Transcript PDF av Politiforum

POLITIFORUM
2 0 . 0 8 . 2 0 1 4
|
L Ø S S A L G
K R
6 5 , -
|
NÅR
SEKUNDENE
TELLER
Nye retningslinjer skal sette politiet bedre
i stand til å løse de ekstreme hendelsene.
SIDE 10-19
N R
0 8
MED VOLVO ON CALL ER DU
ALLTID KOBLET TIL BILEN DIN
Volvo XC60 er en elegant crossover som egner seg for de store opplevelsene enten du ankommer
operaen eller kjører på utfordrende fjellveier. Med Volvo On Call er du koblet til din Volvo via din
mobil, og klar til nye opplevelser innen komfort og sikkerhet. Glemt hvor du parkerte? Mobilen viser
på kartet hvor den står. Usikker på om du låste dørene? Sjekk og lås fra mobilen. Kom til varm, isfri
bil om vinteren, få varsling om tyveriforsøk og mye mye mer. Vi kaller det
Volvo XC60
Volvo XC60 D3 2WD 163 hk, man.
Fra kr 470 800,-
Volvo XC60 D4 AWD 163 hk, man.
Fra kr 544 800,-
Medlemmer av Politiets Fellesforbund får medlemsrabatt på toppen av kampanjer. Les mer på www.pf.no
* Veil pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny modell ut 2014 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 5,3–10,7 l/100 km, CO2-utslipp 136–304 g/
km (XC60 D3 man. – XC60 T5 aut.). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfi lter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Treff Volvo på
facebook.com/volvocarsno og volvocars.no.
4
LEDER
POLITIFORUM
«Vi får håpe at den skjermede
tilværelsen inne på kontorene ikke
fritar politiledelsen for forståelsen
av belastningen det har vært å
foreta utrykning til antatte
terrormål med våpen i hånd.»
Uskjønnsomt av
Politidirektoratet
U
nder sommerens terrortrussel kalte politiet
inn et stort antall politiansatte for å møte
en ukjent alvorlig situasjon. Politiansatte
avbrøt ferien, forlot familien, og stilte opp
for å konfrontere en akutt situasjon.
PST-sjefen har i ettertid tydeliggjort
at trusselen som var mest åpenbar, var en omfattende
skyteepisode mot myke mål – store ansamlinger av mennesker. Dette skulle politifolkene være forberedt på å møte.
Det er bra at politiansatte stilte opp for å ivareta samfunnets behov for sikkerhet. Noe annet skulle også bare
mangle. Med rette skal samfunnet kunne forvente at
politiansatte stiller opp på kortest mulig varsel når samfunnskritiske hendelser skjer. Selv om det ikke er noen
beredskapsordning som ivaretar dette.
De samme politiansatte skal med rette kunne forvente
at arbeidsgiver ivaretar sine forpliktelser gjennom fremforhandlede avtaler og lovverk.
Politidistriktene har, slik vi har erfart, løst de praktiske
utfordringer på ulik måte. Men i all hovedsak, slik at de
ansatte har blitt godt i ivaretatt under det intense arbeidet
knyttet til det å jobbe bevæpnet over 12 timer i strekk,
kun avbrutt av en hvile hvor våpen og samband var innen
en armlengdes avstand. Beredskapen var satt slik at de
innkalte tjenestemenn kunne aksjonere i løpet av minutter.
Dette pågikk døgnet rundt i nær en uke. Hele tiden med
maskinpistolen parat og med en uavklart terrorsituasjon
kvernende i hodet. Noen dyp og god søvn ble det ikke på
noen av de involverte denne perioden.
Finansminister Siv Jensen handlet klokt, da hun raskt
avklarte at politidistriktene skulle få dekket de ekstra-
ordinære utgiftene politidistriktene fikk med aksjonen.
Noe annet hadde nemlig satt politidistriktene teknisk
konkurs uten penger til vanlig drift. Hennes avklaring
gjorde at politimestrene kan fortsette planlagt tjeneste
mot kriminalitet utover høsten.
Men HR-seksjonen i Politidirektoratet står til stryk når
de raskt etter at aksjonen var over, forsøkte å fortolke en
forskrift som regulerer politifolkenes arbeid utover det
som arbeidsmiljøloven tillater. En fortolkning som har til
hensikt å frata politifolkene muligheten for å få hvilt ut
etter innsatsen. I lovverket står det at tjenestemennene
skal ha ny hvile etter spesielle situasjoner som krever
langvarig arbeid ut over det arbeidsmiljøloven bestemmer.
Dette kan ikke POD-byråkratene bortfortolke.
Vi får håpe at den skjermede tilværelsen inne på kontorene ikke fritar politiledelsen for forståelsen av belastningen det har vært å foreta utrykning til antatte terrormål
med våpen i hånd. Ikke bare for den ansatte, men i vel så
stor grad for ektefelle/samboer og barn. En forståelsesfull
fortolkning av regelverket hadde kledd POD mye bedre.
I stedet legger de nå grunnlaget for en ny opprivende
konflikt med Politiets Fellesforbund knyttet til arbeidstidsreglementet. Minst av alt trenger politiet dette i forkant
av iverksettelsen av Politianalysen.
VI LIKER
VI MISLIKER
…at det har blitt utarbeidet nye retningslinjer for hvordan
nødetatene skal håndtere de mest ekstreme hendelsene.
Vi håper det vil fungere i praksis.
...at mannskaper i Oslo politidistrikt har måttet trene
i helsefarlige lokaler. Nå er distriktet på jakt etter nye
lokaler - de bør holde en langt høyere standard.
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
5
INNHOLD
NR.08 2014
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39, 0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
POLITIFORUM
10
www.politiforum.no
Twitter: @politiforum
Facebook.com/Politiforum
105. årgang
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
[email protected]
SKAL BLI BEDRE PÅ DET VERSTE
Tre år etter 22. juli kommer det nye prosedyrer for nødetatenes samvirke i de ekstreme situasjonene.
Neste gang det smeller, skal politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten være langt bedre forberedt.
6
JOURNALIST
Erik Inderhaug
Tlf 23 16 31 64
Mobil 908 64 608
[email protected]
22
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
[email protected]
MANGFOLDSUKSESSEN
LIVSFARLIG FOR POLITIFOLK
Rekordmange politi i Europride-paraden.
Marihuanaplantasjer kan drepe.
26
28
LAYOUT/
PRODUKSJON
Mediamania
www.mediamania.no
Forsidefoto:
Kent Skibstad
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 09, 2014 sendes på
mail til redaksjonen
innen 08.09.14
ADRESSEENDRING
[email protected]
MISTER AVSPASERINGEN
SAMHANDLEREN
POD hisser på seg politiansatte.
Sigve Bolstad har ledet PF i ett år.
FASTE SIDER
RESPONS
46 Kronikk
54 Politiets verden
«Tilfør heller de tiltenkte resursene for en gjenopprettelse av
HV-016 til politiet, slik at vi i
fremtiden kan sikre en best mulig
beredskap for samtlige i det
ganske land».
55 Purken & PFFU
Nils Blikra om gjenopprettelse av HV-016 på side 48.
48 Debatt
50 Sigve sier
52 Vi gratulerer
53 Folkestad
TRYKK
Aktietrykkeriet
Godkjent opplag: 15313
ISSN: 1500-6921
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
presseetiske
spørsmål
(trykt presse, radio, fjernsyn
Tel.i22
40 50 4 – Fax: 22 40 50
55
Epost: [email protected]
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: [email protected]
6
MANGFOLD
– FANTASTISK Å IKK
Europride 2014
Europride 2005
SPED START: En liten, men stolt gjeng under Europride i Oslo i 2005. Bård Stensli nummer to fra venstre.
Politiets deltakelse i Europride gikk fra sju personer i
2005 til rundt 130 i 2014.
Nå er også politiledelsen med
på laget.
TEKST OG FOTO: Erik Inderhaug
D
et vanket trampeklapp og
høylytte heiarop for politiets delegasjon under årets
Europride i juni. Rundt 50
uniformerte politiansatte og
80 sivilkledde gikk gjennom
Oslos gater bak banneret «Et politi - for
alle».
For politioverbetjent Bård Stensli var
det en ekstra spesiell dag. Han var initiativtakeren da sju uniformerte politifolk
deltok i Europride for første gang i 2005,
og har siden vært en uoffisiell talsperson
for homofile i politiet. I år hadde han både
Oslo politidistrikt, Politihøgskolen (PHS),
Politiets Fellesforbund (PF) og Politidirektoratet (POD) med på laget. Det endte i
deltakerrekord.
STILTE MED STAND
– Opplevelsen av å ikke stå alene om det,
er fantastisk. Og det var utrolig flott at det
i toget ble en blanding mellom homofile
og heterofile. Mangfoldet sto i fokus, det
synes jeg var det sterkeste. Nå har seksuell
orientering blitt satt mer på dagsorden
som en del av mangfoldet i politiet, og vi
har kommet videre ved at flere engasjerer
seg, sier Stensli til Politiforum.
Politioverbetjenten sier han merket at
det gjorde stort inntrykk på tilskuerne
langs ruta at politioppbudet var så stort.
– Som politi gjør vi en aktivitet opp mot
befolkningen ved å gå gjennom gatene. Det
var samme tanke som jeg hadde i 2005, at
når vi går i paraden, så gjør vi det for politietaten. Vi gjør det for at vi skal komme
videre, både når det gjelder holdninger og
når det gjelder forståelse for at dette er viktig for å være profesjonelle utad. Signalet
vi sender ut, er at det er helt greit å være
seg selv. Det er hovedpoenget som gjelder
hele mangfoldspekteret, forklarer Stensli.
Nytt av året var også at PHS stilte med
stand under det ukelange Europride-arrangementet. Stensli gjenforteller et møte som
studentene der opplevde:
– Flere menn på over 60 år kom bort
til dem, og gråt over at de så politiet på
stand. Dette var homofile som tidligere har
opplevd trakassering fra politiet. Denne
historien sier så mye, og det er utrolig
sterkt å høre.
VANT PARADEPRIS
Også uniformerte politifolk fra flere andre
land deltok i paraden sammen med de
norske politifolkene. Slagordet «Ett politi
- for alle», ble dessuten adoptert av svensk
politi når de gjennomførte sin parade en
måned senere.
Slagordet bidro også til at det norske
politiet fikk årets «paradeteampris», for å
ha vært den beste forvalteren av Europride-
slagordet «lovemoves».
– Det var morsomt! sier Stensli.
Han håper nå at arbeidet opp mot mangfold i politiet vil bli videreført - ikke minst
samarbeidet med politiledelsen.
– Vi håper dette blir en greie vi kan få
til hvert år. Om ikke så mange deltakere
som i år, så i hvert fall mer enn de siste ti
årene, sier Stensli, og fortsetter:
– At vi har brukt ti år på å komme dit
vi er i dag gjennom privat initiativ, er flott
å se. Men vi trenger også forankring helt
til topps. Der tror jeg POD kommer til å
bli viktige framover, med tanke på flere
aktiviteter for å fremme mangfoldet. Vi
er på vei i riktig retning!
Se flere Europride-bilder på
Politiforum.no
7
KE STÅ ALENE
PARADERTE TIL TOPPS: Politiet fikk årets
«paradeteampris», og det var politistudent
Åsmund Ebbestad som fikk æren av å motta
prisen.
KOMPANI STENSLI: Politiforum talte nær 130 uniformerte og sivile politiansatte, støttespillere, familie og venner bak politifanen under årets Europride i Oslo.
En enorm kontrast til politiets første deltakelse i paraden i 2005. – Jeg opplevde dette som helt fantastisk, sier mangeårig initiativtaker Bård Stensli.
Deltok i Sverige
Tillitsvalgt Kent Skibstad fra Politiets Fellesforbunds (PF) studentgruppe PF-studentene,
deltok under årets pride parade i Stockholm.
Hensikten med besøket var å lære av svenskene, og å støtte opp om mangfoldsarbeidet i svensk politi.
– Jeg opplevde Europride i Oslo som en
veldig positiv greie, der vi i politiet og PF
fikk markert at vi støtter våre kolleger som
er homofile, lesbiske og bifile. Samtidig
fikk vi vist at det er naturlig at også politiet
stiller opp og går foran for likestilling og
mangfold. Selv er jeg straight, men mener
det er like naturlig at også heterofile stiller
i en slik parade for å markere støtte, sier
Skibstad.
Turen ble delvis støttet av PF sentralt,
gjennom et studieturstipend.
– Sverige ligger et stykke foran Norge når
det gjelder hatkriminalitet. I Sverige (Stockholm) har man egen «hatbrottgruppe» som
jobber med hatkriminalitet, og temaet blir
tatt på alvor. i Norge har vi ikke kommet
like langt.
Også i Sverige ble det i år satt parade-
rekord for politiets deltakelse. Rundt 50
uniformerte politifolk, samt en del sivilt
ansatte og 15 representanter fra det svenske
Polisforbundet, ble fulgt av over en halv
million tilskuere.
– Polisen ble veldig godt mottatt langs
ruta, med jubelrop og applaus. Som uniformert norsk politi, ble jeg også veldig godt
mottatt. Både kollegaer i polisforbundet
og i polisen, og publikum generelt, var
svært positive til at norsk politi var synlig
representert på denne måten, sier Skibstad.
8
KORTNYTT
VARSLER SVENSK
STORDEMONSTRASJON
24. august skal flere tusen svenske politifolk ta til
gatene for å demonstrere for
høyere lønn.
TEKST: Torkjell Trædal og Erik Inderhaug
FOTO: Erik Inderhaug
I
fjor høst ble det ikke enighet mellom det svenske Polisförbundet og
politiledelsen nasjonalt om hvordan
lønnstillegget skulle fordeles. Derfor
ble det opp til de lokale politimyndighetene å avgjøre fordelingen lokalt.
Politiledelsen i Västra Götaland län, distriktet Gøteborg tilhører, valgte å rangere
politifolk og gi dem lønnstillegg deretter.
C-politifolk får mest i tillegg og B-politifolk
litt mindre. Politiansatte rangert i A-kategorien har bare fått et lite tillegg, mens
0-rangerte ikke sitter igjen med en krone.
Dette reagerer Polisförbundet sterkt på.
– I løpet av ferien har de ansatte fått
beskjed om sin karakter på lønnsslippen.
Vanligvis skal han ha lønssamtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men
det har ikke skjedd her i år. Det er mange
spørsmål om hva som er bakgrunnen for
WINNER TAKES IT ALL: I Gøteborg rangeres politiet og får lønn deretter. Politiförbundet vil heller ha
generell lønnsvekst, og varsler nå en stordemonstrasjon.
rangeringen, men arbeidsgiverne sier at
de skal svare først etter ferien, sier viseordfører Lars Bergman i Polisförbundet
til Politiforum.
Han sier forbundet ønsker en generell
heving av startlønna til svensk politi, som
per i dag er på 21.300 svenske kroner i måneden. De ønsker 25.000 kroner i startlønn,
noe de skal demonstrere for den 24. august.
– I forkant av de nye lønnsforhandlingene samler vi oss for å vise styrke og
samhold. Vi er mange, vi er forente, og vi
«backer» ikke ut, er budskapet til Lena Nitz,
Polisförbundets leder.
Foreningen venter oppimot 5000 demonstrerende politifolk i Stockholm.
Ny webjournalist
Nytt fagtidsskrift
Politiforum har ansatt Torkjell
Jonsson Trædal (24) i en 40
prosent prosjektstilling som
webjournalist. Stillingens varighet er fram til nyttår. Trædal
hadde sin første arbeidsdag 14.
juli, og har allerede begynt å
produsere egne nyhetssaker til
Politiforum.no.
Målsetningen med ansettelsen er å øke Politiforums
dekning av det daglige nyhetsbildet innenfor politi- og justissektoren, gjennom hyppigere
nyhetsoppdateringer av nettsiden. Trædal har bakgrunn som
journalist og fotograf fra blant
annet NRK Dagsnytt, bladet Utdanning og
Magasinet for fagorganiserte/LO Media.
– Vi er veldig glade for å ha Torkjell på
laget og er sikre på at han kommer til å
bidra til å løfte Politiforum.no ytterligere,
sier webredaktør Erik Inderhaug.
I midten av august ble det
nye fagtidsskriftet innen politiforskning, «Nordisk politiforskning», lansert, skriver
Universitetsforlaget i en
pressemelding. Tidsskriftet
har som målsetning å presentere «ny kunnskap og
forskning innen politiforskning, politivitenskap og
polisiær virksomhet […]
i de nordiske landene».
Politihøgskolen eier
Nordisk politiforskning, og stiller også
med to av tidsskriftets
fire redaktører: Paul Larsson og
Brita Bjørkelo. De andre redaktørene er Rolf
Granèr fra Linnéuniversitet i Växjö og Lars Holmberg fra
Universitetet i Aalborg.
Tidsskriftet skal gis ut to ganger årlig, med artikler, bokanmeldelser og debatt på både norsk, svensk, dansk og engelsk.
Målgruppen er både forskere, politiledelse, media og politiske
myndigheter.
NYTT ANSIKT:
Torkjell Jonsson Trædal er
Politiforums nye
webjournalist.
9
POLITIKVITRING
Flere og flere personer i
Politi-Norge er på Twitter.
Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden.
Rune H., politimann Oslo PD:
28. juli
«Mye tilgjengelig politi løser akutte forhold raskere
og oftere. Sånn sett vært en veldig rolig helg på
jobb.»
5. august
FORESLÅR FLERE HELIKOPTRE
En ny utredning fra Politidirektoratet (POD)
foreslår fem nye alternativer for helikopterberedskapen i Norge. Det er Bergens Tidende
som omtaler utredningen. Rapporten foreslår
fem alternativer med henholdsvis én, to, tre
og fire helikopterbaser, lokalisert i Oslo, på
Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge. Det
er foreløpig ikke klart om og når det kan bli noe
av nye helikoptre.
– Dette er en tidlig fase og politidirektøren
skal si om han går videre med noe av dette
til departementet, sier avdelingsdirektør for
beredskap og krisehåndtering i POD, Kaare
Songstad til avisen.
Han utelukker at politiet selv kan finansiere
dette over sine budsjetter.
«Greit å være mot bevæpning i politiet, men jeg stusser på kunnskapene hvis en mener bevæpning under
terrortrusselen var feil.»
Rune Glomseth, Politihøgskolen:
27. juli
«Security with a smile, slagordet for politiet under
OL-94. Slik oppleves det i Trondheim nå. Betryggende å se politiet; tilstede og beredt.»
Grete Lien Metlid, Oslo PD:
11. juli
«Etterforskere skal være detektiver ikke saksbehandlere!»
Mrkhoel, Oslo PD:
26. juli
«Til tross for at jeg er bevæpnet om dagen så kommer folk fortsatt bort og spør om alt mulig rart.
Rart,de lærde mener jo at folk blir skremt»
Anders Strømsæther, politimann Østfold PD:
25. juli
«Det foreligger en kjent trussel og politiet bevæpnes
pga responstid og innsatsevne. Hva når trusler/planer ikke fanges opp...? #beredskap»
TVANGSTRØYE-FORBUD?
Politidirektoratet (POD) undersøker bruken av
fysiske maktmidler i politiet. Tvangstrøya kan
bli forbudt innen månedsskiftet. I et brev til
politidistriktene ber POD om at distriktene kartlegger bruken fysiske tvangsmidler, og spesielt
tvangstrøye, på risikoarrestanter.
POD ønsker å vite om noen av distriktene
har brukt tvangstrøye i fjor eller i år.
– Årsaken til at vi undersøker bruken av fysiske maktmidler er at vi vil se om det er behov
for å regulere bruken av tvangstrøye nærmere,
eller eventuelt avskaffe bruk av tvangtrøye, forteller seniorrådgiver Geir Jonatan Sharabi i POD.
RIKSVÅPENET TILBAKE
Det vakte oppsikt i politikretser da det i 2011
ble kjent at riksvåpenet var borte fra den nye
biluniformeringen. Tidligere i år ble det bestemt
at riksvåpenet skulle gjeninnføres på uniformerte politibiler, og nå har de første bilene
med ny uniformering og gammelt riksvåpen
rullet ut på veiene.
Alle nye biler får nå riksvåpenet på døra,
mens de rundt 240 eksisterende bilene med
ny uniformering vil få dette «ettermontert»
fortløpende. Dette gjelder også politiets båter.
Lars Reiersen, lensmann Indre Vestfold:
19. juli
«Og det er svært, svært skadelig for helheten i politiets etterforskning! Juristene flykter fra politiet»
Guttorm Hagen, lensmann Volda og Ørsta:
26. juli
«Svært god patruljering siste dagane. Godt motteke
av publikum.»
Morten Drægni, Oslo PD:
5. august
«Greit å mene at politiet skal bevæpnes, men å si
at det er grunnen i seg selv til nedgang i krim under
terrortrusselen stemmer vel ikke?»
GJØR SOM OVER 6200 ANDRE
– FØLG POLITIFORUM PÅ
TWITTER: @politiforum
FRA POLITIFORUM.NO
MÅNEDENS
SPØRSMÅL
Hva er viktigst for å ivareta
den daglige politiberedskapen?
Døgnkontinuerlig
UEH i distriktene
82%
Nasjonal støtte
fra Beredskapstroppen 10 %
Bistand fra
Forsvaret 5 %
Telefonberedskap i Politidirektoratet 3 %
Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hva mener du er den viktigste saken PF bør jobbe med framover?
10
BEREDSKAP
Slik skal politiet
handle i
EKSTREMSITUASJONER
Nye retningslinjer skal gjøre det
lettere for nødetatene å håndtere
ekstreme hendelser hvor sekundene
teller. Nå er PLIVO-prosedyrene på
høring.
TEKST: Erik Inderhaug
FOTO: Kent Skibstad
D
et er bare å lære seg begrepet først som
sist. PLIVO, en forkortelse for pågående
livstruende vold, er uttrykket som erstatter pågående dødelig vold, som i sin tid
erstattet skyting pågår. I en ny, nasjonal
prosedyre som nå er på høring, legges et
forslag til felles PLIVO-prosedyrer for alle nødetatene
fram.
Det er Helsedirektoratet, Politidirektoratet (POD)
og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB) som i samarbeid har kommet fram til forslaget,
med høringsfrist 30. september.
– Tanken er at prosedyren skal bidra til at nødetatene har et felles språk og et felles situasjonsbilde, og
at nødetatene får en felles risikoforståelse. Det handler
om rask nøytralisering av gjerningsperson og en rask
evakuering av skadde personer. Det er tanken bak hele
konseptet, sier politiinspektør Tom Løfqvist i PODs
avdeling for krisehåndtering og beredskap.
Han er prosjektleder for den sju personer store
arbeidsgruppen, som under ledelse av POD har jobbet
med den nasjonale prosedyren siden desember 2013.
– Arbeidsgruppen består av personer fra direktoratene og operativt personell fra etatene. I tillegg har
vi hatt en referansegruppe i hver etat, som vi jevnlig
har sendt arbeidet til. For politiets del er dette innsatsledere og politipersonell, spredt over hele landet,
på både små og store driftsenheter. Vi har fått veldig
mange gode innspill som vi har brukt. Det er et viktig
poeng at vi vil samstemme dette med de operative,
som er ute, understreker Løfqvist.
SER TIL FINLAND
Det var nettopp de operative som den 22. juli 2011
havnet i begivenhetenes sentrum, da politiet og de
andre nødetatene ble kastet ut i kanskje den mest
11
FAKTA
PLIVO
Forkortelse for «pågående livstruende vold».
Beskriver en situasjon hvor umiddelbar innsats er nødvendig for å
forhindre at sivile blir skadd eller
drept.
Skoleskyting er det mest brukte
eksempelet på en slik situasjon.
Tidligere beskrevet som «skyting pågår» og «pågående dødelig
vold».
12
BEREDSKAP
Behovet for kompetanse og samtrening er
helt avgjørende for å løse oppdragene på en
forsvarlig måte.
Politiinspektør Tom Løfqvist i Politidirektoratets avdeling for krisehåndtering
og beredskap
krevende situasjonen noensinne i fredstid.
Hendelsene denne dagen har preget landet
og nødetatene siden.
Da 22. juli-kommisjonens rapport ble
offentliggjort i august 2012, var sviktende kommunikasjon og manglende felles
prosedyrer mellom nødetatene, ett av de
mange forbedringspunktene. Allerede to
måneder før rapporten ble lansert, hadde
Helsedirektoratet, POD og DSB formalisert
samarbeidet med tanke på å utarbeide felles prosedyrer for nødetatenes samvirke.
– Prosedyrene kommer som en oppfølging etter 22. juli og 22. juli-rapporten.
Men vi har også sett på andre hendelser
i Norge i etterkant, som har aktualisert
temaet, blant annet bussdrapene i Årdal,
forklarer Løfqvist.
Arbeidsgruppen har også sett på hendelser fra andre land, og tilsvarende operative
prosedyrer som benyttes der.
– Vi har vært i kontakt med andre nordiske land, blant annet Finland, som jo
har hatt sine utfordringer. Samtidig har
vi tatt utgangspunkt i gjeldende, operative handlingsmønstre i etatene i dag, og
videreutviklet dem.
Prosedyrens mål, er å beskrive «hvordan
innsatspersonell fra brann, politi og helse
sammen kan redde liv og begrense skade i
situasjoner der det utøves livstruende vold
mot flere personer».
– Dette er første gang direktoratet og
nødetatene jobber fram en felles prosedyre. Det har vært en utfordring at vi har
forskjellig lovverk og utdanning, men
samtidig har vi et felles mål om å redde
liv og begrense skade. I nødetatene har
FAKTA
Suksesskriterier
I PLIVO-prosedyren trekkes disse punktene
fram som suksesskriterier for håndteringen
av en hendelse:
Direkte og konkret kommunikasjon med
begreper alle forstår.
Sambandsdisiplin.
Felles situasjonsforståelse gjennom jevnlige
situasjonsrapporter.
Handlekraft og framdrift.
Forståelse for konsept og system.
vi sett over tid at vi har trengt prosedyrer
for samhandling. Det gjør at vi har hatt et
godt utgangspunkt for samarbeid. Alle vet
hva vi vil. Derfor har samarbeidet fungert
svært godt, sier Løfqvist.
TRENING ER VIKTIG
Forslaget til PLIVO-prosedyre trekker fram
viktigheten av en felles forståelse av handlingsmønsteret ved denne typen aksjoner
- både internt i hver etat, men ikke minst
også mellom etatene. I det ligger både kommunikasjon og informasjonsdeling.
– Ut fra evalueringsrapporter, vet vi at
den første fasen, altså varslings- og utrykningsfasen, betyr alt for hvordan oppdraget
blir løst og hvordan oppdraget utvikler seg.
Effektiv kommunikasjon og kontinuerlig
informasjonsdeling er derfor det viktigste.
Nødnett og et felles sambandsreglement vil
være en vesentlig del av dette, sier Løfqvist.
Direkte og konkret kommunikasjon,
samt sambandsdisiplin, trekkes derfor
fram som to suksesskriterier for oppgaveløsningen (se faktaboks). Videre, understreker prosjektlederen, er samøvelse mellom
nødetatene et nøkkelpunkt.
– Behovet for kompetanse og samtrening
er helt avgjørende for å løse oppdragene
på en forsvarlig måte. Både på operativt og
taktisk nivå, gjennom operasjonssentralen
og innsatspersonell, og i samvirke med
brann og helse sine sentraler, sier Løfqvist.
Han understreker også at det er vesentlig
at personellet må gis nødvendig trening og
opplæring for å kunne håndtere en PLIVOsituasjon. Det vil i utgangspunktet ikke
legges opp til at det avsettes mer tid til
denne treningen.
– Dette blir ingen tilleggstrening, men vi
ønsker at dette skal komme som en del av den
årlige treningen til mannskapene. Da vil det
komme føringer fra POD til distriktene, om
at de skal øve mer målrettet inn mot PLIVO,
og at det skal øves sammen med brann og
helse. Det betinger ansvar fra den enkelte
virksomhetsleder å legge til rette for det.
– Hvordan skal prosedyren ta høyde for individuelle forskjeller mellom distriktene, når det
gjelder bemanning og utstyr?
– Det har vi tenkt mye på i arbeidsgruppa. Det er viktig at vi i utgangspunktet
har en enhetlig måte å løse oppdraget
på. Denne prosedyren bidrar til det, med
grunnleggende prinsipper. Samtidig vet vi
at det er forskjell på tilgjengelig mannskap
og utstyr, og prosedyren må tilpasses det.
Det er derfor viktig å understreke at prosedyrene er retningsgivende og normerende.
– Altså ingen fasit?
– Det som er viktig er at vi har vært
opptatt av å se på by/land-forskjeller i
prosedyren, og har tatt høyde for ulik ressurstilgang. Det har vi vært nøye på, og
i høringsbrevet har vi bedt spesielt om
tilbakemelding på det.
ARBEIDSGIVERS FORPLIKTELSER
I rammebetingelsene for PLIVO-prosedyren trekkes politiets handleplikt fram.
Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i
professorene Tor-Geir Myhrer og Henning
Jakhellns fortolkning av begrepet, men
Løfqvist ønsker ikke å gå i detaljer mens
prosedyren er til høring.
– Handleplikt er en del av prosedyren,
som er til høring i fagmiljøer som skal sikre
at temaet handleplikt er godt forankret.
Det vi har forsøkt å gjøre, er å liste opp
punktvis hva handleplikten innebærer.
Dette for å gi innsatsleder og innsatspersonell bedre grunnlag til å gjøre sine beslutninger, sier han.
I beskrivelsen av handleplikten legges
det også ansvar på arbeidsgivers skuldre.
– Det handler om å også gjøre arbeidsgiver bevisst sine forpliktelser, både med
tanke på arbeidsmiljøloven, opplæring,
trening og utstyr.
– Altså at mannskapene skal settes i stand til
å utføre oppgaven?
– Det er riktig, for dette handler ikke
bare om innsatspersonell. Det ønsker vi å
vise for arbeidsgiver i denne prosedyren.
Handleplikten er situasjonsavhengig, det
handler blant annet om tid til rådighet,
om ferdigheter og om utstyr, altså om det
er rimelige forutsetninger for å lykkes.
Så må innsatspersonell sørge for å kunne
prosedyren, og øve i tråd med den.
I forslaget til prosedyre beskrives handleplikten for nødetatene blant annet slik:
«Risiko må vurderes opp mot innsatspersonellets reelle mulighet for å redde liv og
helse og begrense skade. Det forventes ikke
at innsatspersonellet går inn i situasjoner
som åpenbart innebærer en uakseptabel
risiko, og/eller der innsatsen ikke har rimelige forutsetninger for å lykkes».
Politiets særskilte handleplikt beskrives
13
SAMMEN FOR LIVET: De nye PLIVO-prosedyrene skisserer hvordan nødetatene i samarbeid skal kunne løse de mest ekstreme situasjonene.
14
BEREDSKAP
1
2
GJERNINGSMANNEN
FORSKANSER SEG
En nødmelding kommer inn om skyting i en offentlig bygning. Situasjonen er uoversiktlig. Ingen vet om det er en
eller flere gjerningsmenn, og hele bygningen defineres
derfor som HOT-zone.
POLITIET RYKKER INN
OG SIRKLER INN GJERNINGSMANNEN
Trente og utstyrte politimannskaper tar seg inn i bygningen. Etter hvert som de skaffer seg oversikt, kan deler av
bygningen erklæres som sikker nok - altså WARM-zone.
Hva som er WARM og HOT kan endre seg fortløpende.
HOT ZONE
HOT ZONE
WARM ZONE
Merknad: Dette er Politiforums grafiske framstilling av sone-prinsippet, gjennom en konkret, enkel situasjon. For en nøyaktig og detaljert
videre som at «polititjenestepersoner med
operativ godkjenning umiddelbart skal
iverksette nødvendige tiltak for å redde personer som utsettes for potensiell livstruende
vold, selv om dette innebærer en betydelig
risiko. […]Den umiddelbare innsats må være
forsvarlig, dvs. at den er basert på en plan
og taktikk som ut fra det tilgjengelige informasjonsbildet, utstyr og ferdigheter har en
rimelig forutsetning for å lykkes».
– Prosedyrene er ikke hugget i stein,
understreker Løfqvist.
– Det er viktig at vi skal kunne endre
dem etter hvert som vi får ny kunnskap og
erfaring, og det er POD som har ansvaret
for revidering. Samtidig er vi avhengig av
konkrete hendelser for å få testet prosedyrene ut i praksis. Det er også viktig å si at
dette er et forslag, og at vi er veldig åpne
for å ta innspill fra de operative fagmiljøene ute i politiet.
ØKT HANDLINGSROM
I forslaget til prosedyre tas det forbehold
om hvordan brannvesenet og helsevesenet
skal forholde seg til situasjonen dersom
ikke politiet er på plass enda.
– Sånn er jo situasjonen rundt omkring
i landet. Det har skjedd før, og det vil skje
igjen. PLIVO-prosedyren skal bidra til en
bedre avklaring av ledelse og ansvar i en
slik situasjon. I praksis handler det om at
operasjonsleder og innsatsleder i en felles
talekanal skal gi råd til hvordan de som
er fremme på stedet skal forholde seg. Så
skal brann og helse selv avgjøre om de kan
gjøre innsats på stedet før politiet kommer,
forklarer Løfqvist.
Her trekker han paralleller til bussdrapene i Årdal, hvor gjerningsmannen ble
overmannet av brannmannskaper - altså
en PLIVO uten skytevåpen involvert.
– Er det skytevåpen inne i bildet, skal
de vente. I andre situasjoner kan de velge
å handle på egenhånd, under råd fra innsatsleder, eller fra operasjonsleder som
øverste operative leder i distriktet.
Et viktig, nytt element i prosedyren, er
introduksjonen av begrepene HOT-, WARMog COLD-zone (se grafikk). Det skal gi økt
handlingsrom for ambulansepersonell og
brannvesen på et åsted, gjennom at de
tidligere kan gå inn for å evakuere skadde.
– Under skyting i en bygning, er hele
bygningen HOT-zone. Da skal kun politiet
gå inn. Når politiet har gått inn og klarert
deler av bygningen eller nøytralisert gjerningsmannen, kan innsatsleder erklære
deler av området for sikkert nok, altså
WARM-zone. Da kan brann og helse vurdere å hente ut skadde fra dette området
i samråd med, og under sikring av politiet.
Dette skal innsatsleder og leder for helse
og brann komme til enighet om. Tidligere
har helse og brann ventet til hele området
er klarert, noe som gjerne kan ta en time
eller to. Dette vil spare mye tid og kan redde
liv, forklarer Løfqvist.
Han håper på å få mange gode tilbakemeldinger på både sone-prinsippet og
resten av prosedyren innen fristen 30.
september.
FAKTA
Sonetenkning
Under aksjoner som er forbundet med økt risiko for
innsatspersonell, deles innsatsområdet opp i soner
som beskriver ulik grad av risiko.
HOT-ZONE
Området med størst risiko, hvor det pågår voldshandlinger eller er sannsynlig at gjerningspersoner
oppholder seg. Som hovedregel skal kun politi med
nødvendig verneutstyr og våpen oppholde seg her.
WARM-ZONE
Område med økt risiko for innsatspersonell. Brannog helsepersonell uten skudd- eller stikkbeskyttende
verneutstyr kan drive innsats i denne sonen når dette
er avklart med politiets innsatsledelse.
COLD-ZONE
Område så langt fra trussel at ingen aktive sikringstiltak er nødvendige. Innsatspersonell skal som
hovedregel kunne ferdes fritt i denne sonen uten
særlige sikrings- eller vernetiltak.
– Det er mange som skal si og mene noe
om dette. I løpet av høsten skal arbeidsgruppa implementere høringssvarene i
prosedyrene, noe vi skal være ferdige med
innen 1. januar 2015. Så er målet å få iverksatt prosedyren hos Politihøgskolen og i
etaten for øvrig i løpet av 2015.
Last ned hele prosedyren på
Politiforum.no
15
3
BRANN- OG HELSEPERSONELL KAN GÅ
INN I WARM ZONE OG COLD ZONE
4
Når et område er definert som WARM-zone, kan brann
og helse vurdere å hente ut skadde fra dette området i
samråd med, og under sikring av politiet. Etter hvert som
politiet får større kontroll og oversikt, erklæres deler av
bygningen som COLD-zone.
WARM ZONE
POLITIET KLARERER HELE BYGGET SITUASJONEN ER UNDER KONTROLL
Politiet har tatt gjerningsmannen og finsøkt bygningsområdet, og er sikre på at alle trusler er eliminert. Da erklæres
hele bygningen som COLD-zone, og er å betrakte som et
ordinært innsatsområde for alle nødetatene.
HOT ZONE
COLD ZONE
COLD ZONE
beskrivelse, viser vi til PLIVO-prosedyren som kan lastes ned fra Politiforum.no.
– Må ikke bare bli en papirplan
Hovedverneombudet i
politi- og lensmannsetaten er
positiv til PLIVO-prosedyren,
så lenge den følges opp i
praksis.
D
et er viktig at dette ikke bare blir en
plan som fungerer på papiret, men
at den også tar hensyn til realitetene
i distriktene. Da tenker jeg på både
bemanning, kompetanse og utstyr, og at den
er praktisk gjennomførbar for mannskapene.
Hvis planen øker forventningspresset mot
enkeltmannskaper uten at de blir satt i stand
til å gjennomføre den, så virker den mot
sin hensikt, sier hovedverneombud Audun
Buseth til Politiforum.
Han understreker at han er positiv til at
det nå kommer nasjonale retningslinjer, og
fornøyd med involveringen og muligheten
til å påvirke så langt.
– Det styrker fokuset på hvordan politiet
skal løse de vanskelige hendelsene, samtidig
som de håndterer forventningene fra befolkningen og egensikkerheten på en god måte.
Men et absolutt krav fra politiet for at dette
skal fungere, er nødvendig trening og utstyr.
Det ville vært svært uheldig å gå inn i en slik
situasjon med lite trening og dårlig utstyr.
Hovedverneombudet sier det fra hans
ståsted ligger to faktum i bunn: At arbeidsmiljøloven gjelder for innsatspersonell,
og at den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) verner mot at staten kan
pålegge arbeidstakere arbeidsoppgaver de
ikke er trent og utstyrt til å utføre.
– Her ligger det et betydelig ansvar på
den politiske toppledelsen og ledelsen i
politiet. Med tidspresset
som eksisterer på stedet,
vil det være et betydelig
ansvar for politiet å løse
situasjonen. Da vil det
også være et betydelig
ansvar på arbeidsgiver for
å sette dem i stand til det
på forhånd, understreker
Buseth.
Helheten i situasjonen er vesentlig, mener han.
– Det handler om å vekte hensynet til
rask innsats opp mot en god grad av forsvarlighet. Da må man reflektere både over
handleplikten og verneperspektivet, sier
Buseth, og fortsetter:
– Jeg er opptatt av at handleplikten til
politiet ikke ses på som én handling eller
løsning. Det er et stort spekter her, både
med tanke på situasjonen og på egen kapasitet. En person fra Delta vil for eksempel
ha en helt annen forventning til seg, og
mulighet til å løse oppdraget, enn en som
er IP3 eller IP4. Uansett er det sånn at politiets særlige handleplikt ikke overstyrer
arbeidsmiljøloven og EMK.
Faren, sier Buseth, er at prosedyrene
skisserer én mulig løsning.
– Politiets oppgaveløsning handler om
å finne den beste løsningen der og da. Hva
skjer ved ulike scenarier?
Det forventes også at politiet bytter mellom PLIVOtaktikk, vanlig taktikk
og gisseltaktikk. Dette er
ikke enkelt. Fasiten for å
velge riktig, har du ikke
før etterpå, sier han.
Arbeidet med PLIVOprosedyren startet i etterkant av 22. juli.
Hovedverneombudet viser til at det i 22.
juli-kommisjonens rapport ble påpekt at
politiet hadde mange rutiner og planer
som ikke ble brukt når det trengtes.
– Nettopp det er syretesten, å få dette
til å fungere i praksis. Med en lettvint behandling, vil dette virke mot sin hensikt.
Det vil være en dårlig løsning både for
samfunnsoppdraget og behandlingen av
medarbeiderne.
Med en lettvint
behandling, vil dette
virke mot sin hensikt.
16
BEREDSKAP
ULIKT
OPPFATTER HANDLEPLIKTEN
Polititjenestemenn har ulik
oppfatning om hvordan de
skal handle i situasjoner med
pågående, livstruende vold.
TEKST: Erik Inderhaug
FOTO: Kent Skibstad
D
et er ett av funnene i masteroppgaven «Politiets handleplikt under «skyting pågår»
- ordinært politi i møte med
ekstraordinære oppdrag». I
avhandlingen ser autorisert
kriminolog Juni Herjuaune på hvordan
praktisk politiarbeid, politinormer og politikultur påvirker handleplikten i situasjoner
med pågående, livstruende vold (PLIVO).
Gjennom intervjuer med syv polititjenestemenn fra forskjellige deler av landet
og i forskjellige stillinger, kommer det fram
at handleplikten i ekstreme situasjoner
vurderes forskjellig fra person til person.
– Det var en veldig splittelse blant informantene mine om hvordan de skulle
forholde seg til handleplikten. Noen mente
de kunne nekte, andre mente den var absolutt, forteller Herjuaune til Politiforum.
LYDIGHET OG HANDLEPLIKT
Politiets handleplikt er ikke direkte definert, men baseres på flere lover og instruk-
17
I LINJA: Politihierarkiet og
politiets lydighetsplikt kan
kollidere med handleplikten,
er et av funnene i masteroppgaven til Juni Herjuaune (lite
bilde til høyre).
situasjon dersom de var helt sikre på at det
var riktig avgjørelse, men uttrykte at det
ikke ville være lett å trosse innsatsleder. En
varslet bistand fra andre, mer kompetente
politifolk, ville også innvirket på en slik
beslutning.
– Det er veldig mye som står på spill i en
slik situasjon. De fleste informantene følte
et ubehag med tanke på å gå til innsats
når de visste at Beredskapstroppen var på
vei, fordi de visste at Delta kunne dette
så mye bedre. De var redd for å gjøre feil.
Samtidig var det også en lettelse, da dette
gjorde at de kunne utføre sin jobb mye
bedre, forteller Herjuaune.
ser. Både politilovens §2 og politiinstruksens §2-2 og §6-1 spiller inn, mens det i
instruksen for øyeblikkelig innsats i skarpe
oppdrag (fra Politiets beredskapssystem del
II) går fram at politiet raskest mulig skal gå
aksjonere for å stanse gjerningspersoner.
Herjuaunes avhandling føyer seg inn
i argumentasjonen til professor Tor-Geir
Myhrer om at handleplikten ikke er klar
og tydelig. Hun tegner i stedet et mer nyansert bilde hvor mange andre hensyn
spiller inn på politiets innsats i de mest
ekstreme situasjonene. Politihierarkiet og
lydighetsplikten er et element.
– Det krasjer med handleplikten, sier
Herjuaune.
– Om innsatsleder gir beskjed om at en
politibetjent ikke skal gå inn i en situasjon,
er det vanskelig å si imot. Det jeg fant i min
oppgave, var at det ikke var lovgivningen
som var det største problemet med å ikke
følge ordre, men å si imot en autoritet.
De fleste politifolkene Herjuaune intervjuet, ville likevel ha gått inn i en ekstrem-
EKSEMPELET UTØYA
Kriminologen bruker de to politifolkene
som kom først til kaia i Utvika den 22. juli
2011 som et eksempel. Ordren fra ledelsen
i situasjonen, var ikke å ta seg over til øya,
men observere i påvente av Deltas ankomst,
i tråd med tradisjonell tenkning. Å ta seg
over åpent vann i en åpen båt, ville vært et
potensielt selvmordsoppdrag i møte med
en eller flere tungt bevæpnede terrorister.
Nettopp dette sikkerhetsaspektet er et
annet element som påvirker politifolks syn
på handleplikten, sier Herjuaune.
– Informantene var veldig opptatt av
egensikkerheten, men ikke i den betydningen at de var opptatt av at ikke eget
liv skal gå tapt. De var mest redd for at de
som skadde eller drepte ikke ville kunne
gjøre noe mer nytte under oppdraget. I
rene selvmordsoppdrag hvor de visste at
de ville omkomme, da ville deres tap av liv
kun føre til ytterligere tap av liv, sier hun.
Dette kom fram i intervjuene, hvor flere
var klare på at de ikke ville gå inn i en
selvmordsaksjon.
– Samtidig var det ikke sånn at de problematiserte det å gå inn i en ekstremsituasjon og så bli skutt. Men det er helt klart
et stort dilemma her. Før 22. juli ble det
oppfattet som at politifolk skulle passe like
mye på egensikkerheten som på å hjelpe
andre. I etterkant har det blitt påpekt at
politiets HMS-instruks ikke gjelder under
slike ekstraordinære oppdrag.
Samfunnet og publikums forventnin-
18
BEREDSKAP
AVVENTENDE: I en situasjon politifolkene mente de ikke kunne håndtere, ville de heller ventet på andre patruljer eller Beredskapstroppen.
ger til hva en polititjenestemann skal og
bør gjøre, er et annet element som også
spiller inn på oppfatningen av handleplikten. Informantene til Herjuaune mener
befolkningen har for mange urealistiske
forventninger til politiet.
– De føler det er en veldig forventning
fra publikum og staten om det å gå til
innsats, men at det innad i politiet ville
være forståelse for å bryte handleplikten,
forteller hun.
Også her er egensikkerheten vesentlig.
Flere av informantene trakk fram andre
ekstreme hendelser fra egen erfaring for
å illustrere dette - oftest farlige situasjoner uten gjerningsmenn, da de færreste
politifolk har direkte erfaring med PLIVOsituasjoner. En informant uttrykte det slik:
«Hvis du […] leter i snøskred som du ikke
vet om er trygt eller ikke, og du finner en
eller annen, og redder livet til noen, så er
jo det kjempe bra. Du er jo helt, du blir jo
utropt til helt på TV av Dan Børge Akerø og
sånn, ikke sant. Mens går det et nytt ras, og
du blir begravet så er du død, og da er du
en idiot. Så det er noen sånne skillelinjer
[…] som ikke er så lett å vurdere, og det er
mye skjønn som ligger i dette her, og det
er mye erfaring og intuisjon som skal til
for å gjøre de riktige valgene.»
– Tidligere praktisk erfaring spiller inn
her. Handleplikten er
ikke alltid den beste løsningen, og informantene
ville ikke sette instruks
framfor det å tenke rasjonelt, utdyper Herjuaune.
Dette handler om praktisk politiarbeid og tidligere erfaring, mener hun.
– Praktisk politiarbeid
dreier seg om å løse oppgaven der og da, snarere
enn å følge boka. Politifolk finner andre
løsninger, også under ekstraordinære oppdrag. Selv om det var en usikkerhet rundt
oppgaveløsningen, hadde alle informantene en politilogikk, en god begrunnelse
for sitt valg.
går inn denne typen ekstreme oppdrag.
Det var også årsaken til at Herjuaunes informanter trakk fram farlige scenarier uten
gjerningspersoner under intervjuene - det
var den mest relevante erfaringen de satt
på. I dette lå også en kritikk mot hvordan politiet
i dag trenes i å håndtere
PLIVO-situasjoner.
– Samtlige informanter mente det var for lite
trening på å håndtere
forskjellige scenarier. Det
scenariet de blir trent i,
er en typisk skoleskyting,
hvor man går inn uten
spesielle hindre. De mener scenariet er lagt opp for å følge boka
og handleplikten, sier kriminologen.
I sine intervjuer med politifolkene forsøkte hun hele tiden å problematisere,
gjennom å presentere andre scenarier.
– Da var det flere som mente de ikke
hadde nok kompetanse til å løse oppdraget. Spesielt om de var usikre på antallet
gjerningspersoner og våpen, og usikre på
Praktisk politiarbeid
dreier seg om å løse
oppgaven der og da,
snarere enn å følge
boka.
– LITE TRENING
Problemet er at politifolk veldig sjelden
19
området, og følte risikoen for å bli skutt
var veldig stor. Det ville forverre oppdraget.
Hvis det var en situasjon de mente de ikke
kunne håndtere, ville de heller vente på
andre patruljer eller Beredskapstroppen,
forklarer Herjuaune.
– Men hvis de visste at de var de eneste
som kunne hjelpe til, så ville de uansett
gå inn, legger hun til.
Kriminologen oppfattet at alle informantene var veldig klare på hvordan de
oppfattet handleplikten da de møtte opp til
intervjuene. Underveis i samtalene brøt de
likevel handleplikten i måten de forklarte
oppdragsløsningen på, uten at de merket
det selv.
– Jeg tror derfor det er lurt å tenke over
de forskjellige scenariene på forhånd, og om
det er noen scenarier man ikke vil gå inn i.
Siden ingen scenarier er like, kan du heller
ikke bruke samme instruks. Av og til er det
hensiktsmessig å tenke seg om, i stedet for
å kaste seg hodestups inn i situasjonen.
BRUKER ERFARINGEN
En utfordring Herjuaune trekker fram, er
at de samme forventningene til oppgaveløsningen legges på alle politifolk - også
nyutdannede. Disse har imidlertid hverken
den samme treningen eller erfaringen til å
takle slike situasjoner som politifolk med
lengre arbeidserfaring.
– Informantene mine brukte erfaring fra
tidligere politiarbeid til å håndtere de scenariene jeg ga dem. Jeg vil tro det er veldig
vanskelig for en nyutdannet politibetjent å
gjøre det samme, når til og med erfarne polititjenestemenn trekker fram manglende
kompetanse til å løse disse situasjonene. Da
kan man heller ikke forvente at nyutdannede skal bruke Delta-taktikk for å rykke
inn i slike situasjoner, sier hun.
Selv har Herjuaune gjort seg noen tanker
om hvordan framtidens politi bør forholde
seg til handleplikten i PLIVO-situasjoner.
– Jeg tenker flere typer løsninger. Lenger politiutdanning er en mulighet. Mer
satsing på Beredskapstroppen er en annen.
Styrking av UEH vil kunne gå mer ut over
generalisten, men det har vært en god løsning hittil. Kanskje kan det være bedre å
styrke Delta nok til å kunne spre dem ut
over landet, tror kriminologen, som har
lyst til å forske videre på temaet.
– Det er mye prat om hvordan politiet
skal utvikles i årene som kommer. Jeg har
lyst til å bruke masteroppgaven til å se på
hvordan politiet kan endre instruksverket
sitt. Jeg tror det trengs politiforskning på
området framover.
Herjuaunes utgangspunkt er generalisttankegangen og politiets ti grunnprinsipper. Begge delene ønsker hun at politiet
skal videreføre.
– Jeg tror det er farlig å gå for langt
unna den modellen politiet har nå. Da
tror jeg heller vi bør utvikle oss innenfor
de ti grunnprinsippene, som vi har behov
for i det fredelige samfunnet vi lever i.
Samtidig må vi også ta høyde for det verste,
og se på hvordan politipraksis spiller inn
der. Uansett hvor mye vi endrer planer og
lover, så vil ikke det nødvendigvis endre
politipraksisen.
20
TEKNOLOGI
STOREBROR SER IKKE:
Teknologirådet mener
politiet i altfor liten grad
utnytter potensialet i moderne teknologi. Etaten bør
blant annet overvåke sosiale
medier, er blant rådene i ny
rapport.
– Politiet bør
OVERVÅKE
SOSIALE MEDIER
Teknologirådet vil heller ha
en informasjonsrevolusjon
enn en strukturreform i politiet.
TEKST: Erik Inderhaug
D
et er ett av punktene i Teknologirådets ferske rapport
«På nett med publikum –
Hvordan smarttelefonen og
sosiale medier gir nye muligheter for norsk politi».
– Teknologirådet er bekymret for om den
pågående politireformen fokuserer for mye
på organisering og antall politidistrikter, og
for lite på at politiet må bli en del av informasjonsrevolusjonen, slik 22. juli-kommisjonen
pekte på, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet til www.teknologiradet.no.
TEKNOLOGIEN HJELPER
De mener politiet må henge med i den
digitale hverdagen i langt større grad enn
de gjør i dag, og viser for eksempel til mulighetene som ligger i å overvåke sosiale
medier.
– Teknologirådet mener at politiet bør
overvåke viktige ord og uttrykk i sosiale medier automatisk. Det kan gi oversikt over
utviklingen i hendelser som alt er på radaren,
men også identifisere og få mer informasjon om uforutsette hendelser i en tidlig
fase, sier prosjektleder
Robindra Prabhu i Teknologirådet.
En plutselig økning
i meldinger på sosiale
medier kan for eksempel være «et varsel om
at noe stort har skjedd».
Utfordringen ligger i å
prosessere informasjonen raskt og presist
nok.
– Når sekundene teller, er det viktig at relevant informasjon ikke
blir borte i støyen. Det finnes allerede teknologi som automatisk filtrerer og analyserer
den digitale informasjonsstrømmen. Slike
verktøy brukes med godt resultat av politiet
i for eksempel Nederland og USA, sier han
til nettsiden.
ANBEFALER POLITI-APP
Fordi fire av fem nordmenn har en smarttelefon, og de fleste bærer den med seg til
enhver tid, er smarttelefonen en stor,
uutnyttet ressurs for
politiet, mener Teknologirådet. De viser
til en undersøkelse de
selv har gjennomført,
som sier at 77 prosent
av alle de spurte er
villige til å dele informasjon som bilder og
video med politiet i en
nødsituasjon.
– Publikum er ofte først på et åsted. Både
Nå må politiet komme
på banen og utnytte
at de aller fleste av
oss har mobiltelefon
med kamera og GPS.
21
POLITIBILDET
FOTO: STIG KOLSTAD
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected].
Hodestups
En skikkelig «trykkleif» fra Politiets Fellestjenester - eller et genialt designgrep for
at politifolk også skal være synlige når de kaster seg hodestups over kjeltringene?
Se flere politibilder på Politiforum.no
44.396 658
politiet og publikum kan få store gevinster av
at det blir enkelt for folk å sende inn digital
informasjon, forutsatt at politiet har gode
systemer for å ta i mot og behandle informasjonen fortløpende, sier Prabhu, og legger til:
– Teknologirådet anbefaler at politiet
utvikler en nød-app som gjør det enkelt å
sende tekst, bilder, lyd, video, GPS-posisjon
og personalia til 112. Det gir publikum bedre
og mer fleksibel kontakt med nødetatene,
og politiet får bedre informasjon og beslutningsgrunnlag før de selv kommer til stedet.
Direktør Tennøe sier det er et paradoks
at Norge har noen av de mest avanserte mobilbrukerne i verden, mens kontakten med
nødsentralene fungerer på samme måte som
da vi bare hadde fasttelefon fra Televerket.
– Nå må politiet komme på banen og utnytte at de aller fleste av oss har mobiltelefon
med kamera og GPS, slår han fast.
Les rapporten i sin helhet på
Politiforum.no
Antall straffesaker som per 1. juli var
eldre enn tre måneder og ikke påtaleavgjort av politiet. Det er Dagbladet som
offentliggjør antallet, som de har fått fra
Riksadvokaten. Regjeringen har et mål
om å redusere antallet til 36.000 i løpet
av 2014, mens den reelle nedgangen hittil i år, har vært på drøyt 600 saker.
Antall flere
stillinger i
politiet per
30. juni 2014 enn på samme tidspunkt i 2013. Det var 15.428
årsverk i politiet ved utgangen
av første halvår i år, ifølge Politi.
no.
0
Antall dødsulykker i trafikken i Troms politidistrikt i årets første sju
måneder, melder distriktsleder Geir Martinsen i UP-distrikt 9 på Twitter.
19 %
Økningen i antallet
kvalifiserte søkere til
Politihøgskolen i 2014,
sammenlignet med i fjor.
1061 personer kjempet
om de 720 studieplassene i høst, ifølge PHS.no.
22
NARKOTIKA
Løse ledninger
NARKOPLANTASJER:
EN HMSBOMBE
Tjuvkoplede strømledninger,
kjemikalier og oksygenmangel. Marihuanaplantasjer er
potensielle dødsfeller for
politifolk.
ledninger som tilsier at det er noe mer
enn bare et ventilasjonsanlegg her. Dette
er kjempeviktig.
– KUNNE BLITT KVALT
Som Politiforum skrev om i mai i år, finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor
TEKST: Erik Inderhaug
mange marihuanaplantasjer som avdekkes
FOTO: Politiet
årlig. De færreste politidistriktene sitter
et blir avdekket stadig flere også på en lokal oversikt. Kompetansen på
marihuanaplantasjer i Norge. å håndtere plantasjer som blir avdekket,
Dette er en stor utfordring og er variabel.
risiko for uerfarne polititjenesEn polititjenestemann fra Oslo-politiets
temenn som helt uforvarende Spesielle operasjoner (SO) - en avdeling med
kan havne i livsfare, mener mye kunnskap på feltet - sier til Politiforum
politioverbetjent Eva Ragde.
at de tar sine forhåndsregler dersom de tror
– Erfarne tjenestemenn kjenner dette de er på vei inn i en plantasje.
godt, og vet hva de skal se og lukte etter.
– Vi har med «el-pen» for å se om det går
Men uerfarne tjenestemenn kjenner ikke strøm i metall. Og luftmåler for å sjekke
til hva de skal se etter. Vi er mest bekymret O2-nivået, dersom vi skjønner at vi er på
at de ikke ser faresignalene før de ramler vei inn i en plantasje, sier han.
inn i en situasjon, sier
Polititjenestemannen tror
hun til Politiforum.
mange uerfarne politifolk
Ragde er kriminaltekofte ikke vet at de har vært
i fare, og viser til et konkret
niker og fagansvarlig for
eksempel:
narkotika i Oslo-politiets
kriminaltekniske seksjon,
– Et sted på Østlandet
og en mentor på sitt felt.
ble det oppdaget et CO2-telt
Hun sier fellene er mange
utenfor selve plantasjetelpå marihuanaplantasjetet. Jeg tror ikke en vanlig
ne.
polititjenestemann ville hatt
– For å få flere avlinger
bevissthet om det. I verste fall
i året, kreves nye dyrkingskunne vedkommende bemetoder. Svovelpulver og
svimt og blitt kvalt om han
var alene. Slike tilfeller tror
CO2 brukes under dyrkjeg det har vært mange av.
ningen, og gjør det farligeRagde er enig.
re for politiet. CO2 er ikke
ADVARER: Kriminaltekniker Eva
noe du merker, men noe
– Det har gått bra, men
Ragde i Oslo politistrikt.
du må være oppmerksom
hvorfor? Vi har vært heldige.
på før du går inn et sted.
Folk har fått støt, og har fått
Det betyr at politifolk må
vondt i hodet og fått beskjed
være mer aktpågivende i forkant av at de om å reise hjem. Farepotensialet er stort, og
går inn i steder.
vi må være bevisste på det. Dette handler
Kriminalteknikeren sier disse nye me- om å redusere farer, sier hun.
todene gjør det tvingende nødvendig å ha
kunnskap i bakhodet, for å unngå å ramle FARLIG RYDDEJOBB
inn i potensielle dødsfeller.
Farepotensialet i en marihuanaplantasje
– Det handler for eksempel om å spotte er ikke bare en HMS-utfordring for politiCO2-målere på veggen, gassflasker eller folkene som kommer først til stedet. Også
D
Kjemikalier
FAREFYLLT: HMS-fellene er mange i marihuanaplantasjer. Kjem
kriminalteknikere og politifolk som i etterkant skal inn i for å rydde ut plantasjer,
må være aktsomme.
– Å ta ned plantasjer, er farlig arbeid,
understreker Ragde.
– Kjemikaliene og stoffene som brukes,
er en ting. Lyspærene som brukes i plantasjer, har høy watt-styrke. Knuses de, så
avgir de gasser. Det er ikke alle som er klar
over hvor farlig det er. Så er det kombina-
23
Lite oksygen
BT: Mås skrives
Farlig strømanlegg
mikalier, giftige gasser og tjuvkoplete strømledninger - gjerne i kombinasjon med vann - er noen av dem.
sjonen elektrisitet og vann. Det er livsfarlig å komme borti noe av dette. Mye av
dyrkingsarealet befinner seg også på en
improvisert del av bygningsmassen. Ofte
må politifolk krype rundt på loft eller i
kjellere for å grave dette ut, fortsetter hun.
Kombinasjonen strøm og vann - strømførende ledninger henger ofte og slenger - er
et annet faremoment.
– Folk tenker ikke alltid over det, men
det er en stor HMS-utfordring.
Ragde sier hun frykter en alvorlig ulykke
hvis ikke opplæringen i å håndtere marihuanaplantasjer blir hevet over hele
politi-Norge.
– Vi har jo skaffet oss erfaring på veldig
mange områder, og ofte har det vært litt
«Oj, dette har gått bra». Det er ikke alltid
ordensavdelingen utstyres med verneutstyr
når plantasjene demonteres og utstyret
Folk har fått støt, og
har fått vondt i hodet
og fått beskjed om å
reise hjem.
24
NARKOTIKA
USIKKERT OMRÅDE: Hva skal politifolk se etter når de går inn i en marihuanaplantasje? En ny veileder gir råd for å oppdage potensielle faresignaler.
samles inn. Vi jobber med å få forklart
dette for Politidirektoratet (POD), og har
en god dialog med dem om viktigheten
av kunnskap om dette, sier hun.
NYE RETNINGSLINJER
Selv har Ragde lenge vært en pådriver for
å få økt kompetansen på feltet ute i politidistriktene. Som Politiforum skrev i mai,
har hun og politiførstebetjent Christian
Matre holdt foredrag om
marihuanaplantasjer for
kolleger over hele landet.
Internt har det også
blitt jobbet med en veileder for håndtering av
marihuanaplantasjer. Veilederen ble lansert i sommer, utgitt av Oslo politidistrikt i samarbeid med
Kripos, og den vier god
plass til HMS-aspektet.
– Veilederen vil gi en
grundig innføring i hva
politifolk skal se etter, og på hvilken måte
de skal se etter det. Den gir innsikt i dyrkningsprosessen og det som kreves, som for
eksempel CO2-utstyr. Tanken er at folk skal
være bevisste før de går inn i en plantasje,
forteller Ragde.
Veilederen er tilgjengelig internt i politiet, for alle polititjenestemenn, og beskriver
blant annet prosedyrer for dokumentasjon av plantasjen og utstyret, sikring av
bevismateriale og destruksjon av utstyr
og planter. I veilederen finnes også en illustrert sjekkliste som politifolk kan bruke.
– Du kan ikke gjøre noe feil hvis du
følger denne veilederen,
understreker hun.
Veilederen ble lansert
samtidig med Riksadvokatens nye rundskriv
om håndtering av marihuanaplantasjer, som
gjør det langt lettere for
politiet å ta ned en marihuanaplantasje. Heretter
slipper politiet å høste,
tørke og veie alt røykbart
materiale for å legge det
fram som bevis.
– Nå tar vi inn referanseprøver med materiale, og tar med tre poser med planter
istedenfor 90. Det vil gjøre vår hverdag
langt enklere. Vi kan destruere planter,
Brannvesenet dumper inn i en masse
plantasjer, siden de
tilkalles ved brann
eller vannlekkasje.
utstyr, jord og kjemikalier på stedet, etter
at vi har dokumentert alt, sier Ragde.
VIKTIG SAMARBEID
Oslo politidistrikt ligger fremst i landet på
håndteringen av marihuanaplantasjer. Mye
av årsaken til dette, er organiseringen, hvor
både krimteknisk avsnitt og de operative
fra SO ligger under Seksjon for organisert
kriminalitet. Også etterforskning og påtale
er i samme seksjon.
– Det er lettere å samarbeide når alt
ligger under samme fane. Vi må tenke
helhetlig her. Veilederen legger opp til at
både etterforskning og påtale skal være så
grundig som mulig. For å få til god etterforskning, må påtale være med hele veien.
Da vinner vi, mener Ragde.
Den helhetlige tankegangen i Oslo,
handler også om å involvere innsatsleder
som koordinerende ledd - og om et tett
samarbeid med brannvesenet.
– Brannvesenet dumper inn i en masse
plantasjer, siden de tilkalles ved brann
eller vannlekkasje. Vi har opprettet en
særdeles god kontakt med dem. De besitter måleutstyr og verneutstyr som vi kan
bruke på stedet.
25
Foto: Belgisk politi
PRØVING OG FEILING: Slik ser det ut på treningsplantasjen utenfor Antwerpen som politiet i Belgia øver seg på. Oslo-politiet har vært på befaring, og vil
bygge et tilsvarende anlegg til bruk for norsk politi. – Treningsplantasjens mål er å gi mer kunnskap, sier politioverbetjent Eva Ragde.
Skal bygge treningsplantasje
Oslo-politiet skal sette opp
et treningsanlegg hvor politifolk og studenter kan få opplæring i hvordan de håndterer
en marihuanaplantasje.
T
reningsplantasjen skal bygges etter modell fra Belgia og Nederland,
hvor politiet i dag kan øve på å gå
inn i plantasjer og å ta dem ned.
Sammen med representanter fra brannvesenet og SO, har politioverbetjent Eva Ragde
besøkt disse plantasjene.
– I Nederland har de etablert et samarbeid
mellom politi og brannvesen, i et helt fantastisk treningstelt. Her får de trening på både å
se faresignaler utenfor bygg og å ta seg sikkert
inn i bygg. Vi ønsker å gjøre noe lignende her
i Norge, sier Ragde.
FÅR 400.000
Oslo-politiet fikk 8. august bevilget 400.000
kroner fra Politidirektoratet (POD) til prøveplantasjen, og kommer nå til å starte arbeidet
med å få på plass plantasjen.
– Vi har lokalet klart, og vi har innholdet
klart. Der skal vi bygge et opplegg hvor politifolk kan trene både på å ivareta HMS når de
kommer utenfra, og hvor de må trå varsomt
inne. De må gjøre vurderinger av det de ser og
hva de kan forvente bak neste dør, forklarer
politioverbetjenten.
I treningsplantasjen skal det også legges
opp til at kriminalteknikere kan trene på å
dokumentere det som skjer og det de finner.
Et treningsanlegg hvor både de operative og
etterforskerne kan trene på samme scenario,
er unikt.
– Vi ser for oss et lokale hvor vi kan gå
grundig gjennom hele prosessen, fra tilslag
til bevissikring og gi undervisning på stedet,
sier Ragde, og fortsetter:
– Treningsplantasjens mål er å gi mer kunnskap, som er mer målrettet på hvordan vi skal
håndtere plantasjer. Får vi denne opp, blir det
som en dreiebok for oss, en unik mulighet for
å se hvordan dette gjøres. Vi vil gjøre treningsplantasjen så tilgjengelig som mulig.
NASJONAL ARENA
Treningsplantasjen skal kunne brukes på nasjonalt plan, og Politihøgskolen (PHS) er blant
aktørene som er opptatt av dette.
– Vi ser at elevene etterspør praktisk kunnskap og øvelser rundt dette. Narkotika som fag
blir nå valgfag på PHS, mens en stor andel av
oppdragene til politiet er narkotikarelaterte.
Derfor synes jeg det er kjempeviktig at PHS
involveres i denne plantasjen. Vi ønsker at de
har kunnskap om det vi driver med, for de er et
avgjørende kunnskapsfora på nasjonalt plan,
understreker Ragde.
Hun ser for seg at Seksjon for organisert
kriminalitet i Oslo politidistrikt skal ha ansvaret
for, og det faglige ansvaret for treningsplantasjen.
26
ATB
Nær tusen politifolk ble kalt inn på jobb under
NÅ INNSKRENKER PO
MULIGHETEN TIL AVS
Ferier ble avbrutt, ektefeller og barn forlatt. I stedet for å
nyte ferielivets gleder, ble det høykonsentrert jobbing døgnet
rundt med maskinpistol i hendene for mange politikvinner og
-menn en drøy uke.
TEKST: Ole Martin Mortvedt
FOTO: Audun Braastad NTB/Scanpix
P
olitidirektør Odd Reidar Humlegård har takket mannskapet
for god innsats og for at politifolk som alltid velvillig stilte
opp når alarmen gikk.
Spørsmål knyttet til godtgjørelser, dekning av ekstrautgifter, tap
av ferie og behov for hvile og avspasering
håndteres i ettertid. Å få løst jobben med å
sørge for samfunnets sikkerhet overskygger
mer trivielle spørsmål.
INNDRAR AVSPASERING?
Fredag 4. august sendte Politidirektoratet
(POD) ut et brev til samtlige politidistrikter,
der de blant annet
skrev:
«Der arbeidsgiver
gir annet passende
vern av god kvalitet,
er det ikke krav til å gi
kompenserende hvile.
Reglene i § 7 om ny
fridag vil derfor ikke
komme til anvendelse
i slike tilfeller».
I praksis betyr
dette at POD fortolker seg bort fra ordlyden i «Forskrift om unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for
polititjenestemenn», der det i §4 heter:
«Når den arbeidsfrie perioden er kortere enn
11 timer i løpet av 24 timer, skal arbeidstaker
sikres tilsvarende kompenserende hvileperiode».
– Jeg oppfatter at POD nå forsøker å tøye
dette. Forskriften inneholder en «skal»-bestemmelse i forhold til å avspasere, i uttrykket «skal sikres tilsvarende kompenserende
hvileperiode». I praksis avspasering, sier
sekretær ved Oslo Politiforening (OPF), Per
Erik Ommundsen til Politiforum.
er i samsvar med forskriften.
Seksjonssjef Frode Aarum i POD kunne
ikke stille til intervju, men sendte via PODs
pressevakt følgende tekst via e-post:
«POD har hatt en tett og god dialog med
fagforeningene og Hovedverneombudet
i forbindelse med administrative spørsmål knyttet til terrortrusselen. Spørsmål
om rett til kompenserende hvile og annet
passende vern har vært diskutert. PODs
forståelse har hele tiden vært uendret. For
øvrig viser vi til det som står i brevet som
er sendt etaten, fagforeningene og HVO».
– Jeg er uenig med POD i at annet passende vern, kan kompensere for annen passende hvile. Fordi
passende vern, fra
mitt ståsted handler om at folk ikke
kan gå 24 timer i
døgnet over en uke
med våpen i hånd.
Selv om de er i høy
beredskap, skal de
ha anledning til å
legge seg å sove, selv
om våpenet ligger
ved siden av sengen. Det blir umulig å si
hva som er passende vern på individnivå.
Annet passende vern er hvile som skjer underveis i situasjonen, slik at man kan reagere godt når noe skjer, sier Ommundsen.
Kompenserende hvile er å få fri rett i
etterkant, når hendelsen er over, slik den
nå er, mener han.
– Men jeg skjønner at ikke alle kan ta ut
avspasering etter terrortrusselen i løpet av
de første 14 dagene slik forskriften beskriver. Der er vi i Politiets Fellesforbund innstilt på å få til en fleksibel ordning, slik at
avspaseringen tas utover høsten slik at det
både passer arbeidsgiver og arbeidstaker.
– Mannskapene har fått overtid og tillegg
for det de har jobbet. Det betyr at man har solgt
fritiden sin til arbeidsgiver. Mener du likevel at
Dette handler om en
anledning til å hente seg
inn, og ta sine familiære
forpliktelser i livet
ved siden av politiet.
UENDRET FORSTÅELSE FRA POD
Han mener at POD i brevet til politidistriktene kommer med en tolkning som ikke
de i tillegg skal ha avspasering?
– Det er det som er bestemt i forskriften.
Det er slik at heller ikke POD kan fortolke
seg ut av ordlyden der.
BODDE PÅ HOTELL
Ommundsen mener medlemmene i den
situasjonen de sto oppe i, var i en ekstremt
spesiell situasjon som ga en tung belastning.
– Politifolkene skulle være postert der
det var størst risiko for anslag av terror. Der
andre kunne velge å holde seg borte, ble
politifolkene dirigert inn. Nå handler det
om å få en forståelse for at dette dreier om
å få anledning til å hvile ut. Dette handler
ikke om økonomi, men en rett til å få hvile,
og ta igjen familiære forpliktelser etter
27
terrorsituasjonen i sommer.
OLITIDIREKTORATET
SPASERING
FAKTA
Lovverket
Forskrift om unntak fra arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser for polititjenestemenn mv.§ 4. Kompenserende hvile og annet
passende vern:
Når den arbeidsfrie perioden er kortere enn 11 timer
i løpet av 24 timer, skal arbeidstaker sikres tilsvarende
kompenserende hvileperiode.
For de tilfeller der den arbeidsfrie perioden er kortere enn 8 timer i løpet av 24 timer, skal hver tapte
time hviletid som gir under 8 timers hvile kompenseres
med 2 timer. I tillegg skal det vurderes om det er behov
for å gi annet passende vern. Hvorvidt annet passende
vern skal gis må vurderes i forhold til risiko for ulykker, tjenestemannens helse og planlagte aktiviteter.
ÅRVÅKNE: Ingen visste
når, hvor eller hvordan eller om - terrorister kom
til å slå til mot Norge.
Norway cup var et mulig
terrormål som ferieinnkalte politifolk overvåket.
en periode som la mye over på partner/
ektefelle.
Han viser til at det er i publikums interesse at man har et uthvilt politikorps ute
i samfunnet. Ommundsen skryter videre
av hvordan ledelsen ved Oslo politidistrikt
har gjort ting riktig.
– Noen fikk tilbud om å bo på hotell
mens de var i væpnet beredskap 24 timer
i døgnet. Men selv om de kan legge seg litt
nedpå ei hotellseng med våpen ved sin side,
og sambandet på, betyr ikke at de mister
retten til kompenserende hvile i ettertid.
Dette handler om en anledning til å hente
seg inn, og ta sine familiære forpliktelser
i livet ved siden av politiet, understreker
OPF-sekretæren.
Han sier det åpenbart er svært krevende
å gå bevæpnet i sammenhengende 12-18
timer i døgnet mange døgn i strekk, og konstant konsentrere seg om farlige personer.
– Det er derfor man trenger hvile i ettertid for å kunne hente seg inn igjen.
Selv har han ikke fått melding om én
person som ikke stilte opp når arbeidsgiver
ba folk om å avbryte ferien.
– Samtlige kom tilbake uten å problematisere, annet enn at de stolte på at ting
ville ordne seg med betaling, dekning av
ny ferie og utgifter. Jeg synes politiet i Oslo
løste dette på en glitrende måte, sett fra
Politiets Fellesforbunds side. Mitt budskap
er at jeg håper at arbeidsgiver skjønner at
det er et behov for at politifolkene ser at
de blir rettferdig behandlet. Politifolkene
har gjort en potensielt farlig jobb. Da må
Kompenserende hvile skal i tilfeller som nevnt i
annet ledd normalt gis innen 48 timer. Dersom dette
unntaksvis ikke er mulig, skal det i tillegg gis en fridag
av normal arbeidsdags lengde. Slik fridag skal avvikles
innen 14 dager.
Kilde: Lovdata
de få det de har krav på, og tid til å hente
seg inn igjen sammen med familien, sier
Ommundsen, og legger til:
– Skjer det, er jeg sikker på at de også
neste gang stiller det opp når det er behov
for det.
PF BESTRIDER FORTOLKNING
I et brev til POD skriver Politiets Fellesforbund (PF) at de er mener POD har en
innskrenkende fortolkning av regelverket,
og at dette begrenser omfanget av vernereglene i lovverket. Ingen i PF sentralt ønsker
på det nåværende tidspunkt å kommentere
saken overfor Politiforum.
28
29
HÅNDFAST: PF-leder Sigve
Bolstad er svært bevisst på
viktigheten av samarbeid og
dialog med både politiledelsen
og politisk ledelse. Justisminister Anders Anundsen (Frp) er
en hyppig møtepartner.
SAMHANDLEREN
Sigve Bolstad har valgt samarbeidslinjen som leder for Politiets Fellesforbund (PF). Selv
tar han karrierebeslutninger i
samråd med kona.
TEKST: Erik Inderhaug
FOTO: Thomas Haugersveen
30
PORTRETT
VÆRHARD: Som toppleder i politiets største fagforening, er Sigve Bolstad forberedt på tøffe tak på alle arenaer. Også en eventuell lederkamp. – I en politisk
posisjon, må man forvente det, sier han.
T
orsdag den 23. mai 2013 tar
Sigve Bolstad heisen ned fra Politiets Fellesforbunds (PF) lokaler
i Møllergata i Oslo. Når skyvedøren åpner seg, går 48-åringen
fra Lødingen i Nordland bort til
inngangsdøra. Ute regner det lett.
Bolstad tar fram paraplyen i det han
går ut i Oslo-kvelden. Han har akkurat fått
vite det resten av Norge snart skal få høre:
Arne Johannessen går av etter 13 år som
leder av PF.
– Det første jeg tenker, er at det er uvirkelig at Arne skal slutte som
forbundsleder. Nyheten
kommer plutselig på meg.
Så tenker jeg «det stemmer nok ikke, Arne kommer nok til å fortsette».
Når det går opp for meg
at han faktisk ikke kommer til å fortsette, føler jeg
på et veldig stort ansvar
for PF.
Tobarnsfaren Bolstad er
på dette tidspunktet fortsatt fagforeningens nestleder, en stilling
han har innehatt siden landsmøtet i Alta
i 2010. Mens han begynner på spaserturen
mot politihuset på Grønland, synker det
inn at det nå er han som skal være PFs
øverste leder.
Bolstad tar opp telefonen. Holder pa-
raplyen og en veske i den andre hånden.
– Det surrer mange tanker i hodet mitt
akkurat da. Jeg vet jo at det kommer til å
bli et stort trykk. Den første jeg ringer på
vei til politihuset, er kona.
Når kona Liv svarer i den andre enden,
vet Bolstad allerede hva hun kommer til
å svare.
– Hun sier «lykke til, du har full støtte
fra oss tre her hjemme». Det var ingen
diskusjon. Alle slike valg som jeg har gjort
fra min side, har vært i overenstemmelse
med familien. Også da jeg ble valgt til forbundsnestleder i 2010,
pratet jeg og kona om det
eventuelle neste steget.
Denne mai-kvelden
skritter han til topps i PF.
Verdien av medieutspill er ikke så stor
nå, som den var på
gitte tidspunkter for
noen år siden.
NATURLIG OPPRYKK
Ett år og tre måneder har
gått siden Bolstad, nå 49
år, ble leder for politiets
mektige fagforening. Tilfeldig er det ikke at den
målbevisste nordlendingen klatret helt til topps. Helt siden
han begynte som tillitsvalgt på Grønland
politistasjon i 1989, har Bolstad vært en
fagforeningsmann.
– Jeg har alltid syntes at fagforeningssporet har vært interessant, og husker at
jeg gjerne ville bli leder for Oslo politifore-
ning (OPF). Det var jeg tidlig tydelig på. Da
jeg ble valgt som forbundsnestleder i Alta i
2010, hadde jeg selvfølgelig gjort meg opp
en mening om at det neste naturlige ville
være å bli leder. Jeg mener at når man går
for et nestlederverv, må man også ha gjort
seg opp mening om man er beredt til å bli
leder, sier Bolstad.
Han ønsker å presisere at han aldri har
hatt noen hast med å ta på seg nye verv.
– Jeg har alltid trivdes godt i de rollene
jeg har vært i.
Det gjør også Bolstad i rollen som PFleder. Selv om han hadde vært sjef for PFs
største lokallag OPF i åtte år da han tok over
etter Johannessen, var det en overgang å
rykke helt til topps.
– Jeg hadde et lite konkurransefortrinn
med en bred fagforenings-CV og arbeidsCV, så jeg fikk ikke jobben «rett i fleisen»,
for å si det sånn. Men det å være toppleder
innebærer at man sitter med hele ansvaret.
Det er ingen overraskelse, men fører til
beinharde prioriteringer. Jeg skulle gjerne
være til stede både to, tre og fire steder
samtidig, sier han.
MARKANT KURSENDRING
En del av jobben er å bygge opp merkevaren PF.
– Å gi PF størst mulig gjennomslagskraft
innebærer mye alliansebygging. Det er en
lang liste med personer jeg kunne hatt
Foto: Lillian Bjerkan/Åge Johansen
31
ON THE ROLL: Bolstad henter energi fra å trene og å være aktiv. Deltakelsen i sykkelløpet «Lofoten insomnia» nær hans hjemplass Lødingen, har blitt en fast
sommeraktivitet.
samtaler med. I en ideell verden kunne
jeg gjort det døgnet rundt.
Den viktigste enkelthendelsen som har
gitt mer rom for utadrettet virksomhet for
Bolstad, er ansettelsen av Lars Øverkil som
generalsekretær i PF. Øverkil har hovedansvaret for PFs indre anliggender, mens
Bolstad har brukt mye tid på å være tilstede
på årsmøter og samlinger, og på å pleie
nær kontakt med både lokallagsledere,
politiledelse og politisk ledelse.
Ansettelsen er i tråd med en av Bolstads
kjepphester: Å bygge gode team rundt seg.
– Trespannet med forbundsleder, nestleder
Unn Alma Skatvold og generalsekretær Øverkil er
viktig, og gir meg større
spillerom til utadrettet
virksomhet. Det har vært
meget verdifullt å reise
ut, hvor det eneste på
agendaen er å treffe folk
og å prate med folk. Dette
har jeg tenkt å fortsette med, sier Bolstad.
Målet er mer og bedre samhandling,
og PF-lederen trekker fram PFs nye samarbeidslinje som kanskje den største forskjellen mellom fagforeningen nå og tidligere.
Det store vendepunktet, mener han, var
22. juli 2011.
– Etter 22. juli blir man som fagforeningsleder mer ansvarliggjort. Samfunnet
stiller større krav til samhandling med
andre utenfor PF. Det betyr at norsk politi
og fagforeningen i større grad må jobbe
og stå sammen for å lykkes med å få et
bedre politi. Det har blitt viktigere å være
enige om virkemidlene for å få til dette.
I dag har vi en god dialog helt til topps i
Politidirektoratet (POD) og departementet.
Bolstad mener dette er en markant
kursendring som har pågått de siste femsju årene, og også har sammenheng med
politikonflikten i 2009.
– Jeg tror både politikere og folk er lei av
det de oppfatter som sutring og klaging, som en
kravmentalitet. Man må
informere og samhandle
på en annen måte nå enn
det man måtte før. Dette
økte kravet til samhandling har jeg også merket
internt i PF, blant medlemmer og tillitsvalgte.
Det betyr at jeg som toppleder for PF må bidra til å søke de mulighetene som ligger til bedre samhandling,
både politisk, og opp mot departementet
og andre samarbeidspartnere. Der ligger
det en endring, en stor endring.
Vi kan jo ikke sitte
med 30 lokallagsledere hvis det blir ti
politidistrikter.
LAV MEDIEPROFIL
Bolstad og PFs samarbeidslinje innebærer også at fagforeningen utad skal spille
på flere enn bare forbundslederen. Både
nestleder Unn Alma Skatvold og PFs lokallagsledere skal brukes for å synliggjøre PF
og PFs politikk.
– Jeg er veldig opptatt av at lokallagene
tar sin rettmessige plass og ansvarliggjøres,
så stoler jeg på at vi er enige om politikken
og kursen. Vi er avhengige av lokallag som
hver dag gjør jobb for PF ute i distriktene.
Det er der politikken avgjøres, forklarer
han.
Om nestleder Skatvold sier Bolstad at
det for ham «har vært helt avgjørende å
bruke henne mye».
– Hun er jo i det daglige ute i et lokallag, som leder i Østfold. I tillegg er hun en
viktig politisk sparringspartner for meg,
og er også med på å avlaste meg på mange
arenaer. Gjennom å gi et ansikt til PF på
andre arenaer enn der jeg er, bidrar også
hun til å løfte merkevaren PF.
– Under din tid som leder, har PF lagt om
strategien og blitt mindre synlige i media, som
dere fra enkelte hold har blitt kritisert for. Hvordan synes du omleggingen har fungert?
– For det første har det vært et bevisst
valg. Det har vært et valg som hele organisasjonen har stilt seg bak. Vi har dempet
mediebruken på de sakene vi ikke har de
tunge vedtakene på. I saker som berører
lønns- og arbeidsvilkår, store vedtak og våre
hovedsatsingsområder, har vi fortsatt den
samme medieprofilen, svarer PF-lederen.
32
PORTRETT
MØTTE STENGT DØR
PF-lederens første drøye år i sjefsstolen
har vært krevende. Politianalysen ble lagt
fram kort tid etter at han tiltrådte, og endringene den kommer til å føre med seg,
vil definere politiet i lang tid framover.
Samtidig har den nye regjeringen lovet en
sterkere satsing på politiet, en lovnad PF
er opptatt av å følge opp.
Og i vår var det klart for Bolstads første
hovedoppgjør som PF-leder.
– Det var en enorm utfordring, sier han.
– Da fikk vi virkelig føle at storpolitikken kom. Slik har det også vært tidligere,
men i år lå det et beinhardt krav om at en
ikke skulle bevege seg bort fra 3,3 prosent,
uansett gode argumenter. Vi merket at det
var slik det skulle bli, fortsetter Bolstad.
Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår
er PFs hovedsak, og nettopp lønnsarbeidet
har vært en rød tråd i Bolstads karriere om
tillitsvalgt. Det handler om å gjøre det attraktivt å søke seg til politiet. Under årets
oppgjør opplevde Bolstad det vanskelig å
nå fram.
– Selv om vi fikk gjennomslag for noe,
opplevde jeg som PF-leder at noen sentralt
i regjeringen hadde så til de grader stengt
døra.
– Det var ikke mye handlingsrom i forhandlingene?
– Nei.
– I spalten «Sigve sier» i forrige Politiforum,
skriver du om hovedoppgjøret at Unio må lære
av sine feil. Hva sikter du til da?
– Lønnsarbeid handler om at man må
jobbe fortløpende og intensivt både opp
mot departement og direktorat. I tillegg
må vi forberede oss enda bedre internt i
Unio stat, og gjøre noen avklaringer rundt
strategiske valg. Dette må vi ta internt. Men
det ligger i strategivalget, at man noen
år har fokus på ting som ikke har store,
økonomiske konsekvenser, men er viktige
for framtiden.
PRIORITERER FAMILIEN
Som leder for OPF er Bolstad vant til hektiske arbeidsdager, men opprykket til topp-
Foto: Privat
Dette relaterer han igjen til 22. juli, hvor
han i etterkant oppfatter det som at samfunnet ikke lenger er rede til å ta innover
seg for mange utspill fra fagforeningen.
– Det ble oppfattet negativt, som at «der
kommer PF igjen». Verdien av medieutspill
er ikke så stor nå, som den var på gitte tidspunkter for noen år siden, mener Bolstad.
– Føler du at du har fått satt ditt preg på
organisasjonen og lederrollen i PF?
– Jeg føler at vi er på god vei, men det er
enda en vei igjen å gå. Det i seg selv føler
jeg er inspirerende. Jeg er opptatt av at PF
skal ha mange ben å stå på, at ikke alt skal
hvile på en persons skuldre.
FAMILY GUY: – Jeg prioriterer familien høyt. Det gir meg energi, sier PF-lederen. Her med kona Liv og
barna Hanna og Martin.
leder førte til en ytterligere arbeidsbelastning. Lange dager, ofte på reisefot, krever
sitt. Trykket er høyere.
– Jeg gjør en god del av det samme som da
jeg var lokallagsleder, bare ganget med ti. I
det legger jeg at det er en stor, tung og krevende oppgave å være lokallagsleder. I OPF
var det i min tid tre personer på kontoret,
i PF er vi 24. Oslo har ansvar for Oslo, PF har ansvar
for hele landet. Det er mer
krevende å være tilgjengelig og være til stede i hele
landet enn bare i Oslo,
forklarer Bolstad.
– Hvordan sjonglerer du
den nye jobben og familielivet?
– Jeg er heldig som
bor i Oslo, siden en del
av aktiviteten foregår der. Med tanke på
tid og familie, er det et privilegium å bo
der det meste av aktiviteten skjer, svarer
tobarnsfaren.
Han trekker fram delegeringen av ansvaret som et element som gjør det lettere å
være toppleder.
– Det finnes bare en forbundsleder, og
slik skal det være. Men generalsekretæren
håndterer nå forbundskontoret, og jeg har
også tillit til at medarbeiderne leverer.
Når mediene ringer om saker, så har vi
en politikk og en rød tråd slik at også forbundsnestlederen kan svare opp. PF har
mange dyktige ansatte og tillitsvalgte på
forbundskontoret og ute i lokallagene. De
gjør en god jobb, det samme gjelder for-
bundsstyret. Det er noe av suksesskriteriet.
– Hvordan takler du ansvaret som ligger i
topplederrollen? Hva gjør du for å få overskudd?
– Jeg prioriterer familien høyt. Det gir
meg energi. Jeg trener også en god del, og
forsøker å ikke tenke fagforening døgnet
rundt, selv om det jeg driver med på mange
måter er en livsstil. Men jeg får en del andre
impulser også.
Hjemstedet Lødingen,
og ferie hos foreldrene,
er et sted han oppsøker
for både ro og aktivitet.
I sommer deltok han for
sjette gang på sykkelløpet «Lofoten insomnia»,
sammen med gode venner.
– For min del er det
en pakke med å komme
hjem, besøke foreldre, være sosial med
gode venner og å trene. Jeg legger ikke
skjul på at en del tanker klekkes ut og
brikker faller på plass under gode, lange
sykkelturer. Samtidig er det ikke slik at
jeg ikke får sove om kvelden, at jeg ligger
våken og tenker fagforening.
– Da kunne du ikke hatt en slik jobb?
– Nei, da hadde det blitt for krevende.
Det er ikke slik at
jeg ikke får sove om
kvelden, at jeg
ligger våken og
tenker fagforening.
– HAR BRED STØTTE
På fjorårets PF-landsmøte i Sarpsborg ble
Bolstad formelt valgt som forbundsleder
i ett år, og sitter nå ut Arne Johannessens
opprinnelige siste periode. Til høsten kan
han få to nye år, når det neste landsmøtet
går av stabelen i Bodø i november.
33
Bolstad stiller naturligvis som kandidat til
ledervervet. Men frykter han konkurranse?
– Jeg er forberedt på alt. Man sitter i en
politisk posisjon, da må man forvente det,
sier PF-lederen.
– Føler du at du har støtte i organisasjonen?
– Ja. Jeg føler at jeg har bred støtte.
– Hva blir det viktigste for PF og forbundslederen
de neste to årene?
– Det blir å videreføre det gode arbeidet
som gjøres i dag. I det ligger blant annet å
fortsatt jobbe beinhardt mot PFs vedtak og
en bedre lønnsutvikling, å samarbeide med
hovedverneombud Audun Buseth om HMSarbeidet, samt å sørge for gode prosesser og
god involvering av tillitsvalgte.
– Du er prosessorientert?
– Jeg tenker som så at en god prosess gir
en god måloppnåelse. Men man kommer
ikke langt med kun gode prosesser, uten god
måloppnåelse. Da må det gjøres noe med
prosessen, svarer Bolstad.
PF-lederen mener det er krevende at norsk
politi i for stor grad er hendelsesstyrt i dag.
– Å ha en stø kurs og ikke dypdykke i alle
enkeltsakene som kommer, det er krevende,
spesielt siden disse ofte omhandler enkeltmedlemmer. Samtidig, når det for eksempel
kommer saker hvor det oppleves at vi ikke har
medbestemmelse, så blir det fort fokus på det.
I årene som kommer, er det de store og strategiske enkeltsakene som blir mest krevende.
– Det blir et viktig mellomoppgjør og hovedtariffoppgjør. Pensjon, særaldersgrenser og
reforhandling av ATB blir krevende. Og ikke
minst politireformen. Hvilke konsekvenser
får det for PF? Vi kan jo ikke sitte med 30
lokallagsledere hvis det blir ti politidistrikter.
– Ikke mange slappe dager de neste to årene
heller, med andre ord?
– Nei, definitivt ikke. Det å være forbundsleder er å inneha en post hvor man ikke kan
hvile over tid. Man må hele tiden tenke strategi, og fremover, fremover, fremover. Det er
skummelt å hvile, ut over den normale hvilen
man skal ha. Samtidig går du til grunne hvis
du ikke unner deg ferie, sier Bolstad.
Dagen etter intervjuet skal han selv følge
sitt eget råd, og ta med familien på ferie. Da
skal han slappe av og trene, og la jobb være
jobb - eller...?
– Det kommer jo en høst, selv om det er
ferie nå. Det er endringer i vente for politiet,
store ting, mye å sette seg inn i. Og det er mye
som skal leses for å forberede landsmøtet. Jeg
blir nok ikke helt arbeidsledig.
Det er mange fordeler
ved å være politi
Politiets Fellesforbund har en avtale med Esso
MasterCard – noe som betyr at du får fordeler
andre bare kan drømme om:
* 55 ø/l i drivstoffrabatt hos Esso
* 20 % rabatt på bilvask hos Esso
* Inntil 2 familiekort til familiemedlemmer
* Ingen årsavgift eller gebyr ved kjøp
* Valgfri PIN-kode
Søk om kort på:
www.essomastercard.no/politiets-fellesforbund
Effektiv rente ved kreditt på kr 15.000 er 31,13 %. Kredittkostnad kr 1.947.
C294102_Esso_Uppdat_annons_Politiets fellesforbund_Ad.indd 3
2013-06-17 17:30
34
POLITITING & TANG
AV: Stig Kolstad
Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi?
Send oss en mail på [email protected]
TEST AV EDESIX VIDEOBADGE 2
SMIL,
DU ER PÅ TV!
Den kan gjøre opptak under et vanlig skift på åtte timer
eller være standby i 72 timer. Det er enkelt å finne gode
argumenter for bruk av video og lyd ute på patrulje.
KAN BLI BEDRE
Softwaren er ikke «Thorvaldsikker». Ved feil, må nok IT-sjefen
kontaktes…
Ingen nattmodus, selv om opptakene blir greie i lys fra lommelykt og billys.
Kan kun pares opp mot en PC
– hva om den krasjer?
DERFOR ER DEN BRA
God lydkvalitet - god nok til å
gjøre avhør på stedet.
Linsen har 150 graders vidvinkel, noe som er tilstrekkelig.
Krypterte opptak - kan kun lastes ned til én forhåndsparet PC.
Kjapp overføring til PC - fem
minutter på én times opptak.
D
et ser ut som et kort som er
festet på politiskjorta, men
enheten er tykkere og tyngre
og tar opp lyd og bilde. Politiforum har testet Videobadge
2 fra britiske Edesix.
Uniformkameraer har vært i bruk i britisk
politi siden midten av 2000-tallet, i ulike
varianter. Men nå kommer de uten kabel og
lagringsenhet. Når Videobadge 2 kan festes
på skjorta med samme festeanordning som
radioterminalen vår, imponerer jo dette. Vi
har sett politifolk teste video på rytterhjelm
med kabel til mottaker i beltet. Dette går britene bort fra. Det er upraktisk, og løse kabler
kan være en utfordring når det braker løs en
lørdag natt.
Når batteriet er ladet opp via en PC eller
dokkingstasjon, er det bare å dra ned bryteren
og opptaket er i gang. Når arbeidsdagen er
over, settes enheten tilbake i dokkingstasjonen
og tømmes.
Skulle man miste enheten, lar det seg ikke
gjøre å koble den til en annen PC for å avlese
opptak. De er krypterte og lar seg kun lagre på
PC-en som er paret opp med enheten. Den må
altså «innom» en PC før patruljeringen starter.
Dermed vet også politisjefen hvem som har
benyttet kameraet den aktuelle arbeidsdagen.
En gang i fremtiden tror vi video og lyd montert på tjenestepersonens kropp blir innført i
en eller annen form også i Norge. Enhetene er
små og praktiske, har stor lagringskapasitet
(16 GB), mange timers opptaksmuligheter og
standbytid.
Med bilder i HD-kvalitet og prima lyd, vil
ransakinger, aksjoner, søk, en rødlyskontroll
eller et avhør med denne type bevissikring
forenkle politihverdagen ytterligere. I tillegg vil
en slik enhet effektivt dokumentere hva som
er sagt i situasjoner der politiet er.
Videobadge 2 er ikke noe nattkamera, men
med lommelykt og billys gjorde vi greie opptak
ute på nattestid. HD-kvalitet er mulig, men
oppløsningen halveres da.
Leverandør: TINEX
Pris: 6295,-
36
HMS
WET WET WET: Fjerde og femte etasje i bygningen er fullt av mugg.
STENGTE
treningsanlegget
på dagen
Oslo politidistrikts treningsanlegg på Fornebu ble stengt på
grunn av helsefare. Jakten etter et nytt lokale er godt i gang.
TEKST: Erik Inderhaug FOTO: Privat
V
i konkluderte med at det
ikke er helsemessig forsvarlig
å bruke bygget, sier hovedverneombud Gisle Pedersen i
Oslo politidistrikt.
Etter en befaring på treningsanlegget i slutten av juni, forfattet
han et tydelig brev til politidistriktet, med
en klar anbefaling:
«Etter gårsdagens befaring vil jeg betegne byggets tilstand som kritisk og ikke
egnet til videre bruk i sin nåværende form.
[…] Generelt sett bærer bygget preg av manglende vedlikehold og renhold. Øvingsanlegget er skittent og støvete og så ledes lite
egnet til å oppholde seg i over tid», skriver
Pedersen i brevet.
Oslo politidistrikt reagerte resolutt: 1.
juli ble treningsanlegget stengt.
– De har virkelig skjønt alvoret, sier
Pedersen.
FLERE BLE SYKE
Under befaringen på treningssenteret, som
blant annet benyttes av Beredskapstroppen, dokumenterte hovedverneombudet
en rekke helseskadelige forhold. Blant annet var treningsområdene preget av dueekskrementer, mugg, skitt og støv.
«Gulv og flater er fulle av støv og skitt og
lite forenlig med eksempelvis pågripelser,
arrestasjonsteknikk og førstehjelpsundervisning på mark-/gulvnivå. Mannskapene
vil ved disse aktivitetene eksponeres for
støv og partikler som ikke er helsefremmende. Instruktører vil ved lengre tids
opphold i bygget utsettes for støv og partikler som ikke er helsefremmende», skriver
Pedersen.
Flere av instruktørene har meldt om
sykdomsplager etter å ha oppholdt seg i
bygget.
– Instruktørene har fortalt om unormal
tretthet, hodepine og luftveisplager. Dette
har vi også hørt om før, men det har aldri
vært så ille som nå. Vannlekkasje og påfølgende mugg- og soppvekst er kanskje en
medvirkende årsak, sier hovedverneombudet til Politiforum.
I brevet lister han opp flere andre kritikkverdige forhold:
Usikrede strømledninger, kontakter og
tavlerom.
Sopp- og mugg i byggets fjerde og femte
etasje.
Delvis svært skittent ventilasjonsanlegg.
Åpen og usikret heissjakt.
Skittent spiserom/pauserom.
Lukt og skitt på enkelte toaletter.
– At politifolk har godtatt både å trene
og jobbe her, sier litt om hvor lojale de er,
mener Pedersen.
ASBEST I BYGGET
I brevet han sendte politidistriktet, listet
hovedverneombudet opp en rekke tiltak
som han mener må gjennomføres før treningssenteret kan benyttes videre. I tillegg
til en grundig rengjøring og utbedring av
manglene overfor, krever han at det gamle
bygget også sjekkes for asbest og PCB.
– Vi har fått bekreftet at det er asbest i
bygget, og byggets tilstand tatt i betraktning, er det viktig å få avklart om det er
fare for spredning av asbestfibre.
Pedersen understreker at han ønsker å bidra
til en god løsning sammen med politidistriktet.
– Min intensjon er å hjelpe dem til å
37
RUINERT: – Dagens leiepris gjenspeiler fasilitetene, for å si det slik.
Fornebu er billig for oss, og har dekket
et behov. Snakker vi om et permanent,
bra treningssenter, kan det bli kjempedyrt, sier økonomisjef Tor Dalen i Oslo
politidistrikt.
GARANTERT BILLIGST
PENSUMBØKER!
Bruk rabattkoden POLITIFB på tanum.no/pf.
ET
N
Å
P
KUN
N
Å
P
N
T! KU
Å
P
N
U
K
ETT!
N
Å
P
N
U
K
ETT!
PÅ
N
U
K
!
NETT
38
HMS
SHIT HAPPENED: Flere toaletter i bygget er nedslitte og stengte.
LØSE FUGLER: Ekskrementer fra duer dekker gulvet der mannskapene skal øve.
OBS OBS: Politiet har selv satt opp skilter for å advare mannskapene.
STRØMSJOKK: Åpne tavlerom og usikrede ledninger gir fare for støt.
Spesialenheten for politisaker
Spesialenheten for politisaker er et uavhengig etterforskings- og påtaleorgan administrativt underlagt Justis- og
beredskapsdepartementet. Spesialenheten har som oppgave å
etterforske og påtaleavgjøre saker som gjelder spørsmålet om
ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Enheten etterforsker alle hendelser
der noen er død eller alvorlig skadet i sammenheng med politiets arbeid.
Arbeidet i Spesialenheten utføres av fast ansatte og personer
på verv. Enheten har sitt hovedkontor på Hamar med etterforskingskontorer i Oslo, Hamar, Bergen og Trondheim.
SPESIALETTERFORSKER
Ved etterforskingsavdeling Øst-Norge er det ledig fast stilling som
spesialetterforsker. Avdelingen er for tiden bemannet med leder, 11
etterforskere, 3 jurister og en førstekonsulent og har kontor både på
Hamar og i Oslo. Kontorsted vil være Hamar eller Oslo, avhengig av
hvem som tilsettes i stillingen.
For utfordrende og spennende arbeidsoppgaver i et godt arbeidmiljø
søker vi en dyktig etterforsker med bakgrunn fra gransknings- / utrednings- / etterforskingsarbeid, som kan jobbe selvstendig med saker av
ulik kompleksitet.
Fullstendig utlysning av stillingen se: www.spesialenheten.no
Søknadsfrist: 14. september 2014
komme i mål med et anlegg
som kan brukes. Jeg håper alle
som sitter på bygg som er egnet
til vår aktivitet tar kontakt. Behovet er akutt.
Det er ingen hemmelighet
at bygget på Fornebu kommer
til å bli revet, og at Oslo-politiet
uansett må skaffe seg nye og
egnede treningsfasiliteter.
«Det må nå for alvor arbeides
strategisk med å finne egnede
og forsvarlige øvingsanlegg for
politidistriktet», påpeker Pedersen i brevet.
JAKTEN ER I GANG
Økonomisjef Tor Dalen i Oslo
politidistrikt, sier til Politiforum at arbeidet med å lete etter
alternative treningsfasiliteter
til Fornebu allerede er i gang.
– Vi har sett på mulige alternativer i Oslo, sier Dalen til
Politiforum.
– Da snakker vi om et alternativ til å løse et kortsiktig
problem. Med så mange politfolk som må gjennom trening,
har vi et kjempeproblem hvis
Fornebu stenges permanent,
fortsetter han.
Allerede i dag er Oslo politi-
distrikts leieavtale på Fornebu
på overtid. Bygningen kan bli
besluttet revet nærmest når
som helst, sier økonomisjefen.
– På kort sikt må vi utbedre
direkte helsemessige pålegg,
men jeg kan ikke anbefale
tunge investeringer der ute
fra et økonomisk ståsted, i et
lokale som hvert øyeblikk skal
kondemneres. Personlig synes
jeg dette er et ok tidspunkt å
finne noe nytt.
Problemet er at det kommer
til å bli dyrere for Oslo politidistrikt.
– Dagens leiepris gjenspeiler fasilitetene, for å si det slik.
Fornebu er billig for oss, og har
dekket et behov. Vi er på jakt
etter store, ledige lagerhaller,
men det vil helt sikkert koste
mer enn Fornebu. Snakker vi
om et permanent, bra treningssenter, kan det bli kjempedyrt,
sier Dalen.
Like før Politiforum gikk i
trykken, ble vi gjort kjent med
at Oslo politidistrikt etter sigende nå jobber med å videreføre
leieavtalen for treningsanlegget på Fornebu. Saken vil bli
fulgt opp på Politiforum.no.
I Gjensidige engasjerer vi oss i livet til
kundene våre. Vi tenker nytt, offensivt og
39
langsiktig, for at folk skal være best mulig
forberedt på fremtiden.
I løpet av Gjensidige-karrieren tar du små
og store skritt for å lære mer og prestere
enda bedre – hver eneste dag. Slik at du kan
spille en viktig rolle for oss, kundene våre og
for samfunnet.
Utreder
Vi søker etter to utredere med politibakgrunn til hovedkontoret vårt i Oslo.
Arbeidet går ut på å avdekke og forebygge forsikringsbedrageri.
Om deg
Du har minst 5 års erfaring som etterforsker fra taktisk politiarbeid eller utredning, gjerne i forbindelse med
økonomiske straffesaker. Du har et enestående blikk for detaljer, samtidig som du har full oversikt over hele bildet.
Det å komme til bunns i saker motiverer deg. Det gjør du ved å være analytisk og strukturert, men også ved å tenke
kreativt. Du er også en flink lytter, er tillitvekkende, objektiv og har høy integritet. Du er selvstendig og selvgående,
men har også gode samarbeidsevner, en sterk lagfølelse og trives med et høyt tempo.
Om jobben
Vi gir deg en spennende og variert arbeidsdag, i et hektisk miljø med dyktige medarbeidere. Arbeidet går ut på å
utrede, avdekke og forebygge forsikringsbedrageri blant kundene våre – innenfor både personskader og skader på
ting. Du vil måtte håndtere både faglige og mellommenneskelige utfordringer hver eneste dag, og ta ansvar for å
ha en god dialog med samarbeidspartnere og med kundene våre. Det å reise er en naturlig del av jobben.
Gjennom Gjensidigeskolen sørger vi for at du får all nødvendig opplæring. Du får gode betingelser og gode
forsikrings- og pensjonsordninger. I tillegg får du kontorplass i helt nye lokaler i Oslo sentrum, og karrieremuligheter
i et av Nordens største skadeforsikringsselskap.
Les mer og søk på stillingen på gjensidige.no/konsern/jobb
Spørsmål? Ta kontakt med leder for Utredning Norge, Vera Sønsthagen, på telefon 414 57 962 eller
e-post til [email protected]
Søknadsfrist: 08.09.2014
Gjensidige er et ledende nordisk skadeforsikringsselskap som er bygget av kunder, for kunder. Konsernet er notert på Oslo Børs. I
snart 200 år har vi ansatt ildsjeler som arbeider for å sikre kunders liv, helse og verdier. Vi har om lag 3.400 medarbeidere og tilbyr
skadeforsikring i Norge, Danmark, Sverige og Baltikum. I Norge tilbys også bank, pensjon og sparing. Driftsinntektene var 21 milliarder
kroner i 2013, mens forvaltningskapitalen utgjorde 109 milliarder kroner.
Politiets utlendingsenhet søker seksjonssjef
for nyopprettet seksjon for ID-arbeid
Politiets utlendingsenhet (PU) er et særorgan underlagt Politidirektoratet og har i dag ca. 540 ansatte. PU registrerer og identifiserer asylsøkere. I tillegg er
det enhetens oppgave å uttransportere asylsøkere som har fått avslag på søknadene og andre utlendinger som skal bort- eller utvises fra Norge. PU har
samordnings-, koordinerings- og bistandsansvar ovenfor andre politienheter knyttet til disse oppgavene. Enheten er videre ansvarlig for politiets utlendingsinternat, og er et kompetansesenter for norsk politi på utlendingsområdet.
Utlendingsfeltet er et satsningsområde og Politiets utlendingsenhet (PU) er en organisasjon i sterk vekst. PU har gjennomført en spennende organisasjonsutviklingsprosess og er i tillegg i en oppbemanningsprosess.
Politiets utlendingsenhet søker seksjonssjef for nyopprettet seksjon for ID-arbeid
Ved PU er det ledig stilling som seksjonssjef for nyopprettet seksjon for identifiseringsarbeid. Stillingen er direkte underlagt avdelingsleder for Avdeling for registrering og identifiseringsarbeid og inngår i avdelingens
ledergruppe. Seksjonen har om lag 100 medarbeidere.
Seksjonssjefen vil ha et overordnet ansvar for utvikling av fagfeltet, opplæring og kvalitetssikring samt ansvar for en enhetlig praksis i arbeidet som skal utføres.
Seksjonssjefen må ha et stort fokus på å planlegge, utvikle og følge opp seksjonens aktiviteter slik at den arbeider kostnadseffektivt og leverer med høy kvalitet.
Vi søker en samfunnsengasjert leder med gode kommunikasjons- og samhandlingsegenskaper, og som er opptatt av å motivere og engasjere sine medarbeidere.
Arbeidsoppgaver
• Personal- budsjett-, og resultatansvar for seksjonen og dens underliggende team. Sikre
utnyttelse av seksjonens ressurser på en hensiktsmessig måte ut i fra et helhetsperspektiv
• Faglig ansvar for utvikling av fagfeltet
• Initiere og iverksette kompetansehevende tiltak etter behov
• Utarbeide beslutningsgrunnlag for avdelingens og PUs ledelse
• Vurdere seksjonens oppgaver og se disse i forhold til avdelingens og PUs mål
• Fatte selvstendige beslutninger innenfor seksjonenes fagområde og mht personalbehandling
• Selvstendig kontakt og samarbeid i PU og med andre myndigheter og organisasjoner,
også i prinsipielle spørsmål
• Planlegge, prioritere og fordele oppgaver mellom seksjonens team
• Overordnet ansvar for identitetsfastsettelse og uttransport av personer uten lovlig
opphold i Norge
• Overordnet ansvar for politioperative oppgaver som seksjonen iverksetter
• Overvåke og følge opp at seksjonens oppgaver utføres etter fastsatte kvalitets- og resultatkrav
• Ansvar for seksjonens virksomhetsplan
• Bidra til gode samarbeidsformer innen seksjonen, avdelingen og særorganet, samt til
eksterne nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere
• Bidra til oppfølging av særorganets personalpolitikk
• Stillingen kan bli tillagt andre arbeidsoppgaver
Vi krever
• Bestått politi(høg)skole og/eller juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap
• Relevant ledererfaring og det er en fordel med lederutdanning
• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne, både på norsk og engelsk
• Relevant erfaring fra fagområdet med dokumenterbare resultater
• Den som ansettes må kunne vise til konkrete resultater fremskaffet gjennom godt lederskap
• Kunnskap fra utlendingsfeltet
• God kjennskap til politiets registre
• Plettfri vandel Uttømmende politiattest vil bli innhentet
Personlige egenskaper
• Initiativrik og løsningsorientert, med god gjennomføringsevne
• Strukturert og resultatorientert
• Evne til å motivere og engasjere
• Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner
Vi tilbyr
• Stillingen lønnes som politioverbetjent, SKO 0287 eller seksjonssjef,
SKO 1211 i ltr. 70-77 (kr. 613.500 - 710.400)
• Interessante arbeidsoppgaver
• Gode muligheter for faglig utvikling
– Medlemskap i Statens pensjonskasse, en av de beste pensjonsordningene i Norge, med
bl.a. mulighet for gunstig boliglån og gode forsikringsordninger ()
Vi ber om at elektronisk søknad benyttes gjennom poitijobb.no
Relevante vitnemål og attester, bes vedlegges søknaden elektronisk. Om dette ikke er praktisk mulig ber vi om at disse blir sendt; Politiets utlendingsenhet v/Personalteamet, Postboks 8102 Dep, 0032 Oslo
Søknadspapirer vil ikke bli returnert.
Jf offentlighets loven kan søkere offentliggjøres på offentlig søkerliste selv om man har bedt
om skjerming.
Kontaktinfo: Snorre Øynes, avdelingsleder (+47) 95266966
Søknadsfrist 25. august, 2014
Stillingsannonser-08.2014.indd 2
11.08.14 13:29
Seksjonssjef/politioverbetjent for nyopprettet operativ seksjon
Stillingen som seksjonssjef er i nyopprettet operativ seksjon. Stillingen er direkte underlagt avdelingsleder for
avdeling for fellesoperativt arbeid, og inngår i avdelingens ledergruppe. Arbeidstid er dagtid. Seksjonen har omlag 60 medarbeidere.
Seksjonssjefen vil ha et overordnet ansvar for utvikling av fagfeltet, opplæring og kvalitetssikring samt ansvar for en enhetlig praksis i arbeidet som skal utføres.
Seksjonssjefen må ha et stort fokus på å planlegge, utvikle og følge opp seksjonens aktiviteter slik at den arbeider kostnadseffektivt og leverer med høy kvalitet.
Vi søker en samfunnsengasjert leder med gode kommunikasjons- og samhandlingsegenskaper, og som er opptatt av å motivere og engasjere sine medarbeidere.
Arbeidsoppgaver
• Personal- budsjett-, og resultatansvar for seksjonen og dens underliggende team. Sikre
utnyttelse av seksjonens ressurser på en hensiktsmessig måte ut i fra et helhetsperspektiv
• Faglig ansvar for utvikling av fagfeltet
• Inngå som fast P3 i PUs stab
• Overordnet ansvar for kompetansehevende tiltak og opplæring innenfor egen seksjon
• Ansvar for virksomhetsplanlegging innenfor seksjonens ansvarsområder
• Som bistandsseksjon å bidra til rutiner og oppfølging av alle bistandsanmodninger fra eget
særorgan (bl.a. ID-avklaring) og andre samarbeidspartnere, herunder øvrige
politidistrikter og særorgan
• Ansvar for PUs informantbehandling sammen med teamleder for Etterretning og analysegruppen
• Overordnet ansvar for PUs desk
• Bidra til gjennomføring av pålagte aksjoner og bistand til tilrettelegging og gjennomføring av
FRONTEX-charter i samarbeid med teamlederne
• Utarbeide beslutningsgrunnlag for avdelingens og PUs ledelse
• Vurdere seksjonens oppgaver og se disse i forhold til avdelingens og PUs mål
• Fatte selvstendige beslutninger innenfor seksjonenes fagområde og mht personalbehandling
• Selvstendig kontakt og samarbeid i PU og med andre myndigheter og organisasjoner,
også i prinsipielle spørsmål
• Stillingen kan bli tillagt andre oppgaver
Vi krever:
• Bestått Politi(høg)skole
• Relevant ledererfaring og det er ønskelig med lederutdanning
• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne, både på norsk og engelsk
• Relevant erfaring fra fagområdet med dokumenterbare resultater
• Den som ansettes må kunne vise til konkrete resultater fremskaffet gjennom godt lederskap
• Kunnskap fra utlendingsfeltet
• God kjennskap til politiets registre
• Plettfri vandel, uttømmende politiattest vil bli innhentet
Personlige egenskaper
• Initiativrik og løsningsorientert, med god gjennomføringsevne
• Strukturert og resultatorientert
• Evne til å motivere og engasjere
• Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner
Vi tilbyr
• Stillingen lønnes som politioverbetjent, SKO 0287 i ltr. 70-77 (kr. 613.500 - 710.400)
• Interessante arbeidsoppgaver
• Gode muligheter for faglig utvikling
• Medlemskap i Statens pensjonskasse, en av de beste pensjonsordningene i Norge,
med bl.a. mulighet for gunstig boliglån og gode forsikringsordninger (www.spk.no)
Kontaktinfo: Hege Naustdal, avdelingsleder 911 02 605
Søknadsfrist 25. august, 2014
Stillingsannonser-08.2014.indd 6
11.08.14 12:28
Politiets utlendingsenhet søker ny seksjonssjef for Administrativ seksjon
Utlendingsfeltet er et satsningsområde og Politiets utlendingsenhet (PU) er en organisasjon i sterk vekst. Transittavdelingen er en egen avdeling i PU og har blant annet ansvar for Politiets utlendingsinternat. Avdelingen er
lokalisert i Trandum leir, nord for Oslo lufthavn Gardermoen. Transittavdelingen består av 170 ansatte.
Ved PU, Transittavdelingen er det ledig stilling som seksjonssjef for Administrativ seksjon. Stillingen vil være underlagt avdelingsleder.
Utlendingsinternatet er det eneste av sitt slag i hele Norge og består blant annet av toppmoderne funksjonsbygg.
Søkeren bør på grunn av internatets geografiske beliggenhet disponere egen bil.
Vi søker etter en leder med gode samarbeids- og kommunikasjonsegenskaper som har evne til å skape gode relasjoner på tvers av organisasjonen. Den som ansettes må kunne vise til konkrete resultater fremskaffet gjennom godt lederskap.
Vi søker deg som har god helhetsforståelse, er utviklingsorientert og fleksibel. Den som ansettes må slutte opp om PUs verdier positiv, åpen, ærlig og respekt.
Arbeidsoppgaver
• Ansvarlig for administrativ og økonomisk virksomhetsplanlegging
• Ansvarlig for lokale prosesser og kvalitetssikring av prosesser opp mot innkjøp og anskaffelser
• Ansvarlig for administrativ drift av utlendingsinternatet
• Personaladministrasjon, herunder rekruttering, oppfølging av fravær og IA arbeid
• Ansvarlig for planlegging og utforming av arbeidsplan/tjenestelister for best mulig
ressursutnyttelse og ivaretakelse av HMS
• Overordnet ansvar for avdelingens arbeid med Helse Miljø og Sikkerhet
• Overordnet ansvar for bygnings- og utstyrsmessig vedlikehold og renholdstjenester
• Ansvarlig for avdelingens intern-kontrollsystemer
• Personalansvar for ansatte ved egen seksjon
• Ansvarlig for kvalitetssikring av seksjonens fagområder i samarbeid med
fagansvarlig i særorganet
• Stedfortreder for avdelingsleder
Kvalifikasjoner
• Det kreves høyere utdanning på universitets-/høgskolenivå, minst på cand.mag.-/bachelornivå.
• Det kreves dokumentert erfaring fra tilsvarende arbeid
• Det kreves relevant ledererfaring og det er en fordel med lederutdanning
• Det kreves god kjennskap til offentlig forvaltning og det er en fordel med kjennskap
til politiet eller Kriminalomsorgen
• Det kreves gode muntlig og skriftlig fremstillingsevne, både på norsk og engelsk
• Det kreves plettfri vandel. Uttømmende politiattest vil bli innhentet
Personlige egenskaper
• Gode lederegenskaper, herunder genuin interesse for egenutvikling av eget potensial
• Inneha høy grad av struktur opp mot administrative utfordringer
• Interesse for utlendingsfeltet, herunder kulturforståelse og kommunikasjon
• Evne til å arbeide selvstendig og i team
• Fleksibel, selvstendig og initiativrik
• Løsningsorientert med evne til helhetstenkning
• Høy grad av personlig integritet
Vi tilbyr
• Utfordrende arbeidsoppgaver
• Stillingen lønnes som seksjonssjef, SKO 1211 i ltr. 70-77 (613.500 - 710.400)
• Medlemskap i Statens pensjonskasse, en av de beste pensjonsordningene i Norge,
med bl.a. mulighet for gunstig boliglån og gode forsikringsordninger
• Fleksitid
Kontaktinfo: Ståle Sørmo, avdelingsleder 22342670/91151878,
Johan Edvin Throndsen, Seksjonssjef (+47) 92066212
Geir Haugsnes, Rådgiver (+47) 23204977
Søknadsfrist 25. august, 2014
Politiets utlendingsenhet søker seksjonssjef for Lønnsseksjon
Utlendingsfeltet er et satsningsområde og Politiets utlendingsenhet (PU) er en organisasjon i sterk vekst. PU er
inne i en spennende organisasjonsprosess og søker seksjonssjef for nyopprettet lønnsseksjon.
Lønnsseksjonen er en seksjon i Administrasjonsavdelingen og har ansvaret for å behandle overtid, reiseregninger, refusjonskrav, administrasjon av
tjenestelister, systemansvar og ansvaret for opplæring i TTA. Seksjonen skal ha kompetanse på arbeidstidsbestemmelser i politiet (ATB2013), statens
reiseregulativ, turnus, overtidsbestemmelser og andre oppgaver tilknyttet dette. Teamet består av en rådgiver og fire førstekonsulenter.
Tjenesten kan til tider være ganske hektisk og den som ansettes må ha evne til å tåle høyt arbeidspress samt være strukturert og nøyaktig. Vi søker etter en leder med gode samarbeids- og kommunikasjonsegenskaper, og med evne til å skape gode relasjoner på tvers av organisasjonen.
Den som ansettes må slutte opp om PUs verdier; positiv, åpen, ærlig og respekt
Arbeidsoppgaver
• Personal-, budsjett- og resultatansvar
• Fatte selvstendige beslutninger innenfor seksjonens arbeids- og ansvarsområde
• Planlegge, prioritere og fordele oppgaver
• Være en del av avdelingens ledergruppe og delta i drift og utvikling av fagområdet
• Ansvar for fagområdet variabel lønn, reiseregninger, refusjonskrav og TTA-systemet
• Rapportere på fagområdet
• Andre oppgaver kan bli tillagt stillingen
Kvalifikasjoner
• Det kreves utdanning på universitets-/høyskolenivå, minst på cand.mag./bachelor nivå
• Det kreves relevant ledererfaring og det er en fordel med lederutdanning
• Det kreves relevant erfaring fra fagområdet
• Det kreves kjennskap til statens reiseregulativ
• Kjennskap til politiets arbeidstidsbestemmelser (ATB) er en fordel
• Erfaring/kunnskap om turnussystemet TTA er en fordel
• Erfaring med bruk av lønns- og personalsystemet SAP er en fordel
• Erfaring fra staten/politiet er en fordel
• Det kreves plettfri vandel. Uttømmende politiattest vil bli innhentet
•
•
•
•
•
Personlige egenskaper
Initiativrik, løsningsorientert og handlekraftig
God ordenssans og evne til systematisk tenkning
Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner
Evne til å motivere og engasjere
•
•
•
•
Vi tilbyr
Utfordrende arbeidsoppgaver
Stillingen lønnes som seksjonssjef, SKO 1211 i ltr. 70-77 (613 500 - 710 400).
Medlemskap i Statens pensjonskasse, en av de beste pensjonsordningene i Norge,
med bl.a. mulighet for gunstig boliglån og gode forsikringsordninger (se www.spk.no for info)
• Fleksitidsavtale
Kontaktinfo: Nils Rognholdt, politioverbetjent/teamleder(+47) 40 42 10 04
Søknadsfrist 25. august, 2014
Stillingsannonser-08.2014.indd 4
11.08.14 12:13
Politiets utlendingsenhet søker seksjonssjef for nyopprettet seksjon
for registrering av asylsøkere
Ved PU er det ledig stilling som seksjonssjef for nyopprettet seksjon for registrering av asylsøkere. Stillingen er
direkte underlagt avdelingsleder for Avdeling for registrering og identifiseringsarbeid og inngår i avdelingens
ledergruppe. Seksjonen har om lag 60 medarbeidere. Arbeidstid er dagtid, mens seksjonens team i hovedsak
følger en toskiftsturnus.
Seksjonssjefen vil ha et overordnet ansvar for utvikling av fagfeltet, opplæring og kvalitetssikring samt ansvar for en enhetlig praksis i arbeidet som skal utføres.
Seksjonssjefen må ha et stort fokus på å planlegge, utvikle og følge opp seksjonens aktiviteter slik at den arbeider kostnadseffektivt og leverer med høy kvalitet. Vi
søker en samfunnsengasjert leder med gode kommunikasjons- og samhandlingsegenskaper, og som er opptatt av å motivere og engasjere medarbeidere.
Arbeidsoppgaver
• Personal- budsjett-, og resultatansvar for seksjonen og dens underliggende team. Sikre
utnyttelse av seksjonens ressurser på en hensiktsmessig måte ut i fra et helhetsperspektiv
• Faglig ansvar for utvikling av fagfeltet
• Planlegge, prioritere og fordele oppgaver mellom seksjonens team
• Overvåke og følge opp at seksjonens oppgaver utføres etter fastsatte kvalitets- og resultatkrav
• Ansvar for seksjonens virksomhetsplan
• Bidra til gode samarbeidsformer innen seksjonen, avdelingen og særorganet, samt til
eksterne nasjonale/internasjonale samarbeidspartnere
• Initiere og iverksette kompetansehevende tiltak etter behov
• Utarbeide beslutningsgrunnlag for avdelingens og PUs ledelse
• Vurdere seksjonens oppgaver og se disse i forhold til avdelingens og PUs mål
• Fatte selvstendige beslutninger innenfor seksjonenes fagområde og mht personalbehandling
• Bidra til oppfølging av særorganets personalpolitikk
• Stillingen kan bli tillagt andre arbeidsoppgaver
Personlige egenskaper
• Initiativrik og løsningsorientert, med god gjennomføringsevne
• Strukturert og resultatorientert
• Evne til å motivere og engasjere
• Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner
Vi krever:
• Bestått politi(høg)skole og/eller juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap
• Relevant ledererfaring og det er en fordel med lederutdanning
• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne, både på norsk og engelsk
• Relevant erfaring fra fagområdet med dokumenterbare resultater
• Den som ansettes må kunne vise til konkrete resultater fremskaffet gjennom godt lederskap
• Kunnskap fra utlendingsfeltet
• God kjennskap til politiets registre
• Det kreves plettfri vandel, uttømmende politiattest vil bli innhentet
Kontaktinfo: Snorre Øynes, avdelingsleder (+47) 952 66 966
Vi tilbyr
• Stillingen lønnes som politioverbetjent, SKO 0287 eller seksjonssjef,
SKO 1211 i ltr. 70-77 (kr. 613.500 - 710.400)
• Interessante arbeidsoppgaver
• Gode muligheter for faglig utvikling
• Medlemskap i Statens pensjonskasse, en av de beste pensjonsordningene i Norge,
med bl.a. mulighet for gunstig boliglån og gode forsikringsordninger (www.spk.no)
Vi ber om at elektronisk søknad benyttes - klikk på linken “søk på stillingen”
Relevante vitnemål og attester, bes vedlegges søknaden elektronisk. Om dette ikke er praktisk
mulig ber vi om at disse blir sendt; Politiets utlendingsenhet v/Personalteamet, Postboks 8102
Dep, 0032 Oslo
Søknadspapirer vil ikke bli returnert.
Jf offentlighets loven kan søkere offentliggjøres på offentlig søkerliste selv om man har bedt om
skjerming.
Søknadsfrist 25. august, 2014
Stillingsannonser-08.2014.indd 7
11.08.14 12:12
Seksjonssjef/politioverbetjent for nyopprettet seksjon for uttransportering
Stillingen er direkte underlagt avdelingsleder for Avdeling for fellesoperativt arbeid og inngår i avdelingens ledergruppe. Seksjonen har om lag 45 medarbeidere. Arbeidstid er dagtid.
Seksjonssjefen vil ha et overordnet ansvar for utvikling av fagfeltet, opplæring og kvalitetssikring samt ansvar for en enhetlig praksis i arbeidet som skal utføres.
Seksjonssjefen må ha et stort fokus på å planlegge, utvikle og følge opp seksjonens aktiviteter slik at den arbeider kostnadseffektivt og leverer med høy kvalitet.
Vi søker en samfunnsengasjert leder med gode kommunikasjons- og samhandlingsegenskaper, og som er opptatt av å motivere og engasjere sine medarbeidere.
Arbeidsoppgaver
• Personal- budsjett-, og resultatansvar for seksjonen og dens underliggende team. Sikre
utnyttelse av seksjonens ressurser på en hensiktsmessig måte ut i fra et helhetsperspektiv
• Ansvar for seksjonens virksomhetsplan
• Planlegge, prioritere og fordele oppgaver mellom seksjonens team
• Overordnet ansvar for uttransporteringer etter dublinforordningen og returdirektivet
• Overordnet ansvar for dublin-saker til Norge
• Overordnet ansvar for politioperative oppgaver som seksjonen iverksetter
• Overordnet ansvar for oppfølging og iverksetting av soningsoverføringer i
henhold til inngåtte avtaler
• Overordnet ansvar for bort- og utvisningssaker
• Ansvar for å følge opp at seksjonens oppgaver utføres etter fastsatte kvalitets- og resultatskrav
• Bidra til gode samarbeidsformer innen seksjonen, avdelingen og særorganet samt
til eksterne nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere
• Bidra til oppfølging av særorganets personalpolitikk
• Stillingen kan bli tillagt andre arbeidsoppgaver
Vi krever:
• Bestått politi(høg)skole
• Rerelevant ledererfaring og det er ønskelig med lederutdanning
• God muntlig og skriftlig fremstillingsevne, både på norsk og engelsk
• Relevant erfaring fra fagområdet med dokumenterbare resultater
• Den som ansettes må kunne vise til konkrete resultater fremskaffet gjennom godt lederskap
• Kunnskap fra utlendingsfeltet
• God kjennskap til politiets registre
• God kjennskap til dublinregelverket en fordel
• Det kreves plettfri vandel, uttømmende politiattest vil bli innhentet
Personlige egenskaper
• Initiativrik og løsningsorientert, med god gjennomføringsevne
• Strukturert og resultatorientert
• Evne til å motivere og engasjere
• Gode samarbeids- og kommunikasjonsevner
Vi tilbyr
• Stillingen lønnes som politioverbetjent, SKO0287 i ltr. 70-77 (kr. 613.500 - 710.400)
• Interessante arbeidsoppgaver
• Gode muligheter for faglig utvikling
• Medlemskap i Statens pensjonskasse, en av de beste pensjonsordningene i Norge,
med bl.a. mulighet for gunstig boliglån og gode forsikringsordninger (www.spk.no)
Kontaktinfo: Hege Naustdal, avdelingsleder 911 02 605
Vi ber om at elektronisk søknad benyttes gjennom politijobb.no
Relevante vitnemål og attester, bes vedlegges søknaden elektronisk. Om dette ikke er praktisk
mulig ber vi om at disse blir sendt; Politiets utlendingsenhet v/Personalteamet, Postboks 8102
Dep, 0032 Oslo
Søknadspapirer vil ikke bli returnert.
Jf offentlighets loven kan søkere offentliggjøres på offentlig søkerliste selv om man har bedt om
skjerming.
Søknadsfrist 25. august, 2014
Stillingsannonser-08.2014.indd 5
11.08.14 12:13
Vil du lede?
Samvirke på skadested er et taktisk
lederkurs som gir deg en innføring i
problematikken knyttet til håndteringen
av et skadested.
Kurset gir deg kompetanse til å utøve
operative- og taktiske innsatsvurderinger, og samhandle med andre
etater og organisasjoner ved
håndteringen av et skadested.
Sysselmannen på Svalbard har ledig stilling som sysselmannsførstebetjent i
politiavdelingen, med tiltredelse 1.1.2015. Stillingen er for to år, med adgang til å søke tre,
og ytterligere ett års forlengelse
Arbeidsoppgaver
UÊ Behandling av saker innenfor Politiets sikkerhetstjenestes oppgaver
UÊ Intern sikkerhet: ass. sikkerhetsleder, brannvernleder og datasikkerhetsleder
UÊ Håndtering av Sysselmannens kryptomateriell og -samband
UÊ Koordinering, gjennomføring og oppfølging av branntilsyn utenfor Longyearbyen
arealplanområde
UÊ Beredskapsvakt, etterforsking og annen polititjeneste
UÊ Andre gjøremål etter pålegg fra sysselmannsoverbetjenten
UÊ
Oversikten over arbeidsoppgaver er ikke uttømmende, og oppgavefordelingen er under
løpende vurdering. Den som blir tilsatt må finne seg i de endringene som måtte bli gjort i
avdelingens organisering og oppgavefordeling.
Søknadsfrist: 28. august 2014
Søknadsskjema og utfyllende info:
www.sivilforsvaret.no/kurs/sps40
Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter
er den nasjonale sikkerhets- og28.01.2014
etterretningstjenesten og skal lede an i
beskyttelsen av demokratiet, borgerne og
vitale samfunnsinteresser.
Det er et personalpolitisk mål at medarbeiderne skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både
når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med
minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.
EN STILLING SOM
SYSSELMANNSFØRSTEBETJENT
Kurset går over fem dager ved
Sivilforsvarets beredskaps- og
kompetansesenter. Neste mulighet
for dette kurset er 22. - 26. september.
sps40 politiforum_kvartside_1413902.indd 1 PST
Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som
en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har for tiden 33 (fra oktober:
36) stillinger og er organisert i en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling, en politiavdeling og en
stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret. Sysselmannen
har ikke operasjonssentral.
10:58:09
Kvalifikasjonskrav
UÊ Eksamen fra Politiskolen/Politihøgskolen
UÊ Allsidig erfaring fra politi- og lensmannsetaten
UÊ Erfaring fra arbeid med forebyggende saker i PST og god etterretningsforståelse
UÊ Kryptokvalifisering grad 1
UÊ Godkjent innsatspersonell kategori 4 (IP 4) eller forplikte seg til å gjennomføre
godkjenningsprogrammet for IP 4 ved tilsetting
UÊ Erfaring som innsatspersonell, også fra redningstjeneste
UÊ Felterfaring, sommer og vinter
UÊ Båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen
UÊ Gode engelskkunnskaper, skriftlig og muntlig
UÊ Må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres for STRENGT HEMMELIG
UÊ Må være villig til å gjennomføre kurs i helikopterevakuering under vann
Ønskede kvalifikasjoner
UÊ Short Range Certificate (SRC/VHF; maritim VHF)
UÊ Kompetanse på bruk av ICCS (sambandssentral i nødnettet)
UÊ Kompetanse i ferdsel på bre
UÊ Kurs, utdanning og/eller erfaring i innsatsledelse
UÊ Stabskurs og/eller erfaring i stabsarbeid
UÊ Erfaring fra kontraetterretningsarbeid
Kriminalanalytiker
Ønsker du å bidra i svært viktig
etterforskningsarbeid i PST?
Personlige egenskaper
Vi søker etter en medarbeider som arbeider selvstendig og systematisk, er serviceinnstilt og
fleksibel, og har gode samarbeidsegenskaper. Personlig egnethet vil bli vektlagt.
Vi tilbyr
UÊ Avlønning som sysselmannsførstebetjent, stillingskode 0260, lønnstrinn 53–57,
avhengig av kvalifikasjoner
UÊ Polartillegg på for tiden kr. 29.600,- per år
UÊ Tillegg for beredskapsvakt
UÊ Kompensasjon for belastende unntak fra arbeidsmiljøloven
UÊ Fri bolig, fri til- og fratredelsesreise og feriereiser etter gjeldende regulativ
Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse utgjør til
sammen 18,2 %.
Kontaktinformasjon
Jon Starheimsæter
Arild Lyssand
Kontakt oss på tlf. 23 30 50 00
Se annonsen: www.pst.no/om/jobb
Søknadsfrist: 1. september
sysselmannsoverbetjent +47 79 02 43 04
sysselmannsførstebetjent +47 79 02 43 08
Mer informasjon om Sysselmannen på Svalbard finnes på www.sysselmannen.no.
Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Kopi av attester og vitnemål
medbringes ved et eventuelt intervju. Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkere kan
bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å bli oppført på søkerliste, jf. offentleglova §
25. Søker vil i tilfelle forhåndsvarsles om dette.
Søknadsfrist: 1. september 2014
Vil du være med operasjonssentralen inn i fremtiden?
Operasjonssentralen ved Oslo pd
skal forsterkes for å være i stand til
å møte fremtidens utfordringer.
Vi skal styrke bemanningen på
flere områder og vil søke etter nye
medarbeidere i en planlagt
prosess.
Nye stillinger blir lyst ut i starten av september og vi
ønsker deg som vil være med å påvirke fremtiden.
•
•
•
Operasjonelle sjefer - Hovedfunksjon vil være
å lede og videreutvikle egen divisjon. Ta aktiv
del i den taktiske driften av Sambandsavsnittet og planlegge på operasjonelt nivå.
Operasjonsledere – øverste leder på operasjonelt nivå
Skiftledere sentralbordet – sivil fagstilling
KONTAKTPERSON:
Kontaktpersoner: Avsnittsjef Martin Strand, tlf 99282401
eller fagansvarlig Runar Skarnes, tlf 92429661.
Samt ref. til politijobb.no
Vil du bli med på laget? Følg med på www.politijobb.no for utlysninger
Stillingsannonser-08.2014.indd 9
11.08.14 09:18
Agder politidistrikt søker deg som vil være
Politistasjonssjef ved Mandal politistasjon
Mandal er Norges sørligste by med ca 15 300. innbyggere.
Agder politidistrikt omfatter Aust- og Vest Agder fylker (bortsett fra Sirdal). Hovedsetet er i
Kristiansand. Politidistriktet består for tiden av 4 geografiske og 4 funksjonelle driftsenheter
samt Namsfogden i Kristiansand og Administrativ enhet. Det er til sammen 27 geografiske
tjenestesteder. Det er ca. 600 årsverk i politidistriktet. Driftsenhet Vest omfatter Flekkefjord,
Farsund, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal, Mandal, Marnardal, Audnedal og Lindesnes kommuner, i alt 8 tjenestesteder.
Mandal politistasjon inngår i driftsenhet Vest som består av 9 kommuner fordelt på 8 tjenestesteder. Mandal politistasjonsdistrikt er det største tjenestestedet i denne driftsenheten.
Politistasjonssjefen leder pr. i dag til sammen 30 polititjenestemenn og sivilt ansatte. Politistasjonssjefen rapporterer direkte til driftsenhetsleder og inngår i driftsenhetens ledergruppe.
Som leder bør du være tydelig og uredd, ha gode kommunikasjonsevner og evne til å motivere de ansatte. Det er en fordel om du har utdanning og/eller erfaring innen organisasjon/
ledelse. Personlig egnethet som leder vil bli tillagt stor vekt.
For fullstendig kunngjøringstekst se www.politijobb.no og velg Agder politidistrikt.
Kontaktinfo:
Kirsten Lindeberg, Politimester (+47) 38 13 61 64
Espen Jarle Hansen, Administrasjonssjef (+47) 38 13 61 26 / 97 18 93 80
Søknadsfrist: 31. august, 2014
Stillingsannonser-08.2014.indd 10
12.08.14 12:59
Ledige stillinger som
politioverbetjent
Ønsker du å verne viktige verdier i det norske samfunnet, arbeide med spennende saker og utvikle deg
i en lærende organisasjon der vi arbeider tverrfaglig og deler kunnskaper med hverandre?
Da er ØKOKRIM det rette stedet for deg!
Utbytte og bistand // Vi har to ledige stillinger som politioverbetjent i avdelingen som har
et særlig ansvar for arbeid med utbytte, hvitvasking og bistand. Stillingene er plassert på
Bistandsteamet og Utbytteteamet. Utbytteteamet arbeider hovedsakelig med etterforsking av ØKOKRIMs egne saker, mens Bistandsteamets hovedoppgave er å yte bistand
til landets politidistrikter og særorganer.
Skatt, avgift og konkurs // Vi har én ledig stilling som politioverbetjent i avdelingen som har et særlig ansvar for skatte-, avgifts- og konkurskriminalitet. Avdelingen arbeider med etterforsking av ØKOKRIMs egne saker.
Kontaktperson: Politiinspektør/teamleder Bjørn-Helge Myhre, tlf. 916 46 015
Søknadsfrist: 29.8.2014
For full kunngjøringstekst, se: www.okokrim.no, www.finn.no
eller www.politijobb.no
1989–2014
Politibetjent 3/dommeravhører – Driftsenhet Sør
Politiet, Nord-Trøndelag politidistrikt
Nord-Trøndelag politidistrikt dekker kommunene i Nord-Trøndelag samt Bindal kommune i Norland, Osen og Roan i Sør-Trøndelag. Det bor ca
137 000 innbyggere i politidistriktets 26 kommuner, som igjen er inndelt i 20 lensmannsdistrikt. Politimesteren og funksjonelle driftsenheter har
kontorsted i Steinkjer. Totalt har politidistriktet ca 300 ansatte. Politidistriktet er delt inn i 3 driftsenheter. Driftsenhet nord, Driftsenhet midt og Driftsenhet sør.
Nord-Trøndelag politidistrikt er tilknyttet bedriftshelsetjeneste og er en IAvirksomhet. Vi er opptatt av mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater
til å søke uansett alder, kjønn, funksjonshemming, kulturell eller etnisk bakgrunn.
I driftsenhet sør er det ledig en fast stilling som etterforsker pb3 med spesialkompetanse innenfor SO og dommeravhører i sko 1462. Stillingen er
plassert i etterforskingsfunksjonen, deltagelse innen vakt og patruljetjeneste, samt grensekontroll må på regnes.
Arbeidsoppgaver
• I etterforskningsteamet har vi nå behov for en person som har spesialkompetanse og erfaring
innen dommeravhør.
• Etterforskning med hovedvekt familievold/sedelighetssaker
• Gjennomføring av dommeravhør
• Medansvar for gjennomføring av prioriterte saker
• Ivareta god kontakt med publikum og samarbeidspartnere
• Bidra til teamutvikling, samarbeids og kompetansedeling
• Stillingen medfører arbeid i turnus
Kvalifikasjoner
• Politiskole/Politihøgskole
• Bred erfaring fra politi- og lensmannsetaten
• Formal og realkompetanse innen dommeravhør/sedelighetssaker
• Erfaring innen etterforskning tillegges vekt
• Aktuelle kandidater må medbringe attester/vitnemål til intervju
Personlige egenskaper
• Evne til å jobbe selvstendig og periodevis i team
• Systematisk, mål- og resultatorientert
• Gode kommunikasjons- og samarbeidsegenskaper, og evne til å motivere andre
• Plettfri vandel
• Personlig egnethet vil bli vektlagt i en helhetlig vurdering mht teamsammensetning
Vi tilbyr
• Stillingen er plassert i stillingskode 1462, LR 43, alt 1-8. Endelig lønnsplassering fastsettes
i IDF-møte v/Politimester
• Medlemskap i Statens pensjonskasse. Fra lønnen trekkes 2% i pensjonsinnskudd
• Bedriftshelsetjeneste
Kontaktinfo: Annar Sparby, Funksjonsleder etterforskning tlf. 74 12 28 00.
Søknadsfrist 1. september, 2014
Stillingsannonser-08.2014.indd 8
11.08.14 11:01
46
KRONIKK
AV: HANNE KRISTIN ROHDE
Foredragsholder og forfatter
Den som omorganiserer
Store enheter truer opplegget med
lokalt politiarbeid, og uavhengige
analyser i andre land plukker fra
hverandre regjeringers argumenter
om fordeler med større enheter.
N
å skjer det igjen. Medarbeiderne i politiet
står nok en gang ansikt til ansikt med
klokketroen på firkanter. Troen på at
endring av organisasjonskart vil gi bedre
resultater. Troen på at firkantene som
utgjør organisasjonskartet er magiske.
Justisminister Anundsen har omtalt politireformen
som «en reform vi alle har behov for». Han har sikkert
mange meningsfeller med seg i dette synspunktet,
men hva bunner behovet i? Reelle mangler ved norsk
politi? Rapportene etter terroranslaget 22. Juli 2011?
Nok en gang et alibi å peke på for ikke å bevilge mer
penger til politiet? Behovet for å vise handlekraft?
ET BLIKK PÅ UTLANDET
I 2006 ble det gjennomført en omfattende strukturdebatt om politiet i England og Wales. Penger skulle spares
og politiet nedbemannes. Politiledelsen argumenterte
for å redusere fra 41 til 12 politidistrikter for å få større
og robuste enheter, slik at de kunne settes i stand til å
håndtere kriminaliteten på en
mer håndfast måte.
En av fordelene var at man
på denne måten skulle få plass
til alle regionlederne i ett rom,
slik at landets politisjef kunne
snakke til strategisk ledelse
samtidig. Man antok samtidig
at færre politisjefer ville føre
til større enighet, og det ville være lettere for landets
politisjef å få gjennomført nødvendige tiltak.
Men da de ansvarlige gikk inn og analyserte materialet, fant de ikke bevis for at større politienheter ble
mer effektive. Det de faktisk fant, var at mindre enheter
var mer effektive. Store politienheter var rett og slett
ikke bra sett opp mot målene som var satt for politiet.
Resultatene fra England støttes av undersøkelser gjort
i USA, der funnene viser at store politienheter ble
mindre effektive. Likevel skal vi prøve dette i Norge.
Dette faktum begynner å nærme seg uforståelig.
LESS IS MORE: Mindre enheter driver mer effektivt en store
enheter, skriver artikkelforfatteren, med henvisning til britisk
forskning.
med større enheter. Analysene indikerer samtidig
at kriminalitetsbekjempelsen ikke kan settes i sammenheng med størrelsen på politistyrkene. Tvert imot
viser det seg at små styrker gir bedre resultater enn
store politienheter.
Det er ikke bevist at en sentralisering av politistyrkene revitaliserer politiet. Det skaper bare større
politibyråkrati. Det er heller
ikke gjort funn i forskningen
som viser at den totale servicen ble bedre av å skape større
politienheter.
Det bør således være grunn
til bekymring dersom ikke ansatte i politiet begynner å røre
på seg nå og si ifra. Men hvis
justisminister Anundsen har rett, at det er behov for
en endring av norsk politi. Hva bør endres?
Vi får resultater på tross av
og ikke på grunn av lederen.
Og ledelseskulturen.
EMPIRIEN OM STORE ENHETER
Store enheter truer opplegget med lokalt politiarbeid, og uavhengige analyser i andre land plukker
fra hverandre regjeringers argumenter om fordeler
SATS PÅ LEDELSE
Jeg skulle inderlig ønske at Anundsen i stedet hadde
utfordret organisasjonens lederskap. Fordi jeg ikke er i
tvil: Klokketro på firkanter må erstattes med klokketro
på god ledelse, virkelig grunnleggende forståelse for
hva som er god ledelse. Deretter må forståelsen omsettes til handling. Det må skapes forbindelseslinjer
mellom forståelse, altså intellektet, og handling. Det
holder ikke å bli sendt på ledermoduler på Politihøgskolen, eller ta master i ledelse på BI, dersom du kommer tilbake på arbeidsplassen og fortsetter som før.
Hele hensikten med bedret ledelse er at medarbeiderne dine skal merke forskjell. At din økte forståelse
47
synder ikke
for ledergjerningen fører til bedre arbeidsmiljø, bedre
resultater og økt effektivisering. Mulig? Ja i høyeste
grad. Det finnes flere gode eksempler innad i politiet,
men de er dessverre foreløpig i mindretall.
Politi-Norge trenger politiledere og politikere som
kan bidra til å modernisere
tanken. Og det er allerede her,
ved denne delkonklusjonen, at
utfordringene tårner seg opp.
For nå blir det ømme tær rundt
omkring.
Så godt som alle er enige
om at godt lederskap er en
suksessfaktor. Derimot er det
stort sprik i hva som er godt
lederskap. Det bør i hvert fall
ikke være tvil blant ledere om
at når du beveger deg fra medarbeider til leder og deretter
oppover i lederhierarkiene, så
kan det sammenlignes med å
gå fra mosjonist til toppidrettsutøver. Det kreves noe
av deg som leder. Og du må ydmykt jobbe med deg selv.
Fordi ansatte produserer på samme nivå enten de
sitter i boks A, B, C eller D. Fordi det er gjennom god
ledelse at vi blomstrer. Fordi det er under middels eller
dårlig ledelse at vi avblomstrer eller slutter. Hva med i
stedet å satse på en politilederreform som blant annet
setter som mål at lederen skal
vise evne og vilje til å endre seg?
Det holder ikke å bli sendt
på ledermoduler på Politihøgskolen, eller ta master
i ledelse på BI, dersom du
kommer tilbake på
arbeidsplassen og
fortsetter som før.
EMOSJONELL INTELLIGENS
Boka «Primal Leadership; Unleashing the Power of
Emotional Intelligence», som bygger på vitenskapelige
undersøkelser fra D. Goleman, R. Boyatzis og A. McKee,
gir følgende konklusjon: Emosjonell intelligens utgjør
hovedforklaringen på godt lederskap.
Svært interessant, ikke minst sett i lys av lederrekrutteringsprosessene i norsk politi hvor CV og
faglig tyngde ofte teller mer enn lederegenskaper.
Hvordan avdekker vi på intervju om en ekstern søker
har emosjonell intelligens? For det er for sent når
vedkommende er ansatt og vi oppdager at han eller
hun ikke kan behandle mennesker. Det er selvfølgelig
mulig å bruke prøvetiden aktivt, men det hører vel
dessverre til sjeldenhetene.
Og for å føye til et rent retorisk spørsmål: Hvordan
går det med resultatene under en slik leder? Jeg vet
svaret. Det går faktisk ganske bra fordi norsk politi
er så heldige å ha mange flotte dedikerte idealister i
korpset. Vi får resultater på tross av og ikke på grunn
av lederen. Og ledelseskulturen. Poenget mitt er bare
at dette ikke er tilfredsstillende.
Norsk politi er og bør være en stolt organisasjon
som yter tildelt pengesekk rettferdighet. For å få til
dette trengs en lederrevolusjon.
Forandring fryder ikke på jobben. Overoptimismen
og troen på endrede organisasjonskart stimulerer til
sykemeldinger, lavere produksjonsvilje, frustrasjoner,
hoderisting og at faglig dyktige medarbeidere slutter.
POLITILEDERREFORM
Jeg ønsker meg en politilederreform hvor kunnskapen om dialogkompetanse i norsk politi er
modul 1. Og hvor kunnskap om
å gi og ta tilbakemeldinger er
modul 2. Hvor ledere omsider
lærer og omsetter i handling
forskjell på diskusjon, debatt og
dialog. Hvor man lærer å lytte
på intensjonskanal i stedet for
feilsøkingskanal. Hvor vi lærer
å dybdeborre i tilbakemeldingssamtalen og hvor vi lærer at ris og ros ikke bør gis samtidig. Hvor prestasjonshjelp er modul 3, der lederen
forstår betydningen av å være en prestasjonshjelper,
altså være en medspiller og ikke en motspiller.
Snakker jeg om rosa idyll? Om soft kvinneledelse?
Overhodet ikke. Tvert imot. Den dyktige lederen har
større handlingsrom. Og: Ingen organisasjonsmodell
gir grunnlag for god ledelse. Det er det menneskene
som gjør. Gjennom relasjoner. Der medarbeideren
blir sett og verdsatt.
Og da får justisministeren den effektiviseringen
han etterlyser, og publikum får et moderne reformert
politi.
REISEVAREHUSET
Trondheim
73 88 41 00
www.reisevarehuset.no
[email protected]
Reiseleverandør til Politiets Fellesforbund
48
DEBATT
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected].
«Regjeringen er ikke berettiget
til militær Magts Anvendelse
mod Statens Medlemmer»
BEREDSKAP
AV: NILS BLIKRA ,
LOKALLAGSLEDER
PF SUNNHORDLAND
OG HAUGALAND
E
tter å ha lest innlegget i Politiforum 06/07 om beredskap,
var det flott å se at enkelte distrikter har klart å ta grep for
å få gode ordninger på plass.
Det som imidlertid gir grunn
til bekymring, er at det ut av det blå blir
trukket frem muligheten for å gjenopprette
HV-016 som skal brukes som en bistandsresurs for politiet.
En slik løsning
kan vel best sammenlignes med å
sitte på en hånd til
den er nummen for
så å nappe seg i løken. Føles kanskje
annerledes der og
da, men er jo egentlig mye likt.
Hvorfor snakker
man nå om å gjenopprette en avdeling som ble lagt ned så nylig som i 2011 og
da etter en lengre strid/diskusjon om dens
fortsatte eksistens? Mens styrken eksisterte,
var det operative avdelinger i Oslo, Bergen,
Trondheim og Stavanger. Dette er ett av
mine ankepunkter til en gjenopprettelse.
Hvem er det som vil nyte godt av denne
beredskapen? Det er i alle fall ikke «Gud og
hvermansen» ute på bygda, som fremdeles
vil få første innsats fra den politipatruljen
som ankommer først.
Om det i tillegg er sånn at tanken bak
gjenopprettelse av HV-016 er at styrken skal
bistå politiet i skarpe situasjoner, så mener
jeg at det også er på sin plass å minne om
grunnlovens § 99:
«Ingen maa fængslig anholdes, uden i lovbestemt Tilfælde og paa den ved Lovene foreskrevne
Maade. For ubeføiet Arrest, eller ulovligt Ophold,
staa Vedkommende den Fængslede til Ansvar.
Regjeringen er ikke berettiget til militær
Magts Anvendelse mod Statens Medlemmer,
uden efter de i Lovgivningen bestemte Former,
medmindre nogen Forsamling maatte forstyrre
den offentlige Rolighed og den ikke øieblikkelig adskilles, efterat de Artikler i Landsloven,
som angaa Oprør, ere den trende Gange lydelig
forelæste af den civile Øvrighed.»
Så selv om samarbeidet mellom politiet
og forsvaret har blitt nærmere regulert i
St. meld 29 (2011-2012), hjemler ikke dette
samarbeidet etter min oppfatning en gjenopprettelse av en nedlagt spesialavdeling
som skal bistå politiet i den grad det antydes i artikkelen.
Politiet må i fremtiden ha en lokal tilstedeværelse for sikre en god hverdagsberedskap. Dette betyr at vi i disse omstillingstider må ha fokus på å beholde det lokalt
forankrede politiet
med god kjennskap
til sitt nærmiljø, da
det er på den måten
vi får de gode oppdragsløsningene.
Ikke minst vil den
lokale forankringen
av politiet spille inn
på responstiden for
oppdragene. Tross
alt vil det for fremtiden også være slik
at det er første enhet på åstedet, som er og blir den viktigste
ressursen.
Politiet er jo i dag også oppbygd slik at
i de tilfellene hvor det skjer noe av en slik
karakter at første patrulje som ankommer
stedet ikke er i stand til å håndtere situasjonen, så skal det
finnes en spydspiss
i det enkelte distrikt
- nærmere bestemt
i UEH. Fremdeles
er det slik at flere
distrikter ikke
enda har på plass
en tilfredsstillende
beredskapsordning
for sine UEH-mannskaper.
Det er da jeg spør meg selv hvor godt
tjent vi er med å gjenopprette en nedlagt
spesialavdeling som til syvende og sist ikke
vil kunne avhjelpe politiet uten at grunnloven endres?
Ser en samtidig dette i lys av responstid,
Hvor godt tjent er vi med å
gjenopprette en nedlagt spesialavdeling som til syvende
og sist ikke vil kunne avhjelpe
politiet uten at grunnloven
endres?
så er jeg ikke tvil om at de lokale ressursene
må utvikles og styrkes, slik at de til enhver
tid er tilgjengelige. En spesialavdeling i i
HV vil ikke være tilgjengelig i hele landet,
men kan purres ut. Dette vil medføre lengre responstid. Dessuten har politiet sin
egen spesialavdeling i beredskapstroppen
som kan bestilles ved behov og som faktisk
har gode beredskapsordninger.
Pengene en slik gjenopprettelse av HV016 ville kostet og pengene til fremtidig
drift av en slik avdeling, ville kunne hjulpet
stort med å få på plass en tilfredsstillende
ordning med beredskap fra UEH i hvert
distrikt. Eksempelvis kunne ett av dagens
mindre distrikter fått en egen bil bemannet
med mannskap fra UEH som gikk utenpå de
vanlige mannskapene 24/7. Dette ville økt
både kapasitet og beredskap, ettersom en
slik form for patrulje, også vil løse vanlige
oppdrag - jmf. Follo.
Når alt kommer til stykket, er jeg ikke i
tvil om at tanken om å gjenopprette HV-016
har lite for seg. Så lenge politiet kan anmode om bistand til objektsikring, vakthold
og sikring fra forsvarets øvrige enheter, bør
det ikke foreligge noen grunn til opprette
noe gammelt nytt. Tross alt må det også
for fremtiden være slik at politiet er den
organisasjonen som brukes av regjering
for å opprettholde lov og orden i fredstid.
Avslutningsvis finner jeg det betenkelig
at vi i dag har en regjering og en toppledelse i politiet som etter mitt skjønn, ikke
klarer å anerkjenne at beredskap koster
penger. Tilfør heller
de tiltenkte resursene for en gjenopprettelse av HV-016 til
politiet, slik at vi i
fremtiden kan sikre
en best mulig beredskap for samtlige i
det ganske land.
Dersom viljen
til å erkjenne at
beredskap koster
ikke endrer seg i fremtiden, så kan vi jo
fortsette å sette oss på hånda til den blir
nummen. Alternativt kan vi jo forsøke å
sitte på hånda til noen andre, men utfallet
blir nok mye det samme.
Tross alt vil det for fremtiden også være slik at
det er første enhet på
åstedet, som er og blir
den viktigste ressursen.
49
Om «Pågående dødelig vold» i Follo
PUBLIKUMS TRYGGHET
AV: TOR GABRIEL HOLMUNG,
ETTERFORSKER
HOLMESTRAND POLITISTASJON
J
eg er etterforsker ved Holmestrand
politistasjon, en av landets minste. Her
etterforsker jeg, stort sett ”hverdagskriminalitet”. Bortsett fra at det er lite
med sauer her, og bilparken er noe mer
moderne, kan forholdene her minne
om i ”Aidensfield”.
Til og med bensintyverier har jeg tid til å
etterforske. En trenger ikke være Sherlock
Holmes for å oppklare mye av dette. Bensinstasjonene har godt kamerautstyr. Til tross
for lett tilgjengelige bevis i mange sånne
saker, har mange distrikter tydeligvis ikke
tid/ressurser å bruke på sånt. Det har nylig
vært utspill i media, blant annet fra Romerike
politidistrikt som sier oss, at det ikke står så
bra til med etterforskning av vinningskriminalitet i det sentrale Østlandsområdet.
Her skal jeg avlegge Follo politidistrikt en
visitt. En av mine bensin-tyver bodde nemlig der.
Han var, for ca. tre år siden, ”fersket” mer
enn 50 ganger i det han fylte bensin uten å
betale, på sin egen bil. En bil som lett kunne
relateres til han. Men verken i Follo eller i
nærliggende distrikter hadde man tid til han.
Men Follo politidistrikt har tid og ressurser til en stor-satsing på sin Utrykningsenheten, jfr. skryte-oppslag i forrige Politiforum.
Her skal det ikke spares! Neste ting på ønskelista er selvsagt en pansret bil. Beredskapstroppen i Oslo har jo sånt. Og det er langt
derfra til Follo!
I samme Politiforum fikk vi også følge en
ung mann og hans vei til å bli ferdig politi. Av
tjue bilder av han på veien mot det store, var
det åtte som hadde med
våpen. Denne unge mannens viktigste våpen fremover blir imidlertid papir/
penn /pc. Og hans viktigste
beskyttelse blir nok refleksvesten. Det farligste han
vil gjøre, vil være å operere
ute i trafikken. Basert på
nøktern ulykkes-statistikk,
er det tvilsomt om vi politifolk kan si at vi har et farlig
yrke. Men vi bevæpner oss
i større grad enn før, og vi
hausser opp trusler og ubehageligheter som
blir rettet mot oss. Vi kommenterer ut til
publikum, at her er det farlig å være! Pistolen
bør være på hofta, uansett.
UEH i Follo trener og utstyrer seg for ”Pågående dødelig vold”. Etter Utøya får vi nok
høre uttrykket igjen. Det er sikket effektivt i
kampen om kroner innen etaten vår.
Apropos Utøya. Det var det ikke mangel på
folk/utstyr som ødela for oss. Bortsett fra sambandsutstyret, som er i ferd med å komme
på plass. I henhold til 22.7-rapporten, var
det på et ganske tidlig tidspunkt, en anselig
slagkraftig styrke på plass. Men forskjellige
ting gjorde at denne ikke fikk gjort jobben
raskt nok.
Oppfordringen herfra er at vi stikker fingrene godt ned i jorda, og
tenker på hva vi egentlig
driver med i det daglige.
Det er ikke ”pågående dødelig vold”, men plagsom
og ødeleggende kriminalitet som rammer folk. Hver
eneste dag.
Det er forskjell på distriktene, og forståelig at
noen må prioritere tøft.
Og vi må ha en beredskap
mot folk som truer med/
bruker våpen. Det er uforholdsmessig mye våpen ute blant folk. Men
at vi ikke i større grad klarer å bekjempe
vinningskriminaliteten, ødelegger hele forholdet vårt til publikum. Publikums trygghet
her i landet dreier seg heldigvis om noe annet enn forkvaklede mennesker som skyter
vilt rundt seg!
At vi ikke i større
grad klarer å bekjempe vinningskriminaliteten, ødelegger hele forholdet
vårt til publikum.
MINNEORD PETTER GRØNÅS
En bauta av en lensmann gikk
brått og uventet bort søndag 22.
juni mens han var på tur i Klungsetmarka utenfor Fauske. Petter
Grønås var en livsglad og snill
mann som etterlot seg kone, 3
barn og 4 barnebarn, som han var
så glad i. Våre tanker har i tiden
etterpå først og fremst gått til
dem i denne tunge tiden.
Petter var en erfaren politimann som til tross for at han kun
ble 62 år gammel, rakk å utrette
mye i politiet og for befolkningen
som han virkelig brydde seg om.
Grønås var lensmann i hele 30 år,
først i Hamarøy og deretter på
Fauske, hvor han ble regionlensmann og hadde ansvaret for hele
region Indre Salten med over 40
ansatte i seks kommuner.
Petter kjempet over flere år
for å gjøre Fauske til et tryggere
og triveligere sted for alle innbyggerne. Gjennom et stødig og
trygt lederskap ledet han mannskapene sine ved å gå
foran med et godt
eksempel, med
gode holdninger
og hardt arbeid.
Petter hadde en
naturlig autoritet
som sjef, men var
samtidig en god
venn for alle oss
kollegaer som fikk
gleden av å jobbe
under- og sammen
med han.
Petter var også en ildsjel for
skimiljøet, både lokalt og på nasjonalt nivå i Norge. Han var bren-
nende opptatt av alt fra eliteløpere til de aller yngste deltakerne
på skirenn. Få av oss skjønner nok
fullt ut hva han har
betydd for norsk
langrenn gjennom
mange år, men NM
på ski på Fauske og
nytt ski-anlegg på
Hamarøy er gode
eksempler på hva
hans iherdige innsats har resultert
i. Skimiljøet har
mistet en viktig
lagspiller som
virkelig brant for
idretten.
Petter var en
folkekjær lensmann som alltid
hadde tid til alle. Familien har nok
merket at han over mange år har
vært en uredd offentlig person
som ønsket det beste for innbyggerne og sine ansatte, og som har
lagt ned mye tid for fellesskapet.
Vi takker særlig familien for at de
har delt hans gode gjerninger og
arbeidsinnsats med samfunnet.
Vi er mange som savner hans
tilstedeværelse, gode humør og
høye latter. Vi skal prøve å bygge
videre på den grunnmuren Petter har bygget opp som lensmann
og minnes hans flotte lederskap,
samtidig som vi jobber videre med
sorgen etter hans bortgang.
Vi lyser fred over Petter Grønås
minne.
ROBIN JOHNSEN,
på vegne av ansatte i Region
Indre, Salten politidistrikt
50
SIGVE SIER
AV: SIGVE BOLSTAD
Leder i Politiets Fellesforbund
Trygghet skapes gjennom
tilstedeværelse
M
idt i en stille og ekstrem varm julisommer, vekkes vi av PST som velger
å gå ut med informasjon om en konkret terrortrussel mot Norge. Politiet
sender bevæpnet politi i stort antall
ut i gatene i hele landet, for å være
«hands on» om noen skulle gjøre alvor av trusselen.
Heldigvis roer situasjonen seg ned, politiet melder
om svært lite kriminalitet og folk flest faller tilbake
til feriemodus etter noen dager.
Politiets Fellesforbund (PF) er naturligvis glad for
at situasjonen roer seg. Selv om politiet gikk glipp av
muligheten til å teste om både etaten og beredskapen
er blitt bedre siden 22. juli 2011, ønsker vi selvsagt
ingen reell situasjon.
Vi er også trygge på at
politiet og beredskapen
har blitt bedre. Ansvarlige
ledere og politikere har
tatt grep og det er satt i
gang tiltak som garantert
har gitt effekt. Politiet har
fått to helikoptre, Beredskapstroppen har fått
flere folk, PST har fått
mer ressurser, senteret
som avslørte terrortrusselen er etablert, og et stort
beredskapssenter der viktige enheter og ressurser skal
samlokaliseres er under planlegging. Dette er viktige
tiltak som PF har stor tro på. Men alt er tiltak som
kommer under den «tunge» beredskapen.
I diskusjonen om politianalysen har PF snakket
svært mye om den såkalte hverdagsberedskapen. Når
vi er helt trygge på at den «tunge» beredskapen har økt
etter terroraksjonen i 2011, er vi tilsvarende utrygge
på om hverdagsberedskapen er bedre i dag enn den
var i juli for tre år siden.
Hverdagsberedskapen dreier seg om å ha nok politifolk på små og store steder til å gi folk hjelp og
assistanse med politirelaterte problemer. Det dreier
seg om å være til stede i barnehagen for at barna skal
bli kjent med politiet. Det dreier seg om å være til
stede der ungdommene i bygda treffes, om det er på
fotballbanen eller ungdomsklubben. Og det dreier
seg om å være til stede der de voksne er, om det er på
kjøpesenter eller i trafikken. Tilstedeværelsen er en
forutsetning for forebygging av kriminalitet.
Og når det gjelder terror, mener vi at også den
hindres mest effektivt med god hverdagsberedskap,
herunder forebygging i lokalmiljøene. Vi må hindre at
ungdom blir radikalisert og ønsker å begå terrorhandlinger, slik at vi unngår situasjoner der vi må sende
bevæpnet politi ut i gatene når truslene blir alvorlige.
For det er ikke tvil om at politifolk i gatene skaper
trygghet. I kjølvannet av
terrortrusselen ringte
Klassekampen meg om
en velkjent sak, nemlig
generell bevæpning av
politiet. Artikkelen som
kom på trykk kunne tolkes dithen at PF mener
at væpnede politifolk i
gatene skaper trygghet.
Dette har jeg ikke ment.
Det er politiets tilstedeværelse i seg selv som skaper
tryggheten, ikke våpenet de har på hofta.
Samtidig vedtok PF på landsmøtet i Molde i 2012,
etter en grundig debatt og demokratisk prosess, at vi
skulle gå for at norsk politi blir generelt bevæpnet.
Men hovedargumentet for vedtaket er ikke bekjempelse
av terror, men den tiden det tar for politifolk i akutte
situasjoner å hente våpenet i bilen. Tid som kan bli
katastrofal i ekstreme situasjoner.
Men la det være klart: Den daglige generelle tryggheten skapes ved at politiet er synlig ute i samfunnet.
At politiet skal være mer tilstede der publikum er, har
alltid vært og er fortsatt en hovedsak for PF.
Når det gjelder terror, mener vi at
også den hindres mest effektivt med
god hverdagsberedskap, herunder
forebygging i lokalmiljøene.
51
Bli medlem nå
pf.no
Politiets Fellesforbund er din støttespiller også i studietiden
52
VI GRATULERER!
JUBILANTER I AUGUST
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
50
Ekeli
Dag Eirik
26/8/1964
Asker og Bærum
60
Fossheim
Kjell Arne
16/8/1954
Agder
50
Endresen
Mette
1/8/1964
Agder
60
Gjerald
Jorunn Holen
21/8/1954
Hordaland
50
Engen
Anders
24/8/1964
Oslo Politiforening
60
Gjertsen
Nancy Alexandra 25/8/1954
Oslo Politiforening
50
Folkestadås
Egil Magne
7/8/1964
Oslo Politiforening
60
Grindeland
Konrad
14/8/1954
Hordaland
50
Jørgensen
Jorunn Annie
8/8/1964
Oslo Politiforening
60
Hanssen
Tore Norvald
19/8/1954
Politiets Utlendingsenhet
50
Lia
Irene
15/8/1964
Agder
60
Haugen
Thor Magne
11/8/1954
Hordaland
50
Lie
Ellen Stabell
5/8/1964
Vestfold
60
Johnsen
Reidar Olav
4/8/1954
Nordmøre og Romsdal
50
Melhus
Anne Synnøve
12/8/1964
UP
60
Kaspersen
Steinar
5/8/1954
Salten
50
Myhre
Kjell
13/8/1964
Vestfold
60
Lier
Åge
13/8/1954
Nord-Trøndelag
50
Nilsen
Kari Leiros
16/8/1964
Oslo Politiforening
60
Rasmussen
Solveig Wallem
5/8/1954
Rogaland
50
Offigstad
Christina Charl
5/8/1964
Gudbrandsdal
60
Solhaug
Unni Mandal
19/8/1954
Sør-Trøndelag
50
Salvesen
Frank
13/8/1964
Agder
60
Sælid
Ellen Skjeltorp
22/8/1954
Østfold
50
Simonsen
Johannes
19/8/1964
Haugaland og Sunnhordland
60
Tollnes
Lise
2/8/1954
Oslo Politiforening
50
Slettan
Ulf Eivind
25/8/1964
Salten
60
Ursin
Paul Roar
19/8/1954
Rogaland
50
Thue
Ketil
16/8/1964
Asker og Bærum
60
Velden
Anne Beth van D 22/8/1954
Hordaland
50
Tveit
Jorunn
24/8/1964
Hordaland
70
Kleivhaug
Tove Irene
18/8/1944
Oslo Politiforening
60
Bilstad
Sverre Rune
17/8/1954
Agder
70
Solberg
Anne Marie
12/8/1944
Oslo Politiforening
60
Bjørdal
Jetmund
18/8/1954
Hordaland
70
Ødegård
Terje
7/8/1944
Oslo Politiforening
60
Evjen
John Ivar
30/8/1954
Politihøgskolen
70
Øverbekk
Reidun
13/8/1944
Hedmark
JUBILANTER I SEPTEMBER
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
ALDER
ETTERNAVN
FORNAVN
FØDT
LOKALLAG
50
Antun
Vigleik Ottar
10/9/1964
Politiets Fellesforbund Kripos
60
Aune
Trond
18/9/1954
Romerike
50
Barstad
Kjetil
24/9/1964
Nord-Trøndelag
60
Bachmann
Gunn K.
5/9/1954
Hordaland
50
Berg
Ole
4/9/1964
Oslo Politiforening
60
Brenna
Turid
15/9/1954
Oslo Politiforening
50
Berntsen
Terje
22/9/1964
Oslo Politiforening
60
Dyhre
Petter
9/9/1954
Politiets Fellesforbund Kripos
50
Brugrand
Britt D.
15/9/1964
Sogn og Fjordane
60
Eiken
Frøydis
3/9/1954
Hordaland
50
Castberg
Benth Erik
14/9/1964
Agder
60
Fjeldstad
Sigmund
28/9/1954
Telemark
50
Domeij
Conny
4/9/1964
Oslo Politiforening
60
Kristiansen
Tron Johan
18/9/1954
Haugaland og Sunnhordland
50
Eilertsen
May-Britt
15/9/1964
Hålogaland
60
Larsen
Finn Bertil
4/9/1954
Østfold
50
Gudbrandsen
Kai Egil
3/9/1964
Nordre Buskerud
60
Lie
Inger Berit Ned
30/9/1954
Telemark
50
Gundesø
Hans Christian
4/9/1964
Søndre Buskerud
60
Lindeberg
Jorunn M
7/9/1954
Vestfold
50
Iversen
Per-Ivar
28/9/1964
Asker og Bærum
60
Mauseth
Stein Erik
23/9/1954
Oslo Politiforening
50
Kappelslåen
Åse Brit
12/9/1964
Gudbrandsdal
60
Mygland
Arnfinn
19/9/1954
Søndre Buskerud
50
Kristiansen
Verner
16/9/1964
Øst-Finnmark
60
Myran
Børge Alfred
6/9/1954
Oslo Politiforening
50
Lid
Asbjørn
15/9/1964
Oslo Politiforening
60
Nilssen
Lisbeth Barosen 18/9/1954
Øst-Finnmark
50
Martiniussen
Per
6/9/1964
Telemark
60
Otten
Ola Wærner
24/9/1954
Oslo Politiforening
50
Midtbø
Knut-Inge
18/9/1964
Troms
60
Risum
Ola
30/9/1954
Oslo Politiforening
50
Nøkleby
Siw
6/9/1964
Østfold
60
Rossebø
Åshild
18/9/1954
Rogaland
50
Opheim
John
5/9/1964
Oslo Politiforening
60
Rosseland
Øyvind
15/9/1954
Hordaland
50
Paulsen
Stine Marie
2/9/1964
Vestfold
60
Stokke
Arne Egil
29/9/1954
Nordmøre og Romsdal
50
Pedersen
Marit Katrine
4/9/1964
Helgeland
60
Søyland
Jarle
14/9/1954
Rogaland
50
Ravndal
Sølvi Didriksen
10/9/1964
Rogaland
60
Tjomsland
Svein Kåre
10/9/1954
Agder
50
Sandberg
Laila
29/9/1964
Asker og Bærum
60
Valderhaug
Arnfinn Helge
25/9/1954
Sunnmøre
50
Sletten
Heidi Elizabeth
6/9/1964
Asker og Bærum
60
Vestvik
Jorunn
9/9/1954
Haugaland og Sunnhordland
50
Strai
Espen Andre
6/9/1964
PF PDMT
60
Ødegård
Svein
27/9/1954
Søndre Buskerud
50
Øvregård
Odd
24/1964
Østfold
70
Bråthe
Rolf
9/9/1944
Vestfold
53
FOLKESTAD
AV: ANDERS FOLKESTAD
Unio-leiar
Kvar går norsk politi?
V
il den nyleg avblåste terroralarmen påskunde drastiske endringar av norsk politi? Enkelte utspel peikar i den retning. Politistoff skaper, som vanleg,
temperatur.
Det var bra at politiet raskt mobiliserte for å førebygge eit mogleg terroranslag. Og sjølvsagt var
det forventa at politiet skulle verne folk og
verdiar. Jobben blei gjort. Mange, synlege
og tungt væpna politifolk blei det tydlege
teiknet både på fare og på vern.
Men i etterkant melder spørsmålet seg:
Er det eit slikt politi vi vil ha eller treng i
kvardagen?
Somme kommentatorar har gått langt i
å hevde at styresmakter og politileiing bruker terroralarmen til å disiplinere folk til
å godta både meir overvaking, eit skarpare
politi, og ei ny politirolle med væpning som
«naturleg» konsekvens. Forhåpentlegvis tar dei feil.
Men når politidirektøren i beste sendetid tydeleg signaliserer
at det er eit slikt politikorps han vil ha, gir han kritikarane ei lissepasning. Sjølvsagt vil fleire synlege politifolk «i gatene» ha ein
positiv effekt. Men for meg høyrdest det verkeleg ut som om den
øvste politileiaren argumenterte med at kvardagskriminaliteten
best kunne bekjempast etter modell frå dagane med terrorpoliti i
gatene. Då hadde nemleg kriminaliteten gått ned. For det kunne
vel ikkje vere meininga å seie at sjølv om det ikkje blei noko av
terroranslaget, kom det trass alt noko positivt og målbart ut av
mobiliseringa?
Der er neppe grunn til å anklage PST eller andre for falsk alarm.
Kor reelt trugsmålet var, får vi kanskje aldri
vite. Men det blei i alle fall tatt på alvor, og
folk fekk vite om det. Det var og er positivt.
Derimot blir det lite truverdig viss dette blir
brukt for oppnå å ei drastisk endring av
politirolla. Vi skal ikkje vere naive. Sjølvsagt
skal politiet vere budd på skarpe oppdrag,
og ha spesialkompetanse til å handtere
det uventa. Men det maktar ein vel utan å
militarisere heile politikorpset.
Eg veit godt at Politiets Fellesforbund
har vedtatt å arbeide for generell væpning
av politiet. Dermed er det forbundet si oppgåve å gjere sitt for at
vedtaket blir sette ut i livet.
Men å bruke terroralarmen som prov på at dette trengst, slik
eg oppfattar at politidirektøren har gjort, skaper større avstand
mellom politi og folk. Nærpolitiet vil bli fjernare. Eit bilde på fare
meir enn på vern og kamp mot kvardagskriminalitet.
Når politidirektøren i beste
sendetid tydeleg signaliserer at det er eit slikt politikorps han vil ha, gir han
kritikarane ei lissepasning.
Politiet har valgt Sepura fra
Sørlandet til Nord-Norge!
STP9000-serien
Designet og konstruert for å tåle
industriens tøffeste krav til radio for
blålysetater. Sepuras STP9000 tåler daglig bruk i de mest krevende
miljøer. Brukergrensesnittet kan
lett tilpasses ulike behov. Radioene
har et stort utvalg av tilbehør.
TILBEHØR
Vi har et stort utvalg av tilbehør til
Sepura, se: www.shop-vhf.no for
mer informasjon. Du kan også lese
vår nyeste Tetrakatalog på
www.vhf.no
STP9000
A COMPANY IN THE VHF GROUP AS
Pb 1, Oppsal | 0619 OSLO | tel +47 21 55 56 00 | faks +47 21 55 56 09 | [email protected] | www.vhf.no
54
POLITIETS VERDEN
AV: SVEIN TORE NILSEN
Alta lensmannskontor
Hvorfor døde mammutene?
H
ar blitt utfordret av kollega Knut
Arvid Sætermo om å fortelle en
historie eller to fra tiden jeg har
vært i tjeneste. Synes utfordringen var lettere å følge opp enn
den jeg fikk i vinter da det var så populært å
hoppe i havet. Etter 38 år i politi- og lensmannsetaten må det vel ha vært noe som har
vært mulig å flire av, om ikke der og da så i
alle fall i ettertid.
Den ene historien jeg skal fortelle må ikke
oppfattes som at jeg mangler respekt for de
som noen ganger ikke takler livet helt, men selv
når livet er vanskelig kan det avstedkomme
handlinger og kommentarer som noen ganger
kan få frem smil og latter i en absurd situasjon.
Man ler sammen, ikke av hverandre.
Politiets forhold til personer med psykiske
problemer er velkjent, og det medfører ofte
at vi må bistå helsevesenet med å reise med
dem som sliter til nærmeste institusjon. I utgangspunktet er dette en tjeneste som kan
være svært utfordrende, men som jeg påstår
at vi takler godt. Politiet har ofte hatt en beroligende virkning på pasienten, og det hadde
det på den pasienten som jeg og kollega Geir
RUTETID
Kolstad reiste med fra Alta til Tromsø med en
gang på 90-tallet.
Vi reiste med bil, og turen til Tromsø fra Alta
er 450 kilometer en vei, så man har god tid til
å skape en relativt god relasjon til pasienten.
Denne turen var med en godt voksen mann som
satt i baksetet, og han sa svært lite på turen.
Kort tid før vi ankom Tromsø kviknet han til,
og da kom spørsmålet fra baksetet om
Kolstad og jeg visste
hvorfor mammutene
var utdødd? Vel, vi
visste jo at mammutene var utdødd
(vi hadde begge lært
det på skolen en gang
på 60-tallet, og vi mintes vel begge et bilde
av en mammut fra datidens lærebøker), men
kanskje ikke fått med oss årsaken.
Jo fikk vi vite fra baksetet; mammutene var
utdødd for de det ikke var flere papputer igjen.
Ingen hanndyr, ingen til å føre slekta videre.
Årsaken og måten det ble sagt på gjorde at
latteren tok av, og nesten medførte at vi dro
av veien.
En annen historie som jeg kom på, og som
kanskje mest henger ut meg selv, er fra da jeg
var innbeordret i UP på slutten av 1990-tallet.
Fartskontroll i Alta, og alt var greit i henhold
til «boka». Jeg stilte meg opp med laseren,
og etter kort tid vinket jeg inn første bil. Hastigheten var målt til 58 km/t, noe føreren av
bilen ble gjort kjent med.
Føreren av bilen
kunne da tørt bemerke at det ikke
kunne være noe problem, all den tid han
befant seg i en 60
km/t-sone. Her var
det bare å bukke pent
og vinke han videre,
og jeg mener å huske at han tok det hele med
et smil. Mitt eget smil var nok mer «tvunget».
Måten det ble sagt på gjorde
at latteren tok av, og nesten
medførte at vi dro av veien.
Utfordringen videre går til Hallgeir Rushfeldt ved Vadsø politistasjon. En god kollega
med en svært godt utviklet serviceinnstilling
når jeg maser om bistand fra øst.
55
PFFU
PURKEN
PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til
mot vissvass og merkelige politisaker i media. Finner du noe
pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til redaktor@
pf.no. Redigeres av: Stig Kolstad.
UKLANDERLIG VANDEL
Dommer under sju år regnes som plettfritt rulleblad.
Hos enkelte.
(Aftenposten)
FORDI DET ER…KULT!
en i søppelkassa.
Pistol på låret og ATBt å venne seg til…
Hmm, tanker det er let
INGEN FORSKJELL
Kristiansund eller -sand, går ut på det samma det,
vel?
(Dagbladet)
NYE PISTOLER
..
Avsikre.
35
Fin samling!
...klar til ild...
...ild!
PFFU vet hvorfor det rykkes: Det er kult å kjøre blått. Det
kommer ingen utenom.
(Tidens Krav)
I SIN BESTE TESTALDER
r på hva han
t. Selv er han usikke
bevæpning av politie
debatten om fast
enfaller med medie
praksisåret samm
.
en
på skytebanen i
t i å håndtere våpen
Sindres første økt
og stoppet mann
med å bli godt skoler
om,
imell
regner
e
BILLY THE KID:
og
ter
Sindr
han både forven
å vokse inn gikk
mener - men sier
armen.
han er i ferd med
min,
med
er tydelig at
ember»-barten
r
– Da ser han «Mov
i politirollen.
rag på
opp. Han kalle
fikk jeg et oppd
ner å hisse seg
– Helt i starten
er-faen». Det var
Proses- og begyn
r-faen» og «Tysk
nkelig dødsfall.
første vakt, et miste , fra vi kommer dit meg «Hitle
aggresjonen mot
g da han rettet
skjer
ageli
da
som
ubeh
hva
raskt
der,
sank
lært
sen
e jeg
pulsen
avgårde, det hadd
men jeg kjente
til liket fraktes
har fått et meg,
r kontroll.
Nå føler at jeg
sjonen var unde
hvorminimalt om.
e forskjel- situa
e - har alt å si for
for å løse mang
Øvelse - mye øvels
mye
lignende situa
bedre grunnlag
hvert går det jo
taklet denne og
lige oppdrag. Etter Jeg har blitt mer på dan han
også.
sjoner.
holde på arresmer av seg selv
å
jeg
r
prøve
Sindre.
– I basketak
forsøkt å trene
hugget, mener
a autohar
inneh
å
Jeg
vd
n.
opple
nikke
i tillegg.
– Hvordan har du
med tasjonstek
klassekamerater
e uniformert i møte
jevnlig med noen
detrening.
ritetsrollen, og opptr
ler jo om meng
e. Dette hand
mennesker?
uvant, svarer Sindr
– Det er helt klart
tter.
STERKE INNTRYKK
er politiFOR FRAMTIDEN
om før han fortse
komm
seg
YSE
r
Moss
i
ANAL
t
tenke
en
Han
bordet 19. juni
Under praksisåre
sitter på
imyndighet, skal
sen legges på
et
på Sindre. Han
. Politianaly
– Når en har polit
store dokument
tilværelsen tett
med varsomhet
på etterog det 263 sider
kt for å utøve den
alen. Hospiterer
tid med færre poliganger har 2013,
Er på ha respe
operasjonssentr
rer en politifram
ganske fint. Noen
n i seks uker.
skisse
gått
linge
har
itær.
savde
Det
iljøer og flere poautor
forskning
rikter, større fagm nsteknikk nevand, og kjører med jeg måttet trøkke til og være
tidist
Tyskl
i
g
kslin
evnen
ha
studieutve
satt på
Arrestasjo
. Man må
litifolk på gata.
et. Unggutten blir
verbalt og fysisk
i tråd med det
Utrykningspoliti
illingen Både
med et ord, men
ien,
alt og fysisk. Omst
ope- nes ikke
til å omstille seg.
månedene i forve
prøve, både ment
også, som de fleste
iske budskapet
største
benken er stor.
23-åringen har
en hva polit
» fram som den
fra året på skole
seg. Det
fått føle på kropp
å bli
trekkes «robusthet
drende, i og for
rative politifolk,
som ser ut til
– Alt er jo utfor
tch»
det
i
«scra
i.
fra
toren
polit
ssfak
å starte helt
det vil si å være
Jeg ble sukse
tak.
jeg
m.
vanskeligste var
når
baske
irefor
elt
noen
polit
det
oppdrag. Spesi
jeg tidenes
– Det har blitt
følger med på arbei
og rykke ut på
. Å vite hva
en «slenger». Men
Politistudentene
e deres
jeg skulle gjøre
et en gang. Bare
av hverdaikke visste hva
et som skal form
oen ganger spark
, at det er en del
med dokument
på et oppdrag...n
ser at det skjer
som skal gjøres
han.
tidige arbeidsliv.
ikke alltid.
selvfølgelig.
gen, reflekterer
på lege- fram
er det gitt, men
er jo mye om det,
e på patrulje
om en hendelse
snakk
ler
Sindr
Vi
–
r
tema
fortel
e
et
treffe
Sindr
mann
Politiforum
kommer til å bli
Sammen
ig og psykotisk
Jeg tror nok det
blitt våren 2013.
n, hvor en kraft
en utfordrende
i Moss. Det har
idler. Da mannen
på natte- vakte
se. Vi er inne i
hans blir vi med
e å true til seg legem
n, i tredjeklas
med veilederen
ortabel i prøvd
de mot sykepleiere
nten virker komf
te å opptre truen
vakt. Politistude
m. Det begyn
Rolig og oppmerkso
orm.
iunif
polit
stemmer
Med 71 mot 53
i fagforeningen.
for geinn for å jobbe
går PFs landsmøte norsk politi.
g av
nerell bevæpnin
sen er den lands
jørel
gsavg
Bevæpnin
oppmerksomhet
størst
får
som
møtesaken
rende jusså viktig er davæ
utad. Kanskje vel
Faremos
minister Grete
skaps
bered
n
og
tisringe
tolen om at regje
(Ap) nyhet fra talers
tyngre,
arbeidet med en
nå skal igangsette
nlaget
skal danne grun
faglig analyse som
politi.
for framtidens
m.
er et faktu
Politianalysen
Det er ukjent for PFFU at vi har fått pistoler som må
avsikres før de avfyres, men når fagforeningsblekka
skriver det, er det jo sant.
Det er aldri kjekt å være den alle skal teste.
(Politiforum)
(Politiforum)
Finner du noe pussig, tips oss på [email protected]
B-BLAD
Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo
Adresseendring sendes
Epost: [email protected]
Tel 23 16 31 00
Over 7000 PF Innbo Super!
PF Forsikring vokser stadig fortere. Over halvparten av dine kolleger har
flyttet innboforsikringen sin til oss. Noen gode grunner:
› Omfattende innboforsikring for hele familien
› Super-dekning inkludert
› Svært rimelig pris – fra kr 778 til 1693 (kr 324 til 705 resten av året)
› Egenandel kun kr 2000 ved skade
› Flytteforsikring inkludert
Superdekning – ekstra viktig
hvis du har barn eller hund…!
Så enkelt bestiller du:
1. PF InnboPF <medlemsnr> til 59440088
2. Bekreft forsikringen med å svare på SMS’en
Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside