Transcript Foto: Olav Kleiveland - Norsk Narkotikapolitiforening

01-2014
Foto: Olav Kleiveland
støtter kampen mot narkotika
GRILLMAT
TAPAS
CATERING
OVERTIDSMAT
SVEINS GRILL
Solheimsgaten 37 - 5054 Bergen - Tlf 55 29 52 43
www.sveinsgrill.no
innhold
24
Ikke lenge etter årtusenskiftet sto jeg med en glorete tepose i
hendene fra en postpakke sendt fra Nederland.
Da den returnerte fra tollaben var det med beskjed om at produktet
ikke inneholdt noe som sto på narkotika-, legemiddel-, eller dopinglisten. Det skulle ta et tiår og hundretalls nye stoffer før dette ble på
riktig side av loven. Spiceposen med syntetisk cannabis ble et nytt
kapittel i norsk narkotikasammenheng.
6
20. mars 1969 ble det første narkotikabeslaget foretatt av Tollvesenet i
Norge. «Ca. 60 gram hasj i to klumper»
står det å lese i tollrapporten, som nå
befinner seg på Norsk Tollmuseum.
15
Med fire kameraer som på to kilometers avstand leser skiltene på bilen
din og kan se i mørke, kan politihelikopteret hjelpe politidistriktene med
alle typer oppdrag.
8
Medisinsk cannabis blir jevnlig fortollet lovlig ved innførsel til Norge.
11
Rusmisbruk blant helsepersonell er
ikke et ukjent fenomen og hvert år
behandler Helsetilsynet en rekke tilsynssaker som dreier seg om dette.
18
28
Politiet hadde de ikke tid til
forebyggende arbeid i denne bydelen.
De kom til skolene når rektor ringte
og fortalte om slossing, narkotikabruk
og andre lovovertredelser.
Storhamar Dragons vant hockey-kampen, og sammen med NNPF Hedmark
har de startet kampen mot narkotika.
Neste nummer kommer i juni. Frist for innspill er 1. mai 2014
MOTGIFT 1-2014
3
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
Nr. 01-2014. Årgang: 23
ISSN 1502-0045
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Ansvarlig redaktør:
Øyvind Buraas
Generalsekretær:
Lars Holmen
Redaktør:
Jørgen Steen
([email protected])
Redaksjon:
Ole Martin Berg, Lars Kostveit
Grethe Larssen, Roar Sellevoll
Olav Kleiveland, Erik Onsager
Stordal, André Stormorken,
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: [email protected]
Design:
Per Frederiksen - vinceweb.no
Trykk:
Zoom Grafisk, Drammen
URL:
www.nnpf.no
facebook.com/nnpfno
Epost: [email protected]
Bankkonto:
1607.55.71775
4280.14.27817 (Gavekonto)
Artikler og innlegg uttrykker ikke
nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens
holdning. Kopiering eller ettertrykk med
kildehenvisning kun etter avtale med
redaksjonen.
4
Nylig ble narkotikastatistikken for fjoråret lagt frem på en pressekonferanse i
regi av Politidirektoratet. Tilstede var også Kripos og Riksadvokaten.
Tallene viser at anmeldte narkotikaforbrytelser i Norge økte med 10,7prosent
fra 2012 til 2013, og utgjør 18prosent av alle anmeldte forbrytelser. Som en
av få kriminalitetstyper er omfanget narkotikaforbrytelser helt avhengig av
tollvesen og politi sine ressurser og prioriteringer. En økning i saksmengden
kan ved første øyekast gi inntrykk av at dette er en bevisst satsing og at det
gjenspeiler en vilje til å sette narkotika på dagsorden. Går man bak statistikken, viser tallene at økningen skyldes en oppgang i mindre alvorlige narkotikasaker. Det er dessverre ingen økning i større saker mot de organiserte
nettverkene. Tilbakemeldinger fra ansatte i flere politidistrikter tyder på at
dette ikke skyldes mangel på kunnskap om nettverkene, men at kapasiteten
på etterforskningssiden er sprengt.
Dette fører til at en må stille spørsmål om motivasjonen bak narkotikainnsatsen ligger i jakten på enkle saker som bedrer oppklaringsprosenten i politidistriktene.
Riksadvokaten er tydelig på at politiet ikke skal løpe etter slitne narkomane
for å pynte på oppklaringsprosenten eller saksbehandlingstiden. Dette kan vi
langt på vei støtte han i, men vi må likevel ha flere tanker i hodet samtidig. På
den ene siden skal man arbeide mot de store omsetningsleddene og hindre
disse i sin utfoldelse. På den andre siden er det viktig at politiet bruker sine
verktøy for å avdekke narkotikabruk blant ungdom på et tidlig stadium, slik at
disse kan følges opp gjennom hjelpeapparatet. I denne sammenhengen er
bruken av alternative straffereaksjoner viktig, hvor man integrerer tiltak både
fra politi og andre offentlige instanser.
Det er bekymringsfullt å lese rapporter om at innholdet av THC i cannabis
har økt betraktelig de senere årene gjennom profesjonell dyrking med optimaliserte vekstvilkår. Dette gjør at hasj og marihuana framstår som mer
potent enn tidligere, men også med større skadepotensiale. I tillegg til dette
har nye syntetiske stoffer kommet på markedet, blant annet som cannabisetterlikninger. Disse stoffene framstår som svært potente og er vanskelig å
dosere. Det rapporteres om at noen av stoffene har en effekt som er flere
hundre ganger sterkere enn tradisjonell cannabis. Statens institutt for
rusmiddelforskning rapporterer om at det i 2012 var to overdosedødsfall i
Norge relatert til cannabis.
Forebyggende arbeid og tydelige voksenpersoner som er tilstede på ungdommens arena er viktigere enn noen gang.
Forebyggende arbeid må ikke baseres på skremselspropaganda, men det er viktig at ungdom
får lære om konsekvenser av rusbruk og kriminalitet. De må få informasjon om konsekvenser i
et helseperspektiv, i forhold til skole, utdanning
og jobb, i tillegg til det strafferettslige. For at vi
som voksenpersoner skal kunne formidle dette
på en troverdig måte trenger vi å tilegne oss
kunnskap. Det er mangel på slik kunnskap som
kan føre til skremselspropaganda.
Øyvind Buraas
MOTGIFT 1-2014
AV: REDAKSJONEN
SPANIA
Beslag:
10 millioner euro «kæsj»
At spansk politi beslaglegger 450 kilo
kokain, er ikke noe som skaper overskrifter. Men at de i samme sak
beslaglegger 10 millioner Euro i kon-
MOTGIFT 1-2014
tanter er derimot ikke dagligdags.
Pengebeslaget var pakket og klart for
oversendelse til Colombia da spansk
politi aksjonerte.
I 2013 var norsk politis totale inndragningsbeløp på 81 millioner. Altså det
samme beløpet.
5
TOLLMUSEUM
Kampen mellom tollerne og smuglerne:
1969: 60 gram hasj i to klumper
2013: 145 kilo kokain i banankasser
20. mars 1969 ble det første narkotikabeslaget foretatt av
Tollvesenet i Norge. «Ca. 60 gram
hasj i to klumper» står det å lese i
tollrapporten, som nå befinner
seg på Norsk Tollmuseum.
Det største enkeltbeslaget til
Tollvesenet i 2013 var på 145 kilo
kokain. Gram har blitt til kilo – og
antall narkotikabeslag som Tollvesenet
foretar er mangedoblet.
11 OM DAGEN
Hele 3 905 narkotikabeslag ble gjort
av Tollvesenet i fjor. Et stort enkeltbeslag på 145 kilo kokain og mange
innvendige beslag inngår i tallene.
Mengden narkotika som har blitt
beslaglagt de siste årene er mer eller
mindre stabil, men det som er oppsiktsvekkende er antall beslag. Bare det
siste året økte antall beslag med nesten 1 000. Hele 11 ganger hver dag ble
det skrevet en tollrapport om narkotikabeslag som ble oversendt politiet
for oppfølging. Mange av sakene blir
nok henlagt, men det viktigste er kanskje likevel oppnådd; stoffet kom aldri
ut på gata.
DEN FØRSTE RAPPORTEN
Like ved Børsen i Oslo, i andre etasje
på Tollboden, finner vi Norsk
Tollmuseum. Foruten å kunne lese
tollrapporten fra det første narkotikabeslaget kan du studere røntgenmaskinen som etaten tok i bruk i cirka
1970 og den første narkotikatipstelefonen som ble benyttet. Vil du se
mange mer eller mindre kreative smuglerforsøk fra forbudstiden og frem til
i dag er så avgjort Norsk Tollmuseum
stedet du skal oppsøke.
Og lurer du på hvordan dagens narkotikaomsetning foregår er det bare å se
ut gjennom vinduet – for her har du
orkesterplass til det åpne rusmarkedet i Oslo. Fortid og nåtid skilles bare
av et lite vindu.
KHAT – HVA SKJER?
Etter at Nederland klassifiserte khat
som et narkotikum i 2013 var det forventet at det ville bli vanskeligere å
smugle stoffet til Norge. Men så feil
6
MOTGIFT 1-2014
TEKST OG FOTO: ROAR SELLEVOLL
kan man ta. 2013 ble et rekordår for
smugling av khat med over 13,5 tonn
ble beslaglagt av Tollvesenet – en
økning på 66 prosent fra året før. Om
Storbritannia, som siste land i Europa,
også realiserer planene om å forby
stoffet så burde det gjøre innførselen
til Norge vanskeligere. Men mye tyder
på at det er skapt et marked for misbruk av khat i Norge som må dekkes,
MOTGIFT 1-2014
forbud eller ei i Nederland og
Storbritannia.
NORSK TOLLMUSEUM
I 1969 var den totale narkotikastatistikken for Tollvesenet på 1 093 gram
hasj og 12 LSD-drypp. LSD-drypp var
det lite av i 2013, men det er nå ikke
uvanlig at det foretas innvendige
beslag av hasj på over én kilo.
På Norsk Tollmuseum kan du følge
den mangeårige kampen mellom tollere og smuglere. Tollyrket er et av verdens eldste og gjennom gjenstander,
bilder og hendelser får du her et innblikk i tollernes og smuglernes hverdag. Og ikke nok med at du får et historisk tilbakeblikk; ta en titt ut av vinduet også. Der ser du nåtidens narkotikamisbruk.
7
MEDISINSK CANNABIS
AV GRETHE LARSSEN
Doktors anbefaling
Med ti meters mellomrom står de
på hver sin side av loven. Den ene
er tatt i tollen på grønn sone med
en umerket lynlåspose inneholdende marihuana, den andre står
med emballerte plastbokser fylt
med det samme, en godkjent
resept og penger. Medisinsk cannabis blir jevnlig fortollet lovlig
ved innførsel til Norge.
mene som en legal importvare og deretter betalt moms av. Medisinsk cannabis er å anse som et narkotisk legemiddel. Mengden medbrakt legemiddel
kan ikke overstige en måneds forbruk
etter angitt dosering. I tillegg kommer
reisegodsbestemmelsene, som tillater
at man kan kjøpe varer til en samlet
verdi av NOK 6000,- i utlandet. Det
må derfor foreligge en kvittering på
hva vedkommende har betalt for den
medisinske cannabisen.
Medisinsk cannabis blir foreskrevet av
lege og fraktet personlig hjem fra
Nederland. Det blir registrert i syste-
Vilkår for at den reisende kan medbringe legemidler med narkotisk innhold over den norske grensen er regulert i narkotikaforskriften § 19.
Legemidlene skal være rekvirert av
lege eller tannlege. I tillegg til maksimum en måneds forbruk, må den reisende dokumentere at det er til eget
bruk i form av resept, legeerklæring
Flyttet?
Meld adresseforandring!
8
eller pakningens etikett. Det må også
foreligge dokumenter på at legemidlene er lovlig ervervet i innkjøpslandet.
Det finnes et par unntak. Schengenattest kan erstatte ovennevnte dokumentasjon og departementet kan
gjøre unntak fra mengdebegrensningen.
Medisinsk cannabis er tørkede og
knuste blomster i fra cannabisplanten.
Det kan enten inntas som en te-drikk
eller den skal inhaleres ved hjelp av et
fordamper apparat. Den har kort holdbarhet og det finnes i dag fem ulike
produkter av medisinsk cannabis på
apotek i Nederland; Cannabis Flos,
Bedrocan, Bedrobinol, Bediol og
Bedica.
Se også side 12
MOTGIFT 1-2014
AV: LARS KOSTVEIT
MEDISINSK CANNABIS
Er det greit, eller … ?
Tollvesenet leverte tilbake såkalt
medisinsk marihuana for en tid
tilbake. Bloggere oppfordrer til en
slags pakketur til Nederland for å
hente ”lovlig” marihuana. Er
dette greit, eller bør kanskje noen
se på lovverket på nytt?
På terrassen til et utested på Østlandet en kveld i januar blir en politimann oppmerksom på tre personer
som står i en liten ring. Den ene personen tar fram noe som ligner på et
pilleglass, tar ut litt av innholdet og
stapper det ned i en brun pipe.
Personen tilbyr deretter en av kameratene et drag fra pipa, men han
avslår. Politimannen og hans makker
tar kontakt med mannen med pipa, og
han blir pågrepet mistenkt for bruk og
besittelse av narkotika. I lommen hans
finner politiet et pilleglass inneholdende rundt 7 gram marihuana.
Det er få interessante og spesielle
trekk ved denne historien så langt, og
den våkne leser av Motgift vil nok
undre seg over begrunnelsen for å
fortelle om slike pågripelser i bladet.
Men utenpå pilleglasset var det klistret på en resept fra Nederland.
Mannen i 30-årene var slettes ikke
fornøyd med å bli tatt med inn til politistasjonen. Han forklarte at han jevnlig drar til det paddeflate landet og
henter ”lovlig” marihuana. Uansett
argumentering ble det utferdiget et
forelegg til vedkommende, som han,
kanskje ikke så uventet, nektet å
vedta. Han vil istedenfor ha kompensasjon for trakassering.
TOLL LEVERTE TILBAKE MARIHUANA
En lignende sak ble omtalt i media for
to år tilbake, hvor Tollvesenet måtte
levere tilbake 30 gram marihuana til
Svein Berg. Dagbladet skrev den gang
at Berg måtte få tilbake det narkotiske
stoffet siden det var innført som
medisin. Bakgrunnen for at Berg har
fått utskrevet resepten er at han er
diagnostisert med ADHD og posttraumatisk stressyndrom. – Jeg husker
veldig godt første gang jeg prøvde å
røyke. Det var som å oppnå total stillhet inne i hodet. Alle smertene i ryggen og nakken slapp og så sov jeg veldig godt. Det var en befrielse, uttalte
Berg til avisen.
PAKKETUR MED LEGEBESØK
I en artikkel på Wikipedia står det at
man kan få cannabis i natura ut fra
reglene i Schengen-avtalen. Det kan
MOTGIFT 1-2014
ordnes ved å dra til Nederland og få
resept via lege. Ifølge nettstedet blir
dette hovedsakelig innvilget med diagnosen posttraumatisk stress.
En blogger ved navn Vidar Paulsrud
oppfordrer til følgende etter å ha
skrevet om det han omtaler som en
flott mulighet: ”Neste steg nå er å
samle en gruppe mennesker med
ADHD diagnose osv som med formål
er å reise til Amsterdam for å få våre
lovlige medisiner. Tanken er å lage en
video reportasje for å få i gang den
nødvendige debatten i media og på
stortinget der vi ønsker å belyse det
jeg kaller et lovbrudd ifølge våre EUS
(?) avtale og deres regler der de skjuler vår rett. … Har allerede en avtale
med en Nevropsykolog i Oslo som tar
de eventuelt manglende testene for å
få med seg dokumentasjon på ADHD
osv.”
CANNABISBUREAU
På nettstedet cannabisbureau.nl finnes det mye informasjon rundt medisinsk cannabis. Nettstedet blir drevet
av Office for Medicinal Cannabis, som
er det offentlige organet som er
ansvarlig for produksjonen av medisinsk cannabis. Det er blant annet lagt
ut en brosjyre med informasjon til
”pasientene”, hvor man kan lese seg
frem til anbefalte inntaksmåter og
hvordan man skal ta med seg dette
utenlands. I denne brosjyren står det
at medisinsk cannabis er, som navnet
tilsier, ment som medisin og ikke
rekreasjon. Myndighetene anbefaler i
brosjyren at pasientene bør inhalere
eller trekke narkotikaen i te. Man
advarer mot å røyke den utskrevne
”medisinen”, siden røyking generelt er
skadelig. Samtidig sies det at det er
liten fare for avhengighet siden anbefalte doser er mindre enn til rekreasjonsbruk.
SE PÅ DET PÅ NYTT
Det er narkotikaforskriften § 19 som
regulerer denne type ”innførsel” av
cannabis (se artikkel og egen faktaboks). Et av hovedspørsmålene som
det vil være interessant å diskutere er
hvorvidt marihuana til røyking er å
anse som et legemiddel i norsk forstand. Det er ikke tatt noen avgjørelse
på hvor mye én måneds forbruk er.
Dette vil være opp til den legen som
skriver resepten og hva slags daglige
doser vedkommende anbefaler.
Statens legemiddelverk har ikke hatt
anledning til å svare på en del spørsmål Motgift ønsket besvart. De sa der-
imot at de har blitt bedt om å se § 19
på nytt, etter at det kom mange kritiske innspill etter høringsrunden da ny
narkotikaforskrift skulle utformes.
GYLDEN MULIGHET
Legaliseringsbevegelsen vil benytte
dette som enda et argument for å
legalisere noe som så mange unge sliter med. For de som har brukt stoffet
over tid vil det være en gylden mulighet til å fortsette på lovlig måte. Man
kan få resept, bruke eller selge alt for
så å putte hvilken som helst marihuana oppi pilleboksen. Slik sett vil de
som selger mindre doser kunne ha
med seg opptil en måneds forbruk
rundt omkring og selge mer eller mindre risikofritt. Den eneste sjansen for
å bli tatt er hvis kontrollmyndighetene
ser selve salget. For de som virkelig
har behov for virkestoffet i cannabis
for å dempe smerter, bør det kunne
være andre måter å få i seg THC på.
Det finnes både spray og tabletter,
men dette mener de fleste misbrukere
at ikke gir samme følelsen.
Man kan stille spørsmål med hva man
så for seg da denne paragrafen ble
skrevet. Det spørs vel om det var for
at en person skal hente marihuana i
Nederland, stappe den i pipa utenfor
et utsted og så tilby kompisen et
trekk. Statens legemiddelverk skal se
på paragrafen igjen, så da er det bare
å vente i spenning.
Narkotikaforskriften § 19:
Legemidler med innhold av narkotika kan, til eget
personlig, medisinsk bruk, medbringes ved inn- eller
utreise, uten at det foreligger tillatelse i henhold til
forskriften § 5 annet ledd og § 9 første ledd når
legemidlene er rekvirert av lege eller tannlege
mengden medbrakt legemiddel ikke overstiger én måneds
forbruk etter angitt dosering og
den reisende kan dokumentere, for eksempel ved hjelp av
pakningens etikett, resept eller legeerklæring, at legemidlene er rekvirert til eget personlig, medisinsk bruk.
Departementet kan gjøre unntak fra mengdebegrensningen i bokstav b) dersom det er medisinsk behov for å
medbringe legemidler for mer enn én måneds forbruk.
Ved reiser innen Schengen-området kan reisende bosatt i
Schengen-området framlegge original Schengen-attest i
stedet for dokumentasjon nevnt i første ledd. Attesten
skal være utstedt av kompetent myndighet i landet den
reisende er bosatt. For bosatte i Norge utstedes attesten
av apotek.
Tollmyndighetene kan kreve at den reisende legger fram
dokumentasjon etter første, andre og tredje ledd.
9
DOPING
Intensiverer dopingjakten
Nylig signerte Antidoping Norge
og Politidirektoratet en avtale
som sikrer et nært samarbeid
mot doping. – Dette er et enormt
løft for oss og arbeidet vi gjør,
sier daglig leder Anders Solheim.
Justisminister Anders Anundsen og
styreleder i Antidoping Norge, Valgerd
Svarstad Haugland var fulle av lovord
da partene var samlet på Soria Moria i
Holmenkollen for å signere en avtale
som formaliserer samarbeidet med
Politidirektoratet i kampen mot
doping. Daglig leder i Antidoping
Norge, Anders Solheim og politidirektør Odd Reidar Humlegård fikk æren
av å sette navnetrekkene sine på
dokumentet.
– Et tett samarbeid med politiet er
utvilsomt et viktig bidrag i framtidens
antidopingarbeid. Det har vi allerede
sett internasjonalt, og vi tror avtalen
som signeres her i dag vil være et
bidrag for å beskytte rene konkurranser under store arrangement i Norge.
Jeg er sikker på at samarbeidet vil
føre til at flere blir tatt, sier Anders
Solheim.
10
POLITISAMARBEID VIKTIG
Avtalen er en del av en internasjonal
utvikling av antidopingarbeidet der
verdens antidopingbyrå (WADA) har
ledet an med sine avtaler med for
eksempel Interpol og World Custom
Organization. Nå kan også Norge skilte
med tilsvarende avtaler nasjonalt. En
avtale med Toll- og avgiftsdirektoratet
kom på plass for et drøyt år siden.
– Vi vet at det å avsløre dopingbruk
gjennom tradisjonelle dopingkontroller
har sine klare begrensninger. Der vi
tidligere har fulgt utøvere har vi de
senere årene flyttet fokus mot også å
følge dopingmidlene. For oss er samarbeid med politiet viktig for å ha innsikt i nasjonale og internasjonale
dopingtrender, sier Solheim.
ØKT KOMPETANSE OG KUNNSKAP
I avtaleteksten står det at «avtalen
skal bidra til økt kompetanse og kunnskap om partenes fagområder og
legge til rette for god dialog, informasjonsflyt og kompetansedeling for
forebygging og bekjempelse av smugling, ulovlig tilvirkning, omsetning, forsendelse, oppbevaring av stoff som
etter regler fastsatt av Kongen, er
ansett som dopingmidler.» Dette betyr
bland annet å samarbeide om aktiviteter av felles interesse, bistå hverandre
med kompetansebygging, og å utveksle kunnskap om trender og annen
relevant informasjon.
– Denne avtalen bygger opp under et
tydelig signal fra det norske storsamfunnet om at det er nulltoleranse til
doping, både i og utenfor den organiserte idretten. I løpet av relativt kort
tid har vi fått på plass viktige avtaler
som denne, 1. juli i fjor trådte det i
kraft en strengere lovgivning som
omfatter erverv, besittelse og bruk av
dopingmidler og det er bevilget midler
for å styrke det forebyggende antidopingarbeidet.
– Vi er overbevist om at den avtalen vi
har fått signert i dag vil styrke antidopingarbeidet framover og at vi vil
kunne se resultater av vårt samarbeid
med politiet, - det vil gi oss muligheter
til å avsløre brudd på dopingbestemmelsene, drive et mer målrettet arbeid
for å beskytte rene idrettsutøvere og
for å hindre at unge gutter ødelegger
livet sitt ved bruk av anabole stoffer,
sier Anders Solheim.
Kilde: Antidoping Norge
MOTGIFT 1-2014
AV: GEIR EVANGER, STATSADVOKAT OG STYREMEDLEM I NNPF
HELSE
Helsepersonell og rusmisbruk
Rusmisbruk blant helsepersonell
er ikke et ukjent fenomen og
hvert år behandler Helsetilsynet
en rekke tilsynssaker som dreier
seg om dette.
Bruk av rusmidler i tjeneste er en klar
trussel mot pasientsikkerheten og
kvaliteten i helsetjenesten og i de tilfellene misbruk avdekkes leder dette
ofte til tap av autorisasjon.
Rusmisbruk innenfor ulike yrkeskategorier har sine utfordringer og i helsetjenesten kommer dette særlig klart
fram. Svært mange ansatte i denne
kategorien har på det nærmeste fri tilgang til narkotika, noe som neppe
reduserer misbruket.
PLIKTMESSIG AVHOLD
Spørsmålet som reiser seg på denne
bakgrunn er hvordan misbrukere skal
kunne lukes ut? I helsepersonelloven
§ 8 er det regler om pliktmessig
avhold og det er adgang til å pålegge
helsepersonell å avgi utåndingsprøve,
blodprøve eller andre liknende prøver,
samt å nedlegge forbud om inntak av
rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenesten begynner. Denne
typen kontroll vil utvilsomt kunne
avdekke misbruk, men dette er ikke
nok for å få bukt med problemet. En
misbruker lar seg neppe styre av en
slik lovregulering og misbruk vil kunne
skjules, hvilket tilsier at det må tas i
bruk andre virkemidler for å komme
problemet til livs.
VANDELSKONTROLL
Etter NNPFs mening er vandelskontroll ved ansettelse av helsepersonell
en god måte å forebygge rusmisbruk
under tjeneste, og helsepersonelloven
er også endret til en viss grad slik at
det blir lettere å avdekke potensielle
misbrukere i gitte situasjoner. Det er i
MOTGIFT har tidlire satt fokus på helsepersonall og rusmisbruk. Her et 15 år
gammelt oppslag fra mars 1999.
dag som utgangspunkt ikke krav om
politiattest ved ansettelse av helsepersonell, men helsepersonelloven §
20 a første ledd er nå endret slik at
helsepersonell som skal yte helse- og
omsorgstjenester til barn må fremlegge politiattest. Bestemmelsen er
endret i tråd med den nye politiregisterloven som i § 39 operer med noe
som kalles barneomsorgsattest. I
korte trekk og forenklet, går denne ut
på at personer som skal jobbe med
barn og ha omsorg for disse kan
pålegges å fremlegge politiattest hvor
det blant annet skal fremgå om vedkommende er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av straffeloven § 162.
Helsepersonelloven § 20 a viser til
politiregisterloven § 39, hvilket betyr
at helsepersonell som skal yte helse-
Flere varsler om alvorlige hendelser
Statens Helsetilsyn mottok 399 varsler om alvorlige hendelser i fjor. Dette
er en økning på 245 fra 2012. De fleste
varslene dreier seg om dødsfall i forbindelse med inngrep, selvmord og
fødsler.
Tallene viser også at 98 autorisasjoner
ble tilbakekalt hos 93 personer innen
helsevesenet.
I de fleste tilfellene hvor autorisasjonen ble tilbakekalt var dette knyttet til
misbruk av rusmidler og til forhold
som ikke var forenlig med yrkesutøvelsen, herunder tyveri av legemidler
og handlinger som vold mot pasienter
MOTGIFT 1-2014
og narkotikaforbrytelser.
I 2013 mistet seks leger retten til å
rekvirere legemidler i gruppe A og B,
og 39 sykepleiere og 11 hjelpepleiere
mistet autorisasjonen.
Ni personer ga frivillig avkall på sin
autorisasjon og fem leger ga frivillig
avkall på retten til å skrive ut legemidler i gruppe A og B, som omfatter
legemidler med stor misbruksrisiko
som for eksempel morfin samt sterke
smertestillende midler og sovemidler.
Ifølge tilsynet er dette nivået omtrent
uendret fra tidligere år.
og omsorgstjeneseter til barn må
fremlegge politiattest hvor det i betydelig grad vil fremgå om vedkommende har vært borti narkotika.
Bestemmelsen vil utvilsomt kunne
medføre at rusmisbrukere i helsesektoren enklere vil kunne lukes bort og i
så måte er dette en kjærkommen lovendring, men er det nok? Hva med
andre personer som har bruk for
helse- og omsorgstjenester, men som
ikke er mindreårige? Til dette vil jeg
nevne at det fremgår av politiregisterloven § 37 nr. 3 at politiattest vil
kunne brukes for å utelukke fysiske og
juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon dersom stillingen med videre medfører
ansvar for eller krever tillit hos personer som på grunn av alder, sykdom
eller funksjonshemming har reduserte
muligheter til å ta vare på seg selv
eller sine interesser. Kan ikke dette
begrunne at alt helsepersonell med
helse- og omsorgsoppgaver må fremlegge politiattest hvor det fremgår,
noe forenklet, at vedkommende har
vært involvert i noe som har med narkotika å gjøre? NNPF reiser spørsmålet og lar det foreløpig bli med det.
Avslutningsvis kan det nevnes at opplæringsloven § 10-9 og barnehageloven § 19 er endret i tråd med politiregisterloven § 39, hvilket innebærer,
noe forenklet, at barnehageansatte og
skoleansatte må legge fram politiattest hvor også narkotikaforhold skal
fremgå.
11
HELSE
Medicinsk
marijuana
Cannabisberedningar har använts som läkemedel
sedan årtusenden. Idag är de åter aktuella
efter omfattande politiska kampanjer.
Det första omnämnandet av cannabis
som drog för medicinska ändamål
anses vara en farmakopé (läkemedelshandbok) hos den kinesiske kejsaren
Shen Nung, omkring 2000 år f.v.t. Där
angavs cannabis som ett lugnande
medel och en universalmedicin. I
gamla hinduiska texter tillskrevs cannabis förmåga att bota spetälska och
feber samt en allmänt stimulerande
verkan på sinnet. Muslimer i gammal
tid brukade cannabis för att bota
astma och urinvägsinfektion.
Brittiska myndigheter strök 1932 cannabisdroger från landets farmakopé,
eftersom deras sammansättning och
därmed även deras effekter varierade
allt för mycket. I Sverige fanns enkla
beredningar av cannabis inregistrerade som läkemedel fram till 1950
(Cannabisol och Cannabitropin).
Eftersom formeln för den verksamma
beståndsdelen delta-9-tetrahydrocannabinol (delta-9-THC, ”THC”) var
okänd, fanns inga möjligheter att kontrollera kvaliteten. Det skulle bli möjligt först 1965, när kemisten R.
Mechoulam bestämde dess struktur.
NYTT INTRESSE
Ett nytt intresse för medicinsk
användning av cannabis eller cannabisberedningar uppstod från mitten av
1960-talet. Ledordet blev ”medicinsk
marijuana”. Detta begrepp omfattar en
rad beredningar från hampa (Cannabis
sativa), som torkade växtdelar (marijuana), extrakt innehållande THC och
cannabidiol (CBD) men även syntetisk
THC. Tillförselformer som har prövats
är bl.a. rökning, nedsväljning av lösningar eller munspray. Rökning har
den medicinska nackdelen att patienten kan bli kännbart påverkad (vilket
12
en del patienter kan uppskatta). Det
kan leda till samma risker som vid
olovlig rökning. Därför används hellre
lösningar och spray för att ge ett
långsammare upptag och därmed mindre risk för sinnespåverkan.
Under senare år har moderna cannabisberedningar testats och i en del fall
godkänts för en rad indikationer.
Alzheimers sjukdom är en åldersdegenerativ sjukdom i hjärnan. En mekanism i processen anses vara inlagring
av främmande material i hjärncellerna.
I några studier har man funnit en
blockering av denna effekt genom tillförsel av THC. Det finns förhoppningar
om att kunna utveckla medel mot
Alzheimers sjukdom ur någon THCvariant.
Grön starr (glaukom) är en ögonsjukdom som i många fall beror på för
högt tryck i ögat. Vissa studier redovisar en kortvarig sänkning av trycket
vid cannabispåverkan. Eftersom effekten endast varar några timmar rekommenderas ej längre denna behandling.
HIV/AIDS leder ofta till kraftig viktförlust, vilket man hos vissa patienter
kunnat motverka genom att regelbundet ge THC för att stimulera aptiten.
Lindring av tendenser att kräkas vid
behandling med cellgifter mot cancer
finns dokumenterade när patienter
fått svälja THC. Sådan användning
brukar dock begränsas p.g.a. risken för
biverkningar som yrsel och desorientering.
Smärtlindring av cannabisberedningar
har påvisats i en del studier, dock inte
lika kraftiga som av morfin.
Spasticitet är en störning i rörelsemönstret med ryckningar p.g.a. förhöjd spänning i musklerna. En mix av
THC och CBD har visat sig kunna
dämpa spasticiteten.
Bland andra sjukdomar där man gjort
försök med cannabisberedningar
märks hjärntumörer och diabetes.
Från att upptäcka en medicinskt gynnsam effekt av cannabisberedningar
mot en viss sjukdom till att få ett cannabishaltigt läkemedel inregistrerat är
det dock många steg. Många studier
omfattar hittills små grupper av patienter. Beredningen måste visa sig fungera och vara säker. Vissa former,
som marijuana för rökning, skulle sannolikt inte godkännas i länder som har
stränga krav på kvalitet och riskfrihet.
SATIVEX®
Sativex® (nabiximols) är ett läkemedel
som innehåller en lösning av delta-9THC och cannabidiol (CBD). Det tillförs genom munspray. Det är sedan
december 2011 att godkänt i Sverige.
Indikationen är att lindra spasticitet
(muskelstelhet och muskelkramper)
vid multipel skleros (MS). I andra länMOTGIFT 1-2014
AV JONAS HARTELIUS
- SNPF
Illustrasjonsfoto
der är det godkänt även för behandling av bl.a. överaktiv blåsa och vissa
typer av smärta.
Sativex® kan ha biverkningar som
yrsel, dåsighet och desorientering.
Beroenderisken vid kliniskt bruk är
inte utredd.
Godkännandet krävde en omklassning
av delta-9-THC från narkotikaförteckning I till II. Förskrivning kräver särskild blankett.
Sativex® tillverkas från cannabis.
ETT STEG MOT LEGALISERING?
Beslutet att acceptera, behålla eller
slopa ett läkemedel görs i en del fall
på politiska grunder mer än på medicinska. Olika erfarenheter av missbruk
och risker med heroin gjorde att USA
på 1920-talet förbjöd medlet, medan
Storbritannien fortfarande tillåter
medicinskt bruk.
Det finns inget som hindrar att ett
medel används på strikta indikationer i
sjukvården samtidigt som olovlig hantering bekämpas kraftfullt. Så är fallet
MOTGIFT 1-2014
med exempelvis morfin (mot svåra
smärttillstånd). När ett missbruk blir
för omfattande kan dock tillverkaren
avregistrera medlet (som med
Rohypnol®, avregistrerat 2004) eller
läkemedelsmyndigheten förbjuda
medlet (som med fenmetrazin
(Preludin®) 1965).
Ifall man idag skulle anlägga aktuella
kriterier för medicinska cannabisberedningar och tillförselformer skulle
de flesta av dagens sannolikt inte godkännas. Ty medel som kan framkalla
påtagliga berusningar och andra risker
bör inte användas med hänsyn till
patienternas hälsa. Att så ändå sker i
många länder är ett resultat av effektiv lobbyverksamhet. Starka drogpolitiska intressen står bakom. I den konstellationen finns allt från potentiella
odlare och fabrikanter, via missbrukare och patienter med specifika åkommor, till drogpolitiska grupper.
Bara i Californien beräknas den ”medicinska” cannabisproduktionen omsätta
två miljarder dollar (ca 15 miljarder
kronor) och dra in 100 miljoner dollar i
försäljningsskatter till delstaten. Mer
än 2000 mottagningar och kollektiv är
verksamma i utdelningen till patienter.
Kampanjen för medicinsk marijuana är
en del i en större strategi. Första steget var att få cannabisberedningar
godkända som läkemedel för att ta
bort stämpeln som ”farlig narkotika”.
Nästa var att öka de medicinska indikationerna. För en del ligger nästa
steg i att få innehav och småhandel
med cannabis legaliserade. Så håller
nu på att ske i några amerikanska delstater. Med hänsyn till de starka krafter som ligger bakom produktionen
kan man förvänta sig att slutmålet för
många är en helt legal handel med
cannabis. Många förespråkare för
medicinsk marijuana i stor skala har
också varit öppna med att detta är ett
första steg mot en fullständig legalisering.
Saken har tidligre stått på trykk i
SNPFs magasin.
13
NOTISER
Nå skal lærerne
kurses i
narkotikabruk
Etter en narkotikaaksjon før
nyttår, der 25 av elevene ved
Sam Eyde videregående skole
i Arendal innrømmet bruk av
narkotika, vil rektor Jan Erik
Tvedt sende lærene på kurs.
Bruker «bitcoin»
til narkotikahandel
- Våre ansatte trenger å få mer
kunnskap om hva de skal se etter
hos elever som ruser seg.
Aksjonen ble iverksatt i et forsøk
på å hjelpe elevene, ikke for å få
dem kastet ut av skolen, sier han
til NRK.
UENIGHET
- Rusproblemet ved skolen er
relativt stort, og gjenspeiler den
generelle situasjonen blant ungdommer i samfunnet. Hvor stort
problemet egentlig er, er vanskelig å si, sier Tvedt.
Han får støtte fra politiet i
Arendal, som mener at andre skoler ikke tar tilstrekkelig tak i problemet. –Vi får aldri noen henvendelser fra noen de andre videregående skolene, men at det er
problemer også der, er det ingen
tvil om, sier Fredik Schulze-Krogh
ved forebyggende enhet.
Elevene liker dårlig at skolen har
blitt stemplet som narko-skole,
og elevrådsleder Marcus Sagmo
er kritisk til hvordan politiet gikk
fram under narkoaksjonen.
– Det er bra at det er blitt avdekket narkobruk, men måten de
avdekket saken på synes jeg er
veldig brutal. Det å ta folk ut av
klassen midt i timen, synes jeg er
en uting. Det blir som å skrike ut i
offentligheten at «du gjør en ulovlig ting», sier elevrådslederen til
NRK.
Utdanningssjefen i Aust-Agder,
Bernt Skutlaberg tviler på at situasjonen ved Sam Eyde er representativt for de andre skolene i
fylket.
– Dette stemmer ikke. Slik er ikke
forholdene ved de sju videregående skolene i fylket. Jeg har vært
rektor ved videregående skole i
Aust-Agder i 15 år og vet hvordan
de jobber med tiltaksplaner mot
rus, sier han til NRK.
Den svenske avisen Dagens
Nyheter rapporterer at det i
minst seks tilfeller av narkotikahandel, skal ha blitt brukt Bitcoin
som betalingsmiddel.
Bitcoin er en virtuell valuta som gir
brukerne en stor grad av anonymitet,
og dette har tiltrukket seg kriminelle
miljøer. Avisen trekker frem at både
handel med narkotika, våpen og tjenester som skjer via internett, i økende grad skjer med Bitcoin som betalingsmiddel.
Spesielt skal nettsiden «Silk Road» ha
fungert som en markedsplass for kjøpere og selgere. Denne nettsiden ble
stengt i fjor høst.
Men selv om en markedsplass er forsvunnet, er det ingenting som tyder på
- Jeg tror det kommer til å bli langt
vanligere. Det er mye sikrere å gjøre
handelen på denne måten, ikke minst
for å komme seg gjennom tollen, sier
politiadvokat Linda Strömberg til
Dagens Nyheter.
I Sverige fikk Strömberg og hennes
kolleger rett før jul dømt en narkotikahandler, og på mannens PC fant de
bitcoins for nesten en halv million
svenske kroner.
Også i USA har politiet gjort store
beslag av Bitcoin i tilknytning til kriminell aktivitet. Ikke minst gjaldt det da
FBI slo til mot nevnte Silk Road i fjor
høst. Ved årsskiftet hadde myndighetene beslaglagt mer enn 150 millioner
kroner i Bitcoin.
Rekordstor søkning til tollvesenet
27. januar gikk fristen ut for å
søke årets aspirantopptak i
Tollvesenet. Til 16 stillinger
mottok tollvesenet rekordmange 2161 søknader.
De utvalgte vil gjennomføre grunnutdanningen til etaten før de blir
utplassert, og de har lønn under
utdannelsen.
- Vi er svært glade for at vi er en
14
at trenden skal stanse - heller tvert
om skal vi tro svensk politi.
såpass attraktiv arbeidsplass. Vi er
godt i gang med å velge ut aktuelle
kandidater og ser frem til nye kolleger, sier Jan Erik Hærum, avdelingssjef i administrasjonsavdelingen i
Tollregion Øst-Norge. Regionen fikk
845 søknader til kun 5 stillinger.
Tollvesenet har vanligvis to opptak
hvert år, men i 2014 blir det sannsynligvis kun ett. Neste mulighet til å
søke jobb som tollaspirant blir derfor
i januar 2015.
MOTGIFT 1-2014
TEKST OG FOTO: ERIK STORDAL OG OLAV KLEIVELAND
HELIKOPTER
Heli ser deg
Med fire kameraer som på to kilometers avstand leser skiltene på
bilen din og kan se i mørke, kan
politihelikopteret hjelpe politidistriktene med alle typer oppdrag.
Og dette er bare noe av det politihelikopteret tilbyr av tjenester.
Politiets helikoptertjeneste kan i dag
tilby bistand 24 timer i døgnet 7 dager
i uken. I 2013 fikk de 97 bistandsanmodninger. De ønsker seg mange
flere. Helikoptertjenesten oppfordrer
derfor distriktene om å ha en lavere
terskel enn de har i dag til å be om
hjelp.
ALLE TYPER OPPDRAG
– Politidistriktene tror oppdraget må
ha en viss alvorlighetsgrad før de kan
ringe oss. Sannheten er at vi både kan
MOTGIFT 1-2014
og vil hjelpe til når som helst – også i
små oppdrag, sier Håkon Gerhardsen i
Politiets Helikoptertjeneste.
– Vi kan følge med fra lufta uten selv å
bli sett eller hørt, vi kan lyse opp åsteder, vi kan ta gode oversiktbilder av
åsteder, vi kan ha god observasjon på
objekter, vi kan se personer i mørke, vi
har varmesøkende kamera som blant
annet kan se om et hus eller en bil er
varm – det er bare fantasien som setter begrensningen, sier Gerhardsen.
Han forteller videre at de en gang
brukte bilder av en stor overlevering
av narkotika som bevis i retten.
Helikopteret tok disse bildene på 9
kilometers avstand.
RING PÅ FORHÅND
Helikoptertjenesten er i dag underlagt
Oslo Politidistrikt, men har base på
Gardermoen. Det er operasjonsleder i
Oslo som tar stilling til anmodningene
og styrer hvor helikopteret skal sendes.
Ifølge Gerhardsen får distriktene sjelden nei så lenge det er ledig og Oslo
Politidistrikt ikke har forhåndsplanlagt
noe de skal bruke helikopteret til.
Beslutningskjeden gjennom operasjonsleder kan i noen tilfeller ta litt tid.
Gerhardsen oppfordrer derfor politidistriktene om å ringe direkte til helikoptertjenesten for å forhåndsvarsle
et eventuelt bistandsbehov.
– Ta en telefon til oss før den formelle
anmodningen til operasjonsleder i
Oslo og presenter oppdraget slik at vi
kan forberede oss. Det sparer oss litt
tid, sier Gerhardsen.
Gerhardsen forklarer at de bruker inntil et kvarter på å komme seg i lufta
etter en bistandsanmodning. De kan
15
HELIKOPTER
være i lufta i to timer før de må fylle
på mer drivstoff. På to timer kan de
komme seg helt til Trondheim.
FLERE HELIKOPTRE
Helikoptertjenesten har i dag to helikoptre i drift, men ønsker flere. Ifølge
Gerhardsen, er Norge et land som er
skapt for å ha en god helikopterberedskap.
– Norge er et land med mye fjell, fjord
og ulendt terreng som det tar tid for
politibilen å forsere. Vi flyr fra
Gardermoen til Trondheim på to timer.
Vi kan være en kjemperessurs i oppdrag som er lang unna for patruljene.
Vi er veldig ofte i stand til å være først
på stedet og kan brukes som innsats
på for eksempel et skarpt oppdrag. Vi
burde da vært utstyrt med våpen i
helikopter, dette er heldigvis i ferd
med å komme på plass, sier
Gerhardsen.
Helikoptertjenesten startet opp i 2003
og det var politisk motstand mot at
Norge skulle ha politihelikoptre på den
tiden. Argumentene var flere – kriminalitetsbildet i Norge trenger ikke en
helikoptertjeneste, og det er for dyrt i
forhold til hva vi får ut av det.
Men dette har heldigvis snudd.
Gerhardsen håper nå på tre nye helikoptre og flere folk inn i fremtiden.
FORSKJELLIG KOMPETANSE
Helikoptertjenesten består av politifolk med mye forskjellig kompetanse.
Helikoptertjenesten trenger folk med
kunnskap fra mange felt for å kunne gi
16
god bistand i de forskjellige oppdragene.
– Vi har folk med bred bakgrunn fra
alle fagfelt. Det er viktig å ha ressurspersoner fra flere fagfelt i gruppa som
kan bidra til å heve kompetansen hos
alle. Slik kan vi gjøre en best mulig
jobb i alle typer oppdrag, forteller
Gerhardsen.
ØNSKER BEDRE SAMHANDLING
Gerhardsen opplever stort sett et
godt samarbeid med patruljene på
bakken under oppdrag. Men noen
utfordringer går igjen.
– Det er mye patruljene ser på bakken
som vi ikke ser. Og det kan lett bli forvirrende å følge med på hvor bil–forfølgelsen eller hundesøket går når veibeskrivelsene baserer seg på disse
tingene. Med en gang vi får en adresse, et gatenavn eller det aller beste, en
kartreferanse, kan vi lett følge med på
det som skjer på bakken.
Slik det er i dag har ikke helikopteret
fysisk kapasitet til flere personer enn
personellet. Men Gerhardsen håper at
med de nye helikoptrene som forhåpentligvis er på gang vil helikoptertjenesten blant annet kunne få bedre løftekapasitet, slik at helikoptertjenesten
kan flytte personer fra ett sted til et
annet. Det kan for eksempel være å
transportere et spaningslag til et spaningsobjekt på andre siden av landet.
Politiets helikoptertjeneste er underlagt
Oslo Politidistrikt
De har i dag to helikopter av typen
Eurocopter EC–135. Det ene leies av
Storbritannia.
I dag har de ca 95 % beredskap.
Døgnkontinuerlig beredskap.
I hvert crew er det tre personer.
Ca. halvparten av pilotene har
Tiden fremover vil vise hvordan dette
blir. Etaten er i endring og Gerhardsen
håper at Helikoptertjenesten vil følge
med på lasset.
politibakgrunn.
MOTGIFT 1-2014
HELIKOPTER
«…det er mye
patruljene
på bakken
ser som vi
ikke ser»
«…vi både
kan og vil
hjelpe når
som helst»
MOTGIFT 1-2014
17
REISEBREV
Til USA
for å lære
Vi spurte politifolkene som jobbet på stasjonen om hva slags forebyggende arbeid de drev på skolene, og fikk til svar at det hadde de ikke
tid til i denne bydelen. Politiet kom til skolene når rektor ringte og fortalte om slossing, narkotikabruk og andre lovovertredelser.
En søndag i november i fjor reiste tre
politikvinner til USA for å besøke
Center for Court Innovation og
hovedkvarteret til NYPD på One Police
Plaza.
Studieturen hadde vært planlagt i lang
tid, helt siden Loren Buddress fra San
Mateo i California hadde et foredrag
på PKF konferansen i 2010.
Det Buddress da fortalte om USA og
at de straffer barn helt ned i 7 års
alderen, gjorde inntrykk på oss. Vi jobber alle til daglig med forebygging
blant barn og unge, og det er utenkelig
i Norge at barneskolebarn må forsvare
seg i retten.
USA er det landet i verden som registrerer at de har flest unge i fengsel.
ONE POLICE PLAZA, NYPD
Hovedkvarteret for NYPD ligger i One
Police Plaza, og vi hadde hatt mailkontakt med Mr. Bernard Pistilli som var
sjef under politisjefen for Police
Departement city of New York, First
Deputy Commissioner Mr. Rafael
Pineiro. Tidlig i vår mailkorrespondansen måtte vi fylle ut et 4 siders skjema
med alle slags spørsmål om personalia, stilling, hudfarge og awards (noe de
synes var merkelig at vi ikke hadde). Vi
måtte scanne inn passene og politibevisene våre. Ingenting skulle være
overlatt til tilfeldighetene. Vi snakket
litt oss i mellom hvor lite strenge vi
som politi er mot våre utenlandske
kolleger når vi slapp de inn i våre rekker.
Vi ble hentet av en ung politimann som
var under opplæring og han rødmet og
bukket da han fulgte oss opp til
Bernard Pistilli og hans kolleger.
Vi ble ført inn i «det aller helligste»
hvor bilder av alle tidligere politisjefer
m.fl hang på rekke og rad langs veggene. Her var det en kiste som hadde
18
blitt brukt til å frakte levninger av folk
som hadde mistet livet sitt ”under
9/11”. Priser, belønninger og pokaler
stod på rekke og rad, og dette var et
rom de var stolte av. Her fikk ikke
hvem som helst adgang.
Da vi fikk være med inn i operasjonssentralen ble vi alle stumme. Det var
en gedigen hall spekket med alt tenkelig og utenkelig utstyr. Gedigne skjermer med direkte bilder fra hele
Manhattan surret og gikk hele tiden.
Her hadde alle sin plass med skilt over
hver plass. FBI, CSI, en plass til alle de
andre staters politisjefer, og selv presidenten hadde en plass her.
På kvelden fikk vi være med på en
ride-a- long i 44th Precinct i Bronx.
Her bodde det overvekt av afro-amerikanere og mexikanere. Deputy
Natanael ordnet så vi fikk låne hver
vår skuddsikre vest før
nattevakten. Han kjørte oss i en sort
splitter ny GMC SUV som han også
brukte på fritiden. Parkeringshuset
under One Police Plaza var spekket
med slike sorte SUV èr og de fleste
var forbehold sjefene i hovedkvarteret.
JUVENILE
Vi kom inn på en veldig slitt og litt
gammeldags politistasjon. Dette var
akkurat som på film. Det var helt
åpent med fullt innsyn til cellene hvor
folk satt. En forfyllet dame satt på en
benk på utsiden av cellene lenket fast
med den ene armen til et jernrør som
gikk langs hele veggen på politistasjonen.
En plakat på en åpen dør hadde skriften Juvenile (ungdom). Vi kikket inn og
så til vår store forbauselse 5 afroamerikanske gutter i 13-15 års alder i
skoleuniformer som satt lenket med
den ene armen til veggen slik som
damen i cellerommet ved siden av. Vi
spurte guttene hvorfor de satt der. De
forklarte at de hadde slåss med noen
eldre gutter på skolen hvor de gikk.
Rektor hadde ringt til politiet og så var
de innbrakt og ventet på at foreldrene
skulle hente dem. De sa selv at de
hadde sittet der i fem timer, men i
boken (som vi sjekket) stod det tre
timer. Det er ikke like lett for foreldre
å gå fra jobbene sine i USA som det er
her i Norge, og mens vi var der kom
det to fedre og hentet sine håpefulle.
Vi spurte politifolkene som jobbet på
stasjonen om hva slags forebyggende
arbeid de drev på skolene, og fikk til
svar at det hadde de ikke tid til i denne
bydelen. Politiet kom til skolene når
rektor ringte og fortalte om slossing,
narkotikabruk og andre lovovertredelser.
Vi hoppet alle tre inn i en stor van med
to unge polititjenestekvinner som var
MOTGIFT 1-2014
TEKST OG FOTO: KIM HIORTH, ANNE LYSSAND OG WENDY VISSMARK.
Wendy, Anne og Kim sammen med Mr.
Bernard Pistilli, sjef under First
Deputy Commissioner på One Police
Plaza. I « det aller helligste» hvor det
henger bilder av tidligere First Deputy
Commissioner, belønninger, priser etc,
samt mye informasjon rundt terrorangrepet den 11 september.
Her jobbes det med nytenkning og
alternativer til straffereaksjoner for
barn/unge. De har allerede kommet
godt i gang, og noe er forandret, men
mye er under utarbeidelse.
Dette er en del av rettssystemet i
USA. Har pr nov 2013 25 forskjellige
programmer. Har et kontor i alle de 5
bydelene i NY- Bronx, Staten Island,
Manhattan, Queens og Brooklyn. Alle
bydelene jobber enhetlig med de
samme arbeidsmetodene. Fokus på å
forandre den tidligere hyppige bruk av
fengsel. Retten mener at enhver kriminell handling skal få en konsekvens,
men at antall mennesker som blir
sendt i fengsel må reduseres. Ser verdien av behandling og det å få folk
«back on track». Hovedforskjellen fra
før og nå er at man har innsett at
ingen blir noe særlig «greie» av bare å
sitte i fengsel. Behandling av forskjellig
form må også til.
faste makkere. Vi var med på diverse
hendelser som: Slossing på et advokatkontor for hjemløse, bevæpnet
mann i butikk. Vi fikk beskjed om å
komme etter inn i butikken, og politifolkene løp inn med våpenet i høy ferdigstilling, mens vanlige kunder gikk
rundt og handlet som om ingenting
var hendt. Deretter var det overfall og
slossing. Vi var på husbråk hvor familiefaren ble ført ut i håndjern i bare
underbuksen, samt en melding om en
hund som hadde løpt inn i et kjøpesenter. Fangene ble fraktet i politibilen
som vi satt i på seterekken bak oss.
Det var mye banning og risting i setene bak oss på vei inn til politistasjonen.
Ingen holdt inne at de var misfornøyd
med at de var pågrepet av politiet.
Den ene politikvinnen spurte oss om vi
også hadde en del: ”bullshit” oppdrag
sånn som de hadde. Vi måtte jo svare
bekreftende på det, bare i mye mindre
skala.
MOTGIFT 1-2014
Politistasjonen i 44th Precinct i Bronx
hvor vi var hadde enorme beslag av
narkotika gjennom et helt år.
Narkotika og voldsbruk (familievold)
var hovedoppdragene de hadde.
CENTER FOR COURT INNOVATION.
Det er 8 millioner innbyggere i sentrumsområdene i NY. Det er mellom
18-20 millioner til sammen med alle
forsteder.
Center for Court Innovation ligger på
Manhatten på 8th Ave/34th street i
NY, og har 200 ansatte. Her jobber
dommere, advokater, kriminologer,
psykologer, sosionomer m.fl med å
forandre lovverket for barn og unge i
USA. Vi hadde mailkontakt i et halvt år
med dommer Nancy Fishman som jobbet i Center for Court Innovation før
vi ankom kontoret i 6 etg i nr 520 i
34th street. Her var det streng kontroll med id-sjekk, og foto av oss ble
tatt hver gang vi gikk ut forbi resepsjonen.
De jobber for tiden med et program
som er fokusert på all våpenbruk i
voldsepisoder. De jobber også med et
stort program om offentlig helse i de
forskjellige bydelene i NY. Pr. nå er det
forskjellige helsetilbud etter som hvilken adresse man har. Jobber for å få
likt tilbud til alle. Spesielt med tanke
på psykisk helse som mange sliter
med. Foreløpig er det ikke nok tilbud
til alle som trenger det, men det blir
jobbet hardt med.
Senteret jobber med familier som har
vært straffet, enten foreldre eller ungdommer. Tidlig inngripen er avgjørende for resultatet. Undervisning for
unge lovbrytere som er på prøve og
under tilsyn av en tilsynsfører - en
form for skole som forsøkes tilpasset
den enkelte. Tilsynsføreren får mer
ansvar for hver ungdom. Av og til er
det bare 1-1 undervisning som nytter.
Ungdom som har vært i trøbbel blir
holdt tilbake etter skolen for at de
ikke skal havne i trøbbel i et «after
school program». Bruker mindre utvisning fra skolen og gir heller mer jobb
på skolen. Tanken er at man ikke skal
skyve ungdommene ut på gaten, men
beholde dem på skolen. Alle som har
vært dømt for vold, må gjennomgå et
19
REISEBREV
Utenfor politistasjonen 44 Th Precinct i Bronx. Her står vi sammen med 2 politibetjenter som vi kjørte med hele kvelden.
Begge med 2 års erfaring, og faste makkere.
kurs i anti- gjengjeldelse og sinnemestring.
Det finnes flere alternativer til straff
for ungdom. Samfunnsstraff er mest
brukt ved siden av utdanning og skolegang. Hensikten er å få ungdommen til
å innse at det gale de gjorde rammet
flere enn dem selv- ofte en hel bydel.
Viktig at ungdommen blir ansvarlig for
sine handlinger og får støtte og hjelp
til behandling og oppfølging, og lære å
avstå fra ytterligere
voldshandlinger. Lærer mye av å rette
opp det de har gjort galt, hvis mulig.
Barn/unge fra dysfunksjonelle familier
for ekstra støtte og oppfølging. Ofte
blir barna flyttet ut av hjemmene, men
først etter at tett oppfølging til foreldrene har vært prøvd. Av og til trenger barn og voksne et avbrekk fra hverandre, men i mange tilfeller blir barna
plassert i fosterhjem. Dette særlig hvis
det er rus og vold i hjemmene.
NO THROW AWAY PEOPLE
Det er viktig med samarbeid med politi, retten og det lokale barnevern.
20
Kriminaliteten har gått ned i NY siden
2005, fordi CCI har brukt straffesystemet med alternative straffemetoder til å bygge tillit mellom befolkningen og politiet. Man har blant annet
kombinert straff med å utføre samfunnstjeneste i området der man bor.
De som har gjennomført dette har
blitt mer positive til å ta vare på nabolaget sitt. Dette er en nytenkning i
USA når det gjelder straff og rettferdighet. Man når inn til menneskers liv
og følelser. Man ser at håpet kommer
tilbake til folk og at forandring er
mulig i de aller fleste tilfeller. CCI har
et motto: «There are no throw away
people!» Dette har vært en stor suksess.
Folk kan forandre seg hvis de blir
behandlet med respekt, rettferdighet
og kan få si sin mening. Hvis dette blir
gjort ser man at lovovertrederen
sjeldnere gjør noe galt igjen.
Det drives sentre for hjemløse og for
kvinner som har vært utsatt for trafficking. Disse får bistand til de forskjellige behovene de har, både økonomisk for å greie seg og reise hjem til
opprinnelseslandene, samt juridisk veiledning.
Vi fikk anledning til å holde et foredrag
om hvordan vi i Oslo jobber med forebyggende politiarbeid blant barn og
unge.
RED HOOK COMMUNITY JUSTICE
CENTER I BROOKLYN
Etter en hel dag med mye informasjon
på Center for Court Innovation, dro vi
sammen med Deputy Director of
Tribal Justice Exchange Mr. Brett
Taylor til Red Hook Community
Justice Center i Brooklyn. Vi fikk være
med på flere saker i familie- og ungdomsdomstolen. Dommeren i familiedomstolen var så ivrig da han hørte at
vi kom fra Norge, og forklarte at han
hadde en fetter i Ålesund.
Området Red Hook ble for 10-15 år
siden regjert av gangstere, og det var
ikke trygt og ferdes der verken på
kvelds- eller nattestid. Brett fortalte
at det var ikke trygt og ta undergrunnsbanen til Brooklyn stasjon og
gå derfra bort til Community Justice
Center for bare 8-10 år siden.
MOTGIFT 1-2014
REISEBREV
husveggen, fordi da kom den lokale
”nabokjerringa” og kjeftet. Å føle eieforhold til noe og være en del av noe,
forandrer folks innstilling, sa Brett
med et smil.
Det var som om vi kunne kjenne det på
kroppen – her var det fredelig stemning!
Patruljeteneste i Bronx. Alle bilene er utrustet med PC hvor de kan skrive
anmeldelser og loggføre underveis.
Brett fortalte oss at plasseringen av
Red Hook Community Justice Center
hadde vært avgjørende for forandringene som var skjedd. Beboerne i området hadde selv tatt ansvar og tatt tak i
nærmiljøet sitt. Folk hadde vært med
på å dra lasset i riktig retning, og ”tatt”
gatene tilbake. De hadde ryddet i parkene og på gatene, og vi så merkbar
forskjell her i forhold til området noen
hundre meter lengre bort ved de kommunale boligene som vi tidligere på
dagen hadde gått forbi. I Red Hook var
det ingen som torde å bruke graffiti på
I familieretten overvar vi flere saker
som gikk på løpende bånd. En av sakene gjorde inntrykk på oss. En ung kvinne som ble pågrepet av politiet i 72
Precinct kl. 0630 for narkotikabesittelse, ble fremstilt i retten kl. 1030
samme dag. Dette var ikke første gang
hun var i retten. Dommeren lente seg
frem mot kvinnen og så henne intenst
inn i øynene mens han spurte: ER DU
KLAR NÅ EMILY? Den unge kvinnen
nikket anerkjennende med slitne og
tårevåte øyne. Klokken 1530 satt hun
og tilsynsføreren på bussen på vei til
Rehab- senteret som dommeren
hadde ordnet plass på i mellomtiden.
Hun ble da dømt til behandling i 16
mnd. Etter behandlingen måtte hun
komme tilbake og snakke med dommeren.
Vi var forbløffet over hvor raskt dommer Adler fikk dette til!
Vi fikk være med på noe spennende og
Mr Brett Taylor, Deputy Director ved Red Hook Community Center. (Jurist) Viser statistikk over positive utvikling I Red
Hook Community.
MOTGIFT 1-2014
21
INNVENDIG SMUGLING
-måtte være mellom 14-18 år
- gjennomgå et 10 ukers kurs som var
ledet av jurister fra Red Hook Youth
Court
- binde seg til 6 timers arbeid, 2 ganger i uken i 2-6 mnd, og bare på kveldstid
- måtte ha gjennomført sin egen dom
på en tilfredsstillende måte (hvis
dømt)
- fikk $ 100 pr mnd
Anne og Kim sammen med en Seargent ved 44 Th Precinct inne i arresten.
nytt for oss, nemlig ungdomsrett som
ble drevet av ungdommene selv. Dette
var et tiltak som ble startet i forbindelse med oppryddingen i Red Hook.
Domstolen er for barn/unge fra 10-18
år og er anerkjent som en del av rettsystemet i NY. Domstolen brukes kun i
”mindre saker”. Her blir de unge dømt
av andre unge til å gjennomføre tiltak
som blir fulgt opp av en tilsynsfører
som er ansatt på Red Hook. Sabrina
Carter var leder for de forskjellige tiltakene og var selv født og oppvokst i
Red Hook. Hun kjente stedet bedre
enn mange. Sakene de behandlet i
ungdomsretten kom fra de lokale skoler og barnevern i området som tilhørte Police Precinct 72, 76 og 78 (dvs i
nærområdene).
Det var saker som skoleskulk, tyverier,
skadeverk, voldsbruk og annen uønsket adferd.
De unge møtte i retten enten med sine
foreldre, en omsorgsperson eller en
fra barnevernet.
Dommen var et passende tiltak som
var oppnåelig for den unge lovovertrederen. De måtte enten gå på sinnemestringskurs, hjelpe til i lokalsamfun-
22
net, fjerne graffiti, hjelpe parkvesenet
eller være med på å distribuere mat til
hjemløse i bydelen. En straff var å
skrive et brev til de personene som
ungdommen hadde skadet eller såret
og be om unnskyldning og spørre
hvordan det gikk med vedkommende.
Det het ”letter of apology”. En fellesdom var at alle måtte gå på skole.
Veldig mange ble også sendt til psykolog og måtte snakke om vanskelige
ting i livet, og fikk hjelp til sine utfordringer.
Ansvarlig for Justice Center, dommer
Julian Adler hadde følgende uttalelse
og ”visjon” for Red Hook Community
Justice Center: ”Vi har et hovedformål
og det er å gi ungdommen forpliktelser for sitt eget liv og løse problemet
de har kommet i uten domfellelse. Vi
registrerer at en pågripelse er et øyeblikk av krise og mulighet på samme
tid. For unge mennesker som ikke har
et langt rulleblad, så ønsker vi å la den
unge forbli plettfri.”
Det var følgende krav for å kunne
jobbe i ungdomsdomstolen:
- måtte være bosatt i Brooklyn
Vi var publikum under en rettssak i
ungdomsdomstolen. Juryen stilte fornuftige og gode spørsmål til den tiltalte som var 12 år. Han hadde tatt seg til
rette i en offentlig svømmehall og
bannet og skreket på andre barn. Han
hadde fått beskjed av en politimann
om å forlate bassenget. Gutten hadde
svømt bort til en badevakt og spurt
om politimannen hadde rett til å utvise
ham fra bassenget. I tillegg hadde
gutten løyet på alderen sin til politiet.
Gutten forlot bassenget, men kom tilbake rett etter da han så at politiet
hadde dratt. Det samme gjentok seg
og gutten måtte bli med til politistasjonen i håndjern hvor moren hentet
ham. Han oppførte seg frekt mot
moren sin. I tillegg hadde gutten to
andre uoppgjorte saker på seg. Et
tyveri fra en butikk og en voldsepisode
på skolen.
Det var en liten, lavmælt og slukøret
gutt som stod i rettssalen og svarte
på fornuftige spørsmål fra de andre
ungdommene. Et av spørsmålene som
gikk igjen til alle som var tiltalt var:
”Har du en rollemodell? Er du en rollemodell for noen?” Gutten som var tiltalt svarte at han hadde ingen far og
rollemodell, men han ønsket å være
noens rollemodell selv! Juryen tok en
pause og kom tilbake etter ca. 20
minutter med en passende dom: Gå på
skolen, oppføre seg fint og be mor og
politimannen om unnskyldning. Han
måtte gjennomføre et sinnemestringskurs og skrive ”a letter of apology” til
de han hadde såret. Tiltakene ble fulgt
opp av en tilsynsfører.
På vei tilbake til hotellet med buss og
undergrunnsbane var vi alle fulle av
inntrykk og beundring til alt det gode
arbeidet som vi hadde fått en liten
smakebit av i de timene vi hadde tilbrakt i Red Hook. Her jobbet det så
fantastisk mange flotte mennesker
som virkelig brydde seg om sine medmennesker, og brukte tid og krefter på
å gjøre livet varig bedre for så mange.
Vi er takknemlige for et lærerikt opphold som vi vil huske resten av livet og
takker PKF og NNPF for støtten.
MOTGIFT 1-2014
NYE PSYKOAKTIVE SUBSTANSER
Syntetisk ca
Ikke lenge etter årtusenskiftet sto jeg
med en glorete tepose i hendene fra en
postpakke sendt fra Nederland.
Da den returnerte fra tollaben var det
med beskjed om at produktet ikke
inneholdt noe som sto på narkotika-,
legemiddel-, eller dopinglisten.
Det skulle ta et tiår og hundretalls nye
stoffer før dette ble på riktig side av
loven. Spiceposen med syntetisk
cannabis ble et nytt kapittel i norsk
narkotikasammenheng.
Nye psykoaktive substanser (NPS) har nå lenge
vært solgt på vårt stadig ekspanderende shoppingsenter Internet. Stoffene er delt inn syntetiske cannabinoider og psykoaktive stoffer som
katinoner, fenetylaminer og tryptaminer. Det er
syntetisk cannabis som utgjør den størst solgte
andelen, kanskje naturlig ettersom marihuana og
hasj er det mest brukte stoffet world wide.
Syntetisk cannabis er en stor gruppe kjemiske
rusmidler som er laget for å etterlignede virkningen til organisk cannabis. De fleste av disse
stoffene er imidlertid langt mer potente enn
vanlig cannabis. Det ble utviklet på 1980-tallet av
de to seriøse professorene John William
Huffman (JHW-serien) og Alexandros
Makryannis (AM-serien) og kom til underveis i
forskning de hadde på sykdommer som MS,
AIDS og kreftbehandlinger. Men deres gode
intensjoner ble fort snappet opp av andre kanskje ikke klartenkte, men snartenkte. Utviklingen
har vært eksplosiv og beveget seg som ild i tørt
gress, så i denne utgaven gir vi et vagt overblikk
på nettopp syntetisk cannabis.
24
Den spede begynnelse
Utviklingen av stoffet gjort av legemiddelindustrien på 80-tallet
ble ikke satt noe særlig i produksjon, da det viste seg å være vanskelig å skille ønskede og uønskede virkninger. Noen så dog profittmulighetene og det ble markedsført og solgt som såkalte
naturlig og lovlige alternativer til organisk cannabis. Da i form av
ulike blandinger med urter og planter, markedsført med at de ga
visse cannabislignende rusopplevelser som var lovlig. Noen av de
første merkenavnene var Spice, nå kjent som en fellesbetegnelse
på slike stoffblandinger.
Hvor kommer det fra ?
Mange av ingrediensene omsettes lovlig på verdensmarkedet. Kina
er hovedprodusent, mens India nevnes i økende grad. Selv om det
ofte produseres og brandes i Asia, har det blitt avdekket produksjonslokaler både i Nederland og Belgia. Innholdsfortegnelse kan
være mangelfull, falsk og ukorrekt. Det fremkommer heller ikke
mulige bivirkninger, eller foreligger brukerveiledninger angående
dosering. Ofte kan de faktiske ingrediensene ikke være oppført,
og de som står oppført er ikke alltid innholdet.
MOTGIFT 1-2014
AV GRETHE LARSSEN
annabis
I FEM UTGAVER AV MOTGIFT
VIL VI GÅ NÆRMERE INN PÅ
HVERT ENKELT AV DE NYE
PSYKOAKTIVE SUBSTANSENE.
1
2
3
4
5
Hvordan ser det ut ?
Etter flere år kom avsløringene om
at Spice og andre urtelignende
blandinger inneholdt syntetisk
cannabis. Nå kommer det hvitaktig
i pulverform, eller selges som
røkelse og te sammen med tørkede plante- og urteblandinger. Det
selges i poser ofte med glanset
fargerike forsider, vakuumpakket
plast merket med kjemiske formler, benevnelser og ”not for human
consumption”.
Hvordan kjøpes og
distribueres det ?
Syntetisk hasj omsettes til en viss
grad via vennenettverk og regulære narkotikadealere, men for det
meste selges det gjennom internettbutikker og utenlandske nettadresser. Eksempelvis økte antall
nettbutikker som solgte NPS fra
300 i 2011 til nesten 700 i 2012. Tall
for 2013 påstås å ligge over 1000.
Tilgjengeligheten er ekstremt god –
man trenger bare internett-tilgang
og en postkasse. Det sendes i
brev- og postsendinger og Posten
er derfor en ufrivillig aktør i narkotika-distribusjonen. Eksempelvis
kommer 1/3 av all post fra utlandet over Gardermoen og i 2013
kom det rekordhøye 12,5 tonn.
MOTGIFT 1-2014
25
NYE PSYKOAKTIVE SUBSTANSER
Leveringsgaranti
Illustrasjon Skjørsæter/Øverby Tollvesenet. AOT kan omtrentlig sammenlignes
med straffelovens § 162 mellom 1. og 2.ledd
Kvantumsrabatt, god kundeservice, tilbudsordninger, personlige
avtaler og betalingsfleksibilitet
pøses ut i aggressiv markedsføring
fra nettbutikkene. Og såkalt leveringsgaranti koster leverandøren
svært lite å tilby, noe som skal
gjøre at kunden velger akkurat
dem i flommen av tilbud. Om det
skulle bli borte eller tatt i tollen på
vei til din postkasse, sendes det
bare på ny helt til man har fått det.
Det første beslaget ble ikke gjort
før i 2009. I 2012 ble det beslaglagt 5,9 kilo av stoffet – noe som
utgjør godt over en million brukerdoser.
Brukerdoser
og inntak
Ved flere nettforum snakkes det
om hvor lett overdosering er. Noen
sier et fyrstikkhode, andre hullet i
et kronestykke. 0,005 gram (5 milligram) i pulverform kan være nok
til å gi kraftig rus. Så sammenlignet
med tradisjonell cannabis hvor det
er omtrent to brukerdoser pr
gram, vil ett gram syntetisk cannabis tilsvare 100-500 brukerdoser.
Det inntas vanligvis ved røyking
sammen med tobakk, drikkes som
te eller spises.
Hvordan
virker det ?
Psykose
Syntetisk hasj er langt mer potent enn tradisjonell cannabis. Noen av de syntetiske er mer enn over hundre ganger sterkere, og det skal svært små
mengder til for å oppnå en rus. Dette gjør faren for utilsiktede overdoser
mye større, og det spilles russisk rulett siden man ikke vet hva stoffet
egentlig inneholder. I tillegg har de syntetiske cannabinoider ikke stoffet
cannabidiol i seg. Cannabidiol forekommer i tradisjonell cannabis og er en
viktig faktor som reduserer faren for psykoser. Hasjutløste psykoser har
vært på agendaen flere ganger de seneste år i media profilerte drapssaker
her hjemme.
Hvem og hvorfor brukes det ?
Norsk institutt for vannforskning har foretatt «kloakkundersøkelser» på forskjellige typer narkotika i de tre norske byene Oslo, Bergen og Hamar. Det
var i den mindre byen Hamar syntetiske cannabinoider hadde høyest utslag,
mens de fleste beslag ble gjort i Akershus - med Oslo, Rogaland, Hordaland
og Nordland ikke så altfor langt etter. Lett tilgjengelig, lav pris, ruspåvirkning, enkel oppbevaring og negativt utslag på urintester er faktorene som
kommer fram som vesentlige i intervjuer gjort med brukere.
26
Alle rusmidler får sin effekt ved å
påvirke ulike signalstoffsystemer i
hjernen. Som THC binder de syntetiske cannabinoidene seg til såkalte
cannabinoidereseptorer.
Imidlertid han THC kun binde seg
20 prosent til cannabisreseptorene
i hjernen, mens noen av de syntetiske cannabinoidene har evnen til
å binde seg 100 prosent - noe som
gjør dem langt farligere og mer
uforutsigbare. Det har en cannabis-lignende rus, dog kortere
(under 30 min) og i blod er toppkonsentrasjon av JWH-018 etter
omtrent fem minutter.
Etter tre timer er den under 10
prosent, men kan likevel påvises i
blod inntil 24 timer. JWH-018 er
også påvist i spyttprøver 12 timer
etter inntak.
MOTGIFT 1-2014
NYE PSYKOAKTIVE SUBSTANSER
Hva kalles det ?
Legal highs, herbal highs, røkelse,
designer drugs, nye psykoaktive
stoffer, research chemicals, herbal,
spice, synth, nps, K2, Jazz,
Badesalt, JW, HU, AM, Sence,
Smoke, ChillX, Mary Jane med mer.
For å få flest treff på stoffet sitt
ved søk på internet, har flere nye
stoffer fått navn som mange søker
på av andre grunner. Eksempel kan
være 5F-AKB48. AKB48 er navnet
på en populær popgruppe i Japan
og Sør-Korea.
Lovgivning
Generisk lovgivning kom på plass i
februar 2013. Det ble etter hvert
forstått at det var en umulig oppgave å henge med på utviklingen av
nye syntetiske stoffer. Før stoffene hadde blitt oppdaget, analysert,
satt i system og inn på narkotikalisten var det old news. En generisk
lovgivning bidrar derfor til at derivater lagd av den kjemiske formelen som står oppført på narkotikalisten skal anses som narkotika og
beslaglegges. Pr dags dato er det
ingen saker med rusmidler som
ikke står listen som er prøvd rettslig.
MOTGIFT 1-2014
Symptomer
Testing
Samme som tradisjonell cannabis;
rødhet i øynene, store pupiller, tørr
i munn etc. Hoste, irritabilitet,
mangel på konsentrasjon, svetting,
nervøsitet og rastløshet kan også
være symptomer på langvarig bruk
(abstinenser). Men i tillegg ses også
kramper, tap av bevissthet, kvalme,
koma, panikk, dårlig saltbalanse,
høy kroppstemperatur samt psykiatriske tilfeller grunnet psykoser,
hallusinasjoner, paranoia, angst,
utagering og forvirring. Ulykker,
selvmord og hjerteinfarkt hos
tenåringer kan også forekomme.
Grunnen til NPS sin popularitet i
mange kretser er mangel på god
rusmiddeltesting. Fram til nå har
det vært vanskelig å få hurtige
analyser, som for eksempel ved
urinprøver. FHI sine blodprøver
fungerer til dels, hvis de vet hva de
skal lete etter. Men med strukturforandringer i kjemiske formler er
også dette en utfordring. Det er
dog noen leverandører som har
kommet på banen med urintester
som viser utslag på enkelte typer
NPS.
«Stay tha fuck away
from that shit !!!»
«Jeg spydde så hardt at blodkar
i hele trynet sprengte og dagen
etter var trynet helt fullt av
sprengte blodkar»
«Hold deg unna det der vis du
ikke vil gå inn i helvete å
kanksje aldri komme
deg tilbake»
- direkte utdrag fra
brukerforum freak.no
Trend
Det er nylig rapportert funn av
syntetisk cannabis i organisk cannabis. Trolig tilført for å øke ruseffekten i et parti marihuana med
lavt THC-innhold eller øke profitten for dyrkerne ved at de på den
måten reduserer tiden det tar før
planten kan innhøstes. Potensielle
brukere vil sannsynlig være ukjent
med faren for overdoseringer av
slike blandingsprodukt, siden tradisjonell cannabis heller ikke kommer med innholdsfortegnelse.
Kilder: SIRIUS, Den norske legeforening, Tollvesenet, FHI
og Internet.
27
BRY DEG
Storhamar Dragons br
Storhamar Dragons vant hockeykampen, og sammen med NNPF
Hedmark har de startet kampen
mot narkotika.
TEKST OG FOTO: VIDAR FLOKENES
På den neste siste dagen i 2013 ble
Bry Deg-kampen mellom Storhamar
Dragons og Tønsberg Vikings spilt i
Hamar OL Amfi. NNPF Hedmark var
tilstedet under kampen, og profilerte
Bry Deg kampanjen overfor både
publikum og hockeyklubbens samarbeidspartnere. Kulepenner, reflekser,
ballonger og godteri med «Bry Deg - si
nei til narkotika» logoen på, ble delt ut
til omtrent alle de nærmere 1 500 tilskuerne på kampen. I pausene ble Bry
Deg arbeidsliv presentert for næringslivet som sponser klubben. Det var
flere arbeidsgivere som synes konseptet er spennende, og som ikke var
fremmed for å ta kontakt senere med
tanke på kurs og foredrag.
Stemningen under kampen var god.
Kombinasjonen av at Dragons vant 51, og at kampen hadde Bry Deg parolen som tema, gjorde dette til et
supert vorspiel for feiringen av det
nye året i Hamar.
FORBILDER
Noen uker i forkant av kampen, ble jeg
kontaktet av daglig leder i Storhamar
Dragons, Erik Kristiansen. Kristiansen
inviterte til et samarbeid rundt den
aktuelle kampen, og vi avtalte et møte.
Kristiansen var i dette møtet klar på at
Storhamar Dragons er en klubb som
skal ta samfunnsansvar, og være gode
forbilder. Dette ansvaret skal gå som
en rød tråd fra ledelse og elitesatsing,
helt ned til klubbens yngre avdelinger.
Stipendforslag
Under NNPFs utdanningskonferanse
i Trondheim i oktober ønsker vi å
hedre enkeltmedlemmer gjennom
utdeling av stipender.
Stipendene tildeles personer som
har gjort noe ekstra innen narkotikabekjempelsen.
Kanskje du har noen forslag?
Stipendkandidaten kan ha lang
erfaring eller være ung med stort
pågangsmot innen faget, kandidaten
kan ha utmerket seg gjennom en
eller flere spesielle narkotikasaker
eller betydd noe helt eget for noen
28
som har fått livet sitt preget av eget
eller andres rusmisbruk.
For å kunne motta stipend må
kandidaten være medlem av NNPF.
Forslaget bør inneholde en god presentasjon av vedkommende; hvem
kandidaten er, hva som er spesielt
med personen(e) og hva/hvorfor
den eller de fortjener utmerkelsen.
Forslag til kandidater sendes styret i
NNPF: [email protected]
VI HAR MANGE DYKTIGE KOLLEGER – VI VIL HEDRE DE BESTE!
Kristiansen hadde noe kjennskap til
det forebyggende arbeidet som NNPF
driver, og mente at dette var midt i
blinken for klubben.
Hockey er en breddeidrett i Hedmark
generelt, og Hamar spesielt.
Ledestjernen for alle de unge håpefulle ungdommene i regionen driver
denne idretten, er Storhamar Dragons.
Spillerne og ledelsen i klubben er sitt
ansvar som forbilder bevisst, og
ønsker også å vise dette utad. NNPF
og Bry Deg appellerte til klubbens verdier, og gjennom Bry Deg kampen
2013 ble den første spiren i samarbeidet sådd. NNPF Hedmark og
Storhamar har en intensjon om å få til
et utvidet samarbeid slik at klubben
blir en Bry Deg klubb, på lik linje med
Ham-Kam fotball herrer og Storhamar
Håndballs eliteserielag kvinner.
MOTGIFT 1-2014
BRY DEG
ryr seg
Støtt NNPFs arbeid
- bli støttemedlem!
ENKELTMEDLEMSKAP:
Ordningen retter seg mot enkeltpersoner som ønsker å støtte opp om
arbeidet som drives av Norsk Narkotikapolitiforening, men som ikke fyller
kriteriene for ordinært medlemskap jfr. Vedtektene § 2.
Støttemedlemskap koster kr. 300,- pr år
I medlemskapet inngår
- Informasjonsmagasinet Motgift
- Årlig kalender
- Nyhetsbrev fra NNPF
- Bry Deg veggdiplom
- Rabatt på treningstøy fra Sanitas
- NNPFs Fjordkraft strømavtale
Dermed kan vi kanskje i løpet av 2014
ha et samarbeid med alle de tre store
elitelagene i Hamar regionen.
NNPF Hedmark har også lignende
samarbeid med Elverum håndball herrer, og Kongsvinger fotball herrer. Det
gleder oss å se at regionens forbilder
sier «Bry Deg - si nei til narkotika».
Storhamar Dragons har i det siste slitt
med økonomien i klubben. I forkant av
Bry Deg kampen, ble det gjort avtale
om at 10 prosent av billettinntektene
fra kampen skulle tilfalle NNPF
Hedmark og Bry Deg kampanjen.
NNPF Hedmark har frasagt seg disse
pengene for å bidra til at klubben kan
fortsette satsingen på elitenivå, og
fortsette å være gode forbilder for
barn og unge i regionen.
FAMILIEMEDLEMSKAP:
Ordningen retter seg mot familier som ønsker å støtte opp om arbeidet
som drives av Norsk Narkotikapolitiforening.
Familiemedlemskap koster kr. 500,- pr år
I familiemedlemskapet inngår
- Informasjonsmagasinet Motgift
- Årlig kalender
- Nyhetsbrev fra NNPF
- Bry Deg veggdiplom
- Rabatt på treningstøy fra Sanitas
- NNPFs Fjordkraft strømavtale
STUDENTMEDLEMSKAP:
Ordningen retter seg mot studenter ved Politihøgskolen og Tollskolen.
Studentmedlemskap koster kr. 150,- pr år.
Studentmedlemskap gir tilgang til
- En årlig fagdag om narkotika i henholdsvis Oslo eller Bodø.
- Informasjonsmagasinet Motgift
- Nyhetsbrev fra NNPF
- Årlig kalender
- Rabatt på treningstøy og treningsdagbok fra Sanitas.no
- Rabatt på elektronisk pupillometer fra DC-apps
- NNPFs Fjordkraft strømavtale
MELD DEG INN PÅ WWW.NNPF.NO
MOTGIFT 1-2014
29
KOMMENTAR
AV JØRGEN STEEN
Flau vind
For en tid tilbake holdt jeg et foredrag for siste års
studenter ved Politihøgskolen med valgfag økomisk
kriminalitet. Under foredraget opplyste en av politistudentene at han hadde hørt at pengespor var i
vinden.
Ifølge politiets statistikk vedrørende inndratte beløp peker
pilen én vei. Nedover. I 2010 var inndragningsbeløpet 187
millioner, i 2011; 135 millioner, i 2012; 108 millioner og i 2013
bare 81 millioner. Inndratt beløp er altså halvert på fire år.
Statistikk kan leses på mange ulike måter, men her er det
åpenbart at politets statistikk gjenspeiler innsatsen. Og
innsatsen er under enhver kritikk.
Flere av de dømte i NOKAS-saken har blitt sluppet fri – og
flere er på vei ut. Utbyttet etter det grove og brutale ranet
er for politiet fortsatt i det blå. Mange i dette miljøet er
forstatt aktive innenfor den grove narkotikakriminaliteten.
30
Skal man bekjempe organisert kriminalitet og annen samfunnssskadelig kriminalitet må man gå etter nettverkene.
Og når man går etter nettverkene, er pengesporet av
betydning. Ikke bare for å finne den kriminelle fortjenesten
og få has på bakmennene, men fordi knytningene pengesporet viser som oftest er særdeles relevant for å forstå
hele netteverket som skal bekjempes. Altså flere fluer i en
smekk. Forutsatt at man vet hvordan.
Selve sporene pengene legger er idag av en annen karakter
enn i 2010. Anonyme betalingskort, internettbanker og bitcoins er noe av det som dominerer hos denne gruppen som
ikke ønsker å opplyse kontrollmyndighetene om at deres
økonomi er i pluss. Disse moderne pengesporene skal det
mye mer enn én og annen valutahund for å få snusen i.
At pengespor er i vinden er nok å ta altfor hardt i. Ei heller
faller det under kategorien frisk bris.
MOTGIFT 1-2014
Duozink AS
BORGERSKOGEN 71 - 3160 STOKKE - TLF 934 21 259
LEIE - EIE I TYRKIA
www.solside.no
Dekkteam AS
2041 Kløfta
Tlf 63 98 00 98
www.dekkteam.no
B
Vi bryr oss
Derfor støtter vi
Norsk Narkotikapolitiforenings
forebyggende arbeid for barn
og unge.
www.onesubsea.com
www.onesubsea.com
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge