Transcript kunnskap
Nasjonal kompetanseteneste for barn og unge med funksjonsnedsettingar Nordisk konferanse Beitostølen 29-31. august 2013 Trond Bliksvær Presentasjonen: • Aktiv Ung (Bakgrunn, føremål, aktivitetar) • Fagfeltet og utfordringar OPPSTART 2012 Forskrift m/veileder (2010) REFERANSEGRUPPE • • • • • • • • • • • Helse Vest RHF: Edith Victoria Lunde, leder for regionalt kompetansesenter for habilitering og rehabilitering (leiar for gruppa) Helse Sør-Øst RHF: Anne Marie Lannem, spesialist i nevrologisk fysioterapi, Sunnaas Helse Midt RHF: Siri Wennberg, audiograf og seksjonsleder, St.Olavs Hospital Helse Nord RHF: Hanne Pauline Jensen, Barnehabiliteringen UNN Unge funksjonshemmede: Torunn Berg Barne- og ungdoms revmatikergruppe BURG: Lena Sørensen Alta kommune: Anita Romsdal, Fagkonsulent habilitering, barne- og ungdomstjenesten Beitostølen Helsesportssenter: avdelingsleder Astrid Nyquist Norges idrettsforbund: Torben Simonsen, fagkonsulent innen idrett for funksjonshemmede med ansvar for Nordland, Troms og Finnmark CHARM: Wenche Schrøder Bjorbækmo, postdoktor, Avdeling for Helsefag, UiO Valnesfjord Helsesportssenter: Tove Pedersen Bergkvist, teamsjef Habilitering Kommunenes Sentralforbund KUNNSKAPSBEHOV Behov for kunnskap om tilpassa fysisk aktivitet (TFA) og andre habiliteringsinnsatsar sin effekt på samfunnsdeltaking Behov for forskning med utgangspunkt i det holistiske perspektivet på rehabilitering og habilitering Barn og unge og habilitering, fag/forskingsområde med lav prestisje Behov for lettare tilgjengeleg informasjon om eksisterande tilbod Behov for betre koordinering av fagleg tilbod (Handlingsplan for habilitering (Helsedirektoratet 2009) og Nasjonal strategi for rehabilitering 20082011, Omsorgsdepartementet 2007) ”…mangel på forskning knyttet til rehabilitering i tråd med rehabiliteringsdefinisjonen fra forskrift om habilitering og rehabilitering. Det gjøres forskning på mange delprosesser, men forskning på effekt av rehabilitering som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet er nærmest totalt fraværende” (Forskningsrådet, referert i Helsedirektoratet 2012, Rapport IS-1947 s 31. Oversikt utarbeida av Norges forskingsråd over forsking på rehabilitering og habilitering i perioden 20032008,) STRATEGI Femårsperspektiv Årleg rapportering MÅL FOR KOMPETANSETJENESTEN Hovedmål: Løfte kunnskaps- og kompetansenivået nasjonalt og lokalt til et slikt nivå at alle – brukere, tjenesteytere, politikere, forskere – har den kunnskapen som er nødvendig for å realisere likeverdige muligheter og reell deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser Hovedmålet skal nås gjennom følgende delmål: • Øke den nasjonale kompetansen om hvordan man kan oppnå aktivitet og deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser gjennom ulike virkemidler, blant annet tilpasset fysisk aktivitet • Bidra til å øke kvaliteten i tjenestene (både offentlig, privat, og frivillige), og helheltlige behandlingsforløp. • Gjennom økt kunnskapsnivå og økt kompetanse, bedret samordning og mer helhetlige nettverk, skal Naks gi bedre bruk av ressurser og økt kostnadseffektivitet på feltet. FIRE OMRÅDE: I. Forsking (skaffe kunnskap) II. Fag- og metodeutvikling (omdanne kunnskap til gode tilbod) III. Kompetansespreiing (tenesteytarar tileigne seg kunnskapen) IV. Informasjonsverksemd (spreie kunnskapen) Nettverksmodell WWW.AKTIVUNG.NO DEL II – FAGFELTET - UTFORDRINGAR FØRST: ”KUNNSKAP” • Kunnskap: ”skapt kunnen” • Vitskap: ”skapt viten” Vitskapens viktigaste imperativ er stendig å utfordre sine eigne sanningar (T.J. Ekeland) • Kunnskap inngår i system, og representerar røyndomssyn, makt og interesser • Vi (inkl Aktiv Ung) er kunnskapsaktørar! Kunnskap som system Kunnskap som innhald KVA PREGAR RE-/HABILITERING SOM KUNNSKAPSOMRÅDE? • Rehabilitering - mange eigarar • Medisinske perspektiv vs samfunnsvitskaplege perspektiv • Gjenopptrening av tapte funksjonar eller tilrettelegging for deltaking individuelt eller sosialt • Brukar, forskar, profesjon • Våpen eller analyse • Møte mellom kunnskapssystem: • Del av spesialitsthelsetenesta • Men har samstundes målsettingar som er ”sosial” • Ulike syn innafor desse systema på kva som gir sikker/gyldig kunnskap (”gullstandarden”) UTFORDRINGAR FOR REHABILITERINGSFELTET Tre hovudutfordringar i rehabfeltet (Bickenbach 2012): • The epidemiological challenge • The coordination challenge • The accountability challenge • Need for data and indicators of success • What to measure? • DELTAKELSE --> ICF (Participation) (Jerome Bickenbach 2012) DELTAKING – TO TILNÆRMINGAR ”Objektiv” • Ei ovanfrå-tilnæring • Forståingramme: Effekt av tilbod. • Fokus på resultatmål, måling, kvalitetsindikatorar • Standardisering • Profesjonelle skal finne tiltak som kan auke deltaking til pasienten • Kvantitative metodar (evt kombinert med kvalitative) • Kvantitet ”Subjektiv” • Ei nedanfrå-tilnærming • Forståingsramme: Kvardagsliv • Fokus på kompleksitet og variasjon • Menneske er kompetente, kompetente og handlande aktørar, som sjølv kan påverke sin situasjon (”borgar”) • Kvalitative metodar • Kvalitet MEDBORGARPERSPEKTIVET OG DELTAKING • ”…menneskene sees som kreative, kompetente og handlende aktører som selv kan bedre sine muligheter for sosial deltakelse. (…) Slik vi ser det, med fører dette menneskesynet en forpliktelse til å nærme seg sosiale utfordringer med et nedenfra og opp perspektiv som førstevalg og til å ha en hverdagslivorientering” (Henriksbø og Sudmann 2011, s52) ”DELTAKINGAS TYRANNI” ”Ved å anlegge et grunnperspektiv som antar at mennesker er sosiale vesener, blir sosial deltakelse implisitt konstruert som et normativt fenomen. (…) om det ikke finnes alternativer, blir ”ikke-deltakelse” fort kategorisert som sosialt avvik, noe som igjen understreker deltakelse som et normativt imperativ. Slik kan deltakelse bli et tyranni (Cooke og Kohthari 2001) som innskrenker handlingsrommet og begrenser livsutfoldelsen – stikk i strid med hva begrepet lover. Deltakelse for ”alle” kan bli redusert til ”noens” preferanser og vaner.” (Henriksbø og Sudmann 2011, s 54) AVSLUTNING Medvit om roller i kunnskapsfeltet Ha god dialog om kva slags kunnskapsformer som er hensiktsmessig i ulike fora. Gode arenaer for dialog – både praktikarar og forskarar sleppe til (som denne!)