Transcript Spread of Sitka spruce in coastal parts of Norway

Spread
of Sitka
spruce in coastal parts of Norway
Spredning
og «spredningstiltak»
Per Holm Nygaard, Norsk institutt for skog og landskap
Spredning: Sitkagran og europeisk lerk
• Spredning fra bestand
• Spredning fra allé
• Spredning fra enkeltrær
«Spredningstiltak»
Areal differensiering : Verneområder
Truete naturtyper
Fornminner
Produktivt skogareal
Utmark
2
3
Skala og oppskalering rom og tid?
Hvordan få et best mulig mål på spredning?
5
«Middels invasjonsegenskaper»
Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 63 2012
Miljømessige effekter av ulike behandlingsmetoder for hogstavfall ved
hogst av sitkagran
6
Spredning av foryngelse fra bestandskant
Steiro-NW Norway
Steiro-NW Norway
Max distance from edge
78 m
Zero-square percentage
66.9
Strandafjellet, SW Norway
Max distance from edge 508 m
Zero-square percentage 79.7
Store Karlsøy, SW Norway
Max distance from edge 996
Zero-square percentage 97.
Haramsøy, SW
Norway
Max distance
from nearest
edge: 227 m
Zero-square
percentage: 95.8
Hogstfelt
Snaumark
Box-and-Whisker Plot of Sitka spruce saplings
Scatterplot of Sitka spruce (n=3461)
0
200
400
600
800
Distance from edge (m)
1000
0
200
Median distance 41.1 m
Mean distance 73.7 m
400
600
800
Distance from edge (m)
1000
Sandvikslerka : Et eksempel på spredning
16
The avenue at
Sandvika in 1918
The avenue at
Sandvika in 2002
17
18
19
20
21
22
23
0.0020
0.0010
95% < 1320 m
0.0000
Tetthet m
1

50% < 343 m
0
500
1000
1500
2000
Avstand (m)
24
25
26
Norges eldste lerk (?) : Solum prestegård
Plantet 1772
(Schotte, G. 1917. Lärken och dess betydelse för svensk skoghushållning.)
27
Oppsummering
Sitka sprer seg med ca. 5m /år i åpent landskap
Bare unntaksvis er det «langdistansespredning»
Foryngelsen er klumpvis fordelt og begrenset
arealmessig. Nullruteprosent > 90% Invaderende?
Etableringa er for liten for naturlig foryngelse
Spredningskilden: Plantefelt, allè, grupper av trær
Kunnskapsbasert forvaltning eller?
Sitkagran må utryddes
Arealendring
Arealdifferensiering?
Hvis ikke sitkagran?
SITKA SPRUCE
• IT’S
NON-NATIVE
Hva skjer etter hogst?
Forvaltningsplan
Kostnadsanalyse
Grunneiere/økonomi
29
Kystlynghei mange trusler:
Opphørt bruk : gjengroing (furu, bjørk, einer)
Skogplanting : spredning sitkagran
(DN 2012: Faggrunnlag for kystlynghei)
Det at kystlynghei båndlegges - utfordringer
Uttak av sitkagran (Picea sitchensis) i det norske kystlandskapet
Frøpoduksjonen er stor og den sprer seg svært godt i norsk natur. Dette er tydelig langs
kysten hvor det tradisjonelt åpne kystlandskapet ofte domineres av sitkagran.
Samtidig frør den seg kraftig inn i nye områder. Dette fører både til økologiske- og
Landskapsmessige endringer.
I årene etter rydding er det viktig å følge med slik at ikke nye sitkagranplanter får etablere seg fra
eksisterende frøbank, eller ved spredning med frø fra omkringliggende områder.
I flere år blir det antakelig behov for å luke småplanter av sitka både der skogen har stått
og i områdene rundt.
Det vil om kort tid bli satt i gang forsøk med brenning av områder etter at sitka er tatt ut.
Dette for å få bedre innsikt i om sitkafrø overlever brann.
(Fra SNO` s hjemmeside)
Blomstring
Frøsetting
Frømodning
Frøspredning
Spiring
Etablering
Egenskaper ved voksestedet
Abiotiske og boiotiske filtre
Er brenning et godt tiltak mot sitka?
Brenne frøbank? Frø er ferskvare!
Brenne etablert foryngelse?
Brenne hogstavfall?
33
Hvis brenning er aktuelt må vi vite:
Avstand til nærmeste bestand?
«Minsteavstand 300 m»
men lokaltopografi må vurderes
Frøprognoser: godt eller dårlig frøår?
Frøfellefangst før brenning?
34
Er biomasse fra sitka å betrakte som spesialavfall?
Det er de samme næringsstoffene i sitka som i bjørk
Næringstap (biologisk forsuring)
Hogstavfall hindrer utvikling av småplanter
Estetisk kortvarig problem
Kost-nytte betraktning
35
Nedbrytingsundersøkelser for ulike treslag
furu < gran < sitka < lerk < bjørk
300
100
200
80
Mass loss (%)
Strength (Newton)
Litterbags with needles
100
60
40
20
0
birch
larch
sitka
spruce
lodgepole
pine
0
Norway spruce
Sitka spruce
36
Blomstring : juni
Frømodning: september
Frøspredning tørre episoder oktober – februar
Luking av spireplanter og småplanter: kostnadskrevende
Fjerne foryngelse 0,5-2m : motormanuelt
Avvirkning av plantinger?
Tid for avvirkning for å unngå spredning: Mai-Aug
Men en sårbar periode i et verneområde(hekking, flora)
Hkl 3? Vente 10-15 år? Økonomi i forhold til risiko
Jo mer «forstyrrelser» jo mer foryngelse (spredning)
37
Utfordring for FMLA
Hva skal dere si nei til?
Hvilke kriterier skal legges til grunn?
38