Transcript File - Austevoll Sokn

Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
AUSTEVOLL
Nr 5 - 2012 - Årgang 16
KYRKJEBLAD
Gud velsigna Noah og sønene hans og sa til dei: «Vær fruktbare, bli mange og fyll jorda!
Over alle dyr på jorda og alle fuglar under himmelen, over alt som kryp på marka og all fisk i
havet, skal det komme frykt og redsle for dykk. Di er gjeven i dykkar hender. Alt som lever og
rører seg, skal de ha å eta. Som eg gav dykk dei grøne plantene, gjev eg dykk no alt dette.
1. Mosebok 9.1-3
HIT ME
Kyrkjelydspedagog
Fiskar og bonde
Side 12
Side 14
Side 2
1
2
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Andakt
e
m
t
i
H
ANNE LINE KROKEN
Sommeren er over og vi er godt i gang med
høsten. Nå begynner vi igjen med blanke
ark, og mange har hodet fullt av planer og
forsetter til det nye året. I år skal jeg bli
enda flinkere med skolearbeidet, jeg skal
utføre arbeidet mitt enda bedre, jeg skal ta
meg enda bedre tid til familie og venner,
samtidig som jeg skal ordne alt i og på
huset som jeg ikke fikk ordnet i fjor. Jeg skal
gi mer, være flinkere og gjøre gode ting for
andre mennesker!
Jeg er ikke en av dem med lengst
livserfaring, mange har opplevd et nytt
semester veldig mange flere ganger enn
meg. Likevel vil jeg gjerne dele noen tanker
som forhåpentligvis kan være et bidrag til
deres tanker om planer og forventninger
for høsten 2012.
For det første tror jeg det er lurt å innse
at vi ikke lever våre liv alene og klarer alt
selv. Vi er avhengig av andre menneskers
handlinger og meninger. Derfor tror jeg
det beste man kan gjøre når et nytt år er
i gang, er å bestemme seg for hva man
skal bli rammet av, i stedet for en liste
med egne mål. Hvis man for eksempel
har et mål om å begynne å trene tror jeg
det er lurt å enten melde seg inn på et
treningssenter, eller i et idrettslag, eller
lage en treningsklubb med noen venner. Da
lar du deg selv bli rammet av oppmuntring,
inspirasjon og motivasjon både gjennom
å snakke med andre og å se på andre. Hva
andre sier og gjør påvirker oss mer enn vi
kanskje er klar over. Også media påvirker
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Frå prestens sin penn
Frå
presten
sin
penn
oss sterkt. Derfor er det lurt å tenke
gjennom hvilke medier man skal bli rammet
av. Hvilke aviser skal vi lese og hvilke tvkanaler skal vi se på?
Og dette tror jeg også det er viktig å tenke
på når det gjelder troen. Overskriften for
denne andakten er hit me, som på norsk
betyr noe sånt som ram meg eller treff meg.
Jeg har ofte hatt mange mål på listene mine
for de nye årene om at jeg skal bli flinkere til
å be, og flinkere til å gjøre Guds vilje. Men i
år har jeg i stedet tenkt at jeg skal begynne
dette året med å si hit me til Gud. Han har
sagt at han hver dag på nytt og på nytt gir
oss sin nåde og kjærlighet. Det er ikke vårt
arbeid og vi kan ikke skaffe oss dette selv –
det kommer fra en kilde utenfor oss – fra
Gud i det høye. Og hva Den Hellige Ånd
vil vise oss og lære oss, hvilke mennesker
han vil lede oss til og hvilke veier vi skal gå,
det kan vi ikke vite på forhånd. Og selv om
Gud også rammer oss med sin kjærlighet
midt i hverdagen, er det helt essensielt å
gå på gudstjeneste hver søndag. Der blir vi
rammet av Guds ord, av et fysisk møte med
Jesus Kristus, Guds tilgivelse og velsignelse,
tro, håp og kjærlighet. Ha en god høst alle
sammen.
For jeg vet hvilke tanker jeg har med
dere, sier Herren, fredstanker og ikke
ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
Jer 29, 11.
s
LITURGI =
FOLKETS VERK
å har soknerådet gjort sitt
endelege vedtak om ny liturgi/
gudstenesteordning for Austevoll sokn.
Vedtaket er sendt til biskopen for
godkjenning, og difor vil det ikkje vera rett å
presentera resultatet før biskopen har sagt
sitt. Men etter planen skal den nye ordninga
takast i bruk frå advent 2012, og ha ein
prøveperiode på 2 år.
I prosessen fram mot endeleg vedtak har det
vore friske diskusjonar både i utval og råd,
og gode argument er blitt sett fram for dei
mange forslaga vi har fått å velgja mellom.
Men dermed har vi også blitt minna om det
gamle ordtaket: «Til lags åt alle kan ingen
gjera».
Så sant, så sant! Heller ikkje soknerådet kan
gjera alle til lags! Vi må landa på noko, og
leggja noko til side. Det betyr ikkje at dette
er dårleg, men soknerådet pliktar å gjera eit
val! Og så får vi samla oss og prøva ut over
tid det vi har landa på. Om 2 år veit vi meir
om kva som fungerer og kva som bør endrast
på…
Men det vi veit allerede no, er følgjande: Vi
treng mange frivillege medhjelparar!
I den nye ordninga har desse fått tittelen:
«Medliturgar».
Kanskje er ikkje tittelen så viktig, men
funksjonen er viktig! Gudstenesta er ikkje
prestens eller organistens… Den er di og mi!
«Liturgi» betyr «folkets verk». Det er m.a.o.
ikkje snakk om noko one-man-show frå
presten si side, men felles teneste for Gud og
vår neste!
Og her er det viktig å tena med dei
nådegåver vi har fått…
Nokon er flinke til å lesa, medan andre har sin
styrke på sang og musikk… Og så er det nokon
som har ei særleg evne til å ta godt imot folk
og få dei til å føla seg sett og velkommen…
Mao: Det er bruk for deg og meg – med dei
nådegåvene som Gud har utrusta oss med!
Og Gud vil mangfald! Han har ikkje skapt oss
like, men utrusta oss forskjellig for at vi skal
kunne gå inn i ulike oppgåver i kyrkjelyd og
samfunn.
Soknerådet har som sagt landa og gjort sitt
endelege vedtak.
Og kanskje føler du at du ikkje vart høyrt eller
teken nok omsyn til i denne prosessen...
Då har eg ei oppmodig til deg: Istadenfor å
dvela ved ein eventuell skuffelse (hugs at til
lags åt alle kan ingen gjera), skal du istaden
få gå inn i ei meiningsfull oppgåve som
medhjelpar/medliturg i gudstenestelivet her i
Austevoll sokn!
Når nokon tek kontakt med deg og utfordrar
deg til dette, så skal du tenkja etter kva
nådegåver Gud har utrusta deg med… Og
stemmer dette overeins med utfordringa du får
– så hopp i det!
Stemmer det derimot ikkje – så ver frimodig å
sei ifrå om kva tenester du heller vil bidra med!
Og skulle det skje at ingen utfordrar deg – så
meld deg sjølv! Kyrkjelyden har ikkje råd til å
gå glipp av dine nådegåver! Nei, kyrkjelyden
og gudstenesta blir fattig og mangelfull
utan deg og di utrustning! For LITURGI er jo
FOLKETS VERK!
Vel møtt til felles teneste for Gud og
kyrkjelyden!
KAB
3
4
a
n
r
a
b
s
p
å
D
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Fylt av glede
Fylt av glede over livets under,
med et nyfødt barn i våre hender,
kommer vi til deg som gav oss livet.
Fylt av beven foran ukjent fremtid
legger vi vårt barn i dine hender.
Det som skjer i dåpen, gir oss trygghet.
Odin Østervold, døypt i Stolmen kyrkje 5. august 2012
Fylt av undring er vi i din nærhet!
Du som bærer verdensrommets dybder,
venter på de små og tar imot oss.
Ved ditt verk, ved Kjærlighetens vilje
er vi født på ny til liv i Kristus,
Til et åpent liv i tro og tillit.
Og ved tidens grense lever fortsatt
dine løfters ord ved døpefonten.
Dåpens lys forblir når livet slukner.
Større rikdom enn hva ord kan romme,
har du gitt oss gjennom dåpens gave.
Herre, la vår tro bli fylt av glede.”
Eyla Malaika Skaar Gunther, døypt
i Austevoll kyrkje 26. august 2012
Even Andreas Drønen, døypt i Bekkjarvik 12.august 2012
Svein Ellingsen
Eg faldar mine
hender små
Eg faldar mine hender små
i takk og bøn til deg.
Lat alle barn i verda få
det like godt som eg.
Sarah og Martine Elholm Østervold, døypt
i Austevoll kyrkje 29. juli 2012
Jonas Berntsen, døypt i
Bekkjarvik 12.august 2012
Siri Larsen Veivåg, døypt i Bekkjarvik 12. august 2012
Lat ingen krig og svolt og sott
få rive lukka ned.
Lat alle leve trygt og godt
i fridom og i fred.
5
6
”Jeg er en seiler
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Jeg er en
på livets hav”
seiler
Jeg er en seiler på livets hav,
på tidens skiftende bølge.
Den Herre Jesus meg kursen gav,
og denne kurs vil jeg følge.
Jeg stevner frem mot de lyse lande
med livsens trær på de skjønne strande,
hvor evig sol og sommer er.
Tekstmeditasjon av Prost Geir Sørebø
Matt 8,23-27
Jesus stiller stormen
Så gjekk han ut i båten, og læresveinane fylgde han.
Brått bles det opp til storm på sjøen, og bylgjene
slo over båten. Men Jesus sov. Då gjekk dei bort og
vekte han og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han
svara: «Kvifor er de så redde? Kor lite tru de har!» Så
reiste han seg og truga vinden og sjøen, og det vart
blikande stilt. Mennene undra seg og sa: «Kven er
dette? Både vind og sjø lyder han.»
oo00oo
Ei av dei første prestetenester eg gjorde var å vere
sommarvikar i Solund, det vestlegaste prestegjeldet
i landet, samansett av 1700 små og store øyar.
Eg minnest enno det inntrykk det gjorde på meg
å bla i gamle kyrkjebøker og sjå at i rubrikken for
dødsårsak så stod det om igjen og om igjen: ”Blev
borte på sjøen” eller ”Omkom på fiske”. Og gamle
folk kunne fortelje om dramatiske hendingar som
den gongen på 1800-talet då ein stor del av bygda
sine menn låg vestafor Utvær og fiska og vart
overrumpla av storm og så godt som alle drukna.
Då var det sikkert meir enn ein som ropa: ”Herre,
frels! Vi går under!”. Akkurat som dei gjorde på
Genesaretsjøen. Utafor Solund gjekk dei under.
På Genesaretsjøen vart dei berga. Kva vil så denne
teksten frå Matteusevangeliet seie oss. Vi kan
summere det i tre punkt:
1. Naturkreftene er herre over oss
Eg opplevde ein gong eg gjekk på hjortejakt under
fleire hundre meter høg loddrett fjellside at det
losna ein stein på størrelse med ein bil nesten ved
toppen. Stein gjekk i bakken på ein stad der eg
var eit par minutt tidlegare. Svære tre vart lagde i
bakken. Det var ei rystande oppleving som avslørte
at eg er eit lite krek i forhold til naturen sine
enorme krefter. Vi har ingen midlar som kan stanse
Iblant jeg seiler for medvinds bør
i andres kjølvann og følge
som just lik meg denne reise gjør
hen over jordlivets bølge.
Og havet smiler, og solen skinner,
min dag så stille og blid henrinner,
mens vinden fyller alle seil.
ein vulkan, eit jordskjelv, ein isbre på frammarsj
eller stormen over havet. Difor er angsten som
læresveinane kjenner på der ute på sjøen når
båten held på å gå under ein heilt grunnleggjande
livsangst som veks fram når vi erkjenner at vi
som menneske er fanga av og underlagt sterke
naturkrefter som til sist vil ta livet av oss, ja, som ein
gong vil ta livet av alt levande på jorda. I Bibelen har
havet gjerne ein fiendtleg karakter og hyser krefter
som trugar mennesket. Til sist skal havet gje tapt for
Guds skaparkraft (Op 20,13; 21,1)
2. Jesus er herre over naturkreftene
Eg hugsar frå mine yngre dagar ein episode eg fekk
fortalt om to ungdomar som skulle ut på sykkeltur i
sommarferien. På førehand bad dei om at dei måtte
få godt ver på turen. Då sykkelturen var slutt, var
deira vitnemål at det hadde regna framfor og det
hadde regna bak, men akkurat der dei sykla, der
skein sola - heile tida! No vil sikkert nokre smile av
slik ungdommeleg naivitet. Men her for nokre år
sidan var det ein frå Nord-Norge som påstod at han
statistisk kunne påvise dårlegare ver der nord etter
at ein slutta be fast om godt og lagleg ver i kyrkja si
forbøn. Ja, kven av oss har ikkje ein eller annan gong
bede om regn eller sol eller vindstille. Og når vi så
tenkjer over kor mange naturlover det er som styrer
verfenomena, så er føresetnaden for alle slike bøner
ei tru på at Jesus er Herre over naturkreftene, slik
Det nye testamentet vitnar. Korleis kunne det elles
verte blikande stilt då han truga vinden og sjøen?
3. Jesus herrevelde hjelper dei som bed han i naud
Henrik Wergeland reiste ein gong med båt langs
heile Sognefjorden. Då bles det slik det kan gjere
på fjorden og han skreiv diktet Sognefjord der det
heiter i eitt av versa:
”Den har været dødens gjest! Den har seilet på
en Torden! Den er døpt i Rædsler vorden, som har
pløiet Sognefjorden, Forthun fra til Sognefest. Har
du glemt ditt Fadervor, mindes du ei Bøn at bede,
lær den av en Guddoms Vrede: tænk, deg Synder, da
tilsæde i en Båt på Sognefjord! Ja, den bedre end en
Præst kan deg lære fram at bede, ryste Hjertet i dets
Rede, frem de glemte Budord lete, du engang som
Barn har læst!”
Dei hadde ikkje mykje tru læresveinane ute i båten.
Likevel vart dei hjelpte. Jesus hjelper dei som
vender seg til han i naud. Det er ikkje alltid stormen
på fjorden stilnar. Det er ikkje alltid stormen i livet
legg seg. Likevel skal vi få tru at Jesus hjelper på den
måte han tykkjer er best for oss. For han hjelper
dei som bed han i naud. Han kan det han som
er herre over naturkreftene. Ja, over alle krefter
som har makt over oss som siglar på det store og
lunefulle livshavet. Vi som siglar med kyrkjeskipet,
siglar like trygt i stormen som læresveinane på
Genesaretsjøen.
Men ofte ensom i brott og brann
i uværsnetter jeg seiler,
da ingen kjenning jeg har av land,
og intet fyrtårn jeg peiler.
Men når jeg nær tror mitt skip begravet,
da kommer Jesus på bølgehavet,
om først i siste nattevakt.
Mitt skip er lite og havet stort,
det rommer tusene farer.
Men storm og bølge ei skyller bort
det skip som Herren bevarer.
For ennå skjer det som før det gjorde,
når Jesus selv kommer innen borde:
da legger havet seg igjen.
Når siste storm er engang ridd av,
og hjemmets kyster jeg skimter,
jeg ser i solglans et annet hav,
krystall som funkler og glimter.
Jeg skuer portenes perlerader
og hører englenes myriader
som hilser meg velkommen hjem.
La ankret falle! Jeg er i havn
i ly for brenningens vover!
Jeg kaster meg i min Frelsers favn,
han som har hjulpet meg over.
Og kjente, elskede stemmer kaller,
mens ankret sakte og stille faller
i evighetens lyse land.
Henry Albert Tandberg 1909.
7
8
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Nestlederen har ordet
En dag i fjor, på vei hjem fra
jobb, ringte mobilen. Det
var Jan Tørres. Han lurte på
om jeg som hovedtillitsvalgt
kunne stille til valg i
kommunestyret. Jeg måtte
fortelle at det hadde aldri
vært i mine tanker. Men
hvorfor spurte han om
Karen Kvinge
det? Jo, for hvis jeg kunne
stille til valg i kommunestyret, så kunne jeg kanskje
stille til valg i Soknerådet. Heldigvis hadde jeg kjørt
til siden, for nå ble jeg overrasket. Soknerådet, hva
kunne jeg bidra med der? Oi, dette måtte jeg tenke
på. Tenk, at jeg var blitt spurt om å stille til valg.
Egentlig en ære og jeg ble ganske stolt Jeg hadde
noen runder med meg selv, snakket med folk. Ante
ikke hva dette gikk ut på, totalt uerfaren på dette
området.
Jeg er glad i kirken og ikke minst salmer, men
ikke noen kirkegjenger. Hvordan kunne de bruke
meg? I løpet av høsten hadde jeg gjort meg tanker
om hva jeg kunne bidra med og hva min oppgave
kunne være. Jeg kunne bl a være en talsperson for
«hvermannsen». Jeg var klar.
Valgdagen kom, og vi skulle telle opp stemmene i
Hundvåko kirke. Jeg hadde ikke tenkt tanken på noe
resultat. Timene gikk, og vi hadde det så kjekt mens
vi telte. Så kom resultatet, og jeg ble stum. Det er
ikke ofte jeg blir det. Lensmann Per hadde fått flest
stemmer, jeg hadde fått to mindre. Jeg kjente jeg ble
så ydmyk, hadde mest lyst til å sette meg alene noen
minutter. For dette var STORT.
Men hvem er jeg som så mange har stemt på? Jeg
er en byjente som har bodd her i Austevoll i 27 år,
barnetroen har jeg med meg. Har en familie god
som gull og som består av mannen min, Egil, (pleier
å si han er klippen i livet mitt), 4 voksne og flotte
barn, er besto og svigermor. Også har jeg en helt,
min svigermor. Ingebjørg er bare verdens beste. I
tillegg elsker jeg å være sosial, er en livsnyter. Trener
litt og i perioder sykler jeg. (Kom meg til Voss i juni,
selv om det gikk noen timer. Egentlig en historie i
seg selv.)
Jeg har vært med i en rekke styrer og organisasjoner
i løpet av årene jeg har bodd her ute, så organisasjonsarbeid er kjent. Det hele begynte med
Husmorlaget på Selbjørn og flere verv der. Videre
har jeg vært med i FAU i flere perioder, korpstyret,
vært fotballoppmann, vært i revygruppen på
Selbjørn. Pr i dag synger jeg i Stolmen kirkekor og
leker volleyball, også på Stolmen. (Sier leker, for det
er så mye latter når vi spiller). Nå jobber jeg som
hovedtillitsvalgt i Fagforbundet. Har permisjon fra
min stilling som hjelpepleier ved Austevoll po-senter.
Å være med i Soknerådet har til nå vært veldig
kjekt og lærerikt. Som nestleder er jeg med i
Arbeidsutvalget som består av Kjell Asle, Per og Jan
Tørres. Vi møtes en dag i uken, og jeg lærer så mye
av disse flotte guttene. Av og til er jeg redd for at
jeg stiller for mange spørsmål. Det er så mye jeg
ikke vet, og en måte å lære på, er å spørre. Så hvis
du syntes de er blitt litt grå, så kan det ha en naturlig
forklaring.
Vil benytte anledningen til å takke dere alle og
enhver som stemte meg inn i soknerådet. Dette er
virkelig spennende!
Jeg syntes det er veldig kjekt når noen kommer med
tanker de har om kirkene våre, om soknerådsarbeid.
Dette håper jeg flere vil komme med, så skal jeg
prøve å gjøre så godt det lar seg gjøre.
Friluftsgudstenesta i Bekkjarvik 2012
Friluftsgudstenesta i Bekkjarvik i samb.m.
kystsågevekene sitt arrangement, er etter kvart
blitt ein fast og populær tradisjon . Mykje folk
møtte fram også denne gongen. Takk til Inge
Halstensen m. stab, som legg alt til rette for eit
vellukka arrangement år etter år
Leste engang en bok om Wenche Foss. Da hun
fortalte som sitt forhold til Gud, så følte jeg at det var
noe kjent. Hun prater med Han, helt uhøytidelig. Det
gjør også jeg, og det tror jeg han setter pris på. Helt
til slutt vil jeg avslutte med Wenche Foss sin versjon
av Fader vår.
Fader vår
Du som er i himmelen eller hvor du måtte være
Det spiller ingen rolle
Nå må du sannelig være med meg,
for dette greier jeg ikke alene
Takk for alle oppgaver du har gitt meg, takk for
prøvelser, vanskeligheter
Takk for sykdom og dyp glede
Takk for at jeg har fått beholde min barnetro
Vær med mine kjære
Beskytt alle som er annerledes og
som har meget å stri med
Takk Gud for det du gir
Tusen takk for det jeg har fått lov å gi
La meg ikke miste styrken min
Gi meg mot og kraft
Hvis jeg våkner igjen, tar vi en real prat
Amen
I år hadde me ikkje «kjendisar» med oss på
gudstenesta, men som Inge sa: Kvifor skal me gå
over bekken etter vatten, når me har lokale artistar
som Ester Birkeland. Tusen takk for vakker song!
Gudstenesta er avslutninga på kystsågevekene sitt
arrangement i Austevoll og mange av båtturistane
vil gjerne ha med seg denne gudstenesta før dei
forlet gjestehamna.
Sokneprest Kjell Asle forretta og hadde talen for
dagen. Karen Kvinge var klokkar og les her teksten
for dagen.
Dåp på sjæret er alltid stas og i år var det heile
3 dåpar. Her er det Siri Larsen Veivåg som vert
døypt. Andre som vart døypt denne dagen var
Even Andreas Drønen og Jonas Berntsen.
Friluftsgudstenesta vert alltid avslutta med
kyrkjekaffi og det meste av folket tek seg tid til ein
kopp kaffi, eit kringlestykke og ein god prat, eller
fleire. Her er det samtale om alt frå preika, andre
arrangement som har vore i helga til fiskeri og
kvardagshende. I det heile er dette ein fantastisk
måte å presentera kyrkjelyden på, men også ein fin
måte å få møta kyrkjelyden. Me gled oss alt til neste
friluftsgudsteneste i Bekkjarvik.
9
10
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Høst
Bibelen…. « om seg sjølv».
Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos på min stig.
TEKST: TOR DAG KJOSAVIK
Har den årstiden som vi nå er gått inn i noen
teologisk betydning? Finner vi noe om høst
i Bibelen? Dette prøver vi å belyse i denne
artikkelen.
Tiden
Før vi sier noe om den tiden vi kjenner som både
en innhøstingstid og en tid da naturen er i ferd
med å legge seg til hvile, må vi se litt på hvordan
Bibelens forfattere tenker om selve tiden. I de
fleste religionene i verden tenker en ikke tiden
som en lang linje med en begynnelse og en slutt,
men som en sirkel. Tiden beveger seg i en evig
sirkel der årstidene gjentas i det uendelige. Et
vers som 1 Mos 8,22 kan tyde på at tankegangen
i Bibelen også er slik. ”Så lenge jorden står,
skal sæd og høst, kulde og varme, sommer og
vinter, dag og natt aldri mer ta slutt.” Men det
er ikke denne tankegangen som ligger til grunn
for utsagnet. Det er ikke bare slik at hver årstid
er forskjellig fra de samme årstidene året før og
året før det igjen, men hvert år er ett år lenger
fra skapelsen og ett år nærmere fullendelsen.
Bibelen tenker seg tiden som en linje. Det er
derfor forfatteren av første Mosebok skriver:
”Så lenge jorden står ……” Ser vi den andre
veien, altså fremover, kan vi ta med et vers fra
Rom 13,11: ”Dessuten vet dere hvilken tid det
nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp
av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da
vi kom til tro.” Vi lever i en historie, ikke bare en
historie preget av politiske systemer, kriger og
omveltninger, men i en frelseshistorie som stadig
skrider fremover etter en plan bare Gud kjenner
til, men som vi både kan lese om i Guds ord og
se i ettertid. Og i denne planen har høsten en
symbolsk betydning, fordi innhøstingen er mer
enn det vi henter inn fra åker og hage.
Innhøsting
Mens høsten i Det gamle testamentet dreier
seg mest om markens grøde, ser vi at ordet høst
i Det nye testamentet brukes mye i symbolsk
betydning. Det dreier seg om å høste inn
mennesker i det Guds rike som Jesus brakte nær ved
sitt komme. Vi kan si at det dreier seg om misjon i
videste forstand. Derfor sier Jesus til disiplene sine
i Matt 9,37-38: ”Høsten er stor, men arbeiderne
få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for
å høste inn grøden hans.” Alt menighetsbyggende
arbeid, alt misjonsarbeid, alt arbeid for å fremme
Guds rike på jord er sett på som en innhøstning av
mennesker. Og slik som det forholdet er på åkeren
med vår og høst, slik er det også med Guds rike. Før
en kan høste må en så. Men som alle andre bilder
kommer det til kort mot virkeligheten. Det går an å
så og høste hele året. Jesus er også inne på forholdet
mellom såtid og innhøstingstid når han i Joh 4,37-38
sier: ”Her er dette ordet sant: `Én sår og en annen
høster.` Jeg har sendt dere ut for å høste det dere
ikke har hatt noe arbeid med. Andre har arbeidet, og
dere har gått inn i det arbeidet de har gjort.” Dette
er noe som også tusenvis av arbeidere for Guds rike
har erfart. Et ungdomsarbeid som ble lagt ned for
et par generasjoner siden, kan være grunnen til et
rikt menighetsliv i dag. Den vekkelsen som fulgte
i Hans Nielsen Hauges fortspor, preger fortsatt
mange bygder i Norge. Og det pionerarbeidet som
mange misjonærer la ned på 1800-tallet, ofte uten
å se frukter av, kunne andre høste fruktene av en
generasjon senere. Som en trøst til alle dem som
synes de strever mye, uten å se frukter av sitt arbeid
kan vi ta med et ord av Paulus i Gal 6,9: ”La oss ikke
bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne,
skal vi høste, bare vi ikke gir opp.”
Livets høst
Det skjer noe med oss når vi har passert livets
middagshøyde: Det blir ikke så viktig lenger å legge
planer for fremtiden. Det blir heller ikke så viktig å
samle mer av det vi ikke kan ta med oss når livet her
på jord er ugjenkallelig slutt. Derimot blir det viktig å
ta vare på selve livet og helsen slik at vi kan få mange
gode år sammen med dem vi er glade i. Vi kjenner
hvordan mange oppgaver vi utførte med letthet før,
når er blitt tunge. Kroppen viser tegn på slitasje. I
Bibelen finner vi en fantastisk skildring av livets høst.
Disse visdomsordene finner vi hos Forkynneren 12,17: ”Tenk på din skaper i ungdommens år, før de onde
dagene kommer, før det lir mot de år da du må si:
«Jeg har ingen glede av dem,» før sollys og måne
og stjerner fordunkles, og skyene kommer igjen
etter regnet. Da skjelver de som vokter huset, og
kjempene blir krokete. De som maler på kvernen,
Salme 119,105
oo00oo
Men kva seier ho? Ordet er deg nær, i din munn
og i ditt hjarte. Det er ordet om trua, det som vi
forkynner.
Paulus’ brev til romarane 10, 8
oo00oo
Jesus svara:
«Det står skrive: Mennesket lever ikkje berre av
brød, men av kvart ord som kjem frå Guds munn.»
Evangeliet etter Matteus 4, 4
oo00oo
Eg fann dine ord og åt dei, dine ord vart til fryd for
meg og til glede for hjartet mitt. For ditt namn er
nemnt over meg, Herre, allhærs Gud.
Jeremia 15, 16
oo00oo
Sjå, dagar skal koma, seier Herren Gud, då eg sender
holder opp med sitt arbeid, for de er blitt så få; det
mørkner for dem som ser ut gjennom gluggene.
Begge dørene mot gaten
blir stengt, og duren fra kvernen lyder dempet;
fuglekvitteret dør bort, og alle syngende stemmer
stilner. Da gruer en seg for hver bakke, og skremsler
lurer på veien. Mandeltreet blomstrer, gresshoppen
sleper seg fram, og kapersen mister sin kraft. For
mennesket går til sin evige bolig; de som skal gråte,
er alt på gaten. Tenk på din skaper før sølvsnoren
slites og gullskålen brister, før krukken knuses ved
kilden, og hjulet knekker og faller i brønnen, før
støvet vender tilbake til jorden, og ånden går til
Gud, som gav den.” Her skildres kroppens forfall når
lemmer, øyne, ører og tenner ikke lenger er som de
var i ungdomsårenes kraft. Det er ikke vanskelig å
nikke gjenkjennende til denne vakre poesien. Men
samtidig er livets høst ikke bare en påminnelse om
en uunngåelig utgang på livet, men det er en tid
som gir ro og en tid som gir plass for ettertanke
og tanker om evigheten. Derfor passer det å slutte
denne betraktningen med 2 Kor 5,1 ”For vi vet at
om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske
hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud,
et evig hus, som ikke er gjort med hender.” Jo, det
går også an å glede seg om denne høsten. Vinteren
er ikke uten håp.
svolt i landet, ikkje svolt etter brød og ikkje tørste
etter vatn, men etter å høyra Herrens ord.
Amos 8, 11
oo00oo
Ta frelsa til hjelm, og grip Andens sverd, som er Guds
ord.
Paulus’ brev til efesarane 6, 17
oo00oo
For Guds ord er levande og verksamt. Det er
skarpare enn noko tvieggja sverd og trengjer
igjennom til det kløyver sjel og ånd, merg og bein, og
dømmer dei tankar og planar som bur i hjartet.
Paulus’ brev til hebrearane 4, 12
oo00oo
Den som høyrer desse orda mine og gjer det dei
seier, liknar ein klok mann som bygde huset sitt på
fjell. Regnet silte, elvane fløymde, og vindane bles og
slo mot huset. Men det fall ikkje, for det var tufta på
fjell.
Evangeliet etter Matteus 7, 24-25
oo00oo
Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri
forgå.
Evangeliet etter Matteus 24, 35
11
12
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Møt den nye
Kyrkjelydspedagogen
Så har vi endeleg fått på plass
kyrkjelydspedagog. Ho heiter
Martha Drønen Hatlevik og vil
nok vera eit kjent andlet for
mange. Martha er oppvaksen
på Hundvåkøy og har difor sine
røter her. Martha er 35 år, gift
med Nils Arne, som kjem frå
Stord. Dei har 3 born.
Martha reiste frå Austevoll
då ho som 16-åring byrja på
Martha Drønen Hatlevik Sygna Vidaregåande skule.
Etter vidaregåande vart det
lærarutdanning i Bergen, med m.a. eitt år ved NLA. I
2000 byrja ho som lærar ved Bergen Montessori Skule,
og spesialiserte seg som Montessori-lærar. Martha
har vore både lærar og ansvarleg for Montessori skule
i Bergen til ho i 2011 flytta heim att til Austevoll saman
med familien sin. Her trivest dei godt, og ho trur at
Austevoll er ein plass ho og familien kan tenkja seg å bli
verande.
Martha sitt arbeid i kyrkjelyden vil fyrst og
fremst vera retta mot born og unge. –”Eg ynskjer
å bidra til at det er gode tilbod til born og unge, og
ynskjer at kyrkjelyden på den måten bidreg til gode
oppvekstvilkår i kommunen”. Martha meiner det er
svært viktig å få på plass ein god trusopplæringsplan.
Dette arbeidet er påbegynt, men ho vil vera sentral
i arbeidet med å få sluttført planen. Martha ser at vi
treng friviljuge på fleire felt i kyrkjelyden vår, og meinar
det er svært viktig at folk engasjerer seg. – ”Skal vi få
til eit skikkeleg barne- og ungdomsarbeid er dette heilt
avgjerande”, seier ho.
Martha har nyleg teke til i stillinga, og synest
det er mykje spanande å setja seg inn i. Ho har mange
ting ho synest er viktig, og kjenner at ho brenn for
arbeidet ho no tek til med.
Så ynskjer vi Martha hjarteleg velkommen
heim att til Austevoll, og velkommen som svært viktig
medarbeidar i kyrkjelyden! Frå soknerådet si side er vi
svært glade og nøgde med å ha fått tilsett Martha. Vi
ynskjer Guds signing i arbeidet.
Per Nordstrand
Soknerådsleiar
Kjære Jan Tørres!
Jan Tørres Nordstrand fylte 60 år laurdag 15.september
Soknerådet registrerer at heller ikkje du er
livsvarig. Det bekymrar oss, men du er heldigvis
framleis ung og aktiv.
Du tek vare på kyrkja sin tarv på ein framifrå
måte. Og den keisame byråkratiske delen av
soknerådsarbeidet, som me også må ta med oss,
løyser du med ditt gode humør.
Dessutan har me ein kyrkjeverje som både kan tala og syngja.
Slå den!
Austevoll Sokneråd vil retta ei varm takk til deg for det arbeidet
du utfører. Me ynskjer deg alt godt og Guds signing over vegen
vidare.
Takk for minnegåve
I samb. med Olkje
Henriette Våge sin bortgong
vart det gjeve ei minnegåve
til Stolmen kyrkje.
Kr. 6.000,- er registrert på
konto tilhøyrande Stolmen
kyrkje.
Soknerådet vil retta ei
hjarteleg takk til familien for
gåva og samstundes ynskja
Guds signing over Olkje
Henriette Våge sitt kjære
minne.
Helsing Austevoll sokneråd
Hva er frelse?
www.kirken.no
Matteus forteller at Jesus engang var ute på
Gennesaretsjøen sammen med sine disipler: “Da
blåste det opp en kraftig storm over sjøen, så båten
nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus selv
sov. De gikk bort og vekket ham og sa:“Herre, frels!
Vi går under!” Da reiste Jesus seg, ”truet vinden og
sjøen, og det ble blikk stille” (Matteus 8,24-26).
Denne lille fortellingen illustrerer godt hva frelse er.
Begrepet gir mening i en sammenheng der det er tale
om en nødssituasjon og en redning. Når Bibelen taler
om frelse, kan det være tale om ulike former for nød.
I en del tilfeller er det tale om frelse i betydningen
redning fra fiender og fra farer, eller frelse i
betydning helbredelse fra sykdom. Men hovedsaken
er frelse i et langt større perspektiv.
Hva er det mennesket må frelses fra? Svaret kan
sammenfattes i få ord: Synden og dens konsekvenser.
Før Jesus ble født, ble det sagt om hans mor Maria:
“Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet
Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder”
(Matteus 1,21). Det er altså tydelig at synden er
menneskets hovedproblem. Synd er i Bibelen et ord
som omfatter alt som bryter med Guds gode vilje, alt
som bryter ned og ødelegger vårt forhold til Gud og
medmennesker. Og ifølge Bibelen er vi alle syndere
-uten unntak.
Konsekvensen av menneskets synd er at vi er
kommet bort fra Gud. Denne situasjonen kan
illustreres med Jesu lignelse om den bortkomne eller
fortapte sønnen (Lukas 15,11ff). Jesus forteller om
en sønn som forlot sin far og som endte i elendige
forhold i et fremmed land. Han var i stor nød og
holdt på å sulte i hjel - inntil han vendte tilbake til sin
far og sitt hjem. Borte fra sin far holdt han på å gå til
grunne. Det er menneskets situasjon. Bibelen bruker
i denne forbindelse ordet fortapelse. Det er dette
ordet som beskriver den nødssituasjonen mennesket
må frelses fra. Det er bakgrunnen for det verset som
kalles ”Den lille Bibel”, verset som sammenfatter det
sentrale i Bibelens budskap: “For så høyt har Gud
elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for
at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt,
men ha evig liv” (Johannes 3,16).
Dette lille verset sier oss også noe mer om hva frelse
er. Det er evig liv. Frelse og evig liv står i motsetning
til fortapelse. Andre steder står det i motsetning til
dom.
Det er det større perspektivet frelse må sees i.
Bibelen taler nemlig om to muligheter: Frelse eller
fortapelse, evig liv eller dom og død. Jesus gjorde
dette helt klart: Livet har to mulig utganger (se f.eks.
Matteus 25,31ff). Men Bibelen gjør det også helt
klart at Gud vil “at alle mennesker skal bli frelst” (1
Timoteus 2,4). Det var derfor han sendte sin egen
Sønn - “for at hver den som tror på ham, ikke skal gå
fortapt, men ha evig liv”.
Dette bibelverset forteller også om muligheten for
redning eller frelse. Løsningen ligger i ordene “tror
på ham”, dvs. på Jesus. Dette sies også i klartekst i
en historie fra Apostlenes gjerninger. Det fortelles
om en fangevokter som stilte følgende spørsmål til
Paulus og Silas: “Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å
bli frelst?” Og svaret lød: ”Tro på Herren Jesus, så skal
du og dine bli frelst.” Deretter forkynte de evangeliet
om Jesus for ham og hans familie. De kom til tro og
ble døpt (Apostlenes gjerninger 16,30-34).
Disse tekstene viser klart at frelse først og fremst har
med et menneskes forhold til Jesus å gjøre. Derfor
kalles Jesus for frelseren. Da han ble født, forkynte
englene: “I dag er det født dere en frelser i Davids by;
han er Kristus, Herren” (Lukas 2,11).
Det er et evangelium, dvs. et godt budskap. Gud
henvender seg ikke til oss med strenge krav og
betingelser for at vi skal kunne bli frelst og få evig liv.
Gud tilbyr oss dette som en gave. Vi inviteres bare til
å ta imot. Det er det som ligger i å tro på Jesus: Å ta
imot ham, akseptere at han er frelseren og sette sin
lit til det han har sagt og gjort. Johannesevangeliet
sier det slik:“Alle dem som tok imot ham, dem gav
han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans
navn” (1,12).
Strengt tatt er frelse i sin fulle bibelske betyning noe
som hører fremtiden til. Men Bibelen kan også tale
om frelse som noe nåtidig og nærværende. Den som
har tatt i mot Guds gave i tro, er frelst, heter det
(Efeserne 2,8). Eller som Jesus sier det: “Sannelig,
sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og
tror på ham som har sendt meg, han kommer ikke
for dommen, men er gått over fra døden til livet”
(Johannes 5,24). Frelse og evig liv hører fremtiden til,
men det er noe man gjennom tro kan få del i allerede
i dette liv. Og Jesus er den eneste som kan bringe det:
“Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til
Faderen uten ved meg” (Johannes 14,6).
13
14
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Magne Drønen
- Fiskar og bonde
Fiskar og bonde er tradisjonsrike yrker langs vår lange kyst. Driftsforma
var oftast slik at mannen var på fiske i nære farvatn medan kona dreiv
garden og hadde ansvar for ungane. Ei tyngande bør når vissa om at berre
eit 4 toms plankebord kunne være skilnaden mellom liv og død for mannen
der ute på eit lunefullt hav.
Fiskarbonde vart det kalla. Gjennom hundrevis av år har begge desse
yrkene vore drevne i ein slik kombinasjon. Men dette er ein tidsepoke som
er i ferd med å verta historie. Nå er dei fleste i Austevoll og andre stadar
langs vår lange kyst, vorte fiskarar på heiltid, berre nokre få vart bønder,
dei færraste av desse er aktive i dag.
Ein austevolling har vore begge deler – Magne Drønen.
Fosterforeldra på Bød’n
Mor til Magne – Ingeborg - vart fødd i 1896. Ho
var nr 7 av 9 søsken. På Storebø - på Bød’n budde
farsøster hennar – Synneva – som vart gift med Lars
Hufthammar frå Hufthammar. Dei var barnlause. Så
gjekk det slik det ofte var i dei tider. Mange hadde
store barneflokkar, nokre få var barnlause. Synneva
og Lars tok til seg vesle Ingeborg som vaks opp som
ei dotter i heimen deira. I 1924 gifte så Ingeborg seg
med den jamnaldrande Anton Drønen og dei slo seg
ned på Storebø. Året etter fekk dei ei dotter . Ikkje
uventa døypt dei henne Synneva etter fostermor si.
Åtte år seinare – i 1933 – vart Magne fødd, då som
nr.5 i det som seinare skulle verta ein søskenflokk
på 7. Det som hadde skjedd skulle ikkje berre gje seg
utslag i ei oppattkalling av den førstefødde. For broren
Magne skulle dette faktisk vere med å stake ut ein del
av yrkesvegen hans seinare i livet.
Heimen
Det var ikkje ein typisk fiskarheim Magne vaks opp
i. Faren Anton var rett nok fiskar, notbas med eige
bruk. I tillegg hadde dei gard der kona Ingeborg var
den drivande kraft. Han var kort sagt ein fiskarbonde
av den gamle skulen. Men han hadde også boklege
anlegg og gjekk med tankar om ei utdanning som
lærar, men slik vart det aldri.
Faren Anton var engasjert i kyrkje og kristenliv. I
bygdeboka står det at « han har sterke religiøse
interesser og har m.a.lenge vore formann i
soknerådet for Austevoll. Han var også redaktør for
menighetsbladet.» Når det gjaldt sønene var han
ikkje av dei som maste på desse om at dei måtte
gå den tradisjonelle vegen – fiskaryrket. Av dei 5
sønene var det berre Magne som vart fiskar på heiltid.
Nils og Ole vart maskinistar, Leiv skulemann og og
yngstemann Sverre vart tannlege.
Men Magne gjekk fiskarvegen som dei aller fleste her
i Austevoll av hans generasjonen. Etterkvart notbas –
som far sin.
Notbasen
Notbasen har alltid hatt ein sterk posisjon langs
kysten. Ein dugande notbas var gull verd. Han var
den som folk snakka om i bygda, den som spora opp
silda, levebrødet langs kysten. Men den som ikkje
leverte som det heiter i dag, låg tynt an. Å ikkje få
fangst kunne vere det same som sveltihel for eit heilt
mannskap. Då var alternativet oftast å gå i land eller
halda fram som vanleg mann om bord. Ikkje å undrast
over at basen fekk ein status på line med skipparen. Ja
somme meinte jamvel at han var viktigare.
Etter på ha reist ei tid som vanleg mann om bord
vart han frå 1957 notbas på heiltid, dei første tre
åra som mannskap og seinare notbas på farens bruk
«Frøystein». Ein dugande slik som gjorde jamt gode
fangstar og var ettertrakta av fleire fiskebåtreiarar
både her heime i Austevoll og på Sotra.
Det kunne vere eit eventyr når fisket slo til. Magne
hugsar frå den første tida at dei kunne ha 1900 hl om
bord, silda flaut på dekk – ein liten fangst i dag, men
storveges den tid.
Han var på fleire fiskebåtar gjennom åra. 4 år med
«Eigunn», i 1964-65 med «Njåvard», båten til Lars
Olai Møgster. 2 somrar med «Eila», ein finsk båt hyrt
via Lars Olai Møgster. I 1964 med «Kvitfjell» i 1964
på Islandsfiske. Saman med svogeren Hallvard Bertin
Birkeland om bord i stolmabåten «Busen».
Berre for å nemne nokre.
Jordbrukskule
I 1960 gjorde Magne eit avbrot. I 2 år gjekk han på
Stend jordbrukskule. Berre om somrane var han på
fiske. Kva bar dette bod om? Ein notbas med suksess.
Starte opp som bonde? Rett nok hadde slutten av
50-åra vore skrinne med svikt i sildefisket, men utover
på 60-talet var det ei rivande utvikling innanfor
fiskeria som Magne fekk vere med på. Kraftblokkfisket
var i si emning, asdicen og ekkoloddet endra på og
gjorde notbasarbeidet lettare. Det var lyse utsikter
for fiskaren. Kva ville han med jordbrukskule?
Fiskarbonden var på veg ut.
Så heldt han likevel fram som fiskar utover i 1960-åra.
Han var framleis ein omtykt og ettertrakta notbas og
gjorde det bra.
1960-åra innebar óg eit tidsskille i livet hans.
Han møtte Asbjørg frå Haltdalen i Sør-Trøndelag,
prestedotter og lærerutdanna. Det vart giftarmål og
etterkvart kom 2 jenter og 1 gut til verda i åra 196368.
Magne og Muck`n er framleis i aktivitet
Spor i fortida
Som nemnt ovafor var Magnes mor oppfostra i ein
heim der fosterfar var frå Hufthammar. Han hadde
ein nevø – Johannes , som budde på ein gard på
Hufthammar, nå aldrande, barnlaus og utan arvingar.
Johannes hugsa sin oppvekst der han og Ingeborg
hadde vore som søskenbarn. Dei gode gjerningar frå
fortida hadde sett sine spor. Kva var meir naturleg enn
at Magne – som hadde planar om å gå i land og med
jordbrukskule i bakhand, fekk overta bruket. Slik vart
det.
Dette var nok ein avgjerande faktor. Men det var ellers
mange andre grunner til avgjerda. Magne hadde
sett med ulyst på ei utvikling innan fiskeria. Mange
dumpa fisk dei ikkje kunne få om bord på sjøen.
Berre unntaksvis vart nabobåtar tilkalla. Nå er dette
lovregulert, men slik var det ikkje den gong og dette
uroa han. Men det var ikkje berre det. Han hadde
nok hatt ei meining med jordbrukskulen. I tillegg kom
eit ønske om å vere nærare borna og vere til hjelp i
familien der kona Asbjørg var lærar og yrkeskvinne.
Bonde på heiltid
Magne tok fatt med friskt mot tidlig på 70-talet.
Det første som måtte gjerast var å utvide huset til
Johannes og gjere det tenleg for ein småbarnsfamilie.
Han satsa på kyr og mjølkeproduksjon. I løpet av åra
nydyrka han om lag 60-70 dekar sør om vegen. Den
første tida slo han i tillegg gardar som låg brakk sør på
15
16
1717
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
«Kyrkjelyden sitt takkoffer»
Storebø for å skaffe nok fòr. På den tid var det eit lite
miljø av bønder nord i kommunen. Men fleire skulle
det verta utover mot 1980. På det meste var dei 7 i
ein vikarring. Hufthammar – det første som møtte
tilreisande til Austevoll - var bondelandet i bygda der
fisket ellers var det dominerande.
I tillegg til å vera bonde starta han óg opp som
småentreprenør. Saman med Magnus Stangeland
kjøpte han ein gravemaskin og starta etterkvart eit lite
firma med eit par tilsette – Graveservice AS.
Ingen av borna kunne tenke seg å overta. Han kunne
ikkje tenke seg at garden skulle ligge brakk. Då Magne
pensjonerte seg i 2000 forpakta han difor vekk
garden og unge folk flytte inn.
Mange interesser
Magne sleit med eit problem. Dysleksi. I hans
barndom og oppvekst var problemet ukjent og han
skuldar ikkje lærar og skule for at han ikkje fekk hjelp.
Likevel – han tok eksamen på Stend i godt vaksen
alder sånn «midt på treet», men kunne nok under
normale tilhøve gjort det betre.
Men som vi veit – dysleksi hindrar ikkje eit sosialt
engasjement. I barndom og ungdom var han
engasjert i idrett og spesielt fotball. På Storebø hadde
dei fotballag. Treninga gjekk føre seg på myra til Nils
Olai Troland – og då skulen vart bygd midt på 50-talet,
fekk dei nytte skulehusplassen. Dei spela kampar
spesielt mot Kolbeinsvik, men óg utafor kommunen,
på Sotra. Magne og Kåre Skår var dei førande i
flokken og sett med dagens auge hadde dei vel vore
kapteinar på AIK.
I vaksen alder vart Magne politisk engasjert. KrF
var det naturlege val. Han sat i kommunestyret
i 2 periodar samanhengande – frå 1971-80 og 2
periodar seinare på 1980 og -90-talet. Han prøvde
å sjå kommunen under eitt og tenke på budsjett og
økonomi, men bustad 5392 Storebø gjorde det ikkje
så lett å nå fram. Hans nøkterne innslag i debattar
om budsjettbalanse vart møtt med stor skepsis. I ei
særs langdryg sak om ei skulesentralisering følte han
seg pressa, jamvel av sine eigne. Han stod på sitt, men
følte det ikkje godt.
I kommunestyre-tida var han nestformann i det
nyoppretta og viktige samanslåtte helse/sosial- og
skuleutvalet på 90-talet.
Ellers kom han inn i jordstyret på 60-talet og var
formann der i henimot 20 år. I soknerådet sat han
også lenge, som formann i 2 periodar.
Interessene var som sagt mange og ulike.
Presentasjon av organisasjonane som får tildelt offer
Åpne Dører
Åpne Dører er ein tverrkyrkjeleg organisasjon.
Organisasjonen er ein integret del av Open Doors
International, som igjen deltek aktivt i World Evangelical
Alliance (WEA).
Men hans mest djupfølte - og livslange - interesse
og engasjement var ein arv han hadde med seg frå
heimen.
Organisasjonen vart starta av Broder Andreas, som etter
ein tur til Polen i 1955 oppdaga at det bak Jernteppet
fantest kristne kyrkjelydar desperat etter å få høra Guds
Ord. Navnet har han fått på grunn av sin store kjærlighet og
omsorg for forfulgte kristne.
Det kristne menneske
«Eg hadde med meg ein sterk arv frå far og mor» seier
Magne. Den kristne arven. Det kom til å sette sine
spor i barneflokken opp gjennom åra. Engasjement for
både kyrkje og bedehus. I praktisk gjerning ga dette
seg utslag i at Salem vart bygd i 1946, tomt fekk dei
hos Anton. Mange år seinare skulle Magne vere den
som måtte ta tak i vedlikehaldet og i så måte gjere
mye av dugnadsarbeidet sjøl.
Den lågkyrkjelege rørsla var i åra før og etter
2.verdskrig prega av Hallesby. Magne fortel at han i
1976 hadde ei oppleving som skulle sette spor. Det
gjekk den gong på 1970-talet ei karismatisk vekking
over landet som ei motvekt mot som han seier at
«det i kristenlivet var for mye religiøsitet og for lite
åndeleg» Skulle ein nå ut til det store fleirtal som i
religiøs samanheng var «middelhavsfararar» måtte ein
åpne opp for andre sider av det kristne bodskapen.
Hans Nielsen Hauge forstod dette og utfordra
prestane.
I dag arbeider organisassjonen i nærare 60 land for å styrkja og oppmuntra den forfulgte kyrkja og hjelpa
lokale kristne til å halda ut gjenom trengsla og halda fram med å forkynna evangeliet for sine landsmenn.
Det er Åpne Dører sin haldning at det er kyrkjelydane sjølve som avgjer kva dei treng og så freistar Åpne
Dører å hjelpa til så godt dei kan. Hvis ein pastor i ein kyrkjelyd treng eit bibelleksikon, ein sykkel , eller at
kyrkjelyden treng biblar, så hjelper organisasjonen så godt dei kan. Det kan også vera at dei treng hjelp til
byggja opp ei nedbrent kyrkje eller at fattige medlemmer treng leseopplæring og å utdanna leiarar. Åpne
Dører hjelper også fattige og undertrykte kristne med mikrokreditt, slik at dei kan skaffa seg eit levebrød.
Det Norske Misjonsselskap (NMS)
Det Norske Misjonsselskap vart etablert i 1842 i Stavanger. NMS
er ein sjølvstendig organisasjon innanfor Den norske kyrkja og
er ein reidskap for å organisera kyrkja sitt misjonsoppdrag.
NMS samarbeider med kyrkjer og organisasjoner på fire
kontinent og har rundt 100 utsende misjonærar. Dei har også
eit omfattande barne- og ungdomsarbeid i vårt eige land.
Magne held fast ved sentrale element i
kristendommen som Nådens bodskap. Om bønas
makt. Om at vi alle har eit val.
Men han er ikkje den kristne som står på gater og torg
og forkynner dette. Likevel veit alle kva Magne står
for og respekterer han for det. Han har gjennom åra
samla mange i heimen sin i bibelgrupper der både
truande og tvilarar har funne kvarandre.
Hans evne til å lytte og til å trøyste er stor. Og for dei
som kjenner han, er desse evnene uvurderlege.
I så måte praktiserer han Frans av Assisi sine ord. «
Forkynn evangeliet – bruk ord om nødvendig.»
Ord er viktig, men gode gjerningar ber frukt.
Fdy
Visjonen er: Ei levande, aktiv og misjonærande kyrkje i alle
land.
NMS har delt misjonsoppdraget inn i tre programområder; Evangelisering og kyrkjelydsbygging, Diakoni og
bistand og Leiarutvikling og organisasjonsbygging. Desse tre områda utgjer NMS sitt misjonsarbeid og vert
fremja som Budskap, Bistand og Bygging. NMS vil vera ein brubyggjar mellom ulike kyrkjesamfunn og ynsker å
vera ein økumenisk open organisasjon med luthersk ståstad. NMS ønsker å samarbeide med lutherske kyrker
der desse finst, men samarbeidar også med andre når det er naturlig.
Enhver medalje har en bakside!
Midler til drift av Kyrkjebladet.
TUSEN TAKK til alle som har støttet oss!
TUSEN TAKK til de som har vert med å hjelp oss med å realisere dette bladet.
TUSEN TAKK til trykkeriet som også har bistått oss.
Red.
18
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Helgo – og familien hennar.
AV OLAV DRIVENES
dei nauda frå livet. Det hende vel at Helgo klaga seg
over tronge kår. Då hjelpte folk henne om dei kunne.
Folk var slik og familien var velsedd.
På nordre Drivens/Haugen budde det i min
barndom, ein liten familie, ei mor – Helgo – og to
ugifte døtre – Martalino og kaio. Døypenamna
til dei to døtrene var Marta Helena og Johanna
karina. Helgo var sjølvsagt døypt for Helga. Mannen
hennar, Johannes Larsen, kom frå rabben og dreiv
småbruk og småfiske. Han døydde nær 20 år før
kona si.
Dei var fleire sysken, busett kringom – i Haukanes, på
Jæren og i USA, der Martalino også var ei tid. Elles
hadde dei tre sysken som døydde tidleg. Familien
budde i ei lita brunraud stove med vid utsikt.
Lat det vera sagt at når familieforsørgjaren fall i
frå, og det ingen ”etterlattepesjon” fanst, så blei
levekåra ingen spøk for dei som var att. Jentene
kunne vanskeleg rydda jord og stein, eller setja seg i
fiskebåten for å tena til livsopphaldet. Det måtte bli
å setja seg ned med handarbeid av ymse slag, by det
ut for sal, og overleva med felles innsats så godt det
let seg gjera.
Helgo var lenge sengeliggjande, men hadde førnad
både i hovud og hender, slik at ho kunne strikka og
sy. Det vanlege var at ho sat med handarbeidet sitt
i senga medan ho prata med folk som hadde ærend
dit, eller kom for å slå av ein prat med henne. Det
vart laga mange plagg frå Helgo si hand i den senga,
spøtasokkar, lubber og votter, - syvarer og.
Kaio laga bårekransaar til folk, og var flink til det,
attåt at ho og strikka og sydde, slik dei fleste jenter
kunne. Martalino var sjølsagt like godt skikka til den
slags arbeid som dei andre to. På den måten heldt
Martalino var elles ein pådrivar for Den indre
sjømannsmisjonen, og var lenge leiar for dei
velkjende basarane i Betelskipet. Det (Elieser IV)
pla ha ei gjesting i Bekkjarvik kvart år, og då var det
basar der med Martalino som sjef. Du kan tru det
var stas å vinna ein av dei mange flotte (ge) vinstane
som blei lodda ut. Foreiningskonene la si ære i at
varene var pent og skikkeleg arbeid. Både born og
vaksne tykte desse Betelskipskveldane var svært
hyggelege stunder i ei elles kulturfattig tid. Der var
alltid fullt hus.’’
Ein datterson/systerson frå Jæren, Kåre, likte seg
godt i heimen hos bestemora og mostrene. Han blei
fiskar og reiste med båtar herfrå, og då budde han
hos dei når han var i land. Kaie-stovo var nok godt
utnytta når alle desse budde der. Kåre reiste til sjøs
ei tid, og var då sjeldnare å sjå. Han gifte seg og
budde i Haukanes livet ut.
Helgo fekk eit langt liv og døydde 90 år gammal.
Martalino flytta til ukjend stad, og levde resten av
livet sitt der.
Kaio var så buande åleine i den vesle stova- Ho
heldt fram med handarbeidet sitt, og slektningar,
kjenningar og kundar stakk innom.
Ho blei berre 64 år gammal.
Det er ikkje dei store bragdene som særmerkjer
denne familien. Det e ikkje noko av
samfunnsgagnleg dimensjon som ruvar etter dei, det
går heller ikkje noko gjetord om dei. Ein familie blant
mange. Heimen deira er borte, og nye hus komne i
staden. Dei har hamna i gløymeboka som dei fleste
– av dei fleste, nesten.
Likevel, folket i den vesle stova skapte eit fullverdig
liv for seg sjølv og hugnad for andre med sin
væremåte og evne. Dei var gagnlege, omgjengelege
og dugelege. Dei utfordra liv og tilvære trass i tronge
ytre tilhøve stundom, og vann. Dei var jo ikkje åleine
om sin lagnad. Saman med mange likestilte kringom
måtte dei kjempa på ymse vis for å vinna.
Dei var heidersfolk ein gjerne bør hugsa.
19
20
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
• unge spør • unge spør • unge spør • unge spør • unge spør •
Har Gud ei bestemt meining
med alt me skal gjera og alle
valg me tek?
Gud set ikkje opp eit bestemt livsløp for oss som me må finna for ikkje å mislukkast. Mange små
og større val er val mellom ulike gode moglegheiter.
Når kristne er opptekne av å leva livet så nær Gud som mogleg, skjer det at me havner på feil spor.
I staden for å tru og stola på at Gud kan bruka oss der me er, venter me at Gud sin veg er knytta
til eit bestemt val. At hans velsigning og det gode liv handler om å opna den rette døra, å finna ut
akkurat det han vil, kvar me skal vera og kva me skal gjera.
Kanskje er det heller slik at Gud liker å gå gjennom livet saman med oss?
Kanskje har han mål og verdiar som han ynskjer at me skal styra livet mot, at han håper at me skal
leva eit liv som minner om Jesu liv?
Ikkje fordi me går i kjortel, har tolv mannlege vener som me er saman med, eller fordi me seier”
sannelig, sannelig” i byrjinga av kvar setning. Men Gud ynskjer at me skal vera glad i mennesker,
slik som Jesus var, at me skal elske rettferd slik som han gjorde, og at me vil gje livet vårt slik at
andre mennesker kan koma nærare Gud.
Det er ikkje dei små vala domsprofetane i Det gamle testamentet er sinte for. Dei refsa at heile
samfunnet slutta å tilbe Gud, held seg til andre gudar og overser dei svake i samfunnet. Gud
ynskjer at me skal leva liva våre i tråd med verdiane i hans rike, slik at hans kjærlighet og rettferd
skal leia oss når me tek små og store val.
www.kirken.no
Hei, eg heiter Sverre Skår og er 9 år. Eg bur
på Hundvåkøy saman med mamma og pappa,
systrene mine Jenny, Ingrid og Anna og storebroren min, Lars Tore.
Det var fint i Istanbul – utanfor leiligheta var
det svømmebasseng og me fekk køyra go-cart
– og det var moro.
Me har ein kanin som heiter Trampe og 13
høner. Me hadde 14, men tante Malene sin
hund, Lukas, drepte den eine.
Eg går i 4 klasse på Trolandshammer skule
og liker meg godt der, aller mest liker eg
friminutta, norsk og historie. Eg liker ikkje
matte.
I sumar var eg i Istanbul på ferie. Pappa er
ofte der, for dei byggjer ny fiskebåt til oss og
seinare skal den til Polen for å verta innreidd.
I fritida likar eg å spela fotball og å vera saman med kameratane mine og så er me ofte på
tur til Myrkdalen, der farmor har hytte.
21
22
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
I nådens rike
I nådens rike
I nådens rike
I nådens rike
Omvendelse
23
I nådens rike
GUNNAR ELSTAD
Første brev til tessalonikerne er det aller første
brevet Paulus skrev. I alle fall er det det eldste vi har
bevart. Det er faktisk det eldste skriftet i hele Det nye
testamente.
De hadde ikke vært kristne så veldig lenge de Paulus
skrev til. Det var mindre enn et år siden han på sin
andre misjonsreise kom til denne byen i Makedonia.
Han forkynte evangeliet der, og noen jøder og enda
flere grekere kom til tro.
Jødene ble imidlertid så forbitret over dette, at de
laget skikkelig bråk og sørget for at Paulus måtte
flykte videre til Berøa. Da de fikk høre at Paulus
forkynte der også og fikk mange tilhørere, kom de
etter, og Paulus måtte nok en gang flykte videre. (Apg
17)
Da Paulus hadde kommet til Aten, holdt han det ikke
ut lenger. Han måtte bare vite hvordan det var gått
med denne nye menigheten som helt fra starten fikk
oppleve så meget motstand
og forfølgelse.
Han sendte sin medarbeider, Timoteus, som
antakelig var bare i tenårene, tilbake til Tessalonika.
Dette var for øvrig Timoteus ´ første selvstendige
oppdrag.
Etter en tid kom Timoteus glad tilbake til Paulus etter
endt oppdrag. Han meddelte at de som var vunnet,
fremdeles bekjente troen.
Det var i glede over dette, Paulus skrev. Gleden og
lettelsen han føler, kan ikke uttrykkes klarere enn
med ordene: “Nå lever vi, for dere står fast i Herren”
(3,8).
Paulus starter med å se tilbake på det som skjedde
da tessalonikerne kom til tro: “Dere vendte om til
Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne
Gud og vente på hans Sønn fra himmelen, han som
Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra
den vredesdom som kommer” (1 Tess 1,9-10).
Det skal godt gjøres å skrive mer innholdsmettede
setninger enn disse.
“Dere vendte om til Gud”, starter han med.
Hovedproblemet vårt, eller hovedsynden, er at vi har
så lyst til å gå våre egne veier.
Gud har i utgangspunktet skapt oss til å leve i
nærkontakt med ham, under hans ledelse og vern,
og med ham som Herre.
Vi, derimot, bryter kontakten med ham, går våre
egne veier, og foretrekker å være våre egne herrer.
Fortsetter vi å gå i samme retning, kommer vi lenger
og lenger bort fra Gud.
Det er derfor vi snakker om omvendelse. Vi
trenger en skikkelig helomvending slik at vi ikke
lenger fjerner oss fra Gud, men kommer til ham så
nærkontakten kan bli gjenopprettet.
Dersom du vil komme nærmere Gud mens jeg helst
vil fjerne meg fra ham, bør vi helst ikke gå sammen
lenger.
For et tredje: En omvendelse er ikke bare en
helomvending. Det er snakk om “Helomvending! Marsj!”. Tessalonikerne vendte om “for å tjene den
levende og sanne Gud”.
Vi kan ikke kalle Gud “Herre” dersom vi ikke er villige
til selv å være tjenere. Vi er skapt til å tjene Gud, og
vi er frelst til å tjene ham. Han har faktisk krav på oss.
I ett av sine senere brev, det andre brevet til
korinterne, sier Paulus når han snakker om at Jesus
døde for våre synder: “Og han døde for alle, for at de
som lever ikke lenger skal leve for seg selv, men for
ham som døde og sto opp for dem” (2 Kor 5,15).
Egentlig kan jeg ikke velge om jeg vil være tjener
eller ikke. Jeg er skapt til det, og jeg er frelst til det.
Men jeg kan til en viss grad velge om jeg vil være en
lydig eller en ulydig tjener.
En omvendelse er det samme som en helomvending.
Uansett er jeg ansvarlig overfor Gud.
Paulus sier mer: “Dere vendte om til Gud fra
avgudene”.
Det fjerde momentet Paulus nevner er at det hører
med til å være en kristen at en er opptatt av å “vente
på hans Sønn fra himmelen”.
Vi kan aldri vende oss til noe uten at vi samtidig
vender oss fra noe annet. Vi kan som regel ikke
prioritere familien opp uten at vi prioriterer karrieren
ned. Vi kan ikke si ja til å slanke oss uten å si nei til
en del kalorier.
Det betyr ikke at vi ikke kan oppleve det både godt
og meningsfylt å leve i her, i den verden Gud har
skapt, og fryde oss over alt det fine og rike livet kan
by på. Det er ikke for ingenting vi synger “Deilig er
jorden”.
Vi kan heller ikke si ja til å komme nærmere Gud
uten at vi også sier nei til synden som vil dra oss vekk
fra ham.
Samtidig vet vi at denne verden er i ferd med å gå
under. Å satse fullt og helt på den, er som å kjøpe
aksjer i en bedrift vi vet kommer til å gå konkurs. Her
er nemlig både lidelse, savn og smerte. Og når vi ser
det som klarest, skjønner vi hvor godt det er å kunne
se fram mot en ny verden der vi skal få slippe å ha
det vondt, og der synden ikke får gjøre mer ugagn.
Egentlig er det sånn på alle områder av livet. Skal vi
kunne si et helhjertet “ja” til noe som helst, må vi si
flere helhjertede “nei” til noe annet.
Michelangelo Merisi da Caravaggios bilde av
Paulus Omvendelse
Teksten minner oss forresten om enda en sannhet,
og den liker vi slett ikke å tenke på: Denne verden
er under dommen, den er i nedslagsfeltet for Guds
vredeslyn. Det er på høy tid at vi kommer oss vekk.
Får vi ikke dette med oss, får vi heller ikke det rette
perspektivet på frelsen.
Mange vil bli overrasket den dagen Jesus kommer
igjen for å holde dom og skape en ny himmel og en
ny jord, sier Paulus lenger ut i dette brevet.
Men de kristne vil ikke bli overrasket. “Men dere,
brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle overrumple
dere som en tyv” (1 Tess 5,4).
“Vi møtes i himmelen, dersom vi ikke ser hverandre
før”, var det en eldre kristen dame som sa en gang.
Hun sa det som den aller største selvfølge.
Hun hadde skjønt det.
Så har vi lært hva det innebærer å bli en kristen.
Det innebærer at vi kommer til Gud, vender oss bort
fra synden, går inn i en tjenesten for vår Herre, og
forventer at han en dag skal komme igjen og skape
en ny himmel og en ny jord.
24
40
40
SMÅBARNSONG (1-3år)
Austevoll kyrkje
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2011
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2011
Kontaktpersoner:
Kateket Terje Dale Åse Solbakken -
ƐŽŵŚŽůĚĞƌ,ĂŶƐŽƌĚ͘^ůŝŬŬĂŶǀŝǀŝƚĞĂƚǀŝĞƌŝ,Ăŵ͘
ƐŽŵŚŽůĚĞƌ,ĂŶƐŽƌĚ͘^ůŝŬŬĂŶǀŝǀŝƚĞĂƚǀŝĞƌŝ,Ăŵ͘
:ŽŚĂŶŶĞǭƐĨƆƌƐƚĞďƌĞǀϮ͕ϱ
Bispedømma
i vest, Bjørgvin og
:ŽŚĂŶŶĞǭƐĨƆƌƐƚĞďƌĞǀϮ͕ϱ
øver
øver ii Austevoll
Austevoll kyrkje
kyrkje (Storebø),
(Storebø),
onsdagar
onsdagar kl.17
kl.17 -- 18.
18.
Barnekantoriet
Barnekantoriet er
er eit
eit kor
kor for
for
dei
dei som
som går
går ii 3.
3. -- 7.
7. klasse.
klasse.
Dersom
Dersom du
du har
har lyst
lyst åå vera
vera med,
med,
er det berre å koma på øving :-)
er det berre å koma på øving :-)
Når skulane har fri,
Når skulane har fri,
har me det óg :-)
har me det óg :-)
Har du spørsmål,
Har du spørsmål,
ring 480 90 538 eller 915 75 460.
ring 480 90 538 eller 915 75 460.
Helsing leiarane
Helsing leiarane
Astrid og Steinar
Astrid og Steinar
³OLNHSRSXO UWVRPDOOWLG´
Stad
og klokkeslett:
Sjå–lysing
Marsteinen
Bekkjarvik
kyrkje
mandag
kl 11-12:30
Austevoll sokneråd sitt diakoniutval arbeider med å få organisert ei besøksteneste i
kyrkjelyden. Eit arbeid som no er godt igong.
Utvalet har m.a. arbeida med å registrera
Austevoll
Austevoll kyrkjeblad
kyrkjeblad nr
nr 5/2011
5/2011
41
41
personar som ynskjer besøk, men vantar
personar til å gå på besøk. Me
Julekalender
Julekalender
%DE\VRQJ±6PnEDUQVVRQJ
%DE\VRQJ±6PnEDUQVVRQJ framleis nokre
Austevoll
Austevoll
kyrkjelyd
kyrkjelyd
2011
2011
vil understreka
at dette
ikkje
er eit evangeli³OLNHSRSXO UWVRPDOOWLG´
³OLNHSRSXO UWVRPDOOWLG´
BABYSONG:
BABYSONG:
Søndag
Søndag
27.
27.nov.
nov.
19.00
19.00
Austevoll
Austevoll
kyrkje.
kyrkje.
seringstiltak,
eller
ei
teneste
der
du må ta på
Bekkjarvik
Bekkjarvikkyrkje
kyrkje
––mandag
mandag
kl
kl11-12:30
11-12:30
Lysmesse
Lysmessemed
medkonfi
konfirmantane
rmantane
retta
mot
eldre,
einsame
og
sjuke
Hundvåkøykyrkje
Hundvåkøykyrkje
––tysdag
tysdag
kl
kl10-11:30
10-11:30
deg oppdrag for pleietrengande.
Austevoll
Austevollkyrkje
kyrkje
––onsdag
onsdag
kl
kl11-12:30
11-12:30
SMÅBARNSONG
SMÅBARNSONG(1-3år)
(1-3år)
Austevoll
Austevollkyrkje
kyrkje
Oppstart
Oppstart2012
2012--veke
veke55
&ŽƌĚŝŶ^ŬĂƉĞƌĞƌĚŝŶĞŬƚĞŵĂŶŶ͕,ĞƌƌĞŶ͕,čƌƐŬĂͲ
Austevoll
&ŽƌĚŝŶ^ŬĂƉĞƌĞƌĚŝŶĞŬƚĞŵĂŶŶ͕,ĞƌƌĞŶ͕,čƌƐŬĂͲ
Kontaktpersoner:
Kontaktpersoner:
ƌĞŶĞƐ'ƵĚ͕Ğƌ,ĂŶƐŶĂǀŶ͕ŽŐ/ƐƌĂĞůƐ,ĞůůŝŐĞĞƌĚŝŶ
Austevoll
Kateket
KateketTerje
TerjeDale
Dale-ƌĞŶĞƐ'ƵĚ͕Ğƌ,ĂŶƐŶĂǀŶ͕ŽŐ/ƐƌĂĞůƐ,ĞůůŝŐĞĞƌĚŝŶ
Åse
ÅseSolbakken
Solbakken-'ũĞŶůƆƐĞƌ͕ĂůůũŽƌĚĞŶƐ'ƵĚŬĂůůĞƐ,ĂŶ͘
'ũĞŶůƆƐĞƌ͕ĂůůũŽƌĚĞŶƐ'ƵĚŬĂůůĞƐ,ĂŶ͘
:ĞƐĂũĂϱϰ͕ϱ
:ĞƐĂũĂϱϰ͕ϱ
Besøksteneste
Torsdag
Torsdag1.
1.des.
des.19.30
19.30Storekalsøy
Storekalsøykyrkje.
kyrkje.
––tysdag
tysdag
909
90922
22215
215
977
97776
76627
627
Austevoll sokneråd
sitt
diakoniutval
arbeiJulekonsert
Julekonsertmed
medAustevoll
AustevollMannskor,
Mannskor,Havfruene
Havfrueneog
og
der med å barnekor
få
organisert ei besøksteneste i
barnekor
kl
kl17-17:45
17-17:45
kyrkjelyden.
arbeid
som no
er laust
godt og
igong.
Du skal veraEit
ein
ven, prata
om
fast,
Laurdag
3.
3.des.
des.kl.
kl.20.00
20.00
Austevoll
Austevoll
kyrkje.
kyrkje.
Utvalet harLaurdag
m.a. arbeida
med
å registrera
Julekonsert
Julekonsert
med
medærend,
Ruben
RubenEspelid,
Espelid,
Kristoff
Kristoff
er
erog
ogSilvia
Silvialitt
lytta,
kanskje
gå
eit
gjera
dagen
personar som
ynskjer
besøk, men vantar
Birkeland
BirkelandTangen
Tangenm.fl
m.fl..
framleis
nokre
personar
tilmykje
å gå på
besøk.
Me
lysare for
nokon
som sit
åleine
og
som
Søndag
Søndagat
4.
4.des.
des.
18.00
18.00
Austevoll
Austevoll
kyrkje.
vil understreka
dette
ikkje
erkyrkje.
eit evangeliheilt sikkert
vil bliei
svært
glad
åmå
sjåta
deg.
Julekonsert
Julekonsert
med
med
Austevoll
Austevoll
Mannskor,
Mannskor,
Havfruene
Havfruene
og
og
seringstiltak,
eller
teneste
derfor
du
på
barnekor
barnekor
deg oppdrag
for pleietrengande.
Har DU høyrt om B-­‐tween? Det er klubben for born mellom 10 og 13 år på Storebø bedehus. Me samlast annakvar onsdag kl 18-­‐19:45. Me har ulike aktivitetar, leik, andakt, song og noko å ete. Alle 5.-­‐
7.klassingar er hjarteleg velkomne!" Besøksteneste
Søndag 11. des. 18.00 Stolmen kyrkje
Hundvåkøy kyrkje
Hundvåkøykyrkje
– tysdag
kl 10-11:30
Julekonsert med Stolmen kyrkjekor, Austevoll Brass,
Austevoll
kyrkje
–
onsdag
kl 11-12:30
Hundvåkøy
kyrkje
Song og Revygruppa m.fl.
SMÅBARNSONG (1-3år)
Søndag 18. des. 18.00 Austevoll kyrkje
– tysdag
kl 17-17:45
”Me Austevoll
syng julakyrkje
inn” med staben,
Åse Solbakken
og Barnekantoriet
Oppstart 2012 - veke 5
Svar på kubekryss
Julafta
Kontaktpersoner:
Sjå lysing
KateketMarsteinen
Terje Dale -
909 22 215
E
N
S
Åse
Solbakken
977
76 627
”Kyrkjelyden sin julefest”
Svar
Å
K
L E S K A R E
K
V N E T E B S
A
N
F A R
Y R
O I
R R I U L
R
Å
G R I S
L A B B
I N
K
R
Å
I
L
B
K
E
Å R
K R E M
B Ø
Å
V
N
G 8.klasse
Svar på
Fra
N og oppover
E L E
T kubekryss
I
E
E Svar
L I
N
B E R
I
E
T
Stad:
Bedehuset
på
Storebø
Søndag
Søndag11.
11.des.
des.18.00
18.00Stolmen
Stolmenkyrkje
kyrkje
Omskal
duvera
kunne
degom
å bli
ein
besøksDu
eintenkja
ven,
laust
og
fast,
Julekonsert
Julekonsert
med
medprata
Stolmen
Stolmen
kyrkjekor,
kyrkjekor,
Austevoll
Austevoll
Brass,
Brass,
Song
Song
og
ogRevygruppa
Revygruppa
m.fl
m.fl.. gjera dagen litt
lytta, kanskje
gå
eit ærend,
venn,
setja
av
ein
time
eller
to,
når
du
måtte
lysare for nokon som sit mykje åleine og som
Søndag
Søndag18.
18.des.
des.18.00
18.00Austevoll
Austevollkyrkje
kyrkje
heilt
sikkert
vil
bli
svært
glad
for
å
sjå
deg.
ha tid,
så ta
kontakt
med
Øystein
Rabben,
”Me
”Mesyng
syngjula
julainn”
inn”med
medstaben,
staben,Åse
ÅseSolbakken
Solbakkenog
ogBarBarnekantoriet
nekantoriet
tlf. 926
95 320,
eller deg
Austevoll
kyrkjekontor
Om
du kunne
tenkja
å bli ein
besøksJulafta
Julafta
venn,
av00
ein time eller to, når du måtte
tlf 55setja
08 26
Sjå
Sjålysing
lysingMarsteinen
Marsteinen
ha tid, så ta kontakt med Øystein Rabben,
tlf. 926 95 320,
eller Austevoll
”Kyrkjelyden
”Kyrkjelyden
sin
sinjulefest”
julefest” kyrkjekontor
Fredag
6.januar.
januar.
tlf 55 08 26Fredag
00 6.
G
Ø
T
T
T
E
Fredag 6.L januar.
E N G
E klokkeslett:TSjå lysing
R
Stad og
Marsteinen
I
S
Ongdomsklubben – UK
R
N
DS T E E K
Å
K
G
Ø
kl
L*Laurdagar
T
TI
E 20:00 til 23:30 – Ungdomsklubb (alt. i
E N G L E S K A R
E
TR R
I
S
Austevollshallen).
K
N
T
B
V
A N
F A R
Y
S
E
E
I
O
U 19:15
R
L
R
R *Tysdagar
kl
til 21:00
I
Å
G R– Praystation
I S
LforAjenter.
B B
I
K
R
N
Å
I
B Å L kl 19:00 til 21:00
K
E
Å R – Lovsongsøving.
K R E M
B
V
N
G *Onsdagar
N
E L E
T
I
E
E L I
N
B E
I
E Bedehuset
T
E
R E
K
D
I R E
*Torsdagar
kl
www.bibel.no
%(5('6.$36
25'1,1*
25'1,1*
,.<5.-$
3nNYDUGDJDUHWWHUNO
,.<5.-$
RJLKHOJHUK¡JWLGHU
personar
personar som
som ynskjer
ynskjer besøk,
besøk,men
men vantar
vantar
framleis
framleis nokre
nokre personar
personar til
til å
å gå
gå på
på besøk.
besøk.Me
Me
vil
vil understreka
understreka at
at dette
dette ikkje
ikkje er
er eit
eit evangelievangeliseringstiltak,
seringstiltak,eller
eller ei
ei teneste
teneste der
der du
du må
må ta
ta på
på
deg
deg oppdrag
oppdrag for
for pleietrengande.
pleietrengande.
EE
N
N
SS
G
G
Ø
Ø
TT
LL
TT
TT
EE
EE
TT
RR
I
I
S
S
KK
N
TT
BB
V
V N
SS
EE
EE
II
O
O
U
LL
RR RR II U
RR
Å
Å
I
I
KK
RR
N
N
Å
Å
II
LL
BB Å
KK
EE
Å
V
V
N
N
G
G
N
N
EE LL EE
TT
II
EE
II
EE
TT
RR EE
KK
D
D
II RR EE
under – Nettbibelen - finner du:
• Bibeltekstene • Dagens bibelord
• Søndagens bibeltekster
Du
Du skal
skal vera
vera ein
ein ven,
ven,prata
prata om
om laust
laust og
og fast,
fast,
$XVWHYROON\UNMHO\GVL
JMHYDUWHQHVWH
%(5('6.$36
%(5('6.$36
Ynskjer
Ynskjer du
du åå gje
gje ei
ei gåve
gåve til
til kyrkjelyden,
kyrkjelyden, anten
anten til
til ei
ei av
av kyrkjene,
kyrkjene,
25'1,1*
25'1,1*
eller
kontonr.
eller til
til barnebarne- og
og ungdomsarbeidet,
ungdomsarbeidet, så
så kan
kan du
du nytta
nytta eit
eit av
av ,.<5.-$
kontonr.
,.<5.-$
som
3nNYDUGDJDUHWWHUNO
3nNYDUGDJDUHWWHUNO
som du
du finn
finn her.
her.
BesøkstenesteTorg
Bekkjarvik
Bekkjarvik Torg
retta mot eldre, einsame og sjuke
RJLKHOJHUK¡JWLGHU
RJLKHOJHUK¡JWLGHU
Minner
Minner om
om at
at gåver
gåver på
på kr.
kr. 500,500,- eller
eller meir
meir gjev
gjev rett
rett til
til skattefrådrag.
skattefrådrag.
Gåva
vert
innrapport
frå
kyrkjekontoret.
Gåva vert innrapport frå kyrkjekontoret.
Ynskjer
Ynskjer du
du åå delta
delta som
som fast
fast gjevar
gjevar ii kyrkjelyden
kyrkjelyden si
si gjevarteneste
gjevarteneste til
til
barnebarne- og
og ungdomsarbeidet,
ungdomsarbeidet, ta
ta kontakt
kontakt med
med Austevoll
Austevoll kyrkjekontor
kyrkjekontor tlf
tlf
55082600
55082600
Barne- og ungdomsarbeidet:
Barne- og ungdomsarbeidet:
Solmen kyrkje
Solmen kyrkje
Bekkjarvik kyrkje:
Bekkjarvik kyrkje:
Hundvåkøy kyrkje:
Hundvåkøy kyrkje:
Storekalsøy kyrkje:
Storekalsøy kyrkje:
Austevoll kyrkje:
Austevoll kyrkje:
3628.52.65430
3628.52.65430
3628.55.65256
3628.55.65256
3628.55.65248
3628.55.65248
3628.55.65264
3628.55.65264
3628.55.78943
3628.55.78943
3628.71.47575
3628.71.47575
EE N
N
A
A
G
G RR
Å
Å RR
EE
– heilt i nærleiken
Å
Å
G
G LL EE
N
N
FF
II SS
K
K RR
LL II
SS
A
A
LL
EE
N
N
K
K A
A
RR
A
A B
B
M
M
B
B
K
K
RR
Y
Y
B
B
B
B
EE
EE
RR
Ø
Ø
RR
OHJNRQWRUWLG«
OHJNRQWRUWLG«
(LQYLOGnWUHIIDSnHLQSUHVWLHLWW
(LQYLOGnWUHIIDSnHLQSUHVWLHLWW
DYQDERSUHVWHJMHOGDVRPNDQ
DYQDERSUHVWHJMHOGDVRPNDQ
www.joker.no
\WDDVVLVWDQVHRJKMHOS
\WDDVVLVWDQVHRJKMHOS
.$%
.$%
Vn l
Joker Bakkasund
Kvardagar
Laurdag
Sundag
9–19 9–16 13–15
Me r ødd i
kt n
n k
n ffffe
d .
Sv
EHUHGVNDSVQXPPHUQ\WWDVWYHG
(LQYLOGnWUHIIDSnHLQSUHVWLHLWW
framleis nokre
personar til å gå på besøk. Me
EHKRYIRUSUHVW
DYQDERSUHVWHJMHOGDVRPNDQ
vil understreka
at dette ikkje er eit evangeli'HWWHJMHOGYHGNULVHURJDQGUH
\WDDVVLVWDQVHRJKMHOS
EHKRYIRUSUHVW
DYQDERSUHVWHJMHOGDVRPNDQ
seringstiltak,
eller ei teneste der du må ta på
WLQJVRPLNNMHNDQYHQWDWLOYDQ
.$%
deg oppdrag for
pleietrengande.
'HWWHJMHOGYHGNULVHURJDQGUH
\WDDVVLVWDQVHRJKMHOS
WLQJVRPLNNMHNDQYHQWDWLOYDQ
Du skal vera ein.$%
ven, prata om laust og fast,
Bekkjarvik Torg
KHLOHG¡JQHWVNDOI¡OJMDQGH
KHLOHG¡JQHWVNDOI¡OJMDQGH
EHUHGVNDSVQXPPHUQ\WWDVWYHG
EHUHGVNDSVQXPPHUQ\WWDVWYHG
EHKRYIRUSUHVW
EHKRYIRUSUHVW
'HWWHJMHOGYHGNULVHURJDQGUH
'HWWHJMHOGYHGNULVHURJDQGUH
WLQJVRPLNNMHNDQYHQWDWLOYDQ
WLQJVRPLNNMHNDQYHQWDWLOYDQ
Ø
R
Svar
Svar
personar som
ynskjer besøk, men vantar
EHUHGVNDSVQXPPHUQ\WWDVWYHG
(LQYLOGnWUHIIDSnHLQSUHVWLHLWW
3nNYDUGDJDUHWWHUNO
RJLKHOJHUK¡JWLGHU
Om
Om du
du kunne
kunne tenkja
tenkja deg
deg å
å bli
bli ein
ein besøksbesøksvenn,
venn,setja
setja av
av ein
ein time
time eller
eller to,
to,når
når du
du måtte
måtte
ha
ha tid,
tid,så
så ta
ta kontakt
kontakt med
med Øystein
Øystein Rabben,
Rabben,
tlf.
tlf.926
926 95
95 320,
320,eller
eller Austevoll
Austevoll kyrkjekontor
kyrkjekontor
tlf
tlf 55
55 08
08 26
26 00
00
E
R
14:30 til 16:00 – Dans (alt. i Drøna
Barnehage kl 19:00 til 20:30).
Torsdagen er det også UK aktiv i skogen på
Hufthamar.
Les meir om oss på: www.ongdomsklubben.com
Kontakt oss på: [email protected]
&ŽƌƐĊŚƆLJƚĞůƐŬĞƚ'ƵĚǀĞƌĚĞŶ͕Ăƚ,ĂŶŐĂǀ^ŝŶĞŐĞŶ
Stad
Stadog
ogklokkeslett:
klokkeslett:Sjå
Sjålysing
lysingMarsteinen
Marsteinen
&ŽƌƐĊŚƆLJƚĞůƐŬĞƚ'ƵĚǀĞƌĚĞŶ͕Ăƚ,ĂŶŐĂǀ^ŝŶĞŐĞŶ
retta
retta mot
mot eldre,
eldre, einsame
einsame og
og sjuke
sjuke
Austevoll sokneråd sitt diakoniutval arbei^ƆŶŶ͕ƐůŝŬĂƚŚǀĞƌĚĞŶƐŽŵƚƌŽƌƉĊ,Ăŵ͕ƐŬĂůŝŬŬĞŐĊ
^ƆŶŶ͕ƐůŝŬĂƚŚǀĞƌĚĞŶƐŽŵƚƌŽƌƉĊ,Ăŵ͕ƐŬĂůŝŬŬĞŐĊ
Austevoll
Austevoll sokneråd
sokneråd sitt
sitt diakoniutval
diakoniutval arbeiarbeider med å få organisert ei besøksteneste i
der
der med
med å
å få
få organisert
organisert ei
ei besøksteneste
besøksteneste ii
ĨŽƌƚĂƉƚ͕ŵĞŶŚĂĞǀŝŐůŝǀ͘
kyrkjelyden. Eit arbeid som no er godt igong.
kyrkjelyden.
kyrkjelyden.Eit
Eit arbeid
arbeid som
som no
no er
er godt
godt igong.
igong.
KHLOHG¡JQHWVNDOI¡OJMDQGH
Utvalet
Utvalet har
har m.a.
m.a.arbeida
arbeida med
med å
å registrera
registrera%(5('6.$36
KHLOHG¡JQHWVNDOI¡OJMDQGH
Utvalet harOHJNRQWRUWLG«
m.a.OHJNRQWRUWLG«
arbeida med å registrera
:ŽŚĂŶŶĞƐϯ͕ϭϲ
Svar
Svar på
på kubekryss
kubekryss
lytta,
lytta,kanskje
kanskje gå
gå eit
eit ærend,
ærend,gjera
gjera dagen
dagen litt
litt
lysare
lysare for
for nokon
nokon som
som sit
sit mykje
mykje åleine
åleine og
og som
som
heilt
heilt sikkert
sikkert vil
vil bli
bli svært
svært glad
glad for
for å
å sjå
sjå deg.
deg.
$867(92//
%$51(.$1725,
%DE\VRQJ±6PnEDUQVVRQJ
”Kyrkjelyden
sin Austevoll
julefest” kyrkje.
Søndag
4. des. 18.00
Julekonsert
med
Austevoll
Mannskor, Havfruene og
Fredag 6. januar.
barnekor
BABYSONG:
retta mot eldre, einsame og sjuke
b-TWEEN
Nye og gamle salmar er for gode til
å berre bli sunge i kyrkje og bedehus.
No er verktyet på plass så du kan
invitere til salmekveld i eiga stove, og
la songen
lyfte taket heime.
DĞŶ'ƵĚƐŬũčƌůŝŐŚĞƚĞƌŝƐĂŶŶŚĞƚďůŝƩ
ĨƵůůĞŶĚƚŝĚĞŶ
DĞŶ'ƵĚƐŬũčƌůŝŐŚĞƚĞƌŝƐĂŶŶŚĞƚďůŝƩĨƵůůĞŶĚƚŝĚĞŶ
909 22 215
977 76 627
25
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Julafta
Laurdag 3. des. kl. 20.00 Austevoll kyrkje.
Sjå lysing Marsteinen
Julekonsert med Ruben Espelid, Kristoffer og Silvia
Birkeland Tangen m.fl.
Besøksteneste
Velkommen!
Salme-jukebox
På nettet kan du klikke deg fram til
ein handfull salmar og høyre første
vers med solist og piano. Så er det
berre å følge på, og synge vidare på
eiga hand. Salmane er henta både frå
forslag til Norsk salmebok 2013 og
Salmer 1997.
Julekonsert med Austevoll Mannskor, Havfruene og
barnekor
kl 17-17:45
Oppstart 2012 - veke 5
Salmekveld
i heimen
Stavanger, har saman utvikla
www.salmekveld.no.
På heimesida ligg oppmodinga om
å vere med å fremje salmesongen i
samband med ny salmebok.
– tysdag
Me tilbyr:
gvarer
● dagle
l/bensin
● diese
dukt
ro
● oljep
k
te
o
p
● a
re
● jernva
tstyr
● fiskeu
yring
kø
● vare
rtikler
● gavea
Tlf: 56 18 31 90 ● mail: [email protected]
Austevoll kyrkje
lytta, kanskje gå eit ærend, gjera dagen litt
lysare for nokon som sit mykje åleine og som
heilt sikkert vil bli svært glad for å sjå deg.
Open kyrkje kvar tysdag
mellom 10:00 og 19:00
Om du kunne tenkja deg å bli ein besøksvenn, setja av ein time eller to, når du måtte
ha tid, så ta kontakt med Øystein Rabben,
tlf. 926 95 320, eller Austevoll kyrkjekontor
tlf 55 08 26 00
%(5('6.$36
25'1,1*
,.<5.-$
3nNYDUGDJDUHWWHUNO
RJLKHOJHUK¡JWLGHU
B
KHLOHG¡JQHWVNDOI¡
EHUHGVNDSVQXPPHUQ
EHKRYIRUSUHVW
'HWWHJMHOGYHGNULVHU
WLQJVRPLNNMHNDQYH
26
Slekters gang
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2011
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012
10
Austevoll kyrkje
DØYPTE
26.08.2012
02.09.2012
02.09.2012
02.09.2012
Eyla Malaika Skaar Günther
Hailey Tomine Oksnes Aase
Christina Morvedt
Live Østervold Drivenes-Storebø
Stolmen kyrkje
Mathea Møgster Jørgensen
Odin Østervold
Bekkjarvik
Even-Andreas Drønen
Siri Larsen Veivåg
Jonas Berntsen
Mathilde Blix Lundø
Hundvåkøy kyrkje
DØYPTE
09.09.2012
09.09.2012
30.09 kl. 11.00 Storekalsøy kyrkje.
07.10 kl. 11.00 Austevoll kyrkje. 50 års-konfirmantar
WWW.SPV.NO | TLF. 05555
21.10 kl. 11.00 Austevoll kyrkje. Utdeling NT. 5. kl.
Storebø skule, Kolbeinsvik skule og
Trolandshammer skule.
Presentasjon av ny kyrkjelydspedagog.
DØYPTE
12.08.2012
12.08.2012
12.08.2012
16.09.2012
Vi går til kyrkje
Tlf. 56 18 19 00
Faks 56 18 19 20
Døgnvaks: 952 91 920
14.10 kl. 11.00 Bekkjarvik kyrkje. Babysong deltek
DØYPTE
05.08.2012
05.08.2012
5394 Kolbeinsvik
Liam Kalve
Martin Elias Økland Larsen
VIGDE
11.08.2012 Bekkjarvik kyrkje
Perla Remouchamps & Knut Helge Drivenes
25.08.2012 Storekalsøy kyrkje
Linn Kristin Hille & Geir Steinsbø
08.09.2012 Stolmen kyrkje
Jannice Olsen & Ivar Ove Fagerbakke
15.09.2012 Stolmen kyrkje
Lene Rabben Drivenes & Thorvald Andersen
DØDE
Ingeborg Asbjørg Jofrid Skår f. 23.06.1922 – d.21.07.2012
John Økland
f. 10.10.1931 – d.31.07.2012
Alf Dagfinn Birkeland
f.10.01.1928 – d.26.08.2012
Marit Rose
f.24.07.1954 – d.30.08.2012
www.austevoll. kyrkja.no
www.kyrkja.no/bjorgvin
28.10 kl. 11.00 Stolmen kyrkje. Bots- og bededag.
04.11 kl. 17.00 Austevoll kyrkje. Allehelgensdag.
11.11 kl. 11.00 Bekkjarvik kyrkje.
18.11 kl. 17.00 Storekalsøy kyrkje. Tomasmesse
25.11 kl. 11.00 Hundvåkøy kyrkje.
02.12 kl. 10.00 Austevoll kyrkje. Lysmesse
ŐĞƌƐƵŶĚEĞƚ^
ϱϯϵϳĞŬŬũĂƌǀŝŬ
dĞůĞĨŽŶϱϱϬϴϴϱϬϬ
ŚĂŶĚĞůΛĞŐĞƌƐƵŶĚŐƌŽƵƉ͘ŶŽ
ǁǁǁ͘ĞŐĞƌƐƵŶĚŶĞƚ͘ŶŽ
5392 Storebø • Tlf. 55 08 25 00 • Faks 55 08 25 01 • E-post: [email protected]
TELEFONLISTE
KYrKJeKOnTOreT
Tysdag 11-14 Torsdag og fredag 09 - 14 .....................55 08 26 00
Telefaks....................................................................................55 08 26 01
e-post: [email protected]
Kyrkjeverje:
Tysdag 11-14 Torsdag og fredag 09-14 .......................55 08 26 02
prest: Torsdag 09 - 12 ...................................................... 55 08 26 03
Kateket: Torsdag 10 - 12 ..................................................55 08 26 04
Organist: Tysdag 11 - 14 ..................................................55 08 26 05
sekretær:...............................................................................55 08 26 06
Kyrkjegardsarbeider: Onsdag 09 - 12 .......................... 55 08 26 07
prIVAT-TeLeFOnAr:
Dagleg leiar Jan Tørres Nordstrand .............................. 55 08 74 47
Mobil ........................................................................................95 24 22 90
sokneprest: Kjell-Asle Børnes .......................................55 08 60 86
Laurdag og mandag er presten sin fridag
Kateket: Terje Dale: ............................................................55 13 53 08
Mobil ........................................................................................90 92 22 15
Kantor: Steinar Christensen: ..........................................55 08 72 69
Mobil ........................................................................................91 57 54 60
Kyrkjelydspedagog: Martha Drønen Hatlevik ..... 97 67 14 19
Kyrkjegardsarbeider: Odd M. Engelsen ...................91 14 82 78
soknerådsleiar: Per Nordstrand...................................55 08 75 80
KYrKJeTenArAr:
Gunnlaug Drønen, Bekkjarvik .........................................56 18 04 81
Marie L. Østervold, Hundvåkøy ......................................55 08 52 35
Cecilie Øxnes, Austevoll ....................................................55 08 52 35
KYrKJeBLADeT:
utgjevar: Austevoll sokneråd
TLF. 47018770
E-post: [email protected]
AnnOnseprIser pr. År:
- små kr. 600.- store kr. 1200.Kontingent kr. 300/350.Bankkonto: 3628.07.20032
www.kyrkja.no
MøreNot Austevoll AS - 5397 Bekkjarvik
Tlf 56 18 17 50 - Faks 56 18 17 55 - Butikk 56 18 17 53
Trykkeri: Borge grafisk As
nB! Me gjer merksam på at staben kan vera ute på
oppdrag også i kontortida.
Nå kan du få EURO i våre minibanker på Storebø og Bekkjarvik.
Minibankene er også tilrettelagt
med talefunksjon for blinde.
7OI3ULYWOI
Storebø
Tlf: 06001
nordea.no
Gjør det mulig
27
43
Fiskarens
Aften-Suk
Av Petter Dass
O store Gud, som hjælpe kan,
Hvis Sti er i de store Vand,
Kast ud dit Guddoms Øie
Til alle dem, paa Havet er,
Bevare dem fra Grund og Skjær,
Lad Veir og Vind dem føie!
Lad dine Engle følge dem
Beholden vel til Hus og Hjem!
Velsigne Landsens Næring,
Giv Fisk og Sild af Havsens Grund,
Giv daglig Brød for hver mands Mund,
Giv fattig’ Folk sin Tæring*!
Forlad vor Synd, o Fader god,
For hans Skyld, som paa Korset stod,
Tænk paa dit gamle Rygte!
Lad os i Landet bo med Fred
Og med en god Samvittighed
Dig, Herre Gud, at frygte!
*brukes av