Transcript Politiets skolerazziaer

26 DEBATT
H A T I R S DAG 1 4 . F E B R U A R 2 01 2
DAGENS SITATER
Fabian Stang ga meg
fri mandag. Han er jo
ordfører, men jeg vet
ikke om jeg bare kan
bli borte.
Tooji
Grand Prix-vinner
OSLO,
Jeg har aldri følt en
slik lettelse. Det var
deilig, rett og slett.
IDRETTS-
Ole Einar Bjørndalen
Skiskytter etter WC-seier
nummer 94.
Fast ansettelse skal
fortsatt være hovedregelen i norsk
arbeidsliv. Jeg ønsker
ikke at vikarbruken
skal vokse i Norge.
AR-
Hanne Bjurstrøm
Arbeidsminister
Narkotika: Hasjbruk blant tenåringer bekymrer politiet. Foreldre må følge
med, er rådet deres ifølge HA.
FOREBYGGER: Narkohunden Gjermund og hans kolleger fra lensmannskontoret i Brumunddal kommer på uanmeldte visitter til Ringsaker videregående skole. Heldigvis endte denne razziaen uten
FOTO: JOHN ARNE HOLMLUND
funn av noe slag.
Politiets skolerazziaer
■ MENINGER
Arild Knutsen
Leder i Foreningen for
human narkotikapolitikk
T
il ungdommen er politiets
råd å ta avstand fra «narkotikaen» fordi bransjen
er kynisk og fordi man
lettere kan bryte flere grenser når
en grense først er brutt. Politiet
råder også ungdom til å holde seg
unna narkomiljøer, da det kan bli
svært ubehagelig dersom en narkohund skulle lukte narkotika,
selv om ungdommen ikke selv
har inhalert cannabis.
Det eneste politiets råd og trusler kan medføre, er at lokalsamfunnet tar avstand fra cannabisbrukere og forvirres til å tro at
disse lett begynner med tunge
stoffer fordi de en eller flere ganger har valgt et alternativ til alkohol. Politiet skaper på denne måten fordommer, som i verste fall
støter mennesker ut i utenforskap.
■ Det er gjerne der ute, i randsonen av det etablerte samfunn,
at de verste stoffproblemer oppstår. Politiets holdninger og innsats på skoler med narkohunder,
pågripelser, straff, og såkalte
ruskontrakter gir større grunn
til bekymring enn selve cannabisbruken blant ungdom.
Det finnes ingen god grunn til at
Stortinget, departementene, direktoratene, etater, redaksjoner
eller lærerværelser ikke skal utsettes for razzia med narkohund,
men skolene. Aktiviteten illustrerer derimot manglende respekt
for ungdommen i vårt samfunn.
■ Det er skuffende at skoleledelsen ved Storhamar videregående
skole ber politiet komme uanmeldt for å kontrollere og uroe
deres elever. Det elevene derimot
trenger er voksne tillitspersoner
som de kan være ærlige overfor.
Politiets tvangsbefengte overau-
toritet overfor rusmiddelbrukere
er en tilnærming som tilhører fortiden. Det finnes ingen rapporter
som tyder på at slik virksomhet
har noe godt ved seg. Det gir god
oppklaringsprosent hos politiet,
men går på bekostning av prioritering av kriminalitet.
Så lenge eksempelvis cannabisbefatning kriminaliseres, er det
de enkelte brukere som får
skyldsbyrden for det som anses
negativt ved denne delen av samfunnsutviklingen. I annet fall ville de til enhver tid demokratisk
valgte myndigheter blitt stilt til
ansvar, og justert politikken deretter.
Rus er indikasjon for inngripen
fra myndighetenes side med straff,
istedenfor at rusproblemer er indi-
kasjon for å tilby hjelp. Dersom en
elev drikker alkohol i helgene,
havner denne langt utenfor radaren til politiet. I motsetning til de
som røyker cannabis eksempelvis
hver fjerde helg. Det er selvsagt ingen rasjonalitet bak dette.
Det viser seg fra Portugal, Nederland, Sveits, Australia og flere
andre land, at kriminalisering
ikke påvirker utbredelsen av rusmidler.
■ Det er karakterdrap for en elev
å bli pågrepet på skoleområdet.
Det fører til sosial utstøting. De
som havner i strafferegisteret får
også slik snevrere tilgang til blant
annet arbeidslivet.
Det ligger en erkjennelse av at
straff ikke er løsningen, ved poli-
Det er et karakterdrap for en elev å
bli pågrepet på skoleområdet.
ARILD KNUTSEN
tiets stadig økende bruk av ruskontrakter som alternativ til påtale. Men de mangler stadig
erkjennelsen av at brukerne vet
sitt eget beste, vet hva som eventuelt bør til, fortjener tillit, og at
motivasjon er avgjørende viktig
ved problemer.
Tusener har også bedt om hjelp
grunnet rusproblemer i vårt samfunn, hvorfor skal da offentlige
midler brukes til å behandle tilfeldig og uheldig arresterte framfor reelt motiverte?
■ Så lenge politiet får fortsette
med undertrykking og trusler,
opplever ungdom det slik at de
ikke har noe sted å gå for å få
hjelp, ved problemer.
Fordi de da kan forvente å konfronteres med skuffelse, fordømmelse, sanksjoner og straff. Særlig
de som utvikler problemer blir
mestere i å lure sine nærmeste
ressurspersoner, da framstår de
som noen som ikke vet sitt beste
og den relevante innsatsen kommer altfor sent.