Transcript hunden min har kramper! Hva kan vi gjøre? - Smådyrklinikken

Hjelp- hunden min har kramper! Hva kan vi gjøre?
Epilepsi er en relativt vanlig sykdom hos hund, den kan forekomme i alle raser eller hos
enkelte linjer innen rasen. I Norge opptrer epilepsi blant annet hyppigere hos golden retriver.
Man skiller mellom to former for epilepsi, idiopatisk og ervervet epilepsi. Idiopatisk epilepsi er en
tilstand hvor man ikke kan finne årsaken til anfallene. Man tror at hunder med denne lidelsen har lav
krampeterskel og at grunnen til det ligger i genene. Diagnosen ervervet epilepsi brukes når man kan
forklare årsaken til anfallene. Disse er som oftest sykelige forandringer i hjernen eller stoffskifteproblemer. Sykelige forandringer i hjernen kan være forårsaket av ytre skade som påkjørsel eller
forandringer pga infeksjoner som dyret har hatt tidligere (f.eks valpesyke). Hos eldre dyr er også svulst
en mulig årsak.
Epileptiske anfall varierer i styrke. Det kan være milde anfall hvor dyret er rastløs, snuser rundt, piper,
stirrer stivt med blikket, kroppen kan riste litt eller den kan være ustø. Større anfall kan være
skremmende å se på: Hunden kan ligge på siden med kramper, kroppen er stiv og det kan se ut som om
den sykler med føttene. Hodet kan samtidig være dreid bakover og den kan ha fråde rundt munnen. Det
er også ganske vanlig å tisse eller gjøre seg ut. Dersom anfallet ikke går over, må dyrlege straks
kontaktes for å få stoppet krampene da de kan bli livstruende for dyret.
Typisk for anfallene er at de kommer plutselig og er kortvarige. De er som regel over etter noen
minutter selv om det for en skremt eier kan virke som de varer en evighet. Det er viktig at hunden får
være i ro under anfallet, den kan fort bite! Etterpå er hunden ofte trett og søker trøst hos eieren. Mange
hunder vil gjerne spise og drikke noe helt enormt etter et anfall, noe de ikke bør få lov til.
Anfallene kan være hyppige eller sjeldne, og de kan av og til utløses av psykiske påkjenninger. Dette
kan være plutselig bråk, at eieren reiser bort, stress, uro i huset osv. Dersom hunden har flere enn 1-2
anfall i måneden, kan de som regel holdes bra i sjakk med medisiner. Men først må hunden undersøkes
grundig.
Å stille diagnosen epilepsi er ikke enkelt, det fins ingen enkle laboratorietester. Som regel har hunden
ingen symptomer når den skal undersøkes, og det er derfor viktig at dere eiere beskriver anfallet så
detaljert som mulig. Bruk mobilen og film!
Epilepsi behandles med krampestillende medikamenter. Dosen må tilpasses hver enkelt hund og det er
som regel nødvendig med en del blodprøver i starten av behandlingen for å sjekke om den er innstilt på
riktig dose. I begynnelsen kan hunden virke sløv og trett. Dette gir seg vanligvis etter 2 - 3 uker når
kroppen har vennet seg til medisinen. Hunder kan bli veldig sultne av medisinen og en bør være
oppmerksom på vekten. Velg eventuelt et kalorifattig fôr.
Hvis anfallene etter en tid begynner å øke i styrke eller antall på tross av behandling, er det ikke
nødvendigvis tegn på at sykdommen forverres. Det kan skyldes at hunden nå omsetter medisinen
raskere. Veterinæren bør derfor konsulteres og medisindosis justeres eller eventuelt skal en kombinere
med en annen type medisin. Ved for høy dosering kan bivirkningene være sløvhet, endring i psyke og
organskader på for eksempel leveren. Derfor anbefales det årlige blodprøver for å kontrollere
medisininnholdet i blodet og vurdere om det er skjedd skade på leveren!
Det er viktig å holde en god kontakt med veterinæren. Alt for mange hunder avlives for tidlig på grunn
av for dårlig informasjon og kommunikasjon. En hund med epilepsi kan leve lenge og godt med
lidelsen, såfremt den får riktig behandling!
En god vinterhelg ønskes fra
Veterinær May-Hege Rønningen
Smådyrklinikken Inn-Trøndelag