Transcript ESposten nr. 2 - 2010 - Entreprenørservice AS

posten
Juni 2/2010
ES forsterker
demning i Bergen
Innhold
Leder: Steinar Myhre, adm.dir. s. 3
Rehabilitering av demning s. 4 – 7
Optimisme å spore i fundamenteringsmarkedet s. 8
Boreavdelingen oppsummerer s. 8
Temperaturen stiger i Sprøytebetongavdelingen s. 9
Historiehjørnet s. 10
Geir Langen og Ottar Samskott
kjerneborer på overløpet ved
Svartediket vannbehandlingsanlegg.
Nye oppdrag s. 12 – 15
Clarion Hotel s. 16 – 17
Boreavdelingen holdt foredrag på NTNU s. 18
Boreavdelingen på Småkraftmessa s. 19
Bedriftsidrettslaget s. 20 – 21
HMS s. 22 – 23
11 år med pendling slutt – blir bergenser på heltid s. 24 – 25
Personalia s. 25 – 26
Sommerquiz og Sommerkryssord s. 26 - 27
Vedtatte sannheter går
dårlige tider i møte
I skrivende stund er vi midt i en revisjon av “Ytre miljø”. Jeg vet ikke utfallet enda, men tror det kommer
til å gå bra. Sikkert med noen anbefalinger om endringer og kanskje ett og annet avvik. Vi får se når
rapporten foreligger.
Dette gir noen refleksjoner i forhold til resten av selskapet. Det går stort sett bra, men det er nok behov
for å gjøre noen justeringer. Vi ser at kunderelasjoner og samarbeidsformer endres. Vedtatte sannheter står
for fall. Vi ser at det tenkes nytt i forhold til kontraktsformer. Flere ser behovet for langsiktige og gode
relasjoner til sine leverandører. Konfliktnivået dempes og forståelsen for verdikjedeprinsippet økes. Antall
fremforhandlede kontrakter øker i takt med at nye alternativer presenteres. Relasjons- og konseptsalg vil
med andre ord bli mye viktigere enn tidligere (tror jeg).
Dette betyr at vi må bruke mer tid på denne delen av vår virksomhet i tiden som kommer. Grunnlaget for å
lykkes må være tuftet på at vi har noe å tilby som gir konkurransekraft både for oss og våre kunder. Dette
har vi i dag gjennom kvalifiserte medarbeidere, godt moderne utstyr og lang erfaring. For å komme videre
er det ikke nok å opprettholde vår nåværende kompetanse. Marked og teknikker er i stadig endring og vi
trenger derfor å forsterke vår kompetanse gjennom rekruttering og videreutvikling.
Vi er for tiden inne i en periode hvor dette står høyt på dagsorden og ser at interessen for vår virksomhet er
stor. Dette er svært gledelig og gjør at vi kan velge blant de beste. Skal vi greie vår ambisjon om å øke vår
markedsandel vil dette være helt avgjørende for å lykkes.
I tillegg er det svært mye interessant som skjer på maskin og utstyrsfronten. Vi er med også her og ser på
en del spennende nyheter og konsepter. Neste tilskudd er vår nye rigg til F-avdelingen, Comacchio
MC 1500 DTH. I tillegg til boring for dimensjoner opp til φ 550 gir den noen andre muligheter som er
svært spennende og som vi vil komme nærmere tilbake til.
Som jeg har skrevet mange ganger tidligere er ditt engasjement helt avgjørende for å lykkes. Vi går
spennende og utfordrende tider i møte og trenger alle gode krefter med. Du er den viktigste.
Sommerferien står for døren – nyt den. Ønsker dere alle en riktig god sommer!
Mvh
Internt nyhets- og kontaktorgan for
Entreprenørservice AS
Tlf. 67 17 30 00 – Fax 67 17 30 01
e-post: fi[email protected]
www.entreprenorservice.no
Redaksjonen avsluttet 22.06.10
Redaktør: Ann Karin Thoresen
Design: [email protected]
Ann Karin Thoresen
2
posten
Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS
posten
3
Svartediket vannbehandlingsanlegg
Rehabilitering
av demning
Norges første moderne vannverk ligger i Bergen kommune, nærmere bestemt ved et vann
mellom Ulriken og Fløyen.
Lasse
Samskott
og Remy
André
Børnes
utgjør
mannskapet på
Diamec
264 APC.
4
posten
Ved Svartediket ble Norges første,
moderne vannverk bygget i 1855.
Dammen ble bygd i naturstein, men
etter noen år viste det seg at den var
lekk. I tillegg fordoblet folketallet seg
og behovet for drikkevann økte. Det
ble bygget en ny demning utenfor den
gamle. Den nye ble bygget av gråstein
med hvite fuger og sto ferdig i 1882.
Den var høyere enn den forrige, og
vannstanden i Svartediket steg med
mange meter. 1930 var preget av lange
tørkeperioder og planene om en ny
demning, som hadde startet allerede
i 1918, skjøt fart. Nå var det snakk
om en demning i betong, den første
i vannverkets historie, eventuelt en
rockfilldam. Men før man kom i gang
med byggingen kom 2. verdenskrig.
Erfaringene under krigen gjorde at
man knapt vågde å forestille seg hva
en bombe over demningen kunne
forårsake, betongalternativet kom i fokus. Men byggingen kom ikke i gang.
Nye nedbørsfattige periode inntraff i
1946/47 og det var det som skulle til
for å få fortgang i arbeid. I 1951 startet
byggingen og året etter sto demningen
ferdig. Den ble nesten 20 m høy og
ved full vannstand rommer Svartediket
5 000 000 kubikkmeter vann.
Frem til 2. verdenskrig var det
gårdsdrift i områdene ved enden av
vannet. For å hindre forurensning ble
gårdene kjøpt opp av Bergen kommune
og fraflyttet. Bebyggelsen ble revet og
de gamle jordene beplantet med trær.
Svartediket vannbehandlingsanlegg tar vann fra Svartediket og Tarlebøvatnet. Omkring 53 000 innbyggere i Bergen sentrum får drikkevann
herfra, det utgjør ca. 29 % av vann-
behovet i området. Men som nevnt,
har det vært mange oppgraderinger
av vannverket, den forrige i perioden
2004-2007. Da fikk anlegget status
som fullrenseanlegg. Bebyggelsen
ligger tett opptil demningen, og det
nye delen av anlegget ble derfor bygget i fjell, ved foten av Ulriken. NCC,
som var hovedentreprenør, tok ut
totalt 120.000 kubikkmeter utsprengt
stein, det utgjør ca. 20.000 lastebillass. Da aktiviteten var på det største
dundret fullastede biler ut av fjellet
hvert 4. minutt gjennom boligområder, barns skolevei og ut til flere
andre pågående prosjekter i Bergen
og omegn. Når salvene gikk av inne i
fjellet ristet kopper og kar i kjøkkenskapene i boligene rundt.
Sikring mot jordskjelv
Demningen oppfyller dagens krav fra
NVE, men mot et jordskjelv, som kan
forekomme hvert 10.000 år, tilfredsstiller ikke demningen de stabilitetskrav som er satt. Det er grunnen til
de igangsatte rehabiliteringsarbeider
hvor Entreprenørservice er engasjert
i et samarbeidsprosjekt mellom Boreog Fundamenteringsavdelingen.
Demningen skal forsterkes ved å
installere forspente stag (spennkabler)
gjennom demningen og ned i fjellfundamentet. Totalt vil det bli montert ca.
135 stag på framsiden av demningen.
ES skal bore hullene for stagene, det
vil si kjernebore i betong 2.023 m ned
til fjell og deretter senkbore 1.047 m i
fjell. For at kablene skal få godt feste
vil det bli støpt ny damkrone, som er
den delen av dammen som rager opp
over høyeste vannstand i magasinet.
Den nye damkronen skal også sikres
med nytt rekkverk.
Kjerneboring for stag på overløpet. I bakgrunnen ses Silhuset.
Entusiastiske borere står på
Kjerneboring for stag var i full
gang da ESposten kom på besøk, to
velbrukte Diamec slet seg gjennom
betongen i overløpet på demningen.
Dimensjonene var 146 og 116 mm,
avstanden mellom hullene var henholdsvis 150 og 120 cm.
– Driften av maskinene går bra,
forteller basen Ottar Samskott, idet
han trekker opp en skiftenøkkel og
skrur litt. Jeg må sjekke hele tiden.
Byggherren, Bergen kommune, har
null toleranse for oljesøl, de kommer
daglig og sjekker at alt er som det
skal. Vi bruker kun bioolje og prøver
så godt vi kan å innfri de krav som
stilles. Men skulle det uheldigvis bli
oljelekkasje er beredskapen klar. Vi
er utstyrt med oljeabsorberende matter, en lettbåt ligger hele tiden klar for
eventuell utlegging av disse.
Det er flere hensyn å ta. Boremaskinen er skjermet mot drikkevannet ved hjelp av en svær presenning, borestøv må ikke komme i
drikkevannet. Ved kjerneboring
er det et ubetydelig problem, de
borer med vann. Men Ottar kikker stadig over kanten på presenningen. Han må sjekke borekakset,
blir kakset mørkere har de nådd fjell.
Da stopper han boringen, vil ikke
bore med denne dimensjonen i fjell.
Drømmen er datastyrte
boremaskiner
Remy André Børnes og Lasse Samskott borer med Diamec 264 APC.
Maskinen er datastyrt, det gjør den
mer interessant for de unge boreoperatørene. Maskinen tenker selv,
fortelles det, har den ikke vann stopper
den, ikke riktig strøm, gått tom for
olje, slutt på borerør, maskinen stopper. Lasse, sønn av en kjerneborer,
er spesielt interessert i boremaskiner,
han følger nøye med på utviklingen og
lansering av nye, forbedrede modeller.
– Alltid gøy med nye maskiner,
sier Remy André, men det er ikke
så mye av det i ES. Særlig moderne
kjerneborerigger er det lite av.
Gutta forteller at de står på, borer
langt flere meter pr. dag enn planlagt,
rekorden så langt var 56 m. De håper
de på denne måten kan øke inntjeningen og gjøre seg fortjent til mer
moderne utstyr. Nyere utstyr vil også
effektivisere boringen.
Remy André, bosatt på Sotra
utenfor Bergen, er tilbake på Vestlandet etter et år i Oslo. Han jobbet
på Sørengautstikkeren gjennom den
iskalde vinteren. Det er en stund
siden han var borti denne type boring,
ok med litt variasjon.
– Fint å jobbe i Bergen, jeg kommer hjem hver kveld., forteller han,
Hendig
kasse for
oppbevaring av
borerør,
konstruert
og laget
av NCC.
3
posten
5
dagligdagse problemstillinger. Skulle
man lage samboeravtale eller gifte
seg, skulle man få barn nå eller vente,
eller skulle man rett og slett begynne
med å skaffe seg et eget hus. Press fra
familien var ikke populært, gutta vil
bestemme selv hvor og når.
Hoveddelen av
demningen ved
Svartediket en
vinterdag.
samboeren min har termin 01.07.
Hun ønsker at jeg ikke skal være så
langt unna i disse dager, så denne jobben er helt perfekt for meg.
Kompissen er godt fornøyd han
også, det er det ikke tvil om.
– Jævla fint å jobbe her. Det er så
morsomt fordi vi produserer så mye,
forteller en oppglødd Lasse. Går jobben bra, blir det god stemning blant
oss gutta. Vi startet 18. mai og målet
var å bore 27 m pr. dag med tre maskiner. Nå borer vi mellom 50 – 60 m
pr. dag med to maskiner og kan ha
den tredje i reserve. Dessuten er det
fine arbeidsforhold her, folkene fra
NCC er greie og har lagt forholdene
fint til rette for oss.
Bra tilrettelegging av NCC
Gutta fra ES er innkvartert på NCC
sin brakkerigg i Hovika, ikke langt fra
Askøybrua. Her serveres frokost og
middag, matpakke smører de selv. De
forteller at maten er veldig god, farlig
bra, er det en som innskyter, de har
aldri vært på en rigg med så bra mat.
Matchvekten kan komme i fare.
NCC’s anleggsledelsen ved Arild
6
posten
Fanebust har prøvd å tilrettelegge
arbeidsplassen bl.a.for å redusere
slitasjeplager. På overløpet av demningen var lagt plankegulv som gav et
mykere underlag for boreoperatørene
som står og går det meste av dagen.
NCC hadde også laget en spesiell
kasse for oppbevaring av borerør
(se eget bilde). For å avlaste ryggen
hadde ES-gutta selv montert en vinsj
for løfting av rør og kjerner, det var
rett og slett en nødvendighet så mye
boring som det kommer til å bli her.
Et borerør med kjerne veier 75 – 80
kg, er ganske uhåndterlig og løftestillingen blir uheldig. Vinsjen gjorde
løfteoperasjonen langt enklere og
ryggvondt ble borte.
De unge boreoperatørene jobber
4 – 3 ordningen, mens basen ønsker
12 – 9 ordning, det passer best med
hensyn til reisevei hjem i helgene.
Geir Langen, verneombud på anlegget,
bor i Telemark, det er en 4-5 timers
kjøretur, han har ikke vært hjemme på
flere helger. I oppstarten er det alltid
hektisk, nå fungerer alt etter planen,
og arbeidstidsordningene kan komme i
gang. Ja, de ligger godt an med borin-
gen, ferdig med overløpet 25. juni, uka
etter flyttes en maskin inn i silhuset og
en til hoveddammen.
... og mat må de ha
Lunsjen ble inntatt i en spise- og
skiftebrakke. ES hadde eget langbord
med microbølgeovn og kaffetrakter,
kjøleskapet var felles. Prosjektleder fra ES Torgeir Øksne leste opp
informasjon fra Skanska vedrørende
dødsfall på et anlegg i Finland hvor
en midlertidig konstruksjon hadde
gitt etter og en pelemaskin veltet.
Informasjonen var tankevekkende, og
man tok en rask vurdering hvorvidt midlertidige konstruksjoner på
Svartediket var dimensjonert for våre
maskiner. Det var de, 10 tonn var
maks, og det holder.
Geir kokte kruttsterk kaffe. Det
var slik han likte den best, sa han. Vi
andre måtte spe den ut litt med vann.
Matpakkene kom på bordet, pluss
wienerstang og gulrotkake medbrakt
av gjestene fra Oslo. Ottar var glad
for en liten kakebit, han hadde bryllupsdag nettopp denne dagen. Praten
gikk lett og hyggelig rund bordet om
Oppfølgingsmøter
Etter lunsj var det byggemøte med
anleggsledelsen i NCC. Omfattende
sjekklister ble gjennomgått. Det ble
spurt om SJA (sikker jobb analyse),
HMS, RuH-rapporter, opplæringsplaner for ansatte, hvem har førstehjelpskurs eventuelt andre kurs, har ES eget
stoffkartotek, er ES kjent med miljøplanen for anlegget, risikoområder
og rømningsveier ble gjennomgått,
vernerunder planlagt osv. Det hele var
meget omfattende og grundig, virket
profesjonelt.
Torgeir Øksne besøker anlegget
jevnlig, som regel en gang pr. uke.
Liker å ha nær kontakt med egne boreoperatørene og anleggsledelsen til HE.
Det er alltid en del rapporteringsarbeid
som må gjøres, han må sjekke om operatørene har nødvendig utstyr for produksjonen, er bemanningen riktig, er
det kommet noen endringsanmodninger etc. Det er viktig at vår fremdrift
ikke stopper opp, mye av det videre
arbeidet er avhengig av den.
Når kjerneboringen er ferdig kommer Fundamenteringsavdelingen for å
senkbore videre ned i fjell, og til slutt
skal 135 nyspylte hull godkjennes av
NCC før Spennarmering overtar og
utfører oppspenning av selve stagene.
Sommerfest for
funksjonærene
Funksjonærforeningen (FF) arrangerte sommerfest 11. juni. I år gikk
turen til Oscarsborg i Oslofjorden. 58 personer påmeldt, litt frafall i siste
øyeblikk, men vel 50 deltakere kunne vi telle til slutt. Turen startet med
båttransport fra Sandvika kl. 16.00. Lavt, tungt skydekke, regn og et vell
av seilbåter, det var samme dag som Færderseilasen, møtte oss på utfarten.
Folket trakk under dekk og koste seg med musserende vin og jordbær. God
stemning allerede ved ankomst til øya. Deretter fulgte omvisning på selve
borgen, ledet av den siste kommandanten på Oscarsborg, og han kunne
virkelig sine ting. Meget interessant. Dessverre høljet regnet ned hele
tiden, men folket var sporty og lot ikke været ha innvirkning på humøret.
Våte og frosne inntok vi øyas uterestaurant som lå på selve bryggen. Den
hadde et permanent tak, men bare delvis vegger og de besto av teltduker à
la partytelt. Den gode varmen var ikke å finne, og med surklende sko og
søkkvåte buksebein, benket folk seg rundt bordene.
Men, med FF på tur er man aldri sur. Det ble servert grillmat i flere omganger, og tørre struper ble fuktet gang på gang med velegnede produkter. Og
så endelig, to store gassovner ble tent og vi kjente varmegradene stige, ytre
og indre varme møttes, og stemningen steg ytterligere. Kl. 22.30 var tid for
retur. Litt forsinket kom vi av gårde, men oppdaget midtfjords av vi manglet
to personer. Etter en stund sørget “Veslefrikk” for at vi alle ble gjenforrent.
Regnet tok ingen pause den kvelden. Ved ankomst Sandvika høljet det ned
fortsatt, det var bare å styrte av gårde til videre transport hjem.
Til styret i FF: Takk for en fint arrangement! Til tross for dårlig vær ble det
en koselig kveld, folk hygget deg. Dere gjorde så godt dere kunne ut fra de
rådende forhold. Vi blir gjerne med på tur med FF igjen.
Ann K.
Ann K.
P.S. Gutta på Boreavdelingen er spesielt interesserte i å markedsføre sine
prosjekter i ESposten. De virker stolte
over arbeidet de utfører, de er blide,
fornøyde og veldig meddelsomme.
De inviterer uoppfordret ESposten på
anleggsbesøk og forsyner redaksjonen
rikelig med billedmateriell. Dette
medfører at de får god spalteplass,
men vi gjør fort plass til de andre avdelingene om de ønsker å synes mer i
“avisen” vår. D.S.
En del informasjon om arbeidene og
Svartediket er hentet fra hjemmesidene til Bergen kommune og Bergens
Turlag og fra boken “Bak Blåmannen”
av Dag Sletten.
Festglade funksjonærer på sommerfest i Oslofjorden.
posten
7
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
Optimisme å spore i
fundamenteringsmarkedet
Etter en rolig start på året har aktivitetsnivået på Fundamenteringsavdelingen tatt seg gradvis opp utover
våren. Nå i skrivende stund er det
gledelig å konstatere at det meste av
borerigger og pelemaskiner er ute i
arbeid. Med det vi har i ordrereserve
og med det omfanget av forespørsler
vi opplever nå, er jeg optimistisk med
tanke på oppdragsmengden for resten
av året. Ved kvartalsgjennomgangen
pr. 1 .juni har vi øket antatt årsomsetning for avdelingen til kr. 140 mill.
Dette er en økning på ca. kr. 12 mill i
forhold til budsjettet for 2010.
Dessverre var det et stort prispress i markedet i fjor, og mye av det
arbeidet som er gjort hittil i år gir for
lav inntjening. Vi ser imidlertid tendenser til at det skal være mulig å få
løftet prisnivået noe, og håper at dette
totalt skal bidra til et positivt økonomisk resultat også for 2010.
RD-peler konkurrerer med
stålkjernepeler
På boresiden er det skjedd en del nytt
det siste året, både på materialsiden og
på maskinsiden. Den finske rørprodu-
senten Ruukki har aktivt markedsført
sitt produkt for borede rørpeler, såkalte
RD-peler (Ruukki Drilled piles). Dette
er tykkveggede stålrør med høy stålkvalitet som benyttes som en bærende
pel. Kapasitetsmessig konkurrerer en
del dimensjoner med de mest brukte
stålkjernepelene. Prinsippet for boringen er i grove trekk den samme som
benyttes for boring av foringsrør for
stålkjernepeler, men her er altså pelen
stort sett ferdig installert når boringen er utført. Sammenlignet med en
stålkjernepel, der stålkjernen støpes inn
i røret etter boringen, sparer en med
RD-pelen denne operasjonen. Altså
en raskere og mer effektiv form for
peling. Enkelte av de mest aktuelle dimensjonene leveres også med gjengede
skjøter som medfører en raskere boring
enn ved skjøtesveising av rørene. I vår
har det i tillegg vært en vanskelig situasjon på stålmarkedet med lite tilgjengelighet av akselstål til stålkjernepeler.
Dette har medført at RD-pelene også
økonomisk er blitt konkurransedyktig i
forhold til de tradisjonelle stålkjernepelene. For en av de store jobbene vi har
fått bestilling på i vår – Tine Meierier
ES har nå to borerigger som kan bore
med 6-meters borerør. I tillegg har vi
en i bestilling som etter planen skal
leveres nå i sommer. Boring med
6-meters rør medfører en mer effektiv
boring ved at antall rørskjøter halveres
i forhold til boring med 3-meters rør
som har vært mest vanlig tidligere.
Grunnen til at vi kan gjøre denne
endringen er at vi har gått til anskaffelse av gravemaskiner som kan utføre
løfteoperasjonene under rørhåndtering.
Dette sparer operatørene for tunge løft.
på Kaldbakken i Oslo – ble RD-pelen
foreslått som et alternativ da det viste
seg vanskelig å fremskaffe materialer
til stålkjernepeler i tide. Fremdriften i
prosjektet var naturligvis av vesentlig
betydning, og i kontraktforhandlingene ble det opprinnelige tilbudet med
stålkjernepeler endret til utførelse med
RD-peler. Arbeidene som utføres i
samarbeid med Brødrene Myhre AS, er
nå i full gang, og erfaringene så langt
er meget gode.
Effektivisert fundamenteringsboring
Som nevnt over er det for vår del også
skjedd en del nytt på maskinsiden når
det gjelder fundamenteringsboring.
Boreavdelingen oppsummerer
Da er vi allerede nesten
halvveis gjennom 2010,
og sommerferien står
for tur. Tradisjonelt er
det i løpet av sommeren
at aktiviteten på avdelingen virkelig kommer
i gang, og slik ser det
ut til å bli i år også! Vi
har nettopp kommet i
gang med et prosjekt
på Dam Svartediket i
Bergen, der både Bore- og Fundamenteringsavdelingen borer for setting av
stag i forbindelse med utbedringer av
dammen. Vi er også i ferd med å starte
et prosjekt i Setesdalen, der vi skal
bore en nesten 500 meter lang sjakt for
8
posten
Småkraft AS. I løpet av juli kommer
vi også i gang med et stort prosjekt
med styrt kjerneboring for Statens
Vegvesen utenfor Stavanger. Kort
fortalt blir det ganske hektisk de neste
månedene for avdelingen.
Men, vi trenger en del påfyll av
prosjekter utover høsten dersom vi
skal klare våre budsjettmål. Vi håper
at det kommer noen større prosjekter
som kan holde aktiviteten på et godt
nivå ut året. Det er alltid vanskelig å
si hvilke prosjekter som kommer, og
når. Prosjekter som vi i begynnelsen
av året var ganske sikre på, viser seg
å være usikre, og noen ganger dukker
det opp nye prosjekter helt uventet!
Vi kommer i år til å ansette en som-
Stigende aktivitetsnivå for peler
og spunt
For rammede peler og spunt har
det vært middels aktivitet gjennom
vinteren og våren, gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på våre fem rigger ligger
på ca 40 % så langt i år, men aktivitetsnivået har tatt seg brukbart opp
de siste månedene. I mai var samlet
utnyttelsesgrad nesten 70%. Nå har vi
en pelemaskin i full sving på Barkåker
i Vestfold. Her har for øvrig Thomas
Hansen rammet en HP-pel med lengde
99 m! I tillegg har vi to pelemaskiner
i full sving i Trondheim på en jobb for
Skanska. Over 20.000 meter betongpeler skal rammes for det nye Clarion
Hotell på Brattøra. Her skal også en
maskin være i arbeid gjennom hele ferien. Etter planen er det Emil Jonsson
og vår nye mann, Ørjan Gøransson,
også han fra Hede i Sverige, som vil
tilbringe sommerukene i Trondheim.
mervikar på boreavdelingen. Hun heter
Anniken Hagen, og er nettopp ferdig
med tredje året på ingeniørgeologi-studiet på NTNU. Hun kommer til å reise
en del rundt for å få praktisk erfaring
fra boreprosjekter, samt få innblikk
i prosjektledelse og økonomi. Hun
kommer nok også til å besøke andre
avdelinger for å få et bedre innblikk i
hva resten av Entreprenørservice driver
med. Vi ønsker Anniken velkommen til
oss, og håper hun får en lærerik sommer full av interessante oppgaver.
Da gjenstår det bare å ønske alle
en riktig god sommer, forhåpentligvis
med mye sol og varme!
“Noe som går” blant pelemaskinkjørerne?
Etter “sommerjobbingen” reiser Emil
hjem på ferie for å kose seg med sin nyfødte sønn. Han er ikke alene på denne
fronten, det ser ut til at det er “noe som
går” blant våre pelemaskinførere for tiden: Rune Alfsen er også nybakt pappa,
og i tillegg er Jimmi Alriksson også
“på vei” med termin i august. Varme
gratulasjoner til stolte foreldre! Så får
vi se hvordan vi skal få det til å gå rundt
når alle nesten samtidig skal ut i pappapermisjon. Men som alltid: E-Service
løser et hvert fundamenteringsproblem
– også av denne sorten!
Takk for god innsats hittil i år.
Ønsker alle en god og velfortjent sommerferie.
Frode Tryti Olsen
Hallvard Sindre
Temperaturen stiger i
Sprøytebetongavdelingen
Nå er det endelig snart sommer, jeg
tror ikke jeg er alene om å se frem
til sol og varme etter den vinteren vi
har vært gjennom. Det har vært mye
arbeid i temperaturer som rett og slett
ikke egner seg for sprøytebetong. Nå
er imidlertid det historie og forhåpentligvis vil vårt største problem i månedene som kommer være å skjerme
betongen mot uttørking, ikke frost!
En kjempeutfordring
Vinterens problemer
med full sysselsetting ser også ut til å
være over. De eneste
som ikke er i arbeid
nå er ute på grunn av
sykdom og ikke på
grunn av permitteringer. Det skal de heller
ikke bli om vi skal greie å yte vår del
av Skanska sin strategi frem mot 2015.
Skanska har som mål å omsette for 18
milliarder og vise et resultat på 1 milliard i løpet av 2015. Dette vil selvsagt
ha konsekvenser også for oss. Dersom
Skanska skal heve sin andel i markedet,
vil også vi få mer å gjøre. Dersom vi
også skal heve omsetningen like mye,
må vi kanskje til og med gjøre andre
ting i tillegg til det vi gjør i dag. Dette
er uansett en kjempeutfordring for oss
alle, men utfordringer er jo noe vi i
“Sørvisen” trives med!
Så langt i år ligger vi litt bak
skjema i forhold til omsetning, mens
inntjeningen vår har vært OK. At vi
ikke når helt i mål dersom vi måles
på omsetning skyldes at vi har en del
prosjekter i porteføljen der vi ikke har
kontroll på varedelen. Dette er noe vi
satser på å endre på.
Nye oppdrag
Av nye jobber siden sist er vi nå i
gang med Test Pit på Ormen Lange.
Et prosjekt som er krevende både for
oss på kontoret og for gutta i byggegropen. Denne jobben krever en litt
annen måte å tenke på; dokumentasjon og kvalitet fokuseres på en helt
annen måte enn vi er vant til. Det
kommer til å bli lærerikt for oss!
Pr. mai har vi sprøytet ca 13.500 m3
noe som er meget lavt. Vi skal imidlertid i gang med Strindheimtunnelen nå
før ferien og her forventes det høy aktivitet. Det vil også bli sprøyting på kraftverket i Høyanger enten rett før eller
rett etter ferien. Holmenentreprisen vil
starte i løpet av høsten. Alle disse jobbene er for Skanska.
Fagbrev som
ESfagekspert skal
på plass
ESfagekspert har
kommet i gang, men
har vært prioritert
ned av oss inne
på kontoret i en
hektisk hverdag.
Dere må imidlertid
forberede dere på at vi innkaller dere
til gjennomgang og eksamen på Rud
i nærmeste fremtid. Dette er noe vi
ønsker på plass så snart som mulig. Vi
er allerede forsinket.
RUH-rapporteringen har blitt
bedre enn ved påsketider, men det
er lett å forbedre seg fra 0! Vi ligger
fremdeles bak skjema. RUH rapportering er et viktig hjelpemiddel for
å avdekke farlige forhold og hindre
ulykker. Det må være i alles interesse
å få opp frekvensen.
Vi har hatt en alvorlig hendelse på
vår avdeling. Ved sikring av sjakt på
Skollenborg Kraftverk i Kongsberg var
det like før en av våre omkom på grunn
av mangel på oksygen. Det var mye
å lære av denne hendelsen, men jeg
synes et par av tingene må nevnes her:
– Når det utføres en SJA må de som
er med være aktive og bidra i prosessen, og vi må gjøre som vi er blitt
enige om ved gjennomgangen.
– Vi må lære oss bruken av selvreddere, det er bestilt øvingseksemplarer
inn til Rud. Dette vil bli en del av
opplæringen til ESfagekspert.
Med den i bakhodet er det bare å
ønske dere alle en riktig god sommerferie!
Jan Erik Hetlebakke
posten
9
Sommermarkering med kulturelt innslag
Sentraladministrasjonen hadde en
hyggelig kveld på Bærums Verk i
Anna Kreftings ånd. Kvelden startet
med et interessant foredrag av Bernt
Børresen om Anna Kreftings drift
av Bærums Verk på begynnelsen
av 1700-tallet. Deretter fulgte en
fortreffelig middag i historiske
omgivelse på Vertshuset. Måltidet var
av ypperste klasse, lite, eksklusiv og
smakfullt. Kvelden ble avsluttet med
utendørs fremvisning av musikalen,
Bærums Verk-spillet 2010, “Kvinnene, kongen og krigen”. Stykket
hadde fokus på kvinnenes rolle under
krigen mot svenskene i 1716-1717.
Hovedrollene var besatt av Elin Sogn,
Per Vollestad og Ellen Nikolaisen.
Stykket var skrevet Bernt Børresen.
Det ble en skikkelig fin sommerkveld, værgudene viste seg fra
sin beste side. Litt kjølig ble det
utover kvelden, men deltakerne var
godt utrustet med pledd og varmt
tøy. Kvelden gav mersmak. Neste år
foreslås guidet nattevandring over
Krokskogen i den kjente finnekona
Kari Hirans ånd. Vandringen kan
eventuelt avsluttes med frokost på
Sundvollen Hotell. Er det noen i ES
som kunne tenke seg å bli med i en
arrangementskomité?
Takk for en hyggelig kveld!
Ann K.
Et herskapelig måltid på Vertshuset,
Bærums Verk. Fra venstre: Grete, Kari,
Ann Karin, Tore, Sofie og Morten.
Vårpuss
Grøntområdene våre
på Rud fikk en skikkelig vårpuss i april/mai.
Rundt brakkeriggen ble
rusk og rask fra tidligere
beskjæringer fjernet, pluss
ytterligere beskjæring
av trær som kom for nær
bygningen. Plener ble rakt
og prydbusker beskåret,
gårdsplass og parkeringsplass feid. Bord og
benker på terrassen fikk
fjernet sitt vinterdeksel og
klargjort for sommersesongen. Men med forholdsvis
kjølige temperaturer, 3.
mai fikk vi til og med en
langvarig snøbyge, lot
gjestene vente på seg. Så
snart det ble solskinn og
varmegradene steg ble
folket lokket ut i lunsjpausen. Det er spesielt deilig
med en pause utendørs for
folk som jobber innendørs
hele uka.
Ann K.
Deilig å kunne nyte lunsjen ute på terrassen en sommerdag. Fra venstre:
Roger, Bjørnar, Morten, Kari og Magnus.
HISTORIEHJØRNET
Fartsbølle
Ny hatt
Et eldre ektepar kjørte ganske fort på motorveien da de ble
vinket tilside av en UP-patrulje med sirene og det hele.
UP-betjenten spurte mannen: “Kan jeg få se Deres vognkort
og førerkort?”
“Hvorfor det, jeg gjorde ingenting galt!”, svarer mannen.
UP’ en svarer: “Jo da, radaren viser 124 km/t og fartsgrensen
er 90 her, det blir nok en bot!”
Da blir mannen skikkelig sinna, skjeller ut politimannen, sier
han ikke kjørte over fartsgrensa og at politiet skulle finne seg
annet å gjøre enn å plage skikkelige lovlydige mennesker.
“Kom dere av gårde og arrester kjeltringer i stedet”, sluttet han.
Det var da kona lente seg over mannen og sa til UP’en:
“Du må være så vennlig å unnskylde mannen min”, sa hun,
“han blir alltid sånn når han har drukket!”
Det var i en småby på Østlandet i 50-årene. En husmor hadde
bevilget seg en ny hatt, en skikkelig fin hatt med slør. Hun spradet rundt i byen i solskinnet hele formiddagen og følte seg
som en dronning.
Utro2
Hun forlot ham på sofaen da telefonen ringte, og var tilbake
etter noen få sekunder.
“Hvem var det?” spurte han.
“Mannen min”, svarte hun.
“Da er det best jeg går”, sier han, “Hvor var han?”
“Slapp av. Han blir sein. Han spiller poker med deg!”
10
posten
På bussen hjemover begynte det å regne. Hun ble fortvilet,
hva skulle hun gjøre med den nye hatten, hun ville ikke
utsette den for regn. Det var ikke annet å gjøre enn å putte
den under skjørtet. Med en litt underlig gange trippet hun av
bussen.
Nabokjerringa fikk øye på henne, åpnet vinduet og ropte:
– Du går så rart, har du skadet deg?
– Nei, svarte den andre, jeg har bare hatten der.
– Jeg har hatt’en tre ganger denne uken, men jeg trenger da
ikke gå så krøkkete for det.
at jeg ikke vil dyrke mine egne poteter i år. Jeg begynner å
bli for gammel til å spa/vende den lille potetåkeren i hagen.
Skulle ønske du var her, for jeg vet du ville ha ordnet det for
meg. Hilsen pappa’
Han spurte en sersjant hva kamelen var til.
“Vel,” sa sersjanten, “du vet at vi er rimelig langt unna det
meste, og soldatene har jo seksuelle drifter, så når de er
nødne, så... eh.... har vi kamelen.”
En drøy uke senere får bonden dette svaret:
‘Kjære pappa!
Du må ikke grave i hagen, for det var der jeg gravde ned
likene. Hilsen Petter’
“Ja, hvis det er bra for moralen så er det helt i orden for meg,”
sa kapteinen. Etter å ha vært i leiren i 6 måneder klarte ikke
kapteinen å holde seg lenger, så han kommanderte sersjanten
til å hente kamelen til ham. Sersjanten trakk på skuldrene
og førte kamelen bort til kapteinen. Kapteinen hentet seg en
stol, klatret opp på den, stilte seg bak kamelen, og begynte å
pumpe i vei.
Neste morgen velter det inn med folk fra Kripos og fra lensmannskontoret på gården. De graver opp hele hagen, men finner
ikke en døyt! De ber bonden om unnskyldning og drar sin vei.
Ikke lenge etter mottar bonden et nytt brev fra sin sønn:
‘Kjære pappa, nå kan du bare sette poteter. Det var det beste
jeg kunne få til her jeg sitter. Hilsen Petter’.
Potetåkeren
Stakkars gamle kamel
En gammel mann bor alene på en gård. Han skriver til sin
eneste sønn, som sitter i fengsel:
En kaptein i fremmedlegionen ble overført til en garnison
langt ute i ørkenen. På sin vandring rundt for å bli kjent i leiren, la han merke til en gammel, sliten kamel som var bundet
fast til en av kasernene.
‘Kjære Petter! Jeg har det ikke så bra for tiden. Det ser ut til
Etter en stund ble han ferdig, og krabbet fornøyd ned fra stolen og begynte å knappe igjen buksesmekken. Han så bort på
sersjanten og spurte om han gjorde det like bra som soldatene.
“Vel, kaptein,” svarte sersjanten, “vanligvis bruker de bare
kamelen til å komme seg ned til byen...”
posten
11
NYE OPPDRAG
Boreavd.
DRENASJEHULL
Sted: Sandvika, Bærum
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 22.02.-19.03.10
Prosjektleder: John Engesgaar
Anleggsleder: Harald Solheim
Boret et 30 m langt drenasjenull fra
tunnel og ut i dagen, diameter 323
mm. Oppdragsgiver måtte sprenge
ut en dyp grop inne i tunnelen for å
få ned boreriggen. Fagarbeidere var:
Rolf Valestrand, Reinhard Miglavs og
Jan Gunvaldjord.
JERNBANETUNNEL
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Strukton Rail
Tid: 12.04.-16.05.10
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
Arbeidene foregikk i jernbanetunnelen på strekningen Oslo S – Nationaltheatret – Skøyen. Gamle poretrykksmålere ble fjernet og nye satt opp.
De nye målerne er elektroniske og
fjernstyres over telenettet. Avlesnin-
Rolf Valestrand, Tor Arild Skogheim
og Jan Gunvaldjord.
Kraftverket skal produsere 12,84
GWh når det står ferdig våren 2011.
Det vil dekke strømbehovet til ca. 640
husstander, omsetning forventes å
ligge på ca. 4 mill. kr pr. år. Planleggingen startet allerede på slutten
av 90-tallet. Det har vært mange
utfordringer under veis, men utbyggerne mistet likevel ikke motet. Håpet
er at kraftverket skal komme med i
ordningen med grønne sertifikat.
leier vi inn et tysk firma Micon, som
skal styre pilothullet. De garanterer
treffpunkt. Vi har svært lite å gå
på, maks. 0,5 m. Styreenheten som
benyttes er kun til vertikal boring.
Kraftverket ligger på ca. 300 moh,
området er kjent for å være ekstremt
kaldt om vinteren, ÷42º C ble målt
sist vinter. Anlegget har vei helt
frem. I oppstarten vil det kun være
Sigmund Eide og Reinhard Miglavs
på prosjektet, senere kommer også
fagfolk fra Micon.
KVEASÅ KRAFTVERK
Sted: Rystad i Setesdal
Oppdragsgiver: Småkraft
Tid: 15.06.-30.09.10
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
RENDALEN KRAFTVERK
Sted: Mellom Østerdal og Engerdal
Oppdragsgiver: Veidekke
Tid: 10.05.-01.11.10
Kontraktssum: 2,6 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Bas: Sigmund Eide
ES skal bore en sjakt på skrå, ca.
45º, ned i en 16 m2 tunnel. Lengden
blir ca. 400 m og diameter 1,06 m .
Nytt minikraftverk skal bygges like
innenfor åpningen i tunnelen. Fjellkvaliteten er ikke kartlagt i forkant,
og kravet til treffpunkt er forholdsvis
strengt. Fagarbeidere på prosjektet:
Eidsiva er byggherre og eier av Rendalen Kraftverk. I første omgang skal
det pilotbores et 107 m langt luftehull
på skrå utenifra og ned i inntakstunnelen. Deretter skal vi bore en 150 m
lang trykksjakta som rømmes opp til
1,50 m. Senere skal Veidekke strosse
sjakten ut til 4,5 m. I dette tilfellet
DAM SVARTEDIKET
Sted: Bergen
Oppdragsgiver: NCC
Tid: 18.05.-31.12.10
Kontraktssum: 6,6 mill.kr
Prosjektleder: Torgeir Øksne/
Boreavdelingen
Prosjektleder: Rolf Holtmon/Fundamenteringsavdelingen
Bas: Ottar Samskott
gen foregår på NGI. Poretrykket =
grunnvannstrykket i fjellet. Det ble
kjerneboret 2 – 3 m gjennom betong,
fjell og løsmasser. Boreriggen ble
plassert på en arbeidsplattform med
eget lokomotiv. Følerne ble montert
i borehullene, deretter ble kabler og
måleapparat i tunnel montert. Til slutt
ble alt samlet i et felles måleskap
ved Nationaltheatret stasjon. Det er
første gang Boreavdelingen påtar seg
oppdrag av denne type. Fagarbeidere
fra ES var Reinhard Miglavs, Ottar og
Lasse Samskott.
Forsterkning av demning. Et samarbeidsprosjekt mellom Bore- og
Fundamenteringsavdelingen. Det skal
bores og settes 135 stag. Først kjernebores ned til fjell mellom 15 og 30
m. Deretter bores det ytterligere 11 m
ned i fjell med en senkborerigg. Diameteren varierer mellom 116 og 146
mm. Selve stagene settes av Spennteknikk. Fagarbeidere på prosjektet
fra Boreavdelingen: Lasse Samskott,
Geir Langen, Remy André Børnes og
Leif Pedersen. Når de er ferdige med
sine arbeider kommer mannskap fra
Fundamenteringsavdelingen.
Fundamenteringsavd.
GREFSENKOLLVEIEN 16
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: AF Gruppen
Tid: 19.04.-30.06.10
Kontraktssum: 2,05 mill. kr.
Prosjektleder: Dag Haug
Bas: Harald Olsen
Boret Irschebekkstag i 5 nivåer, totalt
ca. 1.400 m, for sikring av skråning.
Boret også ca. 60 m2 Berlineregg, og
til slutt ble det boret og satt ca. 700 m
3
12
posten
Runar Hanes utfører boring for Irschebekkstag i Grefsenkollveien, Oslo.
med stålkjernepeler. Det skal oppføres en boligblokk i tomta som får en
fin beliggenhet med utsikt over Oslo
og meget gode solforhold. Fagarbeidere fra ES var: Tom Runar Hanes,
Runar Hanes, Arvid Eriksen, Thomas
Gjærum m.fl.
UNITED BAKERIES AS
Sted: Rud i Bærum
Oppdragsgiver: Topaas & Haug AS
Tid: 03.-10.05.10
Kontraktssum: kr 200.000
Prosjektleder: Dag Haug
Bas: Harald Olsen
BOGSTADVEIEN 10
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: MA Totalbygg AS
Tid: 26.04.-12.05.10
Kontraktssum: kr 148.000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Amble
På dette prosjektet ble det slått
RR-peler, som er stålrørspeler med
fjellspiss som rammes ned i bakken
med luftlodd. Pelen er et alternativ til
betongpeler. ES har benyttet denne
peltypen kun ved et par tidligere
prosjekter. I Sverige er RR-peler mye
brukt, mens det i Norge ofte er en
generell skepsis til nye metoder. ES
har en maskinpark som er tilpasset betongpeler og satser derfor i
all hovedsak på peler av betong. I
tillegg har selskapet store eierandeler
i betongpelfabrikken Nor-Pel. Jobben
gikk meget bra, transportutgiftene var
minimale pga. nærheten til vårt verksted og lager på Rud. Fagarbeidere
var: Dag Dalen og Brede Lunden.
En innvendig stålkjernejobb. Eksisterende fasade ble fundamentert med
13 stålkjernepeler. Bygningen bak
fasaden skal rives og ny oppføres.
Riksantikvaren krevde at fasaden
på den fine, gamle gården skulle
beholdes. Det nye bygget skal inneholde butikker og leiligheter. Thomas
Gjærum og Erik Tvedt var fagarbeidere på prosjektet.
Innvendig
stålkjernejobb
i Bogstadveien, Oslo.
Thomas
Gjærum
kontrollerer
at boringen
er OK.
3
posten
13
NYE OPPDRAG
peler til fjell. Fundamentering skal
gjøres med RD-peler i dimensjoner
RD170, RD220 og RD320 der mange
av pelene også skal støpes ut med
betong. På grunn av problemer med å
skaffe tilveie stålkjernepeler for tiden,
er dette prosjektet omprosjektert fra
stålkjernepeler til RD-peler. Dybder
til fjell er antatt å være ca. 15 m, slik
at total mengde peler blir ca. 9 500 m
inkludert nødvendig innboring i fjell.
Planen er å benytte 3-4 borerigger for
å utføre boring for pelene. Arbeidene
med spunt og stag utføres av ES i sin
helhet, mens pelearbeidene skal gjøres i samarbeid med Brødrene Myhre
AS. Fagarbeidere til spuntarbeidene
er Rune Alfsen og Magne Ringstad,
og til borearbeidene Jan Rune Haugli
og Ørjan Ausland.
RÅDE MØLLE
Sted: Stasjonsveien 2, Råde
Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS
Tid: 10.06.-14.06.2010
Kontraktssum: kr 100 000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Olsen
Boring for
bjelkestengsel
ved Langset bru.
LANGSET BRU
Sted: Minnesund
Oppdragsgiver: Huser Entreprenør AS
Tid: 11.03.-01.04.10
Kontraktssum: kr 250 000
Prosjektleder: Hallvard Sindre
Anleggsleder: Harald Amble
Boret for bjelkestengsel, foringsrør
219,1 x 5, lengder à 6 m, tredde HEB
140 oppi rørene. Oppdragsgiver
gravde deretter ut og monterte treverk
mellom HEB’ene. Arbeidene pågikk
tett inntil et bestående landkar til den
gamle Minnesundbrua. Løsningen
med bjelkestengsel ble valgt for å
unngå rystelser i grunnen. Bjelkestengselets oppgave er å holde massene rundt landkaret på plass og hindre
eventuell utglidning mot gangvei som
går tett inntil. Thomas Gjærum og
Van Tiec Nguyen var fagarbeiderne
på prosjektet.
PARKVEIEN 5-7
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Infill AS
Tid: 07.-30.06.10
Kontraktssum: kr 143 000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Amble
14
posten
Nytt bygg skal oppføres i en bakgård.
ES skal bore og sette 8 stålkjernepeler,
10 m til fjell. En helt ordinær borejobb, med en noe trang tilkomst, men
ordinær borerigg kan benyttes. Dato
for oppstart litt usikker. Høyspentledning i bakken for trikken må legges
om, vann og avløp til ny bygning må
legges inn i tomten. Dette er offentlige
arbeider man venter på og som må
være på plass før ES kan igangsette
sine arbeider. Fagarbeidere er Terje
Klodvig og Olav Endre Norheim.
TINE MEIERIER
Sted: Nedre Kalbakkvei 26, Oslo
Oppdragsgiver: Vedal Entreprenør AS
Tid: 25.05.-31.12.2010
Kontraktssum: 26,5 mill.kr
Prosjektleder: John Petter Holmon
Anleggsleder spunt: Harald Amble / ES
Anleggsleder peler: Håkon Myhre /
Brødrene Myhre
Arbeidene på Tine Meierier består
av flere aktiviteter. Spunt og avstivning av denne med stag til fjell, det
vil si ca 1 000 m2 spunt og 30 stag.
Den største delen av arbeidene på
Tine består av fundamentering for
ny produksjonshall med ca. 600
Stor, morderne mølle i full drift ble
refundamentering med 6 stålkjernepeler, totalt 70 m. Brede Lunden og
Fredrik Welde var fagarbeidere på
prosjektet.
Betongrehabiliteringsavd.
Sprøytebetongavd.
FOSSUMSLETTA BORETTSLAG
Sted: Tante Ulrikkes vei, Oslo
Oppdragsgiver: Fossumsletta Borettslag
Tid: 07.06.-01.11.10
Kontraktssum: 9,2 mill. kr
Prosjektleder: Svein Erik Ajer
Anleggsleder: Knut Thorsheim
TEST PIT ORMEN LANGE
Sted: Aukra
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 19.04.-30.07.10
Kontraktssum: 2,5 mill.kr
Prosjektleder: Karl Erik Lunde
Anleggsleder: David Brown
Rehabilitering av parkeringshus
pluss montering av katodisk anlegg,
totalt ca. 3 700 m2 med KB-anlegg
og 6 700 m2 skal overflatebehandles.
Dette er det første, store oppdraget
med titanbånd på parkeringshus for
ES. Vi fikk jobben i konkurranse
med ledende belegg, som har vært
enerådende som metode på denne
type oppdrag. Jobben stiller store
krav til utførelse, bl.a. vil inndekning av anodebåndene i himling
kreve stor nøyaktighet for å oppnå et
ensartet sluttresultat. Det skal også
etableres et nytt dreningssystem
for avledning av vann fra dekkene.
I ettertid er det også fremkommet
ønske om utskifting av luftepaneler i
fasade på bygningen. Oppdraget vil
beskjeftige følgende fagarbeidere:
Nils Olav Grandalen, Tomas Stoltz,
Tommy Bjørkman, Petter Halvorsen, Marek Sowizdzal og Rolandas
Samuolis.
Ormen Lange Test Pit skal bli et stort
basseng med kjølevann til en svær
kompressor som skal blåse luft/gass
ut på sokkelen for å skape overtrykk.
Dette fordi gassen som kommer inn
til Aukra nå avtar på grunn av at
overtrykket på sokkelen er i ferd med
å bli så lite at det ikke klarer å trykke
gassen inn.
Vi skal sikre og jevne ut veggene
i bassenget med sprøytebetong før vi
skal vanntette med et lag med Masterseal. Masterseal er en sementbasert,
sprøytbar membran som skal legges
på i ca 3-5 mm tykkelse. Utenpå
denne membranen skal det nok et
lag med sprøytebetong for å beskytte
membranen.
SKOLLENBORG KRAFTVERK
Sted: Skollenborg, Kongsberg
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 19.-30.04.10
Kontraktssum: kr 300 000
Prosjektleder: Karl Erik Lunde
Anleggsleder: Hans Chr. Haakestad
Skollenborg kraftverk ligger like
utenfor Kongsberg. Oppdraget gikk
ut på å sikre en sjakt med sprøytebetong. Arbeidene foregikk fra stillas, og
betongen ble pumpet opp ved hjelp av
sprøyteroboten “Elgen” som igjen ble
drevet av en generatorbil. Arbeidene
ble utført som håndsprøyting.
STRINDHEIMTUNNELEN
Sted: Thoning Owesens gate 28,
Trondheim
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 01.06.10-01.09.12
Kontraktssum: 29 mill.kr
Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke
Anleggsleder: Hans Christian
Haakestad
Strindheimtunnelen er en del av E6
Trondheim – Stjørdal. Kontrakten til
Skanska omfatter bygging av tunnelen på 2 x 2140 m pluss to rampetunneler på til sammen 740 m. Tunnelen
er beregnet ferdig for trafikk i 2014.
ES har fått oppdraget med å sikre tunnelene med sprøytebetong, totalt ca.
25 000 m3. En rigg (“Elgen”) og tre
sprøyteoperatører vil være stasjonert
på anlegget. Arbeidene er beregnet å
gå over 27 måneder.
Oversiktsbilde av
Fossumsletta
Borettslags
parkeringshus hvor store
rehabiliteringsarbeider nå
pågår.
RISLØKKA KOMPETANSESENTER
Sted: Kabelgata, Oslo
Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS
Tid: 07.06.-31.12.10
Kontraktsum: 11,5 mill. kr
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder: Lasse Seierstad
Nye lokaler til Undervisningsbygg
i Oslo. ES utfører fundamenteringsarbeider, 2 000 m2 spunt, 45 stag, som
totalt vil utgjøre ca. 1 100 m, og 350
stålkjernepeler med en samlet lengde
på ca. 4 500 m. Tomta ligger på
Økern, ikke langt fra jobben vi hadde
på Ulven/Sinsen. Området består av
kontor- og industribygg, men det er
likevel satt restriksjoner på spunting
pga støy, arbeidene må ta en pause
mellom kl. 13.00 – 15.00. Fagarbeidere på prosjektet er: Emil Jonsson,
Rune Alfsen, Magne Ringstad og Jan
Oskar Frigård. Andre fagarbeidere vil
komme til senere.
posten
15
Stor fundamenteringsjobb på Brattøra
Clarion Hotel
Arbeidene startet i februar 2010 og i mai 2012 skal hotellet stå klart til bruk. Da blir det ett
av Skandinavias største kongresshoteller, totalt 400 rom og 3 000 m2 kongressenter, et senter
som kan ta opptil 1 800 personer. Utbyggingen er på totalt 31 050 m2, parkeringsarealet i
kjelleren vil gi plass til 300 biler. Skanska er totalentreprenør for prosjektet.
Arkitekturen betegnes som meget spesiell, fasaden skal være i hvitt glass, taket
er gyllent og formet som en stjerne, det
er forventet at bygningen i seg selv blir
en attraksjon for Trondheim.
Brattøra er en ny bydel i sentrum
av Trondheim. Hotellet vil få en
gunstig beliggenhet kommunikasjonsmessig, med nær tilgang til jernbane,
hurtigbåt-terminal, havn for cruiseskip, anløpsplass for Hurtigruta, flybuss og bussterminal.
En ny
betongpel
skal ned
i bakken.
Ørjan Gøransson og Emil
Jonsson i
sving.
16
posten
Fjernstyrt anleggsledelse
Det er Gunnar Salbu som er anleggsleder for dette prosjektet. Han anser
denne jobben for å være en rimelig grei
standard betongpelejobb. Den består
hovedsakelig av en aktivitet og krever
derfor ikke hans tilstedeværelse hele tiden. Det passer bra, for han er for tiden
også anleggsleder for andre prosjekter
på Østlandet. Målet er å reise til Trondheim en gang i uka, og er det behov for
kontakt ut over det er han tilgjengelig
pr. telefon. I tillegg har pelebasene
direkte kontakt med anleggsledelsen til
Skanska på stedet.
På sine ukentlige besøk må
peleprotokoller gjennomgås
og annet papirarbeid utføres,
anleggsledelsen i Skanska
må oppdateres, og god tid må
avsettes til en prat med gutta.
Kanskje det er saker og ting
de trenger hjelp til, peleleveransene må sjekkes hvorvidt de går som
de skal slik at det ikke blir ventetid.
Selve leveransen av peler er en stor
utfordring, men den er satt bort til et
transportfirma. Ca. 2-3 lass med peler
går fra NOR-PEL A/S på Lierskogen til
Trondheim daglig. På hvert lass er det
150 lm peler, ca. 30 tonn. Alt i alt må
det kjøres 150 billass før alle pelene er
levert.
Å slå peler forårsaker en del støy, det
er ikke til å unngå. Dessverre har vi fått
klage fra nabobygget, et kontorbygg.
De hevder å ha gjort egne målinger og
disse viser at støynivået er for høyt. Vi
har forståelse for at rystelser i grunnen kan virke forstyrrende på følsomt
elektronisk utstyr og at kontinuerlig
Arkitektens modell av Clarion Hotel.
støy kan være plagsomt. Nå er Skanska
satt på saken og vil undersøke dette
nærmere. Det er langt til nærmeste
boligområdet, det er stort sett bare kontorlokaler i nærområdet, slik at jobbing
på kveldene ikke er noe problem.
Stor betongpelejobb
For Entreprenørservice er dette er
stor betongpelejobb, totalt vil det gå
med ca. 22 000 løpemeter peler, og
det er enormt mange m som skal ned
i bakken. Pelene er såkalte friksjonspeler, de går ikke til fjell, men stopper
i løsmasse. I tillegg til peling skal det
også slås 1 800 m2 spunt. Det jobbes
kontinuerlig uten at det føles stressende. Våre arbeider startet i mars og
forventes avsluttet i november i år.
Emil Jonsson er pelemaskinkjører
på en Junttan PM25 pluss helt nybakt
pappa. Som hjelpemann har han med
seg Ørjan Gøransson. Emil var med
allerede ved prøvepelingen av fire
peler før påske. Det gikk bra, men
utførelsen ble litt kronglete. På den
tiden var tomta ikke en reell anleggsplass, de måtte kjøre mellom biler og
busser for å komme frem til punktene.
To av punktene var på et fortau, ett
var på en parkeringsplass og ett på en
gressmatte. Senere ble disse pelene
PDA-målt, bæreevnen ble sjekket.
Resultatet var tilfredsstillende.
Pelemaskinen ble så parkert på
anlegget en periode før de startet opp
igjen i mai med spunting av to kasser,
den ene til en pumpestasjon og den
andre til en dypkjeller. Deretter gikk de
i gang med å slå peler. Men så melde
junior sin ankomst og Emil måtte hjem
til Sverige på pappaperm et par uker.
Deretter måtte han vikariere på ABI’en
i Oslo for en annen pelemaskinkjører
som var kommet i samme situasjon, det
var tid for pappaperm for han også.
– Det er fint å kjøre ABI’en,
forteller Emil, maskinen har nemlig
aircondition og det er godt i sommervarmen, dessuten er maskinen lett å
kjøre. Men nå blir det peling i Trondheim frem til november.
To pelemaskiner i sving
Emil og Ørjan fikk forsterkninger
for kort tid siden, da kom Jimmi
Alriksson med sin Junttan PM20
og Per Hanis som hjelpemann. Det
er mye stein og rester av betong i
grunnen, tomten er gammel sjøbunn
som er fylt, litt vanskelige forhold å
pele i. Pelene har faste lengder, og
går som regel ned, skjønt noen drar
seg utenfor oppmerkingen og legger
seg litt. Det er ikke noe å gjøre med
det, de har ikke fått noen klager ennå.
De står på kote +2,50 når de starter
å slå og pelen skal stoppe på +1,2 og
+0,80. Ved hjelp av “Jomfruen” får de
slått pelen ned til riktig nivå. Senere
skal tomta graves ut til 10 cm under
toppkote på pelen.
Emil forteller at selv om de ikke har
anleggsleder på plass hele tiden greier
de seg bra. Alle fire er engasjerte i jobben og prøver å hjelpe hverandre så
godt de kan. De blir noen telefoner inn
til kontoret i løpet av dagen, men det
går greit. Selv har han 6 års erfaring fra
tilsvarende jobber og de andre gutta er
heller ikke noen nybegynnere.
4-3 ordning – hjem hver helg
Alle fagarbeiderne fra ES på dette
anlegget er svenske, ganske uvanlig.
Men ifølge Per er det fint å jobbe i ES,
og helt perfekt å jobbe ES sammen
med bare svensker. Gutta jobber
sammen to og to, er liksom et par. De
jobber til kl. 17.00 – 19.00 om kveldene, så er det rett hjem på “brakka”.
Det er litt kjedelig, men de er slitne,
orker ikke å finne på noe mer. Selv om
avstanden inn til Trondheim sentrum
ikke er all verden, har de ennå ikke latt
seg friste til å utforske byen.
De er dessverre ikke innkvartert
på samme sted. Per og Jimmi bor ca.
2 mil utenfor sentrum, mens Emil og
Ørjan bor på Skanska sin brakkerigg
i Trondheim. Litt upraktisk, men de
blir tatt godt hånd om begge steder.
– Veldig bra innkvartering, forteller Per Hanis, fritt og fint å bo her.
Det serveres bare frokost, resten av
maten lager vi selv. Vi har med matdoser hjemmefra. De varmer vi opp i
mikroen på jobben, vi har et stort spiserom hvor alle på anlegget kan spise.
De reiser hjem til Sverige hver helg,
det er forståelig. Det er her de har sine
egne hjem, kontakt med slekt og venner
er viktig. De som bor på sammen plassen kjører i samme bil. Hver torsdag
etter arbeidstid starter hjemfarten. For
to av dem er det en tur på 48 – 49 mil.
Bruker ca. 6 timer, det er slitsomt, men
verdt det. De to andre har “bare” 28
mil hver vei så lenge de er stasjonert
i Trondheim. Søndag ettermiddag er
det nye timer i bil for å komme tilbake
til arbeidsstedet. Heldigvis avlaster de
hverandre med kjøringen.
Slik vil nok sommeren og høsten
forløper for disse gutta, bare avbrutt
av sommerferie. Men jobb er jobb,
godt å ha særlig når forsørgelsesbyrden øker, for tre av totalt fem pelemaskinkjørere i ES blir pappa i løpet
av sommeren. Opplæring av stedfortredere er forhåpentligvis i havn når
disse skal ta ut fedrekvoten av barselpermisjonen litt lenger utpå året.
Spunting for
en pumpestasjon og en
dypkjeller, et
lite avbrekk fra
alle betongpelene.
Ann K.
posten
17
Nærmere kan vi knapt komme
Boreavdelingen på Småkraftmessa i Haugesund
Tenk at vi fikk et oppdrag på andre
siden av veien? Nærmere kontoret har
vi vel aldri vært før. Godt for gutta,
kort vei til skikkelig kantine i lunsjpausene. Var det noe de manglet var
det bare å springe over veien til lager
og verksted. Helt ideelt.
United Bakeries har overtatt deler
av eiendommen til vår gamle nabo
Sandvik. Nytt bruksområde krever
endrede lokaler, et eget fryselager må
til. Dag Dalen og Brede Lunden slo
RR-peler, 115 mm, et fullgodt alternativ til de tradisjonelle betongpelene.
Fundamenteringsavdelingens kapasitet
var helt sprengt da denne jobben kom
til utførelse. I stedet for å leie inn en
ekstra rigg for utførelsen valgte man å
benytte RR-peler. RR-peler passer godt
når lastene er små, og det var de i dette
tilfellet. Valg av peler ble på forhånd
godkjent av oppdragsgiver.
Ann K.
Dag Dalen slår RR-peler på Rud for
United Bakeries nye kjølelager. I bakgrunnen skimtes kontoret.
Boreavdelingen holdt foredrag på NTNU i Trondheim
Boreavdelingen ble invitert til å
holde foredrag på NTNU 6. mai i år,
i forbindelse med et “Small Hydro
Power” seminar som ble arrangert av
Institutt for Energi og Prosessteknologi. Seminaret ble holdt som en del
av et europeisk samarbeid som heter
S.M.A.R.T., og som har som mål å utvikle strategier for å gjøre det enklere
å bygge ut små vannkraftprosjekter i
Europa. Seminaret var en unik mulighet til å gjøre sjaktboringsmetoden
kjent for et tverrfaglig publikum, der
både forskere, personer fra offent-
lig forvaltning og fra fagmiljøet var
representert.
Trond Ryslett fra Småkraftforeninga holdt et foredrag om tilstanden
i den norske småkraftsektoren, og ga
mange nyttige innspill, basert blant
annet på erfaringer han selv har gjort
som utbygger av flere kraftverk. Han
tok også for seg hvordan markedet
for småkraftutbygging i Norge har
utviklet seg over årene, og pekte
spesielt på den store avstanden mellom antallet konsesjonssøknader og
antallet konsesjoner som behandles
hvert år. For eksempel i 2007 mottok
NVE ca. 210 søknader om konsesjon, mens bare rundt 60 av disse
ble behandlet. Ryslett forklarte også
utfordringene som er forbundet med
for lav nettkapasitet i mange områder, og som derfor virker som er barriere for nye småkraftprosjekter.
En representant fra NVE holdt et
foredrag om NVE sin rolle i småkraftFrode Tryti Olsen foredrar på NTNU
i Trondheim.
18
posten
utbygging, og hvordan søknadsprosessen foregår her i Norge. Det ble understreket at en av fordelene med det
norske systemet er at man som utbygger kun må forholde seg til en instans,
nemlig NVE, og at dette gjør prosessen mer oversiktlig og lettfattelig.
Entreprenørservice ved Frode
Olsen holdt et innlegg som tok for seg
sjaktboring, og hvilke bruksområder
det har innen småkraftprosjekter. Vi
la blant annet vekt på at NVE noen
ganger stiller som krav at vannveien
legges i sjakt på grunn av hensyn til
flora og fauna, og at det er svært få
synlige inngrep i naturen som følge
av sjaktboring. Alle innlegg ble holdt
på engelsk, da dette seminaret var en
del av et internasjonalt samarbeid.
I år ble Småkraftmessa avholdt i
Haugesund 16-18 mars. ES stilte,
tradisjonen tro, med stand og representanter fra Boreavdelingen. I år var det
undertegnede og John Engesgaar som
bemannet standen. Nytt av året var at
vi viste frem vår nye film, som ble klar
bare dager før messa. Denne filmen
er ca. 4 minutter lang, og gir et godt
bilde av sjaktboringen, fra rigging og
helikopterflygning til pilotboring og
opprømming. Vi viste fram filmen kontinuerlig på en innleid 42” flatskjerm,
og det var en stor suksess. Mange interesserte stoppet opp og så på filmen, for
så å stille spørsmål i forbindelse med
det de hadde sett. Filmen gjorde det
helt klart enklere å forklare prosessen
rundt sjaktboring for de som ikke har
sett det før.
Vi opplevde generelt stor interesse
på standen, og vi fikk mange flere henvendelser om konkrete prosjekter enn
det vi opplevde i fjor. Det er tydelig at
det er mange småkraftprosjekter som
kommer til utførelse i løpet av noen
år. Mange av spørsmålene gjaldt våre
kapasiteter, dvs. hvor langt kan vi bore,
og hvor stor diameter. Dette er viktige
spørsmål for utbyggere, da ulike meto-
der (for eksempel sjaktboring i kombinasjon med konvensjonell tunnel) må
vurderes både økonomisk og teknisk.
Vi var også invitert til å holde et
foredrag om nettopp sjaktboring, og de
mulighetene denne metoden presenterer innenfor utbygging av småkraftprosjekter. Foredraget ble holdt av både
Frode og John, som til sammen brukte
ca. 25 minutter på å fortelle om utstyr,
metoder, teknikker og kapasiteter. Vi
fortalte også litt om våre erfaringer fra
noen konkrete småkraftprosjekter vi
har vært med på. Dette var en glimrende eksponering av ES og Boreavdelingen foran et interessert publikum. Vi
takker Småkraftforeninga for invitasjonen til å holde foredraget!
Alt i alt var Småkraftmessa 2010 en
suksess, og vi håper at den interessen
som ble vist for det vi driver med får
konkrete resultater i form av nye prosjekter. Bare for noen dager siden fikk
jeg en henvendelse fra en av deltakerne
på Småkraftmessa 2010 som lurte på
om vi kunne komme på befaring for å
se på mulighetene for å bore sjakter for
to nye småkraftprosjekter i Nordland.
Frode Tryti Olsen
Det ble også servert lunsj i kantina på
NTNU, der deltakerne fikk mulighet
til å bli litt bedre kjent med hverandre,
og skape nettverk utenfor landets
grenser.
Frode Tryti Olsen
Slik så standen vår ut på Småkraftmessa.
posten
19
Årsmøte i ES-klubben
Planer for vår/sommer 2010
Spreke ryttere
i Raumerrittet.
Fra venstre:
Kay Grøtta,
John Petter
Holtmon,
Morten Berner,
Frode T. Olsen
og Magnus
Langlien. Dag
Haug var ute
i siste liten og
kom ikke med
på bildet.
Tirsdagstrening f.o.m. 6. april
Fellestrening med sykkel fra Rud kl.
16.15 hver tirsdag har vært gjennomført siden påske. Antall deltakere har
variert fra 2 til 8-10. Turene har vært
varierte, men ikke spesielt harde, slik
at det skulle passe for de fleste uansett
god eller dårlig form. Det er plass til
flere på disse treningene. Sykkeltreningen vil fortette utover sommeren og
høsten inntil det blir for kaldt.
Onsdagstrening f.o.m. 7. april
Treningen startet som planlagt 7. april,
kun en person fra ES møtte frem, det
var Kay Grøtta. Men han mistet likevel
ikke motet, for det var 141 andre
deltakere som slo følge med han.
Gradestokken viste +6ºC, det var et
grått, tungt skydekke med enkelte gløtt
av sol. Underlaget var fuktig, det var
tidlig på sesongen og det var fortsatt
spor etter en snørik vinter.
Kay Grøtta møtte frem ytterligere
to onsdager og gjennomførte runden,
men, så vidt han kunne se, var han
den eneste deltaker fra ES. Dette var
lite motiverende, det var et lavterskeltilbud som burde passe de aller fleste,
men interessen hadde uteblitt. I alt
var det bestilt brikker til fire ansatte,
en liten ringerunde ble gjort for å
sjekke om de var kommet i gang.
– Brede Lunden, du har fått tidtakerbrikke til Sognsvann Medsols, men
du er ikke observert i løypa, hva har
skjedd med deg?
– Å ja, jo, har ikke fått startet enda,
men det ligger i kortene at jeg skal
gjøre det, svarte Brede litt ille til mote.
Men tiltaket er veldig bra, fortsatte
han, jeg har virkelig tenkt å benytte
meg av dette. Jeg er opptatt av å holde
meg i form, er ute og løper sammen
med andre kamerater i løpet av uka.
Tor Håvard Ausland slapp heller
ikke unna, hvordan går det med deg,
er du kommet i gang med løpinga, det
er bestilt tidtakerbrikke til deg?
– Har ikke mottatt brikka, er usik-
Birkebeinerrennet
Skirennet var 54 km langt, klassisk stil og gikk av stabelen 20. mars.
Starten var på Rena og målet var på Birkebeineren skistadion på Lillehammer. Deltakerne måtte bære sekk som skulle veie minst 3,5 kg.
Antall påmeldte i år var imponerende 16 000 personer, av de var to fra ES.
Deltakere fra ES:
Dag Haug
Kay Grøtta
20
posten
Resultat 2010
3.22.42
5.03.08
Resultat 2009:
3.34.22
5.42.11
ker på hvor den er, fortalte Tor Håvard.
Har ikke hørt noe mer. Har glemt det
hele egentlig, men lysten er der, det
hadde vært moro å komme i gang. Litt
pes nå som sommeren kommer og det
blir varmt, høsten er en bedre årstid å
komme i gang med trening.
Tidtakerbrikkene bestilles hos Kari
i resepsjonen og kan deretter hentes
på Sognsvann. Det er bare å oppgi
navnet sitt så får man den utlevert.
Møt frem en onsdag litt før kl. 18.00
så vil bestilte brikker bli utlevert.
David Brown har løpt to ganger
uten å registrere tid, det ble bare slik.
Han synes det er et veldig bra opplegg,
vakker natur, lettløpt terreng, mange
deltakere, men få eller ingen fra ES.
David kommer til å fortsette å løpe.
Deltakerne får utdelt gratis sportsdrikk
hver gang, om man ønsker å ta med
barn og/eller hund så kan man det.
David mener dette er et bra tilbud som
flere burde benytte seg av.
Raumerrittet 5. juni
ES hadde hele 9 påmeldte til gruppen
Olavs Menn - 84 km, men kun 6 stilte
til start. Tiden til 5. mann var avgjørende for sluttiden, men alle måtte
spille på lag. Laget bestod av:
Magnus Langlien
Frode Tryti Olsen
Kay Grøtta
John Petter Holtmon
Dag Haug
Morten Berner
3.31.07
3.31.08
3.34.10
4.03.44
4.03.44
4.12.59
Supportergjengen bestående av ledsagere og noen av jentene i ES møtte
opp, men den tradisjonelle sjokoladekaken ved målgang måtte dessverre
utgå i år.
Været var topp, og løypa var tørr og
fin og alt lå vel til rette for et bra ritt.
De sto alle forventningsfulle på startstreken. En av deltakerne ble intervjuet
av speaker i startområdet som spurte
om lagets ambisjoner. Det ble opplyst
at målet var å komme inn blant de tre
beste. Dette gjorde at noen på laget
fikk en smule prestasjonsangst. Så gikk
startskuddet og laget ble litt delt i de
første bakkene. Tre av rytterne ble liggende i front, de kjørte relativt rolig i
håp om at de resterende skulle ta dem
igjen. Lagets beste rytter lå sammen
med baktroppen og prøvde å kjøre
disse opp, men lyktes ikke. Etter ca. 4
mil skjønte de i front at de ikke ble tatt
igjen, da ble farten satt opp og en av
de tre datt av etter Ås gård. Det samme
skjedde med de tre som kom bak, gruppen ble delt allerede etter først matstasjon. Målet var nå å få femte mann
raskest til mål, og Dag Haug påtok seg
den oppgaven.
Målet om 3. plass ble ikke nådd, men
de fleste var likevel særdeles fornøyde
med sine prestasjoner. Kanskje stiller vi
med et enda større lag neste år?
Etter målgang var det sosialt samvær med grillmat og dertil egnede drikkevarer.
I ettertid har det oppstått diskusjoner
i årets lag om fortroppen stakk eller om
baktroppen holdt igjen, oppfatningene
er meget forskjellige. I de forberedende
møter ble det sagt at femte mann i mål
var tellende for lagets plassering, og
meningen var at de fem raskeste skulle
kjøre sammen, noe de likevel ikke
gjorde. Tidene sier vel sitt om forberedelsene til rittet, noen burde kanskje ha
tatt en ekstra økt eller to i forkant.
Så har det vært avholdt årsmøte i klubben
igjen. Fremmøte var bedrøvelig, av 65
medlemmer var det kun 5 som møtte.
– Jeg er skuffa, sier klubbleder Birger Holtet
oppgitt, de sitter heller oppe på brakkeriggen
i stedet for å komme ned på verkstedet hvor
møtet ble avholdt.
Valg av en tillitsmann fra hver driftsavdeling
er gjennomført og slik ser lista ut:
Leif G. Pedersen
Rune Alfsen
Nils Olav Grandalen
Helge Knutsen
Boreavdeling
Fundamenteringsavdelingen
Rehabiliteringsavdelingen
Sprøytebetongavdelingen
Tillitsmennene sitter nå i klubbens styre og skal blant annet delta ved årets
lønnsforhandlinger.
– Jeg jobber for å få flere til å organisere seg, men det er ikke så lett,
forteller Birger Holtet. Folk flest synes det er for dyrt å være organisert, men
de glemmer fordelene som f.eks. billig forsikring og rabatt på bensin etc.,
og så kan man trekke fra noen tusen på skatten.
Klubbformannen synes det ser lysere ut nå, flere oppdrag er vel i havn,
og igjen ansettes det nye fagarbeidere. Det er gode tegn til tross for dystre
spådommer for bransjen.
Ann K.
Steinar Myhre ble intervjuet av
Industriavisen
Birkebeinerrittet 28. august
Det var ytterst få som klarte å melde
seg på de 90 sekundene det tok å fylle
opp alle plassene til Birkebeinerrittet.
Ansatte i ES har for lange e-postadresser, det tar altfor lang tid å skrive den.
Dette tapte vi mange plasser på. Men
det ser ut som vi har ca. 10 plasser som
skal fordeles blant de mest interesserte.
Ann K.
posten
21
HMS
Permitterte er
tilbake i jobb
Rehabiliteringsavdelingen ferdigstilte en
rekke oppdrag til jul. Etter den tid har
det vært forholdsvis stille innen dette
fagområdet og det har vært nødvendig
å permittere noen av de ansatte. Noe
forefallende arbeid av kort varighet har
dukket opp, pluss enkelte reparasjoner
av tidligere utførte jobber. Dette har
sysselsatt noen av fagarbeiderne, men
dessverre ikke alle.
På forsommeren ble det inngått
kontrakt om rehabilitering av et garasjeanlegg og dermed kunne avdelingen ta
inn igjen noen av de permitterte. Det er
fortsatt mange forespørsler å regne på
innen betongrehabilitering.
Sprøytebetongavdelingen har kalt de
permitterte tilbake i jobb. To prosjekter
starter opp i løpet av sommeren, og da
blir det full fart igjen.
Ann K.
T-skjorter
Vi observerer til stadighet at våre
fagarbeidere går i private gensere og
T-skjorter som profilerer andre firmaer
når de er på jobb for ES. Dette liker vi
ikke noe særlig. Det er dårlig profilering av ES og klærne tilfredsstiller ikke
kravene til synlighetsmerking.
Vi skal gå med synlighetsmerket
arbeidstøy når vi arbeider på våre prosjekter. Det er nå kjøpt inn T-skjorter
som tilfredsstiller krav til merking. De
er å få i flere størrelser og kan bestilles
hos Kay Grøtta på lageret. Kostnadene
vil bli belastet prosjektet du jobber på.
Olav Gjerskvål
Uønskede hendelser
Dødsulykker i Finland
Vi har hatt flere alvorlige hendelser på
prosjektene våre i det siste.
Det har dessverre vært to dødsulykker hos Skanska Anlegg, Finland, i år.
Den ene var en pelemaskin som beltet på en provisorisk stålbro der stålkonstruksjonen sviktet og maskinen veltet.
Føreren hoppet ut og kom i klem og døde.
Den andre var en fallulykke der en midlertidig trapp var satt opp og en del
av rekkverket var fjernet. Mannen falt igjennom og ble hardt skadet.
Han lå i koma i 13 uker og døde 9. juni.
Det ble avholdt GSSD (Global Safety Stand Down) den 22. juni for de
første. For den andre er dato ikke bestemt ennå.
Oksygenfattig luft
Sprøytebetongavdelingen hadde et alvorlig tilfelle på en sprøytejobb i en sjakt
på Skollenborg. De var ferdig med selve
sprøytejobben og holdt på å spyle og
vaske ned stillas og trapper da to mann
som befant i bunnen av sjakta merket at
det ble dårlig luft og begynte å gå mot
utgangen. Det var ca. 200 m til utgangen,
men da de var kommet ca. halvveis fikk
de pusteproblemer og det ble vanskelig å
gå lenger. De klarte å skjære et hull i ventilasjonsduken som lå på siden nede ved
tunnelveggen og pustet inn luft derfra. En
tredje mann som var med oppdaget hva
som var i ferd med å skje, han hentet en
bil og fikk kjørt de ut i friskluft.
En av de uheldige ble sendt til legevakten og lå til observasjon på sykehus
til dagen etter. Det ble ikke funnet noen
skade og han fortsatte arbeidet. Saken
blir nå gransket av Skanska.
Bjelker og plattform falt i sjakt
På anlegget ved Tjuvholmen i Oslo
kom Link Belt krana borti H-bjelkene
som var lagt på tvers over en spuntsjakt
og skjøv en bjelken ut av stilling så den
falt ned i sjakta. Oppå bjelkene var det
plassert kjørelemmer som plattform for
boretårnet til en rigg og arbeidsplattform for boreoperatører.
Toppen på spuntveggene som bjelkene lå på var ca. 0,5 meter over bakken. Beltet på krana tok tak i enden
på en bjelke og dro den ut av stilling,
så H-bjelkene og plattforma falt ned i
sjakta. Det arbeidet folk nede i sjakta,
men det var heldigvis ingen personer
på plattforma eller innenfor nedslagsområdet i sjakta da det skjedde.
Dette var en meget stygg hendelse
som kunne fått alvorlige konsekvenser.
Det var flere forhold som var årsaken.
Området krana hadde å kjøre på var
meget smalt, det var spuntvegg på den
ene siden og en dam på den andre siden.
Krana beltet med overdelen svingt bort
i fra spuntveggen så føreren så ikke
bjelkene på den andre siden. Det skulle
ha vært en signalmann som overvåket
kjøringen og stoppet krana før uheldet
var et faktum.
Mobilkran veltet
På anlegget FIN Senteret i Borre i
Vestfold veltet en 50 tonns mobilkran
mens den løftet stålkjernepeler for oss.
Hendelsen skjedde kl 18.00 og det var
bare to mann fra ES som var i nærheten da det skjedde.
Det var under montering av en 36
m lang stålkjerne, diameter φ 90 mm
og vekt 1 800 kg, at det skjedde. Kranbommen hadde maks utlegg og avstanden fra løftepunktet til senter på krana
var 27 m. Krana begynte å legge seg
over til siden og kranføreren oppfatte
hva som var i ferd med å skje, han tutet
i hornet for å varsle folkene. De fikk
løpt til siden og kranbommen deiset i
bakken like ved dem. Pelen var plassert
i foringsrøret og falt ned i bunnen av
røret og gjorde ingen skade.
Uheldet blir gransket av en
granskningsgruppe med en kran- og
løftespesialist fra Skanska.
Oppsummering
Disse hendelsene kunne fått meget
uheldige utfall, det var flaks at det ikke var
folk i nærheten når bjelkene datt i sjakta
eller kranen veltet. På den annen side var
det flaks at det nettopp var folk til stede og
oppdaget de to som fikk pustevansker og
hjulpet dem i sikkerhet.
Dette viser at vi ikke kan ha nok
fokus på det vi gjør. Det er viktig å tenke
igjennom, diskutere med andre, vurdere
risikoen og lage sikker jobb analyse på
arbeidsoppgavene vi skal utføre. Dette er
viktig også på oppgaver som gjøres ofte
og som er rutinepreget. Uhell og ulykker
skjer ikke av seg selv, de skapes.
Olav Gjerskvål
Sikkerhetsuke 2010
Skanskas sikkerhetsuke skal i år avholdes i uke 37, det blir 13-19. september.
I år fokuseres det på involvering for sikker og effektiv produksjon.
Det er viktig at alle setter av tid og deltar aktivt. Vi kommer tilbake med
mer informasjon fremover.
22
posten
Kurs – opplæring
HMS rådgiver Olav Gjerskvål.
Det har vært arrangert kurs i varme arbeider for fagarbeidere på Bore- og
Fundamenteringsavdelingen.
Det har vært avholdt et kurs for kran G20 for ansatte på Boreavdelingen.
Det er planlagt å arrangere et kurs for personløfter etter sommerferien.
De som trenger det må kontakte meg for påmelding.
Etter sommerferien har vi planlagt å holde et kurs i bruk av selvreddere for
sprøyteoperatørene på Sprøytebetongavdelingen.
Kurs i HMS og Ytre Miljø står på kursplanen for høsten, de som trenger
disse kursene må melde fra.
Olav Gjerskvål
RUH rapporter – SJA
Rapporter om uønskede hendelser har
vært laber hittil i år. Vi har fått inn 53
rapporter mot 70 på samme tid i fjor.
De har vært mindre aktivitet på noen
avdelinger, og det er nok en del av
forklaringen, men ikke hele.
Det er viktig å vite og huske at
RUH skal skrives når vi oppdager
farlige forhold, uønskede hendelser,
ytre miljø hendelser så som utslipp og
spill av olje, luftforurensing, støy og
andre ting som forstyrrer miljøet.
SJA skal gjøres ved oppstart av
nye jobber, hvis det skjer endringer
underveis, når det kommer nye folk
til eller eventuelt andre forhold skulle
tilsi at det er nødvendig med en gjennomgang for å sikre en trygg utførelse av arbeidene.
Hensikten med SJA er å få fram
usikre elementer i forbindelse med
jobben. Det er viktig at alle som skal
delta eller er involvert i jobben, deltar
på SJA og blir gjort kjent med oppgavene som skal gjøres og har anledning
å komme med innspill, spørsmål og
innvendinger. Alle skal bli hørt og innspill skal drøftes før avgjørelser tas.
Alle skal skrive under på at de
har deltatt og forstått oppgaven.
Dokumentet med SJA skal være tilgjengelig og læsbart for alle under
jobbperioden.
Olav Gjerskvål
De mest forekommende hendelser er:
• Hendelse mellom menneske og
maskin 8 tilfeller.
• Sprut i ansikt og øye 6.
• Mangler på eller med verneutstyr 6.
• Fallende gjenstander og glatt
underlag 5.
Når det gjelder SJA (sikker jobb
analyse) har vi fått inn 10 analyser
hittil i år, samtlige fra Fundamenteringsavdelingen. Når vi i etterkant
av inntrufne, uheldige hendelser og
ulykker vurderer og analyserer disse,
ser vi hvor viktig det er at det blir
laget en SJA og at den etterleves.
posten
23
11 år med pendling slutt – blir bergenser på heltid
Det er svært liten gjennomtrekk i Entreprenørservice. Folk blir i selskapet år etter år. Markering
av 25, 30, 35 og 40 års ansiennitet, ja i år har vi en med hele 50 år, er ikke noe det himles med
øynene for, det er faktisk ganske normalt. Men av og til så skjer det at noen slutter, og denne
gangen er det avdelingslederen på Rehabiliteringsavdelingen, Tore Thorsheim.
Blir 50 år i sommer, lite plaget av alderstillegg, stadig like kjapp på foten
og replikken, Tore har mange baller i
luften, han er en travelt opptatt mann.
ESposten må derfor be om innpass til
en liten samtale i god tid.
Så har du tatt den store avgjørelsen, du slutter i Entreprenørservice
etter 11 år i selskapet, to av disse som
avdelingsleder for Rehabiliteringsavdelingen. Er dette noe du har grublet
på lenge slik at det er en såkalt veloverveid avgjørelse, eller er det forhold som plutselig har dukket opp?
– Både ja og nei! Det er mange år
siden jeg vurderte å avslutte pendlingen som denne jobben medfører. Men
stadig spennende, nye utfordringer
har gjort at jeg ble. Det har dukket
opp flere tilbud om jobb under veis,
det ene og det andre har gjort at det
ikke passet, men denne gangen følte
jeg at alt stemte.
Tar du med deg mange gode minner når du nå forlater oss?
– Det gjør jeg, helt klart. Var 39 år
da jeg begynte, synes jeg har vært her
i lang tid. Når jeg har orket å pendle i
11 år må det komme av at jeg har satt
pris på det gode arbeidsmiljøet. Det
var Karl Erik Lunde som fikk meg hit
i sin tid, han bærer også hovedansvaret for at jeg har blitt. Han har hele
tiden vært min nærmeste kollega.
Tilbake til begynnelsen, hva var
det med ES som fikk deg til å søke
jobb i selskapet?
– Har aldri søkt jobb i ES, ble
hentet av Karl Erik Lunde (redaktøren:
han har en egen evne til å plukke de
beste). Jeg hadde jobbet i mange år i
et selskap som leverte spesialbetong
til brannsikring av biltunneler. ES var
en av mine kunder.
Hva har du vektlagt i din tid som
avdelingsleder i ES?
– Jeg har først og fremst vektlagt
å bygge opp en stabil arbeidsstokk og
dernest tjene penger. HMS-arbeid har
også stått sentralt.
Avdelingen har vært igjennom en
periode med liten ordreinngang og
det har vært nødvendig å permittere
ansatte i lengre perioder. Som leder
under slike omstendigheter, har det
vært krevende i perioder?
– Det har i alle fall gått inn på
meg, det er aldri hyggelig å permittere ansatte. Spesielt i år har ordreinngangen vært lav, så lav at det har
plaget meg. Vi hadde dessverre ingen
jobb som gikk gjennom vinteren slik
at vi kunne holde sysselsettingen
Trives kjempegodt, forteller han
fornøyd pr. telefon.
Magne er bosatt i Sarpsborg. Reiser hjem hver dag, har hus sammen
med søster, satser på å få sitt eget
neste år, må bare bygge opp litt kapital først.
Fritidsaktiviteter er fotball og innebandy, men det blir stort sett i helgene. Er interessert i sport og trening,
men har dessverre ikke fått med seg
at ES har eget bedriftsidrettsalg og de
tilbud det medfører.
nelse kan han kalle seg verkstedsarbeider.
Deretter fulgte militærtjeneste
og to ganger 1/2 års utstasjonering i
Kosowo før han skaffet seg fast jobb.
Han har erfaring fra sprengnings- og
forsterkningsarbeider i tunnel, fra
sjaktboring i gruver. Han har også
hatt jobb som sveiser.
Via beskjente som jobbet i ES fikk
han forespørsel om ny jobb. Hadde
jobb som sjaktborer, men ønsket forandring. Han takket ja, og begynte i
ES.
Hans første jobb på anlegg i Norge
ble på Clarion Hotel, Trondheim. Han
trives bra, bare hyggelige mennesker,
forteller han pr. telefon fra Trondheim, deilig å slippe og jobbe under
jord. Er innlosjert på brakkerigg
med kokkelag, og godt fornøyd med
bevertningen.
Når helgen kommer er det rett
oppe. Vi har regnet på svært mye,
men mange av de nye jobbene som
skal kontraheres i år har kommet ut
på anbudsstadiet veldig sent. Det har
gjort at vi fikk et vakuum i første
halvår av 2010. Nå begynner det å
løsne, forteller Tore lettet, flere avklaringer kommer i nær fremtid.
Hvilke saker har vært viktige å
gjennomføre og hva er du mest stolt
av å ha fått til?
– Da jeg overtok ansvaret for
Rehabiliteringsavdelingen så var det
snakk om å avvikle hele avdelingen
fordi den ikke tjente penger. Jeg er
stolt over at vi har klart å vise at
betongrehabilitering er et spennende
fagområde som det går an å satse på,
og at vi i dag har fått en stabil gjeng
på avdelingen som er både dyktig og
stolt over jobben sin.
Fagområdet betongrehabilitering,
hva tror du blir den største utfordring
de nærmeste 5 – 10 årene?
– I det offentlige er det et stort
etterslep på betongrehabilitering.
Utfordringen er å få det offentlige til
å prioritere og bevilge penger til å
gjennomføre disse oppgavene.
Du er ennå i din beste alder, har
du noen fremtidsplaner?
– Nå, på kort sikt blir det den nye
jobben med de utfordringer den måtte
gi. Jeg skal tiltre stillingen som daglig leder for Unneland og Juvik og for
Tertnes Entreprenør. Dette er to velrenommerte entreprenørselskaper med
lang historie innen bygg og anlegg.
Totalt har selskapene ca. 80 ansatte.
Vi har registrert at du bl.a. er
hekta på biler av merket Land Rover/
Range Rover. Hva er det med disse
bilene som er så spesielt for deg?
– Det er som ekteskapet, det er gode
og dårlige dager. Bilene har sjel, den
må “pleies”, og jeg liker å mekke litt.
Kjøpte min første Range Rover i 1981
og siden har jeg vært trofast. Skal du
ha problemfri bil kjøp japansk, skal du
ha bil med sjel kjøp Range Rover. Da
får du en kjøropplevelse som er helt
spesiell. Bilen er stort og tungt, du sitter
høyt, sikkerheten føles god. I tillegg bor
jeg i en fjellskråning, drar ofte til Geilo
hvor vi har hytte, så det er viktig å ha
en bil som alltid kommer frem uansett
vei- og føreforhold.
Det kribler i armer og bein, han
har sittet stille lenge nok. Han vet at
uløste oppgaver venter, det er så mye
som skulle ha vært gjort. Takk for at
du tok deg tid til en prat og lykke til
Tore i den nye jobben!
Prosessen med å velge Tore Thorsheims etterfølger er i full gang. Det
er forventet at en avgjørelse blir tatt i
nær fremtid.
Ann K.
PERSONALIA
Velkommen til oss!
Magne Ringstad (22) fikk seg jobb i
Fundamenteringsavdelingen i begynnelsen av april i år.
Magne har utdannelse i mekaniske
fag, er såkalt anleggsmekaniker. Han
har jobbet med pelekapping for firmaet
Betokapp, Rakkestad, siden han var 14
år. Selskapet påtok seg oppdrag i hele
landet, men hovedsakelig i Østfold og
Oslo-området. Mens han gikk på skolen jobbet han i ferier og fridager, etter
fullført utdannelse ble det pelekapping
på fulltid. I sin tid hos Betokapp utførte
han også pelekapping for ES, slik ble
han kjent med selskapet.
Betokapp ble solgt, Magne var litt
lei og hadde lyst å prøve noe nytt. Nå
er han mannskap på en spuntmaskin.
Sammen med Rune Alfsen jobber han
på anlegget Risløkka Kompetansesenter i Oslo.
24
posten
Ørjan Gøransson (28) ble ansatt i
Fundamenteringsavdelingen medio
april som mannskap på en pelerigg.
Ørjan er bosatt i Hede i Herjedalen. Han har en 3-årig utdannelse
innen en fagkrets som i Sverige kalles
industriprogram, hvor bl.a. sveising,
dreiing og fresing utgjør en stor del
av undervisningen. Etter endt utdan-
hjem til samboer og to hunder, en
korthåret forsteher og en Nordbotten
Spets. 30 mils kjøring hver vei går
greit. Jakt, fiske, naturopplevelser og
motorcross på bane er noen av fritidsaktivitetene.
Fredrik Welde (30) ble ansatt i
Fundamenteringsavdelingen 01.05.,
til å begynne med som en “altmulig-mann” der det trengs, senere
mer faste oppgaver. Liker å jobbe
utendørs og håper han på sikt kan bli
stasjonert mer fast på et anlegg.
Fredrik har jobbet i Transportsentralen siden 1995, først i flytteavdelingen, senere ble han sjåfør på kranbil. De siste 6 årene har han kjørt mer
eller mindre fast for ES. På denne
måten ble han godt kjent med firmaets aktiviteter og mange av de ansatte,
så han viste hva han gikk til da han
takket ja til fast ansettelse.
– Økonomisk er det mer lønnsomt
å være ansatt i ES, forteller Fredrik. I
tillegg er arbeidstiden mer oversiktlig,
det blir enklere å planlegge fritiden.
Fredrik bor i eget hus Bødalen,
Slemmestad med kone, to barn (10
og12 år) pluss en svær rottweiler, og
kjeder seg ikke når han har fri. Ett
av hans særpreg: Kjører ATW til og
fra jobb hele året (totalt 16 000 km i
2009). Været er ingen hindring, i vinter kjørte han selv i ÷26 ºC (innrømmet at kjøretøyet, tross alt, var utstyrt
med varme i håndtakene).
Takk for innsatsen!
I tiden 01.04. – 30.06.10
Ingen har sluttet i perioden.
Litt på forskudd kan vi melde at
02.07.10 er siste arbeidsdag for:
Tore Thorsheim
John Engesgaar
Fødselsdagshilsen
I tiden 01.04. – 30.06.10
Alf Peter Røberg
Bjørn Kristoffersen
Reinhard Miglavs
Harald Solheim
Halvor Solberg
Petter Halvorsen
Bjørn Westberg
David Brown
John Engesgaar
70 år
55 år
55 år
50 år
50 år
45 år
45 år
40 år
40 år
3
posten
25
SOMMERQUIZ 2010
PERSONALIA
Jubileum
I tiden 01.04. – 30.06.10
Rolf Valestrand
Henrik Gruszewski
Steinar Myhre
John Petter Holtmon
Ottar Samskott
Tomas Stoltz
Johannes Østensen
30 år
25 år
25 år
10 år
5 år
5 år
Takkekort fra ansatte
Kjære ES, gutta på Boreavdelingen
og kollegaer forøvrig!
Tusen takk for gavene som dere gav
meg i anledning min 50 årsdag.
Vennlig hilsen Harald Solheim
Kjære ES!
Tusen takk for nydelig blomsterbukett
jeg mottok da jeg var sykemeldt.
Hilsen Grete Storhamar
RuH-rapportering
På grunn av altfor få innsendte
rapporter vil vi ikke premiere noen
denne gangen. RuH-rapportering skal
forebygge uheldige hendelser, og det
er derfor svært viktig at alle i ES holder ører og øyne åpne og rapporterer
aktivt. Alle innsendte rapporter blir
seriøst behandlet.
Johannes (78) døde natt til 1. mai.
Han ble begravet i Nordsinni kirke,
Dokka, tirsdag 11. mai.
Johannes ble ansatt i ES i1980.
Han kom fra VSL i Stavanger.
I 1998 ble han pensjonist.
Johannes var ansatt som
funksjonær i Fundamenteringsavdelingen.
Hans spesialområdet var spenning av stag
og spennarmering. I perioder ble han
leid ut til spesialoppdrag innen dette fagområdet. Johannes var en sympatisk
og stillfarende kar.
Sosialt var Johannes mest av alt
kjent for sitt fantastisk gode humør
og sin evne til å fortelle historier,
han var en skikkelig humørspreder.
Han var mannen som lagde liv på brakka
eller i sosiale tilstelninger. Det ble ikke
kjedelig når han var til stede. Han var ES
sin store spøkefugl og var en aktiv
deltaker ved sosiale tilstelning i ES lenge
etter at han sluttet. Han var som regel
førstemann til å sende inn svar på
kryssordene i ESposten og ble ofte
premiert for riktig besvarelse.
Vi lyser fred over hans minne.
Kollegaer i Entreprenørservice
Stå på – send inn RuH-rapporter!
L Ø S N I N G AV PÅ SK E K RY S S O R D 2 0 1 0
Det var ingen av besvarelsene som var
100 % riktige. Tre av dem hadde en feil
og blant disse tre foretok vi en loddtrekning. Igjen ble det Grete Storhamar
som stikker av med kryssordpremien.
Gavekort overbringes. Vi sier atter en
gang: Gratulerer!
Det kom inn bare ett svar på påskerebusen, men dessverre var det ikke
riktig.
I tillegg til kryssord prøver vi oss denne
gangen med en Quiz. Premie for quiz:
Gavekort pålydende kr 250,-.
Løsningen sendes til Entreprenørservice
AS, Postboks 4, 1309 Rud innen
20. september.
26
posten
1. Hvilken farge får en når man blander
rød og blå?
2. Hva heter avisen som blir utgitt i
Longyearbyen?
3. Hva er det vitenskapelige navnet på
spedalskhet?
4. Hvilket eggehvitestoff blir ansett som det
viktigste bygningsstoffet i kroppen vår?
5. Hva er navnet på et likesidet rektangel?
6. Hva heter notetegnet som har åpent
hode uten hals, og som vanligvis angir
fire taktslags varighet?
7. Hvilket afrikansk land er det eneste i
verden der hele landet ligger over 1000
meter over havet?
8. Hva heter den spanske surrealistiske
maleren som blant annet har malt
maleriet med de hengende klokkeskivene?
9. Erik Thorstvedt er ansett av mange
for å være tidenes beste på sitt område
i norsk fotball. Hva var han?
10. I hvilket år ble Trondheims kommunevåpen vedtatt?
11. Hva het de fire tidligere kommunene
som ble slått sammen med Trondheim
1. januar 1964?
12. Hva skal de tre hodene i Trondheims
byvåpen symbolisere?
13. Hva heter den britiske skuespilleren,
kjent fra bl.a. Monty Python, som har
laget et TV-program om sin reise fra
Nordpolen til Sydpolen?
14.Hva var det første metallet som ble brukt
til redskaper i Norge?
15.USA kjøpte i 1867 Alaska av et annet
land. Hvilket?
16.Mellom to hvilke stater ligger
Baskerland?
17. Hva er nasjonalsporten i Kina?
18. Når begynte NRK å sende “Barnetimen
for de minste”?
19. Hvem ble styrtet av Fidel Castro?
20. Hvor mange liter olje er det i et oljefat?
21. Hva er en velodrom?
22. Hva er tittelen på animasjonsfilmen der en
gjeng dyreparkdyr havner i ødemarken på
en øy med samme navn som filmen?
23. I ett av Grimms eventyr møter vi Hans
og søsteren hans, som bor i skogen
sammen med faren og den onde
stemoren sin Hva er navnet på søsteren?
24. Hva kalles et musikkstykke for åtte
personer?
25. Hvilken spansk kunstner har malt det
kjente bildet “Guernica”?
26. Hva er det norske navnet på den
amerikanske tegneserien “Peanuts”?
27. Hva er fornavnet til den kjente R&B, og
rock and roll-pianisten Domino?
28. Hvem var det som kappåt med trollet?
29. Hva heter verdens nest største
verdensdel?
30. Hva er navnet på det historiske
festningsverket midt i Moskva?
SOMMERKRYSSORD 2010
Løsningen sendes til Entreprenørservice AS, Postboks 4, 1309 Rud innen 20. september.
Premie for kryssord: Gavekort pålydende kr 500,-.
posten
27
Rolandas Samuolis deltok i et maratonsykkelløp Klaipeda,Litauen. Rolandas,
opprinnelig en ivrig padler, hadde ny sykkel, kjøpt på et loppemarked i Norge
for kr 100. Han fikk en bra plassering.
posten
ønsker alle en riktig god sommer!
28
posten