Transcript I følge liste 7 vindkraftverk i Rogaland. Bjerkreim, Time, Hå og

I følge liste
DERES REF.
VÅR REF.
DATO
09/1135-
05.07.2012
7 vindkraftverk i Rogaland. Bjerkreim, Time, Hå og Gjesdal kommuner. Klager
på NVEs konsesjonsvedtak.
Innhold
1. BAKGRUNN ......................................................................................................................... 3
2. KONKLUSJON ..................................................................................................................... 4
3. KLAGER ................................................................................................................................ 4
4. SAKSBEHANDLINGEN ...................................................................................................... 5
4.1 Klagesaksbehandling ..................................................................................................... 5
4.2 Innsigelse ........................................................................................................................ 5
4.3 Kunnskapsgrunnlag ....................................................................................................... 6
5. REGJERINGENS MÅL FOR ETABLERING AV FORNYBAR ENERGIPRODUKSJON
I NORGE.................................................................................................................................... 7
6. DEPARTEMENTETS VURDERING AV KLAGENE ....................................................... 7
6.1 Innledning ....................................................................................................................... 7
6.2 Naturmangfoldloven (nml.) ........................................................................................... 7
6.3 Bernkonvensjonen .......................................................................................................... 8
6.4 Fylkesdelplan for vindkraft ............................................................................................ 9
6.4.1 Bakgrunn .................................................................................................................. 9
6.4.2 Departementets vurdering ................................................................................... 11
6.5 Vegetasjon og naturtyper ............................................................................................. 12
Postadresse
Postboks 8148 Dep
0033 Oslo
http://www.oed.dep.no/
Kontoradresse
Einar Gerhardsens plass
1
[email protected]
Energi- og
vannressursavdelingen
Sentral: 22 24 90 90
Saksbehandler
Nina Helene von Hirsch
22246352
Org. nr. 977 161 630
6.5.1 Innledning .............................................................................................................. 12
6.5.2 Vegetasjon og naturtyper i de enkelte prosjekter .............................................. 13
6.6 Fugl ................................................................................................................................ 17
6.6.1 Bakgrunn og kunnskapsgrunnlag ....................................................................... 17
6.6.2 Hubro ...................................................................................................................... 18
6.6.3 Øvrige fuglearter ................................................................................................... 24
7. SAMLET VURDERING ..................................................................................................... 30
7.1 Innledning ..................................................................................................................... 30
7.2 Vurderingen av de enkelte prosjekter ........................................................................ 30
7.2.1 Stigafjellet ............................................................................................................... 30
7.2.2 Ulvarudla/Måkaknuten ........................................................................................ 31
7.2.3 Brusali-Karten ........................................................................................................ 33
7.2.4 Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk ................................................................... 34
7.2.5 Skinansfjellet vindkraftverk .................................................................................. 36
7.2.6 Bjerkreim vindkraftverk........................................................................................ 39
7.2.7 Gravdal vindkraftverk............................................................................................ 39
7.2.8 Bjerkreim transformatorstasjon ........................................................................... 41
7.3 Vurdering av samlet belastning etter naturmangfoldloven ...................................... 41
7.3.1 Innledning .............................................................................................................. 41
7.3.2 Energianlegg .......................................................................................................... 42
7.3.3 Naturtyper, vegetasjon, uberørt natur og landskap ........................................... 42
7.3.4 Rovfugltrekk ........................................................................................................... 44
7.3.5 Hubro ...................................................................................................................... 45
7.4 Konklusjon .................................................................................................................... 45
8. VILKÅR OG AVBØTENDE TILTAK ................................................................................ 46
9. NETTILKNYTNING .......................................................................................................... 47
10. EKSPROPRIASJON.......................................................................................................... 48
11. VEDTAK ............................................................................................................................ 49
Side 2
1. BAKGRUNN
Ved NVEs vedtak av 16. desember 2009 ble det gitt konsesjon til følgende vindkraftverk
i Rogaland:
-
Skinansfjellet vindkraftverk i Hå kommune. Konsesjonssøker Norsk Vind Energi
AS
Eikeland-Steinsland (nå Bjerkreim) vindkraftverk i Bjerkreim kommune.
Konsesjonssøker Dalane Vind AS.
Gravdal vindkraftverk i Bjerkreim kommune. Konsesjonssøker Fred. Olsen
Renewables AS.
Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk i Bjerkreim kommune. Konsesjonssøker
Statkraft Agder Energi Vind DA (SAE).
I samme vedtak avslo NVE konsesjonssøknadene til følgende vindkraftverk:
-
Stigafjellet vindkraftverk i Bjerkreim kommune. Konsesjonssøker Statskog SF
(Statskog).
Ulvarudla vindkraftverk i Bjerkreim, Gjesdal og Time kommuner.
Konsesjonssøker Lyse Produksjon AS (Lyse).
Brusali-Karten vindkraftverk i Bjerkreim, Hå og Time kommuner.
Konsesjonssøker Lyse.
Klagene fra henholdsvis Lyse ved brev av 3. februar 2010 på avslaget vedrørende
Ulvarudla, og fra Statskog ved brev av 28. januar 2010 vedrørende Stigafjellet, inneholdt
også beskrivelser av alternative utbyggingsplaner.
NVE tok i klageoversendelsen av 15. september 2010 ikke stilling til de alternative
utbyggingsplanene, men ba departementet vurdere den videre saksbehandling av disse.
Ved brev av 21. desember 2010 ba departementet NVE vurdere søknader om
planendring, og fremme innstilling til departementet.
Lyse oversendte 25. februar 2011 reviderte søknadsdokumenter for deler av Ulvarudla
vindkraftverk kalt Måkaknuten. Statskog SF søkte 1. mars 2011 om ny nettløsning for
Stigafjellet vindkraftverk.
NVE sendte planendringssøknadene på høring 3. mars 2011. Ved brev av 30. august
2011 fremmet NVE innstilling til departementet. NVE anbefaler at det gis konsesjon til
de endrede prosjektene. For NVEs vurderinger og en redegjørelse for søknadene,
saksbehandlingen og høringsuttalelser viser departementet til NVEs bakgrunnsnotat
16/2011 av 30. august 2011.
Departementets vurdering av planendringssøknadene følger under vurderingen av de
enkelte prosjektene nedenfor i kapittel 7.2.
Side 3
2. KONKLUSJON
Olje- og energidepartementet stadfester NVEs konsesjoner til Bjerkreim og Gravdal
vindkraftverk. Konsesjonen til Skinansfjellet vindkraftverk stadfestes med
begrensninger i bruken av de nordligste områdene av hensyn til hubro. Klagen med
planendring for nettilknytning for Stigafjellet vindkraftverk tas til følge. Avslaget på
Ulvarudla vindkraftverk opprettholdes, men det gis konsesjon til den nedskalerte
prosjektet Måkaknuten. Avslaget på Brusali-Karten vindkraftverk opprettholdes.
Klagene på Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk tas til følge. Det gis ikke konsesjon til
dette prosjektet.
Til sammen innebærer departementets vedtak at det gis konsesjon til
vindkraftprosjekter med en samlet installasjon på inntil 426 MW, tilsvarende en årlig
produksjon på om lag 1,3 TWh.
3. KLAGER
Følgende instanser har påklaget NVEs konsesjonsvedtak vedrørende Moi/Laksesvelafjellet, Bjerkreim(Eikeland-Steinsland), Gravdal og Skinansfjellet
vindkraftverk:
-
Norsk Ornitologisk forening, avd. Rogaland (NOF)
Stavanger Turistforening (STF)
Naturvernforbundet i Rogaland (Naturvernforbundet)
Forum for Natur og Friluftsliv, Rogaland (FNF)
Norsk Botanisk Forening, avd. Rogaland (NBF)
Fylkesmannen i Rogaland (FM).
NOFs hovedbegrunnelse for klagen er at det aktuelle området utgjør et kjerneområde
for hubro både i Rogaland og samlet sett i Norge, og at det er påvist et omfattende
rovfugltrekk i området.
STF viser i klagen til at alle fire vindkraftverkene berører nei-områder i Fylkesdelplan
for vindkraft i Rogaland (FDP-vind), og at områdene har høye naturverdier.
Naturvernforbundet viser til fylkesdelplanen, godkjenningen av denne og planens
virkninger og at vindkraft i Rogaland må bygges i samsvar med denne. Videre viser
forbundet til hensynet til naturtypen kystlynghei, uberørt natur, samt hubro og andre
rovfugler. Naturvernforbundet mener vedtaket er i strid med naturmangfoldloven.
FNF viser til FDP-vind og avgrenser klagen til de deler av vedtakene som berører neiområder i planen. FNF mener konsesjonsvedtakene ikke er i samsvar med
fylkesdelplanen. Beslutningene må dessuten bygge på ny kunnskap i nei-områdene.
Side 4
NBF viser til at alle vindkraftverkene er planlagt i uberørt natur med stort innslag av
kystlynghei, og at utbyggingene truer eksistensen av den rødlistede planten klokkesøte
i området. Videre stiller NBF spørsmål ved behovet for utbygging av vindkraft generelt.
FM viser til at alle prosjektene ligger i nei-områder i FDP-vind, og at bakgrunnen for
denne statusen er høy konflikt med naturverdier, landskap, friluftsliv og inngrepsfrie
områder. FM mener vedtakene er i strid med forutsetningene i fylkesdelplanen og
godkjenningen av denne, samt i strid med Retningslinjer for planlegging og lokalisering
av vindkraftanlegg (Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet 2007).
Jan Ivar Espeland, grunneier på Røysland ved Vaule har påklaget konsesjonsvedtaket
vedrørende Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk. Han viser til at vindkraftverket blir
godt synlig fra hans eiendom og skyggekast, refleksblink og støy tas opp. Han mener
den korte avstanden kan gi langvarig lydeksponering med fare for fysiske og psykiske
lidelser. Han peker også på at vindkraftverket vil redusere verdien av eiendommen
hans.
Statskog SF har påklaget avslaget på konsesjonssøknaden om Stigafjellet vindkraftverk.
Lyse Produksjon AS har påklaget avslagene på konsesjonssøknadene om Brusali-Karten
og Ulvarudla vindkraftverk. Gjesdal kommune har i brev av 6. april 2010 uttrykt støtte til
Lyses klage vedrørende Ulvarudla.
En nærmere beskrivelse av klagene er gitt i NVEs notat 31/2010 av 15. september 2010.
De vesentligste klagegrunnene er også omtalt mer utdypende under den tematiske
gjennomgangen av klagegrunnene nedenfor.
4. SAKSBEHANDLINGEN
4.1 K LAGESAKSBEHANDLING
I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sider av saken og ta hensyn til
nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven § 34. I konsesjonsbehandlingen etter
energilovgivningen skal miljøkonsekvensene av tiltaket vurderes i et helhetlig og
langsiktig perspektiv, der hensynet til kraftforsyningssikkerheten og eventuelt tap eller
forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Det vises her til prinsippene i
naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8-12.
4.2 I NNSIGELSE
Ved brev av 25. oktober 2011 fremmet FM innsigelse til planendringssøknadene for
henholdsvis Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk.
FMs innsigelsesadgang til søknader om konsesjon etter energiloven § 3-1 følger av
energiloven § 2-1 syvende ledd, jf. plan- og bygningsloven §§ 5-4 til 5-6.
Side 5
Av plan- og bygningsloven § 5-4 femte ledd følger det at innsigelse skal fremmes så
tidlig som mulig og senest innen utløpet av høringsfristen. NVE sendte
planendringssøknadene for Måkaknuten og Stigafjellet på høring den 3. mars 2011 med
høringsfrist 13. april 2011. FMs innsigelse ble fremsatt først i oktober 2011.
Fristoversittelsen har i denne saken ikke avgjørende betydning for saksbehandlingen.
De forhold som påpekes i innsigelsen, inngår i alle tilfeller i vurderingen av
planendringssøknadene og i den samlede vurderingen av prosjektene. Departementet
understreker likevel betydningen av at innsigelse fremmes så tidlig som mulig, slik at
innsigelsen kan vurderes i den ordinære konsesjonsbehandlingen som forutsatt.
4.3 K UNNSKAPSGRUNNLAG
Til grunn for departementets klagebehandling ligger følgende dokumentasjon:
-
Konsesjonssøknadene med konsekvensutredninger, tilleggsutredninger og
fagrapporter.
NVEs konsesjonsvedtak av 16. desember 2009 inkl. høringsuttalelser.
Planendringssøknader for hhv. Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk,
høringsuttalelser og NVEs innstilling av 30. august 2011.
Klagene med NVEs vurdering av 15. september 2010.
Rapporten Rovfugltrekk i planlagte vindparker i Sør-Rogaland – Forundersøkelser i
2011 (Ambio mars 2012).
Rapporten Hubro på Høg-Jæren/Dalane: Bestand, arealbruk og habitatvalg
(Ecofact april 2012).
Departementets befaring 19. mai 2011 og folkemøte.
Oppdaterte registreringer i Naturbase og Artsdatabanken.
Departementet har som ledd i behandlingen ajourført utredningene med ny
foreliggende informasjon, med utgangspunkt i naturtyperegistreringer i Naturbase.
Etter departementets vurdering gir den samlede dokumentasjon i denne saken
tilstrekkelig faktagrunnlag for å drøfte og vurdere effekten av vindkraftverkene på
naturmangfoldet slik naturmangfoldloven § 8 krever. Disse drøftelsene og vurderingene
følger nedenfor. Den samlede dokumentasjon gir også et godt og tilstrekkelig grunnlag
for den overordnede avveining av alle relevante hensyn som skal skje etter energiloven,
jf. også prinsippet i forvaltningsloven § 17.
I de situasjoner der de følger tiltaket kan få for naturens mangfold er usikre, har
departementet, i tråd med føre-var-prinsippet, tilstrebet å unngå mulig vesentlig skade
på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven § 9.
Side 6
5. REGJERINGENS MÅL FOR ETABLERING AV FORNYBAR
ENERGIPRODUKSJON I NORGE
Norge har gjennom fornybardirektivet og opprettelsen av et felles elsertifikatmarked
med Sverige forpliktet seg til å øke utbyggingen av fornybar energi vesentlig. Samlet
mål for økt utbygging gjennom elsertifikatmarkedet er 26,4 TWh innen 2020, og det er
både Regjeringens og Stortingets ambisjoner at en vesentlig del av dette skal bygges ut
i Norge.
Vindkraft og vannkraft er de to energibærerne som kan bidra av betydning i denne
sammenheng. Vindkraft utgjør i dag kun om lag 1 prosent av norsk kraftproduksjon.
Potensialet er imidlertid betydelig, da Norge både har gode vindressurser og store
arealer. Vindkraften vil derfor stå sentralt i oppnåelsen av Norges fornybarambisjoner.
Et hinder for realisering av deler av vindkraftpotensialet i Norge er manglende
nettilknytning. Overføringsforbindelser er kostbare og tar lang til å planlegge,
konsesjonsbehandle og å bygge. For å nå fornybarambisjonene mot 2020 er det derfor i
hovedsak det vindkraftpotensialet som har, eller i de nærmeste år vil få, nettkapasitet
som vil kunne bidra. Vindkraftprosjektene i bjerkreimsområdet vil være et viktig bidrag
i den sammenheng. Innenfor et begrenset geografisk område kan det realiseres
betydelig vindkraftproduksjon med et minimum av ny ledningsbygging.
Sentralnettsledning med tilstrekkelig kapasitet går gjennom planområdene i Rogaland.
6. DEPARTEMENTETS VURDERING AV KLAGENE
6.1 I NNLEDNING
Det er betydelig samsvar mellom klagegrunnene til klagepartene. Departementet finner
det derfor hensiktsmessig å behandle klagene tematisk.
6.2 N ATURMANGFOLDLOVEN ( NML .)
Flere klageparter mener konsesjonsvedtakene ikke oppfyller nml.s krav til
saksbehandling og bærekraftig bruk. FM er blant annet uenig i NVEs konklusjon om at
utredningene og begrunnelsene for vedtakene er i samsvar med de alminnelige
bestemmelser om bærekraftig bruk, at forvaltningsmålene i nml. § 5 kan bli vanskelige
å innfri for flere arter og at mangel på kunnskap om konsekvensomfang kan være i strid
med prinsippene for offentlig beslutningstaking, jf, § 8, og føre-var-prinsippet i § 9. NOF
har merknader i samme retning.
Nml. kapittel II har alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk.
I henhold til nml. § 7 skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved
utøving av offentlig myndighet, og vurderingene av prinsippene skal fremgå av
Side 7
beslutningen. §4 oppstiller forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer, og § 5
oppstiller forvaltningsmål for arter.
Forvaltningsmålet for naturtyper innebærer ikke et mål at alle forekomster av
naturtyper og deres utstrekning ivaretas, men at mangfoldet av naturtyper
opprettholdes, og de må ha en størrelse og kvalitet som samlet sett gjør dem robuste
mot påvirkninger, som blant annet klimaendringer. Alle økosystemer må ikke
nødvendigvis ivaretas for å nå forvaltningsmålet i første punktum.
Forvaltningsmålet for arter innebærer at artsrikdommen skal opprettholdes på lang
sikt. Av Ot.prp. nr. 52(2008-2009) går det frem at det skal søkes å beholde eller oppnå
en god tilstand for arten. I det minste må det unngås at arten blir utryddet. Det legges
opp til å ivareta artenes økologiske funksjonsområder og andre betingelser artene er
avhengige av.
Det naturlige utbredelsesområde for en art er hele den geografiske sonen der det er
naturlig at arten forekommer. En art kan ha flere leveområder innenfor sitt
utbredelsesområde. Føre-var-prinsippet i nml. § 9 gjelder håndtering av usikkerhet om
miljøvirkningene når det skal treffes beslutning som kan ha miljøvirkninger. Prinsippet
tilsier at usikkerhet bør føre til at man tar vare på flere bestander knyttet til forskjellige
leveområder for å ha en tilstrekkelig sikkerhetsmargin.
Departementet har i hovedsak kommet til samme konklusjon som NVE, med unntak av
Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk. Departementet finner at NVEs vurderinger hva
gjelder nml. er i tråd med kravene loven oppstiller. Departementet vil i det følgende
gjennomgå klageanførslene tematisk, og gjøre egne vurderinger etter nml. kapittel II
der klagebehandlingen krever det.
6.3 B ERNKONVENSJONEN
Bernkonvensjonens formål er å verne om europeiske ville dyr og planter og deres
levesteder. Landene skal legge særlig vekt på truede og sårbare arter. Konvensjonen
trådte i kraft i 1979, og er ratifisert av Norge.
Norges forpliktelser etter konvensjonen ivaretas gjennom nasjonal lovgivning og
forvaltning, herunder særlig naturmangfoldloven.
Det skal legges særlig vekt på bevaring av arter som er truet eller sårbare jf. artikkel 2.
Det er artene som sådan som skal bevares, samt enhver bestand av artene. Artikkel 6
innebærer en plikt til å gjennomføre « nødvendige og egnede» lovgivingsmessige og
administrative tiltak for å sikre bevaring av de dyrearter som er listet i Vedlegg II til
konvensjonen. Bestemmelsen er sentral for å oppfylle de langsiktige forpliktelsene
knyttet til oppbygging eller bevaring av bestandene. Artikkel 7 gir tilsvarende
bestemmelser for arter listet i konvensjonens Vedlegg III.
Side 8
Til tross for at artiklene 6 og 7 forbyr alle typer uttak av de listeførte arter, gir artikkel 9
adgang til å gjøre unntak til beskyttelse av bestemte interesser.
Forum for Natur og Friluftsliv har påklaget NVEs konsesjonsvedtak, med anførsel om
at vedtaket mulig er i strid med Bern-konvensjonen. FNF viser blant annet til at det har
fremkommet ny informasjon i nei-områder i FDP-vind der konsesjon er meddelt. NVE
viser til de gjennomførte undersøkelser av hubro og rovfugl i planområdene.
Informasjonen fremgår av tilleggsutredning av 2009, som inngikk i NVEs
beslutningsgrunnlag.
Departementet vurderer beslutningsgrunnlaget for å være tilstrekkelig til å fatte vedtak
i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven, og kan ikke se at NVEs vedtak er i strid
med Bern-konvensjonen på dette punkt. Det vises for øvrig til punkt 6.2, samt de
tematiske vurderingene nedenfor.
6.4 F YLKESDELPLAN FOR VINDKRAFT
6.4.1 Bakgrunn
Rogaland fylkeskommune har utarbeidet en fylkesdelplan for vindkraft (FDP-vind).
Planen ble vedtatt av fylkestinget 18. september 2007 og godkjent av
Miljøverndepartementet 8. januar 2009.
Flere klageparter peker på at vindkraftverkene er i strid med fylkesdelplanen og ligger i
det planen angir som nei-områder.
I godkjenningen fra Miljøverndepartementet heter det avslutningsvis:
”Godkjent regional plan skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og er
retningsgivende for kommunal og statlig planlegging i fylket. Dersom statlige eller
kommunale planer er i strid med godkjent regional plan, vil dette kunne være grunnlag for
innsigelse fra regionale myndigheter.
Godkjent regional plan vil inngå i beslutningsgrunnlaget for Norges vassdrags- og
energidirektorats konsesjonsbehandling av enkeltprosjekter lokalisert innenfor
planområdet. I henhold til retningslinjer for planlegging og lokalisering av
vindkraftanlegg, bør søknader som er lokalisert i områder som i planen, ut fra foreliggende
kunnskap og regionale prioriteringer, er vurdert å være spesielt konfliktfylte, normalt ikke
imøtekommes. Søknader lokalisert til områder som vurderes å ha akseptabelt
konfliktpotensial har et godt utgangspunkt for å bli i møtekommet. I tilknytning til
søknader om konkrete prosjekter, må det imidlertid i konsesjonsbehandlingen alltid foretas
ytterligere avklaringer, og en konkret vurdering av fordeler og ulemper knyttet til det
enkelte prosjekt, herunder mulighetene for avbøtende tiltak, må foretas. Endelige
avklaringer skjer gjennom konsesjonsbehandlingen etter energiloven.
Side 9
I retningslinjene er det pekt på at konsesjonssystemet er et sentralt virkemiddel for å oppnå
nasjonale energipolitiske mål. Dette innebærer at konsesjonsmyndigheten også må
vektlegge andre forhold enn de hensyn som i planene er vektlagt ut fra regionale
vurderinger og prioriteringer. Videre er konsesjonsbehandlingen basert på mer detaljert og
utfyllende kunnskap innhentet gjennom konsekvensutredninger og høringer av konkrete
prosjekter, herunder konsekvensene av eventuell nettforsterkning og hensynet til lokale
synspunkter. Som Rogaland fylkeskommune påpeker, er tilgjengelig infrastruktur en viktig
faktor som påvirker konfliktnivået ved vindkraftutbygging. I konsesjonsbehandlingen vil
søknader om vindkraft- og nettutbygging bli vurdert samlet. I henhold til retningslinjene
innebærer disse forholdene at konsesjonssøknader for prosjekter som ligger innenfor et
område som i den regionale planen er vurdert til å ha akseptabelt konfliktpotensial kan bli
avslått, og at det kan bli gitt konsesjon til prosjekter som ligger i områder som i planen er
kategorisert som konfliktfylte.”
Olje- og energidepartementet viser også til Regionalplan for energi og klima i Rogaland
godkjent av fylkestinget 16. februar 2010. I fylkestingets vedtak heter det at Rogaland
skal produsere 4 TWh ny fornybar energi innen 2020. Av planen følger det at en andel
på 2,5 TWh av dette målet skal komme fra vindkraft. Videre angir planen at et tiltak for
å nå dette vindkraftmålet er å rullere fylkesdelplanen for vind. I regionalplanen heter
det om fylkesdelplanen for vind:
”Planen håndterer flere sterkt kryssende interesser og er derfor i noen grad kontroversiell.
Vindkraftbransjen ønsker seg bedre tilgang til de beste områdene med tanke på vindforhold,
mens andre er skeptiske til de store areal- og landskapsmessige inngrepene som er
forbundet med utbygging i områdene som er identifisert som akseptable for utbygging. En
del områder har sterke konflikter i fht. biologisk mangfold og spesielt rovfugl.
Hvordan ulike hensyn veies opp mot hverandre er en kontinuerlig prosess. En revisjon av
fylkesdelplanen vil derfor være et viktig grep. Det vil fortsatt være viktig med en bred
politisk og offentlig debatt om hvordan hensynet til klimavennlig vindkraft skal veies opp
mot natur- og arealinngrepene.”
Et annet tiltak som angis i regionalplanen for å nå vindkraftmålet er oppfølging i
kommunal planlegging. Bjerkreim kommune utarbeidet tidlig et utkast til
kommunedelplan for vindkraft. Planen tok utgangspunkt i de foreliggende planene for
utbygging av vindkraft i kommunen. På grunn av det påfølgende arbeidet med
fylkesdelplanen, og motstrid mellom de to planene, ble kommunedelplanen aldri
formelt vedtatt i kommunen. Bjerkreim kommune ønsket gjennom kommuneplanen å
legge til rette for en betydelig vindkraftutbygging på et relativt konsentrert område.
Kommunen mente de totale virkningene av en storskala utbyggingen ble minst dersom
utbyggingen konsentreres i noen få sammenhengende områder. Etter en
helhetsvurdering mente kommunen at et en slik utbygging burde skje vest for
europavei 39 gjennom kommunen.
Side 10
Konsentrert utbygging fremheves også av Miljøverndepartementets godkjenning, der
det i godkjenningsbrevet heter:
”Avveining av energi- og miljøpolitiske hensyn er langt på vei fulgt opp i planen. Som
presisert i retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg, tilsier ønsket
om lavest mulig miljø- og samfunnskostnader per kWh generelt en prioritering av større
utbygginger konsentrert til avgrensede områder framfor spredt utbygging av mindre anlegg.
En konsentrert utbygging reduserer også behovet for utbygging av kraftledninger, og dermed
det totale omfanget av naturinngrep. Det bør derfor, etter departementets mening,
vektlegges å legge til rette for en konsentrert utbygging.”
Bjerkreim kommune har gitt uttrykk for sitt syn i brev av 28. februar 2008 til
Miljøverndepartementet, der det bes om at fylkesdelplanen ikke stadfestes, og i brev av
23. juni 2008 til Olje- og energidepartementet med bemerkninger til befaringen og de
hensyn som ble trukket fram.
NVE påpeker i konsesjonsvedtaket at det området som er omfattet av de syv
vindkraftverkene er det eneste området i Rogaland hvor forutsetningene for en
betydelig konsentrert utbygging av meget gode vindkraftverk er til stede. NVE viser i
den forbindelse til områdets meget gode produksjonsforhold og nærheten til
eksisterende sentralnett med ledig kapasitet.
Vindkraftbransjens største innvending mot fylkesdelplanen er at den etter deres syn
ikke har lagt tilstrekkelig vekt på at de områdene som utpekes som ja-områder må ha
vindressurser og topografi som gjør dem tilstrekkelig egnet for vindkraftutbygging. I
Miljøverndepartementets godkjenningsbrev heter det om dette at:
”Planen følger i hovedsak opp regjeringens mål for satsing på fornybar energiproduksjon
ved å legge til rette for økt utbygging av miljøvennlig vindkraft. Det anslås i planen at det
innenfor de anbefalte ja-områdene for utbygging kan innpasses vindkraftproduksjon på ca
3 TWh i fylket. Samtidig er det fra utbyggere av vindkraftanlegg stilt spørsmål ved om noen
av de aktuelle områdene har tilstrekkelige vindressurser og om områdenes topografi gir
grunnlag for økonomisk drift av vindkraftanlegg. Mer detaljerte konsekvensutredninger av
enkeltprosjekter i konsesjonsbehandlingen vil avdekke om det er andre forhold enn de som
er vurdert i planen som påvirker om det kan gis tillatelse til vindkraftutbygging i de
aktuelle områdene, samt eventuell plassering og omfang av vindturbiner. Det er derfor en
viss usikkerhet om realismen i å innpasse så omfattende vindkraftproduksjon i de anbefalte
områdene.”
6.4.2 Departementets vurdering
Departementet konstaterer at det både nasjonalt og i Rogaland fylke er et mål å øke
utbyggingen av vindkraft betydelig. Nasjonalt følger dette blant annet av
fornybarforpliktelsene relatert til fornybardirektivet og det norsk-svenske
elsertifikatmarkedet. Rogaland fylke har et mål om 2,5 TWh ny vindkraft innen 2020.
Side 11
Også de berørte kommunene ønsker å legge til rette for en betydelig utbygging av
vindkraft i området. Dette er blant annet kommer til uttrykk i høringsuttalelser til
konsesjonssøknadene og i brev av 28. februar 2008 fra ordførerne i Bjerkreim, Gjesdal,
Sokndal og Time til Miljøverndepartementet i anledning godkjenning av FDP-vind.
Departementet skal bemerke at selv om FDP-vind i utgangspunktet legger til rette for
utbygging av betydelig med vindkraft i fylket, er det ikke nødvendigvis slik at de
hensyn, strategier og ambisjoner som følger av de ulike plandokumentene og regionale
og lokale politiske standpunkter uten videre lar seg forene. Videre er det klart at en
betydelig utbygging av vindkraft innen 2020 krever at det vesentligste av den
vindkraften som skal realiseres er kommet godt i gang i planleggingen. Departementet
viser til at regionalplanen for energi og klima i noen grad synes å ta inn over seg at
FDP-vind ikke i tilstrekkelig grad legger til rette for omfanget av vindkraftutbygging
som er regionalpolitisk ønskelig, og regionalplanen fremhever derfor rullering av FDPvind som et tiltak for å nå disse målene.
Departementet merker seg at de berørte kommunene ønsker en konsentrert utbygging
av vindkraft på store sammenhengende områder ut i fra en betraktning om at
totalbelastningen på regionen da blir mindre enn ved mange spredte utbygginger. En
slik tilnærming er også ønsket av nasjonale myndigheter, noe som blant annet kommer
til uttrykk i godkjenningen av FDP-vind, der det heter at det bør legges til rette for en
konsentrert utbygging. Departementet har i den forbindelse også merket seg NVEs
vurdering av at det området som det er gitt konsesjoner til utbygging i er det eneste
området i Rogaland der forutsetningene for en omfattende konsentrert utbygging er til
stede.
Departementet finner på denne bakgrunn at FDP-vind skal vektlegges i vurderingen av
om det skal gis konsesjon til de respektive prosjektene, men at den endelige
konsesjonsvurderingen må bero på en helhetlig avveining av alle relevante hensyn.
6.5 V EGETASJON OG NATUR TYPER
6.5.1 Innledning
FM har i sin klage på vindkraftverkene Moi-/Laksesvelafjellet, Gravdal, Skinansfjellet
og delvis Eikeland/Steinsland (Bjerkreim) anført at konsesjonsvedtakene er i sterk
konflikt med naturtypen kystlynghei. FM viser til at kystlynghei er den dominerende
naturtypen i konsesjonsområdet, og mener det er en svakhet at konsesjonsvedtaket
ikke sier noe om verdi, status eller vurdering av området i regional, nasjonal eller
internasjonal sammenheng. FM mener det ikke gjøres en reell vurdering av
konsekvensene for naturtypeområdet og naturtypen lokalt eller internasjonalt. FM har
også i merknadene til NVEs innstillinger i planendringssøknadene for henholdsvis
Stigafjellet og Måkaknuten pekt på konflikter med kystlynghei.
Også Naturvernforbundet og NBF peker på konflikt med naturtypen kystlynghei.
Side 12
Naturtypen kystlynghei er oppført på Artsdatabankens Rødliste for naturtyper (2011)
som sterkt truet (EN). Den viktigste trusselen mot kystlynghei oppgis å være opphør av
beitebruk med påfølgende gjengroing og/eller skogplanting.
Planten klokkesøte er oppført på Arsdatabankens Rødliste for arter (2010) som sårbar
(VU). Statusen er hevet fra sterkt truet (EN) på rødlista av 2006. En viktig trusselfaktor
synes å være redusert lyngvegetasjon til fordel for annen vegetasjon. Klokkesøte har sin
hovedutbredelse i Norge langs kysten i Vest-Agder og Rogaland, og de norske
forekomstene danner nordvestgrensa for den europeiske utbredelsen.
Kystlynghei er en direkte truet naturtype og lokalitetene i planområdene er av nasjonalt
viktig verdi(klasse A). Rogaland fylke har store intakte sammenhengende heiområder.
Flere av de omsøkte vindkraftverkene vil berøre deler av disse viktige heiområdene.
Terrenginngrep ved bygging av vindturbiner, oppstillingsplasser og veier vil berøre
områder med kystlynghei, blant annet gjennom nedbygging og fragmentering.
6.5.2 Vegetasjon og naturtyper i de enkelte prosjekter
Ulvarudla
Planområdet til Ulvarudla vindkraftverk er preget av småkupert og skiftende
heilandskap. Kystlynghei i kombinasjon med vann og myr dekker i stor grad
planområdets arealer. I de vestlige deler av planområdet er kystheilandskapet godt
skjøttet gjennom beite. Mindre deler av planområdet består av skog, hovedsakelig
kulturbarskog. Kystlyngheiene i planområdet preges hovedsakelig av fuktheier, men på
godt drenerte steder forekommer det tørrhei.
Innenfor planområdet er det registrert forekomster av klokkesøte. Det er ikke
registrert andre truede eller nær truede plantearter i planområdet. Konsekvensen for
klokkesøte er i konsekvensutredningen vurdert som middels negativ.
De samlede konsekvensene for naturtyper, vegetasjonstyper og flora vurderes av
fagutreder som store negative.
Ifølge konsekvensutredningen er kystlynghei den dominerende naturtypen i
planområdet og vil bli relativt sterkt berørt. Konsekvensutredningen peker på at
utbyggingen vil medføre store fysiske inngrep i lyngheilandskapet innenfor
planområdet. Direkte beslaglagte arealer vil utgjøre under 5 prosent, men beslaget vil
føre til fragmentering og redusert verdi av området. Utbyggingen vil medføre at et
nasjonalt verneverdig område for kystlynghei blir redusert i verdi. For dette
kystlyngheiområdet vurderes omfanget å være stort negativt med meget stor negativ
konsekvens. Virkningsomfanget for kystlynghei sett i en større sammenheng og
konsekvensene for hele planområdet sett samlet, vurderes å bli noe mindre.
Side 13
Etablering av nettilknytning for prosjektet ved 132 kV ledningen Rånaheia Holmavatnet/Steinsvatnet er i konsekvensutredningen vurdert til å ha ubetydelige
negative konsekvenser for naturtyper og vegetasjon. Kraftledningen parallellføres i stor
grad med eksisterende 300 kV kraftledning Kjelland–Stokkeland. Konsekvensene for
klokkesøte og kystlyngheiene i området, vurderes som ubetydelige.
Måkaknuten
Konsekvensutredningen peker på at etablering av Måkaknuten vindkraftverk vil
medføre en fragmentering av den østlige delen av et større kystlyngheiområde, som
reduserer verdien av området. Kystlyngheiene i planområdet inngår i et større,
sammenhengende område som er gitt stor verdi. Det er en relativt begrenset del av det
sammenhengende kystlyngheiområdet som blir berørt. Konsekvensutredningen
vurderer det relativ virkningsomfanget for området å være begrenset. Klokkesøte er
ikke registrert innefor planområdet til Måkaknuten.
Stigafjellet
For Stigafjellet er kystlynghei dominerende naturtype i de høyereliggende områdene.
Kystlyngheien er i stor grad preget av gjengroing og tilplanting. Myr dekker samlet sett
5 prosent av planområdets areal. Kulturbarskog (plantefelt) og bjørkeskog dekker
vesentlige arealer i de lavereliggende deler av planområdet.
Klokkesøte finnes spredt i området, men konsekvensutredningen vurderer
konsekvensene for klokkesøte som liten negativ.
Kystlynghei i planområdet vil ifølge konsekvensutredningen for Stigafjellet bli
forholdsvis mye påvirket av utbyggingen gjennom fragmentering. Kystlyngheien i
planområdet er imidlertid allerede fragmentert, noe som reduserer verdien og gjør den
mindre utsatt for ytterligere fragmentering. Gjengroing i området er også langt
fremskredet, og forekomsten reduseres i takt med gjengroingen.
Konsekvensutredningen vurderer samlet sett utbyggingen til å få middels negative
virkninger for kystlyngheiene i planområdet.
Hovedalternativet i Statskogs søknad om ny nettilknytning vil gå gjennom tilnærmet
uberørt kystlynghei. Denne nettilknytningen forutsetter imidlertid utbygging av Moi/Laksesvelafjellet vindpark og inngrepet vil ifølge konsekvensutredningen i denne
sammenheng være lite/ubetydelig. Den andre alternative nettilknytningen kommer
ifølge konsekvensutredningen ikke i konflikt med kystlynghei.
Moi-/Laksesvelafjellet
Planområdet for Moi-/Laksesvelafjellet består av utmark med lyng, myr, vann og berg.
Kystlynghei utgjør, sammen med myr og vann, en karakteristisk landskapsmosaikk i
planområdet. Fukthei dominerer store arealer i planområdet, og det finnes noe tørrhei
spredt på høyereliggende partier. Forekomst av klokkesøte er begrenset i planområdet.
Side 14
Den regionalt sjeldne planten sivblom er registrert i området. Sivblom er oppgradert fra
nær truet til livskraftig i rødlista fra 2010.
Den planlagte kraftledningen til vindkraftverket vil, i følge fagrapporten, fragmentere de
bevaringsverdige kystlyngheiene som finnes i denne delen av Bjerkreim kommune.
Klokkesøte vil kunne bli berørt av mastefester. De samlede konsekvensene for
naturtyper, vegetasjon og flora i influensområdet, vurderes å være middels negative.
Konsekvensutredningen legger til grunn at en utbygging av Moi-/Laksesvelafjellet med
tilhørende veisystemer samlet vil føre til fragmentering av kystlyngheiene i
planområdet. Store deler av planområdet har til dels intensivt beitebruk, og er derfor
lite preget av gjengroing. Konsekvensene for kystlynghei i planområdet er vurdert til
meget stor negativ. Noen av myrene vil også kunne bli påvirket, og konsekvensene for
myr vurderes som middel negativ. De samlede konsekvensene for naturtyper,
vegetasjon og flora vurderes å være store negative. Konsekvensene for klokkesøte er
vurdert som middels negativ, men lite negativ dersom avbøtende tiltak iverksettes.
Skinansfjellet
Kystlynghei er dominerende naturtype i planområdet, og er noe preget av
fragmentering i form av inngrep, gjengroing og plantefelt. Fukthei er dominerende
vegetasjonstype, og klokkesøte er spredt forekommende i planområdet, spesielt i
lavereliggende områder.
Forekomstene av klokkesøte vil i liten grad bli berørt, men anleggsveier og
vindturbiner kan føre til drenering, direkte arealbeslag og endringer i voksemiljøet.
Konsekvensene for klokkesøte er vurdert til middels negative.
Utbygging av Skinansfjellet vindpark vil, ifølge konsekvensutredningen, føre til stor
grad av fragmentering av landskapet i planområdet. Det legges til grunn at selv om bare
om lag 2 prosent av arealene i planområdet blir direkte berørt, vil
kystlyngheilandskapet bli vesentlig påvirket gjennom oppsplitting av sammenhenger og
stor reduksjon av verdi. Av konsekvensutredningen fremgår det at utbyggingen
vurderes å ha stort negativt virkningsomfang for kystlyngheien i planområdet, men på
grunn av stor utbredelse av kystlynghei ellers i fylket, vurderes virkningsomfanget i en
større sammenheng å være noe mindre.
Gravdal
Kystlynghei dominerer store arealer i planområdet. Deler av lyngheia har relativt stor
grad av beitebruk og er noe skjøttet gjennom brenning. Planområdet vurderes som
viktig, med regional verdi. En eikeskog ved Øvrabøvatnet og i Rabali naturreservat vil
ikke bli berørt av utbyggingsplanene.
Sør i planområdet finnes en bevaringsverdig edelløvskog og en begrenset forekomst av
planten buntsivaks. Buntsivaks er oppgradert fra nær truet til livskraftig i rødlista av
Side 15
2010. Konsekvensen av en utbygging for buntsivaks er vurdert til middels negativ,
dersom etableringen av vei like ved fører til tilslamming av vannet der planten vokser.
Planområdet består stort sett av kystlynghei. Området vurderes som viktig for arten
klokkesøte, de klokkesøte har en av sine viktigste forekomster i fylket innenfor
planområdet. Påvirkningen av klokkesøte vurderes i konsekvensutredningen til å ha
middels til stor negativ konsekvens.
Den samlede konsekvensen for naturtyper, vegetasjonstyper og flora vurderes i
konsekvensutredningen å være middels negativ.
Ifølge konsekvensutredningen består planområdet stort sett av kystlynghei, men ingen
delområder vurderes å være spesielt viktige. Berg i dagen og gjengroing/plantefelt
bryter flere steder opp kystlyngheien, og ifølge konsekvensutredningen fremstår derfor
områder som relativt lite homogent. Selv om kystlyngheien ikke vurderes som spesielt
rik, er dette en viktig naturtype. Konsekvensutredningen vurderer planområdet som
viktig og med regional verdi. Bygging av Gravdal vindpark vil føre til at kystlynghei
innenfor planområdet blir fragmentert, noe som reduserer verdien.
Bjerkreim (tidl. Eikeland-Steinsland)og Bjerkreim transformatorstasjon
Planområdet domineres av kystlynghei som har framkommet etter skjøtsel og beite.
Det sørlige området omfatter elementer av kulturlandskap, våtmark/myrområde,
kystlynghei og viktige bekkedrag, og vurderes av konsekvensutredningen å være et
viktig område.
Kystlyngheiene i de nordvestre deler av planområdet som grenser til Hagavatnet i vest
og Butjørnane i nord, er viktig bevaringsområder. I tillegg er det sammenhengende
kystlyngvegetasjon nordøst for Leksarvatnet.
Klokkesøte er utbredt i stort sett hele planområdet der fukthei og myr inngår.
Konsekvensene for klokkesøte vurderes som middels til store negative.
For Bjerkreim vindpark er det utarbeidet separate konsekvensutredninger for de to
delene av prosjektet. Kystlynghei dekker store deler av planområdene for både
Eikelanddelen og Steinslanddelen, men er noe usammenhengende og dels preget av
inngrep. I deler av planområdet er kystlyngheien mindre fragmentert.
Konsekvensutredningen vurderer de to delene i Bjerkreim vindpark til å ha middels
negativt omfang med middels negativ konsekvens.
Departementets vurdering
Departementet bemerker at NVE i notatet Bakgrunn for vedtak har redegjort for
statusen til naturtypen kystlynghei. NVE har også vist til høringsuttalelsen fra
fylkesmannen. NVE har redegjort for det som fremgår av konsekvensutredningene, og
Side 16
har gjort egne vurderinger basert på materialet som foreligger. NVE er også fullt
innforstått med at kystlynghei har status som svært viktig (verdi A).
Etter departementets oppfatning har NVE fattet vedtak på og dokumentert et grunnlag
som tilfredsstiller naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlag, nml. § 8 jf. § 7.
Naturmangfoldloven § 4 oppstiller mål om at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor
deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske
prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Departementet understreker
viktigheten av å bevare naturtypen kystlynghei både i et regionalt og nasjonalt
perspektiv. Departementet peker i den forbindelse på at de reelle arealinngrepene i
planområdene er i størrelsesorden fra et par til rundt fem prosent. God planmessig
arrondering av veier og oppstillingsplasser bør gjøre det mulig å redusere de direkte
inngrepene i verdifull kystlynghei ytterligere. Departementet finner, som NVE, at
utbygging av vindkraft også kan også ha positive virkninger for kystlyngheien, spesielt
med tanke på muligheter for økt skjøtsel. Departementet finner at kystlynghei ikke i
seg selv er til hinder for utbygging av vindkraft i området, men er et hensyn som inngår
i den konkrete avveiingen av det enkelte prosjekt. Vekten vil variere med tilstanden,
utbredelsen og graden av påvirkningen innenfor de respektive planområdene.
Klokkesøte finnes spredt rundt i planområdene, og opptrer i ulik konsentrasjon.
Departementet forutsetter at disse lokalitetene unngås ved detaljplanlegging av
turbinplasseringer og veier. Departementet vurderer at konsekvensene for arten
klokkesøte vil være akseptable, gjennom fastsettelse av tiltak i plan for landskap og
miljø. Konsesjonssøkerne viser generelt til at konsentrasjoner av klokkesøte vil unngås
ved veiplanleggingen. Departementet forutsetter at dette følges opp av NVE ved
godkjenning av detaljplaner.
Departementet viser til at tiltak, herunder skjøtsel, for kystlynghei skal presenteres i
plan for landskap og miljø. Det samme gjelder tiltak for bevaring av klokkesøte og
andre truede og nært truede vegetasjonstyper. Departementet anser de samlede
virkninger for kystlynghei som akseptable. Selv om vindkraftverkene vil redusere
landskapsverdiene kystlyngheien representerer, medfører ikke selve arealinngrepene
at kystlyngheien som naturtype trues i et slikt omfang at det er i strid med
forvaltningsmålet for naturtyper i nml. § 4.
6.6 F UGL
6.6.1 Bakgrunn og kunnskapsgrunnlag
NVE finner i konsesjonsvedtaket at beslutningsgrunnlaget hva gjelder informasjon om
fugl er vesentlig bedre enn det som er normalt i vindkraftsaker. NVE viser i den
forbindelse til de gjennomførte konsekvensutredningene, kartleggingene høsten 2007
og tilleggsutredningene av rovfugl og hubro 2009. Departementet viser i den
Side 17
forbindelse til NVEs vurdering av konsekvensutredningene i fellesvedtaket av 16.
desember 2009.
For departementets klagebehandling foreligger også resultater fra forundersøkelsene
av rovfugltellinger gjennomført høsten 2011 av Ambio Miljørådgivning i rapporten
Rovfugltrekk i planlagte vindparker i Sør-Rogaland, forundersøkelser i 2011 av mars 2012.
FM skriver i klagen sin at det finnes rimelig oversikt over størrelse, artssammensetning
og lokalisering av rovfugltrekket i regionen, mens det er lite kunnskap om hvordan
vindkraftanleggene vil påvirke rovfuglene.
Når det gjelder hubro foreligger resultatene fra forhåndsundersøkelser, oppsummert i
rapporten Hubro Bubo bubo på Høg–Jæren/Dalane: Bestand, arealbruk og habitatvalg
(Ecofact april 2012). Departementet har i tillegg vurdert rapporten Hubro på Sleneset og
vindkraft (NINA Rapport 264/2007) og Handlingsplan for hubro (Direktoratet for
naturforvaltning rapport 2009-1).
Departementet finner at kunnskapsgrunnlaget om forekomstene av og
bestandssituasjonen for både hubro og annen rovfugl er godt innenfor hva som med
rimelighet kan pålegges for konsesjonsbehandling av vindkraftprosjekter, jf. nml. § 8 og
forvaltningsloven § 17.
6.6.2 Hubro
Innledning
Hubroen er oppført på norsk rødliste for arter 2010 med statusen sterkt truet.
Flere klageparter mener den forutsatte buffersonen på 1 km mellom hekkeplass for
hubro(rødlistet: sterkt truet) og nærmeste vindturbin ikke er tilstrekkelig. Det vises i
den forbindelse blant annet til at det kan bli etablert nye hekkeplasser innenfor
hubroterritoriene og at hubropar veksler mellom flere hekkeplasser innen territoriene.
Både i nærheten og innenfor det samlede, opprinnelige planområdet for alle de
konsesjonssøkte vindkraftverkene er det en rekke hekkelokaliteter for hubro.
Tilleggsutredningen fra 2009 skisserer dessuten 11 hubroterritorier/-leveområder,
hvorav seks er i berøring med planområdene til de konsesjonsgitte prosjektene.
For å redusere konfliktpotensialet med hubro la NVE til grunn en buffersone på 1 km
mellom kjente hekkelokaliteter og nærmeste turbin. Dette har blant annet ført til at
planområdene til Skinansfjellet og Bjerkreim er noe redusert. Departementet viser til at
forundersøkelsene (Ecofact april 2012) angir at hubro holder en unnvikelsesavstand til
bebyggelse og infrastruktur på 500 meter i hekkeperioden og 340 meter ellers. En
buffer på 1 km gir derfor i utgangspunktet god margin. Departementet viser videre til at
fagrapporten for fugl oppgir at hubroens foretrukne jaktområde er lavlandet, som i liten
grad berøres av planområdene for vindkraft.
Side 18
Etter NVEs justeringer av planområdene er minste avstand mellom hekkeområde for
hubro og skissert turbinpunkt 1 km i de konsederte og anbefalte prosjektene. I
konsesjonen til Skinansfjellet er denne avstanden ytterligere økt gjennom
departementets justeringer under denne klagebehandlingen. For øvrig er det
hekkeområde for hubro innenfor planområdet til Ulvarudla.
Hubro og de enkelte prosjekter
Moi-/Laksesvelafjellet
Konsekvensutredningen peker på at det er mye som tyder på at hubro hekker nær
planområdet til Moi-/Laksesvelafjellet. Hubroen ble hørt synge fra to aktuelle
hekkeområder nord og vest for planområdet i 2006 og 2007. Basert på sporfunn og
arealvurderinger kan det ligge ytterligere to hubroterritorier sør og øst for
planområdet, men dette er usikkert. Det er ikke lokalisert reirplasser for arten i
influensområdet, og arealbruken til aktuelle par er ikke avdekket. Det hefter i følge
konsekvensvurderingen stor usikkerhet med hensyn til virkningene for hubro. Det
forventes at reduserte næringsområder, kollisjonsrisiko og økt forstyrrelse vil kunne gi
negative virkninger for hekkebestanden nær og i vindparken. Virkningsomfanget for
hubro vurderes av konsekvensutredningen til å være minst middels negativ, men er
usikkert. Samlet sett vurderes det at utbyggingen av vindparken vil kunne få inntil store
negative konsekvenser dersom reirplasser ligger tett opptil vindparken.
Brusali-Karten
Av konsekvensutredningen går det frem at registreringer våren 2007 tyder på at hubro
hekker i planområdet, men dette er foreløpig ikke dokumentert. Det er imidlertid godt
dokumentert at planområdet inngår i territoriet til 1-2 par hubroer. Foreløpige funn
våren 2007 tyder på at arten hekker innenfor 500 meter fra flere planlagte turbiner
Utbygging vil medføre vesentlige habitatendringer og økt forstyrrelse tett opptil det
sannsynlige reirområde for hubroparet, og det må derfor forventes at hubroparet vil
redusere bruken av dette reirområdet. Virkningene for paret og ungeproduksjon vil
avhenge av om det er andre aktuelle reirplasser for paret, og hvor disse ligger.
Konsekvensutredningen peker imidlertid på at utbyggingen ikke forventes å føre til at
et permanent territorium blir oppgitt på kort sikt. Virkningsomfanget for det
territorielle hubroparet som trolig hekker i planområdet er noe usikkert.
Ulvarudla
2-4 par hubro har deler av sitt territorium innenfor planområdet. I det øvrige
influensområdet er det registrert to hekkeområder for hubro. For den nordligste
hubrolokaliteten i planområdet vil flere turbiner og tilhørende veier bli plassert
innenfor 500 meter fra reirplassen. Konsekvensutredningen peker på at det forventes at
byggingen fører til at hubroen på kortere og/eller lengre sikt reduserer bruken av
planområdet vesentlig. Det er også sannsynlig at paret oppgir bruken av den aktuelle
reirplassen og eventuelle nærliggende reirplasser i området.
Side 19
Minst ett til to hubropar til vil kunne bli negativt berørt av utbyggingen. Også for dette
paret ligger den nærmeste turbinen under 500 meter fra reirområdet.
Konsekvensutredningen peker på at det er usikkert om dette hubroparet vil akseptere
etableringen av vindparken i den forstand at paret ikke oppgir å benytte de to kjente
reirplassene. Utbyggingen vil kunne få negative virkninger for ytterligere to hubropar
i/ved planområdet. Konsekvensutredningen viser til at alle hubroparene i og ved
planområdet vil kunne være utsatt for kollisjon med turbinene, selv om flygehøyden for
uglene normalt ligger lavere enn rotorhøyden.
Det samlede virkningsomfanget for hubro i planområdet vurderes som stort negativt.
Konsekvensutredningen peker på at i en regional sammenheng vil relativt mange par
bli negativt berørt av utbyggingen noe som kan få betydning i nasjonal sammenheng.
Utredningen finner at konsekvensene uansett vil være store negative.
Måkaknuten
Måkaknuten berører et kjent og et sannsynlig territorium for hubro. Reirplasser
befinner seg innenfor 3 km radius fra planområdet. Konsekvensutredningen vurderer
sannsynligheten for påvirkning av bruk av reirplasser og ungeproduksjon som liten, da
de viktigste næringsområdene ikke ligger innenfor planområdet. Kun mindre deler av
planområdet inngår i territoriet.
Stigafjellet
Planområdet til Stigafjellet vindkraftverk inngår i et hubroterritorium, men har trolig
mindre betydning for arten.
Bjerkreim og Bjerkreim transformatorstasjon
Under feltarbeidet ble det funnet flere spor etter hubro i planområdet, spesielt i de
indre deler. Det er usikkert om arten hekker her. Helt sørøst i planområdet ble det også
funnet spor etter hubro. Dette området kan ha betydning som rope- og næringsområde
for arten. Det foreligger i tillegg opplysninger om en reirplass mer sentralt i
planområdet, men det ble ikke funnet spor etter arten under feltarbeidet. Det er
usikkert om hubroen i dag hekker i planområdet, men det er sannsynlig at området i
det minste inngår i et hekketerritorium for arten. Det er ikke registrert hekking her
siden 1992.
Gravdal
Planområdet inngår trolig i minst ett hekketerritorium for hubro. Det er sannsynlig,
men ikke sikkert, at territoriets reirplasser ligger utenfor planområdet.
Det forventes at artens bruk av planområdet vil bli redusert ved en utbygging. Hvilken
betydning endret arealbruk vil få for det eller de territorier som benytter planområdet
er usikkert. Territorienes størrelse, reirplassenes beliggenhet og planområdets
betydning vil være faktorer som spiller inn. Potensielt viktige næringsdyr for hubroen
har generelt sett lav tetthet i planområdet, og det antas derfor at planområdet ikke er
territoriets viktigste næringsområde for arten. Fagutreder peker på at normalt er
Side 20
lavereliggende kulturlandskap med tilhørende myrer og vann de viktigste
næringsområder for hubro i denne type landskap. Under forutsetning av at hubroen
ikke hekker i planområdet, vil redusert arealbruk her ikke nødvendigvis få store
konsekvenser for paret. Dersom det derimot ligger benyttede reirplasser innenfor
planområdet, vil en vindparkutbygging få større konsekvenser for hubroen. En
utbygging av vindparken vil da i det minste kunne gi redusert ungeproduksjon for det
aktuelle paret og/eller føre til at paret oppgir hekkeområdet.
Skinansfjellet
Det er lite sannsynlig at mer enn ett par hubro vil utgå dersom Skinansfjellet vindpark
bygges ut. Planområdet for Skinansfjellet ligger i utkanten av 2 hubroterritorier, mens
det tangeres av et tredje. Det er derfor ingen hubroterritorier som har sin sentrale
plassering i planområdet for Skinansfjellet.
Undersøkelser tyder på at det er ett territorium som overlapper mest med planområdet
for Skinansfjellet. For dette territoriet er de to reirplassene som brukes av dette paret
lokalisert i et område nord for Skinansfjellet. Denne hekkeplassen befinner seg i et
område som opprinnelig var en del av Skinansfjellet vindpark, men dette området ble
tatt ut i forbindelse med NVEs konsesjonsavgjørelse og vilkår om en buffer på 1000
meter til hubroreir.
Hubro nord for Skinansfjellet er GPS-merket og den fremgår i siste rapport fra Ecofact i
forbindelse med arealanalyse. Det er dannet et godt bilde av arealbruken til hubroen
nær Skinansfjellet, noe man ikke har for de hubroene som ikke er GPS-merket i
undersøkelsesområdet. GPS-plott og statistisk beregning av hjemmeområdene til
hubroen viser at denne i all hovedsak (rundt 99 pst. av tiden) beveger seg utenfor
planområdet for Skinansfjellet i vår/sommer (rundt hekkeperioden), mens den bruker
et noe større hjemmeområde høst/vinter. Det er derfor utkanten av
territoriet/hjemmeområdet til hubroen som berører planområdet for Skinansfjellet, og
kjerneområdene berøres ikke av planområdet for Skinansfjellet. Avstanden fra
nærmeste turbin i planområdet NVE har lagt til grunn og til kjerneområdet vil ikke
være mer enn 400-500 meter.
Avgrensning av territorier/lokalisering av hekkeplasser for to andre hubropar viser
også at det er utkanten av territoriene/hjemmeområdene for disse som berører
planområdet for Skinansfjellet. Det er sannsynlig at hubroen i stor grad vil kunne sky
planområdet på kortere eller lengre sikt dersom Skinansfjellet bygges ut. Dette kan føre
til at et territorium utgår på sikt, eller i det minste at reproduksjonen reduseres.
Departementet har derfor etter en konkret vurdering av hubroens arealbruk funnet det
nødvendig å trekke en noe større avstand til planområdet til Skinansfjellet
vindkraftverk, se punkt 7.2 nedenfor.
Side 21
Departementets vurdering
Departementet vurderer at beslutningsgrunnlag for virkninger på hubro er vesentlig
bedre enn hva som er normalt i vindkraftsaker. Gjennom konsekvensutredninger,
forundersøkelser og GPS-merking er det for visse områder kartlagt reirlokaliter,
territoriegrenser og faktisk bruk av territoriene. Likevel hersker en viss usikkerhet
med hensyn til lokalisering og bruk av reirplasser og omfang og bruk av de territoriene
som ikke er GPS-undersøkt. Det vil ikke være mulig å kartlegge på forhånd hvordan de
ulike hubroparene vil reagere på utbyggingene.
Fagutredningene antar at hele undersøkelsesområdet, inkludert planområdene for
vindkraft i Hå og Bjerkreim, overlapper mer eller mindre med hubroterritorier. Ambio
og Ecofact lagde en oversikt over hubroterritoriene i 2009 i forbindelse med utredning
av sumvirkninger. Hubro regnes som meget sensitiv for forstyrrelse og inngrep nær
reirplassen. Ecofact har i rapporten fra forhåndsundersøkelsen vurdert at hubro
generelt foretrekker å være mer enn 500 meter fra bebyggelse/samferdsel i hekketiden
og mer enn 340 meter fra dette habitatet utenom hekketiden. Tilleggsutredningen av
mai 2009 oppgir 400 meter som en slags smertegrense mellom hubroreir og
bebyggelse. Naturvernforbundet har i tidligere høringsuttalelser til prosjekter i
Bjerkreimsklyngen anbefalt en buffer på 600 meter til hubroreir. Arealanalysen som
Ecofact har gjort for hubro ved Skinansfjellet i undersøkelsesområdet viser, etter
departementet vurdering, at hubroens konkrete arealbruk varierer fra år til år og
mellom sesonger. Landskapet rundt hekkeplassene har også stor betydning for hvor
langt unna planområdet for vindturbinene hubroen normalt oppholder seg.
Departementet finner at innføringen av en buffer på 1000 meter fra hubroreir vil være
en forsvarlig og omfattende nok buffersone. De konkrete opplysninger om arealbruk og
føre-var-betraktninger tilsier imidlertid en noe større sone for Skinansfjellet
vindkraftverk.
Ecofactrapporten omhandler areal og habitatbruk hos hubrobestanden i HøgJæren/Dalaneområdet basert på 11 voksne og 2 unge GPS-merkede hubroer.
Bestanden i dette området er av Ecofact beregnet til omlag 20 hubropar.
Vindkraftverkenes planområder utgjør kun om lag 10 prosent av dette arealet, og med
unntak av en gammel registrering i planområdet til bjerkreimprosjektet, er det ingen
registrerte reir innenfor planområdene.
NVE viser til at det er en forholdsvis høy tetthet av hekkende hubro i regionen. I eller
nær planområdene for Ulvarudla, Brusali-Karten, Skinansfjellet og Bjerkreim er det
påvist reirlokaliteter. NVE har pålagt en buffersone på 1000 meter mellom
planområdene og kjente reirlokaliteter. Departementet viser til at denne avstanden er i
samsvar med det som er anbefalt i fagutredningene, jf. tilleggsutredningen av mai 2009.
Departementet er av den oppfatning at en buffersone på 1000 meter opprettholder en
sikker avstand til reirlokalitetene, herunder også lokalitetene nord for plangrensen på
Skinansfjellet vindkraftverk.
Side 22
Departementet peker på at en konsentrert utbygging vil ha middels til store
konsekvenser for hekkende hubro i planområdene. Departementet vurderer at
opprettelse av en buffersone på 1 km normalt vil ivareta hubroen i tilstrekkelig grad.
Det er liten kunnskap om potensiell kollisjonsrisiko mellom hubro og vindturbiner. Det
er kjent kun et par tilfeller internasjonalt der vindturbiner har drept hubro, men
overføringsverdien av disse funnene har klare begrensinger. Relevant faglitteratur antar
at kollisjonsrisikoen for hubro er vesentlig lavere enn for havørn. Hubroen har generelt
en flyvehøyde lavere enn turbinbladene og har et annet fluktmønster uten
termikkbasert stigning. Hubroen har heller ikke territorielle luftkamper, slik havørna
kan ha. Tilleggsutredningen angir at hubroens flyvehøyde normalt vil ligge godt under
turbinvingenes nedre posisjon, men at særlig det kuperte landskapet kan medføre at
fuglene skrur seg opp i høyden slik at det kan reises spørsmål om kollisjonsfare.
Hubroen er var for forstyrrelser, særlig i hekkeperioden. Det viktigste avbøtende
tiltaket er fred rundt reiret gjennom opprettelse av buffersoner og restriksjoner i
byggeperioden, men også skjøtsel av lynghei og nedkutting av skogteiger samt
isolering av 22 kV luftledninger er mulige avbøtende tiltak.
Departementet vurderer de negative konsekvensene for hubro ved en utbygging av
Ulvarudla til å være store. Måkaknuten og Stigafjellet har mindre konflikt med hubro.
Gravdal og Bjerkreim vindkraftverker vil antakelig ikke ha stor negativ påvirkning på
arten. Det er ikke usannsynlig at det finnes lokaliteter mellom planområdene. For
hubroterritoriet nord for planområdet til Skinansfjellet er aktiviteten til hubroen kartlagt
gjennom GPS-overvåkning. Planområdet benyttes kun i mindre grad. Plangrensen til
Skinansfjellet er justert for å få en ytterligere buffer mot disse to lokalitetene, se
nærmere omtale under samlet vurdering nedenfor.
Departementets viser til den omfattende foreliggende dokumentasjonen med
undersøkelser, herunder GPS-merking av flere hubroer, og underlagsdokumentasjon
hva gjelder eventuelle virkninger for hubro. Departementet finner at NVE har fattet
vedtak på et meget godt dokumentert grunnlag, som overstiger naturmangfoldlovens
krav til kunnskapsgrunnlag, jf. § 8.
Departementet viser til at ingen hekkeplasser ligger innenfor 1 km radius fra de
konsederte vindkraftverkene og at kollisjonsrisikoen mellom hubro og vindturbiner alt i
alt er begrenset. Departementet legger likevel til grunn at enkelte hekkesesonger ved
de mest utsatte reirplassene kan bli påvirket, og at enkeltindivider av hubro kan bli
drept som følge av kollisjoner. Departementet viser til at regionen antas å være mer
eller mindre ”mettet” av hubroterritorier og antar at frafall av enkeltindivider av hubro
på sikt vil bli erstattet med nye. Departementet finner på denne bakgrunn at utbygging
av vindkraft i området ikke vil påvirke bestanden i regionen på en slik måte at det er i
strid med forvaltningsmålet for arter i nml. § 5. For vurderinger av hubroens betydning
Side 23
for de enkelte prosjekter, herunder justeringer i planområdet til Skinansfjellet, vises det
til drøftelsen nedenfor.
6.6.3 Øvrige fuglearter
Innledning
Trekket av rovfugl i og ut av Norge om høsten er ikke godt kartlagt gjennom tidligere
undersøkelser. Trekkruter er spredt og trekkruter går i mange retninger. Metoder,
dekningsgrad og lokale forhold er svært forskjellige fra sted til sted og klimatiske
forhold har stor betydning, noe som gjør at ulike tellinger er vanskelig å sammenlikne.
Etter flere omfattende undersøkelser, er det avdekket et større trekk av rovfugl i
grenseområdet mellom Dalane og Jæren, vest for planområdet. Mellom 2004 og 2006
ble det gjennomført trekktellinger ved Matningsdal og Lassaskaret, samt utarbeidet
årsrapporter for trekkets omfang. Det er gjennom disse tellingene avdekket et
omfattende rovfugltrekk i området, omtalt som nasjonalt viktig i FDP-vind. For plan- og
influensområdet er det fra NVEs side stilt krav om omfattende forundersøkelser, også
for denne problemstilling. Det er gjennomført omfattende tellinger for å forsøke å
avdekke bredde, omfang og retninger på trekkene, og hvordan disse eventuelt vil
påvirkes av vindkraftutbygging. Det foreligger tre sentrale rapporter om rovfugltrekk
fra henholdsvis 2006, 2007 og 2011.
Fra hekke- og utklekkingsområdene vil rovfuglene følge både naturlige topografiske
ledelinjer som dalganger, høyderygger og vassdrag, men også bryte på tvers av disse.
Høsttrekket er som hovedregel sørgående. En rekke rovfugl, som musvåk og vepsevåk,
er termikktrekkere og foretrekker å følge land, slik at de unngår å velge
havkryssninger der dette er mulig. Fuglene vil som hovedregel følge land østover langs
kysten, før de trekker sørover.
Fra tellingene høsten 2007 ble det registrert om lag 4000 rovfugl, om lag 19 rovfugler
per dag, noe som utreder betrakter som et relativt lavt tall. Det kom fram at tettheten
var størst i området Karten – Moifjellet, samt vest for planområdene. Det er imidlertid
flere usikkerheter med målingene, da tetthetsmålingene ikke tar hensyn til ulik
dekningsgrad, og rapporten peker på at undersøkelsesområdet er noe overrepresentert
på grunn av dobbel- og trippeltellinger. Utredningen peker på at tettheten av rovfugl for
de øvrige planområdene var lav.
Tellingene i 2007 viser store forskjeller i antall observerte fugl fra dag til dag.
Spurvehauk var den tallrikeste rovfuglarten i området, fulgt av tårnfalk, havørn og
musvåk. Rapportene viser til at det er sannsynlig at flere tusen rovfugl trekker igjennom
undersøkelsesområdet hver høst, noe som gir området høy verdi som trekklokalitet.
Flere av artene som er registrert er truede eller nær truede. Spesielt fremheves
områdets betydning for trekkende og overvintrende myrhauker(sårbar). Øvrige truede
eller nær truede rovfuglarter observert innenfor planområdene er, jaktfalk(nær truet),
sivhauk(sårbar) og vepsevåk(sårbar). Området fremheves også som viktig for
Side 24
kongeørn. Kongeørna står oppført på internasjonale lister (Bonn), men er imidlertid
ikke regnet som truet i Norge.
Tellinger fra 2011 viste at de observerte artene tårnfalk og spurvehauk utgjorde om lag
55 prosent av materialet. Ellers var det nokså høye tellinger på kongeørn, havørn,
vandrefalk, myrhauk og musvåk. Blant alle studieområder var det Måkaknuten som
hadde størst registrert tetthet av rovfugl, mens Skinansfjellet hadde færrest
observasjoner. Rapporten fra 2012 angir at dalgangen mellom Stigafjellet og
Måkaknuten synes å ha en kanaliserende funksjon for trekkende rovfugl, og under
visse værforhold synes trekket å berøre spesielt studieområdet på Måkaknuten.
Undersøkelsene bekrefter at planområdene ligger sentralt for trekkende rovfugl om
høsten. Trekket går på vid front, og berører kystsonen i Vest-Agder og Rogaland. I
planområdene møtes flere fronter av trekkende rovfugl. Flere kommer trekkende langs
kysten fra nord til sør, samtidig som en betydelig andel kommer trekkende mot kysten
fra de høyereliggende områdene i fylket. Undersøkelsene viser at det likevel ikke er en
spesielt stor andel av rovfugl i planområdet, grunnet trekkområdets bredde og fraværet
av klare ledelinjer gjennom terrenget i planområdet. Undersøkelsene tyder på at det
finnes større konsentrasjoner av rovfugl vest for planområdene.
Gjennom tellingene som er utført har det kommet frem at det aktuelle
undersøkelsesområdet byr på metodiske utfordringer, spesielt på grunn av trekkets
brede front som gir opphav til dobbeltregistreringer. Det går frem av rapportene at det
har vist seg at det er lett å overse fugl, da trekket kan gå i store høyder og at
oppdagbarheten med terrengbakgrunn er begrenset. Undersøkelsene fra 2011 viser en
større tetthet av rovfugl, sammenliknet med undersøkelsene fra 2004-2007. Rapporten
fra tellingen i 2011 viser til at det på grunn av manglende klare ledelinjer gjennom
terrenget samt områdets store geografiske omfang, er tettheten av rovfugl ikke spesielt
stor i planområdet. Rapporten fremhever samtidig de store mengdene med rovfugl i
regionen, og viser til et antatt femsifret tall. Vindretning og -forhold vil også
erfaringsmessig i stor grad påvirke flyverutene. Det er derfor vanskelig å sammenlikne
de ulike observasjonene, da tellingene fra 2007 var preget av nord-/nordvestlige vinder,
mens tellingene fra 2011 var preget av vind fra øst/sørøst og mye dårlig vær.
I konsesjonsvedtaket til NVE ble det stilt vilkår om forhåndsundersøkelser av hubro og
trekkende rovfugl. Disse undersøkelsene er satt i gang under klagebehandlingen.
Resultater og vurderinger av undersøkelsene av trekkende rovfugl i 2011 er
sammenfattet i rapport av mars 2012 fra Ambio Miljørådgivning. Ambio konkluderer
med at det er et bredt trekk av rovfugl i influensområdet. Tettheten av rovfugl vurderes
ikke som spesielt stor, men fordi trekket omfatter et svært stort område er samlet antall
fugl meget stort, kanskje mange tusen. Av snaut 300 observerte fugler var om lag 55
prosent tårnfalk og spurvehauk.
Side 25
Fugl i de enkelte prosjekter
Moi-/Laksesvelafjellet
Moifjellet og Laksesvelafjellet ligger sentralt til med hensyn til trekkende rovfugl om
høsten. Materialet tyder på at minst et tilsvarende antall rovfugl trekker over her om
høsten som ved de viktigste fra før av kjente trekkstedene for rovfugl i Norge. Trekket
vurderes å ha nasjonal verdi. Fra rapporten Mjølsnes 2006 går det frem at artsutvalget
omfatter stort sett alle dagrovfugler som hekker i Norge, men arter som spurvehauk,
tårnfalk og musvåk er spesielt tallrike. Videre pekes det på at det foreløpig ikke er helt
avklart hvilke ruter rovfuglene bruker etter at de har passert observasjonsområdene
ved Lassaskaret. Det er likevel sannsynlig at en relativt stor andel av de observerte
rovfuglene flyr over Moi-/Laksesvelafjellet under trekket. Mjølsnes (2006) beskriver en
”rundkjøring” for det nordgående trekket i dette grenseområdet mellom Time,
Bjerkreim og Hå kommuner, og at det for mange av de rovfuglene som kommer sørfra
synes å være en avbøyning av trekket i østlig retning i området ved Moifjellet.
Fjellplatået Moifjellet-Kartens utforming gir gunstige oppdriftsforhold og ledelinjer for
trekkende rovfugl. Rapporten peker spesielt på søndre kant av høydedraget, der det vil
dannes oppadstigende luftstrømmer under forhold med soloppvarming. Videre vil det
langs kanten av høydedraget kunne dannes vindkanaler som rovfuglene følger.
Observasjoner i 2005 tydet også på det samme, da vind fra sørøst ble presset opp langs
sørsiden av Moifjellet, noe som førte til at rovfugler trakk langs/over søndre kant av
høydedraget, mot vindretningen. Rapporten peker på at observasjonene er tilfeldige
under en lang trekkperiode for rovfugl.
Konsekvensutredningen peker på at det foreløpig er tegn som tyder på at Moifjellet og
Laksesvelafjellet i det minste under visse vindretninger og oppdriftsforhold ligger i
trekkleden for noen av rovfuglene som observeres i området.
Av tilleggsutredningen fra mai 2009 går det frem at høydedraget på Laksesvelafjellet
antas å ha samme funksjon som høyderyggen på Moifjellet.
SAE oversendte ved e-post av 6. desember 2011 et kart over justert planområde for Moi/Laksesevelafjellet vindkraftverk. Justeringen innebærer at byggesonen for
vindturbiner er trukket noe lengre vekk fra dalgangen sør for anleggsområdet.
Bakgrunnen for justeringen er å skape større avstand til termikkområdet for rovfugl i
den bratte nordskrenten av dalgangen. Ved brev av 22. juni 2012 foreslår SAE at det
som avbøtende tiltak legges begrensninger på plassering av turbiner langs høydedraget
fra Trollhaugstjørni til nord for Joneknuten. Tellingene under forhåndsundersøkelsene
tilsier en særlig stor tetthet av rovfugl i dette området.
Brusali-Karten
Planområdet til Brusali-Karten omfatter høydedraget Moifjellet-Karten, som i
Konsekvensutredningen og tellingene i 2007, fremheves som et viktig område for
Side 26
rovfugl. Prosjektet vurderes derfor for å ha potensielt store konflikter med rovfugl. Det
vises for øvrig til vurderingene under Moifjellet ovenfor.
Ulvarudla/Måkaknuten og Stigafjellet
Ulvarudla vindkraftverk er det største omsøkte anlegget. NVE peker også på mulige
negative virkninger for fugl for den omsøkte kraftledningen ned til Bjerkreim
transformatorstasjon. Det er registrert flere antatt hekkende par av rødlistede fuglearter
i og nær planområdet til Ulvarudla vindkraftverk. Det samme gjelder innenfor
planområdene til det nedskalerte prosjektet Måkaknuten og for Stigafjellet. Området
Kvesfjellet-Måkaknuten er et viktig område for vandrefalk og havørn store deler av året,
og kan påvirkes negativt av prosjektene, da det kan oppstå kollisjonsfare for fugl.
Måkaknuten ble fremhevet i den siste tellingen(2011) som det området med flest
registrerte rovfugler. Rapporten trekker frem dalgangen mellom Stigafjellet og
Måkaknuten som et konfliktpunkt med deler av rovfugltrekket. Det pekes på at denne
dalgangen synes å ha en kanaliserende funksjon for det sør- og vestgående trekket.
Rapporten peker på topografi, vindretning og soloppvarming som forklaring på
konsentrasjonen av rovfugl i Måkaknuten studieområde i 2011. Det fremheves at det
kan ligge metodiske svakheter bak registreringene i 2011, da særlig en telledag
utmerker seg med et stort antall registreringer og kun Måkaknuten og Stigafjellet ble
overvåket den dagen.
Bjerkreim
Hønsehauk (nær truet), vandrefalk, sangsvane, storlom (nær truet) og havørn hekker
trolig nær planområdet. Bredden av rovfugltrekket tilsier at planområdet vil berøres av
rovfuglarter, men det er usikkert i hvilken grad. Rapportene fra tellinger og
konsekvensutredning har ikke fremhevet Bjerkreim vindpark som et spesielt utsatt
prosjekt med hensyn til rovfugltrekket.
Gravdal
Området sør for planområdet til Gravdal vindkraftverk utpekte seg i tellingene fra 2007
med konsentrasjon av trekkende våk på høydedraget Soltuva. Dalgangen fra Ognadal til
Homsevatnet, på vestsiden av planområdet, var antatt i følge rapporten å ha en
kanaliserende funksjon for trekkende rovfugl. Potensielle øvrige konflikter med rovfugl
sammenlignet med de andre prosjektene er ikke spesielt fremhevet i fagrapportene for
Gravdal vindkraftverk. Lokalt viktige arter som dvergfalk og ravn hekker innenfor
planområdet. I tilgrensende områder er det biologiske mangfoldet mer variert. Her
finnes rødlistede arter som hubro, storlom, havørn og hønsehauk som hekkefugler.
Skinansfjellet
Prosjektet er fremhevet i konsekvensutredningen som det området som har minst
konflikt med rovfugl blant de omsøkte vindkraftverkene. Likevel påpekes bredden av
trekket, som strekker seg over de samlede plan- og influensområdene. Skinansfjellet
vurderes i konsekvensutredningen til å ha små konflikter med trekket.
Side 27
Departementets vurdering
Departementet baserer seg på rapportene fra 2007 og 2011, i tillegg til
konsekvensutredning og NVEs vedtak, og finner at kunnskapsgrunnlaget er
tilstrekkelig for å vurdere eventuell påvirkning på rovfugl. Departementet finner at det
er mange usikkerhetsmomenter hva gjelder antall rovfugler og trekkets aktuelle
utbredelse og størrelse og graden av negativ påvirkning vindkraftutbyggingen vil få for
rovfugl. Forundersøkelser med tellinger gjennomført i 2007 og 2011 konkluderer med
at det vanskelig kan gis noen pekepinn på hvor mange rovfugler som vil kollidere med
turbinene. Det er kun registreringer i driftsperioden som vil belyse dette. I tillegg går
rovfugltrekket på såpass bred front at dobbeltregistreringer kan være hyppige, uten at
det er mulig å si noe mer om dette. Det vil si at det for tellingene ikke kan trekkes noen
sikre konklusjoner. Det går frem av rapporten fra tellingen i 2011 at de geografiske
forskjellene i fordeling av rovfugl først og fremst knytter seg til lokal topografi og
ledelinjer i landskapet. Ulike vindforhold(retning og styrke) påvirket også de lokale
konsentrasjonene av rovfugl. Noen prosjekter i planområdene skiller seg likevel ut.
Fagutredningene konkluderer med at det går et bredt trekk av rovfugl i
influensområdet. Trekket omfatter et stort område, og samlet antall fugl er meget stort.
Tettheten av rovfugl vurderes imidlertid ikke som spesielt stor. Tellingene høsten 2011
tyder på at konsentrasjonen av trekkende rovfugl er størst vest for planområdene for
vindkraftverkene. Ifølge Ambio understreker dette inntrykket fra undersøkelsene Tysse
gjorde i 2007.
Departementet finner at Moifjellet er i en særstilling når det gjelder topografi. Under de
siste tellingene var rovfugl som flyr i sone 2 (100 meters høyde) registrert i flertall i
dette planområdet. Disse er potensielt svært kollisjonsutsatt med turbinene.
Ut i fra tellingene i 2011 peker ikke Moi-fjellet seg særskilt ut når det gjelder tetthet av
observert rovfugl. Det er påpekt mange problemer med metodene og at resultater er
beheftet med flere feilkilder. Eldre tellinger (2004-2007) viser derimot en tendens til
større tetthet av rovfugl ved høydedragene i planområdet til Moi-/Laksesvelafjellet og
Brusali-Karten enn de andre prosjekter. Spesielt er høyderyggen MoifjelletBrusaknuten-Karten utpekt som et viktig funksjonsområde for flere rovfuglarter, der
det lett oppstår termikkoppdrift og oppvinder. Dette var tydelig under tellingene i 2007.
Av tilleggsutredningen fra mai 2009 konstateres det at det var grunnlag for å hevde at
høydedraget er et sentralt område for trekket av rovfugl i undersøkelsesområdet. I
utredningen pekes det på at de tilgrensende dalganger på nord- og sørsiden av platået
sannsynligvis også har en god tetthet av rovfugl. Det går frem at det ikke var noen
andre høydedrag i planområdene som utmerket seg på samme måte som MoifjelletKarten.
Området Kvesfjellet-Måkaknuten fremheves som mulig konfliktpunkt med rovfugl.
Dalgangene i og rundt området vurderes å kunne ha en kanaliserende effekt for
trekket. Under tellingene i 2011 var det ved Måkaknuten observert størst tetthet av
Side 28
rovfugl. Det vurderes å kunne oppstå kollisjonsrisiko med turbiner på Måkaknuten og i
mindre grad også Stigafjellet. Departementet merker seg eventuelle negative
konsekvenser for rovfugl ved en eventuell utbygging av Måkaknuten. Prosjektene
Måkaknuten og Stigafjellet er vesentlig mindre enn de øvrige prosjekter, og med færre
turbiner, minsker også risikoen for kollisjon for fugl.
Vestsiden av planområdet til Gravdal vindkraftverk, med dalgangen mellom Ognadalen
og Homsevatnet, vurderes i rapporten for å kunne fungere som en trekkorridor,
spesielt for arten musvåk. Av tellingene i 2011 går det frem at det ikke er observert en
særlig stor tetthet av trekkende rovfugl i selve planområdet til Gravdal.
I følge rapportene er flere av planområdene viktige leve- og oppholdsområder for
havørn. Det er kjent at havørna kan kollidere med vindturbiner. Den norske
havørnbestanden er økende og livskraftig, og departementet finner at eventuelle
kollisjoner med havørn ikke er i strid med forvaltningsmålet for arten, jf. nml. § 5.
Departementet peker på at Moi-/Laksesvelafjellet er et av de største prosjektene hva
gjelder arealbruk og antall vindturbiner. Prosjektet er også det høyestliggende, plassert
på to topper/høydedrag, hvor begge høydedrag påpekes som mulig konfliktpunkt med
rovfugltrekket. Departementet vurderer at en omfattende utbygging av vindturbiner på
disse høydedragene potensielt kan gi store negative konsekvenser i form av
kollisjonsfare for trekkende rovfugl. Alle rapporter påpeker imidlertid metodiske
svakheter. Eldre tellinger, topografiske forhold, og det store antall turbiner peker på
stor potensiell konflikt med rovfugltrekket. Departementet finner at utfordringene med
tanke for rovfugl er tilnærmet like som for Brusali-Karten vindkraftverk.
Departementet peker på at utbygging av vindkraft som omsøkt i planområdene kan ha
negative virkninger for rovfugl i form av kollisjonsfare. Rovfugltrekket har imidlertid et
stort geografisk omfang, og tettheten av fugl er begrenset. Områder utenfor
planområdene, særlig i vest, antas å ha større tetthet av fugl. Departementet legger til
grunn at utbygging av vindkraft i området kan medføre tap av enkeltindivider av flere
rovfuglarter. Med utgangspunkt i at de oftest forekommende artene i området ikke er
truede eller nær truede, og at den samlede tettheten av fugl alt i alt vurderes som
moderat, finner departementet at utbygging av vindkraft i de omsøkte planområdene i
utgangspunktet ikke er i strid med forvaltningsmålet for arter, jf. nml. § 5.
Departementet påpeker at noen områder har større konfliktpotensial enn andre, og at
det må gjøre konkrete konfliktvurderinger av det enkelte prosjekt. Det vises til
vurderingene av enkeltprosjektene nedenfor under samlet vurdering.
Side 29
7. SAMLET VURDERING
7.1 I NNLEDNING
Departementet vil vurdere de samlede virkningene for utbygging av vindkraft i de
aktuelle planområdene, herunder samlet belastning for naturmangfoldet jf. nml. § 10.
NVE har vurdert de samlede virkninger av utbyggingen på side 213 følgende i
bakgrunn for vedtak.
Ved vurderingen av de enkelte prosjekter vil departementet gå igjennom hvert enkelt
vindkraftverk med utgangspunkt i klageanførslene. Alle prosjektene i det aktuelle
området er påklaget og omfattes av departementets klagebehandling.
7.2 V URDERINGEN AV DE ENKELTE PROSJEKTER
7.2.1 Stigafjellet
Bakgrunn
Ved fellesvedtaket av 16. desember 2009 avslo NVE søknaden fra Statskog om
konsesjon til Stigafjellet vindkraftverk. Avslaget var i første rekke begrunnet med at
kostnadene for den omsøkte nettilknytningen var meget store, og vesentlig større enn
for de øvrige vindkraftverkene.
I klagen på avslaget fremmer Statskog en alternativ og lagt rimeligere nettilknytning.
NVE har vurdert de nye planene for nettløsningen og anbefaler på bakgrunn av disse at
det gis konsesjon til utbyggingen. Prosjektet Måkaknuten og Stigafjellet samarbeider
om en felles nettløsning ned til Bjerkreim transformatorstasjon.
FM har fremmet innsigelse til planendringssøknaden. FM viser til tidligere vurderinger
av vindkraftverkets konflikt med landskap, biologisk mangfold og uberørt natur, samt at
deler av planområdet er vurdert som uaktuelt for vindkraft i FDP-vind.
Planområdet for Stigafjellet vindkraftverk er ikke nærmere analysert i FDP-vind.
Bakgrunnen er at deler av området (Røysland statsskog) inngår som et sikret
friluftsområde i fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern.
Friluftsområdene i denne fylkesdelplanen ble tatt ut av analyseområdet til FDP-vind
som uaktuelle områder. Konsekvensutredningen for Stigafjellet vindkraftverk anslår at
utbyggingen vil gi små konsekvenser for friluftsliv. Utredningen peker på at området er
minimalt i bruk og ikke tilrettelagt for friluftsliv, ut over at det drives noe jakt i
jaktsesongen. Selv om det ikke er noen åpenbare turmål i området, antas det at området
likevel har et visst potensial som friluftsområde. Konsekvensutredningen peker likevel
på at området er preget av gjengroing, dels med plantefelt, slik at dette potensialet er
stadig synkende.
Side 30
På departementets befaring av området viste FM til den betydelige tilplantingen av
barskog i området, og antok at den reelle verdien som friluftsområde var begrenset.
Departementets vurdering av Stigafjellet vindkraftverk
Departementets vurdering av Stigafjellet vindkraftverk er basert på den endrede
nettilknytningen. Departementet finner at det er grunnlag for å gjøre en konkret
gjennomgang av de hensynene som ligger bak vurderingen av området i FDP-vind. På
bakgrunn av opplysninger fremkommet gjennom konsekvensutredningene og på
befaringen, finner departementet at hensynet til friluftsliv i seg selv ikke er så
tungtveiende at det er til hinder for konsesjon.
Stigafjellet vil kunne produsere om lag 88 GWh/år basert på en installasjon med 30
MW, og lokaliteten er meget god for produksjon av vindkraft. Departementet viser til at
landskapsvirkninger og konsekvenser for kulturminner vurderes som små.
Konsekvenser for trekkende rovfugl er vurdert av NVE som moderate. Tellinger fra
2011 viser en viss tetthet av rovfugl i planområdet til Stigafjellet, men utmerker seg ikke
i forhold til de øvrige prosjekter. Prosjektet vurderes i konsekvensutredningen til ikke å
ha vesentlig betydning for hubro.
Kystlynghei i planområdet er preget av gjengroing og tilplanting. Etablering av
Stigafjellet vindkraftverk vil føre til fragmentering. Samtidig kan vindkraftverket føre til
positive virkninger for denne naturtypen ved at veinettet kan bidra til å lette arbeidet
med skjøtsel. INON-området nordvest i planområdet vil reduseres moderat med om lag
1 km2.
Departementet finner at fordelene ved utbygging av prosjektet overstiger ulempene.
Klagen fra Statskog tas derfor tilfølge, og selskapet meddeles konsesjon etter
energiloven for å bygge og drive Stigafjellet vindkraftverk, i tråd med NVEs innstilling
til planendringssøknaden. Når det gjelder nettilknytning for Stigafjellet, viser
departementet til pkt. 9 nedenfor.
Ved brev av 14. juni 2012 opplyser Statskog at foretaket ønsker å overføre konsesjonen
til Stigafjellet til et nyopprettet underselskap kalt Stigafjellet Vind AS. Departementet
legger de nye opplysningene om konsesjonssøker til grunn, og konsesjonen til
Stigafjellet utstedes derfor til Stigafjellet Vind AS.
7.2.2 Ulvarudla/Måkaknuten
Bakgrunn
Ved fellesvedtaket av 16. desember 2009 avslo NVE søknaden fra Lyse om Ulvarudla
vindkraftverk. Avslaget var i begrunnet med at de samlede direkte og indirekte
virkningene for landskap. kulturminner/kulturmiljø, friluftsliv, biologisk mangfold og
støy var for omfattende.
Side 31
Lyse har påklaget avslaget og mener fordelene ved utbyggingen er større enn de
skader og ulemper den kan innebære. Subsidiært ber Lyse om at det gis konsesjon til et
nedskalert prosjekt kalt Måkaknuten. NVE anbefaler at det gis konsesjon til
planendringssøknaden.
FM har fremmet innsigelse til planendringssøknaden. FM viser til tidligere vurderinger
av vindkraftverkets konflikt med landskap, biologisk mangfold og uberørt natur, og
mener disse ikke er redusert i tilstrekkelig grad.
Departementets vurdering av Ulvarudla vindkraftverk.
Planene for Ulvarudla vindkraftverk omfatter en installasjon på til sammen 231 MW
med en estimert årlig produksjon på om lag 755 GWh.
Departementet konstaterer at planområdet for Ulvarudla vindkraftverk berørte to kjente
og minst en usikker hekkelokalitet for hubro. I følge NVE er det til sammen seks kjente
og trolig to ukjente leirlokaliteter for hubro i umiddelbar nærhet til planområdet. NVE
fremholder særlig den nordvestlige delen av planområdet rundt Sikvelandskula som
konfliktfylt.
Departementet merker seg at deler av planområdet berører viktige friluftsområder, selv
om anslag på både verdien og bruken av disse spriker i de ulike kildene.
Endelig merker departementet seg at planområdet for Ulvarudla vil trekke
influensområdet for den samlede utbyggingen i området vesentlig lengre nord, og
dermed i vesentlig grad forsterke et inntrykk av en massiv utbygging. Departementet
merker seg for øvrig at Lyse i fellesklagen på Ulvarudla og Brusali-Karten
vindkraftverker ikke peker på feil eller mangler ved NVEs saksbehandling og
skjønnsutøvelse, men generelt ber om en ny vurdering.
Etter en helhetsvurdering kan departementet ikke se at klagene har pekt på
omstendigheter som tilsier at vedtaket endres. Departementet finner heller ikke annet
grunnlag for endringer i NVEs vedtak. Klagen på NVEs avslag på konsesjonssøknaden
for Ulvarudla vindkraftverk tas derfor ikke til følge.
Departementets vurdering av planendringen for Måkaknuten vindkraftverk
Departementet konstaterer at planene for Måkaknuten vindkraftverk har redusert
konfliktnivået vesentlig sammenlignet med Ulvarudla-prosjektet. Departementet
konstaterer at vindforholdene på Måkaknuten er meget gode. Måkaknuten har en
installasjon på 66 MW og en estimert årlig produksjon på om lag 230 GWh.
Departementet viser i den forbindelse til at Måkaknuten vindkraftverk i det vesentligste
overlapper med ja- og kanskjeområder i FDP-vind. Videre er prosjektet trukket godt
unna kjente hubrolokaliteter. Bjerkreim og Gjesdal kommuner er positive til utbygging
av anlegget.
Side 32
Planområdet til Måkaknuten inngår i et omfattende rovfugltrekk. Rapporten fra
tellingene i 2011 avdekker at dalgangen mellom Stigafjellet og Måkaknuten potensielt
har en kanaliserende effekt for rovfugl. Departementet peker på usikkerhetene rundt
kartleggingen av dette rovfugltrekket med varierende vindforhold og retninger samt
mulige dobbelt- og trippeltellinger. Det er imidlertid sannsynlig at Måkaknuten
vindkraftverk vil kunne medføre negative virkninger for rovfugl, herunder risiko for
kollisjon med vindturbinene. Tellingene avslører at tettheten av rovfugl ikke er spesielt
stor for noen av prosjektene, men omfanget av det brede trekket med flere tusen
rovfugl er betydelig. Det nedskalerte prosjektet vil under en hver omstendighet ha
betydelig mindre konflikt med rovfugl enn Ulvarudla.
Departementet vurderer de negative konsekvensene for naturtypen kystlynghei for å
være moderate, da naturtypen allerede er fragmentert. Departementet finner at
reduksjon av INON-området rundt punktet Måkaknuten ved en utbygging vil være av
moderat karakter. Departementet viser til de negative virkninger for landskap,
friluftsliv, kulturminner og bebyggelse, og vurderer disse virkninger til å være
akseptable i forhold til de overveiende fordelene med utbygningen.
Departementet viser for øvrig til fordelene med en felles nettilknytningsløsning for
Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk.
Departementet har etter dette kommet til at fordelene for utbygging av prosjektet
større enn ulempene, og meddeler Lyse konsesjon for Måkaknuten vindkraftverk i tråd
med NVEs tilråding.
Departementet har merket seg at Lyse gjennom dialog med forsvaret synes å ha funnet
gode løsninger for felles bruk av infrastruktur, og at forsvaret ikke motsetter seg
utbygging av vindkraft. Departementet forutsetter at denne dialogen videreføres, og at
det fremkommer i detaljplanene hvordan hensynet til forsvarsinteressene fullt ut er
ivaretatt.
Lyse opplyser i e-post av 11. juni 2012 at selskapet gjennom dialog med forsvaret om
bruken av skytefeltet Sikvaland-Jolifjell nå ser muligheten for en ny vurdering av
vindkraft i området ved Sikvalandskula. Departementet har ikke gjort en nærmere
vurdering av en separat utbygging i dette området, men viser til at dette i så fall må
utredes og omsøkes som planendring på vanlig måte.
7.2.3 Brusali-Karten
Bakgrunn
Ved fellesvedtaket av 16. desember 2009 avslo NVE søknaden fra Lyse om BrusaliKarten vindkraftverk. Avslaget var i begrunnet med at de samlede direkte og indirekte
virkningene for landskap. kulturminner/kulturmiljø, friluftsliv, drikkevann, biologisk
Side 33
mangfold og støy var for omfattende. Planene for Brusali-Karten vindkraftverk omfatter
en installasjon på til sammen 120 MW med en estimert årlig produksjon på om lag 360
GWh.
Lyse har påklaget avslaget og mener fordelene ved utbyggingen er større enn de
skader og ulemper den kan innebære.
Departementets vurdering av Brusali-Karten vindkraftverk
Departementet konstaterer at det innenfor planområdet for Brusali-Karten finnes to
kjente hekkelokaliteter for hubro, og at høydedraget Brusaknuten-Karten er et viktig
område for stasjonære og trekkende rovfugl, herunder rødlistede arter.
Videre merker departementet seg at de vestre deler av planområdet ligger tett opp i
mot det regionalt viktige friluftsområdet og mye benyttede turmålet Synesvarden, som
også inngår i Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern. Planområdet
grenser dessuten helt opp i mot vernegrensen for Synesvarden landskapsvernområde.
En del av formålet med opprettelsen av dette verneområdet er å bevare et område med
stor opplevelsesverdi, jf. verneforskriften punkt III. Departementet finner at etablering
av vindkraftverk inn mot dette særskilte landskapsvernområdet kan påvirke
opplevelsesverdiene og dermed verneformålet, og at dette må tillegges vekt i
konsesjonsavveiningen, jf. nml. § 49.
Departementet merker seg for øvrig at Lyse i fellesklagen på Ulvarudla og BrusaliKarten vindkraftverker ikke peker på feil eller mangler ved NVEs saksbehandling og
skjønnsutøvelse, men generelt ber om en ny vurdering.
Etter en helhetsvurdering kan departementet ikke finne at klager har pekt på
omstendigheter som tilsier at vedtaket endres. Departementet finner heller ikke annet
grunnlag for endringer i NVEs vedtak. Klagen på NVEs avslag på konsesjonssøknaden
for Brusali-Karten vindkraftverk tas derfor ikke til følge.
7.2.4 Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk
Bakgrunn
Ved NVEs fellesvedtak av 16. desember 2009 fikk SAE konsesjon til Moi/Laksesvelafjellet vindkraftverk (heretter Moifjellet). NVEs konsesjonsvedtak
inneholdt vilkår som medførte en reduksjon i planområdet og i maksimal installert
effekt i anlegget sammenlignet med opprinnelig konsesjonssøknad.
Etter NVEs konsesjonsvedtak vil Moifjellet vindkraftverk ha en installert effekt på 150
MW og en årlig produksjon på om lag 500 GWh.
Departementets vurdering av Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk
Departementet konstaterer at Moifjellet har svært gode vindressurser, og meget stort
produksjonspotensial. Prosjektet har støtte i kommunen og blant grunneierne.
Side 34
Vindkraftverket er planlagt på et markant klart avgrenset høydedrag, og vil klart endre
landskapskarakteren i området. Departementet merker seg at vindkraftverket vil ligge i
naturlig utsynsretning for bebyggelse nord for planområdet, og at det vil påvirke viktige
turmål som Synesvarden, Urdalsnipa og Brusaknuten.
Departementet konstaterer at utbyggingen vil gi et tap av et INON-område sone 2 på
rundt 7,8 km2. Dette er godt over halvparten av det samlede tapet av INON i området
for de av NVE konsederte og anbefalte prosjektene.
Fagutredningene viser samlet sett at Moifjellet har potensielt store konflikter med
rovfugl. Rovfugltrekket gjennom området for vindkraftprosjektet er av meget stor verdi
for naturmangfoldet. En realisering av utbyggingsplanene vil føre til fragmentering av
det helhetlige naturlandskapet, og kystlyngheien i området vil bli redusert i verdi.
Konsekvensutredningen vurderer konsekvensene for kystlynghei til å bli store
negative, på grunn av kystlyngheiens status som truet naturtype.
Utbyggingen forventes å føre til reduserte tettheter av flere hekkende fugler. Hubroen
som hekker ved planområdet forventes, ifølge konsekvensutredningen, ikke å forlate
territoriet som en følge av utbyggingen, men ungeproduksjon vil kunne bli negativt
påvirket. Det fremgår av konsekvensutredningen fra juni 2007 at trekkende rovfugl kan
bli berørt av utbyggingen gjennom kollisjonsfare.
Gjennom tellingene i 2007 og 2011 er høydedraget vurdert som Moi-Karten et viktig
område for trekkende rovfugl. Høydedraget Laksesvelafjellet er også antatt å ha stor
betydning, da Laksesvelafjellet er en naturlig forlengelse av høydedraget Moi-Karten.
Tilleggsutredningen av mai 2009 peker på potensiell stor konflikt med rovfugl i disse
områdene. Departementet legger vekt på at høydedragene er fremhevet som et
kjerneområde for trekkende rovfugl, herunder flere truede og nært truede arter.
SAE har foreslått en turbinfri sone langs Joneknuten mot Trollhaugstjørni som
avbøtende tiltak, og omtalt ovenfor i pkt. 6.6.3. Området er i forhåndsundersøkelsene
funnet å ha særlig stor tetthet av fugl. Departementet finner at tiltaket vil kunne
redusere konflikten med rovfugl noe, men ser det slik at tiltak som nedskalering av
prosjektet/fjerning av vindturbiner ikke i tilstrekkelig grad vil avbøte på kollisjonsfaren,
som må anses som meget alvorlig for rovfugltrekket. Departementet viser til at alle
turbiner planlegges plassert på høydedragene Moi-Brusali og Laksesvelafjellet, og at
hele dette høydedraget er fremhevet som et viktig trekkområde. Departementet finner
at en utbygging av Moifjellet vil kunne føre til alvorlig og vesentlig skade på
naturmangfoldet. Selv om konfliktnivået må regnes som noe usikkert, ser
departementet det slik at de potensielt store virkningene for rovfugl ikke er i tråd med
forvaltningsmålet i nml. § 5. Føre-var-prinsippet, jf. nml. § 9, må derfor tillegges
betydelig vekt når det skal tas standpunkt til denne utbyggingen.
Side 35
Til tross for et betydelig kraftpotensial med gode vindforhold, finner departementet
etter en samlet vurdering at fordelene ikke overstiger de skader og ulemper
utbyggingen kan medføre for naturmangfoldet, og særlig av hensyn til rovfugl,
landskap og tap av arealer uten inngrep. Klagene tas derfor til følge. Det gis ikke
konsesjon til Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk.
7.2.5 Skinansfjellet vindkraftverk
Bakgrunn
Ved NVEs fellesvedtak av 16. desember 2009 fikk Norsk Vind Energi AS konsesjon til
Skinansfjellet vindkraftverk. NVEs konsesjonsvedtak inneholdt vilkår som medførte en
reduksjon i planområdet og maksimal installert effekt i anlegget, sammenlignet med
opprinnelig konsesjonssøknad. Bakgrunnen for vilkåret var å redusere virkningene for
hubro og unngå nedslagsfelt til drikkevann. På bakgrunn av vilkåret har Norsk Vind
Energi AS utarbeidet et alternativt forslag til planområde som er oversendt NVE.
I brev av 26. oktober 2011 til departementet opplyser Norsk Vind Energi AS og Lyse at
utbygging av Skinansfjellet vindkraftverk vil skje som et samarbeidsprosjekt selskapene
i mellom. Ved vedtak av 17. april 2012 ga NVE tillatelse til overføring av
anleggskonsesjon for Skinansfjellet vindkraftverk fra Norsk Vind Energi AS til Norsk
Vind Skinansfjellet AS.
Etter NVEs konsesjonsvedtak kan Skinansfjellet vindkraftverk ha en installasjon på 90
MW, tilsvarende en årlig produksjon på om lag 270 GWh.
NOF mener Skinansfjellet er et viktig område for trekkende rovfugl, herunder
rødlisteartene myrhauk (sårbar) og vepsevåk (sårbar), og viser til foreningens egne
tellinger. NOF mener de planlagte turbinene på Skinansfjellet kan danne en effektiv
sperre på tvers av den dominerende trekkretningen, som sammen med de øvrige
planlagte vindkraftverkene danner en sperre for store deler av rovfugltrekket.
Departementets vurdering av Skinansfjellet vindkraftverk
Departementet merker seg at Skinansfjellet vindpark ligger i nei-område i FDP-vind.
Skinansfjellet har, ifølge konsekvensutredningen og rapporter fra tellingene i 2007 og
2011, forholdsvis lavt konfliktnivå med rovfugl. Opprinnelig planområde berørte
hubroreir, men prosjektet ble gjennom NVEs konsesjonsbehandling avgrenset av
hensyn til hubro med en buffersone på 1 km mellom reirlokaliteter og planområdet.
For dette prosjektet foreligger meget god kunnskap om hubro, blant annet er det
gjennomført GPS-undersøkelser av hubro i territoriene nord og sør for planområdet.
Undersøkelsene viser at hubroen i det nordlige territoriet periodevis benytter de
nordlige deler av planområdet. Bruken av området varierer fra år til år og mellom
sesongene. Generelt benyttes området lite i hekkesesongen og noe mer i
vinterhalvåret. Hekkesesongen er en kritisk fase for hubroen, da den er meget var for
Side 36
forstyrrelser og lett oppgir hekkingen dersom den blir uroet. Forundersøkelsene angir
en unnvikelsesavstand på inntil 500 meter (inkludert hekkeperioden) mellom hubro og
bebyggelse/infrastruktur. Det er gjort målinger i to hekkesesonger, henholdsvis i 2010
og i 2011. Basert på foreløpig skisse til turbinplasseringer ligger ingen turbiner
innenfor 75 percentilen for hubroens arealbruk i noen av årene. I hekkesesongen 2010
var bruken av planområdet begrenset; tre turbiner ligger innenfor 95 percentilen og
fem innenfor 99 percentilen. I 2011 var bruken noe større da fem turbiner lå innenfor 95
percentilen og ni innenfor 99 percentilen. I begge årene er avstanden mellom nærmeste
turbin og 50 percentilgrensen for hubroens arealbruk godt under 500 meter. Mellom
reirlokalitetene og de nærmeste turbinpunktene er det en dalgang, slik at turbinene vil
være meget godt eksponert fra reirområdene. I spørsmålet om hvordan hubroen vil
reagere på turbinene som sådanne er det lite empiri å støtte seg på. Turbinene vil
imidlertid medføre en viss menneskelig aktivitet i vindkraftverket. Hubroen er kjent for
å unnvike menneskelig aktivitet. Byggefasen vil uansett være kritisk. Alt i alt kan man
ikke konkludere sikkert hvordan hubroen vil reagere på turbiner 4-500 meter fra den
indre kjernen av hubroterritoriet. Departementet legger til grunn at turbinene kan
påvirke hubroens bruk av territoriet. Dette kan igjen ha betydning for næringssøk og
resultat av hekking.
Departementet viser til at den samlede vindkraftutbyggingen i bjerkreimsområdet
berører flere kjente og antatte hubroterritorier. Selv om de øvrige vindkraftprosjektene
ligger i god avstand fra kjente reirplasser, kan utbyggingene berøre ukjente reirplasser
og redusere potensialet for nyetableringer. Departementet finner derfor at påvirkningen
av de aktuelle hubrolokalitetene nord for planområdet til Skinansfjellet kan ha
betydning for omfanget av den totale belastningen den samlede utbyggingen har på
hubrobestanden i området, og dermed også mulighetene til å nå forvaltningsmålet for
arten, jf, nml. § 10 og § 5. Med utgangspunkt i hubroens status som sterkt truet finner
departementet at usikkerhet med hensyn til hvilke virkninger utbyggingen kan få tilsier
at føre-var-prinsippet, jf. nml § 9, ilegges betydelig vekt. På denne bakgrunn har
departementet kommet til at det vil være nødvendig med følgende innskrenkning i
planområdet NVE har lagt til grunn for Skinansfjellet vindkraftverk:
”Det skal ikke plasseres turbiner nord for strekningen (fra øst mot vest): fra topp 261 ved
Hagavatn, via nordspissen på Store Buskavatnet til nordspissen av Torstjørna”.
Ut i fra de foreliggende skisser til turbinplassering vil tre turbiner måtte utgå med
denne innskrenkningen. Med utgangspunkt i 3 MW turbiner tilsvarer dette en tapt årlig
produksjon på om lag 27 GWh. Departementet er ikke kjent med hvorvidt disse tre
turbinene vil kunne plasseres på annet sted innenfor det gjenstående planområdet. For
det tilfellet at det skulle la seg gjøre å finne plass til noen av disse turbinene, har
departementet kommet til at det ikke skal foretas noen begrensning i maksimal total
installert effekt i vindkraftverket.
Side 37
Selv om planområdet trekkes noe sørover kan det oppstå forstyrrelser for hubroparene
nord for planområdet i anleggsperioden. Tiltakshaver har blant annet planlagt en
anleggsvei inn til planområdet som berører hubroterritoriet. Hubroen er svært var for
forstyrrelser i hekkeperioden. Etter departementets vurdering kan den planlagte
adkomstveien inn til planområdets nordlige del medføre negativ effekt for
hubroen. Departementet mener derfor det er ønskelig med en annen adkomstvei inn til
planområdet enn den som inngår i NVEs konsesjon. Av hensyn til hubro skal
konsesjonæren derfor, som ledd i detaljplanleggingen, utrede og fremme alternativ
adkomstvei. Norsk Vind Energi AS samarbeider tett med de andre tiltakshaverne i sør,
og det ligger inne planer om adkomstvei via Bjerkreim. Det er også mulig å komme inn
via vei lengre sør, men dette er en traktorvei som vil kreve omfattende utbedringer.
Konsesjonsmyndighetene tar standpunkt til atkomsten inn i planområdet i detaljplanen
etter samråd med miljømyndighetene. Departementet vil på dette grunnlag innta
følgende vilkår i Skinansfjellet vindkraftverks anleggskonsesjon:
”Av hensyn til hubro skal det utredes og fremmes alternativ adkomstvei som ledd i
detaljplanleggingen. Konsesjonsmyndighetene tar standpunkt til atkomstveien gjennom
godkjennelse av detaljplanen.”
Hva gjelder drikkevannskilden Hagavatnet, viser departementet til justeringen som
foreslått av konsesjonæren, og fastsatt gjennom NVEs konsesjonsvedtak.
Departementet slutter seg til NVEs vurdering hva gjelder sikring av nedbørsfeltet til
Hagavatnet, og tar inn følgende vilkår i Skinansfjellet vindkraftverks anleggskonsesjon:
”Konsesjonær skal avklare, i samarbeid med IVAR, hvilke eventuelle tiltak som må
iverksettes for å sikre drikkevannskilden ved Hagavatnet. Tiltakene skal forelegges NVE før
anleggsarbeidet igangsettes. Ved uenighet fatter NVE avgjørelse.”
Departementet forutsetter at utbyggingen skjer uten inngrep i den svært viktige
lokaliteten av naturtypen bekkedrag ved og nedstrøms Strandvatnet. Det er to nyere
registreringer (Artsdatabanken september 2010) av klokkesøte i den sørvestlige delen
av planområdet ved og et stykke vest for vann kote 152 i Podladalen. Departementet
forutsetter at disse lokalitetene unngås ved detaljplanlegging av turbinplasseringer og
veier.
Departementet finner at fordelene ved utbyggingen med en betydelig
fornybarproduksjon av kraft er større enn de skader og ulemper utbyggingen kan
medføre for naturmangfoldet. Departementet viser til at prosjektet er tilpasset hensynet
til hubro. Departementet anser de mulige negative virkningene for rovfugl med
kollisjonsfare til å være akseptable. Klagene tas ikke til følge. Departementet stadfester
NVEs vedtak hva gjelder konsesjon til Skinansfjellet vindkraftverk med de endringer
som er omtalt ovenfor.
Side 38
7.2.6 Bjerkreim vindkraftverk
Bakgrunn
Ved NVEs fellesvedtak av 16. desember 2009 fikk Dalane Vind AS konsesjon til
Eikeland-Steinsland vindkraftverk. Kraftverket omtales nå som Bjerkreim
vindkraftverk. NVEs konsesjonsvedtak medførte en reduksjon i planområdet og
maksimal installert effekt i anlegget sammenlignet med opprinnelig konsesjonssøknad.
NVE vurderte at dette var nødvendig for å ivareta hensyn til hubro, drikkevann og
støyvirkninger for bebyggelse rundt. Etter NVEs konsesjonsvedtak kan Bjerkreim
vindkraftverk ha en installasjon på 150 MW, tilsvarende en årlig produksjon på om lag
490 GWh.
Departementets vurdering av Bjerkreim vindkraftverk
Departementet vektlegger at hoveddelen av planområdet til Bjerkreim vindkraftverk
sammenfaller med ja-område i FDP-vind. Departementet peker videre på tilpasninger
som er foretatt av NVE av hensyn til hubro, støy og drikkevann.
Bjerkreim vindkraftverk vil bidra med en betydelig fornybar kraftproduksjon.
En gammel hubroreirlokalitet befinner seg innenfor planområdet, men det er ikke
registrert hekking siden 1992. Prosjektet er ellers tilpasset hensynet til hubro gjennom
en buffersone på minst 1 km til kjente hekkeplasser.
Departementet viser til at kystlynghei er den dominerende naturtype i planområdet, og
at etablering av vindparken vil føre til fragmentering og reduksjon av naturtypen. Det er
registrert klokkesøte (Arsdatabanken august 2006) øst i myrdraget nord for Piggen.
Departementet forutsetter at denne lokaliteten unngås ved detaljplanlegging av
turbinplasseringer og veier. Departementet peker for øvrig på at tiltak for kystlynghei
skal presenteres i plan for landskap og miljø. Det samme gjelder for ivaretakelse av
klokkesøte.
Tre INON-områder berøres av tiltaket med samlet bortfall på om lag 4,2 km2.
Etter en samlet vurdering finner departementet at fordelene ved utbyggingen
overstiger de mulige negative skader og ulemper ved etablering av prosjektet. Klagene
tas ikke tilfølge. Konsesjonen til Bjerkreim vindkraftverk opprettholdes.
7.2.7 Gravdal vindkraftverk
Bakgrunn
Ved NVEs fellesvedtak av 16. desember 2009 fikk Fred. Olsen Renewables AS
konsesjon til Gravdal vindkraftverk. Etter NVEs konsesjonsvedtak kan vindkraftverket
ha en installert effekt på inntil 90 MW, tilsvarende en årlig produksjon på om lag 290
GWh.
Side 39
Departementets vurdering av Gravdal vindkraftverk
Departementet merker seg at konsekvensutredningen peker på at planområdet stort
sett er fattig på biologisk mangfold, med generelt lave tettheter og lite artsmangfold.
Planområdet består stort sett av kystlynghei, som er en viktig naturtype. Klokkesøte
har en av sine viktigste forekomster i fylket innenfor planområdet til Gravdal.
Konsekvensutredningen peker på at planområdet berører hubrolokaliteter, men at
reirplassene trolig ligger utenfor. Det er sannsynlig at hekkeplassene for ravn og
dvergfalk vil få redusert bruk eller oppgis. Kystlyngheien vil bli redusert i verdi, og et
lokalt viktig område for klokkesøte vil bli berørt av planene. Det er registrert
klokkesøte (Arsdatabanken august 2006) øverst i myrdraget i Solkjødalen vest for
Stemmetjørna. Departementet forutsetter at denne lokaliteten unngås ved
detaljplanlegging av turbinplasseringer og veier.
Utbyggingen av vindparken vil føre til at et inngrepsfritt sone 2 naturområde (INON) på
2,5 km2 nord i planområdet utgår i sin helhet. Planene vil ikke få konsekvenser for
verneområder.
Departementet har merket seg et mulig konfliktpunkt med rovfugl vest for planområdet
i dalgangen mellom Ognadalen og Homsevatnet. Det er imidlertid gjennom foretatte
tellinger ikke påvist en særlig tetthet av trekkende rovfugl innenfor planområdet.
Planområdet til Gravdal er ikke trukket frem i rapportene for å ha et særlig stort
konfliktpotesial med hensyn til rovfugl.
Departementet er enig i NVEs vurderinger av vindkraftverkets virkning for hubro.
Undersøkelser viser at det er observert hubro innenfor planområdet, men ikke påvist
noen reirlokaliteter.
Departementet finner på dette grunnlag at vindkraftverket vil gi akseptable
konsekvenser for hubro og trekkende rovfugl, jf. nml. § 5.
Departementet peker på negative virkninger for den viktige naturtypen kystlynghei, og
konstaterer at etablering av vindparken vil føre til negative konsekvenser for verdien av
kystlynghei i dette området ved fragmentering og reduksjon. Departementet peker på
at etableringen av vindparken kan bidra til å lette skjøtsel av kystlynghei. Tiltak for
kystlynghei skal fremkomme av plan for landskap og miljø. Samlet sett vurderer
departementet de negative konsekvensene for kystlynghei som moderate, og til å være
i tråd med forvaltningsmålet i nml. § 4.
Departementet vektlegger at Gravdal vil gi et viktig bidrag til fornybar kraftproduksjon.
Etter en helhetsvurdering finner departementet at fordelene ved utbyggingen er større
enn skader og ulemper tiltaket kan medføre. Klagene tas ikke til følge. Konsesjon for
bygging og drift av Gravdal vindkraftverk opprettholdes.
Side 40
7.2.8 Bjerkreim transformatorstasjon
Samtlige prosjekter er planlagt tilknyttet eksisterende 300 kV kraftledningen Kjelland –
Stokkeland. Det er lagt opp til tildels felles nettløsninger for bygging av
transformatorstasjon i planområdet til Bjerkreim vindkraftverk. Lyse Elnett AS har søkt
om anleggskonsesjon for bygging og drift av Bjerkreim transformatorstasjon. To
alternativ ble omsøkt. Alternativ 1 er lokalisert i planområdet øst for Holmavatnet, og er
primært omsøkte plassering. Sekundært omsøkte alternativ er lokalisering vest for
Steinsvatnet. Begge alternativer ligger innenfor planområdet til Bjerkreim
vindkraftverk. Arealbehovet for etablering av transformatorstasjonen er på om lag 25
mål.
NVE meddelte konsesjon for å bygge transformatorstasjonen i tråd med omsøkte
alternativ 1. NVE viser til at dette alternativ ligger lavt og skjermet i terrenget. NVE la
til grunn at dette alternativet ga minste negative virkninger for miljøet i vid forstand.
Omsøkte alternativ 2 vurderte NVE som mindre gunstig, og pekte på støyeksponering
for hyttebebyggelse og negative landskapsvirkninger. NVE har videre vurdert
konsekvenser for biologisk mangfold, herunder fugl, som små for begge alternativer.
Konsesjonen til Bjerkreim transformatorstasjon er ikke særskilt påklaget, men
transformatoren er planlagt innenfor området til det påklagede Bjerkreim vindkraftverk.
Bygging av transformatorstasjonen er betinget av at vindkraftverkene realiseres.
Departementet har vurdert konsesjonen til transformatorstasjonen opp i mot de
klagegrunner som er anført for Bjerkreim vindkraftverk.
Departementet viser til at plassering av trafostasjonen er innenfor planområdet til
Bjerkreim vindkraftverk, og at anlegget i noen grad vil øke graden av installasjoner i
planområdet. Et plantefelt berøres av alternativet. Departementet vurderer at anlegget
ikke vil medføre særlig negative konsekvenser for naturmangfoldet, og slutter seg til
NVEs vurderinger og konklusjon. Departementet viser for øvrig til punkt 7.2.6 om
Bjerkreim vindkraftverk.
Etter en samlet vurdering stadfester departementet NVEs vedtak hva gjelder
anleggskonsesjon til Lyse Elnett AS for Bjerkreim transformatorstasjon i henhold til
omsøkt alternativ 1.
7.3 V URDERING AV SAMLET BELASTNING ETTER NATURMANGFOLDLOVEN
7.3.1 Innledning
Departementet skal foreta en vurdering av tiltakenes påvirkning på økosystemene ut i
fra den samlede belastningen økosystemet er eller vil bli påvirket av i henhold til nml. §
10 jf. § 7. Departementet vil vurdere samlet belastning for naturtyper, herunder
kystlynghei, samt vegetasjon, INON-områder, landskap, rovfugltrekk og hubro. I
Side 41
vurderingen legger departementet til grunn den vurderingen av de enkelte prosjekter
som er gjennomført i pkt. 7.2 ovenfor.
7.3.2 Energianlegg
Det er blitt anført at andre vindkraftprosjekter i regionen burde være bedre egnet til
utbygging og kunne erstatte de aktuelle prosjektene i bjerkreimsområdet. I Rogaland
for øvrig har departementet Svåheia vindkraftverk (24 MW) og Egersund vindkraftverk
(110 MW) til klagebehandling. NVE tar i år sikte på å fatte vedtak for Tellesnes (130
MW) og Helleheia (70 MW) i Lund og Sokndal kommuner. I Vest-Agder har NVE gitt
Statkraft Agder Energi Vind konsesjon til Kvinesheia vindkraftverk (60 MW) i
Kvinesdal og Lyngdal kommuner. Også dette prosjektet er påklaget. Konfliktnivået er
betydelig også for disse prosjektene, ikke minst lokalt. Klagebehandlingen er kommet
for kort til å kunne konkludere i disse sakene.
Departementet viser til at bjerkreimsområdet med de aktuelle prosjektene er det eneste
området i Rogaland der forutsetningene for en omfattende konsentrert utbygging er til
stede. Området har dessuten særdeles gode vindforhold og utbyggingene har stor lokal
oppslutning. Sentralnettet med tilstrekkelig ledig kapasitet går gjennom planområdene.
Behovet for luftledningsbygging er minimalt.
Departementet mener det ikke er mulig å realisere en tilsvarende mengde vindkraft i
regionen på en samfunnsmessig bedre måte. Alle vindkraftprosjekter må i alle tilfeller
underlegges en konkret vurdering opp i mot øvrige tiltak og andre planer i regionen.
Planområdet for Bjerkreim vindkraftverk gjennomskjæres av eksisterende 300 kV
kraftledning. Ledningen øker inntrykket av inngrep i området og kan medføre
kollisjonsrisiko for fugl, men reduserer samtidig behovet for ny nettutbygging i
forbindelse med vindkraften til et minimum.
7.3.3 Naturtyper, vegetasjon, uberørt natur og landskap
Samlet belastning for kystlynghei(Verdi A)
Ifølge konsekvensutredningen er kystlynghei den dominerende naturtypen i
planområdet. Naturtypen vil bli relativt sterkt berørt. Utbyggingen vil medføre at et
nasjonalt verneverdig område for kystlynghei får redusert i verdi. Av
konsekvensutredningen fremgår det at vindkraftutbyggingen vil få stor til meget stor
negativ konsekvens for dette kystlyngheiområdet. Direkte beslaglagte arealer vil
imidlertid utgjøre under 5 prosent. Beslaget vil føre til fragmentering og redusert verdi
av området.
God planmessig arrondering av veier og oppstillingsplasser bør gjøre det mulig å
redusere de direkte inngrepene i verdifull kystlynghei. Departementet finner at
utbygging av vindkraft også kan også ha positive virkninger for kystlyngheien, og peker
Side 42
på at den største trusselen for denne viktige naturtypen er gjengroing. En utbygging
med tilhørende veinett vil gjøre adkomsten til områdene enklere, og kan dermed gi
muligheter for økt skjøtsel. Departementet vurderer at kystlynghei ikke i seg selv er til
hinder for utbygging, men er et hensyn som inngår i den konkrete avveiingen av det
enkelte prosjekt.
Konsesjonærene påpeker i merknaden til klagene at de vil ivareta kystlyngheien på best
mulig måte, og vil presentere tiltak for naturtypen i plan for landskap og miljø.
Departementet finner at den samlede belastningen for kystlynghei i planområdene vil
være av moderat negativt omfang. Utbyggingen vil føre til reduksjon og fragmentering,
men kan bidra positivt med tanke på skjøtsel mv. Departementet viser til
detaljplanleggingen og plan for landskap og miljø, der det skal legges frem tiltak for å
bevare kystlyngheien. Det vises også til omtalen i pkt. 6.5.
Selv om vindkraftverkene vil redusere landskapsverdiene kystlyngheien representerer,
medfører ikke selve arealinngrepene at kystlyngheien som naturtype trues i et slikt
omfang at det er i strid med forvaltningsmålet for naturtyper i nml. § 4.
Samlet belastning for klokkesøte
Planten klokkesøte er oppført på Arsdatabankens Rødliste for arter (2010) som sårbar.
En viktig trusselfaktor er reduksjon av lyngvegetasjon til fordel for annen vegetasjon.
Klokkesøte er lokalisert spredt rundt i planområdene, og opptrer i ulik konsentrasjon.
Konsesjonærene viser til at konsentrasjoner av klokkesøte kan unngås ved
veiplanleggingen. Departementet forutsetter at de kjente lokalitetene unngås ved
detaljplanlegging av turbinplasseringer og veier, jf. merknader under de enkelte
prosjekter ovenfor i pkt.7.2, og at det i detaljplanleggingen søkes å unngå eventuelle
nye registreringer. Departementet vurderer at konsekvensene for arten klokkesøte vil
være liten negativ art, og viser til fastsettelse av tiltak i plan for landskap og miljø. Det
vises til omtalen i pkt. 6.5.
Departementet anser mulighetene for å ta tilbørlig hensyn til arten klokkesøte som
store. De samlede virkningene vurderes som små til moderate, og godt innenfor
forvaltningsmålet for naturtyper i nml. § 4.
Landskap/visuelle virkninger, friluftsliv og inngrepsfrie områder
Departementet konstaterer at vindkraftverkene vil gi relativt store visuelle virkninger i
et område som i stor utstrekning består av relativt uberørt natur. Planområdene dekker
om lag 5 - 7 prosent av det landskapet som inngår i landskapsregion 18 Heibygdene i
Dalane og Jæren(Norsk institutt for jord- og skogkartlegging rapport 2/98).
Vindkraftverkene kan bli synlige fra store deler av regionen. Konsekvensutredningen
vurderer virkningene for landskap som middels negative.
Side 43
Departementet finner at vindkraftverkene i stor grad vil påvirke landskapsbildet, og vil
bli godt synlig flere sentrale utsiktspunkter.
Hva gjelder friluftsliv, peker departementet på at planområdene ikke i vesentlig grad
blir benyttet til friluftsliv. Enkelte turmål er mye benyttet, og flere av friluftsområdene i
influensområdet vil bli visuelt berørt. Viktige turmål som for eksempel Synesvarden, vil
i mindre grad blir berørt. Departementet peker på at når Ulvarudla, Moi/Laksesvelafjellet og Brusali-Karten ikke bygges ut, vil den samlede visuelle
konsekvensen lettes betydelig. Departementet anser ikke at utbyggingen vil være av
vesentlig negativ karakter for friluftslivet.
Det meste av de inngrepsfrie områdene i Rogaland er hei og høghei i de indre strøkene.
Eksisterende 300 kV kraftledning Steinsland – Stokkeland som passerer gjennom
planområdene og Hagavatnet som er regulert, har redusert graden av inngrepsfrie
områder for denne delen av fylket. Departementet konstaterer at etablering av
vindkraftverkene vil føre til ytterligere reduksjon av INON-områder.
Departementet viser for øvrig til omtalen i pkt. 6.5.
Departementet anser de negative virkninger for INON-områder og påvirkning av
landskapsbildet for å være akseptable, og ikke til hinder for utbygging av vindkraft i
området samlet sett slik det fremgår av departementets vedtak i pkt. 11. Departementet
viser til at det samlede tap av INON-områder reduseres betydelig gjennom avslaget på
Moi-/Laksesvelafjellet.
7.3.4 Rovfugltrekk
Undersøkelsene bekrefter at planområdene ligger sentralt for trekkende rovfugl om
høsten. Trekket går på vid front, og berører kystsonen i Vest-Agder og Rogaland.
Trekket omfatter et stort område, og samlet antall fugl er meget stort. På grunn av
trekkområdets store utstrekning samt manglende ledelinjer gjennom terrenget,
vurderes tettheten av rovfugl imidlertid ikke som spesielt stor. Tellingene høsten 2011
tyder på at konsentrasjonen av trekkende rovfugl er størst vest for planområdene. Ifølge
Ambio understreker dette inntrykket fra undersøkelsene Tysse gjorde i 2007.
Departementet viser til omtalen under pkt. 6.6.3. Det er mange usikkerhetsmomenter
hva gjelder antall rovfugler og trekkets aktuelle utbredelse og størrelse og graden av
negativ påvirkning vindkraftutbyggingen vil få for rovfugl. Forundersøkelser/tellinger
gjennomført i 2007 og 2011 konkluderer med at det ikke kan gis noen pekepinn på hvor
mange rovfugler som vil kollidere med turbinene. Det er kun registreringer i
driftsperioden som vil belyse dette.
Departementet har kommet til at utbygging av vindkraft i dette området samlet sett kan
ha negative virkninger for rovfugl i form av kollisjonsfare. Enkelte områder har større
Side 44
konfliktpotensial enn andre. Departementet viser i den forbindelse til at konklusjonen
for prosjektet Moi-/Laksesvelafjellet blant annet er basert på føre-var-betraktninger fullt
ut i tråd med nml. § 9. Konsesjonssøknaden er avslått blant annet på grunn av stor
potensiell kollisjonsfare for rovfugl.
Departementet finner at potensiell kollisjonsrisiko mellom rovfugl i første rekke vil ha
betydning på individnivå. Den samlede utbygging, med de tilpasninger som er foretatt,
samt med avslag på konsesjon i de antatt mest konfliktfylte områdene, vil etter
departementets vurdering ivareta forvaltningsmålet i § 5 på en akseptabel måte.
7.3.5 Hubro
Departementet peker på at kunnskapsgrunnlag hva gjelder hubro er vesentlig bedre
enn hva som er normalt i vindkraftsaker.
Det er derimot liten kunnskap om potensiell kollisjonsrisiko mellom hubro og
vindturbiner. Det er kun kjent et par tilfeller internasjonalt der vindturbiner har drept
hubro, men overføringsverdien av disse funnene har begrensinger. Hubroen er var for
forstyrrelser, særlig i hekkeperioden. Departementet anser at de viktigste avbøtende
tiltakene er fred rundt reiret gjennom opprettelse av buffersoner og restriksjoner i
byggeperioden, men også skjøtsel av lynghei og nedkutting av skogteiger samt
isolering av 22 kV luftledninger er mulige avbøtende tiltak.
Departementet anser de negative konsekvensene for hubro ved en utbygging av
Ulvarudla for å være store. Måkaknuten og Stigafjellet har mindre konflikt med hubro.
Gravdal og Bjerkreim vindkraftverker vil antakelig ikke ha stor negativ påvirkning på
arten. Departementet peker på at det ikke er usannsynlig at det finnes lokaliteter
mellom planområdene. Departementet viser til at plangrensen til Skinansfjellet er
justert for å få en ytterligere buffer mot to nordlige lokaliteter.
Etter departementets oppfatning foreligger det omfattende undersøkelser og
underlagsdokumentasjon hva gjelder eventuelle virkninger for hubro, herunder GPS
merking av flere hubroer. Departementet mener at en utbygging vil få negative
konsekvenser for hubro i noen grad, men anser opprettelse av en buffersone til kjente
reirlokaliteter for å være et godt tiltak for å ivareta hensynet til hubro jf. nml. § 9.
Departementet viser til omtalen ovenfor i pkt. 6.6.2 og finner at utbyggingene ikke er i
strid med forvaltningsmålet for hubro, jf. nml. § 5.
7.4 K ONKLUSJON
I vurderingen av om konsesjon skal gis etter energiloven, må alle fordeler og ulemper
ved etablering av vindkraftverkene veies opp mot hverandre. Energiloven skal sikre at
produksjon, omforming, overføring og fordeling av energi foregår på en
Side 45
samfunnsmessig rasjonell måte, herunder at det tas hensyn til berørte allmenne og
private interesser.
Vindkraftverkene vil samlet bidra til en betydelig kraftproduksjon, og vil være i samsvar
med målet om å øke utbyggingen av vindkraft nasjonalt og regionalt.
Departementet har foretatt en samlet vurdering av alle anførte ulemper ved etablering
av vindkraftverkene, og kommet til at fordelene overstiger ulempene ved utbygging av
Bjerkreim, Gravdal, Skinansfjellet, Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk.
Departementet finner at disse prosjektene kan gi en betydelig kraftproduksjon innenfor
et begrenset geografisk område og med akseptable skader og ulemper.
Basert på de omfattende konsekvenser en utbygging kan få blant annet for rovfugl,
landskap og tap av areal uten inngrep, har departementet etter en samlet vurdering
kommet til at Moi-/Laksesvelafjellet ikke kan meddeles konsesjon. Departementet har
konkludert med at mulige konsekvenser for rovfugltrekk, herunder stor kollisjonsfare,
ikke samsvarer med forvaltningsmålene i nml. § 5, jf.§ 9.
Den samlede avveining som er foretatt, innebærer at Olje- og energidepartementet
opprettholder konsesjonene til Bjerkreim, Skinansfjellet og Gravdal vindkraftverk.
Klagen med planendring for Stigafjellet vindkraftverk tas til følge. Avslaget på Ulvarudla
vindkraftverk opprettholdes, men det gis konsesjon til den nedskalerte prosjektet
Måkaknuten. Avslaget på Brusali-Karten vindkraftverk opprettholdes. Klagene på Moi/Laksesvelafjellet tas til følge og det gis ikke konsesjon til dette prosjektet.
Til sammen innebærer departementets vedtak at det gis konsesjon til
vindkraftprosjekter med en samlet installasjon på inntil 426 MW, tilsvarende en årlig
produksjon på om lag 1,3 TWh.
8. VILKÅR OG AVBØTENDE TILTAK
Konsesjonene er gitt med omfattende vilkår om detaljplanlegging mv før byggearbeider
kan starte opp. Planleggingen innebærer blant annet utarbeidelse av detaljplan og
transportplan med konkrete turbinpunkter, internveier, atkomstveier og
transportoppdrag i anleggsperioden, og plan for landskap og miljø med beskrivelse av
arealbruk, anleggsarbeider, opprydding av anleggsområdene, skjøtsel av kystlynghei
og drenering av myr. Hensynettil rødlistede plante- og dyrearter med mer skal ivaretas.
Konsesjonene er gitt med vilkår om for- og etterundersøkelser av hubro og trekkende
rovfugl. Forundersøkelsene er langt på vei gjennomført og dokumentert. Materialet har
inngått i departementets kunnskapsgrunnlag for klagebehandlingen, jf. omtalen
ovenfor.
Side 46
Det er satt vilkår om at konsesjonærene gjennomfører nødvendige tiltak for å
opprettholde dagens ytelser i forsvarets radar.
Konsesjonene er gitt med særlige bestemmelser om samarbeid mellom
konsesjonærene innen planlegging, drift og oppfølgende undersøkelser.
Departementet skal bemerke at utbygging av en så omfattende vindkraftutbygging på
et relativt avgrenset geografisk område ikke tidligere er gjennomført i landet. Det er
heller ikke tidligere gitt konsesjoner til en rekke enkeltstående prosjekter med
forskjellige eiere med så eksplisitte forutsetninger om samarbeid og om å vurdere det
samlede planområdet som ett i flere sammenhenger.
Departementet finner at den etterfølgende detaljerte planleggingen kan ha stor
betydning for å begrense skaden på naturmangfoldet. Det vises i den forbindelse til at
hvordan adkomst og internveier legges i terrenget og utføres, og i hvilken grad de
midlertidig berørte anleggsområdene tilbakeføres og ev. revegeteres, kan ha stor
betydning for omfanget av skade på naturtypen kystlynghei og verdifull flora som
klokkesøte. Planer for skjøtsel av kystlyngheien vil også ha stor betydning for disse
verdiene. Bevaring og opparbeidelse av kystlynghei vil også i noen grad ha betydning
for byttetilgangen for hubro. Omfattende gjengroing kan redusere hubroens
jaktområder.
Det samlede planområdet berører naturverdier av nasjonal betydning. De detaljerte
planene kan ha stor betydning for hvordan disse verdiene påvirkes. På denne bakgrunn
skal detaljplaner, planer for landskap og miljø og transportplaner forelegges Olje- og
energidepartementet før de godkjennes av NVE.
9. NETTILKNYTNING
Stigafjellet og Måkaknuten vindkraftverk er planlagt med felles nettilknytning til
Moifjellet og fellesløsning for alle tre til Bjerkreim transformatorstasjon. Når Moifjellet
ikke får konsesjon, må alternativ tilknytning for Måkaknuten og Stigafjellet utarbeides.
Departementet forutsetter at Lyse utreder nettilknytning direkte til Bjerkreim
transformatorstasjon. Spenningsnivå og øvrige tekniske løsninger vil måtte vurderes
konkret når detaljene rundt de to prosjektene er nærmere avklart, men det er
sannsynlig at spenningsnivået må økes sammenlignet med de opprinnelige planene.
Departementet understreker at konsesjonene til Stigafjellet og Måkaknuten gis med
forbehold om at det er mulig å finne en akseptabel nettilknytning for prosjektene.
Departementet forutsetter at de respektive konsesjonærene i fellesskap utarbeider og
søker om konsesjon for en felles nettløsning. Departementet forutsetter også at de
øvrige konsesjonærene i sør bidrar til at en nettløsning fra Måkaknuten og Stigafjellet
Side 47
lar seg realisere innenfor en samlet utbygging, jf. også konsesjonsvilkåret om
samarbeid mellom konsesjonærene.
10. EKSPROPRIASJON
Grunnlaget for vedtak om ekspropriasjon
NVEs konsesjonsvedtak av 16. desember 2009 omfattet også samtykke til
ekspropriasjon etter oreigningslova til de konsederte prosjektene. Samtykket til
ekspropriasjon er ikke påklaget direkte. Departementets vedtak innebærer at det gis
konsesjon til prosjektene Måkaknuten og Stigafjellet, der det ikke tidligere er gitt
ekspropriasjonstillatelse. Med den tid som har gått siden ekspropriasjonstillatelsene til
de øvrige prosjektene ble gitt, finner departementet at det alt i alt er nødvendig å gjøre
en ny vurdering av grunnlaget for ekspropriasjon.
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis dersom fordelene ved ekspropriasjonen er
større enn de skader og ulemper den innebærer. Departementet viser til vurderingen av
de enkelte vindkraftprosjektene ovenfor, der det konkluderes med at fordelene ved de
konsederte prosjektene er klart større enn de skader og ulemper de kan innebære.
Departementet viser for øvrig til at prosjektene har stor oppslutning blant de berørte
grunneiere, og finner at vilkårene for ekspropriasjon utvilsomt er tilstede, jf.
oreigningslova § 2.
Forhåndstiltredelse
Tiltakshaverne har også søkt om samtykke til forhåndstiltredelse, jf. oreigningslova §
25 første ledd. Hovedregelen i § 25 første ledd siste setning er at slikt samtykke kan gis
dersom det er begjært skjønn. Når skjønn ikke er begjært, kan samtykke til
forhåndstiltredelse bare gis i særlige tilfelle der det å avvente skjønnsbegjæring vil gi
urimelig tidsutsettelse. Det er ikke anført at slikt særtilfelle foreligger, og
departementet vil derfor komme tilbake til spørsmålet om forhåndstiltredelse på et
senere tidspunkt.
Departementet minner om at samtykke til ekspropriasjon faller bort dersom det ikke
begjæres skjønn innen ett år.
Side 48
11. VEDTAK
Klagene på NVEs konsesjonsvedtak for Bjerkreim og Gravdal vindkraftverk tas ikke til
følge. Konsesjonene meddelt hhv. Dalane Vind AS og Fred. Olsen Renewables AS
stadfestes.
Klagene på NVEs vedtak om konsesjon meddelt Norsk Vind Energi AS (nå Norsk Vind
Skinansfjellet AS) for Skinansfjellet vindkraftverk tas ikke til følge. Konsesjonen til
Skinansfjellet vindkraftverk opprettholdes med de endringer som følger av vilkårene
nedenfor.
Klagene på NVEs vedtak om konsesjon meddelt Statkraft Agder Energi Vind for Moi/Laksesvelafjellet vindkraftverk tas til følge. Det gis ikke konsesjon.
Klagen på NVEs vedtak om konsesjon meddelt Lyse Produksjon AS for Brusali-Karten
vindkraftverk tas ikke til følge. Avslaget på konsesjonssøknaden opprettholdes.
Statskog SF’s (nå Stigafjellet Vind AS’s) klage på NVEs avslag på Stigafjellet
vindkraftverk tas til følge. Det gis konsesjon til Stigafjellet Vind AS for Stigafjellet
vindkraftverk med de endringer som følger av NVEs innstilling til
planendringssøknaden.
Klagen fra Lyse Energi Produksjon AS på NVEs konsesjonsvedtak for Ulvarudla
vindkraftverk tas ikke til følge. Det gis konsesjon til Lyse Energi Produksjon AS til
Måkaknuten vindkraftverk slik det følger av NVEs innstilling til planendringssøknaden
i brev til Olje- og energidepartementet 30. august 2011.
Klager på NVEs vedtak for Bjerkreim transformatorstasjon tas ikke til følge.
Konsesjonen meddelt Lyse Elnett AS for bygging og drift av transformatorstasjonen
opprettholdes.
Følgende forutsetninger og vilkår må iakttas:
-
Konsesjonene for Stigafjellet og Måkaknuten vindkraftverk gis under forutsetning
av at de respektive konsesjonærene søker om og får konsesjon til nettilknytning.
-
Konsesjonen til Skinansfjellet vindkraftverk gis med vilkår om begrensinger i
bruken av de nordligste områdene. Vilkåret lyder:
Det skal ikke plasseres turbiner nord for strekningen (fra øst mot vest): fra topp 261
ved Hagavatn, via nordspissen på Store Buskavatnet til nordspissen av Torstjørna.
-
Konsesjonen til Skinansfjellet vindkraftverk gis med vilkår om at alternativ
adkomstvei skal utredes og fremmes som ledd i detaljplanleggingen. Vilkåret lyder:
Side 49
Av hensyn til hubro skal det utredes og fremmes alternativ adkomstvei som ledd i
detaljplanleggingen. Konsesjonsmyndighetene tar standpunkt til atkomstveien gjennom
godkjennelse av detaljplanen.
-
Konsesjonen til Skinansfjellet vindkraftverk gis med vilkår om sikring av
nedbørfeltet til Hagavatnet. Vilkåret lyder:
Konsesjonær skal avklare, i samarbeid med IVAR, hvilke eventuelle tiltak som må
iverksettes for å sikre drikkevannskilden ved Hagavatnet. Tiltakene skal forelegges
NVE før anleggsarbeidet igangsettes. Ved uenighet skal saken forelegges NVE for
avgjørelse.
-
NVE skal forelegge detalj- og transportplaner og planer for landskap og miljø for
Olje- og energidepartementet før godkjenning.
Departementets vedtak i klagesaken er endelig og kan ikke påklages, jf.
forvaltningsloven § 28 første ledd tredje punktum.
Med hjemmel i oreigningslova § 2. nr. 19 gir departementet samtykke til ekspropriasjon
av nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift av Skinansfjellet, Bjerkreim,
Stigafjellet, Gravdal og Måkaknuten vindkraftverk slik det følger av klagevedtaket
ovenfor.
NVE bes utstede endelige konsesjonsdokumenter.
Med hilsen
Per Håkon Høisveen (e.f.)
ekspedisjonssjef
Kjell Alstad
avdelingsdirektør
Kopi:
Rogaland fylkeskommune
Hå kommune
Time kommune
Bjerkreim kommune
Gjesdal kommune
Norges vassdrags- og
energidirektorat
Side 50
Postboks 130
Postboks 24
Postboks 38
Postboks 70
Postboks 70
Postboks 5091 Majorstuen
4001
4368
4349
4389
4339
0301
STAVANGER
VARHAUG
BRYNE
VIKESÅ
ÅLGÅRD
OSLO
Adresseliste
Stigafjellet Vind AS v/
Statsskog SF
Dalene Vind AS
Norsk Ornitologisk Forening
avd. Rogaland
Naturvernforbundet i
Rogaland
Jan Ivar Espeland
Statkraft Agder Energi Vind
DA
Fylkesmannen i Rogaland
Lyse Produksjon AS
Lyse Elnett AS
Stavanger Turistforening
Fred. Olsen Renewables AS
Naturvernforbundet i
Rogaland
Norsk VindSkinansfjellet AS
Side 51
Postboks 63 Sentrum
7801
NAMSOS
Serviceboks 603 Lundsiden
4606
KRISTIANSAND S
Postboks 2101 Hillevåg
4095
STAVANGER
Postboks 441, Sentrum
4002
STAVANGER
Vaule
4389
VIKESÅ
Kjøita 18
4630
KRISTIANSAND S
Postboks 59
Postboks 8124
Postboks 239 Sentrum
Fred. Olsens gate 2
4001
4069
4069
4001
0152
STAVANGER
STAVANGER
STAVANGER
STAVANGER
OSLO
Postboks 441
4002
STAVANGER
Postboks 8034
4068
STAVANGER