Transcript CANNABIS - og avhengighetsbehandling

CANNABIS
FAGDAG ARA 23. SEPTEMBER 2014
PROGRAM
• Hasjavvenning Kristiansand: Hvem er vi og hva driver
vi med?
• Metoden
• Informasjon om våre tiltak
• Fakta om cannabis, syntetiske cannabinoider – virkning og
skadevirkning
HASJAVVENNING KRISTIANSAND
• Startet i 2005
• Tar utgangspunkt i Thomas Lundqvists metode, samt egne
erfaringer og ny forskning
• Kommunalt lavterskeltilbud, lett å få kontakt og få hjelp kjapt
• Mange fra ulike enheter jobber sammen
• Godt samarbeid med 2. linjetjenesten
ORGANISERING
• Helse- og sosialsektoren
• Virksomhet: Oppfølgingstjenester
• Tjeneste: Ungdomstjenesten (Hasjavvenning, Ungteamet
rus/psykisk helse, psykiatrisk sykepleier, Helsestasjon for
ungdom, Ungdomshelsetjenesten, Informasjons- og
forebyggingsteamet).
AVHENGIGHET
Minst tre av de følgende seks kriterier;
1.Man har sterk lyst, eller følelse av tvang, til å innta cannabis.
2. Man har problemer med å kontrollere inntaket.
3. Man opplever en fysiologisk abstinenstilstand dersom bruken av
cannabis opphører eller reduseres, eller man bruker cannabis for å
lindre eller unngå abstinenssymptomer.
4.Man opplever toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi
samme effekt som tidligere.
5.Man blir økende likegyldig i forhold til andre gleder og interesser og
økende tid går med til å skaffe/bruke cannabis, eller på å
komme i form etter bruken.
6.Atferden og bruken fortsetter selv om det er åpenbare tegn på
skadelige konsekvenser.
Kilde: Bretteville-Jensen, Anne Line (red.) 2013.
METODEN
• Bygger på Thomas Lundquist sin metode om fasetenkning og
kognitiv påvirkning
• Våre erfaringer, ny forskning………
FILM
• Fasene
FASER
• Fysiske fasen, fram til ca. 10.dag etter hasjkutt
• Psykiske fasen, fra til ca. 21 dager etter hasjkutt
• Sosiale fasen, reorientering. Lang tid…
ABSTINENSER
Kilde: Vandrey, R., Budney, A.J., Kamon, J.L., Stanger, C. (2005). Cannabis withdrawal in
adolescent treatment seekers. Drug and Alcohol Dependence, 78, 205 – 210.
ABSTINENSFASER
VIKTIGE PRINSIPPER I MØTE MED EN
CANNABISRØYKER
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ærlighet
Skape tillit/relasjon
Problematisering
Konkret og enkelt språk
Still spørsmål og lytt
Skape gjenkjenning
Ikke moralisere
Refleksjon
Kunnskap
Repitisjon
KARTLEGGINGSSAMTALE
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Personalia
Arbeid og fritid
Interesser/ressurser
Nettverk
Støttespiller
Familiekartlegging
Kontakt med hjelpeapparat
Rushistorie
Rusmønster
Hvorfor røyker du?
Motivasjon for å slutte/Hvorfor vil du slutte?
Hva skal til for at du skal klare det?
TILTAK
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Gruppebaserte hasjavvenningskurs, 2 ganger i året
Individuelle hasjavvenningsprogram, pågår kontinuerlig
Bevisstgjøringssamtaler (ungdom og/eller foreldre)
Kortprogram
Bevisstgjøringsprogram i fengsel
Nettside: http://hasjavvenning.no/
”Ut av tåka”, seminar hvert år
Cannabisforum Sør
Cannabisstudie UiA – Cannabismisbruk – forebygging og
behandling 5 stp.
KARTLEGGINGSVERKTØY
Skjemaer:
• SDS ( Severity of Dependence Scale)
• SCL 25 ( Psykisk belastning)
• VAS (Visuell analog skala)
• KASAM/OAS (Opplevelse av sammenheng)
GRUPPE ELLER INDIVIDUELT?
•
•
•
•
•
Alder
Gruppeegenskaper
Tar utgangspunkt i skjema SCL 25 (psykisk belastning)
Par
Gruppeeffekten, tilbakemeldinger
GRUPPEBASERT HASJAVVENNINGSKURS
•
•
•
•
18-30 år
4-8 deltakere
8 uker 2 ganger i uka (3 ganger første uke)
Gjennomført 16 kurs
INDIVIDUELT HASJAVVENNINGSPROGRAM
• 15 samtaler over 2- 3 måneder (1-2ggr/uke)
• Under 18 år og mellom 18 og 30 år som ikke passer i gruppe eller
ønsker kurs
• Foreldrene involvert
• Gjennomført 250 -300 program
EN TYPISK SAMTALE
• Velkommen. Hvordan har du hatt det siden sist? Hva har vært
utfordrende? Hva har vært bra? Merket forandringer? Sug etter
hasj? Abstinenser? Søvn? Mat/drikke?
• Tema. Etter mal og hvilken fase de er i. Diskusjon rundt temaet.
• Hvordan klare deg best mulig til neste samtale? Lage strategier.
• Oppsummering. Avslutning
TEMA
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hva er cannabis?
Cannabismønster
De kognitive funksjoner
Akutt og kronisk rus
Positive og negative sider
Abstinenser
Søvn
Kosthold
Følelser
Alkohol
Ensomhet
Tankekontroll
Identitet
Skyld og skam
•
•
•
•
•
•
Drømmer for framtiden
Ressurser, interesser
Nettverk
Skole/jobb
Fritid
Kriseplan for
høyrisikosituasjoner
• Hvordan har du forandret
deg? Har andre lagt merke til
noe?
• Veien videre
OPPGAVER
• Drømmer for framtiden
• Råd til politikere, helse- og sosialarbeidere, foreldre…
• Avspenningsøvelser
VELVÆRE
• Massasje
• Akupunktur
• Mest brukt i første fasen: blir brukt både for at brukeren skal
oppleve velvære men virker også dempende på abstinenser.
VERKTØY
•
•
•
•
•
•
•
•
Relasjonen
Samtalen
Lekser
Bøker
Video/ internett
Mapper
Power-point
Flip-over
RESOSIALISERING
•
•
•
•
•
Sorg
Skam
Dårlig selvtillit
Bygge opp tillit
Veien videre
VIDERE OPPFØLGING
• Hva kan ligge bak? Henvisning til spesialisthelsetjenesten?
• Oppfølging fra andre? Fastlege, Ungteamet (tidligere Sofot),
NAV, gjeldsrådgiver, Aktiviteter/fritid med bistand…
BEVISSTGJØRINGSSAMTALER
• 3-4 samtaler som har som mål å bevisstgjøre ungdommen i
forhold til sitt cannabisbruk
• Fast i ungdomskontrakter der ungdommen er tatt for noe som har
med cannabis å gjøre.
• Hvem andre?
• Foreldre
KORTPROGRAM
• For ungdom og foreldre
• 2 ettermiddager: En ettermiddag med ungdom og foreldre
sammen, en bare med foreldrene. Veiledning, kunnskap og
knytte foreldrenettverk
• Problematikk knyttet til cannabis.
• For utsatte ungdommer: den nærmeste vennekrets rundt,
røykerne?
• Kan også foregå som undervisning på skoler (hele klasser) og
foreldremøter
BEVISSTGJØRINGSPROGRAM I FENGSEL
•
•
•
•
•
Gjennomført 12 kurs i Kristiansand fengsel
8 samlinger over 4 uker
Meditasjon
Ingen aldersgrense
Utfordringer;
vise svakhet – betjenter rolle – alderssammensetning
PÅRØRENDE
• 4-6 nære pårørende for hver som misbruker rus
• 60-75 % har aldri benyttet seg av hjelpetiltak for pårørende
• De pårørende er så vant til å gi hjelp at de utsletter seg selv. Gjør
en det over tid er det vanskelig å se egne behov
Hvordan ivareta pårørende?
•
•
•
•
•
Pårørendekurs
IHAP
Bevisstgjøringssamtaler
Egne pårørendesamtaler
Henvisning til pårørendekurs ARA, Energiverket
FILM
• Pårørende
EVALUERING AV HAP
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Gruppestøtten viktig for de som har deltatt i grupper
Positive, imøtekommende personer. Trygghet
Bli sett
Et sted å være ærlig
Ikke pekefinger, moraliserende
Komme i gang, sette i gang prosesser, endring
Håp
Kunnskap
Ha kurset/programmet over lengre tid
”Kjipt å gå hjem etter 2 timer …”
ETTERUNDERSØKELSE
Kurs i røykeavvenning for cannabisbrukere – en
oppfølgingsstudie
Hanssen, Ropstad, Kristensen og Clausen. Sykepleien Forskning 2011 6(4):368-374
-
Evaluering av ni kurs i tidsrommet 2005-2009, med totalt 50
deltakere. Av de 33 som gjennomførte alle åtte kursuker var 26
(78%) rusfrie ved kursslutt. 12 av 26 (45%) oppga å være helt
cannabisfri ved oppfølgingen etter 12 måneder.
Nå pågår datainnsamling til Nasjonalt forskningsprosjekt HAP-2.
Mål: Evaluere langtidseffekt av hasjavvenningsprogrammet.
Hvem klarer seg dårligst?
Resultater fra etterundersøkelsen:
•
•
•
•
•
•
•
Tidlig cannabisdebut
Økt verdi SCL 90
Lite å fylle dagene med (skole/jobb/fritid)
Fortsatt i et rusmiljø
Få støttepersoner
Økonomiske problemer/gjeld
Dårlig forhold til mamma (Maria Ungdom)
Hvem klarer seg best?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Begge foreldrene tilstede
Begynte programmet etter eget ønske
Færre symptomer SCL 90
Høyere følelse av sammenheng
Jobb/skole/fritidstilbud
Nytt miljø, rusfrie venner
Har støttepersoner
Ordnet økonomi
Håp for framtiden
Godt forhold til mamma (Maria Ungdom)
HAP 2- STUDIEN
• Nasjonalt forskningsprosjekt
• Mål: Har hasjavvenningsprogrammet (HAP) individuelt eller i
gruppe langtidseffekt?
- etterundersøkelse etter 3 mnd. og 1 år etter HAP-slutt.
- er det forskjell i effekt mellom HAP i grupper og individuelt.
• Skjema fylles ut ved oppstart, slutt, 3 mnd. og 1 år.
• Nytteverdi:
- oppfølging av brukere – motivasjon for rusfrihet.
- videreutvikling at HAP og at behandlingstilbudet spres.
• Ønsker 200 deltakere fra hele landet.
ØVRIGE AKTIVITETER
•
•
•
•
”Ut av tåka” – seminarer
Cannabisstudiet UiA
Cannabisforum Sør
Nettsiden http://hasjavvenning.no/
UNGDOMSUNDERSØKELSER
• Årlige undersøkelser blant ungdom I Kristiansand
• 10. trinn
- skoleåret 2013/2014: (% prøvd, brukt, bruker cannabis)
totalt: 5 % (42 av 851) gutter 5,3 %, jenter 4,5 %
bruk av cannabis er det laveste som er målt siden
undersøkelsene startet i 1994.
- skoleåret 2011/2012: (% prøvd, brukt, bruker cannabis)
totalt: 6,4 % (66 av 1038), gutter 8 %, jenter 5 %
- samt reduksjon i alkoholbruk, røyk og snus og ulovlige
handlinger.
Kilde: Rusvaner blant ungdom skoleåret 2011/2012 og 2013/2014 (Kristiansand kommune)
Sammenhenger mellom cannabis og andre
rusmidler
-
-
-
Klar sammenheng mellom tobakk og cannabis:
82 % av de som røyker nikotin daglig har prøvd cannabis
(2011/2012: 64 %)
Sammenheng mellom snus og cannabis:
50 % av de som snuser daglig har prøvd cannabis
(2011/2012: 39%)
Det er vesentlig mer bruk av cannabis blant elevene som oppgir å
ha drukket alkohol flere ganger.
Kilde: Rusvaner blant ungdom skoleåret 2011/2012 og 2013/2014 (Kristiansand kommune)
FILM
• Kripos
NY INNDELING AV CANNABINOIDER
• Endocannabinoider (finnes naturlig i kroppen eks. anandamid ).
• Plantecannabinoider ( THC, CBD osv.) finnes i marihuana, hasj
og hasjolje.
• Syntetiske cannabinoider.
CANNABIS SATIVA
•
•
•
•
•
420 virkestoffer
Ca. 60 stoffer påvirker psyken
THC
CBD
Fettløselig
CANNABIS SATIVA / INDICA
THC = Tetra-Hydro-Cannabinol
CANNABIS
• Marihuana
• Hasj
• Cannabisolje - (hasjolje)
(1– 3% THC/ 15 – 25/41%)
(4 – 15 % THC)
(40 – 60 %)
Kilde: Kripos
Produksjon i Kristiansand
Marihuana, cannabisplante, hasj, hasjolje
•
Kilde: Den norske legeforening
SYNTETISKE CANNABINOIDER JWH-018
• Kommer ikke fra planten cannabis sativa
• Er kjemisk fremstilt i laboratorier (J.W. Huffman 2008)
• Er en analog til THC – Naftalen-pentylindol-metanon
Lignende effekt men ulik kjemisk struktur.
• Binder seg til både CB1-reseptorene i hjernen og CB2reseptorene i lymfevev
HVA ER SPESIELT FOR JWH-018?
• Lignende effekt som THC
• Inneholder ikke CBD
→ økt risiko for akutte psykoser
• Binder seg mye sterkere til reseptorene
→ Virkningen blir derfor mye sterkere enn THC, enkelte av disse
stoffene mer en hundre ganger sterkere.
→ Mer intens virkning som varer lenger opptil 24 timer (store
variasjoner).
→ Avhengighet inntrer raskere
→ Vanskelig å dosere
100 GANGER STERKERE: I skålen til venstre ligger 100 gram såkalt Spice, som er en av betegnelsene på
varianter av syntetisk hasj. Til høyre er ti kilo vanlig hasj. I ruseffekt er de to mengdene omtrent like sterke.
Kilde: NRK/Folkehelseinstituttet
SPICE
• Urteblanding («Herbal highs»/»legal highs») solgt fra 2002, siden
2008 tilsatt syntetiske cannabinoider (sprayes på)
• Var tidligere lovlig i Norge, nå på narkotikalista i Sverige og i
Norge (8 av ca. 200 på narkotikalista)
• Nå – 10 grupper innen syntetisk er forbudt (febr. 2013).
• Syntetiske cannabinoider kan spores ved urinprøver.
- Avd. klinisk farmakologi, St. Olavs hospital Trondheim
- Kan analysere de 9 hyppigst forekommende syntetiske
cannabionniderne.
SPICE – ferdigblandet syntetisk
Skadevirkninger
•
•
•
•
•
•
•
•
Høyt blodtrykk, høy puls
Brystsmerter, hjerteinfarkt
Bevisstløshet
Angst, panikkanfall
Uro, rastløshet
Psykotiske opplevelser
I sjeldne tilfelle - kramper og epileptiske anfall
Dødsfall
ER DET ET STORT PROBLEM?
• I dag stadig nye syntetiske stoffer på markedet
• Fire uker etter at Tyskland forbød JWH-018, påviste man i
analyse av SPICE en ny THC-analog, nemlig JWH-073
• Bestilles på nett eller på «vanlig» måte.
• Finnes syntetiske stoffer som er analoger til virkestoffer i mange
narkotiske stoffer: cannabis, heroin, kokain, amfetamin…
KOGNITIV PÅVIRKNING
Vår måte å tenke og fungere i dagliglivet styres av 7 kognitive funksjoner og
disse påvirkes ved hasjrøyking:
•
•
•
•
•
Språklige evner, språket blir enklere og stereotypt
Evne til refleksjon, mange feilkonklusjoner
Tankefleksibilitet, nedsatt, ensporet tankegang
Hukommelse, svekket
Evne til helhetstenking, redusert, sette sammen deler til en helhet,
sortere/skille ut/forstå nyanser i informasjon
• Evne til å fornemme situasjoner/orienteringssans, svekket rom og
tidsoppfatning, skape rutiner, planlegging, mellommenneskelige relasjoner
• Gestalthukommelse, svekket, beholde rutiner, gjenkjenning
= man blir en dårligere utgave av seg selv (20%)
Kilde: ”Ud av hash missbrug” (Lundqvist og Ericsson, 1995).
KRONISK PÅVIRKNING
• Fettløselig, i urinen 4-8 uker (individuell variasjon)
• Kronisk påvirkning: Dette er en tilstand som vokser fram etter
lengre tids regelmessig bruk av hasj og som er en effekt av det
THC som er lagret i fettvevet.
«Den passive tilstanden mellom hvert tilfelle med røyking
tenderer til å bli lengre og dypere. Nå dette blir alt for markert og
vedvarende, får den akutte rusen en ny funksjon. Den akutte rusen
gir deg en følelse av å bli "normal". Når du har nådd dette stadium
kan vi si du er vanerøyker».
• Vanerøykeren selv er ofte ikke bevisst denne passive tilstanden.
Kilde: ”Ud av hash missbrug” (Lundqvist og Ericsson, 1995).
Akutt og kronisk påvirkning
Kilde: ”Ud av hash missbrug” (Lundqvist og Ericsson, 1995).
«PARKERINGSDOP»
• Hyppig og tidlig hasjrøyking stopper pubertetsutviklingen og den
personlige modning.
• Låser fast det nåværende intellektuelle og følelsesmessige
funksjonsnivå.
• Forhindrer at ungdommer får optimale forutsetninger for å kunne
utvikles mot autonomi og svekker dermed forutsetninger for å
møte voksenlivets krav.
Kilde: ”Ud av hash missbrug” (Lundqvist og Ericsson, 1995).
SAMMENHENG MELLOM CANNABIS OG
PSYKOSER
• Cannabis kan utløse kroniske psykoser som vedvarer etter en
lengre rusfri periode.
• Langtids daglig bruk av cannabis kan gi en psykose. Kronisk
amotivasjons-syndrom. Minner om negative symptom.
• Bruk av cannabis er en risikofaktor for utløsning av schizofreni
og bipolare lidelser.
Kilde: Statens folkhälsoinstitutt, Skador av hasch och marijuana, 2009
• Akutte psykoser
• Cannabis kan utløse kortvarige psykoser hos psykisk friske
ungdommer
• Tre eksperimenter bekrefter dette
– D`Souza 2004,
– Morrison 2009,
– Bhattacharyya 2010
”IKKE KØDD MED HJERNEN”
•
•
•
•
•
•
•
•
Cannabisbruk fører til at hjernen skrumper (2013)
Syntetisk marihuana skader nyrene (2013)
Du blir dummere av hasj (2012)
Hasj kan gi hjerteinfarkt (2012)
Hasjrøykere mindre opptatt av jobb (2012)
Hasj fører til trygd og fengsel (2011)
Cannabis framskynder psykose (2011)
Hasjrøyking ødelegger DNA-et og er kreft
fremkallende (2009) (forsøk på dyr)
• Cannabis nedsetter fertiliteten og gir DNAskade
ØVRIGE HELSESKADER
•
•
•
•
Lunger og immunforsvar
Foster
Seksualitet
Bilkjøring
Kilde: Statens folkhälsoinstitutt, Skador av hasch och marijuana, 2009
LUNGER
• Dagfinn Haarr, kommuneoverlege Kristiansand
Mange års erfaring med rusmisbrukere, flere studier
- KOLS
• Andre studier
FOSTER
•
•
•
•
Reseptorer i hjernen fra 14 svangerskapsuke
Reseptorer i placenta (morkaken)
Undersøkelser av spebarn, barn og ungdom
Amming
FOSTERSKADER
• Lege og forsker Bjørg Hjerkinn, doktorgradsavhandling, 2012.
• A cohort study of pregnant substance-abusing women and their
children, attending a Special Child Welfare Clinic in Kristiansand,
Norway, 1994 – 2002.
Resultater:
• Barn av rusmisbrukere som har benyttet forsterket helsestasjon
skårer innenfor normalgrensene på kognitive tester.
• Men både barn av rusmisbrukende mødre som vokste opp hos
sine biologiske mødre og i fosterhjem, hadde mer
adferdsproblemer enn barn fra «vanlige» familier.
• Barna som vokste opp hos sine biologiske mødre hadde mest
problemer i skolen og trengte mest ekstraundervisning.
CANNABIS OG BILKJØRING
• 42.000 cannabisturer daglig
• 10.000 sjåfører vil daglig ha så høy konsentrasjon i blodet at de
vil være påvirket av cannabis
• THC hos trafikkdrepte
• Av samtlige bilførere som er drept i trafikken er 10,5 % påvirket
av cannabis
• Dvs 25-30 dødsfall pr. år
• 50 % av alle trafikkulykker er relatert til rus (alkohol, narkotika,
piller)
KOGNITIV SVEKKELSE - BILKJØRING
• Både akutt bruk og vanemessig bruk av cannabis ser ut til å gi en
sterk økning i ulykkesrisikoen
• Rus og kognitiv reduksjon gir seg til kjenne som økt fare i
trafikken knyttet til cannabisbruk
• Dette er vist i eksperimentelle studier (simulator)
• Risikoøkning for trafikkulykker er vist i epidemiologiske studier
Kilde: Mørland, 2009 og Khiabani et al, 2007
PROMILLEGRENSE FOR HASJ
• Innført fra 1.2.2012
• For cannabis er grensen 0,004 mikro mol THC pr. liter fullblod.
Tilsvarer en alkoholpromille på 0,2