Transcript ESposten nr. 2 - Entreprenørservice AS

posten
September 2/2012
Gratulerer med
50 årsjubileet!
Læring etter hendelser og fortsatt
høyt fokus på sikkerhetsarbeidet
Innhold
Leder: Hallvard Sindre, adm.dir. s. 3
Midgardsormen – reportasje fra et anlegg s. 4 – 6
Nytt fra driftsavdelingene s. 7 – 9
Jubileumsstoff s. 10 – 11
Min første dag i ES – s. 12 – 14
Nye oppdrag s. 15 – 21
Birger Holtet og Frode Tryti
Olsen, ledere av ESklubben
og Funksjonærforeningen,
overrekker de ansattes gave
til selskapet i anledning
50 års jubileet.
5 spørsmål til 5 i Servicen s. 22 – 23
Helse, miljø og sikkerhet s. 24 – 25
ESbedriftsidrettslag s. 26
Glimt fra anlegg s. 27
Personalia s. 29 – 31
Jubileumsåret er over halvgått, spennende og
krevende prosjekter som grovhullsboring på Rjukan
og langhullsboring på Flesland er sluttført i løpet av
sommeren. Store og omfattende pelearbeider pågår
i Bjørvika, bruvedlikehold på “den ytterste nøkne
ø” er i gang på Mausundvær og store mengder
sprøytebetong finner feste i tunnel og fjellhall ved
Holmestrand. Nye jobber starter opp, mange med
en viss likhet til jobber som er utført tidligere.
Andre av mer ukjent og banebrytende art som
boring av grove rørpeler med nytt amerikansk utstyr
på Gulli bru ved Kongsvinger. Med andre ord: den
vitale 50-åring ES er på full fart videre med nyvinninger og god oppdragsmengde for alle avdelinger.
Sommerens jubileumsfest på Holmen Fjordhotell
var en fin markering, og det var veldig hyggelig å
treffe så mange av dere ansatte og ledsagere der.
Nærmere omtale av begivenheten finner du i egen
artikkel i dette nummeret. Håper de av dere som
var blant filmstjernene på lerretet i urpremieren på
vår nye film var fornøyd med egen innsats. Det er
det i alle fall all grunn til. Jeg synes filmen gir et
godt bilde på selskapets mange ulike aktiviteter,
og jeg har fått svært mange positive kommentarer
fra personer som har sett filmen. Lanseringen av
filmen på nettsiden vår er dessverre blitt forsinket,
men forhåpentligvis er alt på plass når dette
nummeret av ESposten er distribuert.
I noen av mine tidligere lederartikler har jeg omtalt
sikkerhetsarbeidet i vår virksomhet og hvor viktig
det er at vi har kontinuerlig fokus på utvikling og
forbedring av våre sikkerhetsrutiner. Dette kan ikke
gjentas for ofte. Daglig utføres det potensielt farlige
arbeidsoperasjoner som krever god planlegging,
riktig utstyr og riktige prosedyrer, men ikke minst
årvåkenhet og bevissthet til egen og kollegaers
sikkerhet.
Selv med god planlegging og riktig fokus erfarer
vi at det dessverre av og til oppstår uønskede
situasjoner og hendelser. Da skal vi ta lærdom av
disse for å unngå liknende hendelser i fremtiden.
I fjor introduserte vi utsendelsen av Sikkerhetsbrev
som en måte å få kommunisert informasjon og
læring etter hendelser. Jeg håper dere ser nytten av
disse, og at de bidrar til vår streben etter kontinuerlig
forbedring av vårt sikkerhetsarbeid. Nærmere
omtale av erfaringer og synspunkter på Sikkerhetsbrevene finne du lenger bak i dette nummeret.
I denne forbindelsen vil jeg også nevne at “Læring
etter hendelse” har en sentral plass i Skanskas
sikkerhetsarbeid. På Skanskas Intranettsider ligger
dette temaet godt synlig øverst på startsiden.
Her ligger det lenke til informasjon om nye
rapporterte hendelser som er vurdert til å ha et
læringspotensial. I skrivende stund er to av de tre
siste hendelsene som er omtalt knyttet til aktiviteter
utført i regi av Entreprenørservice. Kan dette
tolkes som om sikkerhetsarbeidet i ES ikke har nok
fokus? Noen som ikke kjenner oss kan kanskje
velge å se det slik, men jeg vil heller si tvert om.
Uønskede og kritiske hendelser skal rapporteres
og omtales nettopp for å ta lærdom av dem i det
videre forbedringsarbeid. Fortsett og rapporter om
uønskede hendelser, din RUH-rapport er et av våre
viktigste hjelpemidler i sikkerhetsarbeidet.
Med vennlig hilsen
Internt nyhets- og kontaktorgan for
Entreprenørservice AS
Tlf. 67 17 30 00 – Fax 67 17 30 01
e-post: fi[email protected]
Hallvard Sindre
www.entreprenorservice.no
Redaksjonen avsluttet 10.09.12
Redaktør: Ann Karin Thoresen
Design: [email protected]
Ann Karin Thoresen
2
posten
Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS
posten
3
Bildetekst ....................
Til venstre ses Emil Jonsson og Ørjan Gøransson som setter spunt tett opptil eksisterende bygninger. Til høyre, Tom Runar Hanes,
Dag Dalen og Orlando Tello monterer stag.
Oppgradering av avløpsanlegg i indre Oslo
Midgardsormen
Navnet Midgardsormen stammer fra den Norrøne mytologien. Man så for seg en orm som lå
rundt menneskenes verden, en verden de kalte Midgard. Ormen hadde ligget i havet i lang tid,
og fordi den hadde spist og spist, var den blitt til en enorm sjøorm, så stor at den kunne bite
seg selv i halen, eller så stor at den rakk rundt hele Midgard, derfor navnet Midgardsormen.
I nåtid er Midgardsormen et prosjekt
som skal modernisere avløpssystemet
i indre deler av Oslo og få kapasitet til
også å betjene Bjørvika og Sørenga,
to nye bydeler i Oslo som er under
oppføring. Oppgraderingen vil også gi
bedre vannkvalitet i Akerselva, i deler
av havnebassenget og i Oslofjorden.
Moderne utstyr vil forenkle driften og
4
posten
forhåpentligvis redusere kostnadene.
Kapasitet, kvalitet og miljøforbedringer er stikkordene for prosjektet.
Prosjektet er en del av det såkalte
Fjordbyvedtaket, et vedtak hvor arealer langs sjøen skal frigjøres til boliger,
rekreasjon og næring, man ønsker at
Oslo skal åpnes opp mer mot sjøen
og gjøres mer tilgjengelig for befolk-
ningen. Det planlegges til og med en
badestrand ved Sørenga-utstikkeren.
I dag er store deler av disse områdene
benyttet til trafikkavvikling og havnevirksomhet, men store positive endringer er altså på gang.
Et omfattende prosjekt
Arbeidene startet i februar 2012 og
etter planen skal de ferdigstilles på
vårparten i 2014. Prosjektet består av
flere delentrepriser, men ES er involvert i Delentreprise G, en entreprise
som omfatter legging av rør fra innløpet av Akerselva på Vaterland og opp
til Arkitekthøgskolen. Det er en lang
parsell, ca. 2 km. På den første kilometeren må det spuntes hele veien,
mens på den neste kilometeren vil det
hovedsakelig bli rørpressing og åpen
graving, pluss noen små strekninger
med spunt, bl.a. for kummer. Rørpressing anses som et mindre inngrep
i naturen enn spunt, derfor velges det
der det er mulig.
Samarbeidet mellom de tre involverte selskapene i entreprisen, City
Builder, Marthinsen & Duvholt AS
og ES, går greit, kommunikasjonen
er god, alle er interesserte i å gjøre en
god jobb. Prosjektet følges nøye opp
ved ukentlige driftsmøter, befaringer,
detaljerte framdriftsplaner og hyppig kontakt med oppdragsgiver Oslo
kommune. Men jobben er stor og
meget spesiell, prosjektleder fra ES,
Dag Haug, møter stadig nye utfordringer, til tross for lang erfaring fra
utallige prosjekter i Oslo-området.
Men i samarbeid med anleggsleder
Harald Olsen og dyktige fagarbeidere
finner de løsninger.
− Jobben er stor og går over lang
tid, det er krevende å holde oversikten kontinuerlig. Å tjene penger er
det viktigste, det må ligge i bunnen,
selvfølgelig som et resultat av godt
utført arbeid, sier Dag Haug. Det er
surt hvis vi ikke tjener på en spesialjobb vi har lagt mye ressurser i. Små,
oversiktlige jobber er ideelt, de er
lettere å rette opp både økonomisk og
framdriftsmessig.
Han er klar for Birkebeinerrittet
til helgen, det er den 15. gangen han
deltar. Liker å kjenne at han er i form,
tøye grenser og presse seg litt. Egenskaper som kan komme godt med i
jobbsammenheng også.
Hovedentreprenør:
Skanska, region City Builder Oslo
Samarbeidsprosjekt med døtre:
Marthinsen & Duvholt AS og
Entreprenørservice AS
For ES omfatter prosjektet:
• Ramming av 20 000 m2 spunt
• Montering av 2 800 m innvendig avstivning
• Bore og montere 30 permanente stag
• Prosjektleder Dag Haug
• Anleggsleder Harald Olsen
Miljørestriksjoner
Restriksjonene i forhold til miljøet er
store, HE har en ansatt som skal ivareta alle kravene. Trær og røtter skal ikke
røres. All tilkjørt masse i elva og langs
elvebredden er vasket på forhånd.
Vann fra elven som pumpes opp eller
overflatevann i anleggsområdet må via
et sedimenteringsbasseng før det kan
føres ut i det ordinære avløpssystemet.
3
posten
5
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
En av våre
borerigger
måtte bygges
om på vårt
verksted for å
kunne utføre
spuntarbeider under
bruer med
lav høyde.
Dag Dalen og
Bjørn Halvor
Solvang i
aksjon.
6
posten
Det er satt opp 3 turbiditetsmålere, en
ved anleggsområdets begynnelse, en
midt i og en ved enden av området.
Blir det for mange partikler i elva går
alarmen. I tillegg er siltgardiner i vannet tvers over elva montert for å fange
opp partikler i vannet.
Spesielle utfordringer
Delentreprise G omfatter hovedsakelig nedlegging av rør, delvis
langs elvebredden og delvis under
elva. Men for å skaffe tilgang til
eksisterende kummer må rørene noen
steder krysse elva, det betyr spunting
på tvers av elva, en operasjon som må
utføres i flere etapper. Mange broer
krysser elva, noen av dem med lav
høyde, noe som begrenser valg av
utstyr når spunten skal ned i grunnen.
Arkeologer følger arbeidene 100 %.
Akerselva er full av historie, rester av
gamle båter og brygger dukker opp,
alt må sjekkes om det er noe å ta vare
på. Da må de vente til avgjørelse er
tatt. Daglig dukker uforutsatte ting
opp, som f.eks. kabler og ledninger
i grunnen, terreng som ikke stemmer overens med kartet. Ekstra høy
vannstand etter regnfulle dager har
stoppet arbeidene enkelte dager. Lav
vannstand er ideelt, da jobbes det som
bare det. En del endringsmeldinger er
skrevet, og flere vil det nok bli.
Arbeidene pågår cm fra eksiste-
rende bebyggelse, vesentlig næringsbygg. Her benyttes ABI riggen med
Emil Jonsson og Ørjan Gøransson
som mannskap. Noen klager på støy
er mottatt, bl.a. fra en skole i eksamenstiden. Et ønske om arbeidsro for
elevene under eksamen ble imøtekommet. Disposisjon fra støyforskriftene er innvilget, støyende arbeidsoperasjoner kan utføres fra kl. 08.00
til kl. 18.00
Områdene langs Akerselva er tilholdssteder for romfolket og det er
ikke helt problemfritt. De respekterer
ikke gjerdene rundt anleggsområdene, trenger seg inn og gjør sitt
fornødne bak containere og maskiner.
Fagarbeiderne tråkker i ekskrementer
til tider. Mange dop-selgere, rusmisbrukere og uteliggere har også tilhold
i dette området, mye trist å observere
i løpet av dagen. Og til sist, men ikke
minst rotter. Dag Dalen, en hardbarka
anleggsarbeider med 34 års fartstid i
ES, har aldri sett så mange rotter før.
10-12 midt på lyse dagen, store som
katter, er ikke uvanlig.
Fagarbeiderne
Alle fagarbeiderne måtte vaksineres før oppstart. Mye forurensning i
elvevannet kan gi plager, men så langt
har det gått bra med alle. Munter tone
gutta imellom og mellom gutta og
anleggsledelsen, ingen forskjell på høy
og lav. Men Dag Dalen, spesialist på
stagboring og boring for stålkjernepeler, synes anleggsplassen er tungvindt.
− Vi holder på så mange plasser
på en gang, det blir mye att og fram
og de ukentlige vernerundene blir så
lange, forteller Dag.
På dager med godt sommervær er
det en fin plass å jobbe, verre er det
når regnet høljer ned. Da blir det så
mye overvann at kloakken kommer rett
ut og det blir mye gass i luften. Jobber
de under broer hvor luften er nokså
stillestående er luften de puster inn
ikke særlig sunn. Alt utstyr som kan
bæres må låses inn hver natt, ellers er
det borte neste morgen. Et sveiseapparat og noen kobbertråder har forsvunnet så langt. Men det er trivelig å jobbe
sammen med folk fra City Builders,
gamle, gode anleggsfolk som han har
jobbet sammen med for mangfoldige
år siden, fint å se dem igjen.
Og Orlando Tello, ansett som spesialist på stagarbeider, baler med sitt.
Stag er slitsomt, fysisk arbeid, kjenner
det på kroppen. Staglengdene varierer,
de lengste er 41,5 m. 16 stag skal de
montere, til sammen 6.825 m wire, det
blir noen kilo. Staglengdene kappes på
Rud, samles i kveiler og transporteres
ut på anlegget. Så langt det er mulig
brukes maskinkraft til å dra ut kveilene, men den siste biten må gjøres
manuelt. Hydrauliske tromler som
kunne “rulle” ut kveilene kunne vært
en løsning. Under en studietur til Sverige fikk de demonstrert bruk av stagcontainer, et utstyr de virkelig kunne
ønske seg ute på anleggsplassene.
Tom Runar Hanes, unggutten på
laget, er enig med de eldre gutta, det
er ennå en del slitsomt, fysisk arbeid
i bransjen og det merkes på kroppen.
Alle tre plages med smerter i rygg,
men det går på et vis, anleggslivet
er bra, det er dette de vil jobbe med.
Andre fagarbeidere fra ES som jobber
her, men var annet sted den aktuelle
dagen er Anders Amundsson, Bjørn
Halvor Solvang, Jan Iwanicki Darius
og to innleide sveisere.
Lunsjtiden nærmer seg, en velfortjent pust i bakken gjør godt, det
blir stor aktivitet rundt spisebrakka.
De skal jobbe til kl. 18.00 og trenger
påfyll av energi. Sosialt samvær med
øvrige fagarbeidere er også et trivelig
innslag i arbeidsdagen. ESposten takker for god orientering og hyggelig
mottakelse.
Ann K.
Rehabiliteringsavdelingen
Siden forrige nummer av ESposten
har det skjedd mye for R-avdelingen.
Vi har startet opp på Mausund bru,
vært med Skanska på Rjukanstrengen, startet opp i Stavanger, samtidig
som vi har hatt en rekke injeksjonsjobber og andre småjobber.
Mausund bru ligger i Sør-Trøndelag i havgapet utenfor Frøya. Statens
vegvesen er byggherre. Vi skal rehabilitere betongen, montere katodisk
beskyttelse og legge en overflatebehandling. Dette gjøres for å forlenge
bruas levetid.
Skanska har fått en stor kontrakt med
Hydro for oppgradering av Rjukanstrengen (kraftverk). R-avdelingen
var med for å rehabilitere deler av
dammene og kraftverkene. Oppdraget
fortsetter sommeren 2014.
Etter demobilisering på Rjukan
var det mobilisering for Rosenberg
utrustningskai i Stavanger, for Bergen
Group Rosenberg. 3.000 m2 kai skal
rehabiliteres og katodisk beskyttelse
monteres under kaien. Det er høyt
vannivå i Stavanger, så det blir tøffe
arbeidsforhold for gjengen som er
der. Arbeidet ferdigstilles mai 2013.
Parallelt med disse store prosjektene
har vi hatt flere oppdrag med injeksjon
og vannmeisling. Tidlig i sommer var
vi i København for å tette en fuktig
kjeller i et forretningsbygg, og nå i
høst har vi et lengre oppdrag for Skan-
ska i Schweigårds gate. I tillegg venter
vi på tilbakemelding fra flere forretningsbygg som har fått tilbud av oss.
To av oppdragene med vannmeisling var som UE til entreprenører
som har vedlikeholdskontrakter med
Jernbaneverket (JBV). Det er strenge
sikkerhetstiltak og stopp på jernbanen
når vi arbeider på disse bruene. I juni
var nesten hele avdelingen i sving
for å rehabilitere to bruer i Akershus
sammen med Skanska City Builder.
Flott innsats fra alle for å få dette til!
Fram mot jul er det full rulle med pågående prosjekter. Det er mange anbud
ute på markedet, så vi regner med å
holde høyt tempo neste år også.
Til slutt vil jeg takke David Brown
for innsatsen og si velkommen til
Erling Sundqvist. David har gjort en
stor innsats innen injeksjon for avdelingen. Ønsker ham lykke til videre!
Erling ble ansatt som anleggsleder i
juni og har allerede kommet godt inn i
jobben. Velkommen til avdelingen!
Ivar
Solberg
på jobb
ved Mausund Bru.
Takk til alle for en flott innsats!
Berit Gudding Petersen
Avd. leder
Til venstre:
Fra arbeidene ved
Rjukanstrengen.
Bygging
av arbeidsplattform
ved
Rosenberg
Utrustningskai,
Stavanger.
posten
7
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
Fundamenteringsavdelingen
Sprøytebetongavdelingen
Sommeren 2012 er nå historie, og en
ny høst med kortere og kortere dager
venter på oss. I løpet av sommeren
markerte vi vårt 50-års jubileum med
en vellykket fest på Holmen Fjordhotell.
Sommeren er på hell og siste innspurt
på dette året er i gang. Vi har feiret
oss selv med 50 års jubileum, det var
hyggelig. Takk til alle som deltok.
Håper alle har hatt en god sommerferie og har “ladet batteriene”.
Utstyr og maskiner
Vi står nå i oppstartsfasen med vår
nyinvestering for boring av rør med
dimensjon Ø 711 mm på Gulli bru.
Det har gått med noe tid på Rud til
montering og tilpassning av utstyret på
vår Commachio 1500. Dette prosjektert blir svært spennende både for oss
og prosjektet oppe på Gulli, Kongsvinger. Etter at jobben på Gulli er utført,
har vi også i bestilling en jobb på
Fiskå Mølle i Ryfylke med boring av
rørspunt med dimensjon Ø 508 mm.
Mannskap
Vår nye prosjektleder Carlos Masana
Mollø-Christensen begynte hos oss
Utstyr for
RC boring
tilpasses på
Commachio
1500. Tor
Håvard
og Ørjan
Ausland og
maskinsjef
Andreas
Lien.
4. juni. Jeg benytter anledningen til
å ønske han velkommen og håper
han vil trives hos oss. Han har fått en
nærmere presentasjon et annet sted i
ESposten. Vi har kontinuerlig behov
for påfyll av nytt mannskap, men
konkurransen om arbeidskraften stor.
Ordrereserve og økonomi
Vi har i løpet av årets 8 første måneder hatt høy aktivitet og omsetningsmessig ligger vi på budsjettnivå. I
forhold til tidligere år, ser det ut til
at i år har det blitt færre, men større
oppdrag enn tidligere. Det er nå viktig for oss at vi får tak i nye oppdrag
da flere igangværende prosjekter er
i sluttfasen. Aktiviteten på tilbudsfronten er høy slik at dette bør det
være mulig å få til.
Jeg benytter anledningen til å takke
alle sammen for flott innsats så langt
i 2012, og så får vi håpe at høsten blir
bedre enn det sommeren var i år.
John Petter Holtmon
Avd. leder
HMS
RUH rapporteringen er blitt adskillig bedre. Nå gjelder det bare å holde
fokus og fortsette den gode trenden.
I skrivende stund har vi hatt ett
uhell på vår avdeling med fraværsskade. En mann har fått sprøytebetong inn på øyet. Betong er etsende
og det er ennå uklart om det vil bli
varige mén etter denne skaden. Vi
vil gå gjennom hendelsen ordentlig.
Likevel er det på sin plass å minne
om brille- og hanskepåbud, selv om
manglende briller ikke ser ut til å
være årsaken denne gangen.
Sikkerhetsuka i Skanska nærmer
seg igjen. Dersom noen har forslag
til emner som bør tittes nærmere på
denne gangen, er det bare å ta en telefon til undertegnede.
Maskinpark
“Elgen” er nå bygget
om til 1000 V, riggen går
nå på våre prosjekter i
Holmestrand.
Den dieseldrevne kranriggen vi har bestilt vil
komme i løpet av høsten.
Da vil vi være bedre rustet
til å ta på oss høyere skjæringer og byggegroper. Vi
ser frem til å kjøre rundt i
Oslo med nytt utstyr, selv
om Roger nok kommer til
å ha en tåre i øyekroken når
vi parkerer “Mjøsbilen”.
Økonomi/Ordresituasjon
Det ser ut til at det kan bli litt problem
med å nå vårt mål om en omsetning på
83 mill. Dette er først og fremst knyttet
til at det er mindre omsetning på prosjektene i Holmestrand enn forutsatt,
det er fortsatt ikke fullt trykk der.
Vi har så vidt startet på Kvernevik
Avløpsrenseanlegg, denne er også litt
forsinket i forhold til opprinnelig plan.
Boreavdelingen
Det har vært en travel sommersesong
for mannskapene på boreavdelingen
hos Entreprenørservice i år. Vi har
hatt mange prosjekter som har gått
gjennom hele ferien. Noen har til og
med jobbet dag og natt, men mer om
det litt lenger ned.
Trenger flere rør
Allerede våren 2012 så vi at det kom til
å bli en travel sommer, og vi var usikre
på om vi skulle klare å betjene alle prosjektene på en tilfredsstillende måte.
Spesielt hadde vi en utfordring når
det gjaldt borerør. Vi hadde ærlig talt
ikke nok rør til å bore alle prosjektene
vi hadde samtidig. At ikke alle rørene
kan brukes om hverandre hjelper heller
ikke. Noen rør kan kun brukes på flate
hull, og selv om vi har nok antall meter
borerør, hjelper ikke det når det ikke er
av riktig type og kvalitet. I slike situa8
posten
sjoner hjelper det å være fleksibel og å
tenke helhetlig. Ved å sende borerør fra
et prosjekt til det neste etter hvert som
opprømmingen skred frem (og behovet
for rør ble mindre) klarte vi å løse
denne oppgaven! Det ble en god del
ekstra transportkostnader ved å gjøre
det slik, så i fremtiden må vi løse dette
ved å ha et større antall høykvalitets
borerør tilgjengelig.
Sommerferie på jobb
Som nevnt, jobbet de fleste av våre
mannskaper gjennom hele ferien, og
jeg vil gjerne benytte anledningen til å
berømme hver enkelt for den innsatsen
som ble vist. Takket være dere klarte
vi å møte den store oppdragsmengden
på en best mulig måte. På prosjektet
på Flesland (for Skanska og Vassbakk
og Stol), for eksempel, ble det jobbet
døgnkontinuerlig gjennom hele som-
meren, inkludert helger. Vi ble nylig
ferdig med opprømmingen av dette
hullet, som markerer nok en milepæl
i boreavdelingens historie. Vi boret et
(nesten) horisontalt hull på 473 meter,
og 1,42 meter diameter, med sjaktboringsmetoden. Pilothullet hadde i praksis null avvik, og det var et godt utgangspunkt for en krevende jobb med
opprømmingen, og spesielt fjerning av
borekakset. Det er meget utfordrende
å spyle ut så store mengder borekaks
horisontalt over så store lengder. Våre
mannskaper løste det ved å benytte en
metode som skal omtales nærmere i
en senere utgave av ESposten. Men jeg
kan røpe at metoden trolig kommer til
å brukes igjen, da i en noe modifisert
og forbedret utgave.
Av andre prosjekter kan jeg nevne
boring av to sjakter på 3,1 meter i diameter i forbindelse med oppgraderin-
Boregropa ved Mygland kraftverk.
gen av Rjukanstrengen. Sjaktene måtte
bores ferdig innen magasinet på Frøystul skulle fylles opp igjen med vann, og
vi hadde en “deadline” på 1.september.
Våre mannskap boret ferdig og hadde
rigget ned noen få dager før tidsfristen,
til tross for en del utfordringer. Prosjektet ble utført for Skanska.
“Bulls-eye”
Ved hjelp av hyppig måling av boretraseen med avansert Gyro, og justering av boreoppsettet, har våre mannskaper klart å sikte seg inn på blink
på flere prosjekter i løpet av 2012.
Både på Flesland, Mygland og Åmot
har vi boret lange hull (fra 250 til
Av nye jobber som kommer til så
er vi nå enige med Implenia om fjellsikring og brannsikring på Nestunnelen. Dette passer godt inn for oss
med utførelse nå i løpet av høsten.
Det er fremdeles mye å regne på,
så vi ser lyst på fremtiden for avdelingen.
Jan Erik Hetlebakke
Avd. leder
“Mjøsbilen”
som snart
skal parkeres for godt.
nesten 500 meter), og truffet innenfor
blink, med ubetydelige avvik. Takk til
våre erfarne boremannskap som har
fått til dette. Her er det kombinasjonen av erfaring og moderne teknologi
som skaper gode resultater!
Gyromålinger spiller også en viktig rolle i vårt pågående prosjekt Skagerak 4, som vi utfører i Kristiansand
for Statnet. Her bruker vi relativt ny
og uprøvet styreteknologi for å bore
et hull gjennom fjell i en krummet
bane. Hullet er på 220 meter, og skal
brukes til høyspentkabler som en del
av en ny kabel til Danmark. Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, så det
blir spennende å se hvordan det skrider frem. Status for dette prosjektet
kommer i neste utgave av ES posten.
Da gjenstår det bare for meg nok
en gang å takke for innstasen i en travel sommersesong.
Frode Tryti Olsen
Avd. leder
posten
9
Adm. direktør i Skanska Norge AS til Rud
Ståle Rød, Hallvard Sindre og Anders Danielsson under besøket på Rud.
12. juni kom den nye adm. direktøren i
Skanska Norge, Anders Danielsson, til
Rud for å presentere seg og hilse på oss.
Han håndhilste faktisk på samtlige, det
var hyggelig og personlig, det gjorde han
mer liketil, en av oss. Sammen med han
kom også konserndirektør Ståle Rød,
ansvarlig for region anlegg hvor Entreprenørservice nå hører hjemme. Han er
vår nye styreleder.
Begge har relativt langt fartstid i Skanska, hadde gått gradene og lært anlegg fra
grunnen av. I sine nåværende posisjoner
ville de spesielt vektlegge: lønnsomhet,
et tøft mål, men ikke urealistisk, prosjektfokus og ansatte. De hadde positive
forventninger til den nærmeste fremtid.
Mange dyktige, kompetente, engasjerte
mennesker jobber i Skanska. I tillegg ble
markedet betegnet som fantastisk, ja, faktisk alle forutseninger var til stede for at
Skanska og datterselskaper burde lykkes
og tjene penger i 2012.
Alle på Rud var invitert og mange
benyttet anledningen til å hilse på. Et lite
avbrekk fra de daglige gjøremålene våre.
Ann K.
Bursdagsselskap
Den 13. juni 1962 er dagen ES ble etablert. Som alle nå sikkert
har fått med seg så var det 50 år siden i år. Selv om mange skulle
på stor jubileumsfest tre dager senere, kunne ikke selve dagen gå
upåaktet hen, det ble skikkelig bursdagsselskap på Rud, massevis
av pølser og bløtkake. Det ble en litt lengre lunsj enn vanlig, men
det er bare én gang man blir 50 år.
Ann K.
Hilsen fra Skanskas fundamenteringsavdeling i New York
ifm 50 års jubileet.
10
posten
Pølser og bløtkake til alle på Rud 13.06.12 – på dagen 50 år
siden ES ble etablert.
Festdeltakere under
jubileumsmiddagen.
ES sin 50-års jubileumsfest
ES inviterte til jubileumsfest 16.
juni på Holmen Fjordhotell i Asker.
Ansatte, pensjonister, alle tidligere
direktører og sentrale personer i Skanska, alle med ledsager, var invitert. På
det meste var 242 personer påmeldt,
men som alltid når dagen nærmer seg
ble det en del frafall og vi endte opp
på ca. 220 gjester.
Kvelden startet med fingermat og
champagne. Deretter vandret vi inn i
en flott kinosal hvor vi fikk orientering om tilstanden i selskapet og så
ble den nye ES-videoen, endelig fiks
ferdig, vist. De viktigste fagområdene ble behørig presentert likeledes
støttefunksjonene fra verksted, lager
og sentraladministrasjonen. Nyttig
informasjon både for ansatte og utenforstående. Filmen ble godt mottatt.
Været var ikke på vår side. Tungt,
grått skydekke og kraftige regnbyger.
Midtsommers som det var hadde vi
satset på festmiddag i “Bryggesalen”,
en sal bestående av glass og fleksible
vegger av kraftig tekstil, i taket var
det montert en rekke varmeovner. Vi
hadde fått forsikringer om at uansett
vær, ingen skulle fryse,
de skulle sørge for å
holde det varmt og lunt
for oss, og kvelden ville
bli topp uansett vær. Men
slik ble det ikke, deler av
lokalene ble kjølige og
trekkfulle og medførte
ubehag for noen av våre
gjester. Den nøye planlagte festmiddagen ble
ikke som forventet.
ES fikk rosende ord i
mange taler. Det gjaldt så
vel selskapets kreativitet
når det gjaldt å finne løsninger på nye
utfordringer og den gå på viljen som
kunne oppvises, som utvikling av
spesialtilpassede maskiner og verktøy når fabrikkprodusert ikke var å
oppdrive. I det hele tatt, en gjeng med
“Peter Smart” som sjelden sto opprådd
bare de fikk tenkt seg om litt.
Senere koste man seg med kaffe
avec, drinker fra egen bar og dans til
innleid orkester. De fleste fikk nok
roet tørsten etter en stund, men dansefoten var det vanskelig å få sving på.
Det virket mest som om gjestene helst
ville prate med hverandre, det er forståelig, mange treffes ikke på uker og
år selv om de jobber i samme firma.
Så vips var kvelden omme, den
som vi hadde gledet oss til så lenge.
Så er vi tilbake til hverdagen, men
med noe påfyll av gode minner.
Forsanger
Egil Dahl
leder an til
bursdagssangen.
Gunnar
Salbu og
Harald
Solheim
har nettopp
mottatt
diplom for
vel gjennomført
“Gnist”.
Anders
Danielsson
til høyre.
Ann K.
P.S. Takk til de av dere som sendte oss
en positiv tilbakemelding på festen.
Det varmet litt hos festkomiteen. D.S.
posten
11
Min første dag i ES
Som det fremgår av ES-boka, ble jeg i begynnelsen av september 1962 engasjert for å bygge
opp ES. Jeg kunne imidlertid ikke begynne i jobben før i januar 1963 pga en rekke nordiske og
internasjonale prosjekter. Starten ble helt annerledes enn planlagt: Jeg kom med kone og tre
barn til landet på nyttårsaften, men da huset vi hadde kjøpt ikke var ferdig måtte vi ta inn på
hotell, og så viste det seg at alle tre ungene hadde fått “røde hunder”, noe som raskt smittet
over på meg. Jeg møtte likevel opp på kontoret til min første dag i firmaet 2. januar 1963.
ING. F. SELMER A/S
Mitt første møte med Ing. F. Selmer A/S og min nye jobb ble et
merkelig antiklimaks i forhold til de store forventningene jeg
hadde. Jeg møtte opp på firmaets hovedkontor i Hausmannsgate
34, en uanselig bygning i rekken av grå, kjedelige 1890-talls
bygninger i Hausmannsgate, like ved et trafikkalt vanskelig
trafikkryss. En tung inngangsdør full av sølesprut og et enkelt
skilt med Ing. F. Selmer A/S over markerte inngangen til Norges
største entreprenørfirma. Det var ikke bare det at det ikke fantes
parkeringsplass nær ved inngangen, det var stoppforbud!
Hadde jeg vært en av de få som hadde parkeringsplass inne i
bakgården, ville jeg blitt møtt av en ennå større overraskelse av
provisorisk oppførte kontorbrakker i flere etasjer i bakgården.
Midt på den lille gårdsplassen var det et stort hull, hvor entreprenørfirmaet kunne heise store kraner og gravemaskiner ned i
kjelleren for reparasjon, etter at master og grabber var demontert
for å få resten lirket ned gjennom hullet! Jeg kunne ikke annet
enn å tenke på Christiani & Nielsen og KAMPSAX`s eksklusive kontorbygninger i København og Skanskas hovedkontor i
Norrlandsgatan i Stockholm.
Jeg fant imidlertid en parkeringsplass på en rivningstomt i
nabogaten, og kunne etterpå dytte opp den tunge døra inn fra
Hausmannsgate. Innenfor satt en hyggelig dame bak en glassluke med firmaets sentralbord foran seg. Til venstre var det
en dør til “Lønningskontoret” og til høyre en dør til “Arbeidssøkende”. Min vei gikk med skjelvende hjerte og ansiktet fullt
av “røde hunder” opp trappa til anden etasje, hvor det var en ny
tung eikedør, som for øvrig var åpen fra kl.800 til kl.1600. Det
var porten til min nye jobb.
Det var svært lite tilrettelagt til min ankomst av praktisk/organisatorisk art, men man hadde reservert og ryddet et kontor til meg.
Når sant skal sies, hadde jeg fått en eksklusiv plassering i samme
etasje som direktør Lorentz Selmer og de viktigste overingeniørene, og hvor også gründeren selv, ingeniør Frederik Selmer,
fortsatt hadde et kontor.
Mitt skrivebord var allerede overstrødd av telefonbeskjeder fra
personer og anlegg jeg skulle ringe til, og som også forventet
konkrete svar, så snart jeg hadde ankommet. Salgsarbeid og
12
posten
akkvisisjon hadde tydeligvis løpt i forveien og skapt forventninger om det nye firmaet som verken jeg eller noen andre kunne
innfri på lang tid ennå.
Det viste seg at overingeniør Lars Hellandsjø, primus motor
på norsk side i etableringen av det nye selskapet, Entreprenørservice A/S, som jeg var ansatt for å bygge opp, hadde et enormt
kontaktnett til ledere i norsk næringsliv. Han var samtidig
virkelig serviceminded langt ut over det normale i bransjen med
sitt utgangspunkt i Ing. F. Selmer A/S, og nå også i Entreprenørservice. Det var bare det at alt knowhow innenfor de spesialområdene det nye firmaet skulle betjene, framdeles lå i Sverige i
forskjellige datterfirmaer til AB Skånska Cementgjuteriet, mens
verken Selmer og slett ikke Entreprenørservice hadde tilgang til
tilsvarende knowhow og ressurser ennå.
Likevel fikk jeg en fornemmelse av at man hadde lovet “full
service” fra det øyeblikk jeg ankom, og i tillegg hadde man gått
i gang med et par oppdrag basert på svenske spesialister og en
del Selmerfolk som hjelpemenn. Det viste seg at disse arbeider
verken teknisk eller økonomisk gikk som de skulle. Behovet
for å ansette egne folk, lære opp disse og få overført de svenske
spesialmetodene til norske forhold, var derfor akutt fra første
dag. Jeg måtte bare kaste meg ut i det.
Arne Wabakken (83) er Entreprenørservice sin første direktør, en stilling han hadde frem til 1984. Til markeringen av selskapets 35
års jubileum i 1997 hadde han skrevet ferdig en bok om selskapet: “Servicen” – trekk fra Entreprenørservice A/S’ historie. I 2012 har
vi markert selskapets 50 års jubileum, og Arne Wabakken, som helt siden oppstarten i 1962 har vært glødende interessert i selskapet,
har selvfølgelig deltatt på våre arrangementer. Det har også vært naturlig å ta fram den “gamle” boka hans og mimre litt. Her tar vi
med bokas første kapitel, en ganske fornøyelig beskrivelse av hans første arbeidsdag i ES. De fleste ansatte har fått utlevert boken,
men er det noen flere som ønsker den har vi fortsatt noen eksemplarer på lager.
Ann K.
Allerede etter et par dager måtte jeg sammen med overingeniør
Hellandsjø delta i viktige møter med direktør Aalefjær i
Vassdragsvesenet og utbygningssjef Knut Andersen i Norsk
Hydro, og det ble fort nødvendig å reise ut til anlegg som var i
gang, eller som var lovet satt i gang. I første omgang tok jeg det
ikke så tungt, idet jeg regnet med at med så store og ressurssterke
firmaer som Selmer og Skanska som støttespillere, ville ressurser
kunne skaffes og de fleste problemer løses. Men så enkelt var det
imidlertid ikke, først og fremst på grunn av de spesielle forhold i
det norske morselskapet Ing. F. Selmer A/S.
umiddelbart inn på sitt eget store kontor for å gi meg en kort
innføring i det nye selskapets administrative systemer.
Mitt første møte den første dagen ble verken med Lorentz Selmer
eller Lasse Hellandsjø, men med overingeniør Holst, en eldre
herre i sort stripet dress, med en meget myndig stemme og et
språk som måtte være mange år før rettskrivningsreformen
av 1938. Han viste meg kontoret jeg skulle ha, men kalte meg
Selmers kontorsjef Per Thorp hadde vært en tur i Stockholm og
sammen med svenskene satt opp et forslag til det nye firmaets
administrative rutiner, men overingeniør Holst mente det sikreste
var å holde seg til Ing. F. Selmer AS’ administrative rutiner
som forelå i to store permer. Det ble likevel ikke tid til så mye
gjennomgang, fordi overingeniør Holst måtte ha av sted en
rekke viktige brev. Han kalte derfor inn sin sekretær som måtte
stenografere, mens Holst selv gikk opp og ned på gulvet og
dikterte. Brevene hadde ingenting med Entreprenørservice eller
meg å gjøre, og jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg skulle sitte og
høre på disse for meg totalt intetsigende brev, mens jeg klødde
etter å komme i gang med jobben min. Jeg ble sittende og undre
meg over det departementale språk brevene ble diktert i, og jeg
kunne ikke annet enn å tenke på min forrige sjef Jannik Ipsen’s
uformelle tone. Men jeg slapp da ut igjen og fikk hilst på en
rekke andre kollegaer i staben.
Ved lunsjtid fikk jeg oppleve en positiv detalj ved Hausmannsgate 34. Tvert over gata lå et gammelt bakeri som fortsatt var i
drift med en gammel baker og hans kone. I tillegg til hjemmebakt
brød av godt, gammeldags merke, bakte de byens beste wienerbrød. Bakeren kom ut med disse rykende varme wienerbrød
klokken halv tolv, og da sto allerede halve staben i Selmer i kø
helt ut på gata for å kjøpe seg et wienerbrød. Ett var nok, for de
veide ca. en halv kilo! Jeg la på meg et par kilo på de månedene
jeg hadde kontor i Hausmannsgate 34!
Men jeg beholdt ikke kontoret i Hausmannsgate lenge. Det tok
imidlertid ikke lang tid før jeg oppdaget at det var en meget 3
posten
13
NYE OPPDRAG
spesiell kultur i firmaet Ing. F. Selmer A/S, med skillelinjer og
“fronter” på kryss og tvers, og de fulgte ikke alltid det hierarkiske
system som jeg var vant til fra Danmark og Sverige. Det verste
var at en av disse skillelinjene gikk på: for eller imot etableringen
av Entreprenørservice og samarbeid med AB Skånska Cementgjuteriet! I realiteten delte denne problemstillingen Selmer i to
grupperinger, som helt fra starten kom til å bety store problemer
for mitt arbeid, og som nesten kom som et sjokk på meg da jeg
ble konfrontert med dybden i problemet.
Grunnen til dette var flersidig: det store flertall av ingeniørene
mente at firmaet Selmer kunne det meste selv, spesielt innenfor fundamentering og havnearbeider som i alle år hadde vært
gründerens spesialområde. Ingeniør Frederik Selmer hadde
personlig konstruert mange spesialrigger og bidratt til mange
geniale fundamenteringsløsninger som ble ansett som firma
Selmers spesialitet. Dette ville man ikke dele med svenskene!
I tillegg viste det seg at firmaet nesten var delt i to, gjennom de to
dominerende overingeniører Riege og Hellandsjø’s distriktsmessige ansvarsområder. På Norgeskartet gikk det en linje, og
samarbeidet over denne linje var minimalt. Så lenge Hellandsjø var
initiativtaker til opprettelse av Entreprenørservice, var Riegegrupperingen automatisk imot etablering av det nye firmaet. Direktør
Lorentz Selmer forsøkte å bøte på dette ved å sørge for at både
Hellandsjø og Riege ble valgt inn i Entreprenørservice sitt styre.
Hele staben hadde meget stor respekt for gründeren selv, ingeniør
Frederik Selmer, som var vemodig omspunnet av realiteter og
myter. Også han hadde bidratt til en ekstra skillelinje, de som var
aksjonærer i selskapet og resten. Ingeniør Selmer hadde plukket
ut en rekke overordnede ingeniører og sentrale medarbeidere og
gjort dem til medeiere og aksjonærer på gunstige betingelser.
Dette hadde han gjort for å sikre firmaets drift mot feilaktige
disposisjoner fra sin unge enearving Ragnhild Selmer og hennes
mann Carl Krafft. Familien hadde imidlertid fortsatt en sikker
styringsrett gjennom nevøen Lorentz Selmer som var tildelt en
betydelig aksjepost og gjennom vedtektene utnevnt som administrerende direktør så å si på livstid.
Lorenzt Selmer ble tidlig klar over at firmaet måtte moderniseres både teknisk og administrativt, og hadde i den forbindelse
14
engasjert lederen for Administrativ Forskningsfond (Solstrand
kursene) Rolf Jangård som konsulent. Dette hadde skapt ennå
en skillelinje: for eller imot psykologen Rolf Jangård som gikk
inn for store endringer i Ing. F. Selmers organisasjon. Han hadde
blant annet foreslått Lorentz Selmer å trekke overingeniør Lars
Hellandsjø inn til hovedkontoret som teknisk direktør.
Jeg ble selvsagt ikke klar over alle disse frontene de første
dagene på min nye arbeidsplass, og heller ikke alle de problemene som dette skapte innad i Selmer organisasjonen, men jeg
fikk umiddelbart inntrykk av mye uro, og at det var mye “snakk i
korridorene” som jeg ikke hadde ventet eller var forberedt på.
Etter å ha deltatt i organisasjonsutviklingsmøter på Hotell Klækken, Jevnaker, og Park Hotell i Sandefjord, sto det imidlertid
klart for meg at jobben ville bli mye vanskeligere enn jeg hadde
regnet med, og at en av betingelsene for å lykkes måtte være å
frigjøre Entreprenørservice og meg selv mest mulig fra Ing. F.
Selmers organisasjon.
Jeg meddelte dette til både Lorentz Selmer og Lasse Hellandsjø,
og allerede den 16. januar la jeg fram et omfattende PM til styret
om hvordan jeg tolket samarbeidsavtalen mellom eierfirmaene og
hvilke konsekvenser jeg mente det burde ha for det nye firmaets
strategi og organisasjon. Det gikk likevel flere måneder før vi
fikk fatt på egnede kontorer og kunne flytte fra Hausmannsgate
34. Men jeg fikk nissen med på lasset. Selv om jeg etter hvert
fikk opparbeidet et positivt samarbeide både med overingeniør
Riege og resten av styret, så forble Selmers organisasjon i alle år
et tveegget sverd, for eller imot Entreprenørservice og samarbeid
med svenskene!
Min strategi til å motvirke dette, var å la motsetningene bli
offentlig kjent, således at dette kunne snus til en fordel for
Entreprenørservice som lettere kunne oppnå en nøytral stilling
i bransjen, en forutsetning for å kunne slå igjennom i markedet
blant Selmers mange konkurrenter. Uenigheten i det norske
eierselskapet kom derfor til å bidra til og sikre både firma
Entreprenørservice og meg personlig en mer solid posisjon. Tross
skuffelser og uventede problemer trivdes jeg i min nye jobb, og
firmaet vokste fort til å bli landets største spesialfirma innenfor
de vedtatte arbeidsområder.
Arne Wabakken
Samling for nyansatte
i Skanska
Småkraftmesse
Det ble arrangert to samlinger på Rud i april for til sammen ca. 60
unge nyansatte i Skanska. ES sine fagområder ble grundig omtalt
og etterpå var det omvisning på verksted og lager. Lunsj på Rud ble
etterfulgt av anleggsbesøk til Dronning Eufemias gate og Midgardsormen på Bekkelaget hvor vi har omfattende arbeider i gang.
Arrangementet er et ledd i den interne markedsføringen i Skanska, å bruke mest av mulig egne ressurser. Vi håper dagen ga mye
nyttig informasjon til de som møtte opp.
Ann K.
Boreavdelingen deltok på småkraftmesse i
Ålesund i mars. ES sin stand var bemannet
med Harald Solheim og Frode Tryti Olsen
og vakte stor interesse blant publikum som
hadde mange spørsmål. Mange prosjekter er
foreløpig på planleggingsstadiet, så en økning av antall boreoppdrag i forbindelse med
småkraftverk kan forventes.
Ann K.
posten
Fundamenteringsavdelingen
TIEDEMANNSPARKEN
Sted: Ensjø, Oslo
Oppdragsgiver: Oslo Vei AS
Tid: 16.04. - 01.06.12
Kontraktssum: 1,4 mill
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Olsen
Del av tidligere industriområde bygges
om til boliger pluss opparbeidelse av en
park. Fabrikkpipa til gamle Tiedemanns
Tobakkfabrikk blir stående igjen som et
symbol på tidligere tider. Området vil i
fremtiden huse langt flere myke trafikkanter og dette er det tatt hensyn til.
Parallelt med Lillebergveien går en
gangvei. I dag må fotgjengere krysse
Grenseveien for å fortsette på gangveien på den andre siden. Her skal det
settes opp en gangbro, og i den anledning fikk ES i oppdrag å bore og satte
stag, ca. 500 m. Lengde til fjell varierte
mellom 10-15 m. Fagarbeidere: Brede
Lunden og Fredrik Welde.
PROFILBYGGET
Sted: Fornebu, Oslo
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 21.05. - 10.07.12
Kontraktssum: kr 400.000
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder: Harald Amble
Profilbygget, et helt nytt bygg, skal
markere inngangen til IT Fornebu
Eiendom. ES boret 52 fôringsrør for
rørspuntvegg fordelt på 52 punkter
og avstivet med 5 stag. Det ble funnet
en god løsning på rørspunten tilpasset
stedlige forhold. En vellykket samarbeidsjobb, hyggelige og flinke folk.
Fagarbeidere: Dag Morten Haugli,
Toni Chabo og Van Tiec Nguyen.
KIRKEVEIEN 71
Sted: Haslum, Bærum
Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS
Tid.: 28.05. - 09.07.12
Kontraktssum: kr 400.000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Lars Randem
Ombygging av næringsbygg til leiligheter. Deler av påbygg måtte settes på
stålkjernepeler fordi dybden til fjell var
så stor. I alt ble det boret og satt 250 m
stålkjernepeler. Fagarbeidere: Tom
Runar Hanes, Anders Amundsson,
Runar Hanes og Lars Erik Borg.
GULSKOGEN VEST
Sted: Drammen
Oppdragsgiver: Block Watne AS
Tid: 01.06.12 - 01.06.13
Kontraktssum: 3,2 mill. kr (1. etappe)
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
Stagarbeider ved
Tiedemannsparken,
Oslo.
Dette er et boligprosjekt som vil gå
over flere etapper. I første etappe
utførte ES pelearbeider for fire
eneboliger pluss spunting av en 120
m lang grøft. Grunnen besto av meget
bløt leire og dybde til fjell var mellom
6 og 25 m. Fagarbeider så langt har
vært: Thomas og Roger Hansen.
DRAMMENSVEIEN 131
Sted: Skøyen, Oslo
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 04.06. - 01.11.12
Kontraktssum: 7,8 mill. kr
Prosjektleder: John Petter Holtmon/
Carlos Masana Mollø-Christensen
Anleggsleder: Harald Amble
Ridehuset, som stod på tomta tidligere,
er revet. ES skal spunte rundt hele
tomta, ca. 3.000 m2 spunt pluss inn- 3
Omfattende spuntarbeider utføres ved
Drammensveien 131, Oslo.
posten
15
NYE OPPDRAG
vendig avstivning av en vegg. Deretter
skal det bores og settes 120 stålkjernepeler, samlet lengde 2.300 m. Det er for
tiden en hektisk periode for avdelingen
som mangler folk, og det måtte derfor
leies inn ekstra rigg med mannskap
pluss noen sveisere til arbeidene med
spunt og stålkjernepelene. Fra ES har
Bjørn Westberg fungert som bas.
ning av utstyr. Vanligvis er det liten
vannføring i Glomma om sommeren,
men på grunn av mye nedbør var det
relativt mye vann i elva ved oppstart.
Det gir ekstra utfordringer. Arbeidene
bør være ferdig innen fristen, for i
vintermånedene er elven normalt
islagt. Fagarbeidere: Ørjan og Tor
Håvard Ausland til å begynne med,
forsterket med en mann til senere.
DAM HUNDERFOSS
Sted: Fåberg
Oppdragsgiver: Spännarmering
Norge AS
Tid: 11.06. - 20.08.12
Kontraktssum: kr 780.000
Prosjektleder: Dag Haug
Bas: Runar Hanes
Stabilisering av massiv dam, 90 m
lang. Oppdraget for ES var å bore for
stagforankring, et samarbeidsprosjekt
mellom bore- og fundamenteringsavdelingen. Boreavdelingen utførte
arbeidene i betong, mens fundamenteringsavdelingen utførte arbeidene i
fjell. Totalt 16 hull à 25 m, dimensjon
141 mm. Fagarbeidere fra fundamenteringsavdelingen: Runar Hanes og
Lars Erik Borg
LØVENSKIOLDSGATE 2
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Veidekke
Entreprenør AS
Tid: 28.06. - 02.07.12
Kontraktssum: kr 400.000
Prosjektleder: Dag Haug
Bygningen hadde setningsskader
og disse måtte stoppes før rehabiliteringsarbeider kunne igangsettes.
Boret 15 RD-peler, 140x10 mm, innvendig. Fagarbeidere: Ørjan Ausland,
Anders Amundsson, Brede Lunden
og Fredrik Welde.
JESSHEIM IS- OG FLERBRUKSHALL
Sted: Gyssestadmarka, Jessheim
Oppdragsgiver: Ø.M. Fjeld AS
Tid: 11.07. - 17.09.12
Kontraktssum: 6,3 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Lars Randem
Stort idrettsanlegg utvides med ny
hall. ES boret RD peler og stålkjerner,
totalt ca. 5 000 m. Avstand til fjell var
ca. 30 m, sand i toppen, nesten bare å
16
posten
LILLESTRØM SPOR 13
Sted: Lillestrøm
Oppdragsgiver: Veidekke AS
Tid: 08.08. - 01.11.12
Kontraktssum: 1,6 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Lars Randem
Dam Hunderfossen, samarbeidsprosjekt mellom bore- og fundamenteringsavdelingen.
spyle ned til fjell. Boringen gikk stort
sett greit. Litt utsatt for overvann i den
regnfulle sommeren. Problemet løst
ved å lede vannet til en bekk i nærheten. Fagarbeidere: Dag Morten og Jan
Rune Haugli, Toni Chabo og Morten
Kristensen.
SVEN OFTEDALSVEI 10
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Sven Oftedalsvei 10 AS
Tid: 02.07. - 15.10.12
Kontraktssum: 3,8 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Amble
Disse lokalene ble tidligere benyttet
av Norsk Medisinaldepot. Bygningen,
som ble oppført i 1974, består av
lager- og kontorlokaler og skal rehabiliteres fullstendig for å bli et mer
tidsriktig bygg og dermed tilpasse
seg dagens behov i leiemarkedet. Det
kommer til å bli det største lagerbygget i Oslo og vil være ferdigstilt i
første kvartal 2013.
ES skal bore 50 stålkjernepeler,
totalt 1200 m. Noen av pelene blir
satt i et tilbygg til eksisterende bygg,
og noen settes i et automatlager med
takhøyde 20 m og kun 4-6 m til fjell.
Områdene var planert og klare da
ES ankom, de forskjellige etappene i
arbeidene kunne utføres uten forstyrrelser og avbrudd. Det gav arbeidene
god og effektiv fremdrift. Følgende
fagarbeidere har medvirket så langt:
Brede Lunden, Fredrik Welde, Jan
Rune Haugli og Morten Kristensen.
GULLI BRU
Sted: Kongsvinger
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 15.08. - 01.12.12.
Kontraktssum: 19 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Lars Randem
Det skal bygges ny firefelts vei
mellom Kløfta og Kongsvinger og
Gulli bru er en del av den nye veien.
Broen, som skal gå over Glomma,
bygges i betong etter den såkalte
fremskyvningsmetoden, ferdigstøpte
elementer à 20 m skyves frem over
brofundamentene inntil broen har
nådd elvebredden på den andre siden.
Broen vil bli 741 m lang og er beregnet ferdig i november 2014.
ES skal bore ned ca. 70 stålrør,
Ø 711 x 10 mm, fra flåte på vanndybde 10 m. Elvebunnen består av
3 – 12 m løsmasser. Rørene bores
1,5 m inn i fjell. Boremetoden som
benyttes kalles RC-boring (reversible
circulation) og krever en del tilpas-
Spor 13 skal forlenges med ca. 600 m
for å forbedre trafikkavviklingen. Ny
jernebanebru skal bygges og ES sin
del av jobben var å spunte for brokarene, i alt tre vegger, en hovedvegg
pluss to avlastningsvegger på hver
side av hovedveggen. Spunten ble
senere stagforankret. Helgen 10. –
12. august var det 36 timers stans i
togtrafikken på Kongsvingerbanen,da
skulle spunten i bakken. Både ABIriggen og en Junttan pelemaskin var i
sving. Arbeidene pågikk hele døgnet
og skapte mye støy og beboerne i
området ble derfor tilbudt hotellopphold. Kun noen få takket ja. Det ble
helgejobbing for Thomas Hansen,
Emil Jonsson, Ørjan Gøransson og
Jimmi Alriksson pluss en innleid
gravemaskin m/fører. Stagarbeidene
uka etter ble utført av Tom Runar
Hanes og Lars Erik Borg.
Boreavdelingen
SKI STASJON
Sted: Oppgård kommune
Oppdragsgiver: Jernbaneverkets
Fellestjenester
Tid: 01.03.12 - 31.12.14
Kontraktssum: ca. 4 mill. kr
Prosjektleder: Frode Tryti Olsen
Anleggsleder: Harald Solheim
Opprinnelig omfattet oppdraget bare
stasjonsområdet i Ski, men ble utvidet
til jernbanestrekingen Oslo – Ski, ca.
3-4 mill lang. ES utfører geotekniske
grunnundersøkelser i løsmasser og
3 m ned i fjell. Avstanden mellom
borehullene varierer. Ved Mosseveien
er det bare 5 m mellom hvert borehull, i tettbebyggelse mellom
5 og 10 m, mens på øvrige områder
kan det blir mellom 10 og 20 m.
Prøver av jord og leire blir tatt opp og
sendt til analyse hos NGI. Boringen
krever mye databehandling, massenes
konsistens registreres fortløpende.
Boreoperatørene er opplært til å
kunne gjøre kabelpåvisninger og via
GPS-målinger setter de ut borepunktene. Fagarbeidere så langt har vært
Magnus Flåen, Vegard Haugen, Frode
Andersen, Bernt Knutsen, Preben
Haugland og Håkon Skare Ettestad.
Spunting
for brokar
ifm ny jernbanebru på
Lillestrøm.
SKAGERAK 4
Sted: Kjeksebekk, Vennesla
Oppdragsgiver: Statnett SF
Tid: 01.04. - 01.12.12
Prosjektleder: Trond Øiseth
Måleing.: Jan Martin Rømo
Anleggsleder: Harald Solheim/
Sigbjørn Seland
Prosjektet omfatter ny kabeltrasé mellom Kristiansand transformatorstasjon
og Ålefjærfjorden i Danmark, den
fjerde strømkabelen mellom Norge
og Danmark. Kabelen skal forbedre
forsyningssikkerheten og vil overføre
700 mega watt. Kabelen vil bli 240
km lang, 140 av disse legges på 3
Rørpressing i løsmasser under jernbane
og vei, lengde 82 m, diameter 400 mm.
posten
17
NYE OPPDRAG
havbunnen. Totalt skal det investeres 3
milliarder kr, beløpet fordeles mellom
Norge – Danmark, og prosjektet er
beregnet ferdig i slutten av 2014.
For ES er dette et omfattende prosjekt og involverer forskjellige boremetoder. Først skal det bores 5 hull
på hver side av Otra for å kartlegge
grunnforholdene. Det letes etter fjell,
det best egnede stedet for kryssing av
Otra. Planen er å løsmassebore ett 160
m langt hull under Otra, men det er
altså usikkert hvor dette lar seg gjøre.
Videre skal det løsmassebores ett 70 m
langt hull under jernbanen, diameter
400 mm. Deretter skal det sjaktbores
en 160 m lang sjakt, diameter 380 eller
440 mm. Til sist et styrt hull i fjell,
såkalt bananboring, 230 m langt, diameter 380 eller 440 mm. Det meste av
arbeidene startet etter sommerferien.
Den nye styrehammeren er tenkt
brukt på denne jobben, som etter en
del testboring ser ut til å fungere bra.
I oppstartsfasen jobbet Preben
Haugland og Bernt Knutsen på dette
prosjektet, senere vil boreoperatørene
Svenn Erik Solheim og Tor Arild
Skogheim bli tilknyttet prosjektet.
KOLSDALEN – LUMBERKRYSSET
Sted: Kristiansand
Oppdragsgiver: Repstad Anlegg AS
Tid: 01.04. - 01.07.12
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
Dette var en komplisert jobb og det
var nødvendig å få hjelp fra en finsk
samarbeidspartner til deler av arbeidene. De regnes som spesialister på
boring med store fôringsrør gjennom
steinfyllinger og andre vanskelige
masser. I dette tilfelle skulle det bores
horisontalt under en vei og gjennom
en steinfylling med 711 mm stålrør,
røret skulle stå igjen i hullet. Finnene
hadde egnet utstyr og jobbet raskt og
effektivt. Deretter boret ES selv en 40
m lang sjakt inne i en tunnel, diameter
680 mm, helning 2-3 %. Sjakten skal
benyttes til å lede bort vann. Arbeidene er i forbindelse med ny fylkesvei
456. Mannskap var: Bernt Knutsen,
Preben Haugland og Sigbjørn Seland.
Anleggsleder Sigbjørn Seland 25 m
inn i borehullet ved Mygland kraftverk.
Hullet har en diameter på 1,8 m.
18
posten
VEMORK KRAFTSTASJON
Sted: Rjukan
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 23.04. - 15.05.12
Kontraktssum: kr 460.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Lasse Samskott
Vemork kraftstasjon ligger i Rjukan.
Den ble bygd av Norsk Hydro og sto
ferdig i 1911. Kraftstasjonen er særlig kjent for sabotasjeaksjonen mot
tyskernes produksjon av tungtvann
under 2. verdenskrig, en aksjon som
er filmatisert to ganger. I dag er deler
av kraftstasjonen industrimuseum.
ES boret 3 hull langs trykksjakten.
Boringen foregikk oppover, ca. 45°.
Hullene ble vanntapsmålt, deretter
ble det satt inn og støpt fast poretrykksmålere i alle hullene. Trykksjakten skal tappes ned og man er da
redd for å få et utvendig vanntrykk
på stålforingen i sjakten slik at den
klapper sammen. Sjakten har stor
høydeforskjell, ca. 600 m. Fagarbeidere på denne jobben: Lasse og Tor
Arne Samskott. ES utførte tilsvarende arbeid ved Såheim kraftverk
i 2011, og flere oppdrag av denne
typen er ventet.
MYGLAND KRAFTVERK
Sted: Kvinesdal
Oppdragsgiver: Tinfos Småkraft A/S
Tid: 01.06. - 01.10.12
Kontraktssum: 3,2 mill. kr
Prosjektleder: Frode Tryti Olsen
Anleggsleder: Harald Solheim/Sigbjørn Seland
Dette er et nytt kraftverk. Planen går
ut på å etablere en inntaksdam med
en 1000 lang vannvei ned til selve
kraftverket. De 260 første meterne av
vannveien skal bores i fjell, mens de
resterende skal legges i en nedgravd
rørgate. ES utførte borearbeidene,
hullet ble 244 m langt, diameter 1,8
m. Rigging og boring av pilothull ble
utført i løpet av 2 uker, betegnes som
meget godt utført arbeid. Pilothullet var styrt i høyden og hadde en
diameter på 280 mm. For å få frem
utstyret til boregropen måtte det lages
en vei over elven. I løpet av sommeren steg vannstanden i området rundt
boregropen, den midlertidige veien
reduserte naturlig vannføring. De
prøvde først med pumper, men det
var ikke tilstrekkelig. Da vannstanden
var 5 cm fra kanten på gropa var det
ingen annen utvei enn å fjerne veien.
Ny vei må etableres når utstyret skal
transporteres bort. Fagarbeidere:
Magne Eikeland, Knut Ivar Flage og
Geir Langen
ÅMOT KRAFTVERK
Sted: Luksefjell, Skien kommune
Oppdragsgiver: Løvenskiold Fossum
Kraft AS
Tid: 01.06. - 01.09.12
Kontraktssum: 4,2 mill. kr.
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Anleggsleder: Harald Solheim
Nytt minikraftverk skal bygges. ES boret et 400 m langt hull, diameter 1060
mm, fall 8-12 %. Boreplassen ligger
øde til, men tilgjengelig via en skogs-
bilvei. Når arbeidene er ferdig skal det
lages en dam ved boreplassen. Hullet
kommer ut i en skogkledd fjellside.
Derfra skal vannet føres i en rørgate
gjennom skog og myr ned til kraftverket. Mannskap på dette prosjektet: Jan
Gunvaldjord, Geir Langen, Per Valvik
og Jon Petter Stangnes.
SCHWEIGAARDSGATE 21/23
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 04.-08.06.12
Prosjektleder: Trond Øiseth
Boret gjennom leire og løsmasse fra
tomta og ut under gata til en kum.
Boret med 411 mm fôringsrør, 3 hull
à 15 m. Innleid mannskap og rigg.
HUNDERFOSSEN
Sted: Fåberg
Oppdragsgiver Spännarmering Norge
Tid: 13.06. - 03.07.12
Kontraktssum: kr 548.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Lasse Samskott
Et samarbeidsprosjekt mellom bore- og
fundamenteringsavdelingen. Forsterkning av dam med 16 forspente stag.
Boreavdelingen boret gjennom betong
og ned til fjell. Så overtok fundamenteringsavdelingen. I tillegg til Lasse Samskott ble det leid inn en hjelpemann.
KVILLDAL KRAFTVERK
Sted: Suldal kommune
Oppdragsgiver: B & G Suldal AS
Tid: 21.-22.06.12
Kontraktssum: kr 700.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Lasse Samskott
Kvilldal kraftverk er en del av UllaFørrevassdragene i Suldal kommune,
Rogaland. Kraftverket er fra 1986 og
Norges største vannkraftverk målt
i effekt. Arbeidene ES utførte er av
samme type og formål som de som
ble gjort ved Vemork kraftstasjon.
Det ble boret 4 hull, 2 à 50 m, et à 58
m og et à 78 m. Avdelingen er inne i
en hektisk periode, alle mann i arbeid,
så her måtte det leies inn en ekstern
fagarbeider.
FRØYSTUL KRAFTVERK
Sted: Rjukan
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 01.07. - 01.09.12
Kontraktssum: 1,5 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Anleggsleder: Harald Solheim
Utvidelse av eksisterende kraftverk.
ES boret to parallelle skråsjakter. Sto
ute og boret ned i en gammel sjakt,
boret så videre ned i en nyetablert
sjakt. Pilothullene var ca. 70 m,
opprømming 30 m, diameter 3,1 m.
Borekronen måtte senkes ned igjen
for demontering. Boreoperatører på
prosjektet: Svenn Erik Solheim, Tor
Arild Skogheim, Per Valvik og Knut
Magne Olsen.
TRESFJORDBRUA
Sted: Vestnes kommune i nærheten
av Molde
Oppdragsgiver: Statens vegvesen
Tid: 02.07. - 31.08.12
Kontraktssum: 3 mill. kr
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Ottar Samskott
Boreplassen
ved Frøystul
kraftverk,
ikke langt
fra Møsvatn.
Tor Arild
Solheim og
boreriggen
Rhino 1000.
Ny bro fra Remmen til Vikebukt.
Broens lengde vil bli 1290 m, 13,5 m
bred hvorav 9 m er avsatt til kjørebane og 3 m til gang- og sykkelvei.
Ferdigstillelsen er beregnet til sommeren 2015.
For fundamentering av den nye
broen var det nødvendig med utvidede grunnundersøkelser. ES fikk i
oppdrag å kjernebore i løsmasser 3
hull à 20 m. Boringen foregikk fra
flåte. Boremetoden kalles HQ Trippel Tube og er ny for ES. Metoden er
utviklet i USA og beregnet for boring
i dårlig fjell og løsmasser. Mud tilsettes spylevannet for å smøre og stabilisere for maksimalt kjerneopptak.
Fagarbeidere på prosjektet: Roar
Lundsbakken, Tor Arne Samskott
pluss en innleid.
posten
19
NYE OPPDRAG
RV 23 DAGSLET – LINNES
Sted: Kvernbakken, Lier
Oppdragsgiver: Sweco Norge AS
Tid: 09.07. - 15.09.12
Kontraktssum: 1,2 mill. kr
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Lasse Samskott
lengste må vente til snøsmeltingen er
over neste vår. Det korte hullet er ett
flatt hull og skal delvis fôres med rør.
Fagarbeidere: Sigmund Eide, Reinhard Miglavs og Tommy Jondal.
Dagslet – Linnes, en strekning
som går mellom Lier og Røyken
kommune, er første utbygningsetappe
for RV 23 Dagslet – E18. Strekningen
som er totalt på 4 km oppfyller ikke
dagens krav til riksvei og påfører
beboerne i området både miljø- og
trafikksikkerhetsmessige problemer.
Den nye veien vil få 4 felt.
For å kartlegge geologien i
forbindelse med ny veitunnel ble
ES engasjert for å bore 3 kjerneborehull, det lengste 200 m langt.
Fagarbeidere: Roar Lundsbakken og
Tor Arne Samskott.
RJUKANSTRENGEN
Sted: Rjukan
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 24.04.12 - 31.12.14
Kontrakssum: 2 mill. kr
Prosjektleder: Knut Thorsheim /
David Brown
Bas: Morten Øverbø
ELDREVATN KRAFTVERK
Sted: Lærdal
Oppdragsgiver: Veidekke Entreprenør
AS, Sogn og Fjordane
Tid: 01.09. - 31.12.12
Kontraktssum: 8 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Bas: Sigmund Eide
Bergnabber
ved Heimanåsen, før,
under og
etter at skade
er utbedret
av ES.
20
posten
Dette er et helt nytt kraftverk som vil
få en årlig energiproduksjon på ca. 22
GWh, strøm til å forsyne 1000 husstander. Boreplassen ligger i enden av
Hemsedalsfjellet 1300 moh, og kraftverket vil benytte tilsiget i et allerede
regulert område i høyfjellet.
Det skal bores to hull, ett à 50 m
og ett à 380 m. Det korteste hullet vil
bli boret før snøen kommer, mens det
Rehabiliteringsavdelingen
Rjukanstrengen består av 5 kraftverk.
I utgangspunktet var dette en stor
jobb som gikk ut på å rehabilitere
ledervegger, sugerør og dammer ved
flere av kraftverkene, men arbeidene
har blitt redusert etter hvert. På grunn
av nedtapping av vann kan arbeidene
kun utføres om sommeren. Sommeren 2012 har følgende fagarbeider
vært involvert: Ole Kristian Nilsen,
Petter Halvorsen, Tommy Bjørkman,
Kristian Landevik og Miroslaw
Gryczkowski. De har utført vannmeisling, ultrahøytrykksvasking og
tørrsprøyting av betong.
MAUSUND BRU
Sted: Frøya kommune
Oppdragsgiver: Statens vegvesen
Tid: 30.04. - 31.12.12
Kontraktssum: 7,5 mill. kr
Prosjektleder: Knut Thorsheim
Bas: Nils Olav Grandalen
Mausund bru er ca. 150 m lang.
1300 m2 skal rehabiliteres, katodisk
beskyttelse skal monteres og overflaten skal behandles. Brua ligger i
havgapet og været er en utfordring.
Offentlig transport er også problematisk til tider da fergeavgangene er få.
I en hel måned var den eneste fergen
innstilt på grunn av reparasjon. Privat transport av mannskap og utstyrt
er nødvendig i perioder. Arbeidsordningen er 14/14, dvs. 14 dager
jobb, 14 dager fri. Hjemreisene er
tidkrevende. Først 40 min. med ferge
til Dyrvik på nord/vest siden av
Frøya så 3 timer med bil til Værnes.
6 fagarbeidere jobber på prosjektet:
Tomas Stoltz, Rolandas Samuolis,
Artur Jawor, Marek Sowizdzal, Ivar
Solberg og Nils Olav Grandalen.
HEIMANÅSEN BT2
Sted: Slemmestad
Oppdragsgiver: Bermingrud
Entreprenør BVT
Tid: 07.05.- 25.05.12
Kontraktssum: kr 600.000
Prosjektleder: David Brown
Ved et nytt terrasseboligprosjekt
oppsto skjemmende, mørke flekker på flere bergnabber dekket med
sprøytebetong. Flekkene oppsto på
grunn av reaksjon mellom lekkasjevann og alunskifer. Rehabiliteringsavdelingen ble kontaktet for
å utbedre skadene. En membran
(Masterseal) ble sprøytet på sprøytebetongen. Da membranen var herdet
ble det sprøytet et nytt lag med
mørtel. Prosjektleder vil påpeke det
gode samarbeidet mellom oppdragsgiver og fagarbeiderne, som besto av
Tommy Björkman, Ivar Solberg og
Christian Landevik.
ROSENBERG UTRUSTNINGSKAI
Sted: Buøy, Stavanger
Oppdragsgiver: Rosenberg Verft,
Bergen Group
Tid: 06.08.12 – 31.05.13
Kontraktssum: 8 mill. kr
Prosjektleder: Knut Thorsheim
Bas: Morten Øverbø
Oppdraget omfatter reparasjon og
meisling av skader underside kai,
i tillegg skal det monteres 2.200 m2
katodisk beskyttelse. Bygging av
arbeidsplattform under vann var en
stor utfordring, særlig ved høy vannstand. Det er 1½ m klaring mellom
vannoverflaten og underside kai. De
står i vann og jobber. Arbeidsantrekket er tørrdrakter med ull undertøy
under. Lys blir montert ved behov. Ved
dårlig vær kan de ikke jobbe, da må
de vente inntil bedre vær. De har vært
forskånet for det verste hittil, bare
noen få dager har gått tapt. Kaien,
som er i bruk, har noen få anløp i uka,
da må de avbryte arbeidene. Eier av
kai varsler anløp i god tid. Fagarbeiderne er innkvartert på verftets egen
brakkerigg med kokkelag. Det jobbes
i to lag, 14 dager på og 14 dager av.
Fagarbeidere: Miroslaw Gryczkowski,
Stanislovas Klapatauskas, Ole
Kristian Nilsen, Halvor Solberg,
Richard Johansson og Christian
Landevik.
DIVERSE INJEKSJONSARBEIDER
Sted: Diverse steder
Oppdragsgiver: Flere
Tid: Fortløpende
Prosjektleder: David Brown
Injeksjonsarbeider på Gardermoen
for Skanska pågår fortsatt.
Injeksjonsarbeider pågår også i
Schweigårdsgate, Oslo, for Skanska.
Det injiseres i kjelleren til et kontorbygg som er under oppføring.
Avdelingen har igjen vært i
Danmark for injeksjon i en privat, nyoppført enebolig eiet av et
profilert par i Danmark, Michael
og Marie Valstorp. Boligen hadde
vanninnsig i kjeller. Injeksjonsspesialistene injiserte rundt hele bygningen fra utsiden. Etter 3 ukers arbeid
ble oppdraget fullført med et godt
resultat. Konsulenten syntes det var
bra at det fortsatt finnes selskaper
som satser på kjemisk injeksjon, for
det finnes nemlig ikke i Danmark.
Sprøytebetongavdelingen
KVERNEVIK AVLØPSRENSEANLEGG
Sted: Bergen
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 10.04. - 01.11.12
Kontraktssum: 12 mill. kr
Prosjektleder: Karl Erik Lunde / Jan
Erik Hetlebakke
Oppgradering av eksisterende avløpsrenseanlegg fordi EU har skjerpet
kravene til utslipp. Anlegget ble tatt i
bruk i 1979 og tar imot avsløpsvann
fra hele Åsane. Det skal bl.a. lages en
ny tunnel for å lede vannet inn renseanlegget. Anleggstid totalt er beregnet
til 2 ½ år. Når anlegget er ferdig vil
det bli tatt ut ca. et billass med slam
om dagen. Slammet vil bli kjørt til et
biogassanlegg.
ES utfører betongsprøyting av
adkomsttunnel pluss en hall, totalt
ca. 5 000 m3. Fagarbeidere: Anders
Olsson og Pontus Lindholm.
Besiktigelse
av arbeidene
ved Rosenberg Utrustningskai.
SANDSFJORDBRUA
Sted: Suldal
Oppdragsgiver: Kruse Smith
Entreprenør AS
Tid: 01.08. - 01.10.12
Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke/
Karl Erik Lunde
Ny bro skal bygges, den vil bli 580 m
lang. Prosjektet omfatter også tilknytningsveier til broen, ca. 5 km. Terrenget
er bratt og ulendt og veien vil få 5
tunneler, til sammen 1.450 m. Prisen er
stipulert til 437 mill. kr. Ca. 600 kjøretøy vil passere broen pr. døgn. Broen
vil ikke bli bompengefinansiert.
ES er innleid i oppstarten for å
avhjelpe oppdragsgiver inntil deres
eget utstyr blir ledig.
posten
21
Vei- og anleggmesse på Hellerudsletta
9. – 13. mai ble det arrangert en stor veiog anleggsmesse på Hellerudsletta hvor
ES stilte med egen stand. Messen, som
betegnes som stor og arrangeres annet
hvert år, hadde totalt 23 000 besøkende
i år, noe som er ny rekord. Flere av utstillerne melder om inngåelse av gode
kontrakter under messen.
For ES sin del ble ingen kontrakter inngått, men mange vitelystne stakk innom
standen. Som blikkfang var den 12 tonns
5
til
tunge sjaktborekronen vår, diameter 3,1
m, plassert på standen, nymalt i hvitt,
svart og gull. Hva gjorde vi med den?
Det virket som om mange ikke vet hva vi
driver med både blant de besøkende og
blant andre ustillere, bl.a. en del entreprenører. Et par journalister ble til og med
interessert i å lage en reportasje fra et av
våre anlegg, nemlig Frøystul i nærheten
av Rjukan. Alle besøkende ble tilbudt brosjyrer, skiholdere, T-skjorter, kaffe og en
samtale med de som til enhver tid hadde
vakt på standen.
Anleggsleder Harald Solheim fra boreavdelingen sto for opp- og nedrigging av
standen. Han er spesielt opptatt av å vise
frem ES sine fagområder. Ideelt sett ønsket
han seg større oppslutning internt, det var
bare boreavdelingen og rehabiliteringsavdelingen som var synlige. Det var god
anledning til å vise flere av våre maskiner
og presentere nye løsninger og metoder.
Men det meste av maskinparken var i
produksjon, og med den høye aktiviteten
som er i selskapet er det dessverre lite
tjenlig å parkere maskiner på en messe.
Det regnet en del i løpet av disse
dagene. Parkering ute på et gjennombløtt jorde bød på problemer. Traktor
måtte trå hjelpende til for at enkelte
skulle komme seg opp på fast grunn
igjen. Det medførte også at en del biler
måtte rett i vaskehallen. Men ellers forløp messedagene uten problemer for ES.
Ann K.
spørsmål
i Servicen
Vi har satt i gang utsendelse av
sikkerhetsbrev om hendelser og
observasjoner som kan være en
sikkerhets-, helse- eller miljørisiko.
Hittil er det sendt ut 4 brev om
forskjellige forhold.
Roger Sandberg
Sprøytebetongavd.
Magnus Flåen
Boreavd.
Nils Olav Grandalen
Rehabiliteringsavd.
Bjørnar Hansen
Verkstedet
Bjørn Halvor Solvang
Fundamenteringsavd.
Hva synes du om måten dette
blir kommunisert på?
− En bra ordning, greit å få en
påminnelse.
− Synes det er helt greit.
− Greit nok.
− Fint, da ser vi jo hva vi bør tenke på.
− Greit, får vite hva som skjer.
Et brev er noe håndfast, men det
er viktig at det gjelder forhold vi
faktisk bør lære av.
Leser du brevene?
− Ja, jeg leser brevene, men jeg biter
meg ikke helt merke i innholdet hvis det
ikke angår mitt arbeidsområde.
− Ja, jeg kikker igjennom dem.
− Ja, jeg gjør stort sett det.
− Ja, jeg leser alt jeg får fra firmaet.
− Jeg leser alt som kommer.
Ønsker å være engasjert og lære av
det som skjer, følge med.
Finner du innholdet interessant?
− Ja, det gjør jeg. Det er lurt å minne
oss på saker og ting.
− Vet mye av det fra før, men nyttig
med en ny gjennomgang, det er fort
gjort å glemme.
− Husker ikke helt, bare delvis. Ikke
direkte interessant, men informasjon er
viktig så hendelser ikke gjentar seg.
− Ja, det er interessant til en hvis grad.
Det er opplysende, får med meg hva som
skjer i bedriften.
− Ja, det gjør jeg. Har godt av en
påminnelse om at ting kan skje.
Har du tro på at dette øker fokus
på sikkerheten?
− F.eks. brevet om vinkelsliper. Tror
nok jeg tenker over det neste gang jeg
skal bruke den.
− Vet ikke! Kanskje informasjonen
ligger bak i hodet, alle vet jo hva som
er farlig og ikke og kan velge ut fra det.
Viktig å tenke gjennom ting før man
gjør noe.
− Ja, vil påstå det, alt hjelper. Gjør man
ingenting vil det i hvert fall ikke hjelpe.
Så lenge folk leser brevene bør det legge
seg litt i bakhodet.
− Tenker over forhold som blir beskrevet.
Folk må bli flinkere til å bedømme utstyr
selv, er det OK eller skal det repareres/
skrotes. Ikke ta sjanser særlig ved små
arbeidsoperasjoner. Det koster lite å
bruke sunn fornuft.
− Har troen på at det vil øke fokus
på sikkerheten. At vi blir minnet
på ting er fint, men det må ikke
overdrives og omfatte bagateller.
Har du et forslag til annen
utforming eller en annen måte
å kommunisere dette ut til
de ansatte?
− Nei, ikke akkurat nå. I min avdeling
kommuniseres slike ting bra. Vi er med
på SJA, sikkerhetsmøter, og mye blir
tatt opp der. Synes ES har stor fokus på
sikkerhet. Skriver mange RUH’er, men
føler at de ikke alltid blir tatt alvorlig.
Lett å miste troen på systemet da.
− Får vi en SMS åpner vi den med en
gang. Får vi et brev kan det bli lagt til
side uåpnet. E-post er mer aktuelt enn
brev i posten, da blir miljøet også spart.
− SMS melding er bedre, de blir garantert
lest. Meldinger åpnes med en gang, brev
kan bli lagt til side.
− Alle har telefon. SMS melding hadde
vært OK, også e-post, alle har fått e-post
adresse nå.
− Har aktivert firma e-posten, den
fungerer ypperlig. Bruk den om
mulig.
22
posten
posten
23
HMS
Skader og hendelser
Det har dessverre vært noen skader
og hendelser i ES i løpet av våren og
sommeren.
De mest alvorlige har vært i forbindelse med løfteoperasjoner, og
vi må ha mer fokus på anhuking og
løfteaktiviteter fremover.
Skader
På prosjekt Midgardsormen i Oslo
fikk en mann brudd i foten da de
skulle buksere et sveiseapparat ut av
en container. En øyebolt som løftekjettingen var festet til røk av og apparatet,
som ble løftet med en teleskoptruck,
falt mot bakken. Mannen som ble
skadet gikk ved siden av skled, falt og
fikk apparatet over foten. Mannen ble
kjørt til legevakt for behandling der
det ble konstatert to brudd i foten. Han
er fortsatt sykemeldt.
På prosjekt Konfekten i Oslo
var en sjåfør fra et transportfirma,
som hadde oppdrag for oss, uheldig
og brakk benet under lossing av
stålkjernepeler. Uhellet skjedde da
pelene skulle losses fra bil. Tre peler
som løftet besto av ble løftet i den ene
enden for å få tredd stroppen under.
Kjettingen var snaret, men snaren var
ikke strammet til så når løftet startet
dro snaren seg til og det oppsto et
rykk i kjettingen. Sjåføren som holdt
i kjettingen for styre lasten skvatt og
datt bakover. Den ene foten hang fast
under pelene og ble skadet i fallet.
Sjåføren ble kjørt til legevakten for
behandling, der det ble funnet brudd i
fotbladet/vristen. Hun ble sykemeldt,
men er nå tilbake på jobb.
Hendelser
På prosjekt Dronning Eufemiasgate
i Oslo hadde vi en hendelse der en
spuntnål løsnet fra vibroklemma og falt
ned. Hendelsen skjedde under trekking
av spunt med ICE vibro og Link Belt
kran. Da spuntnåla var trukket klar av
veggen og skulle legges ned, åpnes
klemma og spuntnåla henger da i en
kjetting som er festet til vibroen og
huket i spunten. Sikringskjettingen var
festet til vibroklemma med en sjakkel.
Sjakkelen hadde bolt med mutter som
var sikret med en splint.
På grunn av vibrasjonen røk splinten og mutteren skrudde seg ut. Bolten
falt ut av øyet, kjettingen løsnet og
spuntnåla falt ned. Kranføreren merket
hva som skjedde og fikk svingt krana
over så nåla som falt la seg fint i laget
med de andre nålene. Det sto folk i
nærheten, men heldigvis ble ingen
truffet. Takket være en våken og erfaren kranfører gikk det bra.
Sjakkelen og sikringskjettingen
på vibroen er nå byttet ut. Det er
satt på to stk kjettinger med T-lås på
samme måte som på ABI vibroen.
Den ene enden på kjettingene er låst
fast med låseplater som er skrudd fast
på klemma. Den andre enden skal
festes i en adapterplate med to hull.
Kjettingen og T-låsen tres igjennom et
hull i spuntnåla og låses med T-låsen i
adapterplata.
Olav Gjerskvål
KS/HMS rådgiver
Årsmøte i ESklubben
Årsmøte i ESklubben ble avhold i
mars i år. Av totalt 60 medlemmer var
det bare 6 som møtte. Tidspunktet,
en tirsdag kl. 19.00, var valgt spesielt
med tanke på de som jobber lange
dager, men det lykkes likevel ikke å
få et bedre oppmøte. Tidligere fristet
man med varm mat, men det er det
slutt på ettersom det er helt umulig å
vite hvor mange som kommer.
Saker på programmet var lokale
lønnsforhandlinger og valg av medlemmer til bl.a. festkomiteen. Finnes
det noen der ute som vil ta et tak i
festkomiteen er det bare å melde seg.
Arbeidet i komiteen bør komme i
gang igjen så kanskje det blir en tur
til Danmark snart.
Kreative kokker (fagarbeidere
fra fundamenteringsavdelingen)
forbereder lunsj en vårdag på
anlegget Konfekten i Oslo.
24
posten
Under fagarbeidernes lønnsforhandlinger ble nye satser sendt ut til
avstemning både til organiserte og
uorganiserte, totalt litt i overkant av
80 personer. Innen fristens utløp ble
det mottatt 26 stemmesedler, 18 sa ja
og 8 sa nei.
Klubbformann Birger Holtet
ønsker at flere ansatte skal organisere
seg, jo flere de er desto bedre står
de rustet ved en eventuell konflikt.
Det hadde også vært fint om han ble
introdusert for nyansatte slike at han
kunne formidle litt om ESklubben
og det arbeid de driver, og eventuelt
rekruttert nye medlemmer.
Men hva skal til for å engasjere
fagarbeidere i dag? Er de fornøyde
med tingenes tilstand? Det er ikke
spesielt motiverende å drive klubbarbeid når medlemmene virker så lite
engasjerte.
Ann K.
RUH rapporter
Informasjonsfolder
Det er kommet inn 110 RUH rapporter hittil i år. 12 av rapportene melder om dårlig arbeidsmiljø i tunneler, røyk, støv og dårlig
luft. Dette er et stadig problem, spesielt med betongsprøyting
som forgår på stuff og hvor ventilasjonsanlegg ikke er på plass.
8 av rapportene omhandler mangel på personlig verneutstyr.
Det er i den forbindelse grunn til å minne om påbud om bruk av
briller og hansker. Briller og hansker skal brukes på alle prosjekter, og det er laget en folder hvor man finner informasjon om de
forskjellige hanske- og brilletypene.
7 rapporter melder om feil på maskiner og utstyr, og 6 om
utslipp til ytre miljø, oljesøl, forurensing av luft og vann.
Tabellen under viser de mest inntrufne hendelser.
Det er som kjent
innført påbud
om øyevern og
hansker i Entreprenørservice, og
i den forbindelse
er det laget en informasjonsfolder
om forskjellige
hanske- og brilletyper. Folderen
er ment som
en veileder og
beskriver generelle typer. Ved
aktiviteter der
det kreves andre
typer vern som
visir, ventilert
pustemaske og
lignende skal
dette brukes.
Generelt påbud
om bruk av
øyevern og hansker
Ny kjerneborerigg
Endelig har de fått ny kjerneborerigg, en
Diamec U8, den som de har ønsket seg
så lenge. Dette er en stor, kraftig maskin,
den kan bore styrte kjerneborehull så
lange som 2000 m, diameter 76 mm. Det
er en moderne, datastyrt rigg som vil bli
benyttet ved kompliserte jobber. Første
prosjekt ble Nordøyvegen, mellom Molde
og Ålesund. Her bores wireline, en meget
tidsbesparende metode. Det pumpes ned
en wire som henter opp kjernerøret med
kjernen inni. Deretter settes kjernerøret
tilbake for videre boring.
Fagarbeiderne er godt fornøyde og
ønsker seg en rigg til. Det er mange
oppdrag innen kjerneboring for tiden, så
kanskje ønske blir oppfylt.
Ann K.
Diamec U8 i produksjon ved
Nordøyvegen.
posten
25
GLIMT FRA ANLEGG
To tøffe karer, Lasse Samskott og
Eivind Kjøndal (innleid). Radiokommunikasjon mellom borer og
hjelpemann. Mobiltelefonen kan også
kobles til. Nyttig hjelpemiddel under
støyende arbeidsoperasjoner.
(Foto: Lasse Samskott)
Noen av våre fagarbeidere har uoppfordret sendt
inn bilder de har tatt ute på anlegg. Dette er
positivt, dette vil vi prøve å gjøre noe ut av. Har
du noen fine bilder fra anleggene til ES og som du
ønsker skal komme i ESposten, send dem inn.
Vi lager en konkurranse, ved årets slutt velger vi
“årets beste bilde” og da blir det premie.
Ann K.
Normale vinterproblemer.
(Foto: Lasse
Samskott)
Klar for Ryeløpet: Dag Haug, Grete Storhamar, Kai Grøtta og Magnus Langlien.
RYELØPET
Med våren kommer også Ryeløpet og fra ES var det i år
11 påmeldte. I et idyllisk terreng blant høye furuer og tette
grantrær nede ved Oslofjorden sprang vi 5 km. Magnus
Langlien ble best av oss, med Dag Haug og Kay Grøtta
like etterpå. Brede Lunden, ny av året, sprang inn til en
kjempetid på 27:26.
Etterpå vanket pizza. Ifølge speakeren så var ES det
laget som hadde flest påmeldte og det er kjempebra! Bli
med til neste år!
Årets resultater:
Magnus Langlien
Dag Haug
Kay Grøtta
Brede Lunden
Morten Berner
Grete Storhamar
Hallvard Sindre
Lars Erik Borg
David Borg
Resultat 2012:
Menn 45 – 49 år:
Dag Haug
Rolandas Samuolis
Menn 50 – 54 år:
John Petter Holtmon
Menn 55 – 59 år:
Kay Grøtta
Morten Berner
David Borg
Magnus Langlien
Frode Tryti Olsen
22.20
23.06
23.08
27.26
32.25
Fullførte ikke
Startet ikke
Startet ikke
Startet ikke
Resultat 2011:
03.16.21
05.04.55
03.10.44
05.38.32
04.26.01
04.38.52
03.45.23
Brøt
03.52.54
04.43.11
Stilte ikke til start
Stilte ikke til start
Stilte ikke til start
04.13.06
03.35.36
Avstivning av rørspuntvegg ved boligprosjektet
Konfekten i Oslo. (Foto: Brede Lunden)
Kay Grøtta
LANDFALLHYTTA OPP
Den 8. oktober arrangeres Landfallhytta Opp. ES var med
i fjor og ES skal delta i år. Dette er et arrangement som
passer for alle. Kan du ikke løpe kan du gå. Vi ønsker en
lang liste med deltakere, meld fra til Kay Grøtta om du vil
være med.
Solfie E. Kallar
BIRKEBEINERRITTET
Lørdag 25. august ble Birkebeinerrittet arrangert. Endelig skinte solen over birkebeinerne etter tre regnfulle og
kalde ritt. Lettskyet vær, sol innimellom, 10° C ved start,
kjempefint sykkelvær. Løypene var tørre og flotte, og arrangementet fint som vanlig.
26
posten
Løypa er 3,4 km lang og stigningen er hele 335 m. Men
alle bakker skal være løpbare og imellom bakkene er det
korte, flate partier. Løypa er opplyst. Dekke er stort sett
grus, noe små partier med gress innimellom.
Etter løpet blir det pizza med tilbehør.
Kay Grøtta
(67173036)
Fra arbeidene ved Haukeli kraftverk. Kjetil Kjøndal
(innleid) tar en liten pust i bakken i vårsola.
(Foto: Lasse Samskott)
Glad for nytt utstyr, her nye kjerneborrør i kveldssolen på Rogfast, Kvitsøy.
(Foto: Lasse Samskott)
posten
27
PERSONALIA
Funksjonærforeningens grillfest
15. august var det grillfest på Rud.
43 påmeldte. En av de få ettermiddagene i sommer hvor det ikke var
varslet ettermiddagsbyger, snakk om
flaks. Partyteltet, som vi har vært
så avhengige av de siste årene, ble
liggende urørt på lageret. Terrassen
fikk en skikkelig brush-up, mose og
uønskede vekster ble fjernet med hard
hånd, og behandlingen ble avsluttet
med høytrykksspyler og vaskemiddel. All ære til Stig Rune Magnor
som fikk sving på sakene etter en del
hjertesukk fra kvinnelige kollegaer.
Kokkene, Stig Rune Magnor og
Harald Amble, var flinke, det ble tryllet fram nydelig grillmat, hjemmelaget
grønnsakssalat pluss potetsalat. (Hva
gutter kan når de vil og må!) Kaffe og
kaker, leker og premier for barna, Torleiv spillemann fant frem gitaren og
sørget for allsang. Bare kos og glede
frem til det begynte å bli litt kjølig og
rått, slik en augustkveld ofte kan bli.
Takk til styret i FF for et fint
arrangement.
Ann K.
Boreoppdrag for
Folkedal kraftverk
Et par mil fra Granvin i Hardanger går en sjaktborerigg for fullt. Boreoperatørene Magnar Eikeland og Knut Ivar Flage skal bore en 330 m lang sjakt som så
skal rømmes opp til 1,8 m. Igangsettelsen ble litt utsatt, oppriggingen kom ikke
i gang før i begynnelsen av mai. Men det er jo en fin tid på året å jobbe utendørs når arbeidsplassen er litt opp i høyden, ca. 450 moh, og utenfor allfarvei.
Anleggsleder Harald Solheim besøker anlegget innimellom, bl.a. for å måle
hullet, men stort sett klarer de erfarne operatørene seg selv.
Snart er
biffen klar,
forventningsfulle
gjester på
grillfest.
Reversibel senkboring (RC-boring)
RC boring kan være et godt alternativ ved boring i sensitive masser og
hvor det er ønskelig med god kontroll
av tilført luft- og vanntrykk så dette
ikke går ut i formasjonen.
Prinsippet består av dobbeltvegget
28
posten
borerør og RC hammer som er åpen i
senter. Trykkluft/vann føres ned mellom rørene, gjennom hammeren og
ned til RC borkronen som er utformet
slik at luft/vann fører borkaks inn
mot senter, gjennom senterrøret i
hammeren og videre opp gjennom
senterrøret i borerøret og ut på toppen av rotasjonskassen. Derfra ledes
borkaks og returluft/vann i slange til
ønsket oppsamlingsplass.
Metoden egner seg best på hulldiametre fra 406 mm og oppover.
Alternativ løsning er bruk av RC
borerør og konvensjonell senkborhammer utstyrt med “RC” borkrone.
Her føres retturluft/vann og borkaks
opp mellom hammer og fôringsrør.
Over hammeren er det montert et
spesielt borerør som har en tetting
mot fôringsrøret og med en åpning
hvor retturluft/vann og borkaks
tvinges inn i senter på borerøret og ut.
RC borkrone for boring med fôringsrør kan være ringborekrone eller
sentrisk krone med “vinger” (under
reamer).
RC metoden har også den fordel
at borkaks enkelt kan ledes til ønsket
oppsamlingsplass. Det er minimalt
med luft /vann og borkaks som kommer ut innvendig i foringsrøret.
Entreprenørservice har anskaffet
fullt utstyr for RC-boring, metoden
er ny i Norge. Før utstyret gikk ut i
produksjon ble det foretatt testboring
på Rud. Et rør, 711 mm utvendig
diameter, ble presset ned i bakken
vha 60 m3 luft pr. minutt, to store
kompressorer måtte til. Da justeringer
og tilpasninger var ferdig ble utstyret
sendt til første oppdrag, Gulli bru,
Kongsvinger.
Andreas Lien
Maskinsjef/
Ann K.
Velkommen til oss!
Magnar Eikeland (68) er vår eldste fagarbeider. Han kan det meste innen fagområdet
boring, og er en verdifull ressurs for selskapet. Her i gang ved Folkedal kraftverk.
Utløp av tunnelen. Ca. 800 m inne i tunnelen skal sjakten ha sitt utløp.
Christian Tobias Sæther (20) ble ansatt
på lageret i mars i år. Han er bosatt på
Sollihøgda i Bærum
Tobias har fullført 1. og 2. år på byggfag pluss ett års læretid. Dårlige tider
innen boligbransjen gjorde at lærlingplasser ikke ble prioritert, det ble vanskelig å
få fullført det siste året av læretiden. Så
måtte han finne på noe annet å gjøre.
− Topp å jobbe på lageret, arbeidet er
variert, jeg gjør mye rart, forteller Tobias
fornøyd. Han trives i miljøet til tross for
sin unge alder.
Tobias har flere fritidsaktiviteter, men
motorcross har lenge vært en favoritt. Sin
første sykkel fikk han da han var 2½ år.
Han ble tidlig medlem av Bærum Motorklubb, var svært aktivt i tenårene og vant
mange konkurranser. Tidkrevende interesse
som medførte en del reising. Nå trener han
mest for å holde kunnskapen ved like.
Tobias spiller også gitar, det har han
gjort siden han var 3 år, er 100 % selvlært,
kan ikke en note, likevel har han vært med
i to band og spiller ganske bra ifølge de
som vil høre på. Han finner også tid til å
skru bil, ha god kontakt med venner og
ikke minst kjæresten.
Carlos Masana Mollø-Christensen
(41) begynte som prosjektleder i F-avd.
1. juni. Carlos er født og oppvokst i
Barcelona, Spania, men med norsk mor
har han hatt kontakt med Norge gjennom
hele oppveksten. Hans tilknytning til
Norge ble forsterket ved at han ble gift 3
posten
29
PERSONALIA
med en norsk dame, opprinnelig fra
Trondheim, bosatt i Barcelona.
Carlos er utdannet siv. økonom og
teknisk ingeniør. I 1½ år var han utvekslingsstudent ved BI i Sandvika, deretter
½ år studier ved Den Svenske Handelshøyskolen i Helsingfors. Hans far drev
eget firma innen fundamentering, ikke
uventet at hans faglige interesser utviklet
seg i samme retning. Han har drevet
flere firmaer innen fundamentering og
geoteknikk. I perioden 1997-2009 var
han ansatt som salgsdirektør/prosjektleder i Maceco, et firma som drev med
micropeler, stagforankring, fjellstag og
lissestag. Krisetider i Spania tvang han
over i annen aktivitet. I 2009 startet han
som franchisetaker, et firma som solgte
og reparerte batterier. De dårlige tidene
vedvarte og etter en samlet vurdering
valgte familien å bosette seg i Norge.
Firmaet i Spania ble overlatt til hans bror
og flyttelasset klargjort for Trondheim.
Jobbsøking i Norge startet. Søkte på
en stilling innen innkjøp i Skanska. De
mente profilen hans passet bedre til en
ledig stilling i ES, og slik ble kontakt
opprettet. Carlos trives bra, kollegaer er
hyggelige, kulturen er ny, men fagområdene er kjente. Selv om han snakker
norsk er språket en liten utfordring,
men det bedrer seg. Han lærer stadig
noe nytt, både språklig og på annet vis.
Ukependler Oslo – Trondheim, det
går greit. I helgene brukes fritiden til
uteaktiviteter med barna, fiske eller en
spennende fotballkamp på TV. Spilte
en del tennis tidligere.
Anders Amundsson (24) begynte
som fagarbeider i fundamenteringsavdelingen. 1. juni. Anders, som er
bosatt i Hede i Sverige, er utdannet
bilmekaniker og har jobbet som det
4-5 år. Fikk lyst å prøve noe nytt,
komme litt bort hjemmefra pluss tjene
litt bedre. Jobb i Norge var løsningen.
Via sin svoger som er ansatt i ES ble
30
posten
han tipset om jobbmuligheter.
Slik kom han til vår fundamenteringsavdeling. Han har fungert som
hjelpemann på spuntrigg ved Midgardsormen, Oslo, og vært med på
boring og setting av stålkjernepeler
på Årnes, pluss noen småjobber. Så
langt synes spunting å være det mest
interessante. Trives bra i firmaet, har
ubetydelige problemer med språket.
På fritiden kjører han motorcrossykkel og snøscooter på banen, bare for
treningens skyld, deltakelse i konkurranser er det slutt på. Har også et par biler
som han skrur på. Bor på gård med gode
oppbevaringsmuligheter for alt utstyret
interessene hans krever.
Sigbjørn Seland (33) fikk jobb som
anleggsleder i boreavdelingen i begynnelsen av juni. Han kom rett fra skolebenken, Sørlandets Tekniske Fagskole,
2 årig bygglinje. Fra tidligere har han
gjennomført grunnkurs i hotell- og
næringsmiddelfag, lærling på Tine
Meierier Sør i 2 år og fikk fagbrev.
Planen var å bli kokk, ingen satset på
bygg og anlegg på den tiden fordi det
var svært vanskelig med jobber.
Men det ble ingen jobb som kokk.
I stedet ble det 6 år med betongsaging
og rivningsarbeider. Senere ble det 2 år
på Svalbard hvor han jobbet i gruvene.
Under oppholdet tok han fagbrev i
bergverksfag via voksenopplæringen.
Sigbjørn er født og oppvokst i Gjøvdal, Åmli, men har bodd i bag siden han
var 16 pga skolegang og jobbing. Siden
har han likt å reise rundt til småplasser.
Men hvorfor ble det jobb i ES?
− “Halve bygda” jobber i ES, så da
måtte jo jeg også prøve det, forteller
Sigbjørn med et smil.
Han trives bra, får god opplæring
og gleder seg til å fortsette.
Sigbjørn er nå bosatt i Arendal.
Fritiden benyttes til storviltjakt,
scooterkjøring og friluftsliv.
parabolabonnement og som sjåfør på
betongpumpebil. Ønsket å prøve noe
nytt. Ble oppmerksom på jobbmuligheter i ES via en tidligere ansatt.
Håkon er for tiden bosatt i Oslo,
men reiser ofte hjem til Kviteseid i helgene. Da liker han å skru bil eller drive
med RC biler (radiostyrte bensinbiler).
Er også veteranbilinteressert, deltar på
lokale treff. Trente aktivt på treningsstudio tidligere, han planer om å starte
igjen snart.
Erling Sundqvist ( 24) ansatt som
anleggsleder rehabiliteringsavdelingen
i slutten av juni. Født og oppvokst på
Tingvoll, Nord-Møre, nå bosatt i Oslo.
Grunnkurs byggfag, vk1 tømrer, to
år som lærling. Jobbet to år som tømrer. Ville utvikle seg videre begynte
på 2-årig teknisk fagskole, fordypning
bygg/anlegg, ferdig 2012.
Søkte en stilling i Skanska som
stikningsingeniør, ble der tipset om
ledig stilling i ES.
Vært litt rundt på prosjekter og sett
på de forskjellige fagområdene avdelingen jobber med. En del opplæring
står for tur, men er positivt innstilt til
faglig påfyll. Arbeidsmiljøet i ES virker
trivelig, mye godt humør blant folk er et
tegn på at de har det bra på jobben.
Fritid brukes på venner, utforske
Oslo og til styrke- og kondisjonstrening. Drev med friidrett tidligere.
Turer hjem til Møre for å besøke venner og familie hører også med.
Håkon Skare Ettestad (24) ble ansatt
som fagarbeider i boreavdelingen
i begynnelsen av august. Håkon er
interessert i det meste innen anlegg,
alt som durer og går eller noe som kan
skrus på, interessen er vekket.
Håkon kommer fra Kviteseid i Telemark. På videregående skole valgte
han linjer innen mekanikk, transport
og yrkessjåfør. I arbeidslivet har han
erfaring fra telefonsalg av mobil- og
Per Valvik (45) fikk jobb som
fagarbeider boreavdelingen i begynnelsen av august. Per har fagbrev som
tømrer, men har jobbet på skipsverft
som båtbygger, bl.a. passasjerbåter,
militærbåter, de siste årene fritidsbåter,
i til sammen ca. 20 år. Sommeren 2012
gikk firmaet han jobbet i konkurs og
han ble plutselig arbeidsledig.
Per er bosatt i Mandal. I et sommerhus i nærheter ferierte en ansatt i ES.
Da han ble kjent med Pers situasjon
anbefalte han straks jobb i ES sin boreavdeling, og slik ble det.
Pendling er noe nytt, litt uvant foreløpig for en som alltid har jobbet på hjemplassen. Så langt har han vært på sjaktboringsoppdrag på Rjukan og Luksefjell
ved Skien. Han får god opplæring av sine
nye kollegaer og synes det går greit selv
om det er mye nytt. Regner med han har
en del å lære fremover.
Artur Henryk Jawor (37) ansatt som
fagarbeider i rehabiliteringsavdelingen
fra midten av mai. Han kommer fra Polen. For tiden jobber han på et prosjekt
i Mausund utenfor Frøya.
Miroslaw Gryczkowski (45) fikk jobb
som fagarbeider rehabiliteringsavdelingen fra medio mai. Går under navnet
Mirek i Norge. Mirek er bosatt i Polen
og arbeider for tiden ved et anlegg i
Stavanger.
Takk for innsatsen!
Dag Steinar Wingereid
Jan Kenny Håkansson
Vegard Haugen
Jon Petter Stangnes
Stian Bringaker
Rune Alfsen Aune
Jimmi Alriksson
David Brown
Roger Hansen (32) ble ansatt som
fagarbeider fundamenteringsavdelingen.
Det hele startet med en sommerjobb i
ES fordi det var dårlig med oppdrag der
han jobbet. Men egentlig følte han seg
moden for noe nytt, 12 år som snekker
var i grunnen nok. Da muligheten for
fast ansettelse i ES bød seg, slo han til
og fungerer nå som hjelpemann på pelerigg hvor fetter Thomas er maskinfører.
Så langt har valg av ny arbeidsplass
vært vellykket.
Roger har erfaring fra anleggsbransjen. Han har jobbet for AF Gruppen,
byggdivisjonen i 8 år. Synes anleggslivet er fint, treffer stadig nye folk. De
siste 4 årene han vært ansatt hos et
firma i Ulefoss, hvor han er bosatt.
På fritiden sysler han med diverse
oppusningsprosjekter i huset han bor i.
Ole Kristian Nilsen (34) opprinnelig
sommervikar i rehabiliteringsavdelingen, men valgte fast ansettelse i
begynnelsen av august da anledningen
bød seg.
Ole Kristian har gjennomført grunnkurs tverrfaglig elektro pluss v.k.1
elektronikk.
Jobbet først 3-4 år i en radio/TV
butikk kombinert med oppdrag i butikkens verksted. Kjørte så drosje 7-8 år i
Lunde. Så vendte han tilbake til varehandelen, ble butikksjef i MEKK i Bø.
Lang åpningstid, mange telefonhenvendelser etter arbeidstid, det ble lite fritid
og etter hvert ble han lei av det hele. En
kamerat som jobbet i ES hjalp han til å
få jobb samme sted.
Trives godt i ES, bra miljø. Deilig
å jobbe utendørs. Nå føler han at fri
fra jobb er virkelig fri, og det er godt.
Ole Kristian er bosatt i Lunde på et
småbruk. Jorden har han leid ut til en
nabo. Har to elghunder som han jakter
med. Fallskjermhopping er en annen
interesse, er medlem av Grenland Fallskjermklubb i Skien.
Fødselsdagshilsen
I tiden 01.04. – 30.09.12
Grete Storhamar
Egil Arntsen
Hans Martin Hansen
Tommy Bjørkman
Svein M. Haugli
John Petter Holtmon
Didrik Herlofson
Erik Valen
Knut Audun Askland
Roger Buvald
Ørjan Gøransson
Jan Gunvaldjord
Lasse Samskott
65 år
60 år (18.02.)
60 år
55 år
55 år
50 år
50 år
45 år
35 år
30 år
30 år
30 år (05.01.)
25 år (20.03.)
Jubileum
I tiden 01.04. – 31.09.12
Lasse Seierstad
Bjarne Olsen
Roger Bringaker
Roger Høgli
Brede Lunden
John Andersen
Geir Langen
Knut Magne Olsen
Jan Gunvaldjord
Jan Åke Haglund
40 år
25 år
25 år
25 år
10 år
5 år
5 år
5 år
5 år
5 år
Takkekort fra ansatte
Kjære ES!
Tusen takk for gave, blomster og en
god lunsj på min siste arbeidsdag i
E-Service.
Vennlig hilsen
Tore Walberg
posten
31
Stig Rune Magnor gikk løs på terrassen med såpe og vann før grillfesten.
Resultat: Vi hadde ikke sett den så fin noen gang tidligere.
posten
32
posten