Transcript RAPPORT_Rauland.pdf

TELEMARK
FYLKESKOMMUNE
KULTURHISTORISK
REGISTRERING
Vinje kommune
Raulandsgrend
Figur 1: Grustak inne på planområdet
R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K
B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G
Kommune:
Gardsnavn:
Gardsnummer:
Vinje
Tiltakshaver:
Adresse:
Ivar Magnesen
Navn på sak:
Saksnummer:
Raulandsgrend
10/4583
Registrering utført:
Rapport utført:
26.-27.09.2011
136
Bruksnummer:
Ved:
Ved:
Maria Westrum Solem
Maria Westrum Solem
Maskinell sjakting
Overflateregistrering
Prøvestikking
Metallsøk
Undersøkelsestype
4 m.fl
x
x
Fornminnetype
Autom. fredete kulturminner i området:
Nyere tids kulturminner i området:
Naturvitenskaplige prøver (14C)
Faglige konklusjoner:
x
Planen er ikke i konflikt med kulturminner
Automatisk fredete kulturminner
Nyeretids kulturminner
Planen er i konflikt
Planen er i konflikt
Antall dagsverk:
Merknader:
3
-1-
Askeladden id.
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG ............................................................................. 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR
REGISTRERING ........................................................................................................ 3 Datering ................................................................................................................................................................. 4 OMRÅDET ................................................................................................................. 4 Terrenget ............................................................................................................................................................... 9 STRATEGI OG METODE......................................................................................... 15 UNDERSØKELSEN ................................................................................................. 15 deltagere og tidsrom............................................................................................................................................ 15 KONKLUSJON ........................................................................................................ 20 Ingen kulturminner............................................................................................................................................. 20 -2-
Bakgrunn og sammendrag
Det ble foretatt en arkeologisk registrering på Raulandsgrend 136/4 m.fl, i Vinje kommune, Telemark
fylke. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Etter å ha
kommet frem til planområdet viste det seg at store deler av området var tatt ut av reguleringsplanen.
Arbeidet ble derfor sterkt forkortet.
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering
Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som
det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der
kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i
kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid.
Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner
som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. § 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn
av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og
middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også
bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike
kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske
kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark.
De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning.
Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra
tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk
dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter
jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene.
En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det
gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner.
En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med
at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på
markoverflaten, eller bare ikke registrert.
En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på
Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-R. Også i andre kartverk og kartdata er
kulturminner
representert.
I
Riksantikvarens
kulturminnedatabase,
Askeladden
(http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er
enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang.
Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i
offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om
kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i
de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av
reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner
innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om
dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter
lovens § 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger.
Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller
mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter §§
-3-
15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er
kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre
kulturminner.
DATERING
Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å
sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter
over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av
C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet.
Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem.
Eldre steinalder 10 000 - 3 800 fvt
Yngre steinalder 3 800 - 1 800 fvt
Bronsealder 1 800 - 500 fvt
Eldre jernalder 500 fvt - år 570
Yngre jernalder år 570 - 1050
Middelalder år 1050 - 1536
Nyere tid år 1536 - 2007
Figur 2 . Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning)
Området
Planområdet ligger Raulandsgrend i Vinje kommune, nordvest i Telemark fylke. Raulandsgrend
ligger langs nordøstsiden av innsjøen Totak, og planområdet strekker seg langs nord og sørsiden av Rv
362. Rauland, fjellbygda i Telemark ved foten av Hardangervidda, har 1500 innbyggere og ligger på
700-1010 meter over havet. Rauland er i tillegg til storslått natur og turisme, også preget av
snøskuterkultur, og er stedet i Norge med høyest forekomst av snøskutere.
(http://no.wikipedia.org/wiki/Rauland)
Rauland ligger i Vinje kommune, den største kommunen i Telemark fylke, med et areal på 3117 km2.
Det er en typisk fjellkommune der 80 prosent av arealet ligger over 800 meter over havet.
-4-
Vinje kommune har store friluftsområder, med Hardangervidda som det største og kanskje mest
kjente. E134 over Haukelifjell fra Drammen til Haugesund gjør at Hardangervidda er et av de lettest
tilgjengelige høyfjellsområdene i Norge.
Det gammelnorske navnet var «Rauðaland», som sannsynligvis er sammensatt av «Rauði» (myrmalm)
og «land».
Rauland, Vinje og Haukeli, fjellbygdene ved Hardangervidda, har en lang historie. Her er gjort funn
fra så langt tilbake som eldre steinalder. Svartedauden i 1349 knekte bygdene her for lange tider, men
på 1600-talet var her atter liv og vekst, med musikk, dikt og folkekunst. Bygdene er rike på
folkedikting, eventyr og segner. Her bor et stolt folkeferd, som helt opp til nye tider har visst å ta vare
på sin historie.
Rauland er også kjent for sine mange forfattere, kunstnere og musikere, og et blomstrende kulturliv.
Museene i Vinje, Raulandsakademiet, Høgskolen i Telemark og Mjonøy Håndverk og Kultursenter er
blant de mange som formidler kulturarven vi er så stolte av.
I sentrum av Rauland finner du alt du trenger i henhold til bank, dagligvare, blomster, sportsbutikk,
frisør, post i butikk, souvenirbutikk, klær, gave-og interiørbutikk, bibliotek, restaurant, idrettshall,
svømmebasseng,
bensinstasjon,
doktor,
tannlege
og
selvfølgelig
turistkontoret.
(http://www.visitrauland.com/Fakta-om-Rauland)
-5-
Figur 3 Kart over Telemark fylke
-6-
Figur 4 Kart over Vinje kommune
-7-
Figur 5 kart over Raulandsgrend
-8-
TERRENGET
Området er tidligere utbygget med boliger og hytter, samt næringsområder som alpinanlegg og
campingplass. Rauland kirke er ligger ved bredden av Totak, like utenfor planområdet mot vest
Terrenget i området består av myrlente flater og områder med ung blandingsskog. I forbindelse med
parkering knyttet til alpinanlegget er det jevnet ut og fylt på med grus på et større område. Dette er
også blitt gjort helt vest i planområdet ved innkjørselen til sandtak og kirke.
Planområdet sør for vei 362 består stort sett av et stort grustak. Det er derfor gjort store inngrep i
området.
Figur 6 Bilde av Raulandfjell hotell
-9-
Figur 7 Bilde av grustak inne i planområdet
Figur 8 Små bjørketrær inne i planområdet
- 10 -
Figur 9 Skrånende terreng opp til grustak
Figur 10 Alpinbakke nord for planområde
- 11 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER
Det er ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. I nærområdet er
det derimot avdekket flere typer kulturminner, hovedsakelig knyttet til produksjon av jern- og kull. I
tillegg er det funnet helleristninger fra bronsealder, samt et veianlegg. Et utvalg av kulturminnene i
nærområdet vil bli gjennomgått og kartfestet nedenfor. Opplysningene er hentet fra Riksantikvarens
database for kulturminner, Askeladden.
Figur 11 kart over tidlegare registrerte kulturminner
- 12 -
•
108357 Veianlegg
Hardingslepa, del av Nordmannslepene
Prosjekt Nordmannsslepene. Buskerud Fylkeskommune 2001. ”Hardingslepa starter på gården Fresvik
i Sørfjorden. Øst for Øvre Bergsåsvatnet kommer slepa fra Skjeggedal innpå. Den fortsetter på
sørsiden av Øvre Tussevatn og på nordsiden av Nonskardvatnet. Like øst for dette kommer en veg
nordfra og en sørfra inn på Hardingslepa. Slepa passerer Litlos turisthytte og går videre til Belebotn.
Fra Litlos går det også ei gammel slepe østover på nordsiden av Kvennavassdraget og mot Mogen. Fra
Belebotn tar veien østover og går på nordsiden av øvre og nedre Bjørnevatn. Like nord for Bjønna
deler den seg, mens en fortsetter over Kvenno og tar inn på veien til Mogen, fortsetter Haringslepa
sørover og passerer mellom Flånuten og Skipefjell, over Uglefjell og til Stokkholmen hvor
markedsplassen Saltpytt lå. Her dreier slepa østover igjen og går til Raulandsfjell langs nordsiden av
Bitdalsvatn. Ved Bitdalsvatn er det registrert både felæger, steinalderlokaliteter, kullmiler og
jernvinneanlegg. Bitdalsvatn ble regulert på 1950-tallet og disse kulturminnene ligger under vann i
dag.” ”Siste del av Hardingslepa ned til Rauland; Den går fra Bitalsdammen, forbi Briskeroe og ned til
Reinarvadet. Herfra går den opp lia og treffer bilvegen som den følger fram til Sveigen, der slepa et
kort stykke ligger V for bilvegen. Deretter følger de to traséene hverandre, før de igjen skiller lag ved
Ljoså. Slepa ligger øst for bilvegen og følger elvebredden. Den passerer Spjotar og Tverrakvålen og
kommer inn på bilvegen igjen ved Skulestaul. Ved Listaul ligger slepa øst for bilegen og går direkte
ned til Mostaul, som var markedsplass før Åmyri. Partiet fra Bitdalsdammen til Briskeroe er sti. Fra
Briskeroe og forbi Reinarvadet er slepa i bruk av rideklubben, og bærer preg av det. Fra Reinarvadet
og sørover har slepa en eller annen gang blitt omgjort til kjerreveg, og den er 2-2,5 m bred og
overgrodd. De brukte denne slepa for å kjøre opp til stølene i Bitdalen.
Beskrevet av Iversen, Eidsten og Roland 23-26.07.98 Saltpytt – Ulvesanden ”Fra N til Ø Saltpytt er
slepa en sti som er lett å følge; er vardet med små varder – hodestor stein oppå flyttblokk. Fra Ø
Saltpytt er slepa en vanlig sti. Ca 15 cm bred og litt nedtråkka. Den går i skardet mellom Grothalsen
og 1383-høyden. Like S for 1383-høyden står en sæeregen varde oppå en bergknaus; to reiste
markante stein, begge er 80 cm høye, men den ene er plassert lavere enn den andre. Slepa passerer i 3
tydelige tråkk nedenfor bergknausen. I foten, og vest for 1383-høyden var det 4-5 parallelle tråkk som
var veldig tydelige. Mellom 1410-høyden og 1383-høyden er det storsteinet ur, men det er satt opp
varder slik at det er lett å se hvor en skal gå. Mellom denne ura og Starraslekja heller terrenget slakt
nedover, og her er det lite synlige tråkk. Vadestedet over Starraslekja er greit. På N-siden av
Starraslekja er slepa tydelig og i foten av Vardenutane er den godt nedtråkka. Herfra kommer man inn
på Ugleflott, hvor slepa i partier er veldig godt synlig; på det bredeste 25 m. Like Ø for Ugletjønn er
det et parti med mange far, på det bredeste 11 far a 9 m. Alle furene er gjengrodde og det er ingen spor
etter slitasje av bruk i dag. Alle vardene er enkle; en stein oppå en større, men alderen er usikker.”
Ulvesanden – Bjønna ”Gjennom Vestre Haugedalen er slepa bare delvis synlig i partier. I et parti er
det flere far i en bredde av 24 m (koord 0421375.6648225). Over Haugedalsbrotet er den utydelig og
vanskelig å finne. Fra Ø-siden av Brutjønnane er det mulig å følge ei varderekke til Brasfetåi, men det
er ikke noe tråkk her. På V-sida av Brasfetåi går slepa ned til Storlega. I dette partiet er den en synlig
sti som er lett å følge, men fra Storlega og til vadestedet i Bjønna er det ikke mulig å finne noen sti
fordi det er så overgrodd av kratt.” Jakobsbu – Hovlandsnuten ”Fra Jakobsbu og inn i Jakobsbudalen
er slepa synlig som en stiplet sti, men den er stedvis vanskelig å finne fordi det er så overgrodd med
kratt. I partiet Ø for Hovlandsnuten er det mye myr, men ved å følge vardene kan man gå trygt over.
Slepa er bare delvis synlig, men vardene ligger tett. Slepa dreier på N-siden av Hovlandsnuten. Over
en strekning på 2 km står det 35 varder, og dette viser hvor viktig det var at vardene sto tett.”
Hovlandsnuten – Belebotn ”Slepa er godt synlig hele veien og ikke vanskelig å følge. Den er 30-40 cm
bred og varierer noe i dybde, fra 5 til ca 15 cm.” Bitdalen – Rauland ”Slepa går fra Bitdalsdammen,
forbi Briskeroe og ned til Reinarvadet. Herfra går den opp lia og treffer bilveien. Den følger bilveien
fram til Sveigen, der slepa et kort stykke ligger V for bilveien. Deretter følger de to traseene hverandre
før de igjen skiller lag ved Ljoså. Slepa ligger Ø for bilveien og følger elvebredden. Slepa passerer
gjennom Spjotar og Tverrakvålen og kommer inn på bilveien igjen ved Skulestaul. Ved Listaul ligger
slepa Ø for bilveien og går direkte ned til Mostaul, som var markedsplass før Åmyri. Partiet fra
- 13 -
Bitdalsdammen til Briskeroe er sti. Fra Briskeroe og forbi Reinarvadet er slepa i bruk av rideklubben,
og bærer preg av det. Fra Reinarvadet og sørover har slepa en eller annen gang blitt omgjort til
kjerrevei, og den er 2-2,5 m bred og overgrodd. De brukte denne slepa for å kjøre opp til stølene i
Bitdalen.”
•
6030 Bergkunst
Helleristning - Sporaneset
Engelstad, Eivind. S. 1934: Østnorske ristninger og malinger av den arktiske gruppe. Instituttet for
sammenlignende kulturforskning. Serie B: Skrifter. XXVI. Oslo. Jf. bygdeboka for Vinje og Rauland,
bind 1 av Rikard Berge (1944/1973), side 44ff. Her er det bred omtale av ristningene og anført
litteratur, bl.a M.B. Landstad som gjengir et sagn om at ristningene (fotsporene) er et resultat av at st.
Olaf med følge gikk i land her (Torbjørn Landmark)
Feltet består av ca 50 figurer. 1 skipsfigur, 1 sirkelfigur, 34 sikre samt flere falske (huggete) fotsåler, 4
dyrefigurer, (i nyere dyrefigur), samt flere udefinerte figurer. Dessuten usikre menneskefigurer og
uforståelige figurer.
Svaberg som stikker ut i Totak.
Undersøkt i 1876 av M. Arnesen. Undersøkt av A. L. Coll i 1901 og 1902. Overflatisk undersøkt i
1930 av Eivind S. Engelstad og Anathon Bjørn og grundigere undersøkt i 1932 av Engelstad og Per
Fett (publisert i Engelstad 1934). Opplysninger fra Engelstad 1934:69. Ble kalkert i 1996, uvisst av
hvem. Registrert og undersøkt av David Vogt i forbindelse med Bergkunstprosjektet i 2001.
Undersøkt av konservator E. C. Storbekk i 2003.
•
117757 Kullfremstillingsanlegg
Kullgropa ligger i skog, og vises tydelig i terrenget. De ytre målene på kullgropa er 5 meter i diameter,
mens selve gropa er ca 1,5 meter i diameter. Gropa har bolleform, og kraftige voller. Dybden på selve
gropa er ca 70 cm. Ved prøvestikking ble det påvist kull i bunnen av gropa
•
101022-10155 Kullfremstillingsanlegg
23 kullgroper – Harkjellstaulii, Nord Svalastog
•
131387 Fangstlkalitet
- 14 -
Strategi og metode
Den arkeologiske registreringen fokuserte først og fremst på bosetningsspor og jernfremstilling fra
jernalder. Man jeg var også på utkikk etter kulturminner fra andre tidsperioder.
Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metoder:
Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på
overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg
systematisk gjennom det aktuelle området.
Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle
spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter
huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig
pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere
undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd
snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil.
De arkeologiske undersøkelsene startet 16. september med overflateregistrering over hele
planområdet. Neste dag ble det sjaktet i området.
Etter at jeg kom opp til området som skulle undersøkes ble jeg informert av tiltakshaver at store deler
av planområdet var tatt ut av reguleringsplanen. Størstedelen av området nord for rv 362 var tatt ut av
planen.
Undersøkelsen
DELTAGERE OG TIDSROM
Den arkeologiske undersøkelsen med påfølgende etterarbeid ble utført av undertegnede. Feltarbeidet
foregikk 26-27. september 2011. Mandag 26. september var preget av tåke og mye regn. Mens tirdag
27. september var preget av opphold og til dels blå himmel. Rapporten ble skrevet 29. september.
Store deler av planområde har blitt tatt ut av planen. Og prosjektet ble derfor sterkt forkortet. Det ble
bare brukt to dagsverk i felt, og ett dagsverk på rapporten.
Det ble sjaktet langsmed rv 362. Dette området bestod av en lyngvokst myr. Det var svært vått, og jeg
satt godt fast med støvlene når jeg gikk ut på myra. Det ble lagt en sjakt på ca 70 m, gjennom
området. Det var ikke mulig å funne en undergrunn som skilte seg fra resten av myren, selv om vi
gravde nesten 1 meter dypt. Det var svært vått, og bortsett fra noen velbevarte trestokker ble det ikke
gjordt funn. Trestokkene var ikke bearbeidet.
- 15 -
Figur 12 Kart over gammalt planområde
- 16 -
Figur 13 Kart over nytt planområde
- 17 -
Figur 14 Kart over sjakt
- 18 -
Figur 15 Sjakt, mot vest
Figur 16 Sjakten var ca 1 meter dyp
- 19 -
Figur 17 Myr som ble sjaktet
Konklusjon
INGEN KULTURMINNER
Under den arkeologiske registreringen i Raulandsgrens i Vinje kommune, ble det ikke funnet
automatisk fredede kulturminner.
SKIEN 28.09.2011
.................................Mari Westrum Solem................................
Feltleder
- 20 -
- 21 -