Transcript Store prosjekter – god ordrereserve

posten
Mars 1/2014
Store prosjekter
– god ordrereserve
Innhold
Leder: Hallvard Sindre, adm. dir. s. 3
Tokke vannvei – reportasje fra et anlegg s. 4 – 6
Nytt fra avdelingene s. 6 – 8
Kjent bygård i Oslo rehabiliteres – reportasje fra et anlegg s. 10 – 11
Grønlandsleiret 61 – reportasje fra et anlegg s. 12 – 13
Rapport fra UFP-01 Larvik s. 14 – 15
Nye oppdrag s. 16 – 19
Spunting via kran ved
Paulertjønn, UFP01, Larvik.
Glimt fra anlegg – Fagarbeidernes egne bilder s. 20 – 21
Bedriftsidrettslaget s. 22
HMS s. 25 – 26
Internt nyhets- og kontaktorgan for
Entreprenørservice AS
Tlf. 67 17 30 00 – Fax 67 17 30 01
e-post: fi[email protected]
www.entreprenorservice.no
Redaksjonen avsluttet 25.03.2014
Redaktør: Ann Karin Thoresen
Design: [email protected]
2
posten
Som jeg omtalte i min leder i desember utgaven av ESposten
var 2013 et år med stor aktivitet, full rulle og flott innsats på alle
avdelinger. Omsetningen i 2013 på 408 mill. kr er blant de aller
høyeste i selskapets historie. Resultatmessig ble imidlertid 2013 ikke
i tråd med forventningene med en resultatgrad på beskjedne 2,1 %.
Nå er første kvartal i 2014 unnagjort. Samlet noe lavere aktivitet
hittil i år enn forventet, og resultatmessig en god del under
forventet. Dette er imidlertid ikke en uvanlig situasjon etter
vintermånedene. Høye faste kostnader kombinert med redusert
aktivitet kan vanskelig gi et godt resultat i første kvartal. Nå
står våren for døren med høysesong for våre aktiviteter, samlet
ordreserve er meget god og selskapets omsetning og resultat
for 2014 forventes å bli større enn i 2013. Prognosen for årets
omsetning er ca. 430 mill. kr., og ca. 80 % av dette er allerede
inndekket, noe som er svært uvanlig så tidlig i året.
I forrige leder kom jeg inn på mine forventninger til at ES skulle
få mye av sin aktivitet knyttet til store samferdselsprosjekter som
igangsettes i 2014. Dette er forventninger som blir innfridd.
Som et eksempel kan jeg nevne E18-prosjektet Bommestad-Sky
ved Larvik. Her har Skanska Norge AS vunnet en kontrakt til
en verdi av ca. 1,6 mrd. kr., og Entreprenørservice skal utføre
fundamenterings- og sprøytebetongarbeider i underentreprise for
Skanska. Totalt omfang i størrelsesorden 190 mill. kr., som til nå
er det største enkeltprosjekt for selskapet. Arbeider til en verdi av
ca. 100 mill. kr. antas utført i år og utgjør dermed ca. 25 % av den
inndekkede ordrereserven for 2014 omtalt over.
Personalia s. 27
Ann Karin Thoresen
Resultatmessig svak start på året, men oppstart av store prosjekter og god ordrereserve
betyr stor aktivitet for ES videre i 2014
Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS
Utsiktene innen anleggsmarkedet generelt, og innen samferdsel
spesielt, er altså gode. Mer bekymringsfullt for bransjen totalt
sett er den reduserte aktiviteten innen boligbygging. Entreprenørservice har normalt ikke så stor andel av sin aktivitet direkte
knyttet til dette segmentet, men for Nor-Pel AS, der Entreprenørservice er deleier med 50 %, har den reduserte aktiviteten innen
boligbygging stor betydning. Historisk sett har produksjonsstatistikken for betongpeler grovt sett fulgt svingningene i
aktivitetene innen boligbygging, da en stor andel av betongpelemarkedet har vært knyttet til fundamentering av boligblokker.
Med liten aktivitet innen dette markedssegmentet blir det
vanskelig for Nor-Pel AS å oppnå tilfredsstillende resultater.
Stor aktivitet innen anleggssektoren for øvrig bør normalt bety
et akseptabelt volum også når det gjelder betongpeler, men vi ser
samtidig en tendens til at det i flere tilfeller velges boret pelefundamentering også der betongpeler er egnet og er en rimeligere
løsning. Betongpeler er et godt og rimelig produkt som har sin
plass i bygge- og anleggsbransjen. Her har vi og våre kollegaer i
betongpelebransjen en utfordring i å overbevise kundene og deres
rådgivere. Med sin utvidede og moderniserte fabrikk på Lierskogen er Nor-Pel AS godt rustet til å ta sin andel av markedet.
Endringen i Skanska Norges toppledelse ved årsskiftet, da Ståle
Rød overtok som ny adm.dir. og Steinar Myhre rykket opp som ny
konserndirektør for anleggsregionene, medfører også endringer i
Entreprenørservice sitt styre. Ståle Rød går av som styreleder, og
jeg benytter anledningen til å takke ham for solid og konstruktiv
innsats for Entreprenørservice. Steinar Myhre overtar som ny
styreleder og Anders Geirsta, ny regiondirektør for Industri, Bro og
Marine, blir nytt styremedlem. Anders kjenner Entreprenørservice
godt fra tidligere prosjekter som E39 Orkdalsvegen, Hydrogarasjen,
Schweigaardsgate og Rjukanstrengen. Med andre ord en ny
styreleder og et nytt styremedlem som kjenner selskapet og våre
aktiviteter svært godt. Jeg ønsker Anders velkommen og ser frem
til et godt samarbeid med ham og Steinar i tiden som kommer.
I min forrige leder var hovedtemaet sikkerhet og det ansvaret hver
enkelt av oss har for at vi skal oppnå et sikkert og skadefritt ES i
2014. Årets sikkerhetsuke som skal gjennomføres i mai skal bl.a.
ha fokus på daglig jobbplanlegging der den enkelte involveres i
daglig forberedelse og planlegging for sikker gjennomføring av
arbeidsoppgavene. Sikker produksjon er det overordnede målet,
men slik forberedelse og planlegging kan samtidig strekkes litt
lenger til også å inkludere effektiv produksjon: At det legges til
rette for utført arbeid som er feilfritt første gang – til rett tid, og
uten skade hverken på mennesker, produkt eller omgivelser.
Kjært barn har mange navn, og en slik tilnærming til planlegging
av arbeider hører inn under begreper som Lean Production,
Continous Improvement, eller på norsk trimmet bygging. Dette
gjelder ikke bare ute i den praktiske hverdagen. Vi som har
ansvaret for kontraktsoppfølging og den kommersielle siden
av virksomheten skal også “trimme” og kontinuerlig forbedre
måten vi ivaretar bedriftens interesser. Uønskede hendelser av
økonomisk art på grunn av manglende formell oppfølging av
våre kontraktsmessige rettigheter og plikter må også unngås.
Derfor skal vi i løpet av våren gjennomføre et internt seminar
for alle prosjektfunksjonærer med fokus på aktuelle kontrakts
standarder og viktige momenter i forhold til korrekt varsling og
oppfølging av tillegg, avvik og endringer i prosjektene. Ikke fordi
vi nødvendigvis skal jakte på alle muligheter til tillegg og komme
løpende med regningsblokka for den minste ting, men fordi vi
skal bli mer bevisst på korrekt håndtering av uklarheter i forhold
til våre rettigheter og plikter i kontraktsforholdet. Entreprenørservice skal fortsatt være kjent som en løsningsorientert aktør
med fokus på effektiv gjennomføring av oppdragene.
Avslutningsvis en litt annen tilnærming til sikkerhet, uønskede
hendelser og fokuset på vårt overordnede mål som er et sikkert og
skadefritt ES: En ønsket hendelse inntreffer de gangene du ser at en
kollega er i ferd med å utføre et arbeid
på en måte som ikke er sikker, og du gjør
noe med det. Det starter med deg selv!
Ønsker dere alle en riktig god og
velfortjent påskeferie!
Hallvard Sindre
posten
3
Sjaktboring
Tokke vannvei
Nytrukket kaffe på termos og eksklusiv sjokolade fra Anton Berg, slik startet den 20 mil lange
bilturen til anlegget i Tokke kommune. Den som sto bak serveringen var anleggsleder Harald
Solheim, sjåfør og guide under besøket til et oppdrag Entreprenørservice har for tiden for
kraftindustrien, nemlig Ravnejuvet, ett av fire tverrslag på vannveien til Tokke kraftverk.
Til venstre:
Boreoperatør Tor Arild
Skogheim.
Til Høyre:
Anleggsleder Harald
Solheim ved
lunsjbordet.
Ny tappesjakt
Tokke kraftverk sto ferdig i 1961 og
var da Norges største. Kraftverket utnytter fallet fra Vinjevatn til Bandak,
et fall på ca. 390 m. Tilløpstunnelen
er 17 km lang. Ved tverrslag Ravnejuv pågår nå boring av en tappesjakt.
Sjakten vil få en lengde på 546 m,
helning 22º og diameter 280 mm.
Vannet drar med seg en del sand inn
i overføringstunnelen og etter hvert
dannes det sandfang. Det er viktig å
få tatt ut sanden så den ikke kommer inn i turbinene. Hullets misjon
skal være å tappe/drenere bort vann
når tunnelen en gang i mellom må
tømmes for opprenskning og kontroll.
Frem til nå har vannet blitt sluppet ut
i de fri, men heretter skal det skje i
mer kontrollerte former.
Plunder og heft
Det er Entreprenørservice som har
fått i oppdrag å bore sjakten. Selve
boreplassen ligger 150 m inn i en
tunnel. I enden av tunnelen er det støpt
en propp, bak den ligger overføringstunnelen og der fosser vannet. 370 m
har de gjort unna, forteller boreoperatørene Jan Gunvaldjord og Tor Arild
Skogheim, som utgjør dagskiftet i dag.
Og selv om det er en flott vårdag med
strålende sol og snø som smelter, er
stemningen ikke spesielt høy. De har
vært uheldige, borekrone nummer to
har gått i stykker og deler ligger igjen
inne i hullet, de kom ikke videre. Hele
borestrengen måtte dras tilbake, en
stor magnet ble festet til et borerør og
nå er de i gang med å føre strengen
inn igjen, rør for rør. Selve matingen
går fort. De skal prøve å “fiske” opp
restene av borekronen. Det tar tid, 256
rør må til før de har 370 m. Det de
ikke får opp må de prøve å bore i stykker. Eventuelt kan de få tak i en enda
kraftigere magnet. Det finnes kroner
på markedet som er så robuste at de
kan male opp rester av borekroner,
men en slik er ikke tilgjengelig nå.
Dette medfører forsinkelse ift planen som sier ferdigstillelse til påske.
Ca. 176 m står igjen, de har enda en
sjanse til å klare det. Så snart hullet er
renset er de i gang igjen. Det jobbes
to skift, dag- og nattskift, to mann på
hvert skift. Da klarer de 12 – 15 m i
døgnet, men hvis alle forhold ligger
til rette kan de klare opp til 20 m. Alt
boreutstyret er kjørt inn i tunnelen
med hjullaster, bl.a. 46 vagger med
borerør. Området er bratt, veiene er
smale og dårlige om vinteren. Måtte
leie spesialbil med kort maskintralle
for transport av utstyr.
Grei vinterjobb
– Dette er en fin vinterjobb, sier Tor
Arild, det er lettvint og greit å stå
inne i en tunnel å jobbe. Her er det
plussgrader hele tiden, vi slipper å
frostsikre, å jobbe med vann i ÷20º
Boreoperatører:
Tor Arild Skogheim
Jan Gunvaldjord
Geir Langen
Sigmund Eide
Knut Ivar Flage
Reinard Miglavs
Marcus Holm
Linus Bolin
Anleggsleder:
Harald Solheim
Prosjektleder:
Torleif Johannessen
4
posten
er ingen spøk. Han er rask på foten,
heiser frem rør etter rør, han er en
dreven boreoperatør.
– Det er rullene på krona som ligger igjen inne i hullet, forteller han
videre. De veier ca. 15 kg og magneten har en kapasitet på 240 kg, det
burde holde. Men ikke sikkert, rullene har ujevne flater, det kommer an
på hvordan de legger seg mot magneten. Dette kan bli en bomtur. Hadde
fjellet vært svært bløtt kunne en ny
krone skvise kronerestene ut til siden,
men slikt skjer ikke ofte. I dette tilfellet er det bestemt at vi skal prøve med
magnet, og da gjør vi det.
Tor Arild har jobbet i anlegg i 38 år.
Han er utdannet snekker, men det var
dårlig med jobber om vinteren derfor
havnet han i anleggsbransjen. Han
trives, interessant og dra fra plass til
plass, har vært på utrolig mange merkelige plasser opp gjennom årene i ES.
Dagene går passe fort, han er fornøyd.
Jan har 7 års fartstid som borer.
Tor Arild var mentoren hans, det
var han som lærte han å bore da han
begynte i ES. Nå utgjør de to et av
skiftene på denne boreriggen.
– Det er greit å rotere, sier Jan,
men fast mannskap på fast maskin er
mest effektivt. Da vet en til enhver
tid hvor alt er. Jan kunne tenke seg å
utvide sine kunnskaper. I fjor søkte
han på brønn- og boreteknikk, et 4
måneders kurs. Kom ikke inn fordi
mattekunnskapene var litt mangelfulle. Lurer fortsatt på om han skal
gjøre noe med dette.
Begge gir uttrykk for at borearbeid
er svært variert. De må kunne skru og
snekre, manøvrere kraner og elektrisk
verktøy, injisere og støpe, sveise rør
etc. Når en skuer rundt ser en fort at
det er mye forarbeid før selv boringen
kan starte.
Gode arbeidsforhold viktig
Det er tid for lunsj. De har både kokeplater og stekeovn, noen av de andre
gutta foretrekker litt kraftigere kost
og tilbereder varm lunsj. Matpakke
og frukt holder for dette skiftet. I
tillegg har den omtenksomme anleggslederen shoppet i Seljord, pose
på pose med boller, wienerbrød og
Fra selve
boreplassen
ved Ravnejuvet, 150
m inn i en
tunnel.
smurte bagetter legges på bordet, her
er det bare å forsyne seg. Det lukter
godt av nytrukket kaffe, det blir en
trivelig stund rundt bordet i brakka.
De jobber 12-9 ordning. De to operatørene vi møter i dag er heldige og
kan bo hjemme. Det tas mer hensyn
til ansattes bosted nå enn tidligere når
anlegg skal bemannes. Det blir mindre
pendling, og det passer bra særlig for
småbarnsforeldre. De andre operatørene er innkvartert i hytter på en campingplass hvor det er mulig å kjøpe
seg ferdig mat på en kafe. Både elg og
hare er observert i anleggsområdet, det
skal også være rikelig med gaupe her,
men de har ikke møtt noen ennå. Ulv
skal det visstnok også finnes, en hund
ble tatt på andre siden av dalen i fjor,
men foreløpig har de ikke sett spor
engang. Det har vært mye snø i vinter,
3,3 m ble målt ikke langt unna.
Tidsmessig maskin – bare en drøm?
Det er Rhino 600 som borer, den
begynner å bli noen år. Maskinen ble
litt oppgradert for 6 år siden, nå står
den på venteliste for totalt ombyg-
3
posten
5
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
ging. De ser frem til det, håper det
medfører mindre skruing og stabil drift,
men mest av alt kunne de tenke seg ny,
tidsmessig maskin. Sjaktboring kan fort
bli kostbart når ting går feil. Tap av boreog rømmekroner, tap av hundrevis av m
med borerør, det beløper seg fort opp i
millionbeløp og overskudd blir til underskudd. Et lager med rør og kroner finne
til enhver tid på Rud, men ny maskin
ligger nok litt lenger frem i tiden.
Kjører 60 – 200 mil i uka
Anleggsleder Harald Solheim har valgt
en lettkjørt bil med god sittekomfort
og korter gjerne ned kjøretiden med
lydbøker og radio. Han har jobbet mye
utendørs i all slag vær, noe kroppen har
blitt merket av, det verker over alt. Armer
og skuldre er verst, men det er ikke noe å
gjøre ved, et par kortisonsprøyter i løpet
av året, og han holder det gående. De
siste årene har han fungert som anleggsleder, den jobben passer mye bedre.
Vanligvis drar han på jobb søndag kveld
og er hjemme igjen torsdag kveld. Akkurat på dette oppdraget er det byggemøte
annenhver mandag, det medfører at han
kan være hjemme hele søndagen forut
og først starte uka mandag morgen. Det
betyr mye for han og familien.
Når sjakten er ferdig boret skal kun
de første 7 m rømmes opp til en diameter
på 770 mm, i dette tilfellet vil opprømming skje fremover fra maskinen. Det blir
sikkert en enkel operasjon, først må de
lykkes ved selve hullet.
Ann K.
P.S. Ravnejuvet, ikke langt for boreplassen, er et naturfenomen ved fylkesveien
fra Dalen til Vinje i Telemark, et 350 m
høyt stup ned mot den fossende Tokkeåi.
Det sies at slipper man en pengeseddel
eller et lommetørkle utfor kanten fører
de oppadgående luftstrømmene pengeseddelen tilbake.
Juvet var en attraksjon for turister
både fra inn- og utland i andre halvdel
av 1800-tallet. Blant de mest prominente gjestene kan nevnes den svenske
kronprins Gustav og keiserprins Napoleon IV i 1878, året etter kong Oscar
II. Veier ble etter hvert utbedret og lagt
om, og juvet kom litt utenfor allfarvei
og glemt. I de senere år har interessen
for juvet tatt seg opp igjen. Veien frem
til juvet var dessverre vinterstengt da
ESposten var der. D.S.
6
posten
Fundamenteringsavdelingen
HMS
I år er Sikkerhetsuka i uke 19, som er
første uke i mai. For å få til noe som
passer til våre arbeider, oppfordres alle
til å komme med forslag til aktiviteter
da det som legges opp til sentralt i
Skanska ikke alltid passer for oss.
Utstyr
Det er så langt i år ikke gjort noen
investeringer av nye maskiner, men det
jobbes med en investeringsplan som pr
nå ikke er endelig fastsatt. Til tross for
mye nytt utstyr hos oss, er det viktig
med fornyelse av maskinparken.
Ordrereserve og økonomi
Vi har i løpet av 1. kvartal avsluttet alle
våre arbeider på Dronning Eufemias
gt., og her gjenstår nå kun oppgjør med
Skanska. Dette bør det ikke være komplisert å løse. Midgardsormen er også
på oppløpet, og vi har ikke hatt så mye
folk der i år. Her gjenstår også oppgjør
med byggherren.
I løpet av 1. kvartal har vi fått noen
nye prosjekt, og vi har også fått en
mindre jobb med betongpeler i et ellers
svakt marked innenfor dette fagområde. Slik det ser ut er tendensen at det
blir større og større kontrakter, og ved
utgangen av mars har vi en stor ordrereserve til tross for få enkeltjobber.
Av enkeltprosjekt blir prosjektet
på E18 Bommestad-Sky for Skan-
ska svært viktig for F-avdelingen i
2014. Her er vi for tiden inne i en
samhandlingsfase med byggherren
og Skanska. I denne ser vi på de
foreslåtte løsninger, og har mulighet
til å påvirke de endelige valg som
byggherren til slutt må gjøre da det
er de som sitter med prosjekteringsansvaret. I utgangspunktet er dette
et prosjekt der det er beskrevet boret
rørspunt i stort omfang. Totalt er det
beskrevet at det skal bores mer enn
20.000 m med rørspunt. Denne skal
så avstives med stag til fjell i flere
nivåer, før det fra traubunn skal bores
stålkjernepeler til fundamentering av
betongkulverten som skal støpes. Det
er kompliserte grunnforhold med mye
morene og store dybder til fjell på
deler av parsellen. Det er også registrert kvikkleire i området, slik at det
også er beskrevet et stort omfang av
KC-peler. Disse arbeidene skal ikke
vi ha noe ansvar for. De endelige
løsninger blir bestemt i løpet av kort
tid slik at materialer kan bestilles.
Oppstart er så langt planlagt til mai
måned, og på dette prosjektet er det,
som overalt ellers, knapp tid slik at
det er viktig å komme i gang.
Jeg benytter anledningen til å
takke alle sammen for flott innsats så
langt i 2014.
John Petter Holtmon
Avd. leder
Ved hjelp av sprøytebetong stabiliseres mur ved verneverdig bygning Vulkan, Oslo. Sprøyteoperatør: Kurt Høgli.
Sprøytebetongavdelingen
Så er vi i gang med et nytt år. Resultatet
for 2013 er nå historie men S-avdelingen leverte et historisk godt resultat,
så det er bare å gratulere oss selv. Nå
er det sånn med gode resultater at
forventningene til oss da naturligvis
settes høyere foran “ny sesong”. Den
utfordringen tar vi!
HMS
Fjoråret ga oss mange RUH med dårlig
luft/dårlig veibane. Forsett med rapporteringen, det er kun på den måten vi
får opp engasjement og reaksjoner på
dette. Det virker som rapporteringen har
stoppet litt opp etter nyttår, nå er det på
tide å komme i gang igjen. Husk at det
ikke bare er våre egne arbeider vi skal
sende RUH på. Ser vi at andre holder på
med åpenbart farlige ting så er vi pliktig
til å rapportere dette.
Maskinpark
Maskinparken vår er den samme som
sist, vi har ikke for vane å bytte utstyr alt
for ofte. Det er behov for mer kapasitet
på rigger som har 1000 V, så dette vil vi
prioritere fremover. Vi vurderer å bygge
om Panda til 1000 V for å løse problemet på kort sikt. Den neste nye riggen vi
bestiller vil derfor være 1000 V.
Økonomi/Ordresituasjon
Resultatet fra første kvartal viser at
vi ligger greit an i forhold til budsjett
både på omsetning og inntjening.
I Holmestrand er det i prinsipp
bare Stasjonsentreprisen som går,
FIBO og Holm er ferdige.
Farriseidet pågår for fullt, og på
forsommeren starter vi også opp på
E18-prosjektet i Larvik
I løpet av våren blir vi ferdige på
Bybanen i Bergen og Skjoldavik i
Haugesund.
Lørenbanen går videre, det er i
tillegg også ute en del II på dette
prosjektet, som vi også har priset.
Ljønibba på nordvestlandet starter
opp på forsommeren.
Kraftverket i Matre går videre som
før, i tillegg er det også noe PE-skum
på noen av de ovennevnte jobbene.
Av det som er uavklart nå så er
Ulrikstunnelen priset og levert, avgjørelse på denne kan nok ta litt tid.
Alt i alt så er vi godt dekket opp for
dette året, nå gjenstår det bate å tjene
penger på den ordrereserven vi har.
En riktig god påske til dere alle,
måtte påskeharen være gavmild i år J
Jan Erik Hetlebakke
Avd.leder
Boreavdelingen
Spuntarbeider ved UFP01 – Paulertjønn.
Etter en hektisk avslutning på 2013,
har 2014 begynt vesentlig roligere.
For øyeblikket kjører vi bare ett
prosjekt, drenshullet i Ravnejuv. For å
få en bedre utnyttelse av arbeidsstokken har vi derimot valgt å kjøre doble
skift på dette prosjektet, men også for
å forsere slik at vi klarer å bli ferdige
innen de gitte tidsfrister.
Vi har til nå dekket inn over
halvparten av den budsjetterte
omsetningen for 2014. Vi har blant
3
posten
7
annet fått en jobb med kjerneboring
for Statens Vegvesen på Sotra og en
sjaktborejobb i Skien. Disse to jobbene er på til sammen ca. 15 mill.
kroner.
I vår spesielle bransje er oppdragene ofte av kort varighet. Dette
medfører igjen til at intensiteten
av oppdragene alltid vil svinge. Og
gjerne med en bunn på denne tiden
av året, -uten at dette er noen regel.
Dette fordrer at vi som er på kontoret er “på hugget” og forsøker å
gjøre slike bølgedaler så korte og så
lite smertefulle som mulig.
Verkstedet jobber for fullt med
å renovere noen av raisebore-maskinene våre. Nå er Indau 60 ferdig
renovert og oppgradert til en Indau
90. Det første prosjektet den skal ut
på er antagelig på et hull for Tinfos
Kraftverk ved Notodden. Videre er
Rhino 1000 også snart ferdig renovert, og etter den står Indau 120
for tur. Det blir spennende å se hva
disse renoveringene har ført til. Men
jeg håper og tror at fagarbeiderne
vil sette stor pris på å få noe “nytt”
og bore med.
Når dette leses har hele boreavdelingen forhåpentligvis hatt
en særdeles vellykket samling på
Sundvolden Hotell. Sist gang en
tilsvarende samling ble avholdt var
i 2007. Og siden den gang har noen
sluttet og flere nye har kommet til.
Vi har ofte prosjekter gående på
mange kanter av landet slik at det er
sjelden at alle treffer hverandre.
Det er derfor viktig med slike
samlinger av og til. Ikke bare for at
alle skal ha muligheten til å treffe
hverandre, men også for å styrke
samholdet i avdelingen.
Nå går det mot vår og enda lysere
tider. Vi har hatt en usedvanlig mild
vinter, og håper at trenden fortsetter utover året. Jeg vil takke for den
gode innsatsen dere alle sammen
legger ned for boreavdelingen hver
dag, og med dette få ønske dere alle
sammen en riktig flott vår.
Hans Reinert Flaten
Avd.leder
8
posten
Ny overnattingsplass
for pendlere
Skisse over fremtidige hybelhus på Lahaugmoen.
Vår brakkerigg på Rud har stått på
nåde og dispensasjon siden 1990.
Vi har hatt som mål å få bygget
en permanent overnattingsplass
på Rud. Denne prosessen har tatt
tid, arbeidet med å få omregulert
området startet allerede i 2001.
Kommunen var ferdig med de nye
reguleringsbestemmelsene i 2010.
Vi gikk da i gang med å søke om å få
bygge, arkitekt ble kontaktet og bygg
ble tegnet. Byggesøknad var ferdig
behandlet og godkjent av kommunen
høsten 2013.
Grunnet nye byggeforskrifter (tek
10) ble bygget vesentlig dyrere enn
forutsatt, det kreves blant annet både
fjernvarme og universell utforming.
Dette førte til at styret ikke kunne
godkjenne investeringen og byggeplanene ble skrinlagt. Vedtaket om
at riggen må vekk står ved lag, og
vi har av den grunn tegnet kontrakt
med Anton B. Nilsen som skal sette
opp nye hybelbygg på Lahaugmoen.
Vi har foreløpig leid 24 hybler
som skal være innflytningsklare
15. oktober i år. Dette blir en klar
oppgradering i forhold til den gamle
riggen på Rud. Her er det kokemuligheter i hver boenhet, men det blir
også kantine hvor man kan få kjøpt
mat. Det blir eget oppholdsrom i
hybelbygget, i tillegg er det ett større
oppholdsrom i forbindelse med kantina. Alle hybler utstyres med TV
og internett, det er også TV på oppholdsrommene. Det skal også etableres en butikk på området. Avstand til
Oslo sentrum er omtrent den samme
som fra Rud.
Stig Rune Magnor
Verksmester
ES prøver ut iPad
Noen ansatte, funksjonærer og fararbeidere, har fått utdelt iPad for utprøving
ute på prosjektene. På store prosjekt blir byggetegninger nå tilgjengelig på
webhotell/prosjekthotell slik at siste oppdaterte versjon alltid er tilgjengelig
uansett hvor man oppholder seg. Blant annet ved vårt oppdrag på Lørenbanen
er dette tatt i bruk.
Anleggsleder Lasse Seierstad er en av “forsøkskaninene” og blir bedt om en
uttalelse etter forholdsvis kort tid med iPad. Hva synes du om den?
– Tror det er fint hjelpemiddel, den er hendig og grei og jeg bruker den
hver dag, men har ikke så lang fartstid ennå. Papirtegninger får vi ikke lenger,
oppgraderte tegning i 3G-modell er kun tilgjengelig på iPad. På iPaden kan vi
forstørre tegningene etter behov, vi kan snu og vende på dem i alle retninger.
Opprydding kaldtlageret
I en pause mellom kjerneboringsoppdrag brettet Lasse Samskott og
Alexander Stenholt opp armene og
startet opprydding av gammelt utstyr
innen kjerneboring, som var blitt
stuet bort på kaldtlageret gjennom en
årrekke. Alt var det spart på, gammelt
utstyr til utgåtte boremetoder, utstyr
som var bulket eller hadde store
skader, slangerester, velbrukte slanger
etc., opp i containeren med det. To
containere à 20 m3 har de fylt opp.
De klarte til og med å finne utstyr
som man antok var tapt.
Oppryddingen frigjorde mye
plass i hyllene. Nå er utstyret sortert
etter dimensjon og bruksområdet, så
ryddig og fint. Ansatte på verksted
og lager vil få en enklere oppgave
når det ringes fra anleggene og de
blir bedt om å sende ut utstyr. Men
fortsatt er det hylle på hylle med
utstyr på kaldtlageret, men det tilhører andre avdelinger. Kanskje de
burde gjøre det samme? Det neste
ønsket er besøk av en feiemaskin.
Gulvet er dekket av et tykt støvlag, og det er nødvendig å benytte
verneutstyr skal en jobbe der over
lengre tid.
Ryddegutta bor i Tønsberg. Hver
morgen kl. 04.45 drar de hjemmefra. Ankommer Rud kl. 06.00, tar
seg tid til kaffekopp og prat med
de andre fremmøtte før de starter
arbeidsdagen. Sjauet på det mørke
og kalde lageret til kvelden kom, så
bar det hjem igjen. Arbeid er arbeid,
Ryddig og fint på lageret etter at Lasse Samskott og Alexander Stenholt har sjauet noen dager.
alt er ikke like interessant, men nyttig var det i alle fall.
– Det er best å være ute på anlegg,
Ulempen er at vi har litt grove fingre og er litt hard på labben,
men vi blir vel flinkere etter hvert. Fint at vi kan skrive e-post
på den uten å logge på nettet. Meldinger strømmer inn døgnet
rund. Så er det godt å sitte i godstolen om kvelden og slappe av
sammen med iPaden. Jo, iPad er bra.
Boreoperatør Lasse Samskott får samme spørsmål og forteller:
– Veldig nyttig for oss i boreavdelingen. Vi kan sende inn dagrapporter, skiftrapporter, vanntapsmåliong etc. via mail på iPad.
Skanska holder på å utarbeide en app for RUH-rapporter og SJA,
sikker jobb analyser. Da kan vi lett sende inn disse rapportene
og vedlegge eventuelle bilder vi har tatt. Via internett kan vi bla
i delekataloger for riggene vi benytter, vi kan se på riggtegninger
etc. I tillegg kan vi bruke den som en telefonkatalog. Tidligere har
jeg hatt mobilt bredbånd, det utgår nå. Jeg savner påkobling av en
det er det vi liker, sier Lasse, dette
er bare noe vi gjør mens vi venter på
neste oppdrag.
Ann K.
liten skanner, vet det finnes, men tror det er kostbart. Skal skaffe
meg en holder i bilen, da kan bruke iPaden også til navigasjon.
Det er en ufattelig lang liste over bruksområder for iPad.
Anleggsleder Sigbjørn Seland på boreavdelingen er også en
som prøver ut iPad.
– Veldig lettvint med iPad ift en PC, f.eks. å svare på mail.
PC’en tar lang tid å starte, iPad starter umiddelbart, jeg er på
nett hele tiden. Det er greit å lese dokumenter på den, tegninger
og dokumenter lagres på iPad, jeg slipper å ta med dokumenter i
papirformat ut. Batterikapasiteten er stor, kan ikke sammenlignes
med en PC. Hvis jeg kan få tilgang til Invoice og SuperOffice
også vil det bli enda bedre, men så langt er jeg ikke kommet ennå.
Målet er å slippe og ta med PC ut på anleggsområder, en iPad
gjør hverdagen mye lettere.
Ann K.
posten
9
Kjent bygård i Oslo rehabiliteres
E-post til alle
fagarbeiderne
Målet var at alle fagarbeiderne i ES skulle få
egen e-postadresse i løpet av 2013 og at all
kommunikasjon deretter skulle foregå papirløst.
Dette er en enkel måte å kommunisere med de
ansatte, og det er viktig at du tar den i bruk.
For den enkelte vil dette bety lett tilgang til
lønnsslipp, ansattgoder, økonomiske resultater
og andre nyheter, pluss reiseruter – billettbestillinger.
Noen har reservert seg og sagt at de ønsker
informasjon på den gamle måten, pr. post. Dette
vil bli imøtekommet. Men de som ikke har
reservert seg får nå informasjon via mail.
Er du ikke sikker på hvordan du går frem
sjekk denne bruksanvisningen:
Gå inn på:
http://org.entreprenorservice.no
Brede
Lunden og
Robert Klick
borer stålkjernepeler
i bunnen av
sjakten.
Du kommer til:
Office 365
Steen & Strøm feiret 200 års jubileum i 1997. Det startet med en “Vinhandel og
Krambod”, etter hvert ble det nødvendig å utvide, og 1874 sto Norges første varemagasin ferdig. I 1929 ble bygningen totalskadet i en brann. Nye lokale ble oppført,
større, åpnere og lysere enn før og med Norges første rulletrapp. Lokalene ble en
attraksjon i seg selv. I mange år var dette et ledende magasin i Oslo. Men markedet
og forutsetningene endret seg og i 1991 ble magasinet overtatt av et forvaltningsselskap som konsentrerer seg om drift av kjøpesentra i Skandinavia.
Steen & Strøm gården i Nedre Slottsgate i Oslo er under rehabilitering,
gården skal få en bedre og mer tidsmessig standard. Gården består opprinnelig
av fem gårder fra slutten av 1800-tallet
som ble slått sammen til en. Butikkene
holder åpent mens arbeidene pågår,
det er laget såkalte støvvegger mellom
anleggsområdene og butikkene for å
hindre inntrengning av støv og skitt. To
avdelinger i ES er engasjert i arbeidene
vedrørende fundamentering og sikring
av nye heissjakter og rulletrapper.
Ekstra fundamentering
Der den nye vareheissjakten pluss et
nytt trappeløp skal bygges er etasje10
posten
dekkene i bygget fjernet i 7 etasjers
høyde. F-avdelingen borer stålkjernepeler i bunn av sjakten, det vil si
andre underetasje. Miniriggen som
benyttes her ble heist ned i sjakten ved
hjelp av en tårnkran. Takhøyden er lav
enkelte steder og kommer i konflikt
med riggen. Men Brede Lunden og
Robert Klick, som utfører arbeidene,
lirker seg frem og får det til likevel.
Oppdragsgiver omtaler de to som et
“dream team”, det får de ta som et
komplement. Når stålkjernepelene er
på plass vil betongdekket bli fjernet
og det skal settes trespunt. På grunn
av spesielle arbeidsforhold er trespunt
valgt. Kjelleren er mørk, våt og kjølig,
Anleggsleder Hans Chr. Haakestad i prat med prosjektleder Dag Haug.
I bakgrunnen venter Kurt Høgli.
men de klager ikke, dette er en grei
jobb som pågår kun noen dager. Nye
oppdrag under andre omgivelser venter neste uke. På et senere tidspunkt
skal de tilbake for å fundamentere for
nye rulletrapper, men dette området er
ikke klargjort ennå.
å få satt en rekke fjellbolter. Deretter
ble gropen pigget ned og første lag
med sprøytebetong påført. F-avdelingen kom tilbake for boring av forankringsstag i bunnen, armeringsjern
kom på plass, og nå er det den siste
finishen med sprøytebetong.
Kurt Høgli og Hans Chr. Haakestad
fra S-avdelingen står for sprøytingen,
men først en nøye gjennomgang med
oppdragsgiver. Maskiner og utstyr
har lett tilgang til området som ligger
rett inn fra gateplan. Men også her er
takhøyden en utfordring, og miniutstyr
må benyttes, en såkalt løs betongpumpe med navnet “Grete”.
Samarbeid mellom avdelinger
I første underetasje pågår også arbeider for en ny heissjakt, en personheis
av glass og stål skal få plass her.
Her er arbeidene i sluttfasen, Savdelingen er i gang med påføring av
sprøytebetonglag nr. to rett på fjell.
Men aller først besørget F-avdelingen
sikring av området mot utrasing ved
Utfordrende rehabilitering
De nye heissjaktene må på plass før
de gamle kan rives. I tillegg må det
etableres nye veggskiver fra bunn til
topp for å avstive bygget mot vind- og
horisontallaster. De gamle heissjaktene har denne funksjonen, men når
de skal rives må erstatning til. Det er
mye å tenke på når gamle bygg skal
gjennom en omfattende rehabilitering. Selv byggherren har ikke alle
detaljer helt klart for seg. Konsulentene sitter og venter, HE og ES sitter
og venter, og planlegging frem i tid er
ikke lett. Som regel blir det klart akkurat helt på tampen. Men endringer
kommer til under veis, jobben er blitt
større enn opprinnelig antatt, så lenge
man jobber på regning og kapasitet er
tilgjengelig går det greit.
Å bygge et helt nytt bygg etter
dagens krav er langt enklere enn å
rehabilitere en gammel bygning til
dagens krav og standard. Utfordringene kan være mange og uoversiktlige. Alle involverte må vise smidighet og kreativitet, og stressnivået
holdes lavt. Noen overraskelser kan
gamle kjellere også by på, mye rart
er kommet for en dag i denne gården,
men også mye rusk og rask. Alt skal
være klappet og klart til høsten 2014,
sånn sirka når julehandelen begynner,
kjenner vi planleggerne rett.
Ann K.
Du skriver inn:
[email protected]
+
passordet som du har fått tilsendt/oppgitt
og senere endret selv
Men du kan stå fast fordi:
• du har glemt passordet eller forlagt mottatt info
• du har ikke prøvd tidligere og trenger nytt
passord
Da kan du ringe til Ann Karin Thoresen
(926 14 383) og få et nytt passord slik at du
kommer i gang.
Når du så har kommet i gang, synes du kanskje
det blir tungvint å forholde seg til både en epostadresse på jobben og en privat. Da skal du
vite at det er fullt mulig å videresende automatisk jobb e-poster til din private e-postadresse
ved hjelp av noen enkle grep. Dette har vi sendt
ut info om, men er du usikker ta kontakt og vi
hjelper deg.
For teknisk support kan du henvende deg til
[email protected] eller pr. telefon: 33 80 41 49.
Alle nyansatte vil få tilsendt brukernavn,
passord og brukerveiledning for e-post for
fagarbeidere i ES.
Ann K.
posten
11
Grønlandsleiret 61
Prosjektleder
Dag Haug (til
høyre) i trivelig prat Ørjan
Gøranssons.
Renovering av gammel bydel
Nytt bygg, garasje i 1. underetasje
med bilheis for maksimal utnyttelse,
butikker i 1. etasje og videre oppover
i etasjene leiligheter, i alt 57 stk.
Bygningen ligger i området mellom
Hollendergata, Grønlandsleiret og
Schweigaardsgate, kvartalet går under navnet Hollenderkvartalet. Hele
kvartalet skal renoveres. Bygningen
vil få god beliggenhet, alle leilighetene vil få uteplass mot en park som
snart skal opparbeides, mens den
andre siden av bygningen vender
mot Grønlandsparken. En grønn
lunge midt i byen og avstanden til
Oslofjorden og Bjørvika er kort.
ES har rammet 2.000 m2 spunt
rundt hele byggegropa og montert
innvendig avstivning med bl.a. lange
hjørnestivere. Da tomten var ferdig
utgravd og et dekke av magerbetong
støpt startet boring av RD-peler til
fjell, totalt ca. 60 stk., med lengder
varierende fra 24 og 48 m.
Dag Morten Haugli og Esbjørn
Vestlund borer RD-peler da ESposten besøker anlegget. De jobber godt
sammen og kan sine ting, arbeidet
går greit.
– Det er bra å jobbe nå, sier
Esbjørn bosatt i Hede, Sverige, fint
med sol, humøret blir bedre. Håper
det holder til helgen, da skal jeg ha
skikkelig langhelg med en ekstra
fridag, jeg har planlagt tur med snøscooter. Gleder meg til det.
En sølete byggegrop
Mange aktiviteter pågår samtidig i
tomta, man går nesten litt oppå hverandre. Det kan lett virke litt rotete tar
man et overblikk. Det er utfordrende
å bevege seg, tomta er dekket av et
10-15 cm lag med vann og leire over
magerbetongen i bunnen. ESpostens
utsendte hadde ikke beveget seg langt
før det ble tråkket ned i et usynlig
hull i leirmassen som straks fylte
verneskoene. Bedre ble det ikke litt
senere, et skikkelig mageplask forårsaket av et armeringsjern skult i søla.
Ingen skade skjedd, bare skitne klær
og tilgrisete notater og kamera.
Selv boreriggen er tilgriset med
søle, når jobben her er avsluttet må
den til Rud for skikkelig høytrykksspyling. En bensinstasjon holdt til
her tidligere. Da tomta skulle graves
ut kom det frem en del forurenset
masse, de som jobbet her kunne
kjenne lukta av bensin og olje. Målere
står fortsatt for å registrere og varsle
om ytterligere forurensning.
Solskinn påvirker humøret
Ørjan Gøransson, storbasen som
de kaller han på fleip, tilrettelegger
arbeidene for gutta, bl.a. en irsk,
innleid sveiser som er så nøye og
dyktig at han sveiser ved hjelp av et
lite lommespeil, et speil han stadig
må rengjøre for sølesprut. Det er flere
nasjonaliteter til stede, men kommunikasjonen begrenser seg pga.
språket, da er et greit med en ire, han
beriker dagen ved å utvide Ørjans
engelskkunnskaper. Ørjan forteller
at han var møkk lei av tåka og regnet
vi har hatt i ukesvis, det gikk utover
humøret, alle ble påvirket av det. I
dag er det sol og fint, stemningen har
bedret seg.
ES startet sin del av arbeidene 6.
januar, nå gjenstår 2 ½ ukes jobb. Det
er greit å flytte seg til et annet oppdrag, selv om arbeidets art kan være
det samme likt, er det alltid noe som
er annerledes på et annet sted.
Spunten ble rammet av: Emil Jonsson
og Anders Amundsson.
Anleggsleder: Harald Olsen
Prosjektleder: Dag Haug
Ann K.
Esbjørn Vestlund løfter frem en ny RD-pele til boreriggen.
Samling i fundamenteringsavdelingen
Klubbformannen har ordet
Torsdag 9. januar inviterte fundamenteringsavdelingen alle sine ansatte til et orienteringsmøte på Holmen Fjordhotell. Det er hyggelig
og nødvendig å samles i fred og ro, og nå var det lenge siden sist.
Situasjonen i avdelingen ble gjennomgått med fokus på HMS,
økonomi, ordresituasjonen, dagens marked, kurs i etikk, flytting
av verksted og lager og fremtidig innkvartering. Avdelingens
arbeidstidsordning og lønn/tillegg ble gjennomgått med ønske
om lik praktisering. Igangværende anlegg ble presentert, og ikke
Litt oppgitt, men fattet. Birger Holtet ønsker seg folk som kan
påta seg verv bl.a. i lønnskomiteen, gjerne en fra hver avdeling,
og til AMU. Han spør folk rundt i bedriften, men ingen vil stille.
Det kan virke som om folk har mistet interessen til å være med å
påvirke sin egen arbeidsdag. Har vi det for godt?
Årsmøtet er planlagt avholdt i begynnelsen av mars. Kommer
noen til å møte eller blir formannen og hans varamann eneste
fremmøtte? Det er ønskelig at fagarbeiderne engasjerer seg mer og
12
posten
minst, innleverte, men uavklarte anbud og hvilke av disse man
håpet ville tilfalle ES. Alle ble bedt om å sjekke sine ID-kort.
Er det like før det gå ut på dato, husk å bestille nytt.
Det ble stilt flere spørsmål fra de fremmøtte særlig vedrørende splitting av verksted og lager fra kontorene, og de nye
innkvarteringsplanene. Svar ble gitt så langt som mulig, stemningen
var god og dagen ble avsluttet med middag.
Ann K.
benytter sine påvirkningsmuligheter der det lar seg gjøre.
Birger Holtet savner konkret informasjon om flytting av verksted og lager fra Rud. Hvilke planer jobbes det med og når tenker
man seg at flytting vil skje? Hadde vært greit å vite, så man vet
hva man har å forholde seg til fremover. Likeledes endring av
innkvartering som er planlagt fra høsten 2014, informasjon til de
som blir innkvartert etterlyses.
Ann K.
posten
13
Rapport fra UFP-01 LARVIK
Nytt dobbeltspor for jernbanen.
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
Kontraktssum: ca. 36 mill. kr
Varighet: Oppstart 9.9.2013
ferdigstilles ca. 1.7.2015
Parsellen som Skanska har er ca. 9
km lang, og ES har oppdrag på 5
forskjellige steder på strekningen. Da
de startet arbeidene med rørpelene i
midten av desember fryktet de kulde
og mye snø, fjorårets vinter hadde de
friskt i minne. Men årets milde vinter
har vært særdeles gunstig, særlig med
tanke på alt vannet man må komme i
berøring med under denne type arbeid.
Den nyeste og største senkboreriggen vår, Comacchio MC3000, har stått
for boringen av rørpeler i dimensjon
813 x16 mm. Så store rør må drives
med en stor borhammer, maskinens
hammer er på 24”, vekten på borhammer og krone er hele 6 tonn. Total vekt
på maskinen er 45 tonn, det kreves en
del tilrettelegging for å få den operativ
når grunnen består av svært fuktig myr.
Maskinen har fungert meget bra, men
noen boretekniske innkjøringsproblemer oppsto, som f.eks. retur av pylevann/slam opp gjennom kaksslangen.
En annen utfordring oppsto når krona
støtte på skrått fjell og røret satte seg
fast. Det forsinket arbeidene, det gikk
ca. 2 uker før de fikk løsnet røret. Røret
var litt ramponert da det kom opp til
overflaten, måtte sendes til Rud for
reparasjon. Ved å forandre litt på pelens
David Borg og Toni Chabo fjernstyrer en borerigg.
vinkel gikk det bra. Dette har skjedd
bare én gang så langt.
ES sine aktiviteter på de 5 forskjellig plassene oppsummeres slik:
Det blåste en del i området, og med
Farrisvannet rett inn ble det både surt
og kaldt i perioder. Jernbanesporet skal
gå inn i tunnel her.
Martineåsen øst:
Spuntvegg med permanente stag for
støttemur. Ca. 1.540 m² spunt og 64
permanente stag. De største stagene er
18-19 liners stag med lengder på opptil
45 meter. Det var vanskelig å slå ned
spunten i dette området, mye sand, silt
og stor stein i linjen. Spunten kom høyere opp enn beskrevet. Problemene ble
løst i samarbeid med en geotekniker.
Paulertjønn:
Her vil jernbanen komme ut av en
tunnel og sporet skal krysse en myr.
For å krysse myren må sporet legges
på en bro. Det skal bores φ 813 x 16 mm
rørpeler i 7 fundamenter for broen.
Totalt 64 peler, de lengste pelene, i
5 av fundamentene, kan bli opptil 50
meter lange. Ca. 450 lm rørpel går
med til ett slikt fundament.
Ørjan Ausland forbereder oppskjøting av rørpel dimensjon 813 x 16 mm.
I 6 av fundamentene skal det
spuntes kasser først. Dette foregår
ute på en veldig bløt myr, derfor må
det lages kjøreveier/ramper på borede
RD-peler for å komme ut. Først med
kran og vibro for å spunte, deretter
til borerigg for boring av rørpelene.
Mannskapene må stå på ramper oppå
spuntkassene for å bore rørpelene.
I tillegg skal det etableres en spunt/
rørvegg (ca. 80 meter lang) med ca. 25
permanente stag mot FV30. Har boret
ca. 850 meter med φ 273 rør og montert like mange meter med HEB160
opp i rørene. Rørene skal støpes ut
etter kapping i riktig høyde.
Vassbotn:
30 permanente stag for forankring av
brofundament. 18 stk. i akse 3 (ferdig)
og 12 stk. i akse 4 (ikke utført). I tillegg
har vi boret og montert 8 midlertidige
stag til et kranfundament i akse 3.
Paulertjønn bru – fundamentering for
arbeidsplattform.
14
posten
Tilkomstvei til arbeidsplattform, dimensjonert for en 120 tonns beltekran.
Plattform for pelerigg skal monteres oppå spunten.
Tjønnemyr:
70 meter lang spuntvegg med ca. 23
permanente stag mot FV30.
Solum:
Et brofundament med spuntkasse
og 8 stk. rørpeler (φ 813 x 16 mm).
Ferdig boret nå. Lengde på pelene er
fra 15-26 meter. Et krevende fundament med veldig skrått fjell.
Mange fagarbeidere har vært og er
engasjert på prosjektet:
Maskinfører på Comacchio
MC3000: Ørjan Ausland. Sammen
med medhjelper Tor Håvard Ausland
står de for boring av rørpelene.
Ramming av punt: Roger
Hansen, Thomas Hansen, Egil
Arntsen og Jan Iwanicki Dariusz.
Spunting via kran: Jan Oskar
Frigård.
Boring for stag: Jan Rune Haugli,
Toni Chabo og David Borg.
Stagarbeider: Hans Martin
Hansen og Anders Larsson.
Anleggsleder Gunnar Salbu er stadig
på farten, han drar fra det ene angrepspunktet til det andre, i perioder
kan det være aktivitet på 3-4 plasser
samtidig. Arbeidet er utfordrende fordi
det krever mye folk og utstyr. Arbeidssituasjonen kan oppleves som litt
stressende innimellom. iPad har vært
grei å ha, men han ønsker å bli en mer
aktiv bruker. Han skal være med i et
pilotprosjekt angående en synergi-app.
Via denne appen kan man bl.a. sende
inn RUH rapport digitalt. Gunnar er
bosatt i Holmestrand og kjører hjem
hver kveld, det er heldigvis lite kø i
den retningen han skal.
Ser man alle ES sine arbeidene
under ett så har det gått litt tungt,
grunnforholdene har vært tøffere en
antatt. Dialogen med HE, Skanska,
har vært god hele tiden. De har vært
behjelpelig så godt de har kunnet de
gangene ES har stått litt fast. Arbeidene skal pågå ennå et års tid, vi får
bare håpe tapt tid kan innarbeides og
at resten går etter planen.
Ann K.
posten
15
NYE OPPDRAG
kraftverket er 17 km lang. ES borer
et 546 m langt dreneringshull ut av
tunnelen, helning 22º, diameter 280
mm. De første 7 m skal rømmes opp
til 770 mm. Området er bratt, veiene
er smale og dårlige om vinteren. Måtte
leie spesialbil med kort maskintralle
for transport av utstyr. Fagarbeidere:
Tor Arild Skogheim, Geir Langen, Jan
Gunvaldjord, Sigmund Eide, Marcus
Holm, Linus Bolin, Reinhard Miglavs
og Knut Ivar Flage.
RØSSÅGA
Sted: Korgen i Hemnes kommune
Oppdragsgiver: Leonhard Nilsen &
Sønner
Tid: 24.1.-1.3.2014
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
Boreoperatør Tor Arild Skogheim fører frem borerør ved Ravnejuvet, Tokke Kraftverk. I bakgrunnen skimtes utgangen på tunnelen.
Boreavdelingen
RØLDAL KRAFTVERK
Sted: Odda kommune
Oppdragsgiver: Norsk Hydro
Produksjon AS
Tid: 27.11.2013-31.1.2014
Kontraktssum: ca. kr 900.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Lasse Samskott
Kraftverket ble satt i drift i 1966. Årsproduksjonen er på 891 GWh. Kraften
ble opprinnelig brukt til aluminiumsproduksjon på Karmøy. Kraftverket
ligger inne i fjellet. ES kjerneboret
totalt 380 m for montering av tre poretrykksmålere. Kraftverkets trykksjakt
skal tappes ned og med poretrykksmålere installert har de oversikt over et
eventuelt utvendig trykk mot sjakten.
Fagarbeider: Alexander Stenholt.
LILAND
Sted: Flesland
Oppdragsgiver: Vassbakk & Stol
Tid: 2.12.2013-25.1.2014
Kontraktssum: ca. kr 700.000
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Bas: Sigmund Eide
16
posten
Det ble boret et 65 m langt hull ned
på eksisterende avløpstunnel, diameter 440 mm. Hullet skal brukes til
avløpsvann fra den nye terminalen på
Flesland. Hullet ble fôret med PEHrør, diameter 315 mm. Fagarbeider:
Jan Gunvaldjord, Magnar Eikeland,
Frode Andersen, Tommy Haugland,
Linus Bolin og Tor Arild Skogheim.
SVARTISEN KRAFTVERK
Sted: Meløy kommune
Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS
Tid: 6.1.-15.2.2014
Kontraktssum: kr 972.570
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Ottar Samskott
Kjerneboring av 5 hull, totalt 250 m,
diameter 56 mm, for montering av
poretrykksmålere. Innleide fagarbeidere.
KULU KRAFTVERK
Sted: Ål i Hallingdal
Oppdragsgiver: Geilo Tomteservice
Tid: 6.1.-15.2. 2014
Kontraktssum: 1,3 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Anleggsleder: Harald Solheim
Nytt kraftverk skal bygges nedenfor Kulufossen. Hele vannveien på
totalt 1,2 km skal graves ned. Fossen
er et viktig landemerke for innbyggerne i Ål og området er et populært
rekreasjonsområde. Det er satt krav
om en minstevannstand i elven hele
året. ES boret et 50 m langt hull
fra kraftverket og under jernbanen,
diameter 1060 mm. Hullet skal benyttes til avløpsvann. Det er utfordrende
med slike prosjekter om vinteren,
bl.a. må slangene som skal fremføre
spylevann utstyres med varmekabler.
Mannskapet var særdeles fornøyd
med innkvarteringen, fine hytter ble
stilt til disposisjon. Fagarbeidere: Jan
Gunvaldjord, Marcus Holm, Anders
Ljungberg og Frode Andersen.
Et 55 år gammel kraftverk skal rehabiliteres, men i tillegg skal nytt kraftverk
bygges i tilknytning til det gamle. Prisen for arbeidene vil bli ca. 1,7 milliarder kr og anlegget er beregnet ferdig i
2017. Leonhard Nilsen & Sønner, som
er hovedentreprenør for fjellarbeidene,
fullprofilborer sjakter til vannveiene.
De benytter en TBM maskin med diameter 7,23 m, total lengde 12 km. Det
er ca. 20 år siden sist denne dimensjonen ble boret i Norge.
ES boret en 65 m lang sjakt oppover
mellom to tunneler. Diameter pilothull 280 mm. Det var strenge krav til
nøyaktighet. For å styre hullet ble det
montert en styreanordning inne i krona.
I tillegg ble det satt inn et rør påmontert
et manometer. På forhånd var det utarbeidet en kurve for traseen som anga
nøyaktig treffpunkt. Trykket i manometeret anga hullets retning ift kurven.
Pilotkronen ble trukket tilbake, hullet
ble plugget, og en borekrone trykket/
roterte seg frem til utslagspunktet.
Hullet skal benyttes til utlufting. Fagarbeidere var: Reinhard Miglavs, Linus
Bolin og Johakim Blomqvist.
TOKKE KRAFTVERK
Sted: Tokke kommune
Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS
Tid: 10.1.-10.4.2014
Kontraktssum: 3,4 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Anleggsleder: Harald Solheim
OVERFØRINGSLEDNING SKI
Sted: Ski
Oppdragsgiver: Marthinsen & Duvholt
Tid: 27.1.-1.5.2014
Kontraktssum: 1 mill. kr
Prosjektleder: Georg Lundeby
Kraftverket ble bygget i 1961. Overføringstunnelen mellom Vinjevatn og
Ingen i Norge kunne utføre denne
type arbeid da forespørselen ble lagt
ut. ES i samarbeid med Styrud AB
kunne stille både mannskap og utstyr
til dette oppdraget. Første etappe
omfattet boring av 2 stk. 315 mm
ledninger, lengde 215 m, i 2 separate
hull, i morenemasse med mye stor
stein. Grunnforholdene var vanskelige. Alt borvann måtte samles opp
og kjøres bort. Man var redd for
ytterligere forurensning av et tjern
like i nærheten. Etappe 1 har gått
meget bra. Før etappe 2 kunne starte
måtte Marthinsen & Duvholt forbelaste grunnen med stein for å unngå
setninger. På jernbanestrekningen
passerer 240 tog i døgnet, det er
viktig at linjen ikke raser ut. Det
var planlagt å hammerbore 3 x 40 m
med 1200 mm stålrør under jernbanen, men under oppgraving av
startgrop startet jernbanefyllingen å
skli ut slik at mengden med stein til
forbelastning ble økt drastisk. Sannsynligvis blir borelengden med 1200
mm rør økt til 3 x 54 m, men det er
ikke endelig bestemt ennå. Samarbeidet med de involverte parter er
meget bra. 3
Frode
Andersen
deltar ved
arbeidene
ifm. overføringsledning Ski.
posten
17
NYE OPPDRAG
E39 MYRMEL – LUNDE
E16 ØYE – EIDSBRU
Sted: Gaular kommune
Vang kommune
Oppdragsgiver: Statens vegvesen
Tid: 5.2.-14.3.2014
Kontraktssum: kr 425.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Ottar Samskott
Begge oppdragene omfatter grunnundersøkelser for å vurdere fremtidige
veitunneler.
E39 Myrmel – Lunde, strekningen er
smal og svingete, og det skal nå vurderes hvorvidt eksisterende vei skal utbedres eller legges i tunnel. Her kjerneboret ES 4 hull, totalt 80 – 100 m.
E16 Øye – Eidsbru, prosjektet
er en del av utbedringen av E39 på
strekningen Borlaug i Sogn og Fjordane og Øye i Oppland. Pr. i dag har
denne delen av veien lav standard og
dårlig kurvatur på stigningene. ES
kjerneboret 2 hull à 20 m. Fagarbeider: Magne Kalseth.
Fundamenteringsavdelingen
Bjørn Halvor
Solberg og
Terje Klodvig
borer stålkjernepeler,
Regnbueveien 10,
Langhus.
REGNBUEVEIEN 10
Sted: Langhus
Oppdragsgiver: Regnbueveien 10
Tid: 13.1.-28.2.2014
Kontraktssum: kr 380.000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Lars Randem
En lagerbygning som strekker seg i
høyden har fått ny eier som ønsker
Mellom operasjonene skal sprøytebetongavdelingen inn i bygningen
og påføre to lag med sprøytebetong.
UE er innleid for boring av bolter
fordi ES mangler utstyr til den type
arbeid. Fagarbeidere: Brede Lunden
og Robert Klick.
AKERSELVALLMENNINGEN
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 17.2.-1.7.2014
Kontraktssum: 3,1 mill. kr
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder: Lasse Seierstad
Hans Chr. Haakestad og Helge Knutsen jobber med ny heissjakt, Steen og
Strøm, Oslo.
å bygge om til flere innvendige etasjer for å romme både lagerareal og
kontorer. Eksisterende fundamentering tåler ikke en slik belastning,
derfor måtte bygget refundamenteres. ES boret 45 stk. stålkjernepeler,
lengde 3 – 5 m. Fagarbeidere: Terje
Klodvig og Bjørn Halvor Solvang.
KVÆRNERBYEN B2 OG B3
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS
Tid: 13.1.-13.6.2014
Kontraktssum: 6,1 mill. kr
Prosjektleder: Carlos Masana
Mollø-Christensen
Anleggsleder: Runar Hanes
I alt 10 boligblokker er planlagt på
området. I første omgang oppføres to
blokker, blir leilighetene solgt igangsettes flere og oppdraget for ES blir
utvidet. I denne omgangen utføres
bjelkestengsel, 303 stk. rørspunt, mot
Konows gate. Deretter skal det rammes spunt med stagrader i fire nivåer,
pluss 95 stk. stålkjernepeler. Det er
mulig at noen av stagene blir permanente. Noe av rørspunten slås på
kanten av en bergnabb, tilkomsten er
litt problematisk fordi det er så trangt,
ellers går jobben greit. Mye nedbør
og snøsmelting bidro til svært bløte
masser en periode og grunnen under
maskinen måtte forsterkes med stein.
Ellers er de fornøyde med den snøfattige vinteren. Fagarbeidere: Tom Runar Hanes, Morten Kristensen, Brede
Lunden, Robert Klick, Toni Chabo,
Thomas Hansen og Roger Hansen.
STEEN & STRØM
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: AS Ing. Gunnar M.
Backe
Tid: 17.2-30.4.2014
Kontraktssum: kr 900.000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Olsen
Rehabilitering og utvidelse av kjent
forretningsbygg på 7 etg. i Oslo. To
nye heissjakter skal bygges pluss en
ny rulletrapp, her er det nødvendig
med fundamentering. ES skal bore
15 stålkjernepeler med minirigg. Det
skal også bores og settes fjellbolter.
18
posten
Akerselvallmenningen er allmenning
nummer to av i alt syv planlagte.
Deler av elven, som har ligget i rør
siden 50-årene, skal bringes tilbake
til byen. Folk skal igjen få nærkontakt
med vannet, det skal bli brygger ved
utløpet av elva, hvor mindre båter kan
legge til. Hele Akerselvallmenningen
blir på totalt 10,5 mål og er planlagt
ferdig i 2017/18.
Arbeidene ES skal utføre vil
foregå i to etapper. Først skal det
rammes spuntkasser som avstives
i toppen med puter og tverrstivere.
Totalt 1.500 m2 spunt og 150 lm med
puter. Spuntkassene må være vanntette. Utgravingen vil foregå under
vann, noe dykkerarbeid må til for å
få med all massen. Det skal så støpes
og armeres en såle under vann før
spuntkassen lenses og et 2-3 m høyt
fundament støpes. Så er ES på plass
igjen for å bore 18 stk. stålkjernepeler, ca. 550 m. Fagarbeidere: Spunt:
Emil Jonsson og Anders Amundsson.
Sveising og avstiving: Innleid mannskap. Boring av stålkjernepeler: Ikke
tatt ut på nåværende tidspunkt.
HUSEBYJORDET
Sted: Skedsmo
Oppdragsgiver: Ole M. Almeli A/S
Tid: 3.-24.3.2014
Kontraktssum: kr 400.000
Prosjektleder: Dag Haug
Ifm. utgraving av byggegrop for
boligblokker skulle 400 m2 svevende
spunt rammes. Første henvendelse
angående dette prosjektet ble mottatt
i februar 2013 og man fikk en formening om at arbeidene skulle starte
umiddelbart. Kapasiteten i avdelingen
var da god. Stadig kontakt med oppdragsgiver, men igangsetting drøyde.
Endelig fastsettelse for oppstart kom
i slutten av februar 2014 og da var
alt eget utstyr og mannskap i full
aktivitet på andre prosjekt. Mannskap
og utstyr måte derfor leies inn. Ikke
ideelt, men vi prøver å strekke oss
langt for å hjelpe våre kunder.
Rehabiliteringsavdelingen
WESTYE EGEBERGSGT 2 OG 3
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Malermester Harald
Askautrud AS
Tid: 15.2.-31.12.2014
Kontraktssum: 3,3 mill. kr
Prosjektleder: Geir Lunde
Bas: Didrik Herlofson
Rehabilitering av fasader og betong på
2 av totalt 4 boligblokker på Egebergløkken. De ble tegnet i 1930 og er en
av Oslos viktigste funkisbygninger og
står på byantikvarens gule liste som
bevaringsverdig. Skal nå bli en funkisperle med moderne bergvarmeanlegg.
Vedlikeholdet har ikke vært godt
nok de siste årene. Det har oppstått
lekkasjer fra tak og balkonger, betongen sprekker og pussen faller av. Men
nå skal bygningene inkludert takterrassen få en skikkelig oppgradering.
Da kommer rehabiliteringsavdelingen
i ES inn i bildet. Gamle balkonger
og gesimser på begge blokkene skal
rahabiliteres. I tillegg skal det utføres
mekanisk reparasjon og realkalisering
av all gammel betong. Fagarbeidere:
Jan Arve Voje og Aasulf Voje.
Sprøytebetongavdelingen
GRUVE GUDVANGEN
Sted: Gudvangen
Oppdragsgiver: Flage Maskin AS
Tid: 1.1.-1.6.2014
Kontraktssum:1,8 mill. kr
Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke
Dette er en gruve hvor det hentes
ut mineraler som benyttes i produksjonen av steinull. ES fjellsikrer
tunnelen etter hvert som den drives.
Oppdraget er blitt større enn opprinnelig antatt. Fagarbeider: Helge
Knutsen.
Infomøte
på Rud
3. mars ble det innkalt til infomøte på Rud ifm.
overgang til trådløs bedrift som skal skje 5. mars
kl. 12.00. Vi har en tendens til å anse ny ting for
vanskeligere enn nødvendig, en god del av de
ansatte møtte derfor opp for å bli informert og
beroliget.
Sentralbordet vårt er gammelt, support forsvinner mer og mer, det er bortimot umulig å
skaffe deler. Informasjon lagret i vår lille hussentral har ikke vært vedlikeholdt på flere år på
grunn av dette. En endring måtte komme, og da
ble det trådløs bedrift.
Vårt gamle hovednummer 67173000 vil bestå,
likeledes faxnummer 67173001. Direkte fax til
lageret utgår. Man behøver ikke fysisk sitte ved
sentralbordet for å besvare henvendelser.
Alle direktenummer og kortnummer bortfaller,
alle telefonapparatene forsvinner, heretter er det
bare mobiltelefoner som gjelder. Funksjonærene
pluss Roger Buvald er delt inn i grupper. Gruppene er organisert på samme måte som avdelingene. Hver gruppe får sitt eget trådløse nummer.
Det kan settes opp en tidsramme pr. arbeidsdag
for nummeret, f.eks. fra kl. 08.00 – kl. 16.00.
Gruppene kan organiseres på to forskjellige måter,
det er opp til hver enkelt avdeling å velge. Enten
ringer det etter et fast oppsett eller så ringer det til
hele gruppen samtidig. Får man ikke svar, kommer man tilbake til hovednummeret. Det er viktig
at man melder seg inn og ut av gruppen alt ettersom man er tilgjengelig for telefoner eller ikke.
Når man ringer hovednummeret kan man velge
om man vil bli satt over til en bestemt person
eller til en gruppe. Hvis du vil ringe direkte til en
person, bruk mobiltelefonnummeret. Det vil bli
utlevet lister over alle mobilitelefonnummerne.
Hvis du vil ringe til en avdeling er nummerne slik:
Boreavdelingen
Fundamenteringsavdelingen
Rehabiliteringsavdelingen
Sprøytebetongavdelingen
Lageret
Verkstedet
405 24 557
406 27 961
406 26 073
406 27 233
406 29 089
406 26 713
Litt skepsis blant de fremmøtte var det nok, men
trådløst bedrift har vært i bruk i flere selskaper i
Skanska en lang periode allerede. Erfaringene er
gode, det har vært få feil og klager. Vi har lite å
bekymre oss for.
Avslutningsvis var det anledning til å se på en
del nye mobiltelefoner og en del fancy tilleggsutstyr. Folket flokket seg nysgjerrig rundt og
glemt var alle bekymringer vedrørende det nye
telefonsystemet.
Ann K.
posten
posten
1 91 9
G L I M T F R A A N L E G G – FA G A R B E I D E R N E S E G N E B I L D E R
Resultat 2013
Utsikter 2014
+ litt til
5. februar ble det avholdt et informasjonsmøte for ansatte
på Rud. Regnskap for 2013 ble presentert, og tallene totalt
for ES var slik:
Produksjon
Driftsresultat
Resultat i %
Regnskap
Kr 408.208.000
Kr 10.026.000
2,1 %
Budsjett
Kr 379.140.000
Kr 15.453.000
3,6 %
Budsjett 2014
I budsjettet for 2014 antas en omsetning på 430 mill. kr.
Allerede 1. februar var ordrereserven på ca. 240 mill. kr,
og flere store bestillinger “lå litt i lufta”. Aktiviteten i markedet er høy, og mulighetene for å oppnå den budsjetterte
omsetningen er gode.
Skader 2013
Skadestatistikken for 2013 var ikke god. Antall skader uten
fravær, H2 skader, var på hele 8, og det er for mange. Vi
må med andre ord skjerpe oss og være mer våkne. Maset
om RUH-rapporter må bare fortsette og fortsette, men vi
må lære mer av de feilene som blir gjort slik at de ikke
gjentar seg.
Robert Klick utfører pelekapping ved Dronning Eufemiasgate, Oslo. Fotograf: Brede Lunden.
Lokalisering av ES
Leieforholdet på Rud er forlenget til 1.12.2019. Lokalitetene
er pr. i dag allerede i minste laget, og med forventet
omsetningsøkning vil ES trenge mer plass. Hvorvidt dette
behovet må dekkes før utløpet av leieperioden vet man ikke
i dag, men det er mulig å frigjøre seg fra leiekontrakten.
For verksted og lager er det andre planer. Skanska jobber med å etablere et nytt, felles anleggsverksted for ES,
Marthinsen og Duvholt, City Builder og Skanskas anleggsdivisjon. Det jobbes konkret med en tomt ved Fuglesangen
Næringspark på Berger, ikke langt fra Gardermoen. Tomten
er ca. 50 mål og beregnet innflytting er høsten 2015.
Innkvartering
Det er bestemt at ny brakkerigg på Rud ikke vil bli bygget,
det ble altfor kostbart. Den nåværende brakkeriggen har
kun midlertidig tillatelse, og selv om den har stått lenge nå
så er dens dager talte. For å være føre var har ES inngått
avtale om leie av hybler på Lahaugmoen, Gjelleråsen, fra
okt. 2014. Hyblene har eget bad, dusj og minikjøkken. Her
kan man velge å lage maten selv eller innta måltidene i
kantina på stedet. Vaskerom med maskiner for vask og tørk
av klær, parkeringsplasser, rengjøring og sengetøyskift er
også inkludert. Bygningene har god standard og er permanente. All administrasjon av hyblene er satt bort til utleier.
Ann K.
20
posten
Rørpel, dimensjon 813 x 16 mm, ved UFP01, Larvik. Fotograf:
Tor Håvard Ausland.
Fra R-avd. arbeider på Kolsnes. Fotograf: Berit G. Petersen.
posten
21
jobben, ingen aktiv trening på fritiden. Jeg driver med kjerneboring og
løfter en del borerør i løpet av dagen,
de veier 25 kg pr. stk. På det verste
har jeg løftet 500 rør på en dag, det
blir 12.500 kg. Jo lengre borehullet er
desto flere rør blir det å løfte, desto
større treningsøkt. Noen plasser er det
ikke kjørevei helt frem til boreplassen, da må vi gå en del også. Går
turer innimellom. Savner litt å være
aktivt med i et bedriftsidrettslag, men
det lar seg ikke gjøre når man reiser
fra sted til sted stadig vekk.
Ivrige skientusiaster,
Dag Haug og
Kay Grøtta.
Formen var
på plass,
men skirennet ble dessverre avlyst.
Vi har hatt en unormal vinter på
Østlandet. Man kan bli værsyk av dag
etter dag med tåke, regn og varmegrader. Kun kort tid med snø i lavlandet.
Tidvis skiføre i marka, mye klisterføre, ikke spesielt fristende å komme
seg ut. Men mosjon og trening er
viktig uansett vær, så:
Hva har bedriftsidrettslaget hatt på
programmet i første kvartal 2014?
– Ingenting, forteller styremedlem
Kay Grøtta, kun forberedelser til de
få som skal gå Birkebeinerrennet 15.
mars. Men vi har tenkt å begynne forberedelsene til Holmenkollstafetten
i løpet av mars måned. Stor suksess
i fjor, vi gikk ut og spiste etterpå,
veldig hyggelig, kan anbefales. Ellers
trener folk litt hver for seg. Tenker
litt på Birkebeinerrittet siste helg i
august. Hallvard Sindre stiller i år, og
utover det er ca. 10 ansatte påmeldt,
noen på fredag og noen på lørdag.
Rye-løpet på Bygdøy og Fornebuløpet er to fine løp som vi ønsker å
delta i. Disse kommer på vårparten
og går av stabelen en ukedag. Passer
derfor også for pendlere.
Hva er bedriftsidrettslagets
målsetning?
- Å få folk i aktivitet. Vi er avhengige
av at folk vil være med, vi sliter litt
med det. Vi trenger drahjelp fra ledelsen, sånn er det bare.
22
posten
Du sitter i bedriftsidrettslagets styre,
hvordan engasjerer dette vervet deg?
– Travle dager på jobb, det er begrenset hva vi har av tid. Prøver å få med
flest mulig på det vi setter i gang, engasjere og motivere folk til å bli med.
Dag Haug var påmeldt Birkebeinerrennet 15. mars som vi i ettertid vet
ble avlyst. Hvordan reagerte du på
avlysningen?
– Stilte til start i god tid. Vi hadde
lyttet på lokalradioen hele morgenen
for å få med oss eventuelle beskjeder
angående rennet. Først ble starten
utsatt en time, så kom ny beskjed,
rennet var avlyst. Vel, det var ikke mye
å gjøre ved det, faktisk ganske godt å
sette seg på toget og slappe av. Men i
etterkant er det litt surt, hadde trent en
del for å ha formen inne. Akkurat nå
er jeg ikke så gira på trening, trenger
å hvile litt, har kjøpt ny sykkel så jeg
håper gnisten kommer tilbake.
Og Kay Grøtta, også han var påmeldt
rennet, hva synes du om avlysningen?
– En skikkelig nedtur for meg, men
det er ingen vits å være sur. Mye av
dagen forut gikk med til forberedelser.
Lørdagen sto jeg opp grytidlig, det vil
si kl. 04.15. Kona kjørte meg til Lillehammer hvor jeg hadde plass på bussen til Rena. Bussen kom til Elverum,
da fikk sjåføren melding om avlysning
og ble bedt om å snu. Så jeg kom ikke
lenger enn Elverum. Jeg hadde nok
klart å gjennomføre rennet den dagen,
har vært ute i dårlig vær før. Jeg var
godt forberedt og motivert for skirenn,
hadde trent i hele vinter. Men trening
er aldri bortkastet.
Har det triste været i vinter hatt noen
innvirkning på deg?
– Egentlig ikke, setter bare enda mer
pris på solen når den titter frem. Slik
er Norge, må lære å leve med det,
ingen grunn til å bli deprimert. Trist
at det ikke har vært ordentlig vinter
i år. Hadde gått på ski da, særlig når
jeg besøker familien i Brumunddal.
Ann K.
På kurs i EL-forskrifter
Hva har du drevet med i vinter for å
holde deg i god fysisk form, Runar
Hanes?
– Har en ung Gordon Setter, mye av
helgen går med til å lufte den. Jeg bor
rett ved skaukanten, går gjerne 2 – 2
½ time hver gang jeg er ute. Muskelplagene jeg hadde er stort sett borte
nå etter at jeg ble anleggsleder og fikk
andre oppgaver.
Hva med den triste vinteren vi har
hatt i år, har den hatt noen innvirkning på humøret?
– Blir litt lei av mye nedbør og at alt
er vått rundt meg, men det plager meg
ikke, bare litt lei, det blir vel de fleste.
Ann K.
Hva gjør du for å holde deg i god
fysisk form, Roar Lundsbakken?
– Fysisk aktivitet får jeg gjennom
Maskinen har vært inne
på Rud noen dager for
vedlikehold. Wirere var
for lange og slanger
over tårnet var litt slitt
og måtte skiftes ut.
Lekkasje på manifolden
ble funnet og utbedret.
Slangene er spesialbestilt fra Tyskland, i
enden på slangen er det
en stålhylse med fjær.
Maskinfører Emil Jonsson og spuntbas Anders
Amundsson har stått
for jobben. De kjenner
maskinen svært godt,
har kjørt den i 2 år.
Folk fra verkstedet trår
hjelpende til ved behov.
Bjørnar Hansen og
Emil Jonsson utfører
vedlikehold på ABI
spuntmaskin.
***
Når været er fint gleder man seg
til arbeidsdagens slutt, man kan bli
distrahert og retter fokus på hva man
skal gjøre etter jobb. I dårlig vær blir
man roligere og fokuserer mer på
arbeidsoppgavene, man blir rett og
slett mer produktiv. Dette viser undersøkelser gjort i USA og gjelder vel
fortrinnsvis de som har jobb innendørs. At produktiviteten går ned blant
arbeidstakere som jobber utendørs,
f.eks. bygg og anlegg, med dårlig vær
over langt tid, er vel ikke usannsynlig.
ABI Spuntmaskin
Fire ansatte fra verkstedet vårt var på kurs i nye el-forskrifter (NEK – 400)
i regi av elektroavdelingen i Skanska. Kurset inkluderte en tur til København.
Kurset ble holdt om bord på danskebåten før avreise. Litt ut i Oslofjorden
fikk en del leverandører som leverer kabler, frekvensomformere, trafoer
og prov-strøm anledning til en å presentere seg. Om kvelden var det felles
middag med pent antrukkede deltakere.
Neste dag ble tilbragt i København med felles lunsj om formiddagen og faglig
om ettermiddagen, en gjennomgang av HMS regler i Skanska.
Dette er et årlig arrangement i Skanska, men det er første gang at deltakere
fra ES er med. Det er et krav fra myndighetene om årlig gjennomgang av
el-forskrifter, hvordan man omgår strøm på anlegg. Fint at ES ansatte også
tilbys denne muligheten.
I forkant hadde deltakerne sittet sammen på Rud og gjennomført et e-læringskurs, FSE 2014 Industri – Lavspenning. Målsettingen er å øke sikkerheten for
ansatte som jobber med elektriske anlegg, slik at alle får en trygg arbeidsplass uten
personskader.
– Bra tilbud, vi ble oppdatert på nyheter fra leverandører kombinert med
sikkerhetskurs og gjennomgang av forskriftsendringer, det er vanskelig
å få med seg alt dette på egenhånd. I tillegg fikk vi direkte kontakt med
leverandører og kollegaer i Skanska. Jo, kurset fra bra, hevdet en av
deltakerne, Fredrik Jaksland, etter hjemkomsten.
Ann K.
posten
23
HMS
70 åring med stor
arbeidslyst
Du har ansiennitet i ES fra
29.12.1990 regner med det var da
du begynte i Drillcon. For øvrig en
merkelig dag å begynne i en ny jobb?
– Har vært på anlegg siden 1969,
men boring begynte jeg med i 1980.
Begynte hos Høyer Ellefsen som siden
ble til Astrup Høyer, som igjen ble til
Aker Entreprenør og til slutt Veidekke.
I 1990 hadde Veidekke, hvor jeg jobbet,
et oppdrag ikke så langt fra Haugesund
på en bru ved Boknasund. Boliden
Mindeko, som i dag heter Drillcon,
hadde også et oppdrag på dette prosjektet. De lå litt etter tidsskjemaet og
manglet folk, og spesielt noen som ville
jobbe mellom jul og nyttår. Jeg meldte
meg og ble ansatt, derav datoen.
Siste
arbeidsdag
i ES, Magnar
Eikeland (nr.3
fra venstre)
omkranset
av gode
kollegaer i
boreavdelingen like før
de spretter
kaken.
26. februar markerte vi Magnar
Eikelands overgang til pensjonisttilværelsen. Kollegaer i boreavdelingen
hygget seg med kake og Magnar fikk
fine gaver pluss noen hyggelige ord.
Ingen skulle tro at han fyller 70 år i
midten av mars, han er en av ytterst få
fagarbeidere som er yrkesaktive i så
høy alder, i ES den eneste. Han virker
veldig sprek, smidig og lett på foten
som han er. Det går noen rykter om at
han ikke akter å slutte og jobbe selv
om han må slutte i ES på grunn av
aldersgrensen.
Har du tenkt til å bli pensjonist på
fulltid, eller kommer du til å ta boreoppdrag på si?
– Vi skal prøver å få i stand en
konsulentavtale. Jeg kunne tenke
meg å ta oppdrag ute i felten, helst i
fjellheimen, jo høyere til fjells desto
bedre. Jeg kan også være interessert
i å overhale maskiner, de er gamle og
jeg kjenner dem godt. Dessuten er det
kjekt å komme seg ut litt og snakke
med folk. Vi får nå se om det skulle
dukke opp noe hvor de trenger meg.
24
posten
Hva er det som driver deg?
– Interessen for sjaktboring er det
som driver meg. En må forstå fjellets
kvalitet, maskineriet, hydraulikken,
det elektriske, en må være med på alt
og kunne litt om alt, det er engasjerende. Har vært på anlegg siden 1969.
Fysikken virker god, er du helt fri
for plager som gjerne følger alderdommen? Hva gjør du for å holde
deg i form?
– Jeg kan ikke gå rundt å klage,
det er det så mange andre som gjør.
Jeg gjør ikke noe spesielt, jobber og
stresser som folk flest.
Hatlestrand, et lite sted sør i Hordaland, har vært hans faste adresse i
snart 70 år.
Hva sysler du med på fritiden?
– Litt vedlikehold av hus og heim
er ikke til å unngå. Ellers blir det
turer i skogen eller ut med båten.
Skal begynne å sette garn igjen nå.
Er også med i et 10 manns stort jaktlag, går på hjortejakt hver høst. Vi har
fellingstillatelse på 40 dyr, men må
dele litt med grunneierne også.
Hvorfor begynte du egentlig i
anleggsbransjen og spesialiserte
deg innen boring?
– Ja, det har blitt mange år i bransjen. Hvorfor jeg havnet her er ganske
enkelt at jeg måtte ha et arbeid som
gav meg nok inntekter til å forsørge
min familie. Jeg jobbet på et bilverksted først, men betalingen var ikke så
god som i anlegg. Jeg hadde bygd hus,
hadde fått kone og 3 barn, det krevde
sitt. Jobbet først i tunnel, så med TBM
maskin, men så var det en formann
som i 1980 skulle starte for seg selv
med raiseboring og jeg ble med.
Hvilke prosjekt har vært det mest
utfordrende i løpet av årene i ES?
Magnar får god tid til å tenke seg
om, men klarer ikke å komme på noe
spesielt.
– Vanskelig spørsmål, det er aldri
en jobb uten problemer, det må vi
lære oss til for sånn er det bare. Men
jeg minnes ikke et spesielt prosjekt
som har krevd mye.
Det er ganske stor spredning i alder
blant boreoperatørene, hvordan
har samarbeidet vært med de yngre
“gutta”? Har du gitt bort mange gode
råd og smarte knep?
– Stort sett har det gått bra, litt
forskjell er det på ung og gammel.
De yngste har en annen holdning til
arbeidslivet, f.eks. det å stille til rett tid
om morgen, og så all denne trykkingen
på mobiltelefonen og datautstyr, det er
nok de største forskjellene. Treffer jeg
en kar som viser interesse for arbeidet
prøver jeg å lære bort det jeg kan og
forteller hvor han kan hente mer info.
Som en “gammel” traver blant boreoperatørene, har du noen gode råd å
komme med til de som skal drive dette
fagfeltet videre?
– Må følge med nyheter og utviklingen av maskiner og utstyr. Maskinparken bør fornyes skal det satses
videre på boring. Nå moderniseres
20-30 år gamle maskiner, men skal de
være konkurransedyktige må de nok
investere i nye maskiner. Den eldste
maskinen er bortimot 40 år, det er
noen år det.
For min egen del kunne jeg ha tenkt
meg kurs og kontakt med leverandører
mens jeg har vært i ES. Å få et innblikk i nytt utstyr på markedet og
snakke med produsenter, det må jeg si
jeg har savnet.
Magnar er et utemenneske. Å være
inne på et kontor synes nesten ubehagelig. Han trasker rastløst rundt på
gulvet under intervjuet, kan ikke sette
seg ned på en stol. Endelig ferdig,
endelig slipper han ut. Sammen med
en kollega er planen å kjøre innom
Ravnejuvet i Tokke i Telemark, han
har noe ugjort der. Så skal han hjem
til Vestlandet. Det var altså planen, og
planer skal overholdes. Men kollegaer
hadde planlagt en liten markering
av hans avgang, en overraskelse for
Magnar. Han ble sterkt forsinket, men
glad og fornøyd da han omsider kunne
kjøre av sted.
Selve 70-årsdagen skal feires i
Syden sammen med barn og barnebarn. Vi ønsker lykke til med bursdagen og håper det går deg godt videre
i livet, Magnar.
Ann K.
P.S. Noen timer senere ringte Magnar
og takket for all oppmerksomhet. Alt
oppstyret hadde gjort han litt forvirret
og han trodde han hadde glemt å takke.
Det hadde han ikke. D.S.
Årsrapport for 2013
Fravær
Totalt sykefravær i 2013 er 4,7 %, mot 3,39 % i 2012.
Skader
Antall H1 skader
Antall H2 skader
2010
2011
2012
2013
3
1
5
1
2
3
3
9
Antall dager fravær pga skader
17
2
205
29
Antall timer arbeidet i perioden
200806
212514
219014
242686
H1-verdi
15
5
23
4
H2-verdi
25
19
37
41
A-verdi
85
1
26
3
Antall H1 skader UE
3
1
2
Antall H2 skader UE
0
0
0
Det har ikke vært det vi kan kalle alvorlige skader i 2013. Takket være stor
aksept og interesse for tilrettelagt arbeid er H1 verdien såpass lav. Tilrettelagt
arbeid er delvis egenopplæring med moduler i ESfagekspert, en også administrasjon og lettere annet arbeid. I 2014 har vi allerede en fraværsskade med stålspon
på øye. Øyet er helt leget heldigvis, men det resulterte i en uke fravær.
Alle oppfordres til å følge pålegget i vår egen PSI om alltid å ha på vernebriller på anleggsområdet, på verksted og lager og ellers der det er påkrevet.
Ta kontakt om det er behov for briller med spesiell passform eller styrke.
RUH og fravær for 2013
RUH 2013 Egne
ES involvert firma
SUM RUH
Fravær 2013
47
61
2,7 %
F-Avd
14
R-Avd
4
23
32
7,3 %
S-Avd
9
38
42
6,8 %
B-Avd
19
0
19
5,4 %
Verksted
40
0
40
2,4 %
Lager
1%
SA
7%
Totalt
86
108
194
4,7 %
Det er åpnet for at RUH sendes som MMS til undertegnede for raskere reaksjon og sikre at de ikke blir borte på veien. Det anbefales å sende kopi til
oppdragsgiver og linjeleder. Vi har allerede flere gode eksempler på at reaksjonene blir riktigere og betydelig raskere enn om vi skulle vente på å få lappen.
Skanska setter nå straks i gang et pilotprosjekt for å teste ut hvordan det vil
virke om alle med smarttelefon via en app kan skrive meldingen rett in i datasystemet. Da kommer meldingene direkte til de det gjelder. Jeg har meldt fra
om at ES ønsker å være med på å prøve ut denne funksjonaliteten. Det viktige
uansett metode, er at dere melder fra om uønskede hendelser.
Hva inneholder så disse RUHene?
I forrige nr. av ESposten redegjorde jeg for flere av de røde hendelsene, nestenulykkene, og dette med dårlig luft i tuneller. En gjenganger, som er sterkt underposten
25
3
PERSONALIA
HMS
representert med RUHer er brudd på sikkerhetsavstand i forbindelse med peling og spunting. Vi må se nøyere på hvilke tiltak vi
kan gjøre her for å øke sikkerheten. Vi har i året som gikk opplevd
skremmende hendelser med pelemaskinene.
Den siste tiden har vi mottatt flere RUHer om problemer
angående helsa til maskiner og utstyr. Enkelte ganger er det
brudd på hydraulikkslanger og olje renner ut i grunnen, andre
ganger er det havari grunnet utslitte slitedeler eller uhell. Uansett
hva grunnen er så er det vesentlig at beskrivelsen i RUHen er
tydelig både angående hvilken maskin, men også konkret hva
det gjelder. En del av disse meldingene viser at vi får flere sikkerhets- og miljøutfordringer. Ut i fra rapportene blir problemene
løst enten det er med absorbenter for å fange opp oljesøl, eller det
er andre reparasjoner som er påkrevet. Vi har en utfordring med
å være mer i forkant på dette området. Ute på de anleggstomtene
vi arbeider er det nok av ukjente utfordringer å løse, så vi trenger
ikke maskinhavarier for å få dagene spennende.
Flere saker peker på usikrede arbeidsområder enten dette er
grunnforhold, mangel på drenering, grøfter og hull som ikke er sikret. Kommunikasjon mellom aktørene på byggeplassen er en utfordring. Utfordringen er særlig til oss, for det er vi som vet hvordan
arbeidet skal organiseres for å oppnå akseptable arbeidsforhold.
Ny PSI for ES
Alle ES medarbeidere skal undertegne fornyet PSI. Dette gjøres
fortløpende. Vår gamle PSI hadde en rekke feil og mangler, samt at
mange ikke hadde undertegnet den. Vær med å få dette rettet opp.
Sikkerhetsopplæring
ES har fortsatt medarbeidere uten tilstrekkelig lovpålagt minimumsopplæring. Det arbeides med å tette dette gapet. Videre har
vi en utfordring med å dokumentere vår egen maskinspesifikke
opplæring, og kravet om å kunne dokumentere opplæring på maskiner som ikke direkte er underlagt sertifisert sikkerhetsopplæring.
Spennet er stort fra de store pelemaskinene, til elektrisk håndverktøy. Det står på planen at vi skal forsøke å tette dette gapet.
Miljøsikkerhet
ES er godt i gang med å ta i bruk ProductXchange. ProductXchange er en database der alle stoffer og produkter vi tar med oss
ut på en byggeplass skal registreres. Med utgangspunkt i denne
registreringen skrives det ut et datablad for alle produktene vi
RUH sendt
med MMS
26
posten
bruker. Databladene inneholder informasjon om riktig bruk av
produktet/stoffet, krav til vernetiltak, men også anvisning om hva
man skal gjøre om en eller flere blir utsatt for en hendelse eller
skadet der kjemiske stoffer er involvert. Da kan det raskt opplyses til helsepersonell mer konkret hvilke stoffer som er involvert
om uhellet er ute. Dette gjelder også om det er utslipp i grunnen
eller i vann. Sjekk etter i permen på prosjektet du jobber og orienter deg om hvordan et datablad ser ut og hva som står der. Har
du spørsmål, så snakk med din kollega eller nærmeste leder.
Sikkerhetsuka 2014 5.-9. MAI
I år er tema for sikkerhetsuka “DAGLIG JOBBMØTE” Veien til
god gjennomføring av prosjektene er sikker og effektiv produksjon. Sikkerhet er ikke et tema alene, men limt sammen med det
vi gjør i prosjektene. Vi kjenner alle de fem nullene!
0 skader
0 uønskede hendelser
0 etiske brudd
0 feil og mangler
0 tapsprosjekter
Daglig jobbmøte praktiseres allerede av mange. Sikkerhetsuka blir
en anledning til å bli mer bevisst på sammenhengen mellom sikkerhet og effektivitet. Å jobbe sikkert og ha kontroll på hva man skal
gjøre før man gjør det har effekt på alle målene. Vi har beskrivelser
og arbeidsprosedyrer for alle standard type tjenester vi tilbyr. Slik
sett kan en si at styringssystemet er en huskeliste og lærebok der vår
aller beste erfaring kommer til uttrykk. Alle skal kjenne gjeldende
prosedyre for den jobben de utfører. Som et tillegg til dette kommer
sikker jobb analyse (SJA) for de forholdene som avviker fra prosedyrene. Vi må bruke de hjelpemidlene vi har utviklet for å gjennomføre jobbene på en sikker og kontrollert måte.
Velkommen til oss!
Olav Anfinrud (51) ble ansatt som
boreoperatør i B-avd. i slutten av mai
2013.
Olav er født, oppvokst og bosatt
i Åmodt, Modum. Han har jobbet i
mange år som platearbeider/sveiser.
De siste 15 årene jobbet han i et selskap som drev med gravefrie løsninger for legging av rør. Dessverre gikk
firmaet konkurs. Olav hadde bekjente
i ES og ble oppringt og tilbudt jobb
pga. hans spesielle erfaring.
Hobby nr. 1 er en 54” fiskeskøyte
som er ombygd til bobåt. Den ligger
i Drammen. Har bodd i båten fast
i 2-3 år tidligere. Olav liker også å
jobbe ved dreiebenken, lager kniver
og slirer og dåser av forskjellig slag.
Ble bestefar for 10 mnd. siden. Veldig
stolt av sitt første barnebarn, gjør alt
han kan for å skjemme henne bort.
Ketil Hagen
KS/HMS rådgiver
Å få RUH via MMS ser ut til å fungere meget godt. Jeg tror de aller fleste har kamera på
sin mobil, og har du ikke selv, kan du få din kollega til å sende. Jeg skriver aldri avsender,
men forholder meg til det som er skrevet på RUH blokka. Jeg forventer at dere sender
en kopi til nærmeste leder eller den i linja dere mener bør være mottaker av meldingen,
slik at det kan gjøres noe med problemet med det samme. I regelen er det den nærmeste
overordnede som skal skrive RUH meldingen inn i Synergi databasen. Jeg håper dette
gjør det lettere å sende fra dere RUH meldinger, og bli ferdig med det samme.
Det er veldig fint om dere også sender bilde av årsaken til meldingen, enten som
bakgrunnsmotiv, eller som et eget bilde. Fredrik sendte denne meldingen med illustrasjon. Dette er å bruke mulighetene våre på en god og opplysende måte. Når dere sender
RUH til oppdragsgiver har det stor betydning at dere gjør kjent at kopi er sent til HMS
rådgiver i ES. Skriv det gjerne på lappen. Jeg er sikker på at vi kommer over 200
RUH meldinger i inneværende år. Ikke nøl med å sende RUH melding når dere ser feil,
mangler eller farlige situasjoner/uhell osv.
Ketil Hagen
Åke Eriksson (37) begynte i boreavdelingen i begynnelsen av mars. Åke
er utdannet sveiser og jobbet med
sveiseoppdrag i 3-4 år. De siste 13
årene har han jobbet som boreoperatør. Begynte i TGB Boreteknikk, men
selskapet ble oppkjøpt av Styrud og
han ble med over. Senkboring m/luft
er den metoden han kjenner best.
Når ES har hatt oppdrag for TGB
eller Styrud i Sverige har Åke bistått
med boring av pilothull. Han er derfor kjent med ES og ansatte i avdelingen før han selv ble ansatt i der. Nå
skal han lære en ny boremetode, styrt
boring, og ser frem til det.
Åke er bosatt Herjedalen, hjemreisene kommer til å bli lange. Men
han har jobbet som reisende i hele
Sverige i mange år allerede og er vant
med det nå. Med dårlig jobbmuligheter på hjemplassen har han ikke så
mange valg. Han er meget fleksibel
mht. arbeidstidsordninger bare han er
informert i forkant og kan planlegge
litt. Hjemme venter samboer med 3
barn og 2 hunder.
På fritiden er han spesielt interessert i å skru på snøscootere og mopeder.
serer gradvis, tidligere røkte han 25
røyk om dagen, nå er han nede i 5-6.
1. april er det helt slutt, lover han.
Petter Kristiansen (39) kom fra Styrt
Boring og var ansatt i ES en kort
periode i 2013. Han valgte å slutte
etter bare noen måneder for å jobbe
i Nordsjøen. Nå har han imidlertid
bestemt seg for å komme tilbake til
ES og jobbe som boreoperatør igjen.
Petter er bosatt i Sandefjord.
Takk for innsatsen!
Magnar Eikeland
Tommy Haugland
Rune Rørvik (36) kom til ES ved
overtagelsen av Styrt Boring i februar
2013. Etter en kort periode valgte
Rune å slutte og i stedet begynne som
lastebilsjåfør. Han var blitt småbarnspappa og ønsket å komme hjem hver
kveld. Etter ett år ville han tilbake til
boring, tok kontakt med ES igjen og
fikk tilbake sin gamle jobb i mars i år.
Rune startet yrkeslivet med å kjøre
kran for et firma som la gassledning
til Nordsjøen. Men firmaet flyttet
utenlands og Rune ble igjen i Norge.
Lastebilsjåfør ble hans nye yrke, han
kjørte mye mellom Sverige og Norge.
Etter en tid fikk han kontakt med
ansatte i Styrt Boring, det ble ny jobb
på han. Etter ca. 5 år ble han med
over til ES.
Første prosjekt nå er i Halden,
et oppdrag hvor det skal bores ut i
sjøen. En del klargjøring av utstyr må
til før oppstart.
Rune er bosatt i Sandefjord, men
kommer opprinnelig fra Farsund. Spiller håndball, trener når han får tid.
Holder på å slutte og røyke ved å redu-
Fødselsdagshilsen
I tiden 01.01. – 31.03.14
Arne Wabakken
Alf Stein
Arne Stenersen
Gunnar Arnseth
Magnar Eikeland
Harald Olsen
Line Kjersti Stensrud
85 år
85 år
80 år
75 år
70 år
60 år
50 år
Jubileum
I tiden 01.01. – 31.03.14
Hallvard Sindre
15 år
Takkekort fra ansatt
Tusen takk for gaver jeg fikk til min
60 årsdag.
Vennlig hilsen Harald Olsen
posten
27
3
Tidlig vår i år – snart tid for “utelunsj”.
posten
ønsker alle en riktig god påske!
28
posten