Fokale anfall - Norsk Epilepsiforbund

Download Report

Transcript Fokale anfall - Norsk Epilepsiforbund

Norsk Epilepsiforbund
kunnskap, mestring og livskvalitet
22 47 66 00
www.epilepsi.no
Norsk Epilepsiforbund
•Interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi, deres
pårørende og andre interesserte
•Mange opplever at de største problemene med å ha
epilepsi er knyttet til negative holdninger fra omgivelsene
- Interessepolitisk arbeid
- Kurs og informasjonsmøter
- Epilepsinytt og annet informasjonsmateriale
- Likemannsarbeid
- Familieleir
Epilepsiens historie
• Epilepsi ble beskrevet allerede 400 år f.kr
• Matteus 17, vers 14-18
• ”Er du vitne til et epileptisk anfall, drep umiddelpart en hund
og gi gallen til pasienten så fort som mulig” eller ”den som
ser først anfallet urinerer i sin sko hvorpå han beveger skoen
rundt som om man vasker den. Gi så urinen til pasienten å
drikke og han vil komme seg fort.” (1488)
• ”Smyging” - å føre en person gjennom et hult tre
• 1905 - SSE starter opp som epilepsikoloni
• 1943 EEG blir tatt i bruk i Norge
• 1994 Fortsatt restriksjoner ved ekteskapsinngåelse
Epilepsi?
HVA ER ET EPILEPTISK ANFALL?
Et uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen
Hva er epilepsi?
• Resultat av tilbakevendende
funksjonsforstyrrelse i en gruppe nerveceller
KAN MAN HA ANFALL UTEN Å HA
EPILEPSI?
• Akutte symptomatiske anfall
• Mellom 10-20% av befolkningen får ett
enkeltstående anfall i løpet av livet
• Vanlig i forbindelse med:
– Hodetraumer
– Infeksjoner
– Svangerskapsforgiftning/graviditet
– Småbarn
KAN MAN HA EPILEPSI UTEN Å HA
ANFALL?
• Subklinisk aktivitet
– Konsekvenser:
• Atferdsproblemer
• Manglende oppmerksomhet
• Tretthet
• CSWS
– Subklinisk epileptisk aktivitet under søvn
• Landau Kleffners syndrom
– Epileptisk aktivitet som fører til svikt i taleevnen
HVOR MANGE HAR EPILEPSI?
• Ca 1 % av befolkningen
• Omtrent 47 000 personer i Norge
• Den vanligste nevrologiske sykdommen
HVORDAN STILLES DIAGNOSEN?
• Tilbakevendende, uprovoserte anfall
• Påvise at årsaken til anfallene sitter i
hjernen
• Utelukker differensialdiagnoser
–
–
–
–
–
Diabetes
Demens
Hjertefeil
Feil i saltballansen i kroppen
PNES
PROGNOSE
70% av personer som har
epilepsi blir anfallsfrie
25% oppnår ikke
anfallskontroll med
medikamenter
5% har en alvorlig epilepsi
som gir økt pleie- og
tilsynsbehov
HVA ER ÅRSAKEN TIL EPILEPSI?
• Ukjent årsak hos ca 60%
• Skader, sykdommer eller misdannelser som
rammer hjernebarken gir økt risiko for
epilepsi
• Genetiske faktorer kan ha betydning
Epilepsi og utviklingshemming
Epilepsi ≈1%
PU ≈1%
20%
≈ 9000
Epilepsi og utviklingshemming
• Svært mange med PU og
epilepsi har atypiske anfall
• Mange særlig følsomme for
antiepileptika
• Kan være vanskelig å skille
atferdsforstyrrelser med
epilepsitiske anfall
• Bør unngå medikamenter
som kan forsterke den
kognitive svikten
• PNES anfall hyppig i denne
gruppen
• Epilepsikirurgi mindre
hyppig, dårligere resultater
på epi.kirurgi
• Mennesker med PU de med
dårligst anfallskontroll
ANFALLENES TO HOVEDTYPER
Fokale anfall
Generaliserte anfall
• Starter i ett bestemt
område i hjernen
• Utformingen av anfallet
avhenger av hvor i hjernen
anfallet starter
• Starter over hele hjernen
samtidig
Det epileptiske fokus
• Anfallenes utforming og
lengde avhenger av hvor
det epileptiske fokus
(episenter) sitter
FOKALE ANFALL
• Hyppigst forekommende
anfall
• Fokale anfall med og uten
nedsatt bevissthet
• Kan generaliseres, da oftest
et GTK-anfall
FOKALT ANFALL
Epileptisk aktivitet
som starter i en
avgrenset del av
hjernen
GENERALISERING
Epileptisk aktivitet
spres til begge
hjernehalvdeler
Utvikler seg til et
generalisert anfall
FOKALE ANFALL MED BEVART BEVISSTHET
• Bevart bevissthet
• Forstyrrelser innenfor et
begrenset område
• Rykninger i kroppsdel,
kvalme, rar smak,
synsopplevelser
• Kortvarige
FOKALE ANFALL MED NEDSATT BEVISSTHET
• Redusert bevissthet
• Tendens til
automatismer
- gjentar ord, smatter, plukker
på klærne, går planløst
omkring, kler av seg
FØRSTEHJELP VED FOKALE ANFALL
•
•
•
•
Ta tiden
Beskytt personen
Ikke hold fast
Ring 113 ved anfall over
20 min varighet
GENERALISERTE ANFALL
•
•
•
•
•
•
Absencer
Myoklonier
Atoniske
Toniske
Kloniske
Tonisk-kloniske
ABSENCER
• Bevissthet svekket
• Varighet fra 5 til 30
sekunder
• Uten forvarsel
• Starter ofte i tidlig
førskole- eller tidlig
skolealder
MYOKLONE ANFALL
• Bevart bevissthet
• Kortvarige rykk i armer
eller skuldre, av og til også
i beina
• Hyppigst etter oppvåkning
• Ofte i serier
GENERALISERTE TONISK-KLONISKE ANFALL (GTK)
1.
TONISK FASE MED BEVISSTLØSHET OG TILSTIVNING
- pustestopp
- blekhet som går over i blåfarge (cyanose)
- store pupiller
- puls, blodtrykk og blæretrykk øker
- varer ca 10- 20 sekunder
2.
KLONISK FASE MED LENGRE RYKNINGER
- generelle symmetriske rykninger i begge armer og ben
- økte pustebevegelser
- rød hudfarge
- ofte fråde, leppe-/tungebitt, urinavgang
FØRSTEHJELP VED GTK - KRAMPEANFALL
BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE
BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE
BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE
BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE
MERK DEG:
• 98 % av alle anfall stopper av seg selv
• Serieanfall: Flere påfølgende anfall med
oppvåkning mellom anfallene
STATUS EPILEPTICUS
• Flere påfølgende anfall uten oppvåkning
mellom anfallene
• Livstruende tilstand
• Krever sykehusinnleggelse
Administrering av akuttmedisin
Hva bør man være særlig
oppmerksom på?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Regelmessig kontakt med lege
Før anfallskalender
Gi medikamenter til rette tider
Registrer effekt av AED og bivirkninger
Kartlegg og minimaliser utløsende faktorer
Balanse mellom anfallsovervåking og rett til privatliv
Skap trivsel og ro
Reduser skaderisiko
Stående ordre klar
HVA KAN FREMKALLE ANFALL?
• Individuelt
• Utbredte anfallsfremkallere er:
- Søvnmangel
- Stress
- Blinkende lys
- Lavt blodsukker
- Hyperventilering
- Menstruasjon
- Andre sykdomstilstander
BEHANDLING
•
•
•
•
•
Anfallsforebyggende tiltak
Medikamentell behandling
Vagus nervestimulator
Kirurgisk behandling
Ketogen diett
ER DET MULIG Å LEVE
ET NORMALT LIV MED EPILEPSI OG PU?
• Risikoen for anfallsrelaterte uhell er relativt lav (1%)
• Selvstendighet og mestringsopplevelser bør tilstrebes så langt det er mulig
• De psykososiale problemene er den største utfordringen for mennesker
med epilepsi