Transcript ESposten nr. 3 - Entreprenørservice AS

posten
Desember 2014
2015 – nok et
hektisk år
Innhold
Leder: Hallvard Sindre, adm. dir. s. 3
Hunton Fiber fase 1 og 2 – reportasje fra et anlegg s. 4 – 6
Nytt fra avdelingene s. 6 – 9
Kai 2 og 3 på Kårstø – reportasje fra et anlegg s. 10 – 11
Ta to minutter – stopp og tenk
deg om. En sikker arbeidsplass
starter med deg selv.
Grunnundersøkelser for minnesmerke – reportasje fra et anlegg s. 11
Nye oppdrag s. 12 – 17
SFG-møte i Sandefjord s. 18 – 19
Ivar Solberg under rehabiliteringsarbeidene ved kai Kårstø.
Store igangværende oppdrag s. 20 – 21
Glimt fra anlegg – ansattes egne bilder s. 22 – 23
Årets anlegg i Skanska 2014 s. 26
Boring for fjernvarme – reportasje fra et anlegg s. 27
Trimmet bygging s. 28 – 29
Bedriftsidrettslaget s. 29
HMS s. 31 – 33
Personalia s. 34 – 35
En kartlegging av direkte årsaker til de tragiske dødsulykkene som har inntruffet på Skanska AB sine
prosjekter internasjonalt mellom 2007 og 2014 viser at
arbeidsoperasjoner som har medført konflikt mellom
menneske og maskin er den klart største årsaken.
Andre vesentlige kategorier er fall fra stor høyde,
konstruksjonssvikt, løfteoperasjoner/fallende gjenstander,
brann/eksplosjon og elektrisk overslag. Uten å ha sett
noen tilsvarende samlet bransjekartlegging i Norge, vil
jeg anta at disse kategoriene ofte er den direkte årsak til
de fleste ulykker i bransjen totalt sett.
Det er en krevende bransje vi i ES er en del av. Hektisk
aktivitet med mange aktører og stort tidspress øker
risikoen for at noe kan gå galt. Svært mange av de
arbeidsoperasjoner som utføres daglig i ES er blant de
kategorier som er omtalt over, og som kan medføre store
skader på mennesker og omgivelser.
Vi må derfor ha en sterk vilje til å jobbe med å sikre at
vi unngår skader og ulykker. Dette er et arbeid som aldri
kan stoppe opp. Vi har alle et ansvar for kontinuerlig
å forbedre vår måte og jobbe på, og vi må forvente av
hverandre at:
I mange tilfeller kan et øyeblikks uoppmerksomhet eller
en “skal bare ….” situasjon få katastrofale konsekvenser.
Kontinuerlig risikovurdering må derfor være en naturlig
del av måten å jobbe på. Det er umulig å styre risiko hvis
du ikke stopper og vurderer:
Ta to minutter – stopp – sjekk og tenk deg om: Unngå
situasjoner som kan utvikle seg til uønskede hendelser.
Det har vært høy aktivitet for ES i høst, og flere prosjekter
har en stigende resultatkurve. Omsetningen vil bli større
enn budsjettert, men som omtalt i forrige leder er det
fortsatt en del utfordringer og årsaker som medfører at
resultatet for 2014 ikke når opp til det som ble lagt til
grunn for budsjettet. Utsiktene for 2015 er imidlertid
positiv. Ordrereserven er god, mange nye store prosjekter
er ute på anbud. Spesielt gledelig er det at B-avdelingen
ser ut til å få en helt annen og vesentlig bedre inngang i
det nye året enn det som var tilfellet for dette året.
Takk til alle for flott innsats i 2014. Jeg ønsker dere alle
en velfortjent og god juleferie. Samtidig forventer jeg at
hver og en av dere tar sin del av ansvaret for at vi skal
oppnå et sikkert og skadefritt ES i 2015. Det starter med
deg selv!
• De som har en lederrolle i virksomheten er tydelige
i sitt lederskap, og er bevisst på hvilke signaler de gir i
sikkerhetsarbeidet
• At du involveres i planlegging og tilrigging med tanke
på sikker og effektiv produksjon
• At du tar ansvar for egen sikkerhet
• At du ikke går forbi, men utbedrer farlige forhold
• At du bryr deg og derfor korrigerer farlig atferd hos
dine kollegaer
Internt nyhets- og kontaktorgan for
Entreprenørservice AS
Tlf. 67 17 30 00 – Fax 67 17 30 01
e-post: fi[email protected]
www.entreprenorservice.no
Hallvard Sindre
Adm. direktør
Redaksjonen avsluttet 03.12.2014
Redaktør: Ann Karin Thoresen
Design: [email protected]
Ann Karin Thoresen
2
posten
Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS
posten
3
Betongrehabilitering
Hunton Fiber fase 1 og 2
I vel ett år har vår rehabiliteringsavdelingen utført oppgradering av betongkonstruksjoner på
Gjøvik, nærmere bestemt ved Hunton Fiber AS. Arbeidene ble mer omfattende enn opprinnelig
antatt, men avdelingen har tatt utfordringene på strak arm og leverer så bra at oppdragsgiver
vurderer ytterligere utvidelse av prosjektet. Bedre tilbakemeldinger kan man vel knapt få.
Ferdig
rehabilitert
lagerhall, en
betydelig
forbedring.
4
posten
Bedriften ble grunnlagt i 1889 under
navnet Hunton Brug, og produksjonen bestod av trepapp basert på tremasse de produserte selv. Frem til de
økonomiske nedgangstider på 30-tallet hadde bedriften en god vekst, men
på dette tidspunktet var produksjonen
av trepapp ikke lenger lønnsom. I
1932 gikk de over til å produsere
trefiberplater og endret samtidig navnet til Hunton Bruk A/S. I 1949 fikk
bedriften en konkurrent, TreschowFritzøe i Larvik ble etablert. Men
i 1992 fusjonerte de to selskapene
under navnet Hunton Fiber AS. I dag
blir 40 % av produksjon eksportert til
prosjekter over hele verden.
En hardtarbeidende avdeling
Denne gangen valgte ESposten et
prosjekt i regi av rehabiliteringsavdelingen. Avdelingen jobber hardt
ute på prosjektene, er lite inne på
kontorene og har ikke vært spesielt
opptatt av intern markedsføring. Men
Hunton Fiber på Gjøvik lå laglig til
for et besøk. Vi blir tatt imot av nåværende bas på prosjektet, Christian
Landevik (49). Med noen års avbrekk
innimellom har han nå til sammen
12 års ansettelse i avdelingen og har
bra kompetanse innen de forskjellige
fagområdene avdelingen tilbyr.
Besøket starter med å skrive seg
inn i en protokoll, alle må det hver
dag, også gjester. Vi blir fortalt at alle
fra ES måtte gjennom et HMS kurs
før arbeidene startet. Noe senere gikk
brannalarmen, ingen var informert
om at det var en brannøvelse. Ansatte
fra ES gjorde som de var instruert til,
slapp alt de hadde i hendene, fulgte
rømningsveiene og møtte på angitt
samlingspunkt. De var de eneste,
øvrige ansatte hang ut av vinduene
som om ingenting var hendt, men
gutta fra ES fikk ros for sin oppførsel.
Arbeidene utføres i to faser
På Hunton Fiber har Entreprenørservice fått i oppdrag å rehabilitere
betongen i deler av produksjons- og
lagerlokalene. Lokalene er gamle og
har ikke vært i bruk de senere år. Når
arbeidene er ferdigstilt skal lokalene
benyttes som lager. Fase I av arbeidene startet medio oktober i 2013 og
ble avsluttet våren 2014. Fase II startet opp umiddelbart etterpå og siste
ordinære arbeidsdag er 21. november.
Vinterarbeid innendørs er ideelt for
avdelingen. Mye av arbeidene de
utfører er helt avhengig av varmegrader, det gjør at det til tider kan bli
vanskelig å opprettholde sysselsetting
i vinterhalvåret.
Dette er Christian sin siste dag på
dette prosjektet, til uka er han å treffe
på et annet prosjekt. Men, det har vært
en fin tid på Hunton. Arbeidene har
gått meget bra, prosjektets omfang
økte underveis, men de hadde kapasitet til å påta seg flere oppgaver.
For å fjerne gammel, slitt betong og
komme inn til den friske delen, ble tak
og søyler vannmeislet. Deretter ble de
samme feltene påført sprøytemørtel
til de fikk en jevn overflate. En del av
betongsøylene, ca. 16 stk., viste seg å
være i så dårlig forfatning at de måtte
forsterkes ved å kapsle dem inn med
stålbjelker. Også taket måtte forsterkes
med stålbjelker og noen ekstra søyler.
Feste til takbjelkene måtte felles ned i
gulvet i produksjonslokalene i etasjen
over. Felt i gulvet ble pigget, oppheng
felt ned, og så var det bare å støpe
igjen. Forsterkning med stålbjelker er
et nytt arbeidsområde for avdelingen,
nå har de tilegnet seg ny lærdom. Vi
ble vist hall ferdig rehabilitert og en
som det ikke var gjort noe med. Forskjellen var som natt og dag, ja så flott
at bedriften vurderer å rehabilitere
flere haller. Mulighetene for mer jobb
for ES er til stede.
Arbeid pågår på tre forskjellige
steder. Temperaturen er behagelig,
det er noe støv i luften og mer blir
det når arbeid utføres. De har vært
påpasselig med bruk av verneutstyr,
visir, støvmaske og friskluftmaske.
Det innrømmes at de burde drikke
Prosjektleder: Geir Lunde
Bas: Didrik Herlofson/Christian Landevik
Fagarbeidere: Pawel Kapusta, Piotr Kapusta,
Stanislovas Klapatauskas og Richard
Johansson.
mer, men har likevel ikke ordnet det
slik at vann er i nærheten. De har hørt
om en maskin som kan ta ut støv fra
luften og binde det til større partikler,
dette har vekket deres interesse. Er
det noe de kunne få prøve? Alle som
jobber her må ha personliftbevis, kurs
i varme arbeider og truckførerkurs
som et minimum, men kursbevis for
alle typer maskiner blir mer og mer
nødvendig. Dette er noe fagarbeidere
generelt bør merke seg.
Manglende felles språk
– en utfordring
Arbeidet er fysisk tungt, de behøver
pauser innimellom. Etter jobb har de
1,2 mil å kjøre til en campingplass på
Sveastranda hvor de er innkvartert.
De er godt fornøyd med innkvarte-
ringen, men det blir bare en dusj, mat
og litt TV-titting, så er det natta. Det
fleste jobber 16-12 ordning, Christian
ønsker lange dager og fri hver helg.
Han bor i Karlstad, ikke all verdens
med mil unna, han er småbarnsfar og
vil gjerne delta i familielivet så mye
som mulig. For andre er turen hjem
en lang og kostbare flyreiser.
Noen av ES sine fagarbeidere på
dette anlegget kommer fra Polen og
Latvia. De snakker ikke norsk, en av
dem snakker litt engelsk og oversetter til polsk for de andre. Dette byr på
utfordringer. Som eksempel kan nevnes “Sikker Jobb Analyse” den finnes
kun på norsk. På dette prosjektet ble
den oversatt muntlig til engelsk, for så
igjen å bli oversatt muntlig til polsk.
Det er frustrerende for den som skal
Bas Christian
Landevik i en
av de gamle
hallene.
3
posten
5
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
lede arbeidene, kommunikasjonen blir
ikke tilstrekkelig og en del misforståelser
oppstår når man ikke kan kommunisere
med alle på samme språk. I tillegg er det
usosialt. Matpausene inntas ikke samlet,
man deles i grupper etter språk, og noen
blir helt utenfor. Interessen for språk
virker liten, vi merker lite til bedre norskkunnskaper selv etter flere års ansettelse
i selskapet. Kan et selvstudiekurs via
Internett være en idé? I alle fall ligger
det et ønske i luften om at nyansatte bør
kunne snakke norsk, svensk eller dansk
ved ansettelsen, det vil gi et sikrere og
triveligere arbeidsmiljø.
Aktiv, engasjert rådgiver
ES sin HMS/KS rådgiver, Ketil Hagen,
er med på turen. Han ønsker å synliggjøre sin funksjon mer, har som mål å
foreta et anleggsbesøk i uka, men det
er perioder hvor andre oppgaver må gå
foran. Det er mye å ta tak i, men han prøver å prioritere det som er viktigst og det
han faktisk kan gjøre noe med. Nyttig
HMS arbeid er å planlegge godt og nøye
slik at man kan jobbe mer effektivt og
smartere, og ikke minst mer lønnsomt.
Bort med forhold som skaper frustrasjon og unødig ventetid. Gjennom sitt
arbeid i ES forteller han om møter med
utrolig mange flotte folk, de er positive,
engasjerte, kunnskapsrike, arbeidsomme,
og de fortjener så absolutt de beste
arbeidsforhold. Han er glødende opptatt
av kontinuerlige forbedringer av arbeidet
som utføres, og poengterer at selskapet
trenger alles innspill og deltakelse for å
få større lønnsomhet i prosjektene.
Nye prosjekter venter
Forhandling om et nytt prosjekt for
rehabiliteringsavdelingen er i avsluttende fase, neste uke byr på spenning.
De har mange forespørsler å regne på,
men en god del av ressursene er bundet
opp i jobber som går. Snart er arbeidene
på Kårstø ferdige, da frigjøres mye av
maskinparken og mannskapsstyrken.
Litt motbakke har det tidvis vært for
avdelingen, men ting ser ut til å gå i
riktig retning nå. Men ingen skal komme
og si at de ikke har stått på, for det har
de virkelig gjort.
Takk for omvisningen. Dessverre fungerte ikke blitsen i kamera og de fleste
bildene av fagarbeiderne i aktivitet ble
mislykket.
Gjøvik 20. november 2014
Ann K.
6
posten
Boreavdelingen
Det nærmer seg jul med stormskritt,
selv om det i skrivende stund (24.
nov.) ikke er mye som minner om
akkurat det. 8 varmegrader og regn.
Og gitt den bransjen vi jobber i bør
vi vel i grunnen være tilfreds med
det. Vann, kuldegrader og stål har
etter mine erfaringer alltid vært en
dårlig kombinasjon. Men skal vi
tro klimaforskere, meteorologer og
værprofeter generelt vil også dette bli
en mild vinter.
Og mild vinter kan vi trenge. Det
er ikke ofte vi har hatt en større inndekket ordreserve på denne tiden av
året enn det vi har i år. Og det kan vi
trenge, for 2014 har ikke akkurat vært
et godt år for B-avdelingen. Og årsaken til det kan man på en veldig enkel
måte oppsummere med en sviktende
ordretilgang og høye kostnader, selv
om det totale bildet er mye mer sammensatt enn det. Men som det tegner
seg nå vil 2015 bli ganske hektisk.
Utfordringen vil være å fordele oppdragene utover året slik at ikke alle
oppdragene kommer på en gang. Det
er en utfordrende oppgave, men vi er
allerede godt i gang.
Men til tross for en sviktende
ordretilgang har vi i løpet av året hatt
mange spennende og gode prosjekter innen alle våre borekategorier.
Og de aller fleste av disse har levert
tilfredsstillende resultater. Mange
av prosjektene har også vært til dels
krevende og kompliserte, men som vi
igjen har løst til kundens tilfredshet.
Dette er noe vi som avdeling virkelig
skal være stolte av!
Og etter det jeg forstår har det heller aldri vært svart på så mange henvendelser og forespørsler før enn det
vi har for øyeblikket. Noen er avklart,
og noen har vi fått. Men de aller
fleste er det fremdeles ingen avklaring på. Så det skal bli spennende å se
hvor mange av disse vi klarer å dra i
land. Blant disse tilbudene er det også
store og kompliserte oppdrag som vil
kreve avdelingens fulle kompetanse
og pågangsmot, noe jeg mener kjennetegner styrken til B-avdelingen.
I løpet av året har vi også renovert
ferdig tre borerigger. Indau 60, Rhino
1000 og Hütte-riggen. Indau 60 har
vært ute på flere prosjekt og fungerer
bra. Rhino 1000 og Hütte-riggen har
vi ikke fått testet fullt ut enda, men
virker lovende etter testkjøring. Indau
120 skal renoveres i løpet av 2015.
Videre vurderes det om hva som skal
gjøres med Robbins 23 og Rhino
600. Investeringer utover dette er for
øyeblikket ikke avklart.
Til slutt vil jeg bare si at vi får se
på 2014 som en bølgedal, hvor vi i
bunnen tok fart for å klatre oppover
mot de store høyder.
Jeg takker for en flott og gjennomført innsats i 2014, og ønsker
dere alle en riktig GOD JUL OG ET
GODT NYTT ÅR!
Hans Reinert Flaten
Avd.led.
Rehabiliteringsavdelingen
Vi har hatt et veldig hektisk år med
mye å gjøre på store og små prosjekter. Jeg var hjemme i mammapermisjon med lille Margrethe i nesten et
halvt år. Jeg har fulgt med avdelingen
hele tiden, og siden jeg kom tilbake
har vi bare hatt like mye å gjøre og
har kapret nye prosjekter.
Innsatsen vår vises gjennom økt
omsetning sammenlignet med i fjor,
men dessverre er resultatet røde tall.
Dette er hovedsakelig fordi vi har
noen prosjekter hvor vi har omtvistede krav mot våre oppdragsgivere.
Jeg takker alle for innsatsen i høst!
Det har vært veldig travelt, og vi
Boreoppdrag i høyfjellet.
hadde ikke klart det uten alles innsats
og fleksibilitet.
I år skal vi avslutte flere prosjekter
som har pågått en god stund. Ved prosjektet vårt på Kårstø er kontraktsarbeidene ferdige, det er bare nedrigging og
dokumentasjonsarbeider som gjenstår.
Det blir kjekt å få avdelingen samlet
igjen. Det er mange som har vært lenge
på Vestlandet, og vi har ansatt nye kollegaer som har jobber på Østlandet.
Det er to store prosjekter som skal
gå gjennom vinteren; betongrehabilitering av parkeringsgarasje i Ruse-
løkkveien for Skanska, og betongrehabilitering og montering av katodisk
beskyttelse på Søndre Akershus kai for
Oslo Havn. Til våren starter vi igjen på
Slagentangen, Ruseløkkveien fortsetter også neste vinter, samt at markedet
er godt og anbudskonkurransene kommer en etter en i løpet av vinteren.
Til slutt vil jeg takke alle for en
flott innsats i 2014.
Jeg ønsker alle en riktig trivelig
juleferie!
Berit Gudding Petersen
Avd.leder
posten
7
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
Fundamenteringsavdelingen
I juli og august døde to av våre
ansatte fagarbeidere på F-avdelingen.
Den første lørdagen i fellesferien
omkom Tony Chabo i en tragisk
trafikkulykke hjemme i Norrköping,
og i slutten av august døde Dag Dalen
etter en kort sykdomsperiode. Begge
disse er hedret med minneord et annet
sted i ESposten og vi lyser fred over
deres minne.
HMS
Vi rapporterer både egne RUH og
det rapporteres mange RUH av andre
der vi er involvert firma. Det er helt
sikkert at vi har et potensiale til å
rapportere flere RUH, og jeg ber
dere alle om å ha mer fokus på dette
i 2015.
Utstyr og mannskap
I begynnelsen av august ble vår nye
ABI 18/22 levert. Vi hadde en god
stund snakket om at vi burde ha en ny
spuntrigg, og da vi kom over denne
noe brukte maskinen midt i juni ble
den bestilt. Dette er en maskin som
hadde gått få timer, og den ble en
gunstig investering i forhold til å
kjøpe noe helt nytt. Vi har så langt
brukt denne på rammingen av spunt
på E18 Bommestad-Sky, og spuntingen der har gått veldig bra. Det er
nok ikke sikkert dette hadde gått like
smertefritt med vår gamle ABI.
Vi har også i løpet av året fått
mye erfaring og lært mye om boring
av store dimensjoner på UFP-01.
Her har det stadig vekk dukket opp
nye utfordringer med utstyret fra
Holte, men utstyret har fungert bra
de siste ukene i november, og vi får
håpe dette vedvarer ut prosjektet. I
skrivende stund gjenstår 16 peler på
jobben. Disse er av de lengste pelene,
så vi krysser fingrene og håper dette
skal gå bra.
I løpet av andre halvår er 8 nye
fagarbeidere ansatt i avdelingen.
Og det er stadig nye forespørsler etter
jobb, slik at det kan synes som om
det er enklere å rekruttere mannskap
for tiden.
Ordrereserve og økonomi
Dersom oppstarten på noe av det vi
har i bestilling kommer som planlagt,
vil vi for 2014 komme i nærheten/
passere en omsetning på 200 millioner, noe som er høyere enn det vi
hadde budsjettert med. Vi hadde en
noe tung start på året, og uten bidrag
fra Nor-Pel vil resultatet komme
dårligere ut enn budsjett. Men vi har
nå hatt noen gode måneder og håper
dette fortsetter inn i 2015.
Av ordrereserve ved inngangen
til 2015 har vi flere kontrakter som
fortsetter. Det gjenstår mye arbeid
på E18 Bommestad-Sky. Utover
dette prosjektet gjenstår det arbeider
på Sundtkvartalet, Storgata 14-18,
Nydalsveien 16-26, Hoffsveien
10 og noe på Lørenbanen, i tillegg
andre mindre oppdrag. I sum er dette
rundt 100 millioner, slik at det på
kort sikt bør være bra med jobb. Det
eneste som mangler er prosjekter
med betongpeler. Så er det jo alltid
spennende hva man får tak i av nye
oppdrag. Det er mange forespørsler
både på store og små prosjekt, og tilbud sendes ut i store mengder, vi har
derfor grunn til å være optimistiske i
forhold til 2015.
Jeg benytter anledningen til å
takke alle sammen for flott innsats i 2014, og ønsker alle ansatte
med familie GOD JUL OG GODT
NYTTÅR!
John Petter Holtmon
Avd.led.
Fundamenteringsarbeider for E18 ved Larvik.
Sprøytebetongavdelingen
Julen kom fort i år også …..
HMS
RUH rapporteringen er omtrent på
det nivået som vi skal ha. Gjengangere er dårlig luftkvalitet og dårlig
veibane. Vi fokuserer på dette både i
tilbud/kontrakter og i oppstartsmøter.
Fortsett likevel med å skrive RUH,
det hjelper.
Vi har hatt et veldig høyt aktivitetsnivå over tid nå. Da er det alltid
fare for at alvorlige situasjoner oppstår, det er lett å la seg stresse. Hold
roen, ikke la dere stresse opp! Ta
den tiden som trengs og gjør jobben
8
posten
ordentlig slik vi har blitt enige om i
prosedyrer og SJA ute anleggene.
Det har vært to nestenulykker som
er verdt å kommentere spesielt.
Vi hadde en påkjørsel av sprøyteriggen vår i Holmestrand. Denne
hendelsen kunne blitt fatal, det var
kun snakk om tilfeldigheter som
gjorde at det ikke var personer mellom sprøyteriggen og den bakstuffbilen som kjørte på. Hendelsen er
under gransking og det kommer en
rapport som jeg distribuerer ut når
den er klar.
I Larvik hadde vi nedfall av stein
på sprøyteriggen. Husk at dere som
er fjellvante folk også må vurdere
fjellets beskaffenhet og gi beskjed om
at sikringsmengde og hyppighet må
økes dersom det trengs. Føler dere at
dere er utrygge så si i fra, det er til
det beste for alle. Blir dere ikke hørt
så ring inn, vær ikke i tvil om at dere
har støtte fra meg.
Maskinpark
Vi har en ny 1000-V rigg i bestilling.
Om alt går etter planen så vil vi få
denne levert i mars. Forslag til navn
kan sendes til undertegnede, husk
bare tradisjonen om dyrerelaterte
navn.
Maskinregnskapet er i pluss for
første gang på mange år. Vi har måttet
øke den interne leien for å få dette til.
Om vi har lykkes med å få ned kostnadene totalt sett har vi ennå ikke fått
satt oss ned for å se på. Uansett så ser
vi at det er her vi har mest å hente for
å kutte kostnader.
Økonomi/ordresituasjon
Vi har stø kurs mot en omsetning på
avdelingen på i overkant av 130 mill.
kr. Fortjenesten vår ser også i år ut
til å bli tilfredsstillende. Volumet vil
ligge omtrent på fjoråret, litt i overkant av 50.000 m3.
Vi er nå inne i siste fase på prosjektene i Holmestrand, dvs. brannsikring av PE-skum. Farriseidet og
de to prosjektene på Lørenbanen er i
sluttfasen når det gjelder fjellsikring,
mens jobben i Skjoldavik er stort sett
ferdig med både fjellsikring og brannsikring.
E18 i Larvik begynner nå å ta seg
opp, etter hvert har vi nå ikke mindre
enn 8 stuffer på denne jobben. På
Lørenbanen gjenstår en del brannsikring av PE-skum, brorparten av dette
kommer i 2015. Ulrikstunnelen og
Rosten Kraftverk er i oppstartsfasen
nå rett før jul.
Det ser ikke ut til at det blir stille
på avdelingen neste år heller…..
anleggene i Larvik nå i starten, så ta
vel imot han.
En riktig god jul og et godt nytt år
til dere alle. Tusen takk for innsatsen,
uten dere ute hadde vi aldri hatt de
resultatene vi har.
Jan Erik Hetlebakke
Avd.leder
Personal
Siden sist har vi ansatt en ny mann
på avdelingen. Han heter Tommy
Enoksen og er fersk innenfor sprøytebetongfaget. Tommy vil være på
posten
9
Betongrehabilitering
Grunnøndersøkelser
for minnesmerke
Kai 2 og 3 på Kårstø
Rehabiliteringsavdelingens største
prosjekt på mange år er betongrehabilitering og montering av katodisk
beskyttelse på to kaier på Kårstø.
Kårstø prosesseringsanlegg i NordRogaland har en nøkkelrolle når det
gjelder transport og behandling av
gass og kondensat (lettolje) fra viktige
områder på norsk kontinentalsokkel.
Opprinnelig var oppgaven å motta og
Arbeidsplassen er
ofte svært
tøff når kaier
rehabiliteres.
10
posten
behandle gass fra felt i den nordlige
delen av Nordsjøen. Dette er fremdeles en sentral oppgave for anlegget.
Den første gassen kom til anlegget 25.
juli 1985, og den første tørrgassen ble
sendt fra Kårstø til Emden i Tyskland
15. oktober samme år. Rørledningssystemet Statpipe fører gassen fra
feltene i Nordsjøen og inn til Kårstø.
Anlegget drives av Statoil. Vi har kon-
trakt med Aibel, som har en V & M
kontrakt for anlegget.
Prosjektet er et samarbeid med
Skanska Anlegg i Bergen. Vi har en
fast prosjektorganisasjon som har
fulgt prosjektet der Knut Thorsheim
er prosjektleder, Erling Sundqvist og
Lars Magnar Linga (Skanska) er produksjonsledere. Som HMS/KS-rådgiver har vi med oss Øyvind Otterstad
fra Skanska, sammen med Øystein
Berntsen, John Harveland og Evelina
Viden som har styrket prosjektet i år.
Våre egne fagarbeidere er Marek
Sowizdzal, Tomas Stoltz, Rolandas
Samuolis, Ivar Solberg, Ole Christian
Nilsen, Artur Jawor, Tomasz
Domagala, Pierre Ivarsson, Miroslaw
Gryczkowski, Nils Olav Grandalen og
Jonas Ulset. I tillegg har vi hatt flere
innleide for å ta unna alt arbeidet.
Oppgaven består altså i å reparere
synlige betongskader og montere
katodisk anlegg. KB-anlegget er
levert og prosjektert av Savcor. Det
var ikke så store skader ennå. Byggherren var opptatt av å få montert et
katodisk anlegg som kan beskytte kaiene for fremtidige skader fordi kaiene
er svært viktige for eksport av gass.
Det ville altså vært et stort økonomisk
tap dersom Statoil måtte stenge for
å gjøre reparasjoner. Med bakgrunn
i det, så ble heller ikke kaiene stengt
for oss. Vi må pakke sammen utstyret vårt og forlate kaiene hver gang
det kommer et skip. Det kommer i
overkant av 700 skip hvert år. Dette
har vært med på å gjøre våre arbeidsoperasjoner litt mer komplisert, og er
en av grunnene til at prosjektet har
tatt så lang tid.
I skrivende stund er kai 2 ferdig,
og vi avslutter våre arbeider på kai 3.
Det er dermed bare nedrigging og
dokumentasjonsarbeider som står
igjen. Vi har en krevende byggherre,
men får skryt for kvaliteten på kaien
som vi er ferdige med.
Takk til alle som har vært med og
gjort en stor innsats på prosjektet!
Berit Gudding Petersen
Avd.leder
Lasse Samskott og Aleksander Stenholt kjerneboret for minnesmerke, men etterlot
få spor i naturen.
Det er planlagt et minnesmerke ved Sørbråten etter tragedien på Utøya 22. juli
2011. En svensk kunstner, Jonas Dahlberg, sitt forslag vant i konkurransen om
utformingen. Hans ide er å lage et sår i naturen som aldri kan helbredes. Tvers over
en liten odde ut i fjorden med god utsikt over til Utøya ser han for seg en
3,5 m bred kanal. Odden er ca. 7 m høy på det høyeste. Ut til kanalen skal det
bores en gangvei i form av en tunnel som ender i en balkong på den ene kuttflaten.
Navnene til de omkomne trykkes på den andre kuttflaten. 1.000 m3 masse skal
fjernes og transporteres til Oslo, massen blir utgangspunkt for minnesmerker der.
Entreprenørservice fikk i oppdrag å kartlegge fjellkvaliteten i området hvor
snittet er tenkt utført. Til sammen ble det boret 3 hull, 2 à 30 m pluss 1 à 20 m.
Diameter var 76 mm, litt større enn vanlig, men geologene ønsket større kjerner.
Hullene hadde utløp 9-11 m under vannflaten. Oppdragsgiver var Skanska
Sverige AB. Kravet var at arbeidene måtte gjøre så liten inngripen i naturen
som over hodet mulig. De kunne ikke skrape bort løsmassene og frakte dem
bort, slik de vanligvis gjør ved grunnundersøkelser. De gjorde så godt de kunne
Lasse Samskott og Alexander Stenholt, som sto for selve boringen. Det var ikke
til å unngå at en del tungt utstyr måtte frem til boreplassen, men de gikk meget
varsomt frem og etterlot få spor i naturen. Fjellkvaliteten var god, kjerneboringen
var unnagjort i løpet av 14 dager. Været var også meget bra, varmt og godt i
månedsskifte juli/august, men de benyttet ikke anledningen til en dukkert.
Noen journalister fra lokalavisen og NRK hadde vært på anleggsbesøk og var
blitt tatt vel imot av boreoperatørene, men selve boreoperasjonen var kun i liten
grad blitt omtalt i media.
Sørbråten/Hole kommune, 12. august 2014
Ann K.
posten
11
NYE OPPDRAG
Boreavdelingen
NANNESTAD KOMMUNE
Sted: Nannestad
Oppdragsgiver: Nannestad kommune
Tid: 18.6.2014
Kontraktssum: kr 950.000
Prosjektleder: Georg Lundeby
Bas: Rune Rørvik
Totalt tre boringer. Boret for to spillvannsledninger, diameter 125 mm,
lengde 243 og 120 m. Boret også for
en vannledning, diameter 110 mm,
lengde 177 m. Planen var å bore
for ytterligere en spillvannsledning,
men arbeidene ble forhindret på
grunn av stubber og fremmedlegemer i grunnen. Fagarbeider: Petter
Kristiansen.
OSET VANNRENSEANLEGG
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: NGI
Tid: 14.-25.7.2014
Kontraktssum: kr 270.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Anleggsleder: Ottar Samskott
Songa dam
i Edland.
Arbeidene omfattet kjerneboring av
ett hull gjennom antatt svakhetssone,
pluss boring av to hull for montering av
poretrykksmålere. Fagarbeidere: Lasse
Samskott og Alexander Stenholt.
AURLAND
Sted: Aurland, Sogn og Fjordane
Oppdragsgiver: E-CO, Energi
Tid: 11.8.-26.9.2014
Kontraktssum: 0,9 mill. kr
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Anleggsleder: Ottar Samskott
Oppdragsgiver ønsket å etablere måling av grunnvannstrykk i bergmassene. Det ble boret fire hull, totalt
390 m. Vanntapsmålinger ble utført i
alle hull, pluss installasjon av pakkere
og måleutstyr for poretrykksmåling.
Fagarbeidere: Lasse Samskott og
Alexander Stenholt.
I tilbakemelding fra byggherren kan
vi lese følgende: “Byggherre takker for
vel utført oppdrag der meget kvalifisert
mannskap har utført en fortreffelig
jobb, og alt i henhold til kravspesifikasjon og godt foran fremdriftsplan”.
DAM SKJERKEVATN
Sted: Vest-Agder
Oppdragsgiver: Agder Energi AS
Tid: 1.-30.9. 2014
Kontraktssum: kr 460.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Anleggsleder: Ottar Samskott
Ny fyllingsdam under planlegging,
pluss en omløpstunnel på den ene
siden av dammen og en flomløpska-
merfest by. Hullet blir 390 m langt,
opprømmes to ganger, først til 440
mm så til 660 mm. Det bores gjennom et berg med utløp 10 m under
vannflaten. Boreriggen står 10 m
under vannflaten på den andre siden
av berget. Fagarbeidere: Marcus
Holm og Johakim Blomqvist.
SONGADAM
Sted: Edland
Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS
Tid: 6.10.-6.11.2014
Prosjektleder: Trond Øiseth
Bas: Jan Gunvaldjord
Hammerfest i oktober. En borerigg
kan skimtes i snøen.
nal på den andre. Man ønsket å kartlegge grunnforholdene i områdene,
og ES utførte kjerneboring av tre hull,
lengde 50, 60 og 75 m. Diameter 56
mm. Fagarbeidere: Lasse Samskott og
Alexander Stenholt.
HAMMERFEST VANNFORSYNING
Sted: Hammerfest
Oppdragsgiver: Viggo Eriksen
Maskinentreprenør AS
Tid: 1.9.2014 – 30.1.2015
Prosjektleder: Trond Øiseth
Bas: Knut Ivar Flage
Borer for ny vannforsyning til Ham-
Dette er en gammel fyllingsdam 1.000
m over havet. Det ble boret 4 hull à
ca. 45 m ned i selve kjernen av dammen. Hullene skal benyttes til montering av temperatur- og trykkmålere.
Fagarbeidere: Tor Arild Skogheim,
Åke Eriksson og Bernt Knutsen.
FJERNVARME RUD
Sted: Bærum
Oppdragsgiver: Kaare Mortensen AS
Tid: 15.10.-27.11.2014
Prosjektleder: Georg Lundeby
Bas: Reinhard Miglavs
Fremføring av fjernvarme til Coop
sitt nye byggvarehus på Rud. ES
boret to parallelle hull à ca. 40 m,
diameter 660 mm, i fjell. Det var ikke
nødvendig med fôringsrør. Oppdraget
ble overtatt fra en annen boreentreprenør som ikke hadde riktig utstyr til
å fullføre jobben. Fagarbeidere: Linus
Bolin og Anders Ljungberg.
E18 TVEDESTRAND – ARENDAL
Sted: Telemark
Oppdragsgiver: Statens vegvesen,
region sør
Tid: 27.10.-19.12.2014
Kontraktssum: kr 950.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Lasse Samskott
Det er planlagt fire tunneler på
strekningen. Det skal utføres
forundersøkelser for tunnelene ved
hjelp av kjerneboring, totalt ca.
600 m. Hensikten er å få informasjon
om eventuelle svakhetssoner samt
ingeniørgeologiske data vedrørende
fjellkvaliteten i og rundt tunnelene.
Fagarbeider: Alexander Stenholt.
12
posten
SMØLA
Sted: Møre og Romsdal
Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS
Tid: 11.-21.11.2014
Kontraktssum: kr 250.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Anleggsleder: Ottar Samskott
Statens vegvesen planlegger å bygge
to nye tunneler på E18 mellom Retvet
og Vinterbro. I forbindelse med ingeniørgeologiske forundersøkelser ble
det utført kjerneboringer langs tunneltraseene, i alt 5 hull, til sammen
600 m. Fagarbeidere: Roar Lundsbakken og Petter Kristiansen.
Selve borepunktet lå på Haugøya 5
km nord for Smøla. Oppdraget besto
i å kjernebore et 50 m langt hull med
opptak av kjerner, diameter 46 mm.
Hullet ble vanntapsmålt hver 5. m.
Oppdragsgiver ønsket kartlegging av
fjellkvaliteten med tanke på videre
utbygging av vindmøllepark. Fagarbeider: Roar Lundsbakken.
STORENGVEIEN 18
Sted: Bærum
Oppdragsgiver: Espen Bjerke
Tid: 16.-29.6.2014
Kontraktssum: kr 350.000
Prosjektleder: Dag Haug
E18 RETVEDT – VINTERBRO
Sted: Kommunene Ski og Ås
Oppdragsgiver: Multiconsult AS
Tid: 17.11.-19.12.2014
Kontraktssum: kr 540.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Anleggleder: Ottar Samskott
Refundamentering av enebolig som
hadde sunket 5-7 cm. På grunn av
ressursmangel måtte borerigg m/
mannskap leies inn for boring og
setting av de 10 stålkjernepelene.
Topplatene ble montert av Ørjan
Gøransson og Jens Nordstrøm.
3
Tor Arild
Skogheim
og Bernt
Knutsen
ved fyllingsdammen
Songa.
Fundamenteringsavdelingen
posten
13
NYE OPPDRAG
GREVERUD HOLDEPLASS
Sted: Oppegård
Oppdragsgiver: Team Bane Anlegg AS
Tid: 28.7.-12.8.2014
Kontraktssum: 2,24 mill. kr
Prosjektleder: Carlos Masana
Mollø-Christensen
Anleggsleder: Harald Olsen
Jernbanestasjonen ble bygget i 1939.
Nå skal de gamle plattformene rives
og erstattes av nye og lengre. Skrånende terreng gjør at det måtte peles
til fjell. Det skal bygges et el-teknisk
hus under plattformen og leskur oppå
plattformen. ES boret tre rørspuntvegger, lengde totalt ca. 30 m. Boret
også for fundamentering av den nye
plattformen. Anleggsperioden var
svært kort fordi man ønsket å starte
opp igjen jernbanetrafikken snarest
mulig. Mange ressurser ble satt på
jobben, det ble jobbet dag og natt,
pluss helger. Selv om plassen virket
kaotisk til tider gikk det bra til slutt.
Fagarbeidere: Ørjan Gøransson, Anders Larsson, Jens Nordstrøm, Torkel
Kristensen, pluss tre innleide rigger
med mannskap.
EKEBERGBANEN FORNYELSE
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Implenia Norge AS
Tid: 4.-20.8.2014
Kontraktssum: kr 208.000
Prosjektleder: Carlos Masana
Mollø-Christensen
Anleggsleder: Harald Olsen
Strekningen mellom Bråten og Ljabru
skal oppgraderes. Broen over Nordstrandveien på Sæter skal rives og erstattes med en ny og bredere bro. Den
nåværende broen ble bygget i 1941 og
har bare ett spor, dette forsinker trafikken. Den nye broen vil få dobbeltspor.
Ressursmangel gjorde at borerigg m/
mannskap måtte leies inn for boring
og setting av 14 stålkjernepeler, diameter 150 mm. Øvrig arbeid ble utført
av: Emil Jonsson, Anders Amundsson,
David Borg og Jens Nordstrøm.
KOLSÅS SENTER
Sted: Bærum
Oppdragsgiver: Seltor
Tid: 6.-20.8.2014
Kontraktssum: kr 318.000
Prosjektleder: Carlos Masana
14
posten
Mollø-Christensen
Anleggsleder: Harald Olsen
Prosjektet omfatter ett tilbygg som
skal gi nye lokaler til Vinmonopolet,
pluss en fullstendig oppgradering av
eksisterende senter. Utvendig ble det
boret og satt 12 stk. stålkjernepeler
med innleid borerigg og mannskap.
Noen innvendige stålkjernepeler kom
til utførelse senere. Øvrig arbeid ble
utført av Anders Larsson, Oddmund
Rustad og Jens Nordstrøm.
SUNDTKVARTALET
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 25.8.2014-1.6.2015
Kontraktssum: 29,8 mill. kr
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder: Lasse Seierstad
Nytt bygg på 30.000 m2 fordelt på 5
etasjer pluss kjeller. Det blir kontorlokaler fra 2. etg. og oppover, mens det
planlegges kaféer og servicetilbud på
gateplan. Bygget skal også inneholde
en flerbrukshall for skole- og barneidrett. Skanska blir én av leietagerne
i bygget og regner med å flytte inn i
årsskifte 2016/2017.
Det skal spuntes rundt hele den
store byggegropa pluss en heissjakt,
totalt 4.320 m2 spunt. Spunten skal
avstives innvendig med grove rør,
dimensjoner 610, 711 og 813 mm.
Rørene monteres mot grove puter av
dimensjon HEB 600. Rørene har en
vertikal og en horisontal knekkavstivning pga. store spenn. De lengste
stiverne er i overkant av 60 m. Når
tomten er ferdig utgravd skal bygget
fundamenteres på ca. 300 stk. stålkjernepeler, totalt 9.000 m. Fagarbeidere: Egil Arntsen, Ørjan Gøransson,
Lars Erik Borg, Jan Oskar Frigård,
Van Tiec Nguyen, Esbjørn Vestlund,
Lars Eriksson, Jon Barstad og noen
innleide sveisere.
JARMYRA IDRETTSBARNEHAGE
Sted: Bærum
Oppdragsgiver: Moderne Byggfornyelse AS
Tid: 26.8.-10.9.2014
Kontraktssum: 2 mill. kr
Prosjektleder: Carlos Masana MolløChristensen
Anleggsleder: Harald Olsen
Selskapet som driver denne type
barnehage legger stor vekt på aktivitet, bevegelse og kosthold, i tillegg
ivaretas alle de øvrige krav som stilles
til barnehager. Den gamle barnehagen
på tomta ble løftet bort i en operasjon før arbeidene med den nye kom
i gang. ES boret og satt 64 stk. stålkjernepeler. Fagarbeidere: Tom Runar
Hanes, Morten Kristensen, Roger
Hansen, Hans Martin Hansen og en
innleid sveiser.
STORTORVET KJØPESENTER
Sted: Kongsberg
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 23.9.-14.10.2014
Kontraktssum: kr 432.000
Prosjektleder: Carlos Masana
Mollø-Christensen
Anleggsleder: Harald Olsen
Utvidelse av kjøpesenter. Boret stålkjernepeler utvendig og innvendig i
parkeringsanlegget, totalt ca. 64 stk.
Benyttet to rigger, en minirigg og en
vanlig rigg. Jobben gikk greit. Fagar-
beidere: Brede Lunden, Bjørn Halvor
Solvang, David Borg og Jonas Jonsson.
LODALEN HENSETTING
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Team Bane Anlegg AS
Tid: 9.10.-2.12.2014
Kontraktssum 2,6 mill. kr
Prosjektleder: Carlos Masana MolløChristensen
Anleggsleder: Harald Olsen
Jernbanesporene til gamle Kværner
Brug skal oppgraderes for å kunne
benyttes til hensetting/ parkering av
tog. Mange nye togsett øker behovet for
hensettingsplasser. Sporene ligger i en
skråning, og for å sikre mot utglidning
ble det spuntet ca. 90 m langs sporene.
Spunten ble forankres med stag. Fagarbeidere: Anders Larsson, Krysztof
Pilarski, Ørjan Gøransson, Torkel
Kristensen og Bjørn Halvor Solvang.
STORGATEN 14-18
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: JM Norge AS
Tid: 1.12.2014-1.6.2015
Kontraktssum: 10 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Lars Randem
Tomten er en hjørnetomt hvor
tidligere bygning er revet. Trikken
passerer hvert 3. minutt, dette vanskeliggjør inn- og utkjøring av maskiner
og utstyr. Særlig oppmerksom må de
være på de strømførende trikkeledningene. ES skal fundamentere for
nytt forretnings/kontorbygg, bestående av parkering i to nivåer under
bakken, butikker i 1. etasje og deretter 7 etasjer med kontorer. Arbeidene
omfatter ramming av spunt med
fordyblingsbolter til fjell rundt hele
tomten, 2.200 m2. Lengde til fjell er
28 m. Spunten skal stages av med 45
stag i 3 nivåer. Når tomten er gravd
ned til 8 m skal det bores og settes 65
stk., 1.800 m, stålkjernepeler.
Man er litt engstelig for setningsskader på de omkringliggende
bygninger. ES fundamenterte for
ett av nabobyggene for 16 år siden,
det anses for å stå støtt. Verre er det
kanskje for andre bygninger, bl.a.
teglsteinsvegger fra begynnelsen
av 1900-tallet. Fagarbeidere: Emil
Jonsson og Anders Amundsson i
oppstarten, flere fagarbeidere blir
tilført på et senere tidspunkt.
Rehabiliteringsavdelingen
KJØKØYSUND BRU
Sted: Hvaler i Østfold
Oppdragsgiver: Skanska Asfalt
Tid: 15.9.-1.12.2014
Kontraktssum: 2,1 mill. kr
Prosjektleder: Berit G. Petersen
Bas: Christian Landevik
Fra arbeidene
ved Sundtkvartalet.
Fra venstre:
Lasse Seierstad, Jan
Oskar Frigård,
Grzegorz E.
Drazek og
en innleid
sveiser.
Broen ble bygget i 1970, men i sommer var broens tilstand så dårlig at
det ble innført forbud for kjøretøy
over 32 tonn, tidligere gikk grensen
ved 50 tonn. Tyngre kjøretøy måtte
vente i en busslomme på klarsignal
fra et lysreguleringsanlegg. Ved grønt
lys kunne vogntoget passere, mens
øvrige trafikanter måtte vente.
3
posten
15
NYE OPPDRAG
TROLLHEIM KRAFTVERK
Sted: Øvre Surnadal
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 1.7.-1.11.2014
Kontraktssum: 1,3 mill. kr
Prosjektleder: Karl Erik Lunde
ES leide ut rigg og sprøyteoperatør til
disse arbeidene.
BANGSUNDSVINGENE
Sted: Namsos
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 15.10.2014-1.11.2015
Kontraktssum: kr 700.000
Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke
Ny tunnel. ES utførte brannsikring
av PE-skum, ca. 3.000 m2. Arbeidene ble fullført i løpet en ukes tid.
Fagarbeidere: Svein Haugli og Pontus
Lindholm.
ULRIKSTUNNELEN
Sted: Bergen
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 13.11.2014-13.11.2015
Kontraktssum: 18,6 mill. kr
Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke
i tunnelene og regner med at ca.
27.000 m3 sprøytebetong vil gå med.
Fagarbeiderne, Svein Haugli, Mats
Emanuelsson, Jan Kristian Karlsen
og Frode Skoglund, alternerer mellom
dette anlegget og UFP01 alt ettersom
det er behov.
Ny jernbanetunnel mellom Arna og
Bergen bygges parallelt med den som
allerede er der. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Skanska Norge
og Strabag i Østerriket. Tunnelen blir
ca. 6 km lang. Den første delen, ca. 1
km, utføres med konvensjonell driving,
resten fullprofilbores. ES skal utføre
fjellsikring med sprøytebetong, ca.
6.000 m3, på delen som drives konvensjonelt. Den øvrige delen vil bli
sikret av Strabag. Fagarbeidere: Anders
Olsson og Stefan Karlsen.
LØRENTUNNELEN U2
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Skanska
Tid 1.8.2014-1.2.2015
Kontraktssum: 4,5 mill. kr
Prosjektleder Karl Erik Lunde
ROSTEN KRAFTEVERK
Sted: Sel kommune
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 13.11.2014-13.11.2016
Kontraktssum: 10 mill. kr.
Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke
Lørentunnelen består av to entrepriser, dette er del 2. ES utfører
fjellsikring av to tunneler à ca. 170
m, total ca. 1.500 m3 sprøytebetong.
Arbeidene pågår i en svært trafikkert
del av Oslo, og dette kompliserer arbeidene. Fagarbeidere: John Andersen
og Ørjan Vårtun.
Nytt kraftverk, Rosten ved Gudbrandsdalslågen i Sel kommune. Kraftverket
kommer til å utnytte et fall på ca. 117
m gjennom det trange elvegjele Rosten,
derav navnet. ES utfører fjellsikring
av adkomst- og stasjonshall, ca.
3.500 m3 sprøytebetong. Fagarbeidere:
Peter Frank og Kurt Høgli.
Fjellsikring
ved Lørentunnelen
i Oslo.
ES ble engasjert for å utføre en
nødreparasjon av betongskader og
legge et nytt kjørebelegg på broen.
Neste år vil det bli tatt stilling til
broens videre skjebne, full rehabilitering eller ny bro. Fagarbeider: Pawel
Kapusta.
RUSELØKKVEIEN
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: Vinteren 2015 + vinteren 2016
Kontraktssum: 22 mill. kr
Prosjektleder: Geir Lunde
Anleggsleder: Bojne Kronqvist/
Erling Sundqvist
Betongrehabilitering av to parkeringsgarasjer på til sammen 4.000 m2.
Arbeidene omfatter både vegger og
dekke. I første omgang fjernes gammel maling og belegg og alle betongskader vil bli reparert. Katodisk be16
posten
skyttelse monteres på noen områder
av dekke. Til slutt vil veggene få nye
strøk med maling og dekke pårøres
nytt belegg. Fagarbeidere: Nils Olav
Grandalen, Jan Arve Voje, Kim Rune
Granum og Richard Johansson. Etter
hvert som andre anlegg blir ferdig vil
nye mannskaper komme til.
Sprøytebetongavdelingen
E18 BOMMESTAD – SKY
Sted: Larvik
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 1.6.2014-1.6.2016
Kontraktssum: 66 mill. kr
Prosjektleder: Karl Erik Lunde
Strekningen er totalt 7 km lang og
har tre tunneler, den lengste på 3
km og de to minste på til sammen
1,1 km. Alle tunnelene har to løp i
hver retning. ES utfører fjellsikring
Management
Meeting
Bemanning av
stand gikk på
omgang, her er
det Hans R. Flaten
som har vakt.
I midten av oktober ble det arrangert en to dagers samling for ledere i Skanska.
Samlingen ble holdt i Trondheim. I forbindelse med møtet var det mulig for de
forskjellige enhetene å presentere seg på stands. Målet var å presentere alle de
forskjellige tjenestene som Skanska Norge kan levere. Ved å utnytte maksimalt
den brede kompetansen som finnes internt, vil selskapet kunne øke sin konkurransekraft og derigjennom vinne markedsandeler.
I ES ble det gjort grundige forberedelser i forkant. En ny felles brosjyre
for de fire driftsavdelingene ble trykket. Det ble utarbeidet en rekke en-sides
prosjektpresentasjon over interessante pågående jobber. Tre nye roll-ups ble
laget pluss noe nytt reklamemateriell. Bemanning av standen gikk på omgang
blant våre deltakere.
Standen var godt synlig, vi fikk mange positive tilbakemeldinger. Boring og
sprøytebetong var de fagområdene flest deltakere la merke til. Noen var på forhånd ikke kjent med alle våre fagområder og noen var ikke kjent med ES i det
hele tatt. Men nå er de det. Noen forbedringsområder åpenbarte seg, og de skal
det jobbes med, men i det store og hele la ES igjen et positivt inntrykk.
Ann K.
Seniorordning
De senere år har ansatte mellom 62 – 70 år og i 100 % aktiv stilling, hatt
anledning til å inngå en senioravtale, en avtale hvor man arbeidet 80 % og
mottok 90 % lønn. Funksjonærene kunne ta ut fritiden i løpet uka, mens fagarbeiderne måtte ta ut mer fritid i form av lengre ferier. I ES har kun 5 ansatte en
slik avtale på nåværende tidspunkt. Fra og med 1.1.2015 blir ordringen avskaffet. Inngåtte avtaler vil løpe til avtalt tid, men kommer ikke til å bli fornyet.
Vi har ikke mottatt noen formell forklaring til dette. Noen sier det har blitt
for kostbart, andre sier at ingen skal ha noen goder fremfor andre, altså mer
likestilling, og en tredje variant sier at i konsernet totalt må noen ansatte gå
pga. innsparinger, da blir det urimelig at andre får betalt for å ha fri.
Ann K.
posten
17
3-5 september 2014
Velferdsklubben
SFG-møte i Sandefjord
Denne høsten var ES vertskap for årets
møte i Skanska Foundations Group.
Med de store pågående jobbene i
Vestfold, jernbaneprosjektet UFP-01
og vegprosjektet E18 Bommestad
– Sky, var det en fin anledning til å
legge årets møte til Larviksområdet.
Forhåpninger om også å få besøke bruanlegget for ny Farrisbru, der det pågår
omfattende fundamenteringsarbeider i
regi av Bilfinger med Kynningsrud og
Hallingdal Bergboring som underentreprenører, var også en god grunn
til å legge møtet til hit.
Godt utført forarbeid av Ann Karin
Thoresen med planlegging og tilrettelegging gjorde sitt til at den praktiske
gjennomføringen ble meget vellykket.
Deltakere på møtet kom fra Skanskaselskaper i Sverige, Finland, England
og USA. Totalt deltok 23 personer
inkl. ES egne deltakere.
Møtet startet onsdag ettermiddag
med orientering om torsdagens befaringer. Statens vegvesen stilte opp
med orientering av E18 prosjektet
generelt og Farrisbrua spesielt. Jonny
Hermansen og Ole Petter Johansen fra
Skanska Norge orienterte om Skanskas arbeider på hhv. UFP-01 og E18.
Torsdag ble det gjennomført befaringer. Første stopp var E18 v/ Bøkeskogen der ES var i full sving med
boring av rørspunt for byggegropen
til en fremtidig betongkulvert som
skal føre den nye motorvegen fra en
ny fjelltunnel under bøkeskogen og
frem mot Farrisvannet. To Comacchio
borerigger med tilhørende servicemaskiner for rørhåndtering var på
plass. Vår nye ABI spuntrigg var også
ankommet anlegget, og hadde startet
opp spuntingen, men den var ikke i
arbeid denne dagen. Både engelskmennene og amerikanerne var svært
imponert over den effektive driften
som ES sitt boremannskap viste. Et
arbeidslag på kun to mann som håndterte både borerigg og JCB service
maskin, og i tillegg utførte sveiseskjøting av rørspunten gjorde inntrykk. De er nok vant til at det er flere
personer med hver sine spesialiteter
som må til for å få utført lignende
arbeidsoperasjoner.
Befaring ved Bøkeskogen.
SFG-medlemmer standsmessig
oppdresset i full ES-mundur.
To ES-karer i full sving med
sveiseskjøting av rørspunt.
Deretter beveget følget seg noen
hundre meter sydover til anlegget for
den nye Farrisbrua som er en del av
det samme E18-prosjektet. Statens
Vegvesens byggeleder Morten Jordbakke viste oss rundt og orienterte om
de omfattende spunt- og pelearbeider
som pågikk. Hallingdal Bergboring
utførte boret rørspunt, stålkjernepeler
og forboring for rammede stålrørspeler. Kynningsrud utførte rammet spunt
og rammede Φ 900 mm stålrørspeler. Disse arbeidene var knyttet til
fundamenteringen av sidespennene for
den nye brua. På den
andre siden av utløpet
for elva mot Larvik
var Bilfinger i gang
med fundamenteringen av tårnfundamentene for brua.
Brutårnet skal
fundamenteres på
12 stk. Φ 2000 mm
borede pilarer med
dybder til berg opp mot 80 meter. En
svært omfattende og krevende jobb.
Bilfinger har selv utstyr og kompetanse på dette feltet, men det var ikke
så mye aktivitet da vi var på plassen,
de ville nok ikke vise for mye av sine
“hemmeligheter” når “konkurrentene” var på besøk. Vi fikk allikevel
et godt inntrykk av de omfattende
og svært krevende arbeidene som
pågikk. Det var spesielt interessant
for vår engelske venner fra Cementation Skanska å få se dette anlegget, da
Cementation sammen med ES ga pris
til Skanska Norge på disse arbeidene
da Farrisbrua var ute på anbud i fjor.
Det var da kun Bilfinger og Skanska som til slutt ga pris på jobben,
Bilfinger var laveste anbyder og fikk
kontrakten som skal ha en verdi på
over kr. 700 mill. Fundamenteringsarbeidene for hele brua har nok alene
Illustrasjon av den nye Farrisbrua
– En skråkabelbru. Løsmassetunnelen som ES jobber på kommer
utenfor bildet til høyre
18
posten
Paulertjønn med borerigg og utrustning – Boringen foregår fra en plattform som
ligger oppe på spuntkassen for brufundamentet. Totalt skal det bores 64 peler
fordelt på 7 fundamenter.
en verdi på godt over kr. 100 mill.
Etter besøket på Farris gikk bussturen til idylliske Stavern for lunsj på
restaurant Skipperstua.
Deretter gikk turen til UFP-01 og
ES sin boring av Φ 800 mm stålrørspeler på Paulertjønn bru.
Her utfører Ørjan Ausland, Tor
Håvard Ausland og Dag Morten
Haugli boring av 64 stk. rørpeler
med Comacchio MC 3000 og Holte
RC senkborutstyr. De lengste pelene
er ca. 50 m lange. En omfattende og
svært utfordrende jobb. Dessverre
var det problemer med fastboring i
berg den dagen vi var på besøk, så vi
fikk ikke sett utstyret i full drift, men
de besøkende fikk et godt inntrykk
av hva som skulle til av utstyr og forberedelser for å kunne utføre en slik
jobb. Heldigvis fikk gutta løs borekrona dagen etter og kunne fortsette
boringen.
Fredag ble samlingen avsluttet
med et møte der de ulike firmaene
orienterte om status i sine virksomheter, markedsituasjonen i de ulike landene og nyvinninger på maskin- og
utstyrsfronten.
Totalt sett “a very good meeting”
som vi pleier i si i denne sammenheng. Skryt og heder til vertskapet
for en fin gjennomføring med interessante og nyttige prosjektbesøk.
Hallvard Sindre
Årsmøtet for 2014 er ikke avholdt ennå.
Planen er å innkalle til møte på nyåret.
Birger Holtet begynner å trekke på årene
og kan tenke seg avlastning. Er det noen
av de yngre fagarbeiderne i ES som kan
tenke seg et verv i styret? Funksjonen
som klubbformann blir ledig om ikke
altfor lang tid.
Birger Holtet har skrevet brev til
forbundet og til hovedtillitsmannen i
Skanska vedrørende språkproblemer
som oppstår når ansatte ikke snakker
hverken norsk eller engelsk. I skrivende
stund er svar ikke mottatt. Birger mener
at engelsk er et minimum ved ansettelsen, og at etter 6 måneders ansettelse bør
det første norskkurset være gjennomført
og videre opplæring planlagt. At ansatte
ikke kan kommunisere med hverandre
på ett felles språk skaper problemer og
kan gå på sikkerheten løs. I tillegg er det
ekskluderende.
Velferdsklubben pleier å stå som
arrangør av den tradisjonelle Danmarksturen. Det er søkt om økonomisk støtte
fra bedriften, pengene er innvilget og
står på konto. Fetterne Thomas og Roger
Hansen i fundamenteringsavdelingen ble
litt gira en ettermiddag og innhentet priser på en tur til Kiel. Vel, det ble dyrere
enn antatt, og energien dabbet av. Men
de synes det hadde vært moro å få til noe
selv om det ikke blir før utpå nyåret. Det
behøver ikke nødvendigvis være en tur
til Danmark, en helg på høyfjellshotell,
show med middag og overnatting i Oslo,
er andre alternativ. Vi håper de får energi
tilbake og går løs på saken, sentraladministrasjon kan bidra med praktisk
hjelp om ønskelig.
Ann K.
Årets julegave
Bilfinger i arbeid med Φ 2000 mm pilarrør. Maskinen
er en såkalt casing rotator som roterer og presser
pilarrøret ned i bakken. Massene i røret blir tatt ut
med grabb, augerbor eller annet spesialutstyr etter
hvert som røret presses ned.
Utstyr for etablering
av borede pilarer
– Ikke hverdagskost
på norske byggeplasser.
I år får alle ansatte et belte og en
kortlommebok. Beltene er forholdsvis
lange, hver og en av dere må justere
ned til riktig lengde. Skru opp skruen i
nærheten av spennen og skjære bort det
som er for mye. Håper gaven gir glede
og kommer til nytte.
Ann K.
posten
19
STORE IGANGVÆRENDE OPPDRAG
E18 Bommestad – Sky
UFP01 dobbeltspor Farriseidet – Porsgrunn
RØRSPUNT, PROFILSPUNT, SPUNTSTAG OG STÅLKJERNEPELER
Entreprenørservice er engasjert for
boring av rørspuntvegger, ramming
av tradisjonell spunt og boring og
setting av stålkjernepeler for en bro
og en løsmasse tunnel. Det skal bores
og settes 10.000 meter stålkjernepeler
med diameter Φ 120, Φ 150 og
Φ 180 mm. Videre skal det bores
12.000 m2 rørspunt med og uten
spuntlås som gir 25.000 meter boring
av rør med diameter Φ 273 mm og
406 x 10 mm. Rørspunt veggene skal
stives av med midlertidige bakforankrede løsmassestag og bakforankrede
fjellstag. Total mengde stag er 800 stk.
og 23. 000 lm boring. Ramming av
1.300 m2 tradisjonell spunt som tetteog flomsikring.
Valg av store mengder rørspunt
med lås er gjort ut fra grunnforholdene, som består av meget bløt leire,
hard morene og dybder til fjell på over
100 meter. Fjellet er i tillegg steilt og
meget hardt. Det er i samråd med
Statens vegvesen og Skanska gjort
store endringer fra å bore store mengder rørspunt i lås til å ramme tradisjonell spunt, som er vesentlig rimeligere
og tidsbesparende. Den opprinnelige
løsningen med rørspunt i lås blir utført
der det strengt tatt ut fra grunnundersøkelser er nødvendig. For å få rammet
den tradisjonelle spunten i de krevende
FJELLSIKRING
Entreprenørservice utfører fjellsikring
i de tre jernbanetunnelene på strekningen, den lengste på 3 km og to korte
på til sammen 1,1 km. Til arbeidene,
som vil pågå i omtrent ett år, vil det
gå med ca. 27.000 m3 sprøytebetong.
Tunnelene har doble løp, og arbeidene
utføres fra til sammen 12 angrepspunkt hele tiden hakk i hel med
drivingen. To betongsprøyterigger
og et meget fleksibelt mannskap på
6 utfører arbeidene som vesentlig
foregår på natt. En mann er hele tiden
tilgjengelig på dagtid. Pr. oktober 2014
ligger arbeidene godt an i forhold til
fremdriftsplan.
I Entreprenørservice har alle
betongsprøyteriggene navn. “Bjørnen” og “Elgen” er stasjonert her.
UFP01 går etter hvert samtidig med
fjellsikringsarbeidene på E18. Deler
av ressursene kan derfor benyttes på
begge prosjekt, noe man håper gir en
god synergieffekt.
massene er det kjøpt inn den største
tvangskjørte vibromaskinen markedet
kan levere. Den tar opp til 22 meter
lang spunt og har en meget kraftig
vibro. I tillegg brukes en kraftig spunt
som tåler hard ramming.
Miljømessig Farrisvannet, som
ligger tett inn til byggegropa, er en
drikkevannskilde. Det er strenge krav
til utslipp av vann som pumpes ut i
Farrisvannet, og pumpevannet må
sedimenteres før det slippes ut.
Normal drift ved kaiene mens
arbeidene pågår, ca. 700 båtanløp i
året. Været har stor innvirkning på
fremdriften. Montering av stillas
under kai har vært en utfordring.
HMS: Byggherren har høy fokus
på HMS. Vannmeisling utføres hovedsakelig ved hjelp av fjernstyrt robot.
Det gjør at operatøren kan stå på sikker avstand ift. sprut og støy. Byggherren har strenge krav til når arbeidene kan utføres under kaiene, hensyn
til bølgehøyde og vindretning må tas.
sitt slag i Norge. Det optimale med
RC-boring er at borerøret er dobbeltvegget, hvor spyleluft/vann føres
ned i veggen i borerøret, ut gjennom
borhammer og borekrona og tilbake
i senter av borerøret for kontrollert
retur tilbake til et eventuelt separasjonsanlegg. Videre gir metoden
minimale forstyrrelser i grunnen, som
i mange tilfeller kan gi store skader
og setninger av omgivelsene.
Vassbotn bru: Boring og setting av
30 stk. permanente strekkstag for fundamentering av to brufundamenter.
Utfordringene i prosjektet har vært
grunnforhold som varierer fra vann/
myr til plastisk leire, morene, stor stein
og i tillegg meget skrått og hardt fjell.
Ytre miljø: Det er drikkevann, bekker og avløp i området som ikke ønsker
miljøforstyrrelser. Dette er løst med
miljøvennlige maskiner og biooljer.
Maskinparken er relativt ny med miljøvennlige dieselmotorer. RC-boring
gir minimale forstyrrelser i grunnen og
er meget miljøvennlig fordi spylevann/
borkaks returneres kontrollert.
Økonomisk er valg av utførelse og
løsning på kjøreramper mellom bru
aksene gunstig. I tillegg er valg av
borede stålrørspeler gunstig i forhold
til å måtte bore mange stålkjernepeler
i hver akse.
Prosjektleder: Knut Thorsheim
Anleggsleder: Erling Sundqvist
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
Vi har en relativt ny maskinpark
med moderne motorer som tilfredsstiller dagens krav til utslipp.
Endring fra boret rørspuntvegg til
tradisjonell ramming av stålspunt gir
også en stor miljøgevinst.
Økonomisk vil overgang fra boret
rørspunt til tradisjonell rammet spunt
gi en stor økonomisk besparelse.
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
Kai 2 og 3 Kårstø
KATODISK BESKYTTELSE
Et samarbeidsprosjekt mellom Skanska IBM og Entreprenørservice.
Kundespesifikasjon: Montering
av katodisk beskyttelse under to kaier
på Kårstø for å hindre forvitring av
betong. Katodisk beskyttelse skal
virke preventivt så det ikke blir nødvendig å stenge kaier for reparasjon.
Teknisk løsning: Meisler bort
skadet betong ved hjelp av vannmeisling, lager en ru overflate. Støper inn
titanbånd, borer inn anoder og setter på
svak spenning. Det katodiske anlegget
vil kunne avleses online for å kontrollere at konstruksjonen er beskyttet.
20
posten
Paulertjønn og Solum bru: Ramming av 5.000 m2 svevespunt i 7
forskjellige kasser, spuntlengder opp
til 18 m, rammet med kran og vibro.
Kran for ramming av spunt er stilt opp
på en midlertidig bro mellom aksene,
som er fundamentert på borede RDpeler. Spuntkassene er avstivet med
innvendig avstivning. Det er boret 2
rørspuntvegger for sikring av eksisterende fylkesvei. Disse er avstivet med
permanente stag til fjell.
To av bruene fundamenteres på
borede stålrørspeler Φ 813x16 mm
som bores gjennom 51 m løsmasser
til fjell og videre 1 m i fjell. Boringen
utføres med RC-boring (reversibelt
boresystem), som er det eneste i
Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke
SPUNT, RØRSPUNT, PERMANENTE
SPUNTSTAG OG PERMANENTE
STREKKSTAG OG BORING AV
STÅLRØRSPELER
Martineåsen øst: Ramming av 1.800
m2 permanent spunt med spuntlengder opp mot 25 m, og boring og setting av 70 stk. permanente stag med
opp til 19 wire pr. stag og totallengde
pr. stag opp til 50 m.
posten
21
G L I M T F R A A N L E G G – A N S AT T E S E G N E B I L D E R
Fundamenteringsarbeider ved Lørentunnelen. Innsendt av Lars Randem.
Munter dialog ved UFP01. Innsendt av Tor Håvard Ausland.
Kreative kjerneborere. Innsendt av Lasse Samskott.
Endelig ferdig i Kværnerbyen, det må markeres med kake. Jonas Jonsson, Van Tiec Nguyen og Terje Klodvig. Innsendt av Brede Lunden.
22
posten
Jan Oskar tar noen styrkeøvelser. Innsendt av Lars Randem.
posten
23
Rhino 1000
Dette har boreavdelingen ventet
lenge på, den 4. november var Rhino
1000 endelig klar for prøvekjøring i
bakgården på Rud. Ekstra ekspertise
var til stede pluss mange skuelystne
av våre egne mannskaper, riggen
startet som planlagt. Noen ulyder i
girkassen ble registrert, helt på skinner gikk det ikke. I ca. ett år har den
vært ute av produksjon og oppholdt
seg på verkstedet vårt.
ES kjøpte riggen inklusiv gamle
borerør av solid kvalitet fra Skanska
Raise Boring, Sverige, i januar 2006.
Modellen var en prototyp av 1972.
Kjøpet ble ansett som et godt tatt i
Rhino 1000
prøvekjøres
i bakgården
på Rud.
24
posten
betraktning de få mulighetene avdelingen hadde til å kjøpe nytt utstyr.
Før avreisen fra Sverige ble den
oppgradert for kr 350.000 bl.a. med
moderne styresystem. ES var stolt
over sin nyvinning. Ved diameter 1 m
kunne riggen bore sjakter med lengde
opptil 700 m, ved diameter
3,1 m opptil 200 m, fjellkvaliteten tatt
i betraktning selvfølgelig.
Men brukt er brukt, en viss risiko
er forbundet ved slike kjøp. Riggen
har vært i produksjon i mange år nå
og gjennomført store oppdrag for ES,
men i 2013 krevde motor og styresystem omfattende reparasjoner og
oppgradering. Nå er alt det elektriske
skiftet ut og ny girkasse installert.
Maskinen er så gammel, hele 42 år,
at det ikke var mulig å få kjøpt deler,
de måtte lages på eksterne verksteder.
Det tar tid og det blir kostbart.
De andre sjaktboreriggene begynner også å trekke på årene, og behovet
for oppgraderinger og fornyelse er
et tema som mange på avdelingen
er opptatt av. Ønsket er selvsagt å
investere i nytt utstyr. Innkjøp av
nye borerør pågår med årlige investeringer, men for sjaktboreriggene har
selskapet vurdert det som mer økonomisk forsvarlig å investere i oppgraderinger av eksisterende maskiner
enn å gå til anskaffelse av nytt utstyr.
Det er derfor investert betydelige
beløp på oppgraderinger av rigger de
siste årene. Som omtalt i “Nytt fra
Boreavdelingen” lenger frem i denne
utgaven av ESposten står også oppgradering av en sjaktborerigg til på
programmet for 2015. Hva som skal
gjøres med de to gjenværende riggene
er under vurdering.
ES er det firmaet i Norge som kan
tilby de mest omfattende og varierte
boremetoder. ES har over 40 års
erfaring fra de mest spektakulære
og dristige oppdrag, vi har vært der
ingen andre ville påta seg et oppdrag.
Vi er gode på boring!
Boreoperatørene har svært lang
fartstid, vi snakker om ++25 år på
flere av dem. De er lojale og trofaste
medspillere, de tar til takke med
enkle kår og er lidenskapelig opptatt
av å bore. Når produksjonen har stoppet opp, har de skrudd og mekket
så langt de har kunnet. Til tider har
stress og frustrasjon meldt seg, men
med støtte fra reparatørene på vårt
verksted har de fått boreriggen i gang
igjen og levert det oppdragsgiver har
bestilt.
Etter hvert som oppgraderingsprogrammet gjennomføres vil
avdelingens maskinpark få et betydelig løft og fremstå som langt mer
moderne og driftssikker. Boreoperatørene vil kunne føle større trygghet
når de er ute på oppdrag og arbeidsdagen vil bli langt enklere.
Topp tur med
Funksjonærforeningen
Helgen 15-17 august var det duket
for årets FF tur, som denne gangen
gikk til Vrådal. Fredag etter jobb
var det 24 reiseklare funksjonærer
og ledsagere som entret bussen som
skulle bringe oss trygt til Vrådal.
Siden bussturen var lang hadde styret
besørget for vått og tørt, og dette kom
til glede for en reiselysten gjeng.
Vel framme i Vrådal valgte noen en
ryggstrekk, mens noen fort fant fram
til hotellets vannhull. Der ble det et
meget hyggelig lag utover ettermiddagen. Da magene skreik etter mat ble vi
servert en nydelig buffet med mat for
en hver gane. Utover kvelden var det
hyggelig samvær i pianobaren.
Lørdag morgen var det klart for
turens topptur til Hægefjell, 1022
moh. Turens guide, den eplekjekke
Torbjørn, ledet marsjen an først oppover, så nedover, så oppover og litt
ned og til slutt veldig mye oppover.
Jammen godt han både hadde sjokolade og dram å gi oss. Vel oppe ble vi
møtt av en fantastisk utsikt som vi nøt
mens vi spiste lunsj. Bilder ble tatt
og gleden var stor da Torbjørn hadde
med seg nybakte kanelboller.
Så bar det nedover og oppover og
litt hit og dit før vi endelig var nede,
vi var alle enige om at dette var en
hard tur for beina. Men det ble fort
glemt da hotellets buss var utstyrt
med noen kalde øl. Jammen godt vi
har gode kolleger i ES. Tilbake på
hotellet ventet de som ikke var på
topptur, de hadde hatt en flott tur med
båten Fram i nydelig sol.
Da slitne bein var pleid og finskjorta tatt på var ølsmaking neste
på programmet. Åmotsdal fjellbryggeri holdt foredrag om øllet sitt
og vi fikk smake fra lyst til mørkt øl.
Her var det noe for alle.
Kveldens middag ble grillet og
servert på verandaen og avsluttet med
kake. Temperaturen sank raskt da
solen gikk ned, så da varmet det godt
med litt dans i baren. Så ble rekkene
tynnet ut, selv om noen holdt koken
ut i de tidlige morgentimer.
Vil takke de som var med på turen
for en kjempe flott helg. Håper flere
kan la seg friste og bli med neste år.
Glade turgjengere på
toppen av
Hægefjell
1022 moh.
Kari Bye
Formann i FF
Innkvartering
Torsdag 23. oktober var siste dag for beboerne på brakkeriggen
på Rud. Da skulle alle rom være tømt, skjønt det viste seg at
noen ble noen dager ekstra, det var tungt å flytte fra riggen.
På Lahaugmoen, 15 min. fra Oslo sentrum og 20 min.
fra Gardermoen, har vi leid 24 hybler, en hel etasje for kun
ES-ansatte. Hyblene har eget bad m/dusj, minikjøkken,
TV og internett. De som ikke ønsker å lage maten selv kan
kjøpe alle måltider i kantina på stedet. Skift og vask av
sengetøy, pluss vask av rom er inkludert. Eget vaskerom er
disponibelt, og det er rikelig med parkeringsplasser. Bygget
er helt nytt, ingen har bodd der tidligere.
Innflyttingen startet 15. oktober. De fleste tilbakemeldingene har vært svært positive, skjønt noen må alltid klage, en
så sterkt at han ville se seg om etter en annen jobb.
I tillegg til Lahaugmoen har vi 6 hybler på Ramstadsletta,
Høvik. Disse er forbeholdt ansatte på verksted og lager. Til
innkvartering av svært kort varighet, bare noen dager, vil vi
fortsatt benytte Forpleiningstjenester på Fornebu.
Vi håper vi med dette har skaffet et godt og trivelig alternativ til brakkeriggen på Rud, som nå begynte å bli litt sliten.
Vi annonserte riggen på finn.no under gis bort gratis mot at
den ble demontert og kjørt bort. Responsen var stor, etter en
uke måtte vi fjerne annonsen fordi vi ikke hadde kapasitet til
å besvare alle henvendelsene. En motorklubb i Telemark fikk
riggen, den skal være helt borte innen jul, har de lovet.
Ann K.
Ann K.
posten
25
Gulli bru
Coop på Rud
Årets anlegg i Skanska 2014
Boring for fjernvarme
Gulli bru er bygget med en fremskyvningsmetode der alt forskalings- og støpearbeid foregår på et fast produksjonssted bak landkaret
til venstre på bildet. Når et bruspenn er ferdig støpt skyves brua et felt frem før arbeidene på neste spenn starter opp.
Vinterarbeid
for ES i
Glomma isen
ved Gulli bru.
På høstens Management Meeting for
Skanska Norge AS i Trondheim ble
det delt ut priser for årets byggprosjekt og årets anleggsprosjekt.
Prisen for årets byggprosjekt gikk
til det kombinerte kjøpesenter og
boligprosjektet Sirkus/Toppen i
Trondheim.
Prisen for årets anlegg gikk til
Gulli bru. Dette er en flott oppmerksomhet også for ES og F-gutta
som har utført omfattende og svært
utfordrende fundamenteringsarbeider
for den nye brua. ES var representert
med prosjektleder Dag Haug da prisen ble delt ut av toppsjefen i Skanska
AB, Johan Karlstrøm.
Gulli bru, som krysser Glomma
er en del av parsellen SlomarkaKongsvinger på ny E16 mellom
Kløfta og Kongsvinger. Parsellen
åpnet for trafikk i november i år.
Hallvard Sindre
ESposten dro på anleggsbesøk, det var
egentlig bare å gå over veien fra kontoret. Boreavdelingen boret for fjernvarme til det nye byggvarehuset til Coop
på Rud. To hull à 42 m, diameter etter
opprømming 660 mm, skulle bores med
Indau 90 riggen. Litt problemer med
borekakset, fjellet var svært oppsprukket
og deler av kakset ble til store klumper
som pumpen ikke klarte å pumpe opp
og overføre til sedimenteringsbassenget.
Dermed måtte operatørene fjerne deler
av kakset manuelt innimellom.
Operatørene var Linus Bolin og Anders
Ljungberg. De fikk gode tilbakemeldinger
fra oppdragsgiver; løsningsorienterte,
samarbeidet godt og bidro til en trivelig
omgangsform på anleggsplassen.
Treffpunktet viste seg å bli litt lavere
enn ønskelig, men ble akseptert av
oppdragsgiver. Opprømmingen var i full
gang på dette tidspunkt, og det var ikke
noe som tydet på at tidsfristen ikke skulle
kunne holdes.
Rud, 10. november 2014
Ann K.
Indau 90 borer for fremføring
av fjernvarme.
Plutselig var riggen borte
En mandag morgen vi kom på jobb var brakkeriggen vår helt
borte enda den hadde stått der da vi forlot jobben på fredag.
Vi kunne nesten ikke tro det. I løpet av helgen hadde NMK
Grenland demontert de 26 enhetene og fraktet dem til Luksefjellveien, nord-vest for Skien, hvor de har bane. Alt arbeidet ble
gjort på dugnad. Uka etter kan vi lese på hjemmesiden deres at
monteringen er kommet langt, litt oppjekking og taktetting er
neste oppgave, de innkaller til ny dugnad.
Vi tok kontakt med klubben og fikk mer info. 12 timer brukte
de på å demontere brakkeriggen, transportere den og rigge den
opp på nytt! Det må være noen eksepsjonelt driftige karer!
God planlegging og forarbeid pluss to dyktige prosjektledere er
nøkkelen, sier de selv. 13 lastebiler var involvert i tillegg til kraner og gravemaskin, pluss seksti mann.
I første omgang har de satt sammen enheten mye likt slik vi
hadde det, men de skal foreta en omfattende ombygging. Noen av
enhetene i 2. etg. vil bli innredet til klubbhus, kafé og utleie til firmaer som ønsker eventer på anlegget. Noen enheter beholdes som
26
posten
de er og blir møterom/wc for publikum, mens resten skal gjøres om
til bolig for vaktmesteren.
Første etg. vil de stort sett beholde som den er, men ny inngang
kommer på langsiden (der hvor trappeoppgangen var). Dette for å
lede publikum direkte opp til kaféen og videre opp på taket. Hyblene
i 1. etasje blir pusset opp av medlemmene og så blir de stilt til
disposisjon for dommere og jury ved arrangementer. De regner med
en besparelse på 40-50 000 kr i året på overnattingskostnader til
denne gruppen. Ved ledig kapasitet vil de leie ut rom under arrangementer, eventuelt tilby overnattingsmuligheter til funksjonærene.
Og så kommer hva de kaller “indrefileten” for publikum
– takterrassen på hele 350 m2. Det kommer til å bli den råeste
tilskuerplassen noen motorsportanlegg kan tilby.
14. – 15. mai 2015 er det NM Rallycross. Alle som har bidratt
til at bygget har kommet på plass vil bli invitert, det inkluderer
også noen fra ES, såkalte VIP gjester.
Så flott at riggen kommer til nytte – vi gratulerer med nye lokaler.
Ann K.
Vår gamle brakkerigg i nye omgivelser.
P.S. NMK Grenland (Norsk Motor Klubb) er en del av et landsomfattende nett av motorklubber. De har ca. 330 medlemmer i
alderen 6 – 80 år. De holder til ca. 12 km utenfor Skien i retning
Luksefjell. De disponerer ca. 600 mål hvor de har bygd opp et
allsidig tilbud for alle med interesse for 2- og 4-hjulinger. Ulike
baner til ulike formål er deres styrke – der kan du kjøre eller være
publikum når det kjøres rallycross, bilcross, shortcar, crosscart,
drifting, offroad, enduro, cross og ATV. D.S.
posten
27
mye under bakken, men vi har lang
erfaring i å løse utfordringene som
tidvis oppstår. ES sin ekspertise er
å løse slike utfordringer. Målet er å
være så godt forberedt som mulig så
vi kan redusere til null den tiden vi
er uvirksomme, at vi ikke hindres i
å produsere. Dette gjelder ikke bare
den praktiske delen av jobben, men
informasjonen, avklaringene, eventuelt tilpassede materialer og de hjelpemidlene vi trenger for å produsere og
levere etter kundebehovet.
En del av dette er jo også å få
aksepter fra oppdragsgiver på endringer så vi får betalt for den tjenesten
vi faktisk leverer. En del av forutsetningen for å få til kontinuerlig flyt
er organiseringen av ansvarsområder
så ting blir synlige. Vi forstår da at
å skape flyt krever at vi er tydelige i
ansvarsdeling, og at vi søker å forstå
også detaljene i de oppgavene vi skal
løse så våre kolleger kan jobbe uforstyrret med minst mulig avbrudd. Et
godt eksempel på god tilrettelegging
er når vi har oppdrag med boring på
fjellet, og det må rekvireres helikopter for det meste. Da er planleggingen
så god at det i prinsippet ikke er rom
for “plutselige” behov?
Alt verktøy skal ha sin faste plass. Se så ryddig det har blitt!
Trimmet bygging
I forrige nr. av ESposten omtalte
vi 14 prinsipper for å arbeide med
kontinuerlige forbedringer eller
trimming. Fremover har vi lyst til
å presentere prinsippene noe mer
utfyllende. Prinsippene er utviklet i
industrien, og vi må forstå dem i vår
hverdag på anleggsområdet og på
verkstedet.
Prinsipp 1 “Baser dine lederbeslutninger på en langsiktig
filosofi, selv på bekostning av
kortsiktige økonomiske mål”
Vi kan lett tenke at dette gjelder
kun for toppleder, men det er noe
som heter selvledelse. Vi har alle
lederroller enten det er i den enkelte
arbeidsoppgave, i arbeidslaget, i
familien, kameratgjengen, på reise
osv. Da gjelder det at vi har et fel28
posten
les mål. Det høres enkelt ut, og vi
i anlegg er godt trent i dette. Det
forekommer nesten aldri at vi jobber
alene med noe, vi er som regel et
team. Også vi på Rud må tenke at
alt vi gjør skal bidra til at borkrona
går rundt, at spunten slås ned og at
betongen sprøytes. Forretningsideen
vår er å skape verdier for samfunnet,
for eierne våre og for oss selv. Som
deltaker på ES-laget er vi derfor alle
ansvarlige for å skape gode resultat
i leveransene til kundene, hverandre
og oss selv.
Prinsipp 2 “Skap en kontinuerlig
prosessflyt for å bringe problemene opp til overflaten”
Vi kjenner på lykkefølelsen når
jobben går glatt uten hindringer og
problemer. Vi vet det skjuler seg
Metoder for å trimme
Det finnes en rekke ulike teknikker for
å samle tanker og kunnskap og finne
den rette måten å trimme på. En grei
metode å starte med kalles 5S.
5 S – S-ene står for:
1. Sortere
a. Fjerne alle unødvendige ting.
2. Systematisere
a. En plass for hver ting, og hver
ting på sin plass.
i. Merke plassen til det vi bruker
på en lett forståelig måte.
ii. Merke gang- og kjøreveier.
3. Sørge for renhet
a. Holde det rent, og gjøre det lett
å rengjøre.
i. Så lite som mulig på gulv,
vinduskarmer og skrivebord.
4. Standardisere
a. Lage retningslinjer for å holde
området organisert, systematisert og rent.
b. Lage standardene visuelle og
opplagte. Beste praksis.
i. Fordele ansvar for å følge opp
og vedlikeholde.
ii. Informere med korte visuelle
instruksjoner.
5. Skape vaner og disiplin
a. Kommunikasjon og opplæring
for å sikre at alle følger 5S
standarden arbeidslaget/
avdelingen har blitt enge om.
i. Holde oppmerksomheten
over tid ved å spørre etter status
og sjekke ut. Faste tavlemøter
der status merkes av synlig.
ii. Ta imot forsalg om forbedringer, og behandle disse for å
prioritere gjennomføring.
Erfaringene fra verkstedet er at når problemstillingene er tatt opp i plenumsmøter
der alle har kommet med sine behov og
forslag, så er ansvar for gjennomføring
fordelt, og den enkelte setter sin ære i å
gjennomføre. Det er smart å ta de minst
kostnadskrevende tiltakene først. Det er
vesentlig at en bruker tid i oppstarten av en
slik innsats og gir en grunnleggende innføring av prinsipper i forbedringsarbeid.
Oppstartsmøte
Kjerneborerne Lasse Samskott og
Alexander Stenholt har leget et eget opplegg for å være sikre på at alt er klart før
de reiser ut på en ny jobb. Alt planlegges
ut fra 7 forutsetninger.
Fredagsbirken 29. august
Kun én deltaker fra ES stilte i år og det
var Bjørn Kristoffersen. Han kom i mål
til tiden 4.18.58.
Vær- og føreforhold var som sagt
helt optimalt i år, og de faste deltakerne
hadde en fin tur over fjellet. Resultatene ble:
Birkebeinerrittet 30. august
En av deltakerne fra ES, Hallvard
Sindre, hadde som mål å gjennomføre
rittet for 10. gang, noe han også klarte.
For denne bragden mottok han Birkebeinertallerken m/logo. Forrige gang
han syklet Birken var i 2010.
Er du fornøyd med innsatsen,
Hallvard?
– Grunnlaget kunne ha vært bedre,
jeg hadde nok ikke trent nok denne gangen. Det har kun blitt noen forholdsvis
korte turer i marka og bare en fellestrening med bedriftsidrettslaget. Jeg har
innsett viktigheten av å trene. Men rittet
var en strålende tur, har ikke opplevd
bedre forhold enn de vi hadde i år.
Blir du med neste år?
– Det er dette med prioritering.
Jeg er ingen merkejeger, trening for
meg blir mest på turnivå. Men vi får se,
skal aldri si aldri.
Dag Haug
Magnus Langlien
Kay Grøtta
John Petter Holtmon
Hallvard Sindre
3.09.49
3.17.50
3.39.29
4.22.07
5.33.31
Landfallhytta Opp 6. oktober
Fra ES stilte 6 deltakere i år, foruten
de faste var det en nykommer, nemlig
Oddmund Rustad, han ble nr. 2 i sin
klasse. Kvelden ble som vanlig avsluttet på en pizzarestaurant.
Tider:
David Borg
Magnus Langlien
Oddmund Rustad
Dag Haug
Kay Grøtta
Morten Berner
21,15
22,10
23,45
23,55
24,59
31,57
Ann K.
De 7 forutsetningene er:
1. Informasjon, dokumentasjon,
tegninger
2. Foregående arbeid
3. Materialer
4. Mannskap
5. Utstyr/verktøy
6. Plass
7. Ytre forhold
Hver forutsetning har egne lister med
punkter som skal være avklart og ha et
OK. Om det mangler et punkt må det
rettes før det er mulig å starte jobben.
Visuelt er det illustrert med et trafikklys.
Om et punkt på en av forutsetningene
ikke er på plass er det fortsatt rødt lys,
og oppstart er ikke mulig. På denne måte
tvinger de seg selv, vår egen prosjektleder
og oppdragsgiver til å bestemme seg.
Dette sparer alle for venting, frustrasjon,
unødvendig reising, utsettelser av andre
jobber osv. De er overbevist om at de
sparer både oss selv og oppdragsgiver
for både tid og penger. Ta kontakt med
kjerneborerne om dere ønsker å tilpasse
tilsvarende for eget aktivitetsområde.
Ketil Hagen
HMS/KS rådgiver
Bowlingcup på Rud 10. november
Bedriftsidrettslaget inviterte til bowlingcup i regi av Bedriftsidretten i Akershus
mandag 10. november. Fem ansatte fra ES var påmeldt, men bare tre stilte til start.
Vi følte oss litt små da deltagerne fra de andre idrettslagene kom. De hadde egen
bowlingskjorter og bowlingsko, pluss kofferter til alle de ulike kulene. Så der satt
vi med leide sko og valgte bowlingkule etter farge.
Det ble først spilt 3 innledende runder hvorav de 16 beste gikk videre. Vår
kjære direktør ble dessverre slått ut, mens Magnus og Kari gikk videre. Det
vi hadde trodd var en uhøytidelig cup, viste seg å være blodig alvor. Dette var
de store gutta. Etter første runde var gleden stor da både Magnus og Kari gikk
videre. Hvem hadde trodd det? Vi som hverken kunne skru med ballen eller hadde
skinne på armen for bedre kast.
Etter hvert måtte de store guttene pakke koffertene sine å gå slukøret hjem. De
hadde jo blitt slått ut en etter en av nykommerne fra ES, ingen bøller med oss.
Etter 4,5 timer var vi kommet så langt som til semifinalen. Det var en nervepirrende
kamp for oss begge, men vi kunne ikke være best hele tiden, og begge ble slått ut der.
Men med en 5. plass er vi strålende fornøyde. Stive og støle takket vi for oss
og gleder oss til neste cup.
Kari Bye
posten
29
HMS
Ryddesjau på verksted og lager
Gutta på verksted og lager har selv
tatt initiativet til en prosess. De
ønsker en mer ryddig og oversiktlig
arbeidsplass, de vil slutte å fly rundt
for å lete etter ting, de vil jobbe raskere og bli mer effektive. De har selv
skrevet en lang liste over hvordan de
vil ha det. Listen henger på spiserommet til stadig påminnelse. Har noen
en ledig stund, ja så tar de tak i en
ugjort oppgave fra lista. De trenger
fortsatt tid for å komme helt i mål.
Men, det er blitt så fint allerede!
Utstyr som ikke har vært i bruk på
mange år er skrotet. Likeledes slitte
deler til gamle utgåtte maskiner man
trodde man skulle få bruk for, vekk
med de. Plass er frigjort. De har satt
opp hyller, montert spesielle veggplater med opphengsmuligheter for
verktøy etc., skaffet fatvogner til
oljefatene, lagerkassetter og oppbevaringskasser i flere størrelser osv. De har
til og med laget et eget slangeverksted.
Alle kasser, kassetter og paller er tydelig merket med hva det skal inneholde.
Og for å forenkle letingen ytterligere
har hver driftsavdeling fått sin egen
farge på merkelappene. Når alt har fått
sin plass kan de gå løs på gulvflatene,
litt støv og skitt i krokene har det blitt
gjennom årene.
Det er best å rydde opp etter seg
på verksted og lager nå, hvis ikke får
du mest sannsynlig beskjed. De har
bestemt seg, det skal være ryddig og
oversiktlig. De har fått en mye bedre
arbeidsplass og virker tydelig fornøyd
med tiltakene så langt.
P.S. Ny oppfinnelse: Kloke hoder på
verkstedet har konstruert og laget en
prototyp av et propanbur. Det skal
kunne henges utvendig på utstyrscontainerne ute på anlegg slik at all
propan lagres utendørs. Burene vil bli
låsbare. D.S.
Ann K.
På verkstedet har de
til og med
innredet et
eget “slangeverksted”.
Maskinansvarstillegg og forventninger
I ES har vi to sentrale skjemaer for
å informere verkstedet om maskinene. Det ene skjemaet er loggbok,
som skal føres daglig. Det andre er
tilstandsrapport.
Loggbok
I loggboka føres alle hendelser med
maskinen, f. eks. små og store feil
som er utbedret. Loggboka er et
meget godt grunnlag for verkstedet
når de skal vurdere om maskinen
skal ha service, eventuelt reparasjon, når den er inne på Rud. Denne
e.
loggen skal føres for alle maskinene.
Maskinloggen skal sendes inn til
Rud sammen med lønningslistene.
Rutinen er at disse loggene også er
grunnlaget for maskinansvarstillegget. Om det så ikke har oppstått noe
annet enn jevn drift, så er det også
en interessant kunnskap for verkstedet. Ikke minst har dere sagt ifra
om at dere følger med på de ulike
parameterne. Bildet viser en godt
utfylt loggbok.
en jobb. Sammen med loggbøkene
danner tilstandsrapporten grunnlaget
for reparasjoner og vedlikehold. Husk
at om vi slurver med dette, gjør det
arbeidet til verkstedet vanskeligere og
mer tidkrevende. Nedenfor ser dere
en godt utfylt tilstandsrapport.
Det ville være fint om alle med
maskinansvarstillegg trimmet utfyllingen av disse skjemaene, så vi slapp
å trimme maskinansvarstillegget i
stedet.
Ketil Hagen
HMS/KS rådgiver
Tilstandsrapport
Tilstandsrapporten sendes verkstedet når maskinen skal til Rud.
Tilstandsrapporten er en oppsamling
av all kunnskap om maskinen på det
tidspunkt den sendes til Rud etter
LEAN på verkstedet
Her på verkstedet arbeider vi med LEAN for å kunne levere
bedre kvalitet til en lavere pris. I den forbindelse er vi avhengig
av hjelp fra de som bruker utstyret. En vesentlig kostnad for
Entreprenørservice er stopptid ute på prosjekt. Dette koster
som regel mye mer enn selve reparasjonen. Derfor vil vi
fokusere på å få ned stopptiden. I den forbindelse trenger vi
alltid tilbakemeldinger ved innsending av maskiner og utstyr.
Tilstandsrapporter skal skrives og følge med alle maskiner og
utstyr som blir sendt til lager, også maskiner som er OK skal ha
tilstandsrapport. Det verste for oss på verkstedet er at maskinen
ikke er i orden når den kommer ut.
For at vi på verkstedet skal kunne se om det er noen
bedring/forverring i kvaliteten på reparasjonene, vil vi at
dere fra 1.januar 2015 skriver opp all stopptid av maskin-
30
posten
teknisk art som oppstår på maskinene ute på prosjekt. Vi vil
vite hvor mange timer og minutter som går bort i reparasjon/ventetid og hvilken feil som gjorde at maskinene stoppet. For eksempel slangebrudd, elektriske feil, venting på
deler og så videre. Dette føres i loggbøkene som sendes inn
sammen med timelistene.
En liten påminnelse til slutt: Når beltegående maskiner
transporteres må alltid belteunderstellet være fri for leire og
stein. Sjåførene skal ikke ta med seg maskiner hvor det er fare
for at jord og leire faller av under transport. Vi kan jo tenke
oss hvordan det er å få en slik klump i frontruta når vi kjører
på motorveien.
Stig Rune Magnor
Verksmester
Eksempler på godt utfylt tilstandsrapport og maskinlogg.
posten
31
HMS
Øynene som ser
Eksempel på
læring etter
hendelse.
Hva får oss til å arbeide sikkert?
Det som er helt sikkert er at vi som
mennesker har muligheter til å velge
hva vi vil gjøre. Vi setter noe øverst
på lista, og velger å “glemme” det vi
opplever som unødvendig eller til og
med plagsomt selv om vi vet at det
er nødvendig. Det går som regel bra,
tenker vi. Det gikk fint sist, så jeg
gjør det bare slik, så blir det ikke så
mye mas. Ingen andre ser meg, så det
ingen vet har ingen vondt av? Vi bruker å si til hverandre når noe har gått
galt, at han eller henne ikke tenkte
lenger enn nesa rakk.
– Ja, vi tenker ofte ikke på konsekvensene av det vi gjør utover at vi
vil bli ferdig med oppgaven så fort
som mulig.
– Er det da slik at den som passer
på å jobbe sikkert har lenger nese enn
oss andre?
– Neppe!
Vi er alle ganske like tenker jeg.
Erfaringen min så langt i livet er at
jeg selv og andre, enten de er sjefer
eller innleide medarbeidere, ufaglært
eller med mange studieår bak seg,
ikke alltid tenker gjennom konsekvensene av det vi gjør. Vi bryter
regler, vi glemmer etikken, vi jobber
usikkert midt i strevet med å tilfredsstille kunden. Når vi vet at noen
passer på oss, er vi oftere beviste på
å gjøre tingene slik vi vet de skal
gjøres. Da tar vi hensyn til vår egen
helse, mulighetene for skade, vi skriver riktige timelister, fakturerer etter
avtalen osv. Dette tror jeg er mye av
poenget med å skrive RUH. At systemet for å rapportere om uønskede
hendelser oss i mellom og overfor
andre er en måte å holde hverandre i
øra på. Når vi vet at andre følger med
på det vi gjør og til og med er pålagt
å rapportere om det som er uønsket,
skjærprer vi oss noen hakk. Uønskede
hendelser kan vi lære av. For litt siden
fikk vi en positiv RUH, som egentlig
var en RØH, rapport om en ønsket
hendelse. ES medarbeidere i fundamenteringsavdelingen fikk skriftlig
skryt på anlegget på Ski.
Hverandres øyne
Mange av hendelsene vi har kunne
vært unngått om ledelsen hadde
tilrettelagt arbeidet bedre. Jeg tenker
at vi er så vandt med arbeidsforholdene våre, at vi ikke ser det selv. Vi
er husblinde. Derfor er det så viktig
at når dere ser situasjoner som er
farlige, at dere sier i fra først til den
som er i situasjonen, men også at dere
skriver en RUH. Vi er i ferd med å se
hvordan vi kan oppnå bedre arbeidsforhold i byggegropa om vi forbedrer
beskrivelser og måten vi stiller krav
til utførelse på drenering og tilrette-
leggende graving, for å nevne
noe. Får vi dette til, tror jeg det
tjener både oss selv, våre innleide medarbeidere, men også
vår oppdragsgiver. Ikke stresse
så mye, men jobbe mer uforstyrret og enklere.
Totalt til nå, midt i november,
har det kommet inn 210 RUHer.
Det er meget bra, og de varierer
sterkt i innhold og alvorlighetsgrad. Ikke alt klarer vi å “løse”,
men ikke gi opp. Skriv og lever
heller flere enn færre. RUHer er
øynene våre som ser muligheter
til forbedring.
Ketil Hagen
HMS/KS rådgiver
Anleggsbesøk ved Hunton Fiber
AS. Ketil Hagen i samtale med
Christian Landevik.
Besøk av Skanskas hovedverneombud
Undertegnede inviterte Skanska sitt hovedverneombud, Jan Åge
Vik til samtale. Ordningen med valgte verneombud er en sikkerhetsventil for å sikre at arbeidsplassene er tilrettelagt etter gjeldende lover og forskrifter. Verneombudene kan ta opp saker direkte med stedlig ledelse, og selvfølgelig i arbeidsmiljøutvalget,
(AMU). AMU møtes fire ganger i året, og ledes vekselsvis av
ansattes representanter og representanter fra ledelsen. Leder i
AMU har dobbeltstemme, så flertallet i AMU veksler tilsvarende.
HMS rådgiver er referent i disse møtene, men uten stemmerett.
Tema for møte var arbeidsforholdene i Holmestrandtunellen.
ES har opplevd arbeidsforholdene som spesielt krevende og har
påpekt en rekke forhold ved å skrive RUH, arrangere egne møter,
samt ta opp forholdene i egne punkt på
dagsorden i AMU og SAMU, som er
felles AMU for hele Skanska. Møte med
Jan Åge understreker viktigheten av å
ha aktive verneombud, og gjøre seg bruk
av denne kanalen for å bidra til å sikre
anstendige arbeidsforhold for alle på
anleggene. Vi får håpe at møte bidro til
å sikre varige endringer i Skanska sine
prosedyrer, så vi kan oppleve akseptable
arbeidsforhold og god luft i tunellene i
åra fremover.
Birger Holtet
Hovedverneombud i ES
Klubbformann i ES Birger
Holtet og hovedverneombud
i Skanska, Jan Åge Vik.
32
posten
posten
33
PERSONALIA
Velkommen til oss!
Lars-Gunnar Eriksson (41) kom
til vår fundamenteringsavdelingen i
august i år.
Lars-Gunnar er bosatt i Sveg i
Herjedalen. Jobbmulighetene på
stedet har ikke vært så mange, i 15
år kjørte han skogsmaskiner, men
ble godt fornøyd med det etter hvert.
Prøvde seg så som sjaktborer hos
Bergteamet. Det ble oppdrag i gruver
i 2 år, hvorav ett år i Chile. Veien
hjem ble lang når han skulle på fri,
ønsket om en arbeidsplass nærmere
hjemstedet meldte seg. I dag kjører
han ca. 40 mil hver vei og synes det
er greit. Trives med de nye oppgavene, nå håndterer han mest små
boremaskiner i motsetning til tidligere, da var det større dimensjoner.
Hjemme venter samboer, 3 barn
og 3 hunder. Foruten de vanlige familiære forpliktelsene tar han seg tid til
elgjakt på høsten. Totalt 9 ansatte i ES
er bosatt i Herjedalen, flere er gamle
kjente. Noen av dem kjører sammen
til og fra hjemplassen i helgene.
Fødselsdagshilsen
I tiden 1.7. – 31.12.14
Hugo Pran
Lasse Seierstad
Tor Henrik Hansen
Stefan Karlsen
Arild Sæther
Ivar Solberg
Roger Hansen
Emil Jonsson
Torkel Kristensen
34
posten
Jonas Jonsson (44) kom til vår
fundamenteringsavdelingen i begynnelsen av august. Han er født og
oppvokst i Munkfors i Värmland, et
sted han fortsatt er hjemmehørende.
Jonas er utdannet sveiser og verkstedsmekaniker og har jobbet som
det i ulike bedrifter i flere år. Han har
også arbeidet med hydraulikk, vært
med på produksjonen av sagblader
samtidig som han utførte service på
maskinene. I ca. 5 års jobbet han på
Vestlandet og litt i Oslo som fasademontør på bygg. Hans gode venn
Anders Larsson, fagarbeider i ES,
har vært en god ambassadør for ES
og overtalte Jonas til å søke jobb hos
oss. Så langt har han vært på anlegg i
Oslo, Bærum og Kongsberg.
– Stortrives, mye bra folk i ES og
oppgavene jeg har fått har vært meget
varierende, forteller han fornøyd.
Jonas sin store fritidsinteresse
er bygging av motorsykler, Harley
Davidsson, han har 5 stk. allerede.
Han er medlem av en lokal MCklubb, “Jerngrisen”. Navnet er
inspirert av distriktet han bor i, et av
Sveriges beste jerndistrikt. Jonas er
gift, men har ingen barn, kun en katt
og et akvarium.
Jubileum
80 år
65 år
60 år
50 år
45 år
40 år
35 år
30 år
25 år
I tiden 1.7. – 31.12.14
Trond Øiseth
Bjørn Bringaker
Nils Olav Grandalen
Bjørn Kristoffersen
Runar Hanes
Harald Olsen
Jan Martin Rømo
Knut Thorsheim
Tommy Enoksen (41) ble ansatt i
sprøytebetongavdelingen i midten av
oktober. Han er bosatt i Storsteinnes,
Balsfjord. To av hans beste kamerater
har vært ansatt i ES i en årrekke, nå
tipset de Tommy om ledig stilling.
Etter vel en måned i ny jobb tror han
at han har gjort et godt valg.
Tommy har jobbet som tømmerbilsjåfør og maskinkjører siden han
gikk ut av skolen. Han hadde behov
for å prøve noe nytt. Nå som barna
var blitt større synes det lettere å være
borte fra hjemmet. Friordningen i ES
var fristende pluss bedre økonomiske
betingelsene, på sikt vel å merke.
Av fritidsinteresser utover familie,
samboer og to barn, pluss venner
nevnes vedlikehold av huset og
kjøring med snøscooter i fjellet om
vinteren.
I løpet av høsten har
fundamenteringsavdelingen
også ansatt følgende personer:
Jan-Fredrik Leikanrud (25 )
Oddmund Rustad (55)
Kristian Skarmyr Mjaaland (20)
Vadim Kostrjukovs (46)
Denisas Panfilovas (29)
Takk for innsatsen!
40 år
35 år
30 år
25 år
20 år
20 år
15 år
10 år
Jens Nordstrøm
Sigbjørn Seland
Antonios (Toni) Chabo
Pål Mellemsdokken
Antonios (Toni) Chabo døde 5. juli
bare 34 år gammel.
Pål Mellemsdokken er død 66 ½ år gammel.
Begravelsen fant sted i Sødorp kirke,
Vinstra, 18. november.
Toni omkom i en motorsykkelulykke
hjemme i Norrköping, Sverige. Toni har jobbet
i fundamenteringsavdelingen siden september 2010.
Han var en av få sveisere hos oss som hadde
godkjente papirer som sveiser. I løpet av den tiden
han var hos oss prøvde han seg også som borer på
en av våre senkborrigger. Han var en person
som utførte de oppgaver han ble satt
til på en bra måte.
Vi husker Tony som en røff kar, men hyggelig,
arbeidsom og pliktoppfyllende. Da ulykken
inntraff var han akkurat kommet tilbake i arbeid
etter et lengre fravær pga. skade i skulder.
Pål ble ansatt i 21 år gammel som hjelpemann
innen pele- og spuntarbeid. Han viste stor interesse og
ansvar for sitt arbeid og rykket opp til pelebas, senere
pelemaskinfører, det sies at han var den desidert
flinkeste. Han var grundig og nøyaktig i alt han
foretok seg. Da det på 1980-tallet ble investert
i ny moderne maskin var det naturlig at
Pål ble maskinkjører.
Gjennom 40 års ansettelse i ES har vi ikke
tall på alle de tusen m med peler og m2 med spunt
som Pål har utført rundt om i landet.
I alle disse årene var han ukependler til Vinstra.
På grunn av sviktende helse valgte han å slutte i 2009.
Vi lyser fred over hans minne.
Kollegaer i
Entreprenørservice
Pål var en skikkelig humørspreder, det ble
alltid mye skøy rundt han. Han var en lun og trivelig
type, en stabil og lojal arbeidstaker.
Vi lyser fred over hans minne.
Kollegaer i
Entreprenørservice
Dag Dalen
Dag Dalen døde 24. august bare 55 år gammel etter kort tids sykdom.
Dag ble ansatt i Grunnboring i 1978, og ble med over til Entreprenørservice i 1986.
Dag jobbet som borer på en av våre borerigger. Han utførte sitt arbeid med stolthet, og gjennom et langt
yrkesliv hos oss ble han vår mest erfarne og dyktige fagarbeider innen sitt arbeidsområde.
Dag var ikke bare faglig dyktig, han hadde stor omsorg for sine kollegaer og han var ikke redd for å
si fra til ledelsen hvis det var noe som burde rettes på. Det er mange av dagens borere i ES som begynte sin
karriere under kyndig ledelse av Dag. Når de siden ble selvstendige borere stilte Dag alltid opp med gode råd og
tips hvis det ble behov for det. Han var omgjengelig og ærlig i sitt arbeid og er savnet blant alle i vårt selskap.
Da Dag ble syk i begynnelsen av juni, forsto vi fort at det var svært usikkert hvorvidt han kunne
komme tilbake i jobb. Han var innom et av våre prosjekt i juli, og hadde selv tro og håp om at han kunne bidra
med noe opplæring av nytt mannskap utover høsten. Dette ble det dessverre ikke noe av.
Vi lyser fred over hans minne.
Kollegaer i
Entreprenørservice
posten
35
Fagarbeider Hans Martin Hansen spenner opp stag ved E18 Bommestad-Sky.
posten
ønsker alle en riktig God Jul
og et Godt Nytt År!
36
posten