Transcript ESposten nr 3 - 2011 - Entreprenørservice AS

posten
Desember 3/2011
Historisk høy
ordrereserve og
full sysselsetting
posten
Desember 3/2011
Igjen et godt år for Entreprenørservice
– høy aktivitet i 2012 sikret
Innhold
Leder: Hallvard Sindre, adm.dir. s. 3
Horisontal sjaktboring s. 4 – 7
Nytt fra driftsavdelingene s. 8 – 11
Nye oppdrag s. 12 – 19
Historisk høy
ordrereserve og
full sysselsetting
Halvor Solberg tørrsprøyter
støttemur ved Manglerud
T-banestasjon.
Nytt på maskinfronten s. 18 – 19
Kollegaer på tur til Edinburgh s. 21
Fest for jubilanter s. 22
ESbedriftsidrettslag s. 23
Intervju med RUH-reportere s. 26 – 27
HMS – Sikkerhetsuke, Skader og hendelser s. 28 – 29
Personalia s. 30 – 31
I lederen i juninummeret av ESposten fokuserte jeg på
sikkerhetsarbeidet med oppfordring til øket bruk av RUH,
som er vårt redskap for registrering og læring av uønskede
hendelser. I en artikkel i dette nummeret gis det en nærmere
orientering om registrerte RUH hittil i år med en oversikt
på type hendelser. Mange viktige observasjoner som vil
bidra til at vi stadig kan forbedre våre rutiner er rapportert
inn. Fortsett med det!
Tema for årets sikkerhetsuke, 17.-21. oktober, var uønskede hendelser og såkalte “stille avvik”. Her var det
et godt engasjement med mange nyttige innspill under
gruppeoppgavene. Nærmere omtale av aktivitetene i
sikkerhetsuka er omtalt i egen artikkel i dette nummeret.
Vi vil komme nærmere tilbake med informasjon om og
oppfølging av de innspillene som er kommet. En egnet
informasjonskanal for dette kan være utsendelse av det vi
har kalt “Sikkerhetsbrev”. Sikkerhetsbrev nr. 1-2011, som
ble sendt ut i slutten av oktober, med viktig informasjon
om observerte skader på kutteskiver for vinkelsliper, er
et eksempel på hvordan vi kan nå ut med viktig informasjon. Denne type informasjon, og annen mer generell
informasjon kan sendes hjem til den enkelte pr. ordinær
post, eller vi kan “følge med i tiden” og distribuere informasjonen elektronisk. Mange av dere mottar allerede noe
informasjon, som for eksempel lønnslipper, pr. e-post til
deres private e-postadresse.
Vi ønsker nå å utvide muligheten for å kunne sende ut
informasjon på denne måten. Det er derfor satt i gang et
arbeid med å opprette firma e-postadresser også for fagarbeiderne. Disse skal etter planen være klar ved årsskiftet.
Hver enkelt av dere vil da få tilbud om en personlig adresse
på formatet [email protected] .
Dette vil være en fin kanal for å nå ut til alle fagarbeidere
samtidig. Nærmere opplysninger med innloggingsinformasjon og lignende blir tilsendt i posten. Av andre
elektroniske virkemidler det jobbes med kan jeg nevne
muligheter for kurs og opplæring ved hjelp av “e-læring”.
Kort fortalt er dette et nettbasert verktøy som kan egne seg
for enkelte opplærings- og informasjonstemaer, og kurset
13. juni 2012 er ES 50 år.
Selve markeringen har vi lagt
til lørdag 16. juni. Så ansatte
og pensjonister, hold av denne
datoen, da skal vi feire.
Vi kan ikke røpe så mye av
programmet ennå, dessuten, litt
hemmelighetsfulle vil vi være
foreløpig. En komité arbeider
med detaljene, og det tegner
bra. I denne omgang ønsker vi
bare at du merker deg datoen
16.06.12.
Festkomiteen
Hallvard Sindre, Jan Erik
Hetlebakke, Morten Berner,
Magnus Langlien, Birger Holtet
og Ann Karin Thoresen.
kan tas via nettet når det passer best. Vi undersøker nå først
muligheten for å teste dette ut for opplæring om våre aktiviteters påvirkning på det Ytre Miljø.
2011 går mot slutten. Omsetningsmessig og resultatmessig
må vi si oss godt fornøyd. På tross av en litt skjev start
vil vi nå våre budsjettmessige mål. Omsetningen for 2011
vil bli på over kr. 300 mill. Svært gledelig er det også at
vi nå har en historisk høy ordrereserve. Høy aktivitet for
2012 er sikret ved at vi allerede har bestillinger inne for
over kr. 170 mill. Faktisk har vi også nesten kr. 100 mill. i
ordrebøkene for 2013. Mye av denne store ordrereserven
er kommet på plass gjennom et tett og godt samarbeid
med Skanska Norge AS på noen av de store samferdselsprosjektene de har jobbet målrettet mot. En viktig del av
Skanskas strategi for å nå sine ambisiøse mål mot 2015
er en samlet utnyttelse av selskapets kompetanse. Her
er et spesialistselskap som Entreprenørservice en viktig
bidragsyter. Svært hyggelig var det derfor at undertegnede
fikk anledning til å gi en presentasjon av Entreprenørservice for styret i Skanska Norge tidligere denne
måneden. Flere av styremedlemmene ble overrasket da de
fikk høre at Skanska AB (daværende Skånska Cementgjuteriet) faktisk var delaktig i etableringen av dette
spesialistselskapet allerede i 1962.
I 2012 er det 50 år siden 1962. Det betyr at vi er på vei inn
i jubileumsåret. En liten forsmak på markeringen av dette
får dere tilsendt med årets julehilsen. Nærmere informasjon om markeringer og festligheter kommer etter hvert,
men vi kan røpe såpass at dere må forberede dere på et lite
sommerarrangement en lørdag i juni.
Når vi først er inne på jubileer må jeg få takke årets 25-,
30-, og 50 års jubilanter for en svært hyggelig markering.
I vår virksomhet er de ansattes erfaring og kompetanse
en av de viktigste ressursene og kulturbærerne vi har. Jeg
setter derfor stor pris på at vi opprettholder tradisjonen
med disse høytidelige markeringene annethvert år.
Ønsker dere alle en god og velfortjent juleferie!
Internt nyhets- og kontaktorgan for
Entreprenørservice AS
Tlf. 67 17 30 00 – Fax 67 17 30 01
Mvh
e-post: fi[email protected]
www.entreprenorservice.no
Redaksjonen avsluttet 01.12.11
Redaktør: Ann Karin Thoresen
Hallvard Sindre
Design: [email protected]
Ann Karin Thoresen
2
posten
Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS
posten
3
Overvannstunnel Norheim
Horisontal sjakt boring
Horisontale hull høres enkle ut, men er det ikke. Borkakset sklir ikke ut naturlig, men har en
tendens til å samle seg opp, forteller prosjektleder Torleiv Johannessen (60), som ofte får
nettopp disse “høla”. Da trenger vi ekstra mye vann for å få ut kakset.
Norheim er et området utenfor
Haugesund som er under utvikling.
En ny vei bygges, den blir en del av
T-forbindelsen, samtidig oppføres en
del næringsbygg. Ved store nedbørsmengder samler det seg en del overvann i området, og den lille bekken
som renner der har ikke kapasitet til
å ta unna alt vannet. Bekken trenger
avlastning, derfor bores en trasé gjennom området som skal lede vannet
ut i sjøen, det vil si ut i Karmsundet.
Traséen vil bestå av to hull som knyttes sammen.
Sigmund
Eide, en
trofast boreoperatør
med 30 års
fartstid.
4
posten
Ulykke til tross for foranstaltninger
I januar 2011 startet ES boringen
av det første hullet, lengde 170 m.
Boringen foregikk inne på området.
Det neste hullet skulle ha utløp i sjøen,
men før det kunne påbegynnes ble det
etablert en mottakergrop på 4 x 5 m,
ca. 8-10 m fra sjøen. Herfra ble det
boret ut i sjøen. For å hindre inntrengning av sjøvann i mottakergropen ble
det så montert en packer i hullet. Et
dykkerfirma ble engasjert for å bistå
med montasjen av packeren. De planlagte arbeidsoperasjonene ble diskutert
i “toolbox-meeting” med dykkerpersonalet, og de anså ikke disse for å være
spesielt risikofylte. Etter montasjen
viste det seg at hullet ikke var helt
tett. En dykker gikk derfor inn i hullet
fra sjøsiden for å utføre supplerende
tetting rundt packeren.Packeren var
sikret med stålwirer fastboltet i store
steiner, og dykkerassistanse var plassert på strategiske steder. Uheldigvis
kom packeren ut av posisjon slik at
vann fritt kunne strømme forbi og inn
i gropen. Dykkeren ble skylt gjennom hullet i stor hastighet, og det så
dramatisk ut. Dykkerassistentene fikk
raskt berget dykkeren opp på land.
Dykkeren klaget over smerte i kne og
skulder, abulanse ble tilkalt og kom
raskt til stedet. Etter undersøkelse
på sykehuset viste det seg at dykkeren hadde fått høyre skulder ut av ledd
samt skade i høyre kne. Skadene ser ut
til å medføre lang tids sykmelding.
Politi og Arbeidstilsynet ble varslet, og Arbeidstilsynet stoppet videre
arbeider inntil en ny sikkerhetsvurdering av arbeidsoperasjonen var utført.
Konsekvensen av ulykken var alvorlig personskade med potensiale for
varige mén og tap av liv. I følge gjeldende rutiner i Skanskakonsernet skal
alle hendelser med personskade granskes. Granskning ble her utført i regi
av hovedentreprenør Vassbakk & Stol,
som også er et Skanskaselskap. ES
var representert i granskningsgruppen med to deltakere. Det ble ikke
avdekket noen spesielt kritikkverdige
forhold. Risikovurdering var gjennomført før oppstart av prosjektet,
men ikke detaljert nok for denne spesifikke arbeidsoperasjon. Granskningen ble utført på en grundig måte,
og har gitt nyttig lærdom for videre
forbedring av rutiner og prosedyrer.
Fast mannskap er Sigmund Eide,
Geir Langen, Jan Gunvaldjord og
Reinhard Miglaws, og turnusen er 14
dager på og 14 dager av, hver uke bytter en av dem. Det er Sigmund og Geir
som er “på” den dagen ESposten tropper opp. De overvåker nøye boringen
fra operatørcontaineren, et hyggelig
lite kryp inn på bunnen av en 12 m
dyp boregrop. Dryppende fjellvegger
på alle kanter, tussmørkt, men solstrålene når ned til dem utpå dagen.
Borkaks
Strømstyrke, rotasjonshastighet,
boringsmoment og boringskraft, de
følger med og noterer.
− Rotasjonshastigheten er satt ned
til 70 – 80 % i dag, forteller Sigmund,
en staut vestlending med 30 år i borebransjen. Med denne hastigheten får
vi ut kakset. Vi har prøvd større inndrift, da samlet det seg et 70 cm tykt
lag med borkaks i hullet, det er ikke
særlig kjekt.
Borkaks, hvor mye blir det egentlig av et hull på 170 m? Vi lærer at
med 1,6 m i diameter blir det 2,5 m3
kaks pr. m boring, totalt for dette
hullet 1.075 m3, som igjen utgjør
100 fulle billass. Men før kakset blir
kjørt bort blir det renset. Borvann
med kakset samles i en mottakergrop,
pumpes så opp i et sedimenteringsbasseng for rensing av partikler,
videre til neste sedimenteringsbasseng. Derfra går vannet ut i sjøen og
kakset tas ut ved hjelp av en gravemaskin. Tre ganger daglig gjøres
dette. Kakset må renner av seg før det
kan fraktes bort til et deponi.
Sikkerhetsuke
Vårt besøk er midt i sikkerhetsuka,
årets tema er: Snakk høyt om stille
avvik. Sier dere i fra om feil eller
mangler? Jo, de mener de gjør det.
Boring av to hull
Lengde: 170 m og 435 m
Diameter: 1,6 m
Oppdragsgiver: Vassbak & Stol
Byggherre: Karmøy kommune
ES prosjektleder: Torleiv
Johannessen
De tenker sikkerhet hele tiden, men
skjerper seg ekstra i sikkerhetsuka.
Forøvrig er de godt fornøyde med
de tiltak HE har iverksatt på dette
anlegget. Men prosjektleder Torleiv
Johannessen ønsker en ekstra gjennomgang. Evakueringstrapp i tre,
rekkverket bør forsterkes med en
planke til, det må være en forglemmelse at det ikke allerede er gjort.
Er man riktig uheldig kan man skli
og falle ned på roterende borestreng
med de katastrofale følger det kan
få. Nei, her må opp en planke til. Og
hva med trappetrinnene av tre, de kan
bli glatte til vinteren, sett på list av
strekkmetall så ingen sklir og skader
seg. Hovedankomst er via stillastrapp
Borehullet
er sjekket,
Sigmund
Eide får en
hjelpende
hånd av Geir
Langen. Hullet
var gullende
rent.
3
posten
5
oppsatt av sertifisert firma og godt
forankret i fjell, men rømningsvei må
og skal være helt i orden.
Hva med brannfarlig gjenstander?
Gass, surstoff, olje, elektrisk strøm,
kabler, ikke lett å slukke tar det fyr.
Brannslukningsutstyr er på plass,
og for å skape større sikkerhet er
hydraulikkpackeren plassert oppe på
bakken. Det ser bra ut, prosjektleder
er fornøyd.
Oppdatert SJA (sikker jobbanalyse) kommer på bordet. Det er
den femte siden arbeidene startet, må
oppdateres etter hvert som arbeidene
går fremover. Analysen gjennomgås
og underskrives. Prosjektleder er
regelmessig på anlegget, men den
daglige kontakten og dokumentutveksling skjer via e-post, gutta er
selvfølgelig så oppdaterte at de har
PC i bua.
Dagliglivet på anlegg
14 dager hjemmefra er lenge, helgene
er verst. Boreoperatørene tilbringer ofte
mer tid seg i mellom enn de gjør med
sin familie. To og to sammen på anlegget, det gjelder å holde en god tone og
unngå krangling. Sigmund (63), som
er bosatt på Halsenøy utenfor Bergen,
Boregropen
sett ovenfra.
12 m ned
står operativcontaineren.
6
posten
har pendlet det meste av sitt yrkesliv,
det begynner å tære
på. Har lyst til å
trappe ned, men det
er ikke lett i hans
type jobb. Han blir
vel så lenge helsa
holder. Synes det er
positivt at avdelingen er forsterket
med fire nye, unge
fagarbeidere, flott
at det ikke bare er
“gamlekara” som vil
Geir Langen overvåker det hydrauliske rørhåndteringsdrive med boring.
systemet, ingen tunge løft av borerør lengre.
Geir (30) hører
til den yngre generasjon. Han er fortrolig med data og
med elefanter gjennom gangene på
er kjapp på PC’en. Mangler skriver i
brakkeriggen der de bor, det vil si det
operatørcontaineren, bare gå og kjøp,
høres ut som elefanter, men i virkede skal ikke mangle slike nødvenligheten er anleggsarbeidere som skal
dige ting, får han høre. Er fornøyd
på andre anlegg. De jobber heldigvis
med anleggslivet. Han jobber fra kl.
bare fire dager i uka. Dagene består
07.00 til 19.00 seks dager i uka, på
for det meste av jobb og mat. Hadde
søndager fra kl. 12.00 – 19.00. Han
de vært innlosjert i byen kunne de ha
setter stor pris på å få sove lenger
gått en tur på kveldene. Men ute på
den syvende dagen i uka, for selv
Karmøy er det stille og rolig og lite å
om de har kort vei til jobben, er det
ta seg til. Et lite bibliotek i operativdårlig med søvn etter de bråvåkner
containeren hadde vært fint, og dagkl. 05.00. Da dundrer det en gjeng
lige aviser hadde vært topp.
Ansvarsbeviste operatører
De har flere måneders arbeid foran
seg her, ett 280 m langt hull på samme
sted starter opp etter jul. Men det vanlige spørsmålet kommer likevel. Hvor
skal vi når vi er ferdige her? Neste
jobb kommer i Bergen, nærmere bestemt på Flesland. Ett 500 m langt hull
skal bores under flystripen. Sigmund
blir spesielt fornøyd, han ser for seg at
han kan komme hjem hver dag, livet
kommer til å bli ekstra bra en periode.
Men vi kan ikke bare sitter her å
preike. Borehullet må sjekkes fysisk,
de vil inn i hullet og sjekke med egne
øyne om hullet er tomt for kaks. 1,6
m i diameter er ikke så avskrekkende,
disse gutta har sjekket hull med langt
mindre diameter. Klaustrofobi, nei,
hva er det? To til tre ganger om dagen
blir kakset sjekket. Vi kjører til mottakergropen, den er avlåst. Utstyrt med
walkie talkie, gruvelykt og ekstra
lommelykt går en inn i hullet mens
den andre står på utsiden. Har rømmet opp til 100 m nå, det blir litt å gå.
Han kommer fornøyd tilbake, hullet
var gullende rent.
− Kunne ønske vi hadde et bedre
system til å bli kvitt borkakset, sier
Sigmund. Dagens system forsinker
boreprosessen og det er antall borede
meter vi lever av.
Sigmund er svært opptatt av jobben sin. Kvelden før ble han liggende
og fikk ikke sove, plutselig ble borkakset et viktig tema, var alt kommet
ut eller var hullet tett og boreustyret
oversvømmet? Han så for seg hvilke
konsekvenser det ville få for dem
neste arbeidsdag. Han dro til boregropen kl. 23.00 kvelden, sjekket og fant
alt i orden. Da fikk han endelig sove.
Omtanke for medarbeiderne
Sjekker borelogg dag for dag, data
blir oversendt pr. e-post. Dagrapporter
og lønnslister, han går igjennom og
sjekker. Han er nøye med dokumentasjonen, alt skal være i orden. Han har
ansvar for det tekniske, økonomiske,
kontakt med oppdragsgiver og kontakt med operatørene. Det er mye å
forholde seg til, mye ansvar, men stort
sett går det greit. Han er ikke fersk i
bransjen han heller, 20 år som leder
sjaktboringsoppdrag har det blitt.
− Det er hyggelig å reise rundt på
anleggene å snakke med gutta, forteller Torleiv Johannesen, jeg tror de
setter pris på det, i tillegg liker jeg å
se ting i praksis.
Torleiv er opptatt av at gutta skal
ha det godt når de er ute på anlegg.
Han er fornøyd med den forholdsvis
nye operativcontaineren, den har nytt
styringssystem, minikomfyr, kaffetrakter, kjøleskap, PC etc., og takbelysningen er noe så eksklusivt som
downlights. Han forteller at ytterligere to nye operativcontainere til
andre borerigger er på gang. Må nok
henge med i tiden skal vi tiltrekke oss
yngre arbeidskraft.
Et tredje hull på dette stedet påbegynnes etter jul. Da blir nåværende
grop støpt igjen etter at det er lagt
rør mellom de to første hullene. Den
nye boregropen blir på samme sted,
men på et høyere nivå. Det blir bedre
for gutta å komme litt høyere opp.
ESpostens besøk avsluttes med middag. Det er torsdag, kompedagen i
Rogaland, det er ikke tvil om hva
gutta ønsker. Etter en god porsjon er
det bare å få på seg arbeidsklærne
igjen, det blir ennå noen timer med
boring skal fremdriftsplanen holdes,
og det skal den jo.
Ann K.
Karl Erik Lunde og Jan Erik Hetlebakke beordret feiring med bløtkake i lunsjen.
Høy stemning i sprøytebetongavdelingen
6. oktober kom beskjeden, sprøytebetongavdelingen hadde fått to nye oppdrag,
størrelsesorden en god del høyere enn vanlig, nemlig 70 og 20 mill. kr. Gleden over
å lykkes var selvsagt stor, det er en evig kamp og et press om å skaffe nye jobber.
SMS-meldinger til alle ansatte ble sendt ut umiddelbart, positive nyheter må spres
til de ansatte. Stemningen i lunsjpausen på Rud var særdeles munter, enkelte svevde
formelig litt over gulvflaten og beordret feiring med bløtkake neste dag.
Begge oppdragene er i forbindelse med nytt dobbeltspor på Vestfoldbanen. Det
ene gjelder ny jernbanestasjon i Holmestrand, den såkalte Stasjonsentreprisen.
Denne entreprisen omfatter totalt 2 370 m tunnel. Selve stasjonen, som vil bli 866 m
lang, kommer til å dele tunnelen. Stasjonen vil få to adkomster. Både stasjonsområdet og tunnelene vil omfatte en del betongarbeider, og kontraktsgrunnlaget
for sprøytebetongavdelingen lyder på 30 000 m3 sprøytebetong. Tunnelen vil få et
stort spenn og det vil gjøre sprøytebetongarbeider mer kompliserte.
Det neste oppdraget, en tunnel på 1 930 m, har fått navnet FIBO og grenser opp
mot Snekkestadentreprisen i sør og Stasjonsentreprisen i nord. Her skal avdelingen
utføre fjellsikring, en jobb som vil kreve ca. 10 000 m3 betong og betraktes som en
helt standard tunneljobb, vel og merke når man har gode, erfarne operatører.
Rekord for avdelingen var Gardermobanen i perioden 1995-97. Ca. 40 000 m3
sprøytebetong gikk med, omsetningen økte med 120 mill. kr bare på denne
jobben. Prisene er ikke så gode i 2011.
Langvarige oppdrag er bra, det letter planleggingen av utstyr og mannskap.
I tillegg blir det enklere å nå de målene som er satt i den langsiktige planen frem
til 2015.
Behagelig for de som sitter og regner anbud, nå kan de senke skuldrene litt,
men kun for en kort periode, de må stadig følge med i markedet og være på
hugget for å kapre enda flere jobber.
Ann K.
posten
7
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
Fundamenteringsavdelingen
2011 synger nå på siste vers, og
velfortjent juleferie står nå for tur.
I andre halvår i år har vi hatt mer
enn nok av oppdrag.
Utstyr og maskiner
Vi har fått erfaring med vår nye
fagverkskran fra Sennebogen. Den fungerer bra, men er stor og tung og krever
sin plass der den skal brukes. Så langt
har vi kun hatt den på vårt prosjekt i
Schweigaardsgate i forbindelse med
arbeidene på avstivning av spunten.
På dette prosjektet må vi ta den bort
da den var for tung til å bli heist ut
fra bunnplata etter at arbeidene med
stålkjernepeler blir avsluttet. Videre har
vi fått erfaring med vår siste borerigg
fra Commachio, og vi er fornøyde
med den. Vi er nå operative med 4 nye
moderne senkborerigger, som alle kan
bore med 6 m foringsrør, og slik markedet og vår oppdragsmengde ser ut
nå, vil disse har nok å gjøre fremover.
Mannskap
Vår nye kalkulatør, Igor Arne Dusan
har kommet godt i gang med kalkula-
Det var
flere som
ønsket å titte
på vår nye
fagverkskran.
Fra venstre
Hanna
Rachel
Broch, Liv
Grande
Urhamar
begge fra
Skanska,
maskinkjører
Jan Oskar
Frigård og
John Petter
Holtmon.
8
posten
sjonsarbeidet. For han er vårt fagområde nytt, og det er mye å sette seg inn
i. Vi har også i løpet av året fått ansatt
flere fagarbeidere, noe som også er bra.
Nå i november hadde vi markering
av jubilanter i Entreprenørservice,
og i fundamenteringsavdelingen var
det 4 personer som var jubilanter.
Dette var Gunnar Salbu som 25-års
og Orlando Tello, Jon Søren Barstad
og Hans Martin Hansen som 30-års
jubilanter. Dette viser at folk trives
hos oss. Jeg gratulerer alle sammen
og takker for innsats som er lagt ned
frem til nå.
Ordrereserve og økonomi
Slik det ser ut, vil vi omsetningsmessig nå vårt budsjettmål på kr 155 mill,
men inntjeningen totalt sett er ikke
god nok. Dette skyldes i stor grad
noen få enkeltprosjekt der vi har gått
på noen stygge tap. Vi får håpe dette
nå er over, og at 2012 vil gi bedre
marginer. Fundamenteringsavdelingens budsjett for neste år er en omsetning på kr 172 millioner, det vil si en
økning på 10 % i forhold til 2011.
Ved inngangen til 2012, har vi
allerede flere store prosjekter i
bestilling. Dette gjelder Dronning
Eufemias gt, E18 Tassebekk-Langåker, Sørenga byggetrinn 4 i tillegg til
de prosjektene som ikke avsluttes i år,
men fortsetter inn i 2012. Vår ordrereserve ved årsskiftet er totalt over
100 millioner, inkludert noen prosjekter som skal produseres først i 2013.
Dette gjelder Dronning Eufemias gt.
I forhold til vår ordrebeholdning
og slik det har vært i høst, er det
typiske nå at det er stor etterspørsel
etter stålkjernepeler, mens det er
færre jobber med betongpeler. Dette
er litt synd da det vil gi lav utnyttelse
av våre pelemaskiner i tillegg til at
Nor-Pel har mer kapasitet enn det
som er levert i år.
Jeg benytter anledningen til å takke
alle for god innsats i 2011, og ønsker
alle ansatte med familie GOD JUL
OG GODT NYTTÅR!
John Petter Holtmon
Avd. leder
Boreavdelingen
Litt om året som gikk
Det er med glede vi kan se tilbake
på et godt år på boreavdelingen. I
2011 kommer vi til å få betydelig økt
omsetning fra året før, og den høyeste
omsetningen noensinne for boreavdelingen. Vi ligger også an til å levere et
godt resultat, så det må vi være stolte
av. All honnør til våre funksjonærer og
boremannskaper som har fått dette til!
Vi har i år sett mange spennende
og gode prosjekter, fordelt over hele
Norges land. Vi har jobbet fra Stavanger i sør til Lofoten i nord. I Lofoten
boret vi tidligere i år for en undersjøisk kabel i regi av Lofotkraft. Vi er
nå tilbake i nøyaktig samme området
og borer for vanntilførsel til et smoltanlegg. Denne jobben kom som et
resultat av positiv omtale i lokalmiljøet av vårt første prosjekt, der vår
boremetode ble gjort kjent.
Vi har også fått gode tilbakemeldinger fra våre oppdragsgivere når det
gjelder våre mannskaper; at de er profesjonelle og ressurssterke, alltid med
vilje til å stå på ekstra når det behøves.
Vi har en tradisjon for å “kaste oss
rundt” når ting skjer og løse oppgaver
på stående fot. Dette er et av våre store
konkurransefortrinn. At en av våre
borebaser står opp midt på natten fordi
han er bekymret for lensepumpen i
boregropen og kjører ut til boreplassen
for å forsikre seg om at alt er ok, viser
hvor dedikerte våre mannskaper er.
Dette er gode rollemodeller for våre
yngre ansatte, og ressurspersoner vi
må spille videre på.
Utsikter for neste år
Med forventning ser vi fram til et
travelt år i 2012. Slik ordresituasjonen
ser ut nå, kommer vi til å unngå den
vanlige trege starten på nyåret som
vanligvis kjennetegner boreavdelingen.
Vi har i skrivende stund satt i
bestilling den første store bestillingen
av en ny maskin på boreavdelingen
på flere år, nemlig en Diamec (Atlas
Copco) U8 kjerneboremaskin. Denne
maskinen er i stand til å bore NQ
Wire Line hull på over 1200 meter,
noe som er blitt mer og mer aktuelt i
forbindelse med blant annet Statens
Vegvesen sine forundersøkelser for
undersjøiske tuneller. Forventet levering er februar 2012. Vi er også i ferd
med å ferdigstille ombyggingen av
vår Indau 90 sjaktboremaskin. Her er
det foretatt en komplett oppgradering
av hydraulikk og elektronikk slik at
den nå skal være så god som ny, eller
faktisk bedre. Vi ser med spenning
fram til å få satt denne maskinen ut i
et prosjekt rett over nyttår.
Som nevnt har vi god ordrereserve
til neste år. På nyåret kommer vi til
å starte boring av et 475 meter langt
grovhull med diameter 1,4 meter
under rullebanen på Flesland, Bergen.
Dette hullet bores i forbindelse med
avløp fra “de-icing”-anlegget, og
utføres i samarbeid med Skanska og
Vassbakk & Stol. Dette er et utfordrende prosjekt, hvor vi kommer til å
være underlagt strenge krav både til
teknisk utførelse og sikkerhet.
I tillegg til de prosjektene vi
allerede har sikret oss i 2012, har vi
levert inn mange tilbud som fortsatt
ikke er avklart. Med mange prosjekter som skal utføres på relativt kort
tid, blir det viktig å planlegge godt
rundt mannskap og maskiner for å få
denne kabalen til å gå opp! Det kan
med andre ord bli veldig travelt også
til neste år, og derfor blir det spesielt
viktig for oss alle å benytte ferien
til å koble av og “lade opp” til en ny
og spennende sesong. Jeg håper alle
får tid til å virkelig nyte høytiden
sammen med familie og venner.
Selebre
gjester på
Norheim,
styret i
ES var på
anleggsbesøk.
Hjertelig takk for en flott innsats i
2011, og en riktig God Jul og Godt
Nyttår til alle!
Frode T. Olsen
Avd. leder
posten
9
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
Sprøytebetongavdelingen
Stemingsbilde fra
stuffen på
T-forbindelsen K2,
Haugesund.
Hei igjen!
Ja nå nærmer det seg et nytt år igjen.
Årene går fortere og fortere.
Jeg vil benytte anledningen til å
gratulere våre to jubilanter som har
vært i ES i 30 år. Gratulerer nok en
gang til Birger Omland og Frode
Skoglund. Jeg tar det som et tegn på
at det er godt å jobbe i “Sørvisen”
når dere har holdt ut så lenge.
Jeg vil også få sende en hilsen til
Knut Olsen som fyller 80 år i disse
dager, håper du får en flott feiring.
på den måten arbeidet har vært lagt
opp til av vår oppdragsgiver. Det krever mot å si fra og ta den støyten, men
jeg støtter dere 100 %. Vi skal aldri gå
på akkord med sikkerheten.
Synes også dere hadde en flott innstilling og godt engasjement når jeg
reiste rundt i årets Sikkerhetsuke.
Ellers kan det nevnes at vi nå har
gått til innkjøp av en gassmåler av typen
Dräger XAM5000. Apparatet måler innhold av CO, NO2 og O2 i lufta. Denne
har vi her på Rud og vi kan komme ut
på anlegg og måle ved behov, eventuelt gi opplæring slik at dere kan bruke
den ute på anleggene. Er etterspørselen stor vil vi vurdere å kjøpe flere.
HMS
Vi har ikke hatt uhell eller hendelser
som har ført med seg fravær på vår
avdeling i år heller. Det er veldig bra,
men som jeg har nevnt før, så har vi
fremdeles en vei å gå når det gjelder
HMS. RUH-rapporteringen vår er
fremdeles for lav i forhold til de mål
vi har satt oss. Jeg vil likevel berømme dere for å ha blitt mer bevisste
i forhold til HMS i praksis. Det har
vært hendelser der operatører har satt
ned foten og nektet å være med på videre drift fordi de har følt seg utrygge
Økonomi
Det ser ut til at vi kommer til å omsette
for ca 65 mill i år og levere et godt
resultat også i år, faktisk noe bedre enn
i fjor. Vi er tilbake på gamle høyder
når det gjelder volum. Når vi nå har
passert oktober har vi produsert ca
40.000 m3. Til sammenligning hadde
vi i hele fjor 34.000 m3. Selv om vi har
hevet volumet opp mot gamle rekorder,
er omsetningen ikke så høy som man
kunne forvente. Det er fordi en god del
av våre kunder vil holde omsetningen
av betongen i egne rekker. Sett i det
lyset er dette et godt år for vår avdeling
igjen. Dette har vi fått til sammen, så
tusen takk til dere alle!
Ordrereserve
Slik det ser ut nå vil neste år bli
travelt for oss, det også. Vi skal starte
på Stasjonsentreprisen og FIBOentreprisen i Vestfold.
Spesielt Stasjonsentreprisen vil bli
en krevende og utfordrende jobb for
oss. Denne entreprisen er i korte trekk
en jernbanestasjon i fjell med stor
spennvidde der det stilles store krav
til sikringen. Vår utførelse av sprøytebetongen vil derfor være meget viktig
for å få til et ønsket resultat. Her vil
det være mange som følger med på
det vi gjør, så la oss vise dem hvem
som er best på sprøytebetong!
Det nærmer seg slutten på noen
anlegg og oppstart på noen nye. Det
kommer mye jobb også neste år og vi
er klare til å ta mer. Ordreboka er ikke
helt full enda. Vi har satt opp et budsjett
på drøye 80 mill i omsetning for 2012.
Spenstig, men innefor rekkevidde.
Tusen takk for innsatsen til dere alle.
Jeg ønsker dere en riktig god jul og et
godt nytt år.
Jan Erik Hetlebakke
Avd.leder
Rehabiliteringsavdelingen
I år er jeg stolt over å skrive om rehabiliteringsavdelingen. Fra en treg start
i begynnelsen på året, så har vi fått
opp farten og hatt en meget travel høst.
Jeg takker alle for innsatsen i høst,
hvor vi har avsluttet et stort prosjekt,
startet opp to kairehabiliteringer og
tunnelreparasjoner samtidig som vi
har utført en rekke mindre oppdrag
og kjemisk injeksjon. Det har vært
veldig hektisk, og vi hadde ikke klart
det uten alles innsats og fleksibilitet.
For tiden har vi tre prosjekter
gående som krever alle mann ut året,
og utpå nyåret; Stjørdal kai, Balestrand
kai og Oslotunnelen. I Stjørdal monterer vi anlegg for katodisk beskyttelse,
samt reparerer skader på en kai i et
industriområde. Kaien i Balestrand
ligger i sentrum, og fungerer både som
10
posten
fergekai, hurtigbåt- og bussterminal.
Her er det altså mye trafikk å forholde
seg til. Vi utfører full mekanisk reparasjon. I Oslotunnelen er vi underentreprenør til Veidekke. Prosjektet går ut
på å tette taket i togtunnelen mellom
Oslo S og Skøyen. Arbeidet utføres
om natta når det ikke går tog.
Sikkerhetsuka 2011 ble gjennomført i oktober, men film og oppgaver
for alle. Adm.dir. Hallvard Sindre
besøkte i den forbindelse prosjektet
vårt i Stjørdal. Hallvard fikk se hvordan vi jobber under kai med vannmeisling og betongrehabilitering.
Til neste år ser det ut som en del
mindre prosjekter skal utføres før
sesongen for rehabilitering av bruer,
kaier og dammer starter igjen når
varmegradene kommer.
Dette har vært en god start på den
offensive strategien som ble lagt i
2010. Vi har store utfordringer foran
oss for at 2012 skal bli et enda bedre
år enn 2011. Rehabiliteringsavdelingen er en liten avdeling som skal bli
mye større. Det første målet er å få
opp produksjonen gjennom å vinne
nye anbud. Knut Thorsheim, David
Brown og jeg har fokus på kalkulasjon av anbud og kontakt med mulige
kunder for å være med i konkurransen om anbudene.
Samtidig som vi har fokus på å
fylle opp ordreboken, så har fokuset
på kompetanse i avdelingen økt. Det
er satt opp en oversikt over hva vi har
og hva vi trenger, og første steg var å
holde U1-kurs nå i november. Dette
fokuset skal holdes gjennom 2012.
Anleggsbesøk i sikkerhetsuka. Fra venstre Hallvard Sindre, Stanislovas
Klapatauskas, Mirozlav Bryskovksi og Rolandas Samuolis.
Økt kompetanse og bredde i kunnskap gir avdelingen en større fleksibilitet, vi får flere å spille på. Samtidig
tror jeg at det gir økt interesse for
fagfeltet vårt.
Til slutt vil jeg takke alle for en
flott innsats i 2011. Jeg gleder meg til
å ta fatt på 2012 sammen med dere!
Jeg ønsker alle en riktig trivelig
juleferie!
Berit Gudding Petersen
Avd.leder
Verksted
På bakgrunn av at det kommer inn
mye elektrisk utstyr som ikke holder
mål etter dagens lover, vil vi presisere
at folk uten el.sertifikat ikke har lov
til å skru på materiell som brukes der
det er mer enn 50V AC/DC strøm.
Dette vil si at det kun er lov å skru på
bilelektriske komponenter, (12/24V).
Noen råd:
Når dere starter opp nye anlegg: Tenk
i gjennom hva dere vil trenge av
utstyr i hele anleggsperioden. Ta med
nok undersentraler. Disse er viktige
for å få sikret ned til den strømstyrken
som skal brukes. Av den grunn skal
heller ikke kabler ha forskjellig
bestikning, dvs. ikke 63 amp. i en
ende og 32 amp i den andre. Hvis du
oppdager dette må kabelen sendes inn
og eventuell manglende undersentral
og ny kabel rekvireres fra lager. Det
er bedre å ta med en undersentral for
mye enn en for lite. Ta med rikelig
med kabler. Hvis dere er i tvil om hva
dere trenger av elektrisk utstyr til ett
prosjekt, kontakt Bjørn Kristoffersen
på telefon 918 28 340.
Elektrisk utstyr som har synlig
skade skal umiddelbart sendes til
Rud for sjekk. Kabler som ligger i
containere over lang tid bør sendes inn
for sjekk minimum hvert tredje år.
Skjøteledninger som står under
belastning må ikke tas ut og inn av
kontakter. Dette kan medføre skade
både på øyne og hender. Se også etter
at skjøtekontakter som skal settes
sammen er rengjort, hvis ikke kan
det oppstå brann på grunn av dårlig
kontakt. Lagring av kabler skal foregå
inne i containere eller brakker, så
fukt og møkk ikke kan komme inn i
kontaktene.
Det skal alltid være start/stoppbryter på elektriske motorer. Motorvern og sikkerhetsbrytere som ikke
fungerer må ikke fjernes, men repareres av elektriker før videre bruk av
maskinen.
Stig Rune Magnor
Verksmester
posten
11
NYE OPPDRAG
BRÅNÅSLIA 1-3
Sted: Skedsmokorset
Oppdragsgiver: Brånåshagen AS
Tid: 05.10.-09.12.11
Kontraktssum: 1,7 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
Fundamenteringsavdelingen
BESTUMVEIEN 5A
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Helge Gevelt
Tid: 14.06.-01.08.11
Kontraktssum: kr 480 000
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder: Harald Amble
ES ble kontaktet direkte av byggherren
for å finne en løsning angående fundamentering. Man hadde håpet å benytte
betongpeler, men på grunn av fylling
med til dels store steiner i grunnen
kunne betongpeler kun benyttes i 1/3
av byggegropa, i den øvrige delen ble
det benyttet stålkjernepeler. På dette
anlegget jobbet: Rune Alfsen, Thomas
Hansen, Magne Ringstad, Jimmi
Alriksson, Runar Hanes, Olav Endre
Norheim og David Borg.
Privat byggherre valgte å fundamentere enebolig til fjell da huset
skulle rehabiliteres. Huset var
opprinnelig fundamentert på en
såle, men hadde satt seg litt. For
å stoppe eventuelle fremtidige
setninger ble det derfor boret og satt
12 stålkjernepeler, lengde til fjell
varierte mellom 6 –13 m. Arbeidene
ble utført fra eksisterende kjeller.
Fagarbeidere var Thomas Gjærum
og Morgan Johansson.
Fra arbeidene ved Veas tunnlen.
HEIA BARNEHAGE
Sted: Nesoddtangen
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 01.08.-01.09.11
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Tilbygg til eksisterende produksjonslokaler. ES utførte fundamentering,
45 stålkjernepeler, totalt 410 løpemeter. Fagarbeidere på denne jobben
var: Dag Morten Haugli, Jan Rune
Haugli, Jimmi Alriksson, Per Hanis
og Tom Runar Hanes.
Boreavdelingen, maskinsjefen, verksmester og fundamenteringsavdelingen
i ES ble involvert for å finne den beste
løsningen på dette prosjektet. VEAS
tunnelen er en kloakktunnel som går
gjennom Oslo og ut til Slemmestad.
Det er en fjelltunnel med diameter
3 m. Pga en kulvert og dårlig fjell
synker grunnvannet og bygninger
over tunnelen får setningsskader. Vann
og Avsløpsetaten har forsøkt å tette
fjellet, men har ikke lykkes. Skanska
foreslo derfor å fôre ut tunnelen med
et rør og støpe ut mellom rør og tunnelvegg. Strekningen er 1 300 m lang,
fra Frognerparken pumpestasjon og
mot Majorstua. For å få støpt rundt
røret var det nødvendig å få ned strøm,
vann, betong og kommunikasjon tre
steder. Det ble derfor boret ned stålrør
med diameter 323 mm, godstykkelse
7 mm, lengden på stårørene var
mellom 40 og 50 m. Boringene var
vellykket, tunnelen ble truffet på angitt
sted, og de høye kravene til retthett og
tetthet ble innfridd. Fagarbeidere var:
Ørjan og Tor Håvard Ausland.
VEAS TUNNEL
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 22.08.-01.11.11
Kontraktssum: kr 600 000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Rolf Holtmon
HUNDSUND B.T. 2-SØNDRE DEL
Sted: Snarøya, Oslo
Oppdragsgiver: Veidekke AS
Tid: 12.09.-18.11.11
Kontraktssum: 1,6 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
Grei, liten jobb. Ny barnehage under
oppføring. ES boret og satt 75 stålkjernepeler, ca. 300 lm. Fagarbeidere
var: Tom Runar Hanes, Per Hanis og
Toni Chabo.
TTC NORGE AS
Sted: Slitu, Askim kommune
Oppdragsgiver: Elektro Ventilasjon
Rør Norge AS
Tid: 16.-31.08.11
Kontraktssum: kr 410 000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
12
posten
Fundamentering for nytt rekkehusfelt i funkisstil. Det ble boret og satt
stålkjernepeler, dimensjon mellom
70 – 130 mm, totalt 1 800 m, 120
punkter. Grunnen besto hovedsakelig
av leire, og lengde til fjell varierte
fra 3 til 22 m. Arbeidene ble utført
av: Tom Runar Hanes, Dag Steinar
Wingereid, Jimmi Alriksson, Magne
Ringstad og Thomas Gjærum.
BORG PARK
Sted: Vålerenga/Grønland, Oslo
Oppdragsgiver: Ole K. Karlsen AS
Tid: 25.10.11-31.01.12
Kontraktssum: 5,4 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Amble
Nytt boligprosjekt. Tomta har nabobygg på to sider og vei på to sider.
Arbeidene omfatter 1 500 m3 spunt,
innvendig avstivning i tre nivåer,
pluss ca. 25 stk. stålkjernepeler. Bygget skal ha tre etasjer under bakkenivå. Massene består av bløt leire som
skal kalkstabiliseres. Ved mye nedbør
kan massene bli en utfordring med
tanke på bæreevnen når ABI riggen
benyttes. Oppdrag av denne type er
utfordrene og krever nøye oppfølging.
Eventuelle feil kan få store konsekvenser. Fagarbeidere: Rune Alfsen,
Toni Chabo, Terje Klodvig, Emil
Jonsson og Magne Ringstad.
NOBELSGATE 41
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Hole Graveservice AS
Tid: 24.10.-23.11.11
Kontraktssum: kr 700 000
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder: Harald Amble
Rehabilitering av et herskapshus i
privat eie. Tradisjonell kjeller skal
omgjøres til parkeringskjeller og noen
endringer i fundamenteringen måtte
til. Som et alternativ til tradisjonell
spunt ble det boret rørspunt med
foringsrør 273,1 mm og Tubex 240.
Rørene står på en utkraging og går
ned minst 1 m i godt fjell. Fagarbeidere var: Thomas Gjærum, Thomas
Hansen, Toni Chabo, Brede Lunden
og Fredrik Welde.
ASKIM UNGDOMSSKOLE
Sted: Askim
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS,
Distrikt Østfold
Tid: 20.10.11-31.01.12
Kontraktssum: ca. 6 mill. kr
Prosjektleder: Trond R. Næsset
Anleggsleder: Gunnar Salbu
Prosjektet Askim ungdomsskole
pågår i disse dager. Her skal vi
bore totalt omlag 2 200 meter med
stålkjernepeler i dimensjoner Ø70Ø180 mm. Denne byggetomta er
relativt stor og delt opp i flere deler.
Dette sett i sammenheng med at
hovedentreprenøren til tider ønsker
drift i flere områder samtidig, gjør at
logistikk- og bemanningsplaner blir
satt på prøve fortløpende. Videre er
vi svært strenge på våre sikkerhetsavstander, da dette til slutt må være
avgjørende for hvordan fremdriften
legges opp. På dette prosjektet jobber:
Orlando Tello, Egil Arntsen, Morten
Kristensen, Terje Klodvig, Ørjan og
Tor Håvard Ausland.
TRONDHEIM LUFTHAVN
VÆRNES APRON
Sted: Stjørdal
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 23.11.11-15.01.2012
Kontraktssum: ca. 4,7 mill.kr.
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Olsen
Terminalen på flyplassen skal utvides.
Langs taxebanen og veggene på hotellet blir det slått svevespunt og boret og
satt irschebekkstag. Massene består av
morene og jobben er krevende. Arbeidene må utføres om natten, mellom kl.
22.00 og 06.00. Arbeidene er pålagt
en del restriksjoner, bl.a. måtte tårnet
på ABI’en raskt kunne tas ned om
påkrevet, og kontakt med flytårnet må
opprettholdes hele tiden. I motsetning
til mange andre byggeplasser, er dette
en ryddig og romslig plass både for
maskiner og mannskap. Fagarbeider:
Rune Alfsen og Magne Ringstad i første omgang, flere kommer til senere.
SAGDALEN PARK
Sted: Strømmen
Oppdragsgiver: Øie AS
Tid: 24.10.-19.12.11
Kontraktssum: 1,4 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Olsen
Oppføring av Thongården AS, parkeringshus og boliger. Arbeidene omfattet spunt og dubboring, senere ca. 50
stag. Jobben var en mer eller mindre
standard jobb for de som har vært i
bransjen en stund, og tomta var fin
å jobbe i. På prosjektet var følgende
fagarbeidere: Thomas Hansen, Ørjan
Gøransson, Jimmi Alriksson, Tom
Runar Hanes og Kenny Håkansson.
BJERKE VIDREGÅENDE SKOLE
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Varden Entreprenør
Tid: 14.11.-23.12.11
Kontraktssum: 1,3 mill. kr
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder: Harald Amble
Skolebygningen skal rehabiliteres
og moderniseres opp til dagens
standard. Fasaden skal beholdes, men
rominndelingen og innvendige søyler
skal endres. Bygningens endringer
medfører også endringer i grunnarbeidene. Disse arbeidene består av 34
stk. stålkjernepeler Ø70 mm, samlet
lengde ca. 550 m. Det er peler både
utvendig og innvendig i eksisterende
bygninger. Fagarbeidere på anlegget
er Runar Hanes og Toni Chabo.
3
Fundamentering av herskapshus
i Nobelsgate, Oslo.
posten
13
NYE OPPDRAG
TASSEBEKK-LANGÅKER
Sted: Sandefjord
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 21.11.-31.12.2013
Kontraktssum: ca. 20 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
SØRENGA BYGGETRINN 4
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: AF Gruppen
Tid: 02.01.-01.04.12
Kontraktssum: 17 mill. kr
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder: Lasse Seierstad
En 10,2 km lang veistrekning på E18
ved Sandefjord. Veien skal utvides til
4-felts motorvei med midtdeler. To
nye kjørebaner skal bygges for sørgående trafikk, eksisterende E18 skal
oppgraderes for nordgående trafikk.
Utvidelse av veien krever oppbygging av en veifyllingen som vil ha
behov for ca. 550 000 m3 sprengstein.
ES skal bore og sette stålkjernepeler
for i alt 11 konstruksjoner, miljøtunneler, broer og viltlokk. Totalt 820
peler, 9 300 m stålkjerner i dimensjon
Ø90 – Ø130 mm. I tillegg vil det bli
litt stålspunt. Prosjektet vil gå over
mange måneder og mannskapslistene
er ikke klare i skrivende stund, men
fagarbeidere den første tiden er Dag
Morten og Jan Rune Haugli.
Oppdraget gjelder fundamentering
av byggetrinn 4 på Sørengautstikkeren og vil omfatte mye av det samme
som vi gjorde på byggetrinn 3. Det
skal bores og settes 100 stk. stålkjernepeler, totalt 6 500 lm. Dybden
til fjell er noe lengre her enn ved
trinn 3. AF var godt fornøyd med
de arbeider ES utførte på trinn 3 og
ønsket å fortsette samarbeidet på
neste byggetrinn. Mannskap er ikke
bestemt i skrivende stund.
SEILDUKSGATA 25-31
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: AF Bygg Oslo AS
Kontraktssum: ca. 6 mill. kr
Prosjektleder: Trond R. Næsset
Anleggsleder: Trond R. Næsset
Dette prosjektet ble fullført produksjonsmessig ultimo november,
oppstart medio september. Her har
vi utført ca. 1 200 m2 svevespunt og
boret ca. 3 300 meter med stålkjernepeler i dimensjoner Ø100 – Ø180
mm. Jobben gikk veldig bra til tross
for en svært trang byggetomt med
minimale muligheter for lagring av
utstyr/materialer, noe som skapte
utfordringer vedr. bl.a. logistikk.
Samarbeidet med hovedentreprenøren har fungert smertefritt. De
som utførte arbeidene var: Orlando
Tello, Morten Kristensen, Ørjan og
Tor Håvard Ausland, Dag Morten
og Jan Rune Haugli.
Rehabiliteringsavdelingen
OSLOFJORDTUNNELEN
Sted: Drøbak
Oppdragsgiver: Mesta Drift AS
Tid: 28.06.-01.07.11
Kontraktssum: kr 130 000
Prosjektleder: David Brown
Brann i lastebil lastet med papir
forårsaket store skader i tunnel.
Tunnelen måtte stenges for all trafikk. Rehabiliteringsavdelingen ble
tilkalt for å høytrykksvaske og deretter håndmørtle de brannskadede
betongelementene. Fagarbeidere på
prosjektet var Christian Landevik
og Tommy Bjørkmann, som fikk
skryt av oppdragsgiver for sin
innsats.
TOSKJESTRYKEN BRO
Sted: Lampeland, Numedalen
Oppdragsgiver: Ypsilon Contractors AS
Tid: 23.08.-01.09.11
Kontraktssum: kr 170 000
Prosjektleder: David Brown
Ypsilon rehabilterte broen og ES ble
tilkalt for å utføre vannmeislingen
for dem. Fagarbeidere var: Tommy
Bjørkmann og Christian Landevik.
Christian
Landevik
og Tommy
Bjørkmann
under
arbeidene
på Toskjestryken bro.
14
posten
KAI STJØRDAL
Sted: Havnegata, Stjørdal
Oppdragsgiver: Trondheim Havn IKS
Tid: 25.08.11-28.02.12
Kontraktssum: 3,5 mill. kr
Prosjektleder: Knut Thorsheim
Bas: Morten Øverbø
Reparasjon av betongskader på kai og
kaifront pluss montering av katodisk
beskyttelse. Kaiarealet er ca. 600 m2.
Kaien er i drift mens arbeidene pågår
og arbeid under vann må avbrytes ved
anløp. Seilingsplaner mottas i forkant, slik at det er mulig å planlegge
arbeidene. Ved flo sjø må fagarbeiderne iføre seg tørrdrakt fordi det må
arbeides under vann, ved fjære står
de tørt. Den milde høsten i år har gitt
god fremdrift. I forhold til avdelingens kompetanse betraktes dette som
en relativt grei jobb. Fagarbeidere på
prosjektet er: Tomas Stoltz, Rolandas
Samuolis, Petter Halvorsen, Didrik
Herlofson pluss noen innleide fra et
bemanningsbyrå.
BRÅNÅS BRO
Sted: Kjeller
Oppdragsgiver: Norpox Rehab AS
Tid: 12.-26.09.11
Kontraktssum: kr 150 000
Prosjektleder: Berit Petersen
Brånås bro er en bro på E6 som
krysser en lokal vei. Underkant av
broen ble utbedret punktvis ved
hjelp av vannmeisling og reparasjon
med betongsprøyting. Arbeidene
måtte utførtes om natten fordi det var
nødvendig å stenge den lokale veien.
Fagarbeidere var: Tomas Stoltz, Petter
Halvorsen og Marek Sowizdzal.
PIR NORD
Sted: Gardermoen
Oppdragsgiver: NCC Construction AS
Tid: 12.10.-11.11.2011.
Kontraktssum: 1 mill. kr
Prosjektleder: David Brown
Opprinnelig gjaldt forespørselen
vannmeisling av betongdekke vegg i
vegg med innlandsterminalen på Oslo
Lufthavn, Gardermoen. Dette viste
seg praktisk umulig å få til. Når det
vannmeisles blir det produsert ca. 200
liter vann pr. minutt. På dette oppdraget ville det bli et stort problem å
bli kvitt vannet. I tillegg til dette var
det også en viss fare for steinsprut.
Disse forhold ville kunne ha innvirkning på flytrafikken, noe som var
helt uakseptabelt. I løpet av kort tid
var man nødt til å finne annen løsning. Betongsaging ble valgt. Så mye
som 1 200 løpemeter måtte sages.
Det var utrolig mange utfordringer
forbundet til dette prosjektet, f.eks.
å få adgang til arbeidsplassen, bare
midlertidige adgangskort ble gitt, og
de var gyldige i kun 5 dager pr. mann.
Ingen mulighet for fornyelse. I tillegg
Stjørdal
kai før
rehabiliteringsarbeidene
starter.
til dette var betongen av ypperste
kvalitet med mye armeringsjern. Her
måtte prosjektleder improvisere mye
for å få prosjektet i havn, noe han
lyktes med. Fagarbeider var Petter
Halvorsen, som gjorde en veldig god
innsats.
OSLOTUNNELEN
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Veidekke Spesialprosjekt Bane
Tid: 27.09.-31.12.11
Kontraktssum: 2 mill. kr
Prosjektleder: David Brown
Jernbanetunnel mellom Skøyen
og Oslo Sentralbanestasjon. Rent
nattarbeid, fra ca. kl. 24.00 til 05.00.
Fagarbeiderne jobber en uke på og en
uke av. Her utføres god, gammeldags
håndpigging av knallhard betong i
taket på tunnelen, ca. 6 m opp fra tunnelgulvet. Piggingen er et blodslit. Vi
har prøvd ut en fjernstyrt piggemaskin
som heter Brokk 50, men den krever
faglært personell med mange timers
praksis. Vi kom frem til at Oslotunnelen ikke er et egnet sted til å lære seg
bruk av denne maskinen, spesielt på
grunn av kjøreledning og kjøreskinne
i taket. Vi må for enhver pris ikke
skade disse installasjonene. Innsatsen
til fagarbeiderne, Tommy Bjørkmann,
Ivar Solberg og Christian Landevik,
har vært meget god, og vi regner med
å fullføre innen tidsfristen.
3
Brånås bro på E6.
posten
15
NYE OPPDRAG
OSLO LUFTHAVN
Sted: Gardermoen
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 12.09.11-01.05.12
Regningsarbeid
Prosjektleder: David Brown
Skanska støper fordrøyningsbassenger
for oppsamling av diverse overflatevann
og ES tetter støpeskjøter i bunnplaten
og i veggene ved hjelp av slangeinjeksjon. Dette er en til og fra jobb, ES
møter frem ved behov. Samarbeidet
mellom Skanska og ES har fungert
utmerket. Takk for innsatsen så langt til
fagarbeiderne Didrik Herlofson, Halvor
Solberg og Petter Halvorsen.
Boreavdelingen
Stemingsbilde fra
Balestrand.
Bildet er tatt
fra kaien
som skal
rehabiliteres.
BALESTRAND KAI
Sted: Sognefjorden
Oppdragsgiver: Statens vegvesen og
Balestrand kommune
Tid: 17.10.11-01.03.12
Kontraktssum: 5,7 mill. kr
Prosjektleder: Knut Thorsheim
Bas: Nils Olav Grandalen
Balestrand kai er midtpunktet i
Balestrand sentrum, nå skal kaien
rehabiliteres. Arbeidene består av
mekanisk reparasjon av betongskader
og montering av katodisk beskyttelse.
Kaien har mange funksjoner, den er
fergekai og kai for hurtigbåt til og
fra Bergen, i tillegg er det torg der,
totalt sett et viktig samlingspunkt for
befolkningen. Turisme er en betydelig næringsvei for kommunen, det
var derfor viktig å få utført arbeidene
utenom den store turistsesongen.
Kaien opprettholder sin vanlige
drift mens arbeidene pågår. Dette
medfører at områder som er under
arbeid blir avstengt, og trafikken blir
omdirigert til ledige plasser på kaien.
Arbeidene utføres mer eller mindre
i vann, og fagarbeiderne er derfor
utstyrt med tørrdrakter. På dette
prosjektet jobber Halvor Solberg,
Jan Arve Voje og Marek Sowizdzal,
pluss to innleide. De er innkvartert i
moderne hybelleiligheter og jobber
12-9 ordning.
16
posten
AKERSHUSSTRANDA
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Oslo Havn
Tid: 31.10.-21.12.11
Prosjektleder: Berit Gudding Petersen
Bas: Morten Øverbø
Arbeidene omfatter vannmeisling av
kaidekke, ca. 140 m2, pluss påstøp
av ny betong. Skanska skal være
underentreprenør på betongstøpingen
ettersom de har god kapasitet for
tiden. Det er mulig at prosjektet blir
utvidet. Om sommeren er det uteservering på kaien, høst og vinter bare
litt gangtrafikk, derfor er utførelse
lagt til den kalde årstiden. Stor aktivitet i rehabiliteringsavdelingen gjør
at man må leie inn ekstra mannskap
på dette prosjektet, en person i tillegg
til basen.
JERNBANEKULVERT
Sted: Mosseveien, Oslo
Oppdragsgiver: Skanska Norge
Citybuilder
Tid: 17.09.2011-01.06.2012
Kontraktssum: kr 700 000
Prosjektleder: David Brown
Tre forskjellige broer, den første
var på Sjursøya, en jernbanekulvert
til Østfoldbanen. Arbeidet besto
først av vannmeisling som krevde
en natts togstans. Etter noen ukers
opphold kom de tilbake for tørrsprøyting, hvilket medførte en ny
natt med togstans. Her må nevnes
at oppdragsgiver skrøt veldig av
arbeidet som ble utført. Derfor en
spesiell takk til fagarbeiderne som
var involvert i prosjektet, Nils Olav
Grandalen, Halvor Solberg, Tomas
Stoltz og Petter Halvorsen.
Diverse injeksjon
HENRIK IBSENSGATE 100
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: AS Realbygg
Tid: 09.09.-27.10.11
Kontrakssum: kr 500 000
Prosjektleder: David Brown
Stor vannlekkasje i kjelleren av
kontorbygning, ca. 900 liter pr.
time. Prosjektleder i AS Realbygg
ringte torsdag kl. 09.00, ES var
på befaring i løpet av 2 timer, og
David Brown startet injeksjon dagen
etter. Dette ble meget godt mottatt.
Arbeidet systematisk og tettet alt
som var å tette. Oppdragsgiver var
meget imponert over den kunnskap
og engasjement som fagarbeiderne
viste. En spesiell takk også fra
David Brown for innsatsen til Didrik
Herlofson, Halvor Solberg og Nils
Olav Grandalen.
STORENGVEIEN
Sted: Bærum
Oppdragsgiver: Bærum kommune,
Eiendom
Tid: 01.08.-01.11.11
Kontraktssum: 2,5 mill. kr
Prosjektleder: Frode Tryti Olsen
Anleggsleder: Harald Solheim
Boret to parallelle hull fra Jar skole
og ut i Lysakerelva, lengde 155 m,
diameter 310 mm, helning 10 %. Hullene er en del av et større prosjekt og
skal benyttes til å lede overvann ut i
elva. Selve boregropen var på skolens
parkeringsplass. Arbeidene vakte stor
interesse blant elevene på skolen.
Fagarbeidere på jobben var: Svenn
Erik Solheim, Tor Arild Skogheim og
Jon Petter Stangnes.
FV 659 NORDØYVEGEN
Sted: nord for Ålesund
Oppdragsgiver: Statens vegvesen
Tid: 15.11.11-01.08.12
Kontraktssum: 14,5 mill.kr
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Ottar Samskott
Nordøyvegen skal skaffe øyene Harøya/
Finnøya, Fjørtofta, Flemsøya/Haramsøya og Løvsøya fastlandsforbindelse.
Det planlegges derfor bygging av
tre undersjøiske tunneler og en bro.
Tunnelene vil komme til å ligge på
120-130 m dyp og vil få en lengde på
3,5 – 4,5 km. Partier av tunnelene med
mindre enn 50 m overdekning vil få
10 % stigning. Bergkvaliteten i nettopp
disse partiene ønskes nærmere kartlagt
ved hjelp av kjerneboring. I Haramsfjorden skal det bores et hull på 500 m,
i Fjørtoftfjorden 400 m og i Nogvafjorden 400 m. Boringen utføres med NQ
Wire Line 76 mm og utføres av Lasse
Samskott og Roar Lundsbakken.
RYFAST II
Sted: Buøy, Stavanger
Oppdragsgiver: Statens vegvesen
Tid: 01.07.-26.09.11
Kontraktssum: 4,6 mill. kr
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Lasse Samskott
NORWEGIAN SANDSTONE
EXPORT AS
Sted: Svelgen kommune, Sogn og
Fjordane
Oppdragsgiver: Birkeland
Entreprenørforretning AS
Tid: 15.09.-01.11.2011
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
Forundersøkelse for ny undersjøisk
tunnel. Kjerneboret et hull, ca. 430 m
langt. Med tillegg av noen forgreninger ble totalt antall borede meter 520.
Fjellkvaliteten var dårlig enkelte steder og det medførte en del utstøpinger og oppboringer. Roar Lundsbakken var fagarbeider på prosjektet.
Steinbruddet ligger godt synlig
fra fjorden. For å spare naturen og
beholde mest mulig av naturopplevensen fikk man rett og slett ikke lov
til å ta ut mer stein fra bruddet. Men
ved å gå bak en ås kunne uttaket fortsette, sårene i naturen ville da ikke
bli synlige fra sjøen. For å få steinen
ut ble det sprengt en tunnel inn i fjellet. Deretter boret ES en 35 m lang
vertikal trykksjakt, diameter 3,1 m fra
det nye bruddstedet og ned i tunnelen. Fagarbeiderne fra ES, Tor Arild
Skogheim og Bernt Knutsen, ble
innkvartert ved steinbruddet, en avsideliggende plass 1½ times kjøring til
nærmeste butikk. Utrolig nok beitet
hjort på de omkringliggende jorder,
omtrent som en saueflokk. Arbeidene
ble utført raskt og effektivt, gutta ville
fort tilbake til hjemlige trakter hvor
jaktsesongen var i gang. Oppdragsgiver ble godt fornøyd med utførelsen.
E18 BOMMESTAD – SKY
Sted: Larvik
Oppdragsgiver: Rambøll Norge AS
Tid: 15.09.-15.11.2011
Kontraktssum: 1,2 mill. kr
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Lasse Samskott
Undersøkelsesboring for ny tunnel
under bøkeskogen i Larvik. Med NQ
Wire Line boret ES 6 hull, til sammen
750 løpemeter. Mange oppdrag innen
kjerneboring på denne tiden, måtte
forsterke mannskapsstyrken med en
innleid person i oppstarten, senere
kom fagarbeiderne Ottar Samskott og
Roar Lundsbakken til unnsetning.
LADEGÅRDSGATEN
Sted: Bergen
Oppdragsgiver: Bergen kommune
Tid: 10.10.11-28.10.12
Kontraktssum: kr 250 000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Ottar Samskott
Geologisk undersøkelsesboring utført
fra tunnel i sentrum nord for Bergen.
Ett horisontalt hull på 100 m ved
hjelp av kjerneboring. Bygninger over
tunnelen er påført setningsskader og
man ønsker å finne ut om tunnelen
har innvirkning på dette. Fagarbeidere
var: Roar Lundsbakken og Morten
Kristensen.
HOVLAND KRAFTVERK
Sted: Eikesdal utenfor Førde
Oppdragsgiver: H. Kvame A/S
Tid: 12.09.-01.12.11
Kontraktssum: ca. 1 mill. kr
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
Nytt kraftverk for innbyggerne
i Eikefjorden. Kraftverket vil få
en kapasitet på 10 GWh, nok til å
dekke behovet til ca. 500 husstander.
Utbyggerne har vært beviste på å
gjøre inngrepet i naturen så lite som
mulig fordi området er et mye brukt
turområde. De valgte derfor boret
trasé for å få ført frem rør og kabler
i stedet for en sprengt grøft. Boret
løsning ble dyrere, men utbyggerne
mener det kan forsvares når inngrepet i naturen blir mindre. Sjakten ble
115 m lang, diameter 1,06 m, og har
en stigning på 32°. Prosjektet gikk
meget smertefritt med en utrolig rask
3
posten
17
NYE OPPDRAG
opprømming. Gunstig fjell og dyktige
fagarbeidere var årsaken. Prosjektet
ble omtalt i lokalavisen Firdaposten.
Fagarbeidere var Magnar Eikeland og
Knut Magne Olsen.
MINNESUND OG
T-FORBINDELSEN
Sted: Minnesund og Haugesund
Oppdragsgiver: NTNU
Tid: 03.-12.11.11
Kontraktssum: kr 230 000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Ottar Samskott
Sprøytebetongavdelingen
Et forskningsprosjekt til en ingeniørgeolog som skal ta doktorgrad.
Det ble boret 6 hull à 8 m, 76 mm
diameter. Først ble en borehullsvideo
tatt opp, deretter ble det innstøpt
packere i hullene for å måle vanntrykket. Boringen ble utført fra
tunnel. Roar Lundsbakken var fagarbeider på prosjektet.
T-BANE TUNNEL
Sted: Nationaltheatret – Majorstua, Oslo
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 11.06.-01.08.11
Kontraktssum: ca. 1,4 mill. kr
Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke
Anleggsleder: Hans Chr. Haakestad
Tunnelen mellom Nationalthetret
og Majorstua, som stod ferdig i juni
Nytt på maskinfronten
Micro Rov DTG2
Det er benevnelsen på et nytt undervannskamera innkjøpt til boreavdelingen. Kameraet er tenkt benyttet i forbindelse med grunnundersøkelser på
sjøbunnen og kan gi informasjon om
umerkede sjøkabler og vannledninger,
eller andre ting man bør styre unna.
Hittil har dykkere vært brukt når man
har vært usikker på bunnforholdene,
nå kan denne bruken reduseres.
Nytt undervannskamera
til boreavdelingen.
18
posten
Nye operatørcontainere til borerigger
På vårt verksted på Rud er de i gang
med ombygging av 3 operatørcontainere, eller kjørebuer som noen liker
å kalle de. Dette er et ledd i moderniseringen av eldre borerigger for å
oppfylle dagens krav til HMS. Det
blir nytt kjørepanel, ny hydraulikkpakke, nye møbler, etc. Operatørene
skal heretter slippe oljedamp, de skal
ha det tørt og varmt gjennom arbeidsdagen. I det hele tatt få en enklere og
mer komfortabel hverdag.
Sprøytebetongavdelingens nye stolthet, Solan II.
“Solan II”
Ny rigg, gammelt navn. “Solan II”
kom til ES i sommer, mens “Solan
I” måtte si takk for seg. “Solan II” er
en vanlig rigg, bygget over samme
lest som de andre riggene, men den
er 1 000 volt. På sikt har vi ikke noe
valg, flere og flere maskiner til tunneldriftsanlegg går over til 1000 volt
AC. Denne voltstyrken gir lavere
strømforbruk, kablene får mindre
tverrsnitt noe som gjør dem rimeligere, komponentene blir mindre
hvilket betyr at de blir billigere.
Sprøyteriggene i ES er alle utstyrt
med silikonkabler, de tåler større
mekanisk belastning. Ved noen tunnelanlegg trengs kabler på 600 – 700
m, prisen er ca. kr 100,- pr. m. Kan
meterprisen reduseres, reduseres
utgiftene tilsvarende.
“Solan II” er i tillegg utstyrt med
oljepartikkelteller, et instrument som
informerer om oljens kvalitet og
dermed hvor slitt den, noe som igjen
forteller operatørene om behov for
service.
Riggen er i gang på et stort prosjekt i Holmestrand, og faste operatører er Roger Sandberg og Svein
Haugli. “Elgen” skal også bygges
om til 1 000 volt og deretter settes i
drift på samme prosjekt. Deler for kr
200 000 er innkjøpt og ligger klar på
verkstedet, ombyggingen vil starte
rett over nyttår.
Sprøytebetongavdelingen har nå
totalt 10 rigger og alle er i full drift.
1928, var stengt i helgene mellom
11.06. til 31.07 i år. Grunnen til
dette var store oppgraderinger og
utbedringer av skinnegangen, av
vifte- og røykavtrekksanlegget og
sikring av enkelte fjellpartier. Sprøytebetongavdelingen var engasjert
for å utføre fjellsikringen. Fjellet,
som var ganske dårlig, ble forsterket
ved å bygge buer av sprøytebetong.
Arbeidene, som gikk over 3 helger,
startet natt til lørdag kl. 01.00 og
måtte avsluttes natt til mandag kl.
02.00. Fagarbeidere fra ES var: Kurt
Høgli, Roger Høgli, Frode Skoglund
og Roger Sandberg.
Ny kjerneborerigg
Fagarbeiderne i boreavdelingen har
lenge “drømt” om en ny kjerneborerigg, en datastyrt rigg med NQ Wire
Line, med kapasitet over 1000 m. Er
den langt unna nå slik at de endelig
får oppfylt sitt ønske? Maskinsjef
Andreas Lien blir spurt.
− Jo, han har sendt ut noen forespørsler, men venter fortsatt tilbakemelding fra leverandører. Må være
sikker på at han finner den beste riggen til våre formål før han bestiller.
Det går noen uker, ESposten har
ikke hørt noe, vi vet dette er viktig
stoff for gutta ute, må bare gjøre en
ny henvendelse.
− Jo, nå er den bestilt, det ble en
Diamec U8, svarer Andreas. Den kan
bore inntil 2 000 m og den har NQ
Wire Line. Levering vil skje kanskje i midten av januar, men senest i
månedsskiftet januar/februar.
Litt mer informasjon får vi på
kjøpet. For å bore 2 000 m må Ø 56
mm borerør benyttes. Skal NQ Wire
Line benyttes må Ø 76 mm borerør
brukes, og da reduseres lengden til
1 500 m. Ved retningsstyrte hull må
det bores med Ø 76 mm rør på grunn
av styreverktøyet. I tillegg til ny rigg er
også nytt, avansert måleutstyr bestilt.
ES har egen måleingeniør og sammen
med måleutstyret får vi en klar fordel
konkurransemessig. Kjerneboring i ES
går inn i en ny og spennende periode.
STREKETUNNELEN
Sted: Hellesylt i Stranda kommune
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 01.11.11-01.10.12
Kontraktssum: 4,9 mill. kr
Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke/
Karl Erik Lunde
Sennebogen 680 HD fagverkskran
I sommer kom den i drift, den nye
beltekranen til fundamenteringsavdelingen. Krana skal fungere som
en servicekran for avdelingen, for å
løfte ståldetaljer som f.eks. entring av
stålkjernepeler og håndtering av spunt.
Maskinkjører Jan Oskar Frigård er fast
operatør på maskinen. Han er storfornøyd med krana, men så har han også
fått være med i hele innkjøpsprosessen
og den endelige avgjørelsen. Og før
han satte seg bak spakene hadde han
vært igjennom et introduksjonskurs
hos leverandøren i Tyskland.
Krana har en maks løftekapasitet
på 80 tonn, den har to vinsjer med 15
tonns løftekapasitet på enkel wire, og
hovedkroken kan greie 40 tonn. Elektronisk lastvarslingsutstyr informerer
om antall kilo og varsler overlast.
Maks bomlengde er 60 m, det vil si
at den kan jobbe i en radius på 50 m.
Bommen består av flere seksjoner og
kan rigges til i forskjellige lengder.
Krana er utstyrt med dieselmotor,
261 kw, med laveste CO-utslipp i
forhold til myndighetenes krav. Motorens støynivå er lavt, og styresystemet
er servodrevet med korte spaker.
Førerhytta er romslig og komfortabel, alt utstyr skal være ergonomisk
riktig, og ikke minst, den har air condition. Hytta kan vippes bakover 20°
Testing av nytt kjørepanel før
installasjon i operatørcontainer.
Tunnelen ble tatt i bruk i 1950-årene.
Tidligere i år ble den forlenget sørover,
nå skal den forlenges nordover. Total
lengde når den står ferdig vil bli
3 770 m. Forlengelse av tunnelen er en
del av rassikringsprosjektet Røyr-Hellesylt. ES utfører fjellsikring av den nye
delen etter hvert som det sprenges.
Totalt volum antas å bli ca. 4 700 m3
sprøytebetong. Arbeidene blir utført
av Ørjan Vårtun, Jan Åke Haglund og
betongsprøyteriggen “Panda”.
slik at kranfører kan ha øyekontakt
med krantoppen uten å måtte kikke ut
av takluka og uten å få kink i nakken.
Stolen kan også vippes. Vinduene er
store og gir god oversikt, i tillegg finnes kamera som gi oversikt bakover.
Maskinens belteplater er store og
brede med avrundene ender så de ikke
skal rive opp asfalt og betong. Breddbart belteunderstell, maks bredde 4,8 m
under arbeid. Grunnen til at vi la oss på
denne størrelsen var at maskinen kan
transporteres med belterammer på plass.
Krana er et tilskudd både miljømessig og kapasitetsmessig og utgjør et viktig bidrag i den årlige oppdatering av
maskinparken ES. Totalt sett bruker selskapet mange millioner kroner årlig til
fornyelse/modernisering av maskinparken, mange av tiltakene har stort fokus
på HMS forhold.
Ann K.
Den nye
fagverkskranen,
Sennebogen
680 HD.
posten
19
Anleggsbesøk på
Stjørdal kai
Rolandas Samuolis, Stanislovas Klapatauskas og Marek Sowizdzal.
Jeg hadde gleden av å besøke gutta i rehabiliteringsavdelingen som var på jobb
på kaia i Stjørdal i Trondheimsfjorden. De jobber under kaia med betongrehabilitering, det vannmeisles, det pigges og det gjenopprettes tak og vegger
i betong. Det skal monteres anlegg for katodisk beskyttelse, slik at kaia får en
forlenget levetid på ytterligere 75 år.
Selve anleggsområde ligger med flott utsikt til nord, sør og øst og med Værnes
flyplass i nærheten. Utsikten gikk også i retning mot Selbu, der hytta mi er.
Det var Marek Sowizdzal og Rolandas Samuolis som var på jobb denne
mandagen samt en innleid, Stanislavos. Det var ennå høy flo på ettermiddagen,
noe som gjorde at vi måtte vente til vannet gikk tilbake før vi kunne begi oss ned
stigen og under kaia.
Så var det på med støvler, hjelm og hansker og sammen gikk vi ned stigen og
under kaia. Vi vasset i vann og ikke nok med det, gutta jobber i vann, og følelsen
av en litt ekstrem arbeidsplass nådde meg. Men dette var gutta vant med, de har
vært med på mange kaiprosjekter, det vil si jobbe med vann opp til knea, og noen
ganger må dykkeutstyr tas i bruk.
Takk til tøffe kollegaer som tok så godt i mot meg og viste meg arbeidsplassen sin!
Sofie Evjen Kallar
Fuglerede i pelerigg
Mens vår nye Junttan PM25 var i drift på anlegget Vulkan i Oslo ble
det, utrolig nok, bygget et fuglerede inne i maskinen. Men da eggene
var lagt og rugingen skulle ta til ble det for mange forstyrrelser for
fuglen. Fuglemammaen ble urolig så snart noen beveget seg nær
riggen, fløy ut og inn hele dagen, fikk ikke ro over seg. Hun virket sint
når gutta måtte ned i verktøykassa som stod like ved redet. Etter noen
dager ga hun opp og forsvant, men rede og de søte små eggene ble
liggende igjen en stund fremover.
20
posten
ES-klubben
Klubbarbeidet har vært litt labert i det siste.
Det har vært liten oppslutning om møter, bare
2-3 mann har møtt opp, og da er det liten vits.
Håper og tror det blir bedre når vi får ny og
større brakkerigg. Da får vi flere folk samlet på
en plass og kan ha møtene i oppholdsrommet.
Men helt dødt har det ikke vært, noen saker
går, bl.a. egenmeldinger for de som jobber
4-dagers uke, pensjonsspørsmål og utprøving
av egnede briller og hansker.
Velferdskomiteen har ikke vært aktiv de to
siste årene. De som har drevet dette arbeidet
har holdt på i mange år og begynner å gå lei,
det er på tide at andre overtar. På årsmøtet
i månedsskiftet februar/mars 2012 må det
velges en ny komité.
Alle verneombudene er innkalt til møte på
Rud 12. desember, håper på stort fremmøte.
Det er avsatt en hel dag til møtet og sakslisten
er ganske lang og interessant. Nevnes kan:
• gjennomgang av IA-avtalen og verneombudenes rolle
• rapportering av hendelser og skader
• arbeidstider – overtid
• sykefraværsstatistikk – hvordan redusere
sykefraværet
• info om “Slik Gjør Vi Det”, internkontrollforskriften,
• gjennomgang av hjertestartere
• info om Ytre Miljø – kurs – e-læring,
• tilbakeblikk på Sikkerhetsuka 2011
• introduksjon og opplæring av nyansatte
Jeg har nevnte det tidligere, men minner om
det igjen, jeg ønsker å bli introdusert for alle
nye fagarbeidere i ES. Opplever fra tid til
annen at det dukker opp et ukjent ansikt i ESklær på verkstedet, litt kjedelig at jeg ikke vet
navnet på vedkommende.
God jul og godt nyttår ønskes dere alle!
Birger Holtet
Klubbleder
Kollegaer på tur til Edinburgh
Et av styremedlemmene, David
Brown, hadde i flere år ønsket å ta sine
kollegaer i ES med til sitt hjemland
Skottland. I år ble det endelig en realitet, styret i Funksjonærforeningen (FF)
arrangerte tur til Edinburgh i slutten
av september. Det er mange timer med
forarbeid før man kan stå på Gardermoen med flybilletten i hånda, men
alt var på plass da 31 personer dro av
gårde en torsdag kveld.
− En veldig fin tur, ingen tvil om
det, forteller Hans Chr. Haakestad,
flott opplegg fra begynnelse til slutt.
Programmet var ganske tettpakket,
vi besøkte bl.a. et imponerende slott
og fikk en guidet omvisning der. Og
siden vi var i whiskyens hjemland var
vi selvfølgelig på whiskysmaking, det
ble tur til en idyllisk fiskelandsby og
guidet besøk på en festning. Den siste
kvelden hadde vi en flott middag og
underholdning med skotsk sang og
dans. Vi bodde på et bra hotell midt
i Edinburgh, en fin by å rusle rundt i
med puber over alt.
− Vår reiseleder, David Brown,
gjorde en kjempejobb, svarer Torleiv
Johannessen, turen ble spesielt vellykket fordi David var lommekjent
i distriktet. Han ordnet opp med alt
mulig, kan ikke få fullrost han nok.
Mandag morgen tilbake på jobb,
David Brown litt medtatt etter turen,
det hadde vært en travel helg.
− Jeg tror folk er fornøyde, forteller David, for meg var turen både
artig og slitsom. Det var mye å passe
på, programmet hadde faste tidspunkt for en del aktiviteter og disse
måtte følges. Det ble litt stress rundt
dette med å passe klokken og møte
frem til angitt tidspunkt. Men med
litt kjas og mas fikk jeg alle med
meg hele veien. Stemningen var på
topp og vi hadde mange fine stunder
sammen i løpet av turen.
Ann K.
Reiseleder
David Brown
gjorde en
flott jobb
under turen
til Skottland.
posten
21
Fest for jubilanter
Landfallhytta Opp
(Drammens eldste bakkeløp)
Da gruppebilde skulle tas var de sporløst forsvunnet, Hans Martin Hansen og
Rolf Valestrand. Det hadde en forklaring. Hans Martin var litt sliten etter en
lang middag, hyppige skåler og mange
varme og gode ord om hans virke i ES
gjennom 30 år, egentlig 33 år hvis vi
er nøyaktige. Det ble litt for mye på en
gang, han trengte en liten stund for seg
selv. Og så var det Rolf, han mistrivdes
sterkt i findressen sin, det var et ork å
ha den på. Så snart middagen var over
fortet han seg opp på rommet og fikk
den av. På med godbuksa og bort med
hvitskjorta og han kunne fortsette festen.
Til slutt klarte vi å avbilde dem, to glade
jubilanter.
Lørdag 12. november ble det arrangert fest for de som var ES- jubilant i
2010 og 2011, nemlig:
Walberg, Tore
Barstad, Jon S.
Hansen, Hans M.
Holtet, Birger
Omland, Birger
Skoglund, Frode
Tello, Orlando
Valestrand, Rolf
Gruszewski, Henrik
Salbu, Gunnar
Solheim, Harald
Thoresen, Ann Karin
50 år
30 år
30 år
30 år
30 år
30 år
30 år
30 år
25 år
25 år
25 år
25 år
I tillegg var også ledergruppen og
alles ledsagere invitert, totalt 36
feststemte personer benket seg rundt
langbordet på Quality Spa & Resort
Holmsbu. Middagen var nydelig og
vinene en opplevelse i seg selv. Det
vanket mange gode ord til trofaste
medarbeidere og gaver av forskjellig
slag. Gullklokke til 25 års jubilantene, Norges Vels medalje pluss ES
pins i gull til 30 års jubilantene, og
pengegave i form av gavekort og
ekstra lønn til 50 års jubilanten. Dette
var den aller første 50 års jubilanten
i ES sin historie, ES som selv fyller
50 år i juni 2012. Men oppkjøp og
sammenslåinger av firmaer medfører
at man får godskrevet ansiennitet
opparbeidet i andre selskaper, og slik
var det i dette tilfellet.
Men hyggelige kvelder går ofte
svært fort, denne kvelden virket utrolig kort. Men det var likevel langt ut
i de “små” timer da sistemann gikk
til sengs. Neste morgen ble feiringen
avsluttet med en bedre frokost i spisesalen som lå nesten i vannkanten og
hadde utsyn utover Drammensfjorden,
som stemningsfullt badet vekselvis i
novembertåke og solskinn.
Ann K.
Tradisjoner for ES-jubilanter
Det har vært en tradisjon at vi på slutten av året skaffer oss en
oversikt over de ansattes ansiennitet og finner ut hvem som
har 10 og 15 års jubileum i ES. Av forskjellige årsaker har
dette blitt forsømt i noen år, men denne høsten har vi prøvd
å rydde opp. Gaver til de som er 10 og 15 års jubilant i 2011,
22
posten
pluss de som har vært jubilant de seneste årene, er overlevert,
og vi tror nå vi er á jour. Skulle det likevel være noen som har
“falt utenfor” er det bare å si ifra. Vi ønsker at dette skal være
helt i orden.
Ann K.
Oppover og oppover bar
det for Ann Karin, Bjørn, Grete,
Kay og David.
Løpet ble arrangert 10. oktober, starten
gikk kl. 19.00. Over 200 påmeldte og
det var ny rekord. Totalt ti ansatte fra
ES var påmeldt, litt frafall ble det i siste
øyeblikk, men disse gjennomførte:
David Borg
Dag Haug
Kay Grøtta
Magnus Langlien
Morten Berner
Bjørn Kristoffersen
Grete Storhamar
Ann Karin Thoresen
23.36.4
25.41.3
24.50.7
24.18.9
31.45.4
34.07.6
44.25.9
35.17.6
Etter striregn hele dagen forut stilte
vi på startstreken i måneskinn, helt
praktfullt. Litt skarp luft, men de
mange harde motbakkene fikk temperaturen opp hos de fleste. Løypa
var 4 km lang med 335 høydemeter.
Det var en slitsom løype, noen få
korte flater, men mest av alt gikk det
oppover og oppover. Men ingen sure
miner av den grunn, enten man løp
eller gikk, alle kom i mål.
Etter løpet var det samling på
“Lizzie”, en pizzarestaurant i Drammen, for deltakere såvel som supportere. Som vanlig ble det livlige diskusjoner om taktikk som slo feil, om mat
man ikke burde ha spist, om trening
man ikke hadde fått tid til osv., men
det hele endte opp med et smil og en
konklusjon om at “i dag så var vi rett
og slett ikke bedre enn dette”. Deretter
forsynte man seg rikelig med både mat
og drikke og alle var enige om at dette
var en fin kveld.
Alle fikk premie, medalje i “gull”
til å henge rundt halsen. Fra bedriftsidrettslaget fikk vi løperefleksvest slik
at vi ikke skal ha det som unnskyldning
for at vi ikke trener utendørs i høstmørket, det at vi er redde for ikke å bli sett.
Angrer du på at du ikke ble med?
Det er plass til mangle flere på
ESbedriftsidrettslags arrangementer.
Meld deg på neste gang, enten som
supporter eller deltaker, det er opp til
deg. Invitasjoner sendes ut via SMSmelding, så følg med fremover.
Birkebeinerittet 2011
Til årets ritt stilte følgende på startstreken og fullførte:
Deltager
David Borg
Marek Sowizdzal
Magnus Langlien
Dag Haug
John Petter Holtmon
Rolandas Samuolis
Kay Grøtta
Morten Berner
Tid
04.13.06
05.54.52
03.35.36
03.10.44
04.38.52
05.38.32
03.52.54
04.43.11
Etter to år med gjørmeritt hadde de
håpet på et solskinnsritt, men det ble
det ikke. Starten gikk i oppholdsvær, men regnet kom utover dagen.
Totalt sett ble det likevel mye bedre
enn foregående år. Alle kom til mål
og ingen hadde noen form for uhell
under veis.
David Borg imponerte stort som
første gang deltaker, tror nok de andre
har all grunn til å frykte han ved
neste års ritt.
Etter rittet samlet de seg i målområdet og hadde et hyggelig måltid i en
av sponsorenes telt. Selv om de var
våte til skinnet, var alle godt fornøyde
med sin innsats og samtlige er allerede påmeldt til neste års ritt.
Birkebeinerrittet 2012
SMS om påmelding eventuelt hjelp til
påmelding ble sendt ut 17.10.
Ann K.
Klasse
20-24 år
30-34 år
35-39 år
45-49 år
45-49 år
45-49 år
50-54 år
55-59 år
Plass i klassen
188
1115
497
35
1570
1957
467
499
posten
23
U1 kurs
ESfagekspert
Kurs i grunnleggende betongteknologi, U1, ble arrangert på
Rud i begynnelsen av november.
Pensum var utarbeidet av Norsk
Betongforeningen, og vedkommende som underviste kom fra
samme sted. Deltakerne kom
fra rehabiliterings- og sprøytebetongavdelingen i ES.
− Betong er en hel vitenskap, det er mye å lære, fortalte
kursdeltaker Pontus Lindholm,
en av sprøyteoperatørene i ES.
Det er positivt å få lære mer om
det jeg driver med til daglig, jeg
har jo tenkt å bli i selskapet en
god stund. Å drive med betong
er mye vanskeligere enn det
man tror, og for meg er det et
nytt arbeidsområde.
− Mye stoff på kort tid,
sukker Tommy Bjørkmann fra
rehabiliteringsavdelingen. Dette
stoffet føles litt på siden av det
vi driver med. Vi utfører bare
tørrsprøyting, det vil si vi tilsetter vann til et ferdig produkt.
Men jeg forstår at det kreves at
vi har et grunnkurs. At vi får
mer kompetanse er veldig bra,
har jobbet i ES i 7 år, dette er
mitt første kurs. Senere håper
jeg vi kan få kursene R1 og R2,
de er spesielt beregnet på oss
som driver med betongrehabilitering.
Ingen var engstelige for
eksamen, alle kom til å klare
seg, trodde de, og slik gikk
det også. At fagarbeiderne må
dokumentere sin kompetanse
blir stadig mer aktuelt. Har de
ikke dokumentasjonen i orden
kan man få et mannskapsproblem. Rehabiliteringsavdelingen planlegger å sende
alle ansatte på R1 og R2, men
ønsker et gjennomført U1 i
bunnen. Målsetningen er at alle
i avdelingen skal beherske de
fagområder avdelingen jobber
med, da har de mer å gå på og
får en større forståelse for oppgavene selskapet påtar seg. På
sikt vil dette være fordelaktig
både for våre kunder og for
selskapet.
Ann K.
Blant sprøyteoperatørene har 10 avlagt prøve og kan smykke seg med tittelen
ESfagekspert. Ytterligere to operatører har tilstrekkelig fartstid og skal snart
avlegge prøven, mens de resterende 4 må skaffe seg litt mer praksis, det vil si
oppfylle kravet som er 4 år.
Boreoperatørene er inne i en usedvanlig travel periode. Utarbeidelse av teorien
ble fullført i høst og er nå klar til bruk. Mange av operatørene har praksis nok til
å gå løs på teorien, men kun én er i gang. Det er ønskelig at så mange som mulig
tar prøven, så nå er det opp til fagarbeiderne selv. Eksamensoppgavene er under
utarbeidelse, nå venter man bare på de første kandidatene.
I rehabiliteringsavdelingen råder en ny optimisme som gir energi til også å
tenke kompetanseutvikling. Selv om ingen har tatt fagprøven så langt, er ting på
gang. Opplæringen baserer seg på Betongforeningens kurs U1, R1 og kanskje R2.
Senest i november i år ble kurset U1 arrangert på Rud. Tre dager ble avsatt til de
av fagarbeiderne som ikke allerede hadde gjennomført kurset. Eksterne kurs for
fagområdet vannmeisling har vært vanskelig å oppdrive, derfor er det utarbeidet et
internt opplæringsprogram. Avdelingens mål er at flest mulige gjennomfører
kursene og består de avsluttende prøvene, både teoretiske og praktiske.
To fagarbeidere i fundamenteringsavdeling har tatt prøven til ESfagekspert.
For tiden holder 4 kandidater på med hjemmeeksamen. Eksamensoppgavene
er omarbeidet og mer kompliserte nå enn tidligere, derfor får man anledning
til å ta eksamen hjemme. Men flere kandidater er nå i gang med selvstudier av
teoridelen på fritiden. Avdelingens mål er å vekke interessen blant nøkkelpersoner
og spesielt interesserte til å ta prøven, men arbeidet har foreløpig ikke kommet
så langt som ønskelig. Forsinkede eksamensoppgaver har vært en av årsakene,
men nå er det meste på plass. Har du nok praksis og lyst til å fordype deg i de
forskjellige fagområdene innen fundamentering, kan du melde din interesse til
nærmeste overordnede.
Ann K
24
posten
Slik Gjør Vi Det (SGVD)
Allerede i 2008 startet utviklingen av
et styringssystemet i ES og implementeringen ble gjort i 2009. Formålet er
å skape et enhetlig system for hele
selskapet, øke fokus på formelle krav
og dokumentasjon, pluss utarbeide arbeidsdokumenter for utførelse av våre
prosjekter. Med andre ord, styringssystemet skal være et hjelpemiddel,
en slags oppskrift, for prosjekt- og
anleggsledere slike at de kan jobbe
enklere og i henhold til de prosedyrer,
lover og regler som finnes.
For å øke brukervennligheten har
vi i høst implementert styringssystemet i dokumenthåndteringsprogrammet vi benytter, SuperOffice. Det har
vært et stort arbeid og noen programtilpasninger har vært nødvendig. Nå
er vi i gang med opplæringen. Ledergruppen var første mann ut, men
innen jul skal alle funksjonærer og en
god del fagarbeidere få opplæring i
bruk av systemet og dokumentene.
Litt plunder og heft må vi regne
Gunnar Salbu og Harald Olsen er på skolebenken igjen, mens Jan Erik Hetlebakke
forklarer så godt han kan.
med i starten, men alt kommer til å
gå mye bedre når vi bare får litt mer
trening. På sikt kommer det til å bli
tidsbesparende og vår dokumentasjon
blir mer profesjonell og enhetlig.
Ann K.
Briller og hansker – standard utstyr på ES-prosjekter fra 1.1. 2012
Bedre sikring av
sprøyteoperatørene
Førerhyttene i samtlige betongsprøyterigger er utstyrt med selvreddere, en mobil
oksygenmaske, en til hver operatør. Apparatene er plassert i en ryggsekk som også
inneholder en kraftig lommelykt. For å bli ekstra trygg i bruken av apparatene ble
det arrangert kurs på Rud, pluss kurs lokalt ute på anlegg, for operatørene.
Større oppmerksomhet rundt selvredderne var nødvendig, ikke alle var klar
over at de fantes i riggene, i tillegg trengte enkelte opplæring i bruken. Har inntrykk av at operatørene nå føler seg tryggere på å håndtere apparatene. Oppstår
forhold som forverrer luftkvaliteten og sikten, f.eks. brann, stopp på tunnelviften
etc., er selvredder en nødvendighet.
I en stresset situasjon gjelder det å puste rolig, for selvredderne har begrensninger.
De produserer oksygen til ca. 50 minutters forbruk, men man kan komme langt på
den stunden.
Operatørene står alene inne i tunnelen i perioder, særlig om natten, med dårlig
kommunikasjon utad. Den nyeste riggen “Solan II” er utstyrt med Intercom, et
internt radiosamband på anlegget, dette kommer nok til å bli standard på sikt.
“Ulven” og “Gaupa”, to dieseldrevne sprøyterigger har fått montert automatiske brannslukningsanlegg i tillegg til de som utløses manuelt. Apparatene er
plassert over dieselmotorene og hydraulikkpumpene. Dette for å sikre operatørene
ytterligere inne i tunnelene.
Ann K.
Briller og hansker som standard ustyr på våre prosjekter har vært
Magnus Langlien har også prøvd de nye, tette brillene. Han
under vurdering i ES etter at Skanska Norge AS innførte dette
synes de har den standard de bør ha, de er på alle måter et godt
pålegget på sine byggeplasser tidligere i år.
alternativ. I “manufakturen” på lageret, Rud, finnes nå briller i flere
Hender og øyne er spesielt utsatt, og utgjør faktisk det største
forskjellige, godt brukbare varianter, både tette briller (googles),
antallet av registrerte skader på norske byggeplasser. For ES sin
pluss vanlige briller med og uten styrke. Lageret melder om stor
del er det i løpet av hele 2011 kommet
etterspørsel av briller, og på arbeidsstasjoner
inn 12 rapporter om inntrufne hendelser
på Rud er eksemplarer av den nye typen lagt
på personlig verneutstyr, 8 om sprut
ut. Briller skulle således være lett tilgjengelig
på ansikt/kropp, 2 vedrørende klem-/
i ES. På sikt må utvalget begrenses, kan ikke
slagskader, 2 kutt-/skjæreskader. Dette
ha 100 forskjellige modeller på lager.
er skader hvor hender og øyne kan være
Spesielt for tette brillene har det vært en
involvert, men ved enkle midler kan
utfordring å finne en god modell, det var
antall skader reduseres. Det er vedtatt
svært mange å velge blant. For fagarbeii ledergruppen at det fra 1.1. 2012 innderne må de være praktisk slik at de enkelt
Slik ser de nye, tette brillene ut.
føres generelt påbud om bruk av briller
får de med seg over alt, og så må det holde
og hansker på våre prosjekter. En egen
med kun ett par. Mange har deltatt i prosesinformasjonsfolder om dette, med bl.a. beskrivelse av ulike typer sen, men det hadde vært ønskelig at de som jobber “ute”, de
egnede briller og hansker vil bli utarbeidet.
største brukerne, hadde engasjert seg mer i utvelgelsen, “kontorFor å finne frem til de mest effektive og ikke minst brukerfolket” alene bør ikke ta avgjørelsen.
vennlige modellene, er det innkjøpt en del brillevarianter som er
Hva hansker angår finnes det et godt utvalg på Rud, for forpå utprøving blant fagarbeiderne. En av “prøvekaninene”, Egil
skjellige arbeidsoperasjoner og forskjellige årstider, det er opp til
Arntsen, ble kontaktet for å komme med noen kommentarer.
deg å velge. Da håper vi alle ser verdien av å benytte dette ver− Har prøvd de siste innkjøpte tette brillene, de er mindre og
neutstyret, én skade er alltid én for mye. Å få tak i utstyret koster
lettere enn andre modeller vi har sett på. Om de er tette nok ift
deg ikke mer enn en telefon til lageret. Vi anbefaler at du gjør det
kravene er uvisst. Jeg brukte de en dag på Rud, og de virket OK,
like godt først som sist.
forteller en travelt opptatt Egil pr. telefon.
Ann K.
posten
25
Intervju med RUH-reportere
26
posten
Uønsket hendelse I
Fagarbeider i fundamenteringsavdelingen, Jan Rune Haugli, skrev en
RUH rapport under arbeidene ved
Vulkan, Oslo, i august i år. Pr. telefon
fra Kristiansand gir han følgende svar
på våre spørsmål.
Hva skjedde og hva var årsaken til
at du skrev en RUH ?
− Et hull skulle bores i et hjørne
inntil en spuntvegg. Grunnen bestod
av leire. For at boreriggen skulle
komme til var det gravd en skråning i
leira og lagt på kjørelemmer av tre. Vi
har ikke annet enn trelemmer til dette
bruket. Riggen sto sidelengs under
boringen, måtte gjøre det slik for å ta
nettopp dette hullet. Så lenge boring
pågikk sto riggen i ro, men da hullet
var ferdig og tårnet skulle løftes opp
begynte riggen å skli. Riggen tippet
til siden og la seg inntil spuntveggen.
Tiltak - hva er gjort i etterkant for
at dette ikke skal skje igjen?
− Vi skal ikke stå i hellende terreng
med riggen sidelengs og bore, vi skal
ha flatt underlag. Det var ytterligere
to lignende hull som skulle bores på
Vulkan. Da måtte vi bruke en annen
rigg hvor tårnet kunne legges sidelengs og beltene kunne stå rett i bakken. Det gikk fint.
Kommunikasjon – har andre lært
av disse erfaringene?
− Vet ikke helt hvordan det foregår, jeg leverte bare RUH’en til formannen. Regner med at det ble tatt
opp på mannskapsmøte som avdelingen har ukentlig.
Ser du verdien av at du har skrevet
denne RUH’en?
− Ja, hvis ikke vi sier ifra blir det i
hvert fall ikke gjort noe.
Føltes det ubehagelig for deg å
skrive denne RUH’en?
− Nei, fikk beskjed om å skrive,
men jeg hadde gjort det uansett. Får
aldeles ikke dårlig samvittighet.
Uønsket hendelse II
Fagarbeider i rehabiliteringsavdelingen, Tomas Stoltz, var uheldig og
påtok seg en liten skade i sommer
under arbeidene på Lundbergsjakta,
Narvik. Hendelsen krevde en RUH
rapport.
Hva skjedde og hvilke konsekvenser
fikk hendelsen?
− Jeg sto og meislet med en
Bazoka, et håndholdt vannmeislingsutstyr. Hadde på mine private briller,
som jeg alltid går med, i tillegg til
hjelm med visir. Plutselig kjente jeg
en brennende følelse oppe ved øyet,
men reagerte ikke helt. Da jeg ferdig
med meislingen oppdaget jeg at det
ene brilleglasset var knust og det
var blod rundt øyet. Under meisling
spruter stein og betong om hveran-
dre, og en av disse steinene hadde,
utrolig nok, klart å komme inn under
visiret og knust det ene brilleglasset
mitt. Dro til en optiker som helte et
skyllemiddel inn på øyet og plukket
bort glassbiter. Blodet kom fra en
sprekk i huden, men ikke så dyp at
jeg trengte behandling. Neste dag
hadde jeg fått “blått øye” og øyet
føltes litt sårt, men nå er alt bra.
Tiltak – hva er gjort i etterkant
for at dette ikke skal skje igjen?
− Det var et styr før å få vernebriller med styrke. Da måtte vi legge
ut først og så levere kvittering for å
få pengene tilbake. Mye lettere nå,
jeg fikk en rekvisisjon og skaffet
meg nye briller i en fart, veldig greit
opplegg, forteller Tomas.
Ved vannmeislingsarbeider med
håndholdt utstyr står arbeiderne
nær stedet som meisles, både vann
og stein spruter om hverandre, de
kjenner hvordan det slår på hjelmen.
Men alle ble overrasket over at dette
kunne skje. I ettertid har alle fagarbeidere i avdelingen som bruker
briller fått tilbud om vernebriller
med styrke. Brillene har store glass
og har beskyttelse på sidene. Å kreve
at fagarbeiderne innen betongrehabilitering skal bruke både visir og
vernebriller er i overkant av hva man
kan forvente. Utstyret er tilgjengelig for de som måtte ønske. Betong
og mørtel griser til og lager riper i
visiret, og det må skiftes ofte. Visir
burde gi tilstrekkelig beskyttelse, det
blir vel mye med begge deler.
Kommunikasjon – har andre lært
av disse erfaringene?
− Alle er nøye med visir innen
min avdeling, du kan ikke utføre
disse jobbene uten. Ingen vil vel
egentlig skade seg, så denne hendelsen har vel egentlig bare bekreftet
hvor viktig bruk av verneutstyr er.
Uten visir hadde det gått mye verre.
Ser du verdien av at du har skrevet
denne RUH’en?
− Visst har det vel en verdi, andre
kan lære av mine feil. Hvis vi skulle
skrive om alt som hender blir det
kanskje for mange og rapportering
blir mindre interessant. Men dette
var et forhold som andre bør være
kjent med.
Føltes det ubehagelig for deg å
skrive denne RUH’en?
− Det skulle jeg vel egentlig ikke
føle. Jeg har rapportert tidligere, og
noen ganger har det kanskje vært litt
ubehagelig, men jeg gjør det jo for at
det ikke skal hende igjen.
Uønsket hendelse III
I begynnelsen av september under
arbeidene på Vulkan, Oslo, ble en
uheldig situasjon avdekket under en
av vernerundene og rapportert av
Brede Lunde, fagarbeider i fundamenteringsavdelingen.
Hva var det du reagerte på?
− I begynnelsen av prosjektet var
utgravingen ikke forskriftsmessig og
vi påpekte dette flere ganger under
de ukentlige vernerundene. Da vi
skulle stagbore like ved en skråning
registrerte jeg at skråningen hadde
rette vegger i stedet for skrånende, slik
prosedyren krever. Veggene var loddrette, 4 m høye, og der var det altså
meningen at vi skulle stå med en 20
tonns borerigg, jeg ble betenkt. Kvelden før, etter normal arbeidstid, hadde
graveentreprenøren fjernet graveskråningen. Arbeidene var utført for at
graveentreprenøren ikke skulle få still
stans på sine maskiner og for de forhåndsbestilte lastebilene. Ved å fjerne
graveskråningen fikk de nok masse til
å holde det gående utover kvelden.
Jeg fikk en følelse av at kravet til
fremdrift gikk foran sikkerheten. Vi
ville ikke gamble på om dette gikk
eller ikke og ønsket derfor å få klarlagt
hvorvidt forholdene var forsvarlige.
Det bedret seg etter at vi sendte inn
en RUH-rapport og nevnte muntlig
at vi ville stoppe arbeidene om forholdene ikke ble brakt i orden. Saken
kom opp på fremdrifstmøter hvor aller
parter deltok. Hovedentreprenøren var
samarbeidsvillig og hørte på oss.
Tiltak – hva er gjort i etterkant for
at dette ikke skal skje igjen?
− Ledelsen konkluderte med at
vi måtte utføre boringen, men på en
meget varsom måte og satse på at det
gikk bra. Det ble satt opp sperrebånd
for at alle som ikke var involvert skulle
holde seg unna. Selv var jeg litt nervøs,
i tillegg var riggen helt ny og litt ukjent
for meg. Det ville være kjedelig om
den skulle rase ut første uke i drift.
− Dette er hverdagen for oss, det
gjentar seg fra anlegg til anlegg, men
dette var litt ekstremt. Vi fikk ordnet
opp på dette anlegget, men på det
neste møter vi en ny graveentreprenør
og så er det kanskje på’an igjen.
Kommunikasjon – har andre lært
av disse erfaringene?
− Vi gutta tar en prat om morgenen
før arbeidsdagen starter, et såkalt toolbox-meeting. Da prater vi om HMS og
tar opp ting vi har opplevd, slik også
denne saken. Vi som jobber her har i
hvert fall lært av denne saken.
Ser du verdien av at du har skrevet
denne RUH’en?
− Som maskinfører er jeg spesielt i
faresonen, jeg tror det nytter å si ifra,
kommer det inn nok RUH-rapporter
må ledelsen ta tak i problemene.
Føltes det ubehagelig for deg å
skrive denne RUH’en?
− Nei, jeg synes HMS går foran
det meste, vil ikke ta noen sjanser
som kan gå utover helsen min. Det
gjorde meg ingenting å levere ut
denne RUH-rapporten.
Ann K.
En uke med ekstra fokus på sikkerhet
En hel uke med fokus på sikkerhet i alle Skanskas selskaper, det
fra ES egen drift, ble nevnt. Liften var ikke høy nok. For å forlenge
antas at det er verdens største sikkerhetsarrangement. I bransjen
den ble det satt en gardintrapp på toppen. Hjelp, at de våger!
generelt er det økende fokus på sikkerhet, og ES har
Vi har null toleranse for alle typer ulykker. Avvik
begynt å få invitasjon fra store entreprenører i
fra gjeldene normer og regler skal ikke aksepteNorge om deltakelse i deres arrangement
res. Utsagn som: “jeg skal bare....” må ikke
knyttet til sikkerhet.
tolereres dersom det går på bekostning
På Rud åpnet sikkerhetsuka uka
av sikkerhet. Observeres forhold som
kl. 07.00 med samling av ansatte på
kan synes risikable skal det være helt
lager og verksted pluss fagarbeidere
greit å si i fra. Vår bedriftskultur
i området. Det ble informert om
skal være åpen, vi skal ha takhøyde
ukas tema: snakk høyt om stille
for å si ifra. Det må ikke betraktes
avvik og en tankevekkende film
som angiveri, men heller som
om samme tema ble vist. Manomtanke for andres ve og vel.
dagsstemningen lå over folket, de
Snakk høyt så det blir gjort noe
mottok informasjonen og var tilmed det. Det er linjeleder som har
synelatende enige i at dette var et
ansvar for videreformidling og for
viktig tema, men det inspirerte ikke
at man skal kunne ta lærdom av det
så mye til diskusjon i etterkant.
som blir rapportert. Det ble presisert
Kl. 08.00 var det nye runde, denne
at RUH rapporter må og skal følges
gangen for funksjonærene. Program for
opp, de skal ikke bare registreres.
uka ble gjennomgått.
Med en påminnelse om at sikkerhet
Avd. ledere og prosjektledere hadde som
skal ha fokus i mer enn én uke i året, men
mål å besøke flest mulige anlegg i løpet av
i særdeleshet denne uka, tok ansatte i ES
Ivrige deltakere på kurs i hjerte-/
uka. Deretter informasjon, film og diskufatt på arbeidet. Mange hadde en svært
lungeredning ved hjelp av hjertestartere.
sjon. Et skrekkens eksempel, heldigvis ikke
hektisk uke foran seg.
Ann K.
posten
27
HMS
Sikkerhetsuke 2011
Temaet for årets sikkerhetsuke var:
ÅPENHET, SNAKK HØYT OM
STILLE AVVIK.
Aktiviteter
Uka startet med informasjonsmøte og
filmfremvisning mandag morgen på
alle ES prosjektene.
På kontoret på Rud var det to samlinger, ett for verksted og lager og de
som hadde prosjekter i nærheten, og
ett for ansatte på kontoret. Det ble
delt ut gruppeoppgaver til alle om
stille avvik. Oppgaven gikk ut på å
observere stille avvik som skjer på
arbeidsplassen, finne årsak og tiltak
for hindre at stille avvik skjer.
Oppgaven var delt i tre avsnitt:
• Hvilke regler har vi stilltiende
aksept for å bryte.
• Hvorfor er det slik? Årsaker.
• Hva skal vi gjøre med det? Tiltak.
Det kom inn mange svar med klare
meninger om årsaker og gode forslag
til løsninger.
Mange av forslagene kan enkelt
iverksettes på plassen, mens andre var
Skader og hendelser
Det har kommet inn over 140 rapporter om uønskede hendelser i
år og noen har vært svært alvorlige med personskader. Det minner oss på at aktivitetene vi driver med har høy risiko og det må
handles der etter.
satte seg fast. Det var under arbeidet med å løsne piggen på
piggmaskinen at uhellet inntraff. Maskin løsnet plutselig og traff
mannen i kjeven og skadet flere tenner. Mannen var til behandling hos tannlege og var tilbake på jobb dagen etter.
Skader
Den alvorligste skaden inntraff på lagertomta vår på Vøyenenga
der en sjåfør fra et transportfirma fikk en planke i ansiktet og
ble alvorlig skadet. Skaden skjedde under arbeid med lossing av
stålkjernepeler med hjullaster fra bil. En pel kilte seg fast mellom
gaflene på hjullasteren og det var under arbeidet med å løsne
denne at skaden skjedde. For da pelen løsnet traff den en 2/4”
planke som ble brukt som brekkstang. Planken slo tilbake og traff
mannen i ansiktet. Han fikk skade på det ene øyet, ved neserot,
brist i pannebein og øyehus. Sjåføren var sykemeldt i to måneder etter hendelsen. Han er nå tilbake i full jobb, men har bare
75-80% syn på det ene øyet og har litt plager med vondt i ryggen.
På et boreprosjekt i Kongshavn i Oslo ble en fagarbeider skadet
da han kuttet seg i hånden med en kniv. Han ble kjørt til legevaka
og såret måtte sys. Han brukte ikke kuttsikre hansker, noe som
kunne hindret skade.
En annen alvorlig hendelse som medførte personskade skjedde
på boreavdelingens anlegg ved Haugesund. En dykker fra et
lokalt dykkerfirma ble skylt gjennom borehullet av sjøvann og
fikk skade på skulder og kne. Kneet måtte opereres og dykkeren
må belage seg på et år restitusjon. Det er usikkert om han kan
fortsette som yrkesdykker.
I kantina på kontoret på Rud skar en vikar seg i fingeren da hun
brukte den elektriske brødskjæremaskinen. Vikaren måtte til legevakt for behandling og ble sykemeldt en kort periode. Brødskjæremaskinen er nå fjernet og det kjøpes ferdig oppskårede brød.
På et prosjekt på Nesodden fikk en av våre fagarbeidere tannskade under arbeid med en elektrisk håndholdt piggmaskin. Han
jobbet med å pigge betong i taket inne i en bygning da piggen
28
posten
På verkestedet på Rud har det vært to skader. En person snublet
og falt mot en maskindel som hang i verkstedkrana. Han fikk
kutt i øret og måtte på legevakta for å sy.
Den andre skaden var en reparatør som fikk spon i øyet under
sliping og måtte til lege for behandling. Han brukte standard
vernebriller, men skulle brukt tette briller.
Hendelser uten alvorlig utgang
Det har også vært flere små hendelser og nestenulykker der ting
har kommet i uønsket kontakt med ansikt, hender eller kropp,
men det har ikke vært nødvendig med legebehandling eller resultert i fravær, men som kunne fått en alvorligere utgang.
mer omfattende og trenger anskaffelse av annet utstyr eller verktøy.
Alle oppgavene vil bli gjennomgått av avdelingsledelsen for å se på
løsninger og tiltak.
Alle som har vært med på gruppeoppgavene skal ha svar innen rimelig tid.
Hjertestartere / førstehjelp
I tillegg til de to hjertestarterne vi har
fra før, har firmaet gått til anskaffelse av tre nye. De nye starterne skal
brukes fortrinnsvis på prosjekt som
ligger avsides til. De gamle starterne
er plassert i kontorbrakka til Lasse
Seierstad og på verkstedkontoret på
Rud. Starterne er enkle å bruke da
de er selvforklarende. I noen tilfeller
må det også utøves hjertekompresjon
og innblåsing ved munn til munn
metoden.
På Rud ble det også arrangert kurs
i førstehjelp og bruk av hjertestartere
i sikkerhetsuka.
Det var deltakere fra verksted og
lager og fra kontoret på Rud. Instruktøren var Norges Røde Kors.
Det vil bli arrangert flere kurs i
hjertestarter/førstehjelp fremover så
de som er interessert må melde seg.
Selvreddere
Selvreddere er kanskje ikke så godt
kjent blant folk flest. En selvredder
er et fluktapparat som brukes til
pustehjelp der det er røyk, giftige
gasser og mangel oksygen. Apparatet
resirkulerer utåndingsluften til nesten
ren oksygen, 96 %, og varer i 50- 60
minutt under vanlig pusting. Apparatet
brukes av brann- og redningspersonell
eller som en del av sikkerhetsutstyr
i tunneler, gruver og bergrom. Alle
sprøyteriggene til ES er utstyrt med to
selvreddere i hver, så skulle det oppstå
en brann eller mangel på oksygen i en
tunnel har operatørene et hjelpemiddel
inntil de kommer seg i sikkerhet.
I sikkerhetsuka ble det også arrangert kurs i selvredder på Rud, det
Fra anleggene har vi fått følgende rapporter:
• Ved Strindheimtunnelen falt en mann ned fra spruteriggen og
slo pusten ut av seg.
• Ved Jondalstunnelen var det sprakefjell og en stein på ca 6 kg
falt ned fra henget, sneiet armen til en mann og traff sprøyteriggen.
• På Lundbergsjakta jobbet en mann med Bazoka da en stein
spratt og knuste brilleglasset. Mannen fikk glasskår på øyet og
et lite kutt i øyebryn.
• I Schweigårdsgate falt en mann ned fra spuntputa ca. 80 cm
over bakken, han sto på en pall som ikke var sikret.
• På prosjekt i Kongshavn fikk en mann en spyleslange i foten,
slangen lå nede i en kum og var ikke sikret.
• Ved et boreprosjekt på Rjukan ble to mann utsatt for kullos inne
i tunnelen. Gassmåler varslet.
• På jobb i Oslotunnelen fikk en mann en betongbit i skulderen
under en vannmeislingsjobb. Mannen oppholdt seg ca. 20 m fra
meislingstedet.
• I Nobelsgate veltet en treramme med en duk inn i tomta og traff en
mann i armen. Konstruksjonen fungerte som en spruteskjerm.
På verkstedet på Rud har det skjedd flere ting:
• Oljesprut i ansiktet da en hydraulikkslange røk.
• Oljesprut i ansiktet da vedkommende skulle demontere en
slange fra en hydraulisk sylinder.
• Reol veltet og traff en mann i ryggen og overarmen, han fikk
skrubbsår på armen og vondt i ryggen.
• Sementmasse i øyet ved blanding av betong. Brukte ikke briller.
• “Blånegl” da enden på en slange traff pekefingeren.
• Oljesprut over person da han luftet en dieselmotor.
• Rift i en finger under demontering av en hydraulisk kobling.
• Sprutvæske i ansikt og hår da en sprøyterigg som sto i
nærheten ble startet og det var væske i slangen.
var deltakere fra rehabiliterings- og
sprøytebetongavdelingen og fra verkstedet. Instruktør var Tom Johansson
fra Dreger Safety Norge, som også er
leverandør av selvreddere.
Vi ser at det er mange tilfeller av sprut, både av olje og betong.
Det viser hvor viktig det er å beskytte øyne og ansikt.
Ulykker med materielle skader
Det har også vært flere ulykker som kunne fått et langt mer
alvorlig utløp. De mest alvorlige er:
• Lastebil fra Transportsentralen begynte å rulle og kolliderte
med to containere, som ble skjøvet inn i to biler. Hendelsen
skjedde da sjåføren skulle koble på en tilhenger som sto
parkert utenfor verkstedet på Rud. Sjåføren rygget inn mot
hengeren, som sto med park. brems på, og koblet den på.
Sjåføren hadde imidlertid ikke satt på park. brems på bilen
og da han slo av bremsen på hengeren begynte bilen å trille
ned bakken. Bilen traff et par avfallscontainere som ble
skjøvet inn i to anleggsbiler. Bilene fikk store skader, men
heldigvis ble ingen personer skadet.
• Ved Makkoren kraftverk veltet en sprøyterigg da den skulle
flyttes inne på anlegget. Anleggsveien den kjørte på var smal
og riggen, som er den nye Meyco Potenza, skle av veien og la
seg på siden i grøfta, heldigvis på motsatt side enn førerplassen.
Ingen personskade og det ble kun minimale skader på riggen.
• Det er kommet rapport om personer som arbeider alene i
tunnel i helger og kvelder.
• Det er rapportert om asfaltarbeide i tunnel
samtidig som betongsprøyting foregår.
Dette skaper et dårlig arbeidsmiljø med
røyk og dårlig luft.
Olav Gjerskvål
HMS/KS rådgiver
3
posten
29
HMS
PERSONALIA
RUH statistikk 2011
Velkommen til oss!
på anlegg ved Hundsund, Fornebu og
ved Kjevik. Forteller at han trives bra
og er fornøyd med innkvarteringen på
brakkerigg med kokkelag.
Dag Steinar er bosatt i Bamle hvor
han og familien har kjøpt et lite småbruk. Fritiden går stort sett med til
barna på 4 og 1 år og til oppussing av
bygninger på småbruket. Likte å drive
med jakt og fiske tidligere, men tiden
strekker ikke til nå. Jobber 4 dagers
uke og reiser hjem hver helg.
Det har jevnlig kommet inn rapporter vedrørende uønskete hendelser, 146 stk
frem til midten av november. Dette er en god del lavere enn målet som var 180 stk
på dette tidspunkt. Målet for hele 2011 er 200stk.
Som tabellen under viser er det fundamenteringsavdelingen som leder med 49,
verkstedet på en god andreplass med 35 stk, deretter følger boreavdelingen med
23 og rehabiliterings- og sprøytebetongavdelingen med 17stk hver.
Antall RUH’er totalt og fordelt avdelingsvis hittil i år
Antall innkomne RUH’er opp mot målsetning hittil i år
Dag Steinar Wingereid (29) ble
ansatt i fundamenteringsavdelingen i
august som hjelpemann på borerigg.
Han har fullført mekanisk grunnkurs, vk1 og vk2 i transport og
spedisjon. Deretter 2 års læretid før
han gikk opp til fagprøve som yrkessjåfør. I begynnelsen av læretiden
var lønna kr 36,- pr. time, men den
økte hvert halvår. Deretter jobbet han
som yrkessjåfør i Telemark, kjørte
tippbil for det meste. En periode jobbet som boreoperatør, en annen som
betongsprøyter.
En ansatt i ES, en tidligere kollega, tipset han om at ES trengte folk.
Dag Steinar tok kontakt og ble innkalt
til intervju. Så langt har han jobbet
Takkekort fra ansatte
Takk for innsatsen!
Rapporter om de mest inntrufne tilfeller/hendelser hittil i år.
Vi ser at mangel eller feil på
personlig verneutstyr topper
listen med 12 rapporter.
Dernest følger feil på maskiner og utstyr med 9, adferd,
ignorering av sikkerhet med
9, og miljø, røyk, støv, søle
også med 9 rapporter. Sprut
mot ansikt/kropp er rapportert 8 ganger og glatt, dårlig
underlag 7 ganger. Videre
er nedfall, utslipp, spise-/
skifterom og feil/mangler på
sikkerhetsutstyr rapportert
20 ganger. Videre sperringer,
gangveier og påkjørsel, kollisjoner, velting er rapport til
sammen 8 ganger.
30
posten
Kjære ES!
Tusen takk for den flotte festen
som ble arrangert for jubilantene i
november.
Per Hanis
Remy André Børnes
Trond Næsset
På vegne av fagarbeiderne
Birger Holtet
Fødselsdagshilsen
I tiden 01.07. – 31.12.11
Knut Olsen
Bjarne Strand
Tore Lunde
Magnar Knuts
Olav Gjerskvål
Trond Øiseth
Birger Omland
Bjørn Bringaker
Morten Kristensen
Jan Erik Hetlebakke
Pontus Lindholm
Geir Langen
Marek Sowizdzal
Frode Andersen (23) fikk seg jobb
boreavdelingen i slutten av august.
Han har gjennomført grunnkurs
byggfag, og vk1 tømrer. Følte ikke
han var på rett vei, ble lei av skolen
og ønsket noe annet. Fikk seg jobb på
80 år
75 år
65 år
65 år
65 år
65 år
60 år
55 år
55 år
45 år
40 år
30 år
30 år
Kjære dere alle!
Tusen takk for blomster og gave
fra ES og gamle arbeidskamerater i
anledning min 80 årsdag.
Vennlig hilsen
Knut Olsen
Til ES og kollegaer i S-avd.
Takk for oppmerksomheten i forbindelse med min 60 årsdag.
Vennlig hilsen
Birger Omland
et lager, og senere som platearbeider
på en fabrikk, men ønsket fortsatt noe
annet. Kontorjobb var ikke aktuelt,
det måtte bli noe fysisk, helst utendørs.
Ble kjent med at boreavdelingen
i ES trengte folk, sendte inn CV og
ble innkalt til intervju. Slik ble det
ny jobb og et nytt fagområde, hjelpemann på borerigg. Har vært på forskjellige anlegg allerede, men mest
på Kongshavn i Oslo. Liker seg godt
og har lyst til å lære mer om faget.
Var ikke kjent med det interne opplæringspro-grammet ESfagekspert, men
synes det høres svært interessant og
vil skaffe seg mer informasjon.
Frode bor like utenfor Arendal.
Jobber fire dagers uke og reiser hjem
hver helg. Var heldig og fikk rom på
vår brakkerigg på Rud og synes livet
som pendler er OK.
Før han begynte i ES spilte han
fotball. Trente regelmessig og hadde
plass på et lag i 3. divisjon for
Rygene IL. Men nå som han bare er
hjemme i helgene får han ikke trent
med gutta, og det savner han. Har lyst
å trene, må bare finne et annet opplegg nå som han jobber langt hjemmefra. Han tenker på saken.
Jubileum
I tiden 01.07. – 31.12.11
Jon Søren Barstad
Jan Oskar Frigård
Kay Roger Grøtta
Ann Karin Thoresen
Bjørn Westberg
Thomas Gjærum
Kjell Runar Haugen
Stefan Karlsen
Lasse Samskott
30 år
35 år
35 år
25 år
10 år
5 år
5 år
5 år
5 år
Torbjørn Lauvålien
Torbjørn Lauålien døde i oktober
bare 63 år gammel etter lengre tids
sykdom. Han ble begravd i Vestre
Gausdal kirke 18.11.
Torbjørn begynte i ES,
rehabiliteringsavdelingen, i 1998,
men måtte slutte i 2002 på grunn av
problemer med hjertet. Etter noen år på
uføretrygd hadde han lyst å prøve seg i
arbeidslivet igjen. I København i 2008
hadde ES et prosjekt som kunne passe,
bare lett, fysisk arbeid. Torbjørn fikk
være med og vist sine ferdigheter.
Han satte pris på å møte igjen sine
gamle kollegaer, men det ble dessverre
bare med dette prosjektet. ES ble
hans siste, faste arbeidsgiver.
Torbjørn hadde gårdsbruk i Gausdal
som han drev i sine yngre dager.
Ved siden av gårdsdriften jobbet han
som lastebilsjåfør, gravemaskinkjører
etc. før han kom til ES.
De siste årene var helsa ikke god,
nye problemer oppsto, bl.a. fikk han
kreft, som dessverre viste seg å være
dødelig. Men han holdt hele tiden kontakt med noen av sine tidligere
kollegaer i ES.
Torbjørn var en artig kar, morsom
å være sammen med. Kongelig eller
lasaron, han var rett frem og behandlet
alle likt. Han var omtenksom, ærlig og
en kar man kunne stole på.
Vi lyser fred over hans minne.
Kollegaer i
Entreprenørservice
LØSNING SOMMERSUDOKU 2011
Vi mottok kun én besvarelse og den var helt riktig. Innsenderen var: Karoline Grøtta.
Gratulerer Karoline, gavekort blir oversendt.
På grunn av lav interesse tar vi nå en pause med vår konkurranser. I stedet vil vi
prøve å få til en spørrekonkurranse på vår hjemmeside i jubileumsåret 2012. Denne er
foreløpig bare på planleggingsstadiet.
posten
31
Uventet anleggsbesøk på Eriksdal og Makkoren kraftverk i Høyanger.
posten
ønsker alle en riktig God Jul
og et Godt Nytt År!
32
posten