Transcript ESposten nr. 3 - Entreprenørservice AS

posten
Desember 3/2010
Røffe forhold for
barske fagarbeidere
Taktomslag
Innhold
Leder: Steinar Myhre, adm.dir. s. 3
Geologisk undersøkelsesboring – Norges lengste hull s. 4 – 6
Entreprenørservice på ledermøte i Stjørdal s. 7
Rehabiliteringsavdelingen oppsummerer s. 8
Hei alle sammen! s. 8 – 9
Kontrollert vekst i boreavdelingen s. 9
Liten utgave av forsiden:
Ørjan og Tor Håvard Ausland
i tomta til Toyota på Hvam.
Nye oppdrag s. 10 – 15
Samling for funksjonærene s. 15
Verkstedet på Rud s. 16 – 19
Bedriftsidrettslaget s. 20 – 21
HMS s. 22
Rehabiliteringsavdelingen har fått ny leder s. 24 – 26
Personalia s. 27 – 30
Så er vi der igjen! Et nytt år er omme og vi skal se tilbake på året som har gått, litt tid for ettertanke og
noen justeringer før vi går inn i tradisjonenes høytid.
2010 har vært et godt år for Entreprenørservice. Vi leverer gode resultater og har en god ordrereserve inn
i neste år. Det er variasjon mellom avdelingene, men i sum så er det bra. Spørsmålet blir da hvordan vi
skal bevare det beste, utvikle det gode og heve det middelmådige?
Det har derfor i høst pågått et omfattende arbeid med hva som skal prege selskapet de neste årene.
Strategien for 2011 – 2015 er diskutert og planlagt. Det har vært stort engasjement og mange meninger.
Ønske om vekst og markedsposisjonering har preget arbeidet som har pågått. Det har vært jobbet godt
i alle deler av selskapet, og mange har vært involvert i denne prosessen. For Entreprenørservice ser vi
for oss en dobling av omsetningen de neste 5 årene. Dette krever stor innsats og vilje fra oss alle til å se
muligheter og tenke nytt.
Strategien for de neste årene er fokusert om 4 hovedområder:
• Kunderelasjoner og forretningsutvikling
• Samspill og synergi
• Organisasjon og kompetanse
• Operasjonell effektivitet
Avdelingene har ulike tiltak på disse hovedområdene, men felles for alle er at det har vært en grundig
diskusjon og tilpassning for hver avdeling. Jeg tror vi har fått til en spennende og offensiv strategi for de
neste årene. Etter flere år med konsolidering og indretjeneste blir det spennende å jobbe med ekspansjon
og forretningsutvikling. Både på utstyrssiden og produktsiden er det mye spennende på gang.
Vi kommer rundt og presenterer planer og mål for de neste år i tiden som kommer. Dere kommer da til å
få høre om “fotavtrykket” vårt mange ganger. I dette så ligger det; hva skal vi gjøre hvor? Hvem er våre
prioriterte kunder, hvilke produkter skal vi tilby, hvor skal veksten skje, organisk eller gjennom oppkjøp?
Og ikke minst hva må du gjøre for at vi skal lykkes? Det er mange spørsmål, og som du sikkert skjønner;
vi har en plan.
Juletrim 2010 s. 31
Jeg gleder meg til å komme rundt og hilse på og presentere våre tanker. Det er fremdeles rikelig anledning
til å påvirke midlene. Målet er imidlertid satt. Vi skal doble vår omsetning og fortsette å levere gode
økonomiske resultater frem mot 2015.
Som jeg nevnte innledningsvis leverer vi gode tall i år, både i regnskapet og i HMS sammenheng.
Jeg takker for innsatsen og ønsker deg, familie og venner en fin høytid og et godt nytt år.
Mvh
Internt nyhets- og kontaktorgan for
Entreprenørservice AS
Tlf. 67 17 30 00 – Fax 67 17 30 01
e-post: fi[email protected]
www.entreprenorservice.no
Redaksjonen avsluttet 01.12.10
Redaktør: Ann Karin Thoresen
Design: [email protected]
Ann Karin Thoresen
2
posten
Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS
posten
3
Geologisk undersøkelsesboring
Norges lengste hull
Rogfast er en del av veiprosjektet som skal binde sammen nord og sør av Rogaland, som skal
videreutvikle E39 til Vestlandet, en del av den planlagte nasjonale transportkorridoren langs
Vestlandskysten. Et teknologisk og økonomisk meget krevende prosjekt.
Lunsj i
brakka på
Alstein.
Fra venstre:
Torgeir
Øksne, Geir
Langen og
Lasse
Samskott.
4
posten
Boknafjorden og Kvitsøyfjorden skal
krysses med en undersjøisk tunnel.
Ideen er allerede 25 år gammel. Konsekvensutredning ble godkjent i 2003,
godkjent av Miljøverndepartementet
i 2004, og nå i 2010 foretas kartlegging av grunnforholdene ved hjelp av
kjerneboring utført av boreavdelingen
i Entreprenørservice.
OPS-modellen (offentlig privat
samarbeid) har vært vurdert. Modellen er kun brukt tre ganger tidligere
i Norge, men de prosjektene ligner
ikke på dette. Man har konkludert
med at Rogfast-prosjektet er for komplisert til denne modellen. Det man
har erfart er at samarbeidsprosjekter
blir fortere ferdig, mens kostnadene
blir ganske lik som ved tradisjonell
gjennomføring. Det er også et av
regjeringens argumenter for ikke
å igangsette flere OPS-prosjekter.
Rogalendingene selv, ved kommunestyret for byutvikling og fylkestinget,
ønsker raskest mulig gjennomføring
av prosjektet og er derfor positive til
OPS-modellen.
Langt til mål
Uansett hvilken modell som velges,
det er langt frem til en eventuell oppstart av anleggsarbeidene. Siste halvdel av 2014 er antydet som tidligste
oppstart. Kostnadene er beregnet til
ca. seks milliarder kroner, hovedsakelig finansiert av bompenger. Diverse
forarbeider er nå igangsatt, bl.a. har
Entreprenørservice inngått avtale om
supplerende geologisk undersøkelse
av tunneltrasé. Det skal kjernebores
tre hull. Det ene hullet vil bli 1.000 m
langt, det er det lengste hullet boret
i Norge når det gjelder geologisk
undersøkelsesboring. De to andre
hullene vil bli 700 og 300 m lange.
Det er store krav til treffsikkerhet og
hullene er derfor retningsstyrte.
Til de to lengste hullene måtte vi
leie inn en underentreprenør, nemlig
Geodrilling i Namsos. Det var det
eneste selskapet som hadde stor nok
maskin og ledig kapasitet på det aktuelle tidspunkt. Disse hullene blir boret
på selve Kvitsøy. Devico har påtatt seg
måling og styring av disse hullene.
Alstein – øya med det korteste hullet
Det tredje og korteste hullet blir boret
av ES sitt eget mannskap og utstyr
på en liten øy som heter Alstein. Øya
ligger godt ut i Kvitsøyfjorden, den er
naken og ubebodd, ligger utsatt til for
vær og vind, det eneste tegn til liv foruten det naturlige fuglelivet, er noen
stakkars sauer som har sommerbeite
der. Nettopp her finner vi anleggsplassen og to staute ungdommer,
Lasse Samskott og Geir Langen, i full
gang med boringen. Det er i slutten
av oktober og gradestokken viser bare
noen få varmegrader, vinden bringer
et skikkelig surt drag inn over land,
men der står de uanfektet av været og
borer tålmodig meter etter meter, de
har bare 139 m igjen.
Alt utstyret er fløyet ut med
helikopter. Aggregat, boremaskin,
spise- og skiftebrakke, do, ja det
nødvendigste for å gjøre jobben,
med unntak av dodøren, den forsvant
under helikoptertransporten, men
er senere observert på Kvitsøy. De
klarer seg godt uten, hevder de. Hvis
fjellet er bra borer de ca. 20 m om
dagen, rekorden er 30 m. Kommer
de inn i et området med kvarts går
det litt saktere. De bruker sjøvann til
boringen. Det er kjøpt inn nye borerør
til denne jobben, NQ wireline 76 mm,
350 lm i lengder à 3 m. Fordelen med
disse rørene er at de slipper å ta opp
hele borestrengen når de skal ta ut
en kjerne. Det aller første røret som
bores ned heter kjernerøret, det er
dobbelt og her er borekronen festet.
De andre borerørene er enkle og har
en glatt innvendig flate. Når kjernen
skal ut av kjernerøret pumper de ned
et fangutstyr i en wire som frigjør
innerør i kjernerøret. Innerøret heises
opp, kjernen frigjøres, og så senkes
røret ned igjen ved hjelp av vanntrykk. Deretter skjøtes ytterligere 3
lm med rør på toppen, og slik holder
de på til de har oppnådd riktig lengde.
De er glade for de nye rørene. Men
saltet fra sjøsprøyten får rørene til
å ruste før de er tatt i bruk, de ser
slettes ikke nye ut lenger. Men gutta
har lært seg å ta vare på utstyret.
Hver gang innerøret kommer opp
blir det vasket med diesel for å fjerne
saltvann og det pumpes fett inn i
låsemekanismen. Da går jobben som
“smurt”. Alle kjernene legges varlig
ned i merkede kasser. Disse blir overlevert til Vegvesenet som har egne
ingeniørgeologer som kan bedømme
fjellkvaliteten.
Borehullet er rett og fint, et
kjempehull. Kravet er et vertikalt hull
(90º) med et avvik på ± 10 m. Etter
160 m måler hullet 89,55º, et avvik
på 8 mm pr. lm, eller totalt 1,25 m
så langt. Holder de denne kursen de
resterende meterne blir det totale
avvik 2,3 m. Dette er et resultat de
kan være stolte av.
En topp arbeidsplass
Blir buden inn i spise- og skiftebrakken. Den er bardunert, det er
doen også. Det er varmt i brakka, en
gassovn får fort opp varmegradene,
det lukter nytrukket kaffe fra trakteren.
Det rykker litt i bardunene fra tid til
annen. Men pytt, dette er for ingenting
å regne, noen ganger når de kommer
om morgenen har vinden sørget for
at ting som sto på bordet kvelden før
ligger strødd utover gulvet. De kan
også fortelle at til tider er støyen fra
de vibrerende bardunene så sterk at
det er vanskelig å føre en samtale.
Men hva er det som får to gutter fra
tjukkeste innlandet til å søke seg ut til
slike barske arbeidsforhold?
– Det er dette vi liker, sier de
omtrent i kor, dette er en fin arbeidsplass mye bedre enn å jobbe i bystrøk.
Her er det fritt og fint, vi generer
ingen, vi trenger ikke flytte maskinen
fordi vi står i veien for andre aktiviteter, vi har ingen parkeringsproblemer,
dette er bare helt topp!
Ca. kl. 07.30 blir de fraktet ut på
øya, det bør være ganske lyst når
de starter, retur fra Alstein må være
unnagjort før mørket faller på. Frokost
og lunsj inntas på øya, men middag
får de der de er innkvartert, et turistsenter med rorbuer på Kvitsøy. Det
er vanlig brakkestandard, men ferdig
middag er godt å få. Geir innrømmer
at båtturen til og fra øya kan være i
tøffeste laget noen ganger. Han sitter
utendørs med uknyttede sko klar til
å hoppe i sjøen. Bølgehøyde på 2 m
får holde, båten som frakter dem er
ikke stort mer en 20”. De benytter
overlevelsesdress, men bør nok bruke
vest i tillegg. Er været for dårlig kommer de ikke ut i det hele tatt, og blåser
Innerrøret
er heist opp
og nå skal
kjernen lirkes
ut. Lasse
Samskott
hamrer forsiktig, mens Geir
Langen holder
røret.
3
posten
5
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
er sulten på nye oppdrag. Hvilke
jobber har prosjektleder for dem i nær
fremtid? De liker å gå direkte fra en
jobb og over til en annen, det må ikke
bli noen opphold. Men det ligger mye
i luften. Mange nye undersjøiske tunneler ser ut til å komme på Vestland.
Grunnundersøkelser er et forholdsvis
nytt fagområde, men blir brukt mer
fordi man har innsett hvor viktig kartlegging av grunnforholdene i forkant
kan være. Det regnes f.eks. på store
jobber i Ålesund og på Svalbard.
Svalbard er drømmen, gutta bedyrer at de blir gjerne med. Spennende
og tøft å jobbe der, har vært der før
og kan absolutt tenke seg å komme
tilbake. 15 000 m boring fra isbre,
fordelt på mange hull, kanskje så
mange som 30, skal utføres på sommerstid. Det hadde virkelig vært en
kjempejobb!
Øya Alstein
– en værutsatt arbeidsplass.
det opp i løpet av dagen blir de hentet
tidligere. Og skulle det bli umulig å
returnere har de nødproviant og vann
så de kan overnatte i brakka.
Besøk av byfolk og sauer
Lunsjen kommer på bordet. Geir
har matboks med ferdigsmurt mat.
Lasse tar frem brødskiver med mugg,
fjerner det verste og pynter med turistproviant, det smaker godt uansett
hevder han. De går godt sammen
disse to, og det er viktig når de skal
tilbringe mange timer sammen hver
eneste dag uten annet selskap enn
hverandre. En gang i mellom får
de besøk av prosjektleder, Torgeir
Øksne, men kunne også godt tenke
seg besøk av Steinar Myhre.
– Han burde komme og studere
denne boremetoden, vi demonstrerer
gjerne for han, sier Lasse, som er
glødende interessert i kjerneboring.
Vi vil så gjerne overbevise han om at
dette er et satsningsområde. Dessuten
hadde det vært hyggelig å treffe han i
litt mer uformelle omgivelser, slik som
her, prate sammen, bli litt bedre kjent.
Anlegg langt utenfor allfarvei
krever nøye planlegging og selvstendige, erfarne fagarbeidere. Det eneste
de glemte denne gangen var en hjelm,
og den lot seg lett ettersende. Lasse er
født og oppvokst med kjerneboring,
han har en far som har drevet med
faget i 35 år. Selv har han nå snart 4
års erfaring fra ES. Han kunne svært
gjerne tenke seg å lære andre boremetoder også slik at han fikk en bredere kompetanse. Geir har lært både
sjaktboring og kjerneboring i de 3
årene han har vært i ES og synes det
er morsomt ikke å gjøre det samme
hele tiden. Begge ser frem til at de
oppfyller kravene til fagbrevet og bli
ESfagekspert.
Stadig nye forespørsler om
kjerneboring
Lasse og Geir ivrer for sitt fag og
Maskinpark
Datateknologi har gjort sitt inntog i
boreverdenen også. Maskinene er nå
utstyrt med et touchpanel, alt stilles
inn på forhånd og så borer de automatisk. Drømmen er en U8 kjerneboremaskin, den kan bore inntil 2 000
m. Egner seg godt til retningsstyrt
kjerneboring med diameter 76 mm,
en ofte benyttet dimensjon. På Alstein
borer ES med wireline, Diamec 264.
Maskinen er datastyrt, men den er allerede 13 år gammel, mye har skjedd
på disse årene. Lasse passer maskinen
som en unge, den er i topp stand til
enhver tid.
Avdelingsleder, Frode Tryti Olsen,
sier at nye maskiner blir vurdert ifm
den nye strategien. Selskapet skal
også i fremtiden utføre kjerneboring.
En moderne maskinpark vil også
bidra til å øke interessen for selskapet
som arbeidsplass, noe ledelsen også
anser som ett pluss. Arbeidet med
avdelingens strategi for perioden
2011–15 er i gang. Kanskje ligger
det noe positivt i disse kortene for de
entusiastiske kjerneborerne?
Dagen etter at ESposten hadde
vært på besøk blåste det så mye at
gutta ikke kom ut på øya. En hurtigbåt som trafikkerer mellom de større
øyene omkring blåste på grunn. Godt
det ikke er mange meter igjen å bore.
Det er best å bli ferdig før de verste
høst- og vinterstormene setter inn.
Ann K.
Entreprenørservice på ledermøte i Stjørdal
Fint besøk på ES infostand. F.h. Konserndirektør Lars Olav Solbakken, styreformann i Skanska Norge Claes Larsson, Steinar Myhre,
Berit G. Petersen og Frode Olsen.
Den 4-5 november 2010 var det
ledersamling i Skanska Norge AS
for Skanskas ledergruppe, regiondirektører, distrikt- og prosjektsjefer.
Entreprenørservice AS var også
representert med deltakelse fra hele
ledergruppen. Denne møtetypen kalles “Topp 100” og avholdes vanligvis
to ganger pr. år.
Hovedtema for møtet var presentasjon av Skanska Norges strategi for
2011-2015.
Det var også en presentasjon av
introduksjonsprogrammet for
nyansatte funksjonærer i konsernet – YPP – “Young Professionals
Program”. Dette er et opplegg for ca.
70 nyansatte funksjonærer med ulike
temasamlinger og kurs for å gi dem
best mulig kjennskap til konsernet og
en innføring i Skanskas ønskede måte
å jobbe på. Fra Entreprenørservice
deltar Trond Næsset fra F-avdelingen.
YPP’ene hadde flotte gruppeinnlegg
den siste dagen der de fremførte
presentasjoner med erfaringene fra
hvordan de er blitt mottatt som nyansatte og de forventninger de har for
sin videre utvikling.
For øvrig var det stort fokus på
internt samarbeid i konsernet og
best mulig utnyttelse av den samlede
kompetansen Skanska har i de ulike
regioner og datterselskaper, eller
“Spesialistselskaper” som jo er en
mer beskrivende betegnelse. Slagordet “Ett Skanska” signaliserer et
sterkere fokus på ønsket og viljen
fra ledelsen om at et større internt
samarbeid skal prioriteres. I denne
forbindelse fikk Spesialistselskapene
presentere seg med informasjonsstander og informasjonsmateriell, og
det var stor interesse for dette blant
møtedeltakerne. Entreprenørservice
hadde egen stand der det bl.a. ble vist
film fra våre aktiviteter. Flere av dere
har vært til stor hjelp under filminnspillingene det siste året, og vi har
mange nye “filmstjerner”. Filmene
fra de ulike avdelingene er nå ferdig
redigert, men innlesing av kommentarer gjenstår. Så snart dette er klart vil
filmene bli lagt ut på vår hjemmeside.
Hallvard Sindre
posten
6
posten
7
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
Rehabiliteringsavdelingen oppsummerer
Fra arbeidene på
Fossumsletta
Borettslag.
Offensiv strategi fremover
Det er en glede å sitte her som ny
avdelingsleder for Rehabiliteringsavdelingen. Det har vært et tøft år,
men nå har vi satt oss høye mål for de
neste 5 årene. Vi henger oss på Skanskas offensive strategi framover, og
dermed gir oss selv store utfordringer.
Vi har i vår strategiplan satt fingeren
på hva vi skal gjøre framover, og jeg
gleder meg til å ta fatt på oppgavene.
Hovedoppgavene er å markedsføre
vår spesialkompetanse på betongrehabilitering, øke samarbeidet med
Skanska, og dette skal føre til at vi
vinner flere anbudsrunder. R-avd. er
en liten avdeling som skal bli mye
større. Likevel er det første målet å få
opp produksjonen, slik at alle mann
er i arbeid gjennom hele året.
Igangværende anlegg
Pågående prosjekter er Fossumsletta
Borettslag, hvor vi rehabiliterer et
parkeringshus med katodisk beskyttelse. Her har vi hatt åtte til ti mann
i sving i hele høst. Målet er å kunne
la beboerne ta i bruk parkeringshuset
sitt til jul.
I oktober startet vi opp i Telemarkskanalene. Vrangfoss sluser skal “shines
up” før turistsesongen. Vi har to mann
som rensker veggene i slusekammerene med vannmeisling. Det er en kald
jobb om vinteren, men slusene må jo
være klare til turistsesongen. Denne
jobben pågår videre inn i det nye året.
Det tredje prosjektet vårt er litt
utenom det vanlige. Vi er med i et
forprosjekt for AF og Statoil på Kårstø. Forprosjektet skal finne den beste
løsningen å fjerne en ankerblokk i
betong på. Dette er i tillegg en slags
konkurranse. Dersom vi finner den
beste løsningen, så får vi også utførelsen av prosjektet (oppstart våren
2011). Jeg har stor tro på vår kompetanse, – vi skal gi alt for å vinne.
Mange forespørsler å regne på
Akkurat nå er det viktigste å vinne
nye anbud. Det er hovedoppgaven til
oss tre som sitter på Rud. Vi regner
på både små og store jobber, og
konkurrerer mot firma som har like
løsninger som oss, eller helt alternative løsningsmetoder. Dess flere anbudsrunder vi er med på, dess bedre
er sjansen til å vinne prosjektene
– og det skal vi gjøre!
I tillegg har vi i år økt innsats
på injeksjon til tetting av betong og
fjell. Vi jobber for å gjøre ES kjent i
markedet ved å vise at vi kan gjøre
slike oppgaver. Dette er et langsiktig
arbeid, og vi forventer at det vil gå litt
tid før antallet forespørsler øker.
Til slutt vil jeg takke alle for innsatsen i 2010. Jeg gleder meg til å ta
fatt på 2011 sammen med dere!
Kontrollert vekst i boreavdelingen
Funksjonærene i ES er nettopp
tilbake fra en hyggelig og lærerik
samling på Klækken. Hovedfokuset
var presentasjon og “kick-off ” av
ES sin strategi fram mot 2015.
For B-avdelingen sin del har vi
pekt oss ut følgende som satsningsområder fremover:
• Vi skal fortsatt være den ledende
innen sjaktboring og grovhullsboring.
For å beholde vår posisjon må vi videreutvikle oss. Vi må også lytte til kundene og imøtekomme deres behov og
ønsker. Vi har i det siste sett en økende
etterspørsel etter boring av lange og
styrte hull i fjell. Dette er et segment
vi jobber aktivt med å videreutvikle.
• Grunnundersøkelser i løsmasser blir
et nytt markedssegment fremover, og
vi har allerede to prosjekter på gang.
I Holmestrand foretar vi grunnundersøkelser i forkant av neste entrepriseutlysning på jernbaneparsellen
Holm-Nykirke. Vi er også til stede på
Kongshavn, der vi skal bore både på
land og ute på flåte for Oslo Havnevesen for å kartlegge grunnforhold i
forkant av videre utbygging i området
rundt Sjursøya. På Kongshavn samarbeider vi for øvrig med F-avdelingen
og deres dyktige borere.
hull for Statens Vegvesen og andre
store byggherrer.
• Geotermisk dyphullsboring ned til
store dyp på flere tusen meter. Det
har vært skrevet mye rundt dette i media, både i Norge og i utlandet, men
få prosjekter har kommet til utførelse.
Her jobber vi i første omgang med å
kartlegge både mulige samarbeidspartnere og kunder for å bestemme
om dette er at marked ES kan være
med på å utvikle her til lands.
Jeg ønsker alle en riktig trivelig
juleferie!
Berit Gudding Petersen
• Kjerneboring blir fortsatt et av våre
spesialområder, og vi ser muligheter
for spennende prosjekter også i dette
segmentet, spesielt innen styrte, lange
Det er også på sin plass med en liten
oppsummering av året som har gått.
Vi hadde, nok en gang, en litt treg start
på året, der vi undret oss over hvordan
som har ført med seg fravær på vår avdeling i år. Det er veldig bra, men som
jeg har nevnt før så har vi fremdeles en
vei å gå når det gjelder HMS. RUHrapporteringen vår er fremdeles for
lav i forhold til de mål vi har satt oss.
Det er pr dato levert 14 stykker i løpet
av hele året. Det er en pr mann! Det er
fremdeles folk i avdelingen som ikke
har levert en eneste RUH i løpet av
året. Dette er for dårlig, dere vet selv
hvem dere er. Jeg håper med dette at
dere våkner opp og tar dette alvorlig.
Økonomi
Det ser ut til at vi kommer til å omsette
for ca 55 mill i år og levere et resultat
på ca 10 % før det trekkes for sentrale
kostnader. Det er et OK resultat som
vi kan være godt fornøyd med. Den
lave omsetningen skyldes i stor grad at
vi ikke holder betongen på så mange
prosjekter samtidig som produksjonen
vår ligger på ca 30.000 m3 i år. Vi har
vært opp i 44.000 m3 på det meste med
samme bemanning og samme utstyr. Vi
har med andre ord litt å gå på også her,
det gjelder bare for oss på kontoret å
skaffe nok og riktig jobb.
dette skulle gå. Heldigvis så vi en
markert oppsving i aktivitet etter sommeren, og i skrivende øyeblikk er alle
mann i arbeid og aktiviteten er stor.
Spesielt gledelig er det at vi har prosjekter i gang innen alle våre hovedområder; sjaktboring, kjerneboring og
grunnundersøkelser. Dette er viktig for
å opprettholde kunnskapsnivået blant
våre fagarbeidere, og selvfølgelig sikre
en jevn sysselsetning og omsetning.
Spesielt vil jeg benytte anledningen
til å takke våre fagarbeidere som har
stått på dag og natt (bokstavelig talt) i
det siste for å få prosjektene til å gå!
God Jul og Godt Nyttår til alle fra
B-avdelingen.
Frode Tryti Olsen
Opprigging
av maskin
og utstyr ifm
anlegget
til T-Forbindelsen,
Karmøy.
Sigmund Eide
er bas på
anlegget.
Hei alle sammen!
Så nærmer det jammen seg jul igjen.
Jeg synes tiden går fryktelig fort, det
er mulig det er slik det skal være når
man har passert 40 og nærmer seg 50?
Jeg vil hermed ønske vår nye medarbeidere på avdelingen velkommen.
Anders Olsson er tilbake hos oss etter
en gjesteopptreden hos Veidekke som
sprøyteoperatør, mens Pontus Lindholm starter på “scratch”. Han skal
lære faget fra bunn av. Begge startet
hos oss i oktober.
Joakim Grønvold har dessverre sagt
8
posten
opp og vi ønsker han lykke til videre.
I tillegg kommer en annen gammel kjenning tilbake fra januar. Knut
Audun Askland, som har jobbet både
på R- og S-avdelingen tidligere, skal
begynne hos oss igjen. Jeg synes det
er hyggelig at folk vil tilbake hit etter
å ha prøvd seg hos andre en stund.
Det tyder på at Entreprenørservice er
en god plass å jobbe.
HMS
Vi har ikke hatt uhell eller hendelser
Ordrereserve
Slik det ser ut nå vil neste år bli travelt
for oss. Allerede nå er vi fullt besatt
i januar og februar, og det kommer
mange spennende jobber i nær fremtid. De første prosjektene som starter i
januar er Holmenentreprisen i Holmestrand og NRV i Leirsund. Siden er det
60.000 m2 med PE-skum som starter i
mars/april på Kvivsvegen.
Jeg regner med at vi kommer opp
mot 40.000 m3 neste år.
Til slutt er det bare å takke dere
alle, inklusive de som venter hjemme,
for innsatsen. Den har vært upåklagelig. Uten deres imøtekommenhet og
innsats hadde ikke det resultatet vi
har vist vært mulig.
Jeg ønsker dere alle en riktig god jul
og et godt nytt år.
Jan Erik Hetlebakke
posten
9
NYE OPPDRAG
Rehabiliteringsavdelingen
SYDVARANGER GRUVE AS
Sted: Bjørnevatn, Finnmark
Oppdragsgiver: Sydvaranger Gruve AS
Tid:10.08.-24.08.10
Kontraktssum: kr 490.000
Prosjektleder: Svein Erik Ajer
Bas: Nils Olav Grandalen
Gruveselskapet ble startet i januar
1906, og allerede i 1907 sysselsatte
driften 1.000 mann. I juli 1910 gikk
det første malmtoget fra Bjørnevatn
til Kirkenes. Driften har vært preget
av kriser, krig og konjunktursvingninger, endrede eierforhold og ny
kapital har vært nødvendig ved flere
anledninger. På grunn av ulønnsom
drift ble produksjonsstans besluttet
i 1996 og staben var da redusert til
115. Da nedlegging av produksjonen,
opprydding og sikring var fullført,
satt bedriften igjen med en liten,
administrativ stab på 15 personer.
I 10 år lå driften nede, men så i
2007 fikk bedriften ny eier, Northern
Rehabilitering av
slusene ved
Vrangfoss.
Øverst t.h.:
Sluseveggen
før arbeidene starter.
Nederst t.h.:
Sluseveggen
etter vannmeisling
og rens av
fuger.
Iron, et australsk selskap, som har til
hensikt å gjenoppta produksjonen av
jernmalm for å forsyne det europeiske
marked. Etter å ha ligget brakk så
lenge måtte bl.a. en del av bygningsmassen rehabiliteres. R-avd. ble tilkalt for å rearmere og betongsprøyte
underkant av tak i en av bygningene,
pluss rehabilitere en søyle og et tak i
knuseverkshallen. Erfarne, selvgående
fagarbeidere ble valgt til denne jobben, nemlig Halvor Solberg og Nils
Olav Grandalen. På en minilastebil
lastet de opp nødvendig utstyr, tørrsprøyte og diverse håndholdt verktøy,
og la ut på den 1931,8 km lange turen
fra Rud til Kirkenes. Turen krevde to
overnattinger hver vei.
VRANGFOSS
Sted: Telemarkskanalen
Oppdragsgiver: Telemark
Fylkeskommune
Tid: 18.10.10.-15.01.11
Kontraktssum: Regningsarbeid
etter behov
Prosjektleder: Svein Erik Ajer
Vrangfoss er en del av Telemarkskanalen, visstnok den største og flotteste i sluseanleggene. Før kanalen
ble bygget ble vassdraget brukt til
tømmerfløting. På dette stedet var
fossen spesielt stri og skapte mange
problemer for tømmerfløterne, derav
navnet Vrangfoss. Store tømmervaser
hopet seg opp her og kunne bli liggende i lang tid. Gnisningene mellom
tømmerhaugene kunne noen ganger
medføre varmgang og tømmerstokker
tok fyr. Mange mann var sysselsatt
nettopp for å løse opp disse vasene.
Vrangfoss består av fem løftekamre, samlet høyde er 23 m og de
første arbeidene med å temme fossen
og bygge kanal ble fullført i 1892 og
åpnet for trafikk. Slusene er hogd
inn i landskapet og skjermet med en
mur bygget av stein. Nå skal slusene
rehabiliteres. Hele anlegget er tømt
for vann og forskjellige arbeider skal
utføres. R-avd. skal i første omgang
gjøre en prøve på ett slusekammer,
det skal vannmeisles med håndhold
utstyr, steiner og fuger skal deretter
renses. Er resultatet bra i forhold til
kostnadene kan de fire andre slusekamrene også komme til utførelse. I
skrivende stund vet vi ikke hvordan
det går, men vi håper avdelingen
har kvalifisert seg til å gjennomføre
resten av oppdraget.
Sikringsavdelingen
ERIKSDAL OG MAKKOREN
KRAFTVERK
Sted: Høyanger
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 09.08.10-01.04.11
Kontraktssum: 8,5 mill. kr
Prosjektleder: Karl Erik Lunde
Anleggsleder: Hans Christian
Haakestad
Statskraft bygger to nye kraftverk
i Høyanger, tre gamle kraftverk vil
bli nedlagt. De nye kraftverkene vil
øke den årlige kraftproduksjonen i
Høyanger til over 1TWh/år. Skanska
er HE for prosjektet. S-avd. har fått
oppdraget med å sikre adkomsttunnel
og fjellhall med totalt ca. 2 500 m3
sprøytebetong. Stefan Karlsen er
fast sprøyteoperatør på anlegget
og avløses etter behov av de andre
sprøyteoperatørene i avdelingen.
Fundamenteringsavdelingen
HJALMAR LARSENS GT.
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Veidekke Entreprenør
Rid. 02.08.-01.09.10
Kontraktssum: 1 mill. kr
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder: Harald Amble
Eksisterende, forholdsvis nytt bygg
ønsket utvidelse av kjeller. Utvidelsen krevde spuntvegg med innvendig
avstivning pluss fire stålkjernepeler.
Byggeplassen var meget trang og
oppdragsgiver hadde en stram tidsplan. Jobben gikk greit og ble utført
av Rune Alfsen, Magne Ringstad,
Tom Runar Hanes, Bjørn Halvor
Bakke Solvang og Toni Chabo.
FRYDENBERG FELT C
Sted: Seljeveiene 23, Oslo
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 09.-25.08.10
Kontraktssum: kr 600.00
10
posten
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Rolf Holtmon
Fundamentering for ny blokk ved et
stort boligprosjekt for Skanska. Ferdig
utbygget vil Frydenberg bestå av 600
selveierleiligheter. F-avd. boret og satt
350 m stålkjernepeler, en grei, rettfrem jobb. Måtte dessverre leie inn
rigg med mannskap fra en konkurrent.
Grunnen til dette var at man i perioder
overbooker fordi man av erfaring vet
at en del oppdrag likevel ikke kommer
til utførelse. Så skjedde ikke i denne
perioden, alle oppdrag skulle gjennomføres, og dermed ble det fullt
kjør for egne maskiner og mannskap.
Fagarbeidere fra ES var: Hans Martin
Hansen og Magne Ringstad.
ØKERN TORGVEI
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: AF Skandinavia
Tid: 01.09.-22.10.10
Kontraktssum: 1,1 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Olsen
Fundamentering for boligprosjekt.
400 m2 spunt slått på tradisjonell måte
og avstivet med tre stagrader, totalt
450 m stag. Fagarbeidere på prosjektet
var: Rune Alfsen, Magne Ringstad,
Tom Runar Hanes og Toni Chabo.
BROTORVET
Sted: Stathelle
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 06.-20.09.10
Kontraktssum: kr 300.000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Olsen
Yosef Zedan
i gang med
påsveising
av borsko på
fôringsrør ved
Idun Boligprosjekt.
Utvidelse av kjøpesenter. På grunn
av vanskelige spuntbare masser ble
det valgt en stagforankret Berlinervegg. Fagarbeiderne Dag Dalen og
Yosef Zedan gjorde en utmerket jobb.
IDUN BOLIGPROSJEKT
Sted: Sandaker, Oslo
Oppdragsgiver: AF Bygg Oslo
Tid: 13.09.-01.12.10
Kontraktssum: 1,5 mill. kr
Prosjektleder: Hallvard Sindre
Anleggsleder: Harald Olsen
Arbeidene gikk ut på å forsterke
eksisterende fundamentering til en
produksjonshall. 9 stag à 15 m ble
boret gjennom hallens betongdekke
og betongvegg, traff så en spuntvegg
som det ble teleskopert igjennom.
Stagene ble så boret inn i fjell og
forankret der på vanlig måte. Deretter ble det boret en rørspuntvegg,
ca. 40 lm, og boret og slått 400 m
stålkjernepeler. Hallen og øvrige
bygninger skal rives når fundamen- 3
posten
11
NYE OPPDRAG
11 stålkjernepeler utført med minirigg. Tilkomsten var en utfordring.
Riggen måtte heises ned med kran.
Men alt gikk bra. Runar Hanes og
Toni Chabo gjorden en kjempejobb.
GLADENGVEIEN 15
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Veidekke
Tid: 22.11.10-20.12.10
Kontraktssum: 1,6 mill. kr
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder: Trond Næsset
Fra F-avdelingens
arbeider
ved Schous
Kvartalet i
Oslo.
teringsarbeidene er fullført for å gi
plass til et nytt boligprosjekt. På prosjektet jobbet: Runar Hanes, Thomas
Hansen, Dag Dalen og Yosef Zedan.
SCHOUS KVARTALET BYGG 2
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Seltor Entreprenør AS
Tid: 13.09.-15.10.10
Kontraktssum: 2,1 mill.kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
Nytt kontor- og butikkbygg skal oppføres i den gamle bryggeritomta. Det
ble slått 300 m2 spunt, innvendig avstivet, og boret ca. 700 m stålkjernepeler. Trang tomt med vanskelig
adkomst. Trikken i Thorvald Meyersgate gikk hvert 5. minutt. På grunn av
tidligere setningsskader på nabobygget måtte boring og spunting utføres
på en skånsom måte. Fagarbeidere på
prosjektet var: Magne Ringstad, Rune
Alfsen, Ørjan Gøransson, Emil Jonsson, Brede Lunden og Fredrik Welde.
TOYOTA HVAM
Sted: Kjeller, Skedsmo
Oppdragsgiver: Agathon Borgen AS
Tid: 11.10.-03.12.10
Kontraktssum: 2,7 mill. kr
12
posten
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
Toyota skal bygge nytt bilsenter i
bilbyen på Hvam. F-avd. boret og satt
1.300 m stålkjernepeler. Tomta hadde
partier med skikkelig gjørme, sleipt
og glatt å jobbe i. Den nye, store,
flotte boremaskinen vår, Comacchio
MC1500 og fagarbeiderne Tor Håvard og Ørjan Ausland gjorde jobben.
MOAVEGEN
Sted: Lillehammer
Oppdragsgiver: Anlegg Øst AS
Tid: 01.-04.11.10
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Amble
Jobben ble tatt på sparket da
oppdragsgiver plutselig trengte hjelp.
100 m2 spunt ble slått mot jernbanelinjen i forbindelse med bygging av
en gangvei/undergang. Spunten ble
slått i den såkalte Mjøsa-morenen, en
morene så hard at man klarer nesten
ikke å grave i den. Lite spunt har vært
slått i disse traktene. Men jobben gikk
helt suverent, så nå er vi en erfaring
rikere. Fagarbeidere var Rune Alfsen
og Magne Ringstad.
I utgangspunktet gikk oppdraget
ut på 300 m3 spunt, avstivet med
stagrad. I tillegg skulle det bores for
et 90 m langt bjelkestengsel. Det
viste seg imidlertid at avstanden
til fjell var kortere enn forutsatt og
dermed gikk arbeidene med spunt
og avstivning ut og omfanget av
bjelkestengsel ble mindre. Disse
reduksjonene medførte at prisen for
våre arbeider ble redusert til ca. kr
300.000 – 400.000. Fagarbeidere var
Ørjan Ausland, Magne Ringstad og
Rune Alfsen.
JERUSALEM BRO
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 29.11.-20.12.10
Kontraktssum: kr 300.000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Rolf Holtmon
INDUSTRIKAI KAUPANESET
Sted: Egersund
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: Uke 47 og 48.
Kontraktssum: kr 650.000
Prosjektleder: John Petter Holtmon
En helt ny bro som skal krysse Akerselva mellom Sandaker og Bjølsen.
Broen er en skråstagsbro med en
noe komplisert konstruksjon, men et
moderne design. ES boret og satt 400
m stålkjernepeler i fire akser. En litt
tuklete jobb i skråbakke, man måtte
unngå skade på trærne i nærheten
og ikke på noen måte forurense
Akerselva. Runar Hanes og Toni
Chabo pluss et par mann til skal
gjøre jobben.
Utvidelse av kaiområdet krevde
12 stålkjernepeler, Ø 180 mm, totalt
200 m. Litt usikre på grunnforholdene som bestod av fylte masser,
RODELØKKA VARMESENTRAL
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Veidekke
Tid: 15.-26.11.10
Kontraktssum: kr 350.000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Olsen
Rodeløkka Varmesentral,
vanskelig tilkomst, miniriggen
måtte heises ned med kran.
dvs. stein og blokker. Men det gikk
bra, fagarbeiderne Brede Lunden og
Fredrik Welde sto for utførelsen.
LØREN 12 B
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Selvaag
Tid: 29.11.10-28.01.11
Kontraktssum: 2,5 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
Her skal det bygges boligblokker, en
del av den såkalte Lørenbyen. Stor fin
byggeplass. ES skal ramme 5.000 m
betongpeler pluss bore 300 m med
stålkjernepeler. Dette er en av de
store betongpelejobben som pågår i
Oslo for tiden. To pelerigger og en
borerigg vil bli satt på jobben. Fagarbeidere i første omgang er Thomas
Hansen og Egil Arntsen. Mannskapet
vil omfatte flere etter hvert.
ZINOBER BRO
Sted: Sørkedalen, Oslo
Oppdragsgiver: Mesta
Tid: Uke 49
Kontraktssum: kr 151.000
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder Harald Olsen
På hovedveien inn til Sørkedalen skal
en gammel bro erstattes med en ny.
Den gamle broen var blitt for smal og
ble derfor revet. Veien er lagt om med
en midlertidig bro mens arbeidene
pågår. ES boret og satt 6 stålkjernepeler, Ø 120 mm, total lengde 50 m.
Mannskap ikke tatt ut foreløpig.
Boreavdelingen
NEDRE ROMERIKE VANNVERK
Sted: Leirsund
Oppdragsgiver: Martinsen &
Duvholt AS
Tid: 21.06.-09.07.10
Kontraktssum: kr 700.000
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Boret ett hull på 70 m, diameter
1,04 m. I hullet skal det trekkes en
900 mm vannledning. Boring ble valgt
i stedet for å sprenge en grøft. Terrenget var bratt og det ble boret gjennom
en fjellkolle. Litt lekkasje i borehullet til å begynne med og det måtte
injiseres. Ellers gikk jobben greit.
Fagarbeiderne Svenn Erik Solheim og
Knut Magne Olsen gjorde en bra jobb.
Senere skal det bygges en ny fjellhall som vannreservoar for å øke kapasitet til vannverket. ES har regnet på
deler av jobben. Alt vi vet i skrivende
stund er at Skanska blir HE, men hvorvidt ES blir tildelt jobb er ikke kjent.
Arbeidene skal utføres i 2011.
SANDVIKSELVA
Sted: Bjørnegårdssvingen, Bærum
Oppdragsgiver: GeoVita AS
Tid: 28.06.-15.07.10
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
Nye alternative traseer for E18 og
E16 gjennom Sandvika er under
utarbeidelse. I den forbindelse utførte
B-avd. prøvetaking av grunnen ved
hjelp av fjellkontrollboring fra plattform i Sandvikselva. Opp- og nedrigging ble utført om natten fordi veien
langs elven måtte stenges for trafikk.
Selve boringen ble utført på dagtid.
Dette var et samarbeidsprosjekt mellom
F- og B-avd. Fagarbeidere på jobben
var Runar Hanes og Magne Ringstad.
ROGFAST
Sted: Kvitsøy
Oppdragsgiver: Statens vegvesen
Tid: 15.07.-31.12.10
Kontraktssum: 14 mill. kr
Prosjektleder: Torgeir Øksne
3
E39-Rogfast skal krysse Boknafjorden og Kvitsøyfjorden med en
undersjøisk tunnel. Den kommer til
å bli 26 km lang og dermed verdens
3
posten
13
NYE OPPDRAG
E39-Rogfast.
Slik tenker
man seg at de
undersjøiske
tunnelene
skal gå.
lengste og dypeste firefelts biltunnel.
På det laveste vil tunnelen ligge 360
m under havoverflaten. Tunnelen vil
også få et veikryss for avkjøring til
Kvitsøy. E39-Rogfast utgjør en del av
den planlagte nasjonale transportkorridoren langs Vestlandskysten. Selve
anleggsarbeidet er beregnet å starte i
slutten av 2014.
For tiden utfører ES supplerende
geologisk undersøkelse av tunneltrasé.
Det skal bores tre hull med NQ wireline. Det ene hullet vil bli 1.000 m
langt, det er det lengste hullet boret
i Norge når det gjelder geologisk
undersøkelsesboring. De to andre
hullene vil bli 700 og 300 m lange.
Det er store krav til treffsikkerhet
og hullene er derfor retningsstyrte.
Kontrakten er den største enkeltkontrakt for ES innenfor fagområdet
kjerneboring. Boremannskapet består
av Geir Langen og Lasse Samskott.
nen ble det tatt prøver og installert
poretrykksmålere. Innmåling av alle
borepunktene ble utført ved hjelp av
et nyinnkjøpt GPS-system. Systemet
har meget høy nøyaktighet, ± 2 cm.
Jan Martin Rømo sto for innmålingen. Mange kompliserte operasjoner
krevde flytt av utstyr med jernbanevogn, og deler av boringen måtte
utføres som nattarbeid. På grunn
av en rekke tilleggsarbeider ble
anleggsperioden lengre enn opprinnelig antatt. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt med Brødrene Myhre.
Laboratoriearbeidene ble utført av
NGI. Samarbeidet med Jernbaneverkets anleggsledelse, som hovedsakelig besto av profesjonelle, flinke og
etterretlige kvinner, gikk meget bra.
Fagarbeidere fra ES var: Svenn Erik
Solheim, John Petter Stangnes og
Vegard Haugen.
NYMO
Sted: Eydehavn
Oppdragsgiver: Norges
Geotekniske Institutt
Tid: 31.08.-12.09.10
Kontraktssum: 1,5 mill. kr
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
14
posten
HOLM-NYKIRKE
Sted: Holmestrand
Tid: 09.08.10-30.01.11
Oppdragsgiver: Jernbaneverket
Utbygging
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
Måleinstrument, pizometer, skulle
monteres for å sjekke om grunnen var
stabil. Foringsrør ble satt fra havoverflaten og ned til bunnen, ca. 30 m,
boret så videre med foringsrør ned i
fjell ca. 20 m. Totalt åtte hull. Kappet
rørene på havbunnen med vår egenutviklede sag, opprinnelig konstruert
for Sørengaprosjektet. Monterte så
måleinstrumentene ned i hullene og
injiserte. Fra måleinstrumentene går
det ledninger inn til en målestasjon
på land som vil fange opp signalene.
En undervannsrobot ble benyttet for å
styre alt på plass i hullene. Boringen
ble utført av Sørlandske Brønnboring,
flåte og taubåt ble leiet inn. Fagarbeidere fra ES var: Reinhard Miglavs og
Remi André Børnes.
I forbindelse med Jernbaneverkets
bygging av nytt dobbeltspor i Vestfold, utførte B-avd. grunnundersøkelser ved hjelp av kjerneboring for
traseen som skal gå mellom Holm
– Nykirke i Vestfold. Det ble utført
alle mulige sonderinger, og av grun-
STORE STABEKK
Sted: Bærum
Oppdragsgiver: Arne Olav Lund AS
Tid: 20.09.10-15.01.11
Kontraktssum: 2,5 mill. kr
Prosjektleder: Frode Tryti Olsen
Anleggsleder: Harald Solheim
Boring av kort sjakt på 18 m, diameter 1.420 mm, for tilknytning til
Holtekiltunnelen. I tillegg ble det
boret ett tilnærmet flatt grovhull,
diameter 1.420 mm, lengde 166 m.
Hullet skal brukes til overføring av
vann og skal ikke fores. Fagarbeidere
var Svenn Erik Solheim og Knut
Magne Olsen.
KONGSHAVN
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Oslo Havn
Tid: 15.10.10 - 01.05.11
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
Deler av havnen i Oslo, Kongshavn,
står foran en stor utbygging og det
er derfor bestilt grunn- og miljøundersøkelse av sjøbunnen. For å
fundamentere til nye kaier er det
nødvendig å vite hvor langt det er
til fjell og hva sjøbunnen består av.
Oslo havn var før i tiden et sted hvor
man dumpet masser av forskjellig
slag, f.eks. stein, leire, sagflis, jern,
betong, treverk etc. Tilgjengelige
kart gir ikke eksakt oversikt over
strømkabler i området, så her er det
duket for overraskelser. Prosjektet
vil være et samarbeidsprosjekt
mellom B- og F-avd.
Flere boremetoder benyttes. Boring
med topphammer for å finne ut lengde
til fjell, og en grunnundersøkelsesrigg,
sonderboring, for å stadfeste massene.
Det skal bores ca. 50 hull, noen fra
land, men de fleste blir fra flåte ute i
sjøen. Prosjektet har en del likhetstrekk med jobben vi gjorde på Sørenga
sist vinter.
TORSLANDA
Sted: Järfälla, Sverige
Oppdragsgiver: Styrud/TGB
Tid: 01.11.10.-15.01.11
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
Boring av trasé for fremføring av
naturgassledning. Lengde ca 230 m,
diameter 690 mm, traseen har noe
fall. Dette er et oppdrag ES v/B-avd.
overtok etter at Norhard hadde boret
ca. 50 m og måtte gi opp på grunn
diverse problemer. På prosjektet jobber Magnar Eikeland, Jan Gunvaldjord og Tor Arild Skogheim.
RV47 T-FORBINDELSEN K1
KARMØYTUNNELEN
Sted: Haugesund
Oppdragsgiver: AF Gruppen
Tid: 08.11.-10.12.10
Kontraktssum: ca. 1,3 mill.kr sjaktboring + 2,5 mill.kr kjerneboring
Prosjektleder: Torleiv Johannessen/
Torgeir Øksne
Bas: Sigmund Eide
I forbindelse med undersjøisk veitunnel, Trekantforbindelsen, Haugesund,
boret B-avd. en pilotsjakt, diameter
2,45 m, for videre strossing til 7 m.
Tunnelen var ca. 110 m lang og Rhino
600 ble benyttet. Fagarbeidere var
Reinhard Miglavs og Sigmund Eide.
Ved driving av tunnelen ble det i
tillegg kjerneboret fra stuff på begge
sider i helgene. Fra lørdag ettermiddag til mandag morgen kl. 06.00
boret de så langt de rakk i dette tidsrommet. Da boringen måtte gå kontinuerlig ble det satt to skift.
OVERVANNSTUNNEL NORHEIM
Sted: Karmøy kommune
Oppdragsgiver: Vassbakk & Stol
Tid: 10.12.10-01.10.11
Kontraktssum: 10,6 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Bas: Sigmund Eide
En bekk, Sakkelstadbekken, flommer over ved store nedbørsmengder.
Det skal derfor bores et ekstra løp
som kan avlaste vannføringen. Løpet
har en diameter på 1,6 m, lengden er
totalt 610 m fordelt på to hull, 180 og
430 m. Det lengste hullet munner ut
i Karmsundet. I tillegg skal det bores
ett hull fra en av boregropene og ned
i en kloakktunnel, lengde 280 m,
diameter 0,4 m. Kravet til nøyaktighet er stor, særlig for det første hullet.
Utslaget må ligge høyere enn starten
på hull 2. Det må brukes skrapespill
e.l. for å få borekakset ut av hullene.
Oppdragsgiver lager boregropene.
Når boringen er ferdig skal Vassbakk
& Stol plasstøpe kummene. De blir
ganske dype, 7 og 10 m. Fagarbeidere
fra ES er Sigmund Eide og Reinhard
Miglavs.
Morgenfriske konkurransedeltakere. Fra venstre: Karl Erik Lunde, Jan Erik
Hetlebakke, Trond Næsset, Grete Storhamar og Kari Bye.
Samling for
funksjonærene
18. – 19. november ble samtlige funksjonærer invitert til samling på Klækken
Hotell, Ringerike. De strategiske planene for perioden 2011 – 15 for selskapets
avdelinger ble presentert. Konkurransen om jobbene hardner til, man skal ikke
føle seg for komfortabel i sine posisjoner, men være forberedt på å brette opp
armene skal vi ta vår del av jobbene som kommer. Nye fagområder vil oppstå,
likeledes nye markeder. Vi må følge våkent med hele tiden.
Gammel kunnskap ble frisket opp og ny ble presentert. 35 lydhøre funksjonærer fulgte nøye med i den fire timers lange avdelingsvise presentasjonen. Nåsituasjonen ble oppsummert, veien videre skissert. Den første dagen ble avsluttet
med en bedre middag og underholdning. Dag to ble selvfølgelig ikke startet på
latsiden, slik er det når man har en energisk og morgenfrisk leder som Steinar
Myhre. Kl. 08.30 var frokosten unnagjort og alle stilte godt kledd for utendørs
aktivitet med innlagte konkurranser. Det var en frisk morgen temperaturmessig,
det gjaldt å holde seg i bevegelse. Mye moro ble det likevel!
Dagens høydepunkt var et foredrag av Tommy Wadebeck. Han har en meget
spesiell bakgrunn og kombinerer sine kunnskaper innen psykologi, endokrinologi, teologi og filosofi når han foreleser. Han har jobbet innen helsevesenet i
Sverige, han har vært prest i den svenske kirke og trener for Tre Kronor, bare
for å nevne noen av de arbeidsområder han har vært innom. Hans tema denne
gangen var: Psykiske prosesser i kroppen – alt henger sammen! Han berørte
temaer som stress, delaktighet, motivasjon, lederskap og en rekke andre forhold i arbeidslivet. Han har også skrevet en bok om temaet.
Dagen ble avsluttet med lunsj. Ikke siden 2002 har funksjonærene vært samlet uforstyrret av den daglige drift. I forkant var det mange som hadde høye forventninger, litt nysgjerrige på hva dette skulle bringe, uvant som det var at vi ble
samlet. I ettertid har det kommet mange positive tilbakemeldinger, noe som kan
tyde på at arrangementet var populært.
Ann K.
posten
15
Verkstedet på Rud
Vi er blant Norges fremste spesialentreprenører innen våre fagområder. For å beholde posisjonen
og leve opp til de forventninger det gir, må vi bl.a. ha en god og allsidig maskinpark. Maskinene
må hele tiden holde en høy teknisk standard, tilfredsstille gjeldende offentlige forskrifter og
krav, og til sist, være i topp stand for å sikre en effektiv produksjon ute på anleggene.
Vårt verksted på Rud har en sentral
rolle i selskapet. Det er gutta på verkstedet som må rykke ut til maskiner
som plutselig stopper når de står i full
produksjonen. De gjør alt de kan for
å reparere på stedet, eventuelt med
assistanse fra leverandørens serviceavdeling. Men er sammenbruddet
totalt, nye deler må på plass, eventuelt
tid for en skikkelig overhaling, da går
veien til verkstedet på Rud.
Utvikler egne modeller
Entreprenørservice designer også
helt spesielle og særegne maskiner i
tilfeller hvor standard maskiner ikke
kan benyttes og kompliserte oppdrag krever en løsning. Det er gutta
på verkstedet som bygger og skrur
sammen etter tegninger, prøvekjører og justerer modellene for å
få de maks funksjonelle. Mange
av gutta har lang fartstid i selskapet og har opparbeidet seg
en viss kreativitet og praktisk
sans for å løse oppgavene de
blir pålagt.
Staben har stor faglig tyngde
Elleve mann pluss en innleid
elektriker, det er staben på verkstedet. Til sammen har de 192 års
erfaring i ES, det vil si et gjennomsnitt på 17,4 år. Staben betjener alle
avdelingene i selskapet og har bare
unntaksvis kunder eksternt. En del
service og reparasjoner er satt bort
til leverandører. Verkstedets ambisjoner er å holde oppe servicegraden
selv om arbeidsmengden skulle
øke. Da gjelder det å ha tilgjengelig
den ekspertise som maskinparken
krever. Å foreta småreparasjoner og
vedlikehold ute på anleggene blir det
nok mer av i fremtiden. Montering
16
posten
av trackunit på maskinene vurderes,
en liten “dings” som registrer antall
timer i drift og dermed varsler tid for
service. Den gir også opplysninger
om hvor maskinen befinner seg og
hvorvidt den er i drift eller ei. Litt
oppdatering på selve verkstedet er
også planlagt, alt for å effektivisere
og forbedre arbeidet, og for å være en
tidsriktig og attraktiv arbeidsplass.
Gutta virker travelt opptatt, de er
ikke blant de som ønsker mest publisitet. Men noen ganger må også de
frem i lyset. Vi henvender oss tilfeldig
blant dem og lurer på hvordan de har
det på jobb.
En ES-designet metallsag for kapping
av 180 mm stål foringsrør. Sagen er
drevet hydraulisk og kan derfor jobbe
under vann. På markedet finnes kun
elektrisk drevne sager, og disse kan
ikke benyttes under vann. Sagen ble
utviklet for prosjektet på Sørenga i
2009. Senere har den vært i bruk
ved Nymo A/S i Eydehavn og nå står
Kongshavn i Oslo for tur.
Kjell Haugen (58), populært kalt
dreieren, har vært på verkstedet i 4 år.
Han bearbeider maskinene ved hjelp
av fresing, dreiing og boring. Han
lager deler som andre står opprådd
for, deler som ikke er å få kjøpt. En
slags brannslokker, sier han selv.
Oppgavene hans kan ikke akkurat
betegnes som utfordrene, men greie
nok. Fra tid til annen står han overfor noe som synes vanskelig, men
verkstedet har mange erfarne folk og
de flyter godt på det og løser ting i
fellesskap.
– Arbeidsmiljøet et godt, forteller Kjell, vi har en lett, god tone oss
i mellom. Det er bare alrighte folk
som jobber her. Arbeidsplassen er på
en måte tilpasset vår alder. De unge
gutta blir sendt ut på anleggene for
å foreta reparasjoner ute, mens vi
litt mer voksne gutta holder oss
rundt husene og har en passe
stresset arbeidsdag.
Får han noen nye innpulser i løpet av arbeidsdagen?
– Nei, det er dårlig med
det, innrømmer Kjell, det
kunne vært spennende med
noe faglig påfyll en gang i
blant. Det hadde i tillegg vært
spennende med noen nye bearbeidingsmaskiner. Det har vært en
stor utvikling siden våre maskiner ble
kjøpt inn. De er forøvrig ganske uslitelige, god tsjekkisk kvalitet holder i
generasjoner. Jeg skjønner jo at investeringer i nye maskiner må vurderes
etter behov. Men, jeg er godt fornøyd
med arbeidsdagene på verkstedet slik
de er pr. i dag.
Henrik Gruszewski (60) har 25 års
fartstid i selskapet, en av veteranene.
Han er utdannet skipsreparatør/skips-
Noen av de faste gutta på verkstedet tar seg en liten kaffepause. Fra venstre Henrik Gruszewski, Bjørnar Hansen, Birger Holtet, Tor Inge
Holmvik, Bjørn Kristoffersen og Bjørn Bringaker.
mekaniker. Den første tiden arbeidet
han ute på anleggene. Men da de
trengte forsterkninger på verkstedet
takket han ja til en stilling der. Han
angrer ikke på det, synes det er mye
bedre å jobbe et fast sted innendørs
og slippe å stå ute under alle slags
værforhold. Men hva er hans funksjon på verkstedet:
– Jeg gjør alt mulig, reparerer og
bygger om, mest boremaskiner, GBmiksere og injeksjonsutstyr, forteller
Henrik.
Andre legger til at han er særlig
god på å finne spesielle løsninger
eller nye metoder når gutta står overfor et problem de ikke ser noen løsning på.
– Her hjelper alle hverandre,
skyter Henrik raskt inn for han liker
ikke skryt. Det er aldri ett nei å høre
hvis noen spør. Vi har et veldig godt
arbeidsmiljø, det kan ikke bli bedre.
Maskinene som kommer inn til
verkstedet blir reparert etter opplysninger gitt i feilsøkningsskjemaet,
eventuelt ringer brukerne inn og
forteller hva de ønsker utbedret.
Reparatørene går over maskinen og
reparerer det de ser er nødvendig.
Mye av utstyret er av nyere dato, da
blir det færre reparasjoner. Det var
mer å reparere på før, det ble mye
overtid i perioder. Nå er det bare
periodevis at de må trå til utover
normal arbeidsdag.
Kaffepause kl. 09.00 og 14.00 er
noe man ikke skal kimse med, den er
hellig for gutta. Men hvordan oppsto
disse ekstraordinære pausene?
– Før i tiden var det mye sjøfolk
på verkstedet, forteller Henrik. På
sjøen var det helt vanlig med disse to
kaffepausene og det var sjøfolkene
som dro med seg denne vanen hit til
verkstedet. Det er OK å ta seg en pust
i bakken og en koppkaffe, vi bruker
ikke mer enn 10 minutter. Da diskute-
rer vi eventuelle problemer, pluss litt
tull og tøys.
Men ingen dager er like, stadig
noe nytt å ta fatt på. Det er mer
hydraulikk nå på maskinene enn
tidligere, panelene er annerledes og
mange styres ved hjelp av fjernkontroll, det er ikke vanskelig å reparere
de nyeste modellene.
Bjørn Kristoffersen (55) har jobbet
på verkstedet i 22 år, også han er for
veteran å regne. Han har ansvar for
alt elektrisk på samtlige maskiner
pluss hovedansvar for vedlikehold av
betongsprøyteriggene.
– Utfordrene og variabelt må jeg si
jobben min er, forteller Bjørn, ingen
dager er like, og det synes jeg er spennende, er ikke tilhenger av monotont
arbeid. Vi må hele tiden være kreative
og oppfinnsomme, har ikke akkurat
noen “bibel” vi kan slå opp i når problemene melder seg. De siste årene har
3
posten
17
jeg imidlertid samlet dokumentasjon
på det aller meste, er veldig opptatt av
at den er i orden til enhver tid. Elektrodelen tegner jeg selv når vi produserer
eller bygger om maskiner.
– I perioder er jobben litt fysisk
slitsomt, vi må noen ganger åle oss
inn i til de innerste kriker og kroker,
sier Bjørn videre. Om jeg ikke er
direkte knekt i kroppen når jeg går
hjem, kjenner jeg at det har blitt litt
overbelastning på noen kroppsdeler. Men vi har vært heldige og fått
mange hjelpemidler som skal avlaste
oss, elektrohydraulisk hjelpebord
bl.a., og tre benker med justerbar
høyde, en av benkene er på hjul og
kan tas med rundt omkring. I tillegg
har vi merket opp soner for parkering
og gangveier på gulvet, på denne
måten får vi utnyttet plassen bedre.
Også Bjørn skryter over arbeids-
miljøet på verkstedet. Tonen er
hyggelig, de er ganske sosiale seg i
mellom. Folk er arbeidsomme, jobbene blir godt tilrettelagt og da går
det greit for gutta.
– Jeg har 24-timers telefonvakt
for sprøytebetongavdelingen 7 dager
i uka, skal gi råd og hjelp hvis det
oppstår problemer på kveld- eller
nattestid. Har kopi av alle papirene på
riggene hjemme. Før var det veldig
stressende, jeg kunne ha 3-4 telefoner
fra jeg kom hjem fra jobb til jeg reiste
på jobb igjen, det ble dårlig med søvn
noen ganger. Men heldigvis har gutta
ute blitt mye flinkere til å ordne opp
selv, så jeg kan ikke klage.
Bjørnar Hansen (27) er en del av
det ungdommelig innslaget. Han er
læregutt på 3. året innen anleggsmekanikerfaget. Håper å få ta fagbre-
vet i løpet våren 2011. Har jobbet i
ES i 7 år, noen år som grunnarbeider,
pluss en periode på lageret.
Bjørnar utfører service og reparasjoner på alle typer maskiner, har
også reist en del rundt i Norge for å
reparere betongsprøyterigger. Synes
han lærer mer av å reise ut på anleggene. Der har han ikke et helt verksted i ryggen, men må klare seg selv
og utfordre sin egen kreativitet. Heldigvis reiser han ofte sammen med en
erfaren reparatør. Om kveldene og i
helgene leser han teori til fagprøven.
– Mye av arbeidet vi gjør er tungt,
forteller Bjørnar, men vi er godt
forsynt med hjelpeutstyr og sliter
oss derfor ikke ut. Men selv om vi
prøver å gjøre så godt vi kan hele
tiden, hender det at vi gjør feil og
gutta ute blir litt misfornøyde. Vi er
ikke verdensmestre, vi som alle andre
Anniken Hagen studerer ingeniørgeologi ved NTNU i Trondheim.
Hun har to år igjen av det femårige
studiet. I åtte uker i sommer hadde
hun jobb i boreavdelingen hos
Entreprenørservice.
Hvorfor ønsket du sommerjobb
nettopp i ES?
– Opprinnelig gjorde jeg en henvendelse til Skanska for å få meg sommerjobb. De sendte søknaden min over til
ES. Så ble jeg oppringt av Frode Tryti
Olsen og han kunne tilby meg jobb i
boreavdelingen. Jeg hadde ikke hørt
om ES, sjekket hjemmesiden og fant at
fagområdet var relevant for meg.
18
posten
Sjefen sjøl heter Stig Rune Magnor
(54) han er verksmester. Han har 31
års fartstid i selskapet, de fleste på
verkstedet, pluss noen år på lageret.
– Arbeidsmiljø på verkstedet er veldig bra, det ser ut som de trives bra alle
mann. De er flinke til å hjelpe hver-
andre, de er blide og omgjengelige,
jeg tror de gjør sitt beste, forteller Stig
Rune. Med så mange forskjellige typer
maskiner som ES har blir jobben vår
utfordrende, ikke minst lurer vi fælt på
hvor vi kan få tak i deler enkelte ganger. Greit på nyere maskiner, men ikke
på de gamle, de kan være så gamle at
leverandører har sluttet å eksistere. Det
er dyrt å lage deler selv.
– Mine viktigste oppgaver er å lede
gutta, bestille deler og tilrettelegge jobbene, fortsetter Stig Rune. Oppgavene
er nokså varierte og da blir det aldri
kjedelig, og det setter jeg pris på. Men
det kan være en utfordring å planlegge
dagene. Rett som det er må vi bare
legge alle planer til side og kaste oss
over hasteoppdrag. Litt frustrerende til
tider, en del oppgaver blir skjøvet til
side i påvente av bedre tider. Men slik
har livet vært de siste 30 årene.
Han er godt fornøyd med kommunikasjon mellom verksted og
driftsavdelingene, og føler at jobben
de gjør blir verdsatt. Utviklingen går
i retning av at maskinene blir mer og
mer datastyrte. Da utføres feilsøking
ved hjelp av PC før man kan ta frem
verktøykassa og begynne å skru. De er
nødt til å lære seg disse systemene, det
kommer til å bli en annen hverdag.
Verksmesteren får anledning til
å komme med et nyttårsønske til slutt:
“Ønsker tilstandsrapporter på alle
maskiner som kommer inn til verkstedet, også på maskiner som er helt
i orden. En tilstandsrapport skal ikke
bare være en reparasjonsordre.”
Ja, da er det bare å håpe at alle
dere ute som betjener maskinene fikk
med dere denne lille oppfordringen.
Ann K.
Årsmøte i Funksjonærforeningen
Sommerjobb i ES
Hva er det med borearbeider som
spesielt interesserer deg?
– Jeg synes det er artig å bygge i
fjell. Opprinnelig hadde jeg lyst til å
bli ingeniør, men manglet noen poeng
for å komme inn på studiet. Derfor
gikk jeg først et år på Ås Landbrukshøyskole. Der plukket jeg fag litt
tilfeldig, bl.a. geologi. Interessen ble
vekket, og jeg bestemte meg for å studere ingeniørgeologi.
Har du tidligere erfaring med
arbeidslivet?
– Jeg har ingen tidligere arbeidserfaring som er relevant til studiene
mine. Jeg har jobbet siden jeg var 15
år, deltidsstillinger stort sett i butikk,
men også i Raufoss Industripark. I tillegg til studiene er jeg studentassistent
på skolen ca. 6 timer pr. uke, til høsten
vil timeantallet øke til 12. Da veileder
jeg de yngre studentene. Det går greit
å kombinere disse to tingene.
– Når jeg er ferdig med studiene
håper jeg det går greit å få en fast
jobb. I år hadde de fleste studentene
som gikk ut jobb allerede ved juletider. Jeg håper etterspørselen etter
arbeidstakere innen mitt fagområde
holder seg.
Hvordan har disse sommerukene
i ES vært?
gjør feil en gang i mellom, det er helt
menneskelig.
Unge og gamle, hvordan går dere
sammen til daglig?
– Ikke noe problem vi passer så
fint sammen, svarer Bjørnar, det går
faktisk helt strålende. De gamle gutta
sitter inne med masse kunnskap og
har mye å lære oss, og det gjør de
veldig gjerne.
– En gang i mellom inviteres vi ut
på bowling og tar en matbit etterpå.
Det er veldig hyggelig og virker sammensveisende på miljøet, et bra tiltak.
– Jeg har blitt tatt godt imot.
Mange har vært innom kontoret mitt
og slått av en prat, koselige, pratsomme folk. Jeg synes miljøet er
konservativt, men ikke på noen måte
plagsomt. Gjennomsnittsalderen er
høy, og hadde jeg skulle jobbet her
fast ville jeg ha savnet flere jenter.
Men folk i anleggsbransjen virker
koselige og jordnære, det er lite mas
om penger og statussymboler.
– Faglig sett har det vært artig og
lærerikt, jeg har lært mye om boring
og vært med på å ta ut og studere kjerner. Jeg har vært på flere anleggsbesøk, bl.a. Rendalen, Svartediket, Nedre
Romeriket Vannverk og Holmestrand,
alle anlegg med boreaktivitet. I tillegg
har jeg vært Økern og Grefsenkollen, anlegg hvor fundamenteringsavdelingen har oppdrag. Jeg har hatt
det fint og tiden har gått fort.
Er anleggsbransjen en bransje du
vil søke til i fremtiden?
– Jeg kan søke jobb i anleggsbransjen eller i et konsulentfirma. Denne
sommerjobben har ikke skremt meg
fra å søke i anleggsbransjen, jeg må se
hva som byr seg når den tid kommer,
foreløpig er jeg åpen for begge deler.
Ann K.
Torsdag 2. desember ble årsmøte for
2010 avholdt. Vi har erfart at folk er
veldig opptatt fredager i desember
derfor har vi gjort en endring og avholder møtet på en torsdag. Av totalt
44 medlemmer hadde 30 meldt seg på
i år, og det synes vi er et bra antall.
I år hadde styret som mål å gjenskape noe av den gamle atmosfæren
som preget årsmøtene før i tiden og
hadde derfor forberedt seg spesielt
godt. Vi startet med et glass musserende vin før vi inntok kantina
hvor langbordet sto dekket. Fordi
man var engstelig for at hovedretten, reinsdyrsmedaljonger, skulle
for ringes hvis den måtte vente for
lenge, inntok vi middagen før selve
årsmøtet. God stemning ved bordet,
praten gikk lystig, maten og vinen
smakte fortreffelig.
Årsmøtet ble gjennomført i henhold til dagsorden. Styret fikk positive tilbakemeldinger på sitt arbeid
gjennom året, og fikk spesielt mange
hyggelige kommentarer til dagens
møte. To spillemenn, Torleiv Johannessen med gitar og vår tidligere
kollega Reidar Bjørkli med trekkspill, sørget for skikkelig trøkk, bl.a.
ved å geleide oss gjennom “Rosa på
ball” minst to ganger. Det er ES sin
“nasjonalsang” og er et “must” ved
en hver samling i selskapet.
Styrets nye sammensetning etter
valget er nå:
David Brown, Sofie E. Kallar,
Hallvard Sindre, John Petter Holtmon
og Frode T. Olsen.
Takk for en hyggelig kveld i god,
gammel ES-ånd.
Ann K.
posten
19
FOTO: FRANK KARLSEN
Planer for vår/sommer 2010
Fra årets Birkebeinerritt, ikke lett å holde seg på sykkelsetet under slike forhold. John Petter Holtmon (på kne midt i bildet) strever med å
komme i gang igjen.
Sykkelritt høst 2010
Grenserittet 7. august
Det 80 km lange sykkelrittet går fra Strømstad til Fredriksten
Festning i Halden. Det sies at løypa er middels teknisk vanskelig
og passer for alle som liker å sykle. 7.000 deltakere var påmeldt
i år, 3 av dem fra ES.
Deltakere fra ES:
Magnus Langlien
John Petter Holtmon
Morten Berner
Resultat 2010:
3.13
3.39
3.48
Fløyterittet 14. august
Nordre Land Idrettslag sto som arrangør. Rittet var 44,5 km langt
fordelt på asfalt, grusvei, kjerrevei og terreng og med totalt 835
høydemeter. Start og mål var på Dokka.
Deltakere fra ES:
Dag Haug
Kay Grøtta
Resultat 2010:
1.50
2.07
Birkebeinerrittet 28. august
Været var bedrøvelig, faktisk enda verre enn det var i fjor, det
regnet skikkelig i tillegg til lav temperatur. Mange av deltakerne
hadde problemer med å holde varmen og måtte bryte av den grunn.
20
posten
Deltakere fra ES:
Resultat 2010
Magnus Langlien
4.06
Frode T. Olsen
4.06
John Petter Holtmon
4.56
Morten Berner
Brøt
Hallvard Sindre
6.08
Rolandas Samuolis
6.12
Marek Sowizdzal
6.09
Harald Amble
Tatt ut pga. sperrefrister.
Resultat 2009:
3.58
4.51
4.54
4.56
Birkebeinerløpet 18. september
Kun én deltaker fra ES i år. Luften var gått ut av de mest aktive
etter Birkebeinerrittet.
Deltakere fra ES
Kay Grøtta
Resultat 2010
2.09
Resultat 2009:
2.18
Grete Storhamar var uheldig og falt
under fellestrening med staver. Men
hun trener under mottoet: Ut på tur
aldri sur. Hun tok det sporty, ingen
alvorlig skade, sårene grodde fort med
godt stell, og snart var hun klar for en
ny treningsrunde.
Aktiviteter høst/vinter 2010/11
Motbakkeløp 11. oktober
Bedriftsidrettslaget inviterte til motbakkeløpet Landfallhytta Opp,
Drammen. Løypa gikk i den eldste lysløypa i byen, 4 km lang med
totalt 335 høydemeter. For det meste var dekke grus, kun en kort
distanse på gress. 169 personer gjennomførte, hvorav 8 fra ES.
Resultatliste:
Dag Haug
Kay Grøtta
Magnus Langlien
Frode T. Olsen
Morten Berner
Berit Petersen
Bjørn Kristoffersen
Harald Amble
Beste, registrerte tid av samtlige deltakere var
24,18
24,24
25,44
25,50
33,59
36,35
42,42
46,26 ca.
16,28.
Alle fikk premie. Etter løpet var det bespisning og sosialt samvær i på Lizzi i Drammen.
Harald Amble stilte til start, selv om forutsetningene ikke var
de beste var pågangsmotet og humøret på topp. Innrømmet at han
var litt nervøs, viste at han startet på noe han ikke var skodd for,
men han hadde ingen store ambisjoner.
– Selve løpet var ikke akkurat hyggelig, men det var god trim
og jeg trenger det, fortalte Harald dagen derpå. Jeg har ikke trent
på lenge. Kjøpte et gammelt hus for tre år siden som jeg holder
på å rehabilitere. Huset har første prioritet, trening kan jeg kanskje få til maks. en kveld i uka. Det er lite, men bedre enn ingenting. Jeg har som mål å delta på stavgangen hver onsdag i høst.
Harald var sistemann i mål blant deltakerne fra ES, men ble ikke
deprimert av den grunn. Han synes den aktive gjengen i ES er en
trivelig gjeng, først slite sammen, så kose seg, det er hyggelig det.
Tirsdagstrening ble til onsdagstrening
Onsdag 13. oktober startet felles trening med stavgang. Erfaringer fra høsten 09 var gode med denne treningsformen og derfor
valgte man dette en gang til. Starten gikk fra Rud kl. 16.15 og
målgang var samme sted. Frisk luft og moderat mosjon for de
som arbeider på kontor, og for alle andre som måtte ønske å være
med. Som en liten variant ble stavgangen byttet ut med bowling
og pizza den første onsdagen hver måned.
Det var tildels liten oppslutning om stavgangen, det startet med
seks deltakere, gikk så ned til to, noen ganger var det en eller ingen.
Dessverre døde treningen liksom ut av seg selv pga. den dårlige
oppslutning. På bowlingkveldene ble det større oppslutning, åtte var
med første gang. Bowlingkveldene forsøkes opprettholdt ut året.
Så sant interessen er til stede vil det bli satt i gang felles spinningtimer etter jul på onsdager. Målet er å få med flere av de
ansatte som ikke trener/trener lite. Det er derfor en forutsetning at
nettopp denne gruppen melder sin interesse. Dersom kun ansatte
som allerede får økonomisk støtte til medlemskap på treningsstudio blir med på fellestimer, vil slike timer ikke bli arrangert.
NB! Bedriftsidretslaget minner om at det gis økonomisk støtte
til ansatte som har medlemsskap på treningsstudio.
Bedriftsidrettslaget ønsker flere aktive deltakere, men vet ikke
helt hva de skal satse på for å få det til. Det sosiale står i fokus
på treningstimene, men det lar seg fint kombinere med å bli litt
svett på ryggen. Har DU forslag til felles aktiviteter ber vi deg ta
kontakt med Kay Grøtta. Alle forslag mottas med stor takk.
Ann K.
posten
21
HMS
Sikkerhetsuka
Linda
instruerer
Egil og
Magnus.
Sikkerhetsuka ble arrangert i september i år med mange aktiviteter. Et eksempel var E-læringskurset “Sikkert
arbeid i høyden” med en quiz på 20
spørsmål som skulle besvares etterpå.
En annen aktivitet var: Sikker
produksjon, hva kan vi gjøre bedre?
Et spørreskjema der deltakerne skulle
gjennomgå og fylle inn de tre verste
hendelsene og komme med forslag
om hva som kan gjøre for å forebygge disse.
Daglig jobbrifing ble gjennomført.
Skrivemateriell ble delt ut og oppgaver
og aktiviteter som skulle utføres den
arbeidsdagen ble gjennomgått med
alle involverte og ført opp på et skjemaet. Kravet var så at jobben skulle
utføres i tråd med det som var nedfelt.
Nytt i år var at ovennevnte aktiviteter inngikk i en konkurranse.
Eventuelt kunne man ha andre ting på
programmet som for eksempel førstehjelpskurs eller samling for verneombudene. Hver gjennomført aktivitet
ga poeng, maks score for hver var 20
poeng. Konkurransen ble kalt sikkerhetsligaen og varte i en hel måned.
Premiene besto av sykler som
skulle loddes ut på prosjektene pluss
treningstøy med Skanskas logo.
Førstepremien gikk til Skanskas
asfaltavdeling i Halden og på annen
plass kom distriktskontoret i Tromsø.
ES nådde ikke opp denne gang noe
som nok skyldes at vi var for dårlig
forberedt. En oversikt hos oss viser at
det var boreavdelingen som var best
med 360 poeng, fundamenteringsavdelingen fikk 165, rehabiliteringsavdelingen 40, sprøytebetongavdelingen
123 og verksted og lager 97 poeng.
Av skjemaene som kom inn vedrørende sikker produksjon kom 3 fra
B-avd., 2 fra F-avd., 1 fra R-avd., 3 fra
S-avd. og verksted og lager leverte 2.
Hendelsene i B-avd. var klemskader,
tap av hengende last og rørbrudd.
F-avd. meldte om maskinvelt,
klemskader, nedfall av gjenstand og
betongsprut.
R-avd. meldte om betongsprut
ved pigging, snubling pga dårlig
belysning og slangebrudd.
S-avd. rapporterte brann, nedfall
fra stuff, strømbrudd, og dårlige
rømningsveier.
Fra verksted og lager ble det meldt
om fare ved roterende utstyr/maskin,
fall fra maskin, klemskade, uhell ved
lasting/lossing på bil, påkjørsel og
glatt underlag for gaffeltruck.
Det er kommet forslag til hvordan
forhindre disse hendelsene, og det
er viktig at det blir fulgt opp av de
ansvarlige på avdelingene.
Kurs/opplæring
Det har blitt arrangert flere kurs og en
verneombudsamling i perioden.
I oktober ble det holdt en samling
for verneombudene. Der ble HMS
og rapporteringsrutiner gjennomgått.
Linda fra bedriftshelsetjenesten holdt
førstehjelpskurs og drillet gutta i
gjenoppliving. Deltakerne fikk trene
på hjertekompresjon og munn til
munn metoden på en dukke.
Det ble arrangert et kurs i førstehjelp/hjertestarter på Rud av BME,
som har levert hjertestarterne vi har.
Dette var et oppfriskningskurs, da det
bør gjennomføres årlige oppdatering
på hjertestartere.
Vi har også arrangert kurs i anhuker
og personløfter. Deltakere var fagarbeidere fra F-avd. og instruktør var
T. Bråttvik fra UCO.
Det er også avholdt et kurs i teleskoptruck på Rud. Deltakere kom fra
F-avd. og verkstedet. Instruktører var
Kjell A. Warsla fra Truckførerskolen.
HMS hendelser
Det har vært noen hendelser på prosjektene våre denne perioden og et par har
vært alvorlige og kunne endt riktig galt.
På Tine Meierier, Oslo, ble en
mann fra firma Stenseth observert
da han var i ferd med å brenne av en
spuntpute. Lasten var ikke tatt av puta,
og mannen ble heldigvis stoppet før
det skjedde noe. Dette er meget alvorlig og kunne endt med en ulykke om
arbeidet ikke hadde blitt stoppet. Det
er også alvorlig at fremmede firmaer
tar seg til rette og forandrer på konstruksjoner som vi har ansvar for.
På et prosjekt på Drammensveien i
Oslo var det like før det ble boret inn i
en høyspentkabel som ikke var oppdaget under kabelpåvisning. Operatøren
på boreriggen merket at det kom røde
plastbiter opp av borehullet og stoppet arbeidet øyeblikkelig. Da det ble
gravet opp rundt fant de en kabel som
ikke var påvist på forhånd. Kabelen
hadde spenning på 16.000 volt. Hva
utfallet hadde blitt om borkrona hadde
truffet strengen er uvisst, men det
kunne ha gått riktig galt. Hendelsen er
rapportert til Skanska som tar saken
opp med ansvarlige på prosjektet.
Olav Gjerskvål
22
posten
Ny borerigg til fundamenteringsavdeling – Comacchio MC1500
Stor stas å få ny maskin.
Maskinen gikk ut i produksjon
uten at verkstedet vårt måtte
gjøre noen tilpasninger, litt
uvanlig for ES å være. Men før
den ble transportert til sitt første
anlegg ble den stående på Rud
noen dager. Alle måtte ut og
titte. Da den første gang måtte
inn til service sto overivrige
reparatører i kø for å ta jobben,
ble litt barn igjen. Spennende og
utfordrende med nye maskiner.
Maskinen kan bore opp til
520 mm og blir brukt ved fundamenteringoppdrag med kraftige
stålkjernepeler. Ombygging av
nøkkelbord gir mulighet for
boring opp til 750 mm. Den
veier 34 tonn, opptrekkskraft og
matekraft er på 30 tonn, og den
har et dreiemoment på rotasjon
1700 nm. Den første jobben
var på Tine Meierier i Oslo.
Ørjan Ausland er fast operatør
på riggen. Han er godt fornøyd
med maskinen og synes den
svarer til forventningene.
Ann K.
Ved overtakelsen av Comacchio MC 1500 på fabrikken i Italia. Roger Buvald og Ørjan
Ausland ses på bildet. I tillegg var Magnus Langlien og Andreas Lien til stede. Det ble
også holdt kurs i bruk, reparasjon og vedlikehold av maskinen.
Regatta i Oslofjorden
Skanska Aktiv arrangerte regatta i
Oslofjorden 9. september hvor også
datterselskapene fikk anledning
til å være med. Fra ES stilte Bjørn
Kristoffersen og Harald Amble.
Klubbhytta til Drøbaks Seilforening
var stedet for fremmøte. Her ble det
orientert om selve regattaen, pluss en
gjennomgang av enkle seilingsregler
fordi bakgrunnen til deltakerne var
svært forskjellig. Mens dette pågikk
ble det servert et lett måltid. To innleide båter fra seilforeningen pluss
ca. fire privateide båter stilte til start.
Mannskap på hver båt var 5-6 personer i tillegg til skipperen.
Deltakerne ble så samlet i båtene
hvor hver enkelt skipper foreberedte
seg og mannskapet for seilasen. De
seilte i en bane på faste merker, en
runde som tok ca. ett par timer. Om
bord ble de forskjellige oppgavene
fordelt, fokkeslask, ballast, rormann
og storseilstrimmer. Oppgavene
gikk på rundgang, og på den måten
fikk deltakerne en innføring i vanlig
seiling og regattaseiling. Til tross for
at opplegget om bord skulle være litt
sosialt, så kom konkurranseinstinktet
og blandet seg borti hos de fleste. De
andre båtene ble gransket, egne seil
ble fintrimmet og mulighetene for å
vinne ble ivrig diskutert.
Etter en fin seilas ble det middag og premieutdeling på en koselig
restaurant i Drøbak. Praten gikk livlig rundt bordet med regattaen som
hovedtema. Bjørn Kristoffersen, som
var bortimot en skårunge, men også
nyslått reder til en 44” Bavaria seil-
båt, var nesten ikke til å prate til etter
premieutdelingen. Han var mannskap
(“ballast”) i vinnerbåten, mens Harald
Amble sin båt kom på 3. plass. Bortsett fra heder og ære, besto premiene
av reklameartikler fra UCO.
Regattaen var et lærerikt og nyttig
tiltak, synes deltakerne fra ES. En fin
setting til å bli kjent med folk man
senere kan møte i andre sammenheng.
Det er fint at noen i tillegg til en hektisk hverdag kan ta seg tid til å dra i
gang et slikt arrangement. Det at man
ikke behøvde å være en erfaren seiler
for å delta gjorde at enhver kunne
melde seg på, uansett bakgrunn.
Takk for tiltaket – vi stiller gjerne opp
igjen.
Ann K.
posten
23
Rehabiliteringsavdelingen har fått
ny leder
Den første kvinnelige leder av en driftsavdeling i Entreprenørservice ble en realitet i september
i år. Med betong som spesialfelt og en fornuftig og planmessig erfaringsbakgrunn fikk hun
jobben i hard konkurranse med andre søkere.
Berit Gudding Petersen (34) virker
stødig og rolig i sin nye stilling. Hun
er ydmyk for at hun foreløpig er i
en slags opplæringsfase og har stor
beundring for sine medarbeidere
med adskillige års praksis innen
avdelingens fagområder. Avdelingen
står overfor meget krevende krav til
omsetningsøkning og inntjening, men
hun lot seg ikke skremme.
– Tenk så artig om vi lykkes og
kan levere i henhold til de budsjett
som er satt opp, var hennes entusiastiske kommentar.
Spesielt interessert i betong
Når hun prater hører vi trønderaksent, og det stemmer Berit kommer
fra Trondheim. Hun vokste opp i en
familie med mange sivilingeniører,
det var liksom ikke tvil om hennes
bane. Hun har 4 1/2 års studier ved
NTNU, Fakultetet for Naturvitenskap
og Teknologi, med spesialisering
innen uorganisk kjemi. Hun syntes
det var spesielt morsomt å stå på
labben, mikse og blande forskjellige
stoffer for dermed å få frem et utall
av farger og konsistenser. Uorganisk
kjemi inkluderer sement, og slik ble
Berit interessert i betong. Betong er
verdens mest brukte byggemateriale,
bare en ser seg litt omkring er det
betong overalt. Berit fordypet seg i
stoffet og ble mer og mer interessert.
Ut på arbeidsmarkedet
Etter fullførte studier gikk veien til
24
posten
arbeidsmarkedet. Det var ikke spesielt
lett på den tiden, hun fikk seg jobb
som vitenskapelig assistent ved instituttet og ble der de neste 1 1/2 årene.
Så fikk hun napp ved Borregaard
Lignotech, Sarpsborg, et selskap
som bl.a. driver med kjemikalier til
betong, hun ble ansatt som forsker
på betong. Etter ett par år gikk hun
over til markedsavdelingen og fikk
jobben som teknisk markedsansvarlig. Stillingen medførte mye reising
til kunder i Europa og Asia. Selv beskriver hun stillingen som artig, men i
2006 ønsket hun også annen erfaring
og rettet blikket mot betongleverandørene. Hun fikk seg jobb i Unicon,
Norges største betongleverandør.
Unicon hadde på den tiden 29
fabrikker i Norge og kontorer i Oslo,
hvor Berit ble stasjonert. Hennes
stillingsbetegnelse var teknologisjef, det medførte at hun hadde det
faglige ansvar for betongen, at alle
fabrikkene fulgte oppsatt standard og
leverte lik kvalitet. Hun utarbeidet
resepter på betongsammensetning,
satte krav til fasthet og bestandighet, og hadde et nært samarbeid
med ni andre teknologer i regionene.
Stillingen medførte en del reising
mellom fabrikkene.
– Det var en artig jobb, sier Berit,
jeg fikk med meg alt det morsomme
med ferdigbetong. Byggeplasser
som brukte spesialløsninger eller
betong, skulle jeg følge opp. Spesialbetonger var jeg spesielt interessert
i, for eksempel lys betong, som man
får ved å ta hvit sement og tilsette
marmorsand. Brukes på fasader og
aulaer/inngangspartier, har et lyst og
eksklusivt preg, skikkelig flott og så
er det nesten vedlikeholdsfritt.
Finner drømmejobben
Men Berit ville videre. Til nå hadde
hun erfaring fra materialleverandør og
betongleverandør, neste arbeidsgiver
på ønskelisten var en entreprenør. Det
ga ekstra motivasjon å prøve neste
skritt i hennes plan om kompetanseoppbygging. Entreprenørservice var
kunde hos Unicon, Berit kjente godt
til sprøytebetongavdelingen i selskapet. Hennes inntrykk var at selskapet
var seriøst og pålitelig og opererte
innen de fagområder som hun var
interessert i. Da hun fant annonsen
om ledig stilling som avdelingsleder
i rehabiliteringsavdelingen, var dette
hennes drømmejobb.
Hun søkte og vant. Det var flere
inne til intervju, og det ble mange
runder før endelig valg ble tatt. Hun
synes hun har vært heldig, så langt er
hun meget godt fornøyd.
Avdelingsleder for rehabiliteringsavdelingen og medlem av ledergruppen i selskapet. Høres veldig bra ut,
hvordan føles det?
– Jeg synes det er veldig
spennende, svarer Berit oppriktig,
føler at jeg har alle muligheter til å få
utrettet noe. Ledergruppen er en trivelig gjeng, og min avdeling er utrolig
dyktige på sitt fagfelt. Jeg gleder meg
til å jobbe sammen med alle sammen.
Rehabiliteringsavdelingen er den
minste avdelingen og har store utfordringer for å nå det strategiske målet
som er satt for 2015. Men vi går på
med krom hals, dette skal vi klare.
Markedet er der, vi må bare kapre en
større del av de jobbene som kommer
til utførelse. Vi må rett og slett ut og
markedsføre oss selv og vår spesialkompetanse. R-avd. har utstyr og
kompetanse som få av våre konkurrenter kan matche.
– Avdelingen vil også i tiden fremover ha fokus på fire fagområder,
nemlig vannmeisling, tørrsprøyting,
katodisk beskyttelse og kjemisk
injeksjon. Denne spesialkompetansen vil særlig kunne benyttes ved
reparasjoner av bruer, kaier, dammer
og parkeringshus. Fagarbeidernes
spesialkompetanse skal videreutvikles og styrkes, slik at de står godt
rustet til å løse avdelingen oppgaver
i tiden fremover. Vi skal være best på
våre spesialområder.
En stor ressurs på betongsiden
Sterkt mannsdominert og til dels
konservativt miljø, var det en enkel
avgjørelse å takke ja til en stilling hos
oss?
– Det var kjempeenkelt. Det har
vært like mannsdominert i alle jobbene jeg har hatt, så det er ikke noe
nytt for meg. Betongbransjen er en
mannsdominert bransje, enn så lenge.
Din ansettelse har bidratt til å øke
kvinneandelen i selskapet med 0,8 %,
nå utgjør vi totalt 4,3 % av alle ansatte.
Ideelt sett, skulle du ønske at kvinneandelen var høyere?
– Jeg er glad jeg ikke er den eneste
jenta i selskapet, det er trivelig at det
er noen flere av oss på arbeidsplassen. Er greit med en sund balanse
mellom menn/kvinner. Det bør jo
være slik at jenter får lyst til å jobbe i
ES, og da må man ikke føle seg alene.
Tror du at du får utnyttet dine
kunnskaper og ferdigheter i nåværende stilling?
– Ja, det tror jeg. Jeg kan få bruk
for alt jeg kan om betong på en faglig
måte i prosjektene. Kan også være en
ressurs for sprøytebetongavdelingen
eller eventuelt andre i selskapet som
skal benytte betong. Jeg har spesialkompetanse innen fagområdet og gir
gjerne råd til de andre avdelingene. I
tillegg vil jeg bruke alle mine personlige ferdigheter for å bli en god leder
for avdelingen.
Som avdelingsleder med personalansvar for 14 ansatte, hva vil du til
daglig gi høyest prioritet?
– Har ikke vært her så lenge, men
må jeg velge fag eller personal, ja
så går personal foran. Jeg konsentrerer meg nå om å bli godt kjent
med funksjonærene og få til et godt
samarbeidsklima oss i mellom, så er
det gutta ute på byggeplassene sin
tur. Det vil ta litt tid, de er jo ute på 3
Berit Gudding
Petersen på
sitt nye kontor
hos ES.
posten
25
PERSONALIA
anlegg det meste av tiden. Prøver å
treffe dem og informere om at jeg har
åpne kanaler, så det er bare å kontakte
meg. Mange har benyttet seg av tilbudet allerede, det synes jeg er hyggelig.
Utenom jobben
Berit passer helt perfekt inn i firmaets bedriftsidrettslag som har Birken
som spesialsatsningsområde. Hun
har nemlig syklet Birken i 2008 og
2009, og håper nå på en plass på ES
sitt lag i 2011. NB! Hun ønsker seg
ett eksemplar av den spesialdesignede
oransje sykkelbuksen til ES! Deltakelse i Birken krever en del trening.
Om sommeren blir det sykling og
styrketrening, om vinteren bytter hun
ut sykkelen med turer til fots eller
på ski. Hun bor ideelt til for disse
aktivitetene, 10 minutters gange fra
bostedet og hun er i marka.
Noen tillitsverv har den aktive
damen også. Hun sitter i styret til
Norsk Betongforening og er medlem
av Norsk forening for betongrehabilitering. Dette anser hun som en utmerket arena for å møte kunder, følge
med i den faglige utviklingen, og sist
men ikke minst, ha en nær kontakt
med markedet. Alt dette bidrar til at
hun knytter nye relasjoner og holder
seg oppdatert.
Vi forstår at betong er noe som
interesserer langt utover normal
arbeidstid, men blir det plass til noen
helt ordinære, hverdagslige aktiviteter
i livet ditt?
– Å ja, jeg liker å gå på café med
venninner, bare sitte og skravle om
alminnelig ting. Og så har jeg familien min i Trøndelag, bruker noen
helger i året for å besøke de, ønsker
å holde en nær og god kontakt med
dem. Men jeg må få legge til at jeg
har kjæreste, men så er det slik at han
bor i Troms. Imidlertid fikk jeg en
kjempegod nyhet forleden, han har
fått seg jobb i Oslo fra februar neste
år. Jeg gleder meg virkelig!
Vi ønsker Berit all mulig lykke
på veien videre i ES. Vi er imponert
over hennes pågangsmot og hennes
glødende interesse for betong. Hun
har glidd fint inn i miljøet, vi har
ikke observert noen sjefsnykker eller
nesen i sky, hun er en av oss, alminnelig og grei på alle måter.
Ann K.
Kurs i etiske retningslinjer
Velkommen til oss!
Målet er at alle ansatte i Skanska World Wide, 53.000 totalt, skal få en
gjennomgang av de etiske retningslinjene som gjelder for selskapet. I høst har
Linn Delbæk, personalansvarlig for ES, avholdt flere kurs. Gjennomgangen av
reglene var både sunt og nyttig. De mange sakene (eksemplene/casene) man
fikk seg forelagt gav en del a-ha opplevelser og bidro til ganske heftige og
engasjerende diskusjoner.
Det tar nok tid før alle i ES har vært igjennom kurset, spredt som vi er over
hele landet, men det jobbes med saken.
Ann K.
Velferdsklubben
Aktiviteten i velferdsklubben har ligget lavt i år. Ingen arrangementer er avviklet,
håper neste år blir et bedre år. Magnus Langlien og Birger Holtet har vært pådrivere
i mange år, er gått litt tomme for ideer og kunne godt tenkte seg at andre ville ta over
denne funksjonen, de trenger rett og slett avlastning. Sosiale arrangementer er viktig,
men de kommer ikke av seg sjøl, noen må jobbe for de.
Så dette er en oppfordring til fagarbeiderne om å bli mer delaktige for å opprettholde det sosiale miljøet i bedriften. Det er kommet til mange nye, yngre krefter
blant fagarbeiderne i det siste og her burde det i hvert fall være et potensiale. Skulle
du være en av dem som har lyst til å bidra på dette området så meld deg straks til
Magnus eller Birger, du finner de på verkstedet vårt på Rud.
Ann K.
Oppfriskningskurs i bruk
av hjertestarter
Entreprenørservice har to hjertestartere. Den ene er plassert på verkstedet,
Rud, nærmere bestemt på Stig Rune Magnor sitt kontor. Den andre er plassert i
kontorcontaineren til Lasse Seierstad.
Da vi gikk til anskaffelse av hjertestartere fikk alle ansatte tilbud om kurs
i bruken av disse. Det ble da arrangert to kurs for å dekke behovet. En gang i
året tar leverandøren kontakt og minner om oppfriskningskurs. I 2009 ble det
arrangert to slik kurs, og ca. 30 av de ansatte deltok. Da tilbud om slikt kurs
gikk ut i høst, var det kun 14 som ønsket å delta, og kun 11 som møtte da kurset ble avholdt 19.10. på Rud. Litt liten interesse kan man vel si.
Førstehjelper er noe du blir plutselig og helt tilfeldig og kunnskap gir
trygghet. Hver dag er det ca. 15 hjertestans i Norge og kun én overlever.
Hjertestartere finnes i dag bl.a. på flyplasser, i busser, langdistansetog og store
butikksentra. På Gardermoen flyplass har de en overlevelsesprosent på 80, og
målet på landsbasis er at 11 av de 15 skal overleve.
– Lærerikt og interessant, ingen dødperioder, sa Grete Storhamar etter endt
kurs, stoffet var lettfattelig, virkelig for mannen i gata.
– Kurslederen var meget engasjerende, syntes Kari Bye, hun holdt oss alle
våkne. Fremføringen var kort og konsis med noen eksempler fra virkeligheten,
men ikke for mange. Virkelig OK med oppfriskning i kunnskapene.
I tillegg til teorien fikk alle deltakerne praktisert sin lærdom ved hjelp av
praktiske øvelser. Kurset var ett bra tiltak som langt flere burde ha benyttet seg av.
Ann K.
Anleggsbesøk på Fossumsletta Borettslag under sikkerhetsuka. Fra venstre
anleggsleder Knut Thorsheim, styreformann Hanna Rachel Broch, Halvor Solberg,
Ivar Solberg og Tomas Stoltz.
Sikkerhetsuke 13. – 19. september
Helse, miljø og sikkerhet er i fokus hele året, men erfaringene viser at skader og
ulykker dessverre skjer likevel. Under Sikkerhetsuka skjerpes fokus ytterligere for
å engasjere ansatte til å bli enda mer årvåkne slik at målet om å skape skadefrie
arbeidsplasser kan oppnås. Involvering og arbeid i høyden var sentrale tema i år.
Uka startet med oppstartsmøter på prosjektene. Avdelingslederne hadde som
oppgave å besøke flest mulige anlegg. Noen måtte reise land og strand rundt,
mens andre var heldige og hadde anleggene sine i Østlandsområdet. Stor aktivitet
hele uka, og på fredagen ble uka rundet av med såkalt sikkerhets-kake. I løpet av
sikkerhetsuka ble det ikke innrapportert noen skader med fravær.
Ann K.
Samling for verneombudene
Alle de tretten verneombudene i Entreprenørservice ble innkalt til Rud
14.10. Dessverre var fem av ombudene forhindret til å delta selv om samlingen var planlagt i god tid. Synd de ikke kan sende stedfortreder.
Samlingen var bra faglig sett. Planen er å arrangere en samling i året.
Det blir lenge til neste gang for de som ikke kunne møte i år.
Ann K.
Nyansatte og ESklubben
En liten oppfordring fra klubbformannen i ESklubben, Birger Holtet:
– Den første dagen på jobb kunne jeg godt tenke meg at nyansatte ble
introdusert for meg. Jeg vil gjerne presentere fagforeningen og gi folk informasjon. Vi ønsker selvsagt at flest mulige blir medlem hos oss, det vil styrke fagforeningen. Så, ta en sving innom meg når dere går presentasjonsrunden.
Ønsker alle i ES en riktig god jul og et godt nytt år!
Birger Holtet
26
posten
Trond R. Næsset (24) begynte i F-avd.
i august som anleggsleder. Han er født
og oppvokst på Jevnaker. Først utdannet
han seg til tømrer, deretter gjennomførte
han teknisk fagskole, bygg og anlegg.
I våres avsluttet han studiet til bygningsingeniør.
Så langt har det blitt lite jobberfaring.
To år i Trondrud Bygg AS i Hønefoss
som tømmerlærling, noen sommerjobber
i Næsset mek. Verksted AS, pluss to ganger sommerjobb i ES.
Hans første anlegg i ES ble Risløkka
i Oslo, her jobbet han side om side med
Lasse Seierstad. Nå har han fått sitt eget
anlegg, nemlig Gladengveien 15.
– Det går veldig bra, sierTrond, det er
litt spennende. Har to mann fast i arbeid,
en borer og en hjelpemann.
Trond er med i en gruppe i Skanskas
kalt YPP, en forkortelse for Young Professionals Program. Gruppen teller ca.
50 totalt og omfatter nyansatte/nyutdannede i Skanska, Trond er den eneste fra
datterselskapene. Målet er å introdusere
deltakerne for Skanska, danne nettverk,
lære datasystemene, HMS, Skanska
etiske regler etc. Til Topp 100 samlingen
i Trondheim i høst hadde de fått i oppgave å redegjøre for sine forventninger til
Skanska og presentere disse for lederne.
Undervisningen er samlingsbasert, stort
sett møtes de på Skanska-huset. Skal også
besøke Skanska i et annet land til våren.
– Dette er veldig positivt, jeg blir
kjent med andre som er i samme situasjon som meg, samtidig som jeg får hilse
på mange nøkkelpersoner i selskapet.
Viktig at vi som er nye får mye kunnskap
og kan gjøre ting riktig fra starten av,
særlig innen etikk, sier Trond.
Trond er for tiden bosatt på Hadeland,
reiser hjem hver dag. På fritiden spiller
han innebandy, trener to ganger i uka.
Er også interessert i ishockey, spiller
ikke aktivt, bare for moro skyld. Gamle
italienske biler er noe som også fenger
hans interesse, reiser litt rundt på treff
om sommeren. 3
posten
27
PERSONALIA
Velkommen til oss!
Øyvind Greging (29) begynte i
F-avd. medio november. Han kommer
fra Haslum i Bærum, men er for tiden
bosatt på Torshov i Oslo.
Øyvind har fagbrev som tømrer.
Han har jobbet 10 år i en tømrerbedrift
som bas. Arbeidet besto hovedsakelig
av å sette opp eneboliger i Asker og
Bærum. Ble litt lei, motivasjonen sank,
mente han var moden for noe nytt.
Kjørte forbi ES flere ganger, ble
litt nysgjerrig, leste om selskapet på
internett. Ble interessert i å jobbe på en
større arbeidsplass med mange ulike
aktiviteter. Søkte etter arbeid og ble
ansatt. Første anlegg ble Hundsund,
Fornebu, arbeidet besto av stålkjerner
og gysing. Ukjente begreper for han,
men han googlet ordene og satte seg
inn i fagområdene på forhånd. Jobben
ble utført sammen med en erfaren fagarbeider, så det han ikke hadde lest seg
til fikk han demonstrert i praksis.
Øyvind er spesielt interessert i
musikk og film, han er en ivrig konsertgjenger. Har spilt fotball aktivt i tidligere år, nå er det kun løkkefotball med
gutta. Styrketrening på et treningssenter, samvær med venner eller en skiturer i marka er også noe han prioriterer.
Vegard Haugen (21) begynte i B-avd.
i september. Etter fullført videregående
skole, allmenfag, ønsket han å prøve
seg i arbeidslivet. Jobbet litt innen
offshore, riving av plattform og som
mekaniker på oljerigger. Han er selvlært mekaniker, er spesielt interessert i
tekniske anlegg. For AF Gruppen har
han trått til som ekstrahjelp etter behov,
28
posten
bl.a. ved en miljøbase for oljerigger og
prosjekter på Sjursøya og Hjortneskaia.
Jobben i ES er hans første faste jobb.
Anleggsbransjen har han fått inn
med morsmelken ettersom hans far
og andre i familien er i bransjen. Hevder at han trives veldig godt, arbeidet
er variert, og gutta i avdelingen er trivelige å jobbe sammen med. Så langt
har han vært med på boreoppdrag i
Holmestrand og på Stabekk, har til og
med stått alene og boret. Mekket litt
på en gammel rigg har han også gjort.
Liker å stå på når han er på jobb, dødtid og lediggang er ikke noe for han.
Vegard er født og oppvokst på
Notodden, men har også røtter på
Haukeli. Disponerer et lite krypinn i
Oslo, men reiser hjem til Notodden
stort sett hver helg. Vegard var en aktiv
fotballspiller i 10 år. Så fikk han lappen
og ble slapp. Fysiske utfoldelser begrenser seg nå til litt golf. Han er glad i biler,
kjører mye og mekker litt. Ellers går
fritiden med til venner og kjæreste.
Toni Chabo (30) begynte som fagarbeider i F-avd. i september. Toni er
født i Libanon, men på grunn av krig
flyttet familien til Sverige da han var 6
år. Han vokste opp i Norrköping. Ved
ankomst Sverige kunne han allerede
arabisk, fransk og engelsk. Det var helt
normalt for libanesiske barn, forteller han. I tillegg måtte han lære seg
svensk, men det lærte han fort.
På gymnaset valgte han linjen for
elektronikk. Etter 2 1/2 år sluttet han
og begynte å jobbe i stedet. Lærte seg
å sveise. Fra han var 17 til 22 år jobbet han i forskjellige bransjer. Men
han ivret mest for sveising, var heldig
og fikk seg jobb på et bilverksted.
Etter en stund tok han tre forskjellige
sertifikater i sveising.
Han fikk seg jobb i Mesterjobb, et
bemanningsfirma i Norge. I en periode
var han utleid til FAS og jobbet på et
prosjekt i Kristiansund. Via utleie til
andre selskaper ble han kjent med ES,
sendte en søknad og fikk ansettelse.
Så langt har han jobbet hovedsakelig
på avdelingens prosjekter på Tine
Meierier og Risløkka i Oslo.
Toni forteller at han er veldig fornøyd med å jobbe i ES, det er gjette
bra. Han føler ikke det samme presset
og stresset som da han var utleid, og
har funnet seg vel til rette blant sine
nye kollegaer.
Toni er interessert i å lære nye
ting, på fritiden søker han stadig ny
kunnskap. Er spesielt interessert i
teknikk, men også økonomi og kultur.
Han er nysgjerrig av seg, og kommer
han over noe som virkelig fenger hans
interesse, kan han godt fordype seg i
temaet en hel helg. Han er en rastløs
type, eventuell overskuddsenergi etter
dagens arbeid tar han ut på helsestudio. Har han hatt fri 2-3 dager ønsker
han seg tilbake til jobben, liker å være
i farta og ha et høyt tempo.
det var godt å skifte jobb på flere måter.
Fysisk arbeid får opp forbrenningen,
han er litt for glad i mat til å ha stillesittende arbeid uten at det setter spor.
Bjørn Halvor synes pendling er
OK, han er ikke avhengig av å sitte i
sofaen hjemme hver kveld. Å bo permanent i en by frister ikke. Han bor
alene i eget hus litt utenfor sentrum
og nyter friheten det gir. Fritiden fyller han med fiske, friluftsliv og samvær med venner.
Pontus Lindholm (39) fikk jobb som
sprøyteoperatør i S-avd. i september.
Han ble umiddelbart sendt til anlegg på
Vestlandet og siden har han ikke vært
innom kontoret. Det lykkes oss ikke å
oppnå kontakt med han pr. telefon.
Bjørn Halvor Bakka Solvang (27)
ble ansatt i F-avd.i begynnelsen av juli.
Han er født og oppvokst på Notodden
og fortsatt hjemmehørende der.
Bjørn Halvor har fullført ettårig
grunnkurs mekanisk på videregående
skole og vk1 trykk. Ung og usikker, viste ikke helt hva han skulle
begynne med. Jobbet noen år i bilbransjen, klargjorde bruktbiler hos
Toyota. Skiftet så over til entreprenørbransjen i lokalområdet, jobbet som
maskinfører og lastebilsjåfør. Ønsket
mer stabile, ordnede arbeidsforhold,
kunne tenke seg å jobbe i et større
selskap. Ble tipset av en kamerat som
allerede jobbet i ES om jobbmuligheter, og slik fant han veien til oss.
Nå er han hjelpemann på en stagborerigg. Tåler å bli møkkete på
fingrene, ikke redd for å ta i et tak.
Så langt har det ikke blitt så mye stagboring, men begynner så smått å bli
kjent med avdelingens andre aktiviteter.
Han har vært på anlegget ved Svartediket i Bergen og på Frydenberg i Oslo,
og ellers litt rundt omkring i Osloområdet. Han trives bra, og medgir at
Berit Gudding Petersen (34) tiltrådte
stillingen som ny avdelingslederen i
R-avd. i september. Se fyldig presentasjon av henne side 24.
John Petter Stangnes (46) kom
tilbake til boreavdeling igjen i slutten
av august i år. Han har vært ansatt ett
års tid tidligere, men ble permittert da
finanskrisen slo til i slutten av 2008.
Fremtiden i anleggsbransjen virket
usikker, han var heldig og fikk seg
arbeid på hjemstedet etter noen få
måneders permittering.
Men han ønsket likevel å komme
tilbake til ES. Han hadde trivdes godt
i miljøet, og 12 – 9 ordningen var en
gunstig arbeidstidsordning. Han likte
å reise på anlegg rundt om i landet og
dermed oppleve forskjellige plasser.
Økonomisk var det også mer gunstig å
være pendler enn å jobbe på hjemplassen. Da tidene ble bedre og ES igjen
ansatte fagarbeidere kom han tilbake.
John Petter er bosatt på Senja, der
har han et småbruk med 45 sauer
og en hund. Men han må ha lønnet
arbeid ved siden for å få endene til å
møtes. På fritiden synger han i kor,
bidrar i bygdelag og andre aktiviteter
i bygda, bringing og henting barn til
deres aktiviteter. Litt elgjakt i ny og
ne får han også tid til, men synes selv
at det han har aller minst av er fritid.
Kunne ønske at det var mulig å
jobbe de helgene de ikke reiser hjem,
helger på brakka langt hjemmefra
faller litt lange.
Morgan valgte verkstedsmekanisk linje på gymnaset. Etter fullført
skole begynte han å arbeide på et
stål-/jernstøperi på hjemplassen.
I 2005 fikk han seg jobb i Norge,
hos Kynningsrud Fundamentering.
På grunn av finanskrisen ble han
overflødig i 2009 og måtte dra
hjem igjen. Fikk hobb hos Gustav
R. Johansson Betong og Armering,
grunnarbeider for bolighus ble hans
arbeidsområde. Oppdragsmengden
var ustabil, han ønsket å finne seg
noe nytt og mer stabilt. Via bekjente
hos en av våre leverandører ble han
informert om ledig jobb i ES.
I ES blir hans fagområde stag
og stålkjernepeler. I starten ble det
kun småjobber her og der, men han
ser frem til å jobbe på et av de store
anleggene til avdelingen. Kort etter
ansettelsen ble han sendt på et tre
dagers spennarmeringskurs i Stockholm.
Morgan er sportsdykker på fritiden, en aktivitet han bedriver hele
året. Skipsvrak og grotter er spesielt
spennende. Familie og venner opptar
også en del av hans fritid. Ellers er
han positiv til det meste, ikke redd
for å ta i et tak.
Presentert i forrige utgave av
ESposten med uten bilde:
Magne Ringstad, F-avd..
Anders Olsson (40) begynte i ES
igjen medio september, denne gangen
i S-avd. I 2008 var han ansatt en fire
måneders tid i R-avd., men forlot oss
til fordel for en annen entreprenør.
Han har erfaring fra sprøytebetong og
er for tiden i jobb på vårt anlegg ved
Kvivstunnelen i Hornindal.
Morgan Johansson (39) begynte i
F-avd. 1. november. Han er for tiden
bosatt i Ljungby, et lite, landlig sted syd
i Sverige, det betyr 50 mils biltur fra
Oslo når han skal hjem på fri. På grunn
av dårlige jobbmuligheter på hjemplassen, flytter Morgan med familien, kone
og tre barn, til Karlstad til sommeren.
Ørjan Gøransson, F-avd.
posten
29
JULETRIM 2010
PERSONALIA
Takk for innsatsen!
John Engesgaar
Tore Thorsheim
Torben Grindalen
Erik Tvedt
Joakim Grønvold
Takkekort fra ansatte
Kjære alle jenter og gutter i ES!
Først vil jeg takke for de fine glassene som jeg fikk til min 60-årsdag.
De blir et minne fra gamle dager.
Fødselsdagshilsen
I tiden 01.07. – 31.12.10
Dypdalen, Oddvar
Randi Helgesen
Ellingsen, Knut
Hallien, Aud Inger
85 år
75 år
70 år
60 år
Andreas Lien
Torgeir Øksne
Van Tiec Ngugen
Terje Klodvig
Hallvard Sindre
Frode Skoglund
Jimmi Alriksson
Brede Lunden
65 år
65 år
55 år
60 år
50 år
50 år
30 år
30 år
Deretter vil jeg takke for meg etter å
ha jobbet i firmaet i ganske nøyaktig
20 år. Det var trivelige dager med
mange hyggelige kollegaer, men det
viktigste var å ha stemmen i orden.
Senere ble det helsen som tok knekken på arbeidsevnen og jeg måtte
slutta da jeg ble sykemeldt. Tusen
takk til alle, både de ute og de inne,
for mange fine år sammen.
Kjære gode kollegaer!
Tusen takk for hyggelig oppmerksomhet
og flott gave i anledning min 50-årsdag.
Til ES!
Tusen takk for blomstene vi fikk da lille
Leander ble født 10.06.10.
Vennlig hilsen Rune Alfsen
Åmund Skatter
Ånund Skatter døde plutselig og uventet
19. august 77 år gammel.
En spesiell takk til Ann Karin og
Grete. De har husket på meg ved flere
anledninger og det har vært utrolig
hyggelig.
Ånund kom fra Ing. Furuholmen til
F-avd. i ES i 1977 og ble der frem til han
ble pensjonist, 33 år senere. Han var meget
interessert i krankjøring, Landsverk kran og
grabbing, spesielt i forbindelse med
GH pilarer. Han kjørte også mange typer
pelerigger, fra Åkermann 610 til moderne
hydrauliske maskiner.
Jubileum
50 år
35 år
25 år
20 år
20 år
20 år
15 år
15 år
15 år
5 år
5 år
Kjære ES og ES-klubben!
Den oppmerksomhet dere viste meg
i anledning min 60 årsdag gledet meg.
Hjertelig takk for flotte glass jeg fikk
fra ES, også stor takk til ES-klubben
for gavekortet jeg mottak.
NB! Du behøver ikke jobbe i ES eller være en av våre pensjonister for å sende inn en besvarelse.
Leser du ESposten og synes vi har en OK konkurranse, så send inn en løsning og bli med i trekningen.
Hallvard Sindre
Hilsen Aud Inger Hallien
I tiden 01.07. – 31.12.10
Tore Walberg
Hans Martin Hansen
Harald Solheim
Sigmund Eide
Magnar Eikeland
Halvor Solberg
Morten Berner
Frøyne Jørgensen
Magnus Langlien
Rune Alfsen
Van Tiec Nguyen
Løsningen sendes til Entreprenørservice AS, Postboks 4, 1309 Rud innen 01.02.11.
Premie for juletrim 2010: Gavekort pålydende kr 500,-.
Ånund var godt likt av alle i F-avd. Han var
blid med et lunt glimt i øyet. Han var lojal og
alltid til å stole på både i jobb og privat.
Vennlig hilsen Terje Klodvig
Ånund var svært glad i å danse
og var et positivt innslag på firmaets
sosiale tilstelninger.
Vi lyser fred over hans minne.
Kollegaer i Entreprenørservice
LØSNING AV SOMMERKONKURRANSER 2010
Sommerkryssord 2010
Også denne gangen var det ingen av
kryssordbesvarelsene som var 100 % riktige.
Men vi i redaksjonen er ekstra snille nå som
jula nærmer ser og har likevel trukket ut
en vinner blant de besvarelsene som kom inn.
Vinneren ble: Arne Myhrvold, en av våre
pensjonister. Gavekort pålydende kr 500,kommer pr. post. Hurra for deg!
Sommerquiz 2010
Kun én besvarelse ble mottatt inn, og siden
den også var riktig blir den også premiert.
Vinneren ble: Kay Grøtta. Gavekort
pålydende kr 250,- blir overrakt.
Hurra for deg!
30
posten
Svar sommerquiz:
1. Lilla
2. Svalbardposten
3. Lepra
4. Protein
5. Kvadrat
6. Helnote
7. Lesotho
8. Dali
9. Keeper
10. 1897
11. Strinda, Tiller,
Leinstrand og Byneset
12. Byrådet
13. Michael Palin
14. Bronse
15. Russland
16. Spania og
Frankrike
17. Bordtennis
18. 1947
19. Fulgencio Batista
20. Ca. 159 liter
21. En sykkelrittbane
22. Madagaskar
23. Grete
24. Oktett
25. Picasso
26. Knøttene
27. Fats
28. Askeladden
29. Afrika
30. Kreml
posten
31
Bedriftsidrettslaget ønsker flere aktive medlemmer!
Felles trening hver uke – alle nivåer.
posten
ønsker alle en riktig God Jul
og et Godt Nytt År!
32
posten