Transcript Lysark Grete dagsvik

Rehabilitering i en brytningstid
Rehabiliteringspyramiden
Grete Dagsvik
Rådgiver i Kristiansand kommune
Hva har vi gjort i Kristiansand?
• Helsefremmingsplan
– Folkehelse, forebygging og
rehabilitering
– Livsløp og pasientforløp
• Omorganisering
– Kursendring
– Kompetanse
• Omlegging tjenester
– «Frys» av sykehjemsplasser
– Utstrakt utviklingsarbeid
– «St Josephs» - 20 mill i 3 år
Leder av planarbeidet:
Anne Aunevik
http://www.kristiansand.komm
une.no/Documents/Planer%2
0og%20prosjekter/Planer%20
a%20til%20%c3%85/Vedtatt
%20Helsefremmingsplan_nett
-13.pdf
Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende
arbeid, på habilitering og rehabilitering………..
Kommunene skal ha et tydeligere ansvar for habilitering og
rehabilitering. Regjeringen har som mål at det må settes inn
tilstrekkelige ressurser
på habiliterings- og rehabiliteringsområdet.
Den faglige bredden og kvaliteten skal ivaretas, og det må legges
større vekt på tjenester som ivaretar brukernes mål og innsats.
Nasjonal helse- og omsorgsplan
Rehabiliteringsfeltet i endring
Forskning har de siste årene dokumentert ”at umiddelbar oppstart av
rehabilitering, tett integrert i den akuttmedisinske behandlingen, fører til
bedre overlevelse og funksjon for enkelte pasientgrupper.
Opphever den tradisjonelle oppfatningen av forholdet mellom
rehabilitering og behandling.
• Tidlig innsats. Daglig aktiviteter som utgangspunkt for rehabilitering
• Flere brukergrupper, kronikergrupper. Motivasjon.
• Eldre med angst, depresjon, begynnende demens, kognitive utfall.
• Mindre fokus på lokalisering. Mer rehabilitering i pasientens hjem
• Mer vridning mot kommunehelsetjenesten.
• Aktivitet, mestring, bedring, gjenvinne kontroll.
•
Rehabilitering i en brytningstid
Før (og nå)
Framover
• Rehabilitering «forbeholdt»
spesialisthelsetjenesten
• Omsorgsfaglig kultur i
kommunene
• Lite incentiver for
forebygging
•
•
•
•
•
•
Økt kommunalt ansvar
Økt bruk av teknologi
Nye arbeidsformer
Hjemmet som arena
Flere og eldre brukergrupper
Kompetente brukere
Gjennomføre en kartlegging i kommunene om
dagens status innen rehabiliteringsfeltet
• Liten oversikt over tilbudene som
privatpraktiserende fysioterapeuter
• Koordinerende enhet i kommunene varier
• Alle har døgntilbud til rehabilitering
• Planlegger eller iverksetter hverdagsrehabilitering.
• Lav dekning av kommunale fysioterapeuter og
ergoterapeuter
• Flere kommuner har gjennomført
opplæringspakke (Utviklet hos USHT Songdalen)
• Frisklivssentraler er etablert eller under
planlegging i de fleste kommuner.
• Ulike tilbud arrangert av frivillige eller
brukerorganisasjoner.
Hvordan ser tilstanden ut i kommunene ?
•
•
•
•
•
Mindre grad rehabiliteringstjenester til yngre pasienter, opptrening av
språk og tale, opptrening av kognitive funksjoner og trening i daglige
aktiviteter.
80 prosent av kommunene mener at spesialisthelsetjenesten mangler
kunnskap om hvilke tjenester kommunen kan tilby.
Rehabiliteringsavdelinger i helseforetakene erfarer at kommunene i liten
grad har kompetanse eller kapasitet til å følge opp tiltak som
spesialisthelsetjenesten anbefaler.
Individuell plan oppleves som et godt verktøy for samarbeid, men bare
17 prosent av pasientene fra brukerundersøkelsen oppgir at de har det.
Kommunene har gjennom forskrift siden 2001 vært pålagt å ha en
koordinerende enhet, men en femtedel av kommunene har ikke opprettet
en slik enhet.
Det er ikke mulig å dokumentere at målet om økt
kapasitet innen rehabilitering er nådd………
Behov for systematisering
• Kriterier, samhandling og
ansvar
• Kompetanse, «kultur»,
metoder – både innføring
og utvikling
Hvor benytter vi dagens ressurser?
Frisk
Tidlig
sykdomsforløp
Tidlig
funksjonsfall
Varig
funksjonssvikt
Analyse av pasientforløp viser at vi benytter mest av
dagens helse- og omsorgsressurser tilknyttet den siste
delen av forløpet.
For å endre dette kreves det en økt satsning på
forebygging og rehabilitering
Når det kommer til stykket, vil de aller
fleste klare seg selv i hverdagen og
fortsette lengst mulig med de
aktiviteter og gjøremål de er vant til
og trygge på. For mange kan det
imidlertid være
en vanskelig barriere å komme i gang
med rehabilitering og trening etter
alvorlig sykdom eller funksjonstap. Da
er det ikke nok bare å få informasjon
og veiledning. Like viktig blir det å
motivere og støtte.
Innovasjon i omsorg
Morgendagens
omsorgstjeneste – med faglig
omlegging og større vekt på
tidlig innsats,
hverdagsrehabilitering og
nettverksarbeid.
Morgendagens omsorg
”Vi ændrer på forudsætningerne for
fremtidens pleje ved at se på det enkelte
menneskes ressourcer og ved at yde hjælp
til selvhjælp i stedet for at yde
kompenserende
– og passiviserende – pleje.”
Nye vegar til framtidas velferd
Regjeringen følger opp stortingsmeldingen
”Morgendagens omsorg” med å foreslå å bruke 100
millioner i 2013 til blant annet velferdsteknologi,
pårørende, frivillige og økt aktivitet på eldresentre,
hverdagsrehabilitering, miljøbehandling og menn i
omsorgssektoren.
Pressemelding HOD
Rehabiliteringspyramiden
Spesialisert • Brukere med behov for spesialisert rehabilitering i
rehabilitering sykehus. F.eks etter akutte skader/ sykdommer
Rehabilitering i
institusjon,
kommune
• Brukere med behov for rehabiliteringstjenester
der dette ikke kan ivaretas i hjemmet. F.eks stort
hjelpebehov, behov for høy intensitet,
medisinske komplikasjoner
Rehabilitering i hjemmet.
Rehabiliteringsteam
Hverdagsrehabilitering
Helsefremming og hverdagsmestring som
grunnlag for alle tjenester
• Brukere med behov for spesifikk
tverrfaglig rehabilitering
• Nye brukere i hjemmetjenesten
• Brukere med endret funksjon
• Brukere utskrevet fra sykehus
• Alle brukere / mottakere av
kommunale helse- og
omsorgstjenester
Pyramiden skal skissere forholdet mellom antall brukere og hvilke
rehabiliteringstjenester som benyttes.
Definisjoner
Rehabilitering
Helsefremming
• tidsavgrensede, planlagte
prosesser med
• klare mål og virkemidler,
• hvor flere aktører samarbeider
om å gi nødvendig bistand til
• brukerens egen innsats for å
oppnå best mulig funksjons- og
mestringsevne, selvstendighet
og deltakelse, sosialt og i
samfunnet.
• ressurser og prosesser som
setter folk i stand til å få økt
kontroll over og forbedre sin
helse
Forskrift om habilitering og rehabilitering
Ottawa-charteret; WHO, 1986
Helsedirektoratet, 1987
Forskriften skal videre sikre at tjenestene
tilbys og ytes
1. ut fra et pasient og brukerperspektiv
2. I eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante
miljø
3. Samordnet, tverrfaglig og planmessig,
4. I en for pasienten og brukerens meningsfylt
sammenheng
Oversikt tiltak og prosjekt
Mål: Forebygge og utsette behov for omsorgstjenester og institusjonsplassering
Prosess pågående i SSHF
Samarbeid Spesia-lisert
med rehabi-litering
Prosjekt Knutepunkt Sørlandet.
SSHF
Kartlegging rehabilitering
Korttidsplasser
Valhalla/ Kløvertun
Fastleger
Legevakt Hjemmerehabilitering
Rehabilitering i institusjon,
kommune
Kommunal ø-hjelp
United 4 Health
Kreftkoordinator
Hjerneslag tr.
Rehabilitering i hjemmet Hukommelsesteam
Kols trening
Rehabiliteringsteam
Kols, diabetes kurs
Hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering
Ergo- fysiotjenester
Hjemmebaserte tjenesterHelsefremming og hverdagsmestring som
grunnlag for tjenester
Dagsenter
Eldresenter
Frisklivssentralen
Forebyggende
hjemmebesøk
Grete Dagsvik
Vurdere og identifisere kjerneområder for kommunale
rehabiliteringstjenester.
• Brukere som mest hensiktsmessig kan få rehabilitering i
hjemmet.
• Rehabilitering i kommunene har utgangspunkt i brukerens
funksjon, og ikke i diagnose.
• Videreutvikling av rehabiliteringstilbud til kronikergrupper.
• Eventuelle kommunale dagtilbud for rehabilitering bør
organiseres interkommunalt.
• Kommunal rehabilitering i institusjon når brukeren ikke kan
komme hjem enten på grunn av boligen, brukerens
livssituasjon eller medisinsk tilstand, og heller ikke har behov
for spesialisert kompetanse.
• En av kommunens store fordeler er kjennskap til hjem og
nærområde, som er en viktig del av rehabilitering.
Hverdagsrehabilitering
• Iverksatt i Danmark og Sverige
med gode resultater.
•
I Danmark beskriver man dette
som et paradigmeskifte fra "lengst
mulig i eget hjem" til "lengst mulig i
eget liv".
• Fra å spørre "Hva trenger du hjelp
til?" til "Hva kan trenes og
tilrettelegges for at du mestrer det
du synes er viktig nå?
• Tilfredse brukere
• Tilfredse medarbeidere
• Styrket kommuneøkonomi
Hverdagsrehabilitering?
”Både de ansatte og de eldre er hele tiden på
vippen”
”Det er mulig å vippe over til en aktiv hverdag,
men også en fare for å vippe over i passivitet”
Utfordringer i rehabiliteringsfeltet
• Hvor stort er området
rehabilitering?
• Hvor henvises brukerne fra?
• Hva er kriterier for ulike nivå?
• Prioritering og rapportering
• Finansering i både kommune og
spesialisthelsetjeneste
• Måle effekt av forebyggende og
rehabiliterende tiltak
• Manglende dokumentasjon og
forskning
• Kultur
Hva er:
– Rehabiliteringspotensiale?
– Tilgjengelig for rehabilitering?
– Motivasjon?
God samhandling
Vi ønsker oss:
• Mer fokus på forebygging og rehabilitering i aktuelle grunnutdanninger
• Forskning og dokumentasjon med utgangspunkt i
kommunehelsetjenesten
• Tydelige kriterier mellom ulike nivå innen rehabilitering
– Kommunene blir sammenlignbare
– Gi gode styringsdata
– Legge til rette for interkommunalt samarbeid
– Ansvarsavklaring mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten
• Økt satsning på ambulante tjenester og rehabilitering
• Mer tverrfaglighet i hjemmebaserte tjenester
Hva skal til?
Hvordan snakker vi?
• Eldre = pleietrengende
Eller:
• samfunnsborger
• glede over å klare seg selv
• tro på muligheter for
rehabilitering
Resultat:
• Rehabilitering og forebygging
framfor sykehjemsplasser