Navn på foredragsholdere Lokalforeningens navn telefonnummer E-post

Hva er epilepsi?

• Resultat av tilbakevendende funksjonsforstyrrelse i en gruppe nerveceller

HVA ER ET EPILEPTISK ANFALL?

Et uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen

KAN MAN HA ANFALL UTEN Å HA EPILEPSI?

• • • Akutte symptomatiske anfall Mellom 10-20% av befolkningen får ett enkeltstående anfall i løpet av livet Vanlig i forbindelse med: – Hodetraumer – Infeksjoner – Svangerskapsforgiftning/graviditet – Småbarn

KAN MAN HA EPILEPSI UTEN Å HA ANFALL?

• • • Subklinisk aktivitet – Konsekvenser: • Atferdsproblemer • Manglende oppmerksomhet • Tretthet CSWS – Subklinisk epileptisk aktivitet under søvn Landau Kleffners syndrom – Epileptisk aktivitet som fører til svikt i taleevnen

HVOR MANGE HAR EPILEPSI?

• • • Ca 1 % av befolkningen Omtrent 47 000 personer i Norge Den vanligste nevrologiske sykdommen

HVORDAN STILLES EPILEPSIDIAGNOSEN?

• • • Tilbakevendende, uprovoserte anfall Påviser at årsaken til anfallene sitter i hjernen Utelukker differensialdiagnoser - diabetes - demens - hjertefeil - feil i saltbalansen i kroppen - PNES

PROGNOSE

70% av personer som har epilepsi blir anfallsfrie 25% oppnår ikke anfallskontroll med medikamenter 5% har en alvorlig epilepsi som gir økt pleie- og tilsynsbehov

HVA ER ÅRSAKEN TIL EPILEPSI?

• • • Uten kjent årsak hos 60% Skader, sykdommer eller misdannelser som rammer hjernebarken gir økt risiko for epilepsi Genetiske faktorer kan ha betydning

ANFALLENES TO HOVEDTYPER

• • Partielle anfall Starter i ett bestemt område i hjernen Utformingen av anfallet avhenger av hvor i hjernen anfallet starter • Generaliserte anfall Starter over hele hjernen samtidig

PARTIELLE ANFALL

• • • • Hyppigst forekommende anfall Enkle partielle anfall (EPA) Komplekse partielle anfall (KPA) Kan gå over i sekundær generalisering, oftest GTK anfall

PARTIELT ANFALL SEKUNDÆR GENERALISERING Epileptisk aktivitet som starter i en avgrenset del av hjernen Epileptisk aktivitet spres til begge hjernehalvdeler Utvikler seg til et generalisert anfall

ENKLE PARTIELLE ANFALL (EPA) • • • • Bevart bevissthet Forstyrrelser innenfor et begrenset område Rykninger i kroppsdel, kvalme, rar smak, synsopplevelser Kortvarige

KOMPLEKSE PARTIELLE ANFALL (KPA)

• • Redusert bevissthet Tendens til automatismer - gjentar ord, smatter, plukker på klærne, går planløst omkring, kler av seg

FØRSTEHJELP VED KPA-ANFALL • • • • Ta tiden Beskytt personen Ikke hold fast Ring 113 ved anfall over 20 min varighet

GENERALISERTE ANFALL

• • • • • Absencer Myoklonier Atoniske Toniske Tonisk-kloniske

ABSENCER

• • • • Bevissthet svekket Varighet fra 5 til 30 sekunder Uten forvarsel Starter ofte i tidlig førskole- eller tidlig skolealder

MYOKLONE ANFALL

• • • • • Bevart bevissthet Kortvarige rykk i armer eller skuldre, av og til også i beina Hyppigst etter oppvåkning Ofte i serier ”Flying cornflakes”

GENERALISERTE TONISK-KLONISKE ANFALL (GTK) 1.

2.

TONISK FASE MED BEVISSTLØSHET OG TILSTIVNING - pustestopp - blekhet som går over i blåfarge (cyanose) - store pupiller - puls, blodtrykk og blæretrykk øker - varer ca 10- 20 sekunder KLONISK FASE MED LENGRE RYKNINGER - generelle symmetriske rykninger i begge armer og ben - økte pustebevegelser - rød hudfarge - ofte fråde, leppe-/tungebitt, urinavgang

FØRSTEHJELP VED GTK - KRAMPEANFALL

BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

MERK DEG:

• • 98 % av alle anfall stopper av seg selv Serieanfall: Flere påfølgende anfall med oppvåkning mellom anfallene

STATUS EPILEPTICUS

• • • Flere påfølgende anfall uten oppvåkning mellom anfallene Livstruende tilstand Krever sykehusinnleggelse

HVA KAN FREMKALLE ANFALL?

• • Individuelt Utbredte anfallsfremkallere er: - Søvnmangel - Stress - Blinkende lys - Lavt blodsukker - Hyperventilering - Menstruasjon - Andre sykdomstilstander

BEHANDLING

• • • • • Anfallsforebyggende tiltak Medikamentell behandling Vagus nervestimulator Kirurgisk behandling Ketogen diett

ER DET MULIG Å LEVE ET NORMALT LIV MED EPILEPSI?

• • • Risikoen for anfallsrelaterte uhell er relativt lav Innvirker i de fleste tilfeller ikke på de mentale forutsetningene, og skiller seg ikke fra resten av befolkningen når det gjelder begavelse, muligheter til utdannelse eller yrkesliv De psykososiale problemene er den største utfordringen for mennesker med epilepsi

• INNSTILLING - livet blir ofte det man gjør det til • KUNNSKAP - om diagnosen • LØSNINGER - epilepsi er individuelt - hva passer for den enkelte

Kontakt oss

Norsk Epilepsiforbund

Karl Johans gate 7 NO-0154 Oslo +47 22 47 66 00 [email protected]

Lokalforeningens e-post Lokalforenignens telefonnummer