Transcript Klasehodepine 2009 - Sandvika Nevrosenter

Hva er klasehodepine?
Klasehodepine er en anfallsvis svært kraftig hodepine.
Andre navn på tilstanden er ”cluster” eller Hortons hodepine. Klasehodepine arter seg forskjellig fra migrene,
og behandles ulikt. Klasehodepine opptrer vanligvis i
avgrensete perioder fra uker til måneders varighet, men
kan opptre kronisk med daglige anfall i mer enn 1 år.
Tilstanden er mye sjeldnere enn migrene, bare 1-2 av
1000 vil ha det i løpet av livet. Menn er oftere rammet
enn kvinner, i motsetning til nesten all annen hodepine.
Vanligvis debuterer tilstanden i ung voksen alder.
Hva skyldes klasehodepine
Årsaken er ukjent, men arv spiller antakelig en rolle.
Vanligvis finner man ikke noe galt ved bildeundersøkelser. Under anfall opptrer forandringer både i hjernefunksjonen og i blodkarene i hodet. Deler av hjernen
som har med biologiske rytmer å gjøre (hypothalamus)
ser ut til å være aktivert. Dette leder igjen til aktivering
av trigeminus-nerven (ansiktets store følenerve), og områdene denne går til blir svært følsomme og smertefulle.
Vanlige symptomer
Klasehodepine karakteriseres ved akutte og intense anfall med lokalisert smerte. Typisk er at anfallene opptrer
opphopet i en periode (”klase” eller ”cluster”) på vanligvis 3-12 uker. Mellom slike klaser opptrer ingen hodepine, og hodepinefrie perioder varer vanligvis flere måneder eller år.
Smerten kan være sterkere enn ved all annen hodepine.
Den opptrer alltid bare på den ene siden av hodet og
med lokalisasjon bak og rundt et øye, i pannen og tinningen. Smerten føles ofte sprengende, borende eller
pressende. Den skifter svært sjelden side under anfallet
og i anfallsperioden. Smerteanfallet varer ubehandlet fra
15-180 minutter og har tendens til å komme til faste tider på døgnet, ofte nattestid. Anfallene øker ofte i intensitet og hyppighet før de avtar mot slutten av perioden
og kan opptre 1 til 8 ganger per døgn. Under anfall har
pasienten en intens trang til å være i bevegelse, og et
sterkt ønske om å være alene. Mange merker nesetetthet, tåreflod og rødt øye, og da alltid på samme side
som smerten. Alkohol kan utløse anfall i en anfallsperiode. Det er ikke kjent hvilke faktorer som setter i gang
en anfallsperiode.
Diagnose
Diagnosen stilles på grunnlag av typiske anfall med typisk tidsmønster. Betegnelsen kronisk klasehodepine
brukes når det er færre enn 14 dager sammenhengende
uten anfall i løpet av 1 år. Migrene, samt noen svært
sjeldne typer av annen anfallsvis hodepine, må utelukkes.
Behandling
Anfallsbehandling
Ved anfall er injeksjon av sumatriptan (Imigran) ofte
den mest effektive behandlingen. Vanligvis kommer
virkningen etter få minutter. Med mange anfall blir medikamantforbruket høyt. Man kan bruke inntil 4 enkeltdoser per døgn. Ved høyere døgndose kreves spesialistoppfølging. Triptaner (flere salgsnavn) gitt som tabletter, stikkpiller eller nesespray virker sjelden tilstrekkelig, heller ikke vanlige smertestillende som paracetamol
og ibumetin.
Innånding av oksygen på maske lindrer smerten hos en
god del pasienter og bør derfor prøves. Noen har bare
effekt av oksygen på mildere anfall.
Forebyggende medisiner
Bør fortrinnsvis prøves i anfallsperioder. Behandlingen
er viktig ved langvarige anfallsperioder og ved kronisk
klasehodepine, særlig hos dem som har dårlig virkning
av anfallsbehandlingen. Verapamil, som også benyttes
ved hjertesykdom, er det mest brukte medikamentet.
Virkningen inntrer vanligvis etter 1-2 uker.
Prednison/prednisolon (kortisonpreparater) er best egnet i korte anfallsperioder. Startdosen er høy, men må
trappes ned nokså raskt grunnet bivirkninger. Litium,
som ellers brukes ved enkelte psykiske lidelser, er mest
aktuelt ved kronisk klasehodepine. Valproat, gabapentin
og topiramat, som også er epilepsimedisiner, kan også
forsøkes dersom ovennevnte medikamenter ikke fører
frem. Kombinasjoner av flere forebyggende medikamenter er ikke uvanlig.
Kirurgisk behandling
Hvis man ikke har effekt av medikamenter vil man ved
langvarige og kroniske former vurdere andre tiltak. I de
siste årene har man gjort studier som tyder på at noen
pasienter kan ha nytte av stimulering med elektroder
lagt inn under huden mot bakhodenerven eller i hjernestrukturer.
I en anfallsperiode bør man ha oppfølging hos nevrolog
eller lege med tilstrekkelig kompetanse. Særlig bør man
i løpet av de første dagene i en ny anfallsperiode få satt i
gang hensiktsmessig behandling.
Sykdomsforløp
Anfallsperioder varer ofte 3-12 uker, med forverring i
begynnelsen og bedring mot slutten. 15 % har kronisk
form. Kronisk klasehodepine kan utvikle seg fra den anfallsvise formen, og omvendt. Noen har en enkelt anfallsperiode, men de fleste vil før eller senere få en ny
periode. Selv blant dem som har hatt anfallsperioder i
mer enn 20 år, vil nesten en tredel bli helt bra og ytterligere en tredel oppnå merkbar bedring.
I vår pasient
informasjonsserie finner du
Praktiske råd
• Ved hodepineanfall er målrettet medikament
behandling viktig.
Injeksjonsbehandling er ofte nødvendig. Oksygen er
hos noen et godt alternativ.
• Forebyggende medikamentbehandling bør over
veies, og helst startes tidlig i en anfallsperiode.
• Alkohol utløser ofte anfall i en anfallsperiode, men
ikke mellom perioder.
• Kronisk klasehodepine bør behandles hos spesialist
i nevrologi og krever jevnlig
legeoppfølging.
• I en anfallsperiode kan sykemelding være
nødvendig.
noen
m
ord o
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Muskelsykdommer
Demens
Epilepsi
Hjerneslag
Spastisitet
Multippel sklerose
Polynevropati
Svimmelhet
Migrene
Hodepine
Restless legs
Parkinson
Søvnsykdommer
Klasehodepine
noenom
ord
KLASEHODEPINE
(CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE)
Norsk Nevrologisk Forening
retter en takk til følgende firmaer for støtte til
trykking av informasjonsmateriell:
Mer informasjon
Norges Migreneforbund www.migrene.no
Telefonhjelp 800 80 880 (gratis)
www.nevrologi.no
3. utgave-2009