Transcript File
Austevoll kyrkjeblad nr 5/2012 AUSTEVOLL Nr 3 - 2013 - Årgang 17 KYRKJEBLAD Kristus, konge, du regjerer, all vår styrke er fra deg! Jomfrusønn som triumferer, lydig gikk du korsets veg. Med ditt offer vant du seier, mørkets makter måtte fly. Vis oss hvilket håp vi eier, gjør din kirke sterk og ny! Norsk salmebok nr. 430 Frå presten sin penn Fra orgelkrakken Konfirmanter 2013 Side 3 Side 10 Side 14 1 2 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Andakt Pinsehelg Den Heilage Ande er knytt til Guds Ord – han virkar gjennom det. Han gjer ordet nærverande og levande, så det engasjerer oss, og slik at me må seia: Dette er noko som vedkjem meg. Ingen er framand for Guds Ande. Han kom til oss i dåpen. Mange er dei som har stått i dåpsnåden all sin dag. Andre braut pakta med Gud, men dei merka hans Ande gjennom livet sitt som eit kall og ei lengt etter å følgja Jesus. Det er Andens dragning. Den er ikkje som ei knytt hand, som bankar hardt på døra, nei, det er den mjuke handa. Han kallar oss så fint som ein hyrding lokkar sauene og lamma. Hos meg skal de få syndenes forlating, fred og kvile. Andakten denne gongen er henta frå Austevoll kyrkjeblad 1984 og er skriven av tidlegare sokneprest i Austevoll, Svein Buggeland. Han var prest i Austevoll frå 1954 til 1961. Pinseunderet knyter seg til ei historisk hending. Det er Åndens høgtid. Kven er så den Heilage Ande? Somme ser på han som eio stemning eller noko mystisk. Men Anden er ein person. (1.kor 3,17) Når han får tak i eit menneske, vil det få lengt etter eit nytt livsinnhald og kjenna seg knytt til Frelsaren og gå i fotefara hans og tena han. Om desse som eig Jesus som Herre og Frelsar seier skrifta at dei utgjer eit samfunn, og dette samfunnet kallar apostelen Kristi brud, Kristi lekam, Kyrkja. Der Anden bur i hjarta minner han oss om det Jesus har sagt. (Joh. 6,14) Der er mange som har gått mismodige og tvilande og syntest dei hadde mista alt. Men så fekk dei eit ord som forandra det heile, og gav dei mod og fred. Det var gjerne eit kjent Skriftord som hjelpte dei. Den Heilage Ande virka gjennom det, og alt blei nytt. Det kan vel henda at du har hatt vanskar med å tru at du høyrer Herren til. Du kom i tvil, men eit ord frå Bibelen løyste deg og gav deg vissa om barnekår. Det var Anden som la ordet i hjarta ditt. Anden formidlar Jesulivet. Tankar, vilje og kjensle må gjennomtrengjast av det. Kvardagslivet vil syna kor mykje Anden får utretta i oss. Og det som held livet ved lag er Jesus som brødet. Han er Herren, forsoningen, hyrdingen, lyset, vegen, sanninga og livet. «Fyll med ånd vårt virke, Sign oss i din kirke, Led i lys oss frem.» (L.nr. 437,5) Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Frå prestens sin penn PINSE – EI GLØYMD HØGTID? JUL og PÅSKE står sterkt som kristne høgtider i vårt land og folk. Men korleis er det med PINSEHELGA? Mitt inntrykk er at denne høgtida får mindre og mindre fokus. Det er godt med ei lang-helg på forsommaren... Men dersom pinsehelga berre blir dette, går vi glipp av noko! For pinsehøgtida rommar så mykje fint og viktig, både for kyrkje og enkeltpersonar. Kanskje vi alle difor treng ei oppfrisking av innhaldet i pinsehøgtida… Pinse vert rekna som Kyrkja sin fødselsdag. Den aller første Pinsedagen vart Den Heilage Ande, Talsmannen, Han som skulle forklara Jesus for oss og skapa tru i oss, gitt til apostlane og dermed til Kyrkja. Plutseleg kunne dei vitna om Jesus på forskjellige tungemål, og dermed kom folk frå ulike nasjonar til TRU! Det som var umulig for menneske, gjorde GUD mulig! Jesus var ikkje lenger forbeholdt støvete landevegar i Galilea, eller tempelplassen i Jerusalem. Nei, frå og med Pinsedagen kjem Han til oss - der Ordet får lyda! Slik vart Kyrkja fødd og utrusta til verdensvid teneste. Kraft og frimod vart gitt frå himmelen, slik at vitnemålet om Jesus nådde også vårt land og våre bygder, med det resultat at TRU er blitt skapt! Også i vårt land har Gud gjort det umulige mulig, gjennom Talsmannen, Den Heilage Ande. M.a.o: Kyrkja sin fødselsdag har fått konsekvensar også for OSS! På fødselsdagar tek vi ofte fram våre minne-album, og konstaterer overfor bursdagsbarnet, at: Slik var det, då du vart fødd…! Slik mimring skal Kyrkja også gje rom for, i Pinse-høgtida. Tekstane om det som skjedde den første Pinsedagen skal sjølvsagt få lyda! Men når Gud møter oss, 2000 år etter fødselen, dveler han ikkje berre ved fortida. Nei, han ropar til oss: Mine barn, de lever på meir enn minner! Mitt Ord til dykk er noko langt meir enn eit Frå pres ten sin penn minnenes album. For gjennom dette Ordet er JESUS midt imellom dykk, akkurrat NO, for å gjera store og livsnødvendige ting I dykk, MED dykk og GJENNOM dykk! Det vil Den Heilage Ande sørgja for, om de gjev Han rom! Kjære Kyrkjelyd! Det er enno ikkje for seint å sleppa Jesus ut av minne-albumet! Det er enno ikkje for seint å ropa: ”Kom, Herre Jesus!” Det er enno ikkje for seint å bli FORNYA og FRI gjennom SANNINGA – som Den Heilage Ande altså er Talsmann og advokat for! Korleis opptrer Den Heilage Ande i denne samanhengen? Jau, Den Heilage Ande er som ein KIKKERT, som bringer Jesus og hans glad-melding til verden – så tett og nært innpå oss, at vi ikkje skal vera i tvil om kva Han seier og meiner. Den Heilage Ande sørgjer såleis for at du og eg får eit NÆRBILDE av Jesus! Og då ser vi at det finns berre ÈIN veg til himmelen, og at den går GJENNOM JESUS! Har vi tenkt oss dit, må vi gå vegen om krossen og den tomme grava. Alle andre vegar er blind-vegar, om dei er aldri så beine, breie og fint dekorerte! Men det viser seg ofte at mange velger å SNU kikkerten ved synet av dette. Synet av den EINE himmel-vegen blir visst for nærgåande, ubehageleg og voldsomt, så det er visst best å få dette på betryggjande avstand. Har DU snudd kikkerten? Har DU pressa Jesus tilbake til reserve-benken? Også i Pinsehelga har du muligheten til å snu kikkerten tilbake igjen – slik Den Heilage Ande ville den skulle vera, - og slik få Jesus i NÆRBILDE! Då trur eg du vil oppdage at Jesus går og leitar etter nettopp DEG! Han er ikkje ute etter å ta deg eller binda deg. Nei, Han vil istaden gjera deg FRI og fylla deg med sin FRED, ein fred som er noko heilt anna enn det som verden har å by på! GOD PINSE - MED JESUS I KIKKERTEN! KAB 3 4 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Anders Arve Waage Haugland, døypt 17.03.2013 i Bekkjarvik kyrkje a n r a b s p Då Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Minstemann Minstemann, minstemann, i Guds rike er ingen større enn han. Minstemann, minstemann, jeg er glad jeg er minstemann. Det gjør ikke noe at jeg er minst, for dermed har jeg vunnet en stor gevinst. Jesus har plassert den siste først Douglas Økland Klepsvik, døypt 18.11.12 i Storekalsøy kyrkje og minstemann han er størst. Minstemann, minstemann, i Guds rike er ingen større enn han. Minstemann, minstemann, jeg er glad jeg er minstemann. Astrid Haugland Aasebø, døypt 24.02.2013 i Stolmen kyrkje Ønsker du å se hva Guds rike er, ta en titt på minsten og hør og lær. Lloyd Njåstad-Henriksen, døypt 07.04.2013 i Bekkjarvik kyrkje Jesu sa at alle store må bli barn igjen for å forstå. Minstemann, minstemann, Emilie Suphammer Bakke, døypt 20.01.2013 i Austevoll kirke i Guds rike er ingen større enn han. Minstemann, minstemann, jeg er glad jeg er minstemann. Du som ikke viste at lillebror Mari Nordeide, døypt 14.04.2013 i Austevoll kyrkje er den aller størst av dem som tror. Jesus sier se på minstemann og prøv å være slik som han. David Ronås, døypt 02.03.2013 i Flekkefjord kirke Sandra Kvaløy, døypt 14.04.2013 i Austevoll kyrkje. BØN Jesus du er glad i meg Takk for alt eg får frå deg Kom til oss som du har lova Ver hos meg når eg skal sova Hjelp kvart barn på denne jord Sysken, vener, far og mor. Minstemann, minstemann, i Guds rike er ingen større enn han. Minstemann, minstemann, Nathalie Kjellevold Einarsen, døypt 31.03.2013 i Austevoll kyrkje jeg er glad jeg er minstemann. Tekst/mel. A. Børud 5 6 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 DEN HEILAGE ANDE BUR HJÅ OSS Tekstmeditasjon av Prost Geir Sørebø Joh 14,15-21 Lovnad om Den Heilage Ande Elskar de meg, så held de boda mine. Då vil eg be Faderen, og han skal gje dykk ein annan talsmann som skal vera hjå dykk for alltid: Sanningsanden. Verda kan ikkje ta imot han, for ho ser han ikkje og kjenner han ikkje. Men de kjenner han; for han bur hjå dykk og skal vera i dykk. Eg vil ikkje la dykk vera att som foreldrelause born; eg kjem til dykk. Om ei lita stund ser ikkje verda meg lenger. Men de ser meg, for eg lever, og de skal leva. Den dagen skal de skjøna at eg er i Far min, og at de er i meg og eg i dykk. Den som har boda mine og held dei, han er det som elskar meg. Og den som elskar meg, han skal Far min elska. Eg òg skal elska han og openberra meg for han.» Den heilage Ande vart utrent over læresveinane pinsedag. Pinse er tid for å erkjenne og erfare at Den heilage Ande bur hjå oss og i oss kristne, slik teksten viser oss. Denne teksten seier noko om kva som er følgjene av at Anden bur hjå oss: 1. Vi har fått ei ny slekt Eg ser enno for meg ein nesten naken, handikappa gut i 7-8 års alderen som kryp over gata i ein by i Romania. Det var midt på natta og turistbussen eg var med i, hadde stoppa ved kryss. Vi køyrde nesten over han. Det er tusenvis av foreldrelause born i denne verda. Ei brutal sanning. Men det er mange måtar å vere foreldrelaus på. Arne Garborg sitt teaterstykke ”Den bortkomne Faderen” handlar om Gunnar Haave. Ein mann som hadde vore ute i den store verda og lært den moderne kultur å kjenna. Når han kjem heim att, seier han: ”Gud kom bort for meg. Og det slokna i meg og kolna, og verdi vart som eit tomt hus der ingen bur”. Slik kan menneske oppleve det. Ein har ikkje menneske ein er nært knytt til. Ein har ingen Gud som gjev livet mål og meining. Pinsa gav ei oppleving motsett av dette. ”Alle som var komne til tru, heldt saman og hadde alt i lag” (Apg 2,44). Den heilage Ande skapte eit nytt folk, eit nytt slektskap. Det var menneske som opplevde ei ekte og inderleg glede gjennom det nye fellesskapet. Jesus ville ikkje at dei som følgde han skulle vere att som foreldrelause born. 2. Vi har fått ein talsmann Det var ei rettssak etter eit drap. Så vidt eg kunne sjå hadde ikkje den tiltala særleg gode argument. Men eg kunne ikkje anna enn beundre forsvarsadvokaten som stod fram på Dagsrevyen og hevda sin klient si uskuld. Slik var det også med pressetalsmannen som eg høyrde i nyheitene etter at firmaet hadde permittert over hundre tilsette. Han forsøkte intenst å påvise at denne handlinga var heilt naudsynt for verksemda og eigentleg til beste for dei tilsette. Det er mange som har innsett at ofte har vi bruk for ein talsmann i livet. Eg sat i ein samtale med ein eldre mann. Eg opplevde etter kvart samtalen svært avgjerande. Den dreidde seg om hans frelse. Han var i naud. Han var i tvil. Og det var ikkje så lett å kome over alle hindringar. Eg hugsa at til sist måtte eg berre be i mitt indre: ”Gud, gje meg dei rette orda. Heilag Ande, fyll orda mine med liv og kraft”. For slik skal vi få be etter den første pinsedag. Vi skal kunne ha ein talsmann i møte med einskildmenneske, i møte med klubben, i møte med forsamlinga. Ja, faktisk til sist i møte med den himmelske dommar. For Jesus sa: ”Han skal gje dykk ein annan talsmann som skal vera hjå dykk for alltid”. 3. Vi har fått lære sanninga å kjenne Her i vinter ein gong høyrde eg eit artig innslag i radioen. Det var ein journalist som ringde til sentralbordet i Oslo kommune og sa: ”Eg vil snakke med ein som kan seie meg noko om sanninga”. ”Kva for ein etat skal du ha tak i?”, spurde sentralborddama. ”Nei, det er det same”, sa mannen, ”berre det er ein som kan seie meg noko om sanninga”. ”Sanninga om kva da?”, spurde dama. ”Ikkje om noko spesielt”, sa mannen. ”Berre rett og slett sanninga”. Då visste ikkje sentralborddama kva ho skulle gjere, men så sa ho: ”Eg trur det er best du ringjer til Kyrkjerådet”. Eigentleg var ikkje den sentralbordama så dum. Ho visste at kommunen kunne seie noko om sanninga om trikken, og barnehagar, og sjukeheimar. Men kommunen hadde ikkje noko å seie om ”sanninga i seg sjølv”. Då måtte ein spørje kyrkja. Og journalisten ringde til kyrkjerådet og stilte det same spørsmålet: ”Kan du seie noko om sanninga?” Og dama som tok telefonen i Kyrkjerådet tykte eg svara på ein glimrande måte: ”Den store sanninga”, sa ho, ”dreiar seg om to ting. Først: kven er Jesus? Og så: kven er du?” Sanningsanden som kom pinsedag vil vise oss sanninga om Jesus og sanninga om oss sjølve. Då Peter første pinsedag forkynte evangeliet så gjorde han eigentleg berre to ting: Først viste han tilhøyrarane kven Jesus var og avslutta med desse orda som viste kven folket var: ”Vend om og lat dykk døypa i Jesu Kristi namn, kvar og ein av dykk, så de får tilgjeving for syndene. Då skal de få Den Heilage Ande i gåve”. Dei var syndarar som ville få både tilgjeving og Andens kraft i gåve når dei vende seg om til Frelsaren. Også i dag vil Sanningsanden seie meg kven eg er og kven Jesus er. Her ligg løyndomen til pinsa si glede. Dette går som ein raud tråd gjennom pinsa: Dei kristne skal ikkje vere som hjelpelause foreldrelause born i verda. Tvert om, vi har ein far som i si grenselause omsorg sender oss Talsmannen og Sanningsanden. Ikkje på ein fransk visitt. Men for å bu hjå oss. Bibelen … “om å være motlaus” Fred etterlèt eg dykk, min fred gjev eg dykk. Eg gjev dykk ikkje fred på same måten som verda gjer det. Lat ikkje hjartet dykkar uroast, og ver ikkje motlause! Johannes 14, 27 Herren er nær hos dei som har eit sundbrote hjarte, han frelser dei som har ei knust ånd. Salmane 34, 19 Tenk på mi naud og heimløyse. Dei er malurt og gift. Eg tenkjer på det heile tida, mi sjel er nedtrykt. Men éin ting legg eg meg på hjartet, og dette gjev meg von: Herren er nådig, vi går ikkje til grunne. Hans miskunn tek ikkje slutt, ho er ny kvar morgon. Din truskap er stor. Eg seier: Herren er min del, eg set mi von til han. Herren er god mot dei som ventar på han og søkjer han. Det er godt å vera stille og venta på hjelp frå Herren. Klagesongane 3, 19-26 Kva skal vi så seia til dette? Er Gud for oss, kven er då imot oss? Han som ikkje sparte sin eigen Son, men gav han for oss alle, kan han anna enn gje oss alt med han? Kven vil koma med skuldingar mot Guds utvalde? Gud er den som frikjenner. Kven kan då fordømma? Kristus Jesus er den som døydde, ja, meir enn det, han vart reist opp og er ved Guds høgre hand, og han bed for oss. Kven kan skilja oss frå Kristi kjærleik? Naud eller angst eller forfølging eller svolt, å stå naken eller i fare eller framfor sverd? Som det står skrive: For di skuld blir vi drepne dagen lang, vi blir rekna som slaktesauer. Men i alt dette vinn vi meir enn siger ved han som elska oss. For eg er viss på at verken død eller liv, verken englar eller krefter, verken det som no er eller det som koma skal, eller noka makt, verken det som er i det høge eller i det djupe, eller nokon annan skapning, skal kunna skilja oss frå Guds kjærleik i Kristus Jesus, vår Herre. Paulus` brev til romarane 8, 31-39 Må han som er så rik på herlegdom, styrkja dykkar indre menneske med kraft ved sin Ande. Må Kristus ta bustad i hjarta dykkar ved trua og de stå rotfeste og grunnfeste i kjærleik. Må de saman med alle dei heilage få styrke til å fatta breidd og lengd, høgd og djupn, ja, kjenna Kristi kjærleik, som er større enn nokon kan forstå. Må de bli oppfylte med heile Guds fylde! Han som verkar i oss med si kraft og kan gjera så uendeleg mykje meir enn alt det vi bed om og skjønar, han vere ære i forsamlinga og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle æver! Amen. Paulus’ brev til efesarane 3, 16-21 For Gud gav oss ikkje ei ånd som gjer motlaus; vi fekk Anden som gjev kraft, kjærleik og visdom. Paulus’ andre brev til Timoteus 1, 7 7 8 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 GLIMT FRÅ KYRKJELYDEN! Frå konfirmasjonen i Austevoll kyrkje 28.04.13 kateket Terje Dale og sokneprest Kjell Asle Børnes losar konfirmantane opp kyrkjegolvet. I Austevoll kyrkje er det to konfirmasjonsgudstenester. Bileta er teke frå den siste kl. 12.30. Terje og Kjell Asle bed for konfirmantane. 20. april fekk Austevoll fint besøk frå Irland då kvintetten “Simple Faith” vitja Austevoll kyrkje. Kvintetten, som høyrer heime i Belfast fartar mykje i Irland og Skottland. Det var deira fyrste tur til Norge. Gruppa som for det meste syng amerikansk sørstatsgospel, imponerte med sin store variasjon, frå den djupe bassen til den høge tenoren. At songen deira vert boren fram av eit sterkt Jesus-engasjement gjer ikkje opplevinga mindre. Arrangør var foCus qrt, som saman med Familien Weløy også deltok på konserten. «Kyrkja sin dag 2013» ”Kyrkja sin dag” har etter kvart vorte ein god tradisjon i Austevoll, eit arrangement som folk etterspør og ser fram til. I 2012 vart arrangementet lagt til ” Stangeland Gjestegard” på Stolmen og dette var 17. gongen soknerådet arrangerte ”Kyrkja sin dag”. Fyrste gongen var på Sandtorv i 1995. Ei fullsett Austevoll kyrkje opnar med salma “Ungdomens frelser”. Marianne Juvik Sebø syng på seniortreffet på Austevoll PO-senter 1. februar i år. Dette er 3. gongen ho er saman med oss på seniortreff, noko som alltid er like populært. Frå 25. til 28. april vart det arrangert møter med «Marit og Irene” i Hundvåkøy kyrkje. Møta var eit felles tiltak mellom bedehusa i kommunen og Austevoll sokneråd. Det er lenge sidan “Marit og Irene” vitja Austevoll sist, så me var glad for at det lukkast denne gongen. Frammøte var bra og me opplevde at Gud virka mellom oss. Mange kjende også på ei fornya glede over det kristne fellesskapet. Stor takk til “Marit og Irene” for desse dagane og me voner det ikkje blir altfor lenge til neste gong. Stor takk også til alle andre som deltok både med song, møteleiing, forbønsteneste, prakrisk tilrettelegging og ikkje minst kaffi og lefser. Emma Malene Nordnæs Nordvik får “Kyrkjeboka si” på familiegudstenesta i Møkster kapell. Austevoll kyrkje hadde i februar besøk av Evie og sonen Chris. Evie har norske foreldre, men vaks opp i USA og er busett der. For alle oss som vaks opp med songen og musikken til hennar, var det eit stort å få vera saman med henne i vår eigen kyrkje. Samspelet mellom ho og Chris fungerte svært godt, og han inponerte stort med gitaren sin. På bilete syng ho “Than you Lord for your blessing on me” saman med foCus qrt. Fam. Weløy, som deltok på konserten med Simple Faith, hadde ei særdeles nydeleg avdeling. Stemmene, saman med ein herlig pianorytme, er berre å nyta. Fantastisk å oppleva korleis Fam. Weløy har utvikla familiegruppa si. Det er berre å stå på. Gud velsigne dykk i tenesta vidare. Arrangementet i 2012 var svært vellukka. Det var mykje folk som møtte fram, ” Stangeland Gjestegard ” var ein framifrå plass til eit slikt arrangement sjølv om været ikkje synte seg frå si aller beste side. Kyrkjedagen har tidlegare vore lagt til Bakkasund, Møkster, Sandtorv, Hufthammertunet, Litlekalsøy, Hevrøy og Austreholmen. ”Kyrkja sin dag 2013” er lagt til søndag 02. juni og til Sandtorv. «Hardsjø» skysser oss til og frå . Fyrste tur frå Hufthamar går kl 09.30, retur ca kl 15.30. Dagen byrjar med friluftsgudsteneste kl 12.00. Det vert dåp og song av Austevoll Barnekantori mm. Hanne Njåstad Møgster les teksten for dagen på familiegudstenesta på Møkster, der Austevoll Barnekantori deltok med vakker og frisk korsong. Etter gudstenesta er det høve til å få kjøpt seg mat. God tid til prat og sosialt samver. Dagen vert, tradisjonen tru, avslutta med minikonsert. Me kjenner endå på den gode opplevinga me hadde saman på sist kyrkjedag og gled oss til å møtast på Sandtorv. Vel møtt!! 9 10 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 FRA ORGELKRAKKEN Det var Astrid og undertegnede som skulle drive koret videre. Austevoll barnekantori ble navnet, og kantori betyr som kjent kirkekor, derfor var det naturlig at øvingene fant sted i kirkerommet. Koret er senere blitt knytt opp til kirkens dåpsopplæring. Barnekantoriet synger på gudstjenester, konserter, og andre tilstellinger i menigheten, og har ellers hatt en årlig tur utenfor kommunen. AUSTEVOLL BARNEKANTORI har i år 10 års jubileum. Det startet med at en mor tok kontakt med kirkekontoret og forhørte seg om hvordan mulighetene var for å få startet et barnekor. Det var allerede et kor for de minste på bedehuset, så behovet var stort for ett tilbud til de litt større barna. Soknerådet endret litt på tjenesteinstruksen min slik at jeg kunne prioritere dette viktig arbeidet. Men å drive et barnekor alene er ikke enkelt, så jeg fikk med meg denne moren som heter Janne Meling Hausberg og Astrid Børnes. I jubileumsåret blir det en konsert i Austevoll kirke 22. mai, da skal koret synge fra sitt rikholdige repetoir. Konserten er åpen for alle, men tidligere korister er spesielt velkommen til å være med. FORSANGERTJENESTEN er noe nytt som vi prøver ut. Etter den nye gudstjeneste liturgien skal det være medliturger som deltar i gudstjenesten. Medliturger kan være tekstlesere, kirkeverter, og forsangere m.m.. Forsangerne skal lede menighets sangen fra galleriet i lag med organisten. Tjenesten er med å berike gudstjenesten, og løfter salmesangen. Intensjonen med den nye liturgien er at flere skal ta aktivt del i gudstjenesten, og ordet ” feiring ” av gudstjenesten kommer her til sin rett. S. J. Chr. Austevoll Barnekantori deltar på gudsteneste i Møkster kapell Janne Meling Hausberg, saman med døtrene Ingelin og Malin, som forsangarar i Austevoll kyrkje SALMEBLOGGEN O nåde stor og underfull «Amazing grace» O, nåde stor og underfull som fant meg i min synd. Så svak jeg var, men ved Guds ord, jeg ser som før var blind. Guds nåde tok den angsten bort, som synden hadde skapt. Hvor det var rikt, hvor det var stort for meg som var fortapt. Salma, «O nåde stor og underfull» (Amazing grace) vart skriven av den engelske presten og songforfattaren, John Newton i 1779. Når me les orginalteksten på engelsk, så har den ei sterkare språkdrakt, enn den norske oversetjinga og me aner at den må ha ei dramatisk historie. Me siterer difor eit par vers av orginalutgåva på engelsk. Amazing grace! How sweet the sound That saved a wretch like me! I once was lost, but now am found, Was blind, but now I see Through many dangers, toils and snares, I have already come This grace that brought me safe thus far And grace will lead me home. John Newton mista mor si i tuberkulose då han var berre 6 år gamal. 11 år gamal tok faren han med til sjøs. Faren hadde planlagt at John skulle overta som slavedrivar på ein sukkerplantasje på Jamaica. Dette vart det ikkje noko av. Han tok teneste på eit slaveskip som førte han til Sierra Leone og her fekk han jobb som slavedrivar. I 1748 vart han oppdaga av ein sjøkaptein som kjente John‘s far. Han tok seg av John, som til slutt vart han kaptein på sitt eige skip og gjorde god forretning på Jeg glemmer aldri første gang, da jeg fikk vende om. Da brøt den nye sangen frem da jeg til troen kom. slavehandel. Han var kjent for å vera både rå og brutal. Dette kombinert med eit høgt alkoholforbruk gjorde ikkje framferda hans betre. På ein av turane vart dei råka av ein veldig storm. Skipet byrja ta inn vatn og han skjøna at dette kunne gå ille. Brått høyrde han seg sjølv ropa: «Gud, vær oss nådig!» Etter 11 timar, der han hadde surra seg fast ved skipsrattet og heile mannskapet arbeida med pumpene, stilna stormen og alle vart berga. Seinare byrja han å reflektera over hendinga og kva han hadde ropt, han som hadde både spotta og håna den kristne trua. Han byrja å forstå at Gud, gjennom denne stormen, tok til å arbeida med han. Å bryta med det gamle livet var ikkje lett, så skuta vart reparert og Newton heldt fram med slavehandelen. Men vanskane var ikkje slutt og to gonger vart han råka av alvorleg sjukdom. Først i 1754 kapitulerer han og overgjev seg til Gud og han vitnar seinare om noko som for han vart ei radikal omvending. Han hadde levd eit tøft liv, gjort mange urett og som slavehandlar hadde han mange liv på samvitet sitt. Det er difor ikkje utan grunn at han i songen kallar seg sjølv for «a wretch like me» «ein ussel stakkar som meg» Han hadde mykje å be om tilgjeving for, og han fekk det! Difor byrjar han også salma med: «Ufattelege nåde!» John Newton oppgav no sitt gamle liv og byrja studera til prest. 17. juni 1764 blir han ordinert til prest i den anglikanske kyrkja i England. Newton vart etter kvart ein annerkjent salmardiktar, men Amazing grace er nok den mest kjente, og er vel nærmast å rekna som ein sjølvbiografi. Den har likevel vore til hjelp og inspirasjon for millionar av mennesker over heile verda og den vart mellom anna mykje nytta under dei svarte sin frihetskamp i 1960-åra. Det er også laga ein film med bakgrunn i salma. John Newton døyde i 1807, 82 år gamal. 11 12 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Apostlenes gjerninger. Del I - Den kristne menighet i vekst Av Tor Dag Kjosavik Apostlenes gjerninger gir oss glimt fra den første menigheten i Jerusalem og fra den store misjonær Paulus’ reiser og virke. Når beretningen stopper ca. år 60 e. Kr. er den kristne tro utbredt både i den sørlige delen av Europa og den vestlige delen av Asia. Forfatteren En rask sammenligning med innledningen til evangeliet etter Lukas forteller oss at det er han som er forfatteren også av dette skriftet. Han har først etter nøye undersøkelser og samtaler med øyenvitner fortalt historien om Jesus for sin venn Teofilus. Nå ønsker han å fortsette fortellingen og vise hva som skjedde etter at Jesus hadde forlatt sine disipler i fysisk forstand. Derfor er også Ap.gj. preget av den samme grundighet og sans for detaljer som evangelieskriftet. Lukas ønsker å være pålitelig. I Kol 4,4 kaller Paulus ham lege og i Filem 1,24 omtaler Paulus ham som medarbeider. Fire steder i Ap.gj. skriver Lukas i ”vi-form”. En naturlig forklaring på dette er at Lukas var med på misjonsreisene til Paulus og fulgte ham helt til Roma da Paulus reiste i lenker. Bokens navn Mange har påpekt at navnet ”Apostlenes gjerninger” er ganske misvisende. De ville heller ha kalt boken ”Den Hellige Ånds gjerning gjennom apostlene”. Men heller Apostlenes gjerninger starter med fortellingen om Jesus himmelfart. ikke dette navnet treffer innholdet helt. Saken er den at vi møter de elleve apostlene bare en gang. Det er i det første kapitlet da de velger en ny apostel til å erstatte Judas. Senere i boken får vi høre en del om Johannes fram til kapitel 4. Vi kan lese at Jakob blir martyr i kap 12 og vi får glimt fra Peters virksomhet fram til kap 15. Vi får inntrykk av at de fleste apostlene oppholder seg i urmenigheten i Jerusalem, men ikke hvor det blir av dem siden. Peter kom sannsynligvis til Roma etter Paulus’ tid og led martyrdøden der. Tomas skal ha reist helt til India der Tomas-kirken bærer hans navn. Hvor de andre ble av vet vi ikke, men Johannes skal være den eneste som ikke ble martyr. Dette betyr at Lukas ikke har til hensikt å skrive en fullstendig kirkehistorie for det første århundre. Han forteller hvordan kirken ble grunnlagt og om den store veksten i begynnelsen. Så går han over til å fortelle om Paulus som kanskje er den egentlige tolvte apostel. Mer enn halve boken handler om hvordan han får være et redskap for å utbre evangeliet blant ikke-jøder. Beskrivende og normative utsagn Det er viktig å være klar over at Ap.gj. ikke bare inneholder lære som gjelder for all fremtid, og beskrivelser av forhold i urmenigheten som skal være normgivende for all menighetsbygging senere. Vi finner også beskrivelser som ikke blir gjennomført i andre menigheter og som sannsynligvis var tidsbegrenset også i Jerusalem. Dette gjelder først og fremst eiendomsfellesskapet, en slags frivillig kommunisme. Det virker som om apostlenes hadde så sterk tro på at Jesus skulle åpenbares innen kort tid at de ikke så nødvendigheten av å arbeide eller å ha eiendommer. Når Paulus senere setter i gang en stor innsamlingsaksjon for å hjelpe de fattige i urmenigheten, kan årsaken både være at pengene etter eiendomssalget raskt ble oppbrukt, og likeens den forfølgelsen som denne menigheten ble utsatt for. Tanken om at alt skulle være felles, ser iallfall ut til å ha blitt fort oppgitt. Vi må også spørre om ikke det som skjedde på pinsedag er et beskrivende utsagn som det ikke var meningen skulle gjentas senere. Tungetale har gjennom kirkens historie vært et omstridt tema, men selv om vi sier at dette er et viktig bibelsk anliggende, betyr ikke dette at det som skjedde i Jerusalem da 3000 mennesker ble døpt, blir gjentatt. Vi kjenner verken til språkunderet eller ildtungene fra den senere kirkehistorie. Det er altså ikke alt det som fortelles i Ap.gj. som skal gjentas senere. Når kirken ikke lenger forsøker å kopiere den første pinsen i Jerusalem, betyr det ikke at den ikke lenger er tro mot Guds ord. Hva kan vi lære av urmenigheten? Det er ikke vanskelig å finne stoff i Ap.gj. som både bør være gyldig til alle tiden og som bør prege all menighetsbygging. Kap 4 vers 42 gir oss en del viktige prinsipper. Dette ble tidigere kalt de fire B-ene. (Bibelen, brorskapet, brødsbrytelsen og bønnene). Denne menigheten som opplevde en så sterk vekst var altså preget av at den holdt fast på apostlenes lære, at det var et sterkt fellesskap som nådde sitt høydepunkt i nattverdfellesskapet og at menighetsmedlemmene holdt sammen i bønn. Dette bør være idealer også for alle som er opptatt av kirkevekst i dag. Så er det en sak til som får stor oppmerksomhet, også hos oss. Det er diakonien. Hensikten med eiendomsfellesskapet var det aller beste. Det skulle være midler til å dele ut til de trengende slik at ingen i menigheten skulle lide nød. Det var for at de skulle ta av dette at det senere ble valgt syv diakoner. Diakonien er der både fordi det er noen som trenger denne tjenesten og for å gi evangeliet troverdighet. Vi kan derfor spørre med Johannes, kjærlighetens apostel: ”Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?” (1 Joh 3,17). Del II kommer i neste nummer av kirkebladet 13 14 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 VÅREN Konfirmanter 2013 Her er kome ein gjest til landet vårt og til bygdi. For mange av oss er det ein gamal kjenning, og ein kjær gjest: våren er komen. Og kven er vel ikkje glad i den gjesten? For alle er nok våren årstidi framom alle andre arstider. «Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord» Ja «her nord» legg Blix til. For her nord er våren onnorleis enn i sudlandi. Der er ikkje det friske, saftige, det intense brusande liv som her nord. Ofte vert ungdom og vår nemnt saman, og der er god grunn til det, dei har mykje sams. Eg minnest då eg som ung gjekk der og kjende så sterk ei vårgleda, då tenkte eg at det var berre i dei unge år ein kunde oppleva slikt og vera så glad i våren, ja frygda seg i alt vårens liv. Men eg tok feil. Nei gleda over våren har ikkje vorte mindre med åri. No tykkjer eg som gamal at eg meir en nokon gong før lengtar etter våren, gled meg i våren og lever med i våren. Våren er tidi med opptining av det tilfrosne og løysing av det liv som har vore bunde i vinteren sitt fangtak. Også eg lengter etter varme, utløysing og lauvsprett. Å så mykje som er bunde her inne av kulde, maktløyse, tvil og sorg, av andre si misstyding og mistru, av synd i meg og om meg, men mest i meg. Så kjem våren i naturi og talar tydeleg og sterkt om at vinteren ikkje skal vara alltid. Det går mot sumar. Ja, «den heile skapning stundar no fram til sumars tid» For det vakne og tenkjande menneske så er der noko hugtakande med våren, noko som tek ein så sterkt at for mange vert denne vårkjensla og vårstemning eit slags religiøsitet. Menneske som ellers er verdslege, utan gudstru og gudsliv, dei kan stansa opp for våren si tale og verta djupt tekne. Det har nok si grunn i evighetslengsla og trui på eit liv etter dette, den sit djupt hjå alle. «Dypt på hver hjertebunn finnes der strenge....» Evighetslengsla er nokre av desse hjartestrengjer. Når så vårkjensla og naturstemning får strengjene til å bivra så tek mange det som utslag av religiøsitet utan Fotograf Eric Clement at det har noko med omvending til den personlege Gud å gjera. Dei mistyder våren si tale. Våren skapar ikkje liv av døde. Så poetisk og vakkert som det er sagt i vårsalmen at «nytt liv av daude gror»---- så er det ikkje heil sanning. Kven har vel set at visne blad frå i fjor får liv att, eller at den avbrotne grein skyt knuppar att når våren kjem? Nei våren openberrer det store skillet mellom liv og død. Om vinteren ser alt likt ut, men om våren då syner det seg kva grein som var utan liv og kva grein som hadde livssaftane pulserande gjennom seg. Dette er våren si sterke alvorstale til oss, den tale som mange ikkje høyrer og ikkje vil høyra om for dei kjenner domen i den talen. Blix syng så fint om at våren der ute i naturi « den spår at Gud oss lager ein betre vår eingong.».....Ja, etter Guds lovnader så kjem ein slik vår: Guds evige vår. Også den våren skal vera ei openberring av det store skille mellom det bortvisna og det livsfriske, det døde og det levande, det fortapte og det frelste. «Einast i Gud er livet og livsens kjelde.» «Sku mot himlen, se han kommer, alt det våres nå der oppe....» Alt som er i pakt med Gud, med livet, det evige, lengtar etter våren. « Da slår ut i lyse sommer alle hjertets visne knoppe.....» Reetun August 1945 Halvor Fottland 15 16 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Presentasjon av organisasjonane som får tildelt offer Nytt frå soknerådet ALPHA-kurs hausten 2013 Responsen etter dei siste ALPHA-kursa har vore svært oppløftande. Påmelding til kursa har vore på mellom 50 og 60 deltakarar. På ALPHA-festen var det over 100. Soknerådet har vedteke at det vert arrangert ALPHA-kurs også komande haust. Kurset er eit samarbeid mellom kyrkja og bedehusa i kommunen og startar opp onsdag 11 sept. Det er ikkje endeleg avgjort kvar kurset blir, men soknerådet tilrår at kurset denne gongen vert lagt til Bekkjarvik. Medliturgar/medhjelparar Ein av hovudintensjonane med den nye liturgien er å få fleire av kyrkjelyden sine medlemmer til å delta aktivt i gudstenesta. Kva oppgåver er det som er aktuelle? Det er kyrkjevertar, forsangarar, tekstlesarar, samlingsbøn og det å delta i forbøna. Ei arbeidsgruppe med representantar frå kvar kyrkjekrins har vore saman for å finna personar som er viljuge til å delta. Det har også vore ei samling der det vart orientert om dei ulike oppgåvene og der det var høve til å skriva seg opp på oppgåver ein kunne tenkja seg å vera med på. Til no har rundt 30 personar skrive seg opp. Dette er ein god start, men me treng fleire. Så det er berre å ringja kyrkjekontoret om du kjenner at dette har du lyst å vera med på. Du er hjarteleg velkomen som medhjelpar/medliturg i gudstenesta. ein teknisk tilstandsrapport for orgelet og at nytt orgel vert arbeida inn i soknerådet sin økonomiplan for dei neste 3 – 5 åra. Vinnes gravplass Arbeidet med utviding av Vinnes gravplass er i full gong, og mykje er komen på plass. Slik det ser ut, trur me dette vert eit svært fint gravfelt og det fell fint saman med resten av gravplassen. Ein steinmur fell fint inn i terrenget og markerer skillet mellom gravfeltet som har vore brukt dei siste år og det nye. Når maskinarbeidet snart er ferdig, skal det såast i og så må det slåast eit par gonger før me kan ta feltet i bruk. Noko som vonaleg skjer etter sumarferien. Takk for gåver Utlysing stilling kateket Orgelet i Bekkjarvik kyrkje Frå «Marteforeningen» (Ein forrening etter Marta jordmor) har soknerådet motteke kr. 33.161,- til Hundvåkøy kyrkje. Pengane er sett inn på konto tilhøyrande Hundvåkøy og vil bli brukt på tiltak knytt til denne kyrkja. Orgelet i Bekkjarvik kyrkje er i svært dårleg stand. Fleire av høgtalarane til orgelet er ute av drift og frå tid til anna er det komponentar som fuskar inne i sjølve «maskineriet». Resultatet er at me i dag ikkje brukar orgelet, men spelar piano både til gudstenester og gravferder. Orgelet er eit elektronisk Allen Digital-orgel som i si tid vart kjøpt inn til Austevoll kyrkje for 31 år sidan. Då Austevoll kyrkje fekk nytt orgel i 2008 vart det gamle orgelet flytta til Bekkjarvik. Kantor Steinar Christensen tilrår ikkje å bruka pengar på å reparera orgelet, men heller at soknerådet prioriterer å kjøpa nytt. Soknerådet har gjort vedtak om at det vert utarbeida NLA Høgskolen er ein privat, kristen høgskule, åpen for alle uanesett livssyn. Høgskulen har omkring 2000 studentar og 200 tilsette. Norsk Lærarakademi har sidan oppstarten i 1968 halde til i Begen, men frå 01.01.2013 fusjonerte dei med Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand og Høgskolen i Staffelsgate i Oslo. Navnet på den fusjonerte høgskulen er NLA Høgskolen. Skulen byggjer på den kristne trua og har som føremål å fremja kristen undervisning og oppseding i heim, kyrkje og skule. Skulen har eit bredt og spanande utdanningstilbod innafor faga pedagogikk, kristendom, teologi og livssyn, media, musikk og idrett m.m. Skulen har ei sentral og viktig rolle i arbeidet med å ta vare på og fremja den kristne kulturarven i samfunnet vårt. Gideon Austevoll Sokneråd har motteke to større gåver. Ei til Stolmen kyrkje og ei til Hundvåkøy kyrkje. Kateket Terje Dale har meldt frå om at han dette året kjem til å slutta som kateket i Austevoll. Stillinga som kateket i Austevoll er difor lyst ut med søknadsfrist 15. mai. Tilsetjinga gjeld frå 01.oktober. NLA Høgskolen (Norsk Lærarakademi) Frå Stolmen bedehusforening har soknerådet motteke kr. 280.000,- øyremerka Stolmen kyrkje. Pengane er ein del av salssummen etter at bedehuset vart seld og er overført til konto for Stolmen kyrkje. Perngane vil verta nytta til ulike tiltak i samråd med krinsen. Austevoll sokneråd vil retta ei stor takk for gåvene og veit at dette er midlar som vil koma godt med for Hundvåkøy og Stolmen kyrkjer og bli til nytte og glede for kyrkjelyden. Så, endå ein gong: Tusen takk får gåvene! Gideon International vart grunnlagt i 1899. Norsk Gideon slutta seg til i 1978. Tiltaket vart opphaveleg oppretta som ein organisasjon for kristne forretningsmenn til felles oppmuntring og personleg evangelisering. I dag er Gideon organisert i meir enn 190 land. Gideon sitt fokus er å så Guds Ord og sidan starten har dei samla inn midlar, trykt opp og delt ut meir enn 1,7 milliardar biblar/nytestamenter, på meir enn 90 språk. Tilgong til Guds Ord er med å leia mennesker til Kristus, og nye truande veks i si tru ved å studera Bibelen. Difor er Gideon sitt fokus å dela ut biblar/nytestamenter og følgjande utdelingsområder er prioritert: Elevar i 5. klasse, fengsel, politi, helsepersonell, hotell, oljeplattformer, cruisebåtar, sjukehus og helseinstutisjonar Jubileum 50-årskonfirmantar Det nærmar seg sumar og før me veit ordet av det er det haust, og med den 50-årsjubileum for konfirmatane som vart konfirmert hausten 1963. Dette er berre ei lita påminning om jubileet, alle vil få skriftleg invitasjon. Jubileet byrjar med «presentasjonsgudsteneste» i Austevoll kyrkje, før turen går til Bekkjarvik gjestgiveri. Her er det middag og god tid til prat og mimring. Underteikna, som etter kvart har ein del jubileum på samvetet, kan lova at stemninga alltid er topp. Dei som møter fram gjev samstemt uttrykk for at dette er eit minne for livet og ein dag dei ikkje ville for utan. Det som gjer dagen til ein verkeleg festdag er at flest mogeleg melder seg på. Har også opplevd skuffelse frå jubilantar når dei oppdager at den, eller den, som dei hadde gledd seg til å treffa, ikkje er der. Det må ikkje henda i år. Jubileet er alltid på fyrste søndag i oktober. I år fell dette på 6. oktober. Difor: Sett av dagen og meld dykk på straks invitasjonen kjem. Det er ei glede å ynskja dykk alle Vel Møtt!! JTN 17 18 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 • unge spør • unge spør • unge spør • unge spør • unge spør • HAR GUD EIN PLAN FOR LIVET MITT? Av og til kan det verka litt skummelt å tenkja at Gud har ein plan med livet vårt. Me tenkjer kanskje at han vil krevja noko av oss som me ikkje klarer, eller at det å leva etter Gud sin vilje er å pakka ned eigne draumar eller ambisjonar for godt. Me trur ikkje at Gud sin vilje verkar på denne måten. Gud er den som kjenner oss best. Han har lagt ned i oss draumar, evne og vilje. Dette er sider i oss som Gud set høgt. Han ynskjer at evnene våre skal brukast i riket hans. Kanskje skal me tenkja heilt omvendt på spørsmålet? Me kan kanskje tenkja at i våre draumar kan me finna ein peikepinn på det Gud vil, og at det er moglegheiter i oss som han vil at me skal leva ut? Me har fått ansvar for å forvalta dette på ein måte som ærar Gud og er god for verda og våre medmennesker. Gud sin vilje for oss er at me skal ta del i gjerninga hans for å redda verda, og at våre val og ynskje skal vera i samsvar med Gud sitt mål om rettferd og kjærleik for alle folk. Difor er det viktig å ta med Gud i våre ynskje og val, å tru at Gud vil noko med oss der me er, og leita etter moglegheiter for å spre bodskapen om Gud. www.kirken.no IKKE EN, IKKE TO, IKKE TRE med dei andre? Dette spørsmålet sette seg fast inne i hovudet og gjorde henne trist og lei. Heldigvis fann ho ei anna jente seinare på dagen som ho fekk leika saman med. Då vart Anna glad igjen. Det gjer vondt å bli sett utafor. Vi må vera flinke til å ta vare på kvarandre. «Det du vil at andre skal gjera mot deg, det skal du også gjera mot dei.» Dette er eit fint mottto å leva etter. Jesus set ingen utafor. Han gav sitt liv for alle, og han vil at alle skal få vera med heim til himmelen. Ikkje berre ein eller to, men alle menneske kan Anna på 8 år gjekk ut for å leika. Ho sprang få vera vennen til Jesus. Og han blir så glad når bort til nokre andre jenter som hoppa paradis. vi er snille og gode mot kvarandre. «Kan eg og få vera med?» spurde Anna. Jentene svara henne ikkje, dei berre gjekk sin Haldis Reigstad veg. Anna stod igjen med tårer i augo og ein stor klump i magen. Kvifor fekk ho ikkje vera Ikke en, ikke to, ikke tre, men alle, alle vil Jesus ha med. Han kaller på deg, han kaller på meg, alle vil Jesus ha med. Ikke en, ikke to, ikke tre, men alle alle vil Jesus ha med. Han døde for deg, han døde for meg, alle vil Jesus ha med. Ikke en, ikke to, ikke tre, men alle, alle vil Jesus ha med. Han kaller oss hjem til Himmelens land alle som vil får bli med. 19 20 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Konsert i Troldsalen. Den 16. april 1989 var Austevoll blandakor invitert som medverkande i ein konsert i Troldsalen på Trollhaugen. Kløver-Sundt koret i Bergen var arrangør, og hadde også bedt med seg Bergen Mandolinorkester. I tillegg deltok Anne Fiskeseth Larsen - sopran, Ragnhild Thistel – messosopran, og Øystein Johannesen – tenor. Ingeborg Rosendahl handterte flygelet og Henry Bjånesø var konferansier. Kløver-Sundt koret opna førestellinga med eit program på åtte melodiar og med Gunnar Liland som dirigent. Koret kunne sine ting. Særleg gjorde dei lykke med ”Wonderous Love”, ein Sørstats folketone, og med ein – for oss - kjend og dyktig solist/sopran, Anne Fiskeseth Larsen. Eit heldig val der; og i tillegg med den øvrige framføringa si. Austevoll Blandakor, og dirigenten Ruth Johnson overtok med eit program på sju melodiar. Her var det ingen solistar med, men fire av melodiane var folketonar som Per Indrehus har arrangert. Blant desse var ”Blåmann, Blåmann, bukken min” og ”Rolandskvadet”. Interessen for ”åndelige” fenomener ser ut til å være betydelig. Det har blitt viktig å omgi seg med de riktige kraftfeltene og bli ladet opp av de rette energiene. Mange har erfaringer med healing, og mange har erfart at de kan dra på kurs som de synes gir økt livskvalitet både fysisk og psykisk. Når Bibelen underviser oss om Den Hellige Ånd, ser vi også at det er snakk om en Ånd som forandrer livet vårt, en Ånd som kan helbrede og en Ånd som gir innsikt. Likevel har Bibelen en helt annen vektlegging en den vi er vant til i det vi i dag kaller ”alternative miljøer”. Den Hellige Ånd har eksistert fra evighet av – slik som Faderen og Sønnen. Alt ved skapelsens begynnelse var han der. Edvard Grieg 1843-1907 Publikum tyktest lika desse godt, noko ein registrerte via ansiktsuttrykk og applaus. Takk for det! Elles var heile repertoaret vårt vel framført. Bergen Mandolinorkester og dirigent Anton Ekerhovd var dei neste. Dei hadde eit fire-melodi program., med bl.a. G F Hàndels ”Pràludium.” Mandolinorkesteret skapte rett og fin avveksling i programmet, med vellyd frå instrumenta. Messosopranen, Ragnhild Thistel, framførde eige program med Tema frå ”Matador” og ”Kor vart våren av?” Den lar seg stundom venta på. Men ein kan gjerne venta litt på våren når ein får slike tonar i løn som dei denne songaren bar fram. Kløver-Sundt koret og Bergen Mandolinorkester hadde tre melodi-nummer saman og fekk stor fagning for ”Amazing Grace”. Du verden, så pent! Toppen på kransekaka var vel likevel Kløver-Sundt koret og Austevoll Blanda-kor si framføring av ”Fangekoret frå ”Nedukanezar”, akkompagnert på flygelet av Ingeborg Rosendahl og dirigert av Gunnar Liland. Det var så sant ein stolt og glad flokk som tok imot applausen frå publikum for gildt program og ei mektig avslutning på konserten i Troldsalen denne sundagen. Trollhaugen Gunnar Elstad Invitasjonsskrivet inneheldt ein grei omtale av Austevoll Blandakor og tidlegare dirigent for koret, Hilmar Bjånesø. Nett då dirigerte Ruth Johnson, medan Svein Aasebø var dirigent ved start i 1974, femten år tidlegare. Å stå der og la songen tona ut på ein sundagsmatine` i eit ekte Grieg-miljø på Trollhaugen, skapte høgtidsstemning i oss. Her var berre det beste godt nok. Aktørane hadde kvar sitt program å føra fram, slik det gjerne plar vera. Det er for langt å lista opp alle dei framførde songane og melodiane. I staden blir song- og musikknummer som gav appell hos publikum, nemnde særskilt. Hvem er Den Hellige Ånd? Olav Drivenes. For oversiktens skyld skal vi gjøre en veldig lang historie veldig kort: Det gamle testamente nevner ofte Den Hellige Ånd. Men de aller fleste gangene er det i forbindelse med utrustning til tjeneste. Det var konger, profeter og andre viktige ledere som Ånden gav gaver til å stå i disse tjenestene. Profetene så imidlertid fram mot en ny tid – en tid da Den Hellige Ånd skulle utøses over alle mennesker (Joel 3,1ff; Esek 36,24ff). Også i evangeliene møter vi Den Hellige Ånd. Men det var først den siste kvelden før Jesus døde, han brukte mye tid på å undervise dem om ham. Han fortalte dem om en annen Talsmann som skulle være både hos dem og i dem. Det var nettopp dette som skjedde i pinsen. Apostlene ”ble fylt av Den Hellige Ånd. Og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne” (Apg 2,4). Forkynnelsen munnet ut i oppfordringen: ”Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave” (Apg 2,38). Nå ble Ånden gitt ikke bare til mennesker med en spesiell tjeneste. Fra pinse av har Ånden blitt gitt til alle Guds barn. Det går faktisk ikke an å være et Guds barn uten å ha fått Den Hellige Ånd (Rom 8,9-10). Har du forresten tenkt over at det aller første som skjedde etter at Ånden var utøst over disiplene, var misjon. Evangeliet ble forkynt på hele 12 ulike språk. La oss lese fra artikkel 14 i Lausanne-pakten: ”Vi tror på Den Hellige Ånds kraft. Faderen sendte sin Ånd for at han skulle vitne om Sønnen. Uten hans vitnesbyrd er vårt nytteløst. Overbevisning om synd, tro på Kristus, ny fødsel og vekst i kristenlivet er alt sammen hans verk. Videre er den Hellige Ånd en misjonerende Ånd. Derfor skulle evangelisering springe spontant ut fra en åndsfylt kirke. En kirke som ikke er en misjonerende kirke, motsier seg selv og slukker ut Ånden. Verdensomfattende evangelisering vil være en realistisk mulighet bare dersom Ånden fornyer den kristne kirke i sannhet og visdom, tro hellighet, kjærlighet og kraft. Derfor oppfordrer vi alle kristne til å be om å bli fylt av Guds Ånd, slik at alle Andens frukter må bli synlige i hele hans folk, og alle hans gaver må berike Kristi legeme. Først da vil hele kirken bli et brukbart redskap i hans hånd, så hele jorden kan høre hans røst”. Jesu Ånd La oss gå tilbake til den siste kvelden Jesus var sammen med disiplene sine før han ble korsfestet. Avskjedstalen han holdt for dem, var ganske lang. Den strekker seg over tre kapitler, kapittel 14, 15 og 16, i Evangeliet etter Johannes. I denne avskjedstalen forteller han dem at han ikke lenger skal være sammen med dem i legemlig skikkelse. Han vil likevel fortsatt være sammen med dem! Han som er Talsmann nr. 1, vil gi dem en Talsmann nr. 2, nemlig Den Hellige Ånd. La oss lese fra denne avskjedstalen: ”Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid: sannhetens Ånd. Verden kan ikke ta imot ham, for verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham; han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke la dere bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere” (Joh 14,16-18). Så å si i samme pust som Jesus taler om Talsmannen, sier han ”Jeg kommer til dere”. I mange av avskjedstalens avsnitt om Talsmannen ser vi denne enheten mellom Jesus og Ånden. Den Hellige Ånd er Jesu Ånd. Den Hellige Ånd er Jesus iblant oss. Det skulle ikke være noe tap for disiplene at Jesus forlot dem i legemlig skikkelse. ”Det er det beste for dere at jeg går bort”, sa han, ”for dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere” (Joh 16,7). Men tilbake til preposisjonene ”hos” og ”i”: ”Han blir hos dere og skal være i dere,” sa Jesus. Disiplene skulle leve i Ånden, og Ånden skulle være i dem. Siden pinse har dette gjeldt alle kristne. Se f. eks. Rom 8,9- 10: ”Dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ham ikke til”. Det er noen som har prøvd å forklare preposisjonene ”hos” og 21 22 23 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 ”i” ved å si at når vi senker en bøtte ned i en brønn, så er både bøtta i vannet og vannet i bøtta. Bildet er ikke så dumt. Som kristne er vi omsluttet av Ånden. Og Ånden har tatt bolig i oss. Kanskje har du allerede lagt merke til at vi bruker pronomenet ”han” når vi snakker om Ånden. Den Hellige Ånd er nemlig ikke en upersonlig kraft. Han er en person med personlige egenskaper. Han overbeviser oss om at Jesus er Guds Sønn, han går i rette med oss, han blir bedrøvet over våre synder, han trøster oss, osv. Hva gjør Den Hellige Ånd Den Hellige Ånd kaller på oss. Når vi leser evangeliene ser vi gang på gang at det ikke var menneskene som tok initiativ til å søke Jesus, men han som søkte dem. ”Følg meg!”, sa han, og disiplene fulgte ham. ”Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt” sa han til disiplene i den avskjedstalen vi allerede har sitert fra (Joh 15,16). Paulus hadde overhodet ingen planer om å bli en kristen. Men Jesus stoppet ham i ørkenen og gav han et umissforståelig kall. På samme måte er det i dag Den Hellige Ånd som tar initiativet til å presentere Jesus for oss og begynner å kalle oss til å overgi oss til ham og følge ham. Luther sier det slik når han skal forklare hva vi mener når vi bekjenner ”Jeg tror på Den Hellige Ånd” i trosbekjennelsen vår: ”Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort og bevart meg i den rette tro”. Når et menneske får lyst til å komme til Jesus og bli en kristen, er det fordi Jesus har tatt initiativ gjennom sin Hellige Ånd. ”Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort” (Joh 6,37). Når Gud kaller, kan du altså trygt komme. Han vet allerede hvem du er, og allerede før han kalte deg, ville han ha deg som sitt barn. Når Talsmannen kommer, sier Jesus, skal han ”gå i rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom. Synden er at de ikke tror på meg, retten får jeg fordi jeg går til Faderen så dere ikke lenger ser meg, dommen er at denne verdens fyrste er dømt” (Joh 16,8-10). Synd er først og fremst at vi ikke vil ha noe med Jesus å gjøre og tro på ham. Jesus har nå gått til Faderen og inntatt dommersetet og fått retten. Dommen er at Den ondes dager er talte og at all synd og ondskap en dag skal ryddes ut. Den Hellige Ånd gjenføder oss. Det å være en kristen er ikke å ta seg sammen og prøve å tenke som en kristen, snakke om en kristen, oppføre seg som en kristen og handle som en kristen. Det ville bli bare stress og mas og først og fremst utfordre våre skuespillertalenter. Det er ikke vi selv som skal skape det nye livet. Det er Gud som skaper det nye livet. Han forandrer oss ikke først og fremst utenfra. Han gjør det innenfra ved at Jesus tar bolig i oss og får lov til å prege livet vårt. Det fortelles at en psykolog en gang adopterte en apekattunge og begynte å oppdra denne samtidig som han oppdro sin egen nyfødte sønn. Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 ”kjærlighetens apostel”. Det gir håp. Til å begynne med klarte apekatten seg riktig godt. Den lærte å gå, den lærte å spise med kniv og gaffel, den lærte å gjøre kunster og meget annet som det vesle mennesket ikke hadde noen muligheter for å mestre. Men etter en stund stagnerte apekatten og mennesket overtok ledelsen. Det lille barnet kunne til og med lære ting apekatten ikke hadde noen muligheter for: Det lærte både å tenke som et menneske, tale som et menneske og mye annet. Mennesket var nemlig noe helt annet enn en apekatt. Det kan være vel og bra å ta seg sammen av og til. Skippertak kan vi også ha nytte av. Men vi kan altså ikke bare ta oss sammen og leve det nye livet. Det nye livet er noe som bare Gud kan gi. Og han gir oss det helt gratis uten at vi har fortjent noe som helst. Kanskje må vi understreke enda sterkere: Du må ikke klare å leve som en kristen for å få Den Hellige Ånd. Du trenger tvert imot Den Hellige Ånd for å kunne leve som en kristen. Bibelen sier at gjenfødelsen skjer når vi blir døpt og at dåpen er begynnelsen på det nye livet. Jesus gav en gang sine tilhørere følgende invitasjon: ”Den som tørster, la han komme til meg og drikke. Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann”. Så står det videre: ”Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få” (Joh 7,37-39) Invitasjonen gjelder fremdeles. Også i dag vil Jesus gi oss del i et helt nytt liv. Du får det ved personlig frammøte. Og du er mer enn velkommen. Ordet og sakramentene. Det nye testamente lærer oss at Den Hellige Ånd først og fremst gjør sin gjerning gjennom Guds ord og det vi kaller sakramentene – dåpen og nattverden. Åndens utrustning til tjeneste. Så ønsker Den Hellige Ånd å utruste oss til tjeneste. Det er i denne forbindelsen vi snakker om ”nådegaver”. Mens Gud gir de samme fruktene til alle kristne, gir han oss helt forskjellige nådegaver. Menigheten sammenlignes nemlig med et legeme. Og et legeme har mange ulike lemmer. Det har hender og føtter, øyne og ører. Disse lemmene kan ikke erstatte hverandre! Tvert imot, de er avhengige av hverandre og trenger hverandre. Så når Gud utruster deg og meg forskjellig og gir oss ulike nådegaver, er det fordi vi har behov for det mangfoldet. Paulus nevner mange forskjellige nådegaver i 1 Kor 12,8-11: ”Ved Ånden blir det gitt den ene å forkynne visdom, en annen får ved den samme Ånd å meddele kunnskap. Én får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd, og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale. Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil”. Igjen må vi understreke: Disse gavene gis heller ikke som belønning for lang og tro tjeneste. De er utgangspunktet og forutsetningen for en lang og tro tjeneste. Bibelen utfordrer oss til å be om å få del i disse nådegavene. De gis for at menigheten skal bli oppbygget og for at menigheten skal kunne gjøre de gjerninger Jesus gjorde da han vandret omkring på jorden. Det er bare én av disse gavene som gis for ens egen skyld, ikke for fellesskapet: Det er den tungetalen som er til personlig bruk. Nådegaver er noe annet enn naturgaver. Når Paulus skal minne menigheten i Galatia om hvordan de fikk Den Hellige Ånd, sier han det slik: ”Svar meg nå på en ting: Fikk dere Ånden på grunn av lovgjerninger, eller var det ved å høre og tro?” (Gal 3,2). For Paulus var svaret tydeligvis opplagt: De fikk Ånden ved å høre Guds ord og tro på Jesus. Allerede den første pinsedagen oppfordret Peter folk til å bli døpt og ta imot Den Hellige Ånds gave. I nattverden formidler Ånden ny tilgivelse og samfunn med Jesus. Åndens frukt. Nok en gang: Det er Jesu Ånd som har tatt bolig i oss. Da er det bare naturlig at den vil prege oss slik at vi mer og mer får Jesu sinnelag. Det er dette vi kaller ”Åndens frukt”. Vi kan også kalle det ”helliggjørelse”. Paulus beskriver Åndens frukt på denne måten: ”Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse” (Gal 5,22). Når jeg ser denne listen, ser jeg at Ånden fremdeles har en stor jobb å gjøre for å få meg til å bli slik. Jeg er på ingen måte fredigbehandlet. Men jeg kan være helt trygg på at Ånden vil fortsette å behandle meg. Han sier ikke til meg at ”Siden du er den du er, Gunnar, så gir jeg opp å forandre noe i livet ditt”. Jesus har forandret mennesker før. Et par av hans disipler var kjent for å være rimelig hissige. En av dem døde som Naturgaver er noe vi er født med. Noen av oss har god sangstemme, noen en fantastisk evne til å komme i kontakt med andre, noen er dyktige til å administrere og viser gode lederegenskaper. Siden det er Gud som har gitt oss naturgavene, er det sikkert meningen at også de skal brukes til hans ære. Som regel kalles vi til tjenester som ligger i forlengelsen av naturgavene. Men naturgaver er aldri tilstrekkelige når vi skal føre mennesker til tro, gjøre dem til disipler og bevare dem i troen. Ingen blir overbevist om synd, ingen begynner å tro på Jesus, ingen blir gjenfødt og ingen vokser som kristne dersom ikke Den Hellige Ånd virker. Det kan nok hende at en av natur er utstyrt med en sangstemme som kan gjøre folk både rørt og beveget, men det er ikke det samme som at de blir omvendt. Det at du lett kommer i kontakt med andre, betyr ikke uten videre at du synes det er lett å vitne for dem. En menighet som er godt administrert, behøver ikke nødvendigvis være en menighet der folk blir omvendt og fornyet. Er du utstyrt med mange og store naturgaver, skal du få takke Gud for dem. Men tro ikke at de er tilstrekkelige i Guds rikes sammenheng. Det er også mange eksempler på at Gud har kalt mennesker til tjenester de ikke har hatt naturlige forutsetninger for. Ingen av disiplene hadde naturgaver som passet til tjenesten de ble kalt til. Dessuten, nådegavelistene i 1 Kor 12 nevner mange nådegaver som det ikke finnes naturlige forutsetninger for hos noe menneske. Både helbredelse, kraftige gjerninger, tungetale, tydning av tunger og profeti er gaver ingen har naturlige forutsetninger for. Ånden peker på Jesus. Jesus understreket at Åndens viktigste gjerning er å peke på ham, vise oss hvem han er og gjøre ham kjent. ”Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt jeg har sagt dere” (Joh 14,26). ”Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere” (Joh 16,14). På samme måte som Jesus viser oss hvem Faderen er, viser Ånden oss hvem Jesus er. Den hellige Ånd vil veilede oss til den fulle sannheten (Joh 15,13). Det er ikke noe poeng at vi hele livet skal leve på en ureflektert og unyansert barnetro. Gud ønsker at vi skal tilegne oss en reflektert og nyansert tro som får med seg mest mulig av det Bibelen sier om Gud, oss selv og livet vi lever. ”Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss” (1 Kor 2,12). Bli fylt av Ånden Er du en kristen, har Jesus tatt bolig i deg ved sin gode Hellige Ånd. Da er du et Guds barn, og det er du 100%. Da er du 100% rettferdiggjort og 100% gjenfødt. Du kan ikke være mer eller mindre rettferdiggjort eller gjenfødt. Her er det et enten - eller. Enten er du rettferdiggjort og gjenfødt, eller du er det ikke. Du kan ikke bli mer rettferdiggjort eller mer gjenfødt. Derimot kan du vokse både når det gjelder helliggjørelse og utrustning. Du kan i enda større grad få del i Åndens frukt og bli lik Jesus. Og du kan få enda mer utrustning og kraft til tjenesten. Det er nettopp dem som allerede er kristne som får formaningen ”Bli fylt av Ånden” (Ef 5,18). Og dette er tydeligvis ikke noe som skjer en gang for alle. ”Bli stadig fylt av Ånden”, ville være en enda mer korrekt oversettelse av dette bibelverset. Apostlenes gjerninger gir også eksempler på at de samme menneskene kan bli fylt av Ånden flere ganger (Sml. 2,4 og 4,31; 9,17 og 13,9). Legg merke til at vi snakker om ”å bli fylt av Ånden”, ikke om ”å bli døpt med Ånden”. Alle kristne ble nemlig døpt med Ånden den dagen de ble kristne og tok imot dåpen med vann. Men uansett hvor lenge vi har vært kristne, trenger vi oppfordringen: ”Bli fylt av Ånden”. Og hvordan blir vi så fylt av Ånden? Svaret er ved å holde seg til Ordet og til sakramentene. Så skal vi få be om og ”strebe etter” alt det Ånden har å gi (1 kor 12,31 og 14,1) Oppstandelsens Ånd Det hele startet altså ved at Den Hellige Ånd tok initiativet til å kalle oss, vise oss hvem Jesus er og få oss til å komme til ham. Den Hellige Ånds gjerning er imidlertid ikke slutt før vi er hjemme hos Gud i himmelen. Paulus beskriver den veldige makt som er i Guds menighet slik: ”Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen” (Ef 1,19-20). Det er denne oppstandelseskraften som virker på oss som lever ”i Ånden” og ”i Kristus”. 23 24 40 40 SMÅBARNSONG (1-3år) Austevoll kyrkje Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Austevoll kyrkjeblad nr 5/2011 Austevoll kyrkjeblad nr 5/2011 Kontaktpersoner: Kateket Terje Dale Åse Solbakken - Medliturg er alle som i tillegg til liturgen (presten) gjer liturgiske oppgåver i gudstenesta. Ordet liturgi er avledet av det greske ordet leitourgia, som direkte oversett betyr “folkets gjerningar”. b-TWEEN SMÅBARNSONG SMÅBARNSONG(1-3år) (1-3år) Austevoll Austevollkyrkje kyrkje ––tysdag tysdag der med åJulekonsert få organisert ei besøksteneste i Julekonsert med medAustevoll Austevoll Mannskor, Mannskor,Havfruene Havfrueneog og kyrkjelyden. Eit arbeid som no er godt igong. barnekor barnekor kl kl17-17:45 17-17:45 Har DU høyrt om B-‐tween? Det er klubben for born mellom 10 og 13 år på Storebø bedehus. Me samlast annakvar onsdag kl 18-‐19:45. Me har ulike aktivitetar, leik, andakt, song og noko å ete. Alle 5.-‐ 7.klassingar er hjarteleg velkomne!" Besøksteneste Utvalet har m.a. arbeida med å registrera Du skal vera ein ven, prata om laust og fast, Laurdag Laurdag 3. 3.des. des.kl. kl.besøk, 20.00 20.00Austevoll Austevoll kyrkje. personar som ynskjer menkyrkje. vantar Julekonsert Julekonsertmed medRuben RubenEspelid, Espelid,Kristoff Kristoffer erog ogSilvia Silvia framleis nokre personar på besøk. Me lytta, kanskje gå eit ærend, gjera dagen litt Birkeland Birkeland Tangen Tangen m.fl m.fl.. til å gå vil understreka at dette ikkje er eit evangelilysare for nokon som sit mykje åleine og som Søndag Søndag 4. 4.des. des. 18.00Austevoll Austevoll kyrkje. kyrkje. seringstiltak, eller ei 18.00 teneste der du må ta på Julekonsert Julekonsert med medAustevoll AustevollMannskor, Mannskor,Havfruene Havfrueneog og deg oppdrag for pleietrengande. heilt sikkert vil bli svært glad for å sjå deg. www.austevoll.kyrkja.no Svar Svar på på kubekryss kubekryss under – Nettbibelen - finner du: • Bibeltekstene • Dagens bibelord • Søndagens bibeltekster EE N N SS G G Ø Ø TT LL TT TT EE EE TT RR I I S S KK N TT BB V V N SS EE EE II O O U U LL R R RR RR II Å Å II N KK RR N Å Å II LL BB Å KK EE Å V V N N G G N N EE LL EE TT II EE II EE T T RR EE KK D D II RR EE Om Om du du kunne kunne tenkja tenkja deg deg å å bli bli ein ein besøksbesøksvenn, venn,setja setja av av ein ein time time eller eller to, to,når når du du måtte måtte ha ha tid, tid,så så ta ta kontakt kontakt med med Øystein Øystein Rabben, Rabben, tlf. tlf.926 926 95 95 320, 320,eller eller Austevoll Austevoll kyrkjekontor kyrkjekontor tlf tlf 55 55 08 08 26 26 00 00 Når skulane har fri, Når skulane har fri, har me det óg :-) har me det óg :-) Har du spørsmål, Har du spørsmål, ring 480 90 538 eller 915 75 460. ring 480 90 538 eller 915 75 460. Helsing leiarane Helsing leiarane Astrid og Steinar Astrid og Steinar Å Å G G LL EE N N FF II SS K K RR LL II SS A A LL EE N N Ynskjer Ynskjer du du åå delta delta som som fast fast gjevar gjevar ii kyrkjelyden kyrkjelyden si si gjevarteneste gjevarteneste til til barneog ungdomsarbeidet, ta kontakt med Austevoll barne- og ungdomsarbeidet, ta kontakt med Austevoll kyrkjekontor kyrkjekontor tlf tlf 55082600 55082600 Barne- og ungdomsarbeidet: Barne- og ungdomsarbeidet: Solmen kyrkje Solmen kyrkje Bekkjarvik kyrkje: Bekkjarvik kyrkje: Hundvåkøy kyrkje: Hundvåkøy kyrkje: Storekalsøy kyrkje: Storekalsøy kyrkje: Austevoll kyrkje: Austevoll kyrkje: 3628.52.65430 3628.52.65430 3628.55.65256 3628.55.65256 3628.55.65248 3628.55.65248 3628.55.65264 3628.55.65264 3628.55.78943 3628.55.78943 3628.71.47575 3628.71.47575 K K RR Y Y B B B B EE Vn l Joker Bakkasund Kvardagar Laurdag Sundag 9–19 9–16 13–15 Me r ødd i kt n n k n ffffe d . L*Laurdagar T TR E til 23:30 E N –GUngdomsklubb L E S K A(alt. Ri E RK D T EklE20:00 I S K Austevollshallen). N T I BR S V A N F A R Y E E I O U L R R R I kl 19:15 Å G R– Praystation I S LforAjenter. B B I K *Tysdagar til 21:00 R N Å I B Å L K E Å R K R E M B V N G *Onsdagar E L E klN19:00 til 21:00 – Lovsongsøving. T I E E L I N B E I E Bedehuset T R E K D I R E *Torsdagar kl 14:30 til 16:00 – Dans (alt. i Drøna E R Ø R Bekkjarvik Torg retta mot eldre, einsame og sjuke Bekkjarvik Torg Austevoll sokneråd sitt diakoniutval arbeider med å få organisert ei besøksteneste i kyrkjelyden. Eit arbeid som no er godt igong. Utvalet har m.a. arbeida med å registrera personar som ynskjer besøk, men vantar framleis nokre personar til å gå på besøk. Me vil understreka at dette ikkje er eit evangeliseringstiltak, eller ei teneste der du må ta på deg oppdrag for pleietrengande. EE RR Ø Ø RR S J b S J S S ” n J S ” F S Sv Du skal vera ein ven, prata om laust og fast, lytta, kanskje gå eit ærend, gjera dagen litt lysare for nokon som sit mykje åleine og som heilt sikkert vil bli svært glad for å sjå deg. Austevoll kyrkje Open kyrkje kvar tysdag mellom 10:00 og 19:00 www.joker.no – heilt i nærleiken Ongdomsklubben – UK Besøksteneste Bekkjarvik Torg Ynskjer Ynskjer du du åå gje gje ei ei gåve gåve til til kyrkjelyden, kyrkjelyden, anten anten til til ei ei av av kyrkjene, kyrkjene, eller eller til til barnebarne- og og ungdomsarbeidet, ungdomsarbeidet, så så kan kan du du nytta nytta eit eit av av kontonr. kontonr. som du finn her. som du finn her. Minner Minner om om at at gåver gåver på på kr. kr. 500,500,- eller eller meir meir gjev gjev rett rett til til skattefrådrag. skattefrådrag. Gåva vert innrapport frå kyrkjekontoret. Gåva vert innrapport frå kyrkjekontoret. K K A A RR A A B B M M B B Svar Barnehage kl 19:00 til 20:30). Torsdagen er det også UK aktiv i skogen på Hufthamar. Les meir om oss på: www.ongdomsklubben.com Kontakt oss på: [email protected] Svar Svar EE N N A A G G RR Å Å RR EE 909 22 215 ”Kyrkjelyden sin Åse Solbakken E - julefest” 977 76 627 Fredag 6. januar. N S G Ø T Stad og klokkeslett: L T T Sjå E lysing Marsteinen L J B Å K E N G L E S K A R E E T R K I N S T B V A N F A R Y R S E E O I R R I U Å L R G R I S L A B B I N K R Å I kubekryss Svar på B Å L K 8.klasse Fra E Å R Svar K R E M B Ø V Nog oppover G E N T N E SEBedehuset Stad: på Storebø L I E EÅ L I N K B E R GE ØI T T Fredag Fredag6. 6.januar. januar. Stad Stadog ogklokkeslett: klokkeslett:Sjå Sjålysing lysingMarsteinen Marsteinen Barnekantoriet Barnekantoriet er er eit eit kor kor for for dei som går i 3. 7. klasse. dei som går i 3. - 7. klasse. Dersom Dersom du du har har lyst lyst åå vera vera med, med, er det berre å koma på øving :-) er det berre å koma på øving :-) Kateket Terje Dale - ”Mesyng syngjula julainn” inn”med medstaben, staben,Åse ÅseSolbakken Solbakkenog ogBarBarha tid, så ”Me ta kontakt med Øystein Rabben, Du Du skal skal vera vera ein ein ven, ven,prata prata om om laust laust og og fast, fast, lytta, lytta,kanskje kanskje gå gå eit eit ærend, ærend,gjera gjera dagen dagen litt litt lysare lysare for for nokon nokon som som sit sit mykje mykje åleine åleine og og som som heilt heilt sikkert sikkert vil vil bli bli svært svært glad glad for for å å sjå sjå deg. deg. øver øver ii Austevoll Austevoll kyrkje kyrkje (Storebø), (Storebø), onsdagar kl.17 onsdagar kl.17 - 18. 18. Svar på kubekryss nekantoriet nekantoriet Om du kunne tenkja deg å bli ein besøksvenn, setja av ein time eller to, når du måtte tlf. 926 95Julafta 320, eller Austevoll kyrkjekontor Julafta ha tid, så ta kontakt med Øystein Rabben, Sjå Sjå lysing lysing Marsteinen Marsteinen tlf 55 08 26 00 tlf. 926 95 320, eller Austevoll kyrkjekontor ”Kyrkjelyden ”Kyrkjelyden sin sinjulefest” julefest” tlf 55 08 26 00 T J b Oppstart 2012 - veke 5 Julafta Kontaktpersoner: Sjå lysing Marsteinen Du skal vera ein11. ven, om laust Søndag Søndag 11. des. des.prata 18.00 18.00Stolmen Stolmen kyrkje kyrkje og fast, Julekonsert Julekonsert med med Stolmen Stolmenkyrkjekor, kyrkjekor, Austevoll AustevollBrass, Brass, lytta, kanskje gåtenkja eit ærend, gjera dagen litt Om du kunne deg å bli ein besøksSong Song og og Revygruppa Revygruppa m.fl m.fl . . lysare for nokon som sit mykje åleine og som venn, setja av bli ein time eller to,kyrkje når måtte heilt sikkert vil svært glad for å sjådu deg. Søndag Søndag 18. 18.des. des.18.00 18.00 Austevoll Austevoll kyrkje Austevoll Austevoll sokneråd sokneråd sitt sitt diakoniutval diakoniutval arbeiarbeider der med med å å få få organisert organisert ei ei besøksteneste besøksteneste ii kyrkjelyden. kyrkjelyden.Eit Eit arbeid arbeid som som no no er er godt godt igong. igong. Utvalet Utvalet har har m.a. m.a.arbeida arbeida med med å å registrera registrera personar personar som som ynskjer ynskjer besøk, besøk,men men vantar vantar framleis framleis nokre nokre personar personar til til å å gå gå på på besøk. besøk.Me Me vil vil understreka understreka at at dette dette ikkje ikkje er er eit eit evangelievangeliseringstiltak, seringstiltak,eller eller ei ei teneste teneste der der du du må må ta ta på på deg deg oppdrag oppdrag for for pleietrengande. pleietrengande. S L SMÅBARNSONG (1-3år) Søndag 18. des. 18.00 Austevoll kyrkje – tysdag kl 17-17:45 ”Me Austevoll syng julakyrkje inn” med staben, Åse Solbakken og Barnekantoriet barnekor barnekor retta retta mot mot eldre, eldre, einsame einsame og og sjuke sjuke www.bibel.no Fredag 6. januar. Bekkjarvik kyrkje mandag kl 11-12:30 Søndag 11. 18.00 Stolmen kyrkje Stad og des. klokkeslett: Sjå––lysing Marsteinen Hundvåkøykyrkje tysdag Austevoll kl 10-11:30 Hundvåkøy kyrkje Julekonsert med Stolmen kyrkjekor, Brass, kyrkje kl 11-12:30 SongAustevoll og Revygruppa Hundvåkøy kyrkje m.fl. – onsdag Austevoll sokneråd sitt diakoniutval arbeider med å få organisert ei besøksteneste i kyrkjelyden. Eit arbeid som no er godt igong. Utvalet har m.a. arbeida medkyrkjeblad å registrera Austevoll Austevoll kyrkjeblad nr nr 5/2011 5/2011 41 41 personar som ynskjer besøk, men vantar Julekalender Julekalender framleis nokre personar til å gå på besøk. Me Austevoll Austevoll kyrkjelyd kyrkjelyd 2011 2011 vil understreka at dette ikkje er eit evangeliSøndag Søndag27. 27.nov. nov.19.00 19.00Austevoll Austevollkyrkje. kyrkje. retta mot eldre, einsame og sjuke kl kl11-12:30 11-12:30 seringstiltak, eller teneste Lysmesse Lysmesse med medei konfi konfi rmantane rmantane der du må ta på kl kl10-11:30 10-11:30 Austevoll sokneråd sitt diakoniutval arbeikl kl11-12:30 11-12:30 deg oppdrag for pleietrengande. Torsdag Torsdag 1. 1.des. des. 19.30 19.30Storekalsøy Storekalsøykyrkje. kyrkje. 909 90922 22215 215 977 97776 76627 627 J A Søndag 4. des. 18.00 Austevoll kyrkje. Julekonsert med Austevoll Mannskor, Havfruene og ”Kyrkjelyden sin julefest” barnekor BABYSONG: Besøksteneste ––mandag mandag ––tysdag tysdag ––onsdag onsdag Austevoll Oppstart Oppstart2012 2012--veke veke55 Kontaktpersoner: Kontaktpersoner: Austevoll Kateket KateketTerje TerjeDale Dale-- 909 22 215 977 76 627 retta mot eldre, einsame og sjuke BABYSONG: BABYSONG: Bekkjarvik Bekkjarvikkyrkje kyrkje Hundvåkøykyrkje Hundvåkøykyrkje Austevoll Austevollkyrkje kyrkje 25 Laurdag 3. des. kl. 20.00 Austevoll kyrkje. Julafta Julekonsert med Ruben Espelid, Kristoffer og Silvia Sjå lysing Marsteinen Birkeland Tangen m.fl. Besøksteneste Velkommen! Åse ÅseSolbakken Solbakken-- Kyrkja i Austevoll vil ha behov for fleire som gjer “folkets gjerningar” på gudstenesta. Dersom du kunne tenkt deg å vere med å bidra med noko, alt ifrå å synga i forsongargruppa, til å koka kaffi. Då e du hjertelig velkomen til å ta kontakt med kyrkjekontoret. Julekonsert med Austevoll Mannskor, Havfruene og nekantoriet barnekor Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 kl 17-17:45 Oppstart 2012 - veke 5 Medliturg/Medhjelpar Dette er eit nytt ord i samanheng med den nye liturgien i kyrkja vår. Dette ordet er eit samlebegrep for personar, som gjer ei teneste under gudstenesta. Tenestene kan vere, å ønske velkommen i døra, å vere med under prosesjon, lese tekst, synge i forsangergruppa m.m det handlar i korte trekk om å engasjera medlemmane i menigheten meir aktivt. – tysdag Me tilbyr: gvarer ● dagle l/bensin ● diese dukt ro p ● olje k ● apote re ● jernva tstyr ● fiskeu yring kø re ● va rtikler ● gavea Tlf: 56 18 31 90 ● mail: [email protected] Om du kunne tenkja deg å bli ein besøksvenn, setja av ein time eller to, når du måtte ha tid, så ta kontakt med Øystein Rabben, tlf. 926 95 320, eller Austevoll kyrkjekontor tlf 55 08 26 00 B 26 Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 Austevoll kyrkjeblad nr 5/2011 5394 Kolbeinsvik Tlf. 56 18 19 00 Faks 56 18 19 20 Døgnvaks: 952 91 920 WWW.SPV.NO | TLF. 05555 43 Slekters gang Austevoll kyrkjeblad nr 3/2013 10 Austevoll kyrkje 31.03.2013 Nathalie Kjellevold Einarsen 14.04.2013 Sandra Kvaløy 14.04.2013 Mari Nordeide Storekalsøy kyrkje 21.04.2013 Loke Aga Bergesen 23.06.kl. 11.00 Hundvåkøy kyrkje v/T.Hellesøy DØDE Gunnar Anton Nordstrand f. 25.04.1921 - d. 19.03.2013 Ingeborg Karlsen f. 06.07.1916 - d. 23.04.2013 ϱϯϵϳĞŬŬũĂƌǀŝŬ dĞůĞĨŽŶϱϱϬϴϴϱϬϬ ŚĂŶĚĞůΛĞŐĞƌƐƵŶĚŐƌŽƵƉ͘ŶŽ ǁǁǁ͘ĞŐĞƌƐƵŶĚŶĞƚ͘ŶŽ 09.06 kl. 11.00 Storekalsøy kyrkje v/K.A.Børnes 16.06 kl. 11.00 Austevoll kyrkje v/K.A. Børnes 30.06 Ingen gudsteneste 07.07 kl. 11.00 Austevoll kyrkje v/Jon Abelset 14.07 Ingen gudsteneste 21.07 kl. 17.00 Bekkjarvik kyrkje vAnne-Marie Sandve 28.07 kl. 11.00 Austevoll kyrkje v/K.A.Børnes 04.08 kl. 11.00 Stolmen kyrkje v/T.Hellesøy 11.08 kl. 11.00 Storekalsøy kyrkje v/K.A.Børnes 18.08 kl. 12.00 Friluftsgudst. Bekkjarvik v/K.A.Børnes 25.08 kl. 11.00 Austevoll kyrkje v/K.A.Børnes 5392 Storebø • Tlf. 55 08 25 00 • Faks 55 08 25 01 • E-post: [email protected] Konfirmantpresentasjon Visjonen til Bjørgvin bispedøme: Saman vil vi ære den treeinige Gud, ved å: - Forkynna Kristus, - Byggje kyrkjelydar, - Fremje rettferd. Nå kan du få EURO i våre minibanker på Storebø og Bekkjarvik. Minibankene er også tilrettelagt med talefunksjon for blinde. 7OI3ULYWOI 26.05 kl. 11.00 Bekkjarvik kyrkje v/T.Hellesøy 02.06 kl. 12.00 Sandtorv «Kyrkja sin dag» 30.03.2013 Austevoll kyrkje Gyrid Kristine Salthella og Nils Arne Bjånes ŐĞƌƐƵŶĚEĞƚ^ 19.05 kl. 11.00 Austevoll kyrkje v/K.A.Børnes (1.pinsedag) Bekkjarvik kyrkje 17.03.2013 Anders Arve Waage Haugland 07.04.2013 Lloyd Njåstad-Henriksen VIGDE MøreNot Austevoll AS - 5397 Bekkjarvik Tlf 56 18 17 50 - Faks 56 18 17 55 - Butikk 56 18 17 53 Vi går til kyrkje DØYPTE Storebø Tlf: 06001 nordea.no Gjør det mulig Saman vil vi ære den treeinige Gud! «Det er det vi gjør når vi gjør det mest grunnleggende en menighet kan gjøre, og har gjort til alle tider, nemlig å komme sammen til gudstjeneste. Da gir vi Gud den ære Gud skal ha. Vi ærer Gud ved å være til stede og derfor må vi ofte holde gudstjeneste. Det er viktig at menigheten har gode gudstjenestevaner og møter opp. Det er et sterkt vitnesbyrd i lokalsamfunnet. Det gjeld og dei dagane det ikkje er gudsteneste i di bygd, men i nabobygda. Det er og ei gudsteneste som er for deg.» Biskop Halvor Nordhaug «Herren har prydet sitt ord med mange farger, slik at enhver kan lære seg å se det som synes er vakkert. I sitt ord har han skjult skatter, slik at alle som fordyper seg i Ordet, kan bli rik.» Efraim Syreren (300-tallet, ble kalt «Den hellige ånds harpe» for sine poetiske teologiske hymner) Telefonliste Kyrkjekontoret Tysdag 11-14 Torsdag og fredag 09 - 14......................55 08 26 00 Telefaks.....................................................................................55 08 26 01 e-post: [email protected] Kyrkjeverje: Tysdag 11-14 Torsdag og fredag 09-14........................55 08 26 02 Prest: Torsdag 09 - 12....................................................... 55 08 26 03 Kateket: Torsdag 10 - 12...................................................55 08 26 04 Organist: Tysdag 11 - 14...................................................55 08 26 05 Sekretær:................................................................................55 08 26 06 Kyrkjegardsarbeider: Onsdag 09 - 12........................... 55 08 26 07 Privat-telefonar: Dagleg leiar Jan Tørres Nordstrand............................... 55 08 74 47 Mobil.........................................................................................95 24 22 90 Sokneprest: Kjell-Asle Børnes........................................55 08 60 86 Laurdag og mandag er presten sin fridag Kateket: Terje Dale:.............................................................55 13 53 08 Mobil.........................................................................................90 92 22 15 Kantor: Steinar Christensen: ...........................................55 08 72 69 Mobil.........................................................................................91 57 54 60 Kyrkjelydspedagog: Martha Drønen Hatlevik...... 97 67 14 19 Kyrkjegardsarbeider: Odd M. Engelsen....................91 14 82 78 Soknerådsleiar: Per Nordstrand....................................55 08 75 80 Kyrkjetenarar: Gunnlaug Drønen, Bekkjarvik..........................................56 18 04 81 Marie L. Østervold, Hundvåkøy.......................................55 08 52 35 Cecilie Øxnes, Austevoll.....................................................55 08 52 95 Kyrkjebladet: Utgjevar: Austevoll sokneråd Tlf. 47018770 E-post: [email protected] Annonsepriser pr. år: - små kr. 600.- store kr. 1200.Kontingent kr. 300/350.Bankkonto: 3628.07.20032 Trykkeri: Borge Grafisk AS NB! Me gjer merksam på at staben kan vera ute på oppdrag også i kontortida. 27 Kristus – Hymne Paulus’ brev til efesarane 1, 3-14 Alt i Kristus Velsigna er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus velsigna oss med all Andens velsigning i himmelen. I Kristus valde han oss ut før verda vart grunnlagd, til å stå for hans andlet, heilage og utan feil. I kjærleik og etter sin eigen gode vilje avgjorde han på førehand at vi skulle få rett til å vera hans born ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlegdom og nåde, som han så rikeleg gav oss i han som han elskar så høgt. I han har vi fridomen, kjøpt med hans blod, tilgjeving for syndene. For så rik er Guds nåde, som han lét strøyma over oss med all visdom og forstand, då han gjorde kjent for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjera i han. Han ville fullføra sin frelseplan då tida var fullmogen: å samla alt til eitt i Kristus, alt i himmelen og på jorda i han. I han fekk vi òg arverett, slik det frå først var tiltenkt oss etter forsettet til han som gjennomfører alt etter sin eigen plan og vilje, så vi som alt har sett vår von til Kristus, skal vera til lov og pris for hans herlegdom. I han høyrde de sanningsordet, evangeliet om frelsa dykkar. I han kom de òg til tru, merkte med seglet til Anden, Den Heilage, han som var lova, han som er pantet på arven til Guds eige folk blir sett fri, til lov og pris for hans herlegdom. God Pinse!