Transcript PDF av Politiforum

Politiforum
11.12.2013
|
løssalg kr 55,-
|
nr 12
KRÆSJLANDING
for helikopterberedskapen
Designet for komfort,
sikkerhet og fremkommelighet
Nye Volvo XC70
Kampanjetilbud på utstyrsnivå Summum
Nyt høyeste utstyrsnivå med skinninteriør, el. førersete,
Aktive Dual Xenon hovedlys. DAB+. 17" alu.felger og mye mer.
Nå kr 15 000,-
Veil tilbudspris inkl. Summumpakke:
Veil. pris kr 30 000,-. Veil. utstyrsverdi kr 42 700,-
Volvo XC70 D4 AWD 163 hk, man
kr 551 200,-*
Medlemmer av Politiets Fellesforbund får ytterligere medlemsrabatt
Politiets Fellesforbund har inngått avtale med Volvo Car Norway
AS som gir deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din
egen Volvo. Gå inn på PF`s hjemmeside www.pf.no for nærmere
detaljer rundt avtalen.
Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000 spesialbygde
politibiler årlig til det europeiske markedet.
volvocars.no
* Veil. pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert Oslo. Tilbudet gjelder ved bestilling av ny Volvo med AWD ut januar 2014 eller så langt lageret rekker. Gj.sn. forbruk 5,3 l/100
km, CO2-utslipp 139 g/km (Volvo XC70 D4 AWD 163 hk, man). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Avbildet bil kan ha ekstrautstyr.
Finn din nærmeste forhandler for prøvekjøring og tilbud på volvocars.no
Åstedstelt og redningstelt
QUICK-UP TELT – NY OG FORBEDRET VERSJON
Eksempel på tilbehør:
Klappstol grå eller sort
Klappbord 183x76 cm
Trykk eksempel fra politietaten (levert 2012)
Bord/benksett 220x67 cm
Veggløsninger:
Stå tørt og skjermet ved ulykker og hendelser der man
trenger rask skjerming.
Størrelse:
2x2, 3x3, 3x6, 4x8 m
Bruksområder: •
•
•
•
•
Sikring av tekniske spor og hindring av innsyn
Ulykker og hendelser, der man trenger rask skjerming
Trening og øvelser
Opprettelse av et raskt «kommandosenter»
Egen profilering av etaten ved messer og annet
Velg telt med design eller standard sortiment
farger fra O.B. Wiik. Alt etter ditt ønske. Lagervare
i assosierte farger. Annet fornuftig tilbehør er
tilgjengelig. Vi skreddersyr dette til ditt behov.
Halvvegg + disk
Tettvegg
Vindusvegg
Dørvegg
Bag med hjul
Stållodd 30 kg
Ta kontakt i dag for designoppsett og pris på
DITT nye telt.
O.B.Wiik AS
Industriveien 13, 2020 Skedmokorset
Telefon: 64 83 55 00, faks: 64 83 55 01
E-post: [email protected], www.obwiik.no
O.B.Wiik AS – avd. Trondheim
Industriveien 75, 7080 Heimdal
Telefon: 72 59 64 00, faks: 72 59 64 05
E-post: [email protected], www.obwiik.no
4
Leder
Politiforum
«Politidirektoratet
rører ved ei
kruttønne.»
Ny ATB-konflikt
P
olitidirektoratets (POD) nye ledelse rører ved lange arbeidsøkter med å flytte kjøretøy, møte opp i retten
ei kruttønne når de nå ensidig går inn med for- og gjennomføre fangetransporter, og så definere dette
tolkninger av politiets arbeidstidsreglement som noe annet enn arbeidstid.
Eksempelet vi i denne utgaven skriver om, der tre po(ATB). Ute blant operative politifolk ulmer det
nå kraftig over at arbeid de blir
litifolk kjører en fange fra Svolvær til Trondheim,
forventet å gjøre, som av POD
og opplever at hjemreisen på over 1100 kilometer
ATB: Arbeidstidsbedefineres som reisetid, sidestilles med fritid,
stemmelser. Avtale blir definert som fritid, holder bare ikke. Skulle
og ikke vanlig arbeid.
som gir politiet store man ta denne definisjonen helt ut, burde det å
Politiyrket er ikke som alle andre yrker.
unntak fra arbeids- kjøre politiets bil så langt på fritiden meldes inn
Politiet skal være forberedt på det uvenmiljøloven. til ligningskontoret som gratis bil til fritidskjøring,
tede, og reagere raskt og håndfast når det
og skattlegges deretter.
Det burde være unødvendig for politidistriktrengs. Handlekraft og fleksibilitet er helt
nødvendige egenskaper hos politiet som organisasjon. tene å løpe til POD for å få alle nyanser av en komplisert
Disse egenskapene har politifolk, i en god kombinasjon avtale utdypet. Samtidig må POD avstå fra sin iver i å gå
med et sterkt ønske om å hjelpe og utgjøre en forskjell i inn i lokale detaljer, men forholde seg til overordnet nivå.
kampen mot kriminalitet. Nå melder en rekke tjenestemenn
Slik saken står nå, er uroen i ferd med å spre seg til flere
til Politiforum at denne viljen til fleksibilitet er i ferd med å politidistrikt, fordi de to nevnte politidistriktene har bedt
forsvinne som følge av en svært rigid og ensidig fortolking om en sentral fortolkning på lokale utfordringer. Dette
av ATB fra PODs side.
er svak ledelse, og kan raskt føre til at den nye sentrale
Samtidig er det påfallende at det er politidistriktene i politiledelsen går inn i den samme fella som tidligere
Troms og Sogn og Fjordane som utpeker seg som de po- ledelse. Vi husker alle den uforsonlige politikonflikten for
litidistriktene der det er mest støy. Disse politidistriktene noen år tilbake. Vår oppfordring til både lokal og sentral
bruker øyensynlig ikke muligheten til å foreta gode og politiledelse er å lære av Magnus Carlsen. Tenk neste trekk.
fornuftige fortolkninger ut fra egne vurderinger, men ser
Hva skjer hvis dette sprer seg?
seg nødt til be POD om å gjøre dette for seg.
Dette er en betenkelig ansvarsfraskrivelse. Som HRdirektør Aslaksen siteres på, er det umulig å lage et regelverk som kan dekke alle eventualiteter. Det hun egentlig
sier, er at politimestrene må bruke et fornuftig skjønn. Det
fremstår ikke som fornuftig skjønn å pålegge politifolk
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
Vi liker
Vi misliker
At mange politimenn har engasjert seg i kreftsaken, og
latt Movember-barten pryde overleppa for å skape oppmerksomhet til saken. Samtidig vet vi at mange kvinner
så frem til desember og bartefall.
Politianalysens manglende oppmerksomhet til hvilke behov
innbyggere har fra politiet. Det er en alvorlig svakhet ved
analysen. Politiet må organiseres til beste for innbyggerne,
ikke for politilederne.
5
Innhold
nr.12 2013
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39, 0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
Politiforum
10
www.politiforum.no
Twitter: @politiforum
Facebook.com/Politiforum
104. årgang
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
[email protected]
Helikopterbløffen
Forsvarets helikopterbistand til politiet ble solgt inn som en reell beredskap for befolkningen.
Realiteten er en helt annen.
6
JOURNALIST
Erik Inderhaug
Tlf 23 16 31 64
Mobil 908 64 608
[email protected]
20
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
[email protected]
Vil ha mer politifag
STEM PÅ DIN FAVORITTBART
Politistudenter vil kutte teorifag.
Her er de beste Movember-bartene.
22
32
LAYOUT/
PRODUKSJON
Mediamania
www.mediamania.no
Forsidefoto:
Peder T. Mathisen, FRM
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 01, 2014 sendes på
mail til redaksjonen
innen 13.01.14
ADRESSEENDRING
[email protected]
TYSKERNE KOMMER
KJØRETID BLE FRITID
Svensk politi invaderes av tyske biler.
Politifolk kjører langt uten overtidsbetaling.
FASTE SIDER
Respons
50 Sigve sier
«Hvorfor er det ikke en
seniorpolitikk i politietaten hvor
valgmulighetene er flere?»
51 Vi gratulerer
52 Politijuss
53 Folkestad
54 Politiets verden
55 Purken & PFFU
Politioverbetjent Stein A. Halvorsen om seniorer
i operativ tjeneste, på side 47
TRYKK
Aktietrykkeriet
Godkjent opplag: 15313
ISSN: 1500-6921
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
presseetiske
spørsmål
(trykt presse, radio, fjernsyn
Tel.i22
40 50 4 – Fax: 22 40 50
55
Epost: [email protected]
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: [email protected]
6
utdanning
Studentene vil h
En undersøkelse blant 520
politistudenter viser at 83,3
prosent av dem ønsker mer
politifag i undervisningen.
Tekst: Erik Inderhaug
Foto: Ruben Skarsvåg og Politiforum
U
ndersøkelsen ble gjennomført av Politiets Fellesforbunds (PF) studentavdeling
PF Studentene, som har
cirka 2100 politistudenter
som medlemmer. Av disse
2100, har 520 besvart en undersøkelse som
har kartlagt blant annet fornøydhet med
undervisningen og studiefasiliteter, og studentenes syn på bevæpning.
I undersøkelsen sier 83,3 prosent, eller
433 studenter, at de ønsker et sterkere fokus
på politifaglige områder som arrestasjonsteknikk, våpentrening og kriminalteknikk
i undervisningen.
– Dette er jo en «evig diskusjon», som
blant annet har gått i Politiforum, og ikke
et overraskende svar. De som kanskje har
sterkest meninger om dette, er tredjeårsstudentene som har vært ute i praksis og
sett hva som forventes av oss i arbeidslivet,
sier nestleder Thomas Tveit i PF Studentene.
– Mer praktisk
Av studentene som utdyper hvorfor de ønsker mer politifag, er det et ønske om en
mer praktisk tilnærming til studiene og et
ønske om mer våpentrening, som går igjen.
«Flere studenter etterspør situasjonstrening og politirelaterte øvelser der hver
enkelt får testet sine evner og kunnskaper.
Studentene ønsker mer av denne type undervisning», skrives det i rapporten etter
undersøkelsen.
Samtidig ønsker 72,9 prosent av studentene som har besvart undersøkelsen,
at det blir lagt mindre vekt på fagområdet
Politi og samfunn i undervisningen. Selv
om mange mener dette er et viktig fagfelt,
er ankepunktet at det blir for teoretisk.
«Studenter har også påpekt at de ønsker
at dette fagområdet «spisses inn» mot polititjenesten. Dette kan eks gjøres ved at
studentene får flere caser/ øvelser, og da
ser mer nytten/ verdien av faget», skrives
det i rapporten.
– Det som går igjen, er at mye av det vi
studenter synes er viktig, blir bortprioritert. For eksempel har vi kun to dobbeltimer med førstehjelp i første klasse. Det er
alt vi har. Men kommer vi til en bilulykke i
jobben, forventes det at vi kan førstehjelp.
Det må legges bedre til rette for at vi kan
det som samfunnet forventer at vi skal
kunne som politi, mener Tveit.
Misfornøyd med fasiliteter
Et annet punkt som kommer fram i undersøkelsen, er at 38,7 prosent av de som har
besvart undersøkelsen mener fasilitetene
ved PHS´ skolebygg er elendige (5,6%) eller kunne vært bedre (33,1%). Ytterligere
13,1% mener fasilitetene er ok, mens 14%
rangerer dem som middels.
Kun én tredjedel av studentene mener
fasilitetene er bra (29,6%) eller supre (4,6%).
– Verst forhold er det helt klart i Oslo,
det er jo kjent fra før. Tilbakemeldingene
derfra er at det er trangt og gammelt, og
langt fra ideelt. På Kongsvinger og i Stavern
er det moderne og større, så der er nok
studentene mer fornøyde. Også i Bodø,
hvor jeg går, er det litt trangt, sier Tveit.
Tveit og lederen for PF Studentene, Michael Næss Kristiansen, møtte PHS-rektor
Håkon Skulstad under PFs landsmøte i
Sarpsborg, for å informere rektor om funnene som studentene hadde kommet fram
til.
– Tilbakemeldingen fra Skulstad, var at
han hadde forståelse for synet som studentene har. Han hadde ikke svar på alt der
og da, men hadde en åpen tilnærming til
våre innspill, og ønsket å lytte. Det virket
som om at han tok oss på alvor, sier Tveit.
– Samtidig fortalte vi ham også om det
positive, som for eksempel at årets tredjeårsstudenter har fått flere caser/øvelser
enn tidligere år. Det ga vi ham beskjed om
at vi setter stor pris på!
Skulstad har nå fått rapporten oversendt, og det samme har alle politistudentene.
– Nå ønsker vi en debatt rundt resultatene i undersøkelsen, understreker nestlederen i PF Studentene.
Ønsker action: En undersøkelse blant over 500 politistuden
– Må ha balanse
Assisterende rektor ved PHS, Nina Skarpenes, er glad for engasjement rundt
utdanningen. I en uttalelse på skolens
hjemmesider, som svar til PF Studentenes
undersøkelse, sier hun at skolen «må ha
balanse i utdanningen».
– Det er positivt med engasjement rundt
utdanningen. Det meste av det som fremkommer i PF-studentenes undersøkelse er
velkjente synspunkter fra de evalueringene
høgskolen selv gjennomfører. Jeg regner
med at PF-studentene tar sine resultater
videre inn i studentrådene og fagutvalg,
som er de formelle studentorganene som
Politihøgskolen samhandler med, sier
Skarpenes.
Hun viser til at en tredjedel av utdanningen er et praksisår.
– Skal vi tilby en attraktiv bachelorutdanning må vi sikre forskningsbasert
7
ha mer politifag
Skal vi tilby en attraktiv bachelorutdanning må vi sikre
forskningsbasert
kunnskap - kombinert med erfaringslæring.
Nina Skarpenes,
assisterende PHS-rektor
nter, viser at et overveldende flertall ønsker mer praksis og mindre teori i undervisningen.
kunnskap - kombinert med erfaringslæring. Studentene må opparbeide både
analytiske ferdigheter, vurderingsevne og
handlekraft. Dette henger sammen. Samtidig understreker Skarpenes at det
ikke er slik at skolens fagplaner og undervisning er «hugget i stein».
– Vi har en levende debatt, og har blant
annet styrket polititaktiske disipliner og
skytetrening de siste par årene. Det er også
et mål for oss å få en best mulig flyt i undervisningen, slik at såkalt teoretisk pensum
og praktisk øving kombineres best mulig,
sier hun til PHS.no.
Les hele undersøkelsen på
Politiforum.no
Det må legges bedre
til rette for at vi
kan det samfunnet
forventer at vi skal
kunne som politi.
Thomas Tveit,
nestleder PF Studentene
8
KORTNYTT
GASS GASS GASS:
Denne signal- og
gasspistolen, her med
assorterte gasspatroner,
er omhandlet i
Justisdepartementets
instruks fra 1966.
Skriver bok om
historiske
politivåpen
Magnar Skaret er i ferd
med å skrive historien
om politiets tjenestevåpen.
Tekst: Ole Martin Mortvedt
Foto: Privat
F
ormannen i Norsk politihistorisk selskap har
allerede startet jobben
med å samle historien
om politi- og lensmannsetatens tjenestevåpen mellom to permer. Alt fra
gamle vekterstaver, sabler og frem
til dagens moderne våpen skal med
i boken.
Boken skal dekke våpen brukt
både innenlands og på utenlandsoppdrag, inkludert Svalbard. Politiets bevæpning i tilknytning til Andre
verdenskrig, vil i boken bli spesielt
omtalt.
– Justis- og beredskapsdepartementet har gitt meg innsynsfullmakt til
relevant stoff i både Riks- og statsarkivene. Jeg er interessert i bilder, tekst
og annen informasjon om temaet, sier
Skaret
Han ber Politiforums lesere ta
kontakt om de har noe å melde
om emnet. Skaret treffes på e-post:
[email protected] eller telefon
480 11 513.
Politiforum
Vinn en ipad Air!
KC Follo vil takke for
et godt samarbeid i
året som har gått,
og ønsker dere alle
en riktig god jul
og et godt
nytt år!
www.kcfollo.no
Delta i Politiforums
leserundersøkelse og vinn en Ipad.
Vi ønsker å finne ut hva leserne synes om Politiforum.
Nå sender vi derfor ut en leserundersøkelse på epost
til et utvalg av våre abonnenter.
Blant de som svarer på undersøkelsen, og oppgir navn
og adresse, trekker vi ut to vinnere som hver får en Ipad
Air. Vinnerne vil bli offentliggjort i bladet.
Spørreundersøkelsen er anonym, og gjennomføres av
byrået Ipsos MMI.
9
Politikvitring
Flere og flere personer i
Politi-Norge er på Twitter.
Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden.
Rune H., politimann i Oslo PD:
21. november
«Hadde vært på vei til Oslo og sol fra skyggene på
skytebanen nå hadde ikke makkerne mine vært så
glad i å pusse våpen...»
Ordfører-opprop mot politianalysen
Over 120 ordførere fra hele landet har skrevet
under på et opprop mot politianalysens foreslåtte sentralisering av politiet. Oppropet, som
ble forfattet av ordfører Harald N. Offerdal i
Balestrand kommune, ble overlevert til justisminister Anders Anundsen (Frp) 25. november.
I oppropet står det blant annet følgende:
«På vegne av innbyggjarane våre og som
Operasjonssentralen Oslo PD:
20. november
ordførarar reagerer vi sterkt på den storstila
sentraliseringa som Politianalysen legg opp
til. Eit lokalt forankra nærpoliti er viktig for
innbyggjarane våre i høve: Tryggheit, beredskap
og responstid, lokalkunnskap, service og det
førebyggjande arbeidet».
«Vi har plukket opp en svært sliten ung mann,
noen hundre meter fra Ødegården. Han hadde
vært ute siden kl. 1000 i dag med en tung sekk.»
Anders Strømsæther, politimann i Østfold PD:
17. november
««Polisen skjøt varselskudd og fikk kontroll». I
Norge ville gjerningsmannen hatt «regien» mye
lengre...»
Operasjonssentralen Nordre Buskerud PD:
17. november
«Hønefoss: Staute tj.menn fra brannv. og
politi sikret en lite velkommen kornsnok som
dukket opp på privatadresse i Hfs. Levers Mattilsynet.»
Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD:
26. november
Ekte pepperkakepoliti
Fikk pris av ministeren
Vestfinnmark politidistrikt har fått ny politistasjon - men det er tvilsomt om den bidrar
til å løse eventuelle plassproblemer. Stasjonen er nemlig laget av pepperkakedeig, som
politidistriktets bidrag til pepperkakebyen i
Hammerfest.
– Det er de ansatte ved administrativ enhet
i Vestfinnmark politidistrikt som har laget den
som et positivt tiltak, for å skape hygge og
samvær også utenom arbeidsdagen, sier administrasjonssjef Jan Rudi Grundstrøm Pedersen.
Men hvorvidt den smaker like godt som den
ser ut, kan diskuteres.
– Vi brukte limpistol for å feste veggene
og taket, så vi mistenker at det ikke er like
smakfullt.
Østfinnmark politidistrikt, ved familievoldskoordinator Lilja Hansen, var en av to mottakere
av årets Samordningspris, melder Politi.no. Det
er Justis- og beredskapsdepartementet som
deler ut prisen. I år gikk prisen til Østfinnmark
politidistrikt og Incestsenteret i Vestfold.
– Jeg er overrasket, overveldet og glad,
dette er en stor ære, sier Hansen til Politi.no.
At prisen gikk til politidistriktet, begrunnes
blant annet med at de «har gjennomført en
kampanje som forutsetter samarbeid med
kommuneledelse, ulike kommunale instanser,
lokale institusjoner og organisasjoner. […]
Kampanjen er et viktig bidrag for å bryte ned
de tabuer som fortsatt eksisterer rundt temaet
vold i nære relasjoner».
«Jeg hadde i går gleden av å bli tatt i mot i audiens
hos HM Kongen. Det var en fin og spesiell opplevelse, og Kongen er en flott konge!»
Operasjonssentralen i Nordmøre og Romsdal PD:
1. desember
«En politipatrulje ble stanset av et tre som lå over
vegen i Mordalsvågen, politimann inn til nabo,
hentet motorsag, kappet treet, vei åpen.»
Mrkhoel, motorsykkelpoliti i Oslo PD:
1. desember
«Må bare finne en som kan synge, noen deilige
damer som kan danse..så kan vi lage musikkvideo
«what does the cop say»
GJØR SOM NESTEN 5100 ANDRE
- FØLG POLITIFORUM PÅ
TWITTER: @politiforum
Fra politiforum.no
Månedens
spørsmål
Hvor lang tid synes du det kan
gå før politiet ankommer etter
en alarmmelding?
21%
0-5
minutter
2%
21-30
minutter
25%
11-15
minutter
36%
6-10
minutter
8%
16-20
minutter
7%
Over 30
minutter
Gå inn på Politiforum.no for å svare på neste måneds spørsmål: Hvilke funksjoner bør politiets helikoptertjeneste ha?
10
Helikopterberedskap
Beredska
som fors
I nødsituasjoner skal politiet kunne låne
helikoptre fra Redningstjenesten og Forsvaret.
I praksis er det ikke så enkelt.
Tekst: Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt
Foto: Peder Torp Mathisen, Torbjørn Kjosvold, Daniel Gauslaa (alle Forsvarets
mediesenter), Steinar Frøyshov ,Cornelius Poppe/Scanpix og Thomas Haugersveen
11
apen
svant
SAMARBEID: Politiet og
Forsvaret jobbet side ved side
under Nobelprisutdelingen i
2012.

12
Helikopterberedskap
22. juli 2011 Utøya
Når politiet blir varslet om skyting på Utøya, rykker Beredskapstroppen ut i bil fra Oslo. Politihelikopteret står på bakken, og ingen andre helikoptre er raskt nok
tilgjengelige for politiets spesialstyrker. Delta må kjøre hele veien til Tyrifjorden, og ender opp med å dra ut til Utøya i en overfylt gummibåt.
D
et er 22. september 2011.
Nøyaktig to måneder etter
terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya,
kaller daværende forsvarsminister Grete Faremo (Ap)
inn til pressekonferanse.
– Vi venter ikke på eventuelle konklusjoner og anbefalinger fra 22. juli-kommisjonen. Vi handler nå, sier Faremo til pressen.
Budskapet er enkelt. Politihelikopteret
sto på bakken den 22. juli, som det hadde
gjort så ofte i 2011 og 2010. Det var ingen
ressurs da terroren rammet. Tiden det
tok før Beredskapstroppens spesialtrente
mannskaper kjørte fra Oslo til Tyrifjorden,
var dyrebar. Med helikopter kunne de vært
der mye raskere, men terrorhandlingen
avdekket for omverdenen at politihelikopteret ikke er tiltenkt å frakte mannskaper.
– Etter terroraksjonene 22. juli er det viktig å se på helheten i beredskapen i Norge.
Vi må sørge for at Forsvarets og politiets
ressurser sees i sammenheng og brukes på
den mest effektive måten for samfunnet. Vi
har derfor fra i dag etablert en militær helikopterberedskap for å støtte samfunnets
og politiets behov, sier forsvarsministeren.
Også redningshelikopterne, utplassert
på seks steder i landet, skal kunne bistå
med transport.
– Det er politimestrene som vurderer når
de skal be om helikopterbistand. Men jeg
tror det er mest aktuelt i skarpe situasjoner
der det står om å redde liv og det gir mening å frakte politi til stedet i helikopter,
mener Faremo.
Summen av dette bør føre til at det vil
gå raskere å få politi og beredskapstropp
ut når det haster, konkluderer forsvarsministeren.
Halvannen time
To år senere, Årdal, 4. november i år. Klokka
er 17.21 da AMK-sentralen varsles om det
som antas å være en trafikkulykke, når Valdresekspressen blir observert i grøfta på
fylkesvei 53 mellom Årdal og Tyin. Etter
kort tid blir en mann med kniv observert
inne i bussen.
Når det er klart at dette slettes ikke er en
ulykke, er politiet i Sogn og Fjordane allerede
på vei. Men patruljen er ni mil unna, og ankommer åstedet først én time og 14 minutter
etter at politiet blir varslet. Da er gjerningsmannen tatt hånd om av brannmannskaper.
Man vet jo ikke alltid når
helikopter vil være tilgjengelig eller været tillater
flyvning, så man begynner
å kjøre for å sikre seg.
Kommunikasjonsrådgiver Roar
Hansen i Oslo-politiet til NRK
I mellomtiden har Sogn og Fjordane polititidistrikt bedt Oslo-politiet om bistand
fra blant annet Beredskapstroppen. Det
skjer klokka 18.04, og 11 minutter senere
er spesialmannskapene på vei mot Årdal.
I påvente av et svar på politiets anmodning om helikopterbistand fra Forsvaret
og Redningstjenesten, foregår transporten
i bil.
13
4. november 2013 årdal
En asylsøker dreper tre personer på Valdresekspressen utenfor Årdal. Nærmeste patrulje er ni mil unna. Beredskapstroppen tilkalles, og kjører i bil fra Oslo i påvente
av svar om helikoptertransport fra Forsvaret. Når svaret kommer om at helikopteret er tilgjengelig om én time, er gjerningsmannen allerede pågrepet.
– Man vet jo ikke alltid når helikopter
vil være tilgjengelig eller været tillater flyvning, så man begynner å kjøre for å sikre
seg at man ikke blir unødvendig forsinket,
sier kommunikasjonsrådgiver Roar Hansen
i Oslo-politiet til NRK tre dager etter trippeldrapene.
Det tar mer enn en halvtime før politiet
får svar. Klokka 18.47 kommer bekreftelsen
fra Forsvaret om at politiet kan benytte seg
både av Forsvarets Bell-helikoptre og Redningssentralens Sea King, begge stasjonert
ved Rygge flyplass i Østfold.
Meldingen er at helikoptrene vil være
tilgjengelige om 60 minutter. Bekreftelsen
kommer samtidig som politiet varsles om
at brannvesenet har fått kontroll på gjerningsmannen.
Sju minutter senere, kommer kontrabeskjeden: Det er ikke flyvær for helikopter. Ytterligere åtte minutter etter dette,
klokka 19.02, får også Delta melding om
at gjerningsmannen er pågrepet. Patruljen
avbryter utrykningen ved Hønefoss, etter
å ha kjørt rundt 60 av de 290 kilometerne
fra Oslo til åstedet.
Noen kilometer lenger sør, kjører Beredskapstroppen forbi Utøya på vei tilbake til
hovedstaden.
Forsvaret innvilger
Stortingsmelding 21, den såkalte Terrormeldingen, er regjeringen Stoltenbergs oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport.
I rapporten som ble lagt fram våren 2013,
understrekes det at å etablere en permanent
kapasitet for helikoptertransport i politiet
«vil legge beslag på betydelige ressurser og
er verken hensiktsmessig eller mulig med
dagens ressursrammer».
I stedet vises det til at politiets transportbehov blir ivaretatt gjennom helikopterbistanden fra Forsvaret og fra Redningstjenesten. I tillegg til transportbistand for
politiet - såkalt alminnelig bistand - kan
også politiet anmode om håndhevelsesbistand, hvor Forsvaret stiller både med
helikopter og spesialtrente innsatsmannskaper.
Ved alminnelig bistand, opererer Forsvaret med en reaksjonstid på inntil to timer
før politiet kan få benytte seg av deres Bell
412-helikoptre på Rygge flystasjon utenfor
Moss eller Bardufoss i Troms. Det er Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i Bodø
som innvilger denne transportbistanden.
Etter at bistanden er innvilget, må helikoptrene klargjøres, før de henter politimannskaper og flyr dem til bestemmelsesstedet.
Fakta
Bistandsinstruksen
§9. Alminnelig bistand (utdrag)
a) bistand med transport og annen administrativ bistand, herunder bistand i form av særskilt teknisk
kapasitet eller kompetanse som Forsvaret innehar,
som ikke direkte involverer den militære bistandsenhet
i den politioperative oppgaveløsning,
b) bistand i forbindelse med ulykker (herunder søk
etter personer som antas å være omkommet), naturkatastrofer og liknende situasjoner og
§13. Håndhevelsesbistand
Forsvaret kan bistå politiet:
a) med ettersøking og pågripelse av farlige personer
når det er nødvendig for å avverge nærliggende fare for
noens liv eller helse. Den militære innsatsen skal som
hovedregel konsentreres om vakthold, sikring og dekning, mens politiet bør foreta den aktive pågripelsen.
b) ved fare for anslag av omfattende eller særlig
skadevoldende karakter rettet mot vesentlige samfunnsinteresser og til forebyggelse og bekjempelse av
slike, herunder kan Forsvaret blant annet bistå politiet
i forbindelse med vakthold og sikring av objekter og
infrastruktur.

14
Helikopterberedskap
Årdal:
Så lang tid tok det
0 min
14 min
25 min
57 min
64 min
Politiet varsles om
en farlig person om
bord i Valdresekspressen, i det som 15
minutter tidligere ble
meldt inn til politiet
som en trafikkulykke.
Beredskapstroppen varsles. Anmodning
om helikopterbistand sendes
Forsvaret.
Beredskapstroppen
kjører i bil
i retning
Årdal.
Forsvaret
bekrefter at
helikopter er
tilgjengelig på
Rygge flyplass
om 60 minutter.
Politiet varsles
om at det ikke er
flyvær for helikopter.
0 min
25 min
50 min
75 min
Så lang tid KUNNE det taTT
0 min
Politiet varsles om en
farlig person om bord i
Valdresekspressen, i det
som 15 minutter tidligere
ble meldt inn til politiet
som en trafikkulykke.
Men i en krisesituasjon, som på Utøya
og i Årdal, er tapte minutter et spørsmål
om liv og død. En hendelse med «pågående
dødelig vold», kan være over på minutter.
– I pågående dødelig vold er det kapasitetene fra nødetatene som er tilgjengelig
der og da som er avgjørende. Slik disse
scenariene har fremstått i vår del av verden,
reddes liv de første minuttene og den første
timen. Forsvarets vedtatte helikopterbistand er et fremskritt, fra ingen beredskap
fra før, til bistand innen maksimalt to timer nå, sa stabssjef Johan Fredriksen i Oslo
politidistrikt til Politiforum i september.
Han mener en troverdig beredskap bør
tilsi en samlokalisering av helikopterressurser og kompetente mannskaper. – Slik jeg ser det, er helikopterberedskapen knyttet til mannskapstransport marginalt styrket totalt sett, og står ikke i stil
med hvordan myndighetene har solgt inn
denne ressursen. Her er man avhengig av
en helt annen satsning både innen politiet
og Forsvaret for å kunne si at beredskapen
er vesentlig bedret på dette området, understreket Fredriksen.
– Har stått stille
Beredskapstroppens leder Anders Snortheimsmoen, uttalte seg på samme måte i et
intervju med Helgeland Arbeiderblad i 2012:
– Det er politikerne sitt ansvar å definere
krav, men jeg er opptatt av at den kapasiteten vi sier vi har faktisk må være der.
14 min
29 min
Beredskapstroppen
varsles. Klargjøringen
av Deltas eget helikopter igangsettes.
Beredskapstroppen tar
av i eget Bell-helikopter
som står klart med 15
minutters beredskap.
Sea King på Florø ville trolig
brukt rundt 1,5 time
inkludert henting av
mannskaper i Sogndal.
Avdelingsdirektør Jarle Øversveen ved
Hovedredningssentralen i Sør-Norge
Delta-sjefen var også krystallklar i et
intervju med NRK 1. juni i år:
– – For meg, som sjef for Beredskapstroppen, så føler jeg at vi har stått stille siden
22. juli. Vi trenger transportkapasitet, vi
trenger to helikoptre som kan flytte innsatspersonell som kan gjøre en jobb hvor
som helst, sa Snortheimsmoen.
I etterkant av Årdal-tragedien, hvor det
ville tatt nærmere halvannen time før Forsvarets helikoptre i det hele tatt ville vært
klare til å lette for å bistå politiet, kom
også Politidirektoratet (POD) med kritikk
til responstiden rundt dagens helikopterbistand.
– Det er en bekymring for meg at det
reelt sett viser seg å være vanskelig å få slike
ressurser fort nok i forhold til de akutte
behov politiet har, sier avdelingsdirektør
Kaare Songstad i PODs Beredskapsavdeling.
Kanskje den største utfordringen med
dagens ordning, er at politiet er prisgitt
Forsvaret og Redningstjenestens egne prioriteringer og vurderinger når de har behov
for helikoptertransport. Hvis disse etatene
selv har behov for å bruke helikoptrene,
får politiet avslag.
Dermed kan det i teorien oppstå en situasjon hvor Forsvaret bruker sine helikoptre
for å frakte egne spesialstyrker for å bistå
politiet - mens politiet selv blir stående og
vente på det samme helikopteret.
Som justis- og beredskapsdepartementet
selv har påpekt, kan det også være perioder
«der helikoptrene [til Forsvaret] tas av beredskap for å kunne gjennomføre høyere
prioriterte militære oppdrag, samt nødvendig øving og trening».
– Ingen realitet
I en redegjørelse for Stortinget i etterkant
av 22. juli, uttalte daværende justisminister
Knut Storberget (Ap) følgende om politiets
mulighet til å få transportstøtte fra redningshelikoptre:
«Med utgangspunkt i basestrukturen
med seks baser, døgnkontinuerlig tilstedeværelse og en responstid på 15 minutter
vil redningshelikoptrene utgjøre en viktig
beredskapsressurs for politiet i hele landet.
100
15
Beregningene forutsetter fint flyvær, normal trafikk og normale kjøreforhold. Tidslinjen baserer seg på tidsangivelser fra politiet, og tar utgangspunkt i at Delta ville holdt en snitthastighet helt
til Årdal på cirka 90 km/t (25 % over fartsgrensen - tilsvarende hastigheten fram til Hønefoss). Beregningene tar utgangspunkt i avstanden i luftlinje mellom Rygge/Oslo og Holsbruvannet, og
en snitthastighet på 200 km/t for helikoptrene.
72 min
117 min
189 min
200 min
217 min
Delta snur ved
Hønefoss når de
får melding om at
gjerningsmannen
er pågrepet.
Forsvarets helikopter kunne tatt
av fra Rygge.
Helikopteret
kunne plukket opp
Delta omtrent ved
Øye ved E16.
Forsvarets
helikopter med
Delta ombord
kunne vært
på plass på
åstedet.
Delta
kunne vært
framme
på åstedet
i bil.
0 min
125 min
150 min
175 min
200 min
225 min
250 min
95 min
Beredskapstroppen
kunne vært framme på
åstedet.
Snakker man om luftbåren støtte for norsk
politi, er dette i aller høyeste grad en svært
relevant aktør, både nå og for framtida».
I en artikkel i Bergens Tidende i august i
fjor, var dagens regjeringspartnere i Høyre
og Fremskrittspartiet på langt nær enige i
denne vurderingen.
– Det er ikke uproblematisk å bruke
redningshelikoptrene i politioppdrag, men
vi klarer ikke å helgardere oss med doble
kapasiteter i Norge. Vi er et land med store
avstander, og egne politihelikoptre for hele
landet er ikke aktuelt, sa daværende Høyreleder Erna Solberg den gang.
– Det avgjørende er at det er tilgang til
helikoptertjeneste i hele landet. Vi vil vurdere utplassering av rene politihelikopter
i resten av landet, men også at kystvaktens
helikoptre kan bli benyttet, på linje med
det regjeringen legger opp til for redningshelikoptrene, mente Siv Jensen (Frp).
Kritikken lot ikke vente på seg. Hovedtillitsvalgt Bjørn Jarle Åmlid ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge, sa den gangen
til Stavanger Aftenblad at «det blir feil» at
politiet skal bruke ressursen som er dedikert til redningstjenesten.
– Instruksen gjør at politiet kan tro at
de har tilgang, men det er ikke realiteten.
Husk at det er militære offiserer som er
besetningsmedlemmer. Kun Forsvaret kan
instruere dem til å bistå politiet, sa Åmlid,
som mente det er urealistisk at ett helikopter kan brukes av redningstjenesten,
Det er for mange ledd og
tunge juridiske betenkninger
knyttet til bistandsanmodninger.
Stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt
helsevesenet og politiet.
– Ta Utøya som eksempel. Der var det
mange skadde, som måtte fraktes til sykehus. I tillegg lå det folk i vannet, og det
måtte bedrives søk etter dem. Vil det da
være rett at politiet skal beslaglegge redningshelikopterkapasitet? var spørsmålet
han stilte i avisen.
Åpenbar svakhet
Overfor Politiforum setter også avdelingsdirektør Jarle Øversveen ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge, store spørsmålstegn
ved hvordan denne ressursen har blitt solgt
inn.
– Politiet har prioritet på helikoptrene
etter rednings- og ambulanseoppdrag.
Dette er et spørsmål om hvor mange ganger man kan fordele en og samme ressurs.
Sannsynligheten for sammenfall av disse
oppdragene er temmelig stor, sier han til
Politiforum.
Øversveen forklarer at redningshelikoptrene kan være opptatt med andre oppdrag,
og at de slett ikke står klare til øyeblikkelig
bruk for politiet - selv om de kun har 15 minutters responstid før de skal være i luften.
– Politiet bør derfor være varsomme med
å basere seg på denne ressursen i en skarp
situasjon. De bør ikke lage en beredskap
basert på helikoptre som ikke nødvendigvis
er tilgjengelige når behovet oppstår.
Han påpeker at det opp mot god beredskapsplanlegging, er en åpenbar svakhet
hvis samme ressurs står øverst på listen i
flere ulike planverk.
– I mine øyne er det et problem. Samfunnet trippelbooker Sea King-helikoptrene.
Det er å be om problemer når det blir alvor,
sier Øversveen, og trekker fram scenariet
fra 22. juli.
Da skulle redningshelikopteret ideelt
sett vært både redningshelikopter, ambulansehelikopter og en ressurs for politiet.
Øversveen avviser også at redningshelikopteret fra Florø kunne utgjort noen forskjell
under trippeldrapssaken i Årdal.
– Sea King på Florø ville trolig brukt
rundt 1,5 time inkludert henting av mannskaper i Sogndal. Politiet kom i dette tilfellet
raskere på stedet ved hjelp av bil, sier han.

16
Helikopterberedskap
Politimester Ronny Iden
i Sogn og Fjordane politidistrikt bekrefter overfor Politiforum at operasjonsledelsen
i hans distrikt uansett ikke
vurderte å rekvirere redningshelikopteret eller noe annet
helikopter til mannskapstransport.
– Redningshelikopteret
var dessuten allerede rekvirert av AMK i det som på det
tidspunkt ble oppfattet å
være en trafikkulykke. Følgelig ble ingen slik bistandsanmodning framsatt overfor hovedredningssentralen eller
andre, sier Iden.
den kom ferdigbehandlet i retur
til politimesteren.
– Det tok ett helt døgn fra den
første henvendelsen om helikopterstøtte fra politiet til Forsvaret
ble sendt og til svaret forelå. Og
svaret var negativt. Dette er nesten
ikke til å tro, sa ordfører Harald
Espelund (Frp) i Ullensaker kommune til Aftenposten i etterkant
av øvelsen.
Her står helikopterene
Svalbard
Bardufoss
Banak
NEi til ildstøtte
Under terroraksjonen på Utøya,
ble det også rettet kritikk mot det
faktum at politihelikopteret ikke
var utrustet til å ha med seg en
Bodø
skarpskytter som kunne uskadeliggjøre gjerningsmannen. I teorien
To timers svartid
skal politiets skarpskyttere kunne
benytte seg av Forsvarets helikopVed store, alvorlige hendelser,
eksempelvis terroranslag som
tre i en slik situasjon, men i praksis
Redningshelikoptere
22. juli, har også politiet aner dette en tidkrevende prosess.
ledning til å anmode om håndDette eksemplifiserte seg da
Ørland
hevelsesbistand fra Forsvaret.
Stortinget skulle åpnes 2. oktober
I bistandsinstruksen heter
2012. Da ble det slått terroralarm
det at Forsvarets spesialstyrav politiet, etter melding om at
Florø
ker da kan bistå politiet «med
en 43 år gammel mann ønsket
Forsvarets helikoptere
ettersøking og pågripelse
å sprenge en bombe i Oslo. For
Gardermoen
av farlige personer når det
å sikre Stortinget, ønsket bereder nødvendig for å avverge
skapstroppen å ha skarpskyttere
i helikopter over bygningen.
nærliggende fare for noens
Rygge
liv eller helse» eller «ved fare
Men anmodningen om helikopSola
for anslag av omfattende elterbistand fra Forsvaret, ble avslått
Politiets helikoptere
ler særlig skadevoldende ka- etter én time og 20 minutter, av
statssekretær Pål Lønseth.
rakter rettet mot vesentlige
– Det er viktig at det er en desamfunnsinteresser og til
mokratisk kontroll, men de som
forebyggelse og bekjempelse
utøver denne må kjenne kapasitetene og
av slike».
håndhevelsesbistand.
I slike situasjoner skal imidlertid bi«I en akuttfase av en operasjon kan ha respekt for det det operative nivået og
standsanmodningen gjennom enda flere tidsbruken for behandling av en anmod- de vurderinger som gjøres på høyt nivå i
ledd: Fra politimesteren, til Politidirekto- ning om Forsvarets bistand til politiet bli politi og Forsvaret. Om tilliten ikke er til
ratet (POD), til Justis- og beredskapsdepar- kritisk», understrekes det i evalueringen. stede, kan dette få katastrofale følger i en
Der betegner PHS bistandsinstruksens gitt situasjon, svarte Fredriksen i Oslo politementet, til Forsvarsdepartementet og til
slutt til FOH. Begge departementene foretar prosedyrer som «krevende og forsinkende». tidistrikt på spørsmålet om det bør være en
underveis sine separate vurderinger om
«PHS konstaterer at årets øvelse viser at politisk kontroll av bistandsanmodninger.
det er aktuelt med håndhevelsesbistand.
beslutningsprosedyrene på dette området
Også i situasjoner hvor det er aktuelt å
– Det er for mange ledd og tunge juri- fortsatt ikke fungerer tilfredsstillende og bruke helikopter som ildstøtteplattform, er
diske betenkninger knyttet til bistandsan- at det er behov for endringer for å finne tiden knapp. Et utvalg utreder i disse dager
modninger. Det skal være en demokratisk en bedre balanse mellom behovet for kon- framtidens politihelikopter, men POD har
kontroll av politiet og Forsvaret, men dette stitusjonell kontroll og reell operasjonell imidlertid allerede avvist muligheten for
at politiets egne helikoptre skal kunne ha
må være mulig å gjennomføre parallelt effektivitet», skrives det videre.
med det løpet som går i den operative lin– Det var ikke godt nok. Situasjonen denne kapasiteten.
jen, slik at bistanden kan gis uten tidstap hadde forandret seg i løpet av tiden det tok
– Utvalget skal ikke vurdere helikopnår liv står på spill, sa stabssjef Fredriksen å godkjenne bistanden, sier evaluerings- teret som ildstøtteplattform, og det skal
i Oslo politidistrikt til Politiforum tidli- ansvarlig politioverbetjent Eirik Rosø ved heller ikke planlegges brukt til taktisk
PHS til NRK.
gere i år.
utsetting av mannskap. De vi ønsker, er å
Da Politihøgskolen (PHS) evaluerte
Tidsbruken er imidlertid bedre enn un- få frem behov knyttet til helikopteret som
Øvelse Gemini 2013, kom de fram til at der Øvelse Tyr i 2012 - da tok det mellom observasjonsplattform og til transport av
det under øvelsen tok i gjennomsnitt litt tre og 18 timer fra anmodningen om hånd- mannskap, sier politimester Torodd Veiover to timer å behandle anmodninger om hevelsesbistand ble mottatt hos POD, til ding fra Asker og Bærum politidistrikt,
17
TEORI OG PRAKSIS: Her
øver politiet og Forsvaret
sammen under Øvelse
Gemini 2010. Den årlige
samøvelsen viser imidlertid
at det også i øvingssammenheng kan ta lang tid
før politiet får tilgang til
Forsvarets helikoptre.

18
Helikopterberedskap
som er leder av PODs endringsprogram.
– I dialogen vi blant annet har hatt med
Oslo politidistrikt, fremkommer det at det
vil kreve for mye å bygge inn en ildstøtteplattform i politihelikopteret av både
piloter og helikopter. Helikopter som ildstøtte er over i konseptet som Forsvarets
helikopter kan tilby, sier han videre.
Utvalget skal levere sitt råd om framtidens politihelikopter innen 15. desember.
Kritikk mot høring
Samtidig pågår arbeidet med å lovfeste
Forsvarets bistand til politiet i en egen lov,
framfor i en instruks som i dag. Ønsket kom
fra Forsvaret i sommer, og ble begrunnet slik
av daværende forsvarsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen (Ap):
– Dette bidrar til å styrke den samlede
beredskapen i Norge og legger forholdene
til rette for at Forsvaret på en effektiv måte
kan ivareta sitt ansvar for å avverge luftbårne terroranslag, og Forsvarets kapasitet
og kompetanse kan stilles til rådighet for
å bistå politiet.
Høringsfristen på det nye lovforslaget
gikk ut den 11. oktober, og i skrivende
stund pågår fortsatt arbeidet med å gå
gjennom høringssvarene. Men høringsbrevet fra Forsvarsdepartementet har vært
gjenstand for til dels kraftig kritikk.
«Det er Politihøgskolens oppfatning at
det materialet som er sendt på høring på
mange punkter er så overfladisk og mangelfullt at det ikke bør danne grunnlag
for videre lovgivningsarbeid med de viktige, og til dels prinsipielle og vanskelige
spørsmål som problemområdet reiser»,
skriver blant annet rektor Håkon Skulstad
og professor Tor-Geir Myhrer i høringsuttalelsen fra PHS.
POD bemerker blant annet at ingen
«med erfaring fra politiet med erfaring
fra praktisering av bistandsinstruksen på
operativt nivå har deltatt i arbeidsgruppen.
Det tar for
lang tid for
politiet å få
tilgang til
Forsvarets
helikopter
når det
haster.
Dette finner vi beklagelig. Utkastet bærer
etter vårt syn preg av at det er skrevet ut
fra en forsvarsvinkling, og i mindre grad
tar utgangspunkt i politiets situasjon og
behov».
De ber videre om at politiet blir invitert
til å delta i det videre lovarbeidet. POD stil-
ler seg positive til at Forsvaret og politiet
trener sammen med tanke på å kunne løse
oppdrag i fellesskap, men understreker at
all trening og alle øvelser «må ta utgangspunkt i de ressursene som antas å være
tilgjengelige hvis de situasjonene det øves
på blir virkelighet».
Alminnelig bistand fra Forsvaret til politiet
Rene transportoppdrag av administrativ karakter
❶ Transportbehov oppstår.
❷ Politidistriktet spør Forsvarets ❸ FOH vurderer henvendelsen
Operative Hovedkvarter (FOH) om
bistand.
om bruk av Forsvarets helikoptre
eller Redningshelikoptre. Politiet
har prioritet på helikoptrene etter
rednings- og ambulanseoppdrag,
og etter Forsvarets behov. Ved ok,
har FOH krav til å bistå politiet
innen to timer, for redningshelikoptre er responstiden 15 minutter etter at ok er gitt.
Håndhevelsesbistand
En situasjon der politiet har behov for militære mannskaper og kapasiteter ut over det å transportere politifolk
❶ Skarp situasjon oppstår.
❷ Politidistriktet spør FOH om ❸ Anmodning sendes Politidi- ❹ Hvis ikke anmodningen blir
bistand til transport og eventuelt innsetting av mannskap i en
skarp situasjon. Kan også be om
å få bruke militært helikopter som
skarpskytterplattform.
rektoratet som vurderer saken,
og sender den videre til Justisdepartementet, som også vurderer
saken.
avslått av Justisdepartementet,
sendes den videre til Forsvarsdepartementet, som vurderer saken.
19
Helikopterbløffen
«Hvis Forsvaret ikke skulle ha kapasitet
til å bistå politiet på den måten det er øvet
på, vil det ikke bare være uheldig for beredskapen, det vil også redusere verdien av
den gjennomførte treningen. Eksempelvis
vil det være lite hensiktsmessig å øve på å
benytte Forsvarets helikoptre til transportstøtte (og eventuelt som ildstøtteplattform)
hvis politiet ikke kan regne med at Forsvarets helikopterkapasitet er tilgjengelig for
politiet», bemerkes det videre.
POD viser til at også Forsvarets ressurser
er begrenset, og skriver at «det er eksempler
på at politiet ikke har fått ønsket transportbistand fra Forsvaret fordi ressursene har
vært opptatt med andre oppdrag, eller at
Forsvaret har besluttet å holde tilbake ressursene med den begrunnelse at Forsvarets
eget personell kunne trenge dem».
egen politiløsning
Under sin tale til Politiets Fellesforbunds
landsmøte i Sarpsborg, sa justisminister
Anders Anundsen (Frp) at han vil begynne
å jobbe for en ny helikopterløsning for politiet.
– Det tar for lang tid for politiet å få
tilgang til Forsvarets helikopter når det
haster, sa justisministeren.
Overfor Politiforum vil han ikke si at
tidligere justisminister Faremo oversolgte
helikopterbidraget fra Forsvaret og Redningstjenesten.
– Men jeg mener vi må få en transportkapasitet som politiet selv besitter. Hvis vi
skal mene noe med å forflytte nasjonale
beredskapsressurser, må transportkapasiteten virke i akuttfasen. Forsvaret gjør
mye bra, og løsningen for politiet har blitt
bedre. Men dagens løsning er ikke optimal,
sier Anundsen, og legger til:
– Derfor må vi inn å se på hvordan politiet selv kan settes i stand til å håndtere eget
transportbehov for Beredskapstroppen.
O
ver to år etter 22. juli, er det på
tide å erkjenne at politiet står
uten noen reell mulighet for
å fly inn innsatsmannskaper i
en skarp situasjon når minuttene teller. Trippeldrapet i Årdal viste at
det fremdeles er landeveien som gjelder.
Den avgåtte regjeringen la betydelig
energi i å fremstille avtalen om lån av helikopter fra Forsvaret og Redningstjenesten
som en løsning på politiets behov for helikoptertjeneste. Løsningen fungerer ikke.
Helikopterbistanden svarer overhodet
ikke opp kravet fra innbyggerne om et
politi som står klart til å hjelpe når det
trengs som mest. Det gjenspeiler heller ikke
mulighetene som ligger i en godt utbygd
helikoptertjeneste for politiet.
I politiets beredskapsplaner er helikopter en støtteressurs som i verste fall ikke
er i stand til å møte politiets anmodning
på flere timer. Når minuttene teller, er
ressursen slik den framstår i dag regelrett
ubrukelig.
Helikoptertettheten i Norge er en av
de største i verden. Oljeindustrien, sterk
økonomi og krevende geografi, gir grobunn
for omfattende kommersiell helikopterbruk. Samtidig rår det offentlige Norge
over et større antall redningshelikoptre,
legehelikoptre og forsvarshelikoptre. Men
samfunnet har ingen løsning som dekker
det operative behovet politiet har.
Mange ble overrasket da det ble kjent at
politiets eget helikopter ikke var i stand til
å frakte innsatsmannskaper, den dagen da
den største katastrofen rammet. I stedet
for å fly inn godt kvalifiserte politifolk som
kunne konfrontere gjerningsmannen på
kortest mulig tid, var politiet henvist til
landeveien. Alle så hvordan det gikk. Verdifulle minutter, og enda mer verdifulle
liv, gikk tapt.
Ole Martin Mortvedt
Kommentererer
Beredskap handler om hvor raskt politiet kan komme på stedet for å ordne
opp. Når politiet snakker om beredskap,
handler det om minutter. Det hjelper ikke
med transportbistand om noen timer. Det
eneste politiet da trenger, er noen til å sette
opp sperrebånd.
Delta-sjef Anders Snortheimsmoen
hadde i sommer full dekning da han sa
at beredskapen ikke var bedret siden 22.
juli. Fremdeles har han dekning for sine
ord. Daværende justisminister Faremo sa
hun ikke var enig med Snortheimsmoen.
Faremo tok feil. Helikopterbløffen er gjennomskuet.
Det er nå på høy tid at Justis- og beredskapsdepartementet får på plass en reell
helikopterberedskap for politiet over hele
landet. Hvis samfunnet ikke ønsker å bevilge de ressursene som kreves, må politikerne
være ærlige nok til å innrømme at dette
ikke er noe de prioriterer. Kvasiløsningen
som i dag råder, er ikke en beredskapsetat
verdig.
Da er det faktisk bedre å satse på et godt
lokalt politi, med gode beredskapsordninger. Både Utøya og åstedet for trippeldrapet
i Årdal lå under 20 minutter unna nærmeste politihus.
❹ Helikopteret flyr til avtalt be- ❺ Helikopteret flyr videre til henstemmelsessted for å plukke opp
politiet.
Antatt tidsbruk:
Høyst usikkert. I beste fall tar
det nær tre timer å nå frem.
delsesstedet. Helikopteret må ta
av og lande på et trygt sted.
❺ Hvis ikke anmodningen blir av- ❻ Politiet får svar om at anmod- ❼ Forsvaret ankommer med resslått av Forsvarsdepartementet,
går den videre til FOH, som har
krav om å stille helikopter i løpet
av to timer.
ningen vil bli tatt til følge.
surser som forespurt.
Antatt tidsbruk:
Høyst usikkert. Alt mellom
tre timer til dager.
20
Veldedighet
12. Per Øyvind Skogmo
2. Anders Christian Johnse
7. Murat M
n
n
16. Haako
Kvandal
6. William Eide Rode
otevalli
8. Iver Aage
Iversen
17. Lars Undh
eim
10. Paul Olav Fjælberg
9. Per Rimmen
3. Eirik Gr
ønmo
11. Tine Hoel
en
14. Øystein Antonsen Lars
Stem på din favorittbart
I anledning «Movember» skal
Politiforum kåre den beste
politibarten. Her er kandidatene.
Tekst: Erik Inderhaug
Foto: Erik Inderhaug og privat
I
Politiforums november-utgave og på
Politiforum.no etterlyste vi politi-Norges beste barter. Anledningen var årets
Movember-kampanje, hvor menn gror bart
i november for å spre oppmerksomhet
rundt prostatakreft, og samle inn penger
til kreftforskning.
– Vi prøver jo å få med flest mulig. Det er
oppmerksomhet til en god sak, og dessuten
er det veldig morsomt, sa politistudent
Øystein Antonsen Larsen da Politiforum
sendte ut oppfordringen.
Og responsen har ikke latt vente på seg
- både unge og gamle politiansatte, og en
hel del politistudenter, har sendt inn sine
bartebilder.
Nå skal vi kåre den beste av de beste det må du gjøre på Politiforum.no. Her er
bartene du kan velge mellom.
Vinnerbarten blir kåret den 20. desember - og annonsert på Politiforum.no.
13. Marius Markussen
21
Politibildet
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til [email protected].
15. Stig Tonsjø
Foto: Dag Jørstad/Twitter
5. Frank Haga
Linselus
4. Eivind Haugrønning
tzell
Wi
1. Tom Christian Solbrekke
Politimester Johan Martin Welhaven i Vestoppland politidistrikt fikk stor oppmerksomhet da han tok den første samtalen over det digitale nødnettet i sitt distrikt.
Se flere politibilder på Politiforum.no
19. Kristian Bakkan Vika
18. Remi Hog
nes
1,6
milliarder kroner er beløpet Oslo
politidistrikt antar de kommer til
å bruke på et eventuelt OL i Oslo,
melder Aftenposten. Oslo-politiet anslår at bare planleggingen
vil sysselsette 20 politiansatte
i seks år, og koste 158 millioner
kroner.
4
personer har søkt på stillingen som sjef for Beredskapstroppen (Delta) etter Anders
Snortheimsmoen, som bytter
jobb på nyåret. De fire er ifølge
TV2 Helge Mehus, Roy HagenLarsen, Bård Olsen og Harald Nilssen.
14.735
lønnede årsverk er status for politiet ved
utgangen av september 2013, ifølge
Politidirektoratet (POD). Med lønnede
årsverk menes antall årsverk som får
lønn, unntatt fødselspermisjoner. Tallene inkluderer ansatte i PST og særorganene, og av disse er 8588 politiårsverk, 861 juristårsverk og 5286 sivile
årsverk.
14%
und
20. Julian L
prosent av all kriminalitet i New
York i 2012, involverte Appleprodukter, ifølge www.cnet.com.
Over 16.000 Ipad-er og Iphon-er
ble rapportert stjålet i byen i fjor.
22
politibiler
Tyske utfordr
Tysk kvalitet er på full fart
inn i svensk politi, og Volkswagen, BMW og Mercedes
får levere blågule politibiler
de neste sju årene.
Firehjulsdrevne politibiler: Maks poengscore: 10 p.
Tekst: Stig Kolstad
Foto: Tommy Hansson/«Polisen» og Lars
Hedelin/Rikspolisstyrelsen
T
iden med bare Volvo
og Saab i svensk politi
er definitivt over: Etter
knallharde tester utført av Rikspolisstyrelsen (RPS) er BMW, VW
Passat og Alltrack, Opel Insignia
og Mercedes E-klasse med i rammeavtalen i tillegg til Volvo. Nye
Saab-er produseres ikke, og er ute.
«Majene» i Sverige blir som før,
VW Carawelle og Multivan (minibuss), men også Mercedes Viano
og Sprinter er på innkjøpslisten
til RPS.
Grundig testing
Etter at kravspesifikasjonene var
sendt ut, fikk RPS tilbud på de overnevnte bilene. Deretter ble de testet
for å se om de holdt hva de lovte.
Tidligere rallyfører og politimann i Piketstyrken (tilsvarende
UEH) i Malmö, Lars Ingesson, og
Göran Adetun fra trafikkpolitiet i
Göteborg, kjørte de knallharde testene for RPS. Politiforum bringer
resultatene av testene de utførte
med de firehjulsdrevne personbilene.
Bilene ble testet med en last på
385 kilo. Blant de firehjulsdrevne
bilene fikk BMW 520d X-drive
høyest poengsum, fulgt av XC70.
Testvinner blant de tohjulsdrevne
personbilene ble Volvo V70 med
politichassi.
VW Caravelle og Multivan gjorde rent bord i majeklassen og er
sikret sju nye år i etaten. I tillegg
besto Mercedes Viano og Sprinter
testene - kjøretøy til innsatsledelse
og MIK. Politidistriktene – fra 2015
bare sju i Sverige – kan velge om
de vil ha to- eller firehjulsdrift på
sine kjøretøyer.
– Nesten alle bilene er bra, sier
Lars Ingesson til bladet Svensk
Polis.
Volvo XC70
VW Passat Alltrack
215 HK
170 HK
Bremser
Bremsene foran blir på grensen til for varme,
men presterer bra, tross bilens vekt.
6 poeng
Bremser
På grensen til for varme foran, men kort bremsestrekning.
7 poeng
Slalåmkjøring/kjegler
I 85 km/t slår antisladdsystemet kraftig inn.
Ved 90 km/t begynner bilen å sladde.
8 poeng
Slalåmkjøring/kjegler
I over 85 km/t begynner bilen å sladde og
klarer ikke banen i 90 km/t.
7poeng
Elgtesten
(unnamanøver uten innbremsing)
Elgtesten
(unnamanøver uten innbremsing)
Arbeidssom å styre, men det går bra opp til 70
km/t. I høyere hastigheter blir bilen overstyrt.
7 poeng
Understyrt i høye hastigheter.
7 poeng
Brems og unna manøver
Ingen anmerkninger.
8 poeng
Brems og unnamanøver
Ingen anmerkninger.
7poeng
Utrykningskjøring
(feltskifte, akselerasjon, komfort, stabilitet)
Utrykningskjøring
(feltskifte, akselerasjon, komfort, stabilitet)
Bekvem og praktisk, lett å laste, kommer frem
i terreng og fungerer tross den høye bakkeklaringen. Bra som utrykningsbil.
9 poeng
Akselererer svakt, dårlig motorstyrke.
6 poeng
Snittpoeng:
Snittpoeng:
ANNET:
Høyere bakkeklaring enn konkurrentene. Fungerer
utmerket til det meste, spesielt hundetjeneste.
ANNET:
Bra kjøreregenskaper, romslig.
7,6
6,8
23
rere i Sverige
Mercedes E250
BMW 525 X-drive
Opel Insignia
240 HK
218 HK
195 HK
Bremser
Går fort varme og risikerer raskt å slites ut.
4 poeng
Bremser
Veldig kort bremsestrekning. Effektive bremser
som holder seg svale. Best blant testbilene.
9 poeng
Bremser
Lang bremsestrekning, går fort varme og risikerer raskt å slites ut.
3 poeng
Slalåmkjøring/kjegler
Antisladdsystem som gjør bilen understyrt.
Jobber fører med rattet, går bilen dit den skal.
8 poeng
Slalåmkjøring/kjegler
Styrer eksakt dit fører vil med et effektivt
antisladdsystem. Krenger og gynger litt.
8 poeng
Slalåmkjøring/kjegler
Bilen klarer banen greit uten å imponere.
6 poeng
Elgtesten
(unnamanøver uten innbremsing)
Elgtesten
(unnamanøver uten innbremsing)
Elgtesten
(unnamanøver uten innbremsing)
Svarer raskt og lett og kontrollere. Stabil.
8 poeng
Svarer direkte, tar bilen eksakt dit føreren vil.
Klarer elgtesten best av alle biler.
9 poeng
I over 70 km/t blir bilen vanskelig å kjøre og
kraftig understyrt.
5 poeng
Brems og unnamanøver
Ingen anmerkninger.
9 poeng
Brems og unnamanøver
Klart best i test med kortest bremsestrekning.
9 poeng
Brems og unnamanøver
I over 70 km/t blir bilen kraftig understyrt.
3 poeng
Utrykningskjøring
(feltskifte, akselerasjon, komfort, stabilitet)
Utrykningskjøring
(feltskifte, akselerasjon, komfort, stabilitet)
Utrykningskjøring
(feltskifte, akselerasjon, komfort, stabilitet)
Når chassiet heves, får bilen dårligere kjøreegenskaper. Normalnivået gir noe lav bakkeklaring, men den fungerer utmerket i dette nivået.
8 poeng
Forsetene er «skålformet» (lave, smale, red.
anm) og godkjennes ikke for politibiler. Ut over
dette, et utmerket utrykningskjøretøy.
9 poeng
Upålitelige bremser og antisladdsystem. Forsetene er for «skålformet» til å fungere i en
politibil.
4 poeng
Snittpoeng:
Snittpoeng:
Snittpoeng:
ANNET:
Romslig og stabil. En bra politibil.
ANNET:
Beste kjøreegenskapene, men trang å sitte i
og lav å gå inn og ut av.
ANNET:
Bilen har for liten lastekapasitet og klarer
testene med små marginer.
7,4
8,8
4,2

24
politibiler
Men likevel er det et faktum
at Opel Insignia så vidt besto
testen politifolkene utførte.
Spesielt fikk bremsene hard
medfart av politiets testførere,
men også i unnamanøvertestene (elgtesten), skåret Opel svakt.
Foretrekker Volvo
– Våre politibiler holder verdensklasse. De er gode å kjøre,
gode å arbeide i og holder en
høy sikkerhet, sier Ingesson.
Men dersom testførerne til
RPS (tilsvarende Politidirektoratet) ble tvunget til å velge en
av bilene, blir det Volvo XC70:
– Det er en bra allroundbil
med høy komfort. Ettersom den
har høy bakkeklaring, har den
litt dårligere veigrep, men man
sitter bekvemt og den er lett å
komme seg inn og ut av, sier
Adetun.
Nye Saab-er produseres ikke
og den utfases for tiden i svensk
politi.
– Men det finnes mange
Saab-er igjen her, og de kommer til å brukes i mange år, sier
Tomas Jonsson, bilansvarlig i
Rikspolisstyrelsen, til Politiforum.
Han regner med at det skal
kjøpes inn 400-450 politibiler i
året i den nye rammeavtalen. På
grunn av politireformen, kuttes
budsjettene for 2014, og det kjøpes trolig færre biler inn neste
år, sier han. Prisene varierer
sterkt mellom Volvo og BMW,
og Jonsson regner med at både
BMW og Mercedes blir mest å
se som trafikkbiler. I ordenstjeneste er VW Passat Volvos
største utfordrer de neste årene.
– Det finnes ingen uniformert Opel i Sverige ennå, og
den første som leveres, er en sivil trafikkbil, opplyser Jonsson.
Som om ikke det er nok, har
piketpolisen og Nationella Innsatsstyrkan egen spesialbilavtale. I den nye avtalen forsvant
Volkswagen (som blant annet
leverte Amarok), og inne er
Ford og Toyota.
IWA_ET_14_182x132_N_Politiforum_Kombi.indd 1
Ny stigebil:
Piketpolisen i
Skåne kjøpte en VW
Amarok rett før VW
forsvant fra rammeavalen i fjor.
19.11.13 06:43
25
JULEHISTORIEN
Juleminne fra
politiarresten
Vi brøt flere instrukser. Men hensikten var god.
K
Av: Ole Johan Brett, Søndre Buskerud politidistrikt
Illustrasjon: Hermund Storseter
rigsseileren fra Notodden var et kjent innslag i bybildet. Han var uteligger, drakk for
mye og hadde med seg mye annen negativ
ballast fra sitt tidligere liv. Imidlertid var
han verdens snilleste menneske.
En julekveld for mange år siden kom
han inn på vakta i Drammen for å ligge husvill. Han hadde
normalt tilhold i uteliggerbrakkene på Rundtom, men ville
ikke være der på julekvelden. På spørsmål om hvorfor
han ville ligge i husvill, svarte han at han syntes det var
hyggligere at politiet kikket på han en gang i halvtimen
enn at han skulle ligge i brakka på Rundtom. Da ville han
ikke føle seg så alene, selv om han ble alene i arrestgangen
denne kvelden.
Som vanlig fikk vi som var på vakt en nydelig juletallerken med alt tilbehør. Idet vi tilberedte maten kikket vi
på hverandre, og uten at noen sier noe, laget vi i stand
en solid tallerken til krigsseileren også. Ansiktsuttrykket
hans idet vi åpnet celledøra og kom inn med en overlesset
tallerken var uforglemmelig.
Da vi gikk, lot vi arrestdøren stå åpen, slik at han ikke
følte seg så innelåst. Han hadde jo bare tilgang til selve
arrestgangen.
Han fikk porselenstallerken og stålbestikk, og vi gjorde
vel det meste galt bortsett fra å gi bort litt julemat. Etter
måltidet serverte vi risgrøt og kaffe, og det er vel unødvendig å fortelle hvem som fikk mandelen.
Neste morgen fikk han lov til å benytte dusjen, og da
han ruslet nedover tinghusplassen gomlet han på sin
marsipangris han hadde fått dagen før.
Neste jul kom ikke krigsseileren til politiarresten. Livet
hadde vært hardt for han, og nå seiler han nok rundt på
de evige hav.
26
Polititing & Tang
Har du forslag til utstyr som bedrer livet som politi?
Send oss en mail på [email protected]
Tekst: Stig Gaustad FOTO: Bård Gudim
Hodelykt: Led lenser revolution H-7
allsidig
Hodelykt
En hodelykt er et godt supplement til andre
typer lykter vi bruker i politihverdagen.
Kan bli bedre
❶ Liten av- og på knapp, vanskelig
å betjene med hansker
❷ Batterikassen - hvis man ønsker
å bære lykten rundt halsen når den
ikke brukes
derfor er den bra
❶ Lav vekt, 117 gram
❷ Enkel betjening
❹ Godt og allsidig lys
O
fte er det hensiktsmessig å ha
hendene fri, enten vi bytter hjul,
sjekker dekktrykk, ransaker, foretar åstedsundersøkelser eller
skriver ut et gebyr.
Dette er en lykt som har et allsidig bruksområde. Produsenten oppgir en batterilevetid på opptil 85 timer med tre stykk AAA-batterier,
og opptil 170 lumens som maks effekt. Jeg har ikke
fått testet batterikapasiteten, men av erfaring foretrekker vi Litium-batterier når det er kaldt.
Både lykt og batterikasse er festet til et fleksibelt hodebånd med gode justeringsmuligheter.
Hodebåndet er langt nok til at lykta passer på alt
fra klatrehjelm til arbeidshjelm. Jeg liker at hodet
på lykta kan tiltes nedover, en praktisk løsning i en
rekke arbeidsoperasjoner.
Batterikassen er plassert slik at den blir sittende
bak på hodet. Ved batteriskifte fjerner man et mykt
gummilokk som sitter inn mot hodet, løsningen virker
både enkel og solid. På baksiden av batterikassen
sitter en hendel som er enkel å betjene. Denne hendelen regulerer lyseffekten fra 30 til 100 prosent,
en praktisk detalj vi noterer et pluss for.
Av/på-knapp på toppen av lykta foran gjør
den enkel å betjene, men knappen oppleves som
litt liten hvis man bruker hansker.
I underkant av lykta foran er det en bryter som
kan forskyves sideveis. Denne bryteren justerer
fokus på lysstrålen, noe som gjør at man kan vurdere bredde på lyset opp mot hvor langt det skal
lyse. Til friluftsbruk er lykta fin, den lave vekten
kombinert med forholdsvis høy lyseffekt gjør at
den fungerer greit til rolige ski og løpeturer. Til
aktiviteter med høy fart synes jeg at den lyser
for kort, da må det kraftigere saker til.
I politihverdagen er lykta allsidig og fin. På
Kriminalteknisk avsnitt har vi brukt lykta i cirka
tre år, og det har vist seg at den dekker de fleste
av våre behov. Av 26 lykter har vi kun hatt én
reklamasjon i denne tiden. Ikke dårlig sett i
forhold til tøff og allsidig bruk.
Under mitt operative arbeide har jeg lagt meg
til en vane å ha en liten hodelykt hengende rundt
halsen. Det er praktisk både ved dokumentkontroll og andre småoppgaver. Men på denne lykta
oppleves batterikassen som ubehagelig i nakken.
Utlånt av: Milrab.no/pf
Pris: 599,-
RETTELSE: Forrige utgave brukte vi feil ledetekst på jakka vi testet. Riktig navn på jakka var «Garm softshell jacket».
27
omorganisering
Stortinget har lovet ham 12 politiansatte
For noen år siden hadde han 8
Nå er de nedbemannet til 4
– Min tillit
til politiet
er svekket
Man kan ikke sette unge, ukjente politifolk uten lokalkunnskap til å patruljere bygdene, sier ordfører Knut
Gustav Woie (Sp) i Eidskog kommune.
Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt

28
omorganisering
O
rdfører Knut Gustav Woie
(Sp) i Eidskog kommune er
svært skeptisk til rådene i politianalysen. Det lokale lensmannskontoret har over flere
år blitt svekket, fra åtte politiansatte til fire,
inkludert lensmannen. De andre politistillingene er trukket inn til politistasjonen i
Kongsvinger.
Med erfaring fra både øvelser, lokale og
nasjonale hendelser, er Woie sterkt tvilende
til hvordan fremtidens politi skal løse sine
oppgaver i å skape trygghet og trivsel i
samfunnet.
– Hadde Stortingets mål om to politi per
1000 innbyggere vært oppfylt, hadde vi hatt
12 politifolk her på lensmannskontoret. Da
hadde alt løst seg. Jeg sikker på at lensmannen hadde klart å få til en beredskap som
var enda bedre enn det vi hadde før med
en kombinasjon med hjemmevakt og aktiv
patruljetjeneste. Og vi ville hatt et lokalt
operativt politi som ville håndtert enhver
situasjon, sier ordføreren.
– ATB ødelegger
Han ønsker seg ikke unge, ukjente politifolk som for fulle sirener kjører utrykning
inn i hans kommune uten nødvendig lokalkunnskap.
– Det er mye lokalkunnskap politifolk
har, som ikke er mulig å legge inn i digitale
løsninger som kan leses av på en skjerm.
Det handler om å ha et lokalt politi som
vet når de skal slå hardt til, og det handler
om et politi som vet når en advarsel er den
rette reaksjonen, sier Woie.
Han har vært opptatt av den lokale politidekningen i lang tid.
– Jeg hører ofte at det er ressursmangel i politiet. Men jeg tror mye av piffen
forsvant fra politifolkene når de fikk de
Fakta
Politiloven
§ 1. Ansvar og mål
Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og
lensmannsetaten.
Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og
hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.
Det er mye lokalkunnskap politifolk har,
som ikke er mulig å legge
inn i digitale løsninger
som kan leses
av på en skjerm.
nye arbeidstidsbestemmelsene å arbeide
etter. Den enkelte tjenestemann kunne
ikke lenger jobbe situasjonsbestemt, men
tidsbestemt. Da tror jeg eierforholdet til
lokale saker som gode politifolk hadde,
ble ødelagt av rigide arbeidstidsordninger.
– Mener du at politifolk ikke skal ha det
samme vern gjennom arbeidsmiljøloven som
andre arbeidstakere?
– −Jeg forventer at de unge menneskene
som velger å bli politi, vet hva politiet er.
De gjør noen valg og de tar en utdanning.
De har en oppfatning om at de skal lære
å kjøre fort med bil, de skal pågripe og
etterforske. Underveis i karrieren vil nok
flere få et større samfunnsengasjement,
og vil bidra til samfunnets oppfatning av
trygghet og trivsel. Vi vil rett og slett ha
et nærpoliti som er like tilgjengelig som
vårt brannvesen, sier Woie.
Lokalkunnskap
Ordføreren påpeker at Eidskog kommune
gjennom mange år har hatt mange gode
lensmenn.
– Lensmennene har vært som institusjoner hos oss. Tidligere var det slik at når det
dukket opp problemstillinger, ga de råd
via telefonen. Når det var behov for innsats, hadde de svært lav responstid. Nå har
mye av politiets planlegging og gjøremål
allerede blitt sentralisert. For meg har det
vært frustrerende å oppleve politiet som
lite tydelige. Både politistasjonssjefen på
Kongsvinger og politimesteren i Hedmark
har det vært vanskelig å få avklaringer med.
Det har blitt for lang avstand, og lengre
avstand frykter jeg det blir, sier Woie.
Tidligere opplevde han at lokale tjenestemenn følte at de var gode bidragsytere til
trygghet og trivsel i samfunnet.
– Det ser ut som om de høye herrer i politianalysen og ledelse på overordnet nivå
har tatt på seg et ansvar for å gjennomføre
trygghet og trivsel lokalt. Men de har ikke
tatt høyde for den lokale kompetansen som
er bygd opp over mange år i nærmiljøet, og
de vurderingene de lokale gjør. Jeg er redd
for at eierforholdet til reformene i politianalysen gjør at det blir problemer med å få
gjennomslagskraft fra lokalt hold. Allerede
er det slik at politiet kommer lenge etter
de kommunale nødetatene som brann og
ambulanse. Politiet kommer sist, hvis de i
det hele tatt kommer, sier han, og trekker
fram et eksempel:
Eidskog kommune grenser til Sverige
lengst sør i Hedmark fylke. De har en grenseovergang med nær 8000 bilpasseringer
i døgnet. Bare Svinesund har mer trafikk.
– Hvis Tollvesenet tar noen smuglere,
skal politiet hente smuglerne for å ta de
avsluttende avhørene. I stedet for å håndtere dette lokalt, må to politifolk kjøre den
mistenkte smugleren i to timer helt opp til
Hamar, forbi varetektscellene i Kongsvinger
20 minutter unna. Da tar det altså to politifolk til sammen åtte arbeidstimer å bare
frakte én smugler. Skjer dette på slutten
av dagen, før de rekker å ta avhør, må de
kjøre tilbake til Hamar neste dag for å få
avsluttet avhørene. Vi som er litt praktisk
rettet i forhold til ressursbruk, ser at dette
blir helt feil, sier Woie.
Han har også en rekke eksempler på
trafikkulykker hvor politiet burde vært,
men hvor de ikke dukket opp fordi den
ene patruljen langt unna var opptatt med
andre ting.
Håndtert lokalt
En fredag ettermiddag i 2010 skjedde det
en togavsporing nær Eidskog sentrum,
med flere hundre passasjerer om bord.
Ingen omkom, men trykket på nødetatene
for å få avklart situasjonen, var voldsomt.
Ordføreren engasjerte seg umiddelbart.
– Da jeg kom frem til ulykkesstedet,
møtte jeg vår lokale lensmann og en voksen
innsatsleder fra politiet som var godt kjent
i området. Jeg fikk en god situasjonsbeskrivelse. Kommunikasjonen mellom de ulike
etatene gikk på et praktisk lavt nivå, vi
fikk tatt gode beslutninger lokalt. Rundt
tre timer senere var alt over. Med lokale
ressurser klarte vi å yte de tjenestene det
var behov for og til rett tid. Det var rett og
slett en god samhandling under hendelsen,
sier Woie.
I tiden etter 22. juli har ordføreren fulgt
interessert med på prosessene i politiet. Han
har reflektert over hva som hadde skjedd
om dette hadde hendt i Eidskog kommune.
– Det er lett å være etterpåklok. Men
det jeg tror at noe av det som gikk veldig
Vi vil ha politifolk som
kjenner ungdom, lærere
og foreldre. Det skaper
avgjort helt andre
rammer enn en patruljebil fra nærmeste by.
galt, var at det lokale politiet ble fratatt
beslutningsmyndigheten, og ansvaret for
operasjonen gikk for høyt. Man fikk rett og
slett ikke tatt beslutninger på lokalt nivå
på et tidlig tidspunkt. Hvis kompetansen i
det lokale politiet blir så dårlig at det fører
til beslutningsvegring, eller at lokalpolitiet
ikke har mandat til å ta beslutninger, faller beredskapen og kapasiteten voldsomt,
mener Woie.
Ordføreren forteller historien om en
tidligere lensmann, som en sen kveld fikk
telefon med melding om en slåsskamp.
Lensmannen spurte melderen om hvem
som sloss, og fikk navnene. Oppfølgingsspørsmålet var «har de holdt på lenge?».
Melderen, som lensmannen også kjente
til, svarte ja. Da svarte lensmannen rolig:
«Disse kjenner jeg. Dom gir seg nok snart».
– Det jeg ønsker å fortelle med denne
historien, er at den lokale lensmannen
kjente kamphanene. Han visste det han
trengte for å gjøre en vurdering som jeg
mener var god. Hva hadde en utrykningspatrulje med en politipatrulje fra en nabokommune gjort? Hadde de kommet, hadde
det blitt arrestasjoner, celleopphold, avhør
og bøter. Og kanskje i tillegg en slåsskamp
med politifolkene. Hadde dét vært en bedre
politiløsning? spør Woie.
Samfunnet må unngå at det dannes et
fiendebilde av harde politifolk inne i en
uniformert bil, mener han.
– Vi vil ha politifolk som kjenner ungdom, lærere og foreldre. Det skaper avgjort
helt andre rammer enn en patruljebil fra
nærmeste by. Har vi ikke et tilstedeværende
politi, mister vi den gode kanalen, som
mange ganger fungerer best uformelt. Da
blir det slik at politiet ikke får den kontakten de skal ha med innbyggerne. Tilbake
sitter samfunnet med et politi som ikke
lenger fungerer etter hensikten, advarer
Woie.
Ivaretar ikke loven
Woie forteller at han studerer politiloven
for å se hva innbyggerne og han som ordfører kan forvente av politiet.
– Jeg synes ikke politianalysen ivaretar
det som politiloven dekker. Jeg mener at
nærpolitiet ikke blir ivaretatt på en god
måte. Spørsmålet er hvordan jeg som ordfører kan samarbeide med politiet, hvis
jeg ikke har et operativt godt politi i kommunen å forholde meg til? Jeg opplever
at for en del av de tiltakene kommunene
Samfunnet må unngå
at det dannes et fiendebilde av harde politifolk
inne i en uniformert bil.
iverksetter, så har ikke politiet ressurser
til å følge opp sin del av avtalen. Dette er
faktisk en eksisterende problemstilling i
hele regionen, sier Woie.
Han stiller seg undrende til at det er så
stille fra grastrota i politiet rundt det som
er i ferd med å skje.
– Er det slik at de mange dyktige politifolkene føler at de ikke får komme på
banen i prosessen som går nå? spør Woie.
Den manglende deltagelsen fra lokale
politifolk svekker hans tillit til politiet,
understreker han. Woie aksepterer heller
ikke politidirektør Odd Reidar Humlegårds
utsagn om at det ikke er mye trygghet i
tomme politibygg.
– Dette er omskriving av den faktiske
situasjonen. Hadde vi hatt to politi per
1000 innbyggere, hadde vi ikke hatt tomme
politibygg. Jeg er redd for at man nå tilpasser dagens struktur til dagens politibemanning, til tross for at både Stortinget og
regjeringen fastholder at målet er langt
flere politifolk, og at politiet skal være lokalt. Kommunen her ønsker en lensmann
som mottar tips om ulovligheter, og som
tar kontakt med gjerningsmenn, og om
mulig gir dem en sjanse til å justere kursen,
før det blir en sak som krever et dagsverk i
politiet. Ordføreren er ordfører 24 timer i
døgnet. Det samme er brannsjefen og kommunelegen med flere andre. Jeg forventer
at politisjefen er det samme, sier Woie.
30
landsmøtet
Nye i Forbundsstyret
Odd Børre Hartley Evensen fra PF Østfinnmark og Arild Sandstøl fra PF Rogaland ble valgt
inn i PFs forbundsstyre under landsmøtet i Sarpsborg. De erstattet Unn Alma Skatvold, som
rykket opp som nestleder, og Per Øyvind Skogmo, som tidligere i år trakk seg fra forbundsstyret.
Bolstad valgt
Fungerende forbundsleder Sigve Bolstad
ble ikke overraskende valgt som forbundsleder i ett år, under PF-landsmøtet. Valget
var enstemmig. Bolstad har fungert som forbundsleder siden Arne Johannessen trakk
seg i mai, og er nå formelt valgt til å sitte ut
Johannessens opprinnelige valgperiode - fram
til landsmøtet i 2014.
Unn Alma Skatvold ble også enstemmig valgt
til nestleder i PF fram til neste års landsmøte.
Det var ingen motkandidater til ledervervet
og nestledervervet, etter at valgkomiteen
enstemmig innstilte på de to kandidatene.
Jobber for
lederforening
Forbundsstyret i PF skal lage et mandat til en
arbeidsgruppe som skal utrede muligheten for
å etablere en lederforening som en del av PF.
Det ble vedtatt på PF-landsmøtet i Sarpsborg.
Arbeidsgruppen har fram til neste landsmøte
med å jobbe ferdig saken, og Norske politiledere skal være en viktig bidragsyter i arbeidet.
Fortsatt årlig
landsmøte
Tre ble æresmedlemmer
Et enstemmig landsmøte gikk inn for å tildele æresmedlemskap til tidligere tidligere organisasjonssjef Egil Haaland, tidligere PF-leder Arne Johannessen, og forhandlingssjef
Victor-Bjørn Nielsen. Trioen fikk stående applaus da æresmedlemskapene ble tildelt under
landsmøtets festmiddag.
PF-landsmøtet i Sarpsborg stemte over et
forslag fra forbundsstyret om å kun avholde
landsmøter annet hvert år, i motsetning til
hvert år som i dag. Men forslaget ble nedstemt,
og dermed blir det fortsatt årlige landsmøter.
Skal jobbe for
pensjon
Etter forslag fra PF Hordaland, vedtok landsmøtet i Sarpsborg at jobben for god tjenestepensjon skal gis høy prioritet i denne landsmøteperioden. «PF kan ikke akseptere at våre
medlemmers livslønn blir redusert i framtiden
grunnet endringer i pensjonen», heter det blant
annet i vedtaket.
PF vil også kreve at systemet med særaldersgrenser opprettholdes, «med en økonomisk kompensasjon på dagens nivå», og samtidig «arbeide for en kultur og personalpolitikk
som stimulerer arbeidstakere til å stå lengre
i arbeid enn laveste pensjonsalder i aktuell
stillingskode».
Arrangerte landsmøtet
Det var PF Østfold som arrangerte landsmøtet i Sarpsborg. Arrangementskomiteen besto av
Øyunn Myklestul-Jensen, Nina Sollie, Jørgen Olsen, Marianne M. Ytterbøl, Arnfinn Haugberg
og Kristin Sørum, og fikk skryt for et godt gjennomført landsmøte.
31
Landsmøtet
PF mener det må
skapes en større
forståelse for at det
er områder innenfor
politiets samfunnsoppdrag som ikke
kan telles.
Mot måling: Politiets Fellesforbunds (PF) nestleder Unn Alma Skatvold og resten av PFs landsmøte står enstemmig bak en resolusjon mot dagens målstyring
i politiet.
Sier nei til målstyring
Et enstemmig landsmøte i Politiets
Fellesforbund (PF)
vedtok en resolusjon
mot målstyring.
Tekst: Erik Inderhaug
Foto: Erik Inderhaug, Liselotte Kristoffersen og Ole Martin Mortvedt
D
et var PF-nestleder Unn Alma
Skatvold som
leste opp resolusjonen. Utgangspunktet for PFs
resolusjon, er ifølge foreningen
at norsk politi i dag er målstyrt
på en slik måte at det hovedsakelig måler reaktiv arbeid.
«PF mener at det umiddelbart må igangsettes et arbeid
med å utvikle målekriterier for
proaktiv arbeid. PF mener det
må skapes en større forståelse
for at det er områder innenfor
politiets samfunnsoppdrag som
ikke kan telles», skrives det i
resolusjonen.
Foreningen viser til at publikums tillit «er avhengig av at
politiet arbeider med saker som
publikum opplever som viktig
for egen trygghets- og rettsfølelse», og skriver at «PF forutsetter at fremtidens målekriterier
baserer seg på forskning».
Foreningen vedtok også en
resolusjon som sier at arbeidsgivers holdning til de ansattes
lønns- og arbeidsvilkår «vil gjøre det svært vanskelig å lykkes
i det krevende arbeid som politiet står foran». PF opplever at
arbeidsgiver forsøker å skape en
gevinst i sitt endringsarbeid, på
bekostning av ansattes lønnsog arbeidsvilkår.
I denne resolusjonen påpekte PF likevel at det er stor vilje
blant politiansatte til å bidra til
forbedringer og endringer, men
viser til tre punkter hvor de er
misfornøyd med arbeidsgiver:
PF opplever at arbeidsgiver
ensidig tolker inngåtte avtaler
innskrenkende.
Det er uakseptabelt for
PF sine medlemmer at pålagte
arbeidsoppgaver i fritid ikke
regnes inn i arbeidstiden og
godtgjøres fullt ut.
Arbeidsgiver har fått alle
unntak de har ønsket seg fra Arbeidsmiljøloven i forhandlinger
med PF. Manglende respekt for
inngåtte avtaler skaper usikkerhet i en tid der trygghet og
forutsigbarhet er viktig for å
lykkes.
Begge resolusjonene ble enstemmig vedtatt.
Vi i Europcar vil gjerne få
ønske deg en riktig god jul
og et godt nytt år.
32
atb
politiførstebetjenten brukte 66
Hjemturen ble de
Politidirektoratet trekker opp til ny konflikt
rundt tolkning av politiets arbeidstidsreglement. Politifolk beordres til lange reiser
uten at det skal regnes som arbeidstid, noe
politiførstebetjent Mons Klaussen fikk merke
på kroppen.
Tekst: Ole Martin Mortvedt
Foto: Anders Finsland, Ole Martin Mortvedt, Bård Gudim og Erik Inderhaug
33
timer på fangetransporten.
efinert som FRITID
Narvik
Svolvær
Bodø
turen:
Start svolvær
Onsdag klokka 08.00
ankomst trondheim
Torsdag klokka 02.00
Overnatting
(11 timer hvile)
Returen:
start trondheim
Torsdag klokka 13.00
ANKOMST BODØ
Torsdag klokka 24.00
Overnatting
(11 timer hvile)
start fra bodø
Fredag klokka 11.00
ankomst svolvær
Fredag klokka 18.00
----Totalt:
2378 kilometer
-----
Trondheim
Har vært borte i
66 timer
får betalt for
18 timer

34
atb
U
nder flystreiken i vår, måtte
politiet i Svolvær transportere en svært rømningsfarlig arrestant til nærmeste
ledige fengselscelle. Den var
i Trondheim.
Med leiebil fra Svolvær, via Bodø og direkte til Trondheim, tok det 18 timer og
1184 kilometer før patruljen var framme og
fikk levert arrestanten til politiet. Klokken
to om natten fant de et hotell, og tok sin
pålagte 11 timers hvile, før returen tilbake
startet klokken 13.00 neste dag.
Ved midnatt kom de hjem til Bodø, og til
en ny hotellovernatting. Neste dag kunne
de på grunn av pålagt hviletid ikke starte
før klokken 11.00, og de var først tilbake i
Svolvær klokken 18.00 fredag ettermiddag nærmere to og et halvt døgn etter avreisen.
Ifølge tjenestelistene skulle politiførstebetjentbetjent Mons Klaussen deretter
begynne på et vaktsett som startet akkurat
da han kom hjem, og fram til klokken
04.00 neste natt.
– Hele hjemreisen fra Trondheim, som
tok nær to døgn, skulle beregnes som fritid. Av den grunn skulle jeg prinsipielt
sett gå rett på patruljering. Av oppdraget
som til sammen varte i 66 timer og 2368
kilometer, var alt jeg fikk en takk for at
jeg stilte opp for staten, og time for timeavspasering. Mens kona måtte ta
seg av unger og husstell, sier han
til Politiforum.
kunne ikke avspasere, fordi han var i ferd
med å avslutte studieåret, og skulle tilbake
på Politihøgskolen (PHS).
– Fordi vi er fleksible, og står på for å
få jobben gjort, skal vi altså avspises med
dette. Alt på grunn av at byråkrater uten
innsikt i praktisk politiarbeid definerer
hjemreisen som fritid, kun fordi vi etter
mange timer bak rattet med en fange i
bilen trengte å hvile ut på hotell. Det kommer ikke til å bli lett for politisjefene å
finne noen som tar slike transporter etter
dette, sier Klaussen.
– Arbeid, ikke fritid
Politiførstebetjenten avviser at det er snakk
om å starte noen aksjon, men sier de fleste
jo har ektefelle og barn å ta hensyn til.
– Vi gidder rett og slett ikke ofre fritiden
og samværet med familien for å stille opp
for arbeidsgiver med en slik tilnærming.
Noen glemmer tydeligvis å ta i betraktning
at Nord-Norge har store reiseavstander.
Ganske regelmessig har vi slike lange fangetransporter. Politidirektoratet må åpne
for at det utvises et godt skjønn i slike
saker, sier Klaussen.
Han sier det nå har blitt slik at de ansatte er restriktive med å svare telefonen
på fritiden, når de ser at det er arbeidsgiver
som ringer.
– Jeg beklager at det blir
slik, fordi vi i utgangspunktet
ønsker å være fleksible og få
gjort jobben. Men med en slik
Nei til overtid
stivbent fortolkning, blir det
På tilbaketuren til Lofoten, ringte
rett og slett uaktuelt. Jeg skal
Klaussen sjefen, og sa at det var
love at dette har vi ryggrad til
uaktuelt for å ham å gå rett på
å stå opp for.
et krevende vaktsett. Det fikk han
Også i Sogn og Fjordane
gehør for. Men overtidsbetaling
politidistrikt opplever de
ansatte at det de mener er
for hjemturen fra Trondheim,
kunne han ifølge tjenestekontoarbeidstid, blir vurdert som
ret skyte en lang pil etter.
fritid av arbeidsgiver. Lokal– Lenge før vi kom frem til
lagsleder Kjetil Drange i PoTrondheim, hadde vi brutt både
litiets Fellesforbunds (PF) loarbeidsmiljøloven og politiets
kallag i fylket, forteller at når
eget arbeidstidsreglement. Men
politifolkene der skal drive
politiarbeidet er nå en gang slik,
operativ trening, gjør de dette
at det er ikke enkelt å få praktisk
på et godt egnet sted som ligarbeid inn i alle lover og regler. Vi
ger i utkanten av distriktet.
kunne ikke sjekke fangen inn på
De som bor lengst unna,
et hotell underveis. Derfor ga vi
har tre-fire timers kjøretur
gass, byttet sjåfører, var fleksible,
for å komme fram. Men de
Lokallagsleder
Kjetil Drange i PF
og løste oppdraget til alles beste,
får ikke godkjent reise til og
Sogn og Fjordane
fra dette stedet som arbeid.
sier han.
Politidistriktet rådførte seg
– Etter vårt syn er dette
med Politidirektoratet (POD),
noe som skal beregnes som
som svarte at når man tar inn
arbeid. Dette er en pålagt tjepå hotell på hjemreisen, er hele hjemreisen neste som er planlagt i god tid. Arbeidsdefinert som fritid, og godtgjort time for planen må ikke ramme de som bor lengst
time. Timene som på tjenestelisten var unna. For oss er det åpenbart at beordret
avmerket som fritid under tjenestereisen, tjeneste ikke skal utløse bruk av fritid, sier
skulle godtgjøres som avspasering. Mens Drange til Politiforum.
Drange betegner det som «graverende»
studenten som var med, fikk betaling. Han
Det er skapt
en usikkerhet
rundt dette
som arbeidsgiver snarest
må rydde
opp i.
På hugget: Politifolk som er ute på veien er hele tiden på
at arbeidsgiver legger opp tjenesten slik
at dette går ut over den enkelte tjenestemanns fritid. Han påpeker at politifolkene
først møter på kontoret, der de kvitterer
ut utstyr og våpen, pakker og tar på seg
uniform. På retur etter treningen pakker
de ut bilen, klargjør våpen og ammunisjon på lagerplass, slik at dette er klart til
øyeblikkelig handling.
– Det er åpenbart at dette ikke er fritid,
men arbeid, sier Drange.
Han trekker frem at politifolk som kjører politibil, er svært konsentrerte og hele
tiden på hugget. Når folk ser en uniformert
35
hugget og følger årvåkent med. -Det blir urimelig å definere dette som fritid, sier lokallagsleder Kjetil Drange i PF Sogn og Fjordane.
politibil, forventes handling når ulovligheter skjer. Samtidig forventer politiet som
arbeidsgiver at man svarer på samband og
telefon, og er en ressurs i tilfellet noe skjer.
– Dette er jo patruljering, helt vanlig
politiarbeid. Motivasjonen til å slå på samband og mobil for å være tilgjengelig, henger i en tynn tråd med denne praksisen,
advarer Drange.
Som lokallagsleder i PF har han sagt
ifra til arbeidsgiver at de mener denne
tolkningen er feil, men foreløpig har de
ikke kommet lengre enn å være enige om
at de er uenige.
– Vi opplever at politimesteren gjør ensidige fortolkninger, uten at vi som forhandlingspart har vært invitert med for å finne
praktiske løsninger. Medbestemmelse er i
denne saken desverre helt fraværende. Ledergruppen har hatt saken som tema, uten
at PF har vært invitert med på samtalen. Når
jeg ble gjort kjent med dette, ba jeg om å få
en skriftlig redegjørelse over hva ledergruppen kom frem til, men jeg har ikke fått noe
svar. Slik det er nå, vet vi ikke hva vi konkret
har å forholde oss til, sier lokallagslederen.
Han stiller også spørsmål ved om politifolkene som får arbeidsreiser definert som
fritid, er dekket av yrkesskadeforsikringen
om det skulle skje et trafikkuhell, eller om
de blir skadd i basketak med fangen under
transporten.
– Vi vet av erfaring at det kan være krevende å få godkjent yrkesskade i saker hvor
det ikke er åpenbart at politimannen var på
jobb. Nå er det skapt en usikkerhet rundt
dette som arbeidsgiver snarest må rydde
opp i, sier Drange.
– Ensidig tolkning
Etter intense forhandlinger i 2012, kom
POD og PF til enighet om en ny ATB-avtale

36
atb
– avtalen som gir politiet anledning til å fra– POD forventer dermed at ansatte skal
vike arbeidsmiljøloven når oppdukkende kjøre bil i syv timer for å få gjort nødvenoppdrag dukker opp. Men PODs tolkning av dig avhør, uten at dette skal beregnes som
avtalen, skaper frustrasjon og sinne blant arbeidstid. Når de gjør det, trår heller ikke
politiansatte.
arbeidsmiljøloven i kraft, og arbeidsgiver
I et brev av 27. september
trenger ikke å ta hensyn til hvii år, presiseres det at å føre
lebestemmelsene nedfelt i lovstatens bil, ikke er å anse som
verket og ATB. De trenger heller
arbeid. I brevet, signert sekikke foreta en risikovurdering
sjonssjef Knut Snildal, heter
i forhold til om arbeidstakeren
det at kjøring til og fra kurs
har hatt nok hvile før lange og
ikke betraktes som arbeid. Det
slitsomme reiser. For meg er
samme gjelder for planlagte
det åpenbart at POD forsøker
tjenestehandlinger som å akå svekke helsevernet for politorere eller å stille som vitne i
tiansatte i et forsøk på å spare
hovedforhandlinger.
penger, sier Karlsson.
Reiser til planlagte vitneav– Grenser til uredelig
hør og åstedsgranskninger skal
betraktes som fast rutinemessig
Han var selv med i PFs forhandkarakter, og er slik POD tolker
lingsdelegasjon da avtalen om
ny ATB ble inngått i fjor. Ifølge
det, ikke arbeidstid, men reiseKarlsson var det aldri et tema
tid. Heller ikke utkalling hjemunder forhandlingene at POD
mefra på overtidsoppdrag skal
gi overtidsutbetaling før man
ønsket å forsemre tidligere
praksis. Han karakteriserer
ankommer sitt faste arbeidssted, heter det i brevet.
PODs fortolking som på grenLokallagsleder Karl
Ifølge PF er det så langt kun
sen til uredelig.
Karlsson i PF Troms.
politidistriktene Troms og Sogn
Karlsson viser til at det i
og Fjordane som ikke foretar en
en felles ATB-opplæring med
skjønnsmessig vurdering, men
organisasjonene og POD, ble
tolker brevet bokstavelig, godt
markedsført at den nye avtalen
støttet av Politidirektoratet.
skulle ha et større HMS-fokus.
– Hvordan henger dette sammen med
– Politidirektoratet skaper med sin svært
lite skjønnsomme fortolkning en enorm den nye fortolkningen der man nå plutsefrustrasjon hos våre medlemmer, sier lokal- lig ikke er på jobb når man i forbindelse
lagsleder Karl Karlsson i PF Troms.
med en tjenestehandling må forflytte seg?
Han forteller om flere eksempler på po- Ikke blir det foretatt risikovurdering ved
litifolk som må starte hjemmefra klokken lange oppdrag, og ikke gis det kompensefem om morgenen for å rekke dommerav- rende hvile, da transporten blir definert
hør. Noen ansatte må kjøre opp mot 3,5 som fritid.
timer for å komme frem til Tromsø der
Problemet merkes sterkest i distrikter
dommeravhøret skal skje. Etter endt avhør, med store avstander og vanskelig geografi.
skal de kjøre samme distanse hjem igjen.
– Hvis større geografiske driftsenheter
Måten dette
fortolkes på,
ødelegger
dessverre
motivasjonen
til å stå på.
fører til slike innskrenkninger i fritiden,
er det noe PF ikke kan godta, sier Karlsson.
I arbeidsmiljølovens §10-1 fastslås det
at det er arbeid når man står til disposisjon for arbeidsgiver. I friperioden skal
arbeidstakeren selv disponere egen tid.
Det er presisert at arbeidsfri og arbeidstid
gjensidig utelukker hverandre.
– Spørsmålet blir da om tjenestemenn
står til disposisjon for arbeidsgiver når de
forflytter seg til eller fra en pålagt tjenestehandling, eller om de helt og fullt kan
disponere tiden som de selv vil, sier Karlsson, og fortsetter:
– Kjernen til problemet ligger i grunnlaget for enhver arbeidshandling. Arbeidstakere selger sin tid til arbeidsgiver. Det som
ikke er fritid, er arbeidstid. Arbeidstid som
går utover vanlig arbeidstid skal derfor
betales som overtid, og det skal tas hensyn
til hviletidsbestemmelsene.
Strøk overtiden
POD viser til Hovedtariffavtalens § 8 som
gjelder for alle arbeidstakere i staten. Der
er det bestemt at reise til og fra arbeid og
kurs defineres som reisetid, altså en mellomting mellom fritid og arbeidstid.
– Skal ikke PF-medlemmer følge de samme
reglene som andre statlige arbeidstakere?
– Det faktum som POD ikke vil ta inn
over seg, er at politifolk i uniform kjører
en uniformert politibil med skarpe våpen
i bilen. De er selvsagt en ressurs der de er
på veien, og har plikt til å gripe inn når
noe skjer, svarer Karlsson.
Han viser til en konkret hendelse i sommer, da en patrulje var på vei tilbake fra
en festival når det ble meldt om en beruset
trafikant i området.
– Da var de plutselig på aktivt arbeid
og en ressurs.
En annen gang, da Sveriges konge var
Spesialister på
TOLKETJENESTER
Amesto Nortolk tilbyr oversettelse og tolketjenester
på mer enn 100 språk og dialekter til politidistrikt,
rettsinstanser og advokatkontor over hele landet.
Høy kvalitet - Riktig tolk - Rask tilbakemelding
Amesto Nortolk er alltid tilgjengelig.
Ring vår vakttelefon på: 69 18 33 33.
nortolk
Kontakt oss for mer informasjon og bestilling: Storgt. 5, 1767 Halden | Telefon: 69 18 33 33 | E-post: [email protected] | www.amesto.no/tolk
37
på besøk i Tromsø, hadde politiet behov
for å hente VIP-biler i Harstad. Lensmannen beordret en ansatt til å reise fra Indre
Troms ned til Harstad for å hente en bil,
og være klar til VIP-oppdrag neste morgen.
– Han ble forespeilet at dette skulle
betales med overtid, noe som var en forutsetning for at han sa seg villig til å ta
oppdraget. Etter å ha jobbet full arbeidsdag
til klokken 15.30, reiste han til Harstad og
kjørte bilen til Tromsø, og kom fram klokken 01.00 om natta. Etter seks timers hvile
startet han livvaktoppdraget, og var ikke
ferdig før etter klokken 22.00 om kvelden.
Men lensmannen strøk overtidsregningen
for henting av VIP-bilen uten å varsle vårt
medlem, og definerte hele oppdraget som
reisetid og ikke arbeid. Hvis noen tror at
dette er måten å motivere politifolk på,
tar de dyktig feil. Dette er en hårreisende
oppførsel av folk som burde vite bedre,
sier Karlsson.
Nå vurderer lokallaget å melde arbeidsgivers praksis til Arbeidstilsynet, fordi de
mener at Troms politidistrikt med POD i
ryggen forsøker å omgå arbeidsmiljøloven.
Frasier seg oppgaver
Karlsson har registrert at frustrasjonen nå
er så stor enkelte steder, at politiansatte
som beordres til slike transportoppdrag,
stenger av telefon og samband under reisetiden fordi at arbeidsgiver definerer dette
som fritid.
– Det kan selvsagt få fatale følger hvis
politiet trenger operative mannskaper i
området de befinner seg i. Dette er handlinger som PF ikke kan støtte, men det er
lett å forstå frustrasjonen, sier han.
Under ATB-forhandlingene i fjor, fikk
PF også fram en utvidet forståelse, om at
reise til og fra fangetransport ble definert
som arbeidstid.
– Vi fikk fjernet en urimelighet under
forhandlingene, og det var aldri et tema at
vi skulle få opp mot 95 prosent av annen
transport unntatt fra å være arbeidstid,
sier Karlsson.
Fra politimesteren i Troms, har han fått
referert fra et politimestermøte, der det
skal ha blitt sagt at de økte kostnadene
med ATB skulle spares inn på praktiseringen av ATB.
– Vi finner oss selvsagt ikke i at politiet
skal spare penger ved å gå på arbeidstakernes rett til å styre egen fritid og på bekostning av rettigheter i arbeidsmiljølovens
verneregler. Vi ville aldri gått inn på en
avtale der arbeidstid skal defineres som
fritid.
Karlsson sier at PF nå har kontaktet eksperter på arbeidsrett.
– Inntil situasjonen er avklart, har vi
informert våre medlemmer om muligheten
for å reise formelle klager til arbeidsgiver,
og påpeke at typiske oppdrag som blir definert som reisetid, skal være arbeidstid. Det
dette gjør, er at folk får en følelse av å ikke
bli verdsatt når de stiller opp og er fleksible
for arbeidsgiver. Politiyrket er gjerne slik
– De ansatte betraktes som
hyllevarer fra en butikk
– Det opprører meg å få
presentert slike saker i
2013. Det sies så pent at
«de ansatte er den viktigste ressursen» på en
arbeidsplass. Her får jeg
en følelse av at de ansatte
betraktes som «hyllevarer
fra en butikk», sier forbundsleder Sigve Bolstad.
Han bekrefter at han
er godt kjent med problematikken.
– Vi har gjort en rekke
forsøk på å få løst sakene
på en god og fornuftig
måte uten at vi har lyktes
med det. Det er dårlig nytt
når vi nå står foran et krevende år med en rekke ut-
fordringer der det er viktig at samarbeidet mellom
Politidirektoratet og PF er
viktig for utviklingen av
politiet, sier Bolstad.
Han ønsker ikke på det
nåværende tidspunktet å
si noe nærmere om hva PF
akter å gjøre hvis det ikke
kommer til en løsning
som PF kan akseptere.
ER OPPRØRT: ATB-støyen er dårlig
nytt nå som vi står
foran et krevende
år med mange
utfordringer, sier
forbundsleder Sigve
Bolstad.
at det er ikke alt som er lett å planlegge i
forkant. Våre medlemmer har begynt i politiyrket ut fra et ønske om å være til hjelp,
og er innstilt på å være fleksible og lojale.
Dette settes på prøve nå som arbeidsgiver
viser en slik steilhet, sier han.
Karlsson er kjent med at polititjenestemenn i hans distrikt nå vurderer å frasi seg
funksjoner som innebærer dommeravhør
i byer langt unna.
– Folk er ikke interessert i å kjøre i timevis uten å få betalt. Dagens ATB gir allerede
massive unntak fra arbeidsmiljøloven. Vi
reagerer på det urimelige i å bli presset til
ytterligere svekkelse av arbeidsmiljøloven.
Problemet ble ytterligere aktualisert etter at politiet fikk obligatorisk bevæpning i
bilene den 1. oktober i år. Flere Politiforum
har vært i kontakt med, mener en politibil
med våpen og skarp ammunisjon ikke kan
sammenlignes med andre statlige kjøretøy
på ordinære reiser.
– Vi kjører faktisk ikke politibiler med
våpen og ammunisjon på fritiden, sier
Karlsson, og fortsetter:
– Skal vi følge PODs fortolkning, skal
politidistriktenes spesialmannskaper i UEH
på vei til et væpnet oppdrag ha dette som
reisetid, og ikke arbeid. Det viser bare hvor
horribel byråkratenes fortolkning av et
regelverk i et yrke med praktisk arbeid er.
Politimestrene kommer etter hvert til å få
store problemer her, sier Karlsson.

38
atb
POD: Uheldig med lokale ordninger
HR-direktør Karin Aslaksen i Politidirektoratet (POD) sier ordlyden i ATB-avtalen
ikke kan regulere enhver tenkelig situasjon.
tekst: Ole Martin Mortvedt
Foto: Politidirektoratet
A
slaksen svarer på Politiforums spørsmål på e-post
fra utlandet. På spørsmål
om POD alene kan gå inn og
fortolke ATB uten samarbeid
med sin forhandlingsmotpart, svarer HR-direktøren slik:
– I denne saken må jeg som arbeidsgiver
forholde meg til en bindende ATB-avtale.
Da den ble inngått, var partene enige om
at det er fellesbestemmelsenes paragraf 8
som skal regulere reisetiden. Dette er bestemmelser som er fremforhandlet av FAD
og Hovedsammenslutningene, altså de sentrale partene i staten. Det er disse partene
som eier bestemmelsene og tolkningen, og
det er viktig at vi i politiet forholder oss
til den forpliktende forståelse de sentrale
partene har gått sammen om.
Vanskelig å vurdere utslag
– PF-tillitsvalgte oppfatter at ikke å beregne kjøring til og fra oppdrag som fritid var et tema
under ATB-forhandlingene. Hvorfor dukker dette
opp nå? Er dette økonomisk betinget, uten å ta
hensyn til HMS-begrepet?
– Ikke alle konkrete utslag av en avtale
er mulig å få vurdert før avtalen inngås.
Ordlyden kan dessverre ikke regulere enhver tenkelig situasjon. Slik
er det også med ATB-avtalen.
Jeg ser at den kan ha sider som
muligens kan virke urimelige.
Derfor har POD kommet med
presiseringer for å nyansere
forståelsen av bruken av bestemmelsene om reisetid. Vi
har vært villige til å lytte til
Karin Aslaksen
organisasjonenes syn, og har
hatt flere møter for å drøfte hvordan vi skal
praktisere ATB-avtalen, svarer Aslaksen.
Uenighet om tolkning
– Det oppfattes at arbeidsgiver forsøker å ta
styring over fritiden til ansatte i politiet. De
ansatte opplever dette som høyst urettferdig og
innskrenkende i forhold til fritiden. Endog sier
enkelte at arbeidsgiver med dette også disponerer
tiden til resten av familien, i og med at dette
direkte går inn i puslespillet med å håndtere
foreldrerollen. Hvordan vil du kommentere det?
– I noen distrikter har det beklageligvis
oppstått uenighet om tolkningen av reisetidsbestemmelsene. Jeg er sikker på at begge
parter ser at det vil være svært uheldig hvis
det etableres lokale ordninger i strid med
fellesbestemmelsene og ATB-avtalen.
– Kan POD forsikre arbeidstakere som utfører
kjøring som blir definert som fritid, likevel er
dekket av yrkesskadeforsikringen om noe
skulle skje?
– Når det gjelder yrkesskadeforsikring i forbindelse med kjøring
på reise, er praksis enkel: Ansatte
i politi- og lensmannsetaten som
er på reise dekkes forsikringsmessig etter bestemmelsene i Statens
Personalhåndbok. Reisetid utenfor
den alminnelige arbeidstid beregnes
for øvrig time for time i forholdet 1:1, og
godtgjøres med tilsvarende ny fritid eller
med timelønn. I forhold til hviletidsbestemmelsene er reisetiden å anse som arbeidsfri
periode, sier Aslaksen.
Etter hennes syn er dagens ATB-avtale
enklere å forstå enn den forrige avtalen.
– Når det gjelder reisetid gir den dessuten en tilnærmet lik behandling av alle
ansatte i politi- og lensmannsetaten. Men
for å få en slik avtale til å fungere godt, kreves det et nært samarbeid mellom partene
over tid. Det må være et samarbeid basert
på gjensidig tillit og respekt for hverandre,
understreker hun.
OSLOPOLITIDISTRIKT
Vil du lede?
Politioverbetjent (spesialist)
– Datakrimenheten
Datakrimenheten søker flink og motivert dataetterforsker.
Arbeidsoppgaver:
•Datatekniskeundersøkelser
•Deltapåaksjoner/åstedsarbeid
•Gjennomføresikringoganalyseavelektroniskesportildokumentasjonog
tilutnyttelseipolitiarbeidet
•Vedlikeholdeogøkeegenkompetanseinnenfagområdet
•TadeliDatakrimenhetensjourtjeneste
•Værerådgiveripågåendesakerhvorutnyttelsenavelektroniskesporer
sentraltiforholdtilkvalitetogeffektivitet
•Fag-ogveilederansvarbådeinterntvedenhetenogipolitidistriktetforøvrig
•Foreleseinnenfagfeltetinterntietatenogeksternt
motandreetateroginstitiusjoner
Kvalifikasjoner:
•BeståtteksamenfraPoliti(høg)skolen
•Brederfaringogforståelseforpolitietsoppgaver,herundererfaringinnen
etterforskningogstraffesaksbehandling
•ØnskeligmedhøyereutdanninginnenIKTellerdatatekniskeundersøkelser
(computerforensics).Manglendeformellutdanningkankompenseresmed
relevanterfaring
•Ønskeligmedarbeidserfaringinnensikringoganalyseavelektroniskespor
•Ønskeligmederfaringibrukavsikrings-oganalyseverktøy
•Plettfrivandel-uttømmendepolitiattestvilbliinnhentet
Lønnsbetingelserltr.59-67
Fleksitid
Fullstendigutlysingstekstfinnerdupåwww.politijobb.no-OsloPolitidistrikt
ref.nr.:201305180
KontaktTrondAustadpolitioverbetjentpåtlf95193947vedspørsmåltil
stillingen.
Søknadsfrist 2. januar 2014
Samvirke på forurenset skadested CBRN/E
er et taktisk lederkurs som gir deg en
innføring i problematikken knyttet til
håndteringen av et forurenset skadested.
Kurset gir deg kompetanse til å utøve
operative- og taktiske innsatsvurderinger, og
samhandle med andre etater og organisasjoner
ved håndteringen av et forurenset skadested.
Kurset går over fem dager ved Sivilforsvarets
beredskaps- og kompetansesenter på Starum,
20 minutter syd for Gjøvik. Neste mulighet
for dette kurset er uke 3 (13. - 17. januar).
Søknadsfrist: Søndag 1. desember 2013
Søknadsskjema og utfyllende info finner du på
www.sivilforsvaret.no/kurs/cbrne
Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter
Oppland sivilforsvarsdistrikt
cbrne politiforum_kvartside.indd 1
07.10.2013 11:16:14
39
Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som
en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 32 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en
stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.
Sysselmannen er regjeringens øverste representant på Svalbard. Sysselmannen har samme myndighet som
en fylkesmann, og er samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannskontoret har 32 stillinger og er organisert i tre avdelinger – en administrasjonsavdeling, en miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en
stabsenhet. I tillegg kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både
når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med
minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.
Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både
når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold. På denne bakgrunn oppfordres spesielt kvinner og personer med
minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. Sysselmannen på Svalbard er en IA-virksomhet.
FELTINSPEKTØRER MED POLITIUTDANNING
SYSSELMANNSBETJENTER
Sysselmannen på Svalbard har tre ledige engasjementer som
feltinspektør med politiutdanning i perioden 16.6.2014–13.8.2014,
med mulighet for forlengelse i inntil to måneder for ett av
engasjementene.
Sysselmannen på Svalbard har to ledige engasjementer som
sysselmannsbetjent i perioden 5.5.2014–30.9.2014.
Vi søker etter feltinspektører med politifaglig bakgrunn. Tjenesten utføres av tre
feltlag bestående av en polititjenesteperson og en tjenesteperson med naturfaglig
bakgrunn. Hvert lag skal gjøre tjeneste i felt med base i Sysselmannens hytter
ulike steder på øygruppen. Det aller meste av virksomheten er basert på bruk av
åpen båt med utenbordsmotor.
Arbeidsoppgaver
• Oppsyn og kontroll med turisme og ferdsel i verneområder
• Oppsyn og kontroll med jakt, fangst og fiske
• Tilsyn med kulturminner
• Faunaregistrering
• Nødvendig vedlikeholdsarbeid på Sysselmannens hytter
• Andre praktiske oppgaver
Kvalifikasjoner
• Politiutdanning og allsidig praksis fra ordenstjeneste og etterforsking
• Felterfaring, båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen
• God fysisk form
• Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til et annet
fremmedspråk
Det er ønskelig at de som tilsettes har Short Range Certificat (SRC/VHF; maritim VHF).
Vi legger vekt på felterfaring og eventuell håndverksmessig bakgrunn. Videre
legger vi vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling, nøyaktighet og
fleksibilitet.
Vi krever tilfredsstillende vandel.
Vi tilbyr
• Avlønning i stillingskode 1434 Rådgiver i lønnstrinn 54 i Statens
lønnsregulativ p.t. kr 449 900,- pr år
• I tillegg kommer Polartillegg i henhold til ”Særavtale om godtgjørelse ved
opphold i polare strøk”
• Fri reise til og fra Svalbard i forbindelse med engasjementet
Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 17,8 %.
Feriepenger utbetales ved engasjementets slutt.
Ferie kan ikke avvikles i engasjementsperioden.
Kontaktinformasjon
Jon Starheimsæter
sysselmannsoverbetjent
Per Andreassen
sysselmannsførstebetjent
+47 79 02 43 04
+47 79 02 43 10
Arbeidsoppgaver
Betjentene vil inngå i politiavdelingens vaktordning (reservetjeneste), og skal
hovedsaklig tjenestegjøre i Longyearbyen, blant annet med oppgaver knyttet til
behandling av straffesaker, kkoordinering av Sysselmannens transportressurser,
og forvaltning. Det må påregnes tjenesteoppdrag og felttjeneste andre steder
på øygruppen.
Kvalifikasjoner
• Politiutdanning og allsidig praksis fra ordenstjeneste og etterforsking
• Godkjent innsatspersonell minimum kategori 4 (IP4)
• Felterfaring, båtførerbevis og erfaring med å ferdes på sjøen
• God fysisk form
• Gode engelskkunnskaper er nødvendig, gjerne også kjennskap til et annet
fremmedspråk
Det er ønskelig at de som tilsettes har Short Range Certificat (SRC/VHF; maritim VHF).
Vi legger vekt på gode samarbeidsegenskaper, serviceinnstilling, nøyaktighet og
fleksibilitet.
De som tilsettes må kunne sikkerhetsklareres og autoriseres på nødvendig nivå.
Vi tilbyr
• Avlønning som sysselmannsbetjent i stillingskode 1209 etter ansiennitet og
kompetanse
• Vakt- og turnustillegg samt polartillegg (ltr. 37 på B-tabellen, p.t. kr.29.600,pr år)
• Fri reise til og fra Svalbard i forbindelse med engasjementet
• Møblert hybel
Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd utgjør til sammen 17,8 %.
Feriepenger utbetales ved engasjementets slutt.
Ferie kan ikke avvikles i engasjementsperioden.
Kontaktinformasjon
Jon Starheimsæter
sysselmannsoverbetjent
Per Andreassen
sysselmannsførstebetjent
Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside
www.sysselmannen.no.
Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på
at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å
bli oppført på søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle
forhåndsvarsles om dette.
Mer informasjon om Sysselmannen finnes på vår hjemmeside
www.sysselmannen.no.
Søknad sendes elektronisk på www.sysselmannen.no. Det gjøres oppmerksom på
at opplysninger om søkere kan bli offentliggjort selv om søker har bedt om ikke å
bli oppført på søkerliste, jf offentlighetsloven § 25. Søker vil i tilfelle
forhåndsvarsles om dette.
Det må klart fremgå av søknaden om søkeren ønsker evt. forlengelse av
engasjementet, se innledningen over.
Søknadsfrist: 13. januar 2013
+47 79 02 43 04
+47 79 02 43 10
Søknadsfrist: 16. januar 2014
40
Politiforum
De beste søkerne
leser politiforum
Sett inn din stillingsannonse her.
Kontakt markedskonsulent Heidi Bjørkedal [email protected]
Seniorrådgiver sikkerhet og beredskap søkes
100
Sikkerhetsledelse AS utfører rådgivning, kurs og øvelser innen sikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Vi ønsker seniorrådgiver til
vårt kontor på Kolbotn. Stillingen er variert med stor grad av fleksibilitet.
95
Sentrale arbeidsoppgaver:
▪ Risikovurderinger
▪ Planverk
▪ Kurs og øvelser
▪ Rådgivning
Ønsket bakgrunn/kompetanse:
▪ Politioperativ erfaring, gjerne fra spesialavdeling og utenlandsopphold
▪ God skriftlig fremstillingsevne
▪ Selvstendig og gode samarbeidsevner
▪ Stor arbeidskapasitet og systematisk
▪ Sikkerhetsklarert Hemmelig eller tilfredsstiller kravene til dette
Kortfattet søknad med utfyllende CV sendes innen 15. januar 2014
til [email protected]. Kontaktperson: Morten Østerhaug, tlf 99 28 66 00
POLITIDIREKTORATET
SPENNENDE STILLING SOM
POLITIINSPEKTØR I POLITIDIREKTORATET
Politidirektoratets hovedoppgaver er faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene
og politiets særorgan. Vårt overordnede mål er å lede og samordne politiet for å skape en forutsigbar,
handlekraftig og fleksibel etat til det beste for publikum. Politidirektoratet er lokalisert sentralt i Oslo.
Koordinatorfunksjon for norsk deltagelse i internasjonale operasjoner (INTOPS)
Det er ledig en fast stilling som politiinspektør
i Politifagavdelingen, seksjon for internasjonalt
politisamarbeid. Stillingen er tillagt
koordinatorfunksjonen for norsk deltagelse i
internasjonale operasjoner. Det omfatter først og
fremst norsk politis deltakelse i internasjonale
freds- og kapasitetsbyggende operasjoner
gjennom FN, EU og Frontex.
Den som ansettes i stillingen vil bidra inn i
rekrutteringen av ansatte i politiet som skal
representere norsk politi i internasjonale
operasjoner. Videre vil ivaretakelsen av utplassert
personell være en viktig oppgave.
Vi tilbyr en interessant arbeidsplass for deg som vil
være med på å forme fremtidens politi!
For mer informasjon om politiet og Politidirektoratet, se www.politi.no. For fullstendig utlysningstekst og
elektronisk søknad, se www.politijobb.no under Politidirektoratet.
Søknadsfrist 16.12.2013
75
25
5
0
POLITIDIREKTORATET
41
BEREDSKAPSTROPPEN SØKER ETTER NYE ANSATTE
Beredskapstroppen søker etter nye ansatte og vil i samarbeid med PHS gjennomføre
Utdanning av Innsatspersonell Kategori 1 høsten 2014.
Beredskapstroppen(BT)erpolitietsnasjonaleinnsatsenhetmotterrorogorganisertogannenalvorlig
kriminalitet.BTkanogsåbiståmedpolititaktiskerådtiltaktisk,operasjoneltogstrategisknivåipolitidistriktet.(PBSI4.4.1)
September 2013 ble utdanningen studie, og gir 30 studie­
poeng. Utdanningen er meget krevende fysisk og psykisk.
Den er praktisk rettet, men det kreves utferdigelse av fag­
oppgave og bestått eksamen. Flere opplysninger og detaljer
kommer i utlysningsteksten.
Beredskapstroppen søker etter nye ansatte og Politihøgskolen
Tidslinje:
vil gjennomføre grunnutdanning i bekjempelse av
• Utlysningnovember2013ogjanuar2014
terrorhandlinger våren 2013.
• Søknadsfrist1.2.2014
•
Opptakmai2014
Beredskapstroppen er politiets spesielle innsatsenhet mot terrorisme, gisselsituasjoner og organisert
– eller
annen alvorlig kriminalitet.
•
Seleksjonogutdanninghøst2014
• Innehagodepolitioperativeferdigheter.
37
• BeståfysisketesterfastsattavPolitihøgskolen.
• Hagodpsykiskogfysiskhelse.
• KunnesikkerhetsklareresforHEMMELIG.
Annonse
*Politihøgskolestudentersomfårbachelorgradtilsommeren2014har
mulighettilåsøkeoggjennomføreopptakimai2014.
Fysiske minstekrav før opptak:
• 3000m.løping–tid12.30.
• PushUps.50stk.
• Hevingibom–10stkmedovertak.
Avsnittet skal etter anmodning yte bistand til alle landets politidistrikter inkludert Svalbard.
Beredskapstroppen er underlagt Spesialseksjonen ved Oslo politidistrikt.
• Sit.Ups.50stk.
Utdanningens varighet er 8 uker innenfor tidsrommet 22. april – 15. juni 2013.
Generelle
krav:
Utdannelsen er meget
krevende både fysisk og psykisk. Flere opplysninger og detaljer kommer i utlysningsteksten. • 400m.svømming.
• Fridykknedtil4m.
• Bachelorgradipolitiutdanningvedutdannelsensstart.*
Fysiske minstekrav før opptak:
Generelle krav:
Følgende prosess er estimert:
•
Værefylt25år.
• Utlysning
• Godkjent politihøgskole
• 3000 m. Løping – tid 12.30.
november/desember
•
•
•
2012.
Søknadsfrist 6. januar 2013.
Opptak mars 2013.
Seleksjon og grunnutdanning vår
2013.
Inneha gode politioperative
ferdigheter.
God fysikk
God psykisk og fysisk helse.
• Sikkerhetsklareres for Hemmelig
før grunnutdanningen begynner
•
•
•
Heving i bom – 10 stk. med overtak.
Sit. Ups. 50 stk.
Armheving 50 stk.
400 m. svømming.
• Fridykk ned til 4 m.
•
•
•
•
PHS
Arne Jon Overland
Politioverbetjent
Politihøgskolen
Tlf.98692457
E-post:[email protected]
Beredskapstroppen
HaraldNilssen
Politioverbetjent/utdanningsansvarlig
Beredskapstroppen
Tlf.99282404
E-post:[email protected]
Søknadsfrist 6. januar 2013
ANN_PHS_Beredskap.indd 50
PF1112_036_039_annonser.indd 37
31/10/12 09:47
Søknadsfrist 1. februar 2014
31/10/12 14:38
42
Kronikk
Av: Heidi Vinsrud
Driftsenhetsleder/seksjonssjef Felles Forvaltningsenhet Østfold PD
Egen lederforening i PF
Ledere som arbeidsgiver eller arbeidstaker?
U
nder politikonflikten stilte jeg et spørsmål.
Hvordan klarte ledere som var medlem
i Politiets Fellesforbund (PF) å ivareta
sin lederrolle samtidig som PF var i konflikt med arbeidsgiver? Det vekket min
interesse og en masteravhandlingen tok
form. Tittelen ble til slutt: «Førstelinjeledere under politikonflikten – arbeidsgiver eller arbeidstaker? Hvordan
håndtere ulike førstelinjeledere ulike rolleproblemer og
hvilke handlingsstrategier valgte de?»
PF vedtok under landsmøtet 2013 at de skal nedsette
en arbeidsgruppe som skal se på behovet for egen lederforening i PF. Saken skal fremmes for landsmøtet
i 2014. Etter min mening er dette lovlig sent. I min
masteravhandling utførte jeg dybdeintervjuer av respondenter som var medlem i PF, politiførstebetjenter/
overbetjenter (fra to politidistrikter) og som hadde
personalansvar for vaktlag under politikonflikten.
Min observasjon tilsa at
mange førstelinjeledere kom
opp i ulike rolleproblemer mellom det å utøve ledelse på den
ene side og på den andre siden
ha personlige interesser opp
mot PF.
Som innspill til refleksjon
rundt medlemskap i PF og rollen som leder ser dere under et
lite utdrag fra konklusjonen i
masteravhandlingen.
Klare forventninger
Alle respondentene følte seg mellom barken veden,
mellom å utføre sin plikt som leder eller støtte PF
sine virkemidler under politikonflikten. PF hadde
regien på en ulovlig aksjon hvor deres medlemmer i
organisert form beskyttet sin fritid ved å ikke frivillig
arbeide overtid.
Aksjonen var i følge respondentene skjult og ikke
på papiret, men de mente at alle aktørene visste hva
som forgikk. De opplevde også mange forventninger
og krysspress fra flere aktører som ansatte, kollegaer,
tillitsvalgte, PF, publikum, media og arbeidsgiver.
Respondentene opplevde også politikonflikten som
vanskelig på bakgrunn av ulike aktørers forventninger
til dem. De opplevde en «intersenderrollekonflikt» på
bakgrunn av at de mottok motstridende forventninger
fra flere aktører. De ansatte forventet at respondentene
ikke skulle beordre dem på overtid, selv om noen
forventet at respondentene skulle beordre andre på
overtid når de selv var på jobb. Borgerne forventet at
de fikk hjelp når de kontaktet politiet og eksterne
samarbeidspartnere at politiet stilte opp ved behov.
Til slutt forventet PF at alle medlemmene lojalt
skulle stille seg bak deres virkemidler ved å beskytte
sin fritid og ikke beordre mannskaper på overtid.
Ingen forventninger
Et annet tydelig funn var at alle respondentene med
unntak av én, ikke fikk klare og tydelige forventninger fra overordnet ledelse under politikonflikten.
Respondentene hørte lite eller ingenting fra overordnet ledelse. Respondentene kunne ved klare og tydelige forventinger fra overordnet ledelse, ha unngått
den rolletvetydigheten de fikk ved å være usikre på
hvordan de skulle løse de ulike problemene under
politikonflikten.
Mange respondenter spilte et skuespill under politikonflikten. Rollespillet ble begrunnet med at politiet
holdt på med et spill, en skjult konflikt, en aksjon som
ikke var på papiret og at det var
verre jo høyere opp i hierarkiet
du kom. De spilte et skuespill
ovenfor media, underordnede,
overordnet ledelse og PF.
Noen respondenter mente
at de ansatte også spilte et spill
ved å være syke og sure. I tillegg ville de være tilgjengelige
«under bordet» uten at respondentene skulle synliggjøre det
ovenfor andre ansatte eller PF.
Hvordan klarte ledere som
var medlem i PF å ivareta sin
lederrolle samtidig som PF
var i konflikt med
arbeidsgiver?
Rolleproblemer
Alle respondentene fikk rolleproblemer. Et av hovedfunnene i undersøkelsen var at alle respondentene
opplevde rolleproblemer og syntes det var vanskelig
å lede under politikonflikten. Respondentene var samstemte i at det foregikk en aksjon ved at de ansatte i
organisert form beskyttet sin fritid og ikke satte seg på
frivillig overtid. Respondentene opplevde en «interrollekonflikt» ved at de hadde flere roller å utfylle ved at
de skulle være lojale mot arbeidsgiver og deres egen
lederrolle, men samtidig være medlem i PF og lojale
mot deres virkemidler. Når respondentene hadde
flere roller å utfylle ble rollene innbyrdes i konflikt
med hverandre
Tre respondenter utførte ikke sin lederrolle fullt
ut og identifiserte seg mer med en kollegarolle enn
sin lederrolle. De beordret ikke mannskapene sine på
overtid ved behov og var mer opptatt av å «stå sammen
med sine mannskaper». De satte seg selv på et medarbeidernivå og var mer lojal mot underordnede enn
mot sin lederrolle. De var også helt klare på at de var
43
VANSKELIG KONFLIKT:
De som var både ledere
og PF-medlemmer under
politikonflikten, ble dratt
i to retninger, skriver
artikkelforfatteren.
lojal opp mot PF sine virkemidler med å beskytte sin
egen og mannskapenes fritid.
Konsekvensen var at mange oppdrag ikke ble utført
og i flere tilfeller holdt de mannskapene inne, av sikkerhet for dem selv. Liv og helse ble likevel prioritert.
Det hierarkiske prinsippet er å følge tjenestevei og at
man ikke skal være
tvil om hvem man
er ansvarlig for.
Når respondentene
ikke utførte sin lederrolle fullt ut og
godtok at mannskapene utførte en
ulovlig aksjon, blir
de også ansvarlige
for de handlingene
de ansatte utfører. I dette tilfellet medvirkning til
en ulovlig aksjon i regi av PF. De hadde ikke en etisk
refleksjon over egen og andres atferd og handlemåte.
De hadde også en etisk refleksjon over sin lederrolle,
og de reagerte også sterkt ovenfor ansatte og PF sine
virkemidler og handlemåter, selv om de var enige i PF
sitt hovedmål. Fire av de samme respondenter satte
derimot store spørsmålstegn med PFs og ansattes virkemidler. De var opprørte over at PF kunne sette seg i spill
på den måten og at
ansatte fikk lov til
å utspille en ulovlig aksjon som gikk
utover publikum.
Noen av respondentene satte store
spørsmålstegn ved
lojaliteten til de ansatte og andre om
sitt eget medlemskap i PF. Andre respondenter var redd for tilliten og
omdømmet til politiet når ansatte prioriterte sin egen
vinning fremfor å prioritere publikum.
Politiets Fellesforbund bør inntil det forhåpentligvis
opprettes en egen lederforening i PF 2014, bidra mer
i debatten rundt rollen somt leder og som medlem i
PF. Slik at ledere føler en mer trygghet i sin rolle både
opp mot arbeidsgiver og PF, spesielt i tilspissende
situasjoner. Det skal sies at det samme ansvaret også
gjelder for arbeidsgivere.
Lykke til med arbeidsgruppens arbeid. Jeg håper
på et positivt resultat. Det vil gi et slagkraftig og et
mer robust PF. PF bør bidra mer
Fem respondenter identifiserte seg derimot som ledere
ved at de identifiserte seg med sin lederrolle og utførte
handlinger i tråd med sin lederrolle. De tok ansvar for
de oppdragene som de til enhver tid hadde ansvar for
å løse. De fulgte det hierarkiske prinsipp ved å følge
tjenestevei, lede og instruere ved behov, og beordret
også mannskaper på overtid ved behov.
De var lojale mot sin lederrolle og overordnet nivå.
Behov for tolking og oversetting mellom norsk og finsk?
Norsk-finsk tolke- og oversettingstjeneste ved Finnmark fylkesbibliotek formidler oppdrag i henhold til bestemmelsene i
Nordisk språk-konvensjon. Etter konvensjonen skal alle nordiske borgere bruke sitt eget språk ved kontakt med myndigheter
og andre offentlige organer, i første rekke sosial- og helsevesenet, skolemyndigheter, arbeidsformidlingen,
likningskontor eller politi.
Finn
Ta kontakt med: Finnmark fylkesbibliotek, tlf. 78 96 43 50, fi[email protected]
m
fylke ark
s
www.fm.fylkesbibl.no/web/index.php/norskfinsk
søke komm
une
r
frantz.no
De var opprørte over at PF kunne sette seg
i spill på den måten og at ansatte fikk lov til
å utspille en ulovlig aksjon som gikk utover
publikum.
44
Kronikk
Av: Erik Eriksen
Politibetjent
Når bør politiet være på
I kjølvannet av kritikken mot politiets arbeidstider som framkom i blant annet «22. juli-kommisjonens» rapport og «Politianalysen», har det etablert seg et
inntrykk av at politiet ikke jobber når samfunnet har mest behov for det.
N
år jeg leste de to utvalgsrapportene fant
jeg at kritikken i liten grad var underbygd
med annet enn en sammenligning mellom
en oversikt som sa at politiet registrerer
flest oppdrag nattestid i helgene (helgenettene), og en oversikt som sa at det er flest
politifolk på jobb på dagtid i uka (ukedagene).
Men det var visst det en offentlighet, som leter etter
enkle løsninger på utfordringene i politiet, trengte for
å kunne konkludere. Og ved stadige gjentagelser har
mediekommentatorer, lederskribenter og politikere
klart å etablere som sannhet at politiet har et styringsproblem når det kommer til arbeidstid. Politilederne fremstilles
som unnfallende som ikke tar et
oppgjør med sine ansatte (representert ved deres organisasjoner).
Mens de ansatte fremstilles som
latsabber som helst vil ha fri når
befolkningen trenger dem som
mest.
Har politiet virkelig et styringsproblem når det kommer
til arbeidstid, eller er det rett og slett slik at politilederne
(og de ansatte) vet noe som de som leter etter enkle
løsninger ikke vet?
selvfølgelig også flytte betydelig arbeidskraft bort fra
ukedagene.
Disse konsekvensene vil igjen få konkrete følger for
de tjenester som vil kunne utføres på landets politiavdelinger, på andre tider enn helgenettene. Man trenger
ikke ha mye erfaring for å tenke seg at det for ordenstjenesten da vil bety mindre tid til proaktivt arbeid, mens
det for etterforskningstjenesten vil bety mindre tid til
å etterforske det som kalles «hverdagskriminalitet», og
således mer henleggelse av slike saker.
Denne konkretiseringen og eksemplifiseringen gjøres for å vise at det å flytte ressurser fra ukedagene til
helgenettene har så store konsekvenser at det ikke bør gjøres
ukritisk. Og heldigvis gjør ikke
norske politiledere det. Men det
medfører altså kritikk fra de
kommisjoner og utvalg som er
satt til å vurdere politiet.
Er det rett og slett slik at politilederne (og de ansatte) vet
noe som de som leter etter
enkle løsninger ikke vet?
Vil redusere arbeidskraften
De fleste vil være enig i at det er bra å ha god politibemanning på helgenettene. Men når er denne god nok? Politiledere som skal fordele knappe politiressurser er tvunget
til å foreta en vurdering av nettopp det. Kostnadene må
veies mot nytten? Og eventuelt økte kostnader må finne
inndekning et annet sted. Og nettopp de betydelig økte
kostnader ved å ha ansatte på jobb helgenetter, fremfor
ukedager, forsvinner i den tabloide fremstillingen.
Politiansatte får nemlig som alle andre i norsk arbeidsliv godtgjørelser for ubekvem arbeidstid. Det som
gir arbeidsgiver størst kostnader er effekten av «omregnet
tid» (for hver time som arbeides i tidsrommet 20.00 –
06.00 reduserer ukentlig arbeidstid med 15 minutter),
samt økonomisk kompensasjon for natt og helgearbeid.
Om man flytter ansattes arbeidstid fra ukedager til
helgenetter reduserer man altså den totale arbeidskraften
man har til fordeling, og man får i tillegg en betydelig
økonomisk kostnad. Og for å dekke inn en slik kostnad
vil man i praksis ikke ha mange andre alternativer enn
å redusere antall ansatte. Altså reduseres den totale
arbeidskraften ytterligere.
I tillegg til konsekvensen av denne reduserte totale
arbeidskraften vil en omfordeling fra ukedag til helgenatt
politiarbeid som aldri registreres
Hvorfor er denne kritikken feil?
Antagelig fordi man i sitt arbeid har hatt for stor tro på
at et for snevert datagrunnlag gir et riktig bilde av det
totale behovet for polititjenester.
Som kjent foretar politiet ingen enhetlig og total registrering av sin aktivitet. Skal man hente ut oversikter
over det operative arbeidet politiet utfører, henter man
gjerne dette fra PO. Det er imidlertid velkjent for alle i
politiet at langt fra alt operativt arbeid blir registrert
der. Det er også min påstand at en helhetlig oversikt over
behovet for proaktivt politiarbeid (som etter politiloven
skal være vår fremste prioritet) i svært liten grad er mulig å hente ut av PO. Man kan altså ha gått i den fella å
ha basert sine vurderinger, og skrevet sine anbefalinger,
først og fremst basert på registrert etterspørsel etter
reaktivt politiarbeid.
I den tabloide fremstillingen av dette forsvinner så
politilovens krav om først og fremst å jobbe proaktivt,
sammen med informasjonen om kostnadene ved å endre
arbeidstid. På mangelfullt grunnlag fremstår dette så
som en sterk oppfordring til betydelig omdisponering
av ressurser i form av en kostnadskrevende oppbemanning på helgenettene.
Følger man oppfordringen vil man oppnå å tilføre
enda mer ressurser for å møte et nærmest umettelig
behov for reaktive polititjenester hovedsakelig fra den
relativ lille delen av befolkningen som tar del i utelivets gleder og sorger, og det næringslivet som forsyner
dem. «Regningen» blir i stor grad sendt til den delen av
45
jobb?
befolkningen som hadde trengt et proaktivt arbeidende
politi resten av uka.
I et større perspektiv vil en slik utvikling være problematisk fordi den vil kunne være et incentiv til å øke
målstyringen i politiet. Begynner man å allokere ressurser
utelukkende til der det er målt (registrert) et konkret
behov, vil dette fungere som en oppfordring til intern
konkurranse om å måle og registrere stadig mer, alt i
håp om å tiltrekke seg økte ressurser. Men samme hvor
mye man måler og registrerer så vil noe være nærmest
En omfordeling fra ukedag til
helgenatt vil selvfølgelig også flytte
betydelig arbeidskraft bort
fra ukedagene.
NATT OG DAG: Det er langt mer ressurskrevende å ha politifolk på jobb om natten enn
på dagtid.
umulig å registre: Behovet for proaktivt arbeid. Den type
arbeid som skal være politiets førsteprioritet.
Målstyring finnes i norsk politi også i dag, men heldigvis har man så langt ikke styrt utelukkende etter slike
kriterier, og man har derfor heller ikke brukt store ressurser på å registrere alt man gjør for å forsøke å skaffe
seg helhetlig oversikt.
Ledere med kunnskap om etaten
Dette har kanskje gitt oss politiledere med et vurderingsgrunnlag som i større grad er preget av egen kunnskap
om etaten, den informasjon de får i sin kontakt med
ansatte, publikum og andre interessenter, og ikke minst
de verdiene de har med seg.
Når politiledere setter en grense for omdisponering
av ressurser fra ukedag til nattehelg er det kanskje nettopp fordi de ser den ikke målbare verdien av at politiet
også har bemanning nok på ukedagene til å hjelpe den
eldre damen med å komme inn i sin leilighet, oppklare
hverdagskriminalitet eller avdekke et narkotikasalg
fremfor å ha enda en patrulje på jobb helgenettene for
å håndtere et fyllebråk i kebabkøen.
I en etat med en arbeidsform som gjør målstyring
vanskelig burde kanskje slike vurderinger og beslutninger verdsettes heller enn å kritiseres. Men det fordrer i
så fall at man har større tillit til arbeidsfolkets faglighet,
enn til produktene fra de som forsøker å telle noe som
ikke kan telles.
Artikkelen er basert på arbeid gjort i forbindelse
med studiet Master of Public Administration ved
Copenhagen Business School
Cold Extreme Jakke
• Komprimerbar varmebekledning med eget trekk og lav egenvekt
• G-Loft isolasjonsforing og ytre lag av Windstopper stopper vind, kulde og regn
• Brukes sammen med Garm®TIB eller Cold Weather Extreme Pants etter behov
• Borrelås for taktisk merking og lommer som i øvrige plagg fra Garm®-konseptet
46
debatt
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected].
Til den som kan: Hjelp oss å hjelpe!
POLITIBYRÅKRATI
Av: Annie Jalloh, Pb.1 og tillitsvalgt ved Grønland politistasjon, Oslo PD.
J
eg ønsker å fortelle om min virkelighet. Den er min, men jeg deler den
med flere. Politikerne snakker ofte
om viktigheten av å lytte til «de som
har skoene på». Jeg har hatt skoene
på. De gnagde hos meg og mange av
mine kolleger. Så mye at vi ikke lenger er
på avsnittet for generell etterforsking på
Grønland politistasjon i Oslo.
I 2012 gikk jeg ut av PHS og begynte
rett på generell etterforskning på Grønland politistasjon. Jeg var topp motivert
og klar for å gjøre en innsats for å bidra
til og skape en trygg hovedstad. Som etterforsker tenkte jeg at jeg fikk muligheten
til å bidra ved å hjelpe mennesker som ble
utsatt for noe straffbart. Jeg så for met at
jeg skulle etterforske saker for å oppklare
dem, og sikre at gjerningspersonen bak
fikk en passende reaksjon.
Etter kort tid viste det seg at ting var
ganske annerledes. Jeg jobbet for å «bli
kvitt» sakene - ikke oppklare. Kvantitet
fremfor kvalitet. Noen vil kanskje
hun forholdet på nettet, og på tirstenke at det var min egen feil at det
dag dro hun på eget initiativ til
Kvantitet
ble sånn, men som ny er man lojal fremfor kvali- en politistasjon for å gi flere opptil gjeldene rutiner. Rutiner jeg et- tet. Et begrep lysninger. Hun hadde en relativt
ter hvert erfarte var nødvendig for å som går igjen god beskrivelse av gjerningsmani politiet der
holde hodet noenlunde over vannet.
nen, og informerte om at det mest
Hvordan vi greier å holde oss flytende målstyringen sannsynlig var videoovervåkning
er et mysterium for meg. Jeg velger å tar overhånd. på stedet.
berømme avsnittets utrolige ansatte
Etter tre dager fikk hun to brev.
for dette.
Samtidig. I det ene brevet, datert 7.
På Grønland politistasjon har vi i gjen- november 2013, fikk hun en «bekreftelse
nomsnitt 500-600 saker i uka. Majoriteten på anmeldt forhold». I det andre brevet,
av disse sakene går til en såkalt jourgruppe, datert 8. november 2013, fikk hun beskjed
som skal behandle disse sakene i noen uker om at saken var henlagt på bakgrunn av
(normalt sju uker, men i reell arbeidstid – mangel på
betydelig mindre) før det på nytt kommer opplysninger
500-600 saker. En jourgruppe består av om om gjerningslag tre politibetjenter (om man er heldig), personen. Jeg
en førstebetjent og tilhørende jurister. Det ble tilsendt et
krever ikke avansert hoderegning for å bilde av disse
forstå hvordan det regnestykket ender.
to brevene.
Realiteten er at over halvparten av sa- Ve n n i n n e n
kene henlegges på «kapasitet» eller «på min synes
bakgrunn av mangel på opplysninger om det var rart
gjerningspersonen» (som utgjør majorite- at politiet kunne henlegge på mangel på
ten av de to). Og da har jeg bare sett på tall opplysninger når de tydeligvis ikke hadde
med de to henleggelseskodene. Det finnes forsøkt å lete.
mange flere.
En slik behandling, som gjelder langt
For noen uker siden, natt til en søndag, flere enn min venninne, mener jeg bidrar
ble en venninne av meg dyttet og fratatt direkte til å svekke tilliten til politiet. Jeg
vesken sin i Oslo. På mandag anmeldte husker å ha leste at tilliten til politiet er
lavest blant dem som har vært i kontakt
med politiet. Det er noe å tenke på.
Jeg har den siste tiden jobbet på Innsatsgruppen mot ran på Grønland, og
virkeligheten min har forandret seg. Vi
etterforsker for å oppklare sakene. Hvis vi
ikke lykkes, får fornærmede en telefon med
en beskrivelse av hva vi har gjort og hvorfor
vi ikke kom i mål. Det skaper tillit. Dette
kan vi gjøre fordi vi har tid og mulighet.
Det er ikke tilfellet for de som lever i min
gamle virkelighet.
På landsmøtet til Politiets Fellesforbund fremhevet riksadvokat Tor Aksel
Busch viktigheten av ikke
å la debatten
om operativ
beredskap
ove r s k y g ge
viktigheten
av beredskap
også på etterforskningssiden. Vi må klare å se helheten. Det ene
utelukker ikke det andre. Tvert imot. Til den som kan: Hjelp oss å hjelpe. Det
eneste vi ønsker er en reell mulighet til å
gjøre jobben vi er satt til å gjøre. Det er alt.
Så enkelt, men likevel så vanskelig.
Det eneste vi ønsker er en
reell mulighet til å gjøre
jobben vi er satt til å gjøre.
47
Hvorfor blir seniorer utelukket fra
operativ tjeneste?
SENIORPOLITIKK
jeg vel blitt mottatt så varmt og vennlig
som på trafikkurset i Stavern samme måAv: Stein A. Halvorsen, politioverbetjent Oslo politidistrikt
ned. Endelig var jeg igjen blant operative
tjenestemenn/kvinner. Jeg var så heldig
eg tenker ofte tilbake på sommeren at jeg fikk to og et halvt år i UP. En fantas1981, da jeg begynte på Grønland tisk polititjeneste
politistasjon i Oslo. Jeg var stolt av på vei med mange
uniformen, oppgavene vi gjorde og utfordringer og
ikke minst var jeg stolt av politidis- gjøremål. Jeg fikk
triktet og kollegaene jeg daglig job- til og med kjøre
bet sammen med. Vi hadde mye gøy, både med en tjenestei og utenfor tjenesten.
mann som jeg på
Tiden gikk fort. Jeg var innom ordens- 80-tallet kjørte
tjeneste, etterforskning og ikke minst det patrulje sammen
forebyggende arbeidet. Etter mange år med. Nå er jeg 55 år.
Jeg har prøvd forgjeves å få bli lengre i
begynte jeg så smått med prosjektarbeid.
Det var også en fin tid. Etter hvert ble det UP, kanskje ut min tjenesteperiode til jeg
mer prosjektarbeid, og etter sju år som har fylt 57 år, men det lykkes ikke i min
«prosjektmedarbeider» ble stillingen «for- bestrebelse. Nå er jeg beordret tilbake til
malisert», og jeg havnet mer eller mindre politidistriktet fra 1. juni i år, dog blant
ufrivillig i administrasjonsavdelingen.
hyggelige kollegaer, arbeidsoppgaver så
Jeg har vært på administrasjonsdet holder, men igjen på admiavdelingen lenge nok til nærmest
nistrasjonsavdelingen. Selv ville
å ha glemt mine kvaliteter som
jeg helst vært operativ. Ute på gata
IP-godkjenpolitimann, uten IP-godkjenning
som synlig politi!
ning. Operativ
og operativ erfaring. Årene går, du
De fleste i min alder ønsker seg
godkjenning
som innsatsblir lei av din daglige tjeneste/arinn på kontor fra operativ tjenespersonell,
te, mens jeg ønsker meg det motbeidsoppgaver, og finner ut at du vil
godkjent for
satte, ut i operativ tjeneste. Hvorsøke nye utfordringer. Selv har jeg
bevæpning.
for skal det være så vanskelig, da
søkt flere operative stillinger, men
aldri fått anledning til å vise mine
det nesten daglig står i media om
kvaliteter igjen som politimann.
at det er for få tjenestemenn (og
Jeg bestemte meg derfor å jobbe aktivt særlig eldre tjenestemenn) ute på «gata»?
for å bli «tjenestedyktig». Det tok meg over
Hvorfor skal det være så vanskelig for
to år med operativ trening, blant annet å få en «senior» å kjøre polititjeneste på vei
IP-godkjenning og godkjenning som utryk- for eksempel i UP? Hvorfor er det ikke en
ningssjåfør. Jeg var stolt da jeg greide det! seniorpolitikk i politietaten hvor valgmuJanuar 2010 var jeg så heldig å få beord- lighetene er flere? Hvorfor skal det være så
ring til Utrykningspolitiet (UP). Aldri har byråkratisk i politiet hvor stillingshjem-
J
ler og økonomi styrer mer enn publikum
og menneskets behov? Jeg i min alder er
utelukket fra stillinger i politi-Norge som
operativ tjenestemann, kanskje bortsett fra
i UP, hvorfor skal det være slik?
Politidirektoratet
utarbeidet i 2010 en
veileder i seniorpolitikk for politi- og
lensmannsetaten. I
nevnte veileder står
det at det skal arbeides for en god lokal
seniorpolitikk i politi- og lensmannsetaten hvor hovedansvaret ligger hos politimesteren og sjefen
for særorganet. Videre heter det seg at Politidirektoratet forventer at det foregår en
aktiv karriereplanlegging for medarbeidere
i alle livsfaser, også seniorer. Hvilken karriereplanlegging?
Jeg har truffet mange seniorer på min
yrkesaktive vei i politiet. Etter min mening
er karriereplanlegging og seniorpolitikk
noe som står skrevet, men ikke satt ut i det
praktiske liv, og ikke minst gjort attraktivt
for tjenestemenn flest. Jeg er sikker på at
det finnes mange eldre gode kollegaer der
ute som ville gjort en utmerket innsats i
en eller annen form av operativ tjeneste i
vårt langstrakte land. Men bare om de ble
gitt den muligheten.
Jeg i min alder (55) er utelukket fra stillinger i politi-Norge
som operativ tjenestemann.
Ta debatten videre på Politiforum.no
Er du enig eller uenig med leserinnleggene? Har du noe å tilføye? Husk at du kan ta debatten videre i kommentarfeltet på Politiforum.no - logg
deg inn med medlemsnummer og passord fra Politiets Fellesforbund og si din mening.
Har du problemer med å logge inn? Send en e-post til [email protected] og si ifra!
48
debatt
Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk vil også
bli lagt ut på Politiforum.no. Innlegg sendes til: [email protected].
Ånden som går
OMORGANISERING
AV: Anton Fagerbakk, politipensjonist Narvik
V
i kjenner vel alle til at før Andre verdenskrig var politietaten sentralt underlagt justisdepartementet. Vi vet også at de
fleste politifolk ble tilsatt uten
forutgående formell politiut-
dannelse.
Da Quisling etablerte sin regjering ble
politiet skilt ut i et politidepartement ved
siden av Justisdepartementet, og Jonas Lie
ble politiminister. Da han skisserte sin politireform i 1940/41 ble det bestemt at ingen
skulle «slippes løs» på politiarbeid uten forutgående politiopplæring. Han mente også at
ordningen med at det for mange stillingers
vedkommende ble krevd juridisk embetseksamen burde oppmykes. Han fikk problemer
med å oppfylle alt dette, men isolert sett var
det vel fornuftige forslag.
Da krigen var slutt gikk man tilbake til den
gamle organisasjonen, og det gikk mange år
før noen torde å nevne noen av Lies, tross alt,
fornuftige forslag. Mange av oss har i friskt
minne bråket rundt utnevnelsen av Thorleif
Karlsen til politiinspektør i 1954, uten at han
hadde juridisk embetseksamen.
Saken endte i Stortinget og justisministeren ble bedt om å fratre. Enda noen år gikk
før vi fikk aspirantordningen med påfølgende
politiskole før noen ble «sluppet løs». Med
Politireform 2000 fikk vi riktignok ikke noe
politidepartement, men et politidirektorat.
Da politidistriktutvalget i 1999 la
frem innstilling om
å opprette et politidirektorat fikk vi vite at
enkelte hadde ment
at dette ville minne
for mye om Jonas
Lies politireform.
Man kom imidlertid
til at han ikke hadde
bestyrt et direktorat, men et departement.
Den samme bekymringen meldte seg når
man skulle finne tittel på direktoratets leder.
Noen foreslo rikspolitisjef, slik man hadde i
Danmark, men flertallet mente at det også
ville føre tankene tilbake til Jonas Lie. Dette
til tross for at han aldri kalte seg rikspolitisjef,
mens derimot Andreas Aulie var rikspolitisjef fra 1943 til 1946 (utnevnt av Londonregjeringen). Så spøkelset fra krigstiden var
fortsatt levende, og det var kanskje forståelig.
Politi-Norge er nå igjen klargjort for omforming, og vi venter spent på om spøkelset skal
dukke opp på nytt. I sin iver etter å omorganisere politi-Norge delte Jonas Lie landet inn
i seks politipresidier,
det nordligste omfattet Nordland Troms
og Finnmark. Nå i
2013 innstiller man
på å dele landet inn
i seks politidistrikter
der ett av dem omfatter de tre nordligste
fylkene. Det var kanskje godt vi ble kvitt
Jonas, for hadde han levd i dag kunne han ha
funnet på å si: «Hva var det jeg sa»?
Vi får trøste oss med at foreløpig er alt ved
det gamle. Det eneste vi synes å mangle er en
politiminister.
I sin iver etter å omorganisere politi-Norge
delte Jonas Lie landet
inn i seks politipresidier.
Politidirektoratets sviktende etatsstyring
OMORGANISERING
Av: Einar Johan Nilsen,tidligere lensmann i Hemnes
D
et skulle ikke være tvil om at
det er behov for både endringer og forbedringer i Politi- og
lensmannsetaten. Men hvordan kan det gjøres? Noen distriktreguleringer vil kunne
være hensiktsmessige og riktige endringer.
De første stikkordene som faller meg inn
med hensyn til forbedringer, er samband og
IKT. Politiets datatjeneste (PD) ble til PDMT, og
er nå atter gjenstand for omorganisering. Allerede for 15-20 år siden ble det hevdet at livet
er for kort til å ha noe med PD å gjøre. Det
trengs ikke mye innsikt for å forstå at i dag
er IKT politiets mest sentrale arbeidsredskap.
Det er et åpenbart lederansvar, og det viser
mangel på respekt overfor landets politifolk
og deres arbeidsoppgaver når IKT halter og
ikke fungerer optimalt. Omorganiseringer
medfører gjerne at også det som fungerer
godt, går i vasken sammen med det som er
mindre brukbart. Det er sagt at noen ledere
får sine organisasjoner til å fungere. Og, så er
det de andre som tyr til omorganiseringer.
Det kan synes som noen av de som har
som mål å revolusjonere etaten, er temme-
lig historieløse og dertil helt uten respekt
for politifolks opplevelser og menigmanns
forventninger til etatens rolle i våre samfunn.
Virkelighetskunnskap og et vidt perspektiv
vil være viktig når etaten igjen skal få ny
organisering. Virkelighetskunnskap kan kun
tilveiebringes ved å åpne for oppriktighet
uten fare for at oppriktigheten i neste omgang kan få negative
følger for den/de oppriktige.
Her virker det
som etaten på alle
nivåer, har et stort
sumpland å forsere.
Som i mange andre
sammenhenger, er
det avgjørende at utgangspunktet er rett.
Et bygg på en skakk
eller sviktende grunnmur, vil aldri kunne bli
slik at en i etterkant kan være bekjent av det.
Kanskje er det litt merkverdig at de som
har stått bak tidligere omorganiseringer uten
forespeilet resultat, ikke blir avkrevd en redegjørelse for hva som forårsaker det skuffende
resultatet. Selv om det for mange kan føles
som ei flis i baken, er det et ubestridelig faktum at i vårt langstrakte og grisgrendte land,
har lensmannen tradisjonelt og generelt sett
vært velfungerende, trygghetsskapende og
vel ansett av publikum. Dette til tross for
lave kostnader.
Jeg sikter da til lensmannen som institusjon, og ikke til noen person. I så fall kunne
bildet blitt mindre ensartet. Er det noen form
for sjalusi med i bildet? Det er i alle fall påfallende at nettopp
denne tidligere så
høytscorende distriktinstitusjonen,
nå angripes på så
mange vis. Politidirektøren har gjentatte ganger vært å
se og høre idet han
forsikrer at samtidig
som politiet skal sentraliseres, skal også
nærpolitiet beholdes og endog forbedres.
Når en slik selvmotsigelse framholdes uten
at det på noe vis konkretiseres hvordan dette
skal la seg gjøre, understrekes Politi- og lensmannsetatens største problem:
Mange ledere på flere nivåer, mangler
troverdighet.
Allerede for 15-20 år siden
ble det hevdet at livet er for
kort til å ha noe med Politiets datatjeneste å gjøre.
49
Rustent lovverk før og nå
LOV OG RETT
Av: Tomas Ibsen Göransson,
masterstudent i historie, Universitetet i Oslo
D
agens kriminalitet ser ikke tradisjonelle landegrenser. I en
globalisert verden må ulike
lands politietater samarbeide
mer enn før. Det byr på nye utfordringer for politietater og
lovgivere. Utfordringene er nye, men problematikken er gammel.
I 2006 stemte den svenske riksdagen gjennom Datalagringsdirektivet. Det gav Försvarets Radioanstalt (FRA) tilgang til all digital
informasjon som passerte Sverige. Vedtaket
rammet også norske statsborgere, da mye av
den norske nettrafikken går gjennom Sverige.
FRA-loven ble vedtatt under kaotiske forhold. Riksdagsrepresentanter gråt fordi de
fulgte partiets linje istedenfor egen overbevisning. Det ble dannet spesielle opprørsgrupperinger i partiene som protesterte mot den nye
loven. Media tolket det som skjedde som at
Sverige var et skritt nærmere et overvåkningssamfunn. Men før vi erklærer våre friheter
for tapte, så er det viktig å se hva som skjer.
Eksplosiv IT-spionasje
Det er ikke noe nytt at mange lovverk ikke
har hengt med utviklingen av Internett. Der
det er lovverk, er det ikke dekkende nok, eller
ikke vedtatt. Da som nå er den forandrende
faktoren, er et ramaskrik.
Wikileaks og Edward Snowdens avsløringer har kastet lys over store mangler i mange
lands Internett-lover. Aftenposten publiserte
den 22. oktober 2013 en sak om den nye europeiske lovgivningen for datalagring.
Harmen over USAs hemmelige overvåkning veier tyngre enn lobbyister fra Washington som frem til nå har overbevist EU
om å respektere amerikansk lovgivning. ITovervåkning er ikke noe nytt. Det nye er omfanget, som vokst seg større enn noensinne.
Fakta:
Forfatter:
Professor Ståle
Eskeland
Forlag:
Cappelen
Akademisk
Sider:
576
Avsløringen at NSA leser Angela Merkels
tekstmeldinger, vekker berettiget oppsikt.
Unngår vi undergangsretorikk og politikeres publikumsfrieri, og tar et skritt tilbake,
er det ikke så katastrofalt som det virker. Det
vi ser er en juridisk tilpasning til nåtiden.
Det er ikke første gang det skjer, og heller
ikke den siste.
Som historisk eksempel holder det å se på
det tidlige 1900-tallet, der politietater brukte
telefonavlytting, politispioner og forskjellige
personregistre. Lenge var lovverket på dette
feltet vagt og ga ikke noen instrukser ut over
et generelt rammeverk som politiet hadde å
forholde seg til. Lovgiverne ga politiet frie
hender. Det spillerommet benyttet politiet
fullt ut i kampen mot politisk opposisjonelle.
Denne situasjonen varte i noen tiår, og
endte for Sveriges del i slutten av andre verdenskrig da pressen
og allmenheten fikk
vite at det fantes en
hemmelig organisasjon hvis oppgave var
å dampe opp brev,
avlytte telefoner og
registrere personers
politiske meninger.
Det ble et enormt
ramaskrik, og allmenheten, media og de politikere som ikke
hadde visst om eksistensen av organisasjonen
krevde og fikk en gjennomgang av overvåkningsapparatet.
lovgivning. Eller mer presist, foreldet lovgivning. Lovverket på 1930-tallet var ikke tilpasset tiden det virket i. Det var for gammelt. I
lyset av den siste tidens rapporteringer er det
innlysende at lovverket i dag ikke er oppdatert
på den nye informasjonsteknologien.
Det skal sies at
dette ikke dreier seg
om mangelfullt innsyn i etterretningsetatene for pressefolk.
Hemmelighold er en
ting. Manglende innsyn er en annen, som
risikerer å gjøre etterretningsfolket til grå
eminenser.
At begge tiår har en foreldet lovgivning
er uten tvil. Å si at historien gjentar seg er
manglende argumentasjon, men man kan
lære av historien. Selv om den ikke har stor
«H» eller gjentar seg i en sirkel. Det er for sent
for NSA å la være å lese Merkels tekstmeldinger. Men det er desto viktigere for EU og dets
partnere å handle nå istedenfor å vente på
neste avsløring.
For selv om det er vanskelig å forutse
fremtiden er det fullt mulig å tilpasse seg
til nåtiden.
Selv om det er vanskelig å forutse fremtiden
er det fullt mulig å tilpasse seg til nåtiden.
Gråe eminenser
Selv om man argumenterer at det politiet
drev med på 1930-tallet er forskjellig fra at
private bedrifter har adgang til personlig
informasjon, gjelder samme prinsipp. Det
viktige er ikke hvem som overvåker, men
at det er tydelige lover som etterfølges og
håndheves.
Dette binder sammen før og nå: Mangelfull
Bokomtale
Av: Gry Berger
Boken i strafferett er oppdatert på de siste
endringer men er i all hovedsak basert på
straffeloven av 1902, da den nye straffeloven
av 2005 tidligst vil tre i kraft i 2017. Boken er
også oppdatert på viktige nye rettsavgjørelser
av Høyesterett.
Boken kan med fordel anbefales til Politiets Fellesforbunds medlemmer som til daglig
jobber med strafferett. Den går dypere ned i
stoffet enn hva som ligger som pensum på
tredjeåret på Politihøgskolen.
I denne boken vil man også få et større
innblikk i rettskildebildet basert på de mange
verdispørsmål som reiser seg i strafferetten.
Den er lett å bruke som et arbeidsverktøy da
den er oversiktlig og lett å finne frem i. Boken
beskriver saksgangen fra politianmeldelse til
eventuell domfellelse.
50
sigve sier
AV: Sigve Bolstad
Leder i Politiets Fellesforbund
Landsmøtet ga
tydelige signaler
L
andsmøtet i Sarpsborg ble akkurat den suksessen
som Politiets Fellesforbund trengte. Engasjerte
deltakere, gode debatter, tydelige vedtak og resolusjoner, valg til forbundsstyret, god pressedekning,
viktige gjester med statsråd Anders Anundsen i spissen, samt nye æresmedlemmer og en hederstegnsinnehaver,
preget landsmøte. PF Østfold var en glitrende arrangør og
sammen med dyktige medarbeidere fra forbundskontoret
måtte dette landsmøtet bli godt.
Det var mange som ønsket å ytre seg fra talerstolen.
Flere skildret på en meget god måte hvordan de opplevde
politihverdagen. Særlig inntrykk gjorde det når noen av
de yngste på en meget troverdig måte ga sin opplevelse av
maktesløsheten de følte hver dag.
Den yngste gikk ut av PHS så sent
som i 2012. Det er et kraftig signal.
Det ble ikke uventet stor debatt
om Politianalysen, som ble lagt frem
i juni. Debatten endte opp i et resolusjonsforslag som ble lagt frem første
dag. Etter en lang, god og verdig debatt andre dag, ble det fattet en enstemmig resolusjon. Den
er så viktig at jeg velger å gjengi den i sin helhet:
egen arbeidsplass, som er politiet. Det er påpekt av mange
at det er for stor avstand til toppledelsen av norsk politi.
Ansatte krever å bli tatt på alvor og det er vi garantisten for.
Det ble også fattet en resolusjon som omhandlet målstyring. Jeg er fornøyd med det tydelige vedtaket i pensjonssaken. Den saken betyr mye for våre medlemmer. Jeg
anbefaler dere alle å lese på www.pf.no om behandlingen
og vedtakene fra landsmøtet om viktige saker som politiledernes tilknytning til Politiets Fellesforbund, lengden på
landsmøteperiodene, forbundets humanitære innsats samt
handlingsprogram og langtidsplanen for noen år framover.
I min siste leder skrev jeg at «Vi er en fagforening, og en
fagforening skal alltid ha rollen som vaktbikkja som bjeffer
når det er behov for det». PF mener at
god samhandling med arbeidsgiver
er best for en optimal måloppnåelse
til beste for publikum. Det innebærer imidlertid at unødvendige hindringer internt i etaten må ryddes av
veien.
Målsetningen er alltid minst mulig behov for «bjeffing». Dessverre er det flere saker som kan
tyde på at det virkelig er behov for å bistå våre medlemmer
aktivt. Praktiseringen av reisetid i særlig Troms og Sogn og
Fjordane er lite tillitsskapende og direkte ødeleggende i det
videre arbeidet. Her har Politidirektoratet etter min vurdering utvist dårlig skjønn og bidratt til at det har kommet
sterke reaksjoner fra flere politidistrikt. Det opprører meg
å få presentert slike saker i 2013.
Det sies så pent at «de ansatte er den viktigste ressursen». I
disse sakene, som er godt omtalt et annet sted i Politiforum,
får en følelsen av at de ansatte er forvekslet med «hyllevarer
fra en butikk». Det er et dårlig utgangspunkt når en står
overfor store utfordringer for norsk politi.
Avslutningsvis så ønsker jeg og gratulere Arne, Egil og
Victor-Bjørn med æresmedlemskapet samt Ingjerd med hederstegnet. Videre så vil jeg takke alle for den store tilliten det
er å bli valgt som forbundsleder for Politiets Fellesforbund.
Jeg er både stolt og ydmyk. Utfordringene står i kø og jeg lover
dere alle at jeg, sammen med forbundsnestleder Unn Alma
Skatvold, forbundsstyret, lokallagene og forbundskontoret,
skal gi maksimalt for medlemmene.
God jul og et riktig godt nytt år!
Det opprører meg å få
presentert slike saker i 2013.
Tilliten utfordres
Det er en stor vilje blant de ansatte i politiet om å bidra til
forbedringer og endringer.
PF sine medlemmer opplever at arbeidsgiver gjennom endringsarbeidet forsøker å skape gevinst på bekostning av ansattes lønns
og arbeidsvilkår.
PF opplever at arbeidsgiver ensidig tolker inngåtte avtaler
innskrenkende.
Det er uakseptabelt for PF sine medlemmer at pålagte arbeidsoppgaver i fritid ikke regnes inn i arbeidstiden og godtgjøres fullt ut.
Arbeidsgiver har fått alle unntak de har ønsket seg fra Arbeidsmiljøloven i forhandlinger med PF. Manglende respekt for inngåtte
avtaler skaper usikkerhet i en tid der trygghet og forutsigbarhet er
viktig for å lykkes.
Arbeidsgivers holdning til de ansattes lønns- og arbeidsvilkår
vil gjøre det svært vanskelig og lykkes i det krevende arbeid som
politiet står foran.
Resolusjonen er et kraftig signal om at tillitsvalgte på
vegne av medlemmene ikke aksepterer en situasjon hvor
de opplever seg tilsidesatt. De er opptatt av å utvikle sin
51
Månedens jubilant
Navn: Arne solberg
Stilling: Politisjef på Majorstua Politistasjon. Fyller 60 år 11. januar.
– Kan ikke tenke meg noe mer spennende enn å være politi
J
eg startet som aspirant i politiet
i Trondheim i 1975, og har vært
konstant i etaten siden. Først i
ordenspolitiet, både i Trondheim,
Asker og Bærum, og Oslo. Deretter ti år i krimavdelingen i Asker
og Bærum.
Så startet jeg ganske tidlig i rollen som
politistasjonssjef. Jeg var 44 år gammel
da jeg fikk stillingen i Bærum. Der ble
jeg i seks år før jeg var fire år i Asker,
og nå fem år på Majorstua. Oi, det blir
15 år det!
Det som er så spennende med å være
politi, er at man står midt oppi alt som
skjer i samfunnet. Det ligger nye utfordringer foran deg hele tiden, med kriminalitet i alle leirer i samfunnet. Du har
stor variasjon i arbeidsfelt du kan velge å
være innenfor. Det har jeg satt stor pris
på. Jeg har fått prøve mye forskjellig.
Jeg vil si to ting, hvis jeg skal trekke frem
noe som spesielt minneverdig. Det ene
er perioden med politikonflikten som
endte i streik i1995. Jeg var heltidstillitsvalgt i Asker og Bærum i mange år,
og dette var en interessant og lærerik
periode for meg. Det andre er tida da
Fornebu – både flyplassen og politistasjonen – ble lagt ned, og det ble bygget
ny driftsenhet i Asker og Bærum. En
veldig spennende pionertid.
På fritiden er jeg glad i musikk og går
mye på konserter. Jeg har mange gitarer
hjemme og har spilt i flere rockeband.
Jeg er spesialist på Bruce Springsteen.
Jeg har ingen planer for 60-årsdagen
min 11. januar. Jeg kunne nok tenke meg
en utenlandstur etter hvert, men jeg
må tenke litt på det. Jeg har ikke tenkt
å pensjoneres!
Det som er så spennende med å
være politi, er at man står midt
oppi alt som skjer i samfunnet.
Vi gratulerer!
Jubilanter i januar
Alder
Etternavn
Fornavn
Født
Lokallag
Alder
Etternavn
Fornavn
Født
Lokallag
50
Bilstad
Ann Karin
1/13/1964
Nord-Trøndelag
50
Vingen
Hans Einar
1/25/1964
Oslo Politiforening
50
Bugge
Nina Ragnhild
1/23/1964
Politiets Fellesforbund Kripos
50
Værnes
Alf Ivar
1/30/1964
Oslo Politiforening
Nord-Trøndelag
50
Gangstad
Toril Synøve
1/21/1964
50
Grimsbo
Knut
1/14/1964Hålogaland
50
Grønningen
Bjørn Jonny
1/9/1964
50
Herlofsen
Finn
1/24/1964Romerike
Erik
Rogaland
60
Antonsen
Per T.
1/10/1954
Østfold
60
Berntsen
Bjørn Harald
1/24/1954
Hedmark
Hordaland
60
Berntsen
Odd Egil
1/9/1954
60
Bjånesøy
Jostein
1/25/1954Hordaland
50
Hoel
1/14/1964Vestoppland
60 Carson
Marit
1/5/1954Romerike
50
Hognestad Siv
1/21/1964Salten
60
Egedahl
Jan
1/18/1954
50
Holsten
1/12/1964
Oslo Politiforening
60
Gregersen
Sten
1/28/1954Gudbrandsdal
Hålogaland
Gunnar Lien
50
Kroken
Jostein Halvard
1/23/1964
50
Letnes
Lars
1/15/1964Nord-Trøndelag
50 Mogstad
50
Ola
Møkkelgård Harry
Sentral politiledelse
60
Gundersen
Svend Roger
1/1/1954
60
Heiving
Trond
1/31/1954Hålogaland
Geir Kjartan
1/2/1964Sunnmøre
60
Lid
1/20/1964Sør-Trøndelag
60
Lyshaugen Kai
1/29/1954
Østfold
Telemark
1/28/1954Vestoppland
50 Nilsen
Bente
1/7/1964Hålogaland
60
Solberg
Arne
1/11/1954
Oslo Politiforening
50
Lise
1/24/1964
60
Solbrekke
Else Marie
1/25/1954
Østfold
Rastad
Politiets Fellesforbund Kripos
50
Sæther
Snorre
1/15/1964Sør-Trøndelag
60
Vethe
Bjørn
1/14/1954Hordaland
50
Topper
Rune
1/25/1964Follo
60
Wad
Erik Anders
1/20/1954
50
Vagnild
Arve
1/22/1964Sør-Trøndelag
60 Windheim Harald
1/4/1954Hordaland
70
1/24/1944Agder
50
Vastvedt
Berit Ingeborg
1/21/1964
Rogaland
50
Vibstad
Brita
1/30/1964
Politiets Utlendingsenhet
Ulven
Reidun
Søndre Buskerud
52
Politijuss
Av: Jon Einar martinsen
Advokat i Scavenius Kco advokater, [email protected].
Oppreisningserstatning – ikke
bare ved fysisk personskade
Politibetjenter ble tilkjent erstatning for å ha blitt truet på livet.
D
en 7. november 2013 ble det avsagt en dom
i Larvik tingrett, hvor en 32 år gammel
rusmisbruker ble dømt for trusler mot
politiet og for å ha hindret polititjenestemenn i å utføre sine tjenesteplikter.
Domfelte truet fem politibetjenter med
pistol og sverd for å hindre pågripelse. Han løp etter
dem, og politibetjentene, som oppfattet pistolen som
ekte, fryktet for sine liv.
Retten fant at ved å rette både sverd og pistol direkte
mot politibetjentene, måtte dette ha fortonet seg som
sterkt truende for dem. Videre at
politibetjentene, som var ubevæpnet, hadde grunn til å oppfatte
hendelsen som meget opprivende
og særdeles alvorlig.
De ble tilkjent oppreisning
på 25.000 kroner hver. Straffen
for domfelte, som også omfattet syv andre forhold, herunder
overtredelse av våpenloven og
narkotikalovgivningen, ble satt
til ett års fengsel.
også den «som forsettlig eller grovt uaktsomt har
krenket eller utvist mislig atferd mot en person», kan
pålegges å betale fornærmede oppreisningserstatning.
Dommen viser således at også slike andre former
for krenkelser og påkjenninger man kan bli utsatt for
i tjenesten kan ha et erstatningsrettslig vern.
Bistandsadvokat fra PF
De fornærmede i den aktuelle saken hadde ikke krav
på bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 a,
men loven åpner også for oppnevning etter behovsprøving.
I saker hvor det er grunn til å
tro at fornærmede som følge av
den straffbare handlingen får
betydelig skade på legeme eller
helbred, har fornærmede alltid
krav på å få oppnevnt bistandsadvokat. Med betydelig skade
forstås blant annet «langvarig
sygdom».
I praksis er det slått fast at en
periode på fire måneder med full sykemelding skal regnes
for langvarig sykdom. Også skadens art/alvorlighet er relevant. Bistandsadvokaten vil blant annet ha som oppgave
å fremsette og prosedere det sivile rettskravet om oppreisning. Erstatningsretten er et komplekst rettsområde, og
det er derfor ofte hensiktsmessig å la seg bistå av advokat
med spesialkompetanse på feltet.
Medlemmer av Politiets Fellesforbund (PF) kan søke PF
om støtte til juridisk bistand blant annet for avklaring av
sine rettigheter ved personskader i tjenesten.
Retten fant at ved å rette
både sverd og pistol direkte
mot politibetjentene, måtte
dette ha fortonet seg som
sterkt truende for dem.
Oppreisningserstatning
Dommen viser nok et eksempel på hva polititjenestemenn blir utsatt for i sitt arbeid. Dette er dessverre
ikke noe nytt. De fleste er kjent med at yrkesskadeforsikringsloven og andre forsikringsordninger kan
gi rett til erstatning i tilfeller hvor man blir påført
personskade i tjeneste. Mange er også klar over at man
i tillegg til erstatning for økonomisk tap vil kunne ha
krav på oppreisningserstatning. Samtidig er det nok
slik at oppreisningserstatning oftest forbindes med
følger av grovere lovbrudd som legemsbeskadigelse,
voldtekt og drap.
Skadeserstatningsloven bestemmer imidlertid at
Note: Dommen er anket av domfelte, og således ikke
rettskraftig. Ny behandling i lagmannsretten venter partene.
53
Folkestad
AV: Anders folkestad
Unio-leiar.
Ta tak i tilliten
P
olitiet står midt i ei spennande brytingstid. Det blir endringar.
Men det viktigaste er at det blir forbetringar. At politiet blir
endå betre rusta til å løyse sine oppgåver på brei front. Og
at publikum merkar betre kvalitet, også i form av raskare
responstid. For å nemne eit kritisk
element, som opplagt er viktig for
folk sin tillit til politiet.
Kva for endringar det til sjuande og sist
blir, står att å sjå. Politikarane er avventande.
Men eg undrar meg framleis over enkelte sider
ved politianalysen, og debatten i kjølvatnet av
denne. Svake sider ved politiet har blitt avdekka,
mellom anna i 22. juli-rapporten. Men til tider
høyrest det no ut som om det var «nærpolitiet»,
og den lokale organiseringa som var årsak til
svikten. Difor må det sentraliserast meir, seiest
det, og den sentrale styringa må forsterkast.
Dette er vel å snu ting på hovudet, for å seie
det forsiktig.
Men heldigvis, trass i urimeleg kritikk av politiet under vegs, er folk
sin tillit framleis høg. Denne tilliten må forvaltast klokt. Då er både ord
og handling viktig. Her er det ikkje minst viktig korleis politidirektøren,
som den fremste leiaren, uttrykkjer seg.
Dersom det etterlatne inntrykket er at politileiinga ser på lokalmiljøa
sitt forsvar for nærpolitiet eller lensmannskontoret som eit problem, er
det politileiinga som skaper problemet. Lokalt
engasjement for sitt eige politi bør sjåast som
ein ressurs, ikkje som ei hindring. Det er eit
fantastisk utgangspunkt at folk snakkar om
«sitt» politi og ordførarar om «vår» lensmann.
Og med vilje til å lytte, kan det godt vere eit
grunnlag for positive endringar.
Dagens «kontorstruktur» kan ikkje vere
heilag. At endringar kan vere både nødvendige
og fornuftige ser vi fleire døme på, mellom anna
i Follo, etter det eg kan sjå.
Men hugs at Noreg er mangfaldig, både når
det gjeld topografi, geografi og kultur. Sentralistiske reformatorar som ikkje skjønar det,
risikerer å gå på ein smell.
Ta tak i tilliten, hald fast – det er fundamentet for eit robust politi,
sentralt og lokalt.
Dersom det etterlatne
inntrykket er at politileiinga ser på lokalmiljøa sitt
forsvar for nærpolitiet eller lensmannskontoret som
eit problem, er det politileiinga som skaper problemet.
Kjære alle sammen
Politiets Fellesforbund vil takke alle tillitsvalgte og medlemmer for samarbeidet og
innsatsen i 2013.
Ønsker alle
lesere av
Politiforum
en god jul!
Som nyvalgt forbundsleder, takker jeg for
tilliten dere har gitt meg. Jeg er både ydmyk
og stolt. 2013 har vært et krevende år, og
2014 kommer ikke til å bli mindre krevende.
Utfordringene står i kø, men sammen utgjør
vi i Politiets Fellesforbund et sterkt fagforeningsfellesskap som skal kjempe videre
for et godt politi til beste for publikum og for
medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.
Vi ønsker alle en riktig god jul og
et godt nytt år.
Vennlig hilsen
Sigve Bolstad
Aktietrykkeriet AS – Tlf. 63 88 73 00 – www.aktr.no
54
Politiets verden
Av: Ole Johan Brett
Søndre Buskerud politidistrikt
Historien om de stjålne julegavene
P
å politivakta på Drammen politistasjon kom det inn en fortvilet fornærmet sammen med et vitne en
julaften ettermiddag for en del år
siden. Stemningen til fornærmede
var mildest talt fortvilet. Han og vitnet fortalte
om hvordan en gjerningsmann hadde fått låst
opp bilen hans, og stjålet alle julegavene han
hadde i bilen.
Fornærmede var en av de mer bemidlede
i byen og fortalte at her snakket vi om gaver
for mange kroner. Signalementet på gjerningsmannen ble nedtegnet og sendt ut til patruljen,
i tillegg til bussene, AMK og taxi. Kort tid etter
ble gjerningsmannen observert av en taxi.
Jeg rykket ut i småsko, bevernylonjakka og
båtlua, og fikk pågrepet gjerningsmannen. Gutten som ble pågrepet hadde riktig signalement
både på jakka og på julepakkene, men påstod
likevel at det var hans pakker.
– Ja den har jeg hørt før, sa jeg, selv om
akkurat den versjonen var ny.
Gjerningsmannen sa også at han hadde hen-
Rutetid
tet pakkene etter avtale med kona til bileieren.
– Dette tar vi inne på vakta, sa jeg med
myndig stemme.
Gjerningsmannen var enig at det var greit.
Han lovet å oppføre seg rolig, og unngikk
håndjern. Vaktsjefen hadde nedtegnet en full
anmeldelse og vitneforklaringen var i orden, så
straffesaken mot gjerningsmannen var i boks.
For å få en hurtig identifisering førte jeg
gjerningsmannen utenfor vinduene på vakta, så
vitnet kunne se den mistenkte gutten. Vitnet
bekrefter umiddelbart til vaktsjefen at «det er
han», mens fornærmede mest så ut som han
hadde sett et spøkelse på høylys dag.
Jeg hadde fått det jeg trengte, og sa:
– Det blir nok arresten på deg, unge mann.
Vi gikk sammen gjennom forhallen på
Tinghuset på vei inn i arresten. Plutselig kom
fornærmede ut fra vakta. Gjerningsmannen
og fornærmede blir stående i noen sekunders
stillhet og se på hverandre inntil gjerningsmannen sa:
– Hva i huleste gjør du her, pappa?
Vi tok en liten debriefing etterpå, og i dag,
cirka 15 år etter, er vi alle partene på hils
med et lite smil om munnen. En liten vekker
ble det også for meg. En sak har svært ofte
mer enn en side.
Ja sånn kan det gå. Stress ned og forsøk å
la julestemningen krype litt inntil dere.
Gjerningsmann hadde fått
låst opp bilen hans, og stjålet
alle julegavene han hadde i
bilen.
55
PFFU
Purken
Av: Purken
PFFU: Politiforums Faglige Utvalg. Utvalget som slår til mot vissvass og merkelige
politisaker i media. Finner du noe pussig, send oss linken, eller en scannet kopi til
[email protected]. Redigeres av: Stig Kolstad.
«Timeprisen med to
lovpålagte politiutdannede i tjeneste
vil med dagens priser være nærmere 2000
kroner», jamret VG nylig.
Norske håndverkere ler fortsatt så kraftig at
ræva deres står i fare for å revne.
Skarpladde snøskutere Delta light
I Finnmark, hvor det finnes flere snøskutere enn biler, og hvor folk
kjører skuter før de kan gå, bør politiet bevæpnes ASAP. I det minste
bør det innføres som rutine at man bevæpner seg på alle oppdrag
hvor snøskutere er involvert. Enhver snøskuter er nemlig et potensielt
skytevåpen. (Finnmarken)
Det er ille at samboeren drar, men enda verre å miste jobben i
taxinæringens Delta-tropp. Nå kan han vel søke taxinæringens
utrykningsenhet, også kalt UEH. (VG)
Bedritent skudd
Må nesten være lov å tvile på om jegeren virkelig siktet godt i denne saken. Skuddet endte i alle fall
rett i dass. (VG)
Rett i buret!
Sikker på at det ikke var haner? To slåsshaner? Uansett bør de rett inn i bur(et)! (NRK.no)
Finner du noe pussig, tips oss på [email protected]
B-BLAD
Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo
Adresseendring sendes
Epost: [email protected]
Tel 23 16 31 00
Kjære PF-medlem!
Husk at vi i PF Forsikring er her for deg i julen også.
Vi ønsker deg
en god og trygg jul!
Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside