Transcript Årsmelding 2012 - Norsk Fengsels

Årsmelding NFF
2012
.
Innholdsfortegnelse:
1.
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
2.Norsk Fengselsog Friomsorgsforbund . . . . . . . . . . . 5
2.1 Forbundskontoret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
2.2 Regionavdelingene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
2.3 Lokalforeningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
2.4Møter, forbundsstyret, sentralstyret,
møte med andre, råd og utvalg . . . . . . . . . . . . . . 5
2.4.1 Forbundsstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
2.4.2 Sentralstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
2.4.3 Forsikringskomité . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
2.4.4NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
2.4.4.1Kriminalomsorgens
aspirantnemnd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
2.4.4.2Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for
kriminalomsorgen (SAMU) . . . . . . . . . . 5
2.4.4.3Det sentrale tilsettingsrådet i
kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.4.4.4Uniformsutvalget i
kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.5 Tillitsvalgte sentralt og regionalt . . . . . . . . . . . . . 6
2.5.1 Forbundets æresmedlemmer: . . . . . . . 6
2.6 Medlemsbevegelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.7 Fagbladet og LO Media . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.8 Informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.8.1 Elektronisk tilgang til avtaleverk . . . . . 6
2.8.2 Protokoller, referater og rundskriv . . . 6
2.8.3 Pressemeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.8.4 Informasjonsskriv . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
2.8.5 Ukefaks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2.8.6 Nyhetsbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2.8.7Forbundets hjemmeside
www.fengselogfriomsorg.no . . . . . . . . 7
2.9 Kursvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2.9.1 Forbundets egen kursvirksomhet . . . . 7
2.9.2 Kursbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
2.9.3Medlemskurs
for NFFs medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . 7
2.9.4Konferanse for forbundets
medlemmer i arbeidsdriften . . . . . . . . . 7
2.9.5Konferanse og årsmøte for
Enhetslederforeningen. . . . . . . . . . . . . . 7
2.10 LO Stat – kurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.11 AOF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.12 Medlemsservice . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.13 Vervekonseptet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.14 Reisegavekort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.15Visma fordel privat - eget fordelskonsept for
NFFs medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.16 Verving av aspiranter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
2.17 LOfavør-konseptet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.18 Forbundets forsikringsordninger . . . . . . . . . . . . . 9
2.18.1 LOfavør Kollektiv hjemforsikring . . . . . . 9
2.18.2 LOfavør Grunnforsikringen . . . . . . . . . . .9
2.18.3 LOfavør Fritidsulykkesforsikring . . . . . . 9
2.18.4 LOfavør Kollektiv reiseforsikring . . . . . . 9
2.18.5Reiseforsikring for
aspirantmedlemmene . . . . . . . . . . . . . . . 9
2.18.6NFFs frivillige gruppelivsforsikring . . . . 9
2.18.7NFFs frivillige ulykkesforsikring . . . . . . . 9
2.18.8LOs samleforsikring for tillitsvalgte . . 10
3.Landsorganisasjonen i Norge . . . . . 10
4.LO Stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
5.Nordiske Fengselsfunksjonærers
Union (NFU) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
6.Kriminalomsorgens
Utdanningssenter (KRUS) . . . . . . . . . . 10
6.1 Samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
6.1.1 Praksisfengsler 2012 . . . . . . . . . . . . . . . 10
6.2.NOKUT-godkjenning av
fengselsbetjentutdanningen . . . . . . . . . . . . . . . 11
7.Kriminalomsorgen 2012 . . . . . . . . . . . 12
7.1 Generelt om situasjonene i fengslene . . . . . . . 12
7.2 Generelt om situasjonen i friomsorgen . . . . . . 12
7.3 Møter med KSF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
7.4Regionstruktur og opprettelse av direktorat
i kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
7.5 Ressurssituasjonen i kriminalomsorgen . . . . . . 13
7.6 Nærmere omtale av noen utvalgte saker . . . . . 15
7.6.1 Kongsvinger fengsel . . . . . . . . . . . . . . . 15
7.6.2 Åna fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
7.6.3 Oslo fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
7.6.4 Ullersmo fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
7.6.5 Bodø fengsel og Tromsø fengsel . . . . . 15
3
7.6.6 Ila fengsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
7.7 Nye/nedlagte enheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
7.8 Straffegjennomføring mm. . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
7.8.1 Soning med elektronisk kontroll . . . . . 16
7.8.2 Økt bruk av konfliktråd . . . . . . . . . . . . . 16
7.8.3Forbundets arbeidsgruppe
vedrørende utenlandske innsatte . . . 17
7.9 Personalpolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18
8.
Fagligpolitisk arbeid . . . . . . . . . . . . . 18
9.Hovedtariffavtalen
– lønn og tariffoppgjør . . . . . . . . . 18
9.1 Hovedoppgjøret pr. 1. mai 2012 og streiken . 18
9.2 Lokale lønnsforhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . 21
9.3 Særskilte saker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21
9.3.1Tap av lønn knyttet til oppsigelse . . . . . . . . . . . 21
9.3.2For mye trukket i lønn . . . . . . . . . . . . . . 21
9.3.3Ferielovens § 5 (4)
– 16-timersregelen . . . . . . . . . . . . . . . . 21
9.3.4Seniorpolitiske tiltak
– bruk av 1 mill. etter
særavtalen om arbeidstid . . . . . . . . . . 22
9.3.5Uenighet om tolkning av HTA § 7
– EK i Hedmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
9.3.6Tilpasninger til GAT-turnussystem Omregning av timebanker til
beregnet tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
10.Arbeidsmiljøsaker . . . . . . . . . . . . . . . 24
10.1 Arbeidstid og turnus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
10.1.1 Dispensasjonssaker arbeidstid 2013 . . 24
10.1.2Prosjektsøknad om fleksibel
arbeidstidsordning for
turnusansatte ved Ila fengsel
og forvaringsanstalt. . . . . . . . . . . . . . . . 24
10.1.3Brudd på særavtale om arbeidstid
i kriminalomsorgen § 6, 3. ledd . . . . . . 26
10.1.4Utvidet bruk av overtid
AML. § 10-6, 9. ledd . . . . . . . . . . . . . . . . 26
10.1.5Passiv tjeneste
- sak for Oslo Tingrett . . . . . . . . . . . . . 27
10.2 Alenevakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
10.3 Bemanningsanalyse i kriminalomsorgen . . . . . 28
10.4 Vold- og trusselrapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
10.5 Arbeidsmiljøkartlegging gjennom STAMI . . . . . 29
10.6 IA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
10.7 SAMU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
4
10.8 Særavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10.8.1Særavtale om arbeidstid i
kriminalomsorgen – tolkegruppa
for arbeidstidsbestemmelser . . . . . . . 10.8.2Særavtaler om fleksibel arbeidstid
i staten m.m. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.8.3Hundeavtalen i kriminalomsorgen –
oppsigelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.8.4Særavtale
internasjonale operasjoner . . . . . . . . 10.8.5Særavtale
for treningssentervirksomhet . . . . . . 31
31
31
31
31
31
11.Partssamarbeid
i Kriminalomsorgen . . . . . . . . . . . . . 32
11.1 Sentralt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
11.1.1Saker som har vært gjenstand
for forhandlinger, drøftinger
eller informasjon i 2012 . . . . . . . . . . . . 32
11.1.2Prosjektgrupper og styringsgrupper . . 32
11.1.3 Regionalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
11.1.4 Lokalt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
11.2 Partssamarbeid i KITT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
12.Personalsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
1.
Innledning
Årsmeldingen omfatter forbundets arbeid i perioden
1. januar-31. desember 2012.
Årsmeldingen for 2012 er endret i forhold til tidligere
år og er ikke like detaljrik som før. Mer detaljerte opplysninger om enkeltsaker, konferanser mm vil være å
finne i protokollene fra forbunds- og sentralstyremøtene.
KRUS-ansattes Tjenestegruppe/KAT, Fengselsskolens
Tjenestegruppe og KITT NFF – forening.
Det totale antall foreninger i forbundet var ved årets
utgang 67.
2.4Møter, forbundsstyret,
sentralstyret, møte med
andre, råd og utvalg
Årsmeldingen skal gi en oversikt over hovedsaksområdene forbundet har arbeidet med gjennom året.
2.4.1
Årsmeldingen er forberedt av forbundets administrasjon og det sentrale arbeidsutvalget. Den er behandlet
og godkjent av Sentralstyret.
2.4.2Sentralstyret
2.Norsk Fengsels- og
Friomsorgsforbund
Det er skrevet protokoller fra alle møtene som er
sendt ut til alle regionavdelingene.
2.1
Sentralstyret opprettet en egen forsikringskomite
hvor mandatet er å kartlegge/utrede medlemmenes
forsikringsordninger gjennom både arbeidsgiver og
medlemskapet i forbundet.
Forbundskontoret
Forbundets administrasjon består av forbundsleder
Geir Bjørkli, forbundsnestleder Rita Bråten, forbundssekretær Asle Aase og hovedkasserer Nina Bergene.
Forbundets administrasjon utgjorde forbundets forbundsstyre.
2.2Regionavdelingene
Forbundet har 6 regionavdelinger. Alle regionavdelingene har eget regionstyre og ledes av en regionstillitsvalgt på 100 % frikjøp.
2.3Lokalforeningene
Forbundets lokalforeninger er hovedsakelig knyttet til
regionavdelingen med unntak av de som står direkte
tilsluttet forbundet sentralt.
NFF i region øst: 12 foreninger; NFF i region nordøst:
10 foreninger; NFF i region sør: 15 foreninger; NFF i
region sørvest: 10 foreninger; NFF i region vest: 8 foreninger og NFF i region nord: 11 foreninger.
NFFs enhetslederforening, som er en landsdekkende
forening hvor medlemmene også er tilsluttet sine
respektive regionavdelinger.
Forbundsstyret
Forbundsstyret gjennomførte 7 møter i 2012.
Sentralstyret gjennomførte 8 møter i 2012 hvorav ett
var lagt til Krakow, Polen.
2.4.3
Forsikringskomité
Komiteen har hatt 3 møter i 2012 og har anbefalt
overfor forbundet at medlemmenes reiseforsikring
forbedres med toppdekning og at medlemmene gis en
anledning til å reservere seg.
Saken ble ikke ferdigbehandlet i 2012.
2.4.4NFFs representasjon i diverse råd,
utvalg og styrer
2.4.4.1Kriminalomsorgens aspirantnemnd
Forbundsleder Geir Bjørkli var oppnevnt som
forbundets representant i aspirantnemnda med
forbundsnestleder Rita Bråten som personlig vararepresentant.
2.4.4.2Det sentrale arbeidsmiljøutvalget
for kriminalomsorgen (SAMU)
Forbundsleder Geir Bjørkli var fast representant
i SAMU med forbundsnestleder Rita Bråten som
personlig vararepresentant.
5
2.4.4.3Det sentrale tilsettingsrådet
i kriminalomsorgen
Forbundssekretær Asle Aase var representant i det
sentrale tilsettingsrådet med forbundsnestleder Rita
bråten som vararepresentant.
2.4.4.4Uniformsutvalget
i kriminalomsorgen
Forbundssekretær Asle Aase er forbundets representant i uniformsutvalget med nestleder Rita Bråten
som vara.
2.5Tillitsvalgte sentralt
og regionalt
I 2012 har forbundet hatt følgende sentrale tillitsvalgte:
Leder:
Nestleder:
Forbundssekretær:
Hovedkasserer:
Geir Bjørkli
Rita Bråten
Asle Aase
Nina Bergene
Disse utgjorde Forbundsstyret i 2012.
I 2012 har forbundet hatt følgende regionale tillitsvalgte:
Region øst:
Region nordøst:
Region sør:
Region sør:
Region sørvest:
Region vest:
Region vest:
Region nord:
Hilde Myhrer
Per Olav Mobekk
Roar Stensnes, frem til 1. mars 2012
Espen Jambak, fra 1. mars 2012
Elin Sabine Hognestad
Ronny Sleire, frem til 31. mai 2012
Morten Aksdal, fra 1. juni 2012
Stein Olav Erlandsen
Disse har sammen med Forbundsstyret utgjort Sentralstyret i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund i
2012.
2.5.1
Forbundets æresmedlemmer:
Anfinn Liland
Dagfinn Nordlund
Roar Øvrebø
Harry Jakobsen
-
æresmedlem i 1994
æresmedlem i 1996
æresmedlem i 2007
æresmedlem i 2010
2.6Medlemsbevegelsen
Medlemstallet totalt pr 1/1-2012 var 3466, og pr
31/12-2012 var det 3456.
Antall yrkesaktive (betalende) medlemmer var pr. 1/12012 2496 og pr. 31/12-2012 2579.
Medlemstallet totalt har gått ned med 10 medlemmer,
og antall yrkesaktive (betalende) medlemmer har økt
med 83 medlemmer i løpet av 2012. Dette kan forklares med at det blant annet har vært en del opprydningsarbeid i nytt medlemssystem i forhold til medlemmer som ikke lengre er yrkesaktive.
2.7
Fagbladet og LO Media
2.8
Informasjon
LO media har det redaksjonelle ansvaret og utgir fagbladet (NFF-magasinet) til Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. I 2012 ble NFF-magasinet utgitt 10
ganger.
2.8.1Elektronisk tilgang til avtaleverk
I 2006 inngikk forbundet avtale med Compendia om
elektronisk tilgang til lover og avtaler i staten for en
treårsperiode. Forbundet la inn avtalene som partene
har i kriminalomsorgen høsten 2007.
I 2012 ble det arbeidet med å synliggjøre tilbudet for
de tillitsvalgte da det fortsatt er en del som ikke er
kjent med verktøyet.
2.8.2Protokoller, referater og rundskriv
I 2012 sendte forbundet ut protokoller fra sentralstyremøtene, Forbundsstyret, og diverse rundskriv.
Det ble sendt ut 15 rundskriv.
2.8.3Pressemeldinger
Forbundet sendte ut 1 pressemelding i 2012.
Pressemeldingene følger som vedlegg nr. 1
2.8.4
Informasjonsskriv
Forbundet sendte ut informasjonsskriv til medlemmene i 2012 i forbindelse med følgende saker:
• Statsbudsjett for 2012
• Resultatet av hovedoppgjøret 2012
• Statsbudsjett for 2012
6
2.8.5Ukefaks
I likhet med tidligere år er ordningen med å sende ut
ukefaks videreført i 2012.
2.8.6Nyhetsbrev
I 2005 begynte forbundet å sende ut elektronisk
nyhetsbrev til medlemmene. Medlemmene melder seg
på nyhetsbrevet via forbundets hjemmeside eller via
internett eller intranett.
Det ble ikke sendt ut nyhetsbrev i 2012.
2.8.7
Forbundets hjemmeside
www.fengselogfriomsorg.no
På forbundets hjemmeside finnes informasjon om
forbundet, aktuelle saker med mer.
Hjemmesiden er en viktig informasjonskanal, og det er
også en integrert newsfeed på side.
2.9Kursvirksomhet
2.9.1
Forbundets egen kursvirksomhet
Forbundets seks regionavdelinger har ansvaret for
kursvirksomheten i regionene.
I 2012 forlenget forbundet og AOF avtalen der det
bl.a. fremgår at alle gjennomførte tiltak skal registreres i AOF. For arbeidet med registrering og rapportering av NFFs kursvirksomhet får AOF den til enhver tid
gjeldende statsstøtte.
2.9.2Kursbudsjettet
Forbundet la opp til en omfattende kursvirksomhet i
2012 og satte av midler til regionene og kurs som er
initiert fra forbundet sentralt. Det ble også satt av
midler til toppskolering og kursmateriell.
2.9.3Medlemskurs for NFFs medlemmer
Det er avholdt flere kurs for medlemmene i løpet av
året.
2.9.4Konferanse for forbundets
medlemmer i arbeidsdriften
NFF arrangerte en konferanse for mellomlederne i forbundet 24.-25. september , og det var over 80
påmeldte.
2.9.5Konferanse og årsmøte for Enhetslederforeningen.
NFF arrangerte 7. desember den årlige konferansen for
forbundets enhetsledere. Konferansen hadde blant
annet fokus på budsjettfordelingsmodellen.
Fra konferansen for mellomledere i forbundet
7
Aspiranter - grilldag. På bildet: Christine Nedreberg, Ida H bakken, Maria Bøthun.
Alle kursene i regi av forbundet sentralt og deltageroversiktene fremkommer av vedlegg nr. 2
gene samt vervebrosjyre. Forbundets foreninger har
gjennomført ulike tiltak ifm. forbundets uker.
2.10LO Stat – kurs
2.13Vervekonseptet
Oversikt over deltakere på kurs i LO Stat,
se vedlegg nr. 3.
2.14Reisegavekort
Forbundets medlemmer er aktive søkere og deltakere
på kursene som arrangeres i LO Stat.
2.11AOF
Av årsmeldingen for 2005 fremgår det at LO Stat og
LO-kompetanse har inngått en samarbeidsavtale. I
følge avtalen skal LO Stat finansiere AOF/Sørmarkas
toppskolering. Søknadene til disse tiltakene skal sendes som tidligere til AOF/Sørmarka, men forbundene
må, etter at de har innvilget søknadene, sende dem til
LO Stat. LO Stat har en egenandel pr. deltaker på kr.
3000,- pr. uke.
Oversikt over deltagere på AOFs kurs, se vedlegg nr. 4
2.12Medlemsservice
Med utgangspunkt i medlemsutviklingen har forbundet gjennom hele 2012 arbeidet aktivt med verving og
profilering i kriminalomsorgen.
Det er sendt ut diverse profileringsartikler til forenin-
8
Alle som verver opparbeider seg vervepoeng. Vervepoengene kan veksles inn i ulike vervepremier som står
opplistet på forbundets hjemmeside.
Forbundet trakk ut to vinnere av et reisegavekort på
kr. 10.000 blant de som vervet medlemmer i 2012.
Vinneren i juni ble Isabell Myrbøe og i desember Kent
Bye, Indre Østfold fengsel.
2.15Visma fordel privat
- eget fordelskonsept
for NFFs medlemmer
Alle NFFs medlemmer kan benyttes seg av Visma fordel privat. Det var 315 registrerte medlemmer
pr.31.12.2012.
2.16Verving av aspiranter
Forbundet hadde stand på KRUS i januar. Forbundet
fikk over halvparten av de nye aspirantene, og det var
et godt resultat.
2.17LOfavør-konseptet
LOfavør er NFF- og LO-medlemmenes fordelskonsept.
Her er det en rekke forsikringsordninger og andre
medlemsfordeler. LOfavør er merverdien i medlemskapet.
Medlemmenes forsikringer har LOfavør-status som
innebærer at det er forsikringer med vilkår som er minst
like god eller bedre enn det som finnes i markedet.
Medlemmene har også tilgang til en rekke medlemsfordeler, og disse kan medlemmene nyttiggjøre seg
ved å logge inn på www.lofavor.no
2.18 Forbundets forsikringsordninger
2.18.1LOfavør Kollektiv hjemforsikring
Kollektiv hjemforsikring er en fullverdiforsikring for
innbo og løsøre. Forsikringen gjelder fra 1. januar 1974
og er obligatorisk for medlemmene, med unntak av 55
pensjonister som reserverte seg da forsikringen ble
innført i 1974.
Premien trekkes i tillegg til prosentkontingenten til
forbundet.
Aspirantene har gratis kollektiv hjemforsikring som
studentmedlemmer i LO. Forbundet betaler premien.
2.18.2LOfavør Grunnforsikringen
Grunnforsikringen er den første forsikringen forbundet tegnet med daværende Samvirke forsikring. Forsikringen har vært gjeldende fra 1. januar 1972, og
avløste forbundets tidligere forsikrings-/begravelseskasse. Grunnforsikringen er økonomisk «førstehjelp»
ved dødsfall og dekker dødsfall også på ektefelle/
samboer og barn under 21 år.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer.
2.18.3LOfavør Fritidsulykkesforsikring
Forsikringen er en ulykkesforsikring som gjelder i
medlemmenes fritid. Forsikringen har vært gjeldende
fra 1. mars 1990 og dekker ulykke i fritiden til medlemmet fyller 70 år.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer. Forsikringen er obligatorisk for medlemmene, og premien er
gratis.
Fra 2010 ble medlemmene frikjøpt for premie til
denne forsikringen.
2.18.4LOfavør Kollektiv reiseforsikring
Forbundet har siden 1. juni 1994 hatt kollektiv reiseforsikring for alle medlemmer. Forsikringen er vanlig
reiseforsikring for medlemmet med familie, inkludert
avbestillingsforsikring.
Medlemmer over 75 år har gratis forsikring gjennom
forbundet.
2.18.5Reiseforsikring for
aspirantmedlemmene
Aspirantmedlemmene har ikke kollektiv reiseforsikring, men fra 1.4. 2008 kunne disse medlemmene
tegne en frivillig reiseforsikring med samme årspremie
og vilkår som de andre medlemmene i forbundet.
2.18.6NFFs frivillige gruppelivsforsikring
Forbundet har hatt frivillig gruppelivsforsikring for
yrkesaktive medlemmer siden 1. januar 1987. Det
utbetales 5 G (grunnbeløpet i folketrygden) ved medlems død. Forsikringen opphører ved alderspensjon.
Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer.
Ved utgangen av 2012 omfattet forsikringen 2241
medlemmer, en tilslutning på 87 % av de som kan tilslutte seg forsikringen.
2.18.7NFFs frivillige ulykkesforsikring
Forbundets ulykkesforsikring er en frivillig ulykkesforsikring for yrkesaktive medlemmer. Avtalen gjelder fra
1. januar 1973 med endringer i avtalen fra 1. april
1991 og 1. januar 2004. Forsikringen gjelder ulykkesskade hele døgnet, også når en er på arbeid. Forsikringen har aktiv tilmelding. Det vil si at medlemmene må
gi beskjed til forbundet dersom de ønsker forsikringen. Forsikringen opphører ved alders- eller uførepensjon. Forsikringen gjelder ikke aspirantmedlemmer.
Ytelsene er følgende:
- Død som følge av ulykke: 3,5 G
- Varig medisinsk invaliditet som følge av ulykke:
6 G.
Ved utgangen av 2012 var 362 medlemmer tilsluttet
forsikringen.
9
2.18.8LOs samleforsikring for tillitsvalgte
Forsikringen dekker løsøre og inventar som forbundet
og lokale avdelinger og grupper har, slik som foreningskontor. Forsikringen dekker ikke inventar på hytter
som foreningene eier. Samleforsikringen er også en
reiseforsikring når et medlem er på organisasjonsmessig oppdrag for forbundet eller sin avdeling/forening. I
tillegg er den også en underslagsforsikring for forbundet og de lokale avdelinger og foreningers tillitsvalgte.
Premien betales av LO sentralt og er dermed gratis for
forbundet.
3.Landsorganisasjonen
i Norge
Forbundsleder Geir Bjørkli er oppnevnt som forbundets representant i LOs representantskap med nestleder Rita Bråten som vara. Forbundslederen har observatørstatus i LOs sekretariatet.
Forbundet er representert i ulike utvalg/referansegrupper som er satt ned av LO, bl.a. IA-referansegruppe, Fellesutvalget for LOfavør produkter, Homoutvalget, LOs utvalg for rekruttering av arbeidstakere
med høyere utdanning og LOs utvalg for koordinering
av verve- og rekrutteringsarbeid.
Forbundet har brukt LO juridiske kontor til flere saker i
2012.
Forbundet arrangerer i samarbeid med LO og FO en
kriminalpolitisk konferanse hvert år på Sundvolden.
4.LO Stat
I 2012 satt forbundslederen som vararepresentant i
arbeidsutvalget. Etter representantskap i 2012 ble han
oppnevnt som fast representant i arbeidsutvalget.
Forbundslederen sitter i styret med nestleder Rita
Bråten som vararepresentant. Forbundet er også i
ulike komiteer og utvalg i LO Stat som kontrollkomiteen, studierådet, IA-utvalget og faglig forum.
I forbindelse med etter- og videreutdanning kan medlemmene søke midler fra LO Stat sitt utdanningsstipend. 43 medlemmer har totalt mottatt kr 212.095 i
10
stipend. 11 fikk stipend for kortere studier, og 32 fikk
maks uttelling på kr. 6000 for lengre studier
5.Nordiske
Fengselsfunksjonærers
Union (NFU)
Det har ikke vært stor aktivitet i NFU i perioden. Den
11. og 12. juni ble det avholdt sekretariatmøte i
København. Til behandling var ordinære vedtektsfestede saker, bl.a. regnskap og beretninger fra medlemslandene. I perioden har den Islandske forbundsformann Einar Andresson trukket seg og blitt erstattet av
Sigurður Torfi Guðmundsson.
6.Kriminalomsorgens
Utdanningssenter
(KRUS)
6.1Samarbeid
Forbundet har i perioden hatt tett kontakt og et godt
samarbeid med KRUS. Arbeidet er ressurskrevende,
særlig deltakelsen i aspirantnemnda hvor det medgår
relativt mye tid fra september og ut året, men det
vurderes som viktig at forbundet er representert her.
Det ble i 2012 tatt opp 150 aspiranter til grunnutdanningen.
6.1.1 Praksisfengsler 2012
Forbundet mottok forslag til praksisanstalter, samt
brev om kriterier den 12. desember 2011. Av brevet
med kriterier fremgikk det bl.a. at KRUS ville i løpet av
2012 inngå tre-årskontrakter med de fengslene som
skulle være deres primære samarbeidspartnere. KRUS
skrev i e-posten til KSF at forslaget til de 10 opplæringsfengslene for 2012/2013 var foreslått i samråd
med regionledelsen.
Sentralstyret ble fremlagt forslaget og uttalte at de
var fornøyd med at det ville bli mer forutsigbart for de
anstaltene som ble praksisanstalter når det ble over
en lengre periode. Sentralstyret stilte imidlertid spørsmål ved hvorfor Tromsø og Ila fengsel var utelatt som
opplæringsanstalter.
I drøftingsmøte den 14. desember ble partene enige
om at saken skulle sendes tilbake til regiondirektørene
slik at saken ble drøftet med de regiontillitsvalgte.
KRUS hadde i sin innstilling foreslått følgende 10
opplæringsfengsler i 2012/13, og det ble også den
endelige listen etter drøftingene:
Bergen fengsel
Bodø fengsel
Bredtvet fengsel
Kongsvinger fengsel
Oslo fengsel
Ringerike fengsel
Skien fengsel
Stavanger fengsel
Ullersmo fengsel
Åna fengsel
6.2.NOKUT-godkjenning av
fengselsbetjentutdanningen
I brev av 31.8.2011 ble det fra KRUS søkt NOKUT om
akkreditering av fengselsbetjentutdanning/høgskolekandidat i straffegjennomføring (120 studiepoeng).
NOKUT sendte 19.01.12 KRUS et tilsagn om akkreditering, forutsatt at KRUS kunne dokumentere ansettelse
i førstestilling som beskrevet i søknaden. Slik doku-
mentasjon mottok NOKUT den 20.02.12. I brev av
28.02.12 til KRUS skriver NOKUT:
”Med dette vurderer NOKUT at vilkårene i NOKUTs
forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere
utdanning av 27.01.2011 nå er fylt, og at fengselsbetjentutdanning/høgskolekandidat i straffegjennomføring (120 studiepoeng) ved KRUS akkrediteres. Akkrediteringen er gyldig fra vedtaksdato”.
Vedlagt akkrediteringen følger de sakkyndiges ved
NOKUT sine anbefalinger til de endringer
I denne forbindelse uttalte Forbundsstyret:
”Forbundsstyret vil gratulere KRUS og kriminalomsorgen med akkrediteringen. Forbundsstyret anser dette
for å være et langt skritt i retning av innføring av en
fengselsbetjentutdanning som er en treårig høgskole.
Forbundsstyret ber administrasjonen tilskrive KSF om
prosessen og videre fremdrift”.
NOKUT-godkjenningen betyr at KRUS må foreta en
del endringer i reglementer og formelle organer på
KRUS. I denne sammenheng var forbundet innkalt til
og deltok på møte med ledelsen på KRUS den 28. juni.
Tema på møtet var:
• Kvalitetssikringshåndboken (for utdanning av
fengselsbetjenter på KRUS)
Det første aspirantstyret etter NOKUT godkjenningen. Fra venstre: styremedlem Heidi
Lydia Øen Eriksen, forbundssekretær Asle Aase (kursholder), sekretær Marte Kristine
Granaas, styremedlem Amund Berge, styremedlem Christian K. Krüger, leder Harald
Kastet, styremedlem Christoffer M Forsberg, nestleder Håkon Kilås, styremedlem
Karoline Væhle Rodriguez og kasserer Anne Merete Avdal
11
•
•
•
•
•
•
Forskrift for aspiranter i kriminalomsorgen
Eksamensforskrift for fengselsbetjentutdanningen
Lærings- og arbeidsmiljøutvalget på KRUS
Arbeidsmiljøutvalget – prosedyre for valg av aspirantrepresentanter
Gjennomføring av lokalt lønnsoppgjør høsten
2012
Organisasjonenes «vervedag» blant aspirantene
Dessuten ble det fra KRUS‘ side tatt opp spørsmål ved
om aspirantene bør omfattes av dispensasjonen fra
arbeidstidsreglene i AML når disse tjenestegjør i praksisfengslene. Dette ble det enighet om, og at det var
partene på sentralt nivå som eventuelt skal vedta
dette.
7.Kriminalomsorgen
2012
7.1Generelt om situasjonene i
fengslene
2012 har vært preget av organisatoriske omstillinger,
høy kapasitetsutnyttelse, svake budsjetter, innsparingstiltak og diskusjoner rundt arbeidstid. Kriminalomsorgen har vært mye omtalt i media, mye grunnet
rettsaken etter terrorhandlingene 22. juli 2011. For
ansatte har situasjonen vært krevende i de fleste
fengslene idet det fortsatt stilles store krav til jobbutførelse og kvalitet i straffegjennomføringen, samtidig
som mange opplever at rammevilkårene har vært lite
tilfredsstillende. Fengslene benytter svært mange
ufaglærte vikarer i fengselsbetjentstillinger, og årsaken er mangel på driftsmidler til å tilsette fast personale. Flere fengsler har vakante stillinger av samme
grunn. Vold og trusler mot ansatte øker, og ved
mange enheter er sykefraværet faretruende høyt.
Det kollegiale arbeidsmiljøet er imidlertid ved de aller
fleste fengslene godt. Ansatte tar godt vare på hverandre og støtter kolleger som sliter tungt. Det er
grunn til å anta at flere fagutdannede fengselsbetjenter enn før slutter i tjenesten etter relativt kort tid.
Det finnes imidlertid lite med statistikk på dette
området.
12
7.2Generelt om situasjonen
i friomsorgen
I friomsorgen er det mye fokus på soning med elektronisk kontroll (EK). Ordningen er utvidet geografisk
slik at det i 2012 i alt var tolv fylker som hadde etablert EK.
Straffegjennomføringsformen EK er krevende i vårt
land med lange reiseavstander og ofte dårlige veier.
EK-enhetene benytter private kontrollører, noe forbundet ved flere anledninger har tatt til orde for å få
avviklet. Etter forbundets syn bør bemanningen av
EK-enhetene økes for å sikre trygg og forsvarlig straffegjennomføring.
Det er fortsatt høyt faglig nivå på arbeidet i friomsorgen, selv om også denne sektoren sliter med trange
budsjetter og økte oppgaver. Det er satt søkelys på
sikkerheten for ansatte i friomsorgen, bl.a. ved
utstrakt bruk av alenearbeid for eksempel i forbindelse med ved hjemmebesøk og samtaler. Forbundet
arbeider med å forbedre sikkerheten for ansatte i friomsorgen, både i den ordinære driften og for EKteamene.
Geir Halle og Ingunn Nilssen fra
friomsorgen
Foto:Yngvil Mortensen
7.3Møter med KSF
I 2012 var det flere møter mellom partene sentralt.
Samarbeidsseminaret var 19. til 20. januar. På vårparten var det bl.a. drøftingsmøter om budsjett, personalreglementet og frikjøpsordningen vi har i henhold
til hovedavtalens § 33.3. IDFs møter på høsten var 29.
juni, 10. september, 15. oktober og 28. november
2012.
Forbundet var også med i flere styringsgrupper bl.a.
for kartleggingssystem i kriminalomsorgen pilotprosjekt BRIKS, for regionene øst og nordøst, utskilling av
direktoratet og overføring av regnskap og lønn til DFØ.
Forbundet er også med i prosjektgruppen for soning
med elektronisk kontroll og i uniformutvalget.
7.4Regionstruktur og
opprettelse av direktorat
i kriminalomsorgen
Forbundet mottok kopi av brev av 20.9.2012 fra
Justis- og beredskapsdepartementet til regionene,
KITT og KRUS hvor det orienteres om politisk beslutning om utflytting av KSF til Lillestrøm og om sammenslåing av Kriminalomsorgen region øst og nordøst.
KITT skulle legges inn under direktoratet, og de
ansatte som var på Majorstua skulle flytte inn i
samme lokalene som direktoratet. De ansatte i Horten
skulle fortsatt være lokalisert der de er, men underlegges direktoratet.
Det ble satt ned tre styringsgrupper knyttet til prosjektene.
7.5Ressurssituasjonen
i kriminalomsorgen
2012 har ikke vært et godt år for ansatte i kriminalomsorgen. Det har blitt mer og mer tydelig at etaten
er kraftig underfinansiert, samtidig som målkravene
for regionene og enhetene fortsatt er svært høye.
Sentralstyret uttalte i januarmøtet: ”Det er nødvendig
med en ytterligere redusert aktivitet i 2013 som følge
av for knappe driftsmidler. Dette betyr bl.a. reduserte
målkrav for programvirksomheten”.
Forbundet ba om reduserte målkrav under drøftingene av tildelingsbrevet for 2012. Av referatet fra
dette møtet framgår det imidlertid:
Organisasjonene mener aktivitetsnivået for 2012 er
for høyt, gitt den økonomiske rammen. KSF har hatt
dialog med regionene rundt aktivitetsnivået, og har
tilpasset dette etter tilbakemeldinger fra regionene.
Organisasjonene foreslår å redusere kapasitetsmålet
til 90 % (subsidiært 92 %) begrunnet med hensynet
til ansattes arbeidsmiljø og sikkerhet.
NFF mener det på grunn av ressurssituasjonen vil
være vanskelig å følge opp utredningsarbeid som vil
ha konsekvenser for regionene i 2012. Organisasjonene trakk videre frem at anslag for inntekt fra
arbeidsdriften er satt for høyt.
KSF mener at ambisjonene ikke er økt i 2012 og at
nivået skal være tilpasset rammen.
Konklusjon: KSF vil ikke imøtekomme organisasjonenes krav til redusert aktivitetsnivå i 2012. Inntektsanslaget vil justeres i tråd med den faktiske inntektsutviklingen i nysalderingen. Det presiseres at KSF
ikke setter krav til inntjening. Budsjettekniske hensyn
og krav til realistisk budsjettering krever et anslag på
posten.
Forbundet har lagt ned mye tid og ressurser for å forbedre situasjonen, men det er et faktum at våre krav
til forbedringer ikke er blitt imøtekommet. Forbundet
har hatt flere møte med politisk ledelse og med partiene på Stortinget, samt med LO, LO Stat hvor det er
blitt sagt tydelig ifra om at situasjonen var uholdbar.
Som et eksempel på dette kan det nevnes i denne årsmeldingen at i møte med justisminister Grete Faremo
den 15. oktober ble følgende dokument fra NFF overlevert:
”Notat vedrørende ressurssituasjonen i Kriminalomsorgen
Budsjettåret 2012 har vært krevende for kriminalomsorgen, mange ledere og ansatte hevder at det er det
mest krevende året i nyere tid. Ansattes arbeidsforhold er blitt dårligere og kvaliteten i soningsinnholdet
er etter manges mening blitt dårligere i 2012 sammenlignet med tidligere år.
Programvirksomheten i kriminalomsorgen har ved
noen enheter omtrent stoppet opp, ved andre enheter
blitt kraftig redusert. Innlåsingstiden for innsatte øker,
noe som er i strid med målsettingene som er økt aktivisering og mindre isolering. Dette skyldes mangel på
penger. Ansatte i kriminalomsorgen melder om at
arbeidsforholdene er forringet på grunn av innstramminger hva gjelder arbeidstid med mindre fleksibilitet,
underbemanning og alenevakter.
13
Andelen vikarer i fengslene (fengselsbetjenter uten
utdanning) er høyt og det øker til tross for at alle parter har som målsetting at andelen skal reduseres.
Opptil halvparten av et vaktlag i noen fengsler kan
bestå av vikarer. Dette er svært alvorlig fordi det medfører en «nedprofesjonalisering» av kriminalomsorgen.
Det er fullstendig uakseptabelt at det på grunn av
mangel på penger og mangel på faglært personale er
nødvendig å benytte billigere arbeidskraft i stedet for
å tilsette fast, fengselsfaglig utdannet personell.
Fengselsbetjentyrket blir undergravet ved en slik
utvikling, og NFF er bekymret for yrkets status og det
faglige innholdet i arbeidet dersom ikke politiske
myndigheter a) sørger for budsjettmidler til å tilsette
utdannet personell og b) øker opptaket på fengselsbetjentutdanningen i årene som kommer slik at dette
blir mulig. For 2013 er opptaket øket med én klasse
ekstra, slik at det samlet tas opp 175 fengselsbetjenter. Behovet er minst 250 og bør ligge i en slik størrelsesorden i årene som kommer.
Rett kompetanse er forutsetningen for å lykkes i et av
de vanskeligste oppgavene i samfunnet; nemlig å endre
et menneskes livsmønster fra å bestå av kriminalitet til
å leve lovlydig etter løslatelsen. Derfor er det nødvendig
med kontinuerlig etter- og videreutdanning for mange
grupper ansatte. Verksbetjentutdanningen må styrkes
både i omfang og innhold slik at verksbetjenten gis
mulighet til i sterkere grad å ta del av endringsarbeidet.
NFF ber om at det settes i gang arbeid med å innføre
en treårig høgskole for ansatte i kriminalomsorgen.
Saken er overmoden, og behovet for å styrke kompetansen for førstelinjepersonellet ser en blant annet
ved at antallet miljøarbeidere øker. Denne gruppen
utfører avdelingstjeneste ved siden av fengselsbetjentene x ofte i fengselsbetjentuniform - og grunnen til
dette er at miljøarbeidere fyller gapet i den kompetansen fengselsbetjentene besitter og det behovet
som en moderne kriminalomsorg forutsetter. I sum er
dette med på å undergrave fengselsbetjentyrket, ikke
minst fordi miljøarbeiderne har høyere lønn enn fengselsbetjentene. Dette er demotiverende og vil på sikt
kunne virke negativt inn på rekrutteringen til yrket.
Det nevnes også i denne sammenheng at flere fengselsbetjenter slutter i yrket kort etter avtjent pliktår.
Ofte skyldes dette at lønnen til fengselsbetjentene
14
ikke er konkurransedyktig, for eksempel i forhold
arrestforvarerne hos politiet. Denne gruppen har
ingen etatsutdanning eller formell utdanning til yrket,
men lønnen ligger betydelig over fengselsbetjentens
lønn. For NFF er dette meget bekymringsfullt.
Etter forbundets oppfatning er det positivt at direktoratsfunksjonene i KSF skilles ut og at det nå etableres et
eget direktorat for Kriminalomsorgen. NFF håper dette
vil medføre en tydeligere etatsledelse, et sterkere fokus
på de faglige spørsmålene og at skillet mellom politikk
og fag blir tydeligere. NFF vil likevel bemerke at det er
nokså typisk at det ikke settes av penger til denne
omleggingen, men at dette skal finansieres ved sammenslåing av to av kriminalomsorgens regioner.
Regjeringen foreslår å øke driftsmidlene med 14 millioner kroner i 2013 sammenlignet med 2012. Dette er
selvsagt langt fra tilstrekkelig. Beløpet representerer
kun deler av det beløpet som enkelte av regionene ligger an til å gå med i overforbruk i 2012. Åna fengsel er
et eksempel på en enhet hvor det må spares inn
omlag 20 millioner i inneværende års budsjett. Ved
Tromsø fengsel er det for første gang i nyere tid i kriminalomsorgen aktuelt å kutte antall stillinger. Faktisk
er oppsigelser på tale fordi region nord har pålagt
enheten å spare inn på driftsmidlene.
Regjeringen foreslår i budsjettforslaget at EK utvides
også til å gjelde Nordland fylke. Dette er positivt, og
forslaget støttes av NFF. Det er imidlertid nødvendig
med en raskere utvidelse av ordningen for å sikre kortest mulig periode med rettsulikhet i landet. NFF forslår derfor at ordningen innføres i ett fylke til i denne
omgang, for eksempel Nord-Trøndelag.
Kriminalomsorgen trenger penger. Den rødgrønne
regjeringen har økt bevilgningene til kriminalomsorgen betydelig siden tiltredelsen i 2005, og det skyldes
bl.a. økningen av soningsplasser og innføring av nye
straffegjennomføringsmetoder. Det er imidlertid et
faktum at driftsbudsjettene til det enkelte friomsorgskontor og fengsel ikke er blitt styrket i denne tiden.
Situasjonen er tvert i mot gått i gal retning, særlig i
de to siste årene. 2013 vil ut fra det foreslåtte budsjett bli nok et år med nedskjæringer, sparing, dårligere arbeidsmiljø og et nytt tilbakeskritt i forhold kvalitet i soningen. Etter NFF sitt syn er kriminalomsorgen
lengere unna enn noen gang å kunne oppfylle ambi-
sjonene som trekkes opp i stortingsmelding nr. 37 av
2008: Staff som virker. Derfor er det tvingende nødvendig at driftsbudsjettet til kriminalomsorgen økes
for 2013.
NFF foreslår en økning på 36 millioner kroner utover
de foreslåtte 14 slik at påplussingen totalt blir 50 millioner kroner. 14 av disse millionene kan øremerkes
fengsler med lavere sikkerhet slik det framgår av det
framlagte budsjettforslaget.”
Et lignende notat ble overlevert til Stortingets justiskomite høsten 2012.
Den 22. mars ble det arrangert en justiskonferanse
hvor deltakerne var justisministeren med statssekretær, de rødgrønne justispolitikerne på Stortinget, LOs
ledelse, FO og NFF. Også her ble det diskusjoner rundt
ressurssituasjonen.
Oppsummert: 2012 vil gå inn i historien som et av de
mest krevede år for kriminalomsorgen så langt. Både
lederne, ansatte og innsatte beskriver utviklingen i
kriminalomsorgen som nedslående.
7.6Nærmere omtale av noen
utvalgte saker
7.6.3Oslo fengsel
Til tider har det vært svært krevende for ansatte ved
fengselet, også dette skyldes ressursmangel men også
spørsmål tilknyttet turnus og arbeidstid. Det har til
tider vært benyttet svært mange ufaglærte ved Oslo
fengsel, og dette anses av forbundet for å være på
grensen av det forsvarlige, særlig når dette skjer i
kombinasjon med udekkede vakter og ”huller” i turnusen.
7.6.4Ullersmo fengsel
Ullersmo fengsel skal rehabiliteres for store summer
etter mange år med mangelfullt vedlikehold. Det har
tatt lang tid å få på bordet konkrete planer og løsninger, og dette har preget situasjonen for ansatte.
Arbeidstid og turnus har også ved Ullersmo stått sentralt i perioden. Det har vært flere personalsaken ved
fengselet som har gjort tillitsvalgtes arbeid krevende.
7.6.5Bodø fengsel og Tromsø fengsel
Disse to fengslene har vært preget av nedskjæringer i
budsjettene og står foran store omlegginger av driften for å tilpasse driften til budsjettrammene. For første gang i nyere tid kan kriminalomsorgen stå foran
oppsigelser av fast ansatte grunnet økonomi. Prosessene er ikke avsluttet ved periodens utløp.
7.6.1Kongsvinger fengsel
Kongsvinger fengsel ble i 2012 gjort om til et spesialfengsel tilpasset utenlandske innsatte som ikke skal
tilbakeføres til det norske samfunnet, men returneres
til hjemlandet etter gjennomført straff. Omstillingen
har vært krevende, men de ansatte har utvist engasjement og lagt ned mye godt arbeid for at tiltaket skal
bli vellykket.
7.6.2
Åna fengsel
Fengselet sliter med tidligere års trange budsjettrammer og kutt i overføringene etter avviklingen av firemannsrommene, noe som reduserte den totale kapasiteten ved fengslet med om lag 50 plasser. Som følge
av dette er det satt i gang et stort omstillingsprosjekt
ved Åna, bl.a. for å få ned utgiftene. Det vurderes bl.a.
å avvikle gårdsdriften ved fengselet. Prosessen har
vært krevende for hele enheten, og den pågår fortsatt. Mange ansatte følger utrygghet for sitt arbeid.
Tromsø-riggen
7.6.6
Foto: Yngvil Mortensen
Ila fengsel og forvaringsanstalt
Ila fengsel holder i forvaring den dømte etter terrorhandlingene 22.7.2011. Dette har medført stor medieoppmerksomhet mot fengselet og mot ansatte. Både
ledelsen og ansatte ved fengselet har fått svært god
omtale i media og i samfunnet for øvrig for den profesjonelle måten utfordringene er handtert på.
15
Også Ilas ansatte har hatt store utfordringer mht.
arbeidstid, turnus og bortfall av muligheten til å bytte
vakter tjenestemenn imellom. Foreningen på Ila har
lagt ned mye arbeid med saken.
7.7Nye/nedlagte enheter
I statsbudsjett for 2013 ble det foreslått å opprette et
eget fengsel for en nærmere definert gruppe utenlandske innsatte i Kongsvinger fengsel. Oppstartstidspunktet var fastsatt til 10. desember 2012. Beleggsprosenten ved fengslet ble redusert med 25 plasser i
to måneder slik at opplæringen kunne foregå på en
hensiktsmessig måte.
I 2012 ble det opprettet soning med elektronisk kontroll (EK) i Agder friomsorgskontor og i Akershus.
Administrativt ble EK for Akershus lagt til Oslo friomsorgskontor.
Åpen avdeling ved Hamar fengsel (St. Torfinn) og
modulbygget ved Tromsø fengsel hadde vist store
bygningsmessige feil og mangler og ble besluttet
avviklet i 2012.
7.8Straffegjennomføring mm.
7.8.1Soning med elektronisk kontroll
Den 15. februar 2012 var det møte i prosjektgruppen.
Hovedrapport 1 ”Hvem gjennomførte straff med elektronisk kontroll?” ble lagt frem for prosjektgruppen.
Dette var én av to evalueringsrapporter som ble lagt
frem i perioden.
nadsskjemaer kan sendes ut fra 1.8.
EK som varetektssurrogat, proposisjonen til Stortinget
i august. Forslag om maks 50 plasser. Viktig med
godt samarbeid med politiet, og et godt regelverk skal
etableres. Eventuell implementering skal styres sentralt og ikke gi rom for lokale varianter.
I samme proposisjon kommer også forslag om lovendringer: Fra 4 mnd. ”fengselsstraff” til 4 mnd. ”ubetinget fengselsstraff”, og fra ”prøveløslatelse” til ”løslatelse”. Dette kan gi en utvidelse både på
helgjennomføring og delgjennomføring.
Debatt i Stortinget om oppfølging av stortingsmelding nr. 37, herunder EK. Bred politisk enighet fra alle
partier, også for en videreutvikling.
Riksrevisjonens gjennomgang av EK er fulgt opp av JD
og KSF. Riksrevisjonen er særlig opptatt av kapasitetsutnyttelsen.
7.8.2Økt bruk av konfliktråd
Forbundet mottok høringsbrev fra Justisdepartementet av 19. desember 2011 den 2. januar 2012. Vedlagt
høringsbrevet fulgte rapport om ”Økt bruk av konfliktråd” på høring. Rapporten er utarbeidet av en ekstern
arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet
11.8.2010. Arbeidsgruppen har vurdert rettslige og
praktiske tiltak for mer bruk av gjenopprettende prosess. Høringsfristen var satt til 16. mars 2012.
Forbundet sender følgende svar på høringen:
Den 19. til 20. juni var det møte i prosjektgruppen i
Kristiansand. Av referatet heter det: ”Status tall: 1064
saker iverksatt med EK i 2011, prognosen for 2012 er
om lag 1500 saker. 13 % av alle dommer gjennomføres med EK”.
Nytt:
Nye regler for barn under 18 år (på vedtakstidspunktet), trådt i kraft fra januar 2012. Dette innebærer at
alle skal vurderes, og de ordinære begrensningene for
gjennomføringstid, lovbruddskategori og fylker settes
til side men skal inngå i den individuelle vurderingen.
Etablere EK i Oppland som følge av nedleggelse av St.
Torfinn. 6 nye plasser (til sammen 28 plasser i Hedmark og Oppland), beregnet oppstart 1.10 og søk-
16
”Forbundet viser til ovennevnte høring som har vært
ute til organisatorisk behandling i forbundet. Forbundet
vil i hovedsak stille seg bak de forslag som foreligger.
Forslagene reiser imidlertid en del prinsipielle spørsmål
om rolleforståelse både for konfliktrådet, hvor tiltakene
foreslås forankret og for hjelpeapparatet forøvrig. For
mange innenfor både konfliktrådet og hjelpeapparatet
forøvrig vil det være betenkeligheter med å bli assosiert
med straffegjennomføring. Det gjelder både instansene
som sådan og brukere av disse ordningene.
Nå er det gjennomført prøveordninger med ungdomsteam, etter sigende med gode resultater, også
med konfliktrådet som forankringspunkt. I tillegg til
rent generelt å bli involvert i straffegjennomføring, vil
det også innebære at man noen ganger må melde
bruddsituasjoner tilbake til påtalemyndigheten. Konsekvens kan bli at vedkommende må få en annen og
trolig strengere reaksjon.
Forutsetningen for at de foreslåtte tiltak skal kunne
bli vellykket, er etter vår oppfatning at de instanser
som inngår i samarbeidet må kunne delta på egne
premisser. Det er videre viktig at der det er behov for
videre tiltak utover den tidsbegrensede tiltaksperioden, må samarbeidspartene kunne fortsette sitt tiltaksarbeid overfor den det gjelder uavhengig av formell tidsperiode. Det innebærer at personen
oppebærer de samme rettigheter i forhold til hjelpeapparatet, uavhengig av oppfølgingsteamene.
Når det gjelder forankring av tiltakene, er det ikke blitt
foretatt noen grundig utredning av alternativer til konfliktrådet. Konfliktrådet har først og fremst spisskompetanse i forhold til mekling. Forbundet har fått tilbakemeldinger på at det organisatoriske ansvaret bør ligge
hos friomsorgen - dette med begrunnelse at det er viktig å benytte best mulig utdannet personell med erfaring fra strukturert og målrettet klientarbeid og kommunikasjon. Det er essensielt med kunnskap om
problematikk rundt rus og psykisk helse samt bred erfaring med nettverksjobbing og samarbeid med offentlig
hjelpeapparat. Videre er det viktig å ha grundig bakgrunn innen saksbehandling og straffegjennomføring.
Dette personellet finnes per i dag i friomsorgen.
NFF Østfold friomsorgsforening skriver bl.a. at ”friomsorgen allerede har mange ulike program på agendaen og har slik sett både erfaring og kompetanse til
å gjennomføre strukturerte program. Friomsorgen har
også kompetanse i forhold til motivasjonssamtaler
med unge domfelte. Ansatte i friomsorgen har også
erfaring med å jobbe i ansvarsgrupper og samarbeid
med mange instanser. Alt dette kan overføres til de
foreslåtte tiltak. I tillegg har friomsorgen lang erfaring
i arbeid med rusavhengige og kan således mye om
utvikling av rusproblemer”.
Nordland friomsorgskontor viser i sin høring til et tilfelle
der de gjennomførte en reaksjon hvor det ble benyttet
påtaleunnlatelse med vilkår om deltakelse i et av friomsorgens kurs, i dette tilfelle «Trafikk og Fart». Dette
var et vellykket opplegg der ungdommen fikk et egen-
ansvar med tanke på oppmøte og det å gjennomføre en
reaksjon som var læringsfokusert og holdningsskapende istedenfor en større bot. Nordland friomsorgsforening ser for seg at denne erfaringen er anvendbar og
gir mening ut fra det opplegget som skisseres, men da i
regi av friomsorgen og ikke konfliktrådet.
Forbundet stiller seg positive til påtaleunnlatelse som
reaksjon med vilkår om eksempelvis oppfølging av friomsorgen i en fastsatt periode eller med et enda mer
spesifikt vilkår som deltakelse i kognitive program,
kurs, ansvarsgrupper, samtaler etc.
Selve tiltakene og kontaktpersonene/nettverket innen
offentlig hjelpeapparat har friomsorgens kontorer allerede utviklet og innarbeidet bl.a. i samfunnsstraffen.
Avhengig av hvor stort omfang dette vil kunne få, er
det naturligvis også spørsmål om tilførte ressurser.
Tilføring av ressurser ville uansett blitt et tema også i
forhold til konfliktrådet, og forbundet mener derfor at
friomsorgens rammer bør økes slik at friomsorgen kan
være forankringspunktet for tiltakene.
7.8.3
Forbundets arbeidsgruppe
vedrørende utenlandske innsatte
I 2011 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å se på
utenlandske innsatte. Mandatet som Forbundsstyret
ga arbeidsgruppen var:
”Arbeidsgruppen skal beskrive utfordringer for kriminalomsorgen – med vekt på ansattes forhold – som
følger av at en økende andel av innsatte og domfelte
er utlendinger. Dette gjelder innsatte som ikke har tilknytning til riket og som skal ut av landet etter løslatelsen. Gruppen skal videre beskrive utfordringer som
følger av språkproblemer, manglende eller dårlig kulturforståelse mellom utenlandske innsatte og ansatte
eller mellom innsatte. Gruppen skal også fremme forslag til tiltak som kan bedre de forhold som eventuelt
avdekkes og beskrives. Gruppen skal levere sin rapport
til Forbundsstyret innen utgangen av 2011”.
Arbeidsgruppen besto av:
Nina Bergene, forbundsstyremedlem – leder av
arbeidsgruppen
Per Olav Mobekk, regionstillitsvalgt
Håkon Melvold, enhetslederforeningen
Hege Nikolaisen, OFF.
17
Arbeidsgruppen leverte ”Rapport om utfordringer
knyttet til utenlandske innsatte” den 11. juni 2012.
Rapporten ble sendt medlemmene i sentralstyret før
møtet.
Sentralstyret sa seg tilfreds med arbeidsgruppens
rapport. Sentralstyret ba administrasjonen sende den
ut til organisasjonsmessig behandling.
Det ble besluttet at forbundet skal arrangere en
dagskonferanse om utenlandske innsatte. Denne var
imidlertid ikke avholdt innen utgangen av perioden.
7.9Personalpolitikk
I proposisjon 1 for budsjettåret 2012 het det bl.a.: ”En
god personalpolitikk og et godt arbeidsmiljø er viktige
forutsetninger for at kriminalomsorgen skal kunne nå
sine mål”.
Forbundet har også i 2012 etterlyst hva dette betyr i
praksis. Er det god personalpolitikk når kriminalomsorgen ikke klarer å utdanne nok fengselsbetjenter, ansatte
sliter med at det faglige arbeidet blir satt til side på
grunn av mangel på driftsmidler? Etter- og videreutdanningen blir nedprioritert, og det blir satt ned prosjekter som kun har som mål at enhetene skal bruke
mindre penger. Kriminalomsorgen har ingen sentral
personalpolitikk til tross for at forbundet har tatt dette
opp i flere år. Forbundet setter sin lit til at dette kanskje
kommer når kriminalomsorgen får et nytt direktorat.
i samlet komité. Dessuten har forbundet hatt to møter
med Aps partisekretær og ett møte hvor Aps nestleder deltok. Sammen med LO og FO har forbundet
arrangert justiskonferanse med tema situasjonen i
Kriminalomsorgen. På dette møtet deltok justisministeren og statssekretæren, LOs nestleder Solbakken og
representanter for regjeringspartiene på Stortinget
sammen med forbundene NFF og FO. I tillegg har forbundet hatt flere møter med LO og møter med LO Stat
hvor ressurssituasjonen er blitt drøftet.
Det er ikke mulig å si hvordan situasjonen hadde vært
uten dette, men det er hevet over enhver tvil at dette
arbeidet ikke har gitt de positive resultater som forbundet må kunne forvente av en rødgrønn flertallregjering. Kriminalomsorgen trenger en større satsning
og en flerårig opptrappingsplan slik forbundet har
bedt om gjennom mange år og som NFF/LO/Ap har
vært enige om og nedfelt i en felles langsiktig plan for
kriminalomsorgen fra 2010. En kan konstatere at forbundet ikke er blitt hørt i denne saken og at dokumentet ikke engang er påbegynt fra regjeringens side.
Dette dokumentet har lidd samme skjebne som tilsvarende dokument fra 2004, et dokument som heller
ikke er gjennomført.
For NFF og for kriminalomsorgen har det fagligpolitiske arbeidet vært en skuffelse hva gjelder resultater.
Det er ikke holdbart å møte forståelse og løfter. Det er
resultatene og ingenting annet som teller. De har uteblitt.
Den 9. februar ble partene enige om et nytt personalreglement. Det ble godkjent av FAD, og virkningstidspunktet ble satt til 1. september 2012.
9.
Organisasjonene ble enige med KSF om at medlemstallet pr. 1. januar skal legges til grunn i forhold til §
12, og oppnevning av representanter i tilsettingsrådene bør være fra 1. april.
Nestleder Rita Bråten var representant i forhandlingsutvalget til LO Stat med forbundsleder Geir Bjørkli
som vararepresentant.
8.
Fagligpolitisk arbeid
Forbundet politiske og fagligpolitiske arbeid i perioden
har i all vesentlighet handlet om ressurssituasjonen i
kriminalomsorgen. Forbundsledelsen har hatt en rekke
møter med politisk ledelse i departementet, med partiene på Stortinget (Ap, SV, H, FrP) og med fraksjoner
av Justiskomiteen, og ledelsen har deltatt på høringer
18
9.1
Hovedtariffavtalen –
lønn og tariffoppgjør
Hovedoppgjøret pr. 1. mai
2012 og streiken
2012 var et hovedoppgjør. Forbundet sendte følgende
krav til LO Stat:
”Sentralstyret ønsker å formidle at vi ønsker at mest
mulig av lønnsmidlene skal fordeles ved det sentrale
lønnsoppgjøret. Sentralstyret vil påpeke at lønnsnivået i Kriminalomsorgen er lavt for de fleste lønns-
Uravstemming Fengselsskolen
19
gruppene sammenlignet med andre i tilsvarende yrker.
Det gjør at NFF ser at det er viktig at det settes av
midler til sentrale justeringer. Sentralstyret vil også
bemerke at hvis det blir avsatt midler til lokale lønnsforhandlinger, så må det være så mye at det blir noe å
fordele lokalt og ikke slik som i 2011.
Tilleggene på A-tabellen bør gis som et likt kronetillegg”.
Det ble også sendt inn endringer på fellesbestemmelsene.
LO Stat, YS Stat og UNIO leverte et felles krav til FAD
den 12. april. Hovedkravet var at den økonomiske
rammen ved årets oppgjør måtte baseres på den forventede lønnsutviklingen for industriarbeider/industrifunksjonærer i NHO-området og gjenspeile sammensetningen av arbeidsstokken i staten.
De ønsker å benytte alle tre elementer – generelt tillegg, sentrale justeringer og årlige lokale forhandlinger i oppgjøret. Hoveddelen av de økonomiske midler
som var til disposisjon måtte gis som sentrale tiltak.
Den 26. april ble det brudd i forhandlingene, og meklingen begynte den 11. mai.
Meklingen førte ikke frem, og det ble streik fra den 24.
mai. En av grunnene til streiken var at arbeidsgiverparten gikk bort fra frontfagsmodellen som det tidligere var enighet om skulle legges til grunn i forhandlingene i Staten.
I førsteuttaket til LO Stat var det ca. 3800 medlemmer
som var tatt ut i streik. Av disse var det 21 medlemmer fra forbundet i regionadministrasjonene i øst,
vest og nord.
I Fase II ble streiken trappet opp, og 67 NFF medlemmer ved arbeidsdriften ved Bergen, Oslo, Bredtveit,
Trondheim fengsel og Trondheim fengsel avdeling
Leira ble tatt ut. Det ble varslet og sendt rapport på
streikebryteri ved Trondheim fengsel. Den frivillige
meklingen begynte 31. mai etter flere sonderingsmøter mellom partene dagen før.
Det ble enighet i oppgjøret mellom LO Stat, YS Stat og
20
Akademikerne og Staten den 2. Juni, og streiken ble
avsluttet. UNIO godtok ikke tilbudet og fortsatte
streiken.
Det partene ble enig om var bl.a.: Alle som var i lønnstrinn 19-55 fikk kr. 12 000.-. De som var i lønnstrinn
56-101 fikk 2,7 %. Lørdags- og søndagstillegget ble
økt fra kr. 36.- til kr. 40.-.
Det sentrale justeringsoppgjøret, med virkning fra 1.
juli 2012, utgjorde ca. 0,42 %. Det var innrettet slik at
alle rammene ble justert med ett lønnstrinn på topp.
Alle som var i lønnsramme 13 ble overført til lønnsramme 17 i forhold til den ansiennitet og med det
lønnsrammealternativet de har pr. 30. juni 2012.
1064-konsulentkoden utgikk fra 1. juli 2012.
Det ble satt av 1 % til lokale lønnsforhandlinger pr. 1.
september. I tillegg var det 0,1 % pr. dato i resirkulerte
midler. Forhandlingene måtte være avsluttet innen 31.
oktober 2012.
Forbundsstyret behandlet resultatet og uttalte: ”Forbundsstyret er fornøyd med at de generelle tilleggene
pr. 1. mai var høye, noe som gir alle medlemmene økt
kjøpekraft. Forbundsstyret er også fornøyd med at
alle som er i topp i lønnsrammene fikk ett lønnstrinn,
men er skuffet over at det ikke var mulig å få til en
liten pott ekstra til sentrale justeringer. Forbundsstyret viser til at det er en relativt stor lokal pott som
også vil medføre at mange av forbundets medlemmer
vil få lønnsøkning. I tillegg vil økningen av turnustillegget på lørdag og søndag få en betydning for forbundets medlemmer. Tillegget på natt vil også øke
som en følge av økt grunnlønn”.
Bergen Fengsel: BFF-lederHåkon
Mjelde, NFF-leder Geir Bjørkli, og
regiontillitsvalgt i region vest Morten
Aksdal
Foto: Picasa
9.2Lokale lønnsforhandlinger
Totalt var rammen på det lokale lønnsoppgjøret på 1,1
%, og det ga følgende beløp til lønnsforhandlingene i
kriminalomsorgen:
KRUS:
kr 1 478 935.- (inkl. aspirantene)
KITT:
kr 231 589.Region øst:
kr 3 984 870,Region nordøst: kr 3 492 828,Region sør:
kr 3 137 260,Region sørvest: kr 2 548 575,Region vest:
kr 2 325 099,Region nord:
kr 2 373 566,Region sør, vest og nord hadde i tillegg en lokal pott
fra 2011.
Forbundet arrangerte kurs for forhandlingsdelegasjonene den 5. og 6. september 2012. Lønnsforhandlinger i de ulike områdene var mellom 15. og 27. oktober.
Det ble enighet i alle enhetene med unntak av region
sørvest, der KY gikk til brudd. På KRUS ble de i tillegg
til forhandlingene for de ansatte også enighet om
fordelingen til aspirantene. Resultatet var at førsteårsaspiranter (154 personer) fikk ett lønnstrinn og
andreårsaspiranter, inklusive de som var i desentralisert utdanning, (202 personer) fikk utbetalt kronetillegg på kr 2 800,-.
Det var drøftinger på lønnen til regiondirektørene og
direktørene på KRUS og KITT etter HTA 2.3.3 punkt b)
den 25. oktober. I drøftingsmøte påpekte forbundet
bl.a. at regiondirektørene og ass. regiondirektører har
hatt en betraktelig høyere lønnsvekst siden regionaliseringen enn fengselsbetjentene har hatt. Vi kommenterte også at innplassering av nye enhetsledere i
et høyere lønnstrinn var med på å lage en lønnsspiral
hvor alle lederne måtte løftes. Forbundet forventet
derfor at KSF ville samarbeide om å løfte lønnsramme
39 i neste sentrale lønnsoppgjør. Dette svarte KSF
positivt på.
I region vest var det to saker i etterkant av det lokale
lønnsoppgjøret. Den ene var at NFF ble beskylt for
brudd på taushetsplikten, og den andre var at ledelsen hadde tatt ut ass. regionlederleder etter HTA
2.3.3. punkt b), noe NFF mente var et brudd på
hovedtariffavtalen. HTA punkt 2.3.4 burde vært brukt.
Etter møter i regionen mellom partene ble det konstatert at det ikke var et brudd på taushetsplikten.
Saken om bruk av HTA 2.3.3. ble tatt opp med KSF, og
i brev av 04.04.2013 fikk vi medhold om at regionen
hadde brutt hovedtariffavtalens bestemmelser, uten
at det førte til endring av ass. regionleders lønn.
KY fikk ikke medhold i lønnsnemnda, og protokollen
fra de lokale lønnsforhandlingene ble slik som ledelsen og de andre organisasjonene var blitt enig om.
9.3Særskilte saker
9.3.1 Tap av lønn knyttet til oppsigelse
Forbundet hadde en oppsigelsessak i 2011 for et
medlem som vi vant frem i. Etter dette reiste LO juridiske ved advokat Katrine Hellum krav om tapte turnustillegg som medlemmet skulle ha hatt om ikke
ledelsen hadde satt vedkommende inn i en ny turnus
på bakgrunn av at stillingen var redusert. LO juridiske
fikk medhold på alle punktene.
9.3.2
For mye trukket i lønn
Medlemmene ved Bodø overgangsbolig var blitt trukket i lønn etter at riksrevisjonen oppdaget at de
ansatte hadde fått utbetalt for mye i kompensasjon i
tilknytning til påsken 2011. Ledelsen trakk de ansatte i
lønnen for september 2012. Saken ble påklaget av de
ansatte da de mente at de var i god tro. De fikk ikke
medhold av den lokale eller regionale ledelse. Saken
ble sendt til LO juridiske for vurdering, som vant frem
i saken. Advokat Kristin Bomo, LO juridiske, brukte
samme argumentasjon som regiontillitsvalgte hadde
brukt i møtet med regionledelsen. Region nord måtte
betale saksomkostningene.
9.3.3
Ferielovens § 5 (4)
– 16-timersregelen
Forbundet mottok 8. oktober 2012 en henvendelse fra
NFF i region nord knyttet til at de ønsket en avklaring
i forhold til forståelsen av ferielovens § 5 (4) knyttet
til tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid m.m. Bakgrunnen for henvendelse
var at en ansatt i regionen krevde å få 16 timer i tillegg til feriefritiden og ble trukket timer i forhold til
de ekstra timene som ble gitt. Saken ble tatt opp regionalt, og det ble henvist til at de hadde kontaktet FAD
som mente at det fremgikk klart av forarbeidene i
21
loven – Ot. Prop. 54 (1986-87) at tilleggsfritid er ubetalt fritid.
Saken ble tatt opp med LOs juridiske kontor den 24.
oktober 2012. LOs juridiske avdeling region MidtNorge ved advokat Karl Inge Rotmo behandlet saken.
Advokat Rotmo konkluderte i sin juridiske vurdering
av 7. mars 2013 at region nord hadde rett og at
saken kun kunne løses ved at regelen innarbeides i
tariffavtalen eventuelt ved den enkeltes arbeidsavtale. Advokaten skrev: ”Når arbeidstakere er i en
situasjon hvor 16-timersregelen er aktuell, er det
nettopp som følge av den arbeidstidsplanlegging
arbeidsgiver har foretatt i forbindelse med bedriftens ferieplanlegging”.
9.3.4Seniorpolitiske tiltak
– bruk av 1 mill. etter særavtalen
om arbeidstid
Under arbeidet med særavtalen om arbeidstid i kriminalomsorgen ble utfyllende tid ikke videreført. Det ble
avtalt at 1 mill. skulle brukes til seniorpolitiske tiltak
for ansatte som var omfattet av HTA § 7 nr. 3. Beløpet
skulle indeksreguleres fra 2012.
Partene ble enige om statuttene for seniorbonusen i
2011. Alle som var 60 år og gikk i turnus pr. 1. mars
2011 fikk utbetalt seniorbonus. Fra 2012 må ansatte
være ansatt pr. 1. september. Senest 1. oktober skal
partene møtes for å sikre at alle som kvalifiserer til
bonusen blir identifisert og tatt med i beregningen
når potten fordeles. Det skal være 2.3.4-forhandlinger
i regionene senest 15. desember.
Seniorbonusen for 2011 ble ikke delt ut før sommeren
2012 på grunn av sykdom m.m. Partene var enige om
at det totalt var 71 tjenestemenn som fylte kriteriene,
og bonus ble på kr. 14 084,50 pr. tjenestemann.
Seniormillionen for 2012 ble indeksregulert, og summen var på kr. 1 041 500,-. I IDF-møtet 29. november
2012 ble saken behandlet, og det ble enighet om at de
som går av etter særaldersgrensene (etter 63/65 år)
også omfattes av aldersgrenseloven jfr. § 3, fjerde
avsnitt i statuttene for seniorbonus i kriminalomsorgen. De som går av med aldersgrenseloven skal telle
med selv om de slutter før 1. september.
22
I 2012 var partene enige om at det var 61 ansatte
som kom innunder kriteriene, og bonusen ble på kr. 17
074,- pr. ansatt.
9.3.5Uenighet om tolkning av HTA § 7 –
EK i Hedmark
I 2010 tok forbundet opp en sak i KSF knyttet til tolking av Hovedtariffavtalens (HTA) § 7. KSF hadde tatt
saken opp med FAD, men saken ble ikke løst i 2011. 7.
februar 2012 krevde forbundet at medlemmene skulle
ha utbetalt overtid for den perioden de hadde gått
for mye samt morarenter siden saken hadde tatt så
lang tid.
Forbundet tok opp saken med LO Stat for å få fortgang i saken. Det kom der frem at vi hadde fått medhold i at de ansatte skulle ha 35,5 timers arbeidsdag,
men at FAD ikke visste hva de skulle råde KSF til å
etterbetale. FAD mener at saken i tingretten vil
avklare det. LO Stat er enig med oss i at det du har
jobbet for mye må utbetales som overtid.
Forbundet tok saken på nytt opp med LO Stat den 27.
juni 2012. LO Stat sendte følgende e-post til FAD:
”Viser til tlf. samtale om denne saken i dag, og hvor vi
ble enige om at jeg kort skulle sette ned i en e-post
hva saken dreier seg om.
Saken dreier seg om etterbetaling i forbindelse med
at ansatte som går i skift og turnus ved EK-teamet på
Hamar har arbeidet utover 35,5 timer i gjennomsnitt
pr. uke. Etter det som fremkommer har de arbeidet i
snitt 36,06 timer. Arbeidsgiver KSF har etter det jeg
har fått opplyst sendt brev til FAD og bedt om en
avklaring i forhold til HTA § 7 nr. 3, men etter det jeg
får opplyst fra nestlederen i NFF har KSF ikke fått noe
svar fra FAD. Jeg har i løpet av det siste året muntlig i
møter og pr. tlf. tatt opp denne saken med deg, og
har fått beskjed om at man måtte avvente rettssaken
i tingretten før dere kunne ta stilling til saken. Vi stiller oss uforstående til det – så lenge denne saken ikke
har noe med tingrettssaken å gjøre.
Vedlagt følger kopi av skift- og turnusplanen til EKteamet. Det fremgår av skift- og turnusplanen at de
ansatte arbeider dag/kveld og natt, i tillegg arbeider
de regelmessig hver fjerde helg. De ansatte som går i
Illustrasjonsfoto: Ole Palmstrøm
denne skift- og turnusordningen har ikke noen beredskapsvakter i tillegg, og de har heller ikke disp. i h.h.t.
AML. § 10-12 (4) og er heller ikke omfattet av denne
rettssaken som går for tingretten.
Slik vi har vurdert skift og turnusplanen så fyller de
vilkårene i § 7 nr. 3 og kommer innunder sikringsbestemmelsen om 35,5 timer pr. uke.
Arbeidsgiver (se vedlagte svar) mener at kravet om
etterbetaling må avvises fordi § 7 nr. 3 må tolkes slik
at de minima må jobbe hver 3. søndag for å komme
innunder sikringsbestemmelsen på 35,5 timer pr. uke.
Tillitsvalgte i NJF har henvendt seg til LO Stat og bedt
om vår vurdering. Og som nevnt over er vår forståelse
at sikringsbestemmelsen i § 7 nr. 3 kommer til anvendelse – søndagsarbeid er en del av den vanlige
arbeidstidsordningen, det arbeides regelmessig hver 4.
søndag i tillegg til vakter, dag, kveld, natt og helligdager. Etter vår oppfatning kommer derfor de ansatte
innunder HTA § 7 nr. 3 og sikringen på 35,5 timer.
Arbeidet tid utover det må derfor kompenseres som
overtid.
Imøteser ett snarlig svar”.
Den 2. juli mottok forbundet følgende e-post fra LO
Stat:
”Viser til saken vedr. EK-teamet. FAD og HS tok opp
saken på møte på fredag den 29. juni etter henvendelsen fra meg. FAD opplyste at de er enig i at de ansatte
i dette EK-teamet har jobbet for mye. De ansatte i
denne turnusen kommer innunder sikringsbestemmelsen i § 7 nr. 3. Men, når det gjaldt kompensasjon for
det de har jobbet for mye, måtte de igjen sjekke dette
opp med Kriminalomsorgen”.
1. oktober mottok forbundet brev fra KSF der forbundet fikk medhold i saken. Saken ble sendt til NFF Hedmark og Oppland friomsorgskontor til videre behandling. Etterbetalingen ble 50 % overtid fra 6. oktober
2008 til 3. januar 2010 og forsinkelsesrente fra måneden etter at kravet ble fremsatt.
9.3.6Tilpasninger til GATturnussystem - Omregning av
timebanker til beregnet tid
I drøftingsmøte 8. februar ble partene enige om at
timebankene i etaten skulle endres slik at timene som
ble lagt inn skulle være med beregnet tid, og ved
23
uttak skulle timene tas ut som beregnet tid. Dette
skulle skje fra 1. april 2012, og timene som var i timebankene skulle omregnes. I e-post 14. juni meddelte
KSF at de måtte utsette iverksettingen av omberegning. Forbundet var uenig i dette bl.a. med bakgrunn i
et brev fra et medlem i Bodø fengsel som viste at vedkommende hadde ”tap” mange timer da de lokalt
hadde endret systemet til timer etter at etaten la om
til GAT-turnussystem. Forbundet tok saken opp med
KSF 17. juli til KSF.
ordningen blir oppfattet som rettferdig. Det vil gå ut
en redegjørelse fra KSF om dette.
Forbundsstyret er fornøyd med at det likevel blir en
omlegging fra 1. oktober. Når det gjelder enkeltsaken
ser forbundet at det er vanskelig å få gjennomslag for
den så lenge det var en lokal avtale som gjorde at det
ble lagt inn timer og også tatt ut som timer. Forbundsstyret er klar over at det dermed betyr at det er
noen som har ”tapt” på ordningen og noen som kanskje har ”tjent” på den.
Forbundet mottok brev av 3. oktober 2012 fra KSF der
det het: ”Det viser seg at det kan ta tid å få på plass
en databasert løsning, og KSF er således enig i at
denne sentrale ordningen det er enighet om mellom
partene iverksettes straks. Regionene og KITT har dermed fått beskjed om å beregne timebanker manuelt i
beregnet tid frem til 1. oktober 2012.
10.Arbeidsmiljøsaker
Sentralstyre re-oppnevnte Mette Salicath som hovedverneombud for kriminalomsorgen med Jann Martin
Fjellbakk som vara for perioden 2013-2015.
10.1Arbeidstid og turnus
10.1.1Dispensasjonssaker arbeidstid 2013
Når det gjelder den konkrete saken det vises til i brevet kan KSF ikke gå inn i den problemstillingen. Dette
har vært kjent for partene, og partene har tillatt
lokale variasjoner på enhetene. Ordningene har slått
ut til fordel for, og til ulempe for de tilsatte avhengig
av hvilke vakter det har vært snakk om. KSF er glad for
at vi nå har en lik ordning i hele kriminalomsorgen”.
I løpet av perioden ble det klart at de fleste enhetene
var bemannet tilstrekkelig til at det var mulig å avvikle
12-timers helgevakter. De fleste fengslene søkte i
løpet av høsten om dispensasjon fra AML arbeidstidsbestemmelser om lengste daglig arbeidstid. Forbundet
mottok kopi av alle dispensasjonssøknadene fra KSF.
Det kom inn søknader fra 49 enheter/avdelinger.
KSF sendte videre ut en ”mal på hvordan dette skulle
regnes ut etter 1. oktober” samt at de skrev:
Saken ble behandlet i IDF møte 29. November, og partene ble enig om å støtte søknadene. KSF utarbeidet
et forslag til protokoll som ble sendt organisasjonene
før saken ble sendt til FAD.
”Det vises til epost av 13.6.2012 og drøftingsreferat av
8.2.2012. Etter henvendelse fra NFF aksepteres det ikke
lenger at ordningen utsettes. Vi har heller ikke klart å
skaffe en databasert løsning på problemet enda.
Omregningen må derfor starte fra og med 1. oktober
2012. Vedlagt ligger beskrivelse av fremgangsmåte.
Bistand kan ellers gis av GAT-superbrukerne”.
Forbundet mottok et spørsmål fra vår tillitsvalgt på
Ila der de hadde fått beskjed fra ledelsen om at det
er bestemt fra sentralt hold at det er kun tiden fra 1.
juni 2012 som skulle omregnes til beregnet tid. Forbundet tok saken opp med KSF da dette ville bli feil i
forhold til at det nå skal beregnes uttak etter beregnet tid.
Det er enighet mellom de sentrale parter at de lokale
partene bør finne ut hvordan dette skal gjøres slik at
24
10.1.2Prosjektsøknad om fleksibel
arbeidstidsordning for turnusansatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.
Forbundet hadde møter med foreningen på Ila hvor
det framkom at de lokale partene arbeidet med søknad om å iverksette et prosjekt med fleksibel arbeidstid for turnusansatte.
Med henvisning til fellesbestemmelsen § 7 nr. 8 var
partene ved Ila fengsel og forvaringsanstalt enige om
å søke om prosjekt fleksibel arbeidstidsordningen for
turnustilsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.
Målet med prosjektet er å bedre resultatoppnåelsen
og medarbeidertilfredshet ved mer fleksible arbeidstidsordninger ved Ila fengsel.
Bakgrunn for prosjektet:
Forslaget til en fleksibel arbeidsordning for turnusansatte på Ila fengsel og forvaringsanstalt: Timeantallet
pr. dag skal ikke overstige 14 timer og 20 minutter. I
løpet av 14 timer og 20 minutter vil ansatte ha 2x30
minutters pause, oppmøtetid og innlåsing kl. 20:40 på
ettermiddagsvakten. Den samlede arbeidstiden overstiger derfor ikke 13 timer. På grunn av sikkerheten må
ansatte gjennomføre pausen på anstalten, og pausen
regnes derfor med i vakten (arbeidsmiljølovens §
10-5(3).
om å se positivt på prosjektet. I ettertid ga KSF sin tilslutning til søknaden. Administrasjonen var i to møter
med LO Stat om denne saken, hvorav representanter
fra Ila deltok på det første.
Forbundsstyret behandlet saken og uttalte:
Forbundsstyret ser på dette som et svært nyttig prosjekt som det kan komme nyttig lærdom ut av som
kan benyttes i kriminalomsorgen. Forbundsstyret er
positiv til søknaden og ber administrasjonen arbeide
for at den blir innvilget.
Søknaden var ikke behandlet av hovedsammenslutningene og FAD før utløpet av perioden, og saken vil
bli omtalt i årsberetningen for 2013.
Dersom en benytter fleksibel arbeidstid, skal det minimum være 9 timer hviletid. Det skal ikke arbeides mer
enn 24 vakter fleksitid i løpet av 26 uker. Det er mulig
å flekse timer i tillegg til hele vakter. Det kan avspaseres plusstimer tilsvarende i alt 24 dager i løpet av 26
uker.
Samlet arbeidstid skal ikke overstige 48 (AML. §
10-5(2)) klokketimer pr. uke. Grensen på 48 timer i
løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en
periode på 8 uker, likevel slik at den alminnelige
arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt
uke. Det skal være 2 avregningsperioder (30. juni og
31. desember) hvor timeantallet normalt bør være
innenfor minus 15 timer og pluss 45 timer.
Søknaden om fleksibel arbeidstidsordning mellom
anstalten og fagforeningene er et prøveprosjekt i 24
måneder. Vi forventer oppstart 3 mnd. etter prosjektgodkjennelse.
Dette er en frivillig ordning for de ansatte og kan ikke
pålegges av anstalten. Prosjektet må evalueres, og det
må gjennomføres månedlig kontroll for å sikre at
rammene blir fulgt.
I møte med KSF den 28.11. ble saken tatt opp. KSF
ønsket å vurdere saken nærmere før de eventuelt
støttet prosjektsøknaden, bl.a. for å vurdere om det er
aktuelt å legge inn forutsetninger for slik støtte. Det
fremkom forslag om at STAMI skal evaluere prosjektet. NFF og KY støttet søknaden, og NFF anmodet KSF
Ila fengsels-, forvarings- og
sikringsanstalt
Foto: NFF-forum, Jan Erik Østlie
25
10.1.3Brudd på særavtale om arbeidstid i
kriminalomsorgen § 6, 3. ledd
har og utbetaler tjenestemennene det de har krav på,
jfr. særavtalens § 6, 3 ledd.
Et medlem fra Ullersmo fengsel orienterte forbundet
om at de hadde jobbet 1 time overtid etter en kveldsvakt men hadde ikke fått kompenserende hvile da
ledelsen mente at de måtte ha jobbet over 1 time
overtid før bestemmelsen ble utløst.
Saken ble tatt opp med KSF den 22. August, og
samme dag gikk det ut følgende e-post til superbrukerne og regionene:
Forbundet tok opp saken med KSF i brev av 26. juni. I
brevet het det:
Forbundet viser til vedlagte brev av 15. juni 2012 fra
Ullersmo fengsel til vårt medlem.
Brevet er et svar til medlemmet i forbindelse med at
han i brev av 9. mai 2012 mente at ledelsen hadde
brutt bestemmelsen om kompenserende hvile, § 6, 3.
ledd, jfr. særavtalen om arbeidstid i kriminalomsorg.
Bakgrunn for brevet var at 13 tjenestemenn var beordret på overtid 1 time etter opprinnelig oppsatt tjeneste og jobbet frem til kl. 21:00. 4 av dem hadde tjeneste dagen etter kl. 07:00. De 4 tjenestemennene
mente at de kom innunder bestemmelsen og dermed
ikke skulle møte på jobben før kl. 08:00 påfølgende
dag. Ledelsen påla dem imidlertid å møte på jobb kl.
07:00 i henhold til vaktplan, da de mente at de ikke
kom innunder bestemmelsen. Medlemmet krevde i
brev av 9. mai overtid for den timen de måtte jobbe
fra kl. 07:00 til kl. 08:00.
I brevet fra Ullersmo fengsel avviser de kravet med
bakgrunn i at de ansatte måtte ha jobbet over 1 time
overtid før de kan komme innunder bestemmelsen.
Dette skulle vært opplyst i forbindelse med opplæringen som var i tilknytning til særavtalen.
Forbundet er ikke enig med Ullersmo fengsel og viser
til avtaleteksten. I presiserende skriv fra KSF heter det:
”(….) Det vil si at med overtid i henhold til § 6, 3. ledd
forstås overtid som arbeid 1 time utover ordinær
vakt” (vår understrekning).
Forbundsleder Geir Bjørkli kan ikke erindre at noe
annet ble sagt i tilknytning til den felles opplæringen
som var i forbindelse med særavtalen. Forbundet
mener derfor at de 4 tjenestemennene ved Ullersmo
fengsel har krav på overtid fra kl. 07:00 til kl. 08:00
og ber KSF sørge for at Ullersmo endrer praksisen de
26
”Til opplæringsansvarlige, regionene, KRUS, KITT, KY,
NFF og vernetjenesten.
Presisering av hva som utløser kompenserende hvile i
henhold til arbeidstidsbestemmelsene. Etter en henvendelse fra NFF presiseres det at merarbeid/overtid
på 1 time (60 minutter) eller mer utløser bestemmelsen om kompenserende hvile jfr. vedlagte brev av
14.11.2011. Underliggende enheter bes informert om
dette”.
10.1.4 Utvidet bruk av overtid
AML. § 10-6, 9. ledd
Den 10. mai sendte forbundet ut følgende rundskriv:
Forbundet viser til at partene sentralt har inngått
avtale om at grensen for samlet arbeidstid i kriminalomsorgen er utvidet i henhold til AML. § 10-6, 9. ledd,
slik at den ikke må overstige 16 timer i løpet av 24
timer. I avtalen fremgår det at arbeidstakere skal sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, jfr. særavtalens § 6.
Avtalen sier at hver enkelt arbeidstaker i henhold til
AML. § 10-6, 10. ledd har rett til å bli fritatt fra å
utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner
ber om det. Arbeidsgiver plikter ellers å frita arbeidstaker som ber om det når arbeidet uten skade kan
utsettes eller utføres av andre. Avtalen gjelder frem til
31. mai 2012. Saken vil dermed komme opp til ny
behandling i slutten av mai.
Forbundsstyret behandlet saken i møte 23. april og
vedtok at vi skulle sende saken ut til organisatorisk
behandling. Forbundet ber om at de som har innvendinger på at avtalen forlenges ut året gir beskjed til
forbundet innen 26. mai 2012.
Til orientering har FO og KLF sendt melding om at de
ønsker å forlenge avtalen ut 2012.
NFF tok så saken opp med KSF. Det ble senere inngått
avtale om saken med KSF.
10.1.5Passiv tjeneste
- sak for Oslo Tingrett
Det vises til omtale av saken i årsmeldingen for 2011.
Forbundet mottok kopi av sluttinnlegg og prosesskriv
til Oslo Tingrett av 5. mars 2012. Den 9. mars mottok
forbundet beskjed om at rettsaken som skulle være
den 13. mars var utsatt på grunn av sykdom. Dette ble
bekreftet i e-post samme dag. Det var regjeringsadvokaten som var blitt syk.
Forbundet mottok også prosesskriv av 7. mars fra
regjeringsadvokaten samt prosesskriv av 9. mars fra
advokat Kambestad. Forbundet mottok videre kopi av
brev av 9. mars fra Oslo Tingrett til advokat Kambestad og regjeringsadvokat Siri Kristiansen. I brevet
fremkom det bl.a. at staten på ny begjærer saken
avvist grunnet manglende konkretisering av saksøkernes krav, jfr. tvisteloven § 9-2.
tales nattillegg når det utbetales overtidstillegg. Ved
beregningen av overtid går utbetalt nattillegg til fradrag. I tillegg går timer for utrykning under hvilende
vakt og overtidskompensasjon knyttet til disse timene
til fradrag. Etterbetaling skal skje fra tidspunkt for
prosessvarsel, dvs. 9. oktober 2009.
Partene er enige om at stillingsprosent skal beregnes
ut fra forutsetningen om at hvilende vakt skal telle
1:1 mht. arbeidstid. Dette for å sikre at det ikke settes
opp turnuser som genererer mertid. Dette er ikke til
hinder for lønnsteknisk og lønnsmessig omregning av
stillingsprosent ihht. gjeldende praksis, jf. også dom
og kjennelse fra arbeidsretten og lønnsutvalgets kjennelse.
Det settes frist for etterbetaling til 1. mars 2013.
Innen samme frist framlegges også utregningen knyttet til etterbetalingen for saksøkersiden. Saken begjæres hevet som forlikt. Hver av partene bærer egne
saksomkostninger”.
Rettsaken ble holdt den 5. desember 2012.
Retten hadde foretatt en fornyet og grundig vurdering av avvisningsbegjæringen og fastholder den tidligere beslutningen om at saken ikke skal avvises.
Den 17. april mottok forbundet informasjon om at
saken er berammet til 4. desember 2012. Alle medlemmene som er berørt har mottatt kopi av samtlige
dokumenter i saken.
Forbundet mottok 27. november 2012 kopi av rettsbok
av 21. november og forliksavtale (i saken i BUF-etat)
av samme dato.
I forliket i BUF-etat fremgår det at partene er enige
om følgende:
”Staten utbetaler til alle saksøkerne som har hatt hvilende vakt og kan godtgjøre at de har arbeidet utover
35,5 klokketimer pr. uke gjennomsnittsberegnet i turnusperioden, overtidstillegg for denne delen av den
hvilende vakten. Staten betaler da overtidstillegget i
forholdet 1:3, dvs. slik at timer hvilende vakt som er
arbeidet utover 35,5 klokketimer pr. uke godtgjøres
1:3 av 100 % overtidstillegg tilsvarende satsen for de
aktuelle timer. Etter HTA § 15 nr. 1 skal det ikke utbe-
Administrasjonen sendte ut følgende informasjonsskriv til alle saksøkerne samt regiontillitsvalgte den 7.
desember:
”Den 5. desember 2012 var saken om passiv tjeneste
oppe i Oslo Tingrett. Saken om passiv tjeneste har
bakgrunn i Jaegerdommen som ble avsagt i 2003 der
det ble slått fast at passiv tjeneste på arbeidsstedet
skulle regnes som 1:1, altså 1 time. Den sa også at det
kan godt avtales mindre betaling for den timen siden
belastningen er mindre ved at en kan sove.
I 2006 ble Arbeidsmiljøloven endret i samsvar med
Jaegerdommen. Til orientering ble partene enige om
et forlik i BUF-etat om at lønnen for passiv tjeneste
skal regnes som 1:3 dvs. at du får betalt for 20 minutter av overtiden du har jobbet for mye.
Det som kom frem i rettsaken var spørsmålet om en
virksomhet kan ha en tariffavtale (vårt arbeidstidsreglement) som er dårligere enn det fastsettes i
Arbeidsmiljøloven. I retten kom det videre frem at det
er vanlig at virkningstidspunktet settes fra det tidspunktet saken tas opp, i vårt tilfelle 4. november
27
2009. Det betyr at det vil være fra det tidspunktet det
vil bli etterbetalt for evt. for mye arbeidet tid, slik jeg
forstod det som ble sagt i retten. Tar imidlertid noe
forbehold da det var mye jus og formaliteter som det
er vanskelig for en vanlig tillitsvalgt å forstå.
Nærmere informasjon vil komme når dommen faller i
midten av januar 2013”.
Saken vil bli omtalt i årsmeldingen for 2013.
10.2Alenevakter
Det er en prinsipiell enighet i kriminalomsorgen om at
alenevaker ikke skal forekomme. Likevel er det slik at
tjenestemenn er alene om ansvaret for innsatte, enten
hele eller deler av vakten. Alenevakt forkommer nokså
hypping i verkstedene og på arbeidsplasser for øvrig i
fengslene. Hovedgrunnen til dette er at tjenestemenn
benyttes til andre oppdrag som for eksempel fremstillinger og følginger i fengselet. Det skjer også at avdelinger hvor det skal være to tjenestemenn bemannes
med kun én enkelte dager, selv om dette er unntak fra
regelen.
I friomsorgen snakker en ikke om alenevakter i samme
betydning som i fengslene. Det er imidlertid slik at
oppgaver som ut fra en sikkerhetsmessig vurdering
burde kreve to ansatte til stede, nokså ofte må utføres av én person. Dette gjelder samtaler med innsatte,
hjemmebesøk og lignende. Friomsorgen har ikke alltid
ressurser til en optimal bemanning av slike oppdrag,
og dette kan oppleves som en belastning for den
enkelte ansatte.
sulenttjeneste som skal gjennomgå oppgaver, ressurser og ressursbruk i kriminalomsorgen. Det ble forutsatt at konsulentene skal kartlegge forholdet mellom
oppgaver og ressurser samt muligheter for ressurser
som fordeling og andre tiltak for å oppnå en optimal
utnyttelse av enhetenes ressurser.
Arbeidsgruppen sammensetning:
Hanne-Cecilie Bjørka, KSF
Jan Erik Fauske, region vest
Mette Grude, Åna fengsel
Geir Bjørkli, NFF
Ann Helen Olsen, KY.
Arbeidsgruppen skulle legge frem sitt forslag til KSF
innen 29. februar 2012, og KSF skulle legge fram forslaget på møte i SAMU den 8. mars 2012. Prosjektet
ble imidlertid kraftig forsinket idet anbudsarbeidet tok
lang tid og fordi KSF ikke har hatt den nødvendige
prioritering av saken.
Forbundsstyret uttalte etter dette:
”Forbundsstyret er tilfreds med at arbeidet med
bemanningsanalysen nå ser ut til å komme i gang på
ordentlig. Det nærmer seg fem år siden vedtaket om å
foreta en bemanningsanalyse i kriminalomsorgen ble
fattet.
Forbundet har i perioden arbeidet mye med å styrke
bemanningen i fengslene og i friomsorgen for å løse
problemet med alenevaker/alenearbeid, men det er
langt fram til at saken kan anses som tilfredsstillende
løst.
Forbundsstyret ser det som viktig at mandatet for
konsulentfirmaet ligger tett opp til det som var
utgangspunktet for forbundets gamle krav om at det
måtte foretas en bemanningsanalyse i kriminalomsorgen, nemlig medlemmenes opplevelse av bemanningsmangel i kriminalomsorgen. Det er viktig at ressurssituasjonen måles i forhold til dagens og
fremtidens antatte oppgaver og ambisjonsnivå i faglig
arbeid før man vurderer eventuelle omdisponeringer
av ressurser.
10.3 Bemanningsanalyse i kriminalomsorgen
Forbundsstyret ber om at saken legges fram på første
ordinære sentralstyremøte”.
I møte i Kriminalomsorgens sentrale arbeidsmiljøutvalg (SAMU) den 2. desember 2011 ble det besluttet å
nedsette en arbeidsgruppe for gjennomgang av oppgaver, ressurser og ressursbruk i kriminalomsorgen.
Arbeidsgruppen utarbeidet en kunngjøringstekst/
konkurransegrunnlag for anskaffelse av ekstern kon-
28
Det var seks fengsler som skulle kartlegges: Bjørgvin,
Trøgstad, Verdal, Ilseng, Sandeid og Hof.
På SAMU sitt møte den 14. desember 2012 presenterte BDO opplegget rundt kartleggingen. Det var
utarbeidet spørreskjema som ansatte skulle benytte,
og det kunne også bli nødvendig å intervjue ansatte.
BDO holdt på med et forarbeid som bl.a. bestod i å
innhente fakta om hvilke oppgaver enhetene skal løse.
I dette arbeidet er stortingsmelding nr. 37, ulike strategier og handlingsplaner og disponeringsbrev og tildelingsbrev sentrale dokumenter.
Sentralstyret drøftet saken i desember og gjorde slikt
vedtak:
den økte kapasiteten i kriminalomsorgen som gir flere
innsatte og domfelte. Vold og trusler mot tilsatte
utgjør en betydelig belastning for den enkelte og for
arbeidsmiljøet i kriminalomsorgen.
Rapporten konkluderer med at kriminalomsorgen står
overfor en ny utfordring med fengslede radikaliserte
ekstremister og terrorister. Utfordringene ligger både i å
hindre at radikalisering og ekstremisme får spre seg i
fengslene og i arbeidet med tilbakeføring til samfunnet
”Sentralstyret er ikke fornøyd med at bemanningsanalysen for kriminalomsorgen er redusert til kartlegging av oppgaver og ressurser i seks fengsler. Det vil
derfor ikke være mulig å trekke konklusjoner for andre
fengsler enn for disse seks. Friomsorgen er heller ikke
med i kartleggingen. I sum betyr dette at kartleggingen har redusert verdi. For de enhetene som er med i
kartleggingen kan den imidlertid være av verdi.
Sentralstyret forventer at SAMUSs vedtak fra 2007 og
forbundets mangeårige krav om en full bemanningsanalyse blir gjennomført. Sentralstyret er også bekymret for at ”lightutgaver” av bemanningsanalyser ikke
tar innover seg de mange komplekse problemstillingene ansatte i kriminalomsorgen står overfor. Sentralstyret ber administrasjonen forberede en sak overfor
media, LO og politisk ledelse. Sentralstyret ber seg
forelagt resultatet av kartleggingen”.
Få grunn av forsinkelsene som oppsto ble ikke kartleggingen sluttført innen utgangen av den perioden som
denne årsmeldingen omfatter.
10.4Vold- og trusselrapport
Bjørge Hjelmeland, tillitsvalgt NFF ved
Sarpsborg Fengsel Foto: Erlend Dalhaug
Daae
10.5Arbeidsmiljøkartlegging
gjennom STAMI
Arbeidsmiljøundersøkelsen i kriminalomsorgen 2012
ble besluttet av SAMU, og STAMI har gjennomført
undersøkelsen i perioden.
Svarprosenten var 68 %, og det var 16 enheter hvor
svarprosenten var 100 %.
Rapporten om vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen: Sluttrapport 2004-2010 (mørketall ble
offentliggjort i 2012).
Resultatene på overordnet og generelt nivå ble presentert på enhetsledersamlingen på Gardermoen den
7. desember.
Rapporten viser et økt antall voldshendelser de siste
årene, men det har ikke vært en økning i volden i forhold til antall innsatte og domfelte ettersom disse har
blitt flere. I tillegg viser rapporten at kriminalomsorgen står overfor en ny utfordring i forhold til radikalisering og ekstremisme. Mens det i 2004 ble rapportert
185 hendelser, ble det i 2010 rapportert 318 hendelser.
Samtidig viser statistikken at det pr. tusen innsatt/
domfelt ikke har vært en økning. Det er på grunn av
SAMU vedtok etter dette følgende oppfølgingsplan:
System for oppfølgning av arbeidsmiljøundersøkelsen
2012
Alle enheter skal utforme en handlingsplan for oppfølgingsprosessen som skal inngå som en del av HMShandlingsplanen for 2013. Denne retningslinjen er et
obligatorisk hjelpemiddel i oppfølgingsarbeidet og
29
utforming av handlingsplanen. Retningslinjen tar
utgangspunkt i bestemmelsene om systematisk HMSarbeid, jfr. arbeidsmiljøloven § 3-1, HMS-forskriften §
5, HMS-rutiner for HMS-handlingsplan og arbeidsmiljøkartlegging (se side 18 og 19 del 1 og side 70 i del 2
i HMS-håndboken).
mobbing og trakassering der det ikke er mulig å skille
ut de respondentene som med dette tar med også
innsatte når de vurderer problemstillingen.
Det er besluttet at det skal gjennomføres en komparativ undersøkelse når det er gått to år.
Retningslinjen er et virkemiddel til stegvis forbedrings-/utviklingsarbeid i arbeidsmiljøet. Ved resultat
som vurderes som svært alvorlige/kritiske må enheten
vurdere hvordan det konkret kan håndteres og iverksette nødvendige tiltak. Tiltakene settes inn i handlingsplanen på en slik måte at en dokumenterer aktivitetene. Samtidig må man ivaretar eventuelle
personvernhensyn. Dersom undersøkelsen avdekker
konflikter som utgjør en uheldig belastning for en
eller flere personer på arbeidsplassen, må enheten
sette inn tiltak for å redusere denne belastningen, jfr.
sentral HMS-rutine for konflikthåndtering.
10.6
Ansvarlig og styringsgruppe for oppfølgingsprosessen
er: SAMU, RAMU, LAMU og HMS-utvalg, og hvert
nivå rapporter til neste.
Forbundet ved nestleder sitter i en referansegruppe
knyttet til IA-avtalen i både i LO og LO Stat.
SAMU - ansvar for oppfølging i hele virksomheten
RAMU - ansvar for oppfølging i hele regionen
LAMU - ansvar for oppfølging i hele enheten
Det er øverste leder på hvert nivå som har det overordnede ansvaret for at oppfølgingen skjer. BHT som
fagressurs bør involveres i arbeidet.
Etter arbeidsmiljøloven er det regiondirektøren som
har det overordnede ansvaret for regionen og har
ansvar for å støtte opp om de nødvendige prosessene.
Som et ledd i god lederstøtte skal alle ledere ha en
oppfølgingssamtale med underordnede ledere med
personalansvar hvor lederspesifikke resultat gjennomgås forutsatt at en har rapport for avdelingen. Dette
gjøres i forkant av resultatpresentasjon i enheten/
avdelinger. Regiondirektøren kan koble inn HMSkoordinator eller evt. BHT for støtte/rådgivning.
En innvending mot undersøkelsen har vært at den ikke
var utformet særskilt for kriminalomsorgen, men var
”hyllevare”, og spørsmålene er de samme som benyttes i de fleste undersøkelser som STAMI foretar. Et
eksempel på at dette slår uheldig ut er spørsmålet om
30
IA
I slutten av 2011 ble det besluttet at KSF skulle være
med i et prosjekt som FAD og hovedsammenslutningene hadde satt ned. Prosjektet var knyttet til sykefravær blant turnuspersonell. Det var to enheter i kriminalomsorgen som ble plukket ut, Drammen og
Bredtveit fengsel. I tillegg var det noen enheter i BUFetat.
Det var en samling den 21. og 22. mars 2012 der
representanter fra lokal og regional ledelse, tillitsvalgte og vernetjenesten var representert.
10. april sendte forbundet ut materialet til en spørreundersøkelse til alle tillitsvalgte knyttet til hvordan
avtalen fungerte. Den endelige fristen for respondentene var 10. mai.
5. juni ble resultater fra spørreundersøkelsen om IAarbeidet presentert for referansegruppen i LO. I tillegg
var det et ordinært møte i referansegruppen i september 2012 i LO. I LO Stat var det bare ett møte i
2012 der LO Stat orienterte om aktiviteten i Spekter
og Staten.
10.7SAMU
Arbeidsgiver hadde ledervervet i SAMU i 2012. Det var
møte i SAMU den 8. mars. Den 8.-9. mai besøkte
SAMU region sørvest og enhetene Aukland overgangsbolig og Sandeid fengsel. Den 18. og 19. september var det lagt inn besøk ved Indre Østfold fengsel avd. Trøgstad og Østfold friomsorgskontor samt
ordinært møte i regionadministrasjonen i region øst.
Siste møte var 13. desember.
Viktige saker for SAMU i 2012 var planlegging og
gjennomføring av arbeidsmiljøundersøkelsen, vold og
trusselsituasjon (voldsforskningen), rutine for opplæ-
ring av tilsatte uten fengselsbetjentutdanning og
arbeidet med bemanningsanalysen som BDO skal
gjennomføre i Indre Østfold fengsel, avd. Trøgstad,
Hedmark fengsel, avd. Ilseng, Nordre Vestfold fengsel,
avd. Hof, Sandeid fengsel, Bjørgvin fengsel og Verdal
fengsel. Bruvoll ble valgt ut som pilot for å teste ut
spørreskjemaet.
HMS-konferansen i 2012 var 18. april 2012.
nen var at avtalen ikke var justert siden 2009 og at de
så at de var blitt akterutseilt av etater som det var
naturlig å sammenligne seg med, bl.a. politiet. Primært ønsket de en gjennomgang av de økonomiske
vilkårene samt vilkår for tildeling av utstyr til hund og
fører.
Avtalen ble sagt opp 19. november med virkning fra 1.
desember 2012.
10.8Særavtaler
Forbundet foreslo at det ble satt ned en arbeidsgruppe der en representant fra hundeførerne og KSF
laget et utkast til ny avtale som partene kunne forhandle. Saken ble tatt opp i IDF møte 29. november,
og partene ble enig om forslaget fra NFF.
10.8.1Særavtale om arbeidstid i
kriminalomsorgen
– tolkegruppa for
arbeidstidsbestemmelser
10.8.4Særavtale
internasjonale operasjoner
Alle særavtalene er lagt ut på tillitsvalgt- og medlemshåndboka på nettportalen til Compendia. Alle
medlemmer og tillitsvalgte har tilgang til dette ved å
logge inn via forbundets hjemmeside.
I 2012 gikk nestleder Rita Bråten inn i tolkegruppa for
arbeidstidsbestemmelser som var satt ned i KSF.
Gruppa består av seniorrådgiver Richard Bjerkelund,
region sør, seniorrådgiver Tore Leirfall fra KY og prosjektleder Knut Borgmo fra KSF. Arbeidsgruppa skal
søke å løse eventuelle tolkningstvister knyttet opp til
særavtalen. I 2012 fikk arbeidsgruppa i oppdrag å
utarbeide en veileder knyttet opp mot arbeidstidsbestemmelsene.
10.8.2Særavtaler om fleksibel arbeidstid i
staten m.m.
FAD og hovedsammenslutningene ble enig om ny
særavtale om fleksibel arbeidstid i staten gjeldende
fra 1. januar 2012 til og med 31. desember 2014.
FAD og hovedsammenslutningene ble enige om at
særavtale om ferie for statstjenestemenn skulle prolongeres fra 1. januar 2012 til 31. desember 2014.
Særavtale om virkemidler ved omstilling ble inngått
fra 1. januar 2012 til og med 31. desember 2014.
10.8.3 Hundeavtalen i kriminalomsorgen
– oppsigelse
Etter forhandlinger mellom Justis- og politidepartementet og Politiets Fellesforbund, Norges Juristforbund, Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund og Kriminalomsorgens Yrkesforbund ble det inngått
midlertidig avtale om økonomiske vilkår m.v. under
tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Denne
avtalen erstatter avtalen av 20. desember 2006.
Forbundet tok opp enkelte problemstillinger, og konkret gjelder det punkt 2.2. misjonærtillegg og 2.4.
utenlandstillegg samt pkt. 2.10 ferie.
Henvendelsen ble ikke besvart i 2012.
10.8.5Særavtale
for treningssentervirksomhet
Etter mange henvendelse til KSF sendte de ut et forslag til turavtale for kriminalomsorgen før IDF møte
29. november 2012. Forslaget var bygget på en mal
som var inngått som en særavtale for BUF-etat.
I møtet orienterte FO om at partene i BUF-etat var blitt
enige om en endring av avtalen den 28. november.
Partene ble i begynnelsen av 2013 enige om en ny
særavtale, og den ble sendt til FAD og hovedsammenslutningene til godkjenning.
Forbundet mottok en henvendelse fra hundeførerne
der de anmodet forbundet om å si opp avtalen om
bruk av hundetjeneste i kriminalomsorgen. Bakgrun-
31
11.Partssamarbeid i
Kriminalomsorgen
11.1Sentralt
Møtene med KSF har stort sett fungert som forventet.
Det har imidlertid vært utfordrende med budsjettmøtene. Forbundet har fremsatt krav før møtene ble
avholdt, men det har vært vanskelig å få klare tilbakemeldinger på hva KSF til slutt bestemmer seg for. Forbundet tok opp dette med KSF og var tydelige på at
det ikke er akseptabelt at referatet med beslutningene
kommer lang tid etter at drøftingsmøtet er avholdt.
Det har også vært et problem at sakspapirer kommer
forbundet i hende kort tid før møter og at forbundet
ikke alltid fikk informasjon om sakene som skulle vært
behandlet , bl.a. omvendt voldsalarm.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Partsamarbeidet på virksomhetsnivå må betegnes
som godt. Møtene holdes i en god atmosfære og er
basert på gjensidig respekt for hverandres rolle og av
tillit. Forbundet har mange møte med etatsledelsen,
både i enkeltsaker, i prosjekter og i de formaliserte
informasjonsmøtene (IDF-møter).
11.1.1Saker som har vært gjenstand for
forhandlinger, drøftinger eller
informasjon i 2012
• Spørsmål om dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene for aspirantene som er i praksis, drøfting.
• Plan for oppdatering av den sentrale lønnspolitikken.
• Presentasjon av tall på personalfeltet samarbeidsseminar/evaluering av partssamarbeidet i januar
2013
• Rutine for opplæring av vikarer i avdelingstjeneste
uten fengselsbetjentutdanning
• Utflytting av KSF med KITT til Lillestrøm
• Foreløpig tildelingsbrev 2013 - videre prosess vedr.
tildelingsbrevene
• Overføring av lønns- og regnskapsoppgaver til DFØ
• Ny tilpassingsavtale til HA
• Bruk av permisjoner for innsatte ifm. lovlige
arbeidsnedleggelse
• Veileder – arbeidstidsregulering (HTA)
• Særavtale om arbeidstid for båtførere i kriminalomsorgen (HTA)
• ”Fleksibel arbeidstidsordning for turnusansatte ved
Ila fengsel og forvaringsanstalt” (HTA)
32
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Dispensasjonssøknader, 12-timersvakter (HTA)
Fordeling av seniormillionen (HTA)
Ordning etter HA § 33.3 (kun NFF og KY)
Oppsigelse av hundeavtalen (spilt inn på møte av
NFF)
EK Oppland
Retningslinjer for eksterne kontrollører på EK
12-timers vakter -Hvordan skal en forholde seg til
de av turnuspersonellet som ikke ønsker å arbeide
12-timers vakter i de enheter hvor det ellers er 12timers vakter i ordinær turnus?
Plan for oppdatering av den sentrale lønnspolitikken (NFF)
Hvem som er parter etter Hovedavtalen i saker som
oppstår på KRUS og KITT og som har betydning for
alle eller mange av kriminalomsorgens tilsatte
Nytt mandat for uniformsutvalget (drøftingsutkast
er sendt i e-post datert 23.5.2012)
Avtale om utvidet arbeidstid ved overtid (15/16
timer)
Forlengelse av seniorpolitiske dager i kriminalomsorgen, jfr. HTA pkt. 5.9
Seniorbonus
Presentasjon av tall på personalfeltet v/ Espen Michaelsen
Rutine for opplæring av vikarer i avdelingstjeneste
uten fengselsbetjentutdanning
Samarbeidsseminar/evaluering av partssamarbeidet
i januar 2013
Utflytting av KSF med KITT til Lillestrøm
Foreløpig tildelingsbrev 2013 - videre prosess vedr
tildelingsbrevene
Overføring av lønns- og regnskapsoppgaver til DFØ
Ny tilpassingsavtale til HA
Bruk av permisjoner for innsatte jfr. lovlige arbeidsnedleggelse
Turavtale for kriminalomsorgen (HTA)
Veileder – arbeidstidsregulering (HTA)
Særavtale om arbeidstid for båtførere i kriminalomsorgen (HTA)
Dispensasjonssøknader, 12-timersvakter (HTA)
Fordeling av seniormillionen (HTA)
Ordning etter HA § 33.3
11.1.2Prosjektgrupper og styringsgrupper
Arbeidet i prosjektgrupper og styringsgrupper tar mye
tid. I 2012 har det vært arbeidet med flere prosjekter:
• Tjenesteutsetting av lønn og regnskap (DFØ)
• Utflytting direktoratet
• Sammenslåing av regionene øst og nordøst
• BRIK kartleggingsverktøy
• EK-prosjektet
• Bemanningsanalysen
Arbeidet med disse sakene skjer også regional hvor
NFFs regionale tillitsvalgte deltar.
11.1.3Regionalt
NFFs regionale tillitsvalgte har alle 100 % tjenestefri
med lønn. Partsamarbeidet er noe ulikt mellom regionene, men det generelle inntrykket er at partsamarbeidet fungerer godt og baseres på tillit og respekt. I
én eller to regioner har det tidvis vært slik at den regionstillitsvalgte har slitt med å få tilstrekkelig informasjon eller har fått informasjonen seint. Det har også
vært en del å utsette på regionledelsens vilje eller
evne til å skape en god samarbeidskultur som sikrer
tilfredsstillende medvirkning i prosessene. Men igjen;
dette er likevel unntak.
11.1.4Lokalt
Kvaliteten i det lokale partssamarbeidet varierer mye,
likevel er det generelle inntrykket at partene samarbeider godt. Det er fortsatt nødvendig at arbeidsgiversiden legger større vekt på Hovedavtalens bestemmelser omkring tjenestefri, prosesser i saker som er
undergitt medbestemmelse og – i noen tilfeller – også
etablerer holdninger til viktigheten av et godt fungerende partssamarbeid.
dagsmøte/samarbeidsseminar hvor samtlige parter
deltok. Fra forbundet deltok forbundsleder og nestleder. Knut Borgmo fra KSF var også til stede. Formålet med seminaret var å komme fram til en felles
forståelse for betydningen av et godt og tillitsfullt
samarbeid og legge konkrete planer for samarbeidet framover.
12. Personalsaker
Det har vært behandlet 18 saker i 2012. Noen saker er
en oppfølging fra 2011, og det er noen nye saker som
ikke ble ferdig behandlet i 2012. Flere av sakene er til
behandling lokalt/regionalt før forbundet sentralt
kobles inn.
De sakene som har vært i 2012 er knyttet opp mot
aspirantene på KRUS og ansatte i etaten som har
trengt bistand i forbindelse med bl.a. avskjedssaker,
oppsigelser, ordensstraffer, tilrettevisninger fra
arbeidsgiver, krav om fast ansettelse etter 4-årsregelen, tilrettelegging, arbeidskonflikter, arbeidsgiver som
omdisponerer ansatte samt yrkesskadesaker.
I mange av saken har forbundet fått bistand fra LOs
juridiske avdeling.
Endringene i praktiseringen av Hovedavtalen § 33.3.
har gjort det mer krevende å være lokal tillitsvalgt,
siden dette har betydd at mer av oppgavene må utføres på tillitsvalgtes fritid. Kun et fåtall av forbundets
75 foreninger er tilkjent fri etter denne bestemmelsen.
Dette skyldes at det er svært få dager å tildele på
lokalt nivå.
11.2Partssamarbeid i KITT
Forbundets administrasjon har hatt møter med forbundets tillitsvalgte i KITT og med representanter
for KY, NITO, Akademikerne, både sentralt og lokalt.
Bakgrunnen for møtene/samtalene var det tillitsvalgte fra samtlige organisasjoner karakteriserer
som et mangelfullt samarbeid med ledelsen. Det ble
i møtet den 6. januar enighet om en plan for å
bedre situasjonen. Den 12. mars ble det avholdt et
33
34
Vedleggene
til
Årsmeldingen 2012
35
36
Vedlegg nr.1
Pressemeldinger
Høyre ønsker fengselsforhold for utenlandske innsatte som er dårligere enn hva norske innsatte tilbys.
Norsk Fengsels og Friomsorgsforbund er ikke enig i at materielle forhold og innholdet i soningen skal være
avhengig av etnisitet og/eller nasjonalitet.
Det er innsattes individuelle behov som avgjør hva som bør stilles til rådighet, videre er det ressurstilgangen i
fengslet som bestemmer hva som er mulig å få til.
NFF vet at innsatte som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet har andre og annerledes behov enn innsatte som skal tilbakeføres. Dette betyr at soningsforholdene verken er dårligere, billigere eller mer innholdsløs
for utenlandske innsatte enn for de norske.
37
Vedlegg nr.2
Deltagere på NFFs medlemskurs
Styrekurs Fengselsskolens tjenestegruppe, København 22.- 23.mars 2012
Hagen, John Mattis
Fjellstad, Mona Camilla
Bernth, Michael B
Bakken, Ida Helen
Bøthun, Maria
Vollan, Ida
Jankovski, Trajko
Olsen, Marina I.
Nedreberg, Christine
Styrekurs kull 2012/2013, København 7.5-.2012
Asle Aase
Harald Kastet
Håkon Kilås
Anne Merete Avdal
Marte Kristine Granaas
Karoline Væhle Rodriguez
Christian Kampenhaug Krüger
Heidi Lydia Øen Eriksen
Cristoffer Forsberg
Kurs for forhandlingsutvalgene, Gardermoen 5.-6.september 2012
Geir Bjørkli, forbundsleder
Rita Bråten, nestleder
Asle Aase, forbundssekretær
Enhetslederforeningen, leder Thor Brekke
Anita Dulin, KRUS
Truls Grande, KRUS
Trond Hansen, KITT
Magne Johansen, KITT
Hilde Myhrer, region øst
Trond Pettersen, region øst
Ørjan Fallmo, region øst
Per Olav Mobekk, region nordøst
Jan Birger Sveen, region nordøst
Jan Ove Blom, region nordøst
Espen Jambak, region sør
Ingvar Kjørum, region sør
Terje Haugan, region sør
Elin-Sabine Hognestad, region sørvest
38
Anders Løvik, region sørvest
Torill Thorsen, region sørvest
Morten Aksdal, region vest
Ivar Øyen, region vest
Håkon Mjelde, region vest
Stein Olav Erlandsen, region nord
Pål Fredriksen, region nord
Svanhild Sørli, region nord
NFFs landskonferanse for arbeidsdriften 24.-25.september 2012
Quality airport hotel, Gardermoen
Asbjørn Espenes
Verksbetjent
Steinar Gruben
Verksbetjent
Stefan Müller
Verksbetjent
Linda Abusland
Verksbetjent
Frode Megrund
Underverksmester
Gjermund Aasen
Underverksmester
Bjørnar Nordhus
Verksbetjent
Staale Fevang
Verksmester
Stein Rørvig
Verksmester
Atle Hansen
Verkemester
Atle Haldorsen
Verksbetjent
Berit Årdal
Verksbetjent
Bjarte Synnevåg
Verksbetjent
Renate Hagen Kvinge
Verksbetjent
Jan M Lavik
Verksmester
Ann-Kristin Jensen
Verksbetjent
Gina Lie
Verksbetjent
Sofia Gram-Hallbert
Verksbetjent
Andreas Frønsdal
Verksbetjent
Alf Frønsdal
Verksmester
Marie-Kristin Lillegård
Verksbetjent
Tronn Kjær
Verksbetjent
Mette Storrud
Verksmester
Bjørn Egil Vestmo
Verksbetjent
Ingrid Aanerud
Verksbetjent
Kari Gigernes
Verksbetjent
Morten Aasum
Verksbetjent
Ola Svennebybråten
Verksbetjent
Torgeir Solheim
Verksbetjent
Zoran Dukic
Verksbetjent
Arne Løyte
Verksbetjent
Arne Olav Bergan
Verksbetjent
Asle Bastholm
Verksbetjent
Per O Johnsen
Verksbetjent
Sølvi L Herland
Verksbetjent
Arendal fengsel
Arendal fengsel
Arendal fengsel
Arendal fengsel
Bastøy fengsel
Bastøy fengsel
Bastøy fengsel
Bastøy fengsel
Bastøy fengsel
Bergen fengsel
Bergen fengsel
Bergen fengsel
Bergen fengsel
Bergen fengsel
Bergen fengsel
Bjørgvin fengsel
Bredtveit fengsel
Bredtveit fengsel
Haugesund fengsel
Haugesund fengsel
Ila fengsel
Ila fengsel
Ila fengsel
Kongsvinger fengsel
Kongsvinger fengsel
Kongsvinger fengsel
Kongsvinger fengsel
Kongsvinger fengsel
Kongsvinger fengsel
Kongsvinger fengsel
Nordre fengsel, Hof avdeling
Nordre fengsel, Hof avdeling
Nordre fengsel, Hof avdeling
Nordre fengsel, Hof avdeling
Nordre fengsel, Hof avdeling
39
Terje Haugan
Terje Rønningen
Toril Østlund
Olav Aakerholt
Trond Nilsen
Alejandro Diez
Anita Wangen
Anne Karin Lukerstuen
Anne Lise Floberghagen
Håkon Råme
Lene Fåne
Linn Sørensen
Johnny Nesset
Just Arntsen
Leif Berg
Rita Larsson
Wenche Gundersen
Øyvind Andreassen
Jon A Nordahl
Folke Eriksen
Inge Baustad
Ståle Baksetersveen
Erik Solberg
Per Rosland
Bente Torjussen
Heidi Irene Lie
Jon Søli
Kjell Omnes
Øystein Kleiv
Jan Ivar Johansen
Julianne Johansen
Tor- Erling Hansen
Berge C Olsen
Nina Vårtun
Bjørn Grønli
Elke Drøssiger
John Helge Sundet
Kenneth Røstad
Martin Staur
Terje Eggan
Kjell Pedersen
Arild Rikard Gundersen
Arne Håkon Halvorsen
Steinar Vadet
Olav Thune jr.
Dag Henninen
Geir Bjørkli
Rita Bråten
40
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksmester
Underverksmester
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksmester
Verksmester
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Underverksmester
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksmester
Underverksmester
Underverksmester
Verksbetjent
Verksmester
Verksmester
Verksmester
Verksmester
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksmester
Verksmester
Underverksmester
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksmester
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Verksbetjent
Forbundsleder
Forbundsnestleder
Nordre fengsel, Hof avdeling
Nordre fengsel, Hof avdeling
Nordre fengsel, Hof avdeling
Nordre fengsel, Hof avdeling
Oslo fengsel
Oslo fengsel
Oslo fengsel
Oslo fengsel
Oslo fengsel
Oslo fengsel
Oslo fengsel
Oslo fengsel
Oslo fengsel
Ravneberget fengsel
Ringerike fengsel
Ringerike fengsel
Ringerike fengsel
Ringerike fengsel
Sarpsborg fengsel
Sarpsborg fengsel
Sem fengsel
Sem fengsel
Telemark fengsel, Kragerø avd.
Telemark fengsel, Kragerø avd.
Telemark fengsel, Skien avd.
Telemark fengsel, Skien avd.
Telemark fengsel, Skien avd.
Telemark fengsel, Skien avd.
Telemark fengsel, Skien avd.
Tromsø fengsel
Tromsø fengsel
Tromsø fengsel
Tromsø fengsel
Tromsø fengsel
Trondheim fengsel
Trondheim fengsel
Trondheim fengsel
Trondheim fengsel
Trondheim fengsel
Trondheim fengsel
Trondheim fengsel
Ullersmo fengsel
Ullersmo fengsel
Ullersmo fengsel
Vik fengsel
Vadsø fengsel
NFF
NFF
Asle Aase
Stein-Olav Erlandsen
Elin Sabine Hognestad
Morten Aksdal
Trond H Pettersen
Ingeir Klemetsrud
Forbundssekretær
Regionleder
Regionleder
Regionleder
Fung reg.leder
Ass.regiondirektør
NFF
NFF i region nord
NFF i region sørvest
NFF i region vest
NFF i region øst
Region sørvest
Samarbeidskurs med NOF/NTL/F og NFF, København 8.-9.oktober 2012
Ørjan Hustoft, Bodø fengsel
Greta Rosudottir, Tromsø fengsel.
Marte Skjønnegård, Halden fengsel
Sigrun Guldhaug, Halden fengsel
Ingrid Nørholm. Halden fengsel
Yvonne Hoff, Halden fengsel
Mona Sjøtun, Stavanger fengsel
Linn-Åse Holtet, Stavanger fengsel
Ben Helge Eriksen, Oslo fengsel
Stine Skjerven, Bruvoll fengsel
Vegard Færås, Haugesund fengsel
Ellen Marita Buljo, Tromsø fengsel
NFFs aspirantkurs, Sørmarka 23.-24.oktober 2012
Michael Jørgensen
Gudrun S Isaksen
Christine Nedreberg
Kine L Engedal
Karoline Marberg
Cicilie Hildre
Ramona Hagen
Geir Pettersen
Maria Bøthun
Ingar Skorstad
Paul Vadis
Tine L Larsen
Andre Dalen
Ragnar Øien
Mattis Hagen
Marina Olsen
Ida N Wangen
Tone Andreassen
Torbjørn Torjussen
Anita Fagereng
Espen Hansson
Hans A Hauge
Florent Dogani
Fillip Watn
Lasse Andreassen
Sabina Hansen
41
Rexa Degani
Robert Lein
Fredrik Reitan
Mikael D Koi
Øyvind Neerland
Øyvind Berget
Didier Sitouze
Bjørn Mo
Runar Husengen
Bjørn S Gjerstad
Nina Lillemark
Steffen Westermann
Torbjørn Bendiksen
Christoffer Dyskland
Kenth A Karlsen
Stina S Arnesen
Are Johansen
Ranveig H Pedersen
Trajko Jankovski
Omar Hafiz
Janne M Udnes
Ida H Bakken
Ida Vollan
Mona Camilla Fjellstad
Camilla Larsen
Anne H Efteland
Elisabeth H Løvåsen
Kjetil Jensen
Kristian Syvertsen
Morten H Albertssen
Michael Bernth
Kjersti Karlgård
Tom Vindvik, Sparebank 1
Harald Lund, LO Stat
Åge Fluge, Halden fengsel
Henrik Sivertsen, SPK
Eirik Skulbørstad, SPK
Asle Aase, NFF
Medlemskurs Bodø fengsel og Overgangsbolig, København 26.-28.11.2012
Asle Aase, NFF sentralt, kursansvarlig
Stein Olav Erlandsen, regionleder nord
Britt T.Johansen
Monica Andersen
Bjørn E.Dragsten
Thomas Andreassen
Are Ytterstad
42
Helge I.Olsen
Andre Antonsen
Geir Hjelkerud, Sparebank1
NFFs enhetslederkurs, Gardermoen 5. desember 2011
Roar Stensnes
Bjørkli Geir
Bjørkli Johnny
Brekke Thor
Bråten Rita
Johansen Frank M.
Skaug Leif
Øster Lars
Aaby Helge
Åsaune Harald
Aase Asle
Per Kristian Aunet
Hein A Mathisen
Reidar Espedal
Hans Inge Jørstad
Jan Helge Aske
Mette Grude
Trygve Fosse
Foreningsledersamling, Sørmarka 10.-11.desember 2012
Andersen, Cecilie Marie
Adm.foreningen reg. øst
Thorsen, Torill
Agder friomsorgs forening
Moland, Finn Viggo
Bastøy fengselsforening
Steinset, Frode
BFF
Solberg, Linda
BFF
Lorås, Marit
Bredtveit fenngselsforening.
Andresen, Kjell
Buskeud friomsorgsforening
Eritsland, Lars
Drammen fengselsforening
Jørgensen, Jonny
NFF Drammen OB
Bjørkli, Johnny
Enhetslederforeningen
Bernth, Michael
Fengselsskolens tjenestegruppe
Bakken, Ida
Fengselsskolens tjenestegruppe
Gonzales, Aleksander
Forsikringskomiteen
Nesset, Jørn Simen
NFF Hedmark
Grongstad, Espen
NFF Hedmark
Sveen, Jan Birger
NFF Hedmark
Granum, Anne Gro
Hedmark og Oppland friomsorgs.
Jensen, Lene
Helgeland Kriminalomsorgs forening
Håheim, Gro
Hordaland friomsorgsforening
Myrbø, Isabelle
Hustad fengselsforening
Blom, Jan Arve
NFF Ila
Kjær, Tronn
NFF Ila
Hvidsten, Espen
Indre Østfold fengselsforening
Leder
Leder
Leder
Nestleder
Styremedlem
Leder
Leder
Leder
Leder
Leder
Leder
Nestleder
Oslo friomsorg
Leder
Styremedlem
NFF i region NØ.
Styremedlem
Nestleder
Leder
Leder
Leder
Nestleder
Leder
43
Hansen, Trond
Kvinen, Sissel
Bjune, Aksel
Eikeland, Frode
Kristiansen, Gerd
Gullikstad, Herlaug
Eek, Tove Tjøstheim
Jensen, Ann Kristin
Mjaatvedt, Vibeke
Kristian, Slaatrem-Hammer
Kjell-Erik, Baanrud
Grøtting, Kjell
Skattkjær, Anders
Henriksen, Rita
Berg, Hilda
Espe, Jill NFF
Gulestø, Terje
Moe, Jeanett Foyn
Kivle, Ingeborg
Aanensen, Ole-Martin
Engebretsen, Thomas
Grytbakk, Tore Roar
Gjertsen, Torbjørn
Johansen, Britt T
Hagen, Hanne Chr.
Øhrling, Øistein
Malm, Espen
Øvrebø, Maren
Johansen, Bjørn Kyrre
Kristensen, Beate
Karlsen, Stig Erik
Sørlie, Siri Elin
Moe, Torstein
Andreassen, Arne
Varasteh, Nina
Håvås, Reidar
Hjelmeland, Bjørge
Stangeby, Jan Frode
Jambak, Espen
Myhrer, Hilde
Bjørkli, Geir
Bråten, Rita
Aase, Asle
Erlandsen, Stein OIav
Mobekk, Per Olav
Aksdal, Morten
Hannestad, Tom
44
KITT
Kristiansand FF
Leder region sør
Leder region vest
LO
NFF Arupsgate
NFF Aukland
NFF Bjørgvin fengsel
NFF Bjørgvin fengsel
NFF Halden
NFF Halden
NFF Hassel fengsel
NFF Haugesund fengsel
NFF Kongsvinger fengsel
NFF leder Øst
Ravneberget fengselsforening
NFF Sogn og fjordane friomsorg
NFF Søndre Vestfold fengsel
NFF Telemark
NFF Telemark
NFF Ullersmo fengsel
NFF Ullersmo fengsel
NFFs kontrollkomite
Nordland Fengselsforening
Nordland friomsorgsforening
Nordre Vestfold fengsel, Hof avd.
Nordre Vestfold fengsel, Horten avd.
OFF
OFF
Oslo friomsorg
Reg.adm øst
Ringerike fengselsforening
Ringerike fengselsforening
Rogaland friomsorg
Sandaker overgangsbolig
Sandeid fengselsforening
Sarpsborg fengsel
Sem fengselsforening
Sentralstyret
Sentralstyret
Sentralstyret
Sentralstyret
Sentralstyret
Sentralstyret
Sentralstyret
Sentralstyret
Sparebank1
Leder
Styremedlem
Leder
Leder
Nestleder
Leder
Leder
Leder
Styremedlem
Leder
Nestleder
Leder
Nestleder
Leder
Leder
Leder
Leder
Nestleder
Leder
Nestleder
Leder
Styremedlem
Bastøy fengsel
Sekretær
Leder
Leder
Styremedlem
Leder
Kasserer
Leder
Leder
Leder
Nestleder
Leder
Leder
Leder
Leder
Styremedlem
Region Leder sør
Region Leder øst
Forbundsleder
Nestleder
Forbundssekretær
Regionleder nord
Regionleder nordøst
Regionleder vest
Hjelkerud, Geir
Berge, Christine
Fjelly-Johnsen, Daniel
Pedersen, Pål Erling
Sørensen, Nina
Solheim, Frank P
Sørlie, Svanhild
Eriksen, Hege Kristin
Kjørum, Ingvar
Bjune, Per Erik
Knudsen, Bjørn
Johnsen, Egil
Liland, Tom Ivar
Mortensen, Yngvil
Sparebank1
Styremedlem
TFTL
TFTL
Troms friomsorgsforening
Tromsø fengselsforening
Trøndelag friomsorgsforening
Verdal fengselstjenestemannslag
Vestfold friomsorgsforening
Vestoppland fengsel, Gjøvik avd.
Vik fengselsfunksjonærers forening
Ålesund fengselstjenestemannslag
Åna funksjonærforening
LO Media
Arendal fengselsf.
Leder
Nestleder
Leder
Leder
Leder
Nestleder
Leder
Leder
Leder
Leder
Leder
Fagbladredaktør
45
Vedlegg 3
Deltakelse på LO Stat ukekurs, forvaltningspolitikk
(UiB) og toppskolering i 2012.
LO Stat ukekurs
NFF Olsen Hanne Lise
NFF Sørensen Nina
NFF Gronningen Per Olav
NFF Bleika Oddvar
NFF Granum Anne Gro
NFF Grongstad Espen
NFF Karstensen Anita
NFF Mjelde Terje
NFF Nesset Jørn Simen S.
NFF Nilsen Kathe
NFF Bleika, Oddvar
NFF Bondal, Britt H.
NFF Eriksen, Hans-Petter
NFF Espelien Kathrine Slette
NFF Fedje Anton Inge
NFF Grønningen, Per Olav
NFF Holm Fatma Issa
NFF Kulseth Arnstein
NFF Nikolaisen Hege
Personalpolitikk
Personalpolitikk
Personalpolitikk Høst 2012
Skift og turnus i staten
Skift og turnus i staten
Skift og turnus i staten
Skift og turnus i staten
Skift og turnus i staten
Skift og turnus i staten
Skift og turnus i staten
Tr V fagbevegelsen og samfunnet
Tr V fagbevegelsen og samfunnet
Tr V fagbevegelsen og samfunnet
Tr V fagbevegelsen og samfunnet
Tr V fagbevegelsen og samfunnet
Tr V fagbevegelsen og samfunnet
Tr V fagbevegelsen og samfunnet
Tr V fagbevegelsen og samfunnet
Tr V fagbevegelsen og samfunnet
23.-27.1.12
23.-27.1.12
29.10.-02.11.2012
15.-18.10.2012
15.-18.10.2012
15.-18.10.2012
15.-18.10.2012
15.-18.10.2012
15.-18.10.2012
15.-18.10.2012
29.4.-3.5.2012
29.4.-3.5.2012
29.4.-3.5.2012
29.4.-3.5.2012
29.4.-3.5.2012
29.4.-3.5.2012
29.4.-3.5.2012
29.4.-3.5.2012
29.4.-3.5.2012
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Fullført
Forvaltningspolitikk
NFF Aanensen
Ole Martin
Våren 2012
Fullført
NFF Backstrøm
Jonny
Våren 2012
Fullført
NFF Bjørgvik
Solveig Klara
Våren 2012
Fullført
NFF Grøneng
Joar Carlsson
Våren 2012
Fullført
NFF Knutsen
Henriette Marie
Våren 2012
Fullført
NFF Thowsen
Per Jørgen
Våren 2012
Fullført
NFF Vollen
Trond Erik
Våren 2012
Fullført
ODIN -Påbegynt høsten 2012 avsluttet våren 2013:
NFF Brattetveit Bernt Ove
23.11.61
Høst 2012- Vår 2013 Fullført
NFF Henriksen Rita Beate
16.03.61
Høst 2012- Vår 2013 Fullført
NFF Jonasson Julie
07.05.72
Høst 2012- Vår 2013 Fullført
NFF Røer Morten
24.12.68
Høst 2012- Vår 2013 Fullført
NFF Solheim Frank Pedersen 17.08.76
Høst 2012- Vår 2013 Fullført
NFF Sørlie Siri Elin
25.05.68
Høst 2012- Vår 2013 Fullført
46
Stat
Stat
Stat
Stat
Stat
Stat
Stat
Stat
Stat
Stat
stat
Stat
Stat
Stat
Stat
Stat
Stat
Stat
Stat
Vedlegg nr.4
TOPPSKOLERING (AOF)
NFF
Holm Stig Henning
Arbeidsmiljø i endring - “samling 2”
NFF
Storaas May Torunn
Arbeidsmiljø i endring - “samling 2”
NFF
Holm Stig Henning
Arbeidsmiljø i endring - eksamen
NFF
Storaas May Torunn
Arbeidsmiljø i endring - eksamen
NFF
Bondehagen Ørjan
Arbeidsmiljøskolen trinn 1
NFF
Nesheim Laila
Arbeidsmiljøskolen trinn 1
NFF
Bondehagen Ørjan
Arbeidsmiljøskolen trinn 2
NFF
Nordahl Laila M. Nesheim
Arbeidsmiljøskolen trinn 2
NFF
Anfindsen Dag
Arbeidsrett modul 2
NFF
Anfindsen Dag
LO skolen modul Arbeidsliv
NFF
Moland, Finn Viggo
LO skolen modul Arbeidsliv
NFF
Moland Finn Viggo
LO skolen modul Organisasjon
NFF
Anfindsen Dag
LO skolen modul Samfunn
NFF
Holm Stig Henning
Miljø modul 2 miljø og samfunn
17.-18.juni 2012
Innstilt i 2011
17.-18.juni 2012
Innstilt i 2011
17.-18.juni 2012
Innstilt i 2011
17.-18.juni 2012
Innstilt i 2011
22.1.-3.2.2012
Fullført
15.-27.4.2012
Fullført
11.9.-16.11.2012 (uke 37, 41 og 46)
Fullført
11.9.-16.11.2012 (uke 37, 41 og 46)
Fullført
19.-24.8.2012
Fullført
uke 16, 21 og 24
Fullført
uke 16, 21 og 24
Fullført
27.8.-7.9.2012
Fullført
26.11.-7.12.2012
Fullført
30.9-12.10
Fullført
47