Transcript Her finner du rapporten

RAPPORT: Arkeologisk registrering
Sak: Middelborgveien 39A og 39B
Gbnr
Kommune
Saksnr
53/3
Nøtterøy
201003936
kulturarvvestfold.no
Tiltakshaver:
Adresse:
Registrering
utført:
Rapport utført:
Familien Smogeli ved Bente Notland Smogeli
Libråtveien 54
1407 VINTERBRO
09.05.2011
Ved: Vibeke Lia
18.05.2011
Undersøkelsestype
Ved:
Vibeke Lia
Maskinell sjakting
x
Overflateregistrering
Prøvestikking
Metallsøk
Fornminnetype
Askeladden id.
Autom. fredete kulturminner i
området:
Nyere tids kulturminner i
området:
Naturvitenskapelige prøver (14C)
Antall timesverk:
Merknader:
14
Forsidebilde: Oversikt over planområdet sett mot øst, etter sjakting. I bakgrunnen ligger våningshuset, i
forgrunnen ses maskinfører Karl Fredrik Pettersen og feltleder Vibeke Lia, i ferd med å avslutte lunsjpausen
09.05.2011. Foto: Ragnar Orten Lie.
2
Bakgrunn for undersøkelsen
Det er startet reguleringsplanarbeid for tomten Middelborgveien 39 på Nøtterøy.
Tomten skal parselleres til fire boliger. Tomten ligger i en østvendt skråning ned
mot vannkanten, i et område som regnes som en god naturlig havn i historisk
tid. Det ble vurdert at planområdet hadde potensial for funn knyttet til maritim
virksomhet i vikingtid og middelalder slik som nausttufter eller eldre
bryggeanlegg. Kulturarv satt derfor krav om arkeologisk registrering etter
kulturminnelovens §9, undersøkelsesplikten.
Sammendrag
Planområdet ble undersøkt ved maskinell søkesjakting. Det ble ikke gjort funn av
automatisk freda kulturminner.
Tidsrom og bemanning
Feltleder i løpet av undersøkelsen var Vibeke Lia. Det gikk med 2 timer til
forarbeid, 6,25 timer til feltarbeid og 4,75 timer til etterarbeid for feltleder. I
tillegg brukte Ragnar Orten Lie 1 time i felt. For nøyaktige datoer og klokkeslett
se vedlegg 1, tidsbruk.
Områdebeskrivelse
Planområdet ligger på Middelborg på sørøstsiden av Nøtterøy, om lag 6,5 km
sørøst for administrasjonssenteret Borgheim. Nøtterøy utgjør et kystlandskap
som veksler mellom skogkledde bergknatter og små, uregelmessige dyrka flater.
I historisk tid har landskapet vært nyttet til jordbruk av små gårdsenheter,
samtidig som sjøfart og fiske har satt sitt preg på bygda. Båthold og kunnskap
om sjøen har vært viktig før bøndene på Nøtterøy langt tilbake.
Det drives ennå en del jordbruk på Nøtterøy, samtidig som næringslivet på øya i
stor grad retter seg mot hytteeiere og annen sommerturisme. Stedet Middelborg
ligger midtveis mellom nordre- og søndre Årøy og karakteriseres av en
rekke eneboliger som ligger langs sjøen, med tilhørende brygger. Husene er skilt
fra sjøen ved Middelborgveien selv.
3
Planområdet og lokalt kulturmiljø
Planområdet
Området som reguleres er tomten Middelborgveien 39 a og b, og er avgrenset
ved eiendomsteigen 53/3. Lengst vest omfatter tomten noe av heia som stiger
bratt opp bak husene, og ca. 1,3 mål av tomta er skogkledd berg. Øst for berget
står de tre bygningene som er på tomta i dag, og det bebygde arealet, inkludert
plenen foran våningshuset, utgjør om lag 1,6 mål. Tomta omfatter også
vegarealet med innkjørselen til husene i nord, ca. 350 kvm. De gjenværende 3
målene mellom husene og Middelborgveien utgjorde dét området som var aktuelt
for arkeologisk undersøkelse. Dette området skråner ned mot Middelborgveien
og vannkanten, er bevokst med gamle hagevekster som epletrær og bringebær.
Området gir inntrykk av å være en eldre hage som i dag hovedsakelig ikke
skjøttes.
Figur 1. Planområdet er vist med rød strek på ortofotoet. I hjørnet viser planområdets plassering på Nøtterøy, ved
Oslofjorden.
Lokalt kulturmiljø
Tiltaket omfatter matrikkelgården Middelborg, gbnr 53/3. Gårdsnavnet
Middelborg er brukt fra ca. 1740. Før dette skal det mer dagligdagse Mitta ha
vært brukt. Navnet henspiller på at gården lå midt mellom noe. Rygh (NG)
skriver mellom to åser, bygdeboken skriver mellom ”de to øer Aarø” – søndre og
nordre Årøy. Det skal ha bodd folk på Mitta allerede i 1700, og i 1720 var det to
4
mann på gården, begge loser. Det fortsatte å bo loser på Middelborg minst til
slutten av 1800-tallet (Berg 1922).
Askeladden har ingen registrerte kulturminner gården Middelborg, og heller ikke
gjenstandsbasen UNIMUS gir treff på dette gårdsnavnet. Det nærmeste
kulturminnet i Askeladden er en hule (Knøtshula, ID 42089) som ligger i fjellet
ca. 600 m vestnordvest for planområdet, der det er blitt gjort prøvestikk uten at
funn av gjenstander eller kulturlag fra forhistorien har kunnet påvises. Hulen har
vernestatus uavklart.
Potensialet for funn av kulturminner i dette området har i hovedsak
sammenheng med kjente forhold i historisk tid. Årøysund har vært seilingsled inn
mot Tønsberg, og området ved Middelborg utgjorde en god naturlig havn i
seilskutetiden og senere. Landsiden, der planområdet ligger, er noe langgrunt i
dag, men det ble ansett for mulig at denne stranda kunne ha vært egnet til
vikingtids nausttufter. Funn av en slik tuft ville være svært interessant, da det
bør ha vært en relativt vanlig struktur i vikingtiden, mens typen er sjelden på
Østlandet.
Figur 2. Kartet viser sjaktene som ble lagt på tomten, vist med brun farge.
5
Registreringens forløp og resultater
9.5.2011 ble det gjennomført maskinell søkesjakting i planområdet. Arkeologisk
søkesjakting foregår ved at en bruker gravemaskin til å fjerne topplaget (i
innmark oftest matjorden) slik at eventuelle strukturer, kulturlag eller
gjenstander i undergrunnen kommer til syne. Arkeologen renser undergrunnen
med krafse for å få bedre oversikt, og eventuelle funn blir finrenset med
graveskje og dokumentert i tegning og foto, samt eventuelt kullprøve til C14datering.
Middelborgveien er stedvis særdeles trang, og det var en utfordring i det hele
tatt å få en gravemaskin på plass i planområdet. Lastebilen som kjørte maskinen
inn i Middelborgveien kom akkurat gjennom bebyggelsen i nord, med
skrapemerker på speilene. Da en 8 tonns maskin til slutt var på plass var det
utmerkede arbeidsforhold og strålende sol.
Ettersom potensialet her fremst dreide seg om nausttufter, dro vi sjaktene på
tvers av terrengets helning, slik at en tuft orientert mot vannkanten ville blitt
fanget opp. Det ble plass til 7 sjaktlengder nedover, hvorav den nest nederste
ble delt i to pga vann/strømkabel i bakken. Vi har dermed sjaktene 501-508 (se
figur 2). Sjaktene ble målt inn med GPS med CPOS-nøyaktighet, i shapefiler
tilpasset dokumentasjonsprogrammet Intrasis.
Alle sjaktene var preget av at undergrunnen var gammel strandlinje, og massene
besto av vannrullet grus og stein. I norddelen av jordet ligger en mørk
dreneringsgrøft med drensrør av betong, og nord for denne igjen en trolig enda
nyere, leirefylt grøft. Sistnevnte er trolig relatert til drenering av oppkjørselen til
huset. Disse to forstyrrelsene ble funnet igjen i hver sjakt nedover jordet. Ellers
var det svært grusholdige masser i de øverste sjaktene, mens det ble mer større
stein mot bunnen av jordet. Det ble ikke gjort funn av kulturminner i noen av
sjaktene. Beskrivelse av hver sjakt følger under.
Figur 3. Til venstre sjakt 501, i midten sjakt 503, til høyre sjakter 506 og 507. Alle sett mot nord og fotografert av
Ragner Orten Lie.
Sjakt 501
Lengde: 21 meter
Bredde: 2,7 meter
Dybde: 25-30 cm
Beskrivelse: Sjakta ble lagt i nedkant av plenen foran våningshuset.
Undergrunnen består av strandgrus, svært jevne og homogene masser. Nord i
sjakta grøft med mørk farge.
6
Sjakt 502
Lengde: 21 meter
Bredde: 3 meter
Dybde: 25 cm
Beskrivelse: Jevne grusmasser. Grøft lengst nord i sjakta. En stor stubbe ble
fjernet i norddelen av sjakta.
Sjakt 503
Lengde: 19 meter
Bredde: 3,2 meter
Dybde: 25 cm
Beskrivelse: Grus/sand. Mye stein i potetstørrelse. Mørk dreneringsgrøft nord i
sjakta. Nord for denne leirefylt grøft.
Sjakt 504
Lengde: 18 meter
Bredde: 2,8 meter
Dybde: 30 cm
Beskrivelse: Fine sandmasser med en del stein og grus. Mer grusholdig østover.
Mørk dreneringsgrøft nord i sjakta. Nord for denne leirefylt grøft.
Sjakt 505
Lengde: 15,6 meter
Bredde: 3,4 meter
Dybde: 30 cm
Beskrivelse: Finkorna, fuktig sand. Masse stein. Mørk dreneringsgrøft nord i
sjakta. Nord for denne leirefylt grøft. I denne sjakta traff vi på, og sprakk
drensrøret i den mørke dreneringsgrøfta, da dette lå kun 15 cm under
torvkanten. Røret sto uten vann i seg, og vi lappet det tilbake med stein fra
jordet før vi gikk videre.
Sjakt 506
Lengde: 12 meter
Bredde: 3,1 meter
Dybde: 25 cm
Beskrivelse: Grus og stein. Mørk dreneringsgrøft nord i sjakta. Nord for denne
leirefylt grøft.
Sjakt 507
Lengde: 10 meter
Bredde: 3,2 meter
Dybde: 25-40 cm
Beskrivelse: Finkornet sand, mye stein.
Sjakt 508
Lengde: 10 meter
Bredde: 3,1 meter
Dybde: 25-35 cm
Beskrivelse: Hvit sand med en del stein.
7
Konklusjon
Området ble undersøkt ved maskinell søkesjakting uten at det ble gjort funn av
automatisk freda kulturminner. Planområdet ligger i et kystkulturmiljø med lang
historie selv om dette ikke er manifestert i automatisk freda kulturminner
innenfor planområdet.
Figur 4. Bildet viser bryggemiljøet langs Middelborgveien, tatt under befaring i januar.
Litteratur
NG = Norske Gaardnavne (Oluf Rygh), nettversjon:
http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html
Berg, Lorens 1922: Nøtterø En bygdebok, Kristiania 1922.
8
Figurliste
Figur 1. Planområdet. ................................................................................................................. 4
Figur 2. Kartet over sjaktene som ble lagt på tomten. ................................................................ 5
Figur 3. Foto av sjakter .............................................................................................................. 6
Figur 4. Bryggemiljøet langs Middelborgveien, fotografert under befaring i januar. ............... 8
Vedlegg 1, tidsbruk
Dato
10.01.2011
19.01.2011
09.05.2011
09.05.2011
16.05.2011
18.08.2011
Timer
13.40-14.50
12.30-13.14
08.00-14.15
12.30-13.30
08.30-11.30
15.15-17.00
Beskrivelse
Forarbeid
Befaring
Feltarbeid, Vibeke Lia
Feltarbeid, Ragnar Orten Lie
Etterarbeid
Etterarbeid
9