Transcript Rapport_Hovdeli.pdf

TELEMARK
FYLKESKOMMUNE
KULTURHISTORISK
REGISTRERING
Vinje kommune
Detaljregulering for Hovdeli
GNR. 153, BNR. 13
Figur 1: Utsikt mot øst frå toppen av planområdet.
R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K
B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G
Kommune:
Gardsnavn:
Gardsnummer:
Vinje
Tiltakshaver:
Adresse:
Hovdeli Utvikling AS v/ Arne Magnussen
3864 Rauland
Navn på sak:
Saksnummer:
Detaljregulering for Hovdeli
11-2331
Registrering utført:
Rapport utført:
29.07.2011
02.08.2011
153
Bruksnummer:
Ved:
Ved:
Vegard Kaasen Engen & Linda Åsheim
Vegard Kaasen Engen
Maskinell sjakting
Overflateregistrering
Prøvestikking
Metallsøk
Undersøkelsestype
13
x
Fornminnetype
Autom. fredete kulturminner i området:
Nyere tids kulturminner i området:
Naturvitenskaplige prøver (14C)
Faglige konklusjoner:
x
Planen er ikke i konflikt med kulturminner
Automatisk fredete kulturminner
Nyeretids kulturminner
Planen er i konflikt
Planen er i konflikt
Antall dagsverk:
Merknader:
2 dagsverk feltarbeid. 1 dagsverk etterarbeid.
-1-
Askeladden id.
INNHOLDSFORTEGNELSE
BAKGRUNN OG SAMMENDRAG ............................................................................. 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR
REGISTRERING ........................................................................................................ 3 Datering ................................................................................................................................................................. 4 OMRÅDET ................................................................................................................. 6 Terrenget ............................................................................................................................................................... 8 Tidligere registrerte kulturminner .................................................................................................................... 11 STRATEGI OG METODE......................................................................................... 11 UNDERSØKELSEN ................................................................................................. 11 deltagere og tidsrom............................................................................................................................................ 11 KONKLUSJON ........................................................................................................ 11 -2-
Bakgrunn og sammendrag
I henhold til Plan og bygningslovens § 12-8 ble det 21.06.2011 av AT plan varslet oppstart av arbeid
med detaljregulering på Hovdeli, del av gnr 153 bnr 13 i Vinje kommune. Målet med planen er å legge
til rette for 20 nye tomter for fritidsbosteder, med høy sanitær standard.
Planen er ei utvidning av eksisterende hyttefelt på Hovdeli, godkjent i reguleringsplanen fra 2005.
Som følge av Kulturminnelovens § 9, vedrørende undersøkelsesplikt av offentlige og større private
tiltak ble det 29.06.2011 varslet om fylkeskommunens behov for arkeologiske registreringer i
planområdet. Under disse registreringene ble det ikke påvist automatisk fredede kulturminner.
Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering
Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som
det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der
kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i
kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid.
Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner
som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. § 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn
av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og
middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også
bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike
kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske
kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark.
De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning.
Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra
tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk
dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter
jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene.
En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det
gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner.
En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med
at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på
markoverflaten, eller bare ikke registrert.
En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på
Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-R. Også i andre kartverk og kartdata er
kulturminner
representert.
I
Riksantikvarens
kulturminnedatabase,
Askeladden
(http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er
enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang.
Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i
offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om
kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i
de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av
reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner
innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om
-3-
dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter
lovens § 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger.
Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller
mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter §§
15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er
kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre
kulturminner.
DATERING
Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å
sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter
over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av
C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet.
Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Se også figur 3for
en mer detaljert inndeling.
Eldre steinalder 10 000 - 3 800 fvt
Yngre steinalder 3 800 - 1 800 fvt
Bronsealder 1 800 - 500 fvt
Eldre jernalder 500 fvt - år 570
Yngre jernalder år 570 - 1050
Middelalder år 1050 - 1536
Nyere tid år 1536 - 2007
Figur 2: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning).
-4-
Steinalder
Eldre steinalder
Fosna / Tidlig-mesolitikum
Ca 10 000 – 8250 fvt
Tørkop / Mellom-mesolitikum
Ca 8250 – 6350 fvt
Nøstvet / Seinmesolitikum
Ca 6350 – 4650 fvt
Kjeøy / Seinmesolitikum
Fase 4
Yngre steinalder
Bronsealder
Jernalder
/
Ca 4650 – 3800 fvt
Tidligneolitikum
Ca 3800 – 3300 fvt
Mellomneolitikum
Ca 3300 – 2350 fvt
Seinneolitikum
Ca 2350 – 1800 fvt
Eldre bronsealder
Ca 1800 – 1000 fvt
Yngre bronsealder
Ca 1000 – 500 fvt
Eldre jernalder
Yngre jernalder
Førromersk
keltertid
jernalder
/
Ca 500 fvt - 1
Romertid
Ca 1 – 400
Folkevandringstid
Ca 400 – 570
Merovingertid
Ca 570 – 750
Vikingtid
Ca 750 – 1050
Middelalder
Ca 1050 – 1536
Nyere tid
1536 –
Figur 3: Tidstabell som viser arkeologisk periodeinndeling.
-5-
Området
Planområdet ligger mellom Austbø og Rauland Skisenter i Vinje Kommune, og er vist på vedlagte
kartutsnitt. Området utgjør en del av byggeområde H3 i kommunedelplan Rukkemo – Torvetjønn.
Tilkomst til planområdet skjer via eksisterende vei fra Fv 37. Planområdet grenser til nåværende
hyttefelt i sør.
Figur 4: viser planområdets plassering i Telemark fylke.
-6-
Figur 5: viser planområdets plassering i Vinje kommune.
-7-
Figur 6: Viser planområdets utstrekning i Hovdeli.
TERRENGET
Planområdet består i hovedsak av bergknauser og steinurer, med myr og myrpytter mellom bergene.
Planområdet ligger i en sørvendt helning, med god utsikt ned i retning Rauland og mot Fv 37.
Planområdet avgrenses i øst av en kraftlinje, og i sør av eksisterende hyttebebyggelse. Vegetasjonen
innenfor planområdet består av mose, lyng og spredt furu- og løvskog.
-8-
Figur 7: Bilde tatt fra sørenden av planområdet, nordover inn i planområdet.
Figur 8: Utsikt sørover fra toppen av planområdet.
-9-
Figur 9: fra sørenden av planområdet. Bilde tatt mot vest.
Figur 10: Bilde tatt vest i planområdet, mot øst.
- 10 -
TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER
Det ingen tidligere registrerte kulturminner i eller i planområdets umiddelbare nærhet. På den annen
side er det et stykke nordover i dalen registrert en rekke kullfremstillingsanlegg.
Strategi og metode
Ved registreringen var hovedfokus å se etter kulturminner som er synlige på markoverflaten.
Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode:
Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på
overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg
systematisk gjennom det aktuelle området.
Planområdets avgrensning ble først kartlagt ved at planområdets yttergrenser ble fulgt. Deretter ble det
utført et systematisk søk, og sondering med jordbor gjennom hele planområdet. Under registreringen
ble det ikke påvist noen kulturminner som var synlige på markoverflaten. Sonderingen med jordbor ga
heller ingen resultater.
Undersøkelsen
DELTAGERE OG TIDSROM
Undersøkelsen ble gjennomført 29:07.2011. Feltleder var Vegard Kaasen Engen. Assistent var Linda
Åsheim. Forholdene var upåklagelige og alt lå til rette for en fin registreringstur. Feltundersøkelsene
ble ferdige i løpet av en dag, med to arkeologer ble dette to dagsverk. Etterarbeidet tok ytterligere ett
dagsverk.
Konklusjon
Det ble ikke påvist noen kulturminner under undersøkelsene. Tiltaket er ikke i konflikt med
automatisk fredede kulturminner.
SKIEN 02.08.2011
.................................................................
Feltleder / Saksbehandler
- 11 -