Transcript File - Austevoll Sokn

Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
AUSTEVOLL
Nr 6 - 2013 - Årgang 17
KYRKJEBLAD
Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderum,
Der samles mine tanker, som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt,
Jeg kan deg aldri glemme, Vesignet julenatt!
Akk kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn,
Og full av lengsel sukke: Kom Jesus dog herinn!
Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt.
Juleevangeliet
Biskopens julehelsing
50 års konfirmantane
Side 3
Side 6
Side 12
1
2
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
d
d
ø
f
s
s
o
r
e
n
r
it ba
E
Eit lite barn?
Kva har det å seia oss i ei verd som er prega av vald
og terror?
Er det ikkje heller den store og sterke vi treng om,
ein som kan verna oss mot alt det vonde? Korleis
kan eit lite barn hjelpa, eit barn som sjølv treng om
hjelp?
Slik tenkjer vi.
Likevel er det noko ved dette barnet som vi alle bør
merkja oss:
”Eit barn er oss fødd, ein son er oss gjeven og
herreveldet kviler på hans skuldrar og han heiter
under, rådgjevar, veldig Gud, æveleg fredsfyrste”,
seier profeten i Jesaia 9.
I N.T. heiter det: ”for i han er alle ting skapte,
dei i himmelen og dei på jorda, dei synlege og
dei usynlege. For i han bur heile guddomsfylda
lekamleg”. Det vesle barnet er altså både Gud,
skapar og herskar over alle makter.
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Andakt
Henta frå Austevoll Menighetsblad, jula 1984
JULEEVANGELIET
Evangeliet etter Lukas, kap 2, 1-20
Kvifor blei då Guds Son eit lite hjelpelaust barn, når
det er hans styrke vi treng om?
Dette er ein løyndom.
”Gud utvalde seg det som er rekna for svakt i verda,
for å gjera det sterke til skamme”. 1. Kor 2,7
Jesus kom som eit hjelpelaust barn og gjorde seg til
eit med oss.
Hans makt ligg skjult i hans ringheit. Han blei fattig
for å gjera oss rike.
Han blei fornedra for at vi skulle bli opphøgja.
I hans ringheit låg ein styrke som sigra over alle
djevelens makter.
Med eitt stod ein Herrens engel
framfor dei, og Herrens herlegdom
lyste kringom dei. Då vart dei
gripne av stor redsle.
Men engelen sa til dei: «Ver ikkje
redde! Sjå, eg kjem til dykk med
bod om ei stor glede, ei glede for
heile folket:
I dag er det fødd dykk ein frelsar i
Davids by. Han er Messias,
Herren.
Og det skal de ha til teikn: De skal
finna eit barn som er sveipt og ligg
i ei krubbe.»
Dette er også vår veg til siger. Gud vil at vi skal bli
små, fattige og hjelpelause i oss sjølv, så han kan få
fylla oss med si guddoms-kraft.
Kvar ligg så hans makt?
Ho ligg i kjærleiken. Difor blei Guds Son menneske,
for å bringa Guds kjærleik til oss, slik at me
gjennom kjærleiken til Gud og til kvarandre kan
vinna siger over alt det som tyngjer oss.
I dei dagane lét keisar Augustus
lysa ut at det skulle takast manntal
over heile verda.
Brått var det ein stor himmelhær
saman med engelen; dei lova Gud
og song:
Dette var første gongen dei tok
manntal, og det hende medan
Kvirinius var landshovding i Syria.
«Ære vere Gud i det høgste,
og fred på jorda
blant menneske Gud har glede i!»
Då fór alle heim, kvar til sin by,
og skulle skriva seg i manntalet.
Av kjærleik gjekk Jesus til korset og blei enno ein
gonge fornedra og hjelpelaus.
Men nettopp i si avmakt åpenberra han seg som
den sanne sigerhelten som stod oppatt og makta
det som ingen annan hadde makta: å tilgi synd.
Også Josef drog då frå byen
Nasaret i Galilea og opp til Judea,
til Davidsbyen, som heiter
Betlehem, for han høyrde til
Davids hus og ætt
Då englane hadde fare attende til
himmelen, sa gjetarane til
kvarandre: «Lat oss gå inn til
Betlehem og sjå dette som har
hendt, det som Herren har
kunngjort for oss.»
La oss difor ta imot det vesle barnet i krybba,
sigerhelten frå Golgata.
og skulle skriva seg der saman
med Maria, som var lova bort til han.
Ho venta då barn.
Forutan han er me prisgjevne dei vonde kreftene
som raser på denne syndefulle jord.
Han har trøyst og glede!
Han har frelse og fred!
Han høyrer oss når vi som hjelpelause menneske,
kneler i bøn for det vesle barnet i krubba. For det
står skrive: ”Ein stakkar ropte og Herren gav svar”.
Salme 34,7
Arne Eide var sokneprest i Austevoll frå 1967 –
1994.
Og medan dei var der, kom tida då
ho skulle føda,
og ho fekk son sin, den førstefødde.
Ho sveipte han og la han i ei krubbe,
for det var ikkje
husrom for dei.
Det var nokre gjetarar der i
området som var ute på marka og
heldt vakt over flokken sin om
natta.
Så skunda dei seg dit og fann
Maria og Josef og det vesle barnet
som låg i krubba.
Då dei fekk sjå det, fortalde dei alt
som hadde vorte sagt dei om dette
barnet.
Alle som høyrde på, undra seg
over det gjetarane fortalde.
Men Maria gøymde alt dette i
hjartet sitt og grunda på det.
Og gjetarane vende attende. Dei
lova og prisa Gud for alt dei hadde
høyrt og sett; alt var slik som det
var sagt dei.
3
4
Dåpsbarna
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Deilig er den
himmel blå
Deilig er den himmel blå,
lyst det er å se derpå,
hvor de gylne stjerner blinker
hvor de smiler, hvor de vinker
oss fra jorden opp til seg
oss fra jorden opp til seg.
Det var midt i julenatt,
hver en stjerne glimtet matt
men med ett der ble å skue
en så klar på himlens bue
som en liten stjernesol
som en liten stjernesol.
Når den stjerne lys og blid
lot seg se ved midnatts tid
var det varslet i Guds rike
at en konge uten like
skulle fødes på vår jord
skulle fødes på vår jord.
Mattheus Drivenes,
døypt 10.11-2013
i Bekkjarvik kyrkje
Melina Sandtorv,
døypt 20.10-2013
i Austevoll kyrkje
BØNNESTIGEN
Vise menn fra Østerland
dro i verden ut på stand
for den konge å opplete,
for den konge å tilbede
som var født i samme stund
som var født i samme stund
Mina Drønen Gloppen,
døypt 10.11-2013
i Bekkjarvik kyrkje
Mamma, skynd deg, kom hit og hør
hva jeg drømte i natt!
Jeg drømte en stige var oppreist
fra jord til himlen den rakk.
Men, det rareste av allting, mamma,
var en gutt, knapt så stor som jeg,
tenk, han bar en voksen dame,
like så stor som deg!
Tror du du intet kan gjøre
fordi du er liten, min venn?
Du mange kan bringe til Jesus
når bare du ber for dem.”
Og rundt om den svevde det engler
som sikkert nok støttet den,
for stigen stod støtt og sikker
og svaiet ikke det grann.
Og alle gikk opp til himlen,
og la dem for Jesus frem
og Jesus tok imot dem alle,
for ingen kom ned igjen.
Å, mamma, du skal ikke gråte mer
for far på det stormende hav,
ei heller for storesøster
i storbyens farlige kav!
Og oppad den lange stigen
stadig en strøm det var
av barn, kvinner og menn,
og tenk, alle et menneske bar.
Å, mamma, det var så rart du,
jeg stod bare og undret meg
da plutselig en engel seg nærmet,
og vennlig han spurte meg:
Å, mamma, så glad jeg er du,
tørk også du tåren av kinn.
Nå skjønner jeg, for også de andre
kan vi bære til himmelen inn.
Å, mamma, så rart det var du,
en gammal mann bar en ung,
en syk gammel kone, sin datter,
hvor hun måtte være tung!
“Se, ønsker du lille venn
å vite hva her du ser?
Det er bønnens himmelstige
den vandrer du hvergang du ber.
Det lød som en sakte susen
gjennom stuens fattige grå.
Alt hva du ber om med tro, mitt barn,
det skal du sikkert få!
ukjent forfatter
De ham fant i Davids hjem,
de ham fant i Betlehem
uten spir og kongekrone,
der kun satt en fattig kone
vugget barnet i sin skjød
vugget barnet i sin skjød
Stjernen ledet vise menn
til den Herre Kristus hen;
vi har og en ledestjerne,
og når vi den følger gjerne
kommer vi til Jesu Krist
kommer vi til Jesu Krist
Magnus Kalvenes, døypt 20.10-2013
i Austevoll kyrkje
Har du eit barnebarn eller
eit oldebarn som ikkje
bur i Austevoll? Send dåps bilde til oss!
Denne stjerne lys og mild
som kan aldri lede vill,
er hans guddoms ord det klare,
som han lot oss åpenbare
for å lyse for vår fot
for å lyse for vår fot
Nikolai F. S. Grundtvig- 1810
5
6
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
JULEhelsing fra BISKOPEN
Venner for livet?
Av Biskop Halvor Nordhaug
I 2013 har vi ungdomsår
i Bjørgvin bispedøme. I
møta våre med ungdom
hentar vi ofte fram dette
biletet. Det passar som
hand i hanske med
juleevangeliet.
Biletet viser Jesus og den
egyptiske munken Menas
frå ca. år 600. Det blir
gjerne kalla «Jesus og
vennen hans» og heng i dag i Louvre i Paris.
Då Jesus blei fødd og
lagd i krubba, blei noko
av Gud sjølv overgitt i
hendene våre. I Jesus
kom Gud oss så nær som
det er mogeleg. Han blei
ein av oss, ein bror og ein
venn.
Ungdom i dag, som
ungdom i går, er
opptekne av vennskap.
Mange har nære venner
som betyr mykje for dei, men mange har også
opplevt at venner sviktar. Somme veit kanskje
ikkje om dei har ein verkeleg venn.
Ofte når Jesus blir skildra i kunsten er han tydeleg
større enn menneska som omgir han. Men i dette
biletet er dei jamlike. Jesus og munken er omtrent I ungdomsåret 2013 har det vore målet vårt at
like høge, og Jesus legg handa si rundt munken
ungdom, og alle andre, skal få høyre at det her
sine skuldrer. Dei er venner og går vegen saman.
og no finst ein som alltid og under alle forhold vil
vere vennen deira, slik han var det for munken
Dette er eit bilete om som fell i god jord hos
Menas for mange hundre år sidan. Jesus er ein
ungdom, fordi det viser venner som bryr seg om
venn som ikkje sviktar og som aldri blir klok av
kvarandre, der den eine ikkje gjer seg stor på den skade.
andre sin kostnad.
Kan du sjå at munken skjeglar litt med venstre
Jesus vil ikkje vere fjern, men nær. Jesus vil
auge? Det er neppe ein glipp frå målaren si side.
ikkje vere eit uløyst mysterium, men ein venn
Med eitt auge ser han mot Jesus og med eitt
som gir seg til kjenne og vil vere den fortrulege
auge ser han på vegen som ligg framfor. Slik fortel
følgjesveinen gjennom livet vårt.
biletet noko om kva det er å vere ein kristen.
Biletet minner oss om Jesu ord i Johannesevangeliet: «Eg kallar dykk ikkje tenarar lenger, for
tenaren veit ikkje kva herren hans gjer. Eg kallar
dykk vener, for eg har fortalt dykk alt eg har høyrt
av Far min». (15,15)
Speler Gud ei rolle i livet ditt? Betyr Jesus noko for
deg? Viss ikkje, er det bra at du les dette og får sjå
biletet av Jesus og vennen hans. Jesus er vennen
som aldri gir oss opp, heller ikkje når vi går bort.
Ville det ikkje vore fint å vere vennen hans?
SALMEBLOGGEN
I dag er fødd en frelsar stor
I dag er fødd ein frelsar stor,
Guds Son er komen som vår bror,
Gud vere pris og ære!
No er han fødd i Davids stad;
Den son som englane tilbad,
Velsigna evig vere!
Mi sjel, kjenn vel
Denne nåde
Fri frå våde,
Lat ditt auga
I hans morgonljos seg lauga!
Denne salma har vore
Austevoll kyrkjelyd sitt
høgtidsvers 1. joledag
gjennom lange tider.
Ståande, har kyrkjelyden
jubla ut denne salma,
etter at presten har hatt
ei kort innleiing til preika
si. Mange har sikkert
merka seg dette og dreg
kjensel på salma.
Salma er skriven av den danske salmediktaren,
Birgitte Cathrine Boye i 1778.Salma vart skriven
til «Guldbergs Salmebok» som kom ut same året.
Du finn salma som nr 47 i «Norsk Salmebok».
I motsetning til våre andre kjende jolesalmar,
har denne berre eit vers og byggjer på teksten
i joleevangeliet slik me finn det i Lukas 2,11. «I
dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han
er Kristus Herren.» Salma tilhøyrer trilogien om
høgtidene og saman vert dei rekna som dei tre
beste salmane etter Birgitte Cathrine Boye. Dei to
andre er; «Han er oppstaden, dyre ord!» og «O
lue fra Guds kjærleighet» Begge kjende salmar frå
høgtidene våre, og begge med berre eit vers.
Birgitte Cathrine Boye vart fødd i Gentofte
i Danmark 7. mars 1742 og var eldst i ein
syskenflokk på 7. Ho vaks oppunder enkle kår i
ein kristen heim. Alt som 13-åring vart ho trulova
med jaktbetjent Herman Michelsen Hertz og dei
gifta seg då ho var 21 år gamal. Herman var då
blitt skogforvaltar med embete nær Vordingborg.
Ved sida av arbeidet i heimen lærde ho seg både
tysk og engelsk, noko som var særs uvanleg på
denne tida. I 1774 vart Birgitte kjend med at
stillinga til mannen skulle leggjast ned. Ho reiste
difor til København og bad for mannen sin og
arveprinsen lova å støtta familien økonomisk.
Året etter 1775 døyde mannen hennar av
tæring, men då hadde ho alt sikra seg og borna
økonomisk, slik at dei fekk både mat, klede og
utdanning. Det var truleg på grunn av diktinga
hennar at prinsen var velviljug og ville hjelpa
henne. I 1778 gifta Birgitte seg på ny. Denne
gongen med tollskrivar og justisråd, Hans Boye.
No tok livet hennar ei ny vending og ho kunne
konsentrera seg heilt og fullt om sitt forfattarskap.
Hennar kristne poesi var pompøs, ikledd dåtida si
religiøse språkdrakt. Mykje av hennar produksjon
er difor ute av dei nyare salmebøkene. Men
høgtidsversa hennar vil truleg leva i lang, lang tid
og ha ein sentral plass i kyrkja sine jule-, påske,
og pinsegudstenester. Landstad uttrykjer det
slik: «Ho har planta mang ein vakker liten blome i
kyrkjehagen vår.»
Birgitte Cathrine Boye døyde i København 17.
oktober 1824, 83 år gamal.
7
8
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
VENDEPUNKTET
Vi ser deg,
Herre Jesus
Tekstmeditasjon av Prost Geir Sørebø
Vi ser deg, Herre Jesus,
som en av jordens små.
Din fødsel er et under
vi aldri kan forstå.
Men i et evig lovsangskor
forenes alle slekter.
Vi ser deg, barn, og tror.
Vår byrde vil du bære
og ta vår tyngste vakt.
Du skal beseire mørket
med kjærlighetens makt.
Vi åpner oss for gledens ord!
Vi ser deg, barn, og hører
Guds hjerteslag på jord.
Ditt komme, Herre Jesus,
forvandler jordens natt
og bringer lys til mange
som føler seg forlatt.
Hjelp oss å gå i dine spor!
La verden se din godhet
igjennom dem som tror!
Svein Ellingsen, 1964, 1971
Joh. 1,16-18
Av hans fullnad har vi alle fått, og det nåde over nåde. For
lova vart gjeven ved Moses; nåden og sanninga kom ved
Jesus Kristus. Ingen har nokon gong sett Gud; men den
einborne, som er Gud, og som er i Faderens fang, han har
synt oss kven han er.
JULETANKAR
Himmelens Gud i sin kjærleik god
sonen som barn til oss sende.
Til Betlehems stad der ei krybbe stod,
og mørket til ljos seg vende.
Himmelens fred du til alle gje,
ja, slik som du gav oss ein gong.
«Fred over jorda til evig tid»,
det tonar frå englar sin song.
Himmelens kor med sin klokkeklang,
endå ein gong til oss når.
Slekter skal følgje slekters gang,
til evighetsklokkene slår.
Himmelens ljos send til verda ned,
Gud, du som sonen oss gav!
Himmelens ljos med sin stille fred
og trøyst over gru og grav!
Oddbjørg Nyheim - 1981
For nokre år sidan kom det ut ei kjend bok med tittelen:
The Turning Point (Vendepunktet). Boka tok for seg den
tida vi no lever i og ville påvise at den på mange måtar
kjem til å verte eit vendepunkt i verdshistoria. Når vi
ser alle endringar i teknikk, kultur, kommunikasjon så
kan ein vere freista til å
gje sin tilslutnad til denne
påstanden. Men den
dommen kan eigentleg
berre fellast av våre
etterkommarar som kan sjå
tusenårsskiftet i eit historisk
perspektiv. Bibelteksten
talar avgjort om eit stort
vendepunkt i historia. Ja, for
den kristne kyrkja så er dette
kort og godt det eine store
Vendepunktet, overgangen
frå Moses til Jesus og
dermed openberringa av
Guds sanne bilete.
Her er teksten sine tre
undertema gjevne:
1. Moses si lov
Ei dame eg kjenner vart stoppa av politiet medan ho
sat og snakka i mobiltelefonen i bilen. Ho nytta ikkje
handsfree og hadde den vesle mobiltelefonen i handa.
Det vart mange kroner i bot. Dei aller fleste av oss har
gjort liknande erfaringar. Samfunnet er gjennomgåande
lovregulert og dersom vi bryt lover og forskrifter og
vert oppdaga, så vert vi pålagde ulike slags straffer og
sanksjonar. Vi får i liten grad premie for at vi følgjer
lovene. Det vert teke som sjølvsagt.
Mange overfører denne erfaringa til alt som har å
gjere med vårt åndelege liv og vårt tilhøve til Gud. Det
åndelege livet er like gjennomregulert av forskrifter som
EU. Bibelen er lovboka og Moses er opphavsmannen. Eg
har møtt menneske som har streva med dette. Dei veit at
dei har brote forskriftene, og dei fryktar konsekvensane.
Andre meiner faktisk at dei i rimeleg grad har levd opp
til det bibelske lovverket, og at Gud nok ikkje kan krevje
noko meir av dei med det utgangspunktet dei hadde
i livet. “Lova vart gjeven ved Moses”, det har i praksis
vorte ei hovudsetning for mange menneske både i og
utafor kyrkja.
2. Jesus sin nåde
Ein mann eg kjende døydde for nokre år sidan i juletida.
Dei som stod rundt sjukesenga hans fortalde at hans
siste ord var: “Jesus. Jesus”. Kvifor sa han ikkje: “Moses.
Moses”? Var det fordi at det var jul? Nei, mannen visste
at Moses ikkje hadde noko å gje han i møte med døden.
Moses sine lovbøker og Bibelen sine formaningar kunne
vise veg gjennom livet, men heller ikkje lenger. Neste
etappe, vegen frå livet til det evige livet, hadde lova
ingen verksame føreskrifter
om. Paulus fekk høyre frå
Herren då han bad om
lækjedom: “Min nåde er
nok for deg, for mi kraft
vert fullenda i vanmakt” (2.
Kor 12.9). Når menneske
står fram for Jesus som
makteslause, skal hans kraft
kunne fylle dei og gje både
det som er naudsynt for det
evige livet og det som gjev
mot for dette livet.
3. Sanninga om Gud
Eg snakka med ei kvinne
som hadde vorte mishandla
i ekteskapet og som hadde
måtte bryte ut av ekteskapet
for å overleve. Eg lurte på kva som gjorde at ho hadde
gifta seg med ein mann som var så brutal med henne. “Eg
kjende han ikkje”, sa ho. “Det vil seie eg kjende berre den
eine sida av han. Han var ein sjarmerande og pen mann
utad. Ein som alle tala vel om. Det eg ikkje visste noko
om var hans dominans, maktvilje og sinne som gjorde at
han brått stod fram som eit anna menneske i møte med
meg, spesielt når han ikkje var heilt edru.” Etter kvart
lærte eg heile sanninga om personen å kjenne.
Mange menneske har berre lært Gud å kjenne slik han
viser seg gjennom lova som den krevjande Gud. Når
ein kjem Gud nær gjennom Jesus Kristus, så vert biletet
av Gud endra. Det viser seg at lova sitt bilete av Gud
var ufullstendig. Moses hadde berre sett Gud bakfrå (2
Mos 33,20ff). Guds kjærlege andlet kjem til synes først
gjennom Jesus Kristus. Heile sanninga om Gud kom først
fram i dagen ved Jesus, og kan i dag først erkjennast
gjennom truserfaring ved han. På denne måten er Jesus
sin fødsel det store vendepunktet i historia. Det gjev ikkje
lenger meining å leve som ein kristen og vere på feil side
av vendepunktet.
9
10
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Våre juletradisjoner
Av Tor Dag Kjosavik
Hvis vi går til et kryssordleksikon
vil vi finne en vrimmel av ord
som er sammensatte med ordet
”jul”. Noen av disse ordene er
ganske spesielle. Vi har ord som
juletreflagg, julenissedrakt og
juletorsk. Og det er ikke vanskelig
å lage flere. Det er bare fantasien
som setter grenser. Betydningen
av ordet ”jul” er usikker. Vi vet at
det går tilbake til førkristen tid,
og betyr kanskje ”fest”. Det er en gammel fest som er blitt
kristnet. Det spesielle er at vi i Norden har beholdt det gamle
navnet, mens de fleste språk i verden bruker kristne navn på
julen. Vi skal se på noen av de vanligste juleordene.
Juletreet
Å pynte til jul har tradisjoner tilbake til førkristen tid.
Opprinnelig var det vintersolhverv som ble feiret, og
einerbusker og granbar ble tatt inn i huset. Det skulle
symbolisere livet som overlever vinteren.
I 1460 kom det et skriftlig forbud fra den katolske kirke mot
å ta grankvister og grønne greiner inn i huset.
Juletreet skal opprinnelig stamme fra Elsass som er et tysktalende område, men som nå hører til Frankrike. Juletreet
stod til å begynne med ute, men ble senere tatt med inn.
Det ble pyntet med epler, kaker, dukker og søtsaker.
Vi kjenner også til at det ble pyntet med nattverdbrød,
oblater. Eplene skulle symbolisere syndefallet og oblatene
tilgivelsen.
På 1600- og1700-tallet spredte skikken med å ha juletre seg
fra by til by i Tyskland. Til Norge kom juletreet rundt 1850.
Det ble mest pyntet med søtsaker. Til å begynne med ble
det sett på som en byskikk og det var ikke lite motstand mot
den fra kirkelig hold. Av flere strenge pietister ble det sett
på som et verdslig innslag i julefeiringen og fordømt som
avgudsdyrkelse. Selv i dag, finnes det fortsatt motstand mot
å bruke juletre.
Julegaver
Skikken med å gi gaver kan føres tilbake til romernes skikk
med å gi nyttårsgaver, strenae, som best kan sammenlignes
med julegratiale. Blant annet ga romeske rikmenn tjenerne
sine gaver som takk for godt arbeid i løpet av året.
Senere oppstod tradisjonen med å gi gaver til barn. Det var
som oftest små godterier eller kakestykker. ”Det er en Kunst
at dele Gaver ud blant Børn, saa alle kand blive fornøiet,”
skrevLudvig Holberg i komedien ”Jule-stuer” fra 1724.
Først på 1800-tallet kom de innpakkede
overraskelsesgavene. Tradisjonene var knyttet til juletreet.
Til å begynne med var gavene små og lagt i kurver. Etter
hvert som de ble større, ble de lagt ved foten av treet. Fra
1840-tallet dukker det opp annonser for leketøy til barn i
norske aviser.
Et interessant fenomen som er blitt studert i nyere tid er det
som kalles ”julegave-utveksling”. Julegaven er et kjennetegn
på at mennesker har et forhold til hverandre, og julegaven
kan synes viktig i en tid da mange ikke ser slektningene
så ofte. Julegaven er en forpliktelse. Hvis en mottar en
julegave, bekrefter en forholdet og forplikter seg til å gi noe
tilbake. Julegaven er også noe en gir likt. Unntaket er i nære
familieforhold der for eksempel foreldre gir dyrere gaver
til barna enn de får tilbake. Jo fjernere forholdet er, jo mer
”jevnbyrdig” blir gaven.
Julenissen
Denne merkelige skikkelsen er hos oss en blanding av
helgentro og gamle førkristne tradisjoner.
På 300-tallet levde det en biskop med navnet Nikolaus i LilleAsia. Det oppstod mange legender om ham og kort tid etter
hans død, ble han gjort til helgen. Det ble fortalt at han var
de svakes forsvarer i en tid med krig, nød og forfølgelse. Han
ble sett på som sjøfolkenes venn og forsvarer og som barnas
beskytter. Han reddet også tre unge jenter fra bordell ved å
betale medgiften for dem.
Julekaker
Dekorerte brød og kaker har hørt julen til fra førkristen tid.
Det er kjent at romerne bakte menneskeformede kaker til
Saturnaliafesten.
Dette har også trolig vært en av juleskikkene i Norge. ”Man
må ikke ha avgudsbilder av deig eller leire i sitt hus,” het det i
Eidsivatingloven, etter at kristendommen var innført.
Vi vet lite om hva nordmennene bakte til jul i førkristen tid,
men bakingen hadde temmelig sikkert religiøse overtoner.
Det var vanlig å forme kakene som griser, bukker og høner.
Kristendommen ga nye symboler som stjerner og kors. Det
grove havremelet ble også byttet ut med rug og hvete når
julen nærmet seg. Lefsene skulle være ferske og myke.
Senere oppstod tradisjonen med de syv slagene, de syv
sorter småkaker som enhver husmor med respekt for seg
selv måtte bake. Det er ingen fast tradisjon om hvilke kaker
dette er, men en avstemning for noen år siden ga denne
listen: Smultringer, sandkaker, sirupssnipper, berlinerkranser,
goro, krumkaker, fattigmann. De siste årene er nok både
kakebakingen og kakespisingen gått kraftig tilbake og mange
kjøper småkakene i butikker og på julemesser.
Bibelen.....Profetier om Jesus
Profet, konge, yppersteprest
Det gamle testamentes profeter hadde flere hundre år
før Jesu fødsel sett fram mot en frelserskikkelse:
På 1000-tallet var Nikolaus-kulten utbredt i det sørlige
Europa. Senere oppstod skikken med å gi ”Nikolaus-gaver”,
til å begynne med en liten mynt, siden ble det smågaver.
Også denne skikken kom til Norge via Tyskland.
Moses så fram mot en kommende profet: 5 Mos 18,18:
”Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet som
deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og
han skal tale til dem alt det jeg byr ham”.
St. Nikolaus delte ut gaver til snille barn, men til dem
som var slemme, hadde han riset på ryggen. I engelsk og
amerikansk tradisjon er han blitt til Santa Claus. Da St.
Nikolaus-tradisjonen kom til Norge, ble han knyttet til troen
på småfolkene som vi hadde fra før.
De hadde mange navn: haugabonde, tomtebonde, fjøskall
og tuftekall. Disse hørte til de underjordiske og det var viktig
å stå på god fot med dem. Det ble satt ut mat til dem ved
vintersolhverv og juletid.
Flere av profetene så fram mot en kommende konge,
eller en ny David - en konge som var en positiv kontrast
til alle de dårlige kongene som satt på tronen i det
nordlige og sydlige riket. Ordet ”Messias” betyr egentlig
”Den salvede” og er en kongetittel. Slike profetier finner
vi blant annet i Jes 9,2-7 og 11,1-9. Vi ser at denne nye
kongen langt overstråler alle de kongene Israel hadde
hatt, ja han overstråler til og med David. Og han gis titler
som ingen andre konger har hatt: ”Underfull rådgiver,
Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste” (Jes 9,6).
Tuftekallen ble etter hvert til fjøsnissen som skulle ha
julegrøt. Han var liten og kladd i blått eller grått og skulle
beskytte gård og grunn. Men gavenissen er bygget på St.
Nikolaus som har langt hvitt skjegg og er kledd i rødt.
I Norden kan vi snakke om en nissekrig. Den er nok
ganske vennskapelig, men samtidig er det knyttet sterke
økonomiske interesser til nissens bosted. Foreløpig er
det finnene som har gått av med seieren. I 1980 begynte
oppbyggingen av det som er verdens ledende nisse-senter.
I byen Rovaniemi, like nord for polarsirkelen, ble ”Jullandet”
etablert og dette har utviklet seg til en million-industri. I
1992 ble Jullandet utfordret fra Grønland som også gjør krav
på nissen. Myndighetene investerte 12 millioner
kroner til et konkurrerende nissepostkontor i hovedstaden
Nuuk.
Denne kongen skal også være prest eller yppersteprest.
Sal 110,4. Det var ypperstepresten som en gang i året
gikk inn i templets Aller Helligste og bar fram offerblodet
som skulle sone alle folkets synder.
Jesus oppfylte alle disse profetiene. Han er både profet,
konge og yppersteprest. Han står fram som en som
underviser med en myndighet som overgår Moses
autoritet, han lar seg hylle som konge, og han bærer
seg selv fram som et offer til Gud og representerer oss
overfor Faderen.
Menneskesønnen.
Jesus betegnet seg selv ofte som ”Menneskesønnen”.
Daniels Bok 7,13f presenterer oss for denne kommende
frelserskikkelsen.
Julekrybber
Skikken med å sette opp små modeller av stallen i Betlehem
med Maria, Jesus-barnet, Josef, hyrder og vismenn går
tilbake til Frans av Assisi og begynte julaften 1223. Han
brukte en utskåret trefigur som forestilte et barn i en krybbe
og rundt ham stod både okse og esel i den hulen der han
hadde samlet sine tilhørere. På en levende måte utla han
inkarnasjonen mysterium for vanlige kvinner og menn.
Altfor lenge hadde dette vært noe som bare ble studert
av lærde teologer og prester. Julekrybben til Frans ble en
tradisjon som ble gjentatt hver eneste jul. Han fikk tak i en
levende baby istedenfor den utskårne i tre. Han valgte alltid
et foreldreløst barn som ikke hadde noe hjem, for han visste
at da ville dette barnet bli tatt godt vare på etterpå.
I løpet av de følgende århundrene ble ideen til Frans spredt
over hele Europa. Det ble satt opp julekrybber i kirkene, og
senere også i hjemmene. I mange land er disse fremdeles
sentrum for julefeiringen. Og i Jesus fødeby, Betlehem,
kan en kjøpe de noen av de vakreste figurene, utskåret i
oliventre.
”Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens
skyer kom det en som var lik en menneskesønn.Han
nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram
for ham.Han fikk herredømme, ære og rike; folk og
stammer med ulikespråk, alle folkeslag skal tjene ham.
Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike
går aldri til grunne”
Når Jesus framstilte seg selv som ”Menneskesønnen”,
identifiserte han seg altså med denne skikkelsen fra Det
gamle testamente.
Den lidende Herrens tjener
Hos profeten Jesaia finner vi en serie profetier om
”Den lidende Herrens tjener” (42,1-4; 49,1-6; 50,4-9;
og 52,13- 53,12). Det oppsiktsvekkende med denne
tjeneren er at han dør stedfortredende for folket. Det
er fra disse profetiene vi har ordene: ”Sannelig, våre
sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han.
Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget.
Men han ble såret for våre overtredelser og knust for
våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha
fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill
som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi
alle hadde, lot Herren ramme ham” (53,4-6).
Gud selv kommer til sitt folk.
Profeten Jesaia så også fram til at Gud selv skulle
komme til sitt folk med dom og frelse (Jes 35,3-7). Den
var denne profetien Jesus viste til da Johannes disipler
kom med spørsmål fra døperen om Jesus var den som
skulle komme eller ikke. Når ”blindes øyne åpnes, døves
ører hører, lamme springer og den stumme jubler”, da er
det et tegn på at Gud selv har gjestet sitt folk.
Jesus sto fram og hevdet at han og Faderen var ett. Jesus
er Gud selv.
Gunnar Elstad.
11
12
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
50-årsjubilantane 2013
Søndag 6. oktober var det konfirmantane, konfirmert i 1963, som var invitert til 50-års-jubileum. Kl 11.00 var det festgudsteneste i Austevoll kyrkje, med presentasjon av jubilantane. Å sjå denne festkledde gjengen oppstilt på kyrkjegolvet er alltid eit flott syn. Etter gudstenesta var det fortografering før turen gjekk til Bekkjarvik Gjestgiveri. I kyrkja var
det Jan-Tørres Nordstrand som leia presentasjonen, på Gjestgiveriet var det Karen Kvinge som tok over. Å samlast slik
etter 50 år, er alltid like kjekt. Nokre har vore saman tidlegare, andre ikkje. Uansett, tilbakemeldingane er eintydig
gode og me er alt byrja å gle oss til neste jubileum. Då er det dei som var konfirmert i 1964 som er jubilanter.
I militærteneste - Heim til jul
Av Olav Drivenes
Året er 1949 og eg avtener verneplikta mi
i Oslo.
Få har vel høyrt at det er militærleirar
i Oslo. Det er det ikkje heller, men
ei mengd soldatar arbeider på ulike
militære kontor og verksemder under
militærtenesta si, og ei heil rekkje av
desse ligg i Oslo. Sjølv blei eg, saman med mange
andre, innkalla til Hvalsmoen, ein militærleir ved
Hønefoss der Ingeniørregimentet hadde sin hovudbase.
Her gjennomgjekk me vår militære grunnopplæring,
rekruttskulen, som varde i 3-4 veker. Etter det vart me
kommanderte ut til ulike arbeidsplassar, der me skulle
vera resten av tenesta og gjera arbeid som me hadde fått
innføring i på moen. Det var militære arbeidsplassar og
kontor, men arbeidet kunne ofte vera sivilt nok.
Eg blei utkommandert til å arbeida ved Ingeniørregimentet sitt rulleførar-kontor, og det låg i Oslo. Det var
slik det hadde seg at eg hamna der.
Her arbeidde det to litt eldre løytnantar, Grøttum og
Huun, med førstnemde som sjef. I tllegg kom eg, så
arbeidsstokken var liten og oversiktleg. Kontoret låg i
ein brakkeby nær Frognerparken. Mange andre militære
avdelingar hadde kontor i desse brakkene, som var
velhaldne og fint innreia til sitt bruk.
Fotograf Eric Clement
Dei som deltok på jubileet i år var:
Bekkjarvik kyrkje
Alfred Ingvard Halstensen, Arnhild
Drivenes Johnsen, Åslaug Svensbø
Vea, Elin Johanne Samland Njåstad,
Ellen Lillian Vik Heggen,
Gunn Margaret Drivenes Haugsvær,
Ingrid Liv Vik Uglenes, Kåre Bjørn
Fagerbakke,
Målfrid Otterå Haukanes, Steinar
Vågen og Thorleif Heimark.
Storekalsøy kyrkje
Grete Helen Klepsvik, Hillgunn
Kalvenes Io og Lars Henning Våge.
Møkster kyrkje
Astrid Marie Fagerbakke Skavhellen,
Elisabeth Kalvenes Fjellstad, Hildegunn Johanne Kalvenes Nipen,
Ingunn Judith Hevrøy Nøkland, Jostein
Arne Hevrøy og Kristi Enger Østervold
Grønstøl.
Austevoll Kyrkje
Anne Marie Økland Bakke, Eli Kari
Storebø Algrøy, Hans Reidar Njåstad,
Inger Margrethe Møgster Solbakken,
Ingmar Ringdal, Ingrid Skår Njåstad,
John Kåre Økland, Karen Helene Sandtorv Aksnes, Kirsten Gunn Vassnes
Epland, Kjell Arne Nøttingnes, Kristin
Sandtorv Næss, Leif Henry Hole, Leif
Oskar Drønen, Leif Storebø, Nils Leon
Nordeide, Nils Olav Karsten Økland,
Norunn Anny Kalvenes, Ruth Synnøve
Vassnes og Wenche Drønen Økland.
Eit lite hjartesukk til slutt. Det er litt for mange jubilantar med bustad i Austevoll som vel å ikkje delta på jubileet. Dette
synest me er leit. Særleg er det leit for dei som har meldt seg på, og som har sett fram til å møta dykk at. Fleire har
gjeve uttrykk for at dei er skuffa over dette. Til fleire som kjem, til meir fest blir det. Voner difor at neste år, så melder
me oss på alle, å ikkje set heime. Me vil alt no ynskja dykk hjarteleg velkomen og jubileet 2014 vert søndag 5. oktober.
Dei to løytnantane stilte på arbeid som folk flest, utan
uniform og øvde ingen militær kustus i arbeidet på
kontoret. Når ein av dei hadde ærend inn på mitt kontor,
eller eg inn på deira, så skjedde ikkje det etter dei
instruksane me fekk på Hvalsmoen, med helsing til lua
eller å stå rett og venta på tur. Eg sakna det ikkje heller.
Men ein dag medan eg sat i mitt vante arbeid, kom Huun
inn, kledd i uniform med diverse ordenar hengjande på
bringa. Då var det ein – eg – som spratt fort opp. Dette
var uvandt. Han hadde vore hos Kongen, den gongen
kong Haakon 7., og fått tildelt ein militær orden som hang
på jakken hans. Han var stolt og staseleg der han stod
i gallauniform med utmerkingar på - blid og smilande
utanom det vanlege. Det var stort å sjå og oppleva han i
ein slik situasjon. Mine gratulasjonar var hjartelege.
Arbeidsbrakkene våre var ikkje laga til for å bu i. Då
måtte me i ein forlegning – Sannergata - , ein brakkeby
lenger inn i sentrum av byen. Der budde det soldatar
frå militære avdelingar, kompani og regiment. Desse
arbeidde på ulike militære kontor og verksemder i Oslo,
svært mange på Akershus festning.
I Sannergata forlegning fekk dei bu, sova og eta. Arbeidsog fritid var som i det sivile liv. Så det var ikkje vanskeleg
å finna omgangskrins og kameratar. Svært bra folk var det
og – samla der frå alle kantar av landet. Så eg skal ikkje
klaga på militærtenesta mi, det var ei fin og lærerik tid.
Men så kom tida då dei fleste av oss skulle – Heim til jul .
I 1949 var landet sine kommunikasjonar noko heilt anna
enn i dag. Svært mykje måtte byggjast opp att på det
området etter krigen, og lite var ferdig. Bil, bane, fly
og båt strakk ikkje til når ei mengd folk skulle fraktast
heim til jul. Alle til same tid, nesten. Det var mange som
skulle same vegen som meg, natt- eller dagtog til Bergen.
Billetten måtte kjøpast på førehand. Det nytta ikkje då å
koma ruslande eit par timar før toget skulle gå. Me måtte
stilla oss i kø mange dagar på førehand. Der måtte me
stå natt og dag og passa på køplassen til billettkontoret
opna og heimreisa kunne sikrast. Eit høveleg lag kunne ha
køplass saman, der ein byttest om å passa på plassen for
heile laget. Så blei det å stå både dagvakt og nattevakt i
den køen. Den som stod vakt når turen i billettluka kom,
skulle kjøpa billettar for heile laget - med nattoget til
Bergen. Organiseringa klaffa godt og heimreisa var sikra.
Oppgjeret med han som la ut, blei ordna greitt og ryddig.
Toget var fullsett på turen vestover. Folk måtte sitja eller
stå heile vegen. Sovevogner var det for lite av. Så blei det
til at mange freista å få sova på ymse vis. Somme la seg i
gangen der folk skulle gå. Somme halla seg til kvarandre
og sovna der. Andre kleiv opp på bagasjehyllene og la
seg, med fare for å ramla ned. Men dei fleste måtte nok
vera forutan ”soveplass”, med mindre dei sovna der dei
stod eller sat. Toget kom vel fram til Bergen, og du kunne
vanskeleg sjå at folket som steig av, hadde ei ”våkenatt”
bak seg. Det galdt no for mange å koma seg vidare til
sine respektive heimstader med bilar, bussar eller båtar,
alt etter kvar dei budde. Sjølv skulle eg vidare med ein
flunkande ny rutebåt av det året – ”Bremnes” -. Stas
det! Den var fullsett i folk den og, men mykje enklare
enn på toget å rusla rundt, om du ikkje fekk sitja godt.
Lat meg enda med at denne julehelga, som helgene både
før og etter, blei ei god jul som det heiter i ønsket folk
helsar kvarandre med. Det var også godt å sjå den vel- og
tenestevilje folk synte for at du skulle koma deg heim til
jul; tilbake etter jul og for den del. Ha ei God jul alle når
så langt lider.
13
14
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Julekalender
Nytt frå soknerådet
Stilling sokneprest Austevoll
7. des. kl. 16.30 Austevoll kyrkje
Julekonsert m. Havfruene m. gjester
Den ledige prestestillinga i Austevoll
har vore utlyst og det melde seg
to kvinelege søkjarar. I møte 03.
oktober tilrådde Austevoll sokneråd
samrøystes sokneprest i Os, AnneMarie Sandve, som ny sokneprest
i Austevoll. Bjørgvin bispedøme hadde møte nokre
dagar seinare og tilsette Anne-Marie Sandve som ny
sokneprest i Austevoll. Ho tek til i stillinga 14. januar.
2013. I neste utgåve av kyrkjebladet vil me ha ein
fyldig presentasjon av den nye soknepresten vår.
8. des. kl. 18.00 Storekalsøy kyrkje
Julekonsert m. Austevoll Brass m. gjester
Endring prostigrenser –
Nedlegging Midthordland prosti
Austevoll kyrkjelyd 2013
1. des. kl. 19.00 Austevoll kyrkje
Lysmesse med konfirmantane
15. des kl. 18.00 Stolmen kyrkje
Stolmen kyrkjekor m. gjester
22.des kl.18.00 Austevoll kyrkje
«Me syng jula inn»
Julafta
kl.14.30 kl.14.30 kl.14.30 kl.16.15 kl.16.15 Storekalsøy kyrkje v/T.Hellsøy
Austevoll kyrkje v/T.Dale
Stolmen kyrkje v/J-T.Nordstrand
Austevoll kyrkje v/J-T.Nordstrand
Bekkjarvik kyrkje v/lok.krefter
1. juledag
kl.12.00 Austevoll kyrkje v/T.Hellesøy
Kyrkjelyden sin julefest
Fredag 3. januar kl. 17.30 Storekalsøy kyrkje
- Variert program for store og små
- Juletregang
- Song og musikk
- Servering
Austevoll sokneråd ynskjer vel møtt til samlingane
og vil samstundes ynskja Austevollingane ei fredfull
og signa julehelg!
Bjørgvin bispedøme ynskjer å leggja ned
Midthordland prosti med verknad frå 01.03.2014.
Grunngjevinga for endringane er større
handlingsrom for leiing, omfordeling av presteressursar og øknomisk innsparing.
Austevoll sokneråd har gjort slikt vedtak:
«Med utgongspunkt i regjeringa sitt arbeid med å
redusera antall kommunar i Noreg, meiner Austevoll
sokneråd at det på noverande tidspunkt er uheldig
å gjera endringar i prostigrensene og leggja ned
Midthordland prosti. Prostigrensene bør vera slik
dei er i dag, til ein veit korleis kommunenoreg vil
sjå ut i framtida. Når arbeidet med samanslåing av
kommunar er sluttført vil det vera naturlegå å sjå på
prostigrensene og evnt. gjera naudsynte endringar.»
Om bispedømerådet likevel skulle velgja å leggja ned
Midthordland prosti, låg det føre to forslag. Eit om at
Austevoll sokn går til Sunnhordland prosti og eit om
å gå til Fana prosti. Fana prosti vart vedteke med 6
røyster. Sunnhordland prosti fekk 2 røyster
på søndagar vil verta utført på dugnad. Stillinga har
vore utlyst og det melde seg 6 søkjarar.
Kyrkjeleg administrasjonsutval handsama saka på
møte 14. nov. og tilsette Henrik Veivåg.
Lokal trusopplæringsplan
Austevoll sokneråd er no godt igong med lokal
trusopplæringsplan, slik regjeringa har pålagt oss.
Mentor i prosessen er tidlegare domprost i Bergen
Ørnulf Elseth. Soknerådet har vedteke følgjande
hovudmålet for trusopplæringa i Austevoll.
«Born og unge i Austevoll skal oppleva ei raus og
inkluderande kyrkje. Ei kyrkje der dei kjenner seg
heime, der dei kjenner seg trygge, vert utfordra
og der det er godt å vera. Ei kyrkje som skaper
tilhørighet og der fellesskap med Jesus og kvarandre
står i sentrum.»
Vidare har ein arbeida ut framlegg til «Grunnlag
og særpreg», «Organisering, rammer og ansvar»
og «Sentrale dimensjonar». Parallelt med dette
arbeidet vert det arbeida med å førebu nytt
«Lys Våken» arrangement for alle 12-åringane i
kyrkjelyden, med overnatting i Hundvåkøy kyrkje
og gudsteneste 1. sundag i advent. I februar 2014
vil alle 8-åringane få tilbod om arrangement
«Tårnagentane», der me blir betre kjent med kyrkja
vår og for læra meir om Jesus.
Ny nestleiar i Austevoll sokneråd
Sidan Karen Kvinge for tida vikarierer i stilling ved
Austevoll kyrkjekontor har soknerådet vald ny
nestleiar. Ny nestleiar er Audun Instefjord.
Tilsetjing vaktmeister kyrkjene
Austevoll sokneråd har vedteke at etter kvart
som kyrkjetenarane våre går av for aldersgrensa,
vil ein inndra kyrkjetenarstillingane, slik dei
har vore organisert fram til i dag, og oppretta
ei vaktmeisterstilling som også omfattar
kyrkjetenarstillinga.
Vaktmeisterstillinga vil i utgongspunktet
vera ein måndag til fredagsjobb, med litt
laurdags- og kveldsarbeid i samb.m. vigsler og
konsertar. Den som vert tilsett i stillinga må i
tillegg til kyrkjetenaroppgåvene utføre ein del
vedlikehaldsarbeid på kyrkjene og hjelpa til med
slåttearbeidet på gravplassane. Kyrkjetenarjobben
Takk for
minnegåve
I samb. med Peder Kalve sin
bortgong vart det gjeve ei
minnegåve til Storekalsøy kyrkje.
Kr. 13.195,- er registrert på konto
tilhøyrande Storekalsøy kyrkje.
Soknerådet vil retta ei hjarteleg takk til familien
for gåva og samstundes ynskja Guds signing over
Peder Kalve sitt kjære minne.
Helsing Austevoll sokneråd.
15
16
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Gjennom brott og brann
Ett trekk fra livet
Snøen lå meterhøy rundt den lille stua til Kari og
Zefanias Mikola. Bare ved døra og vinduene hadde de
gravd snøen vekk, ellers lå den tett inn til veggen som
et tykt, hvitt teppe og lunte så godt mot frost og storm.
Så en stua fra den lille bakkekammen like bortenfor,
kunne en nesten tro at det bare var en stor snøhaug
som lå der.
Inne i stua var det lunt og koselig. Kari satt ved vinduet
i en gyngestol og strikket. Det var et par store sjøvotter
hun skulle ha ferdig. Mannen skulle til Lofoten på fiske
etter nyttår, og da gjaldt det også å ha gode votter. På
gulve like ved lekte tre smårollinger med noen store
skjell. Skjellene var alle sammen båter som skulle
på fiske. De største var skøyter, de mindre sjarker og
fembøringer. Helt enig med navnene, fordelingen og
kommandoen ble de nok ikke.
Kari så ned på dem og smilte når hun hørte på de
veslevoksne uttrykkene og den godlynte kjeklingen.
Men Kari var så urolig i dag. Rett som det var lot hun
strikketøyet ligge i fanget og speidet utover mellom
holmer og skjær og ut mot storhavet.
Det hadde vært storm og snøkave i mange dager nå,
og Nordishavet brøt tungt inn mot Finnmarkskysten.
De svære havbårene oversprøytet holmer og skjær
som ville de feie bort alt som lå i veien. Det tordnet
og braket forferdelig fra de mange fallene og båene
utenfor Storvika.
Zefanias hadde vært borte fra heimen i nesten tre
veker nå. Tanken var, da han for, at han skulle bli borte
ei veke. Det var litt fisk til husbruk i jula og vinteren
framover, han var ute etter.
Kanskje var han blitt det ute? Kari reiste seg brått opp.
Hun søkte å ryste disse uhyggelige tankene av seg.
Men de kom igjen og igjen. --- Allmektige Gud, stønnet
hun, du må holde handa di over Zefanias og føra han
heim! Rastløs gikk hun ut på kjøkkenet og tok fatt på
en klesvask. Hun vasket og krympet febrilsk på tøyet
for å få de tunge tankene vekk. Om båten, mannen og
naboen hadde sammen, var liten så var den likevel en
god sjøbåt. Zefanias hadde jo så ofte sagt: --- Den dagen
ikke sjarken vår greier stormen, greier ingen annen det
heller.
Det banka på døra. Det var ho Sara, kona til naboen
som kom.
--- God dag og signe arbeidet.
--- God dag. Kari så med angst- og tårefylte øyne bort
på Sara og sa: --- Tror du de er blitt derute? Spørsmålet
kom som et nødrop.
Sara svarte ikke med en gang. Hun liksom veide ordene
nøye, men så sa hun rolig: --- Kari, vi får prøve å legge
mennene våre i Guds hånd. Han handler med oss i
visdom og nåde.
--- Det kan du si det, Sara, som har en mann som tror
på Gud. Og du har heller ingen småbarn lenger å tenke
på. Ordene kom harde og bebreidende. Kari sank ned
på en stol ved bordet og la hodet ned på armene og
brast i hulkegråt.
--- Du Kari, kom det mildt og inderlig fra Sara, jeg kom
hit for å spørre deg om ikke vi sammen kunne be for
mennene våre. Det står jo at «hva to av eder blir enige
om å be om, det skal de få.» La oss be sammen, så skal
du se at Gud kan gripe inn og kanskje frelse både sjel og
legeme.
Zefanias og Kristian hadde ligget værfast døgn etter
døgn i en ensom vik ytterst ute ved kysten. Den lille
motorsjarken deres var forliten til å ta opp kampen med
det frådende hav og storstormene. Det siste døgnet
hadde stormen løyet noe av, og de var blitt enige om
å prøve å ta seg heim. Verst var det å komme seg over
det breie fjordgapet. Å finne inn mellom fallene og
skjærene inn til Storvika, skulle nok gå. De var godt
kjent der.
Zefanias sto selv ved rattet. Det ble nok en seilas på
livet løs. Han bante stygt, vendte skråen i munnen og
sendte en brun tobakkstråle i dørken og sa med et lurt
smil: --- Nå skal vi se hva denne «flisa» kan greie. Hold
deg bare fast, Kristian, for nå begynner en farlig dans.
Han avsluttet setningen med en ed.
Og sannelig ble det «dans»
på det frådende havet.
Skummende havbårer
reiste seg majestetisk i
været, viste en blåsvart
kjemperygg, toppet seg opp
i en skumkvit skavl og brast.
Den lille farkosten red som et lite vergeløst spon snart
oppe på jetteryggen og snart dypt nede i bølgedalen.
De lenset unda været med god fart. Sjømenn som
de begge var, likte de i grunnen denne lek med
elementene.
Etter en par timers vill seilas stilnet stormen nesten
plutselig av. Sjøene gikk nok like svære og tunge, men
lufta ble så uhyggelig stille, ble likesom stående og dirre
og skjelve.
Kristian så forundret utover havet og innover fjorden.
Jo, nå så han det. Det var tjukkeskodda som kom
veltende fra sydvest.
--- Du Zefanias, sa han stilt, --- dette blir verre for
oss enn stormen. Å finne inn mellom alle fallene og
skjærene i tett skodde blir ikke greit. Det er ikke lenge
før ho er over oss.
Zefanias så framover, tok god peiling på ledene og så
svarte han rått og innbitt: --- Jeg skal heim i kveld om
skodda blir så tjukk at vi må skjære den. Han bante så
det lyste og tok Gud og djevel i pant på at han skulle
greie brasene.
Kristian så sorgfylt bort på kameraten sin og sa dypt
alvorlig: --- Du må ikke spotte Gud på denne måten.
Det kan hende at vi snart er inne i evigheten. Jeg er så
vidt gammel at det ikke betyr så mye om jeg blir nå, og
jeg er også ferdig til å flytte herfra. Men du er ung og
har kone og barn å forsørge, og det verste av alt, du er
ufrelst. Det ble ikke sagt noe mellom dem på en lang
stund. Kristian så at Zefanias kjempet tungt.
Skodda seg innover dem «tjukk som en sekk».
Også Zefanius innså nå klart at det var galmannsverk
å fortsette. Brølene fra fallgaren ble stadig sterkere.
Men hva skulle de ellers gjøre.
Å snu og legge til havs ble nok
også døden. Sjarken red på
en veldig bårerygg, og tok en
brå overhaling, så de begge
ble slynget mot veggen i det
lille rorhuset så det knaket.
Vannet fosset innover sjarken, så det lille fartøyet
skalv under vannpresset. Men den greide også denne
påkjenningen.
Maskinen ble slått av til så sakte fart at de bare så vidt
hadde styring. Karene så hjelpeløst på hinannen. De
hørte en havmåke skrek uhyggelig rett over dem. Det
var nok et varsel. Døden ventet ved fallene, og den
hadde dem også sikkert i sin favn om de snudde utover.
Plutselig og liksom utenfor all tanke, ser Kristian at
Zefanias folder hendene over rattet og begynner å be:
--- Allmektige Gud, forbarm deg over oss i vår nød. Du
vet Gud, hvordan jeg har trosset ditt kall i mange år.
Jeg har bannet og sverget for å bli fri ditt kall, men du
har ikke forlatt meg. No skal jeg snart stille for din dom.
Herre Gud, kan du frelse min arme sjel for Jesu skyld!
--- Amen, amen, brast det ut av Kristian med inderlig
glede, nå har Gud grepet inn, og nå overlater vi alt i
Guds hånd enten det blir til liv eller død.
Midt for baugen var det som en jettehand grep i den
ullne svartgrå massen. Det var bare et lite øyeblikk,
men nok til at de fikk god landkjenning, og kunne styre
inn mellom de farlige skjærene og inn i leden. Kommet
så vidt i le av noen holmer var skodda igjen like tett,
men nå var de berget. De var kjent og søkte sakte
innover mot Storvika. Kristian sto fremme på baugen og
ropte sine ordrer til Zefanias.
Inne på stranda ved det lille båtnaustet i Storvika bøyde
to sterke karer sine knær og takket Gud sammen for
frelse både for legeme og sjel, og ruslet så stille og
lykkelige oppover bakkene til de små stuene sine.
(Stykket er hentet fra Ivar H. Gamman`s bok –
Gjennom brott og brann – utgitt på Den Indre
Sjømannsmisjonens Forlag i 1952)
17
18
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
• unge spør • unge spør • unge spør • unge spør • unge spør •
Gutten som ville varme
Jesusbarnet
Av M Garoni/Marte E Holm - Misjon Utan Grenser (www.kirken.no)
To amerikanske lærere var invitert av det russiske
utenriksdepartementet for å undervise på
forskjellige skoler og institusjoner i landet. På et
barnehjem opplevde de noe helt spesielt som
ingen av dem har glemt. Blant hundre forsømte
og misbrukte barna får de et uforglemmelig møte
med en av de små guttene.
Siden det var jul, skulle de fortelle juleevangeliet
til barna.
Både ansatte og barn satt dypt konsentrert og
lyttet til fortellingen om Josef, Maria og det lille
Jesusbarnet som ble lagt i en krybbe.
Noen av barna satt ytterst på stolen som om de
var redde for ikke å få med seg hvert eneste ord.
Etterpå fikk barna i oppgave å lage sin egen stall
av papp.
Til høy i krybben fikk de gule serviettstriper. Barna
arbeidet ivrig med oppgaven de hadde fått, mens
lærerne gikk rundt for å se om noen av barna
trengte hjelp.
Den ene av dem forteller at da den kom bort
til lille Misha som var omtrent seks år gammel,
oppdaget de at det var to babyer i krybben.
Da spurte en av dem om hvorfor han hadde to
babyer i krybben. Selv om Misha ikke var eldre,
og bare hadde hørt juleevangeliet en gang,
gjentok han det neste ordrett – til han kom til
stedet der Maria tar og svøper Jesusbarnet og
legger det oppe i krybben.
Da forteller Misha:
Og idet Maria la Jesusbarnet i krybben, så Jesus
på meg og spurte om jeg hadde et sted å
være. Jeg fortalte at jeg verken hadde mamma,
pappa eller noe hjem. Da sa Jesus at jeg
kunne være hos ham. Jeg svarte at det kunne jeg
nok ikke. Jeg hadde nemlig ikke med noen
gave, som alle andre. Men fordi jeg hadde så
fryktelig lyst å være hos ham, prøvde jeg å
komme på noe jeg kunne bruke som gave. Så jeg
spurte Jesus: ”Om jeg holder deg varm, vil
det være god nok gave?” Og Jesus svarte:
”Dersom du holder meg varm vil det være den
beste gaven jeg noen gang kunne få.” ”Så jeg krøp
opp i krybben sammen med Jesus, og han
fortalte meg at jeg kunne være hos ham for
alltid”, avsluttet Misha.
Da den lille gutten var ferdig med å fortelle, brøt
han sammen i gråt. Tårene rant og rant. Han
tok og gjemte ansiktet i begge hendene sine,
mens hele kroppen ristet av gråt. Hulkende la
han hodet sitt mot bordplaten. Fortelleren sier
det slik: «Den lille foreldreløse gutten hadde
funnet noen som aldri ville misbruke ham, men
som ALLTID ville være hos ham».
«Den dagen lærte jeg at det ikke er HVA du har i
livet som teller, men HVEM du har”.
Han stod og trippa av
spenning
Han stod og trippa av spenning, vesle Knut. Endeleg var det
blitt julekveld. I mange veker hadde han gledd seg til denne
dagen. Presangane låg innpakka i julepapir med sløyfer på, og
han var nesten sikker på kva som låg i den eine av dei. Mor
hadde sagt at han ikkje fekk lov å klemma på pakkane, men
han hadde gjort det likevel. Ein dag mor ikkje var heime, tok
han dei ut av skapet. Han strauk over den eine pakken fleire
gonger, og vart meir og meir sikker på at det låg ein brannbil
der. Akkurat det han hadde ønskt seg. Forsiktig la han pakkane på plass att, mor måtte ikkje sjå kva han hadde gjort.
GLADE
BARNEAUGO
Glade barneaugo ser
opp mot himmelen.
«Å, no kjem han, Jesus kjem,
det er jul igjen!»
Snøen dalar stille ned,
englekoret syng om fred.
Den som vil, vert fødd på ny
No sto han og såg opp mot himmelen. Snart skulle dei gå
rundt juletreet og syngja om det vesle barnet som vart fødd
i Betlehem. Ute dala snøen ned og la seg som eit kvitt teppe
overalt. Knut gjekk på søndagsskulen og der hadde han lært
om Jesus. Han visste kvifor han kom til jorda - Akkurat som
snøen la seg over alt det skitne og ureine, kom Jesus for å
gjera oss reine. Det vesle barnet i stallen, var Frelsaren vår.
Det var ein glad gut som pakka ut brannbilen sin den kvelden.
Men heilt glad vart han ikkje før han hadde snakka med mor
om pakkane som han hadde klemt på.
i dette morgongry.
Til eit lite nyfødd barn,
hand i hand vi går.
Kongestjerna enn i dag
over stallen står.
Hyrdingar og vise menn,
kjem som før til Frelsaren.
Den som vil vert fødd på ny
i dette morgongry
Haldis Reigstad
19
20
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Hvem er Jesus?
Gunnar Elstad
”Hvem sier folk at Menneskesønnen er?” spurte
Jesus disiplene sine. De kunne fortelle at folk sa svært
forskjellig om det (Matt 16,15- 17).
Folk sier stadig forskjellig om det.
Jeg vet ikke hva de har tenkt de som laget bildene vi
kjenner fra søndagsskolen. De framstiller Jesus som en
mann med langt hår og sid kappe - noe feminin kanskje.
Så har han en sau i armene – fortrinnsvis et hvitt lam,
og helst ikke et sort får. Alt er snill harmoni.
Humanistene har ofte framstilt Jesus som humanist.
De politisk radikale har framstilt han som en radikaler.
Hinduismen ser på
ham som en av mange
personer gud har
åpenbart seg gjennom.
Islam ser på ham som
den største profeten
nest etter Muhammed.
Vi har alle en tendens
til å skape oss en Jesus
i vårt eget bilde. Vi gjør
ham til en garantist for
våre egne ønsker og
verdier.
I dag blir han
ofte framstilt som en som godtar det meste, vil at
kjærligheten skal få fritt løp, og oppløser alt normer og
bud. Han er så tolerant at alt må ansees som like bra.
Det eneste du ikke har lov til å si, er at alt ikke er like
bra.
Uansett, Jesus ruver i verdenshistorien.
Det viktigste er ikke hvordan vi forestiller oss ham. Det
viktigste er hvordan han faktisk er. Og det sier Bibelen
noe om.
Sann Gud og sant menneske
Jesus påstod at han var sann Gud og sant menneske.
Bibelens matematikk som ikke går opp. Han var nemlig
ikke 50% Gud og 50% menneske. Han var - og er - 100%
Gud og 100% menneske.
Det var nettopp dette som i størst grad provoserte på
Jesu tid og i tiden etterpå. Hvordan kunne Gud, som var
så stor, opphøyd og hellig, bli et menneske – til og med
en baby? Hvordan kunne det åndelige og opphøyde
gå i forening med noe så lavt og mindreverdig som det
materielle?
Enda verre: Hvordan kunne den opphøyde og åndelige
Gud lide og dø?
Skulle en lage en religion som var noenlunde ”salgbar”,
burde en ikke komme med slike påstander.
Så manglet det ikke på folk som gjorde det de kunne for
å gjøre kristendommen litt mer salgbar og moteriktig.
Noen ville betone Jesu guddommelighet så meget
at han ikke lenger ble et sant menneske. Andre ville
betone Jesu menneskelighet i den grad at han ikke
ble sann Gud. Det var denne tendensen som var
hovedtema for de store teologiske diskusjonene de
første kristne århundrene
Den frodige kirkelederen i Nord-Afrika, Tertullian (ca år
200), hadde en ny vri. Han hevdet at en slik lære om
Jesus som både sann Gud og sant menneske, ville ingen
finne på å dikte opp. Den var så urimelig at den rett og
slett måtte være sann.
Det nye testamente har forresten aldri gjort noe forsøk
på å gjøre kristendommen salgbar. Det forkynner
at Jesus var noe langt mer enn et spesielt åndelig
utrustet eller karismatisk menneske. Jesus er sann
Gud, han har vært til fra evighet av. Han ble ikke til
den første julenatt. Han har alltid vært til. Men for
ca 2000 år siden forlot han sin himmelske herlighet,
var ni måneder i sin mors livmor og ble født som et
menneske.
”Han kom fra himlens høye slott, ned til vår arme jord”,
som vi synger i julesangen.
Jesus selv gjorde helt tydelig krav på å være Gud!
”Jeg og Faderen er ett”, sa Jesus (Joh 10,30).
”Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss”, sa
disippelen Filip en gang.
Jesus svarte: ”Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har
vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett
Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen?” (Joh
14,8-9)
”Sønn, dine synder er tilgitt”, sa Jesus til en lam mann
som ble firt ned foran ham. Da reagerte fariseerne.
”Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem
andre enn Gud kan tilgi synder?”
Og fariseerne hadde rett. Bare Gud kan tilgi synd.
Nå sto altså Jesus og demonstrerer at han var Gud!
(Mark 2,1-12)
Men han sonte ikke for sine egne synder, men for våre!
Han tok den straffen du og jeg hadde fortjent.
De som hørte Bergprekenen måtte oppfatte det på
samme måte.
Det var uhørt at han kunne si ”Dere har hørt det er sagt
til fedrene...”, og så legge til: ”Men jeg sier dere...” Da
gav han sine egne ord samme vekt og autoritet som
Guds Ord.
Eller for å si det med Paulus: ”Kristus kjøpte oss fri fra
lovens forbannelse da han kom under forbannelse for
vår skyld” (Gal 3,13).
Jesus er altså sann Gud. Dersom du lurer på hvordan
Gud tar imot deg, kan du tenke på hvordan du tror at
Jesus vil ta imot deg. Du vet litt om det ut fra alle de
eksemplene evangeliene har på hvordan han tok imot
mennesker rundt seg.
Samtidig viser Bibelen at Jesus er sant menneske.
Han ble født på vanlig måte og utviklet seg fra barn
til voksen som alle mennesker. Han underordnet seg
foreldrene sine. Han fastet og ble sulten, han var trett
og trengte søvn. Han hadde det fysisk vondt på korset,
han døde, og han ble begravd.
Det at Jesus er sant menneske, betyr at han vet
hvordan vi har det. ”For vi har ikke en øversteprest som
ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en
som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten
synd” (Hebr 4,15).
Når vi kommer til Jesus, kommer vi altså til en som
ligner oss og forstår oss.
Hvordan kan en evig, allestedsnærværende Gud bli
menneske på den måten? Vi fatter det ikke. Men
Bibelen sier at det er slik.
Den engelske, kristne forfatteren C.S.Lewis har satt det
på spissen:
”Kom ikke å si at Jesus var en stor profet eller lignende,
for det har han aldri selv påberopt seg å være. Han
påberopte seg å være Guds Sønn og et virkelig
menneske. Enten må han ha fusket, eller han var det
han sa at han var. Noen mellomting er ikke mulig.
Denne personen må enten forkastes eller tros”.
Jesus sonte våre synder og forsonte oss med Gud
Vårt største problem i forhold til Gud er at vi er syndere.
Vi har alle i større eller mindre grad gjort opprør mot
ham og insistert på å være våre egne herrer framfor å
ha ham som Herre. Vi har brutt hans bud som han har
gitt oss for at vi selv og vår neste skal ha det godt, og vi
har til og med gjort det med vitende og vilje.
Profeten Jesaia sa det slik. ”Men han ble såret for våre
overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen
lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi
fått legedom” (Jes 53,5).
Den danske teologen og forfatteren Leif Andersen
har en glimrende formulering: ”Aldri har noen lidd en
så fortjent død som Jesus. Det var bare ikke han som
hadde fortjent den, men vi”.
Av en eller annen ubegripelig grunn er Gud så glad i
oss mennesker at han gjør alt for å redde oss fra vår
velfortjente dom. Han var til og med villig til å gi sin
egen Sønn til å sone våre synder.
Det betyr ikke, slik mange i dag fremstiller det, at
Faderen tvang Sønnen til å gi sitt eget liv. Det nye
testament er helt klar på at Jesus gjorde det av sin egen
frie vilje. Det var ikke bare Faderen som elsket oss.
Sønnen gjorde det også.
Det var ikke spesielt fromme mennesker Jesus gav sitt
liv for heller. Det var ingen av de menneskene som sto
rundt Jesu kors på langfredag som imponerer oss med
gode kvaliteter. De var svake, ugudelige og syndere
alle sammen (Rom 5,6-8). Disiplene var redde og feige,
Pilatus felte dommen over Jesus mot bedre vitende,
prestene var bare opptatt av å få en konkurrent av
veien, soldatene kastet lodd om Jesu klær. Den eneste
det var litt tak i, var røveren som kunne innrømme at
han fikk som fortjent. Han var i det minste ærlig.
Vi kan virkelig undre oss over en kjærlighet som er så
stor at den er villig til å gi sitt liv for slike mennesker.
”Forsoning” er heller ikke bare et religiøst ord. Vi
snakker fremdeles om forsoning mennesker imellom,
og at fiender kan bli forsont med hverandre.
Vi som har gjort opprør mot Gud, var i utgangspunktet
hans fiender. Men Gud forsonte oss med seg gjennom
Jesu død på korset. ”Da vi ennå var fiender, ble vi
forsonet med ham ved hans Sønns død”(Rom 5,10 Se
også Kol 1,21-22).
Bibelen gjør det klart at vi alle fortjener dom, straff, død
og fortapelse. ”Syndens lønn er døden” (Rom 6,23).
Nok en gang, det var ikke slik mange i dag fremstiller
det: at Gud bare er sur og vred og så er det opp til
Sønnen å blidgjøre ham. Gud er ikke en ufølsom Far
som bare ofrer sin eneste Sønn.
Ordet ”soning” er ikke et spesielt religiøst ord. Vi bruker
ordet i betydningen ”å ta en straff”. Bibelen bruker
ordet om det som skjedde da Jesus døde på korset.
Det var Gud selv som tok initiativet til forsoningen, og
Jesus gikk helt frivillig inn i denne tjenesten. Gud elsket
oss i den grad at han selv tok initiativet til å skape fred
21
22
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
mellom oss og ham, og Jesus elsket oss i den grad at
han var villig til å gi sitt eget liv.
Jesus sonte våre synder slik at vi kan få tilgivelse. Ved
å sone våre synder, forsonte han oss med Gud slik
at vi kan få fred med ham. Det er dette vi kaller ”den
objektive forsoningslære”.
Dessverre blir det mer og mer vanlig å snakke om
forsoning uten å gjøre den avhengig av soning. Da
havner vi i den såkalte ”subjektive forsoningslære”.
Da hevder en at Jesus ikke døde stedfortredende for
våre synder, men han kom for å demonstrere Guds
kjærlighet og solidaritet med
alle oss mennesker – kanskje
særlig med dem som føler seg
utenfor, lider og har det vondt.
Representantene for denne
retningen vil faktisk si at vi har
misforstått dersom vi tror at Jesus
kom for å dø for våre synder.
Nå vil heller ikke vi benekte at
Jesus kom for også å vise oss Guds
kjærlighet og solidaritet med
oss mennesker. Men når det er
så mange bibelvers som så klart
forkynner at Jesus døde i vårt sted,
kan ikke vi la være å forkynne at det
er dette som er hovedsaken..
Den oppstandne
Det er ikke så lenge siden noen
hevdet at Jesu grav og hans jordiske levninger nå er
funnet.
Påstanden er høyst tvilsom og bør neppe tas på alvor.
Det interessante er imidlertid hvor mange som rett
etterpå rykket ut og forkynte at selv om dette var
tilfelle, så ville det ikke ha noe å si for troen. Jesus kan
leve i våre hjerter selv om hans legeme ligger i sin grav.
Han kan ha vært en stor lærer og et viktig forbilde selv
om han ikke stod opp legemlig.
Det nye testamente er ikke enig i dette. Der sier Paulus
klart og tydelig: ”Men er Kristus ikke stått opp, da
er vårt budskap intet, og deres tro er meningsløs...
Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder dette liv, er vi de
ynkeligste av alle mennesker” (1 Kor 15, 14 og 19).
Det mangler ikke på folk som har prøvd å finne en
naturlig forklaring på Jesu oppstandelse. Forklaringene
går stort sett i tre retninger:
1) Jesus var bare skinndød. Det er neppe sannsynlig at
Jesus bare var skinndød. Han hadde fått 39 piskeslag,
og det var en så hard straff at det mangler ikke på
eksempler på at de som ble utsatt for den rett og slett
døde av den. Så måtte han slite seg fram i varmen med
en kjempetung bjelke til et kors. Så hang han på korset
i solsteiken, og da han ble tatt ned var det flere som
konstaterte at han var død. Er det rimelig å tro at noen
etter alt dette våkner opp igjen etter å ha ligget i to
døgn i en kald steingrav? Er det rimelig å tro at noen i
en slik tilstand er i stand til å vikle seg ut av et likklede
og velte en tung stein?
2) Det var noen som stjal liket. Det ville i så fall ikke ha
vært så lett siden graven var bevoktet. Og det er slett
ikke lett å tenke seg hvem som kunne ha gjort det.
Det kan verken ha vært de jødiske
eller romerske ledere. Da disiplene
stod fram midt i Jerusalem og
forkynte at Jesus var stått opp, var
det nemlig ingen av disse gruppene
som kunne vise til at de visste
hvor liket var. Det ville de nok mer
enn gjerne ha gjort om de hadde
muligheten til det. Det ville vært
et meget effektivt våpen mot en
forkynnelse de ikke likte.
Kan disiplene ha gjort det selv? Det
er en enda mer umulig tanke. Flere
av apostlene led martyrdøden. Er
det på noen måte rimelig å tro at
de hadde vært villige til å påta seg
lidelse og død dersom de visste at
de forkynte en løgn?
3) Disiplene må ha vært utsatt for syner og
hallusinasjoner. Problemet er bare at flere mennesker
som regel ikke har de samme hallusinasjonene
samtidig. Og når vi hører om det modige livet de
levde, får vi ikke inntrykk av at de var lett påvirkelige
mennesker. De må, på tross av at de trodde på ting
vi kan synes er ganske umulige, ha vært forholdsvis
jordnære mennesker.
Beretningene om Jesu oppstandelse er i høyeste grad
en utfordring. For at det skjedde noe med disiplene, er
hevet over enhver tvil. De som før var både redde og
feige står etter hvert fram med et mot og en vitnetrang
som er imponerende. De ble helt forvandlede
mennesker. Og bare 50 dager etter at Jesus døde og i
den samme byen var det ingen som kunne motsi dem
som forkynte at han ikke lenger lå i sin grav, men var
stått opp fra de døde.
oppstandne Jesus. ”Han går ved min side, han leder min
gang”, står det i en kristen sang. En annen sang heter:
”Tett ved sida mi går Jesus”. Slik kunne vi ikke synge
dersom ikke Jesus fremdeles lever.
Det løftet Jesus gav disiplene sine før himmelfarten, ”Se
jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende” ville
være ganske meningsløst dersom ikke Jesus fremdeles
lever.
Ja, Jesus lever ikke bare sammen med oss. Han har tatt
bolig i oss. Som kristne har vi fått del i et helt nytt liv,
hans oppstandelsesliv.
Jesu oppstandelse er, for det andre, en begivenhet som
viser at Jesus virkelig var Guds Sønn. Er han fremdeles
i sin grav, har vi grunn til å tro at han bare var en lærer
som kom med uetterrettelige påstander. Det at Jesus
sto opp igjen, viser oss at han virkelig var Gud og at Gud
har godtatt det offeret han bar fram for oss.
14,6). Det er et utsagn de fleste religiøse mennesker,
hinduisten iberegnet, godt kan underskrive.
Men Jesus stoppet ikke med disse ordene. Han
fortsatte:
”Ingen kan komme til Faderen uten ved meg”.
Dette er noe mange religiøse mennesker reagerer på.
Nok en gang: Hinduisten har ikke noe imot å si at Jesus
er én av mange mulige veier. Men at han er den eneste
veien, det får han seg ikke til å tro.
Men det er altså det Jesus sier. Den som vil møte
Gud, komme inn i hans rike og bli hans barn, må først
komme til Jesus.
Evangeliene forteller oss om mange mennesker som
kom til Jesus på mange forskjellige måter og ut fra
mange forskjellige behov. Det har alltid vært mange
veier som fører til Jesus.
For det tredje: Siden Jesus var sant menneske, har Gud
ved å oppreise Jesus vist at han er i stand til å reise opp
mennesker slik at de står opp fra de døde og kan leve
i samfunn med Gud. Jesus fremstilles i Bibelen som
vår bror som har gått i forveien for oss. Han har banet
veien helt opp til himmelen slik at vi kan følge etter. Har
ikke Jesus stått opp, er Bibelens budskap om legemets
oppstandelse ikke troverdig.
Men det er altså bare en vei som fører til Gud. Det er
veien gjennom Jesus.
De første kristne var ivrige etter å forkynne både at
Jesus døde for våre synder og at han sto opp igjen.
Det er grunn til å spørre om vi i noen kristelige
sammenhenger har betont det første av disse punktene
så sterkt at vi har kommet i skade for å betone
oppstandelsen for lite.
a) å leve i et nært, personlig forhold til Gud og ha
ham som vår Herre. Syndefallet har fått oss til å bryte
forbindelsen med Gud og insistere på å være våre egne
herrer.
Jesus er Konge og Herre
Jesus døde for våre synder og sto opp igjen. Det er
påskens budskap.
Deretter for han opp til himmelen og sitter nå ved
Faderens høyere hånd og har kongemakten sammen
med ham. Vi bekjenner ikke bare Jesus som vår Frelser,
men også som vår Herre. Det er dette vi minnes om på
Kristi himmelfartsdag.
Fra sin himmelske trone sender han Den Hellige Ånd
over alle sine disipler. Det får vi høre i pinsen.
Vi får en følelse av at det er mye enklere å tro at Jesus
virkelig stod opp fra de døde enn det er å finne gode
bortforklaringer. Disiplene fikk virkelig møte den
oppstandne Jesus!
På den aller siste dag skal han komme igjen, stå fram
med all sin kongemakt, skape en ny himmel og en ny
jord og dømme levende og døde. Den dagen kan ingen
lenger tvile på at han er Herre og at han har all makt.
Dette forkynnes det om på de aller siste søndagene i
kirkeåret, de som kommer i slutten av november.
Det at Jesus har stått opp og lever, betyr for det
første at vi også kan ha personlig samfunn med den
Den eneste veien til Gud
”Jeg er veien, sannheten og livet”, sa Jesus (Joh
Det høres verken tolerant eller moteriktig ut å si dette.
Men det er altså dette Bibelen sier.
Jesus vil gjenopprette.
I utgangspunktet er vi mennesker skapt til:
b) å leve i et godt og nært forhold til hverandre og vise
hverandre omsorg og kjærlighet. Syndefallet har ført til
at vi er ukjærlige, likegyldige eller kalde mot hverandre,
og vi konkurrerer i stedet for å samarbeide.
c) å være forvaltere av skaperverket. Syndefallet har
gjort oss til forbrukere.
Jesus kom for å nyskape oss og hjelpe oss til å leve rett i
alle disse viktige relasjonene.
Men han kom altså først og fremst for å dø for våre
synder og gjøre det mulig for oss å bli tilgitt og få del i
frelsen og det evige livet.
Uansett hvor mange og store problemer vi måtte
synes at vi har, er det ett problem som er så mye
større enn alle de andre. Problemet heter synd.
Og uansett hvor mange og store behov vi synes vi
måtte ha, så er det et behov som er aller, aller viktigst
– selv om det ikke alltid føles slik: Det er behovet for
tilgivelse og frelse.
23
24
SMÅBARNSONG (1-3år)
Austevoll kyrkje
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
– tysdag
Julekonsert med Austevoll Mannskor, Havfruene og
barnekor
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
kl 17-17:45
Oppstart 2012 - veke 5
Kontaktpersoner:
Kateket Terje Dale Åse Solbakken -
Medliturg/Medhjelpar
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2011
40
Medliturg er alle som i tillegg til liturgen
(presten) gjer liturgiske oppgåver i
gudstenesta. Ordet liturgi er avledet av det
greske ordet leitourgia, som direkte oversett
betyr “folkets gjerningar”.
Dette er eit nytt ord i samanheng med den
nye liturgien i kyrkja vår. Dette ordet er
eit samlebegrep for personar, som gjer ei
teneste under gudstenesta. Tenestene kan
vere, å ønske velkommen i døra, å vere
med under prosesjon, lese tekst, synge i
forsangergruppa m.m det handlar i korte
trekk om å engasjera medlemmane i
menigheten meir aktivt.
b-TWEEN
Kyrkja i Austevoll vil ha behov for
fleire som gjer “folkets gjerningar” på
gudstenesta.
Dersom du kunne tenkt deg å vere med
å bidra med noko, alt ifrå å synga i
forsongargruppa, til å koka kaffi. Då e du
hjertelig velkomen til å ta kontakt med
kyrkjekontoret.
SMÅBARNSONG
SMÅBARNSONG(1-3år)
(1-3år)
Austevoll
Austevollkyrkje
kyrkje
––tysdag
tysdag
Laurdag
Laurdag
3.
3.des.
des.kl.
kl.besøk,
20.00
20.00Austevoll
Austevoll
kyrkje.
personar som
ynskjer
menkyrkje.
vantar
Julekonsert
Julekonsertmed
medRuben
RubenEspelid,
Espelid,Kristoff
Kristoffer
erog
ogSilvia
Silvia
framleis nokre
personar
Birkeland
Birkeland
Tangen
Tangenm.fl
m.fl.. til å gå på besøk. Me
vil understreka at dette ikkje er eit evangeliSøndag
Søndag
4.
4.des.
des.
18.00Austevoll
Austevoll
kyrkje.
kyrkje.
seringstiltak,
eller
ei 18.00
teneste
der
du må ta på
Julekonsert
Julekonsert
med
medAustevoll
AustevollMannskor,
Mannskor,Havfruene
Havfrueneog
og
deg oppdrag
for pleietrengande.
Svar
Svar på
på kubekryss
kubekryss
EE
N
N
SS
G
G
Ø
Ø
TT
LL
TT
TT
EE
EE
TT
RR
I
I
S
S
KK
N
TT
BB
V
V N
SS
EE
EE
II
O
O
U
U
LL
R
R
RR
RR
II
Å
Å
II N
KK
RR
N
Å
Å
II
LL
BB Å
KK
EE
Å
V
V
N
N
G
G
N
N
EE LL EE
TT
II
EE
II
EE
T
T
RR EE
KK
D
D
II RR EE
Du
Du skal
skal vera
vera ein
ein ven,
ven,prata
prata om
om laust
laust og
og fast,
fast,
lytta,
lytta,kanskje
kanskje gå
gå eit
eit ærend,
ærend,gjera
gjera dagen
dagen litt
litt
lysare
lysare for
for nokon
nokon som
som sit
sit mykje
mykje åleine
åleine og
og som
som
heilt
heilt sikkert
sikkert vil
vil bli
bli svært
svært glad
glad for
for å
å sjå
sjå deg.
deg.
Barnekantoriet er eit kor for
dei som går i 3. - 7. klasse.
Dersom du har lyst å vera med,
er det berre å koma på øving :-)
Når skulane har fri,
har me det óg :-)
Har du spørsmål,
ring 915 75 460.
Helsing leiarane
Janne og Steinar
Minner om at gåver på kr. 500,- eller meir gjev rett til skattefrådrag.
Gåva vert innrapport frå kyrkjekontoret.
Ynskjer du å delta som fast gjevar i kyrkjelyden si gjevarteneste til
barne- og ungdomsarbeidet, ta kontakt med Austevoll kyrkjekontor tlf
55082600
Barne- og ungdomsarbeidet:
Solmen kyrkje
Bekkjarvik kyrkje:
Hundvåkøy kyrkje:
Storekalsøy kyrkje:
Austevoll kyrkje:
3628.52.65430
3628.55.65256
3628.55.65248
3628.55.65264
3628.55.78943
3628.71.47575
Å
Å
G
G LL EE
N
N
FF
II SS
K
K RR
LL II
SS
A
A
LL
EE
N
N
K
K A
A
RR
A
A B
B
M
M
B
B
K
K
RR
Y
Y
B
B
B
B
EE
EE
RR
Ø
Ø
RR
Kvardagar
Laurdag
Sundag
9–19 9–16 13–15
Me r ødd i
kt n
n k
n ffffe
d .
R
R
K
R
I
K
E
G
T
I
E
D
I
B
E
R
I
I
Å
N
Å
L
Å
V
N
E
N
L
I
E
T
E
K
E
R
G
Å
R
R
E
I
L
S
K
I
R
L A B
E M
N
B
B
B
E
E
R
Ø
R
Besøksteneste
retta mot eldre
, einsameTorg
og sjuke
Bekkjarvik
Sv
Austevoll kyrkje
Open kyrkje kvar tysdag
Om du kunne tenkja deg å bli ein besøksmellom
10:00
19:00
venn, setja
av ein time
ellerog
to, når
du måtte
www.joker.no
Vn l
Joker Bakkasund
Svar på
Laurdagar
kl 20:00- 23:30 Bedehuset
E
N
S
Å
K
G
Ø
T1g/mnd: Austevollhallen
LStorebø,
T
T
E
E N G L E S K A R
E
T
R
I
S
K
N
T
BOngdomsklubben
V Følg
A N påFFacebook!
A R
Y
S
E med
E
I
O
U
L
R
Du skal vera ein ven, prata om laust og fast,
lytta, kanskje gå eit ærend, gjera dagen litt
lysare for nokon som sit mykje åleine og som
heilt sikkert vil bli svært glad for å sjå deg.
Bekkjarvik Torg
– heilt i nærleiken
Ongdomsklubben – UK
Austevoll sokneråd sitt diakoniutval arbeider med å få organisert ei besøksteneste i
kyrkjelyden. Eit arbeid som no er godt igong.
Utvalet har m.a. arbeida med å registrera
personar som ynskjer besøk, men vantar
framleis nokre personar til å gå på besøk. Me
vil understreka at dette ikkje er eit evangeliseringstiltak, eller ei teneste der du må ta på
deg oppdrag for pleietrengande.
Svar
Svar
EE N
N
A
A
G
G RR
Å
Å RR
EE
992 91 547
og oppover
Svar Frå
på 8.klasse
kubekryss
Fredag
Fredag6.
6.januar.
januar.
Stad
Stadog
ogklokkeslett:
klokkeslett:Sjå
Sjålysing
lysingMarsteinen
Marsteinen
Om
Om du
du kunne
kunne tenkja
tenkja deg
deg å
å bli
bli ein
ein besøksbesøksvenn,
venn,setja
setja av
av ein
ein time
time eller
eller to,
to,når
når du
du måtte
måtte
ha
ha tid,
tid,så
så ta
ta kontakt
kontakt med
med Øystein
Øystein Rabben,
Rabben,
tlf.
tlf.926
926 95
95 320,
320,eller
eller Austevoll
Austevoll kyrkjekontor
kyrkjekontor
tlf
tlf 55
55 08
08 26
26 00
00
øver i Austevoll kyrkje (Storebø),
onsdagar kl.17 - 18.
Karen Kvinge -
”Kyrkjelyden
sin -julefest” 977 76 627
Åse Solbakken
Fredag 6. januar.
Stad og klokkeslett: Sjå lysing Marsteinen
”Kyrkjelyden
”Kyrkjelyden
sin
sinjulefest”
julefest”
tlf 55 08 26
00
Austevoll
Austevoll sokneråd
sokneråd sitt
sitt diakoniutval
diakoniutval arbeiarbeider
der med
med å
å få
få organisert
organisert ei
ei besøksteneste
besøksteneste ii
kyrkjelyden.
kyrkjelyden.Eit
Eit arbeid
arbeid som
som no
no er
er godt
godt igong.
igong.
Utvalet
Utvalet har
har m.a.
m.a.arbeida
arbeida med
med å
å registrera
registrera
personar
personar som
som ynskjer
ynskjer besøk,
besøk,men
men vantar
vantar
framleis
framleis nokre
nokre personar
personar til
til å
å gå
gå på
på besøk.
besøk.Me
Me
vil
vil understreka
understreka at
at dette
dette ikkje
ikkje er
er eit
eit evangelievangeliseringstiltak,
seringstiltak,eller
eller ei
ei teneste
teneste der
der du
du må
må ta
ta på
på
deg
deg oppdrag
oppdrag for
for pleietrengande.
pleietrengande.
Ynskjer du å gje ei gåve til kyrkjelyden, anten til ei av kyrkjene,
eller til barne- og ungdomsarbeidet, så kan du nytta eit av kontonr.
som du finn her.
Oppstart 2012 - veke 5
Julafta
Kontaktpersoner:
Sjå lysing
Marsteinen
Det er mange einsame i kommunen vår som heilt
sikkert vil bli svært glad for å sjå deg. Og dei som er
barnekor
barnekor
besøksvener
opplever
tenesta
som
svært meiningsDu skal vera
ein11.
ven,
om laust
Søndag
Søndag
11.
des.
des.prata
18.00
18.00Stolmen
Stolmen
kyrkje
kyrkje og fast,
Julekonsert
Julekonsert
med
med
Stolmen
Stolmenkyrkjekor,
kyrkjekor,
Austevoll
AustevollBrass,
Brass,
lytta,og
kanskje
gå eit
ærend,
gjera dagen
litt
fullt
gjevande.
Song
Songog
ogRevygruppa
Revygruppa
m.fl
..
lysare for nokon
som sitm.fl
mykje
åleine og som
Om
harSøndag
litt
tilsvært
overs
og kunne
tenkja
heiltdu
sikkert
viltid
bli
glad
forkyrkje
å sjå
deg.deg å bli
Søndag
18.
18.des.
des.18.00
18.00
Austevoll
Austevoll
kyrkje
”Me
”Mesyng
syng
jula
julainn”
inn”
med
med
staben,
staben,
Åse
Åseeller
Solbakken
Solbakken
og
BarBarein
besøksven,
setja
av
ein
time
to
iogveka,
så ta
nekantoriet
nekantoriet
Om du kunne
tenkja deg å bli ein besøksvenn, setja
avØystein
ein time
eller to,
når
du95
måtte
kontakt
med
Rabben
, tlf
926
320, eller
Julafta
Julafta
ha tid, så ta
kontakt
med Øystein Rabben,
Sjå
Sjå
lysing
lysingMarsteinen
Marsteinen
Austrevoll
kyrkjekontor
tlf.
55082600
tlf. 926 95 320, eller Austevoll kyrkjekontor
909
90922
22215
215
977
97776
76627
627
under – Nettbibelen - finner du:
• Bibeltekstene • Dagens bibelord • Søndagens bibeltekster
www.austevoll.kyrkja.no
SMÅBARNSONG
(1-3år)
SMÅBARNSONG (3-6 ÅR)
Søndag
18. des. 18.00
Austevoll
kyrkje
”Me syng
jula kyrkje
inn” med staben,
Åse Solbakken
og BarAustevoll
– tysdag
kl 17-17:45
nekantoriet
Besøksteneste
Ein
besøksven
er27.
ein
person
som
har
ein eller to perSøndag
Søndag
27.
nov.
nov.
19.00
19.00Austevoll
Austevoll
kyrkje.
kyrkje.
retta
mot
eldre,
einsame
og
sjuke
kl
kl11-12:30
11-12:30
Lysmesse
Lysmessemed
medkonfi
konfirmantane
rmantane
sonar
som dei kan avleggja eit besøk, t.d. ein gong
kl
kl10-11:30
10-11:30
Austevoll sokneråd sitt diakoniutval arbeikl
kl11-12:30
11-12:30
Torsdag
Torsdag1.
1.des.
des.19.30
19.30Storekalsøy
Storekalsøykyrkje.
kyrkje.
med
åJulekonsert
få
organisert
eiom
besøksteneste
i gjera
ider
veka.
Vera
ein
ven,
prata
laust
og fast,
Julekonsert
med
med
Austevoll
Austevoll
Mannskor,
Mannskor,
Havfruene
Havfruene
og
og
kyrkjelyden.
Eit
arbeid
som
no
er
godt igong.
barnekor
barnekor
kl
kl17-17:45
17-17:45
dagen
litt
lysare,
vera eit med
medmenneske.
Utvalet
har
m.a. arbeida
å registrera
retta
retta mot
mot eldre,
eldre, einsame
einsame og
og sjuke
sjuke
Bekkjarvik
kyrkje
– mandag
kl 11-12:30
Søndag
11. des.
18.00 Stolmen
kyrkje
Hundvåkøykyrkje
– tysdag Austevoll
kl 10-11:30
Hundvåkøy
kyrkje
Julekonsert
med
Stolmen kyrkjekor,
Brass,
Austevoll
kyrkje
kl 11-12:30
SongHundvåkøy
og Revygruppa
kyrkje m.fl. – onsdag
Julekalender
Julekalender
Austevoll
Austevoll kyrkjelyd
kyrkjelyd 2011
2011
Har DU høyrt om B-­‐tween? Det er klubben for born mellom 10 og 13 år på Storebø bedehus. Me samlast annakvar tirsdag kl 18-19.45. Me har..ulike..aktivitetar,
leik, andakt, song og noko å ete. Alle 5.-­‐
7.klassingar er hjarteleg velkomne!" Besøksteneste
www.bibel.no
Søndag 4. des. 18.00 Austevoll kyrkje.
Julekonsert med Austevoll Mannskor, Havfruene og
barnekor
BABYSONG:
Austevoll sokneråd sitt diakoniutval arbeider med
å organisera ei besøksteneste i kyrkjelyden. Ein
har registert ein del personar som ynskjer besøk,
Austevoll
Austevoll
kyrkjeblad
kyrkjeblad
nr
nr 5/2011
5/2011
41
men vantar framleis nokre
personar
som
kan gå 41
på
besøk, vera ein besøksven.
––mandag
mandag
––tysdag
tysdag
––onsdag
onsdag
Åse
ÅseSolbakken
Solbakken--
909 22 215
977 76 627
retta mot eldre, einsame og sjuke
BABYSONG:
BABYSONG:
Bekkjarvik
Bekkjarvikkyrkje
kyrkje
Hundvåkøykyrkje
Hundvåkøykyrkje
Austevoll
Austevollkyrkje
kyrkje
Austevoll
Oppstart
Oppstart2012
2012--veke
veke55
Kontaktpersoner:
Kontaktpersoner:
Austevoll
Kateket
KateketTerje
TerjeDale
Dale--
Laurdag 3. des. kl. 20.00 Austevoll kyrkje.
Julekonsert med Ruben Espelid, Kristoffer og Silvia
Birkeland Tangen m.fl.
Besøksteneste
Velkommen!
25
Me tilbyr:
gvarer
● dagle
l/bensin
● diese
dukt
ro
p
● olje
k
● apote
re
● jernva
tstyr
● fiskeu
yring
kø
re
● va
rtikler
● gavea
Tlf: 56 18 31 90 ● mail: [email protected]
ha tid, så ta kontakt med Øystein Rabben,
tlf. 926 95 320, eller Austevoll kyrkjekontor
tlf 55 08 26 00
B
26
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2011
5394 Kolbeinsvik
5394 Kolbeinsvik
5394
Kolbeinsvik
5394
Kolbeinsvik
Tlf. 56 18 19 00
Tlf. 56 18 19 00
Tlf.
5656
1818
1919
0020
Faks
56
18
Tlf.
Faks
56Kolbeinsvik
18 19
19 00
20
5394
Faks
5656181819
Døgnvaks:
952
91 920
Faks
1920
20
Døgnvaks: 952 91 920
Døgnvaks:
Døgnvaks:952
95291
91920
920
WWW.SPV.NO
TLF. 05555
WWW.SPV.NO || TLF.
05555
WWW.SPV.NO | TLF. 05555
WWW.SPV.NO
|
TLF.
05555
WWW.SPV.NO | TLF. 05555
Tlf. 56 18 19 00
Faks 56 18 19 20
Døgnvaks: 952 91 920
43
Slekters gang
Austevoll kyrkjeblad nr 6/2013
10
DØYPTE
Austevoll kyrkje
20.10.13 Melina Sandtorv
20.10.13 Magnus Kalvenes
Bekkjarvik kyrkje
10.11.13 Mattheus Drivenes
10.11.13 Mina Drønen Gloppen
DØDE
WWW.SPV.NO | TLF. 05555
Peder Kalve
Håkon Sørbotten
Hans Brekke
Hallbjørg Søreide
Mørenot
Austevoll
AS –Bekkjarvik
5397 Bekkjarvik
Austevoll
AS - 5397
MøreNot
MøreNot
Austevoll
AS
5397
Bekkjarvik
MøreNot
Austevoll
AS
5397
Bekkjarvik
Tlf50
56
18 17
56
18 56
17
5517 53
Tlf 56
18 17
- Faks
5650
18
55 - Butikk
18
MøreNot
Austevoll
AS–17
-Faks
5397
Bekkjarvik
56
18
17
50
Faks
56
18
17
55
Butikk
Tlf 56 18Tlf17
50
Faks
56
18
17
55
Butikk
56
1856
1718
5317 53
Butikk
Salthella:
56
18
17
53
Tlf 56 18 17 50 - Faks 56 18 17 55 - Butikk 56 18 17 53
Butikk Bekkjarvik: 55 08 34 00
f.15.04.22 – d.23.10.13
f.19.09.28 – d.26.10.13
f.12.05.29 – d.26.10.13
f.29.05.29 – d.04.11.13
MøreNot Austevoll AS - 5397 Bekkjarvik
[email protected]
56 18 17 50 - Faks 56 18 17 55 - Butikk 56 18 17 53
ŐĞƌƐƵŶĚEĞƚ^
ŐĞƌƐƵŶĚEĞƚ^
ŐĞƌƐƵŶĚEĞƚ^
ŐĞƌƐƵŶĚEĞƚ^
ϱϯϵϳĞŬŬũĂƌǀŝŬ
ϱϯϵϳĞŬŬũĂƌǀŝŬ
ϱϯϵϳĞŬŬũĂƌǀŝŬ
dĞůĞĨŽŶϱϱϬϴϴϱϬϬ
ϱϯϵϳĞŬŬũĂƌǀŝŬ
dĞůĞĨŽŶϱϱϬϴϴϱϬϬ
dĞůĞĨŽŶϱϱϬϴϴϱϬϬ
ŐĞƌƐƵŶĚEĞƚ^
ŚĂŶĚĞůΛĞŐĞƌƐƵŶĚŐƌŽƵƉ͘ŶŽ
dĞůĞĨŽŶϱϱϬϴϴϱϬϬ
ŚĂŶĚĞůΛĞŐĞƌƐƵŶĚŐƌŽƵƉ͘ŶŽ
ŚĂŶĚĞůΛĞŐĞƌƐƵŶĚŐƌŽƵƉ͘ŶŽ
ϱϯϵϳĞŬŬũĂƌǀŝŬ
ǁǁǁ͘ĞŐĞƌƐƵŶĚŶĞƚ͘ŶŽ
ŚĂŶĚĞůΛĞŐĞƌƐƵŶĚŐƌŽƵƉ͘ŶŽ
ǁǁǁ͘ĞŐĞƌƐƵŶĚŶĞƚ͘ŶŽ
ǁǁǁ͘ĞŐĞƌƐƵŶĚŶĞƚ͘ŶŽ
dĞůĞĨŽŶϱϱϬϴϴϱϬϬ
ǁǁǁ͘ĞŐĞƌƐƵŶĚŶĞƚ͘ŶŽ
5392
Storebø
•• Tlf.
55
25
00
•• Faks
55
53925392
Storebø
Tlf.• Tlf.
55 08
08
25 25
00 00
Faks
555508
080825
252501
0101•• E-post:
E-post:
[email protected]
Storebø
55 08
• Faks
• E-post:[email protected]
[email protected]
5392 Storebø • Tlf. 55 08 25 00 • Faks 55 08 25 01 • E-post: [email protected]
5392 Storebø • Tlf. 55 08 25 00 • Faks 55 08 25 01 • E-post: [email protected]
5392 Storebø • Tlf. 55 08 25 00 • Faks 55 08 25 01 • E-post: [email protected]
ŚĂŶĚĞůΛĞŐĞƌƐƵŶĚŐƌŽƵƉ͘ŶŽ
ǁǁǁ͘ĞŐĞƌƐƵŶĚŶĞƚ͘ŶŽ
7OI3ULYWOI
7OI3ULYWOI
7OI3ULYWOI
7OI3ULYWOI
7OI3ULYWOI
kandudufåfåEURO
EUROi ivåre
våreminiminiNåNå
kan
Nåbanker
kan dupåfåStorebø
EURO og
i våre
miniBekkjarvik.
Nå
kan du
få
EUROog
i våre
minibanker
på
Storebø
Bekkjarvik.
banker
på Storebø
og tilrettelagt
Bekkjarvik.
Minibankene
er også
banker
pådu
Storebø
ogtilrettelagt
Minibankene
også
Nå kan
fåerEURO
i Bekkjarvik.
våre miniMinibankene
er også
tilrettelagt
med
talefunksjon
for
blinde.
Minibankene
er også
tilrettelagt
med
talefunksjon
forog
blinde.
banker
på Storebø
Bekkjarvik.
med talefunksjon for blinde.
med
talefunksjon
for blinde.
Minibankene
er også
tilrettelagt
Storebø
Tlf:
06001
Storebø
Storebø med talefunksjon for blinde.
Storebø
Gjør det mulig
nordea.no
Tlf:
Tlf: 06001
06001
Storebø
Tlf:
06001
nordea.no
nordea.no
Tlf:
06001
nordea.no
Storebø
nordea.no
Tlf: 06001
nordea.no
Gjør det mulig
Gjør det mulig
Gjør det mulig
Gjør det mulig
Truvedkjenninga – Credo
Andre trusartikkel:
Eg trur på Jesus Kristus,
Guds einborne Son, vår Herre,
som vart avla ved Den Heilage Ande,
fødd av Maria møy,
pint under Pontius Pilatus,
vart krossfest, døydde og vart gravlagd,
fór ned til dødsriket,
stod opp frå dei døde tredje dagen,
fór opp til himmelen,
sit ved høgre handa åt Gud,
den allmektige Fader, skal koma att derifrå
og døma levande og døde.
Luther`s forklaring:
Eg trur at Jesus Kristus er min Herre, sann
Gud, fødd av Faderen frå æva, og sant
menneske, fødd av Maria møy.
Han har atterløyst meg, fortapte og
fordømde menneske, frikjøpt og frelst
meg frå alle synder, frå døden og djevelens
makt, ikkje med gull og sølv, men med sitt
heilage og dyre blod og med si skuldlause
liding og sin død.
Dette har han gjort så eg skal vera hans
eigen, leva under han i hans rike og tena
han i evig rettferd, skyldløyse og sæle,
liksom han er oppstanden frå dei døde,
lever og råder i all æve.
Vi går til kyrkje
01.12 kl 11.00 Hundvåkøy kyrkje v/T.Hellsøy (Avsluttningsgudsteneste «Lys Våken»
01.12 kl 19.00 Austevoll kyrkje Lysmesse konf.
v/T.Dale og T. Hellesøy.
08.12 kl. 11.00 Stolmen kyrkje, Familiegudst.
v/T.Hellesøy
15.12 kl. 11.00 Austevoll kyrkje v/P.Fimreite
22.12 kl. 11.00 Møkster kap. Familiegudst.
v. T.Hellesøy
24.12 kl. 14.30 Storekalsøy kyrkje v/T.Hellsøy
kl. 14.30 Austevoll kyrkje v/T.Dale
kl. 14.30 Stolmen kyrkje v/J-T.Nordstrand
kl. 16.15 Austevoll kyrkje v/J-T.Nordstrand
kl. 16.15 Bekkjarvik kyrkje v/lok.krefter
25.12 kl. 12.00 Austevoll kyrkje v/T.Hellesøy
01.01 kl. 12.00 Austevoll kyrkje v/prost M.H.Askeland
05.01 kl. 11.00 Stolmen kyrkje
12.01 kl. 11.00 Storekalsøy kyrkje
19.01 kl. 11.00 Austevoll kyrkje
26.01 kl. 11.00 Bekkjarvik kyrkje v/A-M. Sandve
02.02 kl. 11.00 Hundvåkøy kyrkje v/A-M. Sandve
09.02 kl. 11.00 Austevoll kyrkje Familiegudst.
v/A-M.Sandve
Telefonliste
Kyrkjekontoret
Tysdag 11-14 Torsdag og fredag 09 - 14......................55 08 26 00
Telefaks.....................................................................................55 08 26 01
e-post: [email protected]
Kyrkjeverje:
Tysdag 11-14 Torsdag og fredag 09-14........................55 08 26 02
Prest: Torsdag 09 - 12....................................................... 55 08 26 03
Kateket: Torsdag 10 - 12...................................................55 08 26 04
Organist: Tysdag 11 - 14...................................................55 08 26 05
Sekretær:................................................................................55 08 26 06
Kyrkjegardsarbeider: Onsdag 09 - 12........................... 55 08 26 07
Privat-telefonar:
Dagleg leiar Jan Tørres Nordstrand............................... 55 08 74 47
Mobil.........................................................................................95 24 22 90
Sokneprest:
Laurdag og mandag er presten sin fridag
Kantor: Steinar Christensen: ...........................................55 08 72 69
Mobil.........................................................................................91 57 54 60
Kyrkjelydspedagog: Martha Drønen Hatlevik...... 97 67 14 19
Kyrkjegardsarbeider: Odd M. Engelsen....................91 14 82 78
Soknerådsleiar: Per Nordstrand....................................55 08 75 80
Kyrkjetenarar:
Marie L. Østervold, Hundvåkøy.......................................55 08 52 35
Cecilie Øxnes, Austevoll.....................................................55 08 52 95
Kyrkjebladet:
Utgjevar: Austevoll sokneråd
Tlf. 47018770
E-post: [email protected]
Annonsepriser pr. år:
- små kr. 600.- store kr. 1200.Kontingent kr. 300/350.Bankkonto: 3628.07.20032
Trykkeri: Borge Grafisk AS
NB! Me gjer merksam på at staben kan vera ute på
oppdrag også i kontortida.
27
Stille natt, heilage natt
Joseph Mohn / Trygve Bjerkrheim
Stille natt, heilage natt,
Stille natt, heilage natt.
Himlen gav sin beste skatt.
Himlen gav oss vona att.
Stjerna stor skein i stallen ned.
Vi med hyrdingar glade går.
Barnet sov i den djupe fred.
Stjerna enn over stallen står.
No er ein frelsar oss fødd.
No er ein frelsar oss fødd.
No er ein frelsar oss fødd.
No er ein frelsar oss fødd.
Store stund, heilage stund,
Sæle von, heilage von!
Himmelord frå englars munn.
Æve-livet vann Guds Son.
Høyr det herlige jubelkvad,
Fødd han vart av ei fattig møy.
Song som gjer oss i hjarta glad.
Me skal leva og aldri døy.
No er ein frelsar oss fødd.
No er ein frelsar oss fødd.
No er ein frelsar oss fødd.
No er ein frelsar oss fødd.
God Jul!