Transcript Sakspapirer til møte 22-08-12

RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
Kontakt May Britt Kjelsaas
[email protected]
RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
UTKAST pr. 25.6.12
Referat fra møte 10. mai 2012
Tid:
10.05.2012, kl. 09:30 – 15:00
Sted:
Radisson Blu Hotel, Gardermoen
Tilstede:
Henrik Sandbu (leder)
Siv Mørkved
John Torgils Vaage
Erlend B. Smeland
Øystein Krüger
Jan Norum
Baard-Christian Schem
Ernst Omenaas
Helse Midt-Norge RHF
Helse Midt-Norge RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Nord RHF
Helse Vest RHF
Helse Vest RHF
Maiken Engelstad
Marianne van der Wel
Anita Lyngstadaas
Gro Jamtvedt
Katrine Weisteen Bjerde
Ole Wiig
Signe Bang
Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Helsedirektoratet
Kunnskapssenteret
CRIStin
NIFU
Forskningsrådet
Sekretariat:
May Britt Kjelsaas
Elin Yli Dvergsdal
Helse Midt-Norge RHF
Helse Midt-Norge RHF
Forfall:
Einar Bugge
Gunnar Sivertsen
Helse Nord RHF
NIFU
Gjester:
Fredrik Piro
Nina Karlstrøm
Pål Bakke
NIFU
CRIStin
OUS (fra kl. 12.00)
Sak nr.
Sak/merknad:
Sak 11-2012
Godkjenning av innkalling og dagsorden
Beslutningssak
Det ble innledningsvis gjennomført en presentasjonsrunde da det var to nye
medlemmer og gjester tilstede.
Det kom ingen kommentarer til selve innkallingen.
Det ble meldt to saker til eventuelt:
- Informasjon fra Helsedirektoratet om 22. juli og koordinering av forskning
- Sak fra Helse Sør-Øst om nasjonalt publiseringsutvalg.
Vedtak:
RHF-enes strategigruppe godkjenner innkalling og dagsorden.
Side 1 av 9
RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
Sak 12-2012
Kontakt May Britt Kjelsaas
[email protected]
Godkjenning av referat fra møte i RHF-gruppen 16.2.2011
Beslutningssak
Det kom følgende kommentarer til referatet.
- Sak 10-12; John Torgils Vaage har sendt informasjon til RHF-gruppen om
dypsekvensering, men fikk feilmelding på noen og vil derfor sende på nytt.
- Sak 03-12; ECRIN styringsgruppe er oppnevnt, men arbeidet har ikke startet.
- Sak 04-12; konsortiegruppe er så langt ikke oppnevnt.
- Diskusjon om referatene bør legges ut på nett. RHF-gruppen vedtar en
anbefaling, men kan ikke bestemme over institusjonene. Det bør imidlertid
være åpenhet. Endelige versjoner av referatet kan publiseres på nett.
Vedtak formuleres slik at de ikke står i strid med mandatet.
Vedtak:
RHF-enes strategigruppe for forskning godkjenner referatet fra møtet 16.2.2012.
Sak 13-2012
Status for tidligere saker i RHF-gruppen
Orientering
1. Orientering fra studietur til KKS (ECRIN) i Tyskland, jf. Sak 30-2011 og 03-2012.
Flere av deltakerne informerte.
- Det tyske forskningsrådet startet med finansiering av KKS for 15 år siden. KKS
er nå selvfinansiert. En forskjell fra norske forhold er at ideer fra klinikken
oversendes til KKS som ivaretar hele forskningsprosessen.
- Koordinerende enhet i Köln har europeisk kontaktperson mot ECRIN sittende
på samme sted, men det kjøres ikke europeiske studier der.
- Industrifinansiering dominerer, liten EU-finansiering og offentlig finansiering.
- Svært høy aktivitet og mange ansatte. Til nå er 1500 studier gjennomført.
- KKS gjør oppdragsforskning i stor grad, og mye er medikamentforskning.
- De arbeider med å samle mange små enheter. Profesjonalisering i alle ledd,
både på volum og kvalitet.
- Oppdragsforskning bør diskuteres på generelt grunnlag, gjerne i en strategisk
dialog med LMI. LMI kan være en medspiller for samarbeid med industrien.
2. Kontaktpersoner til CRIStin for arbeid med konsortieavtaler
Katrine W. Bjerde orienterte.
Arbeidet har startet med et konsortiemøte 11. mai. CRIStin er avhengig av et godt
samarbeid med institusjonene. Møtet 11. mai ses på som en oppstart, så får man
etter møtet vurdere hvordan man går videre.
Det kan være flere måter å videreføre arbeidet på; for eksempel gjennom
forhandlingsmøter, i mindre utvalg eller grupper, samt å videreføre et bredt
samarbeid med alle.
3. Arbeidsutvalg for RHF-enes nasjonale strategigruppe og Forskningsrådet som
observatør i gruppen, tas under sak 14-2012.
Vedtak:
 Konsortiearbeid og framdrift diskuteres videre på neste møte i RHF-gruppen
 Det tas et inititativ for å invitere LMI til et møte i RHF-gruppen for å bedre
samarbeidet mellom industri og akademia. Tema kan være oppbygging av
infrastruktur, begrepsbruk for kliniske studier, og balansen mellom offentlige
og privat finansierte studier.
Side 2 av 9
RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
Sak 14-2012
Kontakt May Britt Kjelsaas
[email protected]
Arbeidsutvalg for RHF-enes nasjonale strategigruppe (RHF AU)
Beslutningssak
Opprinnelig mandat og forslag til revidert mandat var vedlagt. RHF-gruppen
diskuterte det framlagte forslaget, herunder sammensetning av utvalget.
- Hovedpoenget er å få et utvalg som kan gjøre noe mellom møtene, på samme
måte som i NSG. Mandatet åpner for telefonmøter.
- Det ble diskutert om NIFU eller andre observatører skal være med, og om HFene skal representeres i tillegg til RHF-ene.
- Det ble gitt konkrete innspill til teksten, bl.a. til begrepsbruk.
- Arbeidsutvalgets funksjonstid må presiseres.
- Møtereferater fra arbeidsutvalget bør ikke publiseres på nett.
Vedtak:
 Det nedsettes et arbeidsutvalg for RHF-gruppen (RHF AU).
 RHF AU ledes fra den regionen som har ledelse og sekretariat. Utvalgets
funksjonstid er 2 år og følger også sekretariatet. Man bør ikke bytte ut alle
representanter i RHF AU samtidig.
 RHF AU begrenses til de institusjonene som er medlemmer. Observatører
innkalles etter behov. Helse Sør-Øst og OUS skal ha en representant hver.
 Alle RHF + OUS melder inn aktuelle representanter.
 Revidert forslag til mandat sendes til alle medlemmer i RHF-gruppen.
Sak 15-2012
Diskusjonssak
Ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid i helseforetakene og private, ideelle
sykehus for 2011
Ole Wiig orienterte om rapportering på ressursbruk til forskning for 2011.
Det ble informert om opplegget for rapportering, om resultatene, samt en vurdering.
Rapporteringen forløp på lignende måte som tidligere, men med en annen tidsplan,
slik at hovedtallene skulle være klare til årlig melding. Skjema ble sendt ut 29.11.2011
med rapportfrist 27.2.2012. Enkelte HF behøvde imidlertid mer tid til kvalitetssikring
og siste rapport ble mottatt i NIFU 4. mai.
Rapporten var derfor ikke ferdig til møtet, men det ble presentert noen hovedtall
med forbehold. De foreløpige resultatene viser at driftskostnadene til forskning øker,
men prosentandelen av totalkostnadene er forholdsvis stabil. Det ble påpekt at
tallene bør korrigeres for lønns- og prisvekst. Det er også noen utfordringer som
vedrører grunnlaget for rapporteringen. For det første svinger pensjonskostnadene
betydelig fra år til år og vanskeliggjør vekstberegninger. For det andre håndteres
eksternt finansiert forskning ulikt i de ulike regionene, noe som er utfordrende for
sammenlignbarheten mellom regioner. Det bør foretas en gjennomgang av hvordan
dette håndteres i regionene, slik at man over tid får større likhet og mer
sammenlignbare tall, kanskje i regi av RHF AU.
Helse Vest vil komme med notat og spørsmål til arbeidsgruppen for videreutvikling av
rapportering.
Det vises til presentasjonen for mer informasjon.
Vedtak:
Informasjonen tas til orientering. Utkast til rapport sendes ut til RHF-enes
strategigruppe når den er klar.
Side 3 av 9
RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
Sak 16-2012
Diskusjonssak
Kontakt May Britt Kjelsaas
[email protected]
Orientering fra CRIStin om NVI-rapportering av 2011-publikasjoner for helsesektor,
om Open Access og om konsortiearbeid.
Det vises til sak 13-2012 for informasjon om konsortiearbeid.
Nina Karlstrøm fra CRIStin orienterte om status for Open Access (OA). Prosjektet som
hun arbeider med skal på sikt bl.a. øke andelen av åpent tilgjengelige fagfellevurderte
artikler i institusjonelle arkiv. RHF-gruppen diskuterte deretter publisering i gull OA
(publisering i et OA-tidsskrift, se presentasjonen) kontra publisering i tradisjonelle
tidsskrifter.
-
Open Access-tidsskrifter ikke alltid indeksert (citation index).
Forespørsel om CRIStin kan lage oversikt over open access artikler fra
helseforetakene. Det er mulig, men det vil ta noe tid.
Kvalitet på tidsskrift er et viktig kriterium ved valg av tidsskrift.
Heller ikke OA er gratis, det må alltid betales for noe.
Deretter ble det informert om resultatene fra årets rapportering i CRIStin. I CRIStin er
det forfatterandeler som beregnes, ikke institusjonsandeler. Det er kun unike
publikasjoner som telles, så sampublikasjoner telles kun en gang. Data hentes fra flere
kanaler (kun ISI-data).
-
-
Erfaringene fra årets rapportering tilsier at det er lurt av institusjonene å
kontrollere publikasjonene jevnt gjennom året, for å ta unna deler av
kontrollarbeidet tidligere. CRIStin vurderer å sette tidligere frist for
godkjenning av sampublikasjoner.
Behovet for manuell tilleggsregistrering er nytt for helsesektor og utføres i
varierende grad.
Det er behov for bedre løsninger mellom NSD og CRIStin; kanalene må
komme inn i CRIStin så snart de er godkjent.
Presentasjonene sendes ut til medlemmene i RHF-gruppen, og det vises til disse for
utfyllende informasjon.
Vedtak:
 RHF-enes strategigruppe anser informasjonen om Open Access som et første
innblikk i temaet.
 Informasjon om årets rapportering i CRIStin tas til etterretning. RHF-gruppen
vil på sikt diskutere hvilke oversikter man ønsker til neste år.
Sak 17-2012
beslutningssak
RHF-enes fellesrapport – regionale forskningsmidler, ressursbruk og resultater
basert på eRapport
Henrik Sandbu innledet til diskusjon med å stille spørsmål om det skal utarbeides slik
rapport og hva den i så fall skal inneholde. Det kom en rekke innspill:
- HOD ønsker helhetlig informasjon og sammenstilling av aktivitet og resultater
på forskning og gjerne også innovasjon som kan benyttes for å synliggjøre
aktivitet og resultater av forsknings- og innovasjonsarbeidet i RHFene, da
dagens indikatorsett ikke gir et godt nok bilde av hva som faktisk kommer ut
av innsatsen på forskning i helseforetakene som virkemiddel for å nå de
overordnede helsepolitiske målene.
Side 4 av 9
RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
-
-
-
-
-
-
Kontakt May Britt Kjelsaas
[email protected]
Det er derfor behov for informasjon ut over årlig melding fra hver region.
Synliggjøring av forskningsaktivitet på ulike fagområder gjennom bl.a. HRCS
vil kunne være en viktig del av rapporten.
Det er ønskelig med både overordnede tall og for gode enkelteksempler, som
synliggjør bruken av både de øremerkede og andre midler som allokeres til
forskning i helseforetakene.
Helse Sør-Øst synes fellesrapporten er utfordrende da det har vist seg at noen
av nettverkene rapporterer veldig mange artikler, bl.a. fordi doktorgrader
inkorporeres i store prosjekter. Man har funnet at de samme artiklene
rapporteres i flere prosjekter, og sammenstillingene blir derfor ikke riktige.
Både CRIStin og NIFU kan bidra til å skaffe informasjon, avhengig av hvilken
type informasjon man har behov for. CRIStin kan benyttes systematisk for
oversikt over publikasjoner, mens NIFU kan lage oversikter bl.a. over
siteringer fordelt på fagområder og helseforetak, samt ressursmålingen.
Det ble uttrykt forståelse for behovet for å samle og synliggjøre forskningsinformasjon, og interessen for å kombinere eRapport med NIFU og CRIStin.
Det kom innspill også til hvordan man kunne profesjonalisere kommunikasjon
om forskning med samfunnsaktører og beslutningstakere. Eksempler var
synliggjøring av månedens forsker, for å vise at satsningen på forskning i
helsetjenesten har en effekt. Forskningsrådet har god erfaring med bruk av
journalister til synliggjøring.
Det ble foreslått å nedsette en arbeidsgruppe, som eventuelt kan se på
forskningsindikatorene samtidig, hvor også CRISTIN og NIFU er med.
Vedtak:
Arbeidsutvalget for RHF-gruppen tar fatt i denne saken. RHF AU vurderer innspillene
fra møtet og kommer med forslag til hvordan arbeidet bør tas videre, i samarbeid
med HOD, NIFU, CRIStin, og eRapport-arbeidsgruppen.
Sak 18-2012
Beslutningssak
Beregning av forskningspoeng for 2011. To saker som må avklares før beregningen
kan lages.
HOD har anbefalt at NIFU tar opp følgende tema med strategigruppen:
- Inkludering av enkelte artikler fra 2010 i målingen for 2011
- Drøfting av kriteriene for fordeling av forskningspoeng
Fredrik Piro fra NIFU innledet om begge problemstillinger i henhold til sakspapirene.
Inkludering av for sent indekserte artikler fra 2010 ble diskutert, og flere av
medlemmene i strategigruppen mente at man skulle forholde seg til kalenderår. Det
kan gi utslag for enkelte mindre HF, men det ikke ønskelig med en etterrapportering.
Dette er et engangsproblem knyttet til overgangen til CRIStin.
NIFU viste foreløpig oversikt over avlagte doktorgrader i 2011. Oversikten sendes til
HOD, som informerer strategigruppen når oversiktene er godkjent.
Drøfting av kriteriene for fordeling av forskningspoeng ble diskutert med
utgangspunkt i et eksempel der både Helse Bergen og Helse Møre og Romsdal var
involvert i en doktorgrad, og hvor foretakene var uenige i om poengene for graden
skulle deles. Det kom flere synspunkter på dette.
Side 5 av 9
RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
-
-
Kontakt May Britt Kjelsaas
[email protected]
Diskusjonen er ønsket fordi det kan ha betydning for framtidig samarbeid, og
fordi det er koblet til de økonomiske insentivene.
Hva skal man legge i begrepene utført ved og finansiert av.
Slike saker har betydning for det minste helseforetaket. Alt over 50 % vil
medføre at den med størst bidrag får full uttelling. Kanskje vil det være mer
hensiktsmessig med en firedeling enn med en 50/50 fordeling.
Man må forholde seg til dagens regelverk i denne saken. Man må også se på
det intellektuelle bidraget, ikke bare på finansiering.
Midler er også knyttet til publisering, til artiklene som inngår.
Vedtak:
 RHF-enes strategigruppe anbefaler at det ikke foretas endringer i
beregningen for 2011. Det innebærer at et mindre antall publikasjoner utgitt i
2010 ikke ble inkludert i beregningsgrunnlaget for vitenskapelige
publikasjoner registrert i 2011. Det vil bli lagt inn en merknad i
Statsbudsjettet om dette, med henvisning til at det er et resultat av
overgangen til Cristin.
 RHF-enes strategigruppe anbefaler at eksisterende retningslinjer for
forskningspoeng bør følges i den framlagte saken, men at retningslinjene
revideres. NIFU lager et nytt forslag til retningslinjer hvor det legges opp til en
firedeling. Det bør også lages samarbeidsavtaler mellom institusjonene.
Sak 19-2012
Felles oppgaver i Oppdragsdokument 2012 fra HOD til RHF-ene, jfr. sak 06-12
Diskusjonssak
I forrige møte ble det vedtatt at status for alle felles oppgaver skal legges fram.
1.
Etablere felles database for kliniske intervensjonsstudier; utvidelse av SPREK (Helse
Sør-Øst)
Øystein Krüger orienterte. Arbeidet er i gang, men har ikke kommet langt enda.
E-vita og CRIStin er også med. Man kan ikke lage endringer i SPREK som endrer REKenes prosedyrer. Status nå er at CRIStin tar kontakt med REK Nord, som har ansvar for
SPREK-portalen, og deretter med E-vita. Som en del av dette kan man havne i en
kontrakts- og anbudssituasjon. Oppdraget ses i sammenheng med oppgaven om
forskningsadministrativt system.
2.
Utvikle forslag til felles forskningsadministrativt system for alle typer
forskningsprosjekter; parallell til CRIStin (Helse Sør-Øst)
Øystein Krüger orienterte. CRIStin har ikke ledige ressurser til å starte dette arbeidet,
og det er ønskelig med en avklaring på i hvor stor grad CRIStin skal inn. Arbeidet har
dels en kostnadsside og dels en utviklingsside, siden det skal utvikles et grensesnitt.
Arbeidet skal utføres innenfor helseforetakets tildelte ramme.
3.
Gjennomgå dagens indikatorer for forskningsaktivitet i helseforetakene;
arbeidsgruppe oppnevnt i 2011 (Helse Sør-Øst)
Øystein Krüger orienterte. Man har nå et annet utgangspunkt for arbeidet på grunn
av at CRIStin er rede tidligere enn man trodde. Arbeidet har ikke kommet langt enda.
Man vurderer om en siteringsanalyse kan være aktuell å gjennomføre, og NIFU skal
også være en bidragsyter til arbeidet.
Side 6 av 9
RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
Kontakt May Britt Kjelsaas
[email protected]
4.
Utvikle forslag til revidert instruks for samarbeid med universiteter og høgskoler;
HOD skal spesifisere oppdraget (Helse Vest)
Saken ble diskutert under sak 21-2012, orienteringer fra HOD.
5.
Etablere systemer for kvalitetssikring av grunnlagsdata for måling av ressursbruk til
forskning; rapporten fra ressursgruppen ligger til grunn
Pål Bakke var invitert til møtet, og orienterte om videre arbeid, kvalitetssikring, samt
om de grunnlagsdata som finnes.
I grunnlagsdataene er det flere punkter som må vurderes, bl.a. personers tilknytning
til FoU, til kostnadssted, og til driftsmidler. Det må også avklares hva som er
forskningskostnaden. I forhold til kvalitetssikring vurderer gruppen å kombinere flere
systemer, som CRIStin og personaloversikter.
Det finnes randsoneproblematikk; hva med ansatte i forskningsselskaper, eller i
universitetene, og hvordan klassifiserer man IT-kostnader; kostnader ved uthenting av
pasientdata, ved bruk av biobanker, m.v.
Helse Vest vil spille inn et notat til gruppen.
Presentasjonen sendes til medlemmene i strategigruppen.
6.
Sak 20-2012
Etablere ny felles database for innovasjonsindikatorer; mulig videreføring av
indikatorgruppen sammen med CRIStin (Helse Sør-Øst)
Øystein Krüger orienterte. Helse Sør-Øst har etablert kontakt med CRIStin for å få inn
innovasjonsindikatorer også der. Men man har utfordringer knyttet til oppbygging av
infrastruktur til innovasjon. CRIStin har behov for å gå nærmere inn i problematikken
for å finne ut hvordan dette kan løses på en hensiktsmessig måte.
Det viser seg at rapportering av innovasjonstiltak ikke alltid skjer av seg selv. Det kan
ha sammenheng med at det er så mange ulike former for innovasjon; alt fra innkjøp
til forskningsdrevet innovasjon. Det henger også sammen med ønsket om en felles
innovasjonsindikator.
Bruk av kvalitetsregistre til forskning
Orienteringer
Ernst Omenaas orienterte om bruken av kvalitetsregistre til forskning og viste til
oversikt over forskningsprosjekter som benytter data fra kvalitetsregistre. Det finnes
19 registre, men de er så langt benyttet i relativt liten grad. Det er grunn til å forvente
at bruken vil øke på sikt. Kanskje kan det gjennom rapportering også finnes gråsoner, i
forhold til bruk av data fra andre registre.
Det er usikkert om det finnes andre systemer enn eRapport som kan gi oversikt over
publikasjoner basert på kvalitetsregistre. Det er muligheter for å registrere dette i
forskningskatalogen i CRIStin, men det må i så fall gjøres av hver enkelt.
I Helse Vest har man erfart at bruk av kvalitetsregistre til forskning også utløser en
annen problematikk, siden bruk ut over selve registreringen krever samtykke. Det
vurderes om det settes opp som en egen sak i et senere møte.
Vedtak:
Informasjonen tas til orientering. En oppsummert epost fra Ernst Omenaas sendes ut
til medlemmene i strategigruppen.
Side 7 av 9
RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
Sak 21-2012
Kontakt May Britt Kjelsaas
[email protected]
Orienteringer fra HOD
Orientering
Maiken Engelstad orienterte innledningsvis om departementets gjennomgang av årlig
melding og for rapportering av forskningsproduksjon. Sakene ble diskutert, og det ble
gitt innspill til HOD i møtet.
Deretter ble det orientert mer i dybden på enkelte saker.
1. Vedrørende revidering av instruks for samarbeid med universiteter og høgskoler;
spesifisering av oppdrag i oppdragsdokumentet for 2012 (Helse Vest)
Maiken Engelstad orienterte om arbeidet med endring av instruksen. Utkast med
endringsforslag ble lagt fram og diskutert. Endringene inkluderer blant annet en
tydeliggjøring av instruksens formål, og en åpning for etablering av separate SO-er for
hhv. utdanning og forskning, som et alternativ til dagens organisering med regionale
samarbeidsorgan med hhv. universitetene og høyskolene. Som angitt i
oppdragsbeskrivelsen vil HOD legge noen føringer for oppdraget, og har derfor
foretatt en intern gjennomgang av instruksen. Innspill ble gitt i møtet. En
spesifikasjon av oppdraget sendes RHFene.
2. Rapportering på indikatorer i årlig melding
Maiken Engelstad orienterte. Saken omhandler rapportering på indikatorer i årlig
melding. Ved gjennomgang av rapporteringen for forskning og innovasjon viste det
seg at det til dels fremkom ulike tall fra hhv. de regionale helseforetakene og fra
virkemiddelapparatet, og at det kan være et behov for en rikere beskrivelse av
måloppnåelse. Det tilsier et behov for å se nærmere på systemene for kvalitetssikring
av tallene i forkant av innrapporteringen. Disse forholdene bør tas med inn i
vurderingen av indikatorer for forskning og innovasjon, jf. oppdragsdokumentet for
2012.
3. Krav til kvalitet og pasientsikkerhet og ikke-etablert behandling
Maiken Engelstad orienterte, og det vises til hennes presentasjon som ligger under
sak 13-2011 på http://www.helseforsk.no/?page_id=10 for mer informasjon.
HOD er opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet og arbeider mye med dette, spesielt
hvordan krav til kvalitet og pasientsikkerhet ved utvikling og bruk av metoder med
usikker dokumentasjon av effekt og sikkerhet.
Sak 22-12
Eventuelt
diskusjonssak
1. Sak fra Helse Sør-Øst om nasjonalt publiseringsutvalg
Saken ble innmeldt av John Torgils Vaage. Han er oppnevnt av RHF-gruppen til dette
og har nå vært på møter i begge publiseringsutvalgene (nasjonalt publiseringsutvalg,
og publiseringsutvalg for medisin), som observatør. Erfaringen er at det er nyttig å
være tilstede, men samtidig er det ønskelig med en tydeligere forankring av
helsesiden i publiseringsutvalgene.
Vaage orienterte om vedtak om at artikler av typen «epub ahead of print» også skal
rapporteres. Disse må registreres manuelt i CRIStin. Bakgrunnen for vedtaket var at
det er viktig at publisering belønnes så tidlig som mulig.
Publiseringsutvalgene diskuterte også useriøse publiseringskanaler.
Man kan vurdere en formell prosess mot publiseringsutvalgene dersom det er behov
for en tyngre forankring av helsesiden, som skal være på lik linje med UH-sektor.
Side 8 av 9
RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
Kontakt May Britt Kjelsaas
[email protected]
2. Informasjon fra Helsedirektoratet om 22. juli og koordinering av forskning
Anita Lyngstadaas orienterte om status for koordinering av forskning. Det er
sekretariatet for de forskningsetiske komiteene som har det praktiske ansvaret.
Mandatet er godkjent av HOD. Det skal ansettes en forskningskoordinator, se
utlysning på http://www.etikkom.no/. Koordineringsfunksjonen skal ivareta hensynet
til de berørte ved å redusere den samlede forskningsbelastningen som de berørte
utsettes for. Ordningen er finansiert av HOD og fokus er på det helsemessige.
Side 9 av 9
RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
MANDAT
RHFenes nasjonale strategigruppe for forskning
Mandat og organisering
Forskning, innovasjon og utviklingsarbeid er et viktig grunnlag for utviklingen av innhold
og kvalitet i helsetjenesten til beste for pasientene.
Formål
De regionale helseforetakenes (RHF-enes) nasjonale strategigruppe for forskning er et
rådgivende organ og kontaktforum for RHF-ene og Helse- og omsorgsdepartementet.
Formålet er diskusjon og felles forståelse av overordnede og strategiske
forskningsspørsmål.
Mandat
RHF-enes strategigruppe for forskning er rådgivende for de administrerende direktørene i
de fire RHF-ene og for Helse- og omsorgsdepartementet som eier.
RHF-enes strategigruppe for forskning:
 Skal ha et flerårig perspektiv.
 Skal gi råd om overordnede målsetninger for forskning, utviklingsarbeid og
innovasjon i spesialisthelsetjenesten.
 Skal bidra til løpende informasjons- og erfaringsutveksling mellom RHF-ene og
departementet.
 Skal vurdere på hvilke områder RHF-ene bør iverksette felles tiltak.
 Skal gi råd om områder der en felles samordning av RHF-ene er naturlig og
hensiktsmessig overfor universitets- og høyskolesektoren, Norges forskningsråd,
og andre relevante aktører for å understøtte oppgavene som inngår i mandatet.
 Skal gi råd og bidra til enhetlig praksis for måling og rapportering av ressursbruk
til forskning og utvikling, og av forskningsproduksjon.
 Kan etablere arbeidsgrupper ved behov.
Sammensetning
RHF-enes strategigruppe for forsking består av følgende medlemmer:
- 2 representanter fra Helse Vest RHF
- 2 representanter fra Helse Nord RHF
- 2 representanter fra Helse Midt-Norge RHF
- 3 representanter fra Helse Sør-Øst RHF
- 2 observatører fra Helse- og omsorgsdepartementet
- 1 observatør fra Kunnskapssenteret
- 1 observatør fra Helsedirektoratet
- 1 observatør fra NIFU
- 1 observatør fra CRIStin
- 1 observatør fra Forskningsrådet
- Leder av strategigruppen, utpekt av RHF-et som innehar sekretariatsfunksjonen
(se nedenfor)
Alle institusjoner oppnevner et tilsvarende antall vararepresentanter. Det bør tilstrebes en
god kontinuitet i representasjon.
RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
MANDAT
Sekretariat og ledelse
Ledelse og sekretariatsfunksjon roterer hvert andre år mellom de fire RHFene. Leder for
strategigruppen utpekes av RHFet som innehar sekretariatsfunksjonen.
Det tilstrebes konsensus i rådene fra strategigruppen. Dersom det er uenighet i gruppen
skal dette tydeliggjøres.
Saker til strategigruppen kan meldes inn av leder eller alle øvrige medlemmer.
Forslagstiller forbereder saken(e) og RHFene selv har ansvar for å følge opp saker som
er drøftet i strategigruppen, der det er relevant.
Sekretariatet deltar i strategigruppens møter og arbeidsutvalgets møter og sender ut
innkallinger med sakspapirer senest 1 uke før møtetidspunkt, og referater fortrinnsvis
innen 1 uke etter møtet.
Mandat, møteplan, innkallinger, referater og sakspapirer gjøres offentlig tilgjengelig på
en internettside (med unntak av dokumenter vedrørende saker unntatt offentlig
tilgjengelighet).
RHFenes strategigruppe for forskning har 3-4 møter i året. Møteutgifter dekkes av
RHFet som har sekretariatsfunksjonen. Reiseutgifter i forbindelse med møtene i
strategigruppen og eventuelle arbeidsgrupper dekkes av de representerte aktørene.
Arbeidsutvalg (RHF AU)
Et arbeidsutvalg skal arbeide med strategiske saker for å gi styrke i RHF-ene i
forskningsspørsmål. Arbeidsutvalget prioriterer, forbereder og fremmer saker for RHFgruppen. Arbeidsutvalget har 5 representanter med vara, som utpekes av institusjonen,
blant sine representanter i strategigruppen.
Arbeidsutvalget har følgende sammensetning:
-
1 representant fra Helse Nord
1 representant fra Helse Vest
1 representant fra Helse Sør-Øst
1 representant fra Helse Midt-Norge
1 representant fra Oslo Universitetssykehus
RHF AU ledes fra den regionen som har ledelse og sekretariat for strategigruppen.
Funksjonstiden er 2 år og følger sekretariatet, men alle medlemmer byttes ikke ut
samtidig.
Ved forfall i RHF AU møter vararepresentant. Det tilstrebes konsensus i anbefalingene
som fattes i arbeidsutvalget. Arbeidsutvalgets leder avgjør saker ved uenighet hva som
skal fremkomme i saksfremlegget.
Arbeidsutvalget møter 4-5 g pr år, avhengig av saksmengden.
Institusjonene dekker reiseutgifter for sine representanter. Øvrige møteutgiftter dekkes i
sammenheng med sekretariatsfunksjonen.
RHF-enes nasjonale strategigruppe for forskning
MANDAT
Historikk
Det daværende Helsedepartementet og de administrerende direktørene i RHFene
besluttet i møte 9. april 2003 etableringen av forskning som et nytt strategisk
satsingsområde i RHFene, og at det derfor skulle etableres en felles strategigruppe for
forskning mellom RHFene.
Tidligere Helse Sør RHF ble tillagt ansvaret for å lede arbeidet. Etter sammenslåingen
overtok Helse Sør-Øst RHF sekretariatsfunksjonen og ledelse fra 2007 til 2009. Helse
Nord RHFhar innehatt disse funksjonene fra 2009-2011. Fra og med høsten 2011 er
ledelse og sekretariatsfunksjon ivaretatt av Helse Midt-Norge RHF.
Mandat vedtatt 18.februar 2010, revidert 10. mai 2012.
B-lymfocytt deplesjon med det monoklonale anti-CD20
antistoffet Rituximab som intervensjon ved kronisk
utmattelsessyndrom/ myalgisk encephalopati (ME).
Ny dobbelt-blind, placebokontrollert nasjonal multisenter
studie – bakgrunn og planlegging.
Olav Mella og Øystein Fluge, Kreftavdelingen, Haukeland universitetssykehus
Orientering til RHFenes nasjonale strategigruppe forskning,
Gardermoen 22. august 2012
Bakgrunn
Kronisk utmattelsessyndrom/ Myalgisk Encephalopati (ME, heretter betegnet ME)
karakteriseres av patologisk utmattelse og sykdomsfølelse etter anstrengelser,
kognitive symptomer som konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer,
overfølsomhet for ulike sensoriske stimuli, smerter oftest fra muskulatur, ledd og
nytilkommen hodepine, søvnforstyrrelser og en rekke symptomer fra det autonome
nervesystem. ME rammer minst 0.2% [1], og må skilles fra mer generelle
utmattelsestilstander som kan ramme flere prosent av befolkningen. Pasienter med
alvorlig ME har en betydelig redusert livskvalitet. Det er store sosioøkonomiske
kostnader for samfunnet. I USA er disse estimert til 20 milliarder dollar i året. De
seinere år er det publisert en rekke funn som støtter immundysregulering [2,3], det er
avvik ved proteomanalyser av spinalvæske [4], redusert cerebral
blodgjennomstrømning [5] og EEG forandringer [6]. En ny case-control studie fra
National Cancer Institute i USA, som undersøkte mer enn 1 million eldre med kreft
og 100.000 friske eldre, fant en prevalens av ME 0.5% i begge gruppene. Det var en
høysignifikant overhyppighet av B-celle lymfekreft blant eldre ME pasienter
sammenholdt med eldre uten ME diagnose. I tillegg var det signifikant assosiasjon
mellom ME og leddgikt, samt mellom ME og Sjøgrens sykdom, som begge er
autoimmune sykdommer der B-celle deplesjon har vist klinisk effekt [7]. Årsaken til
ME er ukjent, og det eksisterer ingen standard akseptert behandling. Mangel på
anvendelige biomarkører fører til at diagnosen stort sett må baseres på pasientens
egen opplevelse av sykdommen.
Ved Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, ble det observert en pasient
som etter 7 års sykehistorie med stabil og invalidiserende ME fikk Hodgkin lymfom.
Hun fikk residiv av lymfekreft etter primærbehandlingen, og etter flere
cellegiftregimer inklusiv høydosebehandling med autolog stamcellestøtte har hun nå
vært residivfri fra lymfom siste 5 år. Ved ett av cellegiftregimene hun mottok
(MIME) opplevde hun en betydelig bedring av samtlige ME relaterte symptomer, fra
6-7 uker etter oppstart av kjemoterapi og med varighet over påfølgende 5 mnd før
gradvis tilbakefall av ME symptomene. Ved de andre cellegiftregimene hun mottok
merket hun ingen slik endring av ME symptomene. MIME regimet inneholder
Methotrexat i relativt lav dosering, og vi spekulerte om en relativ B-celle deplesjon
slik det kan sees etter lavdosert ukentlig Methotrexat ved behandling av for eksempel
rheumatoid artritt, kunne være årsak til symptomforbedringen.
1
Da kunnskapsstatus for bruk av B-celledeplesjon mot symptomvedlikeholdet ved ME
utelukkende skriver seg fra våre to gjennomførte og to pågående studier, vil disse bli
omtalt nærmere.
Pilotstudie
Pasienten nevnt overfor, og ytterligere to pilotpasienter med ME ble behandlet med
det monoklonale anti-CD20 antistoffet Rituximab, som gir effektiv og selektiv B-celle
deplesjon. Alle tre pilotpasientene hadde klar, men forbigående respons på hele MEsymptombildet [8]. De første to pilotpasientene hadde et ”tidlig” responsmønster, med
bedring fra cirka 6-7 uker etter infusjon og med varighet 3-4 mnd. Den tredje
pasienten hadde et ”seint responsmønster”, med omfattende bedring fra cirka 22 uker
etter infusjon og med varighet påfølgende 4 mnd før gradvis tilbakefall. Seinere
erfaringer har vist at det ”seine” responsmønsteret er det vanligste.
Dobbeltblind, randomisert og placebokontrollert studie
Kreftavdelingen har, i samarbeid med Nevrologisk avdeling ved Haukeland
Universitetssykehus, gjennomført en dobbelt-blind og placebo-kontrollert studie med
30 pasienter, der halvparten fikk Rituximab 500 mg/m2, to infusjoner med to ukers
mellomrom, eller tilsvarende med saltvann, med oppfølgning i 12 mnd (KTS-1-2008).
Studien er publisert i PLoS One [9]. Fukuda kriterier ble benyttet for inklusjon [10].
Det var 70% kvinner, gjennomsnittsalder var 37 år i Rituximab gruppen og 32 år i
Placebogruppen, med sykdomsvarighet fra 8 måneder - 18 år, der gjennomsnittet var
5 år i Rituximab gruppen og 8 år i Placebo gruppen. 70% hadde en verifisert eller
sannsynlig infeksjon i forkant av ME debut. Forekomst av tidligere autoimmune
sykdommer blant pasientene var 23% og blant deres førstegradsslektninger 40%, noe
som er høyere enn det en vil forvente i den generelle befolkning.
Pasientene førte egenrapportering av symptomer hver annen uke i
oppfølgningsperioden, sammenliknet mot baseline, for symptomer knytter til
patologisk utmattelse (fatigue), kognitiv funksjon, smerter, og ”andre symptomer”
som innbefattet blant annet søvnforstyrrelser, gastrointestinale symptomer, lyd- og
lysoverfølsomhet, abnorm svetting, hjertebank og sår hals. Det ble etablert en
symptomscore basert på pasientenes egenrapportering hver annen uke. Short form 36
(SF36), som er et skjema for helse-relatert livskvalitet, ble ført hver mnd.
Hovedrespons ble definert fra egenrapportert Fatigue-score. Statistisk analyse for
repetert måling av Fatigue-score viste en signifikant interaksjon mellom tid og
intervensjonsgruppe (p=0.018), med andre ord var forløpet for Fatigue-score gjennom
12 mnd oppfølgning signifikant forskjellig i favør av Rituximab-gruppen.
Forskjellene mellom gruppene var mest markert fra 6 – 10 mnd etter intervensjon
svarende til sekundære endepunkt.
Det primære endepunktet, som var predefinert til 3 mnd etter intervensjon, var
negativt. Ved protokollutformingen var antagelsen om maksimal respons ved 3 mnd
basert på erfaring fra de første to pilotpasientene beskrevet overfor med ”tidlig”
respons, mens det vanligste mønster er ”sein” respons, der forskjellen mellom
gruppene var mest markert 8 mnd etter intervensjon. Overall respons, definert
(eksplorativt og post-hoc ) som klar og vedvarende bedring av Fatigue-score, ble
registrert hos 10 pasienter i Rituximab gruppen (67%, 95%CI 41%-85%) og hos 2
pasienter i Placebo gruppen (13%, 95%CI 4%-38%) (p=0.003). Responsvarigheten
innenfor 12 mnd oppfølgning for de 10 pasientene i Rituximab gruppen med respons,
var i gjennomsnitt 25 uker (range 8 - 44). Fire pasienter hadde responsvarighet utover
2
studieperioden (12 mnd), og etter snart 4 år er to pasienter uten tilbakefall. Også en
pasient i placebogruppen er registrert som vedvarende responder. Det var ingen
alvorlige infeksjoner eller andre alvorlige bivirkninger, men to pasienter med preeksisterende psoriasis fikk en moderat psoriasis-forverring i oppfølgningsperioden
samtidig med respons på de ME relaterte symptomene.
Pågående åpen fase-II studie
Det gjennomføres nå en åpen fase-II studie (KTS-2-1010, uten placebogruppe) for å
undersøke dose-respons forhold for effekten av Rituximab ved ME. Denne studien
sluttførte i februar 2011 inklusjon av 26 pasienter (i tillegg to pilotpasienter), der
Rituximab ble gitt i to infusjoner med to ukers mellomrom (som i den randomiserte
studien), etterfulgt av vedlikeholdsinfusjoner etter 3, 6, 10 og 15 mnd. Alle pasientene
har nå gjennomgått minst 15 mnd oppfølgning, og som konfidensiell informasjon kan
vi anføre at cirka 64 % til nå har en klar klinisk bedring (respons) etter de predefinerte kriterier.
Mens den publiserte dobbelt-blinde studien kan betraktes som et ”proof of principle”,
kan den pågående studien med Rituximab induksjon og vedlikehold gi informasjon
om i hvilken grad B-celle deplesjon kan gi vedvarende betydelig responser.
De foreløpige (upubliserte) resultatene (> 15 mnd oppfølgning) viser at blant
pasientene som oppnår respons (2/3) etter Rituximab induksjon og vedlikehold, er
dette i regelen langvarig med betydelig bedring av samtlige symptomer knyttet til ME.
I tillegg til egenrapportering av symptomendring hver annen uke, samt SF-36
livskvalitetsskjema, har pasientene også angitt hvordan de har opplevd sitt totale
funksjonsnivå som prosentpoeng av en helt frisk tilstand (der 100% er helt frisk
svarende til slik pasienten var før han/hun fikk ME sykdommen), før intervensjon
(baseline), samt i den beste 4-ukers perioden siste halvår. For de 18 pasienter definert
som respondere etter kriteriene i studien er baseline verdien i gjennomsnitt 13% (5% 35%), og med gjennomsnittsverdi for beste 4-ukers periode siste halvår 70 % (18% 100%). De tilsvarende prosentverdier for de 10 non-respondere i studien var i
gjennomsnitt før intervensjon 18 % (8% - 50 %) og i beste 4-ukers periode siste
halvår 26% (6% - 70%). Tallene viser tydelig at de fleste pasienter som får respons
etter Rituximab behandling oppnår en betydelig bedring av sitt totale funksjonsnivå.
For respondere er gjennomsnittsøkning i prosentpoeng fra baseline før intervensjon til
beste 4-ukers periode siste halvår 57 (absolutte) prosentpoeng, som da tilsvarer
>600% økning av funksjonsnivå ved baseline. Inntrykket av klinisk meningsfulle
responser støttes også av SF-36 analyser utfylt av pasientene hver tredje måned i
oppfølgningen.
Av bivirkninger fikk en pasient alvorlig allergisk reaksjon mot Rituximab ved første
infusjon og fikk derfor ikke ytterligere infusjoner. Etter vedlikeholdsbehandling med
til sammen 6 infusjoner Rituximab og 15 mnd oppfølgning har to pasienter fått ”lateonset nøytropeni”, hos begge med 5 døgns varighet og ukomplisert forløp. Dette er en
vanlig hendelse som rammer cirka 5-10% av lymfompasienter som behandles med
Rituximab [11]. To pasienter har siste halvår hatt residiverende luftveisinfeksjoner
med behov for flere antibiotikakurer, der begge har fått tilførsel av normalt humant
immunglobulin med effekt på infeksjonstendens. En pasient hadde betydelig
søvnproblemer i månedsvis (før klinisk respons). I protokollen for denne studien er
det åpnet for publikasjon etter at alle pasientene har gjennomført minst 15 mnd
oppfølgning og det er planlagt å publisere data fra denne åpne fase-II studien høsten
2012.
3
Det er vist at det foreligger en arvelig predisposisjon for ME [12]. Vår
forskningsgruppe ved Kreftavdelingen har blitt kontaktet av tre uavhengige familier
med betydelig opphopning av ME blant første- og andregrads slektninger. Etter
søknad til Regional Etisk Komite har vi har fått godkjent en studie for genetisk
predisposisjon ved bruk av helgenomiske SNP analyser samt exom-sekvensering av
affiserte og ikke-affiserte familiemedlemmer. Denne vil bli utført høsten 2012.
De foreliggende data tyder på at B-lymfocyttene er vesentlig for
symptomvedlikeholdet ved ME for en subgruppe av pasienter, der tidsforløpet for
responser og tilbakefall kan være forenlig med en immundysregulering, der
eliminasjon av immunglobuliner (basert på halveringstid og tidspunktet for klinisk
respons) kan være medvirkende.
Den publiserte studien i Plos One [9] har svakheter, idet den er den første i verden
som undersøker dette behandlingsprinsippet ved ME og derfor også har et eksplorativt
preg, for eksempel ved at tidsvinduet for forventet respons i protokollen viste seg å
være feil. Studien er liten og må gjentas med et mer optimalisert doseringsintervall for
Rituximab og bedre predefinisjon av endepunkter. Det er derfor nødvendig å utføre
en større, randomisert, dobbelt-blind og placebokontrollert studie. Bekreftelse
gjennom en slik studie kan medføre godkjenning av Rituximab som det første
medikamentet til behandling av ME og gi et håp om lindring for en stor gruppe
lidende pasienter verden over.
Hypotesen som skal undersøkes i en ny nasjonal studie
Hypotesen er at ME, som ofte forutgås av infeksjoner, kan være en form for
dysregulering av immunsystemet, ofte utløst etter infeksjoner. Hensikten med studien
er å verifisere eller avkrefte om immunregulering med B-celle deplesjon ved bruk av
det monoklonale anti-CD20 antistoffet Rituximab er assosiert med klinisk signifikante
responser hos ME pasienter.
Mekanismen bak sykdomsbildet kan være en form for autoimmun eller
autoinflammatorisk prosess. Antagelsen er basert på forløp for respons og tilbakefall
etter B-celle deplesjon. Mens B-cellene reduseres til svært lave nivå i perifert blod
innen få uker, er det ”forsinkelse” fra 2 opptil 8 mnd før start av klinisk respons, noe
som kan være i samsvar med gradvis eliminasjon av (auto)antistoffer. Responsrate og
tidsforløpet for respons og tilbakefall er i samsvar med det som kan sees etter
Rituximab behandling ved for eksempel rheumatoid artritt. Overvekt av kvinner, en
påvist genetisk predisposisjon [12], øket risiko for B-celle lymfekreft [7], og
forekomst av andre autoimmune sykdommer i familien er andre forhold som antyder
en mulig immunologisk patogenese. Dette er foreløpig en hypotese, og
laboratoriearbeid er pågående hos oss for å belyse sykdommens etiologi og
patogenese.
B-celle deplesjon er en fundamental inngripen i immunsystemet og flere
tolkningsmuligheter enn fall i (auto)antistoff titer foreligger. For eksempel kan
effekten være relatert til forsterkning av Th1-responser (som kan være svekket hos
ME pasienter) etter Rituximab behandling og reduksjon av aktiverte B-celler, til
antigen-presentasjon til T-celler, til regulering av andre effektorceller i den innate del
av immunsystemet slik som monocytter/makrofager eller dendritiske celler [13], eller
til eliminasjon av B-lymfotrope virus som Epstein Barr virus (EBV).
4
I den pågående fase-II studien (KTS-2-2010) beskrevet overfor har vi observert at
noen av pasientene får en midlertidig forverring av sine ME-symptomer under eller
umiddelbart etter Rituximab infusjon med varighet fra 1-2 uker opptil maksimalt 6
uker. Slik midlertidig forverring ble ikke rapportert i den publiserte studien [9], der
pasienten kun fikk induksjonsbehandling som to Rituximab infusjoner med to ukers
mellomrom. Det synes som om det er de typiske ME relaterte symptomene som
aksentueres, og det er interessant at slik symptomforverring kan tilkomme selv om
pasienten før infusjon er i betydelig klinisk respons og har et svært lavt B-celle tall i
perifert blod. Det kan derfor synes som om noe av symptomvedlikeholdet trigges fra
en annen celletype enn B-lymfocyttene (sannsynligvis i det innate immunsystem), og
at infusjon av Rituximab (som er et kimerisk mus-humant kunstig fremstilt antistoff)
kan trigge ME symptomene midlertidig hos noen. Da de kliniske responsene er
knyttet til B-celledeplesjon, er det derfor nærliggende å spekulere i at B-cellene (eller
en B-celle derivert faktor som for eksempel et ”patogent” immunglobulin) direkte
eller indirekte styrer en slik annen effektorcelle populasjon. Cytokinmålinger vi har
utført fra pasientserum før intervensjon, og ved nye prøver gjennom oppfølgning,
antyder at monocytt-makrofagsystemet kan være involvert, med en aktivert
proinflammatorisk fenotype. Arbeid med å kartlegge mekanismen for dette er
pågående i laboratoriet.
Ved B-celle deplesjon hos ME pasienter har det altså vært varierende responser, fra
ingen respons (1/3), til moderate responser, og til betydelig respons. Hos noen sees
omfattende endring der alle symptomene forsvinner og pasientene føler seg helt frisk.
Generelt ser vi at alle de ME relaterte symptomene påvirkes ved respons, både de
fatigue-relaterte, kognitive, smertene, og ”andre symptomer”, noe som indikerer at
behandlingen påvirker en sentral sykdomsmekanisme enten direkte eller indirekte.
Det er interessant at pasienter som oppnår betydelig respons, får dette uten kognitiv
terapi. Omvendt synes det som om det å erfare betydelig respons heller ikke stopper
tilbakefall, noe som antyder at psykologiske faktorer spiller en liten rolle for
sykdomsbildet hos denne subgruppen.
Det er nødvendig å avklare sykdommens etiologi og patogenese og på sikt et stort
behov for etablering av en spesifikk biomarkør som kan skille ut gruppen pasienter
med sannsynlig immunologisk sykdom og som kan tenkes å profitere på
medikamentell intervensjon.
Den planlagte studien
B-lymfocytt deplesjon ved bruk av det monoklonale anti-CD20 antistoffet
Rituximab ved kronisk utmattelsessyndrom/ myalgisk encephalopati
(”RituxME”). En multisenter, randomisert, dobbelt-blind og placebo-kontrollert
fase III studie med Rituximab induksjon og vedlikeholdsbehandling.
Protokoll for studien er ferdigstilt, med foreløpig ikke oversendt REK eller SLV.
Det er planlagt inkludert 140 pasienter som fyller kriteriene for kronisk
utmattelsessyndrom (ME). Studien vil inkludere pasienter som har en etablert MEdiagnose etter Kanada kriterier [14]. Sykdomsgraden kan
omfatte ”Mild/Moderat”, ”Moderat”, ”Moderat/Alvorlig” og ”Alvorlig” ME. For den
enkelte pasient skal sykdommens grad og funksjonsnedsettelsen være omfattende nok
til at lege og pasient mener det kan forsvares å gi terapeutisk B-celle deplesjon med
5
Rituximab induksjon og vedlikehold. Pasientene skal være mer enn 18 år og yngre
enn 66 år, og sykdomsvarigheten skal være minst 2 år og maksimalt 20 år.
Pasienter med kun ”Mild” ME uten klar funksjonsreduksjon skal ikke inkluderes.
Pasienter med ”Svært alvorlig” ME (helt sengeliggende og pleietrengende) skal ikke
inkluderes i studien. Pasientene skal ikke tidligere være eksponert for Rituximab. De
fleste av pasientene vil likevel ha gjennomgått annen behandling, inkludert kognitiv
behandling, tidligere.
I den publiserte studien i Plos One var det 2 av 15 pasienter (13%) i placebogruppen
som rapporterte klar bedring i 12 mnd oppfølgningsperiode. Grunnet det lave antall
pasienter er 95% konfidensintervallet for 13% respons i placebogruppen bredt (4% 38%). Dersom en forventer 22% ”respons” (dvs. spontan bedring) i placebogruppen,
og 50% respons i Rituximab gruppen, vil det være nødvendig med 60 pasienter i hver
gruppe for å detektere en signifikant forskjell (alpha 0.05, beta 0.10). Dersom en
forventer 15% drop-out (18 pasienter) vil det da være behov for 138 pasienter til
randomisering. Det vil ikke være interimanalyser av studien. Sikkerhetsansvarlig for
studien (som selv ikke vurderer pasienter i studien) vil kunne gi informasjon om
gruppeallokering av enkeltpasienter dersom dette av medisinske grunner blir påkrevd.
Metoder
Pre-screening og vurdering
Etter publikasjon av studien i PLoS One i oktober 2011 har vi mottatt hundrevis av
henvendelser fra pasienter og pårørende samt henvisninger fra fastleger om mulighet
for deltakelse i en ny studie. Tilsvarende henvendelser er kommet også til det
nasjonale kompetansesenteret for ME/CFS ved OUS.
Før inklusjon vil aktuelle pasienter få tilsendt et spørreskjema (modifisert DePaul)
som benyttes for screening av pasienter som synes å fylle inklusjonskriteriene,
inklusiv Kanada-kriterier for ME. I henhold til protokoll vil så aktuelle pasienter
innkalles til det respektive studiesenter for nøye klinisk vurdering og
laboratorieprøver, samt informasjon med utdeling av skriftlig samtykke-erklæring.
Randomisering
Det vil bli foretatt blokk-randomisering ved hvert senter, utført av det lokale
sykehusapotek.
Intervensjon
I studien vil inkluderte pasienter gis forbehandling mot allergiske reaksjoner og under
overvåkning få to infusjoner med det monoklonale anti-CD20 antistoff Rituximab
(Mabthera®) (500 mg/m2, max 1000 mg per infusjon), gitt med 2 ukers mellomrom
(eller saltvann for placebogruppen), etterfulgt av fire vedlikeholds infusjoner med
Rituximab (500 mg infusjon, flat dose) (eller saltvann for placebogruppen) etter 3, 6,
9 og 12 mnd. Emballasjen skal være slik at verken pasient eller behandler kan
identifisere hvilket preparat som infunderes.
Registrering i oppfølgningsperioden
-Hver pasient vil ha en egen studieperm for egenrapportering av symptomer før
behandling (uke 0), og så hver annen uke første 24 mnd. Eventuell symptomendring
skal i hele oppfølgningsperioden sammenliknes mot status før intervensjonen
(baseline). Egenrapporteringsskjema har vært benyttet i studiene KTS-1-2008 [9] og
pågående studie KTS-2-2010.
6
-Pasientene vil også på skjema estimere sitt totale funksjonsnivå (som prosent av en
helt frisk tilstand som da tilsvarer 100%) fortløpende hver annen uke.
-Livskvalitetsskjema Short form 36 (SF-36) blir benyttet for egenrapportering før
intervensjon og videre hver tredje måned, og blir levert inn til studiesenteret ved
fremmøte til kontroll hver 3 mnd.
-Fysisk aktivitetsnivå målt ved Sensewear armbånd i 7 sammenhengende døgn, vil bli
registrerert før intervensjon og igjen en gang i tidsintervallet 12-18 mnd etter
intervensjon. Sensewear armbånd er godt validert og har vært benyttet til
kvantifisering av fysisk aktivitet hos pasienter med kroniske sykdommer som
rheumatoid artritt, og ble funnet å kunne monitorere endring i aktivitet etter
intervensjon [15,16].
Endepunkt og responskarakterisering
Respons for det primære endepunkt er basert på pasientenes egenrapporteringsskjema
som er fylt ut hver annen uke i 24 mnd oppfølgningsperiode. Variabelen Fatiguescore
for de aktuelle tidsintervallene i oppfølgningsperioden er grunnlag for statistisk
analyse (General Linear Model (GLM) for repeated measures), der forskjellen i
forløpet av Fatiguescore innen 24 mnd, mellom Rituximabgruppe og Placebogruppe,
er basis for det primære endepunkt [9].
Overall respons vil bli angitt som effekt på symptombildet ved ME inntil 24 mnd etter
start av intervensjon. Overall respons er uavhengig av hvilket tidsintervall innen 24
mnd oppfølgning respons inntrer, men responsen skal registreres som moderat eller
betydelig i henhold til pasientenes egenrapporteringsskjema. Kriteriet for overall
respons er benyttet i publisert klinisk studie [9] og er definert som mean Fatiguescore
≥ 4,5 i minst 6 sammenhengende uker for moderat respons, og inklusiv registrering
av mean Fatiguescore > 5 i aktuelle periode for betydelig respons. Enkeltstående
responsperioders varighet og summen av slike responsperioders varighet innen 24
mnd blir registrert.
Som sekundære endepunkt analyseres:
-effekt på symptombildet ved ME, ved evaluering 3, 6, 9, 12, 15, 18, 21 og 24 mnd
etter start av intervensjon.
-endring i SF-36 score (physical health summary score, mental health summary score,
samt score for SF-36 subdimensjonene) fra baseline og gjennom oppfølgning
-lengste varighet av sammenhengende klinisk respons (mean fatiguescore ≥ 4,5).
-andel av pasientene som er uten tegn til residiv ved oppfølgning 24 mnd etter at siste
pasient er inkludert.
-toksisitet innen 24 mnd oppfølgning.
-fysisk aktivitetsnivå målt ved Sensewear armbånd i 7 sammenhengende døgn, med
registrering før intervensjon og registrering i tidsintervallet 12-18 mnd etter
intervensjon.
Monitorering av studien vil bli utført forløpende ved ekstern monitor fra Innovest AS.
Det er i tillegg planlagt delstudier som utføres kun ved enkelte sentre (Oslo, Bergen)
for kartlegging av kognitiv funksjon, samt for ergospirometri (for de pasienter som
kan testes med forsiktig belastning).
Prosjektplan, prosjektledelse, organisering og samarbeid
7
Når studien blir godkjent i Regional Etisk Komite og Statens Legemiddelverk, og
adekvat finansiering foreligger, kan studien starte tidligst fra januar 2013.
Koden for intervensjon vil bli åpnet samtidig ved de ulike studiesentre, etter at siste
inkluderte pasient har gjennomført 24 mnd oppfølgning. Dersom inklusjonsfasen tar
6 mnd, kan koden for intervensjon åpnes 30 mnd etter studiestart.
Pasienter som allokeres til placebogruppen bør, etter at intervensjonskoden er åpnet,
få tilbud om deltakelse i ny studie med bruk av Rituximab dersom resultatene viser at
Rituximab er assosiert med klinisk signifikante responser hos ME pasientene og slik
behandling kan finansieres.
Studien er planlagt multisentrisk, der hovedstudiesenter vil være i Bergen ved
Kreftavdelingen under ledelse av prosjektleder (administrator) avd.direktør, prof.
Olav Mella og prosjektkoordinator (manager) overlege dr.med. Øystein Fluge.
ME/CFS senteret ved Oslo Universitetssykehus er også et hovedstudiesenter og ledes
av overlege Barbara Baumgarten og konst. overlege Ph.D Kari Tveito.
Det er planlagt inkludert pasienter ved Lovisenberg Diakonale sykehus ved overlege
dr.med. Dag Storla, ved Notodden sykehus ved overlege dr. med. Hanne Thürmer,
ved Universitetssykehuset i Nord-Norge ved overlege Odd Arne Hansen, samt mulig
også ved Sørlandet sykehus, Kristiansand, ved dr. Hege Kilander Høyberg. St. Olav’s
Hospital i Trondheim har også uttrykt interesse for deltagelse, men dette er foreløpig
ikke avklart.
Forskningsposten ved Haukeland Universitetssykehus vil, i samarbeid med
prosjektleder Olav Mella og prosjektkoordinator Øystein Fluge, ha et ansvar for
oppfølgning av det enkelte studiesenter og sikre at Good Clinical Practice (GCP)
følges, være ansvarlig for datainnsamling og analyser i samarbeid med Seksjon for
Medisinsk Statistikk, Universitetet i Bergen. Erfaringene fra tidligere studier tilsier at
prosjektkoordinator Fluge må minimum frikjøpes 50% fra sin kliniske onkolog
virksomhet for å praktisk følge opp pasientarbeidet og koordinere arbeidet mellom
sentrene.
Budsjett
Totalkostnaden for studien ble beregnet i en søknad til NFR til 20,9 mill. kr. En
hovedkostnad er medikamenter, særlig Rituximab, som er estimert til 8,4 mill. kr.
Monitorering fra uavhengig instans (Innovest) er estimert til 0,6 mill. kr. fordelt over
en i 3 årsperiode. Reisekostnad i hele 3-årsperioden for møter mellom forsøkslederne
lokalt for å sikre god kvalitet i studien er satt til 0,3 mill. kr.
Kostnader for dedikerte personalressurser: 1 sykepleierstilling ved Forskningsposten
HUS (fordelt på flere individer for å sikre kontinuitet), ½ spesialsykepleier ved
Kreftavdelingen i Bergen og 1 ½ fordelt på OUS, Lovisenberg og Ullevål, samt ½
overlege ved Kreftavdelingen i Bergen og OUS gjennom 3 år for å praktisk
gjennomføring av intervensjons-behandlingen og oppfølging/evaluering av inkluderte
pasienter, er nødvendige forutsetninger for å gjennomføre studien.
De mindre sentrene vil også trenge noe ressurstilførsel i tillegg til refusjon av
medikamentkostnader. Med sosiale utgifter har vi estimert i alt 9 mill. kr. i
lønnskostnader. Kontorutgifter, forbruksutstyr, dataprogram og –utstyr er satt til 0,2
mill. kr årlig, i alt 0,6 mill. kr. Kostnadene til forskningsledelse og koordinering av
studien, innkjøp av analysehjelp etc. er satt til 2 mill. kr.
8
Det er søkt om 9 mill. kr fra NFR, vesentlig til å dekke medikamentutgiftene og
ekstern monitorering. Egenfinansiering er satt til 4,1 mill. kr. og i består bruk av
eksisterende arbeidskraft ved avdelingene og inntekter fra innsatsstyrt
finansiering/DRG ved håndtering av pasientene. Vi har estimert 1 mill. årlig i
spesifisert tilskudd fra RHF-forskningsmidler etter søknad. HOD har allerede
bevilget 2 mill. kr. til studien, som kan aktiviseres dersom øvrig finansiering kommer
på plass. De er beregnet i alt 2,8 mill. i tilskudd ved søkning til private fonds, legater
m.m. ved hver av de deltagende institusjoner. Kostnader for frikjøp av
leder/koordinator Fluge søkes dekket gjennom Extrastiftelsen.
Etiske aspekter ved studien
Terapeutisk B-celle deplesjon med Rituximab ved lymfomer og autoimmune
sykdommer regnes for en trygg behandling. Likevel forekommer alvorlige
bivirkninger, men svært sjelden. Mest fryktet er progressiv multifokal
leukoencephalopati (PML), som synes å forkomme hos mindre enn 1:50.000 pasienter.
PML er ikke rapportert etter behandling med Rituximab alene, men i kombinasjon
med cellegift eller annen immunsuppresiv behandling. Andre alvorlige bivirkninger er
reaktivering av hepatitt, infeksjoner og interstitiell pneumonitt. Noen ganger kan det
forekomme allergiske reaksjoner under eller like etter infusjon. Det vil være en liten
risiko for at pasientene kan oppleve slike bivirkninger. I den publiserte studien [9] har
vi ikke observert uventet eller alvorlig toksisitet og ingen alvorlige infeksjoner. To
pasienter som begge var i Rituximab-gruppen har fått oppblussing av pre-eksisterende
psoriasis, noe som kan være en bivirkning.
I pågående åpne fase-II studie har en pasient hatt en alvorlig allergisk reaksjon, to
pasienter residiverende luftveissymptomer og to pasienter hatt episode med “lateonset nøytropeni” med ukomplisert forløp. Mens bivirkningsprofil for Rituximab ved
lymfomer (inklusiv vedlikeholdsbehandling) og ved andre autoimmune sykdommer er
velkjent [11], må toksisiteten av Rituximab ved ME likevel fortsatt sies å være ukjent.
Risiko ved B-celle deplesjon med Rituximab er liten, men ikke neglisjerbar, og
vurderes etter vår mening akseptabel, tatt i betraktning mulig helsegevinst for
pasientene.
Fordelene vil være at den enkelte prosjektdeltaker har mulighet for klar klinisk
bedring av symptomer fra sykdommen, som ofte er betydelig og invalidiserende for
pasienten mht sosialt og familiært liv, studier/jobb/skolegang og livskvalitet.
Studien vil frembringe kunnskap om sykdommen ME. Vi vil systematisk bygge ut
eksisterende biobank med blodprøver fra pasientene ved hvert fremmøte til kontroll
(hver tredje måned), noe som vil danne basis for videre biologiske spin-off studier
med hensikt å bidra til avklaring av patogenetiske mekanismer for ME.
Et dilemma er hva som skal skje når studien er gjort opp, dersom resultatet viser på
nytt at B-celle deplesjon kan gi en betydelig symptombedring og livskvalitetshevning
hos de som fikk aktiv intervensjon. Det bør i så tilfelle gis tilbud til at pasienter som
var allokert til placebo-gruppen inkluderes i en ny åpen fase II studie der Rituximab
gis som intervensjon og nye aspekter ved medikamentets bruk prøves ut. Når det
allerede foreligger en mindre randomisert studie med et klart resultat, er det
problematisk å inkludere 70 pasienter med alvorlig sykdom bare for å få en
vitenskapelig avklaring, uten at de selv på kort sikt vil få gevinst av deltagelse.
9
Referanser
1. Nacul LC, Lacerda EM, Pheby D, Campion P, Molokhia M, et al. (2011) Prevalence of
myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome (ME/CFS) in three regions of
England: a repeated cross-sectional study in primary care. BMC Med 9: 91.
2. Brenu EW, van Driel ML, Staines DR, Ashton KJ, Ramos SB, et al. (2011) Immunological
abnormalities as potential biomarkers in Chronic Fatigue Syndrome/Myalgic
Encephalomyelitis. J Transl Med 9: 81.
3. Broderick G, Fuite J, Kreitz A, Vernon SD, Klimas N, et al. (2010) A formal analysis of
cytokine networks in chronic fatigue syndrome. Brain Behav Immun 24: 1209-1217.
4. Schutzer SE, Angel TE, Liu T, Schepmoes AA, Clauss TR, et al. (2011) Distinct
cerebrospinal fluid proteomes differentiate post-treatment lyme disease from chronic
fatigue syndrome. PLoS One 6: e17287.
5. Biswal B, Kunwar P, Natelson BH (2011) Cerebral blood flow is reduced in chronic
fatigue syndrome as assessed by arterial spin labeling. J Neurol Sci 301: 9-11.
6. Duffy FH, McAnulty GB, McCreary MC, Cuchural GJ, Komaroff AL (2011) EEG spectral
coherence data distinguish chronic fatigue syndrome patients from healthy controls
and depressed patients - A case control study. BMC Neurol 11: 82.
7. Chang CM, Warren JL, Engels EA (2012) Chronic fatigue syndrome and subsequent risk
of cancer among elderly US adults. Cancer.
8. Fluge O, Mella O (2009) Clinical impact of B-cell depletion with the anti-CD20 antibody
rituximab in chronic fatigue syndrome: a preliminary case series. BMC Neurol 9: 28.
9. Fluge O, Bruland O, Risa K, Storstein A, Kristoffersen EK, et al. (2011) Benefit from BLymphocyte Depletion Using the Anti-CD20 Antibody Rituximab in Chronic Fatigue
Syndrome. A Double-Blind and Placebo-Controlled Study. PLoS One 6: e26358.
10. Fukuda K, Straus SE, Hickie I, Sharpe MC, Dobbins JG, et al. (1994) The chronic fatigue
syndrome: a comprehensive approach to its definition and study. International
Chronic Fatigue Syndrome Study Group. Ann Intern Med 121: 953-959.
11. Ram R, Ben-Bassat I, Shpilberg O, Polliack A, Raanani P (2009) The late adverse events
of rituximab therapy -rare but there! Leuk Lymphoma 50: 1083-1095.
12. Albright F, Light K, Light A, Bateman L, Cannon-Albright LA (2011) Evidence for a
heritable predisposition to Chronic Fatigue Syndrome. BMC Neurol 11: 62.
13. Kessel A, Rosner I, Toubi E (2008) Rituximab: beyond simple B cell depletion. Clin Rev
Allergy Immunol 34: 74-79.
14. Carruthers BM, Jain AK, De Meirleir KL, Peterson DL, Klimas NG, et al. (2003) Myalgic
encephalomyelitis/ chronic fatigue syndrome: clinical working case definition,
diagnostic and treatment protocols. J Chronic Fatigue Syndr 11: 7-36.
15. Almeida GJ, Wasko MC, Jeong K, Moore CG, Piva SR (2011) Physical activity measured
by the SenseWear Armband in women with rheumatoid arthritis. Phys Ther 91: 13671376.
16. Scheers T, Philippaerts R, Lefevre J (2011) Variability in physical activity patterns as
measured by the SenseWear Armband: how many days are needed? Eur J Appl
Physiol.
10
B‐lymfocyttdeplesjonmedRituximabsomintervensjonvedkroniskutmattelsessyndrom/
myalgiskencephalopati(ME).
Nydobbelt‐blind,placebokontrollertnasjonalmultisenterstudie–bakgrunnogplanlegging
Saken gjelder Helse og omsorgsdepartementet har i oppdragsdokumentet for 2012 gitt Helse Vest følgende mål: Helse Vest RHF skal ha sett i gang ein nasjonal klinisk multisenterstudie på CFS/ME. Føresetnaden er at det ligg føre tilstrekkeleg vitskapleg grunnlag for å gjennomføre studien. Krav til vitskapleg kvalitet og pasientsikkerheit skal ha vore ivaretekne gjennom etablerte system for utlysing og godkjenning av forskingsprosjekt. For å løse dette oppdraget kreves det samarbeid på tvers av de regionale helseforetakene. Saksforelegget, inkludert et notat som skisserer en ny dobbel‐blindet, placebokontrollert nasjonal multisentersstudie, forelegges derfor RHF’enes strategigruppe for forskning. Bakgrunn Kronisk utmattelsessyndrom/ Myalgisk Encephalopati (ME, heretter betegnet ME). En pasient med ME skal tilfredsstille følgende kriterier: utmattelse, utmattelse eller sykdomsfølelse etter anstrengelse, søvnproblemer og smerter; ha to eller flere nevrologiske/ kognitive manifestasjoner og ett eller flere symptomer fra to av kategoriene av autonome, nevroendokrine og immunologiske manifestasjoner (Canada‐kriteriene). Årsaken til ME er ukjent, og det eksisterer ingen standard akseptert behandling. Det er ulike faglige vurderinger av hvilken vei man skal gå for å komme nærmere svar på forskningsspørsmålene man stiller. Ved Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, ble det observert en pasient som etter 7 års sykehistorie med stabil og invalidiserende ME fikk Hodgkin lymfom. Ved ett av cellegiftregimene hun mottok (MIME) opplevde hun en betydelig bedring av samtlige ME relaterte symptomer, fra 6‐7 uker etter oppstart av kjemoterapi og med varighet over påfølgende 5 mnd. før gradvis tilbakefall av ME symptomene. Denne pasienten ble utgangspunktet for en pilotstudie som inkluderte ytterligere to pasienter med ME. De ble behandlet med det monoklonale anti‐CD20 antistoffet Rituximab, som gir effektiv og selektiv B‐celle deplesjon. Alle tre pilotpasientene hadde klar, men forbigående respons på hele ME‐symptombildet. Videre har Kreftavdelingen, i samarbeid med Nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus, gjennomført en dobbelt‐blindet og placebo‐kontrollert studie med 30 pasienter, der halvparten fikk Rituximab, to infusjoner med to ukers mellomrom, eller tilsvarende med saltvann for den andre halvparten av pasientene. Pasientene ble fulgt opp i 12 mnd (KTS‐1‐2008). Studien er publisert i PLoS One*. Denne studien viste en klar og vedvarende bedring for 67% (10 av 15 ) av pasientene som fikk behandling. Mens den publiserte dobbelt‐blinde studien kan betraktes som et ”proof of principle”, kan den oppfølgende studien med Rituximab induksjon og vedlikehold gi informasjon om i hvilken grad B‐celle deplesjon kan gi vedvarende betydelige responser. For ytterligere å styrke forskningen rundt denne behandlingen og eventuelt verifisere resultatene trengs en mer omfattende studie. Bekreftelse gjennom en slik studie kan medføre godkjenning av Retuximab som det første medikamentet til behandling av ME og gi et håp om lindring for en stor gruppe pasienter verden over. Helse‐ og omsorgsdepartementet bevilget gjennom Oppdragsdokumentet for 2012, 2 mill. kr til en slik nasjonal studie. Totalkostnaden for studien ble i en søknad til NFR, beregnet til 20,9 mill. kr. Annen finansiering er/vil bli søkt fra Norges Forskningsråd, forskningsmidler som de regionale helseforetakene utlyser, Extrastiftelsen, med flere. I tillegg kommer egenfinansiering. Ettersom oppdraget skisserer en nasjonal multisenterstudie kreves det samarbeid på tvers av de regionale helseforetakene. Prosjektet ønskes derfor forankret i RHF’enes strategigruppe for forskning. *Fluge O, Bruland O, Risa K, Storstein A, Kristoffersen EK, et al. (2011) Benefit from B‐Lymphocyte Depletion Using the Anti‐
CD20 Antibody Rituximab in Chronic Fatigue Syndrome. A Double‐Blind and Placebo‐Controlled Study. PLoS One 6: e26358 Se vedlagte adresseliste
Deres ref
Vår ref
Dato
201101657-/MW
20.06.2012
Tillegg til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. Forskning
Bakgrunn
I følge vedtektene for de regionale helseforetakene § 13 Universitetene og høyskolenes
oppgaver, 3. ledd, skal foretaksmøtene fastsette instruks om forholdet til universiteter
og høyskoler.
Instruks om overnevnte ble utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid
med Kunnskapsdepartementet i 2001 i forbindelse med etableringen av de regionale
helseforetakene. Fra 2004 ble de regionale helseforetakene gitt et øremerket tilskudd til
forskning og samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og
universitetene tildelt en rådgivende rolle i fordelingen av tilskuddet. Instruksens punkt
7 Samarbeidsorgan ble revidert i tråd med dette, og vedtatt i foretaksmøter januar og
mai 2004. Med bakgrunn i endringer i antall universiteter i helseregionene over de siste
årene ble det foretatt en mindre språklig revisjon av instruksens punkt 7, jf.
foretaksmøter avholdt mai/juni 2011.
Utviklingen i spesialisthelsetjenesten og i samarbeidet mellom de regionale
helseforetakene og universitets- og høyskolesektoren om forskning og utdanning de
siste ti årene tilsier behov for en revisjon av instruksen. Videre har Helse- og
omsorgsdepartementet ønsket å se innholdet i instruksen i sammenheng med føringer
gitt etter relevant lovverk og øvrige styringsdokumenter.
Nærmere spesifisering av oppdraget
Det vises til oppdragsdokumentet for 2012, punkt 8.1. forskning, Mål 2012, 6.
kulepunkt:
Postadresse
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
Kontoradresse
Pilestredet 28
Telefon
22 24 90 90
Org no.
983 887 406
Spesialisthelsetjenesteavdelingen
Telefaks
24 16 30 68
Saksbehandler
Marianne van der Wel
91142939
”De regionale helseforetakene har under ledelse av Helse Vest RHF utviklet et
forslag til revidert instruks for samarbeid med universiteter og høyskoler.
Departementet vil spesifisere oppdraget i et eget brev. Arbeidet skal ha vært
forankret i samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og
universiteter og høyskoler.”
Gjeldende instruks er gjennomgått av Helse- og omsorgsdepartementet med tanke på
grenseoppganger til øvrige styringsdokument, og er revidert på bakgrunn av denne
vurderingen. Det reviderte utkastet er også forelagt Kunnskapsdepartementet. Det
vises til vedlagte utkast til revidert instruks.
Med dette som utgangspunkt, bes de regionale helseforetakene i samarbeid, og under
ledelse av Helse Vest RHF, om:
- På bakgrunn av vedlagte forslag, utarbeide et forslag til revidert instruks for
samarbeidet med universiteter og høyskoler om forskning og utdanning.
- Gjøre en særskilt vurdering av om det er hensiktmessig å åpne for å etablere
separate samarbeidsorgan for henholdsvis forskning og utdanning som et
alternativ til dagens organisering med regionale samarbeidsorgan med
henholdsvis universitetene og høyskolene, herunder eventuelt presentere
forslag til hvordan sikre en tilstrekkelig koordinering mellom organene.
- Forankre forslaget i samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene
og universiteter og høyskoler.
Universiteter og høyskoler bør inviteres med i arbeidet på en hensiktsmessig måte.
Kommentarer til utkast til revidert instruks bes oversendt Helse- og
omsorgsdepartementet, senest innen fristen for årlig melding 15. mars 2013. Ny
instruks vil bli fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i foretaksmøtet, jf.
vedtektenes § 13, 3. ledd.
Med vennlig hilsen
Maiken Engelstad e.f.
avdelingsdirektør
Marianne van der Wel
rådgiver
Vedlegg 2
Side 2
Kopi:
Kunnskapsdepartementet
Adresseliste
Helse Sør-Øst RHF;Postboks 404;2303 HAMAR
Helse Vest RHF;Postboks 303 Forus;4066 STAVANGER
Helse Nord RHF;8038 BODØ
Helse Midt-Norge RHF;Postboks 464;7501 STJØRDAL
Side 3
Utkast til revidert instruks til styret i Helse XX RHF om samarbeidet med universiteter
og høyskoler (revidert 2012)
Vedtatt av foretaksmøtet i Helse XX RHF, dato xx.xx.xx
1. Formål
Formålet med instruksen er å sikre at samarbeidet mellom XX RHF og universiteter og
høyskoler i regionen ivaretar:
(i)
saker innen medisinsk og helsefaglig forskning og innovasjon av gjensidig
interesse
(ii)
universitetenes og høyskolenes behov for undervisning, opplæring og veiledning
av helsefaglige studenter
(iii) at utdanning og forskning er i tråd med behovene til spesialisthelse- og
omsorgstjenesten
Helse XX RHF skal påse og følge opp at helseforetak det eier følger opp instruksens punkter,
i samsvar med fastsatt politikk, forpliktelser og foretatte prioriteringer fra eier i det enkelte år.
2. Avtaler
Helse XX RHF skal inngå rammeavtaler med universiteter og høyskoler og
arbeide for at helseforetak det eier inngår særskilte avtaler med aktuelle universitet og
høyskoler om helseforetakenes forsknings- og utdanningsoppgaver. Helse XX RHF kan også
selv inngå nærmere avtale med universiteter og høyskoler.
Avtalene bør gis en innretning som bidrar til et godt og resultatrettet samarbeid, være
langsiktige og gi rammer for oppfølgingen av de enkelte års budsjetter. Aktuelle temaer: Bruk
av fast eiendom/arealer, utstyr og andre formuesgjenstander, tilrettelegging for forskning og
innovasjon og rettigheter til forskningsresultater, undervisningstilbud, praksisplasser,
pasienttilgang, kombinerte stillinger, studentveiledning, studentenes rettigheter og forvaltning,
drift og vedlikehold av lokaler og utstyr. Dersom partene ikke finner grunnlag for å inngå
avtale, skal saken legges frem for foretaksmøte.
3. Salg av eiendom
Foretak må ved salg, pantsetting eller på annen måte disponering av faste
eiendommer hvor universitet eller høyskole har rettigheter, sørge for at disse blir ivaretatt.
4. Samarbeidsorgan
Helse XX RHF skal i samarbeid med universitetene og høyskolene i helseregionen opprette
samarbeidsorgan. Samarbeidsorganet skal behandle saker om forskning, innovasjon og
utdanning og styrke forholdet mellom disse. Helseregion XX oppretter ett eller to
samarbeidsorgan. Ved opprettelse av to samarbeidsorgan, velges en av to modeller; ett
samarbeidsorgan med universitetene (om forskning, utdanning og innovasjon) og ett med
høyskolene (om forskning, utdanning og innovasjon), eller ett om forskning og innovasjon og
ett om utdanning (med universitetene og høyskolene representert i begge). Helse XX RHF
må sørge for at arbeidet i samarbeidsorganene koordineres.
Samarbeidsorganene skal ha medlemmer oppnevnt av universitetene og/eller høyskolene og
Helse XX RHF. Sammensetningen skal baseres på prinsipp om likeverdighet mellom partene.
Norges forskningsråd skal gis observatørstatus i samarbeidsorganene.
Samarbeidsorganene skal utarbeide forslag til mandat og rammeavtale som spesifiserer
organiseringen av organets ledelse og hvilke arbeidsoppgaver som bør gis til organet. Mandat
og rammeavtale skal vedtas av styret for Helse XX RHF.
I samarbeidsorganene drøftes saker av felles interesse. Helse XX RHF bør ta del i planlegging
universiteter og høgskoler gjør som berører forskning, innovasjon og utdanning i
spesialisthelsetjenesten og skal sørge for at universiteter og høyskoler kan ta del i foretakets
planlegging innen virksomheten som berører forskning, innovasjon og utdanning.
Samarbeidsorganene skal være rådgivende for Helse XX RHFs besluttende organer i saker
som gjelder forskning, innovasjon og utdanning.
Innen utdanning skal samarbeidsorganene vurdere innhold, dimensjonering og endringer i
utdanningen på grunnlag av behov i helse- og omsorgstjenesten i regionen og gi
tilbakemelding til styret for Helse XX RHF, universitetene og høyskolene.
Det regionale samarbeidsorganet med universitetene, alternativt det regionale
samarbeidsorganet om forskning, avgir, på bakgrunn av en samlet vurdering, innstilling til
styret for Helse XX RHF om tildelingen av det statlige øremerkede, delvis resultatbaserte
tilskuddet til forskning i helseforetakene. Innstillingen må ses i samsvar med gjeldende
oppdragsdokument fra eier i det enkelte år. Innstillingen om fordeling av midler krever støtte
fra et flertall blant medlemmene oppnevnt fra universiteter og høyskoler og blant
medlemmene oppnevnt fra Helse XX RHF.
Instruks fra Helse- og omsorgsdepartementet til styret i Helse Midt-Norge RHF
om forholdet til universiteter og høyskoler (revidert 2011)
1. Forskning relatert til universiteter og høyskoler
2. Undervisning
3. Universiteters og høyskolers eierskap og rettigheter til arealer
4. Avtaler
5. Salg av eiendom
6. Planlegging
7. Samarbeidsorgan
8. Saker av vesentlig betydning
9. Årlig melding til departementet
1. Forskning relatert til universiteter og høyskoler
Helse Midt-Norge RHF skal i relasjon til universiteter og høyskoler påse at helseforetak
det eier, legger til rette for og medvirker til medisinsk og helsefaglig forskning i
samsvar med fastsatt forskningspolitikk, forpliktelser og foretatte prioriteringer fra
overordnede politiske organer og oppdragsgivere i det enkelte år.
2. Undervisning
Helse Midt-Norge RHF skal påse og legge til rette for at helseforetak som Helse MidtNorge RHF eier, sørger for at universitetenes og høyskolenes behov for undervisning,
opplæring og veiledning av helsefaglige studenter dekkes i samsvar med fastsatt
utdanningspolitikk, eksterne forpliktelser og foretatte prioriteringer fra overordnede
politiske organer og oppdragsgivere i det enkelte år.
3. Universiteters og høyskolers eierskap og rettigheter til arealer
Som vedlegg til denne instruksen er tatt med oversikt over rettigheter som staten
ved universiteter og høyskoler har til arealer i de foretak som Helse Midt-Norge RHF
eier, jf. vedtekter for Helse Midt-Norge RHF § 13, andre ledd.
4. Avtaler
Helse Midt-Norge RHF skal inngå rammeavtaler med universiteter og høyskoler og
arbeide for at helseforetak Helse Midt-Norge RHF eier inngår nærmere avtaler med
aktuelle universitet og høyskoler om helseforetakenes forsknings- og
utdanningsoppgaver og de tjenester som skal ytes. Helse Midt-Norge RHF kan selv
inngå nærmere avtale med universiteter og høyskoler. Det skal legges vekt på at
avtalene gis en innretning som bidrar til godt og resultatrettet samarbeid. Avtalene
forutsettes som utgangspunkt å være langsiktige og gi rammer for oppfølgingen av de
enkelte års budsjetter. Aktuelle temaer: bruk av fast eiendom, utstyr og andre
formuesgjenstander, tilrettelegging for forskning og rettigheter til forskningsresultater,
undervisningstilbud, praksisplasser, pasienttilgang, kombinerte stillinger,
studentveiledning, studentenes rettigheter og forvaltning, drift og vedlikehold av
lokaler og utstyr. Dersom partene ikke finner grunnlag for å inngå avtale skal saken
legges frem for foretaksmøtet.
5. Salg av eiendom
Foretak kan ikke selge, pantsette eller på annen måte disponere over faste
eiendommer hvor universitet eller høyskole har rettigheter, uten etter skriftlig
samtykke fra Kunnskapsdepartementet, eller den departementet gir myndighet.
6. Planlegging
Helse Midt-Norge RHF skal sørge for at universiteter og høyskoler kan ta del i
foretakets planlegging innen virksomheten som berører undervisning og forskning.
7. Samarbeidsorgan
Helse Midt-Norge RHF skal i samarbeid med henholdsvis universitetene og høyskolene
i helseregionen opprette samarbeidsorganer. I samarbeidsorganene drøftes saker av
felles interesse. Samarbeidsorganene skal være rådgivende for Helse Midt-Norge RHFs
besluttende organer i saker som gjelder forskning og utdanning.
Samarbeidsorganene skal ha medlemmer oppnevnt av universitetene eller høyskolene
og Helse Midt-Norge RHF. Samarbeidsorganene skal være sammensatt ut i fra
prinsippet om likeverdighet mellom partene. Norges forskningsråd skal ha rett til å
være representert som observatør i samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF
og universitetene.
Samarbeidsorganene skal utarbeide forslag til mandat eller rammeavtale som
spesifiserer organiseringen av organets ledelse og hvilke arbeidsoppgaver og
fullmakter som bør gis til organet. Mandat eller rammeavtale skal vedtas i styret til
Helse Midt-Norge HRF.
Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og universitetene behandler saker
om fordeling av statlig øremerket tilskudd til forskning. På grunnlag av delegasjon fra
styret i Helse Midt-Norge RHF treffer samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge
RHF og universitetene beslutninger i saker om fordeling av statlig øremerket tilskudd
til forskning overført Helse Midt-Norge RHF. Fordeling av midler skal skje i samsvar
med gjeldende strategi og prioriteringer fra overordnede politiske organer og eiere i
det enkelte år, jf. pkt 1. Beslutninger om fordeling av midler i samarbeidsorganet krever
støtte fra et flertall blant medlemmene oppnevnt fra universitetene og blant
medlemmene oppnevnt fra Helse Midt-Norge RHF. Der beslutninger ikke er i samsvar
med kravene over, eller der styret ikke ønsker å følge opp samarbeidsorganets
beslutning, skal styret i Helse Midt-Norge RHF legge saken frem for foretaksmøtet til
avgjørelse.
8. Saker av vesentlig betydning
Saker som kan ha vesentlig betydning for et universitets eller en høyskoles rett til
og bruk av fast eiendom, utstyr og andre formuesgjenstander, for deres forskningseller undervisningsoppgaver eller for de tjenester som Helse Midt-Norge RHF eller
helseforetak det eier skal yte, skal forelegges foretaksmøtet. De berørte universiteter
og høyskoler skal trekkes inn i forberedelsen av saken.
9. Årlig melding til departementet
Helse Midt-Norge RHF skal i sin årlige melding til departementet redegjøre for de
undervisnings- og forskningsaktiviteter Helse Midt-Norge RHF og underliggende
helseforetak det eier, har tatt del i det foregående år. Herunder skal det redegjøres for
gjennomføring av de krav som er stilt til virksomheten i denne sammenhengen.
Meldingen skal inneholde en plan for undervisnings- og forskningsaktiviteter i
samarbeid med universiteter og høyskoler og i egen regi for de kommende år.
FRA REDAKTØREN
Fra redaktøren
Trine B. Haugen (f. 1955) er professor i biomedisin og prodekan for forskning og utvikling (FoU)
ved Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo
og Akershus. Hun er også medisinsk redaktør
i Tidsskriftet og medlem av Universitets- og
høgskolerådets publiseringsutvalg.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir
ingen interessekonflikter.
Foto Thea Leivestad
Finansiering av forskning er delvis basert på antall vitenskapelige publikasjoner.
Da er det viktig hvilke institusjoner forfatterne fører opp som arbeidsplass
Hvor hører forfatteren hjemme?
Publiseringsaktiviteten er viktig for forskningsbudsjettene. Forfatteradressen er derfor blitt et tema som reiser etiske problemstillinger.
En forfatter kan føre opp mer enn én institusjonsadresse på en vitenskapelig publikasjon. Da fordeles publiseringspoengene på institusjonene. Ikke uventet har belønningssystemet fått mange institusjoner til
å utarbeide egne instrukser for forfatteradresser. Mens Helse Vest har
vist til Vancouver-reglene for forfatterskap og tolket dette til også
å gjelde institusjonene, har Oslo universitetssykehus og Universitetet
i Oslo hatt avtale om at dobbeltansatte alltid fører opp begge adresser.
Stipendiater har vært berørt av forhåndsbestemte avtaler. For eksempel endret Universitetet i Oslo retningslinjene fra at det ikke var noe
absolutt krav at eksternt lønnede stipendiater skulle bruke universitetet som adresse på publikasjoner (1) til at de skal oppgi det samt
hovedarbeidsgivers adresse (2). Dette innebærer at stipendiater som
er tatt opp ved et doktorgradsprogram ved Universitetet i Oslo, men
lønnet av og veiledet ved helseforetak, høyskoler eller forskningsinstitutter, uansett skal kreditere universitetet. Uro omkring praksis var
medvirkende til at Universitets- og høgskolerådet tok initiativet til
å utarbeide felles retningslinjer. Rådets styre godkjente i april 2011
veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige institusjoner. Både Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) og Forskningsinstituttenes fellesarena sluttet seg til (3, 4). Dermed ble det felles retningslinjer for institusjonene som står for størstedelen av samarbeidet om helseforskning
i Norge. Hva sier disse? Hovedregelen består av tre punkter: «1) En
institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har
gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til, eller grunnlag for, en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet; 2) Samme forfatter
skal oppgi også andre institusjoner som adresser dersom disse
i hvert enkelt tilfelle også tilfredsstiller kravet i punkt 1; 3) Et ansettelsesforhold eller et veiledningsansvar kan regnes som grunnlag
for kreditering av en institusjon, hvis kravet i punkt 1 er innfridd.»
Hvordan er retningslinjene blitt fulgt opp? Etter diskusjon i de regionale samarbeidsorganene ble et fjerde punkt foreslått av en arbeidsgruppe nedsatt av Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo (5): «Universitets- eller høgskoletilsatt i kombinert
vitenskapelig stilling med helseforetak/sykehus skal som hovedregel
oppgi adresse både til egen akademisk institusjon (universitet eller
høgskole) og helseforetaket. Dette gjelder uavhengig av stillingsandel ved universitet/ høgskole og finansiering av stillingen.»
Her blir ansettelsesforholdet, ikke det faglige bidraget, det viktige.
Arbeidsgruppen begrunnet tilleggspunktet med at det vil være
uheldig dersom kreditering til institusjon fra personer i kombinerte
stillinger utelukkende baseres på forfatternes skjønn. Gruppen
mente dessuten at det er svært vanskelig å tenke seg tilfeller hvor
kun den ene institusjonen kan sies å ha bidratt i henhold til punkt 1,
og at det er en nødvendig hovedregel/norm for kreditering (6). I de
Tidsskr Nor Legeforen nr. 14, 2012; 132
1581
generelle retningslinjene ved Universitetet i Oslo står det derimot at
ansatte i tillegg til adressen ved universitetet kan oppgi adressen til
biarbeidsgiver når publikasjonen er knyttet til forskning gjort
i bistillingen, og at ansatte i rene undervisningsbistillinger ikke skal
benytte Universitetet i Oslo som adresse (7). Da er bidraget, ikke
ansettelsesforholdet, det vesentlige.
I november 2011 behandlet Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning retningslinjene på nytt (8). Tilleggspunktet fikk da ikke tilslutning av alle. Dermed er man tilbake til
utgangspunktet – ulik praksis. Helse Vest har oppdatert sine nettsider med de felles retningslinjene fra 2011 og presiserer at det er
den enkelte forsker som avgjør krediteringen (9). Universitetet
i Oslo har beholdt sine tidligere retningslinjer (2, 7).
Publiseringsetikk er for en stor del basert på forfatternes skjønn.
Det er bekymringsfullt hvis dette skjønnet ikke skulle være til
å stole på. Bidragene må vurderes for hver enkelt publikasjon, ikke
være fastlåst i en avtale inngått før et forskningsprosjekt settes
i gang. Forhåndsbestemte avtaler kun basert på ansettelsesforhold
er uheldig. Da vil ansettelse av produktive forskere i bistillinger
kunne være et økonomisk viktig strategisk grep for institusjoner for
å øke produksjonen av publiseringspoeng, uten at forskningen nødvendigvis utføres ved institusjonen. Noen tidsskrifter presiserer at
forfatterens adresse skal gjenspeile hvor det faktiske arbeidet har
vært utført. Det viktigste prinsippet i de nye retningslinjene er nettopp forutsetningen om bidrag til forfatters medvirkning til publikasjonen. Institusjonenes publiseringspolitikk bør styres etter de
samme etiske prinsippene som forskerne forventes å følge.
Litteratur
1. Universitetet i Oslo. Retningslinjer for adressering på vitenskapelige publikasjoner. Notat. 2.4.2008. Oslo: Universitetet i Oslo, 2008.
2. Universitetet i Oslo. Retningslinjer for adressering på vitenskapelige publikasjoner. Notat. 12.5.2009. www.khm.uio.no/for_ansatte/regler/forskning/
Retningslinjer_adressering.pdf (11.6.2012).
3. Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til
institusjoner. www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/
veiledende_retningslinjer_for_kreditering_av_vitenskapelige (11.6.2012).
4. Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG).
Referat fra møte 4. mai 2011. www.helseforsk.no/wp-content/uploads/2010/11/
NSG-referat-4-mai-2011_Godkjent1.pdf (11.6.2012).
5. Sør?Øst H. www.helse-sorost.no/fagfolk/forskning/Sider/retningslinjeradressering-og-kreditering-publikasjoner.aspx (11.6.2012).
6. Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo. Møte 30. september 2011. Saksfremlegg 33 – 2011. Oslo: Universitetet i Oslo, 2011.
7. Universitetet i Oslo. Retningslinjer for adressering på vitenskapelige publikasjoner. www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/fa/cristin/dokumenter/
adresseringsinstruks_versjon_11.pdf (11.6.2012).
8. Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG).
Utkast per 9.1.2012 til referat fra møte 2. november 2011. www.helseforsk.no/
wp-content/uploads/2010/11/NSG-referat-2nov2011-rev-9-jan.pdf (11.6.2012).
9. Vest H. Retningslinjer for kreditering av vitskapelige publikasjonar.
http://helse-vest.no/fagfolk/forskning/det-regionale-samarbeidsorganet/Sider/
retningslinjer-for-kreditering-av-vitskapelige-publikasjonar.aspx (11.6.2012).
© Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening.
Ettertrykk forbudt. Lastet ned fra www.tidsskriftet.no 15.8.2012
1581