Transcript PLANPROGRAM - Pir II arkitektkontor AS

REGULERINGSPLAN LEÛTHENHAVEN
TRONDHEIM KOMMUNE
PLANPROGRAM
FORSLAG, 09.12.2011
Oppdragsgiver:
Pir II prosjektnr:
Trondheim kommune
2011023
Utført av
Pir II Plan AS
Trondheim kommune
:
Innhold
1
2
3
4
4.1
4.2
4.3
5
5.1
5.2
6
7
7.2
8
8.1
8.2
8.3
9
9.1
9.2
9.3
9.4
9.5
9.6
10
10.1
10.2
11
Bakgrunn ..................................................................................................................................... 5
Formålet med planarbeidet ........................................................................................................ 5
KORT ORIENTERING OM BYGGEPROSJEKTET .............................................................................. 5
Planprosess.................................................................................................................................. 6
Reguleringsplan med konsekvensutredning og risiko og sårbarhets analyse ......................... 6
Fremdrift.................................................................................................................................. 6
Medvirkning ............................................................................................................................ 6
Planområdet ................................................................................................................................ 7
Avgrensing av planområdet .................................................................................................... 7
Eksisterende forhold ............................................................................................................... 7
Gjeldende reguleringsplan ........................................................................................................ 14
Overordnede føringer ............................................................................................................... 15
Retningslinjer i konkurranseprogrammet ............................................................................. 16
Konsekvensutredning ................................................................................................................ 16
Utredningsnivå og metode .................................................................................................... 16
Alternativer som skal utredes ............................................................................................... 16
Premisser ............................................................................................................................... 16
UTREDNINGSTEMAER I KU. ....................................................................................................... 17
Konsekvenser for byform og byrom ...................................................................................... 17
Konsekvenser for kulturmiljø, antikvariske bygninger .......................................................... 17
Konsekvenser for naboskap, eksisterende boliger................................................................ 18
Konsekvenser for rekreasjonsbruk, barns og unges interesser, tilgjengelighet ................... 18
Konsekvenser for trafikkforhold............................................................................................ 19
Konsekvenser for teknisk infrastruktur ................................................................................. 19
Temaer som ikke utredes i KU................................................................................................... 20
Konsekvenser for kulturminner i grunnen ............................................................................ 20
Konsekvenser for rasfare og forurensning i grunnen............................................................ 20
ROS-analyse ............................................................................................................................... 20
Side 3
Side 4
1 BAKGRUNN
Trondheim kommune har igangsatt utbyggingsprosjektet ”Nye Leüthenhaven”. Rådmannen
orienterte i formannskapet den 23.november 2010 i sak nr 359/10. Ønsket er å legge til rette for
bygging av et nytt kontor-/ administrasjonsbygg for kommunale tjenester. I tillegg til å dekke
kommuneadministrasjonens egne behov, skal prosjektet også inneholde
- lokaler for det frivillige kulturlivet og møteromssenter
- kinosenter
- kontor
- Midtbyterminalen Bytorg
- Parkeringsanlegg
- Parkanlegg/ byrom
Det skal utarbeides ny reguleringsplan basert på vinnerutkast i arkitektkonkurranse.
Det er usikkert om planforslaget vil inneholde tiltak som utløser krav om konsekvensutredning i
medhold av plan- og bygningsloven og forskrift, men det vil uansett bli framlagt planprogram fordi
utbyggingsprosjektet er stort og har en betydelig offentlig interesse. Det er derfor viktig at det
utredes grundig på nivå med en konsekvensutredning.
2 FORMÅLET MED PLANARBEIDET
Formålet med planarbeidet er å godkjenne nye rammer for et fremtidig byggeprosjekt på
Leüthenhaven.
Selve utbyggingsprosjektet har som målsetting blant annet å:
- Å oppnå den merverdi som følger av at ulike kommunale funksjoner og aktiviteter bringes
sammen - i bygningsmassen og i bydelen.
- Etablere gode arbeidsplasser som gir mulighet for kontinuerlig organisasjonsutvikling
- Bedre tjenesteproduksjon
- Skape gode byplanmessige virkninger for bydelen, byen og byens innbyggere
- Høyt nivå med hensyn til miljø- og energiløsninger
- Høy arealeffektivitet og økonomisk, langsiktig lønnsomhet
- Fleksibilitet, funksjonalitet og bruksvennlighet
- Rasjonell drift og vedlikehold
Planarbeidet er et verktøy for å kunne realisere disse målene med nødvendig grad av medvirkning.
3 KORT ORIENTERING OM BYGGEPROSJEKTET
Det planlegges utbygd ca 21.000 kvm over terreng og ca 22.000 kvm under terreng. Følgende
virksomheter er planlagt:
Møteplassen: Byens nye møtested for det frivillige organisasjons- og kulturlivet. Møteplassen skal
dekke det frivillige kulturlivets, Trondheim kommunes, Trondheim Parkerings og Trondheim Kinos
behov for møterom, utstillinger, representasjon og fremføringer.
Også omkringliggende eksterne institusjoner skal kunne synliggjøre sine aktiviteter og utnytte ledig
kapasitet.
Trondheim har anslagsvis 350 – 400 frivillige kulturorganisasjoner med 13 000 medlemmer, idrett
ikke inkludert. En utfordring for deler av det frivillige kulturlivet er mangelen på egnede lokaler.
Side 5
Nye Leüthenhaven med Møteplassen ønskes å bli et sentrum for det frivillige organisasjons- og
kulturliv i byen. Det ønskes å utnytte ressurser (rom og personell) som likevel er nødvendig i andre
sammenhenger.
Trondheim kommune: Kommunen har i dag drøyt 25 enheter med ca 900 ansatte er samlokalisert i
eksisterende kontorlokaler ved Torvet i Trondheim. Leieavtalen i eksisterende kontorlokaler utløper i
2014, og ny lokalisering er ønsket. Rådmannen vil gjennom arbeidet med Nye Leüthenhaven se på
hvilke enheter som bør samlokaliseres i det nye bygget dersom det blir politisk vedtatt å realisere
planene. Behovet for samhandling mellom enheter vil da være ett viktig kriterium ved
sammensetningen.
Trondheim Kino: Eksisterende kinosenter i Prinsens gate 2 er nedslitt og må rives alternativt
totalrehabiliteres, eller erstattes av et nytt senter på en annen tomt. En utbygging på en annen tomt
har den fordelen at driften i eksisterende kinosenter kan opprettholdes frem til det nye anlegget står
ferdig. Trondheim Kino ønsker å etablere seg i Nye Leüthenhaven.
Trondheim Parkering er i dag lokalisert i eksisterende kontorbygg på Leüthenhaven. Eksisterende
kontorbygg planlegges revet som følge av Nye Leüthenhaven, og Trondheim Parkering ønsker seg inn
i det nye bygget med sin administrasjon og driftssentral. TP har ca 70ansatte hvorav omtrent
halvparten tilhører administrasjonen og ca 1/3 er trafikkbetjenter.
Leüthenhaven Parkeringshus planlegges revet. Det skal etableres et nytt parkeringsanlegg som del av
prosjektet.
Midtbyterminalen: I forbindelse med omlegging av kollektivterminalen i Midtbyen, ønskes det
etablert en publikumsinformasjon med ruteopplysninger, billettsalg, informasjon og ventesone.
4 PLANPROSESS
4.1
Reguleringsplan med konsekvensutredning og risiko og sårbarhets
analyse
Det skal utarbeides ny reguleringsplan som skal gi rammer for utbyggingen, reguleringsplanen skal
bygge på bearbeidet resultat av arkitektkonkurransen.
Det er ikke forventet at tiltaket vil utløse formelt krav om konsekvensutredning etter forskriften.
Fordi byggeprosjektet er omfattende, vil ligge sentralt i Trondheims Midtby og er omfattet av stor
offentlig interesse, vil det likevel bli fastsatt planprogram og beskrevet utredningstema for
konsekvensutredning. Risiko- og sårbarhetsanalyse skal innarbeides i denne.
4.2
Fremdrift
Fastsetting av planprogrammet vil skje i februar2012. Planforslaget forventes lagt ut til offentlig
ettersyn i juni 2012. Sluttbehandling i bystyret er planlagt til desember samme år.
4.3
Medvirkning
Vinneren av arkitektkonkurransen skal kåres 19.desember. Konkurranseutkastene vil stilles ut for
offentligheten i januar. Samtidig vil det også bli holdt åpent informasjonsmøte om prosjektet. Dette
vil bli annonsert.
Samråd med kommunale enheter og eksterne myndigheter og organisasjoner vil bli avholdt utover
våren. Det vil bli innhentet innspill fra en rekke parter: arkitektkonkurransen jury, kommunale etater,
naboer, allmennheten, statlige og fylkeskommunale høringsinstanser og interesseorganisasjoner.
Side 6
5 PLANOMRÅDET
5.1
Avgrensing av planområdet
Illustarsjonen viser foreslått avgrensning av planområdet.
Ill. Trondheim kommunes kartdatabase/ Pir II.
5.2
Eksisterende forhold
5.2.1
Beliggenhet
Planområdet ligger sentralt i Trondheim, i bydelen Kalvskinnet.
Funksjoner/ Institusjoner i området rundt Leüthenhaven. Ill. Pir II.
Side 7
5.2.2
Eierforhold i og ved planområdet
Ill. Trondheim kommunes kartdatabase/ Pir II.
GNR
403
403
403
BNR
21
22
42
EIENDOMSADRESSE
Prinsens Gate 22 A
Prinsens Gate 22 B
Erling Skakkes Gate 47 A
403
403
403
50
90
98
Erling Skakkes Gate 52 B
0
0
403
403
403
403
403
403
403
143
145
147
149
151
153
163
Repslagerveita 2 A
Repslagerveita 4
Repslagerveita 6
Repslagerveita 8
Repslagerveita 10
Repslagerveita 12
Smedbakken 1
403
403
403
403
403
403
181
182
193
196
205
207
Hans Hagerups Gate 1
Hans Hagerups Gate 4 A
Kongens Gate 21
Kongens Gate 27
0
Kongens Gate 49
EIER
Trøndelag Teater As
Trondhjems Indremisjon
Norges Teknisk-Naturvitens
Seksjonert eiendom. Styret eller forretningsfører må
varsles
Trondheim Kommune
Trondheim Kommune
Seksjonert eiendom. Styret eller forretningsfører må
varsles
Treco Eiendom As
Repslagerveita 6 As
Stiftsstaden Leuthenhaven
Stiftsstaden Leuthenhaven
Lundemo Eiendom As
Lundemo Optiker As
Seksjonert eiendom. Styret eller forretningsfører må
varsles
Hans Hagerupsg 4 Borettsla
Reimers Eiendom As
Autocentralen Av 1925 As
Trondheim Kommune
Aha Eiendom As
Side 8
403
403
403
403
403
403
403
403
403
403
241
242
255
255
258
259
259
262
275
276
0
0
Erling Skakkes Gate 42
Erling Skakkes Gate 42
0
Erling Skakkes Gate 40 A
Erling Skakkes Gate 40 A
E.C. Dahls Gate 2
Erling Skakkes Gate 24
0
5.2.3
Dagens arealbruk
Trondheim Kommune
Trondheim Kommune
Trondheim Kommune
Klp Næringsbygg Trondheim (fester)
Trøndelag Teater As
Trondheim Kommune
Leuthenhaven As
Brygghuset Ans
Trøndelag Teater As
Trondheim Kommune
Området var i mange år rutebilstasjon for Trondheim, men etter at bussene ble flyttet til Brattøra i
1996, har det vært parkeringsplass i området. Under terreng er det også parkering i to kjelleretasjer.
Terminalbygget inneholder i dag kontorer og forretninger. Det er nylig (2010?) anlagt en
streetbasketbane på en del av parkeringsplassen.
Det er blandet forretningsvirksomhet langs Repslagerveita og øst i Erling Skakkes gate. Området
mellom Repslagerveita og Kongens gate har dessuten innslag av boliger. Mot vest er det et rent
boligkvartal (Sandahlgården), mens arealet sør for Erling Skakkes gate preges av offentlige
institusjoner (Vitenskapsmuseet, NTNU, HiST). Øst for området, mot Prinsens gate, ligger Trøndelag
teater og Salem (Indremisjonen).
5.2.4
Bebyggelse
8
1
2
7
6
5
3
4
Skråfoto fra www.gulesider.no
Området inneholder bebyggelse fra ulike perioder, av ulik størrelse, med ulik arealbruk og med
varierende uttrykk.
Side 9
1. Trehusmiljøet langs Repslagerveita, 17-1800tallet.
Boliger, forretninger
2. Terminalbygget ca 1980(?), kontorer,
forretninger.Rampe til p-kjeller i forgrunnen
3.Trøndelag teaters tilbygg 1997
4. E.C.Dahls gate 2 Brygghuset 1989. Kontor
undervisning
5. Sukkerhuset bygget 1752
6. Schøningbygget (NTNU/Vitenskapsmuseet).
Eldste del lengst til venstre, antatt 1892.
7. Sandahlkvartalet 1910, boliger.
8. Bolig- og kontor-/ forretningsbebyggelse
mot Smedbakken, 1950-60tallet
Ill. Gatebilder fra Finn.no
Side 10
5.2.5
Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen, Kulturmiljø
Utsnitt av byantikvarens temakart ”Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen”. Kartet viser ingen
antikvarisk verdifull bebyggelse innenfor planområdet. Omkringliggende bebyggelse derimot er i stor
grad antikvarisk verdifullt kulturhistorisk miljø.
Skissen viser verdifulle miljøer rundt konkurranseområdet. Kilde byplankontoret.
Sukkerhuset (1752-54) (bilde 5) er en tømmerbygning i 2 etasjer på en høy mursokkel. Den har en
symmetrisk fasade med stiltrekk fra barokk og rokokko. Den er landets eldste bevarte fabrikkbygning.
Her var det et sukkerraffineri fra 1754 til midt på 1800-tallet. Generalkonsul Erich Christian Dahl
etablerte ølbryggeri i bygget i 1850, og E. C. Dahls Bryggeri hadde tilhold her frem til 1984. Bygget ble
fredet av riksantikvaren i 1927. (Kilde: E.C.Dahl Eiendom/ byantikvaren)
Trehusbebyggelsen langs Repslagerveitas vestre ende (bilde 1) består av småskala trehus i 1-2 etasjer
fra 1700- og 1800-tallet. Bebyggelsen er verneverdig og viktig representant for den gamle
”trehusbyen Trondheim”. (Kilde: Byantikvaren)
Side 11
Sandahlgården (bilde 7) er bygget i 1910 som et leiegårdskompleks i tegl i 5 etasjer formet som et
storkvartal. Fasaden er symmetrisk, som et aksialanlegg, her kan en se paralleller til Sukkerhusets
fasademotiv, men har også jugenddetaljer. Bygningen er verneverdig. (Kilde: Byantikvaren)
Trøndelag teaters nybygg (bilde 3) fra 1997 mot Leutenhaven henger innvendig sammen med det
gamle fredete teatret i Prinsens gate. Det har en kontorfasade mot Leuthenhaven og en
hovedinngang på hjørnet mot sørvest. Bygget er i glass og lys tegl og har et karakteristisk buet
scenetårn godt synlig langs Erling Skakkes gate.
Schøningbygget (Erling Skakkes gate 47): Den østligste delen som vender mot Sukkerhuset, har
antikvarisk verdi. Antakelig oppført i 1892 som en del av tidligere E. C. Dahls bryggeri. I
Riksantikvarens foreløpige høringsutkast til landsvernplan foreslås verneklasse 2, bevaring.
5.2.6
Trafikkforhold
Smedbakken og Erling Skakkes gate inngår som en viktig del av Midtbyens overordnede
hovedvegnett, med henholdsvis 4 og 2 kjørefelt. Forbindelsen er spesielt viktig for trafikk fra Byåsen
om morgenen og til Byåsen om ettermiddagen. Den fungerer også som alternativ til bruk av Prinsens
gate der Prinsenkrysset (Prinsens gate/Kongens gate) nå utvikles som et viktig holdeplassområde og
kollektivknutepunkt.
Prinsens gate vil sannsynligvis holdes åpen for biltrafikk, men det legges til rette for å begrense
unødig gjennomkjøring. Prinsenkrysset kan i framtida bli helt stengt for biltrafikk slik at trafikken
langs Erling Skakkes gate og Smedbakken blir høyere enn i dag. Det vil derfor ikke være mulig med
kjøreatkomst til og fra østre ende av Repslagerveita.
Teatret har i dag varelevering med spesialkjøretøy i gatestumpen som springer ut fra Repslagerveita.
Kartskisse fra byplankontoret
Side 12
Kollektivtrafikk - Midtbyterminalen
Gatebruksplanen for Midtbyen som ble vedtatt i 2007, forutsetter at Torget stenges for busstrafikk
og at Prinsenkrysset utvikles som det viktigste holdeplassområdet for bybusser og trikk. Holdeplasser
ved utløpet av Repslagerveita forventes å bli et viktig påstigningsområde for sørgående trafikk.
Foresløpig kartskisse fra byplankontoret for et mulig alternativ for utforming
5.2.7
Grunnforhold
5.2.8
Støy
5.2.9
Luftforurensing
Grunnen på tomta består av lagdelte avsetninger av sand og grus, med noe siltinnhold. Massene blir
finere i dybden. Høyeste grunnvannstand antas å ligge på kote 2 til 3(NN2000), dvs ca 9m under
terreng.
Størstedelen av den aktuelle tomta er i dag bebygd med et parkeringshus i to kjelleretasjer. Dette
medfører at også forekomstene av forurensede masser (byjord) kan forventes å være beskjedne.
Massene under parkeringskjelleren kan i all hovedsak antas å være rene.
Mesteparten av planområdet ligger i rød sone i følge kommunens støykart (vedlegg 14 til KPA),
resten i gul sone. I hht. Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 skal som regel støyfølsom
bebyggelse unngås i rød sone. Gul sone er en vurderingssone, dvs at det bør dokumenteres at
tilfredsstillende lydforhold kan oppnås..
Forslagsstiller antar at området er utsatt for svevstøv og eksos
Side 13
6
GJELDENDE REGULERINGSPLAN
Planområdet omfattes i dag av reguleringsplan for Kalvskinnet, vedtatt 24.04.2010.
Hovedintensjonen i denne planen var å avklare forhold mellom vernehensyn og utbyggings/utviklingsinteresser innenfor Kalvskinnet. Hele planområdet er regulert til bevaringsområde,
På Leutenhaven er det regulert til utbygging for kombinert offentlig/ allmennyttig formål. Om ny
bebyggelse heter det:
Ny bebyggelse kan oppføres med maksimal gesimshøyde på 14 meter og med en etasjeinndeling på
maksimalt 4 etasjer. 1. og 2. etasje skal fortrinnvis benyttes til publikumsrettet virksomhet. (§6.4-2).
Planen avgrenser bebyggelsen fra byrommene som er regulert til bymessig park og gangveg/ fortau.
Det er satt rekkefølgekrav om at disse skal være ferdig opparbeidet før det gis ferdigattest for ny
bebyggelse.
Leüthenhaven i r0118 ap, utsnitt av plankartet. Trondheim kommunes kartdatabase
Eiendommen Prinsens gate 22B som eies av Indremisjonen er regulert til allmennyttig formål og
bebyggelsen skal bevares. Mot nord og vest ligger det imidlertid et smalt areal som er vist som
byggeområde i planen. Kommunen eier dette arealet og har tatt det inn i planområdet
Om all ny bebyggelse heter det at den skal ”skal tilpasses tilliggende bebyggelse i volum og
utforming. Det skal stilles krav til høy arkitektonisk kvalitet, og legges avgjørende vekt på god
tilpasning til strøkskarakteren med hensyn til størrelse, form, materialbruk og farge.”
Side 14
7 OVERORDNEDE FØRINGER
7.1.1
KPA
Kommuneplanens arealdel for 2007-18, utskrift fra kommunens kartdatabase
I kommuneplanens arealdel for 2007-18 (KPA) er området avsatt til bybebyggelse. Leüthenhaven
ligger like utenfor det sentrale bysenteret. Det betyr at det ikke skal utvikles kjøpesenter her.
Prinsens gate og Kongens gate er markert som henholdsvis stamvei og hovedvei og er viktige ledd i
kommunikasjonssystemet.
7.1.2
Bystyrets vedtak om Leutenhaven til reguleringsplanen for Kalvskinnet
Side 15
7.2
Retningslinjer i konkurranseprogrammet
I arkitektkonkurransen for utviklingen av nye Leüthenhaven er det gitt retningslinjer fra kommunen
(byplankontoret og byantikvaren) på flere nivåer. Disse er sterkt forkortet gjengitt nedenfor.
Konkurranseprogrammet kan oversendes ved behov.
-
Ny bebyggelse skal tilpasses bystrukturen, i skala og rytme, og forholde seg til strøkets
byggelinjer og byggehøyder. Det anbefales middels - lav grad av arkitektonisk kontrast, men med
en viss betoning av fellesskapsfunksjoner.
Det skal tas hensyn til kulturmiljø og antikvariske bygg bl.a. ved at de får vende mot tilstrekkelig
store byrom.
Det forusettes at viktige ferdselsårer for fotgjengere og syklister utformes attraktive og sikre,
med god visuell kontakt til målpunkt.
Første etasje bør benyttes til publikumsfunksjoner
Form, størrelse og karakter på byrom/ ny park må avklares nærmere gjennom ny
reguleringsplan.
Atkomst til parkeringsanlegg og varelevering må finne løsninger som ivaretar trafikkavvikling i
Smedbakken og Erling Skakkes gate
Det skal vurderes om en kan integrere fasiliteter for Midtbyterminalen i utbyggingsplanene.
Det stilles krav til sykkelparkering.
8 KONSEKVENSUTREDNING
8.1
Utredningsnivå og metode
Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger
som skal tas. Alle delutredninger skal ha et konkluderende sammendrag som skal settes inn i
planbeskrivelsen. For hvert del tema skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og
metodene som er brukt for å beskrive virkningene.
Det skal også vurderes behovet for
- nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen eller tiltaket.
- undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen eller
tiltaket
Det skal gis forslag til hvordan dette kan gjennomføres. Influensområde for ulike virkninger skal
defineres på en entydig måte og kartfestes.
8.2
Alternativer som skal utredes
Reguleringsalternativ skal sammenlignes med
a) Alternativ 0
Som referansealternativ skal gjeldende reguleringsplan legges til grunn.
b) Dagens situasjon
I de utredningstemaer der det er relevant skal dagens situasjon vurderes.
8.3
Premisser
Det forutsettes at planforslaget stiller krav at all ny bebyggelse tilfredsstiller gjeldende krav til
universell utforming og at teknisk infrastruktur i grunn og varelevering/renovasjon skal løses i
planen.
Side 16
9 UTREDNINGSTEMAER I KU.
9.1
Konsekvenser for byform og byrom
Virkninger for
Områdets karakter
Tema/ problemstilling
- Bebyggelsens og uterommenes organisering på
tomten. Forholdet til bebyggelses- og
byromsstruktur på Kalvskinnet
- Fjernvirkning
- Fremtoning i området (gatebilde)
- Tiltakets forhold til eksisterende bebyggelse:
Skala, dominans / underordning
Kontrast / tilpasning
Utforming/arkitektonisk uttrykk/ motiv
Materialbruk
Virkninger i
anleggsfasen
- Jf tema naboskap
Dokumentasjon (forslag)
- Diagrammer
- 3D volum studier
- Perspektiver (evt
fotomontasje) fra
tilgrensende gater / fra
utvalgte standpunkter
- Situasjonssnitt
- Situasjonsoppriss
- Situasjonsplan
- Fysisk modell
- Beskrivelse
- Forslag til avbøtende
tiltak
-
Det gjøres en sammenligning av 3 situasjoner:
1. Dagens situasjon
2. Planlagt tiltak
3. 0-alternativet
Influensområdet fastsettes når resultatet av arkitektkonkurransen er kjent.
Temaet utredes av reguleringsarkitekt i dialog med byplankontoret.
9.2
Konsekvenser for kulturmiljø, antikvariske bygninger
Virkninger for
Antikvarisk
bygningsmiljø.
Virkninger i
anleggsfasen
Tema/ problemstilling
- Den antikvariske verdien og områdekarakteren.
- Tiltakets forhold til antikvarisk bebyggelse:
Skala, dominans / underordning
Kontrast / tilpasning
Utforming/arkitektonisk uttrykk/ motiv
Materialbruk
Vurderingen av påvirkning på de antikvariske
verdiene gjøres for enkeltbygg, bygningsmiljøer
og det helhetlige bybildet.
- Risiko for skade i anleggsfasen
Dokumentasjon (forslag)
- Beskrivelse
- Forslag til avbøtende
tiltak/tilpasning
- Visuelle fremstillinger
vil for en stor del hentes
fra tema byform.
- Vurdere ulemper/ risiko
ved reguleringsalternativet
- Forslag til avbøtende
tiltak
Planlagt tiltak og 0-alternativet sammenlignes.
Influensområdet: Tilgrensende bygninger.
Temaet utredes av reguleringsarkitekt i dialog med byplankontoret. Byantikvaren og STFK skal tas
med på samråd.
Side 17
9.3
Konsekvenser for naboskap, eksisterende boliger
Virkninger for
Støy og
forurensning
Tema/ problemstilling
- Støy og luftforurensing til nabobebyggelsen fra
trafikk
- Støy og luftforurensning fra evt andre kilder
Lys og utsikt
- Dagslys, solforhold, utsyn
Virkninger i
anleggsfasen
- Anleggstøy
- Framkommelighet i anleggsfasen for
nabobebyggelsen
- Visuelle forhold, byggegrop, anleggsgjerde, ,
brakkerigg, kran, renhold mv
Dokumentasjon (forslag)
- Beregninger av støy
- Vurdering av
luftforurensning
- Forslag til avbøtende
tiltak
- Kart, plandiagrammer
som viser berørte
boliger
- Situasjonssnitt, viser
nærhet
- Perspektivskisser av
representative
situasjoner
- Sol og skyggediagram
- Forslag til avbøtende
tiltak
- Vurdere ulemper ved
reguleringsalternativet
- Forslag til avbøtende
tiltak.
- Estimert fremdrift,
anleggsarbeider
Planlagt tiltak og 0-alternativet sammenlignes.
Temaet utredes av reguleringsarkitekt. Det skal innhentes råd og - om nødvendig – skriftlig
redegjørelse fra fagrådgiver innen støy og luftforurensning.
9.4
Konsekvenser for rekreasjonsbruk, barns og unges interesser,
tilgjengelighet
Virkninger for
Byrommenes
attraktivitet
Tema/ problemstilling
- Trygghet: Innsyn, utsyn, mulighet for
oversikt i byrommene for fotgjengere
og syklister.
- Dagslys, sollys
- Bruksmuligheter i byrommene for ulike
befolkningsgrupper, med særskilt
vurdering av barn og unge
- Opplevelsesverdi og oppholdskvalitet:
utsikt, visuelle og sanselige opplevelser,
vegetasjon, soner for opphold
Tilgjengelighet/
universell
utforming
- Gang- og sykkelveinettet / viktige
fotgjengerstrømmer
- Bevegelsesmønster og tilgjengelighet til
funksjonene i bygg og byrom
- Siktlinjer, ganglinjer
Side 18
Dokumentasjon (forslag)
- Registrere dagens situasjon og
beskrive endringer som følge av
alternativene.
- Vurdere fordeler og ulemper.
- Sol-/skyggediagram for
alternativene
- Registrere dagens situasjon og
beskrive endringer som følge av
reguleringsalternativet.
- Illustrasjonsplan som viser
planlagt bruk av byrommet
- Vurdere fordeler og ulemper.
- Registrere dagens situasjon og
beskrive endringer som følge av
alternativene.
- Vurdere fordeler og ulemper.
Virkninger i
anleggsfasen
Vurderingene gjøres for syklister,
fotgjengere, orienterings- og
bevegelseshemmete
- Framkommelighet for syklister,
fotgjengere, orienterings- og
bevegelseshemmete
- Vurdere ulemper ved
reguleringsalternativet
- Forslag til avbøtende tiltak.
Planlagt tiltak sammenlignes med 0-alternativet og dagens situasjon som beskrevet over.
Temaet utredes av reguleringsarkitekt i dialog med byplankontoret. Barnas representant skal tas med
på samråd.
9.5
Konsekvenser for trafikkforhold
Virkninger for
Områdetilgjengelighet
Tema/ problemstilling
- Varelevering og renovasjon for tiltaket,
Repslagerveita og Trøndelag teater.
- Sykkel og bil-parkering: Kapasitet i
kjeller og på terreng, kvalitet i løsning,
belegg.
Trafikksikkerhet i
planområdet og
tilgrensende
byrom
- Inn og utkjørsler
- Siktlinjer
- Trafikksikkerhet for kjørende, syklende
og gående
- Konflikter mellom myke og harde
trafikanter (fotgjengerkryssing, kjøring i
gangareal, rygging ved varelevering etc)
Trafikkavvikling
- Trafikkøkning, eventuell reduksjon
- Framkommelighet for kollektivtrafikk,
utrykningskjøretøy, øvrig trafikk
- behov for stenging av gater, alternative
kjøreruter.
- Trafikksikkerhet i anleggsfasen
- Framkommelighet i anleggsperioden
- Parkeringsplassene som forsvinner
under anleggsperioden
Virkninger i
anleggsfasen
Dokumentasjon (forslag)
- Beskrive dagens situasjon og
endringer som følge av
reguleringsalternativet
- Vurdere fordeler og ulemper
for tilliggende områder
- Evt diagram/ plantegning/
kartskisse
- Beskrive dagens situasjon (data
for dagens ulykkesituasjon
innhentes) og beskrive
endringer som følge av
reguleringsalternativet.
- Vurdere trafikksikkerhet som
følge av endrede løsninger og
trafikkmengder.
- Beskrive dagens situasjon og
endringer som følge av
reguleringsalternativet
- Vurdere fordeler og ulemper
- Vurdere ulemper ved
reguleringsalternativet
- Forslag til avbøtende tiltak.
Planlagt tiltak og dagens situasjon skal sammenlignes.
Temaet utredes av fagrådgiver trafikk i dialog med byplankontoret. Statens vegvesen og Trondheim
Parkering skal tas med på samråd. Innspill fra medvirkningsprosess og samråd skal vurderes.
9.6
Konsekvenser for teknisk infrastruktur
Virkninger for
- Vann og avløp
- Fjernvarme
- Høyspentanlegg,
trafo
Tema/ problemstilling
- Kapasitet og samordningsbehov
- Driftsutfordringer
Side 19
Dokumentasjon (forslag)
- Kartlegging av dagens kapasitet
inn til planområdet og
redegjørelse for traseer og
kapasitet
- Beskrivelse av planlagt løsning
og nødvendige utbedringer og
tiltak.
- Overordnet VA-plan
- Overordnet ledningsplan
Virkninger i
anleggsfasen
- Driftsforstyrrelser, midlertidige
installasjoner.
- Vurdere ulemper ved
reguleringsalternativet
- Forslag til avbøtende tiltak.
Planlagt tiltak (reguleringsalternativet) og dagens situasjon skal sammenlignes
Temaet utredes av fagrådgivere i dialog med teknisk myndighet.
10 TEMAER SOM IKKE UTREDES I KU
10.1
Konsekvenser for kulturminner i grunnen
Virkninger for
Eventuelle
kulturminner i grunnen
Dokumentasjon
- Aktsomhetskart for kulturminner i
grunnen (vedlegg 10 til KPA)
Utredes ikke i KU på
plannivå
Tomten på Leüthenhaven ligger ikke innenfor områdene som er registrert som fornminneområder på
kommunens ”Aktsomhetskart for kulturminner i grunnen”. På grunn av de omfattende inngrepene
som er gjort i grunnen tidligere, anses sjansen for funn av automatisk fredete kulturminner i grunnen
som små. Sør-Trøndelag fylkeskommune kan eventuelt be om arkeologisk påvisningsundersøkelse
når planlagt tiltak er nærmere bestemt.
10.2
Konsekvenser for rasfare og forurensning i grunnen
Virkninger for
Rasfare
Forurensning i grunnen
Uredes ikke på plannivå.
Forutsettes løst gjennom
krav til byggesaken.
Uredes ikke på plannivå.
Forutsettes løst gjennom
krav til byggesaken.
Dokumentasjon
- Aktsomhetskart kvikkleire (vedlegg 7 til
KPA)
- Notat 414890-1, Multiconsult 23.august
2011
- Aktsomhetskart forurenset grunn (vedlegg
5 til KPA)
- Notat 414890-1, Multiconsult 23.august
2011
På Aktsomhetskart forurenset grunn (vedlegg 5 til KPA) er området er markert som byjord.
Aktsomhetskart kvikkleire (vedlegg 7 til KPA) viser ingen fare knyttet til kvikkleireforekomst i
området.
Multiconsult har utarbeidet en rapport (Notat 414890-1, 23.august 2011) om geotekniske og
miljøtekniske forhold i konkurranseområdet. Geoteknisk/ miljøteknisk rådgiver skal vurdere behovet
for revisjon av rapporten når et konkret utbyggingsforslag foreligger. Rapporten kan oversendes ved
behov.
Det planlegges ikke egen utredning av temaet i KU.
I samråd med kommunen vil det vurderes behov forbestemmelser om krav til geotekniske
undersøkelser og prosjektering. Tilsvarende for bestemmelser om krav til miljøtekniske
undersøkelser og tiltaksplan.
11 ROS-ANALYSE
ROS-analysen skal sluttføres før førstegangs behandling av planforslaget, på bakgrunn av
gjennomført konsekvensutredning.
Side 20