Transcript Kriminalomsorgen_04_2010.qx_Layout 1

Aktuelt for
kriminalomsorgen
NR. 4 2010
Åna fengsel
- slutt på firemannsrom
Les også om: Friomsorgen 30 år som statsetat Enhetsledersamlingen Vadsø fengsel 50 år AA
Kvinner og straff Blind ressurs LVP Justis Lønnsforhandlinger KIKS KRÅD 30 år
°
°
°
°
°
°
°
°
ER
D
LE
Kjære medarbeidere!
Det er igjen tid for å gjøre opp status for
det året som ebber ut. Vi har – som vanlig
– levert! Fengslene og friomsorgen har
gjennomført samfunnsoppdraget vårt på
en god måte med svært høy kapasitetsutnyttelse.
Vi gikk inn i 2010 med høyt belegg og stort press på varetektsplasser, og så fram til Halden-effekten. Vi fryder oss over Halden –
men ved utgangen av året er bildet ikke ulikt inngangen: Vi har
fortsatt store kapasitetsutfordringer. Og det er ingenting som
tyder på at politi og domstoler vil gi oss mindre å gjøre framover!
Vi skal fortsatt jobbe iherdig for å øke bruken av alternativer til
fengsel, og vi skal soningsoverføre flere. Men vi trenger også flere
lukkede plasser.
Budsjettet for neste år skånet kriminalomsorgen for kutt, og det
inneholder mange lyspunkter: EK til Hordaland, flere
rusmestringsenheter, aktivitetsbygg til Oslo, tilbakeføringskoordinatorene skal på plass, vi får to flere KRUS-klasser enn i år,
og det er satt av 30 millioner til vedlikehold. Samlet skal dette
bidra til at vi kan levere godt også i 2011.
”Løft” er i vinden på alle samfunnsområder, og vi har også
gjennomført noen store løft i 2010. Jeg vil takke for kjempeinnsatsen som er gjort i forbindelse med innføringen av
Kriminalomsorgens internkontrollsystem – KIKS. Vi har nå satt
systemet i drift, avvikene strømmer inn og blir fortløpende
håndtert av avviksbehandlere. Jeg har håp om at påleggene som
Arbeids- og Datatilsynet har gitt oss, nå kan lukkes, og at vi kan
jobbe systematisk videre med forbedring på alle områder.
Innføring av DocuLive og felles dokumentsenter har også vært
et stort løft. Neste år går startskuddet for innføringen av
Kompetanseløftet.
Jeg vil takke hver og en for innsatsen og for godt samarbeid i året
som snart er over. Riktig god jul, og en særlig hilsen til alle dere
som skal jobbe i juledagene! Vi møtes igjen til et nytt, spennende
kriminalomsorgsår.
Landsverneplan for
justissektoren
I St.prp.nr. 1 (2001-2002) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet ble Stortinget varslet om at Regjeringen planla en
gjennomgang av statens eiendommer med sikte på å legge
grunnlag for en politikk for statlig eierskap og forvaltning av kulturhistorisk viktige eiendommer i sivil sektor.
Med hjemmel i kongelig resolusjon 1.9.2006 ble det satt krav om at
det skal utarbeides sektorvise landsverneplaner med tilhørende
forvaltningsplaner for statlige kulturhistoriske eiendommer. Med
landsverneplan menes et overordnet dokument som beskriver en
sektors kulturhistoriske eiendommer, slik disse er kartlagt og utvalgt
av sektoren, i samråd med riksantikvaren.
Våren 2010 ble forslaget til fredede og vernede eiendommer, bygg og
interiør innen justissektoren sendt på høring innen sektoren og andre
berørte instanser som fylkeskommunene. Det kom 17 høringssvar.
Ingen hadde innsigelser mot det foreslåtte utvalget, men enkelte
ønsket utvidelser av geografisk område, enkelte endring fra klasse 1
til 2, osv. Ett nytt forslag kom inn, Arendal fengsel, det ble ikke tatt inn.
Høsten 2010 er det arbeidet med innspillene og finpussing av
presentasjonene. Forslaget skal etter gjennomgang/sluttbehandling i
Justisdepartementet oversendes Riksantikvaren for videre
behandling av frednings- og bevaringsspørsmålet. De bygg etc. som
ble presentert i høringen, skal inntil saken er ferdigbehandlet hos
Riksantikvaren, behandles som om de allerede er fredet eller vernet.
°
s.2
kriminalomsorgen nr. 4 2010
NYE ÅNA FENGSEL
SLUTT PÅ FIREMANNSROM VED ÅNA, DET TIDLIGERE OPSTAD TVANGSARBEIDSHUS
Åna fengsel
Tekst og foto: seniorrådgiver
Grethe R. Fodstad, KSF
- Soningsforholdene ved Åna fengsel trengte
modernisering. Nå når flermannsrommene
ved fengselet er bygget om til enmannsceller,
kan vi slå fast at de siste restene av det som
var et tvangsarbeidshus, er historie, sa justisminister Knut Storberget, under den offisielle
åpningen av de ombygde lokalene ved Åna
fengsel. - Dette åpner for mer kvalitet i
soningen, tettere oppfølging av innsatte og
mer trygghet for ansatte, fremholdt han.
Firemannsrommene fra Åna fengsel, som
åpnet i 1970, var en levning etter de opprinnelige åttemannsrommene i tvangsarbeidstiden.
Statsråden fortalte om et strategisk viktig
besøk på Åna fengsel i januar 2008. Han var
der sammen med daværende finansminister
Kristin Halvorsen. Fengselslederen lot dem
være lengst mulig inne på firemannscellene.
- Det virket, for i budsjettet for 2009 ble det
gitt klarsignal for å starte arbeidet med å
avvikle firemannsrommene. Og allerede i dag,
Hvithus, opprinnelig bolig.
28.10.2010, er det offisiell åpning og det enda
det har vært full fengselsdrift i byggeperioden.
Nå er forholdene lagt til rette for mer kvalitet i
soningen, tettere oppfølging og bedre
oversikt over de innsatte som igjen gir trygghet for de ansatte, fremholdt justisministeren.
For hundre år siden, i 1910, ble grunnsteinen
til Opstad tvangsarbeidshus lagt ned, i 1915
åpnet anstalten. Den hadde plass til 224
tvangsarbeidere. I 1970 ble det slutt på
At Åna er et gammelt fengsel, vises av åpningen
mellom etasjene.
tvangsarbeidsordningen og Opstad ble omgjort til Åna fengsel, et såkalt lukket fengsel.
Særpreget ved Åna er gårdsdriften med 100
kyr, fengselet er en av landets største melkeprodusenter og har også 1300 dekar med
dyrket mark. Hele eiendommen er på 3700
dekar. Den markante fengselsbygningen står
tydelig frem i det åpne jærlandskapet. Den er
omkranset av mindre røde bygg, opprinnelig
boliger for lavere kategorier ansatte samt
større hvite bygg satt opp for høyere funksjonærer og ledelsen. Minner fra tiden da tvangsarbeidsanstalten utgjorde et eget samfunn.
- Dette er en historisk begivenhet i norsk
kriminalomsorg, sa direktør Gudmund Idsø,
Kriminalomsorgen region sørvest. - Åna har
vært den eneste høyrisikoanstalten med
flermannsrom. Mennesker kan forandres, og
omgivelsene det skjer i har betydning. Noe
arbeid gjenstår på fengselet, men dette skal
være mulighetenes fengsel, fremholdt han.
Velkommen til offisiell åpning av nye Åna fengsel, statsråd og ekspedisjonssjef mellom assisterende
regiondirektør og fengselsleder, regiondirektør og Statsbyggs direktør til høyre.
- En eventyrlig viktig milepæl, sa en strålende
glad fengselsleder Mette Grude. - Jeg er stolt
av folkene her, jeg vil også takke de innsatte.
Med denne store ombyggingen på gang i
anstalten har vi likevel hatt 95 prosent belegg.
➥
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.3
NYE ÅNA FENGSEL
– Vi må tenke hundre år framover,
at det vi bygger i dag, også vil stå
om hundre år
Ståle Olsen, tidligere underdirektør ved Åna fengsel.
➥
Kunstverk i en av avdelingene.
På kontoret i Rødgata, i midten avdelingsleder
Helge Kallestad.
Fra stuen i besøksleiligheten.
Vi har ikke hatt noe svikt (rømming) under
ombyggingsperioden. Og belegget her på
Åna har endret seg, av 133 innsatte er nå 80
på varetekt, sa hun.
Hun la ikke skjul på at hun hadde et stort
ønske om at resten av fengselet også ble
pusset opp. - Videre må en del endres nå som
det er blitt færre plasser i fengselet, sa hun.
- Under de forholdene som det nå er blitt på
Åna, vil det bli helt nye muligheter til å drive
rehabilitering av de innsatte. Her er det blitt ro
og oversikt, sa fengselsleder Mette Grude
blant annet.
Tidligere underdirektør ved Åna fengsel, Ståle
Olsen, har skrevet ”Historien om Opstad
tvangsarbeidshus. Til Jæderen for å trille tåke.”
Han understreket at vi kan lære to ting av
historien. For det første: Ingen må tro at de har
funnet løsningen på sosiale problemer en
gang for alle. For det andre: Lytt ikke til
Åna er et av våre største fengsler.
s.4
kriminalomsorgen nr. 4 2010
NYE ÅNA FENGSEL
Regiondirektør Idsø, fengselsleder
Grude, ekspedisjonssjef Vollan
og nestleder Viste er enige, det ble
en fantastisk fin dag.
Rødgata avdeling.
tabloidenes hylekor om fliser på badene. For
hundre år siden syntes mange at pakket som
ble sendt til Opstad fikk det for fint på åttemannsrom. Vi må tenke hundre år fremover,
det vi bygger i dag, vil stå om hundre år, fremholdt Ståle Olsen.
Ordfører, visepolitimester, friomsorgsleder,
forbundsleder og lokale fagforeningsrepresentanter, alle hadde gode ord til Åna fengsel.
Fangene som ønsket kontakt med gjestene,
virket veldig fornøyde med resultatet av
ombyggingen. De uttrykte klart at livene
deres var på vei inn i ett nytt spor. Dette gjaldt
enten de satt i varetekt eller på dom, var
middelaldrende eller 19 år, kjente eller
ukjente. Enkelte av dem var både kontaktsøkende, og veldig klare på at dette var en
spesiell dag, som for deres del ville avsluttes
med en skikkelig pizza og brus-markering.
Så både de ytre rammer, stemningen i
fengselet og fangenes erkjennelse av sin
situasjon, virket veldig endret fra sist undertegnede var der, våren 1999.
Åna fengsel er kjent for kvaliteten på sine trevareprodukter. I de nye cellene er inventaret
laget ved fengselet. Virkelig kvalitetsarbeid ser
det ut som. Undertegnedes barnebarn har
hatt stor glede av praktiske og slitesterke
barnemøbler og gyngehest laget på fengselet.
Åna fengsel har et tett samarbeid mellom
skolen, Time videregående, og arbeidsdriften
for eksempel med kvalifiseringsprosjektet Rett
kurs – ut av fengselet. Målet med prosjektet/
arbeidsmetoden er å sikre at arbeidet i
fengselets arbeidsdrift dokumenteres og
FAKTA OM ÅNA FENGSEL
Programkoordinator Bernt Ove Brattetveit.
utgjør basis for formelle kvalifikasjoner som
den enkelte kan nyttiggjøre seg etter soning.
Dermed blir arbeidsdriften en nøkkelfaktor i
rehabiliteringsarbeidet. Time videregående
skole utarbeider attester som viser innen
hvilke fagområder den enkelte har hatt sin
praksis, oftest innen håndverk og landbruk.
Fengselet jobber også godt med annet
forvaltningssamarbeid og har også
programvirksomhet som pappagrupper og
Ny start. Programkoordinatoren understreker
betydningen av å ha erfaringene fra
programarbeidet med seg inn i den ordinære
avdelingstjenesten.
Etableringen av den åpne avdelingen Rødgata
i 2006 var også en viktig milepæl i utviklingen
av Åna fengsel. Fire tjenemannsboliger med 6
Kapasitet 164 plasser.
140 plasser i hovedbygget med høyt
sikkerhetsnivå. 24 plasser i Rødgata
avdeling som åpnet i 2006.
Bare mannlige innsatte.
Ligger i Hå kommune, Nærbø på Jæren,
Rogaland fylke.
De andre fengslene i Region sørvest er
Arendal, Kristiansand, Stavanger og
Haugesund.
Ombyggingsprosjektet: Tre avdelinger i
fløy A og to avdelinger i fløy B er
rehabilitert. Hver avdeling er endret fra å
ha fem firemannsrom til å ha ti enkeltceller med dusj og toalett.
I tillegg er det foretatt diverse vedlikeholdsarbeid i fengselet. Total kostnadsramme er 71,1 millioner kroner.
Arbeidet er utført av Statsbygg.
leiligheter hver på 4 enkeltrom og en bolig
som er gjort om til undervisningslokaler,
besøksleilighet og kontorer, gir anledning til
progresjon og bedre innhold i soningen.
Miljøarbeid, programmer og en mer ”normal”
bosituasjon i et hus som ikke er bygget som et
fengsel, virker som en konstruktiv mulighet på
slutten av fengselsstraffen.
°
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.5
STRAFFERETTSKONFERANSE
Friomsorgen 30 år
som statsetat
I 1980 ble den private organisasjonen Norges vernesamband en statlig etat under navnet
kriminalomsorg i frihet. Kriminalomsorg i anstalt eller fengselsvesenet utgjorde den øvrige
delen av straffegjennomføringen. Tjue år senere ble de to etatene samlet under nyopprettet
felles regional ledelse.
Tekst og foto: seniorrådgiver
Grethe Rødskog Fodstad, KSF
I dag har kriminalomsorgen et bredt spekter
av straffegjennomføringsformer: Fra det mest
lukkede fengsel, via åpne fengsler til
overgangsboliger, til EK, til § 16 første ledd og
videre til samfunnstraff og forskjellige former
for oppfølging.
– Hvordan skal vi fortelle samarbeidspartene
om vår nye rolle, oppgaver og ansvaret, lød
spørsmålet fra vernelagsledere i 1979 til Justisdepartementet. - Arranger konferanser hvor
dere inviterer de dere vil nå, lød svaret. - Kan
ikke heller dere i departementet gjøre det, ble
det spurt. - Nei, dere kan det best, lød svaret.
Det viste seg å være helt riktig. I disse tretti
årene har fylkeskontorene årlig eller annet
hvert år, alene eller i samarbeid med andre avhengig av lokale forhold og behov, samlet
folk fra strafferettskjeden og samarbeidende
instanser til faglig påfyll, erfaringsutveksling
og for å knytte kontakt.
Takk til friomsorgskontorene for en fabelaktig
innsats, med stadig mer ansvarsfulle og
kompliserte oppgaver, og slik alltid med et
nytt, viktig og aktuelt tema på dagsorden.
soningserfaringer som var med soning
hjemlet i straffegjennomføringsloven § 16 første
ledd ”Straffegjennomføring utenfor fengsel” på
strafferettskonferansen i Oslo. Denne gang er
han løslatt etter nær seks år i fengsel. Paragraf
16 første ledd kan gis for å sikre en fortsatt
særlig positiv utvikling og motvirke ny
kriminalitet, når halvdelen av straffetiden er
gjennomført. Den domfelte må ha fast bopel,
være sysselsatt i form av arbeid, opplæring
eller andre tiltak og ilegges forbud mot bruk
av rusmidler som ikke er lovlig foreskrevet.
På konferansen var også hans datter som i
alle år har støttet ham, og det var hans
kontaktperson hos friomsorgen, Adele Hersel.
Men, som Fallo sa: Jeg reagerte da hennes
første beskjed til meg var:
– Vi skal opprettholde muren rundt deg.
Det har vært mye oppmerksomhet den siste
tiden rundt den svært vellykkede innføring av
forsøksordningen med soning med elektronisk kontroll. Den er hjemlet i det nye annet
leddet i § 16 i straffegjennomsføringsloven.
Det første – opprinnelige leddet i § 16 – om
hjemmesoning brukes lite, bare 66 personer
fikk det i fjor. – Jeg kunne ikke gått rundt med
en elektronisk fotlenke, sa Fallo som nå var
FRIOMSORGEN 1980 TIL 2010
Samarbeid om endring
– redusert kriminalitet.
Strafferettskonferansen i Oslo 2010
– Bruken av alternative straffereaksjoner bør
økes, sa justisminister Knut Storberget da han
åpnet årets strafferettskonferanse i Oslo.
– Resultatene er så gode at alternative reaksjoner må brukes i mye større grad enn i dag.
Det blir mindre kriminalitet av det, sa han.
– Jeg har sittet i fengsel en fjerdedel av livet,
sa Erik Fallo da han fortalte om sine siste
s.6
kriminalomsorgen nr. 4 2010
30 år som statlig
straffegjennomføringsetat
• Personundersøkelse
• Samfunnsstraff
• Ruspåvirket kjøring
• Hjemmesoning med eller uten
fotlenke
• Prøveløslatelse fra fengsel og forvaring
NYE VALG - TRYGGHET FOR ALLE
OSLO FRIOMSORGSKONTOR
Friomsorgsleder Reidar Espedal med en av
innlederne, professor Niels Christie, UiO.
klar på at han må ikke være skurk for å leve,
men problemet var at han kjente bare skurker
og derfor trengte denne oppfølgingen og
regulering før han var fri. Jeg har fått masse
hjelp til å tilpasse meg livet utenfor murene, sa
han og fortalte at det var helt nødvendig etter
å ha levd så lenge skjermet. Han måtte være
inne fra kl 22 til kl 06, ble kontrollert tre
ganger i uken, kunne jobbe om dagen og fant
ut at han trengte disse innetimene til søvn og
ro. – Nå har det gått 16 måneder uten at jeg
har vært i avhør, sa han. - Kanskje jeg greier
meg denne gangen? I fengsel blir jeg bare
mer kriminell, sa han.
Etter vel gjennomført § 16 første ledd, er han
nå i gang med 60 timers samfunnsstraff. I sitt
innlegg sammenlignet han også fengsel med
sykehus, blant annet fordi det er mye sykdom
i fengsel og fordi betjentene ofte ikke greier å
se hvor syke fangene er.
– Behandlingen med sikte på å klare seg bør
begynne den dagen man settes inn, sa han.
Han fikk en flott blomsterbukett som takk for
innlegget. Denne ga han umiddelbart videre
til sin kontaktperson hos friomsorgen,
Adele Hersel.
STRAFFERETTSKONFERANSE
Nestleder ved Oslo friomsorgskontor, Njål Grimstad, førstekonsulent Adele Hersel, Oslo friomsorgskontor
og innleder Erik Fallo.
Friomsorgsleder i Oslo, Reidar Espedal,
fremholdt i sin oppsummering av
dagen at friomsorgen i dag har en
meny med et godt og variert tilbud av
alternative reaksjoner utenfor fengsel,
og at de brukes. – Det er ti prosent
økning i løpet av de to siste årene på
straffereaksjoner utenfor fengsel, sa
han. Han trakk linjen tilbake til de første
foreningene som ble dannet i 1840årene for å bistå løslatte fanger, til
etableringen av Opstad i 1915 og til
1980 da vernelaget ble til den statlige
etaten kriminalomsorg i frihet.
– Et viktig 30-årsjubileum som gir god
anledning til å reflektere over veien
videre, understreket han.
– Alene klarer vi ikke å bli bedre, samarbeid er nødvendig, derfor inviterer vi
alt nå til neste års konferanse, sa han til
de ca 150 deltakerne. Konferansen ble
holdt på 20. oktober, Verdighetsdagen,
som i år ble markert i 40 land, fortrinnsvis med ungdom som målgruppe.
– Dette dreier seg om verdighet for
folk som sliter, sa Reidar Espedal.
°
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.7
ARBEIDSLIV
En kald novemberdag ringer jeg på døren til Sandaker overgangsbolig i Oslo hvor jeg har avtalt å møte synshemmede Philip Seiergren. Siden
midten av august har han, via NAV, vært i arbeidspraksis der. Ved siden av personen som åpner døren, står en førerhund. Da er presentasjonen
grei. Vi går inn og han spør om jeg vil ha kaffe, henter kannen. Fengselsleder Lars Oluf Øster slutter seg til oss, hunden Niko legger seg ned
med hodet på sin eiers føtter og ryggen på mine. Stemningen gjør det lett å snakke, reflektere og få kontakt.
Et arbeidsliv med plass til alle
Tekst og foto: seniorrådgiver
Grethe R. Fodstad, KSF
– Jeg mistet synet i voksen alder og kunne
ikke lenger arbeide som kokk. Etter opplæring
på Huseby kompetansesenter, begynte jeg
som student på Universitetet i Oslo. Det tok
tid å finne ut hva jeg ville. Nå vet jeg at jeg har
lyst til å jobbe med mennesker, men jeg fant
tidlig ut at å jobbe med barn, kunne bli
problematisk, fordi der spiller det visuelle en
stor rolle. Det ble en naturlig retning å jobbe
med voksne. Jeg tok en bachelorgrad i
pedagogikk innen psykologisk/pedagogisk
rådgivning og motivering med vekt på rehabilitering av innsatte i fengsler. Etter studiene
sendte jeg en åpen søknad om arbeid innen
kriminalomsorgen, forteller 35-åringen.
Det ble Sandaker overgangsbolig som tok fatt
i søknaden.
– Etter møter med NAV samt drøfting i
personalgruppa, ble vi enige om å tilby Philip
arbeidspraksis. Situasjonen var ny for oss og
måtte vurderes godt. Dette innebærer en
ansvarliggjøring av alle ansatte, fremhever
fengselsleder Lars Oluf Øster.
Overgangsboligens beboere ble også hørt og
informert om dette på forhånd. Responsen fra
dem var veldig positiv. Vi har en stor gevinst
ved å ha Philip her. Han er aktiv både i
miljøarbeidet og som deltager i kontaktpersonsamtaler. Vi tror dessuten at hans
historie kan være med på å motivere andre
med utfordringer. Selv om Philip har visse
begrensninger på grunn av sin synshemning,
innehar han det viktigste verktøyet vi trenger,
nemlig det å kunne kommunisere med andre.
Det å kunne prate med vårt klientell, skape
tillit, stille åpne spørsmål og motivere er det
viktigste vi gjør i vårt arbeide. Hans faglige
bakgrunn er dessuten veldig relevant for
arbeidet her, sier fengselslederen.
Fengselsleder Lars Øster, praktikant Philip
Seiergren og førerhunden Niko.
s.8
kriminalomsorgen nr. 4 2010
ARBEIDSLIV
Samtidig har ikke overgangsboligen ekstra
midler til å betale lønn til en praktikant, vi er
avhengig av at avtalen med NAV fortsetter for
økt kompetanse og erfaring. Vårt mål er at
Philip skal kunne beherske alt vi gjør i vår
jobb, selv om han ikke kan se.
– Siden midten av august har jeg hatt arbeidspraksis her fire dager i uken, på dag- eller
kveldstid. I begynnelsen kunne jeg bli litt
sliten, det var mye nytt og mange inntrykk,
men slik er det å begynne i ny jobb. Foruten å
være ute i miljøet på huset, spesielt om ettermiddagene når beboerne er tilbake fra jobb
eller skole, ha samtaler med dem, bistå kontaktbetjentene i rådgivningssamtalene med
den enkelte beboer, kan jeg ta telefoner og
lese dokumenter. Jeg benytter et spesielt
dataprogram, slik jeg gjorde som student da
forelesninger og referater ble lagt ut på nettet.
Å være synshemmet i dataalderen er mye
enklere enn det må ha vært tidligere.
Det gjelder å være løsningsfokusert og være
villig til å prøve. Beboerne tar dette veldig fint,
jeg opplever å bli tatt på alvor. Jeg viser dem
tillit, de får også ansvaret med å forholde seg
til meg. Jeg har også god kontakt med NAV
som følger opp hvordan det går, forteller
Philip Seiergren.
– Vi har en gevinst ved å ha ham her, han er i
miljøet og bidrar til å gjøre det mer positivt,
sier Lars Oluf Øster og forteller at mange
besøkende blir forbauset over å møte en blind
som åpner døren, - men understreker at det
medfører bare undring og hensyntaking.
– Det dreier seg om tillit og egenansvar.
Likevel, noen hindringer er det nok, for
eksempel brannøvelser og noen oppgaver
han ikke får, som for eksempel å være alene
på nattevakt.
Philip skyter inn at å kunne vise at noe er
mulig, er viktig for ham og fordi han ikke ser,
forholder han seg til personens stemme og lar
seg ikke distrahere av ting som for eksempel
et spesielt ytre. - Livet er valg, og her føler jeg
at jeg får gjort noe konstruktivt.
Fordi jeg har førerhund, er det viktig å unngå
eventuelle allergiplager hos beboerne og
ansatte. For å vise hensyn smører jeg Niko en
gang i uken med et spesialmiddel for å
innkapsle allergene stoffer som hunden kan
utløse. Middelet er ikke skadelig for Niko,
forsikrer han.
– Jeg håper at min situasjon kan inspirere
andre. Det er mulig å bevege seg ut av en
vanskelig situasjon. Jeg kan bruke min
synshemming positivt for andre. Når jeg klarer
å jobbe uten å kunne se, kan det være en
mulighet for andre å takle utfordringer. For
innsatte handler det om å ta konstruktive valg,
ikke destruktive. Her på Sandaker vil vi gi folk
en sjanse. De som bor her, sitter inne for en
kriminell handling. Mennesker er komplekse,
hvilken vei utviklingen skal gå for den enkelte
kan være vanskelig å si. Under studiene var jeg
opptatt av hvilke metoder som er egnet,
hvilke teoretikeres arbeid er det hensiktsmessig å legge til grunn innen rehabiliteringsarbeid. Jeg fant at Rogers teori, som senere er
videreutviklet innen Motiverende samtale
(MI), er hensiktsmessig. Rogers grunntanke er
at den enkelte er motivert for å ta vare på og
utvikle sitt potensial, og at kriminalitet er en
forstyrrelse av det normale. Skinners adferdsog læringspsykologi med vekt på læring og
endring via rask belønning er ikke egnet som
grunnlag for arbeidet med domfelte fordi
straffen gjennomføres en god stund etter
uønsket adferd.
Jeg lærer mye av arbeidet her, rutiner, hvordan
ting gjøres. Jeg treffer domfelte, de aksepterer
meg. Jeg er ikke enig i hva de har gjort, men
det nytter ikke å se bakover, bare fremover.
Lars har gitt meg muligheten til å vise at det
er mulig. Kameratene mine spør undrende:
Jobber du i fengsel? Her får jeg bevist at jeg
kan gjøre mye, for eksempel låse dem ut og
inn. Det høres nok rart ut at en blind jobber i
fengsel, men det er bare upraktisk ikke å
kunne se. Selv synes jeg det fungerer optimalt
nå. Med riktig innstilling er det meste greit,
sier Philip Seiergren.
Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009 – 2013
Kap 7 ”Et arbeidsliv med plass til alle” har under avsnittet ”Arbeidsmarked” formuleringer som at Regjeringen vil ha høy tiltaksinnsats for ledige
med sammensatte behov og vil arbeide for å begrense antall nye uføre, og få flere uføre tilbake i arbeid.
Slike føringer er ikke bare relevante for arbeidet med å få domfelte i
arbeid etter at straffen er ferdig sonet. Hva gjør kriminalomsorgen for
selv å tenke bredt i sitt rekrutteringsarbeid? Hva skjer når en som
uventet mister synet omskolerer seg og ønsker å arbeide med domfelte? Er det mulig for en blind person å arbeide direkte med domfelte?
Hva gjør det med en arbeidsplass å ha en blind person innen
klientarbeidet? Du får svar ved å forsøke.
Fengselsleder Lars Oluf Øster ved Sandaker overgangsbolig i Oslo som
har 16 beboere og ytterligere 10 som følges opp ute, samt 12 personer i
arbeid, mener at dette er et godt eksempel på at tilrettelagt arbeid kan
fungere. Han synes at erfaringene med å ha en synshemmet praktikant
var så verdifulle for alle parter at han ønsket en omtale av denne
historien.
°
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.9
STUDIETUR
Elektronisk kontroll som
varetektssurrogat i Portugal
Med bakgrunn i de gode erfaringene som er gjort med elektronisk kontroll som straffegjennomføring, og fortsatt kapasitetsmessige utfordringer rundt varetekt, utredes nå muligheten for å etablere elektronisk kontroll som varetektssurrogat. KSF og KITT
har vært i Portugal for å se hvordan det gjøres der.
Tekst: rådgiver Marianne Kylstad Øster, KSF
Foto: EK, Portugal
På 90-tallet opplevde Portugal er veldig
økning i fengselspopulasjonen, og en tredel
av de innsatte satt i varetekt. Ulike tiltak ble
iverksatt for å bedre situasjonen. Ett av disse
var bruk av opphold i eget hjem med
elektronisk kontroll som varetektssurrogat.
Ordningen startet som et pilotprosjekt i 2002,
i byene Porto og Lisboa. Den ble evaluert og
funnet tilfredsstillende, noe som resulterte i
en permanent og landsdekkende ordning fra
2005. I 2007 ble bruken av elektronisk kontroll
utvidet til også å gjelde domfelte under
straffegjennomføring, som kunne gjennomføre enten hele eller deler av straffen med
fotlenke i eget hjem.
I Portugal er det domstolen som avgjør om
hvem som kan innvilges elektronisk kontroll.
For varetektsinnsatte må strafferammen for
lovbruddet man er siktet for overstige tre år
før elektronisk kontroll kan vurderes. Innsatte
må søke selv, og ha samtykke fra samboende.
I de aktuelle tilfellene gir dommeren det
lokale friomsorgskontoret i oppdrag å foreta
en egnethetsvurdering, hvor kriterier som
bolig, familieforhold og risiko blir vurdert.
På bakgrunn av denne rapporten avgjør
dommeren om domfelte kan overføres fra
varetekt i fengsel til varetektssurrogat med
elektronisk kontroll, en avgjørelse som tas opp
til revurdering hver tredje måned.
Det er restriktive regler under varetektsperioden. I utgangspunktet er det 24 timers husarrest som gjelder, og det er dommeren som
avgjør om det kan være mulig å tilbringe noe
tid ute, blant annet til jobb og skole. Kun i ca.
20 % av sakene blir det gitt slik tillatelse.
Varetektsperioden med elektronisk kontroll
I samtale med General Director Ms. Leonor Furtado, til høyre for henne Director EM Department Mr. Nuno
Caiado, videre rundt bordet Tony Rørbu, KITT, rådgiver Marianne Kylstad Øster, prosjektleder Jan-Erik Sandlie
og førstekonsulent Nora Hallén, alle fra KSF.
s.10
kriminalomsorgen nr. 4 2010
kan vare opp til to år, og gjennomsnittstiden
er 9 måneder. I Portugal er det i dag 387
personer med elektronisk kontroll som
varetektssurrogat, dette tilsvarer ca. 15 % av
alle varetektsfengslede. Siden ordningen ble
innført i 2002 har ikke bruken av varetekt i
Portugal økt totalt sett.
I Norge har det vært liten tradisjon for bruk av
varetektssurrogater. Da forslaget om å innføre
elektronisk kontroll som varetektssurrogat var
på høring i 2006, var høringsinstansene delt.
Det var særlig knyttet skepsis til i hvilken grad
elektronisk kontroll som varetektssurrogat
kunne ivareta formålet med varetektsfengslingen. Andre mente derimot at tiltaket kunne
være hensiktsmessig i atskillige tilfeller, og at
man alltid skal bruke det mildest mulige
middel for å oppnå formålet.
Nå skal muligheten utredes av KOA.
Elektronisk kontroll som varetektssurrogat kan
være et tiltak som bidrar til å redusere bruk av
varetekt i fengsel for siktede som er i en
situasjon der formålet med varetekten kan
ivaretas på andre og mindre inngripende
måter. Dette vil kunne være særlig aktuelt for
enkelte målgrupper som siktede i ung alder,
de som er under utdanning og for syke.
I tillegg vil bruk av varetektssurrogat frigjøre
kapasitet i fengsel og bidra til økt fleksibilitet.
Under besøket i Portugal hadde vi interessante samtaler i møte med Director General
Ms. Leonor Furtado, Director EM Department
Mr. Nuno Caiado, dommere ved domstolen i
Sintra og besøk på den nasjonale enheten i
Lisboa og andre lokale enheter i området.
Selv om ikke alle deler av ordningen slik den
gjennomføres i Portugal er aktuelle eller
ønskelige i Norge, er likevel deres kunnskap
og erfaringer nyttige å ha med seg i den
videre utredningen.
°
SAMARBEID
på møte i Justisdepartementet
Tre representanter for AAs sentrale komité for samarbeid og informasjon har hatt møte med statssekretær Terje Moland Pedersen samt representanter for Politiavdelingen og Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet. Etterpå støtte vi tilfeldig på redaktøren av Aktuelt for kriminalomsorgen. Etter en hyggelig prat ble vi enige om at det kunne være nyttig å skrive noen ord om AA og hva vi er opptatt av innen justissektoren.
Tekst: AA i Norge ved komiteen for
samarbeid og informasjon
AA er et internasjonalt felleskap av kvinner og
menn som deler erfaring, styrke og håp. Vi har
ca. 113.000 grupper fordelt på ca.190 land og
er til sammen ca. 2.500.000 medlemmer.
I Norge er AA inndelt i fem regioner som igjen
er inndelt i 20 distrikter. Vi har 170 grupper,
noen små og med møter en gang i uken og
noen større med møter flere ganger i uken.
Medlemmene er fra unge til eldre personer,
og i Norge er ca. 1/3 kvinner.
Vanlige møter er lukkede møter bare for
medlemmene, men de fleste grupper har også
åpne møter for alle som har interesse av å vite
noe om AA. Fullstendig gruppeoversikt og
opplysninger om åpne og lukkede møter,
samt tidspunkt for møtene ligger på Internett.
sammen med et råd, kalt Tjenesterådet.
Rådet består av ett valgt medlem fra hver av
de fem regionene. I tillegg består Tjenesterådet av tre fagpersoner (ikke-alkoholikere).
Det er pr. i dag en overlege, en pensjonert
lensmann og en professor i sosiologi.
Dessuten er vårt Servicekontor og redaktøren
av vårt medlemsblad med på konferansen
med stemmerett.
Vi har ett hovedformål: å bringe AA-budskapet videre til alkoholikeren som fremdeles
lider. Vårt program for personlig tilfriskning
består av 12 trinn. Disse trinnene brukes av
ulike 12-trinnsklikker og såkalte Minnesotaklinikker i behandlingen.
– Vi har gode erfaringer med vårt fellesskap i
AA og med programmet, selv er jeg
takknemlig for å ha fått være edru i 14 år
takket være dette, føyer informasjonskontakten i gruppa til.
Adressen er:
[email protected]
Der finner du også mange andre
opplysninger om AA. Vårt Servicekontor
har telefonnummer 22 46 89 65 og vår
landsdekkende telefonservice: 911 77 77.
Vår øverste myndighet er en årlig Servicekonferanse. Der er alle distriktene representert
Vi ønsker å utvide vårt samarbeide
med politiet og kriminalomsorgen for
indirekte og nå frem til alkoholikeren
som trenger hjelp.
Vi har godt samarbeid mange steder allerede
i dag, men vi tror vi kan gjøre mer.
For eksempel holder vi i dag møter ved noen
friomsorgskontorer for personer som er tatt
for promillekjøring. Vi mener at samarbeidet
fungerer godt der hvor vi har fått lov å komme
med. Videre er vi svært interessert i å få bli
med i en ordning med faste møter for de
fengslene i Norge som har etablert, eller har
under etablering, Rusmestringsenheter.
Det har vært innledende kontakt med lederne
av disse fengslene, og alle var positive til
tanken på å trekke inn AA med egne møter
som en del av programmet. Vi vil sette stor
pris på å bli kontaktet i den sammenheng.
AA deltok på et allmøte i Trondheim fengsel
om dette temaet i slutten av november.
Vi vet at politiet svært ofte kommer i kontakt
med personer som har store vanskeligheter
med alkohol og andre rusmidler. Vi har et
ønske om at politiets ansatte gjør seg så kjent
med AA at de tør å anbefale den det gjelder å
kontakte oss.
Vi har et viktig prinsipp om anonymitet som
gjelder for alle AA-grupper over hele verden.
Vi forteller ikke hvem vi møter i AA, og vi har
ingen medlemslister. Videre er vi økonomisk
selvhjulpne uten bidrag utenfra, og all vanlig
tjeneste i AA gjøres frivillig.
Vi håper å få til et godt samarbeide med alle
tjenestenivåer innenfor justissektoren.
°
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.11
ENHETSLEDERSAMLING
Enhetsledersamling i kriminal
- Velkommen til den sjette enhetsledersamlingen, ønsket ekspedisjonssjef Marianne Vollan. Hun nevnte og hilste spesielt velkommen til de
som var her for første gang. Blant disse var:
Erling Fæste, ny assisterende direktør i
Kriminalomsorgen region sør.
Bård Eirik Buljo, fungerende fengselsleder i
Vadsø fengsel.
Direktør Jürg Jacobsen, KITT.
Tekst og foto: Grethe Rødskog Fodstad, KSF
Ekspedisjonssjef Marianne Vollan fremholdt at
selv om budsjettet for 2011 er stramt - ble
kriminalomsorgen skånet for kutt.
– Budsjettet gjør at kriminalomsorgen kan
fortsette det gode arbeidet med å videreutvikle straffegjennomføringen samtidig som
vi holder et høyt aktivitetsnivå, sa hun.
– Straffegjennomføring i samfunnet er et
viktig satsingsområde. Først og fremst fordi
det gir bedre straffegjennomføring, men det
er ingen ulempe at det samtidig frigjør
fengselsplasser. Politisk ledelse har ambisjoner
om betydelig å øke bruken av alternativer til
fengselsstraff. Et viktig tiltak er forslaget om
bøtestraff ut av fengsel, og ellers økt bruk av
samfunnsstraff, EK, ND, § 12 og § 16 første
ledd. Noe av dette styrer vi sjøl, mens noe er
påtalemyndighetens og domstolenes bord,
sa hun.
Hun fortalte at hun kom rett fra budsjettseminar om satsninger for året 2012. - Våre politisk
foresatte og ressursgivere har en forventning
om å få politikk for pengene. For oss betyr det
en kriminalomsorg i tråd med føringene i
st.meld. 37 og andre styringssignaler. Hun
viste til god innsats i etaten som gjorde det
lettere å argumentere for mer ressurser.
Videre sa hun at det er og blir grunnleggende
s.12
kriminalomsorgen nr. 4 2010
Kst. avd.direktør i KSF Ellen Lise Baardvik og Kari Kirkeeide, vikar for Hans-Gunnar Stey, ND-senteret i Oslo.
at vi må finne løsninger på kapasitetsutfordringene vi står i.
Hun minnet om at gjennomsnittlig sittetid for
varetektsinnsatt i 2009 var 68 dager, hittil i
2010 er det 78 dager. - Lengre sittetid påvirker
behovet for plasser. Kapasitetsutfordringene
har ikke én løsning. Vi trenger mer lukka
fengselsplasser, men å bygge fengselsplasser
tar tid og er ikke det eneste svaret. Vi må også
øke bruken av alternativer til fengsel og vi må
øke antall soningsoverføringer. Tidligere
løslatelse mot frivillig retur for visse grupper
utenlandske innsatte, er også noe vi ser på.
Veksten i bruk av varetekt, skyldes hovedsakelig politiets økte aktivitet overfor utlendinger.
Utviklingen er ønsket, men den har medført
en presset situasjon for oss.
Utenlandske innsatte er en mangfoldig
gruppe. Det er over 100 nasjonaliteter av
innsatte. Noen er bosatt i Norge og kommer
fortsatt til å bo i Norge etter endt straff, mens
andre ikke har tilknytning til riket. Her er
ambisjonen å pågripe, pådømme og sende
dem ut av landet så raskt som mulig. Andre
igjen har en usikker fremtid hvor de ikke vet
om de blir utvist eller løslatt, med eller uten
tilbud, sa hun blant annet.
°
ENHETSLEDERSAMLING
omsorgen 2010
Mot en ny organisering av IT
i kriminalomsorgen
Prosjektleder Jan-Erik Sandlie minnet om at kriminalomsorgens IT-strategi utløp i 2008. Det er i høst satt ned en
hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal komme med
forslag til ny styringsmodell og finansieringsordning for
IKT i kriminalomsorgen. Sandlie er gruppens leder.
Direktør på KITT, Jürg Jacobsen presenterte arbeidsgruppens forslag. Han trakk opp ulike modeller som kan brukes
og deres fordeler og ulemper. Han pekte på behovet for
klare ansvarslinjer for hva som er KITTs oppgave, hva som er
regionenes rolle og hva som er rollen til KRUS.
– Hva er brukernes behov? Hva fungerer i dag og hva
fungerer ikke? spurte han blant annet og var opptatt av å
utnytte det vi har på en best mulig måte. Han understreket
behovet for medvirkning fra etaten. Videre viste han til
arbeidet med en IT-strategi for hele justissektoren.
°
På grunn av sykdomsforfall var noen fengsler representert ved sine
assisterende fengselsledere, her er Tevje Haare, Nordre Vestfold fengsel
og Karl Hillesland, Telemark fengsel.
Fordypningstema: Utlendinger
Som en innledning til fordyping i temaet
utlendinger, dannet deltakerne summegrupper og svarte på oppgaver.
Utfordringer i en verden med økt
globalisering
Ellen Bjercke, Region nordøst, tidligere leder
av Ullersmo fengsel og Reidar Espedal,
friomsorgsleder i Oslo fortalte om sine
erfaringer fra arbeid med utenlandsk klientell.
På en av gruppene satt fra Region øst, Rune Trahaug
og Unni Lineikro.
Inkludering for alle
- Planlegging er en norsk folkesport, sa
assisterende direktør Skjoldvor Fjeldvær, IMDI
– Integrerings og mangfoldsdirektoratet.
Direktoratet ble opprettet for fem år siden og
har som hovedansvar å bosette flyktninger.
Det gir tilskudd til kommuner som mottar
flyktninger.
- Mangfoldet kan bli borte, når vi måler alt
etter norsk standard, sa hun og spurte: Hva er
Skjoldvor Fjeldvær, IMDI.
Reidar Espedal og Ellen Bjercke under forberedelsene.
utfordringen? Er det generasjonsmotsetninger? Mange etterkommere tar høyere
utdanning.
Hun pekte på nødvendigheten av å være
bevisst på sin egen kultur. Språk, tolking og
hva som er de svakeste gruppenes behov, var
andre emner hun var opptatt av. Videre at det
kan være problematisk når kvinnene går inn i
yrkeslivet hvis mannen går hjemme.
– Arbeidet er spennende, lærerikt, utviklende,
komplisert og utfordrende, sa Ellen Bjercke
entusiastisk.
Globalisering er ikke noe nytt. Reidar Espedal
trakk linjene først 700 hundre år tilbake til
Sigurd Jorsalfars reiser og videre til innskrivningen i manntall for 2010 år siden.
➥
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.13
ENHETSLEDERSAMLING
➥ Ellen Bjerke trakk inn funn fra en EU-studie fordi
hun fremholdt at man må vite hva det handler
om, det må være kunnskapsbasert og i Norge er
det gjort lite forskning på området. De fremholdt
også som en utfordring at mange innvandrere
forstår språket, men ikke alltid de kulturelle
kodene.
Avslutningsvis var de opptatt av om vi har straffer
som virker for denne gruppen, eller om straffene
er bygget for nordmenn. Hva med innholdet i
programmene og med reaksjoner som samfunnsstraff?
Dialog som endrer
Vold, undertrykkelse og ekstremisme, var temaet
til Abid Raja, strafferettsadvokat, debattleder på
Litteraturhuset og vinner av Fritt ords pris.
Han fremholdt blant annet at når norske familier
slår sine barn er det på grunn av rus, sinne,
frustrasjon og at de mister kontrollen.
– Når innvandrere slår sine barn er det på grunn
av rus, sinne, frustrasjon og fordi de mener det er
til det beste for barna.
Har mente at forskjellen på de ulike generasjoner
av innvandrer er at første generasjon er opptatt
av det praktiske, andre generasjon søker svar i det
teoretiske mens tredje generasjon vokser opp i
gettoer og føler ikke tilknytting til landet de bor i.
– Derfor er dialog av stor verdi. Det skaper
refleksjon, og så igjen endring, sa han.
°
Bak sceneteppet – når risiko er tingen
– Alle i huset er oppmerksomme på at de
spiller med, uansett hva de jobber med, sa
direktør Tom Remlov, Den norske opera og
ballett.
– Den som ikke forstår det, han spiller i mot.
Dette gjør teateret til en brutal arbeidsplass,
sa han.
– Den som ikke bidrar, den står i veien.
Han blir oversett fordi han er en trussel mot
min yteevne, jeg må komme meg forbi
dette mennesket.
I et teater er absolutt alle profesjoner like
involvert og følger spent med, understreket
han.
– Det er talent det handler om i alt arbeidsliv, fremholdt han. Han presenterte tre
punkter om lederens forhold til talent:
• Man må iaktta sine medmennesker.
• Man må delta, det må stå noe på spill
også for deg, gi deg mening.
• Man må frita sine medarbeidere,
dvs. gjøre seg selv overflødig.
Direktør Tom Remlov
Tom Remlov trakk også frem at det var
nødvendig å ha evnen til å ta risiko.
°
På sin siste etatsledersamling:
Else Marie Mjærum, Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt
Det er naturlig bevegelse i lederkorpset i
kriminalomsorgen. I det året 2010 går ut,
forlater Else Marie Mjærum arbeidet i
etaten. Da er det 40 år siden hun begynte.
– Jeg begynte på Botsfengselet, ble så med
over til Ullersmo da det fengselet åpnet,
forteller hun. Jeg har vært i Østre fengselsdistrikt, hos friomsorgen og i annet arbeid,
men de siste ti årene har jeg vært på
Bredtveit, de siste årene som øverste leder.
– Arbeidet i kriminalomsorgen har bølget
litt frem og tilbake. Det har vært veldig avhengig av hvem som har vært justisminister,
svarer hun på mitt spørsmål om hva hun har
opplevd som det viktigste i disse årene.
– Nå er det den økende andelen med
utlendinger i fengslene som er vår største
utfordring. Da jeg begynte var det ennå
uteliggere i fengselet. At løsgjengerloven
ble opphevet og at kommunen tok ansvar,
det var viktig, sier hun.
Abid Raja
– Har du et råd å gi til etaten, spør jeg
henne hurtig. Det har ikke vært lett å få
henne til å ta seg tid til å snakke bare noen
s.14
kriminalomsorgen nr. 4 2010
Else Marie Mjærum
få minutter om seg selv. Her på enhetsledersamlingen er det så mange gode kolleger
hun gjerne vil snakke med.
– Det viktigste er å ta tak i problemene etter
hvert som de oppstår. Evnen til god
kommunikasjon og om det trengs, gode
tolketjenester, er helt avgjørende, svarer
hun.
°
KVINNEKONFERANSE
Kvinner under og etter straffegjennomføring
- Kriminalomsorgen må samarbeide tett med Kommunaldepartementet, Arbeidsdepartementet og Sosialdepartementet for å få til en god tilbakeføring, understreket statssekretær Terje Moland Pedersen, Justisdepartementet, da han åpnet konferansen på KRUS.
Av seniorrådgiver Torunn Højdahl, KRUS
– Oppfølgning av St. meld. Nr. 37 (2007 – 2008)
Straff som virker – mindre kriminalitet –
tryggere samfunn handler om en rekke
forhold innenfor kriminalomsorgen som
regjeringen følger opp, utreder, utprøver og
setter ut i livet. Målet er at kvinner og menn
skal ha like gode soningsforhold. Fordi kvinner
er i klart mindretall, har ikke forholdene og
aktivitetstilbudet til kvinnene vært like
varierte og gode som for mennene, verken i
friomsorgen eller i fengsel. Særlig friomsorgens arbeid blir viktig når det gjelder
alternativ straffegjennomføring og for å få til
en positiv endring. Målet er å forebygge
tilbakefall og å sikre at alle domfelte får del i
sine borgerrettigheter. Kriminalomsorgen skal
ansette 25 tilbakeføringskoordinaterer som
skal ivareta dette, sa han blant annet.
Han minnet om at det norske VINN-motivasjonprogram for kvinner er oversatt til russisk,
svensk, dansk og finsk og er nevnt i intensjonsavtalene mellom Justisministeren i
Norge og i Russland, som ble undertegnet
tidligere i år. Programmet ble akkreditert som
kriminalitetsforebyggende program i Norge i
2009 og i Sverige i 2010. I Russland har VINNprogrammet vært gjennomført siden 2005.
Tall og trender
Ragnar Kristoffersen, forsker ved KRUS, sa at
tall fra 2009 viser at 1149 kvinner det året ble
innsatt i norske fengsler. Av disse var 938
norske statsborgere og 211 utenlandske, dvs.
18 % av alle fengslede kvinner i 2009.
Gjennomsnittlig er 207 kvinner innsatt hver
dag, det er ca. 6 % av alle innsatte. Tallene har
vært stabile de siste 3 år. Flest kvinner har
narkotika som hovedkriminalitet, vold
kommer på andre plass og har hatt en økning
fra 2000. Kristoffersen oppsummerte noen av
de viktigste forskjellene på menn og kvinner i
kriminalomsorgen slik:
• Kvinnene soner oftere enn menn en kort
fengselsstraff, i små grupper av kvinnelige
innsatte.
• Kvinner har større tilgang til åpne
fengselsplasser enn menn.
Deltakere med russiske programledere foran. Foto: Ottar Evensen
• Det er tegn til nedgang i straffeutmålingen i
fengselsstraff for kvinner, men ikke for
menn.
• De har større tilgang til alternativ fengselssoning i behandlingshjem enn menn.
• De slipper i større grad enn menn å møte
ved friomsorgskontoret etter
prøveløslatelse.
• De deltar i større grad i undervisning i
fengsel enn menn.
• De har større tilgang enn menn til
alternativ fengselssoning i form av
elektronisk kontroll.
• De er vesentlig mindre soningsbelastet enn
menn både i fengsel og friomsorg og
representerer derved en klart lavere
tilbakefallsrisiko enn menn.
Sosiale og psykologiske intervensjoner i
Norden og Russland
Torunn Højdahl, KRUS, sa i sitt innlegg at det i
kriminalomsorgen i Norden de siste 15 årene
har vært gjennomført komplekse intervensjoner, i form av programvirksomhet.
Programvirksomhet har som mål at deltakere
(domfelte) skal kunne gjøre en egen innsats
for å motvirke kriminalitet. Hensikten er at
deltakerne skal få motivasjon til positiv
endring.
I de fleste intervensjoner i kriminalomsorgen
vektlegges: Problemløsing, sosial ferdighets-
trening, kontroll av følelser, f.eks. sinne som
går utover andre, kreativ tenkning, forsterkning av positive verdier, kritisk tenkning, støttende relasjoner, selvbilde og kommunikasjon
med andre. VINN-motivasjonsprogram for
kvinner er sentral i nordisk kvinnesoning.
Det er det eneste programmet som spesielt er
tilpasset og skrevet for å ivareta domfelte
kvinners særskilte behov – med vektlegging
av å styrke kvinnenes ressurser og opplevelse
av sammenheng.
Jenter, vold og trusler
Ann-Cathrin Faldet, dr. grads stipendiat, viste
til funn fra flere studier om jenter med voldsog aggresjonsproblem som dokumenterer at
jentene viser generelt flere og mer alvorlige
symptom på psykiske og sosiale problemer
enn menn. Jenter med atferdsproblemer har
en tendens til å være mer rusbelastet enn
atferdsvanskelige gutter. Jenters vold er
relasjonell og har ofte sammenheng med
seksualitet og gutter. Faldet vektla at jenter
må bli sett og få hjelp for sitt volds- og aggresjonsproblem De har en økt risiko for senere
internaliserte vansker - psykiske vansker,
selvmord, rusmisbruk, og forblir i voldelige
forhold. De faller ut av skolen, blir tidlig
gravide og blir brukere av offentlig støtte.
°
NOEN AV INNLEGGENE KAN LASTES NED PÅ: http://www.krus.no/no/Nyheter/2010/Kvinnekonferanse-11-11/
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.15
LØNN
Lokale lønnsforhandlinger
sett fra sidelinjen
Lønn er noe som angår og opptar alle. I staten gjelder et forhandlingssystem der arbeidsgiver forhandler med sine ansattes tjenestemannsorganisasjoner. Denne kollektive måten å gjennomføre lønnsforhandlinger på, bidrar til at styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker
blir jevnere. Men hvordan foregår en lønnsforhandling? Nysgjerrighet til akkurat dette, var bakgrunnen for at undertegnede henvendte seg til
Kriminalomsorgen region øst og tjenestemannsorganisasjonene for å høre om muligheten til å observere årets lønnsforhandling for enhetene
underlagt regionen fra sidelinjen.
Tekst og foto: Førstekonsulent
Marianne Liaklev, KSF
Både tjenestemennene og deres organisasjoner er spente på hvor stor del av den totale
potten som tilfaller dem. Den totale potten i
regionen er på ca 2,4 millioner, mens de
innkomne kravene fra organisasjonene til
sammen overstiger dette beløpet.
Følgende organisasjoner har medlemmer å
representere under årets lønnsforhandlinger i
regionen: Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF), Kriminalomsorgens Yrkesforbund
(KY), Juristforbundet, Samfunnsviterne,
Teknisk-naturvitenskapelig forening (TEKNA)
og Kriminalomsorgens Lederforbund (KLF).
I henhold til sentrale føringer skal årets
oppgjør være et såkalt kvinneoppgjør.
Datoen er 28. oktober og klokken nærmer seg
8.30. Organisasjonenes representanter har
ankommet regionens lokaler. Med seg har de
arbeidsgivers tilbud som ble sendt
organisasjonene dagen i forveien. Tilbudet er
basert på de fremsatte lønnskravene.
Stemningen i lokalet er lett, og NFF, med så
mange som 479 medlemmer knyttet til
regionens enheter, har kuppet det eneste
ledige møterommet. De er skjerpet for å holde
oversikt over kravene, og de benytter seg av
veggoppslag, markeringstusjer og gule lapper.
Klokken er 8.30, og alle forhandlingsdelegasjonene og representanter fra arbeidsgiversiden med regiondirektør Ellinor Houm i
spissen, er samlet. Regiondirektøren ønsker
velkommen, og gir ordet til organisasjonene.
De får ordet ordnet etter hvor mange
medlemmer de forhandler for.
Stemningen, slik den oppfattes fra sidelinjen,
er rolig og partene utviser hverandre respekt
og høflighet. Organisasjonene tar ordet etter
tur og takker for lønnstilbudet, før de knytter
kommentarer til det. Noen av organisasjonene
er fornøyd med det foreløpige tilbudet for
sine medlemmer, mens andre er mindre
fornøyd og ønsker svar fra arbeidsgiver på
konkrete spørsmål. En organisasjon fremmer
også ønske om et såkalt særmøte med
arbeidsgiver, der organisasjonen får diskutert
sine krav med arbeidsgiver uten at øvrige
organisasjonene til stede.
Etter at organisasjonene har fått sagt sitt,
avtaler partene å møtes igjen klokka 11.00.
Arbeidsgivers representanter avholder det
NFF har mange medlemmer, og dermed mange
krav å holde rede på.
Klokken er 08.30, og partene er samlet.
Særmøte.
Arbeidsgivers representanter utarbeider nytt tilbud.
Kaffedrikking på gangen.
Tilbud nr. 2 deles ut.
s.16
kriminalomsorgen nr. 4 2010
LØNN
Arbeidsgivers representanter
benytter seg av regneark for
å holde oversikten.
ønskede særmøtet, før de trekker seg tilbake
for å drøfte et nytt tilbud. Arbeidsgiver trekker
seg deretter tilbake for å utarbeide et nytt
tilbud basert på de tilbakemeldingene
organisasjonene har gitt.
arbeidsoppgaver. Arbeidsmengden til hver
enkelt organisasjon varierer ettersom noen
har få medlemmer som skal representeres, for
eksempel Juristforbundet med 4 medlemmer,
mens vi i andre enden av skalaen finner NFF.
På gangen er det gemyttlig stemning i de
ulike delegasjonene. Nå er det primært
arbeidsgiver som arbeider, mens tillitsvalgtrepresentantene har senket skuldrene.
De smådiskuterer arbeidsgivers profil i det
foreløpige tilbudet, mens de inntar en kopp
kaffe.
Klokken er 13.10 og delegasjonene ankommer forhandlingsrommet. Stemningen er
fremdeles god. Arbeidsgiversiden er på plass,
og klokken 13.20 erklærer regiondirektør
Ellinor Houm at de er klare til å lytte på
tilbakemeldingene. Organisasjonene får på
ny ordet etter tur, og gjennomgår tilbudet og
påpeker krav som eventuelt opprettholdes,
og redegjør for begrunnelsen. Noen av organisasjonene ber i tillegg om særmøter.
Klokken er 11.08 og arbeidsgiverrepresentantene lar vente på seg. De øvrige partene har
funnet sine plasser. På slaget 11.16 er
arbeidsgiversiden på plass og tilbud nummer
to blir delt ut. Stillheten legger seg i rommet,
mens hver enkelt tillitsvalgt skummer
gjennom det nye tilbudet for å se i hvilken
grad medlemmenes interesser er ivaretatt og
om arbeidsgiver har tatt hensyn til organisasjonenes kommentarer gitt i forrige runde.
Organisasjonene blir informert om at 1,7
millioner nå er brukt opp. Det må flere runder
til før forhandlingene er i havn.
Det har gått fire minutter og partene er enige
om å møtes igjen om to timer. Nå er det organisasjonene som må brette opp ermene, mens
representantene fra arbeidsgiversiden går til
lunsj og får i tillegg unnagjort andre løpende
Før partene skilles, avtaler partene å møtes
igjen kl 16.00. Arbeidsgiver skal da legge frem
tredje tilbud. Særmøter blir avholdt, før
arbeidsgiver trekker seg tilbake for å se på
muligheten til å imøtekomme flere krav
samtidig som kvinneprofilen følges. Det er
mange tall å forholde seg til, og arbeidsgiver
gjør bruk av regneark for å holde oversikten.
Arbeidsgiver er forsinket og kommer til
forhandlingsbordet med nytt tilbud kl 16.20.
Partene skilles raskt igjen, og organisasjonene
vurderer det nye tilbudet. Det opplyses om at
det er ca. 350 000 igjen til fordeling.
Når partene så kommer sammen igjen
klokken 17.00, er de fremdeles skjerpet om
oppgaven, samtidig som latteren sitter løst og
det er en god tone mellom partene.
Organisasjonene kommer med sine tilbakemeldinger, før partene skilles kl 17.20.
Det avholdes et særmøte, og temperaturen i
møtet stiger noe ettersom den aktuelle
organisasjonen krever en konkret
begrunnelse fra arbeidsgiver på at spesielle
krav ikke har ført frem hittil.
Lønnsforhandlinger er en tålmodighetstest
for alle de involverte partene.
Klokken er nå 18.55 og tilbud nummer fire
deles ut. Organisasjonene har noen spørsmål,
før de trekker seg tilbake for å vurdere
tilbudet. Når partene igjen samles klokken
20.10, er forsamlingen stille. Regiondirektøren
ber organisasjonene kommentere det siste
tilbudet, men ingen har kommentarer.
To av foreningene ber om fem minutter for å
drøfte om de vil ha med protokolltilførsler.
Enhver forening har rett til å komme med
tilførsel dersom de ønsker å knytte en
kommentar til sluttresultatet. På slaget 20.30
er de to foreningene tilbake rundt bordet med
beskjed til arbeidsgiver om at de frafaller
ønsket om en protokolltilførsel.
Det råder en lettet stemning rundt bordet
over å ha kommet i mål. Sett fra sidelinjen har
representantene gjort et godt stykke arbeid,
selv om alle vet at ikke alle kravene ble
innfridd. Til det var potten for liten.
°
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.17
KRÅD
- Det blir ingen endring uten mye omsorg, sa leder av Det kriminalitetsforebyggende
råd, Odd Einar Dørum, da han åpnet KRÅDs 30-års jubileumskonferanse.
30 år med kriminalitetsforebygging
Regjeringens innsats for barn og unge var
første tema på jubileumskonferansen.
Statssekretær Henriette Westhrin i Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet
la vekt på samarbeid og betydningen av å
bekjempe forskjeller ved å arbeide for å
minske ungdomsledighet og frafall i skolen.
Hun la også vekt på barnevernets rolle for å
bidra til omsorg og trygghet.
Tekst og foto: seniorrådgiver
Grethe R. Fodstad, KSF
Politiets forebygging
I en gjennomgang av politiets forebyggende
arbeid i et historisk perspektiv, minnet
seksjonssjef Erling Børstad i Politidirektoratet
om Oslo-politiets badeturer for unge som tok
til på 50-tallet, mye basert på ildsjelers sosiale
engasjement. I 1968 kom bydelspolitiet.
Senere fulgte SLT-ordningen – etter inspirasjon
fra Danmark. SLT står for Samordningsmodellen for lokale kriminalitetsforebyggende tiltak.
– Betydningen av å få et forpliktende
forvaltningssamarbeid til å fungere og annen
utvikling av politiarbeid, henger også sammen
med overgangen fra politiskole til politihøyskole, sa han.
– Fra 2002 ble det rene forebyggingsaspektet
for smalt, nå er det kartlegginger, analyser og
evalueringer som ledd i et kunnskapsbasert
politiarbeid, fremholdt Børstad.
En av innlederne, seksjonssjef Erling Børstad, POD
saksbehandlingstid og høy oppklaringsprosent for ungdomskriminalitet.
Danmark og Sverige og i et bredere
internasjonalt perspektiv.
Historikk
KRÅD i dag
Kråd ble opprettet i 1980. I de første årene var
virksomheten rettet mot aksjoner og
kampanjer, for eksempel Aksjon nabohjelp.
Etter hvert dreide virksomheten seg mer mot
langsiktig forebyggende og holdningsskapende arbeid blant barn og unge, som for
eksempel skolepakken Lev vel. De senere
årene har mye av virksomheten vært
konsentrert rundt SLT-satsingen – en metode
for organisering av det tverretatlige samarbeidet rundt barn og ungdom i kommunene.
Konferansen hadde flere innlegg om SLT,
foruten innspill om forebyggingsarbeidet i
Odd Einar Dørum ble i statsråd 5.12.2008
oppnevnt som leder for KRÅD 2009 – 2011.
Fra mandatet for perioden:
Rådet skal bidra til en samordning av forebyggende tiltak i kriminalpolitikken gjennom bred
representasjon og god kontakt med offentlig
forvaltning og private organisasjoner. Rådets
virksomhet er basert på et faglig fritt grunnlag.
Helhet og samarbeid
– En god strafferettspleie er også en god
forebygging, sa assisterende riksadvokat Knut
Kallerud i sitt innlegg om erfaringer og
utfordringer i barne- og ungdomspolitikken.
- Ungdomsledighet, lett tilgang på rusmidler,
mange unge med tunge rusproblemer, er noe
av det som medfører at man både må forebygge og straffe, dvs. både være proaktiv og
reaktiv, sa han og minnet om at alle gjengangere en gang har vært førstegangslovbrytere.
– Derfor må man se det første lovbruddet som
en mulighet til å gjøre noe og man må ha
tilgang til et sett av sanksjonsmuligheter, sa
han og understreket betydningen av kortere
s.18
kriminalomsorgen nr. 4 2010
Rådet har en faglig uavhengig stilling.
Politiavdelingen i Justisdepartementet har
det administrative ansvaret, sekretariat ledes
av direktør Erik Nadheim.
°
ARBEIDSMILJØ
Trivsel på Ringerike fengsel
Fakkelboksene viser vei for våre
nyankommende pliktårsbetjenter.
Foto:Trond Jalland, Ringerike fengsel
Pliktårsbetjentene kommer
Tidlig om morgenen 1. desember kom fem
pliktårsbetjenter til Ringerike fengsel.
– Tradisjonen tro ble de møtt med fakler,
gløgg, pepperkaker og nissekledde
medarbeidere. Dette er en veldig hyggelig
tradisjon som liver opp i hverdagen, forteller
fengselsleder Håkon Melvold.
Den lokale avisen, Ringerike blad brukte to
sider på Ringerikesaken. Her fremholdt flere
av de ansatte at det er hyggelig å kunne ta litt
ordentlig i mot pliktårsbetjentene, samt gjøre
noe hyggelig og sosialt for de ansatte.
Pliktårsbetjentene sa til avisen at de gledet
seg til å ta fatt på jobben i et av landets mest
spennende fengsler.
Overnattingsrom og treningsfasiliteter
for de ansatte
Alle ansatte ble tatt i mot med gløgg og godterier
av fra venstre Jens Petter Gasmann, Wenche
Gundersen og Lise Valstad.
Mange som jobber på Ringerike fengsel har
lang vei. Derfor har fengselet hybler som kan
brukes av ansatte som har nattevakt og
pendler. Samme dag som pliktårsbetjentene
kom, åpnet Ringerike fengsel sitt oppgraderte
treningsrom i tilknytting til hyblene.
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.19
ET PROGRAM BLIR TIL
PROGRAM MOT RUSPÅVIRKET KJØRING
Innsendt av friomsorgsleder Lars A. Høines, Sør-Trøndelag friomsorgskontor
For 20 år siden avsa Fosen forhørsrett en dom
som har fått stor betydning i ettertid. Det var
den første i en lang rekke dommer på promilleprogram myntet på personer tatt for gjentatt
promillekjøring eller kjøring med høypromille,
dvs. en alkoholkonsentrasjon i blodet på 1,5
promille eller mer.
I 1996 etablerte Justisdepartementet en
prøveordning med promilleprogram i fem
fylker etter at Stortinget året før hadde vedtatt
en endring i straffeloven. Ordningen ble
landsdekkende fra 2003. I 2008 opphørte
prøveperioden, og man lovfestet samtidig en
permanent ordning med program mot
ruspåvirket kjøring.
Man skiller altså ikke lenger på om man har
ruset deg på alkohol, narkotika eller lovlige
medikamenter før man setter seg bak rattet.
Men hva var egentlig opptakten til det hele?
Forventninger
Sommeren 1990 fikk jeg en telefon fra daværende sorenskriver Hans Hugo Kristoffersen
ute på Brekstad. Han ville forhøre seg om
friomsorgen kunne utarbeide et alternativt
opplegg til fengselsstraff i en promillesak.
Det handlet om en ung mann som var tatt for
promillekjøring tre ganger fra høsten 1988 til
sommeren 1989. Selvsagt var han uten
førerkort. Han var dømt for promillekjøring
to ganger før og hadde dessuten sonet
fengselsstraff.
Moralsk minefelt
Så sent som i 1988 hadde Norge innført en
ordning med gradert straff for promillekjøring.
Grensen for ubetinget fengselsstraff var blitt
flyttet fra 0,5 til 1,5 promille, en altfor liberal
reform i manges øyne. Et forslag til alternativ
straff som sorenskriveren etterlyste kunne
derfor bli oppfattet som et forsøk på ytterligere liberalisering. I 1990 ville det skape røre.
Da ville det være mye lettere å argumentere
for en dobling av fengselsstraffen.
En lokal forankring av et slikt prosjekt forutsatte dessuten at det var full enighet mellom
strafferettsetatene og domstolen om å gå nye
veier. Og en slik enighet var vanskelig å
forestille seg. Skulle vi nå ta med silkehansker
på de som gamblet med eget og andres liv og
helse der de vinglet rundt på sørtrønderske
s.20
kriminalomsorgen nr. 4 2010
veier? Noen på vei hjem fra fest. Andre kanskje
på vei til nærmeste vinmonopol for å bunkre
mer å drikke? Hvor i all verden skulle vi
begynne?
Nøkkelrolle
Da som nå spilte påtalemyndigheten en
avgjørende rolle. Fordi vi hadde to politikamre
i Sør-Trøndelag, var det naturlig å invitere
begge politimestrene til samarbeid om
prosjektet. Politimester Ivar Oftedal i
Trondheim var straks positiv til prosjektet. Han
definerte det som en politimessig oppgave og
øremerket nødvendige ressurser til arbeidet.
Politiadjutant Øyvind Vang fikk ansvaret for å
prosedere prøvesaker i retten, mens politibetjent Birger Andreas Myrstad deltok i
utviklingen og gjennomføringen av promilleprogrammet. Begge la til rette for gode rutiner
innad på politikammeret slik at friomsorgen
fikk aktuelle saker til vurdering.
Noe tilfeldig kom den første promillesaken til
å sortere inn under Trondheim politikammer.
Siktede, som var bosatt på Fosen, hadde gjort
en sving innom byen på en av sine mange
promilleturer og kjørt i grøfta oppe på Byåsen.
Uten denne omveien hadde det neppe blitt
noe av hele ordningen. De andre forholdene
som siktede hadde på seg sorterte nemlig inn
under Uttrøndelag politikammer og ville så
avgjort endt opp med en lengre fengselsstraff.
Politimesteren på nabokammeret var sterk
motstander av prosjektet, noe han ga uttrykk
for blant annet i Adresseavisen. Og sant å si var
det slike reaksjoner friomsorgen hadde ventet
seg. Ikke den massive støtten som kom fra
Trondheim politikammer.
Straff og behandling
Det første promilleprogrammet bygde på et
kontroll- og undervisningskonsept som gikk
over 12 måneder. Det ble utarbeidet
sommeren 1990 og hadde et klart mål om å
oppnå adferdsendring hos deltagerne.
De første 6-7 månedene av programmet var
såpass krevende at jeg mer enn én gang
undret meg over at noen sa seg villige til å
delta. 21 dager med spikring av paller var en
mye enklere løsning. Hva i all verden var det
som skapte denne robuste og varige
motivasjonen hos deltagerne?
Dette og alle andre spørsmål om helse og
psykologi ble besvart med sterkt engasjement
og på klingende Narvik-dialekt av spesialist i
almenmedisin dr. Ingar Ottemo. På kort varsel
påtok han seg ansvaret for å utvikle helsedelen av programmet og foresto selv det
meste av undervisningen de første årene av
prosjektperioden. I likhet med Myrstad hadde
han denne misunnelsesverdige evnen til å se
hele mennesket og til å nå hjem hos
deltagerne med budskapet sitt.
Tilbakeslag
Spørsmålet om en alternativ reaksjon var
neppe blitt reist hvis det ikke var for at siktede
hadde en dyktig og våken forsvarer i advokat
og nåværende lagdommer i Frostating Roger
Faanes. Faanes bidro sterkt til å redde
prosjektet da han ofret påsken 1991 for å
utarbeide en betenkning om tilsynsprogram
som alternativ straffereaksjon for promillekjørere med alvorlige alkoholproblemer.
Umiddelbart før hadde Justisdepartementet
bedt friomsorgen om å skrinlegge prosjektet
etter at politimesteren i Uttrøndelag hadde
fremsatt sterke innsigelser mot ordningen i et
8 siders brev til departementet. Nå fikk vi
grønt lys til å fortsette, noe Roger Faanes har
mye av æren for.
28.september 1990 satte den unge dommerfullmektigen Per S. Våge rett ute på Brekstad
og avsa en etter forholdene oppsiktsvekkende
og dristig dom på promilleprogram. Den aller
første.
Forvaltningssamarbeid
Ordningen med rusprogram står nå støtt på
egne ben, og har vokst seg sterk gjennom
årelangt samarbeid mellom en lang rekke
institusjoner og dyktige fagpersoner. Ca. 600
domfelte gjennomgår programmet årlig, og
resultatene er oppløftende. Men potensialet
er mye større. Ansvaret for store deler av
programinnholdet ivaretas av ideelle
organisasjoner, kommunale og andre
offentlige etater som vi samarbeider med.
Dette styrker kvaliteten på tilbudet. Det
bygges viktige nettverk utenfor strafferettspleien og får straffegjennomføringen til å
fremstå mer som et samfunnsansvar enn som
et isolert anliggende for friomsorgen.
°
Innlegget er tidligere trykket som kronikk i
Adresseavisa i Trondheim, det trykkes nå i
forbindelse med 30-årsjubileet som ett eksempel
på friomsorgskontorenes faglige ansvar, initiativ
og samarbeidsevne.
Illustrasjon ved Jan O
ET PROGRAM BLIR TIL
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.21
LØSLATELSE
Fremtid for meg
– Samarbeidsprosjektet ”fremtid for meg” er et resultat av et ønske om å legge til rette for at
innsatte skal ha bedre forutsetninger for å forberede løslatelsen. Prosjektet ble en mulighet til
å synliggjøre at spriket mellom å være løslatt og ekskludert, og løslatt og inkludert ikke er
uoverkommelig. Prosjektet hadde oppstart 1.3.2008 med avslutning 30.06.2010, og ble
finansiert av Husbankens kompetansemidler. Alle mål som ble utviklet og iverksatt under
prosjektperioden er videreført, skriver prosjektleder Gro S. Månsson i forordet til rapporten.
Omtalen, ved Grethe R. Fodstad, er basert på
sluttrapporten ”Fremtid for meg”.
Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom
Husbanken, Kriminalomsorgen Drammen
fengsel, Kirkens Bymisjon, Nedre Eiker-, Lier og
Drammen kommuner.
Fengselsleder Audun Tjore understreker i sin
innledende kommentar i rapporten at
fengselet har en forpliktelse til tidlig å gjøre de
aktuelle kommunene oppmerksom på at de
har ansvar for noen som snart skal løslates.
Det er i praksis ”tilbakeføringsgarantien” det
handler om, å få tilbud om nødvendig hjelp til
å leve et lovlydig liv. For enkelte kan det være
å bli en god ”trygdemottaker”.
aktører. Hensikten har vært i å oppnå hensiktsmessig bosetting og oppfølging av den
enkelte ved løslatelse.
23 innsatte deltok i prosjektet. De fleste fikk
bolig med tilrettelagt oppfølging ved
løslatelse, eller beholdt den boligen de hadde
ved innsettelsestidspunktet. Noen få fikk plass
i spesialisthelsetjenesten for rusbehandling, og
noen valgte å flytte til foreldrene sine.
Om prosjektet
Kurset ”Å bo” ble utviklet i prosjektet. Målet
var å bevisstgjøre og gi de innsatte mestringstillit når det gjelder løslatelsen. Kurset ble
gjennomført av eksterne ressurspersoner.
Temaene var økonomistyring, rusbehandling,
arbeid og fritid samt hvor innsatte kan skaffe
seg nødvendige kontakter før løslatelse. De
fleste deltakerne satte stor pris på kurset.
I prosjektperioden har Drammen fengsel
arbeidet for å sikre gode rutiner i fengselet og
etablere samarbeidsrutiner med eksterne
Fengselet laget en boligmappe som gir en
oversikt over relevante kontaktpersoner
innenfor helse- og sosialtjenesten i
kommunene i fengselets nedslagsfelt
(i fylkene Telemark, Buskerud og Vestfold).
Det er utviklet et tilbakeføringshefte for
innsatte med blant annet oversikt over
helse- og sosialfaglige rettigheter.
Ansatte i fengselet, i kommunene og i Kirkens
Bymisjon mener at løslatelsesarbeidet ble mer
helhetlig og systematisk. Faste kontaktpersoner, ny organisering av kontaktbetjentordningen og kurset ”Å Bo” er de tiltakene som
oppnådde høyest score ved evalueringen.
Prosjektrapporten er lagt ut på husbankens
hjemmeside http:// www.husbanken.no
°
Behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen og innsyn i benådningssaker
Stortinget har vedtatt lovendringer som berører avveiningen mellom personvern og allmennhetens behov for offentlighet og trygghet.
(Prop. L nr. 151 (2009–2010) og Inst. nr. 58 L (2010–2011) om endringar i forvaltningslova og straffegjennomføringslova.)
Reglene setter rammer for kriminalomsorgens behandling av personopplysninger og
skal beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket. Lovendringen er et ledd i
oppfølgingen av Datatilsynets pålegg fra
2008 om å etablere et rettslig grunnlag for
behandlingen av personopplysninger som
er i samsvar med personopplysingsloven.
Videre gis det regler om rett til innsyn om
en navngitt domfelt eller botlagt er benådet
eller ikke. Innsynet gjelder også hvilke
s.22
kriminalomsorgen nr. 4 2010
reaksjoner vedkommende blir benådet til.
Retten til innsyn søker å ivareta både
offentlighetsprinsippet og hensynet til
privatlivets fred.
Bakgrunnen for lovendringen om innsyn i
benådningssaker er blant annet en
anmoding fra justiskomiteen ved
behandlingen av ny offentlighetslov.
Komiteen ba da regjeringen gjennomgå
dagens lovgivning for benådningssaker og
komme tilbake til Stortinget med forslag til
hvordan man kan få i stand mer åpenhet i
slike saker.
Loven kan bidra til å styrke legitimiteten til
benådningsordningen, øke forståelsen for
benådning som institutt og medvirke til at
praksis i benådningssaker er i tråd med den
allmenne rettsbevisstheten.
Dette representerer starten på et arbeid
hvor blant annet opplæring og utvikling av
rutiner og systemer er viktige for å sikre at
lovreglene virker etter sin hensikt.
°
NY FORVARINGSAVDELING
På vei inn til åpningen.
Forvaringsavdeling ved Trondheim fengsel
Landets tredje forvaringsavdeling åpnet 2.
desember ved Trondheim fengsel. De andre
er på Ila i Akershus for menn og ved Bredtveit
i Oslo for kvinner.
Foto: Roald Bolsø, Trondheim fengsel
Fengselsleder Toril Holsvik Høyem ønsker velkommen.
I regi av Statsbygg er det er bygget en ny forvaringsavdeling med ti celler inne på området
til Trondheim fengsel. Forvaringsbygget er på
to etasjer og består av to fløyer. Den ene
inneholder boavdelinger og aktivitetsrom og
den andre kontorer, undervisningsrom og
møterom. Boavdelingene har vaktrom, arealer
for lager, vask av privat tøy or renhold samt
felles oppholdsrom med kjøkken for enklere
matlaging. Det er dessuten arealer for
aktiviteter for de innsatte som trening,
håndverksarbeid, småindustri osv. Hver celle
har et areal på ca. ti kvadratmeter inkludert
bad med dusj og toalett.
°
Seniorforsker, dr. philos. Jim Aage Nøttestad,
St. Olavs hospital, Brøseth kompetansesenter
for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.23
KIKS – HVA NÅ?
Kriminalomsorgen har implementert et nytt hjelpemiddel for internkontroll på fagområdene HMS, informasjonssikkerhet og straffegjennomføring. Systemet heter KIKS (Kriminalomsorgens internkontrollsystem). Samtlige tilsatte skal nå ha fått en innføring i hvordan man finner frem
i dokumentasjonsmodulen og om internkontroll, HMS, informasjonssikkerhet og om hvordan man melder avvik.
Tekst: Knut Borgmo, HMS-koordinator i KSF
Det er viktig for vår kvalitetsforbedringsprosess at alle tilsatte bidrar og at du melder
avvik når du oppdager noe som ikke fungerer,
går galt, noe vi mangler rutiner på eller som
må forbedres. Arbeidsulykker, vold og trusler
skal også meldes i avvikssystemet i tillegg til
de ordinære melderutiner for dette.
Koordinatorer innen fagområdene, verneombud, og ledere har i løpet av 2009 og 2010
hatt særskilt opplæring i bruk av systemet og
avviksbehandling, og de har gjennomført
egne fagmoduler i HMS og informasjonssikkerhet. En ny risikovurderingsmodul er også
under innføring.
Når all kvalitetsdokumentasjon nå kommer inn
i systemet og avviksmeldingene forhåpentligvis begynner å strømme inn, begynner internkontrollarbeidet for alvor.
Avvik skal behandles, utbedres og lukkes.
Kvalitetsdokumentasjon, rutiner og beskrivelser skal rettes, oppdateres og revideres.
Resultatet av arbeidet skal synliggjøres
gjennom risikovurderinger, handlingsplaner,
rapporter og tiltak. Det er nå arbeidet virkelig
begynner og det skal pågå kontinuerlig!
Det knytter seg også spenning til om Arbeidstilsynet og Datatilsynet godkjenner KIKS som
det internkontrollsystemet vi har fått pålegg
om å innføre og om disse påleggene nå kan
lukkes.
Når påleggene er lukket, begynner videreutviklingen av KIKS. Det skal blant annet etableres egne områder for krisehåndtering og en
fane for administrativt innhold. Målet er at all
kvalitetsdokumentasjon og alle rutiner som er
nødvendige for driften av Kriminalomsorgen
skal være samlet i internkontrollsystemet slik
at dette er lett tilgjengelig for samtlige tilsatte.
Vi ønsker lykke til med internkontrollarbeidet
og husk – meld avvik!!
°
HARALD FØSKER VALGT INN I STYRET I ICPA
Den tolvte årlige generalforsamling og konferanse i The International Corrections and Prisons Association (ICPA) ble holdt i Gent, Belgia fra
24. til 29. oktober. Hovedtema for konferansen var “Building Bridges: Correctional Best Practises, Worldwide Perspectives.”
ICPA ble stiftet i sin tid som en organisasjon for
kriminalomsorg og kriminalomsorgspersonale,
rettet mot å skape global forståelse og
profesjonalitet i sektoren.
ICPA har som formål (the Mission):
To promote and share ethical and effective
correctional practises to enhance public safety
and healthier communities worldwide.
– Og det var i sannhet en global konferanse;
alle verdensdeler var representert, det deltok
personer fra ca 60 nasjoner, og det var
nærmere 500 deltagere på plenumssesjonene
og de 125 workshop-sesjonene i løpet av uka,
s.24
kriminalomsorgen nr. 4 2010
forteller Harald Føsker. Han representerte den
norske kriminalomsorgen i konferansen og på
the Annual General Meeting og ledet blant
annet et plenum hvor Torfinn Langelid var en
av foredragsholderne (om fengselsundervisningen).
– Deltagelse i de årlige konferansene er
stimulerende og faglig utviklende, sier Harald
Føsker i samtale med ”Aktuelt”.
- I tillegg bygges nettverk på nordisk, europeisk og globalt nivå som jeg flere ganger har
hatt stor profesjonell nytte av, fortsetter han.
Norge er et av ni land som var med på
stiftelsesmøtet av ICPA i Toronto Canada i
september 1998. Ekspedisjonssjefene Erik
Lund-Isaksen og Kristin Bølgen Bronebakk har
tidligere sittet som styremedlemmer. Det kan
også nevnes at Norge har mottatt to priser fra
ICPA, en for Varetektprosjektet i Oslo fengsel,
samt en ”President’s Award ”, sier Føsker.
– Styrevalget ble spennende; det var flere
nominerte enn ledige plasser i styret.
Følgende nasjoner har nå styreplasser:
Skottland, USA, Israel, Nigeria, Peru, Barbados,
Canada, Australia, Belgia, Tsjekkia, Østerrike,
Mexico og Norge, avslutter Harald Føsker.
°
AKTUELT Å LESE
Bok for barn som skal på besøk i fengsel.
Hvordan har du det?
Bokpresentasjon: Grethe R. Fodstad, KSF
Foruten praktiske forhold rundt
besøk, annen kontakt og hvordan
det er å sitte i fengsel, settes det
ord på følelser barnet som har
mor eller far i fengsel, kan ha.
Boken legger vekt på at barnet er
uten skyld i det som har hendt.
Dermed kan boken på flere plan
være en god støtte for barnet,
forelder i fengsel og de ansatte.
Hvordan har du det? er en bok av lite format,
med lite tekst og et stort og viktig innhold.
Som tittelen viser snakker den direkte til barn
som har mor eller far i fengsel. Boken er fin å
lese høyt for de minste barna, lese selv for de
litt større barna og snakke sammen om for
alle. Boken skaper ingen konflikt mellom barn
og fengsel, men kan bidra til å gjøre en
vanskelig situasjon lettere for alle involverte.
Boken er varmt og rikt illustrert i en nær
naivistisk og fargerik stil av Ellen Svendsen.
Teksten er i ”store”, tegnede bokstaver.
Mine lyttere, gutt på ni og jente på seks år,
likte boken godt, men savnet en fortelling, det
ventet de å få i en bok. De ble også noe
distrahert av at skriften var som et bilde og niåringen spurte, hvorfor har hun som har laget
tegningene satt navnet sitt på alle tegningene
i boken? Bakerst er illustrasjonene trykket opp
Bak boken står Ellen Merete Svendsen,
Kriminalomsorgen region vest og ansatte og
foreldregruppen ved Lyderhorn overgangsbolig.
Forord ved justisminister Knut Storberget.
Utgitt av Kriminalomsorgen region vest, 2010
Boken kan bestilles fra Ellen Merete Svendsen,
Region vest.
Fengslet. En bok
om å sitte inne
av Bjørn Arild Ersland, forfatter og Asbjørn Jensen, foto.
Utgitt av Omnipax forlag, 96 sider,
ungdomsbok, anbefalt fra 13 år
I boken følger vi 18 år gamle Jon som har fått en dom på to
år for narkotikaforbrytelser. Han forteller om hvordan han
opplever soningen og hva han tenker på, og hvordan
situasjonen påvirker og er en belastning for både han selv,
familien og kjente. Boken tar utgangspunkt i Jons dagbok.
I tillegg møter vi i en slags rammefortelling forfatteren av
boken som forteller om sitt inntrykk av fengselet sett fra
utsiden. Boka er utstyrt med fakta-ark om hvordan det
norske rettssystemet fungerer, fengselsrutiner og om
oppfølging etter at straffen er sonet.
Boka har fått gode anmeldelser i pressen. Dagbladet
innleder sin omtale 15. november med: Ӂ sitte i fengsel er
begredelig. Følelsen av at alle medfangene er ute etter deg
gjør det ikke bedre. Et hardt liv i luftegården.”
Boka ble nominert til Brageprisen i åpen klasse.
°
igjen uten farger for at barna selv kan fargelegge dem. Min eldste konsulent ønsket seg
nye tegninger her.
I brevet som ledsaget det eksemplaret jeg fikk
tilsendt, heter det: ”Den innsatte kan gi boken
som gave i forkant av første besøk slik at barnet
kan forberede seg”.
Den praktiske organisering rundt dette, blir
opp til regionene og fengslene. Boken vil
fungere fint som et praktisk arbeidsredskap.
°
Fengsla
Av Hilde K. Kvalvaag
Utgitt av Samlaget, Ungdomsbok, anbefalt fra 13 år
Om to jenter, den ene skolelys og den andre idrettsjente som forelsker
seg i to innsatte som soner på en fangeøy i fjorden.
Denne boken ble også nominert til Brageprisen, og den vant klassen for
ungdomsromaner. Prisen som er på 75 000 kroner og en statue, ble delt
ut av statsråd Kristin Halvorsen, Kulturdepartementet, 23. november.
°
Isola
Dikt av John Mangler (pseudonym)
Utgitt av Cappelen Damm
Boka er en diktsamling skrevet av en drapsdømt som sitter i Ringerike
fengsel. Han var 18 år da han begikk drapet, og dommen er på 15 år.
Diktene er skrevet på ”iso”, forfatterens slang for isolasjon i fengselet.
Det er ikke ukjent at det skrives en del på cellene, men å få en bok utgitt
på et av våre store forlag, er slett ikke vanlig.
°
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.25
Hans-Jørgen Brucker
ny direktør på KRUS
– Jeg ser fram til å treffe alle som jobber på KRUS og mine andre kolleger i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen har en særdeles viktig, nyttig og ikke minst spennende
samfunnsoppgave som det er et privilegium å få bidra inn i, sier Hans-Jørgen Brucker
(57) som tiltrer som direktør for KRUS 1. februar 2011.
- Jeg vet at den kompetansen som ansatte på KRUS sitter med, er uerstattelig for å løse
KRUS sine oppgaver, og for meg er det viktig å få til gode resultater gjennom å sørge for
godt samspill og høy trivsel. Mitt yrkesaktive liv har vært viet til utdanning, forskning og
ledelse innenfor grunnskole- og universitets- og høyskolesystemet, og jeg håper
erfaringene mine kan bidra på en god måte, sa Brucker videre da han ble presentert på
hjemmesiden til KRUS.
Brucker har siden 2000 vært studieleder og
settedekan ved avdeling for lærerutdanning
og internasjonale studier ved Høgskolen i
Oslo. Han leder blant annet gjennomføringen
av studieprogram for allmennlærerstudiet og
nye grunnskolelærerutdanninger.
Tidligere har han vært ansatt i Kunnskapsdepartementet. Han har realfaglig bakgrunn
og har også arbeidet som lektor ved
Høgskolen i Oslo.
°
Direktør Hans-Jørgen Brucker, KRUS
159 nye fengselsbetjenter
2010-kullet på 159 aspiranter fikk utdelt vitnemålene sine av statssekretær
Terje Moland Pedersen, fungerende direktør Andreas Skulberg og forhenværende
direktør Harald Føsker. Seremonien ble avsluttet med at statssekretæren avduket et
portrett av Harald Føsker. Det skal henge i biblioteket på KRUS til minne om hans
30 år som direktør for Fengselsskolen og kriminalomsorgens utdanningssenter.
°
Fra seremonien i auditoriet på KRUS,
foto: Ottar Evensen, KRUS
Geir Broen
F. 08.07.62 - D. 30.11.10 - MINNEORD
For kort tiden siden fikk vi melding om at Geir var
alvorlig syk, men det var likevel med sjokk, vantro
og dyp sorg vi mottok budskapet om at han døde
30. november. Vi hadde alle det håp at han ville gå
seirende ut av kampen mot sykdommen som så
brått rammet ham.
Geir kom til Trondheim fengsel som aspirant i
1991, og fortsatte som pliktårsbetjent/fengselsbetjent i Bodø fengsel i 1992/93. I 1993 og 1994
fungerte han som fritidsleder i Bodø fengsel.
Etter dette kom han til Søndre fengselsdistrikt som
førstebetjent og nestleder i Kragerø fengsel, og
deretter samme stilling og funksjon i Larvik
fengsel. Geir var den som etablerte programmet
”Brottsbrytet” i Norge og Larvik fengsel var det
første fengsel der dette programmet ble tatt i
bruk. I kjølvannet av dette fikk Larvik fengsel status
som fengsel for unge førstegangsdømte.
Etter en del år i sør, dro han tilbake til nord som
fengselsleder i Bodø fengsel den 01.11.99.
I perioden 01.08.05 til 31.08.06 var han permittert
fra stillingen i Bodø fengsel og fungerte som
daglig leder for Kirkens Bymisjon Bodø.
I samråd med familien valgte Geir å vende tilbake
til Vestfold og Kriminalomsorgen region sør.
Derfor var han fra 01.07.10 på nytt permittert fra
stillingen i Bodø, og fungerte fram til sin død som
assisterende fengselsleder i Søndre Vestfold
fengsel, Larvik avdeling.
Geir var en visjonær leder, og deltok aktivt i
diskusjonen om reformer til beste for innsatte og
ansatte. Han hadde videre en helstøpt personlighet - trygg, raus og romslig - ærlig og lojal.
Et vennlig ord og en spøkefull bemerkning lå alltid
på lur når han var i nærheten. Kolleger satte stor
pris på hans faglige og sosiale engasjement.
Det er helt ufattelig at han nå er borte, og det vil
ta lang tid før vi blir i stand til å forsone oss med at
så er tilfelle.
Våre varmeste tanker går til hans nærmeste
familie.
Vi lyser fred over Geirs minne.
Asbjørn Roald
regiondirektør
Kriminalomsorgen
region nord
s.26
kriminalomsorgen nr. 4 2010
Bjørn Krogsrud
regiondirektør
Kriminalomsorgen
region sør
DESIGN + KRIMINALOMSORG = SANT
Masteravhandling om et forsømt tema
Tekst: Underdirektør Ståle Olsen, Kriminalomsorgen region sørvest
Morten Skjærpe Knarrum er en
møbeldesigner og mastergradstudent ved
Kunsthøgskolen i Bergen som har begitt seg
ut på et heller uvanlig prosjekt.
Han vil skrive en avhandling om design innen
kriminalomsorgen. Hans utgangspunkt er at
han har merket seg at det produseres mange
kvalitetsprodukter innen kriminalomsorgens
verksteder. Dette vil han gjerne bygge videre
på. Hans ide er å utvikle et konsept som lar
seg realisere innen et fengsel der design,
produksjonsplanlegging og salg inngår i de
innsattes arbeidshverdag. Målet er en møbelkolleksjon for det kommersielle markedet.
Morten har merket seg at det i utlandet finnes
flere gode eksempler på at dette lar seg
realisere − ikke bare som en akademisk øvelse,
men som et konkret prosjekt i et fengsel.
Han viser til en behandlingsinstitusjon i Italia,
San Patrignano, som han har besøkt.
Her deltar klientene i alle ledd i utformingen
av produktene som varierer fra møbler,
tekstiler, ost og vin.
I Norge har han foreløpig hatt kontakt med
kriminalomsorgsregionene vest og sørvest.
Han har også besøkt flere fengsler og
presentert noen av ideene sine der; blant
annet Vik, Bergen og Åna.
Morten Skjærpe Knarrum
For egen del må vi vel medgi at design ikke er
det som står øverst på prioriteringslista for
våre verksteder. Her kan være mange og
viktige inspirasjoner å hente. Morten regner
med å være ferdig med sin masteravhandling
innen sommeren 2011.
°
Vadsø fengsel 50 år
Et godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner
og kriminalomsorgen er viktig ved løslatelse.
Kalfarhuset i Bergen utgir i samarbeid med Crystal
Air Music cd’en ”Levd Liv”.
Solistene på platen er tidligere innsatte som har
vært brukere av Kalfarhuset under og etter soning.
Vadsø fengsel ble tatt i bruk 1960. Det hadde ved åpningen plass til 32 innsatte.
I dag er fengselet utvidet og ombygd slik at det har plass til 39 innsatte, 33 på
lukket avdeling og 6 på åpen avdeling. Fengselet disponerer 39 årsverk.
Dagens fengsel i Vadsø erstattet det opprinnelige 1860-talls-fengselet her som
brant i 1944. Vadsø fengsel er det siste fengselet som er bygd etter gammel
modell med åpent rom mellom etasjene, verksted i samme bygg som cellene
og inspektørbolig i tilknytting til fengselet.
°
– Kalfarhuset har hatt et tett mangeårig samarbeid
med fengslene i Bergen og med friomsorgskontoret.
Vi besøker ukentlig alle fengselsavdelingene.
Innsatte får permisjon og frigang for å delta på
aktiviteter i huset. De blir videre fulgt opp via
ansvarsgrupper og de får individuell oppfølging.
I fjor ble det opprettet et kor, holdt sangtimer, osv.
Nevnte CD er et resultat av denne aktiviteten,
orienterer Kirkens Sosialtjeneste.
°
nr. 4 2010 kriminalomsorgen
s.27
p
a
k
s
r
ø
n
e
r
p
e
r
t
En
Vel gjennomført konferanse om entreprenørskap
Hvordan legge til rette for entreprenørskap og etablering av bedrifter blant innsatte i norske fengsler? Dette sto på agendaen da lærere og
ansatte ved norske fengsler var samlet på Gardermoen de to første dagene i november.
Mange felles utfordringer
Tekst: Rådgiver Lars Engh Førde, KSF
En sentral problemstilling under
konferansen var hvordan skolen
og arbeidsdriften kan forbedre
samarbeidet, slik at de begge kan
dra nytte av hverandres ressurser i
arbeidet med entreprenørskap.
Her utvekslet deltakerne erfaringer fra
egne arbeidsplasser og bidro med
ideer til hvordan dette arbeidet kan
styrkes i fremtiden.
Blant annet presenterte Morten
Flenstad ved Trondheim fengsel
hvordan de innsatte der har etablert
Norges første selvbetjeningsbutikk i et lukket fengsel. Han viste til
en omsetning på over 2 millioner
kroner og en fortjeneste på 250 000.
En annen utfordring mange var
opptatt av, var hvordan arbeidet
skal organiseres når de innsatte ofte
har svært ulik soningstid. Ellers ble
det lagt vekt på å stimulere til
initiativ, kreativitet og ikke minst
troen på egne ferdigheter.
En rekke ulike entreprenørskapsmodeller, slik som ungdomsbedrifter ble også presentert. Her fikk
deltakerne informasjon om
innholdet og omfanget av
oppleggene samt hvilken hjelp
man kan få fra samarbeidspartnere.
Konferansen ble arrangert av
Fylkesmannen i Hordaland.
Rapport fra Fylkesmannen
i Hordaland lå til grunn for
konferansen.
FOR MER INFORMASJON OG PRESENTASJONER: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=20574&amid=3245573
Redaktør
Grethe Rødskog Fodstad
telefon 22 24 55 88 telefaks 22 24 55 90
e-post: [email protected]
via etatsnettet: Fodstad Grethe (Justisdept)
Aktuelt for kriminalomsorgen
Utgiver
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo
Ansvarlig
Ekspedisjonssjef Marianne Vollan
Kontaktpersoner regionalt nivå
Frode Isaachsen, Region øst
Birgitte Skjørshammer Wang, Region sør
Liv Henly, Region nordøst
Bjørg Lindebø, Region sørvest
Øystein Hauge, Region vest
Synnøve Sørland, Region nord
Bestilling av abonnement/adresseendring:
forværelset i KOA/KSF
telefaks 22 24 55 90
telefon 22 24 55 31
Redaksjonen avsluttet: 13. desember 2010
Manusfrist nr. 1/2011: 21. februar 2011
Utgivelsesplan 2011: Uke 11, 24, 41 og 50
Opplag: 4500
Nr 4/2010, 20. årgang
Forsidefoto: Åna fengsel. Foto: Grethe R. Fodstad, KSF