Transcript File

Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
AUSTEVOLL
Nr 5 - 2013 - Årgang 17
KYRKJEBLAD
Aftenbønn:
Kjære Gud jeg har det godt.
Takk for alt som jeg har fått.
Du er snill, du holder av meg.
Kjære Gud gå aldri fra meg.
Pass på liten og på stor.
Gud bevare far og mor
- og alle barn på jord!
Amen!
Jesus og kvinna
Russekort med kraftsalve
Ein likandes kyrkjas tenar
Side 3
Side 8
Side 10
1
2
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Andakt
Bibelen...
« er ensom»
Spor.
Jeg møtte dem i Jerusalem, tre begeistrede damer.
De måtte ha tak i noen som kunne norsk, så de
kunne dele sin opplevelse med.
De hadde vært på Oljeberget og der hadde de sett
en avstøpning av Jesu føtter. Begeistret utbryter
de: ” Vi har sett Jesu føtter! Vi har sett spor av
Jesus!”
Spor av Jesus.
Men vi påminnes daglig om at
det også er andre som setter
sine spor.
Han formulerte seg slik
11-åringen: ”Jeg tror ikke på
Gud. Men jeg lurer på hvordan
det ville sett ut i denne verden
om heller ingen andre gjorde
det!”
Selv om han med brask og bram
proklamerte sin ikke-tro, så han
likevel spor. Spor som minnet
om en kraft utenfor mennesket
selv.
Vi har sett det når vi står ved sjøen en sommerdag.
Noe så vakkert! Jeg har stått der og beskuet
dette vakre levende maleriet og sagt til meg selv:
Jammen er det vakkert det Gud har skapt! Du fylles
av en glede og en takknemlighet som bare gjør
livet enda rikere.
Spor av Gud.
Jeg har sett disse sporene hos mennesker.
Mennesker som sto der fattige igjen ved en grav.
Ensomme. Mange ganger bitre. De hadde mistet
den kjæreste de eide. I en slik sammenheng møtte
jeg et menneske som sa: Hadde jeg ikke hatt Gud å
gå til, hadde jeg aldri klart å leve!
Spor av Gud. Midt i fortvilelsens mørke.
Jeg har sett det hos mennesker som levde et
temmelig rusket liv. Så møtte de Han. Jesus Kristus.
Livet ble forandret. Livet fikk en ny start. Det var
Gud som kom der med sine skapende krefter.
Forandring ble det. Noe nytt fikk vokse fram.
Jeg har sett disse sporene hos meg selv. Når jeg lå
der hjelpeløs på sykehuset og kjempet med tanker
om døden. Skulle jeg få leve?
Da kom Han. Med det jeg
trengte aller mest: Guds fred inn
i livet.
Jeg må si som 11-åringen: Jeg
lurer på hvordan det hadde sett
ut om troen på Gud var borte -?
Men Gud er ikke borte. Han
setter sine spor i denne verden
hver eneste dag.
Det er vel noe av dette David i
Det Gamle Testamente opplevde
når han skriver:
Herre, vår Gud, hvor herlig ditt
navn er over hele jorden,
Du som har utbredt din prakt på himmelen.
Av småbarns og spedbarns munn har du reist deg
et vern mot dine fiender for …
Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,
månen og stjernene som du har satt der,
hva er da et menneske…
Du gjorde ham lite ringere enn Gud! ( Salme 8)
Spor av Gud. I hverdagen, i livet. Ser du det, eller er
det vanskelig -?
Har du lyst å snakke om dette eller andre ting er du
velkommen til å ta kontakt!
Per Fimreite
Herren talar fortruleg med dei
som fryktar han, han gjer dei
kjende med si pakt.
Salmane 25,14
Høyr, Herre! Eg ropar høgt.
Ver meg nådig og svar meg!
Jesus og kvinna
Kva var det som hende der oppe ved templet
Han syntes så stille, så underleg, rar
Dei kom der med kvinna som dei sa hadde
synda
Dei venta i spaning på orda frå Han
For Han var jo meister, den fullkomne domar
No vert det nok steinar, og slett ikkje blomar
Slik vil Han nok gjera, den rettvise domar
Kva var det Han tenkte då Han bøygde seg ned
Med fingeren skreiv Han små ord ned i sanden
Når alle fordømer er Han den som skjønar
At det fins ikkje nokon, nei slett ikkje ein
Som med handa på hjarta kan sei: Eg er rein
Så vart det då heller ingen tilbake
Nei, ingen som kasta den fyrste stein !
Men no var dei borte, ja alle som ein
Det var ingen att til å kasta stein !
Då sa Han til kvinna dei velkjende orda:
Vil ingen deg døma, var ingen rein ?
Eg heller ei dømer, gå berre heim
Men synd ikkje meir, var orda Han sa
Slik er vår Jesus, Han gjer syndaren Glad !
Terje Nordstrand
Eg kjem i hug at du har sagt:
«De skal søkja mitt andlet.»
Ditt andlet søkjer eg, Herre.
Løyn ikkje andletet for meg!
Vis ikkje din tenar bort i vreide,
du som har vore mi hjelp.
Gud, min frelsar, støyt meg ikkje
frå deg, forlat meg ikkje.
Om far og mor forlèt meg,
vil Herren ta imot meg.
Salmane 27, 7-10
Frykt ikkje, for eg er med deg,
ver ikkje redd, for eg er din Gud!
Eg gjer deg sterk og hjelper deg
og held deg oppe med mi rettferds
høgre hand.
Jesaja 41,10
Sion seier: « Herren har forlate meg,
Herren har gløymt meg.»
Kan ei kvinne gløyma sitt diande barn,
ei omsorgsfull mor det barnet ho bar?
Sjølv om dei skulle gløyma,
skal ikkje eg gløyma deg.
Sjå, eg har teikna deg i hendene mine,
murane dine er alltid framfor meg.
Jesaja 49, 14-16
Herren sjølv skal gå framfor deg.
Han skal vera med deg.
Han sviktar deg ikkje og går ikkje frå deg.
Ver ikkje redd og mist ikkje motet!
Femte Mosebok 31, 8
3
4
Dåpsbarna
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Ingen er så trygg i fare
Ingen er så trygg i fare
som Guds lille barneskare,
fuglen ei i skjul bak løvet,
stjernen ei høyt over støvet.
Herren selv vil sine berge.
Han er deres skjold og verge.
Over dem han seg forbarmer,
bærer dem på faderarmer.
Mikkel Blix, døypt 24.08-2013
i Austevoll kyrkje
Cornelius, Ludvig og Øyvind Hodneland Skår,
døypt 28.07.2013 i Austevoll kyrkje
Oscar Hopsdal, døypt 04.08-2013 i
Stolmen kyrkje
Ingen nød og ingen lykke
skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blant venner,
sine barns bekymring kjenner.
Gled deg da, du lille skare!
Jakobs Gud skal deg bevare.
For hans allmakts ord må alle
fiender til jorden falle.
Astrid Hennie Storebø Taranger, døypt 18.08-2013 i
Bekkjarvik
Hva han tar, og hva han giver,
samme Fader han forbliver,
og hans mål er dette ene:
Barnets sanne vel alene.
Lina Sandell
Vegard Skulstad, døypt 01.09-2013
i Austevoll kyrkje
Ina Grindheim, døypt 28.07.2013 i Austevoll kyrkje
Herre vær oss nær:
Amalie Dalseide Økland, døypt 18.08-2013 i Bekkjarvik
Herre kom og vær oss nær.
Vær hos meg og mine her.
Ta i dine gode hender
også slektninger og venner.
Du som ser til alle små:
Vær hos dem som gråter nå.
Mari Bjørkelund, døyp 09.06.2013 i Storekalsøy kyrkje
Henrik Natås Vik, døypt 25.08-2013 i Austevoll kyrkje
Tor Sverre Gilborne, døypt 16.06.2013
i Austevoll kyrkje
Har du eit barnebarn eller
eit oldebarn som ikkje
bur i Austevoll? Send dåps bilde til oss!
Se til barn i sorg og savn.
Sign oss Gud i Jesu navn.
5
6
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
«Friluftsgudsteneste» i Hengjo»
SALMEBLOGGEN
Tenk når engang den tåke
er forsvunnet
Sokneprest Kjell Asle Børnes forretta og
Stolmen kyrkjekor deltok med song
Dåp var det også for Amalie Dalseide Økland
Jazzbandet «Blue Horn» sette ein ekstra spiss
på gudstenesta med vakker song og musikk.
Det er alltid høgtidleg med dåp .
Her blir Astrid Hennie Taranger døypt.
Her
er Aud
det to
som
har funne
tonen
Marta
har
funne
godtonen
saman med
Marta
Aud
Troland
og ……….
ei av dei
andre
gudstenestedeltakarane.
Kyrkjekaffi er også eit hyggeleg og sosialt
innslag etter gudstenestene.
Tenk når engang den tåke er forsvunnet
som her seg senker over livet ned.
Når dagen evig klar er hist opprunnet
og lys omstråler meg med himmelsk fred!
Tenk når en gang med utildekket øye
jeg ham skal se som her jeg trodde på!
Tenk når jeg der mitt kne for ham skal bøye,
når jeg med takk skal for hans ansikt stå!
Tenk når engang er løst hver jordisk gåte,
besvart hvert «hvorfor» jeg grunnet på.
Tenk når jeg da for se Guds handlemåte.
Når jeg hans skjulte vei skal klart forstå!
Tenk når engang i himmlens gylne saler
jeg med den venn som jeg på jorden fant,
i lyset om et evig liv skal tale,
og om det liv som lik en drøm forsvant!
Tenk når en gang hver hjertesorg er slukket,
hvert sår er legt, og stillet alle savn.
Hver smertes-tåre tørret av, nå sukket
er gjemt og glemt i kjærlighetens favn!
Tal denne trøst, O Frelser, til mitt hjerte
når lang og tung meg synest veien hjem.
Den trøst skal dempe hver en bitter smerte
og lokke smilet gjennom tårer frem!
Denne salma er kanskje ikkje av dei mest kjende,
men likevel ei av salmane eg hugsar best frå langt
attende i tid. Salma er skriven av Wilhelm Andreas
Wexels i 1841 og du finn den i Norsk Salmebok
nr. 855. Melodien er komponert av Mathilda
Gyllenhaal i 1833
Salma har ein heller trist bakgrunn, og det er
tanken på alle dei ubesvarte spørsmåla som ligg
til grunn for innhaldet i teksten. Wilhelm fortel at
han mista mor si då han var 12 år gamal. At dei
var mange sysken, men at dei fleste døyde i tidleg
barndom. Etter at mora døyde tok faren med seg
dei to døtrene sine og flytta til Norge. Wilhelm og
hans 10 år eldre bror vart igjen i København for
å gjera ferdig skulen. Seint på hausten 1812 døyr
også broren hans.
Går me 30 år fram i tida, finn me Wilhelm igjen,
åleine i Norge. Han er no prest i «Vår Frelsers
kirke» i Oslo. Han set igjen med to vaksne søner
og sjølv er han blitt enkjemann. Wilhelms fyrste
barn døyde etter tre månader og to veker seinare
døyde også faren hans. Eit fjerde barn var dødfødt
og ikkje lenge etter døyde også hans kjære hustru
Hedvig Elisabeth. Ho vart berre 29 år gamal og
døyde av tuberkolose.
Ti år fram i tid, i desember 1840, får Wilhelm
høyra at hans yngste syster, Fredrikke Wilhelmine,
har mista mannen sin. Gamal sorg og vonde
minner vender attende og legg seg tungt innover
Wilhelm. Men denne gongen skriv Wilhelm
seg ut av sorga. Han hadde besøkt søster si i
prestegarden på Ringsaker, og i salma «Tenk når
en gang den tåke er forsvunnet» får me truleg del i
mykje av det som var tema for denne samtalen.
Som prest visste han kvar skoen trykte. Han har
ingen lettvinte løysingar eller bortforklaringar.
Døden er alltid brutal, og sorga høyrer livet til.
Men ein dag skal alle «kvifor?» få sitt svar. Når eg
møter Jesus, han som vart min ven alt her på jord,
då skal eg få snakka ut med han om smerten og
om alt som har vore uforståeleg og vondt.
Salma vart skriven av ein mann som har opplevd
meir sorg og smerte enn dei fleste, men den
har likevel ein blid og håpefull tanke. Som om
eit lys vert tent i enden av tunellen, ei stråle frå
himmelen, tent av Herren sjølv. Om vegen blir
lang og smertefull har Jesus lova å gå med oss, og
«-- dempe hver en bitter smerte og lokke smilet
gjennom tårer frem!»
JanT
Kjelde: Salmebloggen
7
8
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
RUSSEKORT MED
KRAFTSALVE
Tekstmeditasjon av Prost Geir Sørebø
Rom 1,16-17
Evangeliet, Guds kraft til frelse
For eg skjemmest ikkje ved evangeliet. Det er ei Guds
kraft til frelse for kvar den som trur, jøde fyrst og så
grekar.
For i det vert Guds rettferd openberra, av tru til tru, som
skrive står: Den rettferdige skal leva ved tru.
Eg hugsar ikkje heilt korleis eg fekk ideen, men på
russekortet mitt i 1967 hadde eg
følgjande tekst: Eg skjemmest ikkje ved
evangeliet. Det er ei Guds kraft til frelse
for kvar den som trur. Det var alltid like
spanande å dele det ut. Den som får
eit russekort, ventar å finne ein meir
eller mindre god vits. Ein ungdom som
fekk kortet mitt i handa såg nærmast
forskrekka på det og sa: “Dette var
jammen litt av ei kraftsalve!” Orda hans
var meir treffande enn han sjølv forstod.
For dette bibelverset frå Romarbrevet er
ei skikkeleg kraftsalve. Teksten viser at
det er tre ting som heng saman:
1. Ingen skam ved evangeliet
For ein del år sidan var vi nokre teologar
som var ute på ei reise. Og ein tidleg
morgon sat vi i salongen på ei ferje
saman med ein del andre passasjerar. Då drog ein av dei
eg reiste saman med opp or veska Bibelen og planen for
dagleg bibelesing. Han hadde sin daglege morgonandakt
til kaffikoppen på ferja.
Eg hugsa eg følte meg litt flau på hans vegne. Her kunne
alle ferjepassasjerane sjå denne mannen med Bibelen.
Dei visste jo ikkje at han var teolog ein gong. Dei kunne
jo tru at han var ein heilt alminneleg indremisjonsmann
som las berre for sin eigen del (noko han også gjorde).
Etterpå har eg ofte undra meg over min eigen reaksjon.
Korleis kunne eg føle meg flau over Bibelen – eg som
hadde hatt eit slikt frimodig russekort i ungdomen?
Kva er det som gjer at det å avsløre at ein er avhengig
av å lese Bibelen kan opplevast nesten like pinleg som å
være avhengig av å lese pornoblad? Gong etter gong har
eg måtta halde fast på mitt eige russekort og seie: Dette
var ein setning som eg ein gong gjorde til min og som eg
vil halde fast på: Eg skjemmest ikkje ved evangeliet!
2. Kraft til frelse
I min kommune vart flaumljosa slegne av utafor alle
kyrkjer ved inngangen til 2003. Dette fordi det var
kraftkrise. Tomme vassmagasin på fjella hadde skapt
skyhøge prisar på elektrisk kraft. Likevel er ikkje dette
den alvorlegaste kraftkrise kyrkja kunne kome i. Langt
verre ville det vere dersom kyrkja ikkje kunne dra nytte
av evangeliet si kraft.
Noko av det mest meiningsfulle eg gjer som prest er å
ha forbønsgudsteneste. Det er alltid ei glede å kunne
leggje handa på hovudet til menneske som kneler ved
altarringen og be ei velsignande bøn for
kvar einskild. Og så kunne sjå folk gå glade
på plass att i benkene i kraft av evangeliet.
Då tenkjer eg at denne krafta ikkje berre
maktar å gjere folk litt meir oppløfta når
dei går ut av kyrkja, men ho maktar å løfte
dei heilt inn i himmelen. For mange vil
dette vere uforståeleg, og nesten pinleg
å innrømme at ein trur på, men dette har
alt Paulus innsett når han seier: For ordet
om krossen er ein dårskap for dei som går
fortapt, men for oss som vert frelste, er
det ei Guds kraft. (1 Kor 1,18)
3. Liv ved tru
Eg har ei stølsbu som ligg langt inne i
fjellet. No har det vore på tale å byggje
ei kraftlinje på tvers i dette fjellområdet.
Det ville vere ei høgspentlinje med stor
kapasitet. Min første tanke var: No kan eg få elektrisk
straum på stølen min. Men så enkelt er det ikkje. Sjølv
om kraftlinja skulle gå rett over taket, så kan eg ikkje få
ut kraft til mitt bruk. Det ville vere svært komplisert og
krevje store investeringar.
Heldigvis er det langt enklare å kople seg til Guds kraft.
Fire gonger er ordet tru nemnt i dei to bibelversa
Guds kraft til frelse for kvar den som trur, seier Paulus. Og
den rettferdige skal leve ved tru. Det er ikkje berre Paulus
som seier at trua vår koplar oss til Guds kraft, dette er ein
raud trå i Det nye testamentet, sjå t.d. Matt, 17,20; Hebr
11,11; 1 Pet 1,5.
Den som har tilgang til Guds kraft, har også tilgang til
livet, ja, han vil aldri miste livet. Difor høyrer det med
til barnelærdommen vår at Johannes skriv i den vesle
bibelen og mange andre stader at tru og liv er knytte til
kvarandre, som t.d. når Jesus seier: Sanneleg, sanneleg,
det seier eg dykk: Den som trur, har evig liv. (Joh 6,47).
Ja, eg hadde sanneleg ei kraftsalve på russekortet mitt.
Evangeliet er ei Guds kraft til frelse for kvar den som trur.
Avskjedmed
medsokneprest,
sokneprest,
Kjell
Asle
Børnes
Avskjed
Kjell
Asle
Børnes
Etter 11 år som sokneprest i Austevoll har Kjell Asle Børnes fått ny stilling i Sund. Torsdag 12.
Etter
11 år som
i Austevoll har Kjell
Asle Børnes
fått med
ny stilling
i Sund.på
Torsdag
12.skule.
september
varsokneprest
det avskjedsgudsteneste
i Austevoll
kyrkje,
kyrkjekaffi
Storebø
september
var det
avskjedsgudsteneste
i Austevoll
kyrkje, med
påmidt
Storebø
skule.
Mange hadde
møtt
fram også til denne
gudstenesta,
sjølvkyrkjekaffi
om det var
i veka
og litt seint
Mange hadde møtt fram også til denne gudstenesta, sjølv om det var midt i veka og litt seint på
på kvelden.
På gudstenesta
det
foCus
qrt.,helsingfa
forutan frå
helsingfa
frå prostH.
Margrethe H.
kvelden.
På gudstenesta
var detvar
song
avsong
foCusavqrt.,
forutan
prost Margrethe
Askelande,soknerådsleiar
soknerådsleiar
Nordstrand
og ordførar
Njåstad.
Askelande,
PerPer
Nordstrand
og ordførar
HelgeHelge
AndreAndre
Njåstad.
Prosten takkar på vegne av bispåedøme og prostiet
Prosten takkar på vegne av bispåedøme og prostiet
Ordføraren takkar
Ordføraren takkar
Leiar ii soknerådet
takkar
Leiar
soknerådet takkar
Stolmen
Stolmenkyrkjekor
kyrkjekorstod
stodfor
forsonginnslaget
songinnslagetpå
på
på
kyrkjekaffien
på kyrkjekaffien
Mange møtte fram til kyrkjekaffi etter gudstenesta
Mange møtte fram til kyrkjekaffi etter gudstenesta
Well done!
Well done!
9
10
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Ein likandes kyrkjas tenar
Han kom til
Austevoll med
ei fortid i
Frelsesarméen,
bankvesen og
politietat og ein nær
fullført presteskule
. Med si forkynning
og sin kornett har
han gleda mangein
austevolling. Og med
sin gladkristendom
fekk han møte og oppleve god kontakt med ungdom i
brytningsår.
Tilsett som kateket, men av dei fleste oppfatta som
ein prest god som nokon. Etter vel 16 år seier han
takk for seg.
Ingen eintydig yrkesveg
Terje Dale er ekte bergensar. Fødd inn i ein familie
på Laksevåg i 1948 som eldst av to brør. Faren hadde
vore i tysk krigsfangenskap. Mor hans var ivrig i
Frelsesarméen, noko som kom til å prege han vidare,
både musikalsk og på anna vis. Men vegen i vaksenlivet
var ikkje så eintydig. Terje arbeidde først 3 år i forsikring
og så 1 år i bank. Gjekk så inn i politiet og vart verande
der i heile 16 år. Godt vaksen, på slutten av denne
tida, var det at tanken om å verta prest tok form. Han
studerte til kristendom mellomfag ved Universitetet
i Bergen og tok deretter til med teologistudiet ved
Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo. Fullførte
ikkje dette heilt fram til embetseksamen, men
så nær at han etter alt å døme truleg kunne blitt
ordinert med anna tilleggsutdanning. Han tok difor
pedagogikkstudier i tillegg, men fekk – til sitt store
vonbrot – ikkje ordinasjon til prest. Men han vart
godkjent kateket.
Kateket – og hjelpeprest
Men Terje ga ikke opp. I godt vaksen alder – i 1988
– hadde han sin første jobb som vikarprest. Og fleire
skulle det bli. Vikariater frå nokre sommarmånedar og
opptil 1 år.
Frå Fusa, Laksevåg og Fana i Hordaland, Gulen og
Fjaler i Sogn og Fjordane , Meldal i Sør-Trøndelag og
heilt nord til Balsfjord i Troms. Der kom han kort etter
turbulensen med Børre Knutsen til ein kyrkjelyd med
mellom anna mange svært konservative læstadianarar.
Ovafor desse skulle det ikkje vere rom for tvil eller
slingringsmonn. Men han hadde fått det råd å nemne
Luther ofte i preika. Det var ein sikker vinnar. Luther
hadde autoritet i den leiren. Han lydde til rådet, kom
vel frå tida der og vant sine venner i denne litt spesielle
sekta.
I Austevoll vart Terje tilsett den 1.mai 1997. Ei tid
før dette han hadde rett nok vore lærar i KRL-fag
ved Eidsbøen skule. Men no vart det fast stilling som
kateket i kommunen, ei stilling som legg vekt på
undervisning i kyrkjeleg regi med spesielt ansvar
for konfirmantundervisning og anna trusopplæring.
Samstundes har Terje fungert som ein hjelpeprest med
høve til å utføre dei fleste kyrkjelege rituale som dåp,
nattverd, gravferd, men underleg nok ikkje vigsler.
Hjelpeprest har han vore ved fleire høve, julaftan på
Hundvåkøy og Storakalsøy og familiegudstenester i
Bekkjarvik .
Babysong
Mor til Terje var i si tid med å lansere babysong i
Frelsesarmén. ustoppeleg Inspirert av henne sette Terje
i gong med dette for 12-13 år sidan her Austevoll.
Noko som skulle verta eit særs vellukka prosjekt.
Tanken bak dette er at spebarn er særs reseptive. Det
vil seie at dei lagrar inntrykk ustoppeleg, både syns, hørsels- og rørsleinntrykk. Foreldra er med og gir
trykkleik, omsorg og gode kjensler for barnet. Desse
inntrykka vil sette sine gode og varige spor i framtida.
Ikkje uventa er babysong difor ein viktig lekk i
trusopplæringa. Støtte til slik opplæring kan ein søke
kyrkjerådet om.
I si tid vart det søkt om trusopplæringsmidlar frå
kyrkjerådet. Fleire kommunar kjem i slike høve med
søknader som ei lita bok. Søknaden vår var heller slank,
men dei fekk midlar til tross for at søknaden låg tynt an.
Tunga på vektskåla vart at Austevoll hadde – som ein av
dei aller første kommunane i fylket – babysong med i
søknaden.
Då dette seinare vart presentert og evaluert av
kyrkjerådet var det at Terje fekk vise fram humoristen i
seg. Det var nemleg slik at kyrkjerådet ikkje rett kunne
skjøne at det var mulig å oppnå 100% oppmøte på
desse samlingane . Det måtte vere ein feil.
«Ja, det er ein feil» repliserte Terje. Og la til etter ein
nødvendig kunstpause: «det rette er at det vart 100 %
fremmøte + pinsevennene…» Dei siste like velkomne
som dei statskyrkelege, men alle forstod hintet.
Som me hugsar vitja Harald og Sonja Austevoll i 2009.
M.a. vart dei vist babysong i Galleriet i Bekkjarvik.
Det løyste ei tåre hos kongeparet som alle som var
tilstades kunne sjå. Dronning Sonja har seinare fortalt
at det ho husker med glede frå den gong var avdukinga
av sildejenta, besøk i den maritime barnehagen og
babysongen ikkje minst.
Konfirmantførebuing
Som kateket har Terje som ei av hovudoppgåvene i
alle desse åra hatt dei årlege konfirmantførebuingane.
Der har han møtt ungdom i ein brytningsalder der
motivasjonen for det kyrkja ber fram ikkje alltid er like
sterk. Skal ein nå fram må ein vere på bølgelengde med
ungdommane og gjere bodskapen lettfattelig. Då er
det viktig å legge vekt på enkle, lettfattelige,allmenn
menneskelege etiske kjørereglar som han har valgt
å flette inn i bod-undervisninga. T.d.at vi i vår kvardag
skal vere tydelege. At vi skal ta vanskelege ting opp
med sin neste utan å gå krokvegar bak deira rygg. Opp
til i dag har konfirmantundervisninga vore delt opp i
3 mindre grupper. Det gjer det mulig å fange opp dei
ungdommane som har trong for ekstra merksemd og
oppfølging. Dagens framlegg frå soknerådet om samla
undervisning med opptil 70 konfirmantar samla er
Terje sterkt usamd i. Ungdommane vil tape på eit slikt
opplegg meiner han bestemt.
Eldretreff
Avdøde Anders Nordstrand spurde for mange år
sidan «Det må då finnast noko for oss eldre?» Eit
betimeleg spørsmål. At det var nok av underhaldning
for barn, ungdom og mellomgenerasjonen kunne alle
sjå. Men kva med dei eldre? Terje tente på tanken,
fekk soknerådet med seg og vart ein pådrivar for det
som seinare vart ein suksess i bygda. Eldretreffet på
sjukeheimen. I den nylig innvigde, nye sjukeheimen var
det framsynt lagt til rette for sosiale aktivitetar. Seinare
har det vore månadlege treff der bebuarane på heimen
og ellers andre i bygda kan kome. Opplegget er variert,
med mye sang og musikk, eit kåseri, eit godt måltid og
tid til drøs. Ein sikker vinnar i alle desse åra.
Kyrkjestrukturen – og kvinnelege prestar
At nedlegging av kyrkjer i eit bygdelag er kontroversielt
er ikkje sært for Austevoll. Sterke kjensler kjem fram.
Så når ein mann har gjort gagns arbeid i mange år
i soknerådet og visseleg ikkje har ein uvenn i heile
bygda, så blir vraka frå nord til sør etter eit framlegg om
reduksjon frå 5 til 3 kyrkjer, skjøner ein at dette sit langt
inne.
Terje har hatt sine meiningar – og har – sine meiningar
om dette, men latt det ligge undervegs.
I dag er det inga overrasking når han seier at me lever
i ei anna tid. Han bruker ikkje det bibelske Alt har si
tid. Men når ei kyrkje blir lite, ja svært lite, søkt og
brukt, vil dette gå ut over aktiviteten i dei andre når
alt skal vedlikehaldast over tid. Vi må finne oss at noko
forandrar seg. Arbeidskyrkje var eit framandord for 50
år sidan.
Austevoll står i skrivande stund utan fast prest. Terje
er ikkje i tvil. Tida er moden for kvinneleg prest også i
Austevoll. Me har hatt kvinnelege vikarprestar seinare
åra som har vore godt fagna. Med to kvinnelege prestar
på søkarlista skulle alt ligge til rette for ein milepel i
Austevoll si kyrkjesoge.
Kva nå?
Det er vanskeleg å sjå for seg at friskusen, fargeklatten
og musikanten vil legge kornetten på hylla og teie stille.
Han er tross alt frå Bergen. Førebels fram til nyttår held
han fram som vikar for konfirmantane, noko vi alle er
glad for.
Som kjent er det ønskeprogram der ein kan ønske
seg musikkstykke , dikt m.m. Eg trur eg har mange
med meg når mitt ønske skulle være å få høyre Terje
på sin klokkeklare kornett framføre «I den stille, klare
morgen…» Det er på line med brødrene Nordstrand
gje til beste «O helga natt» på julaftan. Balsam for
trommehinnene og næring for sjela.
Takk frå oss mange i Austevoll og lukke til vidare.
Fdy
11
12
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Menigheten trenger deg
Av Tor Dag Kjosavik
13
Fra
Orgelkrakken
Det finnes mange gode grunner
til å gå til gudstjeneste – og til å
la være. Vi kan ta de siste
grunnene først:
For godt eller for dårlig vær,
tilbud om gudstjeneste i
radioen, for tidlig å stå opp
søndag morgen, lite spennende
å sitte i en stor kirke med lite
folk.
gi. Du kan være med å skape en levende menighet ved
selv å møte opp, ved selv å delta i salmesang og liturgi,
ved selv å delta i nattverden, ved selv å være med på å
lage et fellesskap.
Enkelte mennesker som går sjelden til gudstjeneste,
for eksempel bare hver gang det er barnedåp i den
nærmeste familie, får bekreftet det de tenkte om
gudstjenesten på forhånd. Det var lite folk i kirken og
liten deltagelse av de få som var der.
Det haustar, men er lunt og varmt i stova!
Det mørknar fort og dagane er små.
Og mark og eng har lagt seg til å sova,
dei drøymer søtt om kvila dei skal få.
Grunnene til å gå er også flere:
Det engelske ordet for gudstjeneste er service.
Gudstjenesten er Guds servicestasjon for mennesker
som kjenner de har behov for en åndelig dimensjon i
livet.
Selv om prekenen i radioen kan være minst like god
som den du får høre i din lokale kirke, er det vanskelig
å delta i gudstjenesten der gjennom salmesang og
liturgi. Og det er heller ingen sakramenter i radioen.
Nattverdens styrkemåltid får du bare høre om. Og du
møter ingen mennesker ved radioapparatet unntatt
noen i din nærmeste familie. Fellesskapet mangler.
Hvis noen holder seg borte fordi de regner med at det
blir en lite spennende opplevelse fordi det er så få i
kirken, blir det enda færre.
På denne tida visnar blad på kvist,
dei fell til jord på alltid same vis.
Og fuglane, dei leikar ikkje «sisten»,
det svaiar ikkje bjørk i stille bris.
Det går an å snu på saken slik at du ikke spør etter hva
du kan få ved å gå til gudstjeneste, men om hva du kan
Men hvis noen går fordi det skal bli mange, selv tar
kontakt med dem de ikke kjenner, deltar i det som
foregår og avlegger det gode vitnesbyrdet ved å gå
fram til nattverdbordet, vil dette utvilsomt ha en
smitteeffekt. Da kan gudstjenesten bli det viktigste
redskapet for menighetens vekst.
Da kan det å møtes i kirken søndag formiddag bli noe
vi kan glede oss til for der får vi møte både Gud og
medvandrere på livsveien.
HAUST-TID
O R G E L K O N S E R T Austevoll kyrkje 20.oktober.
Orgelet i kyrkja skal ikkje berre bli brukt som
ledsagerinstrument til gudstenester og kyrkjelege handlingar,
men også til konsertar.Underteikna skal spela jubileums konsert
i Herdla kyrkja på Askøy 17.nov., så konserten i Austevoll kyrkje
vert ein gjennomkjøring av dette programmet. Konserten har
eg kalla ”Orgelbrus med noko attåt.”
Programmet vil omfatta musikk frå 1600 talet og fram til i
dag. Med andre ord eit program for einkvar smak. Inntekta på
konserten går til innsamlings aksjonen denne søndagen.
S T O L M E N K Y R K J E K O R er i utvikling. Det kjem
stadig nye medlemmar, og det har det siste året har vore eit
generasjonsskifte.
Koret arbeider for tida med ein musical eller eit ” kyrkjespel”
som skal handla om stolmasamfunnet fra ca 1900 tallet.
Historia er eit spanande materiale som kormedlemmane
har forfattet sjølve. Premieren er sett til oktber 2014 og
framsyninga vil gå over 2 helgar. Følg med, følg med. Dette blir
kjekt!
N Y S A L M E B O K er på trappene i kyrkja vår. Er det
nødvendig då? Ja det kan du sei. Men fornying må til, og vi som
kyrkjelyd må følgja med.Savnet i den gamle salmeboka har nok
vore nokre gode salmar for gravferder og vigsler. Dette vert no
retta opp. Det som eg syntes er flott, er at ca 50 av salmane
er arr. for fleirstemmig kor. Som dirigent for kyrkjekoret er eg
svært glad for dette. Det vil berike gudstjenesten betraktelig.
Salmeboka kan takast i bruk fra 1.s.i advent.
Det dansar ikkje barn på nakne føter
når hausten kjem med all sin storm og vind.
Nei, ikkje duft av bær deg møter,
men naken grein på bjørk og lind.
Det talar til meg, det naturens under,
om Skaparen si allmakt og hans kraft.
For skulle ikkje Han til alle stunder
gje alt det levande si livsens kraft?
Ja, skulle ikkje Gud som allting styrer
gje liv til mark og eng og alt som gror.
Gje liv til trær og blom på alle myrer,
kven skulle vokster gje på denne jord?
I mannens liv det haustar omsider,
som mark og eng han falla må til ro.
Og Gud som var og er i alle tider,
han mannen hentar til si kvila god!
Oddbjørg Nyheim - 1977
14
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Å stelle godt med troen
Avskjed
kateket,
TerjeTerje
DaleDale
Avskjedmed
med
kateket,
Søndag 1. september var det avskjedsgudsteneste for kateketen vår gjennom 16 år, Terje Dale. Her er
Søndag 1. september var det avskjedsgudsteneste for kateketen vår gjennom 16 år, Terje Dale. Her er
nokre bileter frå avskjedsgudstenesta og kyrkjekaffien etterpå, med gåver og helsingar.
nokre bileter frå avskjedsgudstenesta og kyrkjekaffien etterpå, med gåver og helsingar.
Av Biskop Halvor Nordhaug
Troen kan ikke oppbevares som sølvtøy – lukkes inne,
for å hentes fram ved påkommende tilfeller. Den er som
en plante som trenger lys, luft og vann.
Etter flere års trofast tjeneste på mitt kontor måtte den
til slutt gi tapt - min grønne plante som visstnok skulle
overleve under nesten alle forhold. Så ble det i hvert fall
hevdet i blomsterbutikken da jeg kjøpte den. Men det er
en grense for alt. Hvis ikke planter får vann, går selv de
mest hardføre ørkenvekster under.
Jeg hadde vært borte fra kontoret i lengre tid, og bedt en
kollega om å stikke innom. Det hadde han glemt, naturlig
nok – han hadde nok av andre ting å tenke på. Og da jeg
kom tilbake var slaget tapt. Den grønne planten var blitt
brun, og havnet i søppelkassen.
Planter er liv. De må vokse, eller dø. En blomst kan ikke
settes i et skap, for så å hentes fram lenge etter og være
akkurat som før. Slik kan vi kanskje oppbevare sølvtøy,
men ikke liv. Livet må ha lys, luft, vann og næring. Enten
vokse eller dø.
Slik tror jeg det også er med gudstroen. Heller ikke den
kan oppbevares som sølvtøy – lukkes inne, for eventuelt
å hentes fram ved påkommende tilfeller. Den som tenker
slik om troen risikerer en dag å finne bare døde blader.
Kristendom er ikke arvesølv men en grønn plante som
trenger lys, luft og vann.
Akkurat som forholdet til ektefelle eller venner,
trenger også forholdet til Gud næring i form av bønn,
noen minutters stillhet, kanskje en andakt eller en
gudstjeneste.
Dersom alt dette blir borte, ikke bare for en tid - men for
godt, kan det skje at du plutselig en dag opplever at du
ikke lenger tror. Mange har gjort den oppdagelsen. De
brøt ikke med troen. Bare sluttet å gi den lys og næring.
Og så en dag oppdaget de at den var visnet.
Det er sjelden troens plante rykkes opp med rot. Som
regel bare tørker den inn.
I 5. Moseboks 8. kapittel leser vi: «Vokt deg vel for å
glemme Herren din Gud.»
Gud glemmer aldri deg. Men du kan glemme ham. De
mange små og ubetydelige nei – til bønnen, andakten
og gudstjenesten, kan til slutt bli til det store nei – Nei til
Gud.
Kristendom er ikke et sett med regler som vi må
overholde, en bestemt fromhetspraksis som må
oppfylles.
Kristendom er ikke bud og plikter, men et liv med Gud.
Men dette livet har sin egen lovmessighet. Det kan vokse.
Eller det kan dø.
”Vokt deg vel for å glemme Herren din Gud. ”
Det er ikke en skremmende advarsel. Men en kjærlig
omtanke, en hilsen fra den Far du har i himmelen.
Stell kjærlig og varsom med din tro. Den er din dyreste
skatt.
Å tro det er å legge seg
ned ved Jesus fot
Å tro det er å legge seg ned ved korsets fot,
Og begge hender strekke den Herre Krist imot,
Å tro det er å slippe sin egen herlighet,
Og fly til nådens klippe, til Jesus kjærlighet.
Å tro det er å bygge sitt liv på Herrens ord,
Og søke fred å lykke kun der hvor Jesus bor.
Å tro det er å hvile på hans fullbrakte verk,
Mot døden kunne smile, i sorgen være sterk.
Å tro det er å takke, Guds vei er nådens vei.
Går titt det oppad bakke, Gudsbarnet klager ei.
Å tro det er å tage sin Frelser fast i hånd
Og vandre alle dage veiledet av hans ånd.
Emilie Thorup 1889
Etter
Etter16
16års
årsteneste
tenestei Austevoll
i Austevoll
var
vardet
detmange
mangesom
sommøtte
møttetiltil
gudsteneste
gudsteneste for
forååtataavskjed
avskjed
med
Terje
Dale.
I
gudstenesta
med Terje Dale. I gudstenesta
hadde
ogog
hadde Terje
Terjesjølv
sjølvpreika
preika
han
han hadde
hadde sjølvsagt
sjølvsagtogså
også
kornetten
kornettenmed
medseg.
seg.Gjennom
Gjennom
alle
har
den
alleåra
årai iAustevoll
Austevoll
har
den
vore
voreeit
eitfast
fastfølgje
følgjetiltilglede
glede
og
ogoppmuntring
oppmuntringfor
formange.
mange.
Til
hadde
ÅseÅse
Tilkyrkjekaffien
kyrkjekaffien
hadde
Solbakken
baka
ei
stor
kake
Solbakken baka ei stor kake
med
med tekst
tekstfrå
fråbabysongen,
babysongen,
«Bom
ogog
«Takk
«Bomsjikka
sjikkabom»
bom»
«Takk
Terje»
Terje»
Leiaren
sokneråd,
Leiareni Austevoll
i Austevoll
sokneråd,
Per
Nordstrand,
takka
Per Nordstrand, takkaogog
overrekte
overrektegåve
gåvepå
påvegne
vegneavav
Soknerådet
Soknerådetog
ogkyrkjelyden.
kyrkjelyden.
Austevoll
Austevollkommune
kommunevarvar repr.
representert
ordførar og
med ordførarmed
og varaordf.
varaordførar.
Ordføraren
overrekte
Ordføraren overrekte
blomar
blomar
og
gåve
på
vegne
av
og gåve på vegne av kommunen,
kommunen.
Han
fekk
god
med god hjelp av junior, hjelp
Oliver
av
sonenNjåstad.
Oliver.
Økland
15
16
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Guds allmakt
Når jeg skal skrive litt om opplevelser, må det være
opplevde ting som jeg har sett Gud gjennom, og da er det
ikke så få ganger jeg på en særskilt måte har sett Guds
veldige inngrep.
Som småhvalfanger har jeg vært med og krysset
Nordsjøbassengene i over tyve år. For noen år siden
skulle vi utvide vårt fangstfelt og skulle da oppover til
Nordishavet. Vi var en del lagbåter som skulle følges ad,
samlestedet for ekspedisjonen var Tromsø. Etter en ukes
forløp var alt klart for ekspedisjonen til start. Men da vi
kom ut til kysten var vinden for sterk til å legge ut, så vi
ble pr. radio enige om at vi skulle kurse for Torsvåg og
stanse der for å se været an. Vi ble da liggende der for
nordvestkuling i to døgn. Den andre dag begynte vinden
å løye sa pass at vi regnet med å starte neste morgen, og
klokken 7 fikk vi tegn fra ekspedisjonsbåten at vi måtte
legge ut.
Alt ble gjort klart for å gå til sjøs, men idet maskinisten
startet maskinen, springer en av startventilene, og med
det gjøres det umulig for oss å følge de andre båtene,
og vi må søke et verksted for å få en ny startventil. Det
var tungt å se kameratbåtene legge ut, og vi måtte gjøre
vendereis, men det var jo ikke noe å gjøre med det. Da
lørdagskvelden kom var vi igjen klar, men bestemte oss
for at vi ikke skulle legge ut på lørdagskvelden... Det fikk
heller gå hvor det ville, vi ville holde helg under land. Vi
gikk utover til kysten hvor vi ankret opp på en uthavn til
over midnatt søndag kveld. Mens vi lå der, kom der flere
båter og ankret opp. Vi praide dem og fikk til svar at de
også skulle til Bjørnøya. Vi ble glad over å få lagbåter på
turen. Det viste seg snart at vår båt hadde atskillig bedre
fart enn de andre to fiskebåtene som skulle samme vei
oppover. Men vi reduserte farten passelig inntil vi holdt
lag med dem. Vi syntes det ble ensomt da kameratbåtene
la ut og vi måtte gjøre vendereis, men nå da vi fikk disse
to fiskebåtene til lag, syntes vi det oppveide alt. Etter to
døgns reis fant vi kameratbåtene igjen, liggende oppunder
iskanten.
En av oss hadde vært her før, ellers var vi alle nykomlinger
som hadde lest litt om ørkener og også hørt litt om
isørkenen. Nå fikk vi selv se en ørken av is, bare is, i
ytterste kant ca. 3-4 meter høg og ellers en flatliggende ur
så langt øyet kunne se, med unntagelse av en liten rund
kolle langt i nordost, som noen forklarte skulle være vårt
første bestemmelsessted, Bjørnøya.
Da vi så i 3 døgn streifet langsmed iskanten, fikk jeg et
fornyet syn på Guds veldige skapermakt. Vi synes det
en sommerdag er vidunderlig å komme ut i skogen og
se naturens veldige variasjon i all de mangeartede trær
og blomster, og høre fuglenes orkester spille opp. Men
forundringen blir ikke mindre når en kommer inn i en
isørken hvor en kunne tro ikke fantes betingelse for
noe slags liv. Just der utfolder livet seg i en harmonisk
skjønnhet. Livet gror som under den sterkeste tropesol.
For meg var det et underlig syn å se store mengder av
sel boltre seg langs iskanten og gjøre sine kunsthopp fra
iskanten og i havet og delvis opp igjen, der hvor isen kan
være flere meter høg. En får en undelig følelse når en ser
disse skapningene boltrer seg i like mange kuldegrader
som der i Mellom-Europa er varmegrader på det beste av
sommeren. Og like underlig var det når de små selungene
kom svømmende langs skutesiden og kikket opp til oss.
Det var som de ville spørre: - hvor er dere fra, og hva gjør
dere her?
Noen båter hadde en hov med seg, så de tok en og annen
på dekk for å se nærmere på dem. En dag kom jeg om
bord i en båt som hadde tatt flere stykker med seg. De
lå der på dekk og fulgte med alt som foregikk og snudde
seg rundt og kikket på en når en gikk forbi, og liksom ba:
gjør meg ikke noe ondt. Jeg syntes Pauli ord fikk fornyet
kraft. Hele skapningen sukker og er til sammen i smerte.
– Skapningen skal bli frigjort fra forkrenkelighetens
trelldom, til Guds barns herlighets frihet.
For oss ble fangsten liten, da uvær og mange ting spilte
inn og gjorde det vanskelig for oss. Vi fikk ny melding om
at under Svalbard var der storfangst, og de som gikk ut
på lørdag ettermiddag og kom seg dit opp mandag kom i
storfangst, mens vi som kviet oss for å bruke helligdagen
å kjøre til felte på, lå igjen. Vi var så å si den eneste båten
som lå igjen av dem som skulle til Svalbard. Vi ble da enige
om at vi mandag over middag skulle legge ut, og vi var
eneste båt. Hele veien sto vi i radioforbindelse med noen
av de båtene som var reist før oss, og disse var kommet
seg innenfor drivisen hvor havet lå åpent som i en fjord,
mens vi kom oss til drivisen og ikke kunne komme oss
gjennom. Der drivisen er i bevegelse kan den snart skrue
seg sammen og snart åpne seg. Men da nå vinden var
oppi kuling, var isen i sterk bevegelse, så mens vi lå i åpen
sjø, visste vi ikke av før vi var omringet av en isodd på
mange kilometer. Det ble sjøsmult og lunt innom isoddene
som no tok av for sjø og vind. Mens vi da lå inne i den
første ishavn, fikk vi forbindelse med en annen fangstbåt
som var bedre kjent med ishavet og isforholdene, og da
vi fortalte ham at vi nå lå så lunt som vi kunne innom en
isodd og at syntes havnen var lun og grei etter forholdene,
ropte han tilbake: - Kom deg ut av isen snarest mulig, for
du kan regne med at isen ganske snart lukker seg sammen
utenfor og dere er innesperret, og dere kan gjøre regning
med å bli skrudd ned når isen legger seg sammen. Vi ga da
båten all den fart vi kunne for å komme oss utenfor mens
der enda var mulighet for det.
Vi er igjen i åpen
sjø og spørsmålet
reiser seg, hva
skal vi gjøre?
Kontakten med
ekspedisjonen var
tapt. De andre
var kommet seg
innom drivisfeltet
og var i god fangst,
mens vi lå utenfor drivisen omkring 150 mil fra dem, med
minkende oljebeholdning og små sjangser for å komme
gjennom isen og nå frem til vårt ekspedisjonsskip med
de oljebeholdninger vi hadde om bord. Vi ble enige om å
gjøre vendereis og prøve å komme oss til norsk havn mens
vi enda hadde olje til å klare det, og så ble gjort.
Kursen ble lagt mot Nordkapp. Vi var mismodige og
motløse, og det var ikke fritt for at jeg hadde lyst til å
bebreide Gud for at alt snudde seg så på tvert fra første
stund. Som en kristen kunne jeg jo ikke la mine følelser
– misfornøyd som jeg var med Guds førelse – komme
frem for de andre som var vantroende. Jeg hadde det for
meg selv og kjempet med Gud alene. Vi seilet nå med
full fart i maskinen og fulle seil, vinden er ost, nordost,
med sydøstlig kurs, så seilene tar godt, med frisk bris til
liten kuling. Den seksti fot store skøyten kastet og vrir seg
under bråtene, snart hopper den opp og snart faller den
nedfor et sjøbrott.
Den andre morgenen klokken 5 kommer jeg opp, hvor den
eldste gutten min sto til rors. «Du far,» sier han, «vi har
seilt på noe i natt, men vi vet ikke hva det var for noe. Det
smalt i baugen.» «Det har vel vært en tømmerstokk, som
det er så mange av her i farvannene,» sa jeg, og reisen
fortsatte.
Vi la så kursen østover langs Finnmarkskysten, men hval
så vi ikke noe til før vi kom utfor Båtsfjord. Der traff vi
en voksen en som vi snudde etter og opptok jag etter.
Men det så vanskelig ut å komme på så nært hold at jeg
kunne skyte, så spenningen ble stor, og jeg sukket til Gud
at han nå måtte lede hvalen slik at vi kunne komme nær
den. – Du som ledet fisken så den slukte profeten Jonas,
kan selvsagt lede hvalen slik at vi kan få tak i den. Mens
jeg står og sukker til Gud, roper tønnemannen: «Han
blir lenge nede denne gangen.» Og før jeg vet av det
roper han igjen: «Der kommer han rett imot oss!» Første
blåst. «Følg nøye med om han svinger,» sa jeg. «Annet
blost,» roper han. Han svinger litt til høyre, men forlangt
hold. Spenningen stiger, kommer han nå å snu eller vil
han fortsette kursen slik som de to andre blåst, vil vi få
en sjangse det tredje blåstet. Plutselig lyder det: - Der
kommer han, men langt hold, kanskje for langt. «Gud,
hjelp meg å sikte i rett linje og passelig høyde.» Bang,
der smalt det. Da jeg ikke kunne se for kruttrøken, hadde
jeg heller ikke
anelse om det var
bonnskudd eller
fast. Men plutselig
fyker linen ut og
hvalen gjør et
sjøsprang, kaster
seg på siden og
ligger å flyter. «Takk
Gud!» Dette var
nok det lengste skuddhold jeg har brukt. Og så unaturlig
som det kan være med dødsskudd på så langt hold, ble
det det allikevel. Nå begynte det jo å snu på seg, men
langt frem til å dekke forbruket og til at det kunne bli noen
forretning.
En uke etter legger vi ut fra Båtsfjord tidlig på morgenen
og styrer nordost over havet. Det er pent vær, men
ingenting å se. Utpå dagen treffer vi en, men jager til langt
på kvelden før vi fikk en anledning å skyte på den, og den
fikk vi også. Mens vi gikk utover søkte jeg få et ord fra
Gud til å hvile i. Jeg slo opp i min bibel og fikk gjentagne
ganger det samme ord: - Dersom du tror, skal du se Guds
herlighet. – Min tro kunne neppe kalles for tro slik som
jeg følte det. Hvis jeg skulle sette noe navn på forholdet,
måtte det nærmest bli et svakt håp. Men håpet skal dog
heller ikke bli til skamme. Men jeg sa til Gud: - Du får
behandle oss etter din miskunnhet og ikke la min tro være
grunnlag for din velsignelse.
Den natten ble båten forliten. Klokken seks om morgenen
drog vi den fjerde hvalen om bord, turen var berget. Jeg
stod på dekk og måtte si: - Herre, gå fra meg, jeg er en
syndig mann.
På sydturen gikk vi inn til et verksted og skulle bunnsmøre
skuta. Da båten var slippsatt gikk verkstedets eier rundt
og så på båten. Han ropte på meg og pekte på tre dype
merker i bunnen under båten og sier: - De har på turen
støtt på en hornmine. Se, der er merker etter tre horn
som har satt dype hull i plankene. Ja, tenk kollidert med
en hornmine. Det var sammenstøtet vi hadde i nordostkulingen åtti mil nord av Nordkapp. Kollisjon med en
hornmine av en båt av denne størrelse ville være det
samme som tilintetgjørelse hvis den eksploderte. Men vår
redning var at den ikke eksploderte. Jeg gikk avsides og
sa til Gud: - Der er ingen slik som du, o Gud! Den Herren
bevarer er utenfor fare.
Om ikke turen ble av den mest givende økonomisk, var jeg
allikevel fornøyd, for jeg hadde fått se noe av Guds allmakt
på en særlig måte.
(Stykket er hentet fra Ivar H. Gamman`s bok – Gjennom brott og brann
– utgitt på Den Indre Sjømannsmisjonens Forlag i 1952)
17
18
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
• unge spør • unge spør • unge spør • unge spør • unge spør •
HVORFOR ER DET SÅ
VIKTIG Å LESE BIBELEN?
La oss ta oss litt tid til å se hva Ordet selv sier om
saken:
«Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine
disipler», sa Jesus i Joh 8,31. Det å holde seg til
mesterens ord, er nærmest kjennetegnet på å
være en disippel.
Dernest knytter Ordet oss på en helt spesiell måte
til Jesus. «La det dere har hørt fra begynnelsen,
få bli i dere. Dersom det dere har hørt fra
begynnelsen, blir i dere, vil også dere være i
Sønnen og i Faderen» (1 Joh 2, 24).
BARNEKRYSSORD
Vi skal bli fylt av Ånden. Det blir vi blant annet
ved å høre og lese Guds ord. La oss se hva Bibelen
sier om det. « Svar meg på en ting: Fikk dere
Ånden på grunn av lovgjerninger eller var det ved
å høre og tro?...Han som gir dere Ånden og gjør
undergjerninger blant dere, gjør han det på grunn
av lovgjerninger, eller fordi dere hører budskapet
og tror?»(Gal 3, 1-5).
«Med det samme han talte til meg, kom det ånd i
meg» (Esek 2, 2).
Kilde: www. sjelesorgogveiledning.no
Troen kan vi ikke prestere selv. Uansett hvor mye
vi tar oss sammen, får vi det ikke til. Det er Gud
som må skape troen i oss og stadig styrke den.
Det gjør han ved sitt ord. «Så kommer da troen av
det budskapet en hører, og budskapet kommer av
Kristi ord» (Rom 10, 17).
Herre, lat meg kjenna dine vegar!
Lær meg dine stigar!
Lat meg få vandra i di sanning,
lær meg, for du er den Gud som hjelper!
Til deg set eg alltid mi von.
(Salmane 25,4-5)
Vannrett:
2. .....dille (dyr)
6. Hele gjengen
8. Midt i fjeset
10. Narrestrek
11. Redskap
12. Stopp på
Bergensbanen
13. Grunnstoff
14. Jentenavn
15. Rudolf Nielsen
Løsningen finner du lenger bak i bladet.
Loddrett:
1. Fra solen
2. På grøten
5. Feires i slutten av juli.
7. Får vi av læreren.
9. Jentenavn
10. Ikkje av.
19
20
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Ei oldefarhistorie
Elles pla han grava djupe holer i jorda der han ville dumpa
store steinar han ikkje makta å frakta vekk nokoleis. Holene
grov han nær steinane slik at han berre kunne vippa dei
nedi når det var djupt nok. Ein gong var det nære-på-ulykke.
Medan han stod og grov, losna steinen av seg sjølv og kom
rullande ned mot mannen. Med eit grundig byks fekk han
kasta seg av vegen for steinen, og unngjekk så vidt å bli
flatklemd der, for - det var ein diger stein. Denne historia blei
ofte fortald når folk stod og spadde i denne åkeren.
Kva veit me om t.d. oldefedrene våre? Ikkje mykje for mange
av oss, vil eg tru. Me har truleg ikkje sett eller opplevd dei, og
få har fortalt oss noko om dei. Dermed er dei berre eit namn
på ein gravstein og i ei ættesoge, saman med fødselsdato/
år og dødsdato/år. Dette har me slått oss til ro med dei aller
fleste av oss. Eit ettermæle har me liksom fått for oss skal
vera noko storveges, ein bragd eller heltedåd, noko utanom
det vanlege. Kvardagsmenneske får sjeldan store oppslag om
det dei stod for. Slik bør det helst ikkje vera.
Sjølv hadde eg ein oldefar som budde på Indre Rabben og
heitte Paul Johannesen. Han var gift med ei jente frå Steinevik
som heitte Kari Larsdotter. Kari og Pål på Gjerdet vart dei kalla
– to heilt vanlege menneske i liv og arbeid. Gardbrukar og
fiskar var yrkestitlane hans. Desse delte han med kona, liksom
ho delte husstell og barneoppseding med han. Dei fekk fem
born som alle levde opp. Ei av døtrene var mi eiga bestemor.
Eg såg aldri korkje oldeforeldra på Rabben eller ovannemnde
bestemor. Bygdeboka seier det meste av det som er fortalt
om dei så langt.
Men så blei det til at dottera deira døypte ein av sønene sine
for Paul, oppattkalla etter Pål på Gjerdet. Han vart også kalla
Pål og budde lange stunder hos besteforeldra på Rabben. Han
festa noko av det han opplevde der og då i
minnet, og fortalde det vidare. Underskrivne
la seg på minne nokre av dei hendingane
han fortalde om bestefaren sin og oldefaren
min.
Pål på Gjerdet tyktest vera ein mann som
hyste serleg stor interesse for jordbruk. Fiskeria
opptok han også, men heime dyrka han opp
eit fint småbruk etter den tids standard. Han
nytta på kvar liten teig som kunne bli åker
og gje grøde. I eit lite område, eigna som
åkerland, låg det ein bergknatt, ubrukeleg til
åker. Men Pål spadde opp jorda rundt denne
knatten og fekk ein fin åker av molda der.
Denne åkeren kalla han for ”Rundtomen”. Det
tykkjest vera eit høveleg namn.
På slutten av si levetid blei Pål låk til beins og gjekk og stavra
med to stavar. Helsa elles var ikkje serleg god heller. Så det var
ikkje mykje denne trottige slitaren fekk utretta då. Sjølv tykte
han at han no var til lita nytte, og skulle så gjerne gjort mykje
meir. Men den unge Pål tykte at bestefaren sitt livsverk var vel
og bra, og tok vare på litt av det på sitt vis.
I gravferda til oldefar var det samla mykje folk i huset og tunet
på Rabben. Kista stod først i søre stova med to brennande lys
på loket. Under seremonien blei ho boren ut i garden, for det
var ein fin sommardag med sol og varme frå klår himmel. Der
gjekk kjøkemeisteren rundt og gav folket ”ferdalagsskål” frå
eit sølvstaup med stett og små sølvblad rundt kanten.
Etter dette rusla gravferdsfølgjet gjennom Sjåhaugsmoget ned
mot indre Rabbavika. Der gjekk dei i båtane for å ro til bryggja
ned for kyrkjegarden i Seljemyra, på lag midtvegs mellom
Veivåg og Kalvenes. Båten med båra i var ein rommeleg
notbåt, og blei rodd fremst i følgjet, venteleg med eit flagg på
halv stong i akterstamnen.
På kyrkjegarden blei så det vanlege ritualet utført, og folket
rodde tilbake til minnestund etter den avlidne Pål på Gjerdet.
Olav Drivenes.
Nytt frå soknerådet
Tilsetjing ny prest og kateket
Som det går fram av bildereportagen i bladet, så
har me hatt avskjedsfest for soknepresten vår dei
siste 11 åra, Kjell Asle Børnes. Sidan 8. september
har me vore utan fast tilsett sokneprest. Fram til ny
sokneprest er på plass vikarierer Trygve Hellesøy
og Per Fimreite. Prosessen med tilsetjing av ny
prest har teke noko tid, men når den fyrst kom
igong, skjedde ting svært fort. Søknadfristen var 18.
september og det har meldt seg to søkjarar.
Desse er:
Magnhild Handeland Helberg, 59 år, vikarprest i
Kongsvinger
Anne Marie Sandve, 57 år, sokneprest i Hagavik i Os
Onsdag 25. september var begge kandidatane kalla
inn til Bjørgvin bispedømekontor til intervju. Her var
også leiaren av Austevoll sokneråd til stades.
På møte 03. september gjorde Austevoll sokneråd si
tilråding, som var slik:
1. Anne Marie Sandve, 57 år, sokneprest i Hagavik
i Os
2. Magnhild Handeland Helberg, 59 år, vikarprest
i Kongsvinger
Ny sokneprest i Austevoll vert tilsett av Bjørgvin
bispedømeråd i møte den 21. oktober. Så når du les
dette bladet, kan Austevoll alt å fått ny sokneprest.
Kor tid den nye soknepresten kjem til Austevoll er
ikkje avklart, men rundt årsskifte er det truleg at
vedkomande er på plass.
Når det gjeld stillinga som kateket, har den
vore lyst ut to gonger utan at det har meldt seg
søkjarar. Inntil vidare fungerer Karen Kvinge i 50%
vikarstilling for å hjelpa oss med tilrettelegging og
praktisk gjennomføring av ein del kateketoppgåver.
I mellomtida arbeider soknerådet, saman med
bispedømerådet, vidare med saka.
Vedlikehald av kyrkjene
Som kjent har Austevoll kommune teke opp lån,
3.3mill til vedlikehald av kyrkjene i Austevoll. Tiltaket
er finansiert gjennom rentekompensasjonsorninga
med opptak av lån i Husbanken. Ordninga fungerer
slik at lånetakar får refundert rentene av staten.
Dessutan er lånet avdragsfritt dei fyrste åra.
Arbeidet er endeleg komen igong og vert utført av
Engevik og Tislevoll AS. No er det slik med dette
vedlikehaldsarbeid, som det ofte er med vedlikehald.
Det vert alltid dyrare enn ein hadde rekna med.
Særleg gjeld dette Storekalsøy kyrkje og utbetring
av toaletta ved Austevoll kyrkje. For å koma i mål er
soknerådet avhengig av auka løyving frå kommunen,
i tillegg til lokale bidragsytarar, noko som, ut frå dei
signala ein har fått, ser ut til å kunna ordna seg. Eit
sårt tiltrengt vedlikehald på kyrkjene våre er endeleg
i gong, det gled me oss over. Så er det å vona at me
får ettertida kan få midlane me treng til det årlege
vedlikehaldet, slik at me slepp slike skippartak.
Alphakurs med 70 påmelde
Haustens Alphakurs er igong med 70 påmelde. Ikkje
alle har høve til å delta kvar gong, men mellom 50 og
60 møter i Hundvåkøy kyrkje kvar onsdag. Nytt dette
året er at me har ei eigen ungdomsgruppe. Det er
slik at kvar samling vert avslutta med at me samlast i
grupper for å dela erfaringar og snakka saman ut frå
tema for samlinga. At me denne gongen fekk til ei
eigen ungdomsgruppe var gledeleg. Sjølvsagt er det
ein del som kjem igjen år etter år. Men så lenge det
også melder seg nye, er dette berre kjempekjekt.
Nå det gjeld innleiarar, så brukar me både eigne og
tilreisande personar. Det er 11 sentrale tema me skal
igjennom, så det er greit med litt byte på talarsida.
Tonen er god og tilbakemeldingane oppløftande,
så mykjer tyder på at det vert eit vellukka og godt
kurs også denne gongen. Så veit me at mange har
fått svar på viktige spørsmål, samstundes som nye
spørsmål melder seg. Men slik vil det alltid vera, og
ikkje er det sikkert at me treng å få svar på alt. Vårt
ynskje er å presentera den kristne trua, slik Bibelen
forkynner og så er det opp til den einskilde å ta
stilling til dette. Så får me hjelpa einannan og støtta
einnan på vegen, så godt som me kan, om me ikkje
har alle svara.
Takk for
minnegåve
I samb. med
Kåre Leiv Rabben sin bortgong
vart det gjeve ei minnegåve til
Stolmen kyrkje. Kr. 14.223,- er
registrert på konto tilhøyrande Stolmen kyrkje.
Soknerådet vil retta ei hjarteleg takk til familien
for gåva og samstundes ynskja Guds signing over
Kåre Leiv Rabben sitt kjære minne.
Helsing Austevoll sokneråd.
21
22
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Frelsesvisshet
Gunnar Elstad
Går det egentlig an å vite at er en frelst og har evig liv? ”Dette
har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig
liv…”, sier Johannes. Han regner altså med at det går an.
Denne vissheten har vi ikke fordi vi har gjort gode gjerninger,
vært rettferdige, vært fromme og inderlige, vært bedre enn
mange andre, hatt sterkere opplevelser eller noe slikt. Vi får
den ikke først etter at vi har forbedret oss, engasjert oss mer i
kristent arbeid, hatt sterkere opplevelser, eller fått andaktslivet
til å fungere.
Vi vet at vi er frelst bare fordi vi har satt vår lit til noe annet enn
oss selv – eller rettere sagt: Én annen enn oss selv: Jesus. De
som ifølge 1 Joh 5,13 vet at de har evig liv er de ”som tror på
Guds Sønns navn”.
Alle bilder blir ufullkomne, men la meg prøve likevel.
Dersom jeg ligger på operasjonsbordet på grunn av langt
fremskreden kreft, er det dumt å stole på meg selv. Det er legen
jeg må stole på.
Dersom jeg skal hoppe ut fra en Boeing 737 i 30 000 fots høyde
over bakken (i den grad det går an å hoppe fra et slikt fly), er det
nytteløst å håpe på at jeg kan lære meg å fly på vei ned. Jeg må
sette mitt håp til fallskjermen og dra i snora.
Det kristne håpet symboliseres ofte med et anker. Dersom båten
er i drift, nytter det ikke å kaste ankeret ned i lasterommet. Skal
ankeret gjøre nytte for seg, må det kastes ut av båten og få et
fast holdepunkt i noe som ikke er i drift. Hebreerbrevet 6,19 ser
for seg et anker som er festet på det stedet der våre synder ble
sonet.
Når det gjelder min frelse, er det altså ikke meg selv jeg skal
stole på, men Jesus. Det er ikke meg selv jeg skal tro på, men
Jesus. Jesus er det eneste – den eneste som holder!
Kan jeg vite at jeg er frelst også når jeg ser at jeg har syndet
i tanker ord og gjerninger og har både mange synder, store
synder og synder som sitter inderlig godt fast? Kanskje har jeg
til og med synder jeg ikke engang ønsker å bli kvitt?
Dersom vi skal være helt ærlige, faller vi ikke bare i synd; vi
legger oss helt frivillig. Vi setter dører på gløtt slik at synden kan
åpne dem på vid vegg og komme inn. Det er noe i oss som rett
og slett ønsker å synde.
Jo mer vi ser inn i oss selv, jo mer ser vi at vi overhodet ikke
fortjener å bli frelst. Jo mer vi ser inn i oss selv, jo mer ser vi at
vi tvert imot fortjener å gå fortapt. Dersom vi skulle bli frelst på
grunnlag av noe godt i oss selv, da er det ute med oss.
Vi tenker så lett at først må vi bli kvitt synden, først deretter kan
vi bli frelst. Bibelen forkynner det rake motsatte: Først må du
bli et frelst Guds barn for i det hele tatt å ha noen mulighet til å
seire over synd.
Kan jeg vite at jeg er en kristen når jeg ikke føler noe – eller
når jeg rett og slett føler meg likegyldig og kald.
Vi blir frelst ved å tro på Jesus som døde for våre synder og sto
opp igjen for å leve et oppstandelsesliv sammen med oss.
Nok en gang: Det er ikke følelsene dine som frelser deg, men
Jesus.
Det å tro på Jesus er noe helt annet enn å tro på seg selv.
Nå vender vi tilbake til den Boeing 737 som vi var i for en stund
siden, og vi er klare til å hoppe ut.
Det går an å sammenligne troen med frontlysene på en bil.
Dersom disse lysene får lyse opp veien foran bilen, kan en kjøre
trygt. Dersom frontlysene derimot ble vridd slik at de begynner
å lyse inn i cockpiten, ville føreren ble skikkelig blendet og
garantert kjøre i grøfta.
Dersom du prøver å se inn i deg selv for å finne noe som helst
der inne som er bra nok til å fortjene frelsen, er du garantert
å bli motløs. Jesus har aldri lovet deg frimodighet ved at
du gransker deg selv og ditt indre. Men han har lovet deg
frimodighet når du retter oppmerksomheten ut fra deg selv
og opp mot ham, ser ham der han henger på korset for å ta
straffen for alle dine synder slik at du kan slippe å bli straffet.
Kan hende er du livredd og overbevist om at du kommer til å
dø, men når du trekker i snora på vei ned, åpner fallskjermen
seg nydelig, og du kommer helskinnet ned.
Eller kan hende er du tryggheten selv når du hopper ut av
flydøra, men på vei ned oppdager du at det er svipptursekken
du har tatt på deg, ikke fallskjermen.
Det er ikke tryggheten som frelser. Det er fallskjermen.
Kanskje er det en fordel om en av og til sjekker at det virkelig er
fallskjermen en har tatt på seg, og ikke svipptursekken.
tro, en tro som ikke på noen måte var god nok til at han kunne
fortjene noe fra Jesus. Likevel henvendte han seg til Jesus. Nok
en gang: Det er ikke troens styrke som er det viktige, men Ham
vi tror på.
Nå går vi tilbake til operasjonsbordet igjen. Når jeg ligger der og
skal opereres, er det ikke min tro på legen som gjør meg frisk,
men legen. Har jeg tro nok til å komme til legen, er det alt som
skal til. Kommer jeg derimot ikke til legen, hjelper det ikke hvor
mye tro jeg har.
Bibelen bruker også et annet viktig bilde når den skal forkynne
at vi ikke får frelsesvisshet ved å se på oss selv, men på Jesus.
Den skildrer frelsen som en drakt eller en kappe (Jes 61,10; Sak
3,3-4; Joh. åp 7,13-17). Gud legger denne skinnende hvite og
rene drakten eller kappen over oss skitne syndere den dagen vi
bekjenner våre synder og tar imot Jesus. Den dekker hele oss,
og er så fullkommen at vi kan stå framfor Guds trone uten at
han finner feil på oss.
Denne kappen er rett og slett Kristus selv. Vi er ”i Kristus”.
Det er bare én ting vi kan gjøre når vi kommer til Jesus: Vi kan
bekjenne våre syndige tanker, ord og gjerninger for ham. Det
å bekjenne er det samme som å si til Gud: ”Ja, Gud, jeg er enig
med deg når du sier at de tankene jeg har tenkt, ordene jeg har
sagt og gjerningene jeg har gjort rett og slett er synd mot deg.
Jeg vil slutte å benekte å bagatellisere syndene mine. Jeg vil
tvert imot komme til deg og bekjenne dem”.
Og da er vi ved et annet viktig bibelvers, nemlig 1 Joh 1,9: ”Men
dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så
han tilgir oss syndene og renser oss for all urett”.
Legg merke til at Gud ikke tilgir og renser oss først etter at vi har
seiret over våre synder og blitt kvitt dem. Da kunne vi like godt
gi opp alle sammen. Han tilgir og renser når vi har bekjent.
Dersom du ønsker visshet for at Gud har tilgitt deg og renset
deg, skal du slutte å forsvare deg når han peker på synd i livet
ditt. Du skal bekjenne, uten unnskyldninger og bagatelliseringer.
Du skal slutte å krangle med Gud når han sier at noe i livet ditt
er synd. Du skal la hans lys skinne inn i alle krikene og krokene
i livet ditt slik at du blir avslørt. Da ser du hvor fantastisk Guds
tilgivelse er. Da slutter du å stole på deg selv og kan begynne å
stole på Jesus i stedet.
Og skulle du ha vanskelig for å tro syndenes forlatelse også etter
at du har bekjent dine synder for Gud, kan du benytte deg av
skriftemålet. Da oppsøker du en kristen bror eller søster som du
vet er moden nok til å høre deg sette navn på de syndene som
plager samvittigheten din, som kan gi deg trøst ut fra Guds Ord,
og som kan tilsi deg syndenes forlatelse. Tro ikke at skriftemål
bare er for katolikker. Luther så på skriftemålet som en god og
viktig hjelp til frelsesvisshet og frimodighet. Bruk det du også.
Kanskje har du sterke og gode følelser under den stemningsfulle
lovsangen. Noen blir grepet av ”I det fjerne jeg skuer”, Andre
blir grepet av ”Majestet, Konge i evighet ”. Noen blir ikke grepet
uansett hva vi synger, andre kommer i stemning for et godt ord.
Om du er grepet eller ikke, om du har kommet i stemning eller
ikke, har imidlertid ingen ting med din frelse å gjøre. Det er bare
Jesus som har med din frelse å gjøre. Har du ham, er du frelst
uansett hva du føler.
Det å være frelst har med det å gjøre at du er skrevet opp i
livets bok. Det er du når du har bedt Jesus om å frelse deg av
bare nåde og komme inn i livet ditt. Noen ganger føles det godt
å vite at en står oppskrevet i livets bok. Andre ganger er det
ikke så mange og sterke følelser forbundet med det. Jeg går for
den saks skyld ikke til daglig og føler at jeg står i folkeregisteret
heller. Det viktigste er at jeg vet at jeg er oppført der.
Kan jeg plages av tvil og likevel vite at jeg er frelst?
Vel, det finnes en type tvil som kan brukes som en unnskyldning
for å ta Jesu kall på alvor. Den får mange til å gå bort fra Jesus,
og da går de samtidig bort fra ham som frelser oss.
Men det går an å komme til Jesus selv om vi tviler. Markus 9
forteller om en mann som hadde en sønn som var besatt av
en ond ånd. Og da mannen spurte Jesus om han kunne drive
ånden ut av gutten, svarte Jesus: ”Alt er mulig for den som tror”.
Da ropte faren: ”Jeg tror, hjelp meg i min vantro” (Mark 9,34).
Og Jesus hjalp. Gutten ble befridd.
Jeg tror den faren hadde skjønt at han bare hadde en skrøpelig
Og dette bibelske bildet ligner litt på det bildet om billyktene og
cockpiten. Bibelen lover oss aldri frelsesvisshet og frimodighet
ved at vi ser på det som er inne i kappen. Der finner vi nemlig
et skittent og syndig menneske som ikke fortjener noe som
helst. Men Bibelen lover oss frelsesvisshet og frimodighet ved
at vi tar vår trøst i at vi er ikledd Kristus. Det er han som er vår
”rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, for at den som roser
seg, skal rose seg av Herren” (1 Kor 1,30-31).
23
24
SMÅBARNSONG (1-3år)
Austevoll kyrkje
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
– tysdag
Julekonsert med Austevoll Mannskor, Havfruene og
barnekor
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
kl 17-17:45
Oppstart 2012 - veke 5
Kontaktpersoner:
Kateket Terje Dale Åse Solbakken -
Medliturg/Medhjelpar
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2011
40
Medliturg er alle som i tillegg til liturgen
(presten) gjer liturgiske oppgåver i
gudstenesta. Ordet liturgi er avledet av
det greske ordet leitourgia, som direkte
oversett betyr “folkets gjerningar”.
Dette er eit nytt ord i samanheng med den
nye liturgien i kyrkja vår. Dette ordet er
eit samlebegrep for personar, som gjer ei
teneste under gudstenesta. Tenestene kan
vere, å ønske velkommen i døra, å vere
med under prosesjon, lese tekst, synge i
forsangergruppa m.m det handlar i korte
trekk om å engasjera medlemmane i
menigheten meir aktivt.
SMÅBARNSONG
SMÅBARNSONG(1-3år)
(1-3år)
Austevoll
Austevollkyrkje
kyrkje
––tysdag
tysdag
Laurdag
Laurdag
3.
3.des.
des.kl.
kl.besøk,
20.00
20.00Austevoll
Austevoll
kyrkje.
personar som
ynskjer
menkyrkje.
vantar
Julekonsert
Julekonsertmed
medRuben
RubenEspelid,
Espelid,Kristoff
Kristoffer
erog
ogSilvia
Silvia
framleis nokre
personar
Birkeland
Birkeland
Tangen
Tangenm.fl
m.fl.. til å gå på besøk. Me
vil understreka at dette ikkje er eit evangeliSøndag
Søndag
4.
4.des.
des.
18.00Austevoll
Austevoll
kyrkje.
kyrkje.
seringstiltak,
eller
ei 18.00
teneste
der
du må ta på
Julekonsert
Julekonsert
med
medAustevoll
AustevollMannskor,
Mannskor,Havfruene
Havfrueneog
og
deg oppdrag
for pleietrengande.
Har DU høyrt om B-­‐tween? Det er klubben for born mellom 10 og 13 år på Storebø bedehus. Me samlast annakvar tirsdag kl 18-19.45. Me har..ulike..aktivitetar,
leik, andakt, song og noko å ete. Alle 5.-­‐
7.klassingar er hjarteleg velkomne!" Besøksteneste
Svar
Svar på
på kubekryss
kubekryss
under – Nettbibelen - finner du:
• Bibeltekstene • Dagens bibelord
• Søndagens bibeltekster
EE
N
N
SS
G
G
Ø
Ø
TT
LL
TT
TT
EE
EE
TT
RR
I
I
S
S
KK
N
TT
BB
V
V N
SS
EE
EE
II
O
O
U
U
LL
R
R
RR
RR
II
Å
Å
II N
KK
RR
N
Å
Å
II
LL
BB Å
KK
EE
Å
V
V
N
N
G
G
N
N
EE LL EE
TT
II
EE
II
EE
T
T
RR EE
KK
D
D
II RR EE
Om
Om du
du kunne
kunne tenkja
tenkja deg
deg å
å bli
bli ein
ein besøksbesøksvenn,
venn,setja
setja av
av ein
ein time
time eller
eller to,
to,når
når du
du måtte
måtte
ha
ha tid,
tid,så
så ta
ta kontakt
kontakt med
med Øystein
Øystein Rabben,
Rabben,
tlf.
tlf.926
926 95
95 320,
320,eller
eller Austevoll
Austevoll kyrkjekontor
kyrkjekontor
tlf
tlf 55
55 08
08 26
26 00
00
Når skulane har fri,
har me det
Når skulane
haróg
fri,:-)
har me det óg :-)
Har du spørsmål,
ring 915 75 460.
Har du spørsmål,
ring 915 75 460.
Helsing leiarane
Janne og Steinar
Helsing leiarane
Janne og Steinar
Ynskjer du å delta som fast gjevar i kyrkjelyden si gjevarteneste til
Barne- og ungdomsarbeidet:
Solmen kyrkje
Barneog ungdomsarbeidet:
Bekkjarvik kyrkje:
Solmen
kyrkje
Hundvåkøy
kyrkje:
Bekkjarvik
kyrkje:
Storekalsøy
kyrkje:
Austevoll
kyrkje:
Hundvåkøy kyrkje:
Storekalsøy kyrkje:
Austevoll kyrkje:
3628.52.65430
3628.55.65256
3628.52.65430
3628.55.65248
3628.55.65256
3628.55.65264
3628.55.65248
3628.55.78943
3628.71.47575
3628.55.65264
3628.55.78943
3628.71.47575
SS
A
A
LL
EE
N
N
K
K A
A
RR
A
A B
B
M
M
B
B
K
K
RR
Y
Y
B
B
B
B
EE
EE
RR
Ø
Ø
RR
Vn l
Joker Bakkasund
Kvardagar
Laurdag
Sundag
9–19 9–16 13–15
Me r ødd i
kt n
n k
n ffffe
d .
R
R
K
R
I
K
E
G
T
I
E
D
I
B
E
R
I
I
Å
N
Å
L
Å
V
N
E
N
L
I
E
T
E
K
E
R
G
Å
R
R
E
I
L
S
K
I
R
L A B
E M
N
B
B
B
E
E
R
Ø
R
Besøksteneste
retta mot eldre
, einsameTorg
og sjuke
Bekkjarvik
Sv
Loddrett: 1.SOLSKINN, 2.KANEL, 5.OLSOK,
www.joker.no
– heilt i nærleiken
Svar på
Laurdagar
kl 20:00- 23:30 Bedehuset
E
N
S
Å
K
G
Ø
T1g/mnd: Austevollhallen
LStorebø,
T
T
E
E N G L E S K A R
E
T
R
I
S
K
N
T
BOngdomsklubben
V Følg
A N påFFacebook!
A R
Y
S
E med
E
I
O
U
L
R
Du skal vera ein ven, prata om laust og fast,
BARNEKRYSSORD:
lytta,LØSNING
kanskje gå
eit ærend, gjera dagen litt
lysare
for nokon
som sit
mykje8.NESE,
åleine 10.PEK,
og som
Vannrett:
2.KROKO,
6.ALLE,
heilt 11.KLO,
sikkert 12.ÅL,
vil bli svært
glad
å sjå
deg.
13. SINK.
14.for
LENA,
15.RN.
Bekkjarvik Torg
Ynskjer du å gje ei gåve til kyrkjelyden, anten til ei av kyrkjene,
Ynskjer
du å gje
gåve til kyrkjelyden,såanten
til einytta
av kyrkjene,
eller
til barneogeiungdomsarbeidet,
kan du
eit av kontonr.
eller til barne- og ungdomsarbeidet, så kan du nytta eit av kontonr.
som
du
finn
her.
som du finn her.
Ynskjer
å delta som fast gjevar
i kyrkjelyden
si gjevarteneste
barne- du
og ungdomsarbeidet,
ta kontakt
med Austevoll
kyrkjekontortiltlf
barneog ungdomsarbeidet, ta kontakt med Austevoll kyrkjekontor tlf
55082600
55082600
Å
Å
G
G LL EE
N
N
FF
II SS
K
K RR
LL II
Ongdomsklubben – UK
Austevoll sokneråd sitt diakoniutval arbeider med å få organisert ei besøksteneste i
kyrkjelyden. Eit arbeid som no er godt igong.
Utvalet har m.a. arbeida med å registrera
personar som ynskjer besøk, men vantar
framleis nokre personar til å gå på besøk. Me
vil understreka at dette ikkje er eit evangeliseringstiltak, eller ei teneste der du må ta på
deg oppdrag for pleietrengande.
Svar
Svar
EE N
N
A
A
G
G RR
Å
Å RR
EE
992 91 547
og oppover
Svar Frå
på 8.klasse
kubekryss
Fredag
Fredag6.
6.januar.
januar.
Stad
Stadog
ogklokkeslett:
klokkeslett:Sjå
Sjålysing
lysingMarsteinen
Marsteinen
Austevoll
Austevoll sokneråd
sokneråd sitt
sitt diakoniutval
diakoniutval arbeiarbeider
der med
med å
å få
få organisert
organisert ei
ei besøksteneste
besøksteneste ii
kyrkjelyden.
kyrkjelyden.Eit
Eit arbeid
arbeid som
som no
no er
er godt
godt igong.
igong.
Utvalet
Utvalet har
har m.a.
m.a.arbeida
arbeida med
med å
å registrera
registrera
personar
personar som
som ynskjer
ynskjer besøk,
besøk,men
men vantar
vantar
framleis
framleis nokre
nokre personar
personar til
til å
å gå
gå på
på besøk.
besøk.Me
Me
vil
vil understreka
understreka at
at dette
dette ikkje
ikkje er
er eit
eit evangelievangeliseringstiltak,
seringstiltak,eller
eller ei
ei teneste
teneste der
der du
du må
må ta
ta på
på
deg
deg oppdrag
oppdrag for
for pleietrengande.
pleietrengande.
Minner
på kr.
kr.500,500,-eller
ellermeir
meirgjev
gjevrett
rett
skattefrådrag.
Minnerom
omat
at gåver
gåver på
til til
skattefrådrag.
Gåvavert
vertinnrapport
innrapport frå
Gåva
frå kyrkjekontoret.
kyrkjekontoret.
Karen Kvinge -
”Kyrkjelyden
sin -julefest” 977 76 627
Åse Solbakken
Fredag 6. januar.
Stad og klokkeslett: Sjå lysing Marsteinen
”Kyrkjelyden
”Kyrkjelyden
sin
sinjulefest”
julefest”
tlf 55 08 26
00
Barnekantoriet
er eit
forfor
Barnekantoriet
er kor
eit kor
dei som
3. klasse.
- 7. klasse.
dei som
går igår
3. -i 7.
Dersom
du har
å vera
med,
Dersom
du har
lystlyst
å vera
med,
er det berre å koma på øving :-)
er det berre å koma på øving :-)
Oppstart 2012 - veke 5
Julafta
Kontaktpersoner:
Sjå lysing
Marsteinen
Det er mange einsame i kommunen vår som heilt
sikkert vil bli svært glad for å sjå deg. Og dei som er
barnekor
barnekor
besøksvener
opplever
tenesta
som
svært meiningsDu skal vera
ein11.
ven,
om laust
Søndag
Søndag
11.
des.
des.prata
18.00
18.00Stolmen
Stolmen
kyrkje
kyrkje og fast,
Julekonsert
Julekonsert
med
med
Stolmen
Stolmenkyrkjekor,
kyrkjekor,
Austevoll
AustevollBrass,
Brass,
lytta,og
kanskje
gå eit
ærend,
gjera dagen
litt
fullt
gjevande.
Song
Songog
ogRevygruppa
Revygruppa
m.fl
..
lysare for nokon
som sitm.fl
mykje
åleine og som
Om
harSøndag
litt
tilsvært
overs
og kunne
tenkja
heiltdu
sikkert
viltid
bli
glad
forkyrkje
å sjå
deg.deg å bli
Søndag
18.
18.des.
des.18.00
18.00
Austevoll
Austevoll
kyrkje
”Me
”Mesyng
syng
jula
julainn”
inn”
med
med
staben,
staben,
Åse
Åseeller
Solbakken
Solbakken
og
BarBarein
besøksven,
setja
av
ein
time
to
iogveka,
så ta
nekantoriet
nekantoriet
Om du kunne
tenkja deg å bli ein besøksvenn, setja
avØystein
ein time
eller to,
når
du95
måtte
kontakt
med
Rabben
, tlf
926
320, eller
Julafta
Julafta
ha tid, så ta
kontakt
med Øystein Rabben,
Sjå
Sjå
lysing
lysingMarsteinen
Marsteinen
Austrevoll
kyrkjekontor
tlf.
55082600
tlf. 926 95 320, eller Austevoll kyrkjekontor
909
90922
22215
215
977
97776
76627
627
Du
Du skal
skal vera
vera ein
ein ven,
ven,prata
prata om
om laust
laust og
og fast,
fast,
lytta,
lytta,kanskje
kanskje gå
gå eit
eit ærend,
ærend,gjera
gjera dagen
dagen litt
litt
lysare
lysare for
for nokon
nokon som
som sit
sit mykje
mykje åleine
åleine og
og som
som
heilt
heilt sikkert
sikkert vil
vil bli
bli svært
svært glad
glad for
for å
å sjå
sjå deg.
deg.
øver i Austevoll kyrkje (Storebø),
øver i Austevoll kyrkje (Storebø),
onsdagar
kl.17 - 18.
onsdagar kl.17 - 18.
SMÅBARNSONG
(1-3år)
Søndag
18. des. 18.00
Austevoll kyrkje
”Me syng
jula kyrkje
inn” med staben,
Åse Solbakken
og BarAustevoll
– tysdag
kl 17-17:45
nekantoriet
Besøksteneste
Ein
besøksven
er27.
ein
person
som
har
ein eller to perSøndag
Søndag
27.
nov.
nov.
19.00
19.00Austevoll
Austevoll
kyrkje.
kyrkje.
retta
mot
eldre,
einsame
og
sjuke
kl
kl11-12:30
11-12:30
Lysmesse
Lysmessemed
medkonfi
konfirmantane
rmantane
sonar
som dei kan avleggja eit besøk, t.d. ein gong
kl
kl10-11:30
10-11:30
Austevoll sokneråd sitt diakoniutval arbeikl
kl11-12:30
11-12:30
Torsdag
Torsdag1.
1.des.
des.19.30
19.30Storekalsøy
Storekalsøykyrkje.
kyrkje.
med
åJulekonsert
få
organisert
eiom
besøksteneste
i gjera
ider
veka.
Vera
ein
ven,
prata
laust
og fast,
Julekonsert
med
med
Austevoll
Austevoll
Mannskor,
Mannskor,
Havfruene
Havfruene
og
og
kyrkjelyden.
Eit
arbeid
som
no
er
godt igong.
barnekor
barnekor
kl
kl17-17:45
17-17:45
dagen
litt
lysare,
vera eit med
medmenneske.
Utvalet
har
m.a. arbeida
å registrera
retta
retta mot
mot eldre,
eldre, einsame
einsame og
og sjuke
sjuke
www.austevoll.kyrkja.no
Bekkjarvik
kyrkje
– mandag
kl 11-12:30
Søndag
11. des.
18.00 Stolmen
kyrkje
Hundvåkøykyrkje
– tysdag Austevoll
kl 10-11:30
Hundvåkøy
kyrkje
Julekonsert
med
Stolmen kyrkjekor,
Brass,
Austevoll
kyrkje
kl 11-12:30
SongHundvåkøy
og Revygruppa
kyrkje m.fl. – onsdag
Julekalender
Julekalender
Austevoll
Austevoll kyrkjelyd
kyrkjelyd 2011
2011
––mandag
mandag
––tysdag
tysdag
––onsdag
onsdag
Austevoll
Oppstart
Oppstart2012
2012--veke
veke55
Kontaktpersoner:
Kontaktpersoner:
Austevoll
Kateket
KateketTerje
TerjeDale
Dale--
www.bibel.no
Søndag 4. des. 18.00 Austevoll kyrkje.
Julekonsert med Austevoll Mannskor, Havfruene og
barnekor
BABYSONG:
Austevoll sokneråd sitt diakoniutval arbeider med
å organisera ei besøksteneste i kyrkjelyden. Ein
har registert ein del personar som ynskjer besøk,
Austevoll
Austevoll
kyrkjeblad
kyrkjeblad
nr
nr 5/2011
5/2011
41
men vantar framleis nokre
personar
som
kan gå 41
på
besøk, vera ein besøksven.
BABYSONG:
BABYSONG:
Bekkjarvik
Bekkjarvikkyrkje
kyrkje
Hundvåkøykyrkje
Hundvåkøykyrkje
Austevoll
Austevollkyrkje
kyrkje
Åse
ÅseSolbakken
Solbakken--
Kyrkja i Austevoll vil ha behov for
fleire som gjer “folkets gjerningar” på
gudstenesta.
Dersom du kunne tenkt deg å vere med
å bidra med noko, alt ifrå å synga i
forsongargruppa, til å koka kaffi. Då e du
hjertelig velkomen til å ta kontakt med
kyrkjekontoret.
909 22 215
977 76 627
retta mot eldre, einsame og sjuke
b-TWEEN
Laurdag 3. des. kl. 20.00 Austevoll kyrkje.
Julekonsert med Ruben Espelid, Kristoffer og Silvia
Birkeland Tangen m.fl.
Besøksteneste
Velkommen!
25
Me tilbyr:
gvarer
● dagle
l/bensin
● diese
dukt
ro
p
● olje
k
● apote
re
● jernva
tstyr
● fiskeu
yring
kø
re
● va
rtikler
● gavea
Tlf: 56 18 31 90 ● mail: [email protected]
Om du kunne tenkja deg å bli ein besøksLEKSER,
9. ELNA,
PÅ.to, når du måtte
venn,7.setja
av ein
time 10.
eller
ha tid, så ta kontakt med Øystein Rabben,
tlf. 926 95 320, eller Austevoll kyrkjekontor
tlf 55 08 26 00
B
26
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2011
5394 Kolbeinsvik
5394 Kolbeinsvik
5394
Kolbeinsvik
5394
Kolbeinsvik
Tlf. 56 18 19 00
Tlf. 56 18 19 00
Tlf.
5656
1818
1919
0020
Faks
56
18
Tlf.
Faks
56Kolbeinsvik
18 19
19 00
20
5394
Faks
5656181819
Døgnvaks:
952
91 920
Faks
1920
20
Døgnvaks: 952 91 920
Døgnvaks:
Døgnvaks:952
95291
91920
920
WWW.SPV.NO
TLF. 05555
WWW.SPV.NO || TLF.
05555
WWW.SPV.NO | TLF. 05555
WWW.SPV.NO
|
TLF.
05555
WWW.SPV.NO | TLF. 05555
Tlf. 56 18 19 00
Faks 56 18 19 20
Døgnvaks: 952 91 920
WWW.SPV.NO | TLF. 05555
Mørenot
Austevoll
AS –Bekkjarvik
5397 Bekkjarvik
MøreNot
Austevoll
AS - 5397
MøreNot
Austevoll
AS
5397
Bekkjarvik
MøreNot
Austevoll
AS
5397
Bekkjarvik
Tlf50
56
18 17
56
18 56
17
5517 53
Tlf 56
18 17
- Faks
5650
18
55 - Butikk
18
MøreNot
Austevoll
AS–17
-Faks
5397
Bekkjarvik
56
18
17
50
Faks
56
18
17
55
Butikk
Tlf 56 18Tlf17
50
Faks
56
18
17
55
Butikk
56
1856
1718
5317 53
Butikk
Salthella:
56
18
17
53
Tlf 56 18 17 50 - Faks 56 18 17 55 - Butikk 56 18 17 53
Butikk Bekkjarvik: 55 08 34 00
MøreNot Austevoll AS - 5397 Bekkjarvik
[email protected]
56 18 17 50 - Faks 56 18 17 55 - Butikk 56 18 17 53
dĞůĞĨŽŶϱϱϬϴϴϱϬϬ
ϱϯϵϳĞŬŬũĂƌǀŝŬ
dĞůĞĨŽŶϱϱϬϴϴϱϬϬ
dĞůĞĨŽŶϱϱϬϴϴϱϬϬ
ŐĞƌƐƵŶĚEĞƚ^
ŚĂŶĚĞůΛĞŐĞƌƐƵŶĚŐƌŽƵƉ͘ŶŽ
dĞůĞĨŽŶϱϱϬϴϴϱϬϬ
ŚĂŶĚĞůΛĞŐĞƌƐƵŶĚŐƌŽƵƉ͘ŶŽ
ŚĂŶĚĞůΛĞŐĞƌƐƵŶĚŐƌŽƵƉ͘ŶŽ
ϱϯϵϳĞŬŬũĂƌǀŝŬ
ǁǁǁ͘ĞŐĞƌƐƵŶĚŶĞƚ͘ŶŽ
ŚĂŶĚĞůΛĞŐĞƌƐƵŶĚŐƌŽƵƉ͘ŶŽ
ǁǁǁ͘ĞŐĞƌƐƵŶĚŶĞƚ͘ŶŽ
ǁǁǁ͘ĞŐĞƌƐƵŶĚŶĞƚ͘ŶŽ
dĞůĞĨŽŶϱϱϬϴϴϱϬϬ
ǁǁǁ͘ĞŐĞƌƐƵŶĚŶĞƚ͘ŶŽ
5392
Storebø
•• Tlf.
55
25
00
•• Faks
55
53925392
Storebø
Tlf.• Tlf.
55 08
08
25 25
00 00
Faks
555508
080825
252501
0101•• E-post:
E-post:
[email protected]
Storebø
55 08
• Faks
• E-post:[email protected]
[email protected]
5392 Storebø • Tlf. 55 08 25 00 • Faks 55 08 25 01 • E-post: [email protected]
5392 Storebø • Tlf. 55 08 25 00 • Faks 55 08 25 01 • E-post: [email protected]
5392 Storebø • Tlf. 55 08 25 00 • Faks 55 08 25 01 • E-post: [email protected]
ŚĂŶĚĞůΛĞŐĞƌƐƵŶĚŐƌŽƵƉ͘ŶŽ
ǁǁǁ͘ĞŐĞƌƐƵŶĚŶĞƚ͘ŶŽ
7OI3ULYWOI
7OI3ULYWOI
7OI3ULYWOI
7OI3ULYWOI
Slekters gang
kandudufåfåEURO
EUROi ivåre
våreminiminiNåNå
kan
Nåbanker
kan dupåfåStorebø
EURO og
i våre
miniBekkjarvik.
Nå
kan du
EUROog
i våre
minibanker
på få
Storebø
Bekkjarvik.
banker
på Storebø
og tilrettelagt
Bekkjarvik.
Minibankene
er også
banker
pådu
Storebø
ogtilrettelagt
Minibankene
også
Nå kan
fåerEURO
i Bekkjarvik.
våre miniMinibankene
er også
tilrettelagt
med
talefunksjon
for
blinde.
Minibankene
er også
tilrettelagt
med
talefunksjon
forog
blinde.
banker
på Storebø
Bekkjarvik.
med talefunksjon for blinde.
med
talefunksjon
for blinde.
Minibankene
er også
tilrettelagt
Storebø
Tlf: 06001
Storebø
Storebø
Storebø
nordea.no
Tlf:
06001
Tlf:
06001
Storebø
Tlf:
06001
nordea.no
nordea.no
Tlf:
06001
nordea.no
Storebø
nordea.no
med talefunksjon for blinde.
Tlf: 06001
nordea.no
Gjør det mulig
Gjør det mulig
Gjør det mulig
Gjør det mulig
Gjør det mulig
Vi går til kyrkje
10
DØYPTE
Austevoll kyrkje
24.08.2013 Mikkel Blix
25.08.2013 Mata Aud Drønen Glesnes
25.08.2013 Liva Johansen
25.08.2013 Henrik Natås Vik
01.09.2013 Vegard Skulstad
01.09.2013 Magnus Drønen Hatlevik
01.09.2013 Lucas Olai Kalve Østervold
Stolmen kyrkje:
04.08.2013 Oscar Hopsdal
Friluftsgudsteneste i Bekkjarvik:
18.08.2013 Amalie Dalseide-Økland
18.08.2013 Astrid Hennie Storebø Taranger
VIGDE
ŐĞƌƐƵŶĚEĞƚ^
ŐĞƌƐƵŶĚEĞƚ^
ŐĞƌƐƵŶĚEĞƚ^
ŐĞƌƐƵŶĚEĞƚ^
ϱϯϵϳĞŬŬũĂƌǀŝŬ
ϱϯϵϳĞŬŬũĂƌǀŝŬ
ϱϯϵϳĞŬŬũĂƌǀŝŬ
7OI3ULYWOI
43
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2013
Austevoll Kyrkje
10.08.2013 Lisa Instefjord og Svein Eivind Gilje
24.08.2013 Ingrid Fauskanger og Andreas Opstad Strand
24.08.2013 Kristin Søreide Blix og Sverre Kristoffer Blix
28.09.2013 Ingrid Elise Heggen og Asle Helge Hundeide
Stolmen kyrkje
14.09.2013 Nina Engen og Adam Price
DØDE
Hans Grasdal
Kåre Leiv Rabben
Hallvard Asbjørn Kleppe
Håvard Kristoffer Rabben
Steinar Ingvard Hole
f.18.03.1927 – d.24.08.2013
f.12.02.1934 – d.07.09.2013
f.31.10.1950 – d.12.09.2013
f.09.09.1951 – d.11.09.2013
f.30.09.1945 – d.17.09.2013
LUSANNPAKTEN
Art. 14. Den Hellige Ånds kraft
”Vi tror på Den Hellige Ånds kraft. Faderen sendte
sin Ånd for at han skulle vitne om Sønnen. Uten hans
vitnesbyrd er vårt nytteløst.
Overbevisning om synd, tro på Kristus, ny fødsel og vekst
i kristenlivet er alt sammen hans verk.
Videre er den Hellige Ånd en misjonerende Ånd. Derfor
skulle evangelisering springe spontant ut fra en åndsfylt
kirke.
En kirke som ikke er en misjonerende kirke, motsier seg
selv og slukker ut Ånden.
Verdensomfattende evangelisering vil være en realistisk
mulighet bare dersom Ånden fornyer den kristne kirke i
sannhet og visdom, tro, hellighet, kjærlighet og kraft.
Derfor oppfordrer vi alle kristne til å be om å bli fylt av
Guds Ånd, slik at alle Andens frukter må bli synlige i hele
hans folk, og alle hans gaver må berike Kristi legeme.
Først da vil hele kirken bli et brukbart redskap i hans
hånd, så hele jorden kan høre hans røst”.
«Herren har prydet sitt ord med mange farger, slik at
enhver kan lære seg å se det som synes er vakkert. I sitt
ord har han skjult skatter, slik at alle som fordyper seg i
Ordet, kan bli rik.»
Efraim Syreren (300-tallet, ble kalt «Den hellige ånds harpe»
for sine poetiske teologiske hymner)
27.10 kl. 11.00 Stolmen kyrkje Bots- og bønedag
v/T.Hellesøy
03.11 kl. 17.00 Austevoll kyrkje (Allehelgensdag)
v/T. Hellesøy
10.11 kl. 11.00 Bekkjarvik kyrkje v/ T. Hellesøy
17.11 kl. 17.00 Storekalsøy kyrkje v/ P. Fimreite
24.11.kl 11.00 Hundvåkøy kyrkje Familiegudsteneste
v/ T. Hellesøy
Babysong deltek
01.12 kl 11.00 Hundvåkøy kyrkje Familiegudsteneste
v/T.Hellesøy
Avsluttningsgudst. I forb.m.
arrangementet «Lys våken»
01.12 kl 19.00 Austevoll kyrkje Lysmesse konf.
v/ T. Hellesøy
Telefonliste
Kyrkjekontoret
Tysdag 11-14 Torsdag og fredag 09 - 14......................55 08 26 00
Telefaks.....................................................................................55 08 26 01
e-post: [email protected]
Kyrkjeverje:
Tysdag 11-14 Torsdag og fredag 09-14........................55 08 26 02
Prest: Torsdag 09 - 12....................................................... 55 08 26 03
Kateket: Torsdag 10 - 12...................................................55 08 26 04
Organist: Tysdag 11 - 14...................................................55 08 26 05
Sekretær:................................................................................55 08 26 06
Kyrkjegardsarbeider: Onsdag 09 - 12........................... 55 08 26 07
Privat-telefonar:
Dagleg leiar Jan Tørres Nordstrand............................... 55 08 74 47
Mobil.........................................................................................95 24 22 90
Sokneprest:
Laurdag og mandag er presten sin fridag
Kantor: Steinar Christensen: ...........................................55 08 72 69
Mobil.........................................................................................91 57 54 60
Kyrkjelydspedagog: Martha Drønen Hatlevik...... 97 67 14 19
Kyrkjegardsarbeider: Odd M. Engelsen....................91 14 82 78
Soknerådsleiar: Per Nordstrand....................................55 08 75 80
Kyrkjetenarar:
Marie L. Østervold, Hundvåkøy.......................................55 08 52 35
Cecilie Øxnes, Austevoll.....................................................55 08 52 95
Kyrkjebladet:
Utgjevar: Austevoll sokneråd
Tlf. 47018770
E-post: [email protected]
Annonsepriser pr. år:
- små kr. 600.- store kr. 1200.Kontingent kr. 300/350.Bankkonto: 3628.07.20032
Trykkeri: Borge Grafisk AS
NB! Me gjer merksam på at staben kan vera ute på
oppdrag også i kontortida.
27
Opphavet til Visdomen
Salomos ordtak 8, 22-36
Herren bar meg fram som sitt første verk, før hans gjerningar i fjerne tider.
Frå eldgammal tid vart eg forma, i opphavet, før jorda vart til.
Eg vart fødd då djupa ikkje fanst og dei vassrike kjeldene ikkje var til.
Før fjella vart sette på plass, før høgdene vart eg fødd.
Han hadde enno ikkje laga jorda og marka og dei første støvkorn på landjorda.
Eg var der då han grunnfeste himmelen og rissa opp himmelranda over djupet,
då han gav kraft til skyene der oppe og kjeldene i djupet fekk styrke,
då han sette grense for havet så vatnet stansa der han baud, då han rissa opp
grunnvollane under jorda.
Eg var byggmeister hos han.
Eg var til glede for han dag etter dag og leika meg støtt for hans andlet.
Eg leika på hans vide jord og gledde meg med menneska.
Så høyr no på meg, born!
Sæle er dei som følgjer mine vegar.
Høyr på formaninga og bli vise, forakt henne ikkje!
Sælt er det mennesket som høyrer på meg, som dagleg vaker ved dørene mine
og held vakt ved portane mine.
For den som finn meg, finn livet og vinn velvilje hos Herren.
Men den som ikkje finn meg, skader si sjel.
Alle som hatar meg, elskar døden.