Transcript Sykdommer og skader i nervesyst

Symptomer fra og
sykdommer/skader i
nervesystemet
Endre Sundal
Lege/Nevrolog
Haukeland Universitetssykehus
Sentralnervesystemet
De viktigste symptomene fra hjernen
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hodepine
Kvalme
Svimmelhet
Språk- og taleforstyrrelser
Bevissthetstap/reduksjon
Hukommelsestap
Lammelser
Nummenhet
Skjelving
Kramper
Hva du kan spørre pasienten om
• Ved mistanke om sykdom eller skade:
–
–
–
–
–
–
–
Hodepine?
Kvalme?
Svimmelhet?
Nedsatt kraft?
Nedsatt følelse?
Syn?
Hørsel?
Hva du kan undersøke
– Bevisshetsnivå?
– Pupillene like store?
– Muskelstyrken?
• På de to sidene
• I armer og bein
– Syn og hørsel normalt?
– Normal følesans?
– Ansiktslammelse?
Mental status
• Bevissthetsnivå
– Normalt
– Somnolent
– Soporøs(vanskelig å
vekke)
– Koma
• Realitetsoppfatning
– Orienteringsgrad for
• Tid, Sted, Situasjon, Egne
data
– Vrangforestillinger?
– Hallusinasjoner?
• Emosjonell tilstand
–
–
–
–
Euforisk (oppstemt)
Deprimert?
Angstpreget?
Affektlabil(varierende
stemningsleie)?
• Mentale funksjoner
– Hukommelse
– Fremstillingsevne
– Intellektuelt nivå
Hva du kan undersøke
– litt mer avansert
– fotsålerefleksen normal?
– finger –nesetipp test
– posisjonstest av armene
– balansefunksjon( Rombergs prøve)
– tempo i fingrene/hendene/anklene
Generelt
•
•
•
•
Iøynefallende forandringer (patologi)?
Symmetrisk?
Påfallende ulikhet mellom armer- og bein?
Forandringer i forhold til tidligere?
Kortvarig bevissthetstap
• Besvimelse (Vasovagal synkope)
–
–
Angst, smerter, brekninger, diarrhe, vannlatning
Svimmelhet, svette, blekhet, svartning for øynene og sus i ørene  besvimelse
• Ortostatisk besvimelse(synkope)
–
Umiddelbart etter oppreising
• Hyperventilasjon
• Hysterisk besvimelse(synkope)
–
–
“Teatereffekt” – stritter i mot å “vekkes”
Belastende situasjon
• Hjertebetinget besvimelse(synkope)
–
Rask puls, langsom puls, forsnevring i årene,
• Epileptisk anfall
• TIA (transitorisk ischemisk attakk)
–
Anfall med forbigående redusert blodtilførsel til hjernen
• Sinus caroticus syndrom
–
P.g.a. kraftig strekning eller rotasjon av halsen, trykk mot halsen hos disponerte
• Lavt blodsukker
–
Forvirring, uro, rask puls, svette.
Kortvarig bevissthetstap
• Spørre om:
– Hva holdt pas. på med?
– Forvarsel?
– Tidligere bevissthetstap?
– Hjertesykdom, epilepsi, diabetes?
– Nylig inntatt medikamenter (Nitroglycerin)
– Faste medisiner?
Kortvarig bevissthetstap
• Behandling
– Legg pasienten flatt med beina opp
– Ved mistanke om hjertesykdom, nevrologisk
sykdom eller sukkersyke
• Legg inn venekanyle
– Kontakt Radio Medico
Vedvarende bevissthetstap
•
•
•
•
Sirkulasjonssvikt
Forgiftninger
Metabolske årsaker(sukkersyke)
Simulering
• Årsaker i hjernen
Vedvarende bevissthetstap
• Årsaker i hjernen
– Epilepsi
– Hjerneblødning
– Hjernehinneblødning
– Hjernestammesykdom
– Meningitt(hjernehinnebetennelse eller
encephalitt(hjernebetennelse)
– Hodeskade
Ved bevisstløshet
•
•
•
•
•
•
•
•
Puls
Pust
Hudfarge/utslett
Pupillene
Nakkestiv
Feber
Ytre skader
Reaksjon på smerte
Hodepine- vanlige årsaker
• Spenningshodepine
– samtidig smerter i nakke-og skuldermuskulatur
- stress, angst….
• Migrene
– plutselig utvidelse av hjernens blodkar
– halvsidig, pulserende, smerter bak øyne,
lyssky, kvalme, kjent mønster
– aurafase
• Høyt BT
Hodepine- andre årsaker
•
•
•
•
Hjernehinnebetennelse
Hjerneblødning/hjernehinneblødning
Hjernesvulst
Bihulebetennelse
• Hortons hodepine
• Trigeminusnevralgi
Hodepine
• Symptom ved mange nevrologiske
tilstander:
-hjerneblødning/hjernehinneblødning
-hjernehinnebetennelse
-hjernebetennelse
-hjernesvulst
-økt trykk intrakranielt
Hjernehinneblødning
• Symptomer:
-Akutt hodepine
-Kvalme/brekning
-Redusert bevissthet- ikke alltid
-Lammelser kan forekomme
-Nakkestivhet
Hjernehinneblødning
• Ustabil tilstand – kan plutselig bli verre
• Subarachnoidal- oppstår ofte spontant- hurtig
utvikling- utposning på blodkar(arterie)
• Subdural – oftest etter hodetraumerlangsommere utvikling (venøs)
Hjernehinneblødning
• Kan gi et farlig høyt trykk inne i hodet
• Dette kan klemme av blodsirkulasjon
• trykk mot pustesenteret i hjernestammen
-pustestopp
-alvorlig hjerneskade
-død
Hjernehinneblødning
• Observere:
-bevissthetsnivå
-pupiller
-puls
-BT
• Krever hurtig transport til sykehus
• Kontakt Radio Medico
Sykdom i hjernens blodkar
-sirkulasjonsforstyrrelser
-TIA
-hjerneslag/hjerneinfarkt
• Årsak: - Åreforkalkning(atherosclerose)
- blodlevring
Risikofaktorer
•
•
•
•
•
•
•
•
•
TOBAKK
høyt cholesterol
sukkersyke(diabetes)
høyt BT
arv(genetikk)
ernæring(folinsyre, B12)
hjerterytmeforstyrrelser
forstyrrelse av blodets koagulering
kreftsykdom
Symptomer på
sirkulasjonsforstyrrelser
•
•
•
•
•
•
•
•
tretthet
konsentrasjonsvansker
hukommelsesproblemer
synsforstyrrelser
svimmelhet
øresus
hodepine
psykiske forandringer
Symptomer på TIA
• Repeterte episoder med forbigående utfall
fra sentralnervesystemet
• Vanligvis fra det samme området i hjernen
- for eks. forbigående taleforstyrrelse
sammen med nummenhet og lammelse i
høyre arm
Symptomer på hjerneinfarkt
• Kan variere alt etter hvilket område i
hjernen som rammes
• Symptomer som ved TIA men vedvarende
symptomer
Behandling
• Behandle risikofaktorene (høyt BT,
diabetes)
• Hindre blodlevring (Albyl-E, Heparin,
Fragmin, Marevan)
• Løse opp blodpropper(Actilyse)
-tidsaspektet viktig
Behandling
• Kontakt Radio Medico for råd
-viktig da å beskrive hendelsesforløp
-tidsaspekt
-symptomer
-utfall/funn
Infeksjoner i CNS
• Hjernehinnebetennelse (meningitt)
-bakteriell, viral
• Hjernebetennelse (Encephalitt)
• Hjerneabscess
• Borreliose(etter flåttbitt)
Infeksjoner i CNS
• Hjernehinnebetennelse – symptomer:
-hodepine
-feber
-red. almentilstand
-red. bevissthetsnivå
-hudutslett
-nakkestivhet
Hjernehinnebetennelse
• Krever hurtig behandling – ustabil tilstand!
• Antibiotika
• Væsketilførsel i.v. – viktigst!
• Kontakt Radio Medico
Svulster
• Godartede
• Ondartede
-kan gi kramper som første symptom
-oftere:
- morgenhodepine
-kvalme/brekning
-tåkesyn
-ustøhet
-lammelser
-svimmelhet
-emosjonelle forandringer
Økt intrakranielt trykk
• Svulster
• Avløpshinder for cerebrospinalvæsken
-morgenhodepine
-kvalme/brekning
-tåkesyn
-ustøhet
-lammelser
-svimmelhet
-emosjonelle forandringer
-kramper
Kramper, epilepsi
Kramper, epilepsi
• Symptom på forskjellige tilstander som har det til
felles at de leder til anfallsvis
funksjonsforstyrrelse i hjernen
Normal hjerneaktivitet, EEG
Epilepsi, årsak
• Kan være knyttet til nesten alle former for
sykdom eller skade på hjernen
• I over halvparten av tilfellene finner man ingen
sikker årsak
• Uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i
hjernen
• Plutselig, ukontrollert, unormal synkron elektrisk
impulsaktivitet i hjernen.
EEG- epilepsi
Epilepsi-årsaker:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Genetisk
Oksygenmangel under fødselen
Infeksjoner i hjernen
utviklingsforstyrrelser
Blodpropp
Hjerneblødning
Hodeskade
Hjernesvulst
Alkoholmisbruk
Epilepsi
• Hjernens normale funksjoner forstyrres
• Vanligvis av kort varighet- fra noen
sekunder til minutter
Typisk anfall(grand mal)
•
•
•
•
•
•
•
•
Mister plutselig bevisstheten
Armer og bein blir stive/utstrekt en kort tid
Deretter krampaktige bevegelser-rytmisk
Ingen respirasjon under anfallet
hudfargen kan bli blågrå
Ufrivillig avgang av urin og avføring (ofte)
Tungebitt(kan forekomme)
Bevisstløs fra sekunder til flere timer etterpå
Grand mal(generalisert anfall)
• Hele hjernen mer eller mindre involvert
• Tonisk- klonisk (GTK)
Andre generaliserte anfall
• Absense- anfall
- korte, ofte under 10 sek
- blir fjern
- blinking,smatting,dreining av hodet/øyne
• Myoklonier- kortvarige, symmetriske rykninger i
armer og bein
• Astatiske(atoniske)anfall- mister plutselig
muskelkraft- faller plutselig
Partielle(fokale)anfall
• Starter i en avgrenset del av hjernebarken
• Forbli lokalt eller spre seg til naboområder
• Kan spre seg til hele hjernen- sekundær
generalisering
- starte med rykninger i en finger(motorisk
senter)
- starte med lysglimt(synsbarken)
- sammensatte, hallusinatoriske
opplevelser(tinninglappen)
Partielle anfall
• Enkle
- klar, våken, kan følge med
• Komplekse- tinninglappen, pannelappen
-uklar, desorientert, husker ikke hva som
har skjedd
-upassende handlinger, lage lyder,
merkelige bevegelser, kle av seg…….
Flere typer symptomer-anfall
•
•
•
•
•
•
•
Følelsesforstyrrelser
Muskelsammentrekninger
Syns –eller hørselsforstyrrelser
Magesmerter, kvalme, stor spyttsekresjon
Psykiske symptomer- plutselig angstanfall
Normal eller reduser bevissthet
Bevisst- men ikke kontaktbar(absenser)
Hva man kan gjøre
• Sørge for at personen ikke kommer til
skade- beskytte hodet
• Legge pas. i stabilt sideleie så snart
krampene avtar
• Sikre frie luftveier
• Beholde roen
Ved gjentatte eller langvarige
krampeanfall:
• Krampestillende medisin(Stesolid, Valium)
• Via endetarmen, intramuskulært eller
intravenøst(5-10 mg langsomt i.v.)
• Status epilepticus: Evt. stesolid drypp i.v.
eller Epinat 250 mg. langsomt i.v.
• Kontakt Radio Medico
Epilepsi- andre tiltak
• Behandle evt. bakenforliggende årsak
(svulst, arrvev, trykk, alkoholisme)
• Passe på:
- regelmessig døgnrytme
-utløsende årsaker som for eksempel
flimrende lys, stress, infeksjoner, feber,
alkohol……..
Epilepsi- medikamenter
• Mange ulike typer
• Stadig nye medikamenter på markedet
• Ulik behandling for generalisert og partiell
epilepsi
• ofte er en kombinasjon av medikamenter
nødvendig
Epilepsi- medikamenter
•
•
•
•
•
•
•
Tegretol
Orfiril
Fenytoin
Rivotril
Frisium
Sabrilex
Lamictal
Sykdommer og skader i ryggsøylen
• Arthrose(slitasjeforandringer)
• Forsnevring av foramen intervertebrale
-nakke
-korsrygg
• Skiveprolaps
-nakke
-korsrygg
Sykdommer og skader i ryggsøylen
Sykdommer og skader i ryggsøylen
• Brudd(fractur) av ryggvirvel
-nakke
-rygg
• Beinsplinter kan gi skjæringsskader i
ryggmargen
Ryggmargskade
•
•
•
•
Incidens: ca. 15 pasienter/mill/år.
Kjønnsfordeling: menn:kvinner = 4:1
Aldersfordeling: unge voksne
Etiologi:
– Fall
– Trafikkulykker
Ryggmargskade
• Komplett tverrsnittslesjon
• Inkomplett tverrsnittslesjon
• Tetraparese
(lam fra halsen og ned…)
• Paraparese
(lam fra livet og ned…)
Ryggmargskade
Respirasjon affisert ved cervicale(nakke)
og thoracale(bryst) skader.
• Ved skade over C3: ingen egenrespirasjon
• Skade under C4: ”abdominal respirasjon”
(lammet intercostalmuskulatur og intakt
diaphragma)
• Thoracale skader: varierende grader av
lammet intercostalmuskulatur.
Skade av rygg –eller nakkesøyle
• Smerter i nakken eller ryggen?
• Stråler smerter ut i arm eller ben?
• Feilstilling i nakke/rygg
• Bevege armer/bein?
• Følelse i armer/bein?
Skade av rygg –eller nakkesøyle
• Våken- beveger armer/bein, har følelse i
armer/bein:
-beholde en eventuell rotasjon eller bøy
• Lammelse:
-korrigere hodet og nakken mot rett stilling mens
man holder et drag i hodet i kroppens
lengderetning
-ikke bøye nakken framover!!
Skade av rygg –eller nakkesøyle
Forflytning
• Unngå enhver bevegelse av et sannsynlig
bruddområde
•
•
•
•
•
•
•
4-6 personer for å flytte/løfte korrekt
Bruke et fast underlag under pasienten
Støtte opp kroppen og hodet
Pute under knærne
Feste pasienten til båren med 6-8 reimer
Reim over pannen
Stiv nakkekrage
Sykdommer i det perifere
nervesystem
• Polynevropati
-symptomer: Gradvis utvikling,
nummenhet, prikking/stikking/brenning,
kraftsvikt, muskelatrofi, ofte symmetrisk
-årsaker: Mange: Diabetes, alkohol,
mangelsykdom, genetisk, toksisk,
infeksjon……
Skader i det perifere nervesystem
• Lesjon av nerve
• kompresjon av nerve/nerverot
Hodeskader
Hodeskader
• Selv om den ytre skaden ikke er stor, kan
betydelige indre skader forekomme
• Sårskader i hodebunnen blør ofte rikelig-ufarlig
•
•
•
•
•
Viktig å følge bevissthetsnivået
Puls og blodtrykk
Økende hodepine kvalme eller brekning
Hematom rundt øynene
Blod eller blank væske fra øregangen/nesen
Hodeskader
Hjernerystelse
• Kortvarig bevissthetstap
• Hodepine
• Kvalme
• Senfølger:
• -vedvarende hodepine
• -trøtthet
• -svimmelhet
• -lav toleranse for lyder
Hjernerystelse-komplikasjoner
• Blødning mellom skallen og den harde
hjernehinnen- øker gradvis
-symptomer ofte etter flere timer
-blir verre med økende hodepine, kvalme,
brekning, økende BT, langsommere puls
-redusert bevissthet
-ulike pupiller
-kramper
Hodeskader
•
•
•
•
•
10 000 hodeskader pr år
500 døde
750 alvorlig skadet
Trafikkulykker den viktigste årsaken
Ca 10 % av hodeskadene er alvorlige (10
mod, 80 lette)
Hodeskader
• Har det egentlig så mye å si hva vi gjør
med hodeskade-pasienten før de kommer
til sykehus ?
• Kan de ikke bare fikse det når pasienten
kommer til sykehuset ?
Hodeskader
• Primær hjerneskade – det toget er gått …og
Nevrokirurgen sitter på neste stasjon og venter.
• Fokus på å forhindre eller redusere sekundær
hjerneskade.
• Avdekke og korrigere livstruende skader
(ABCDE)
• 60 % av pas med alvorlig hodeskade har
skader i andre organsystem
Hva er viktigst med hodeskader før
transport til sykehus ?
• Vurder:
-Hypoksi(lavt oksygennivå i blodet)
-Hypotensjon(lavt BT)
-Hypoventilasjon(svak egen-pusting)
Dødelighet(mortalitet) :
• Hypoksi
(SpO2 < 90)
33 % mort
• Hypotensjon (Syst BT< 90)
60 % mort
• Begge deler
75 % mort !!!
• Ingen av delene
27 % mort
Hypoksi
• SaO2 < 90
• Intubasjon: Liberal indikasjon
- progresjon nevrologi
– barn.
• hypoksi er vist å være en av de viktigste
uavhengige prediktorene for outcome.
Hypotensjon
• Grensene er statistiske
• Systolisk BT < 90 mmHg
Chesnut RM et al:
… at en enkelt episode av hypotensjon er assosiert med dobling av
mortaliteten…
…det gikk dårligst med dem hvor hypotensjonen ikke var korrigert
før ankomst sykehus…
Silverston :
…at det finnes holdepunkt for at resusitering av BT hos hypotensive
pas med alvorlig hodeskade forbedrer outcome proporsjonalt med
graden av resusitering… (Særlig barn-hypervolem resusitering..)
Hypoventilasjon
• Viktigste årsaken til hypoksi og
hypoventilasjon er hodeskade
• Normoventilasjon tilstrebes
• Profylaktisk hyperventilasjon er
kontraindisert
Hva er best ?
• Rescue-Flow:
– Hypertont saltvann er vist å øke overlevelsen hos
hypotensive pasienter med alvorlig hodeskade (signsubgruppe analyse av hodeskadepas)
• Mannitol :
Ingen indikasjon prehospitalt i fravær av cerebral
herniering.
• Hyperventilering: kun ved økende nevrologi /
herniering.
• Medikamenter: lokale forhold bestemmer
Hodeskader- hjernerystelse
• Observere hver halvtime:
- de første 6 timene, deretter hver 2. time i et
døgn
-lar seg vekke
-vurdere bevissthetsnivået
-kan bevege fingrene, armene, beina
-pupillene
-puls, BT
Hodeskader- bevisstløshet
-måle BT
-gi oksygen på maske
-stabilisere nakken med stiv nakkekrage
-stoppe blødninger
-overkroppen hevet 20-30 grader dersom
BT er >90 systolisk
-evt i.v. venekanyle
-holde varmen
Hodeskader- kraniebrudd
• Blod i øregangen
• Blank væske, cerebrospinalvæske
-inneholder sukker, teststrimmel for
glukose
-gi antibiotika
Hodeskader- åpen skade
•
•
•
•
•
Stanse blødninger - sterile kompresser
Tiltak for å opprettholde respirasjon og BT
Stor fare for infeksjon - antibiotika
Stor fare for hjerneødem
Stor fare for blødning i hjernevevet og økt
trykk- hurtig til kirurgisk behandling
Hodeskader
• Langvarig tap av bevissthet og
hukommelse er tegn på mer alvorlig
hjerneskade