Transcript Når kommer politiet, egentlig?

NR
9
|
19.09.2012
|
LØSSALG
KR
55,-
Når kommer
politiet, egentlig?
Hvorfor kommer politiet
ofte senere til åstedet enn
brannbil og sykebil?
Side 10-15
Hvem sier at ikke
alle kan reise
p䟓 første klasse?
Pris pr. mnd fra kun kr
2 136,-*
Hyundai i40 stasjonsvogn
Biler for omg䟓ende levering!
1,7l CRDi 115hk 6MT Classic kr
291 850,-*
Da Hyundai lanserte sitt nye slagord «New Thinking. New Possibilities.» ønsket vi 䟓 utfordre
etablerte sannheter. Vi ønsket 䟓 bevise at en vanlig familiebil kan leveres med egenskaper
og utstyr du hittil bare har funnet i luksusbiler – og i40 viser at vi har f䟓tt det til.
Hyundai i40 er en helt ny stasjonsvogn. Den har markedsledende ytelse p䟓 alt fra plass
til sikkerhet, forbruk og utslipp, og en rekke teknologiske løsninger du tidligere bare har
forbundet med langt dyrere biler.
PS: Her kunne vi sikkert ha skrevet noen ord om kjøreglede og komfort, men slikt oppleves
best p䟓 egen h䟓nd.
Send SMS i40 til 2012 for 䟓 bestille prøvekjøring av i40, og oppdag hvorfor Hyundai er
et av verdens raskest voksende bilmerker.
*4,95% nom. rente. (Gjelder tom 30. sept). Eff. rente er beregnet ut fra bilens pris kr 291 850,-. Egenkapital kr 102 148,-. 10 䟓rs nedbetaling. Etableringsgebyr og tinglysning er inkludert.
Kredittkjøpspris er kr 358 468,-. Veiledende pris levert Oslo/Drammen inkl. leveringsomkostninger (kr 8 900,-). Frakt til forhandler utenfor Oslo/Drammen og 䟓rsavgift kommer i tillegg.
Drivstofforbruk blandet kjøring: fra 0,43 l pr mil. CO2-utslipp: fra 113 g/km. NOx=157 mg/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbudet. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer.
ANNONSE
Protection
so smooth you
won’t feel it
Lær mer på www.guide.eu
3
4
LEDER
Hvordan kunne samfunnet
la dette skje?
D
ette skriver 22. juli-kommisjonen i sin rapport. Å verne om
sine borgere, har helt fra de
helt første bosetningene i menneskets
historie, vært en av de viktigste grunnene for at mennesker har slått seg
sammen i små, og etter hvert større
samfunn.
Hvordan man best mulig kunne
verne sin familie, sin slekt, og etter
hvert sitt bysamfunn, har stått sentralt
i enhver sivilisasjons oppbyggelse. Andre yrkesgrupper gjør riktignok krav
på å smykke seg med tittelen verdens
eldste yrke. Men det som er sikkert,
er at konkrete personer på et tidlig
stadium under sivilisasjonens tilblivelse, har fått tildelt et særlig ansvar
for å gripe inn hvis noe eller noen
skulle truet liv og helse, og med det
samfunnets eksistens.
Etter hvert har de som skulle passe
på intern trygghet og sikkerhet i et
samfunn fått betegnelsen politi. Politiet skal i dag ta seg av landets interne
behov for å ivareta trusler mot liv
og helse. I utvidet forståelse, ivaretar
politiet også selve demokratiet ved
å håndheve de lover samfunnet har
vedtatt.
«Myndighetenes evne til å beskytte
menneskene på Utøya sviktet», fastslår 22. juli-kommisjonen. At det ble
Utøya var tilfeldig. Svikten ville høyst
sannsynlig vært temmelig lik nesten
uansett hvor i samfunnet angrepet
hadde kommet. Det skyldes at de som
leder dette samfunnet, med åpne øyne
har vært villige til å svekke politiet.
Ved å ta den risikoen, svekket de også
sikkerheten til de menneskene de er
valgt til å lede. Det er utilgivelig.
«Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for»,
heter det i politilovens første paragraf.
I det ligger en sterk forpliktelse til å
sette politiet i stand til å sørge for
innbyggernes sikkerhet.
I denne utgaven kan du lese om
en rekke ordførere, som på innbyggernes vegne målbærer et krav om å
få politiet raskt på stedet når kritiske
hendelser skjer. De aksepterer ikke
lenger at politiet ankommer lenge etter kommunale nødetater. De krever
klare krav til politiets responstid.
Det er nå på tide at politimestrene
går i dialog, og ikke monolog, med sitt
lokalsamfunn. Det er på tide at politimestrene videreformidler lokale krav
til beredskap til sentral politiledelse.
Så må politidirektøren være klar og
tydelig overfor politisk ledelse om
hva befolkningen krever av politiet.
Det er det minste Norges innbyggere kan forvente etter at konsekvensene
av nedprioritert sikkerhet åpenbarte
seg den 22. juli 2012.
VED Å TA
DEN RISIKOEN,
SVEKKET DE
OGSÅ SIKKERHETEN TIL DE
MENNESKENE
DE ER VALGT TIL
Å LEDE. DET ER
UTILGIVELIG.
www.politiforum.no | Twitter: @politiforum
103. årgang
UTGIVER
Politiets Fellesforbund
Møllergt. 39
0179 Oslo
Tlf 23 16 31 00
Fax 23 16 31 01
REDAKTØR
Ole Martin Mortvedt
Tlf 23 16 31 67
Mobil 920 52 127
[email protected]
JOURNALIST
Erik Inderhaug
Tlf 23 16 31 64
Mobil 908 64 608
[email protected]
MARKEDSKONSULENT
Heidi Bjørkedal
Tlf 23 16 31 66
Mobil 906 81 717
[email protected]
LAYOUT/PRODUKSJON
Mediamania
www.mediamania.no
FORSIDEFOTO:
Erik Inderhaug
Ole Martin Mortvedt
Redaktør
FRISTER
Innlevering av stoff til
nr. 09 | 2012 sendes på
mail til redaksjonen
innen 08.10.12
ADRESSEFORANDRINGER
[email protected]
Vi liker...
Vi misliker...
QQ Det er gledelig å se at
POD og PDMT har utviklet
en moderne IKT-løsning
som forenkler politihverdagen. Nettbrett i politibiler er
lettvint og rimelig, og sparer
tid og penger. Slike prosjekter
trenger politiet flere av.
QQ Den varslede Politiregisterloven gir mer byråkrati
og økte kostnader. Det kan
umulig være målet. Justisdepartementets lovavdeling må
vise konsekvensene for politikerne, slik at de skjønner
hva de er i ferd med å vedta.
PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.
Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene
og fra allmennheten, behandler klager mot pressen
i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn
og nettpublikasjoner).
PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo
Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55
Epost: [email protected]
TRYKK
Aktietrykkeriet
Godkjent opplag: 14200
ISSN: 1500-6921
INNHOLD
INNHOLD
8
| Tok imot medlem
nummer 600
14 | Slik er responstiden
i andre land
20 | Vurderer risiko opp mot nytte
23 | – Bevæpning kutter
responstid
28 | Duellen – kampen om
ledervervet
36 | 12.000 kroner i lønnsøkning
FASTE SIDER
50 | Arne meinar
10
51 | Vi gratulerer
HVOR LANG BØR RESPONSTIDEN VÆRE?
I dag har ikke norsk politi et fast krav til hvor lang tid de har på seg til å nå et åsted.
Samtidig er forskjellen mellom publikums forventninger til responstid, og den reelle
utrykningstiden, ofte enorm. Hvor bør lista egentlig ligge?
6
NY LOV KAN STJELE
400 POLITIÅRSVERK
Dersom den varslede
Politiregisterloven blir
innført i sin nåværende form, kan det
medfølgende byråkratiet årlig koste Oslo
politidistrikt 400
årsverk.
16
TØFF PF-LEDER
I 71 GRADER NORD
Lokallagsleder for
Politiets Fellesforbund (PF) i Helgeland
politidistrikt, Mette
Varem, biter fra seg
som realitydeltaker
på TV Norge.
18
HER ER POLITIET ALLTID PÅ NETT
Ti av Utrykningspolitiets patruljer er med i en prøveordning med
Ipad i bilene. Der får de tilgang til alle politisystemene, og det er
en suksess.
22
52 | Folkestad
54 | Politiets verden
55 | Purken & PFFU
ADVARER MOT
FAST BEVÆPNING
Eirik Jensen, mangeårig leder for Spesielle
operasjoner (SO) i
Oslo politidistrikt,
sier debatten om fast
bevæpnet politi har
vært altfor ensporet.
24
TRENER FOR BEDRE
BEREDSKAP
Nyansatte politibetjenter ved Sentrum
politistasjon i Oslo
går gjennom fire
intense treningsdager
før de får begynne i
operativ tjeneste.
30
KJØRER PÅ RIKTIG SIDE AV LOVEN
Motorsykkelklubben Iron Pigs er ikke som alle andre MC-klubber. Hovedkriteriet for å bli medlem er nemlig helt spesielt...
5
6
LOVVERK
Ny lov kan stjele 400
En ny lov vil begrense
politiets mulighet til å dele
informasjon internt. Bare i
Oslo politidistrikt kan det
medfølgende byråkratiet
kreve 400 årsverk.
Tekst: Ole Martin Mortvedt og Erik Inderhaug
Foto: Ole Martin Mortvedt
D
en såkalte Politiregisterloven kommer blant annet som et resultat av
en politisk hestehandel for å få
vedtatt det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD). For at regjeringen skulle få nok
stemmer til å få igjennom DLD, satte de
liberale partiene som krav at det også måtte
komme et lovforslag som ville hindre fri flyt
av informasjon innad i politiet.
Nå er den nye loven og dens forskrifter
ute på høring, og i Oslo politidistrikt lyser
varsellampene.
– Dette vil koste 400 årsverk bare i Oslo.
Hva med resten av landet? spør politiinspektør Runa Bunæs, som har saksbehandlet
politidistriktets 19 sider lange høringsuttalelse om Politiregisterloven.
Hun skisserer en rekke, dramatiske endringer dersom loven blir vedtatt.
– Det vil for eksempel kreve betydelige
endringer i politiets datasystemer. Hva kostnaden ved disse endringene vil være, vet
ingen. Mest krevende vil det kanskje bli at
en gruppe ansatte i politiet ikke lenger kan
bruke dataverktøyene som før, og gjøre egne
undersøkelser for å fatte vedtak. I stedet må
de henvende seg til andre i politiet, og be
om at de samme opplysningene utleveres
dem, forklarer Bunæs.
15 MINUTTER PER SØK
Med det mener hun at den nye loven er laget
for å skille mellom politiets forvaltningsmessige og polisiære gjøremål. Loven, og
forslaget til forskrift, pålegger politiet å skille
mellom formålene de bruker opplysningene
til, sier Bunæs.
– De som driver med forvaltningsmessige
gjøremål, som pass, utlending, og så videre,
kan dermed som hovedregel ikke få direkte
tilgang til registre og opplysninger. De må
be noen andre kolleger om å utlevere opplysningene til dem. De som utleverer opplysningene til for eksempel de som utsteder
pass, må deretter logge hva som er utlevert.
Bare i Oslo politidistrikt utstedes det
rundt 80.000 pass årlig, i tillegg til omtrent
30.000 politiattester og cirka 3500 våpensøknader – blant mye annet. Alle disse blir
vandelssjekket.
ER KRITISK: Politiinspektør Runa Bunæs advarer mot at den nye Politiregisterloven vil sluke store ressurser for Oslo politidistrikt dersom den innføres i sin nåværende form.
– Samlet sett utfører Oslo politidistrikt konsulentene som kommunen lønner, men
alene cirka 230.000 søk per år i forvalt- som arbeider på politistasjonene.
– De arbeider i team med forebyggende
ningsmessige gjøremål. Dette er gjøremål
tjeneste, og er helt uunnsom etter den nye loven
værlige der. At disse ikke
skal omfattes av helt anDET VIL FOR
skal ha tilgang til de sysdre rutiner, som involverer
flere personer og flere ru- EKSEMPEL KREVE
temer som er arbeidsverktinetrinn. Et forsiktig antøyet deres, synes som et
slag beregner 15 minutter BETYDELIGE ENDmeget stort tilbakeskritt.
ekstra behandlingstid for RINGER I POLITIETS Tilsvarende gjelder for
andre offentlige etater
hvert av disse søkene. Det
DATASYSTEMER.
blir 575.000 timer, eller
som samarbeider tett med
mellom 300 og 400 års- HVA KOSTNADEN
politiet, bemerker Bunæs.
verk, bare i Oslo.
politidistrikts
VED DISSE ENDRIN- del,Forer Oslo
I en slik situasjon vil
det ingen tvil om
det være sånn at en person GENE VIL VÆRE,
hva de mener om Politisom er ansatt i politiet må VET INGEN.
registerloven.
be andre politiansatte om
– Å generelt frata
å redegjøre for dem, slik at
mange ansatte i politiet
vedkommende kan gjøre jobben sin.
som driver med sivile gjøremål sine arbeids– Vi må regne med at saksbehandlings- verktøy, og i stedet iverksette et stort byråtiden for alle tillatelser vil skyte i været, krati for å gi de samme ansatte tilgang til
de samme opplysningene, bare på en mer
sier Bunæs.
komplisert og tidkrevende måte, fremstår
STORT TILBAKESKRITT
som svært uheldig, understreker politiinBegrensningene i informasjonsflyten får også spektøren.
– Det er lett å se for seg at dette vil bety
andre utslag. Krav om at man må være
ansatt i politiet, vil utelukke barneverns- at mange årsverk går med til kontormessige
LOVVERK
politiårsverk
Sivilt ansatte
må spørre
politi-ansatte
Den kommende
Politiregisterloven
skaper et skille
mellom sivilt ansatte
og politiansatte. Dette
betyr at sivilt ansatte
som hovedregel
ikke vil ha direkte
tilgang til registre og
opplysninger, men i
stedet må henvende
seg til en politiansatt
kollega for å få utstedt
for eksempel en
vandelsattest eller
andre dokumenter
som er nødvendige
for å for eksempel
utstede pass,
våpenkort eller
førerkort.
Slik fungerer saksgangen i dag:
1
Søknad
om pass
innleveres.
2
Sivilt ansatt
saksbehandler
går inn i
systemet og
henter ut
vandelsattest.
3
Søknad om
pass innvilges
og pass
utstedes.
Slik vil det fungere med den nye loven:
1
4
rutiner og oppfølging. Regelverket stiller
mange krav til det som allerede nå fremstår som et ganske betydelig byråkrati, med
meldinger i mange retninger.
BLE UTSATT
I utgangspunktet var Politiregisterloven
ment å tre i kraft allerede 1. juli i år, men
etter kritiske høringsuttalelser fra både Politiets Fellesforbund (PF), Oslo politidistrikt
og Politidirektoratet (POD), er den nå utsatt
på ubestemt tid.
Også POD påpeker problemet med at
loven slik den nå foreligger, vil føre til økt
byråkrati og ressursbruk for politiet.
«Høringsforslaget legger også opp regler
som praktisk sett vanskeliggjør en effektiv informasjonsflyt internt i politiet – og i neste omgang
en effektiv oppgaveløsning. Politidirektoratet
anser det meget uheldig dersom ansatte som
utfører politiets forvaltningsgjøremål avskjæres
fra et saklig og velbegrunnet behov for tilgang
til registrene», skriver POD i sin uttalelse.
Søknad
om pass
innleveres.
Politiansatt
kollega
loggfører
og lagrer
forespørselen.
2
5
Sivilt ansatt
saksbehandler
sender forespørsel om
vandelsattest
til politiansatt
kollega.
Politiansatt
kollega sender
vandelsattesten
til sivilt ansatt
saksbehandler.
3
6
Politiansatt
kollega går
inn i systemet
og henter ut
vandelsattest.
Sivilt ansatt
saksbehandler
innvilger
søknad om
pass, og pass
utstedes.
«Politidirektoratet mener de økonomiske dato enda. Det skyldes at Datalagringsdirekog administrative konsekvensene ved re- tivet også ble utsatt.
gelverket burde vært utredet grundigere»,
– Datalagringsdirektivet skulle tre i kraft
fortsetter direktoratet.
1. juli, og kunne ikke tre i kraft før PolitireFor Bunæs i Oslo politidistrikt er spørs- gisterloven var klar. Når direktivet ble utsatt
målet om politikerne virkelig har forstått hva til 2013, valgte vi også å utsette Politiredet er de har vedtatt og
gisterloven tilsvarende,
sendt ut på høring.
hun.
FOR BUNÆS I OSLO sierPolitiforum
– Vil politikerne
henkomme med flere POLITIDISTRIKT ER
vendte seg også til
årsverk for å dekke
og beredskapsSPØRSMÅLET OM POLI- Justisekstraarbeidet? Er det
departementet for å
dette man ønsker å TIKERNE VIRKELIG HAR få svar på om det var
gjøre med å få et mer FORSTÅTT HVA DET ER
meningen at Politiresynlig og tilgjengelig
gisterloven skulle få
slike konsekvenser
politi? Oslo politidis- DE HAR VEDTATT OG
trikt ber innstendig SENDT UT PÅ HØRING.
som Oslo politidistrikt
om at loven endres,
og POD skisserer.
sier politiinspektøren.
– Justis- og beredskapsdepartementet
Sylvia Peters i politiavdelingen i Justis- og jobber nå med alle høringssvarene etter at
beredskapsdepartementet, sier til Politiforum høringsrunden er avsluttet, lød det korte
at Politiregisterloven er utsatt til årsskiftet svaret fra kommunikasjonsrådgiver Steffen
2012/2013, uten at det er satt noen nøyaktig S. Aagedal. Q
7
8
FAGFORENING
Tok imot medlem nummer 600
Politiets Fellesforbund (PF) Rogaland
vokser. Politibetjent Martin Kraus
Amundsen ble medlem nummer 600
ved inngangen til september.
Tekst: Ole Martin Mortvedt
Foto: Silje Matre
Ny trainee til PF
Forbundsstyret i Politiets Fellesforbund (PF)har valgt grensekontrollør Karin Nore (44) fra
Gardermoen politistasjon til å
delta på forbundets tre måneders
trainee-opplegg. Hun begynte
10. september.
Trainee-stillingen er en del
av PFs satsing for å motivere
og inspirere spesielt kvinnelige
medlemmer til å engasjere seg i
fagforeningsarbeid.
Nore har tidligere vært operativt politi i California i USA,
og hun har vært og er engasjert
i en rekke ulike tillitsverv for
PF og for politifagforeningen i
California.
FIKK BLOMSTER: Politibetjent Martin Kraus
Amundsen (t.v.) ble medlem nummer 600 i Politiets Fellesforbund (PF) Rogaland og gratuleres av
lokallagsleder Arild Sandstøl.
Fottøy for
profesjonelle
TA KONTAKT MED OSS:
38 01 90 80 [email protected] WWW.TELLEFSEN.NO
Med årsfersk eksamen fra Politihøgskolen, har
han sikret seg jobb hos Rogaland politidistrikt.
Lokallagsleder Arild Sandstøl i PF Rogaland,
markerte milepælen med en liten oppmerksomhet til sitt ferskeste medlem. Han er godt
fornøyd med at medlemsmassen øker og PF
blir sterkere, mens Amundsen er glad for å
melde seg inn i fagforeningen.
– Jeg meldte meg inn i PF hovedsakelig fordi jeg
ønsker å ha den beste og friskeste informasjonen
om det som skjer innenfor mitt yrke. I tillegg vet
jeg at som politibetjent er man utsatt i mange
sammenhenger. Det å ha noen som ivaretar mine
rettigheter om det skulle gå dårlig en dag er viktig
for meg, sier Amundsen.
– Politiets Fellesforbund vet jeg har midler og
rutiner som kan hjelpe hvis det blir nødvendig.
I tillegg har PF mange medlemsfordeler og gode
forsikringer som også har vært medvirkende til at
jeg tegnet medlemsskap, fortsetter politibetjenten,
som ikke utelukker å ta på seg tillitsverv i PF ved
en senere anledning.
KORTNYTT
Politikvitring
Flere og flere personer
i Politi-Norge er på
Twitter. Her er noen
av deres «kvitringer»
den siste måneden
Operasjonssentralen, Oslo PD:
28. august
Slutter i «Grenseløs»
Kjell Johan Abrahamsen (bildet) slutter i stillingen som leder for det
suksessrike Grenseløs-prosjektet. Han går over i stillingen som leder
av den nyopprettede kriminalseksjonen i Vestfold politidistrikt. Det
er ennå ikke klart hvem som overtar som Grenseløs-sjef.
ATB-avgjørelse i november?
Forhandlingene om arbeidstidsbestemmelsene (ATB) i politi- og
lensmannsetaten er i gang, melder Politi.no. Dagens ATB-avtale
utløper ved årsskiftet, mens målet er å klare å inngå en ny avtale
innen 1. november. Den ekstra, ukentlige arbeidstimen som årlig ga
mange polititjenestemenn flere tusen kroner ekstra i lønn, bortfalt 1.
august, i henhold til avtalen. Ekstratimen ga cirka 220 ekstra årsverk
i politi-Norge.
Kjøpte politibåt
Sør-Trøndelag politidistrikt har kjøpt ny politibåt for å styrke beredskapen i distriktet, melder Adressa.no. Båten skal i første rekke brukes
til å styrke beredskapen om det skulle oppstå kritiske situasjoner,
men det jobbes også med å sette i gang en båttjeneste for å kunne
kontrollere fritidsbåttrafikken i politidistriktet.
«Vi har kontroll på en barbeint person som marsjerte
sammen med gardistene foran Slottet. Uvisst hva han
gjør der En patrulje snakker med han»
25. august
«En person viftet med en machete på Jernbanetorget.
Politiet raskt på stedet og pågrep mannen. Macheter
skal ikke brukes til dette.»
25. august
«En mann urinerte ved et gjerde i Osterhausgt. 10
afrikanere kom ilende til. Mannen urinerte trolig på et
«nark-depot».»
Runar Kvernen, kommunikasjonsrådgiver Politihøgskolen:
3. september
«Fryktkultur? Er det noen som f.eks IKKE har fått med
seg hva ansatte i politiet har ment - om det meste
– de siste 12 årene?»
Operasjonssentralen, Søndre Buskerud PD:
27. august
«Politiet har fått melding om en saueflokk som har
kommet ned fra Drammensmarka og er i Underlia nå.»
«Ad sauer: Politiet har utført det ullne oppdraget. Ikke
sett noe til dyrene Ulla og Bæærthil, men så noen personer som var fårete i blikket»
Kristin Hellesø-Knudsen,
Doktorgradsstipendiat Politihøgskolen:
28. august
«Hvordan klarer de å lage helgebemanning til et hovedpoeng med endringene politiet står overfor? #Dagsrevyen»
Ba kritikerne på kaffe
Etter kritikk på Vestfinnmark
politidistrikts Facebook-side, tok distriktet initiativ til
å møte folk over en kaffe. I
midten av august stilte derfor
politimester Torbjørn Aas i
Vestfinnmark politidistrikt
opp på kafé Qa i Hammerfest for å møte interesserte
innbyggere, skriver Hammerfestingen. Sju personer
møtte opp for å få stille politimesteren og hans kolleger spørsmål, i det som etter
planen skal bli et fast innslag
i Vestfinnmark.
– Vi må som sjefer og ledere også prioritere kontakt
med publikum, sier Aas til
avisa.
Guttorm Hagen, lensmann i Ørsta, Sunnmøre PD:
28. august
«Etter meir enn eit år med evalueringar bør no fokus
verte meir retta mot gode beredskapstiltak.»
Politijuristene:
28. august
«Politijuristene er skuffet over at Justisministeren
utsetter stortingsmeldingen om politietatens fremtid.»
Rune H., politimann i Oslo PD:
28. august
«Det hjelper trolig ikke stort med flere linjer inn på 112
hvis det ikke er flere til å svare på anropene. Kanskje
færre og større opser?»
26. august
«Det er en egen sjarm rundt det å jobbe natt til søndag.
Fascinerende hva alkohol kan gjøre med folk.»
GJØR SOM OVER 2700 ANDRE – FØLG
POLITIFORUM PÅ TWITTER: @POLITIFORUM
9
10
RESPONSTID
Når skal politiet komme?
Hvor lenge du må vente på politiet, er i dag helt tilfeldig.
Nå krever en rekke folkevalgte på lokalnivå at politiet
får tydelige krav til responstid og beredskap.
Tekst: Ole Martin Mortvedt
Foto: Ole Martin Mortvedt og Erik Inderhaug
RESPONSTID
11
12
RESPONSTID
I
22. juli-kommisjonens rapport ble det OVERRASKENDE SVAK
avdekket hvor tilfeldig politiets bered- Byrådsleder Monica Mæland (H) i Bergen er
skap håndteres. En rekke politimestere en av mange lokalt folkevalgte som reagerer
og sentral politiledelse har lenge erklært at kraftig på tilfeldighetene i politiberedskapen.
beredskap og sikkerhet var tilfredsstillende
– Det var svært overraskende å erfare
ivaretatt – stikk i strid med varsler fra egne hvor lite beredskap har vært fremme som
ansatte på operasjonssentraler og mannskap mål for politiet. Særlig når jeg selv kommer
ute i operativ tjeneste.
fra en kommune som har hatt betydelig opp22. juli avdekket at
merksomhet mot beredpolitiet er langt unna å
skap. At politiet, som vi
VI TRENGER
være den beredskapsorgtenker på som den fremste
anisasjon innbyggerne har IKKE FLERE BORT- sivile beredskapsorganisatrodd. Det har vært opp til FORKLARINGER PÅ sjonen, ikke har hatt dette
den enkelte politimester å
fremst i sin målstyHVORFOR POLITIET helt
selv definere hvor mye resring, er nesten utrolig, sier
IKKE DUKKER OPP Mæland til Politiforum.
surser politiet lokalt skal
bruke på beredskap.
Beredskapen og tryggNÅR DE SKULLE
Dermed har det vært
heten for innbyggerne i
VÆRT DER.
for enkelt å flytte ressurser
samfunnet er noe av det
fra kostbart beredskapsviktigste og mest elemenarbeid som trening, bedre bemanning i tære et samfunn skal beskjeftige seg med,
patruljene og gode varslingssystemer. Ingen sier hun videre.
politileder har gjort dette av vond vilje. Men
– Og det helt uavhengig av geografiske
når ressursnøden har vært tilnærmet prekær, grenser. Det beste vi kan si om 22.juli-kommihar det vært oppfattet som mer nødvendig sjonens rapport, er at vi har fått øynene opp
å bruke ressurser på nærliggende etterfors- for disse helt sentrale manglende ved politiet.
kning og lovpålagte forvaltningsmessige
Mæland mener det er ubegripelig at de
gjøremål.
andre nødetatene har responstid, og ikke
Rett og slett fordi Justisdepartementet har politiet.
målt politiets resultater på disse områdene,
– Det hjelper ikke at de andre nødetatene
men ikke på beredskap og responstid.
som brann og ambulanse har responstid
når politiet ikke har det. Politiet skal jo
lede redningsarbeidet i krisesituasjoner, og
ikke komme etter de andre. Derfor mener
jeg at politiet nå må få de samme krav til
beredskap som de andre nødetatene. Fra
kommunalt hold prioriterer vi nødetatene nettopp fordi det hetet nødetater. De
skal hjelpe innbyggere som trenger hjelp i
krisesituasjoner, sier byrådslederen.
MÅ SATSE I BUDSJETTET
Hun påpeker at i voksende byregioner, øker
også kriminaliteten parallelt. Samtidig blir
det færre politifolk.
– Det bekymrer meg at politiet ikke er satt
i stand til å følge utviklingen. Det vi ser er at
staten planlegger en nedtrapping av politiet,
ikke en nødvendig opptrapping. Beredskap er
ikke en form for hobby der det skal være opp
til den enkelte politimester å definere nivået,
sier Mæland.
Hun forventer at justisminister Grete
Faremo nå går nøye igjennom kommisjonsrapporten, og får gjennomført de forbedringer
som rapporten påpeker er nødvendig.
– Når regjeringen legger frem statsbudsjettet senere i høst, forventer jeg at det har
en stor overskrift: «Beredskap». Manglene
som kommisjonsrapporten avdekket, er for
alvorlige til at vi som samfunn kan leve med
dette, sier byrådslederen. Hun fnyser av politiledere som sier det er for komplisert å måle
politiet på beredskap og responstid.
BEKYMRET: – Det bekymrer meg at politiet ikke er satt i stand til å følge utviklingen, sier byrådsleder Monica Mæland (H) i Bergen.
RESPONSTID
– Dette må de slutte å bortforklare. På
kommunalt hold har vi klart å definere
klare mål for både brann og ambulanse.
Det holder ikke ett sekund å si at dette er
for vanskelig. Poenget er at vi som innbyggere må kunne forvente samme type beredskap og responstid for alle nødetatene, og
at de kommer når noe skjer. Vi trenger ikke
flere bortforklaringer på hvorfor politiet
ikke dukker opp når de skulle vært der,
sier Mæland.
– IKKE AKSEPTABELT
– Det er overhodet ikke akseptabelt for oss at
det skal gå lengre tid for politiet enn de andre
nødetatene å komme fra, når våre innbyggere trenger øyeblikkelig hjelp, sier ordfører
Harald Offerdal (Ap) i Balestrand kommune
i Sogn og Fjordane, et fylke hvor politidekningen er på 1,14 politi per 1000 innbyggere
– langt under målet om to per tusen.
– Problemet med utrykningstiden,
sammen med bekymring for nedbemanning av politiet i distriktene, har vi forsøkt
å målbære til vår lokale politimester. Men
vi opplever kun enveis kommunikasjon.
Politimesteren vil bare snakke til oss om
sentralisering og effektivisering, men ikke
lytte til oss og våre bekymringer for stadig
lenger avstand mellom politi og innbyggere,
sier ordfører Offerdal.
Sammen med ordførerne for Høyanger og
Hyllestad kommune, har han sendt brev til
justisministeren, fylkets stortingsrepresentanter, fylkestingets representanter, regionrådene,
Politiets Fellesforbund og politimesteren.
– De eneste som har gitt oss respons er
Politiets Fellesforbund, Sogn regionråd, Sogn
og Fjordane Ap og andre bekymrede ordførere og politikere. Men fra sentralt politisk
hold og fra politimesteren selv er det ingen
respons, sier ordføreren.
SKAL TJENE SAMFUNNET
Han påpeker at politiet skal tjene samfunnet.
– Når representanter for samfunnet er bekymret, skal politiet lytte seriøst. Vi opplever
at politimesteren ikke gjør det, sier Offerdal.
– Med de store vaktdistriktene lensmannskontorene har her i fylket, blir responstiden for lang. Det kan vi ikke akseptere. Man må huske på at lokalkunnskapen
til politifolkene som skal hjelpe i en kritisk
situasjon, kan være helt avgjørende for både
å finne frem og utnytte lokale ressurser. Det
virker ikke som om de har tatt inn over seg
realitetene i 22. juli-kommisjonens rapport
når de nå fremdeles argumenterer for ytterligere sentralisering, fortsetter ordføreren.
Han understreker at det ikke er likegyldig
for kommunene hvordan politiet organiserer
seg, og hvilke ressurser de har til rådighet. I
brevet påpeker han og ordførerkollegaene
at politiet har en viktig rolle i forhold til
beredskap, forebyggende arbeid og trygghet og service til innbyggerne i den enkelte
kommunen. Q
Urovekkende beredskap
Ordfører Ola T. Lånke (Sp) i
Rennebu kommune sier det ikke
er en god situasjon å leve med
når nærmeste vakthavende politibetjent er to timer unna.
Hvis det virkelig er kritisk, kan de få hjelp
fra Trondheim-politiet, 80 kilometer unna.
– Prinsipielt burde det stilles like krav
om responstid for alle tre nødetater når
det er snakk om livskritiske hendelser. Her
i kommunen har vi en rekke eksempler på
at brannvesenet må gjøre politiets jobb,
og ambulansen har reist fra stedet lenge
før politiet, som kommer utenbygds fra,
ankommer, sier Lånke.
Han mener at innbyggerne i små kommuner føler en utrygghet ved at politiet
er så langt borte.
– Det er ikke noen situasjon som er
god å leve med. Politiet utvikler seg bort
fra nærpolititanken, selv om det i sentrale
styringsdokumenter fastslås at nærpolitiet
skal bestå. Det er ikke lenger samsvar
mellom politikken som uttrykkes på Stortinget, og det som skjer. Før hadde vi 3,5
stilling på lensmannskontoret her. Nå er
vi nede i 1,5 stilling, påpeker Lånke.
I sommer ble lensmannskontoret helt
stengt under ferieavviklingen.
– Når politimesteren ikke engang erstatter folk som slutter, men enten flytter
stillinger til mer sentrale strøk, eller ansetter
folk som får anledning til å ha oppmøte
på andre kontor, uthules det lokale lensmannskontoret. Så selv om det på kartet
ser ut som om vi har et lokalt politi, er
det i praksis et delvis tømt tjenestested for
politiet her, sier Lånke.
Han opplever at det de lokalt ønsker av
politinærvær, blir fullstendig overhørt av
politiledelsen. Resultatet er at bygdene nå
nærmest tømmes for politi. Han sier han ikke
er den eneste ordføreren som hevder dette.
– Andre ordførere jeg samarbeider med i
regionen, opplever det samme. Mindre kommuner betaler prisen for en sentralisering.
STILLER KRAV: – Prinsipielt burde det stilles
like krav om responstid for alle tre nødetater,
sier ordfører Ola T. Lånke i Rennebu kommune.
Vi opplever at polititjenesten i småkommuner ikke betyr noe i den store sammenhengen, sier Lånke.
Det bør ikke ta lengre tid enn maksimalt
15-30 minutter før politiet ankommer. To
timer er helt uakseptabelt, mener Lånke.
– Det hevdes at den gamle vaktordningen med hjemmevakt for lensmannsbetjentene er foreldet. Jeg ser ikke bort fra
at det kan være andre måter å organisere
tjenesten på. Men før var det i alle fall et
krav at betjentene bodde i kommunen, og
at de kunne rykke ut på kort varsel når
noe skjedde. Da de forlot den gamle ordningen, fikk vi vesentlig lengre responstid
fra politiet, sier han.
Han etterlyser en økning i rammene for
politiet lokalt.
– Befolkningen må kunne vite at politiet
er i nærheten. De kriminelle vet nå at de
har to timer på seg til å gjøre noe galt, og
deretter komme seg unna. Det har blitt slik
at folk tenker at det ikke er noen vits i å
ringe politiet, de kommer jo ikke likevel.
Nå er vi rett og slett usikre på hva vi kan
regne med av polititjenester når noe skjer,
sier den erfarne ordføreren.
Han har engasjert seg i fellesskap med
andre ordførere i fylket, og de har både
skrevet til justisministeren og vært i møte
med departementet.
– Men foreløpig ser det ikke ut til å ha
hatt noen virkning, sier Lånke oppgitt.
Alltid
Cresco Unique – topp vilkår enten du skal låne eller spare
3 % sparerente fra første krone
Lav kredittrente – 10,65 %
Les mer og søk på www.cresco.no/unique
Nominell kredittrente 10,65 % årlig. Eff. rente 19,3 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.481.
13
14
RESPONSTID
Responstid
i andre land
A
B
Noen europeiske politietater
har en definert responstid, mens
andre ikke har det. Politiforum
har undersøkt hvordan noen av
våre naboer gjør det.
Tekst: Erik Inderhaug
Nord-Irland
Har ikke fast krav til responstid for politiet. Men politiet lover å svare på nødanrop innen ti sekunder, og gir beskjed om når de regner med å ankomme.
Dersom henvendelsen ikke er akutt, har politiet som mål å være på stedet
innen én time.
Irland
Har ikke fast krav til responstid for politiet. Men politifagforeningen AGSI har
temaet på agendaen.
C
England og Wales
Politiet er delt opp i 43 separate enheter, som hver har forskjellige responstider for nødanrop. Responstiden er ikke et satt krav, men en offentlig kjent
målsetning, og varierer fra enhet til enhet, avhengig av geografi og befolkningstetthet i området. Gjennomsnittlig responstid er på rundt 10-12 minutter.
Innføringen av politisk valgte politikommisjonærer for hvert distrikt i november, ventes å sette responstid på agendaen i langt større grad enn i dag.
D
Portugal
Det ordinære politiet har ikke fast krav til responstid. Spesialenhetene, som
blant annet bombeenheten og beredskapsstyrken, har responstid på mellom
15 og 45 minutter, avhengig av enheten. Ved akutte, alvorlige lovbrudd, beordres alle patruljer i nærheten til hendelsesstedet umiddelbart.
E
Litauen
Har fast krav til responstid for politiet, avhengig av hvilken type lovbrudd det
er snakk om. Lovbruddene er delt opp i kategoriene A, B og C, med responstid på henholdsvis 12, 20 og 60 minutter.
Kategori A-lovbrudd, er svært alvorlige forbrytelser – planlagte, pågående
eller gjennomførte – hvor liv, helse eller svært verdifulle eiendeler er direkte
truet. Ved minimum 60 prosent av slike lovbrudd skal politiet være på stedet
innen 12 minutter.
ABONNER PÅ POLITIFORUM
Hold deg orientert om
utviklingen i politiet.
Hvor går politiet etter
22.7-kommisjonens
rapport?
Vi bringer deg
utviklingen. Vi gir deg
muligheten til å delta
i debatten.
Kontakt vår markedskonsulent Heidi Bjørkedal
på [email protected] eller tlf. 906 81717 for å tegne
abonnement for kr. 550,- pr. år.
www.politiforum.no
Kategori B-lovbrudd er alvorlige eller mindre alvorlige forbrytelser – planlagte, pågående eller gjennomførte – hvor liv og helse kan være direkte
truet, eller hvor det ikke foreligger informasjon om eventuelle ofres tilstand.
I denne kategorien kommer også forbrytelser som gir økt risiko for bevisforspillelse, ytterligere lovbrudd eller fare for liv og helse. Ved minimum 70
prosent av slike lovbrudd, skal politiet være på stedet innen 20 minutter.
Kategori C-lovbrudd, er rapporter om mindre alvorlige forbrytelser eller
forseelser – planlagte, pågående eller gjennomførte – hvor hverken liv, helse
eller svært verdifulle eiendeler er truet. Ved minimum 80 prosent av slike
lovbrudd, skal politiet være på stedet innen én time.
F
Spania – Katalonia
Responstiden er ikke klart definert som et krav, men som en forpliktelse
overfor innbyggerne om at politiet skal være på hendelsesstedet innen 12
minutter dersom det er fare for liv og helse. For øvrige lovbrudd er målsettingen å være på plass så raskt som mulig.
G
Spania – Baskerland
Har varierende krav til responstid for politiet, ut ifra hvilket lovbrudd det er
snakk om, og i hvilket område lovbruddet finner sted (by eller bygd). Dersom
responstiden på en utrykning blir overskredet, må den aktuelle patruljen
rapportere om årsaken (trafikk, vær, bemanning, e.l.). Responstiden blir
gjennomgått årlig, på bakgrunn av resultatene fra året som gikk. Typisk
responstid for alvorlige akutthendelser er på 9-10 minutter.
RESPONSTID
H
15
Sverige
Har ikke fast krav til responstid for politiet. Men spørsmålet har blitt diskutert,
spesielt i etterkant av 22. juli, og har da ofte blitt koplet opp mot antallet politihelikoptre. Det er også et tema i en offentlig utredning om et helhetlig, svensk
politi. En utfordring er sterkt varierende geografi og befolkningstetthet.
I
Danmark
Har ikke fast krav til responstid for politiet. Men responstiden blir målt, og brukes som parameter for å måle politiets suksess. En nylig måling viser at politiet
er fremme på åstedet innen ti minutter ved to av tre akutthendelser, mens
andelen av utrykninger med responstid på over 20 minutter, er fallende.
J
Bulgaria
Har ikke fast krav til responstid for politiet. Det er det kun brannvesenet
som har i Bulgaria.
FINLAND
H
NORGE
SVERIGE
ESTLAND
LATVIA
I
A
B
IRLAND
DANMARK
E
LITAUEN
HVITERUSSLAND
STORBRITANNIA
C
POLEN
TYSKLAND
UKRA
TSJEKKIA
SLOVAKIA
ØSTERRIKE
FRANKRIKE
UNGARN
SVEITS
ROMANIA
KROATIA
SERBIA
G
ITALIA
BULGARIA
J
D
PORTUGAL
SPANIA
F
HELLAS
16
REALITY-TV
Tøff PF-leder henger
i stroppen på TV
HØYTHENGENDE: Mette Varem
i en «hangman»-øvelse helt til
høyre i bildet.
SLITENT POSTBUD: Hvordan
takler Mette Varem å være sykkelpostbud?
Selv treningsnarkomane Arne Johannessen måtte bite i det sure eplet mot sin lokallagsleder i Helgeland politidistrikt. Nå
biter Mette Varem fra seg i beste sendetid
på TV.
Tekst: Stig Kolstad
Foto: TV Norge
N
ok en gang har TV
Norge sikret seg en
sprek politikvinne
som skal gjøre mandagskveldene spennende: Praksisansvarlig ved Helgeland-politiet
og PF-leder Mette Varem har
klatret, dratt, tråkket, hengt
og gått, og utgjør nå den 14
personer store troppen i «71
grader nord».
47-åringen var den nest
eldste av de 41 som møtte til
kvalifisering på Sørlandet 10.
april i år.
– Jeg har bestandig holdt
meg i form. Men akkurat da
dette tok til, følte jeg at jeg var
i mitt livs dårligste form. Jeg
hadde gått fra den ene influensaen til den andre i forkant
av opptaksprøvene, sier Mette
Varem til Politiforum.
INGEN KONTAKT
Av bildene Politiforum har fått
tilgang til (Mette vil ikke røpe
for mye av hva hun har vært
gjennom), ser vi henne klatre
i et bratt heng i en rørgate i
Tyssedal.
– Jo det stemmer det. Jeg
fant ut at jeg ikke har høydeskrekk, i alle fall. Klatring
var kjempegøy, og vi var godt
sikret.
Å være deltaker i 71 grader nord betyr at man ikke
får være i kontakt med andre
mennesker mens det hele pågår. Det ble tøffere enn Mette
er vant med.
– Jeg har tre barn som
bor i Korgen, Mo i Rana og
Tromsø, og en mann som
bor i Kabul. Så jeg trodde det
skulle være en smal sak å være
avskåret fram dem. Men, vi
snakker jo sammen på telefonen hver dag, noe jeg ikke
fikk anledning til nå, sier hun.
I de neste episodene kan
vi se at gruppen er delt inn
i to lag. Når folk skal hjemsendes, skjer det fordi det
gjennomføres en individuell
konkurranse i lagene. Taperen må reise hjem. Hvordan
det går med politi-Mette? Det
vet vi ikke. Men du kan se
det på TVNorge mandager
kl. 20.30. Q
BRATT KLATRING: Deltakerne
skal bryne seg på «Tysso Via
Ferrata», en rute langs rørgaten
anlagt i 400 høydemetre opp Tyssedalsfjellet. «I rallarens fotspor»
kalles løypa. Men de såkalte
fotsporene er jerntrinn boltet
inn i den glatte og stupbratte
fjellveggen.
POLITIBILDET
Politibildet
Har du et blinkskudd fra politihverdagen?
Send kort tekst og høyoppløselig bilde til:
[email protected].
Det kommunale politiet i den franske byen Nice bruker
den mer bedagelige tohjulingen av typen Segway
framfor vanlig sykkel når de er ute på patrulje.
Foto: Erik Inderhaug, Politiforum
901,3 203
millioner kroner var den
disponible budsjettrammen
til Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) i 2011.
Totalt brukte PDMT 878,5
millioner kroner, hvorav 57,2
prosent gikk til IKT, 21,6
prosent til materiell/salg og
10,9 prosent til administrasjon. I 2010 var den disponible
budsjettrammen på 834,9 millioner kroner, hvorav 777,3
millioner ble brukt.
Antall straffedømte
som ble uttransportert av Politiets
Utlendingsenhet (PU) i juni og juli
periode i 2011. Av de uttransporterte, er
straffedømte rumenere, polakker, litauere, nigerianere og algeriere de største
gruppene.
29
studenter tar i høst fatt på
masterstudiet i politivitenskap ved Politihøgskolen
politiet, mens fem stykker kommer rett
fra avsluttet bachelorutdanning.
17
18
IKT
Her er politiet
Nå kan polititjenestemenn i Utrykningspolitiet (UP) skrive rapporter
og søke i politisystemene
fra patruljebilene – ved
hjelp av Ipad.
Tekst: Erik Inderhaug
Foto: Tom Melby/AN Media
D
et sparer polititjenestemennene og UP for både tid og
penger. I stedet for å måtte
ringe inn til operasjonssentralen for å
få opplysninger om registreringsnumre
og personer, kan patruljene nå logge
seg på politisystemene gjennom den
mobile plattformen Mobiliti og sjekke
selv – mens de sitter i bilen.
– Dette gjør det adskillig lettere
å være politimann og å være en god
politimann. Det er ikke alltid vi ønsker
å be operasjonssentralen om mye informasjon, fordi vi ikke vil oppholde
dem for mye. De har ikke alltid tid,
heller. Nå har vi mulighet til å gjøre
jobben sjøl, sier politibetjent Verner
Svendsen til Politiforum.
dem, fordi vi alltid kan sjekke registreringsnummeret i systemet. Det gjør oss
også mye mer offensive når vi når fram
til et objekt og skal starte samtalen,
forklarer politibetjenten, og fortsetter:
– Når vi kan gjøre søket selv, velger
vi å gå lenger, og stille tre spørsmål
ekstra fordi vi har tid og mulighet til å
stille de tre ekstra spørsmålene. Mens
vi før har blitt skremt av sakshistorikken til en person vi har søkt opp
inne på stasjonen, kan vi nå søke opp
vedkommende langt tidligere.
Fra Ipaden i bilen har Svendsen tilgang til alle politisystemene, på samme
måte som når han logger seg på en PC
på jobben. I tillegg til å kunne søke
opp informasjon, gjør dette det mulig
å utnytte dødtiden på jobb – som når
patruljen venter på en ferge eller er på
vei tilbake til stasjonen.
– Vi kan skrive anmeldelsen i bilen
på vei tilbake til stasjonen, og starte
jobben der. Ikke alt er like enkelt som
på PC, men det fungerer likevel veldig
greit å kunne starte på arbeidet i bilen.
Dette hjelper oss veldig mye. Ipad i
bilen er noe samtlige politibiler burde
hatt, understreker han.
SPARER OVERTIDSTIMER
TILGANG TIL ALLE SYSTEMER
Svendsen jobber i UP-distrikt 9, som
omfatter politidistriktene Helgeland,
Salten og Midtre Hålogaland. Dette er
et av fire steder som er med på prøveprosjektet med Ipad i UP-bilene, et
prosjekt som av polititjenestemannen
betegnes som en stor suksess.
– Tilgangen til politisystemene i
bilen gjør det tryggere for oss. Vi vet
hvem det er vi stopper, før vi stopper
FAKTA
Mobiliti
Q Politiets nye mobile plattform, som
skal erstatte Scireduct.
QMuliggjør pålogging til politiets datasystemer fra mobile enheter.
QBåde Ipad, Iphone, PC og Mac støttes,
i tillegg til Android-enheter.
QEr testet ut på Ipad på ti UP-patruljer,
med stor suksess.
QBruken av systemet gir store sikkerhetsutfordringer for POD.
QHvilke programmer som skal endelig
inkluderes, er ennå ikke avklart.
At denne muligheten sparer patruljene
for mye tid, er det ingen tvil om. Hvor
mye, er det vanskelig å tallfeste, men
UP-betjenten sier det i hvert fall «sparer sjefen for mange overtidstimer».
– Nå begynner vi å jobbe med saker i bilen, som vanligvis ville heftet
oss når vi kom tilbake til kontoret.
Samtidig sparer vi operasjonssentralen
for en del ressurser siden de slipper å
hjelpe oss.
Også på andre måter ligger det
mulighet for besparelser i prøveordningen.
– Vi pågrep en polakk for litt siden, som valgte å ikke snakke hverken
norsk eller engelsk. Vi regnet med at
han kunne polsk, og brukte Google
translate på Ipaden for å fortelle at han
var arrestert. Det skjønte han. På vei
inn, ga vi ham rettighetene hans på hans
eget morsmål, og på stasjonen brukte vi
denne metoden til å spørre om han ønsket kaffe og mat. Slik ble han fornøyd,
og vi sparte oss for en tolketelefon den
kvelden, forteller Svendsen.
Ute i felten kopler Ipaden seg opp
mot politisystemene via 3G, noe som
gjør at forbindelsen brytes i tunne-
PÅ NETT OVERALT: Politibetjent Verner Svendsen i UP-distrikt 9, er over se
Ipad i bilen er noe samtlige politibiler burde hatt, sier han til Politiforum.
IKT
alltid på nett
eg av begeistring av mulighetene som ligger i å ha tilgang til politisystemene fra Ipad i bilen. – Systemet er så godt og fungerer så bra at det gjør hverdagen mye bedre.
19
20
IKT
ler og kan bli tregere på de
mest grisgrendte landeveiene.
Likevel har betjentene blitt
positivt overrasket over at
systemet fungerer så bra som
det gjør.
– Det er jo et nytt system,
så vi får litt heng i systemene innimellom, men det
gjør det jo av og til fra PC-en
også. Nå er jo ikke dette noe
PDMT er helt ferdige med,
så det vil nok bli mer stabilt
og enda bedre, tror politibetjenten.
Han er ikke i tvil om at
dette er noe politiet er nødt
til å fortsette med.
– Ja absolutt. Vi som
brukere synes systemet er så
godt og at det fungerer så
bra, at det gjør hverdagen
mye bedre. Dette hjelper oss
masse, på veien og ellers. Det
gjør det enklere for gode politifolk å gjøre den jobben de
skal gjøre.
TIL HALV PRIS
Ipadene som i skrivende
stund brukes i ti UP-biler,
leveres med tastatur, pekepenn og billader. Prisen er
halvparten av det UP betaler
for PC-ene som svært mange
UP-biler er utstyrt med i dag.
Tilbakemeldingene brukerne
gir på batterikapasiteten er
bra, forteller politioverbetjent Espen Andreassen i UP.
– De er dessuten lettere å
ha med seg og håndtere. Vi
har testet Mobiliti masse, og
det fungerer som bare rakkern. Den er mye mer stabil
enn PC, og tar kortere tid å
logge på, sier han.
Mobiliti, som skal erstatte
dagens «Scireduct», er tilpasset operativsystemene til
både Apple og Android, samt
Microsoft Windows. Systemet skal kunne brukes både
på nettbrett, PC og mobiltelefon. For UP er nytteverdien
så stor at Andreassen gjerne
ser for seg at de kjøper inn
enda flere mobile enheter – så
snart den endelige framtiden
til Mobiliti er avklart.
– Det avhenger av hva
som skjer videre, og hvilke
programmer som blir med
i den endelige versjonen av
Mobiliti. Hadde vi visst det
helt nøyaktig, så kunne vi
tatt beslutningen om å kjøpe
flere, sier han. Q
ALT PÅ ETT BRETT: - Nå begynner vi å jobbe med saker i bilen, som vanligvis ville heftet oss når vi kom tilbake til kontoret. Samtidig sparer vi operasjonssentralen for en del ressurser siden de slipper å hjelpe oss, sier politibetjent Verner
Svendsen.
Vurderer risiko opp mot nytte
– Utfordringen ligger i hvilke systemer
som skal være tilgjengelig på Mobiliti,
og hvordan hindre uvedkommende fra å
få tilgang til dem.
Tekst og foto: Erik Inderhaug
TTA. Disse vil kunne være utslagsgivende for en
del andre, fortsetter han.
En utfordring med BL, er at systemet forholder seg til hele 17 andre registre, deriblant DNAregisteret og Folkeregisteret.
– Da må hver av de 17 systemeierne akseptere å
legge BL på Mobiliti. De skal gjennom en workshop
for å gå gjennom risikopunkter, som vi har skissert
opp på et notat, forklarer Liaklev.
Han understreker at både POD og PDMT ser
at det ligger stor nytte i å ha mobil tilgang til politisystemene, og sier de ikke ønsker å framstå som
«bremseklosser» for utviklingen.
– Men vi må tenke på informasjonssikkerheten, og har ansvaret for å ivareta
systemene på riktig måte. Samtidig er vi
innstilt på å akseptere en viss risiko. Denne
risikoen må veies opp mot nytteverdien,
og er verdien større enn risikoen, så vil vi
anbefale opp mot toppledelsen at dette er
en risiko vi må akseptere, sier Liaklev.
Det sier Erik Liaklev, leder for IT-seksjonen i Politidirektoratet (POD). Fordi politiets systemer i
utgangspunktet er skapt for å brukes i sikre omgivelser på politistasjoner og lensmannskontorer,
med rutiner og kontroll på bruken, ligger det en stor
utfordring i å sørge for sikker tilgang på
mobile enheter.
– Når politiets systemer blir tilgjengelige på mobile plattformer, så tar vi
dem ut i det offentlige. Da er det mulig
å sjekke systemer hjemme, i bilen og
på toget, og dermed blir situasjonen en
helt annen for informasjonssikkerheten. Hvordan skal vi legge til rette for
at ingen uvedkommende får tilgang til
systemene? Hva om noen stjeler en Ipad ER POSITIV: Erik
Liaklev, leder for
som er pålogget? spør han.
TAR TOTALVURDERING
Dette kan for eksempel innebære at enhetene blir kryptert og utstyrt med programvare
MÅ TENKE SIKKERHET
for sletting av enheten dersom den stjeles, eller knytMobiliti, som skal erstatte
HVORDAN SKAL VI LEGGE tes opp mot begrensninger
Scireduct, ble lansert i sommer. Systemet er tilgjengeTIL RETTE FOR AT INGEN for hvor en kan bruke den
enheten.
lig både på PC, Mac, Ipad
UVEDKOMMENDE FÅR TIL- mobile
og Iphone, samt andre
– For eksempel at en ikke
mobile enheter som bruker
kan bruke den på toget. Det
GANG TIL SYSTEMENE?
Androids operativsystem. I
blir fort store avisoppslag
dag er de fleste av politiets systemer tilgjengelige på om noen sjekker politiregistre fra toget, og slik kan
Mobiliti, mens POD har valgt å ikke tilgjengelig- vi ikke ha det. Dette må være avklart før vi kan gi
gjøre andre.
råd til politidirektøren.
– Det er vurderinger vi må gjøre i hvert enkelt
Liaklev sier det legges opp til en totalvurdering
tilfelle, sier Liaklev.
av Mobiliti i løpet av de nærmeste månedene, for å
– Hvert enkelt system inneholder forskjellig avklare hvilke systemer som skal være tilgjengelige.
informasjon, og da må vi gjøre en risiko- og sår- I den forbindelse ønsker de tilbakemeldinger fra de
barhetsanalyse (ROS) for hvert system. Konkret som har prøvd ut systemet, for å finne ut hva som
gjennomfører vi i dag risikovurderinger for BL og er bra, og hva som er dårlig. Q
IT-seksjonen i
Politidirektoratet.
ANNONSE
!
Friksjonsgummi som skrubber og biter på is!
Ny
i!
log
no
tek
Dekkoverflate
x4
forstørret
Konkurrent #1
Konkurrent #2
Dekkoverflate
Dekkoverflate
x4
x4
forstørret
forstørret
*alle tre dekkene er ca 40% slitt
Friksjonsgummi er en porøs gummi med mye
bedre friksjon mot is og snø. Den ru overflaten
kommer frem når du har slitt bort “skorpen” på
vinterdekket. Den porøse gummien vedvarer helt til
dekket er utslitt, og friksjonen mot is beholdes
under hele levetiden.
BE OM BLIZZAK
NÅR DU KJØPER
NY BIL!
FRIKSJONS
GUMMI
Et vinterdekk fra:
GJERDE & BYHRING AS
Personbil
4x4 / SUV
Finn forhandler: www.bridgestone.no
21
22
BEVÆPNING
Bør disse bære våpen?
I november tar landsmøtet til
Politiets Fellesforbund (PF) stilling
til om de mener norsk politi bør
være fast bevæpnet eller ikke.
Blant erfarne polititjenestemenn
er meningene delte.
Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt og Erik Inderhaug
Mot: Advarer mot generell bevæpning
Debatten om fast bevæpnet
politi mangler synspunkter
fra de med tung våpenerfaring, sier Eirik Jensen.
Jensen er mangeårig leder for Spesielle operasjoner (SO) i Oslo politidistrikt, og politirådgiveren synes debatten reist av Politiets
Fellesforbund (PF), og spørreundersøkelsen
gjort blant operative tjenestemenn ved Grønland politistasjon i Oslo, har vært for snever.
− Debatten til nå har vært alt for ensporet.
Når jeg leser argumentene for de som prater
om gevinsten ved generell bevæpning av
politiet, får jeg vondt i magen, sier Jensen,
som selv har vært i mange svært tilspissede
situasjoner både med og uten våpen, som
operativ politi.
− Jeg undres over hvor mye skarp erfaring
de har, de som til nå har deltatt i debatten?
Førstelinja ute i operativ polititjeneste, er ofte
svært unge politibetjenter. Svært få av dem har
vært ute i spesielt tunge situasjoner tidligere.
ANNEN SITUASJON
Han viser til den gode statistikken norsk
politi har, sammenlignet med andre land
som har fast bevæpning.
− Vi har så godt som ingen vådeskudd,
ingen som skyter en kollega. Vi opplever
ikke at kriminelle i en trengt situasjon klarer
å fravriste et trukket våpen fra en tjenestemann. Og vi har så godt som ikke situasjoner
hvor folk blir skutt av politiet i en situasjon
som ikke hjemler skudd. Mye av årsaken til
dette er at norsk politi har de nødvendige
tidssperrene som gir tjenestemannen tid til å
reflektere over situasjonen, sier SO-lederen.
Jensen sier at all erfaring viser at inntreden inn i de vanskelige situasjonene blir en
helt annen med våpen på hofta.
− Politiet går mye hardere inn, og folk blir
behandlet mer knallhardt, fordi man ikke vil
inn i et basketak med trukket våpen. Faren
for at det i en opphetet situasjon er noen som
griper tak i våpenet er også til stede. Det er så
mange scenarioer. Å kreve generell bevæpning
blir for enkelt, sier SO-lederen, og fortsetter:
− Samtidig tror jeg de kriminelle vil agere
på en annen måte hvis de vet at politiet
er bevæpnet. Jeg er rett og slett redd for
at en fast bevæpning vil skape en annen
atmosfære i miljøet, og at det vil eskalere
voldsnivået rettet mot politifolkene.
– KREVER TRENING
Han mener unge og nyutdannede politibetjenter ikke har fått den nødvendige balanse
og trening.
− Når våpenet først er trukket ut av hylsteret, har politiet kommet langt i prosessen.
Det er en utfordring å ta ned igjen en slik
situasjon, noe som krever jevnlig trening og
erfaring, sier Jensen.
På enheten for spesielle operasjoner ved
Oslo politidistrikt, trener mannskapene med
skyting og taktisk trening to ganger i uka
for å skape nødvendig trygghet og erfaring.
− Slik som systemet fungerer i dag, vil
NEI TIL BEVÆPNING: SO-leder Eirik Jensen
mener det er en altfor enkel løsning å kreve
generell bevæpning av politiet.
ansatte på en vanlig ordensavdeling ikke
få tilgang til slik trening. Å få folk til å føle
seg trygge med våpen, krever mye trening.
Et våpen alene skaper ingen trygghet, sier
Jensen, og fortsetter:
− Jeg mener dagens ordning med fremskutt bevæpning holder.
Mest av alt frykter Jensen nå en skutt
tjenestemann, som vil føre til en bølge av
argumenter for en fast bevæpning uten debattmotstand.
− En fast bevæpning av politiet er en
irreversibel beslutning, som jeg mener for
alltid vil skape et farligere miljø for politiet
ute på gatene. Q
Artikkelen er tidligere publisert på
Politiforum.no. Se også leserinnlegg på side 49.
BEVÆPNING
FAKTA
Bevæpningsspørsmålet
Q I fjor utsatte landsmøtet til Politiets Fellesforbund (PF) beslutningen om å si ja eller nei til
fast bevæpning.
QPFs bevæpningsutvalg hadde til landsmøtet
utarbeidet en rapport hvor det blant annet kom
fram at kun én av fem spurte politifolk ønsket
fast bevæpning.
QEn intern undersøkelse blant operativt ansatte på Grønland politistasjon i Oslo, viste i august
at over 80 prosent av dem ønsker bevæpning.
QFram mot landsmøtet i Molde i november,
skal bevæpningsutvalget også skille tallene i
undersøkelse på både operative og ikke-operative politifolk.
For: – Bevæpning kutter responstid
I akuttsituasjoner kan et
våpen på hofta være forskjellen mellom liv og død for
operative polititjenestemenn,
mener Trond Jarnum.
Den pensjonerte polititjenestemannen, med
18 års fartstid i Beredskapstroppen bak seg,
støtter konklusjonen fra spørreundersøkelsen
som ble gjennomført på ordensavdelingen på
Grønland politistasjon i Oslo. Der svarte over
80 prosent av de spurte «ja» til fast bevæpning.
– Det er jo de som føler trykket mest. På
Grønland og Sentrum politistasjon i Oslo
er det mest vold mot politiet, hvis du tenker
akutte situasjoner, hvor du står som ubevæpnet politimann i en situasjon som plutselig
går fra null til hundre i løpet av sekunder,
sier han til Politiforum.
Jarnum, som understreker at dette er hans
personlige betraktninger, mener det i bevæpningsspørsmålet bør skilles mellom de som
jobber operativt og de som ikke gjør det.
– Det en åpenbar forskjell på synet på
bevæpning mellom de som jobber på gata
og de som ikke gjør det.
SKJØT INN I KØEN
Jarnum stiller seg dermed bak utspillet fra ordensavdelingen, som ønsker fast bevæpning.
– Selvfølgelig gjør jeg det. Dette handler
om ansvaret politiet har for en uskyldig
tredjeperson i en akutt nødsituasjon, og
muligheten for å beskytte eget liv. De to
tingene henger sammen. Blir man nødt til å
trekke seg ut av en situasjon som involverer
andre for å redde eget skinn, så kan det gå
ut over tredjeparten, forklarer han.
Mens en ubevæpnet polititjenestemann
må returnere til bilen for å låse ut våpenet,
så går sekundene raskt. For Jarnum er dette
rett og slett et spørsmål om responstid.
– Et konkret eksempel er skytingen på
Baronen og Baronessen i 2001. Da sto
gjerningsmannen og skjøt mot gjester og
dørvakter, mens polititjenestemannen var i
bilen og forsøkte å låse opp våpenskrinet.
Da ble folk skutt og skadet, mens tiden gikk.
Det er slike situasjoner han ser spørsmålet
om fast bevæpning som relevant.
– De fleste farlige situasjoner oppstår
ved akutte hendelser. Utgangspunktet er en
normalsituasjon som eskalerer med våpen,
for eksempel på grunn av rus. Da er det
responstiden i form av å trekke våpen, som
gjelder, sier Jarnum.
– ET SISTE VALG
Han understreker at fast bevæpning må
involvere mer trening.
– Når man med våpen på hofta går inn
blant publikum, da skal man være bevisst
på hvordan man beveger seg. Og man skal
være mentalt tilstede når man bærer våpen
der man kommer tett på folk.
Motargumentene mot bevæpning, er
blant annet faren for å bli frarøvet våpenet, økt avstand til publikum, og eskalert
voldsbruk blant kriminelle. Jarnum sier seg
STØTTER OPERATIVE: – Pistol i beltet skal være
et «sikkerhetsbelte» når alt annet har vært
forsøkt forgjeves, sier pensjonert Delta-mann
Trond Jarnum.
bare delvis enig i dem.
– Det er selvfølgelig en risiko for å bli fratatt
våpenet, i likhet med batongen, medgir han.
– Samtidig er min erfaring at politiet har
stor respekt for bruk av skytevåpen i skarpe
situasjoner. Det å trykke på avtrekkeren er et
absolutt siste valg. Mitt inntrykk er at folk
heller venter for lenge med å skyte, enn å
skyte for tidlig.
Han ser heller ikke at våpen vil skape
større avstand til publikum, og viser til Sverige og Danmark.
– Der føler ikke publikum det ubehagelig
å gå bort til en bevæpnet politimann, da
det er en normalsituasjon og således ikke
virker truende. Q
23
24
OPERATIVT
TREN
FOR B
BERED
NER
BEDRE
DSKAP
OPERATIVT
25
26
OPERATIVT
Skuddsalver høres i den
andre enden av en lang
korridor. Konsentrasjonen er
som skåret i ansiktet. I rask
gange går politibetjentene
innover med pistolen hevet.
Tekst og foto: Ole Martin Mortvedt
P
olitiforum står som klistret til veggen
når Sentrum politistasjon gjennomfører sin startpakke for nyansatte operative politifolk. Oppdraget er gitt. Første
patrulje som ankommer skal gripe inn i en
situasjon med «skyting pågår» – pågående
dødelig vold.
På så kort tid som mulig skal patruljen identifisere og nøytralisere en eller flere
personer som utgjør en livsfare for andre.
Taktisk riktig fremrykning er målet.
UNIKT I POLITIET
Inntak av nye politibetjenter er systematisert
på en slik måte at alle nyansatte som skal
inn i operativ tjeneste, uansett om de kommer rett fra Politihøgskolen, eller om de har
flere års operativ tjeneste, må gjennom fire
intense dager.
Blant annet trener de på «skyting pågår»,
taktisk pågripelse, videregående skyting med
begge våpen og førstehjelp. Instruktørene er
gjerne egne UEH-mannskaper som stiller
med oppdatert dagfersk operativ erfaring
og kompetanse.
– Det handler om å være forberedt.
Sjef for Ordensseksjonen ved politistasjonen, Robert Thorsen erkjenner at de bruker
en del ressurser på det operative fagfeltet.
Han mener det er en svært god investering.
– Det vi vet, er at politihverdagen i Oslo
sentrum er krevende og hektisk. Fordi vi
stort sett bestandig har kort utrykningsvei og
svært kort responstid til mange situasjoner,
kommer vi ofte rett opp i kritiske situasjoner.
Det gjør at man bør være forberedt når man
– Vi lærer kursdeltagerne å arbeide i et
begynner å jobbe her. Vi ønsker å dyktiggjøre miljø hvor det kan være livsfarlig å snu
våre nye kolleger til å komme opp på det ryggen til feil folk, hvor man kan bli skadet
operative nivået som våre øvrige ansatte på for livet av andre enn den man arresterer.
et så tidlig stadium som mulig. Samtidig blir Alvorlighetsgraden i oppgavene vi håndde kjent med hva vi forventer, sier Thorsen. terer, krever at våre mannskaper kan løse
Dette, fortsetter han, handler om å gjøre oppgavene der og da, uten å måtte vente på
mannskapene bedre rustet til å levere ett støtte. Innbyggerne forventer, med rette, at
så godt resultat som mulig til innbyggerne våre mannskaper handler umiddelbart uten
for å forebygge og avverge lovbrudd, og å vente på forsterkninger, sier Bortne, og
samtidig kunne ta være
fortsetter:
på seg selv på en profe– Her trener vi folk i
VI
ØNSKER
Å
sjonell måte.
praktisk politiarbeid, og i
– Jeg mener vi står DYKTIGGJØRE VÅRE god og trygg våpenbehandoss veldig godt på
NYE KOLLEGER SÅ ling med høy puls. Jeg ser
denne investeringen i
vi får en veldig kompetantid og ressurser. Bare i RASKT SOM MULIG. seheving på mannskapet i
år avholder vi tre slike
løpet av disse dagene.
kurs, sier han.
Han roser ledelsen ved politistasjonen
Dette har de gjort siden 2009.
for å satse så grundig på de operative politidisipliner.
– Her føler jeg at de virkelig prioriterer
PRIORITERER OPERATIV BEREDSKAP
Kursleder Christian Bortne sier det er en viktige operative politiarbeidet, sier Bortne.
kjensgjerning at mannskaper på dag én i ny
jobb kan havne i en kritisk situasjon, der de OPPFATTER KONSEPTET
ikke vil ha tid til å spørre om råd.
Bortne mener alle operative ved Sentrum
– Oppstartspakken hos oss fungerer som politistasjon oppfatter konseptet ved skyet sikkerhetsnett, slik at vi er sikre på at ting pågår.
– Vi trener på å engasjere i en slik situavåre mannskaper er på et visst operativt
sjon. Det er fordi treningen er på plass. Jeg
nivå, sier han.
Denne gangen har han 26 nyansatte og 10 er sikker på at hvis vi tar bort den trenininstruktører med seg på kurset, som bærer gen vi driver med, tar vi også bort den helt
preg av at operativt politiarbeid har blitt spesielle mentaliteten som trengs til en slik
mye tøffere de siste årene.
type jobbing. Her trener vi på et kontant
FAKTA
Operativ satsing Sentrum politistasjon
™;^gZYV\ZghhiVgieV``Ze€HZcigjbeda^i^hiVh_dcbZYdeZgVi^kigZc^c\#
™6aaZcnVchViiZ[€gZcZ\ZcbZcidghdbYZigZ[©ghiZj`ZcZc©nZ\€g^\_ZccdbZch_Z``a^hiZdkZg]kV
bVch`Va`jccZYZ[©ghiZeVgj`ZcZ#BZcidgh_Z``ZghVbi^Y^\YZccnVchViiZh`dbeZiVchZc^k€#
™-%i^bZgdeZgVi^kigZc^c\]kZgi€g#
™6aaZW^aZgZgeg^``a^`ijigjhiZi#6aijihingZiZga^`iaV\gZi^VaaZW^aZg#
™:\Zcjik^`aZihVc^iZihhZ``hdbZgjik^`aZiZiiZgZg[Vg^c\Zg[gV;dghkVgZihdeeYgV\^6[\]Vc^hiVc#
Bilene helt likt utrustet
Mens det på mange av
politiets tjenestesteder er
mer eller mindre tilfeldig
hva som finnes av utstyr i
bilene, og hvor man eventuelt finner det, er dette
nøye planlagt på samtlige
av patruljebilene som Sentrum politistasjon i Oslo
disponerer.
Samtlige er høye biler
med stor lastekapasitet.
Alle bilene har prikk lik
grunnutrustning som nøye
er satt sammen med en
fargekode som identifi-
serer hvilken bil utstyret
hører til. Her finnes ballistisk skjold, stige, kikkert,
låsbar kasse til våpen,
plass til personlig verneutstyr, sperremateriell,
åpningsverktøy, sporsikringsutstyr, alkometer
og mye mer.
Alle skal vite nøyaktig hvor utstyret finnes,
noe som frigjør mental
kapasitet når tidskritiske
hendelser oppstår, ved at
mannskapene slipper å
lete etter utstyret.
OPERATIVT
handlingsmønster som gjør oss i stand til
Vi treffer Jakobsen med nær 20 kilo
å løse jobben.
verneutstyr på og rundt kroppen. Etter to
Erfaring viser at en situasjon med pågå- barnefødsler med påfølgende permisjoner,
ende dødelig vold er over på 7-10 minutter, er hun klar for å gå inn i skarp operativ
forteller han.
tjeneste igjen. Ansatte som har vært ute i
– Da teller hvert sekund. Samtidig som vi permisjon, får bestandig tilbudet om å få
vet at vi må være forberedt på at gjernings- startpakken for å raskt komme på skarpt
mannen går til motangrep.
operativt nivå.
– Etter permisjonene, trengte jeg en opeNyansatt politibetjent Frode Hatlem, ser
rativ «brush-up». Operativ kompetanse er
stor nytte av kursingen.
– Det er godt som nyferskvare som stadig må
ansatt å raskere nærme
vedlikeholdes. Jeg er kjem...HVOR
DET
KAN
oss det operative nivået
peglad for å få denne muVÆRE LIVSFARLIG ligheten til å forbli operativ
til de som jobber her ved
sentrum fra før. Jeg komÅ SNU RYGGEN TIL politi, sier småbarnsmoren.
mer fra tre års tjeneste
Hun vektlegger at startFEIL FOLK.
ved Gardermoen politipakken gjør at de nyansatte
stasjon. Selv om det var
blir tryggere på seg selv, de
mer enn nok å gripe tak i der, ser jeg at po- får mer kunnskap, og at det bidrar til at
lititjenesten her i Oslo sentrum stiller andre andre på politistasjonen blir tryggere på
krav til operativ polititjeneste. Derfor er det ferskingene.
– Hadde jeg ikke fått denne startpakka,
bra at det er faglig påfyll hele året, ikke bare
isolert til en obligatorisk 40-timers bolk en hadde det gått mye lengre tid før jeg var
gang i året. Jeg synes startpakka de gir oss fullt ut operativ. Her har arbeidsgiver lagt
er veldig bra. Politifaglig har jeg stor nytte forholdene til rette for at jeg som småbarnsav dette, og er bedre mentalt forberedt på mor kunne ivareta en operativ karriere, og
det som måtte dukke opp av utfordringer, få erfaring som vil være viktig for den videre
sier han.
karrieren i politiet, sier Jakobsen. Q
Robert Thorsen, sjef på ordensseksjonen..
BURDE VÆRT OBLIGATORISK
Politibetjent Lene Jakobsen sier seg enig
med Hatlem.
– En slik oppstartsopplæring burde vært
obligatorisk ved alle tjenestesteder, mener
hun.
Sanitetssekk
Utviklet av Sentrum politistasjon
etter erfaringer gjort av Forsvarets
spesialavdelinger, blant annet fra
Afghanistan. Sanitetssekken med i bil og
på ryggen inn i alle skarpe situasjoner.
Kursleder Christian Bortne.
A)
B)
C)
D)
E)
F)
G)
H)
BAKTERIESPRAY: Til munnskylling hvis noen har spyttet på deg.
BÅRE: For skånsom og effektiv uttransport av skadd person.
TURNIKÉ: For øyeblikkelig bruk ved knivstikk og skuddskader.
AIRWAVE/BREATHING: Utstyr som lapper lungepunktering.
COMPRESSION: Mange typer kompresser og forbindingsutstyr.
BRANNSKADE: Spesialbandasje og sterilt vann.
ØYERENS: For skylling av øyne etter kontakt med pepperspray.
LOMMELYKT: Slik at man kan jobbe også på mørke plasser.
D
F
E
G
A
B
C
E
H
27
28
LEDERKAMPEN
Duellen
For første gang på 15 år er det åpen kamp
Arne Johannessen (t.v.) blir nå åpent utfordret av ne
lederkandidatene? Politiforum har stilt dem begge åtte s
november skal delegatene fra lokallage
Navn: Arne Johannessen
Alder: 54 år
Stilling: Leder av Politiets
Fellesforbund på tolvte året.
Bakgrunn: Fra Øystese i Hardanger. Bor i Hafslo/Oslo.
Sivil status: Gift, tre barn, tre
barnebarn.
Min tilnærming er at jeg har resultater å vise til. Jeg kjenner hele politi-Norge, både
store og små enheter, og har stor kontaktflate og lang erfaring. Det er viktig i den
vanskelige perioden vi nå går inn i. Jeg har også stor arbeidskapasitet og stort engasjement.
Det er nå viktig å samle hele PF-familien igjen. Vi må satse enda mer på lokallagene,
og utvikle samhandlingen lokalt og sentralt. Nå må vi jobbe maksimalt med alle utfordringene fra 22. juli-kommisjonen, i tett dialog med ledelsen i politiet og politikerne.
DE SOM TROR
AT POLITIKK OG
RESSURS IKKE
ER VIKTIG FOR
LØNNS- OG
ARBEIDSVILKÅR,
TAR FEIL.
?
Hvorfor stiller
PF-le
Hvilke utfordr
over
Det er åpenbart at vi må samle alle krefter, og jobbe inn mot stortingsvalget neste
høst. Der må vi få satt kriminalpolitikk på dagsordenen. Vi har nå en historisk mulighet til å løfte frem fokus på kriminalpolitikk og ressurser til politiet. Det er en klar
sammenheng mellom godt politisk grunnlagsarbeid, og muligheten for å få bedre
lønns- og arbeidsvilkår. Det er bare politikerne som kan hjelpe oss med bedre ressurser og bemanning til politiet.
Hva mener du e
satsingsområde
PF sin store styrke er at vi blir oppfattet som en aktør som er opptatt av hele politirollen, at vi jobber politisk og har et bredt nedslagsfelt. Vi må prioritere oppmerksomhet
til færre saker, og jobbe enda hardere med de sakene vi prioriterer. Det har aldri vært
viktigere å jobbe politisk. De som tror at politikk og ressurs ikke er viktig for lønns- og
arbeidsvilkår, tar feil.
Skal PF fortsa
kriminalpolitis
samfunnsdeba
argumentasjone
handle mer o
Vi er nødt til å være dønn ærlige på at det handler om antall politifolk og at politilederne
må måles på beredskapen. Men jeg advarer på det sterkeste mot å fokusere for mye
på responstid før politiet får bedre bemanning. Flytter politiet folk fra etterforsking til
beredskap, vil det være en katastrofe for politiets evne til å drive etterforskning.
Hvordan skal po
bedre res
Det politiske arbeidet lokalt og sentralt er det aller viktigste. Sammenhengen mellom å få gode politiske løsninger på organisering, rollefordeling, bemanning og
driftsbudsjett henger nøye sammen med lønns- og arbeidsbetingelser. Til syvende og
sist handler det om rammevilkår som politikerne gir. PFs lokallag skaper i større og
større grad resultater for medlemmene.
Hvor gjøres den
for å få bedre arb
for PF-med
Ja. For en fagforening, vil lønns- og arbeidsvilkår være jobb nummer én. Men veldig
mye av grunnlaget for å bedre arbeidsvilkår er gode politibudsjetter. Lønnsarbeid
klarer vi ikke å løse gjennom forhandlingssystemet alene.
Er det en PF-job
for bedre budsje
Jeg er i dag mot fast bevæpning av politiet. Det er basert på rapporten fra Bevæpningsutvalget, analysen fra professor Liv Finstad, og tilbakemeldingene fra medlemmene via spørreundersøkelsen. Det var et stort flertall mot bevæpning i Forbundsstyret da saken ble behandlet sist. Men dette er en levende debatt. Jeg vil lytte nøye
til alle signaler som kommer før landsmøtet i Molde. Det vil være vesentlig å følge
nøye med på hva de operative i førstelinja mener. Disse må vi lytte til. PF har jobbet
hardt for å få lagret én- og tohåndsvåpen i alle biler. Det vil være et langt skritt i riktig
retning. Samtidig er det viktig å ta hensyn til de vanskelige akuttsituasjonene, der det
ikke er tid til å hente våpen i bil. Alene, så taler det for fast bevæpning.
Er du for eller mo
av pol
Intervjuene ble gitt før PFs lokallagsledersamling på Vettre forrige uke, hvor også lederspørsmålet var oppe til debatt.
LEDERKAMPEN
Kamp om sjefsplassen
i Politiets Fellesforbund (PF)
p om toppledervervet i PF. Mangeårig leder
estleder Sigve Bolstad (t.h.). Er det noen forskjell på
pørsmål, her kan du lese og avgjøre selv. På landsmøtet i
ene avgjøre kampen med sine stemmer.
?
du til valg som
eder?
ringer står PF
rfor?
er PFs viktigste
i neste periode?
att ha en bred
sk tilnærming i
atten, eller skal
en rendyrkes til å
om kun lønn?
Jeg stiller som lederkandidat fordi jeg mener jeg har noe å bidra med for å bringe PF
videre og møte fremtiden. Min hensikt er ikke noen annen enn at PFs medlemmer
skal få et alternativ, og en mulighet til å vurdere hva som er best for organisasjonen.
Vår desidert største utfordring er å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår i
etterkant av 22. juli-kommisjonens rapport. Debatten i ettertid har vært preget av mye
kritikk også mot PF, og direkte forsøk på fagforeningsknusing. Jeg oppfatter mye av
kritikken som urettferdig, men samtidig må vi ta den på alvor. Det står klart for meg at
det også utfordrer oss i PF til å tenke nytt og annerledes.
Dette henger selvfølgelig sammen med spørsmål én. For å lykkes med våre målsettinger mener jeg måten man jobber på i PF må endres. Med meg som leder vil fokuset være å bygge lag og å få frem nye talentfulle tillitsvalgte som skal gis muligheter,
oppgaver og ansvar. Målet mitt er at PF i større grad skal oppfattes som et lag.
Lønns- og arbeidsvilkår skal være vår viktigste sak. Men engasjement rundt kriminalpolitikk er et essensielt fundament for alt vi driver med. Her må vi imidlertid bli
mye mer spisset og engasjere oss mer i færre saker, og ha en tydelig rød tråd i det vi
mener noe om.
olitiet klare å få
sponstid?
Utfordringen knyttet til responstid er størst i distriktene. Skal man gjøre noe med
dette må fokuset flyttes fra spesialister til nærpoliti. Man må dreie diskusjonen over
til å handle om hva slags politi man ønsker seg lokalt, ikke hvor fort man kan rekke å
fly inn politi fra Oslo.
viktigste jobben
beidsbetingelser
dlemmene?
Jeg har selv vært lokallagsleder i syv år nå, og med denne erfaringen mener jeg den
viktigste jobben gjøres av alle de lokale tillitsvalgte. Disse gjør en kjempejobb. Men jeg
oppfatter også at mange sliter i vervene og at det blir vanskeligere både å rekruttere
og å beholde tillitsvalgte. Ikke minst er det et stort forbedringspotensial i å få med flere
kvinner. Dette må vi ta på alvor. Derfor blir det viktig for meg at vi går grundig gjennom
organisasjonen og ser hva som kan gjøres for å bedre vilkårene for våre tillitsvalgte.
b å argumentere
etter til politiet?
ot fast bevæpning
litiet?
Navn: Sigve Bolstad
Alder: 47 år
Stilling: Leder Oslo Politiforening
på sjuende året og er nestleder i
Politiets Fellesforbund.
Bakgrunn: Fra Lødingen i Nordland. Bor i Oslo.
Sivil status: Gift. To barn.
Ja. Men PF har tatt alt for stort ansvar og i for stor grad blitt stående alene. Jeg mener vi i mye større grad skal rette vår innsats mot å synliggjøre det ansvaret toppledelsen i norsk politi og politikere har for rammevilkårene til norsk politi.
Etter lange overveielser, og ikke minst etter å ha ledet PFs bevæpningsutvalg, har jeg
kommet frem til at jeg er for fast bevæpning av norsk politi. Det er gode argumenter
for og i mot. Det som var avgjørende for meg var hensynet til de ansattes sikkerhet og
evnen til å ivareta publikum.
Les med om debatten på Politiforum.no.
MAN MÅ
DREIE DISKUSJONEN OVER TIL
Å HANDLE OM
HVA SLAGS POLITI MAN ØNSKER
SEG LOKALT,
IKKE HVOR FORT
MAN KAN REKKE
Å FLY INN POLITI
FRA OSLO.
29
30
FRITID
Hva hvis
noen fortalte
deg at...
FRITID
31
32
FRITID
...dette er politiet!
Medlemmene i MC-klubben Iron Pigs i Oslo har to
viktige ting til felles: Interessen for Harley Davidson
– og jobb i politiet.
Tekst: Erik Inderhaug Foto: Jon Terje H. Hansen
D
et var etter årtusenskiftet at tankene
begynte å spinne. Politioverbetjent
John B. Malden visste at han ikke
var alene om å ha en lidenskapelig interesse
for amerikanske motorsykler – i sær Harley
Davidson – i Oslo-politiet.
Han kjente også godt til den amerikanske
MC-klubben «Iron Pigs», opprettet av og
for politifolk og brannmenn med samme
interesse for slike motorsykler. I 2001 tok
Malden kontakt med Iron Pigs i USA.
– De var interesserte i å opprette et «chapter» – en avdeling – i Europa, og synes det
var artig å kunne starte i Skandinavia. To
uker etter 11. september 2001 var jeg på en
internasjonal konferanse om motorsykkelgjenger. Der møtte jeg noen av politifolkene
i Iron Pigs. Det var da det startet for fullt,
forteller Malden til Politiforum.
Tidligere i år markerte MC-klubben et
forsinket tiårsjubileum i sine lokaler på Grorud i Oslo. I bygningen de leier av NSB,
har Iron Pigs’ norske avdeling bygget opp
både en bar, et verksted og en garasje for
motorsyklene til klubbens medlemmer. Her
møtes kameratgjengen til sosialt samvær en
gang i uka.
– I utgangspunktet var vi en gjeng i politiet som kjente hverandre, men av diverse
årsaker har folk kommet og gått. Vi går
ikke hardt ut for å rekruttere medlemmer,
men om kollegaer er interesserte i å være
med, så inviterer vi dem hit og ser hvordan
kjemien er, sier Malden.
Han understreker at det også krever noe
å gå rundt med klubbens vest.
– Alle vet at vi er politi, derfor er vi avhengige av at klubbens medlemmer er oppegående folk som oppfører seg ordentlig.
OMGÅS IKKE ÉNPROSENTERE
Bekjempelse av kriminelle MC-gjenger – de
såkalte énprosent-klubbene – er et prioritert
område i politiet. At etatens egne ansatte
oppretter egne MC-klubber med lignende
symbolikk og organisering som Hells Angels,
Outlaws og Bandidos, kan oppleves som
kontroversielt.
– Noen kollegaer synes nok ikke dette er
greit, sier Malden, og fortsetter:
– Men da vi etablerte Iron Pigs i 2001,
gikk jeg rett til min politiinspektør og spurte
FRITID
VI FÅR FRAM
AT DET GÅR AN Å
VÆRE EN MC-KLUBB
UTEN Å VÆRE EN
ÉNPROSENT-KLUBB.
EN MANN, TO VERDENER:
Politioverbetjent Audun
Myhre kombinerer jobb i
Politiets Data- og Materielltjeneste med lederverv i
MC-klubben Iron Pigs.
33
34
FRITID
SOSIAL SAMLING: President
og politioverbetjent Audun
Myhre møter sine klubbkamerater på klubbhuset én dag
i uka. Der står det sosiale i
sentrum.
FRITID
MEKKER SYKLER: I Iron Pigs' lokaler er det satt opp et eget verksted for medlemmene. – Vi hjelper hverandre med å utstyr og reparasjoner her, men det
handler mest om det sosiale, om å skru litt på syklene sammen med gode venner, sier president Ausun Myhre
om han hadde noe imot dette. Han svarte
at han regnet med at vi brukte hodet, og sa
at så lenge vi oppførte oss som politifolk
skulle gjøre, så gikk det helt greit.
Iron Pigs, understreker Malden, er en
99 prosent-klubb, altså blant den lovlydige
majoriteten av verdens MC-klubber. De er
også en del av en europeisk sammenslutning
av politi-MC-klubber.
– I USA er de veldig opptatt av at medlemmene i Iron Pigs ikke skal gi seg ut for
å være noe de ikke er. Da vi ble en del av
dem, krevde de navn og politi-ID på alle som
skulle være medlemmer i Norge, forklarer
Malden.
Klubbens eget, strenge regelverk forbyr enhver omgang med medlemmer av
énprosent-klubbene. Da ryker medlemskapet
umiddelbart.
– Det kommer ingen «énprosentere» til
lokalene våre noen gang. Det er selvfølgelig
umulig å ikke støte på dem på treff innimellom, og da møter vi dem som vi møter andre
folk. Men vi går ikke rundt og klapper dem
på ryggen og drikker øl med dem, for å si
det sånn.
Mens énprosent-klubbene vet veldig godt
hvem Iron Pigs-medlemmene er, tror Malden
at det at politifolk organiserer seg i sin egen
MC-klubb også har en form for preventiv
effekt for andre MC-interesserte.
– Vi får fram at det går an å være en
MC-klubb uten å være en énprosent-klubb,
sier han.
Dagens president i Iron Pigs Norge, politioverbetjent Audun Myhre, sier seg enig
i den vurderingen.
– Vi er en motpol, som kan bidra til at
lovlydige MC-klubber ikke blir utsatt for
press fra énprosent-klubbene, mener han.
FAMILIEN FØRST
For medlemmene i Iron Pigs Norge er klubben mer en hobby og en sosial arena enn
en dedikert livsstil. Her kommer jobb og
familie i første rekke.
– Aktiviteten i klubben må harmonere
med livssituasjonen, understreker Malden.
Må et medlem på jobb, så blir det prioritert. Og etter hvert som familiesituasjonen
har endret seg, har det blitt mindre tid til å
dra på motorsykkeltreff. Tidligere har Iron
Pigs besøkt både Danmark, Sverige og Tsjekkia, og selvfølgelig moderklubben i USA.
– Familien har også anledning til å bli
med. Har de lyst har de lov. Vi har jo hatt
turer med både koner og kjærester tidligere,
forteller Malden, som selv har kone med sin
egen Harley Davidson.
I Iron Pigs sier reglene at inntil 30 prosent
av medlemmene ikke trenger å ha noen
tilknytning til hverken politiet eller brannvesenet. Dermed kan et begrenset antall venner
og famlie inviteres inn i klubben, til tross for
at de ikke er uniformerte - mot at de følger
reglene for hvordan Iron Pigs-medlemmer
skal oppføre seg og representere klubben
utad. I klubben samles de om interessen for
amerikanske motorsykler.
– Vi blir en kompisgjeng med samme interesse, på lik linje som de som samles om å
spille golf eller fiske, forteller president Myhre.
– Forskjellen er at vi kan gjøre alt det,
også har vi syklene ved siden av. Det er litt
Ole Brumm over det, ja takk begge deler!
supplerer en smilende Malden. Q
MERKEBEVISSTE: Symbolikken ligger i detaljene
på Iron Pigs' MC-vester. Politireferansene er det
mange av.
35
36
LØNNSOPPGJØRET
GIKK I STREIKETOG: 30. mai gikk nærmere 10.000 Unio-medlemmer, inkludert en rekke PF-medlemmer, i streiketog nedover Karl Johans gate i Oslo. Streiken ble markert på lignende vis mange andre steder i landet.
12.000 kroner i lønnsøkning
Alle medlemmer av Politiets Fellesforbund (PF) får et
generelt lønnstillegg på minimum 12.000 kroner årlig,
gjeldende fra 8. juni i år.
Tekst og foto: Erik Inderhaug
D
et er resultatet av årets lønnsoppgjør. Arbeidstakere til og med
lønnstrinn 55, får et flatt, årlig tillegg på 12.000 kroner. For arbeidstakere i
lønnstrinn 56 og oppover, blir økningen på
2,7 prosent. Lønnsøkningen blir gjeldende
fra 8. juni i år.
Resultatet etter streiken og lønnsoppgjøret i vår, blir dermed det samme for Unio Stat
som for LO Stat og YS Stat – med unntak av
at økningen først blir gjeldende fra 8. juni,
dagen etter at Unio Stat avbrøt streiken og
inngikk frivillig lønnsnemnd. Det ble klart
i kjennelsen fra Rikslønnsnemnda.
YS Stat og LO stat godtok det samme
tilbudet fra Staten fem dager tidligere, og for
deres medlemmer blir derfor lønnsøkningen
gjeldende fra 1. mai.
– Dette er en urimelig straff. Unio gjen-
nomførte en nødvendig streik for at kompetanse skal lønne seg i staten. Unio straffes
av nemnda for å ha gjennomført en lovlig
streik, sier forhandlingsleder Arne Johannessen i Unio stat i en pressemelding i etterkant
av nemndas avgjørelse.
– Nemndas avgjørelse er et angrep på den
frie forhandlingsretten og streik som lovlig
kampmiddel, fortsetter han.
I tillegg til den generelle økningen, blir det
foretatt justeringer i lønnsrammer som vil
føre til ytterligere tillegg på ett eller to lønnstrinn for en rekke PF-medlemmer. Dette vil
i all hovedsak gjelde konsulenter (sko 1064
og 1065), grensekontrollører (sko 1416) og
arrestforvarere (sko 1531).
Alle lønnsspenn heves dessuten med ett
trinn i bunnen og tre trinn på toppen, det vil
si at de som ligger i det laveste lønnstrinnet
i sitt lønnsspenn, får ett ekstra lønnstrinn.
Videre økes søndagstillegget fra 36 til
40 kroner per time, mens det ikke blir noen
endring i størrelsen på boliglån fra Statens
pensjonskasse.
Det er også avsatt midler (1,1 prosent
av distriktenes lønnsutgifter per 1. oktober
2011) til lokale lønnsforhandlinger i hvert
enkelt politidistrikt. I disse forhandlingene
skal likelønn prioriteres, og de forutsettes å
være ferdige innen 31. oktober i år.
Alle detaljene om årets lønnsoppgjør finnes på PF.no. Q
FAKTA
Dette er saken
Q 24. mai ble det brudd i meklingen i årets tariffoppgjør, og dermed var streiken et faktum.
QLO Stat, YS Stat og Unio stat, tok da ut til
sammen 10.000 ansatte i streik.
QTotalt var over 1000 politiansatte organisert
i Politiets Fellesforbund/Unio Stat tatt ut i
streik.
QYS Stat og LO Stat takket ja til tilbudet
fra Staten 2. juni, mens Unio Stat fortsatte
streiken.
Q7. juni ble partene enige om frivillig lønnsnemnd, og streiken avblåst også for Unio Stats
del.
QRikslønnsnemnda konkluderte i august med
at Unio stat skulle få det samme som YS Stat
og LO Stat, men at økningen på rundt fire prosent først skulle gjelde fra 8. juni – ikke 1. mai.
LEDIG 2 FASTE STILLINGER SOM POB/PFB
VED TAKTISK ETTERFORSKNINGAVDELING
Vil du være med å utgjøre en forskjell i arbeidet mot internettrelaterte overgrep mot barn?
Stillingene er plassert ved gruppen «Særskilte objekter» som arbeider proaktivt og reaktivt med
internettrelaterte overgrep mot barn. Gruppen initierer saker og gir bistand til politidistriktene,
men kan også etterforske og iretteføre egne saker innen vårt arbeidsområde.
Ledig stilling som etterforsker/etterretter
Ledig stilling som tekniker
A( $>
< & ( og/eller etterretning
C ( E' ( &( &
&E % ( # E &
# E % ( & E& $ & A( $>
# E( %( ( & $( & &( (
' ( &(( F ' F
' ( ( G %(%
# F H
= & & '('
& & Vi tilbyr for begge stillingene:
!"
#$% && '( ' $
( && & Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til:
( &) * -59955"
; < = $' -"99999
Søknadsfrist: 28.09.12
' & ' % ( &>???@ @
KRIPOS
Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // www.politijobb.no //
REDAKTØR
Politiforum er landets største uavhengige politiblad med et opplag på ca 14 000.
www.politiforum.no har ca 30 000 lesere i måneden. Bladet drives etter redaktørplakaten og
skal være en ledende premissleverandør i norsk kriminalitetsdebatt innenfor egen formåls
paragraf. Politiforum har vunnet tre fagpressepriser.
Vi har 11 utgaver i året. Redaksjonen består av redaktør, journalist og markedskonsulent.
Bladets ansatte deler kontorlokaler med Politiets Fellesforbunds tilsatte/valgte. Bladet eies av
Politiets Fellesforbund, som forvalter eierskapet igjennom et bladstyre valgt av landsmøtet.
Valgperioden for sittende redaktør går ut ved årsskiftet og det skal derfor velges/ansettes
redaktør frem til 31.12.2016.
Vi ønsker at du har:
™>cc\€ZcYZ`_Zcch`Vei^aeda^i^Zi!YZc`g^b^cVaeda^i^h`ZYZbatt og den generelle samfunnsdebatten.
™@_Zcch`Vei^aEda^i^Zih;ZaaZh[dgWjcYhVgWZ^Yd\dg\Vc^hVh_dc
™AZYZgjiYVcc^c\$Zg[Vg^c\
™;dghi€ZahZ[dg`dcigV`ihjianhc^c\Zgd\`dcigV`ih^cc\€ZahZ
™?djgcVa^hi^h`[dgbVad\$ZaaZggZVa`dbeZiVchZ
™7Z]Zgh`ZY^\^iVa[did\gV[Zg^c\
™@gZVi^k^cchi^aa^c\
™;dghi€ZahZVk€k¨gZaZkZg^c\hYn`i^\d\\_Zccdb[©g^c\hhiZg`
™@jcch`VedbYg^[i$ejWa^hZg^c\Vk]_ZbbZh^YZ
Vi søker etter en person med høyere utdanning og journalistisk erfaring og/eller interesse som kan være en drivkraft i
arbeidet med å videreutvikle Politiforum. Søkeren bør ha kunnskaper om fagbladets stoffområde og generell fagforeningspolitisk innsikt. Det vil også bli tillagt vekt på ledererfaring og kreativitet omsatt i praktisk arbeid.
Noe reisevirksomhet må påregnes.
Politiets Fellesforbund ønsker et fagtidsskrift som er i stadig utvikling og som oppleves faglig relevant og inspirerende for
våre medlemmer. Det betyr at den kommende redaktør innen gitte formålsparagrafer og rammer må være ambisiøs på
bladets vegne. Politiforum er medlem av Den Norske Fagpressens Forening, og redigeres i henhold til Fagpressens
redaktørplakat og Vær varsom plakaten.
Du får:
™:iji[dgYgZcYZkZgkbZY`gZkZcYZ!VgWZ^YhdbbZd\hZakstendige oppgaver
™Hidg^ccÄniZahZe€Z\ZcVgWZ^Yhh^ijVh_dcbZYbja^\]Zii^a€
utvikle deg selv
™I_ZcZhiZ[g^bZYa©ccZiiZg=dkZYVkiVaZchWZhiZbbZahZg
™A©ccZiiZgVkiVaZ
™<dYZeZch_dchd\[dgh^`g^c\hdgYc^c\Zg
Søknaden sendes på epost til [email protected] For ytterligere informasjon, ta kontakt med: Bladstyret ved leder Unn Alma Skatvold,
ia[#.-%&--''ZaaZgVYb^c^higVh_dchh_Z[^Eda^i^Zih;ZaaZh[dgWjcY?©g\Zc=ZaalZ\Zia[#.'-.+),(#
Søknadsfristen er 5. oktober 2012
ANNONSER
UNDERVISNINGSSTILLING (POLITIOVERBETJENT)
Operativ seksjon Stavern
Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og
lensmannsetaten. Politihøgskolen hører inn under Politidirektoratet
og har til oppgave å gi grunnutdanning for tjeneste i politi- og lensmannsetaten og etter- og videreutdanning til de ansatte i etaten.
Politihøgskolen driver forskings- og utviklingsarbeid og faglig formidling
innenfor høgskolens fagområder.
Målet for Politihøgskolen er å utdanne selvstendige og reflekterte
polititjenestemenn/kvinner, og som politi er det nødvendig å ha et bevisst
forhold til egne holdninger og til egne valg i det daglige arbeidet.
Politihøgskolen har avdelinger i Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.
Ved Avdeling for etter- og videreutdanning, Operativ
seksjon, er det ledig en fast undervisningsstilling innen
fagområdet utdanning og opplæring innen generelle
operative disipliner.
Stillingen er plassert i stillingskode som politioverbetjent.
Stillingen er organisatorisk plassert ved Operativ seksjon
i Stavern, men den som ansettes må påregne at deler av
arbeidsoppgavene vil foregå ved Politihøgskolens øvrige
lokasjoner, fortrinnsvis ved utdanningssenteret i Kongsvinger.
Vil du lede?
Samvirke på forurenset skadested CBRN/E
er et taktisk lederkurs som gir deg en
innføring i problematikken knyttet til
håndteringen av et forurenset skadested.
Kurset gir deg kompetanse til å utøve
operative- og taktiske innsatsvurderinger,
og samhandle med andre etater og
organisasjoner ved håndteringen av et
forurenset skadested.
Kurset går over fem dager ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter
på Starum, 20 minutter syd for Gjøvik. Neste
mulighet for dette kurset er
10. - 14. desember (uke 50).
Søknadsfrist: Onsdag 31. oktober 2012
Søknadsskjema og utfyllende info finner du på
www.sivilforsvaret.no/kurs/cbrne
For fullstendig annonsetekst og for å søke
stillingen se: www.phs.no
Søknadsfrist 5. oktober 2012
Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter
Oppland sivilforsvarsdistrikt
- Seksjonsleder plan og beredskap
- Operasjonsleder
Vi har ledig stilling som operasjonsleder og stilling som seksjonsleder Plan og beredskap.
Begge er faste stillinger ved Fellesoperativ enhet.
Hedmark politidistrikt søker etter medarbeidere som er motivert for nye utfordringer, som er løsningsorientert og
kreative, og som trives i et aktivt politioperativt team. Vi kan love deg spennende faglig utvikling, varierte arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø.
Felles operativ enhet har som en av hovedfunksjonene å samordne og lede operative hendelser i politidistriktet, samt
det overordnede ansvar for distriktets rednings- og beredskapsarbeid.
Vår visjon er: aktiv ledelse gjennom kompetanse og samarbeid.
Se fullstendig utlysningstekst for nærmere beskrivelse av driftsenheten og stillingene,
samt elektronisk søknad på politijobb.no og NAV.no.
Spørsmål angående stillingene kan rettes til Renate M. Utti, tlf 90 20 55 58.
Søknadsfrist: 15. oktober 2012
39
40
ANNONSER
LEDIG FAST STILLING SOM OPERATIV ANALYTIKER (POB/PFB)
VED TAKTISK ETTERFORSKNINGAVDELING
Vil du være med å styrke politiets innsats i voldtektssaker? Vi søker etter en motivert og engasjert person
til å videreutvikle fagmiljøet ved Kripos.
Voldtektsgruppa er for tiden organisert som et prosjekt ved Etterforskningsseksjonen, Taktisk etterforskningsavdeling.
Dette er en operativ avdeling som bistår politidistriktene, og som etterforsker og irettefører egne saker innen organisert
og annen alvorlig kriminalitet.
Analytikerens arbeidsoppgaver innebærer blant annet:
bearbeide og systematisere informasjon fra voldtektssaker for å identifisere likheter og felles modus
være aktiv bruker av politiets registre i forhold til
innsamling og deling av informasjon
kompetanseoverføring innen fagfeltet
veilede politidistriktene i bruk av politiets registre
og moduskoder
bidra til å følge med på de mest aktive seksuallovbryterne
lede/delta i relevante arbeidsgrupper, prosjekter og møter
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til:
Seksjonsleder Lena Reif, tlf 23 20 85 49 / 974 47 006 eller gruppeleder John Terje Dammen, tlf 23 20 85 48.
Søknadsfrist: 28.09.12. Fullstendig utlysning og søknad: www.politijobb.no
KRIPOS
Brynsalleen 6, Postboks 8163 Dep, 0034 Oslo // Telefon: +47 23 20 80 00 // www.politijobb.no //
POLITIFØRSTEBETJENT/GRUPPELEDER
Avsnitt for seksualforbrytelser
Ved Seksjon for volds- og seksualforbrytelser, avsnitt for seksualforbrytelser, er det ledig fast stilling
som politiførstebetjent, gruppeleder med snarlig tiltredelse.
Arbeidsoppgaver:
™IV`i^h`ZiiZg[dgh`^c\haZYZahZbZYVchkVg[dgdee[©a\^c\d\[gZbYg^[iVk\gjeeZchhV`Zg
^hVbVgWZ^YbZYe€iVaZVchkVga^\d\ZiiZg[dgh`Zg
™Ji[©gZ`kVa^iZih`dcigdaaVkZiiZg[dgh`c^c\Zc]ZgjcYZggZhiVchZ`dcigdaad\WZhaV\
™=daYZVkhc^iihaZYZgd\©kg^\ZVchViiZdg^ZciZgidb\gjeeZchVgWZ^Yd\VccZihdb`Vc]VWZinYc^c\[dgVkhc^iiZi$hZ`h_dcZc
™7^YgVi^a`dci^cjZga^\[V\a^\d\bZidY^h`jik^`a^c\VkZ\Zid\Vkhc^iiZiheZghdcZaa
™Jik^`aZ\dYZhVb]VcYa^c\hgji^cZg^ciZgcid\Z`hiZgci
™JiVgWZ^YZb€cZYa^\ZhiVijhgVeedgiZg
@dciV`ieZghdcZgVkhc^iihaZYZg@Vg^"?VccZA^Y!ia[/''++.',($..''+)(&
BZg^c[dgbVh_dcdbhi^aa^c\Zcd\ZaZ`igdc^h`h©`cVYhh`_ZbVÃccZgYje€lll#eda^i^_dWW#cd
Søknadsfrist: 7. oktober 2012
ANNONSER
NFM® High Risk Medic Pack
DIN ANNONSE I POLITIFORUM?
Med en stillingsannonse
i Politiforum og på
www.politiforum.no når
du direkte ut til ansatte i
politiet. Politiforum har
fokus på stillingsannonser
i blad og nettutgave.
Sanitetssekk (53x32cm) utviklet som
et supplement i utrykningskjøretøy
•
Sekken
Sek
kken
en h
har
a uts
uttstyr
y slo
lo
omm
mme
me
m
er med
m ttra
ransp
pare
arr nt
nt lok
kk
for ra
for
fo
ras
assk ide
ident
denti
ntifika
nt
fik
fi
fika
k sjon
sjo
jon av in
inn
nn
n
nho
h det
hol
det.
•
D ne girr tje
Den
tjenes
nes
n
esste
stte
tem
emann
a en muligh
ghet
e til
et
t å set
sette
te
sa
sam
ammen e
am
en
n utv
tvide
id
ide
det sa
de
sanitetss
ssats
atss der
de det
dette
te er
nø
nød
ø ven
endig
dig.
dig
•
Lom
o me
mer
er lev
le e
ere
er
res ute
uten
n inn
innhol
h ld.
[email protected], telefon: 64 85 14 00
w w w . e q u i p n o r. n o
NYHET!
DRIVSTOFFRABATT
55
øre
Målgrupper:
™Eda^i^ ™H¨gdg\Vc™E=HhijYZciZg™H^k^aZ
7gj`c©YkZcY^\i^Yd\gZhhjghZg[dggZ`gjiiZg^c\
VkgZiieZghdc#Eda^i^[dgjbc€gjii^a.,egdhZciVk
eda^i^jiYVccZieZghdcZaa
Kontakt:
E-post: ]Z^Y^W5e[#cd
Tlf:'(&+(&++$.%+-&,&,
Prøv også stillingsannonser på www.politiforum.no
Her når du ut til 1100 unike brukere daglig.
Esso MasterCard er mer
er enn
off.
gode rabatter på drivstoff.
g
Det er også et fullverdig
ft,
kredittkort uten årsavgift,
ger.
som sparer deg for penger.
ne
Les mer om alle fordelene
på nettsiden vår.
fra første liter
Send en SMS med POLITIET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.
Tilbudet gjelder medlemmer av Politiets Fellesforbund / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%
41
42
FAGARTIKKEL
Har politiet noe å lære av
I 22. juli-kommisjonen får
politiet skarp kritikk. Politiet må
nå trolig gjennom reformer, som
skal øke evnen til raskt å kunne
tilpasse seg endringer.
Navn: Jan O. Jacobsen
Tittel: Førsteamanuensis
Sjøkrigsskolen
22.JULI-TERROREN
Reformene vil trolig også ta sikte på å øke handlekraften til de som ankommer først. Likhetene
er store med prosessen som skjedde i ettertid av
rasulykken i Vassdalen i 1986 som krevde 16
soldatliv.
Undersøkelseskommisjonen etter ulykken
avdekket mange av de samme fenomenene:
Beredskapen for snøras var for dårlig, faren
ble oppfattet for seint blant beslutningstakerne,
kommunikasjonen fungerte ikke tilfredsstillende,
de som var på stedet, og ga sterkt beskjed om hvor
farlig de vurderte en marsj gjennom Vassdalen for
å være, ble ikke hørt, og hadde ikke myndighet
til å handle i tråd med det de vurderte som riktig.
Når rapporten forelå ble det en politisk
behandling som ledet fram til reformer som tok
sikte på å øke evnen til hurtighet, og øke graden av
selvstendighet, handlekraft, initiativ og ansvar på
lavere nivå i organisasjonen. Mannen på stedet ser
best situasjonen og må beslutte hva han vil gjøre.
Politiet kan ha nytte av å kjenne denne
prosessen når de står foran reformer i etterkant
av en gransking.
RASULYKKEN OG DENS ETTERSPILL
5. mars 1986 ble 16 norske ingeniørsoldater drept
i et ras under øvelsen «Anchor Express». De var i
ferd med å bygge en trase gjennom Vassdalen da
raset gikk. Troppssjefene deres hadde gjort det de
kunne for å få avlyst oppdraget, deriblant å true
med ordrenekt. Ordren ble likevel opprettholdt.
De startet derfor innmarsjen i Vassdalen. Kl. 13.00
gikk et ras fra fjellet Storeballak som tok med seg
31 mann og 3 beltevogner.
Granskingskommisjonens forslag var å styrke
skredopplæring, og i større grad følge de regler
og prosedyrer som allerede fantes.
Forsvarsdepartementet og regjeringen var ikke
fornøyd med dette. I stortingsmelding 68 (198687) ble det gitt flere forklaringer på hva som hadde
gått galt. 3 av disse var: a)Hierarkisk struktur gjør
at informasjon filtreres på sin vei oppover, b) De
svært strenge kravene til ordrenekt gjorde den
riktige handling – å nekte – svært vanskelig og c)
konflikt mellom sentralisert ansvar og myndighet
og behov for lokal tilpasning.
Samlet ga det grunnlag for omfattende
reformarbeid i ledelsesfilosofi. Endringen var
overgangen fra en ordrebasert ledelse, der den
fremste dyd er lydighet, til en oppdragsbasert
ledelse der den undergitte forventes å viser initiativ
og handlekraft og selvstendig vurdere situasjonen.
Ordrebaserte ledelse kom til uttrykk både i den
sterke understreking av lydighet i den militære
BLOMSTERHAV: Likhetene mellom det som skjedde etter 22. juli
straffelov og i Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse
som begge understreker lydighet som absolutt –
alle ordre skal adlydes. Regjeringen pekte på at en
slik kultur kan hindre effektivitet i krisesituasjoner,
heller enn å fremme effektivitet.
ORDRETAKTIKK TIL OPPDRAGSTAKTIKK
Oppdragstaktikk er en oversettelse av det tyske
begrep «Auftragstaktik». Den tenkemåten ble
utviklet i etterkant av nederlaget mot Napoleon
i 1806. Krig er preget av hurtige endringer. Bare
hvis mannen på stedet kan reagere hurtig vil handlingen være adekvat. Reformer i Prøysen tok sikte
på å øke muligheten til selvstendighet, initiativ og
hurtige handlinger, ved at retten til selvstendighet ble desentralisert og omfattet «fra den eldste
general til den yngste soldat».
Hvis situasjonen endret seg, slik at det
opprinnelige oppdrag ikke lenger ga mening,
skulle andre handlinger som kunne nå hensikten
utføres. Hvordan oppdraget skulle løses var helt
opp til den som mottok oppdraget. Hensikten eller
intensjonen som ble gitt av høyere ledd var det
koordinerende element. Så lenge den var klar og
FAGARTIKKEL
Forsvaret om lederskap?
VASSDALEN-ULYKKEN
2011 og Vassdalulykken i 1986 er store. I Vassdalen ble 16 soldater drept - og ulykken førte til et omfattende reformarbeid med forvarets lederfilosofi.
Foto: Erik Inderhaug og Bjørn Tore Næss, Forvarets mediesenter.
lik for alle, bidro den til å harmonisere de
ulike initiativene.
Dette ble vektlagt i utdanning av offiserer.
Offiserene ble ofte satt i situasjoner der
den gitte ordre ikke ga mening i den nye
situasjonen. Hensikten var å undersøke i
hvilken grad offiseren var i stand til å endre
sin ordre og gjøre det som er riktige.
Bakgrunnen for at Prøysen/Tyskland gikk
til en så radikal omlegging av sin tenking om
militær organisasjon var en forståelse av krig
som grunnleggende uforutsigbart. Krigen
følger ingen regler, alle hendelser er unike
og fasitsvar finnes ikke. Bare et selvstendig
tenkende offiserskorps som aktivt bruker
sitt faglige, taktiske skjønn kan skape
den fleksibilitet og hurtighet som utnytter
muligheter. En hierarkisk organisasjon der
ordre skal komme ovenfra blir både tregere
og mindre fleksibel.
Denne tenkemåten fikk navnet
oppdragsbasert ledelse i Forsvarets
fellesoperative doktrine fra 2000. Essensen
er at offiserene må se den situasjonen de
står i, løse sine oppdrag etter beste evne, og
det må skje i lys av oppdragets intensjon.
Kravet om initiativ og selvstendighet står
meget sterkt.
Oppdragsbasert ledelse (OBL) er en
krevende ledelsesform. Den forutsetter sterk
gjensidig tillit mellom foresatte og undergitte,
en meget sterk lojalitet til oppdraget, en
sterk pliktfølelse for oppdraget, og en felles
forståelse av intensjonen og situasjonen hos
de som skal samhandle.
KAN POLITIET HA NYTTE AV OBL?
Hvilken ledelsesfilosofi politiet benytter er
jeg ikke kjent med. Det må imidlertid være
en rimelig antakelse at politifolk står i en
rekke ulike situasjoner, som fort kan utvikle
seg i uventende retninger og at de derfor
har et stort behov for anvendelse av faglig
skjønn, utviklet gjennom både kunnskap
og erfaring. Mannen/kvinnen på stedet sitter trolig med mer presis informasjon om
situasjonen enn de som er langt fra. Det taler
for en desentralisert ledelsesform.
22. juli-kommisjonen peker på flere
tilfeller der større initiativ og handlekraft
kunne begrenset skaden. Det er en urimelig
hypotese at dette skyldes manglende mot
hos tjenestemennene. En mer sannsynlig
hypotese er en lydighetskultur der ordre
skal følges. Trolig vil politiets effektivitet i
denne type komplekse situasjoner øke hvis
de overtar den militære ledelsesfilosofien.
Det forutsetter sterk tillit mellom foresatte
og undergitte, sterk disiplin der lydighet
mot sjefens intensjon er krystallklar og sterk
lojalitet mot oppdraget.
Forsvarets og politiets oppgaver er
ikke like. Forsvarets viktigste oppgave er
å forsvare oss mot en væpnet ytre fiende som
vil frata oss vår frihet. Politiet skal bekjempe
kriminalitet, ta vare på ro og orden, og skape
trygghet for befolkningen. Når det er sterke
trusler mot folks liv og helse, ønsker vi
likevel et politi med handlekraft og initiativ.
Forsvaret har en ledelsesfilosofi som skal
sikre nettopp det. Kanskje er det inspirasjon
å finne her til politiets videre reformarbeid.
43
44
KRONIKK
KRONIKK
Navn: Per Angel
Tittel: Leder av åstedsgruppa til Kripos
Bra med mange
Det er viktig å ikke gjøre
DNA-debatten til en politisk
arena der problemstillingen
er for eller imot flere og/eller private aktører.
Kommentar til artiklene/overskriftene «DNA
under lupen», «Står DNA-monopolet i veien for
oppklaring» og «DNA-svikt» i Politiforum nummer fem, 2012.
Artiklene er skrevet av bladets redaktør Ole
Morten Mortvedt og Erik Inderhaug om blant
annet en test initiert av tjenestemenn ved Larvik politistasjon. De har «testet» FHI (RMI) og
kvaliteten på jobben ved å sende prøven til et
alternativt laboratorium (GENA) og da fått et
«positivt» resultat på prøven. Videre omhandles
også monopolsituasjonen samt restansetider og
kvalitet til/ved FHI, til å forfekte «den frie konkurransen» og/eller privatisering.
KOMPLEKST FAGFELT
MANGE
AKTØRER I LILLE
NORGE FREMSTÅR
IKKE SOM SÆRLIG
KOSTNADSEFFEKTIVT,
VERKEN
ØKONOMISK
ELLER FAGLIG.
Undertegnede er leder ved åstedsgruppa på Kripos
og den Nasjonale ID/DVI-gruppa, og har lang
erfaring både som åsteds- og sporgransker, og i
denne sammenheng lang erfaring med tjenester
levert av FHI både i hverdagskriminalitetssaker
og i de alvorlige sakene. Jeg har opplevd og sett
forskjellige sider ved FHI, selvfølgelig – noe annet
ville vært unaturlig med en så sentral bidragsyter
over mange år. Helhetsinntrykket mitt er imidlertid
at FHI er en solid og overbevisende leverandør.
Det er bra at Politiforum fokuserer på kriminalteknikk, har meninger og bidrar i debatten og
jeg «hiver meg med dette på». Jeg vil presisere at
mine kommentarer og meninger tilhører meg som
PF-medlem og ikke Kripos.
Det er viktig å ikke gjøre DNA-debatten til en
politisk arena der problemstillingen er for eller
mot flere og/eller private aktører. DNA-fokuset
må tones ned og det må fokuseres på kriminalteknikk i bredere forstand. Debatteres kun DNA er
debatten allerede «i grøfta». DNA er kun ett av
flere kriminaltekniske spor som må passe inn i en
etterforskningsmessig teknisk og taktisk helhet.
Det kriminaltekniske fagfeltet er komplekst
og problemstillingen som reises er på ingen måte
enkel. Under vil jeg forsøke å nyansere problemstillingen, kommentere og belyse noen av utfordringene som kanskje ikke har kommet så godt
fram i DNA-debatten. Å kombinere kommersiell
virksomhet med kriminaltekniske problemstillinger og utfordringer kan være en spenstig øvelse
som innebærer komplekse utfordringer.
Hva med de andre «ulønnsomme» kriminaltekniske undersøkelsene?
SANNHET MED MODIFIKASJONER
I artiklene settes FHI i et uheldig lys basert på en
sammenligning som burde vært gjort på en annen
måte. At to laboratorier har analysert akkurat
samme prøve sikret fra samme område på samme
gjenstand er en sannhet med modifikasjoner.
Det konkrete undersøkte materialet kan ikke
uten videre undersøkes to ganger/to steder. Man
kan dele ett og samme DNA-avstryk (vattpinne),
men da undersøkes egentlig ikke samme materiale/
prøve. Er det sikret to avstryk/prøver fra samme
område på samme gjenstand, undersøker man
heller ikke samme prøve. Man vet ikke på hvilke
av avstrykene/prøvene det analyserbare DNAmaterialet ble overført til.
Dette vil kunne medføre at to laboratorier kan
få forskjellig og/eller motstridende resultat. Hvilke
systemer og metoder som brukes i den enkelte
sak vil være styrt av internasjonale standarder,
erfaring og vurderinger – følgelig vil det kunne
bli forskjeller mellom laboratorier.
Dette kan sammenlignes med at man har et
latent fingeravtrykk som deles i to deler og sendes
til to forskjellige fingeravtrykkslaboratorier. I
dette eksempelet kan det bli forskjellige resultat.
Den ene delen av fingeravtrykket inneholder nok
særegenheter til at det kan identifiseres – den
andre delen inneholder for lite informasjon til at
det kan identifiseres.
Således vil to laboratorier kunne komme med
forskjellige konklusjoner selv om de har undersøkt «samme prøve». Det betyr ikke at det ene
laboratoriet er bedre enn det andre!
ETT AV MANGE SPOR
Myndighetenes satsning på DNA som et ledd i kriminalitetsbekjempelsen har vært viktig og riktig,
og har på mange måter gitt kriminalitetsbekjempelsen nye muligheter og giv. Det er positivt med
den fokus og drahjelp som Justisdepartementet,
POD og politikerne har gitt ved å fokusere på
DNA. I kjølvannet av dette har sentrale politikere
og kommersielle aktører meldt seg på i debatten
knyttet til FHI (RMI) sitt monopol, kapasitet og
leveringstid, med mer.
Når ny teknologi, nye metoder og rutiner skal
bygges opp og tas i bruk (jamfør DNA-reformen),
så vil alltid aktørene bruke tid på å «tune seg inn».
Stikkord her er tilbud, etterspørsel, oppbygging av
kompetanse, rutiner og kapasitet, med mer. Jeg er
av den oppfatning at innkjøringsproblemene langt
på vei er overstått med tanke på DNA-reformens
utfordringer.
Undertegnede ønsker på ingen måte å forsvare
monopolsystemer generelt. Det er imidlertid vik-
KRONIKK
e meninger om DNA
tig å huske at DNA-sporet bare er ett av mange
viktige spor (som inkluderer fingeravtrykk, fottøyspor, fiber, verktøyspor, avfyringsrester, etc.)
som politiet og øvrige aktører må ta hensyn til
i sin sporsikring/håndtering av spormaterialet.
Å diskutere DNA-sporet uavhengig av de øvrige
sporene er feil. Det er videre argumentert for at
det er viktig å ha et såkalt «second opinion»laboratorium i Norge. Følges logikken så burde
det medføre flere «Kriposer» for de andre kriminaltekniske sporområdene i Norge.
Det bør være tilstrekkelig å få dekket det norske «second opinion»-behovet ved utenlandske
kriminaltekniske laboratorier/institusjoner, noe
som har vært gjort, og sikkert vil bli gjort, i spesielle problemstillinger.
OVERFOKUSERING PÅ DNA
I mange saker og ofte i de alvorligste
sakene, er det komplekse problemstillinger der
åstedsundersøkelse, herunder undersøkelse
av offer/fornærmet, siktet, etc. inngår.
Sporsikringsrekkefølgen er på ingen måte gitt
eller uviktig, og DNA er kanskje ikke det viktigste
sporet.
Når man politisk diskuterer om man skal
slippe andre aktører/laboratorier inn på den
kriminaltekniske arenaen, er det viktig å ha
klart for seg hva man diskuterer. Vi må i denne
sammenheng ta hensyn til kriminalteknisk
sporsikring i vid forstand – denne type undersøkelse
må ikke splittes opp og sendes land og strand
rundt for «litt her og litt der-undersøkelser» ved
forskjellige laboratorier som er geografisk spredd.
Dette er faglig sett galt!
I dag foregår i hovedsak undersøkelser
(sporuttak) av gjenstander, klær, etc. delvis
ved politidistriktene, Kripos og FHI. Det er en
praksis som fungerer, men den representerer
ikke en optimal håndtering av de forskjellige
sportypene, og forutsetter at politidistriktene har
en kompetanse innen sporuttak som vanskelig kan
opparbeides og vedlikeholdes enhetlig.
Det medfører unødige ut- og innpakninger,
flere transporter mellom laboratoriene, risiko for
tap av spor, større mulighet for oversmitting, og
vil kunne medføre lengre saksbehandlingstid for
den enkelte gjenstand/sak.
VURDER SAMLOKALISERING
Det er et faktum at tradisjonell sporsikring har
gått ned parallelt med DNA-reformen, samtidig
som DNA-sporsikringen har tatt av. Dette tyder
på en overfokusering på DNA på bekostning av
de tradisjonelle sporene. En av utfordringene for
oss i politiet er å ta i bruk igjen et bredere spekter
av de kriminaltekniske tradisjonelle sportypene i
«hverdagssakene».
Norge er saksmessig et lite land med små og
få kriminaltekniske fagmiljøer, og kan sammenlignes med en europeisk storby. Dette taler for en
sentralisering av de kriminaltekniske saksmottakene for å sikre tverrfaglighet i forbindelse med
sporuttaket. Sporuttaket burde bestå av personell
med tilknytning til de respektive spisskompetanseområdene. Dette vil bidra til å sikre en bred
tverrfaglig spisskompetanse knyttet til å beslutte
sporsikringsrekkefølge og riktig sporuttak. Riktig
sporuttak er en suksessfaktor for analyseresultatet.
Kanskje man burde vurdere en samlokalisering
av saksmottakene på FHI og Kripos for å sikre
en enda bedre tverrfaglig sporsikring, basert på
saksinformasjon/problemstilling i den enkelte sak.
Det er all grunn til å tro at et riktig sporuttak, med
et bevisst forhold til hvilke spor som man velger å
analysere, vil kunne bidra til en effektivisering og
ikke minst en kvalitetsheving. Samtidig har man
lagt grunnlaget for at man kan gå videre med flere
typer analyser (sportyper) dersom de innledende/
prioriterte analysene ikke er tilstrekkelige.
Dette bør ikke være til hinder for flere aktører
på analysesiden – være seg genetiske (DNA) eller
andre analyser som i prinsippet også er monopolisert i Norge ved at Kripos gjør de fleste andre
analysene for norsk politi. Ved Kripos er det selvfølgelig også restansemessige, kvalitetsmessige, og
resursmessige utfordringer og variasjoner.
Imidlertid er jeg av den oppfatning at etterforskning, herunder kriminaltekniske undersøkelser,
knyttet til straffesaker bør være et offentlig anliggende. Mange aktører i lille Norge fremstår ikke
som særlig kostnadseffektivt, verken økonomisk
eller faglig.
PÅ SPORET: DNA-fokuset må
tones ned og det må fokuseres på kriminalteknikk
i bredere forstand, skriver
artikkelforfatter Per Angel.
45
46
DEBATT
Hva er god politiutdanning?
Av: Geir Aas
Førsteamanuensis i politivitenskap,
Politihøgskolen
Spørsmålet om reformer av norsk politi
angår i høy grad utdanningen av politiet.
Mer operativ trening, og reduserte teoristudier i politiutdanningen synes å være et
utbredt krav som følge av rapporten fra 22.
juli-kommisjonen.
Politistudenter og politibetjenter bør så
avgjort få anledning til å trene mer, noe det
hersker allmenn enighet om. Men når dette
hensynet settes opp mot teori blir det galt.
Vi skal tross alt utdanne politistudenter til
en rolle som er særdeles kompleks. Politiets
praksisfelt er bredere enn for noen annen
yrkesgruppe. I disse tider kan det være greit
å minne om at politirollen handler om så
uendelig mye mer enn beredskap for ulykker og terrorhandlinger. Utallige eksempler
kunne gis, men jeg nøyer meg med noen få
fra egen politiforskning.
Politiet må for eksempel årlig håndtere
flere tusen familievoldshendelser. Et veldokumentert funn er at politiet i liten grad forstår
de voldsutsattes liv og virkelighet, og avhørene med disse ofrene blir ofte deretter. Skal
politiet gjøre en god nok jobb med denne
særdeles dystre skyggesiden av samfunnet er
bøkene et nødvendig verktøy. Man må for
eksempel ha studert hva som preger ofre for GALT. Det blir galt hvis hensynet til praktisk trening settes opp mot Politihøgskolens teoriundervisning,
langvarig mishandling for å møte dem på hevder artikkelforfatteren
en god nok måte. Hva bør forresten politiet
ha lært for å kommunisere med barn i krise gaver. En utbredt misoppfatning er at teori beid, og det må selvsagt en politiutdanning
gjør politifolk handlingslammede. Få ting forholde seg til. Det er politiets helt spesielle
eller med personer i sinnslidelser?
Spennet i politirollen viser seg i at poli- kan være mer nyttig og praktisk anvendelig autoritet, som hviler på monopolstatus i
tibetjenter skal være i stand til både å re- enn en god teori. Den klassiske sondringen forhold til bruken av tvangsmakt, som gjør
spondere hurtig på akutte og dramatiske mellom teori og praksis er i grunnen falsk. at politiet må håndtere det meste. Dermed
hendelser og samtidig kunne bruke timer på
Kan vi utdanne et politi som skal være blir denne etaten et slags lavterskeltilbud
samtaler med fortvilte mennesker i tragiske i stand til å håndtere alle politiets oppga- for alskens problemer og konflikter. Politiet
livssituasjoner. Hva slags utdanning må til ver etter endt eksamen? Svaret er selvsagt utfører imidlertid ikke «sosialt arbeid» slik
for å ivareta denne spennvidden?
nei. Men utdanningen kan gi studentene en som en sosialkurator gjør det, men i kraft
En positiv nyerkjennelse av politiarbeidet god plattform til å lære videre på. Noe av av sin unike autoritet. Politiyrket sies også
er at det skal være kunnskapsbasert. Det det viktigste Politihøgskolen kan gi til sine å være et handlingsorientert og praktisk
er ikke godt nok bare å
studenter er en solid rol- yrke. Det er riktig, men ikke hele sannheten.
rykke ut til enkelthendelleforståelse og innsikt i po- Politiyrket er også i betydelig grad et tankePOLITIET ER
ser for å stanse disse. Da
litiets samfunnsmandat. Til og refleksjonsyrke.
Hvis man tolker rapporten fra 22. julifår man ikke bukt med NØDT TIL Å UTFØRE det kreves studier i mange
problemene. Politiet må
fag.
Like
viktig
som
ferdigkommisjonen
til inntekt for teorifiendtlighet
MYE SOSIALT
jobbe problembasert ved
hetstrening er modning og i politiutdanningen har man etter det jeg kan
ARBEID, OG DET
selv å definere problemer
dannelse. Et av de største se feiltolket rapporten grovt. Selvsagt bør
som skal løses. Dernest
MÅ SELVSAGT EN løftene for politietaten de politiet være rustet og trenet til å håndtere
må det foretas en grundig
tiårene er omleggin- katastrofer av store format. Men politiet
POLITIUTDANNING senere
analyse. Det var nettopp
gen av politiutdanningen skal også være trenet til så mange andre
det politiet i Grenlands- FORHOLDE SEG TIL. fra en toårig etatsskole til oppgaver av langt mer hverdagslig karakter.
regionen gjorde for noen
en treårig høyskole. Knapt Målinger av politiarbeidet har blitt stadig
få år tilbake for å få bukt med utelivsfylla noen tar til orde for en tilbakegang til etat- mer aktuelt, men det meste av dette arbeidet
med all den volden og spetakkelet som følger skolen. En høyskole skal naturligvis forberede lar seg vanskelig måle. Finnes det fornuftige
i kjølvannet. Politiet satt seg ned med en sine studenter til yrkeslivet, men en høyskole måleinstrumenter for eksempel for hvor
erkjennelse av at de hadde et stort problem er noe mer enn en yrkesskole.
godt politiet kommuniserer med sitt varierte
som måtte løses. Dernest analyserte de hvem,
Politihøgskolens kritikere hevder at vi publikum? Fortsatt er kommunikasjonen
hva, hvor, når og hvordan før tiltakene ble utdanner sosionomer – ikke først og fremst det viktigste verktøyet til politiet. Og for
meislet ut. Da bruker politiet samtidig vi- politifolk. Det er en misoppfatning. Men å kommunisere godt må man også ha en
tenskapelig tenkemåte for å løse sine opp- politiet er nødt til å utføre mye sosialt ar- svært variert kunnskapsplattform.
DEBATT
Ødeleggende
politiutdanning
Av: Svein Engen
Romerike politidistrikt
Dagens politiutdanning er på vei til å ødelegge politiet. Studentene sier selv at denne
er latterlig dårlig sett opp mot kravene
som stilles til politiet. Fagene er i liten grad
rettet mot praktisk politiarbeid og gjør at
vi står igjen med et defensivt «jattepoliti»
som opplever handlingslammelse når det
brenner på d…
Årsaken er at det akademiske miljøet på
Politihøgskolen har tatt fullstendig overhånd. Disse «raddisene» som etter min
mening har null peiling på det grunnleggende i politiyrket. De pålegger studentene
å bruke håndjern minst mulig. Det finnes
jo noe godt i alle mennesker og alle må
behandles deretter. Naivitet i system.
Etter tre år kommer studenten ut og vet
ikke at det er en «krig» der ute. At folk
skyter på hverandre og at man må bruke
håndjern en gang i blant. At man må tenke
taktisk og ikke anta at det finnes bare gode
mennesker, men også en del onde mennesker som hører hjemme bak lås og slå.
Vår situasjon på tjenestestedene blir å
«avlære» unge konstabler for å få fokus
mot det å «fange tyven». Å være mistenksom, årvåken, kreativ, pågående og
handlekraftig er ofte ukjente begreper. Den
unge konstabelen kan mye om hvorfor
tyven ble en tyv. Sikkert interessant for
noen men ikke spesielt for en som skal
holde ro og orden.
Etter 22. juli-rapporten trengs det endring. Politiet må opp å stå på alle områder. Da er politiutdanningen spesielt viktig.
Sosionomer i operativ tjeneste? Nei takk!
En gledelig dag
Av: Erik Gautefall, Telemark politidistrikt
Kommisjonsrapporten etter 22. juli kan
redde norsk politi. Endelig en rapport,
saklig, nøktern og direkte, som beskriver
norsk politi. Den plasserer skapet og ikke
nok med det, som torgselgeren sier, den
åpner hele skapet. Endelig får samfunnet
se hvordan det står til med korpset vårt.
Etter 20 års forsøk på å bli hørt,
føler jeg nå at sannheten endelig kom
fram. Kommisjonen går til angrep på lederkulturen. Det må jo være et tankekors
at landets politimestere tilsynelatende ikke
har fått med seg hvordan det står til. De
har i alle fall ikke sagt noe. Kanskje det nå
viser seg at det ikke er veldig fremtidsrettet
for vår etat å plukke ut karriere jegere til
lederposisjoner.
Ekstra gledelig blir det når Faremo
kunngjør at Odd Reidar Humlegård skal
lede denne ryddejobben.
Kontroll på
svenskegrensen?
sendt fra Vegdirektoratet til Samferdselsdepartementet. Slik jeg skjønner situasjonen
Stortingsrepresentant for HøyrePolitiet og vil muligens Samferdselsdepartementet konTollvesenet har de senere årene registrert kludert med at de vil stille tomt til rådighet,
en sterk økning av momen at finansieringen må
bil vinningskriminalitet.
«BEHOVET FOR skje fra annet hold. Hvis
Behovet for kontroll på
dette stemmer så viser
landegrensene er derfor KONTROLL PÅ LAN- saken nok en gang at avbetydelig større i dag
DEGRENSENE ER klaring og samordning må
enn i 2005, da utbygginskje i regjeringen og ikke
gen av E6 til firefelts veg DERFOR BETYDELIG hos enkeltstatsråder med
fagansvar.
over Svinesund ble anSTØRRE I DAG»
lagt. Med 22. juli 2011
Jeg har spurt Statsmihar dette behovet blitt understreket enda nisteren om han vil sørge for at finans, justis
tydeligere. Dette er en viktig del av bered- - og samferdselsministeren avklarer ansvar
skapen Norge må ha.
for tomt og finansiering, samt angir dato for
Norsk tollkontroll av trafikk til utlandet etablering av kontrollplass for kjøretøy ved
var forutsatt å skulle foregå på den svenske Svinesund. Dette har tatt altfor lang tid og må
tollstasjonen. Det ble derfor bare etablert en avklares snarest.
liten kontrollplass i sørgående retning for å
kunne foreta teknisk kontroll av kjøretøy
på vei ut av Norge. I 2005 ble dette ansett
som en hensiktsmessig løsning.
Politiet, Tollvesenet og Statens vegvesen
har sett på mulighetene for å utvide dagens
kontrollplass i sørgående retning. I følge
Statens vegvesen var det avtalt et møte tidlig
i januar 2012 for å gå gjennom de anbefalingene som den felles arbeidsgruppa har
kommet fram til. Men fremdeles kjenner jeg
ikke til at noen løsning er funnet. Det går
svært sent å få iverksatt et så enkelt, rimelig
og viktig beredskapstiltak.
Veisjefen i regionen opplyser at saken er KONTROLL. Behovet for kontroll på grensen øker.
Av: Ingjerd Schou
Stortingsrepresentant for Høyre
Hvor lenge bør Arne
Johannessen være leder?
leder. Etter min mening er tiden nå moden
Et lite innspill fra en gammel og tidligere for «avspasering» fra stillingen.
kollega som ønsker alle tjenestemenn det
Etter min mening bør det innføres en
aller beste.
fireårs ordning med åremål, hvor man kan
Som «gammel tidligere
gjenvelges for eksempel én
politimann» følger jeg selvHVOR LENGE gang, altså totalt åtte år. Det
sagt grundig med i nyhetsbiler viktig, slik jeg ser det, at det
BØR EN FOR- med jevne mellomrom komdet om politietaten. Noe som
i mange år har forundret meg
BUNDSLEDER mer inn «nye krefter» i en slik
er hvor lenge en forbundsleledelsesfunksjon. Det kan da
SITTE SOM
der bør sitte som leder.
ikke være slik at Johannessen
Arne Johannessen, som
er uerstattelig og at det ikke
LEDER?
jeg tidligere kjente personlig
rekrutteres nye lederemner til
siden vi tok vår utdannelse samtidig, har en slik stilling?
i alle år siden 1982 vært tillitsvalgt. Det
Akkurat nå i disse tider som politiet komer ingen tvil om at Johannessen har vært mer til å gjennomgå betydelige endringer,
dyktig i mange sammenhenger, men jeg er så bør det kanskje også skje endringer i
overrasket over hvor lenge han skal sitte som forbundet. Dette er godt ment fra min side.
Av: Helge Pedersen, Oslo
47
48
DEBATT
Veien videre
Av: Lars Gaupset
UEH-leder, Østfinnmark politidistrikt
For første gang på mange år har jeg håp
om at det operative politi-Norge skal få et
etterlengtet og nødvendig fokus fra sentral
politiledelse og forhåpentligvis også fra våre
folkevalgte. Jeg ser en stor utfordring for
departement og direktorat når man skal
sy sammen hele politi-Norge med alle sine
forskjeller og særegenheter.
Først vil jeg gi kredit til Politihøgskolen
(PHS) som har greid å bygge en enhetlig
tenking og tilnærming innenfor operative
disipliner. Dette er en klar styrke for hele vår
etat og en god begynnelse. Er det tilstrekkelig og godt nok for oppgaveløsning i tiden
som kommer? Jeg tror det må tas høyde
for lokale og regionale tilpasninger. Noen
av forskjellene i vårt langstrakte land er for
store til at man kan lage en felles mal for alle.
La meg komme med et lite eksempel: Jeg
tjenestegjør i Østfinnmark politidistrikt. Det
er ikke New York når det kommer til kriminalitet, men når vi med ujevne mellomrom
sender ut UEH på skarpe oppdrag, er det STORE FORSKJELLER: Slik øver politiet i Østfinnmark på vinterstid. Scenariet skiller seg markant fra
ikke uvanlig at vi er på oppdrag ett-to døgn. politiøvelser i storbyene.
Vi har vært på oppdrag i ned mot minus 40
grader Celsius på vinteren og opp til cirka og Russland som innebærer mye trening på har til rådighet i distriktene. Se forbi skole30 grader på sommeren.
feltdisiplinene og hvor erfaringsutvekslingen skyting og berserkergang på NAV-kontor.
Hvert medlem i laget må beherske snø- med forsvaret er fantastisk god og nyttig. Tenk familie som gisler i eget hus, bankran
skuter og ATV (4x4 og 6x6) under nær Dette gir klare synergier i tradisjonelle skarpe med gisler, politimann som gissel…
sagt alle vær- og føreforhold. Vi blir løftet oppdrag også.
Jeg ønsker å utfordre både BT, UEH, IP4,
med Sea King og forsvarets Bell når det er
For vår del har det ikke noen reell hen- PHS og Politidirektoratet (POD), ja alle
påkrevd, og vi får støtte av Kystvakta (RIB sikt å trene på MIK-konseptet. Vi har ikke som kan bidra med gode innspill. For jeg
og moderfartøy/KO) når det er behov for massetjeneste. Men det står i fagplanen at tror vi må ta noen valg før en ny Austbødet. Takk til Forsvaret!
vi skal øve på konseptet. Det er blant annet sak, NOKAS-sak, Utøya-sak eller hvilken
I tillegg skal samtlige i laget kunne ta være på dette området jeg tror det må tas noen som helst sak med tragisk utfall for egne
på seg selv og andre
avklaringer, og jeg kom- mannskaper eller de vi er satt til å beskytte,
under samme væremer tilbake til emnet litt skjer igjen.
forhold. Det forventes
Tilbake til fagplanen. Bør UEH i Oslo
JEG KAN FORSIKRE senere.
ytterligere ferdigheter
Hva om det uten- og UEH i Østfinnmark ha en identisk fagi operasjoner som AT 103 TIMER TRENING kelige eller unevnelige plan? Jeg er klar over at noen få timer er
innebærer rene feltskje i vårt dis- gjort disponible for lokale prioriteringer,
IKKE ER TILSTREKKE- skulle
trikt? En hendelse så men det dekker på langt nær behovet. Må
disipliner. Etablering
LIG FOR VÅR DEL. VI alvorlig og omfattende vi ha en differensiering innenfor trenings-,
av felt-OP, søk i alle
typer terreng, GPS,
distriktet må sende materiell- og kapasitetsfokuset i kategori 3
SKAL RETT OG SLETT at
optiske kapasiteter,
en bistandsanmodning og 4 som er reell og tilpasset det distriktet
BEHERSKE FOR MYE. til for eksempel Be- man gjør tjeneste i? Bør for eksempel polikunnskap om snøskred, MEDEVAC,
redskapstroppen (BT). tidistrikter som har sokkelansvar også ha
sambandsferdigheter,
Hvor reell er mulighe- en viss maritim kapasitet?
koordinering med andre sensorer, felttaktikk ten for at BT kan være her på kort tid? De
Jeg har nevnt momenter og særegenheter
og taktiske disponeringer som oppfang og fleste har nok tatt poenget mitt. Hvor reell fra mitt distrikt, jeg tror hvert distrikt har
er bistanden for vår del? Om vi ikke kan særegne utfordringer. Jeg syns tiden er momange andre elementer.
Jeg kan forsikre at 103 timer trening ikke hale ut tiden, skape en statisk situasjon, den for at vi tar noe av det etablerte opp til
er tilstrekkelig for vår del. Vi skal rett og slett forhandle og kjøpe tid, hvem kan da bli en grundig gjennomgang og utfordrer oss
beherske for mye. Det skal sies at vi har et tvunget til å handle for å berge liv? Med selv. Diskusjonen er nødvendig.
nasjonalt oppdrag på grensen mellom Norge de ressurser, kapasiteter og ferdigheter man
DEBATT: Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom).
Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk, kan også bli lagt ut på Politiforum.no.
DEBATT
Det jeg frykter mest…
Av: Politibetjent Ole-Petter Saxegaard
Grønland politistasjon
Jeg ønsker debatten om permanent bevæpning velkommen og har noen kommentarer
i anledning intervjuet med Eirik Jensen,
leder av Spesielle Operasjoner (SO) i Oslo,
på Politiforum.no.
På 1. divisjon ved ordensavdelingen på
Grønland politistasjon har de ansatte i
snitt nesten 9 års ansiennitet med operativ
ordenstjeneste. Jeg har hentet ut tall fra
PO-loggen, som viser at det i snitt er to
bevæpninger ved Grønland politistasjon
hver eneste dag, hele året! I tillegg kommer
de utallige situasjonene som gir hjemmel til
bevæpning jfr. våpeninstruksen, men som av
en eller annen grunn ikke blir gitt. Dette er
i hovedsak situasjoner hvor personer har
utvist en truende adferd med stikk- eller
huggvåpen.
Videre har det de siste årene vært flere
politipatruljer i Oslo og landet forøvrig som
har blitt truet med skytevåpen eller kniv og
som følgelig har vært prisgitt de kriminelles
handlingsmønster. Utfallene har som regel
endt godt, da politiet har et sivilt preg og
en uprovoserende tilnærming, mener mange.
Flaks kaller jeg det!
Våpentreningen og den taktiske treningen
ved Grønland politistasjon har økt de siste
årene, fra obligatoriske 40 timer i året til
nærmere 100 timer. I tillegg er det slutt på
den tiden da operative mannskaper kun
ligger på lang avstand og øver presisjonsskyting med etthåndsvåpen. Nå er det praktisk
skyting på korte avstander med målveksling
under stress, som har fått fokus.
Det er heller ingen situasjoner hvor tjenesDet er en enorm forskjell på et spesial- temenn har blitt fraristet våpenet i Norge,
avsnitt sine planlagte aksjoner mot tunge sier Jensen. Og nei, det er nok mulig, men
kriminelle hvor alt er forberedt ned i minste det er heller ikke så rart siden det er ytterst
detalj, og ordenspatruljenes øyeblikkelige sjeldent at norsk politi går med våpen utover
aksjoner som alltid er utløst av gjernings- konkrete situasjoner eller stående vakthold,
menn som ofte er psykisk ustabile og/eller med unntak av livvaktene. I tillegg vil jeg
ruspåvirket. Ordenspatruljene har meget li- kaste ut en påstand om at det er ytterst få
ten tid på seg til å gjenav våre kolleger i naopprette ro og orden,
DET ER EN ILLUSJON bolandene Sverige og
mens spesialavsnittene
Danmark som opplekan ha planlagt en ak- AT DE KRIMINELLE VIL ver å bli fraristet våsjon mot et kriminelt
penet sitt. Dette er ofte
BLI HARDERE MOT
miljø i uker, måneder
argument som blir
POLITIET OG BEVÆPNE et
eller år. Publikums
brukt for å skremme
krav og forventninger
SEG I STØRRE GRAD andre kolleger i betil at politiet skal agere
væpningsdebatten.
DERSOM POLITIET
raskt og effektivt på
I følge det amerikanBLIR PERMANENT
uønsket adferd, kreske FBI var det i 2006
ver noen ganger mye
cirka 800.000 politianBEVÆPNET.
av hver enkelt tjenestesatte fordelt på ulike
mann og kvinne. Det er dermed ikke alltid byråer og avdelinger i USA. I 2010 ble 56
det holder at deler av utstyret vårt ligger tjenestemenn utsatt forsettlig drept i tjenesten.
nedlåst i et skrin i en bil, som står parkert 10 Sju av disse ble drept med eget tjenestevåpen.
etasjer under oss eller ett kvartal bortenfor. Dette utgjør cirka 0,0009 prosent av den
Det er også en illusjon at de kriminelle totale arbeidsstyrken og 12,5 prosent av de
vil bli hardere mot politiet og bevæpne seg som ble utsatt for forsettlig drap.
i større grad dersom politiet blir permanent
Jensen avslutter med at det han frykbevæpnet. De kriminelle er allerede bevæp- ter mest av alt er at det nå blir skutt en
net og de er harde mot politiet!
tjenestemann, som vil føre til en bølge av
Videre sier Jensen at det nesten ikke er argumenter for en fast bevæpning uten denoen vådeskudd, som følge av å ikke ha battmotstand.
Det jeg frykter mest av alt er at en sampermanent bevæpning. Det er feil! Bare det
siste året har det vært 5 vådeskudd i Oslo funnsborger, kollega eller meg selv blir drept,
politidistrikt og det er av personell som og det kunne vært forhindret dersom politiet
oftest ikke er tilknyttet ordensavdelingene. hadde permanent bevæpning.
Tilsvar til SO-leder Eirik Jensen
Av: Politibetjent Adnan Naeem
Tillitsvalgt ved Grønland politistasjon
Debatten om bevæpning i Norsk Politi er
i gang, og jeg leser på Politiforum.no at
leder for Spesielle operasjoner (SO) i Oslo
politidistrikt, Eirik Jensen, uttaler seg sterkt
i mot ordensavdelingens ønske rundt dette
temaet. Jeg vil understreke at det er meget
positivt at kollegaer deltar i debatten som
både har vært glemt og etterspurt av våre
medlemmer i lang tid.
Det som er trist, ja rett og slett trist, er
at Eirik Jensen uttaler seg uten å ha noe
form for kommunikasjon med mannskapene på Ordensavdelingen på Norges største
politistasjon. Hva 100 politikonstabler på
ordensavdelingen opplever har han nok ikke
innblikk i eller forståelse for. Eirik Jensen
har heller ikke vært i kontakt med verken
meg eller tillitsvalgtapparatet på Grønland
Politistasjon før han kritiserer undersøkelsen
som jeg igangsatte.
Eirik Jensen påpeker at mannskapene er
unge og uerfarne og videre at «få av dem har
vært i spesielt tunge situasjoner».
På min divisjon er gjennomsnittsalderen
8,95 år med operativ erfaring fra gata. Vi har
tjenestemenn med erfaring fra Delta, UEH,
diverse FN-tjenester, våpeninstruktører, taktikkinstruktører, og politiskole fra USA på
divisjonen jeg jobber på. Så vidt det er meg
bekjent rekrutterer SO tjenestemenn/kvinner
fra blant annet ordensavsnittet, forebyggende og etterretning.
Jeg stiller spørsmål til hvor mye erfaring
fra «tunge situasjoner» mannskapene til
SO-lederen tilegner seg med tanke på akutte
skarpe hendelser fra gata? Er det ikke stort
sett planlagte aksjoner som inngår i deres
hverdag? Dette kan ikke sammenlignes med
hverdagen vår!
Jeg vil understreke at jeg vet for lite om
deres hverdag og det vil ikke falle meg naturlig å kommentere eller kritisere deres
ønsker eller behov.
Dette viser nok en gang at våre ledere
i politiet ikke er interessert i å høre på
mannskapene som opplever de skarpe
og akutte hendelsene og må handle
umiddelbart uten å ha tid til å hente
skjold, våpen eller annet verneutstyr. Jeg
er godt orientert om hvor mange farlige og
ubehagelige situasjoner mannskapene fra
ordensavdelingen på Grønland har vært
utsatt for de siste årene. Dessverre har ikke
disse tilbakemeldingene nådd lederen for SO.
Jeg vil anbefale deg, Eirik Jensen, dersom
du ønsker det, å komme ned til oss slik at
du kan få et bedre innblikk i hverdagen
vår. Det å hive seg på en debatt uten å ha
forståelse for hva mannskapene blir utsatt
for og opplever i den daglige tjenesten er
bare trist men ikke uventet.
LES FLERE INNLEGG I BEVÆPNINGSDEBATTEN PÅ WWW.POLITIFORUM.NO
49
50
ARNE MEINAR
Tid for handling
– men med is i magen
P
ublikum, politikarane og politiet sjølv forventar endring og utvikling av politiet. Det
er eit godt grunnlag. Men kva retning skal
politiet gå? Det er det sprikande signal på.
Politisk er det fullt fokus på beredskap, responstid, helikopter, beredskapssenter, meir operativ
trening – og det er PF heilt einig i.
Men me treng fleire tankar i hovudet samtidig. Norsk politi har sidan 70-talet vore tufta
på politirolleutvalet sine grunnprinsipp. Det har
vore brei politisk semje om dei prinsippa, som at
politiet skal ha eit utprega sivilt preg, basert på
eit breitt spekter av arbeidsoppgåver, eit sterkt
desentralisert politi basert på generalistmodellen.
Politiet må endre og utvikla seg.
Men eg vil åtvara mot å gløyma den breie
politirolla. Politiet skal først og fremst førebyggja kriminalitet, og her er god etterforsking for å
avdekka kriminalitet heilt avgjerande. Politiet er
også ein beredskapsorganisasjon, der gode vaktordningar med politiutdanna med solid operativ
kompetanse og erfaring er heilt avgjerande. Politiet
er også ein serviceetat, som ikkje minst forvaltar
kompliserte og viktige forvaltningsoppgåver.
Kva endring vil politikarane ha?
Signala sprikar per i dag, men eg høyrer og
les mange kjappe og raske utspel som manglar
heilskapstenking. Difor er det så viktig at me no
får fram Stortingsmeldinga om resultatreform, og
at Stortinget får ein heilskapleg debatt. Ein må
sjå på struktur, arbeidsoppgåver, organisering og
prioriteringar i samanheng.
Politiet sjølv må verkeleg ta signala om behov for endring av kultur på alvor. Dette er eit
leiaransvar, men PF vil svært gjerne samarbeida
om dette. Politifaglege vurderingar og behov må
lyttast til. Ein må endre «revisorkulturen» til ein
politifagleg og utadretta kultur. Dette arbeidet må
ha sterkt fokus lokalt og sentralt.
Når politiet skal utviklast og endrast, må ein
starta på toppen. Det betyr at ein må starte med
politisk leiing. Tida er overmoden til å ta oppret-
DEI TILLITSVALTE VERT
VIKTIGARE ENN
PÅ LENGE.
tinga av Politidirektoratet på alvor. Justisministaren må rydde på plass ein klar rolledeling mellom
justisdepartementet og politikk på den eine sida,
og politidirektøren og fagleg leiarskap på den
andre. Dette hastar.
Politiet treng ein politidirektør som har klare fullmakter og handlingsrom, og ikkje minst
økonomisk handlingsrom for å utvikla etaten i
samsvar med 22. juli-kommisjonen sine analysar.
Justisministaren må kraftig redusera talet på politiske styringssignal, og ikkje minst få bort lista
med tiltak. Politidirektoratet og politidistrikta
må utvikle tiltak for å nå dei kriminalpolitiske
måla. Utvikling av tiltak er ikkje politikk, men fag.
Justisministaren har sendt positive signal angåande reduksjon av talet på rapporteringspunkt.
No ventar me på handling.
Statsbudsjettet kjem måndag 8. oktober. Då vert
det spennande å sjå om politikarane meiner noko
med sine lovnadar om å fylgja opp 22. juli-kommisjonen, satsa på beredskap, meir tid og pengar til
øving og trening, meir utstyr og betre bemanning.
Kanskje svaret til regjeringa nok ein gong er omprioritering innanfor eige budsjett? Men det er fleire
positive signal, difor ser eg med spenning fram til 8.
oktober. Statsministar og justisministar fokuserte på
sterk IKT-satsing i politiet under orienteringa i Stortinget 28. august. Politidirektoratet har jobba godt
med nytt konsept for IKT, og no har regjeringa slutta
seg til planane. Dette er verkeleg ein gladmelding.
Det er kostnadsrekna til 2,8 milliard og skal
vera ferdig omlag 2018. I dette arbeidet ligg det
verkeleg ein liten revolusjon for politiet. Forbundsstyret til PF har fått dette presentert, og vart mektig
imponert. Det var ulike alternativ. Men no har
regjeringa sagt ja til det beste og dyraste.
Me går ei spennande framtid i møte. Mykje
positivt utviklings- og endringsarbeid står for tur.
Men ein veit at nøkkelen til vellukka endring og
utvikling er god involvering og medbestemmelse.
Dei tillitsvalte vert viktigare enn på lenge.
PHS STUDENTER
Bli medlem nå
Politiets Fellesforbund er din støttespiller også i studietiden
For registrering – www.pf.no – min side
Leder av Politiets Fellesforbund Arne Johannessen besøker alle PHS avdelingene i løpet av høsten.
Her vil han informere om hvilke saker organisasjonen jobber med og ha en dialog med studentene.
BODØ
STAVERN
OSLO
27. september
3. oktober
17. oktober
kl. 11.30
kl. 12.15
kl. 12.00
Auditoriet
Auditoriet
Aud.2
Arne Johannessen, leiar Politiets Fellesforbund
VI GRATULERER
51
Jubilanter september
Alder Etternavn
Fornavn
Født
Lokallag
Alder Etternavn
Fornavn
Født
Lokallag
50
Andersen
Roger
13.10.62
Hedmark
50
Skjørland
Ingrid Synnøve
10.10.62
Sentral politiledelse
50
Arnesen
Runar
02.10.62
Østfold
50
Sælen
Torbjørn
15.10.62
Sogn og Fjordane
50
Berg
Trond Ørjan
22.10.62
Oslo Politiforening
50
Teigland
Hogne
11.10.62
Agder
50
Bjørvik
Jan Frode
08.10.62
Nord-Trøndelag
50
Tønnessen
Kenneth Andreas
13.10.62
Assosiert medlem
50
Blikra
Jone
11.10.62
Telemark
50
Udjus
Jorunn Marie So
30.10.62
Agder
50
Bongom
Sølvi
05.10.62
Nordre Buskerud
50
Østring
Per
19.10.62
Vestoppland
50
Busch-Norum
Lill-Beathe
15.10.62
Østfold
50
Øvergård
Stig
24.10.62
Østfold
50
Hagerup
Margit Birgitt
24.10.62
Nord-Trøndelag
60
Andreassen
Svein Åge
06.10.52
Oslo Politiforening
50
Høisveen
Anne Merethe Ka
07.10.62
Vestfold
60
Andreassen
Ragnar
20.10.52
Gudbrandsdal
50
Høivik
Målfrid
05.10.62
Vestfold
60
Bentzen
Petter
20.10.52
Gudbrandsdal
50
Jacobsen
Trond
04.10.62
PF Kripos
60
Bergerud
Kari
21.10.52
Nordre Buskerud
50
Jakobsen
Marianne Hagen
21.10.62
PF Kripos
60
Ellefsen
Steinar
13.10.52
Telemark
50
Johansen
Jan Øyvind
24.10.62
Oslo Politiforening
60
Enge
Bjørn Egil
25.10.52
Sør-Trøndelag
50
Jøkling
Tor
31.10.62
Oslo Politiforening
60
Fjeldstad
Bjørn
13.10.52
PF PDMT
50
Mikalsen
Anita Brattaas
20.10.62
Assosiert medlem
60
Flatland
Eilev
10.10.52
Telemark
50
Moen
Ann-Karin Vedal
24.10.62
Østfold
60
Fosshaug
Marianne
22.10.52
PF PDMT
50
Neset
Inger Johanne
15.10.62
Oslo Politiforening
60
Gjerde
Kjersti Aase
12.10.52
Asker og Bærum
50
Olsen
Rose Anita Byre
25.10.62
PF Kripos
60
Iversen
Liv G Røssum
14.10.52
Gudbrandsdal
50
Rose
Einar Tronn
11.10.62
Oslo Politiforening
60
Karlsen
Elisabeth
24.10.52
Hedmark
50
Sandøy
Tore
14.10.62
PF Kripos
60
Rudi
Steinar J
31.10.52
Romerike
50
Sefjord
Bjørn
21.10.62
Oslo Politiforening
60
Særsten
Johan Inge
04.10.52
Haugaland og Sunnhordland
Månedens jubilant
Navn: Jone Blikra
Stilling: Lensmann i Drangedal
Fyller 50 år 10. oktober
Guttedrømmen i oppfyllelse
Det var guttedrømmen som
gikk i oppfyllelse da jeg kom
inn på Politiskolen. Jeg var godt
kjent med gammellensmannen
i bygda fordi jeg var kamerat
med sønnen i huset. Men jeg
var også kokkeinteressert. Så da
jeg samtidig fikk plass på både
Politiskolen og Kokk- og stuertskolen, måtte jeg ta et valg.
Det ble mynt og krone-metoden som avgjorde, og valget ble
politiet, med avlagt eksamen i
1985. Valget har jeg ikke angret
på en eneste dag. Med unntak av
noen ganske få tilfeller.
Det har vært fantastisk å
oppleve så mye som jeg har gjort
i politiet. Mulighetene er store
i denne bransjen. Jeg var med i
den andre kontingenten norsk
politi sendte til det tidligere
Jugoslavia, og i Hebron. Begge
disse oppdragene var en utrolig
bra opplevelse som jeg mener
har formet meg på en positiv
måte. Jeg har også vært heldig
og fått med meg 25 år som tillits-
valgt. Først i Lensmannsetatens
Landslag (LEL), senere i Politiets
Fellesforbund (PF).
På 50-årsdagen skal jeg møte
i mitt første møte i kommunens
politiråd. Festen tar jeg neste
sommer.
MÅTTE VELGE:
Jone Blikra droppet
kokkestudier og ble politi.
(Arkivbilde fra 2006)
52
FOLKESTAD
FOLKESTAD
Fagorganisering – trygging og bygging
Politiet er viktig for tryggleiken til den enkelte.
Eit godt politikorps med høg tillit er viktig også
for samfunnet. For tida går den heimlege debatten høglydt om politiet si rolle og funksjonsevne.
Gjørv-kommisjonen har sagt sitt, og med det
utfordra både politikarar og politileiinga. Mange
prøver å finne forklaringar på svikten. I jakta på
syndebukkar peikar somme på Politiets Fellesforbund. Organisasjonen er for sterk og har ein for
sterk og markant leiar, blir det sagt. Med respekt
å melde: Dette er ei kraftig avsporing. Eit blikk
over landegrenser bør vere nok til å skjønne det.
Det er langt til Kenya. I Kenya får ikkje politiet
lov til å fagorganisere seg. Politifolk har elendig
lønn, lågast blant offentleg tilsette, berre litt over
1000 kronar i månaden. Rekrutteringa er også
dårleg. Arbeidstakarrettane er på minimumsnivå.
Statusen er låg, og omdømmet svakt. Tilliten til
politiet er dårleg blant folk flest. Det er forresten
deilte meiningar om kven politiet er til for – folket
eller styresmaktene. I alle fall – fagorganisering har
blitt rekna for å vere i strid med statens interesse.
Eg har nett vore i Kenya for å gi støtte til at politifolk skal få fagorganisere seg. Unio og Politiets
Fellesforbund har vore støttespelarar i ein prosess
ILO, FNs arbeidslivsorganisasjon, står bak. Retten til fagorganisering er ein grunnleggande rett,
noko som stod i sentrum for «politikonferansen»
delegatar frå PF og Unio tok del i. Arrangementet
kan forhåpentlegvis gi fornya styrke til arbeidet
med å etablere ein fagorganisasjon for politifolk
i Kenya. Andre grupper i offentleg sektor, som
lærarar og legar, har sine fagorganisasjonar.
I 2010 var ein delegasjon frå Kenya i Noreg
for å sjå på vår modell for fagorganisering. Her
blei også kenyanske styresmaktrepresentantar
langt på veg overtydde om at politiorganisering
ikkje var «farleg». Norske arbeidsgjevarar og
politikarar ga klart uttrykk for at det er ein fordel
med fagorganisering. Det legg grunnlaget for ein
ansvarleg dialog og for kvalitet, var bodskapen.
Likevel – bremsene er framleis på i Kenya, og
i fleire austafrikanske land.
Nairobi er full av vaktmannskap – i gater, på
hotell, utanfor og innanfor butikkdørene. Politifolk er knappast å sjå. Dei som er der har elendige
arbeidsvilkår, og vil helst ikkje snakke – i alle fall
ikkje om jobbsituasjonen sin. Difor blir det også
vanskeleg å få til forbetringar. Til det trengst ein
sterk og offensiv fagorganisasjon.
Å medverke til fagorganisering er viktig solidaritetsarbeid. Fagorganisering er kort og godt
trygging og samfunnsbygging – heime og ute.
FAGORGANISERING ER KORT OG
GODT TRYGGING
OG SAMFUNNSBYGGING.
Anders Folkestad, Unio-leiar
Verdens mest solgte
Tetraterminaler!
r
Ove 0
0
50,0 termite erige
r
e
lev r i Sv rk.
e
a
nal Danm
og
STP8000-serien
Designet og konstruert for å møte industriens tøffeste krav til radio
o for Public
de miljøer.
safety. IEC529 (IP55) STP8000 tåler daglig bruk i de mest krevende
forskjellige varianter med et stort tilbehørsutvalg.
SRH3900
SRH3900, den nye versjone
versjonen
av Sepuras velprøvde og lette
let
håndterminal, er nå i likhet
med STP8000-serie, også
tilgjengelig med fargeskjerm
fargeskjerm.
bå
Denne radioen har bevist både
robusthet og allsidighet gjen
gjen England og Sverige. Denne
radioen er dessuten godt eg
egnet
som semi-covert radio.
A COMPANY IN THE VHF GROUP
SEPURA STP8X
Sepuras nye eksplosjonssikre radio har satt en ny standard
for EX-radio til blålysetater. I tillegg til å ha høyeste sikkerhetsgradering, er den også vanntett (IP67), STP8x er den
eneste EX-radio på markedet med støtte for E2E kryptering.
Pb 1, Oppsal | 0619 OSLO | tel +47 21 55 56 00 | faks +47 21 55 56 09 | [email protected] | www.vhf.no
KORTNYTT
53
alt om helt nye volvo v40.
og din mulighet til et godt kjøp.
Sett deg inn i de nye komfortable setene. Velg
stemningsbelysning, velg utseende på dashboardet,
nyt designet – og kjenn på følelsen av IT’S YOU!
VOLVO V40 BEST I KOLLISJONSTEST HOS EURONCAP!
.
VOLVO V40 D2
94 g, 115 hk, man
Fra
– først ute med kollisjonspute for fotgjenger!
261.800,- *
Rabatten til PF
PF-medlemmer
medlemmer kommer i fradrag.
fradrag
*Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler.
Gj.sn. forbruk 3,6–5,5 l/100 km, CO 2-utslipp 94-136 g/km (V40 D2
Start/Stop – V40 D4). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter
som standard. Forbehold om tr ykk feil. Illustrasjonsfoto .
Gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode
betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo.
Gå inn på PF’s hjemmesider for nærmere detaljer
rundt avtalen. Vi sender biler over hele landet.
Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000
spesialbygde politibiler årlig til det europeiske
markedet.
Kontakt for tilbud:
Kai Robert Jacobsen
Distriktssjef Bilia Fleet
Mobil: 907 50 100
E-post: [email protected]
Bilia
08555
Følg oss på facebook.com/bilianorge
bilia.no – betjent med eDialog 24
VELKOMMEN TIL PRØVEKJØRING HOS BILIA!
.
54
POLITIETS VERDEN
Ut å stjæle bil
Av: Geir Harald Marthinsen, Distriktsleder i UP-distrikt 10
H
endelsen jeg nå skal fortelle om skjedde etter at jeg
var gått av vakt en gang i forrige århundre. På den
tiden var det en periode der «practical jokes» var
hverdagskost ved politistasjonen i Tromsø.
I det tidsrommet historien stammer fra, var det mange
kollegaer som «hoppet av» politiyrket for å gå over til det
private næringsliv – lokket av store og raske penger. Det
var vel ikke fritt for at man ble en smule misunnelig på alle
historiene disse «avhopperne» strødde om seg med, og der
godene ble oppfattet som helt utenomjordisk i en tid hvor
skotillegget var det mest spektakulære tillegget vi i gata hadde.
Omtrent det første en av disse «avhopperne» foretok seg var
å kjøpe en noe over gjennomsnittet dyr bil. Denne påkostede
Mitsubishi Pajero (lang utgave med 4x4) var som skapt for
vintre i Tromsø der snørekorden på den tiden var cirka 230
centimeter.
Denne «avhopperen» var stamkunde hos Norsk Tipping, og
hadde fast rutine med levering av sine tippekuponger. For unge
lesere kan jeg opplyse om at på den tiden var tippekupongene
doble med gjennomslag – noe som gjorde at det kunne ta tid
å få registrert kupongene i datidens system.
Jeg var på vei for å hente min private bil som stod på en
offentlig parkeringsplass i utkant av sentrum. På vei til bilen
ble jeg oppmerksom på den nye bilen til «avhopperen» som
stod med motoren i gang utenfor hans faste tippekommisjonær.
Observasjonen satte selvsagt tankene i sving, og ikke mange
sekundene etter satt jeg bak rattet i Pajeroen, og kjørte rundt
kvartalet for å finne meg en fin posisjon for å observere
«avhopperen» når han kom ut og oppdaget at bilen var borte.
Det slo meg mens jeg kjørte at det verste som nå kunne skje
var at jeg skadet doningen. Men det skulle fort vise seg at det
var andre utfordringer i vente. Jeg parkerte i delvis skjul og
dekning, mens jeg gledet meg til å se «avhopperens» reaksjon.
Det varte og rakk, men endelig skjedde det noe. En for
meg helt ukjent mann – en diger ukjent mann – kom ut av
tippekiosken og så seg rundt, passe vill i blikket. Jeg skjønte
fort at jeg nok hadde kapret feil bil, selv om det var identisk
merke og type.
Jeg hadde ikke mange valg, og satte derfor bilen i gir og
kjørte rolig mot mannen. Jeg stanset, og spurte om det var
hans bil. Noe han svarte svært overbevisende på:
«Vest fan e de min bil!».
PONDUS
Da dro jeg frem tjenestebeviset, og legitimerte meg samtidig
som jeg sa:
«Ka lærte du no?»
En noe overrumplet og overrasket mann svarte etter få
sekunder:
«Æ skal aldri gå fra bilen igjen med nøklan i.»
Da gjenstod bare å ønske vedkommende en fortsatt fin dag.
På vei til min private bil kunne jeg registrere at pulsen fort
kom tilbake til det normale.
Jeg utfordrer min gode kollega Knut Danielsen i Bodø til å ta stafetten
videre.
FINNER DU NOE PUSSIG,
NO
TIPS OSS PÅ: [email protected]
FOTOREGISTERET
PFFU
osikkerhetsp
e
k
s
n
e
v
s
t
r
De
5,3 millione
te
k
u
r
b
,
o
p
litiet, Sä
t for sine
igantisk fes
g
n
e
å
p
r
e
ames
kron
maet var ”J
te
r
e
d
e
tt
a
s
en av
1000 an
r over bruk
e
s
a
r
r
ro
b
f Anders
Bond”. Söta
ens eks-sje
m
,
r
e
g
n
e
p
en,
skatte
tår litt shak
s
m
e
fr
n
o
s
Daniels
red!
but not stir
Straffbare tanker
Ja, putt dem inn! Har de ikke gjort
noe gæli, så kommer dem til å gjøre
det, før eller seinere!
(VG Nett)
Nei, sier du det, gitt? (1):
De vet å sette ord på alle problemene vi sliter med i samfunnet, de avisene.
(Dagbladet.no)
):
gitt? (2
,
t
e
d
u
rd
t ut som ,
Nei, sie
, ser de
s
gods
vgod
det tjuv et ut som tju
Ligner
d
tanke
s, høres
det mis
tjuvgod tjuvgods, er
kan
et
– ja da
lukter d ER tjuvgods
k er
et
et faktis
om at d k tyde på at d
tis
det fak et!!
d
p
p
)
netto
sten.no
o
p
n
e
(Aft
Ja, så galt kan det gå!
Det gikk verre enn fryktet, ja. Nettopp. Sikkert. Jada. (BT.no)
Nytt uttrykk
Rykker disse ut, løses det meste av
samfunnets problemer. Klarere kan det
knapt uttrykkes. I hvert fall ikke i VG!
(VG Nett)
55
B-BLAD
Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo
Adresseendring sendes
Epost: [email protected]
Tel 23 16 31 00
Har du ennå
ikke flyttet over til
PF forsikring?
Kontakt oss i dag for et trygt og godt forsikringstilbud!
Info: tlf 23 16 31 00 | epost [email protected] | web www.pf.no/minside