Transcript Med ræva full av penger - Norsk Narkotikapolitiforening

The
Sniffer
side 24
Nr. 4 - 2010 - 19. årgang
California sa
nei til cannabis
Med ræva
full av penger
Narkotikaflaskepost
i Numedalslågen
Foto: Jørgen Steen
annonser
Tour & Andersson AS
Pløens gt 4
0181 Oslo
Tlf 22 41 41 66
Glynitvegen 7
1400 Ski
Tlf 69 91 16 10
Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening.
Innhold:
Ekstremt på mange måter . . . . . . . . . . . side 5
Ingen begrensninger – bare muligheter side 7
5
Med ræva full av penger . . . . . . . . . . . . side 8
Planterester må jo komme fra et sted... side 9
Kompetanse til nye høyder. . . . . . . . . . side 10
NNPF stipender 2010 . . . . . . . . . . . . . . side 14
Døren inn til det hemmelige landet . . . side 15
California sa nei til cannabis. . . . . . . . . side 16
8
Kan DU nok om narkotika? . . . . . . . . . . side 18
Endelig på lista . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 19
Politiets bruk av informanter
– et nødvendig onde . . . . . . . . . . . . . . . side 19
Narkotikaflaskepost i Numedalslågen. side 20
Sjakk matt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 22
– De blir færre og færre . . . . . . . . . . . . side 23
20
Eddie – et eget narkotikaavsnitt . . . . . side 24
Kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 26
Neste Motgift kommer i mars.
Frist for innlevering er 1. februar.
4-2010
24
lederen
En prioritert oppgave for
politiet
Snøfall og trusler om streik blant flyplassansatte la ingen demper på en hektisk innspurt til
årets utdanningskonferanse i Bergen. Lokallaget i Hordaland og styret i foreningen har det
siste året lagt ned en formidabel innsats – målet har vært å tilby dere alle en konferanse av
høy faglig kvalitet og en god sosial arena. Det klarte vi! Jeg er sikker på at dere alle dro hjem
med økt kunnskap og nye kontakter.
Høydepunktet for meg var åpningen av konferansen. Vi så en tolldirektør som med stort
engasjement ta et oppgjør med legaliseringsbevegelsen og alt den står for. Riksadvokaten
fremla i vant stil sitt budskap på en engasjerende måte, og stasjonssjefen ved Grønland politistasjon beskrev en hverdag i eget distrikt som våre folkevalgte burde hatt kunnskap om.
POD var representert med en engasjert seksjonsleder, men vi savnet politidirektøren. Jeg håper og tror at hun vil ha mulighet til å stille i 2011.
Årets tema for konferansen var etterforskningsmetoder. Tilbudsreduksjon gjennom avdekking av narkotikaomsetning er en av grunnpilarene i narkotikabekjempelsen. Dette er et
omfattende område som stadig er i utvikling. Skal kontrolletatene klare å gjøre denne jobben på en god nok måte må vi være med på det som skjer. Riksadvokaten uttrykte bekymring for status og kompetanse innen etterforskningsfaget. NNPF etterlyser et bedre utdanningstilbud for de som i det daglige benytter inngripende etterforskningsmetoder. Det kreves særskilt opplæring for å utstede forenklet forelegg i imntrafikken, mens det ikke stilles
noen krav til dem som skal drive med eksempelvis romavlytting, provokasjon og kommunikasjonskontroll. ”Learning by doing” er et dårlig utgangspunkt for slike metoder. Dette er betenkelig og POD har her et viktig ansvar. Vi bør være i forkant før noen KREVER at vi lager
en utdanning.
I Proposisjon nr 1 til Stortinget står det følgende: Regjeringen vektlegger en restriktiv og
helhetlig rusmiddelpolitikk. Bekjempelse av narkotikakriminalitet er en del av denne politikken og skal være en prioritert oppgave for politiet. ”Det er viktig at vi avdekker og følger
opp unge med risiko for å starte med narkotika”, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen under ministermøtet i Europarådets samarbeidsforum for narkotikaspørsmål. Videre sier hun at for å oppnå resultater må en jobbe både for å redusere tilgjengeligheten av narkotika, men også jobbe aktivt for å redusere etterspørselen. Samtidig må respekten for menneskerettighetene stå sentralt i narkotikapolitikken. NNPF kunne vel ikke
sagt det på en bedre måte.
Politiets innsats opp mot barn og unge er helt i tråd med de politiske føringene. Det har
konsekvenser å bli tatt med narkotika. NNPF mener at for de som er på vei inn i en ruskarriere, og som ellers ikke ville blitt oppdaget, er en bot/urinprøvekontrakt et svært lite inngripen mot enkeltmenneskene, særlig når alternativet er at ingen avdekker misbruket og på den
måten kommer i posisjon til å sette inn et korrektiv. For det handler fortsatt om å forebygge
i denne aldersgruppen. Ingen hever øyenbrynene når ungdom gis bøter i trafikken som et
signal om ikke akseptert atferd for å spare liv.
Et godt kontrollregime er et av de viktigste forbyggingstiltakene vi har i kampen mot narkotika. Der andre land må fjerne sine toll - tjenestemenn fra grenseovergangene har vi fortsatt en effektiv grensekontroll. Målet må være å ta ut stoffet før det kommer ut på markedet, ta mottagerne og hindre at utbyttet kommer tilbake til bakmennene.
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
ISSN 1502-0045
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Ansvarlig redaktør:
Anette Glende Gultvedt
Redaktør:
Jørgen Steen ([email protected])
Redaksjon:
Svend Arne Eriksen
Ole Martin Berg
Lars Kostveit
Grethe Larssen
Roar Sellevoll
Aslak Berge
Torgeir von Essen
Kjetil Vilkensen
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: [email protected]
Design:
Per Frederiksen - www.vinceweb.no
Trykk:
Zoom Grafisk, Drammen
URL:
www.nnpf.no
Epost:
[email protected]
Bankkonto:
1607.55.71775
Zoom Gratisk
er miljøsertifisert og har rett
til å benytte svanemerket.
Vi nærmer oss julen, ta godt vare på hverandre!
Anette Glende Gultvedt
Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis
NNPFs eller redaksjonens holdning.
Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning
kun etter avtale med redaksjonen.
Abonnement koster kr. 200,- pr. år
og bestilles på www.motgift.no.
Vi takker våre annonsører for velvillig støtte!
4
Medlemmer i NNPF får bladet
gratis tilsendt i posten
4-2010
kalvøya
Ekstremt på mange måter
Ekstremt mange klager på støy, ekstremt mye bruk av narkotika og ekstremt mange engasjerte bloggere i
ettertid. Extrema Outdoor var i en
særklasse på mange måter og neste
sommer får de prøve igjen.
TEKST: LARS KOSTVEIT
FOTO: POLITIET
Siste lørdag i juni tegnet til å bli en fin dag i
Bærum. Solen skinte og sommerferien hadde begynt for skoletrøtte ungdom. Tidlig på
dagen hadde mange funnet veien ut på
Kalvøya. Vanligvis er denne øya fylt med badegjester og barnefamilier, men denne lørdagen var det et annet klientell som gikk forventningsfullt over brua. Ikke så rent få med
piller man ikke får på apoteket. De var klare
for heftig musikk og god stemning.
Befolkningen i området rundt den populære
badeøya var nok også klare for en koselig dag
i solen, men mange benyttet mye av dagen
på å ringe inn støyklager. Elektrofestivalen,
Extrema Outdoor, viste seg å være ekstrem
på mange måter.
HØYT STØYNIVÅ
Rundt 10 000 mennesker fant veien ut på
Kalvøya i Bærum 26. juni i år. Elektronika og
dansefestivalen Extrema Outdoor hadde
4-2010
tatt beslag på øya i Oslofjorden. Det populære konseptet med utspring fra Nederland
hadde fått tillatelse til å holde fullt trøkk fra
tidlig formiddag til midnatt. Og det viste seg
tidlig at det nok ble for mye trøkk for mange
Bærumsfolk. Den første klagen på støy som
er loggført hos politiet ble ringt inn klokken
1137, og strømmen av naboer til øya som
ringte inn tok seg bare opp utover dagen og
kvelden. Selv om det ikke bare var de nærmeste naboene som klagde. Det kom inn
klager på støyen helt fra Fossum og Ullern,
som ligger på grensen mellom Bærum og
Oslo. Det ble leid inn et firma (engasjert av
arrangør) som foretok lydmålinger og det
viste seg at alt var innefor tillatte verdier,
med unntak av den siste timen før midnatt.
MANGE PÅGREPNE
PROFFE ARRANGØRER
Hele ni personer ble kjørt til Legevakten
etter å ha tatt overdoser. – Selv om vi har pågrepet temmelig mange er det bare snakk
om en liten andel i forhold til det reelle, sa
Ola Kløvjan, Operasjonsleder i Asker og
Innsatslederen på festivalen, politiførstebetjent Jon Peter Lange, var meget fornøyd med
arrangørene. – De lyttet til våre innspill og la
forholdene til rette for at gjennomføringen
for politiet sin del skulle gå greit for seg.
Arrangøren var selv opptatt av at det ikke
skulle være ulovlige rusmidler på øya, sier
Lange. Politiet hadde en tidlig dialog med
arrangøren og alle tillatelser var innhentet. –
Vi hadde tett dialog med arrangør jo nærmere en kom festival-datoen. Arrangøren
var åpen og ærlig og vi fikk rask tilbakemelding når billettsalget økte, uttaler en fornøyd
Innsatsleder i ettertid.
Det var lite ordensmessige problemer, men
mange ble pågrepet for bruk og besittelse av
narkotika. 58 personer fikk forelegg for bruk
eller besittelse av mindre mengder narkotika, mens ti personer måtte bli med inn til
Bærum politistasjon etter å ha blitt pågrepet
med narkotika som ikke bare var til eget
bruk. – Mye av dette skyldes stor innsats av
tjenestemennene som på var på stedet og at
forholdene for effektiv jobbing var lagt til
rette fra arrangøren. Det kunne tyde på at
det var en god del ulovlige rusmidler på festivalen, forteller Lange, som vil være forsiktig med å konkludere med at det var mer
narkotika på denne festivalen enn på andre
lignende arrangementer.
EXTREMA:
■ 68 pågrepet
■ 58 fikk forelegg
■ 10 måtte inn til avhør
■ 56 ble tatt for besittelse
De fleste stoffer ble beslaglagt:
Cannabis, piller, kokain, amfetamin,
ecstacy, MDMA, metadon.
■ 12 ble anmeldt kun for bruk
5
kalvøya
Bærum
politidistrikt,
til
Budstikka like etter avslutningen
av festivalen. Mange publikummere var positive til politiets offensive innsats mot ulovlige rusmidler på stedet.
NY FESTIVAL NESTE ÅR
Også neste sommer må befolkningen i Bærum belage seg på en
dag med støy fra Kalvøya.
Extrema Outdoor har fått tillatelse til å gjenta arrangementet,
selv om politiet hadde en annen
anbefaling. – Vi hadde et konstruktivt samarbeid med arrangør
og er godt fornøyd med måten de
har planlagt og gjennomført festivalen. Til tross for dette så har politiet gjort seg opp en mening om
at denne arrangementstypen på
Kalvøya ikke er å anbefale. Det er
i forhold til støyplage for omgivelsene og at det ved slike arrangement er utstrakt bruk av narkotika at vi kommer til denne slutningen, uttaler Stig WettreJohnsen, leder for Fellesoperativ
enhet ved Asker og Bærum politidistrikt. Som trekker fram at forskjellene mellom dette arrangementet og for eksempel russe-arrangement, som ofte fører til
mange klager på støy, er at slike
kun varer tre til fire timer.
MYE NARKOTIKA
– Det er en kjensgjerning at det
ved ulike musikkarrangementer
er bruk av narkotika. Våre spanere avdekket omfattende bruk
og hele ni personer ble sendt til
sykehuset
med
overdoser.
Tilbakemeldinger fra legevakten
er at de må øke bemanningen
dersom det blir lignende arrangement i distriktet, sier en bekymret seksjonssjef. Han utdyper at
politiet har en frykt for en ny-etablering av ”house-miljø” som man
tidligere har fått bukt med, og at
man vil kunne se en stor grad av
nyrekruttering til bruk av sentralstimulerende midler ved slike festivaler.
MENER NOE ANNET
Politikere i Sektorutvalget i
Bærum kommune har en annen
oppfatning enn politiet og har
gitt grønt lys for en ny festival
neste år. I sektorutvalgets vedtak
står det at Extrema skal gjennomføre noen tiltak mot støynivået. I
tillegg skal det inngås et tettere
samarbeid med politiet, og det
skal rettes stor innsats på forebygging av bruk og omsetning av narkotika. Noe som jo er flotte tanker, så får vi se hva resultatet blir
etter opptelling av overdoser og
beslag.
6
– Som å fiske i et
oppdrettsanlegg...
– Jeg forsøkte flere ganger å ta meg
fram til teltet bakerst på festivalområdet, men det var umulig å ikke pågripe
noen på veien. Brukerne skilte seg så
tydelig ut at vi ikke behøvde å bruke
”Tegn & symptomer” for å luke dem ut.
I tillegg var det som å fiske i et oppdrettsanlegg, ikke vanskelig å få fangst.
ble det utferdiget forelegg på stedet og vedkommende ble bortvist. Større kvanta medførte pågripelse og avhør, forteller den sivilkledde.
UNGE SOM GAMLE, KJENTE OG
UKJENTE
Motgift har snakket med en av spanerne som
var på Extrema. Han vil i likhet med
Innsatslederen fremheve de profesjonelle arrangørene som ønsket å legge til rette for politiets arbeid. – De hadde ingen innvendinger på
våre ønsker angående sikkerhet, førstehjelp eller kontroll av rusmidler. Det var tydelig at de
ikke ønsket at deres arrangement skal være
forbundet med ulovlig rus, men skjønner at
det tiltrekker seg slike elementer, sier spaneren.
Det var alle slags typer folk som ble anmeldt
etter bruk og besittelse av narkotika. – Vi pågrep alle slags typer folk, unge som gamle,
kjente og ukjente. Omsettere fra nærliggende
distrikter kom til arrangementet for å selge
narkotika. Av måten det ble benyttet narkotika, og da spesielt cannabis, fikk tjenestemennene et inntrykk av at dette er greit på denne
typen arrangement. Vi kunne sette oss ned
sammen med personer som mekket jointer
uten at de reagerte på dette. Når vi viste tjenestebevis og jointen ble plukket ut av munnen deres ble de overasket. Ikke bare på grunn
av at politiet tok dem, men hva de faktisk ble
tatt for, sier den erfarne spaneren, som utdyper: – De visste at politiet ville være der, men
cannabis....
”GODTEBUTIKK”
FAGLIG INTERESSANT
Politiet hadde god planlegging og det var godt
samarbeid innad i distriktet. Innsatsleder, jurist
og etterforskere var samkjørte og jobbet effektivt. Dette førte til mange anmeldelser for
brudd på narkotikalovgivningen. – At tallet på
anmeldelser ble såpass høyt skyldes i hovedsak
meget motiverte og dyktige tjenestemenn,
samt at området i våre øyne var å anse om en
”godtebutikk”. Ved de tilfeller det var mulig
– Selv om festivalen ikke er ønskelig er det
ikke til å legge skjul på at det er faglig interessant. Ser man bort fra den helt åpenbare bruken, noe vi ikke gjorde, var det mange å bryne
seg på hva angår ”Tegn & symptomer”. Vi kunne dele området inn i tre soner. En hvilesone
langs gjerdene hvor det var veldig enkelt å
plukke brukere av cannabis. Mellomsone fram
til området ved scenene hvor det fortsatt var
enkelt å plukke cannabis, samt hvor man også
fant brukere av sentralstimulerende. Til slutt
området ved scenene hvor det var vanskelig å
plukke på grunn av trengsel, dans og støy, avslutter spaneren som sikkert blir å finne på
Extrema også neste sommer.
■ Extrema har arranger t festivaler i
Nederland i 15 år
■ Opptil 50 000 besøkende hvert år i
Nederland
■ På Kalvøya var det ca. 10 000 besøkende
4-2010
phs
Ingen begrensninger
– bare muligheter
– Det er jo så gøy! Eirik Strætkvern
lyser opp når han snakker om «Tegn
og symptomer». Politihøgskolestudenten har en ganske over snittet
fasinasjon for arbeidsverkøyet.
TEKST OG FOTO: KJETIL VILKENSEN
Under praksisåret på Hamar og sommerjobben på Flisa pågrep de flere titalls fanger ved
å benytte metodene fra tegn og symptomerkurset som han lærte i første året på PHS. –
Det var ikke akkurat en utfordring å få
gjennomført de obligatoriske testene, så var
det også en kjempeinteresse for narkotika
blant kollegaene i tillegg, forteller Eirik.
SYV PÅGREPNE PÅ FESTBRÅK
Han husker spesielt en episode da han og
veilederen ble sendt på festbråk, siste helgevakten i praksisåret. Der møtte politiet eier
av leiligheten i døren og bad han dempe
musikk og støy. Eirik tok allikevel en titt inn
fra gangen til kjøkkenet, og så der at det var
4-2010
svidd av litt på benkeplaten rundt noen tobakkrester. Ved en nærmere titt fant han
fragmenter av hasj i tobakken, og saken fikk
en hjemmel å stå på.
men. Det blir jo mye ”learning by doing” ute
i gata, men det er jo slikt man blir flink av.
Jeg ser egentlig ingen begrensninger med
verktøyet, bare muligheter, fortsetter Eirik.
– Kort fortalt ble det syv brukssaker totalt, alle slo ut på THC og to på kokain, samt
at vi fant ca et gram kokain i leiligheten, forteller studenten.
– Når kunnskapen vår om narkotika også
er god, gir det et overtak i samtalen, og inngangen til å teste dem i tegn og symptomer
kommer lettere da. Så er det jo gøy og, når
det blir treff! Tar man feil er det jo bare å beklage til personen, det er ikke værre en det,
sier Eirik.
NYSGJERRIG
Eirik tror nøkkelen til suksess med bruk
av tegn og symptomer er at man må tørre.
Tørre å bruke verktøyet, tørre å være nysgjerrig og spørre etter det som gir inngang.
Samtidig må de man leser behandles på en
alright måte og med respekt. – Det krever jo
et samarbeid å få gjennomført testene, (og så
gir de også ofte litt informasjon under bordet i tillegg), smiler Eirik.
Eirik mener opplæringen på PHS i narkotika er veldig bra, men skulle gjerne hatt
enda mer av det. – Man må bygge sin egen
vei, fra teorien på PHS til erfaringene i praksisåret. Deretter må man sette dette sam-
Eirik syntes tegn og symptomer er et fullt
brukbart verktøy som virker, det kan brukes
hele tiden i alle politisammenhenger. – Lyser
du på førerkortet ved en trafikkstans kan du
lyse dem i ansiktet etterpå for å se om bildet
ligner. Da ser man jo pupillenes reaksjon
også, forklarer Eirik.
– Jeg var nok litt propell i praksisåret, avslutter Eirik med et smil.
7
smugling
Med ræva ful
Smugling av narkotika i kroppens hulrom er en velkjent metode, men i det
siste har det flere ganger blitt avdekket valutasmugling innvendig. Flere
hundre tusen blir dyttet opp i nedentil
på vei ut av Norge. Hvorfor? Motgift
gir deg noe av svaret. Kanskje.
AV: ROAR S ELLEVOLL
I 2010 vil tollvesenet avsløre mer enn 50 kurerer som smugler narkotika innvendig, en
solid rekord og kraftig økning fra de 6 beslagene som ble gjort i 2005. Tradisjonelt har
det vært heroin og kokain som har blitt smuglet på denne måten, men overraskende nok
har noen også blitt tatt med hasj i kroppens
hulrom.
Det var mange som trodde det var feil da
meldingen om valutabeslag innvendig kom
før sommerferien. Dagen før nasjonaldagen
ble en mann stoppet på vei ut av landet med
hele 27.000 euro i ræven – rullet fint sammen i to sylindere.
Hadde 27.000
euro i rektum
Kontorsjef
hos
tollvesenet
på
Gardermoen, Tor Fredriksen, sier at det er
første gang man ser slike saker her i landet,
og internasjonalt er dette noe som svært sjelden forekommer.
– I alle fall er det sjeldent det blir oppdaget, metoden blir nok brukt, sier Fredriksen.
– Tollvesenet har aldri satset så mye på å avdekke valutasmugling som nå. At vi i løpet
av noen måneder skulle avdekke hele 4 kurerer på vei ut av landet med penger i kroppen var i alle fall ikke noe vi hadde i plantallene våre for 2010. Ingen tvil om at å ta vekk
profitten, selve grunnlaget for kriminaliteten, er effektiv kriminalitetsbekjempelse. Jeg
må rett og slett berømme våre dyktige tjenestemenn som har avslørt disse kurerene, sier
han.
VALUTAHUND
Valutahunden Ben er det siste, nye verktøyet i kampen mot valutasmugling på
Gardermoen. Denne hunden har allerede
snust seg frem til millionbeløp og er kanskje
en av grunnene til at valuta nå forsøkes smuglet på mer utradisjonelle måter – som innvendig. – Valutahundene til tollvesenet er
helt klart et nyttig hjelpemiddel, men til syvende og sist er det tjenestemennene vi må
stole på, sier en stolt kontorsjef på
Gardermoen.
8
Hadde 20.000
euro i vagina
HEROIN, KOKAIN, VALUTA – OG
LITT HASJ
Svært mange av kurerene som blir avslørt
med narkotika i kroppens hulrom har en eller annen relasjon til Spania. Det være seg at
de er innvandrere til siestaens hjemland eller
at reiseruten går via Spania på vei til Norge.
Det er liten tvil om at finanskrisen og den
høye arbeidsledigheten i Spania har hatt –
og vil ha – innvirkning på smuglerbildet. I
desperasjonen over å gå arbeidsledig er det
mange som mer enn gjerne tar en flytur turretur til Norge med narkotika. Flere er tatt
med hasj innvendig, noe som er heller uvan-
4-2010
smugling
ull av penger
Dette er noen av
beslagene:
Gardermoen - mai 2010
På vei til Amsterdam blir en
mann stoppet. Han innrømmer
etter en stund at han har 27.000
euro i rektum. Han ble dømt til
120 dagers fengsel og inndragning av pengene.
Gardermoen - mai 2010
Hasjprodusentene i Marokko tilrettelegger tradisjonelt for smugling i store kvanta. Her ser
vi noen hasjkuler som er tatt ut av en full ryggsekk med kuler klargjorte for innvendig
smugling. Bildet er tatt i Rif-fjellene i Marokko (Foto: Tollvesenet 2009.)
En mann på vei ut fra
Gardermoen blir stoppet for kontroll. Han hevder han har vært i
Norge for å kjøpe en brukt traktor, men han fant ingen han likte.
Kontrollen ender med at han innrømmer å ha 9.500 euro i rektum.
Gardermoen - juli 2010
Etter mange timer i kontrollen
tar den kvinnelige kureren ut
Euro 20.000 fra vagina. Som
straff fikk hun 45 dagers fengsel
og inndragning av pengene.
Oslo – september 2010
lig. Det er liten fortjeneste å smugle et kilo
hasj kontra et kilo kokain. Men som kjent i
nøden så spiser fanden fluer – på samme
måte som arbeidsledige kurerer smugler hva
som helst, også hasj eller penger innvendig.
Han kom aldri lengre enn til bussterminalen i Oslo mannen som
var på vei til København. En kontroll avdekket tilslutt over 30.000
euro i rektum.
LIVSFARLIG
Gardermoen –
september 2010
Innvendige kurerer løper to risikoer når de
smugler. Den ene risikoen er å bli avslørt av
tollvesenet, men dette er en liten risiko mot
den som gjelder sitt eget liv og sin egen
helse.
Dessverre dør kurerer hvert år som følge
av at en pakke med narkotika innvendig går
hull på. Magesyren tærer på pakkene og
skulle det gå hull er veien til gravplassen
kort. Heldigvis har ikke tollvesenet i Norge
opplevd noen dødsfall i direkte tilknytning
til sine kontroller, men frykten for dette er
alltid tilstedet.
4-2010
– Etter mange år i etaten tror jeg ofte at
jeg har sett det meste når det gjelder smugling, men stadig vekk tar jeg feil.
Valutasmugling innvendig er siste tilskudd
på listen, hva blir neste? spør Tor Fredriksen
retorisk og håper at nye verktøy innenfor
innvendigsmugling, som nye spesialtoaletter
og lavstrålerøntgenmaskiner, blir en realitet
snart.
Han nektet hardnakket for at han
hadde valuta med seg mannen
som skulle til Amsterdam. Han
nektet også når røntgenbildet fra
sykehuset ble fremlagt for han.
Tilslutt tok han ut over 5.000
euro fra rektum.
9
narkotika
Planterester må jo komme fra et sted...
Mange kontroller ender med «god tur videre» og bilførere
som puster lettet ut med et smil om munnen. Andre fortsetter helt til det er snipp, snapp, snute for de som har
dårlig samvittighet.
TEKST OG FOTO: LARS KOSTVEIT
En sen vinterkveld fattet to tjenestemenn i sivilt interesse for to
menn som var ute på biltur på E-18. Bilen ble stoppet og førerkort
og vognkort ble sjekket. Historien kunne fort stanset her, men dette
var politifolk med lyst på fanger. En kniv om lå mellom setene førte
til noe nærmere sjekk, som igjen førte til funn av kvitteringer i baksetet på kjøp av uvanlig mange varmelamper. Historien kunne også
endt her dersom mennene i bilen drev med oppdrett av hundevalper. Men slike forklaringer biter sjelden på erfarne politifolk. Små
fragmenter med marihuana mellom to jakker som den ene hadde på
seg ledet til pågripelse og i arresten kom den umiskjennelige lukten.
Lukten av plantasje.
Tjenestemennene skrev anmeldelse og dro så hjem til kone og
barn. Det ble opp til påtroppende mannskap å følge saken videre.
Historien kunne fint ha endt her også. Med viktigere oppdrag på
vent, eller mangel på tjenestemenn på jobb, ville arrestantene ha
blitt sluppet. Kanskje etter en kjapp ransaking på bopel, noe som ville gitt lite resultater. Derimot førte god jobbing og enda flere ivrige
tjenestemenn til at mange adresser ble sjekket ut, både i eget distrikt
og i nabofylket.
Gleden var stor når en av patruljene meldte tilbake at plantasjen
var funnet. En enebolig omgjort til drivhus. De eneste rommene
som ikke hadde plastikk på gulvet og varmelamper i taket var et lite
soverom, kjøkken og en helt tom stue. Valg av tidspunkt kunne vært
bedre, men dette overskygget ikke gleden over å ha funnet stedet
som hadde ført til lettjente penger for noen og ulovlig rus for mange
flere.
Mot slutten av et hektisk tjenestesett satt det 9 personer i arresten fordi to politifolk gjorde litt mer ut av en hverdagslig stans av bil.
Når det også kommer like ivrige tjenestemenn på jobb etter at grovjobben er gjort er det ikke grenser for hva man kan oppnå. Heldigvis
endte ikke denne historien på E-18 med ”god tur videre” som avslutningskommentar. Istedenfor fortsatte den og man klarte å avdekke
enda en plantasje med planter som ikke tørkes for å ha til pynt.
Lokalt stipend tildelt Torbjørn
Lokallaget i Oslo gav ut et stipend for første gang i år. Stipendet er opprettet for å
påskjønne medlemmer som har utmerket
seg i kampen mot narkotika lokalt.
Nomineringen kommer fra medlemmene til
styret. Stipendet dekket deltakelse på årets
narkotkikakonferanse.
Stipendet for 2009 ble gitt til Politibetjent
Torbjørn Frydenlund ved Grønland politistasjon. Torbjørn Frydenlund begynte i politiet i 2007. Til tross for kort fartstid har han
en meget stor personkunnskap. Denne
kunnskapen samt tålmodighet og stahet på å
finne ut mer blandet med god ”magefølelse”
har resultert i mange gode saker. En sak som
fikk oppmerksomhet var da han observerte
en person med support Hells Angels skjorte.
Med god kunnskap om MC-miljøet forfulgte han og hans makker dette. Resultatet ble
25 kg hasjis.
Styret i Lokallaget oppfordrer medlemer
til å komme med forslag på stipend-kandidater for 2010. Sendes til: [email protected]
10
Lokallagsleder Vidar Brochs, ordenssjef Grønland Karsten Fossum og Torbjørn Frydenlund.
Foto: Magnus Fuglevik
4-2010
utdanningskonferansen
Utdanningskonferansen:
Kompetanse
til nye
høyder
En helg preget av utradisjonell bergensvær satte ikke en stopper for en
konferanse som tok av.
TEKST OG FOTO: JØRGEN STEEN
Norsk Narkotikapolitiforenings årlige utdanningskonferanse hadde etterforskning
som hovedtema, men det skulle vise seg
raskt at helgen kunne by på mye mer enn
bare påfyll av etterforskningskompetanse.
Som sedvanlig startet konferansen med en
fengende video og en tydelig tale fra foreningens leder, etterfulgt av en brennende
engasjert tolldirektør, en klar seksjonsleder
fra POD og en som alltid populær og sikker
riksadvokat.
NARKOTIKAPOLITIKK I MEDIA
Debatten rundt Norges narkotikapolitikk er
som ofte dagsaktuell i media og alle ovennevnte innledere viste tydelig engasjement
innen dette området– og de over 500 medlemmene i salen – tok argumenter, kritikk og
kunnskap til sitt bryst.
Mangelen på tydelige politiledere, overaktive politikere og en sterk legaliseringsbevegelse gikk som en rød tråd i de innledende
4-2010
talene, og understreket behovet av så vel
NNPF som talsrør som et aktiv lokalt engasjement.
NNPF
Lederen av NNPF, Anette Gultvedt, var tydelig på at norsk narkotikapolitikk må bygge
på menneskers rett til et verdig liv og at verdighet for den enkelte rusmisbruker handler
om å bli gitt muligheten til et liv uten rus.
Tungt opiatavhengige trenger ikke et nytt
medikament, men et hjelpeapparat som er
til passet den enkeltes behov. Man begynner
i feil ende ved å utsette misbrukerne våre for
et nytt prosjekt.
Mange av medlemmene i NNPF jobber
til daglig opp mot de forskjellige brukergruppene, vi er ikke bare i kontakt med misbrukeren selv, men også mor, far, søsken og
annen nær familie. Vi ser hvilke lidelser disse går igjennom, sammen med den de er aller mest glad i, og mest bekymret for – nemlig rusmisbrukeren.
NNPF opplever at ungdom og foresatte
ønsker klare rammer – ikke uklare signaler
slik som justisministeren sender ut. Disse
signalene bærer preg av ufarliggjøring og er
neppe til god hjelp for de voksne i en oppdragerrolle. Når politiet jobber opp mot
barn og unge som misbruker, narkotika bruker vi dagens lovverk aktivt. Dette er den
muligheten samfunnet har gitt oss til å gi
den enkelte ungdom et alternativ til rus.
Dersom straffbarheten blir borte vil det bli
enda vanskeligere å få aksept for å prioritere
dette viktige arbeidet.
Det har konsekvenser å bli tatt med narkotika. For de som er på vei inn i en ruskarriere, og som ellers ikke ville blitt oppdaget,
er en bot/urinprøvekontrakt et svært lite
inngripen mot enkeltmenneskene, særlig når
alternativet er at ingen avdekker misbruket
og på den måten kommer i posisjon til å sette inn et korrektiv. For det handler fortsatt
om å forebygge i denne aldersgruppen.
Ingen hever øyenbrynene når ungdom gis
bøter i trafikken som et signal om ikke akseptert atferd for å spare liv.
Hva så med våre tyngste misbrukere? Alle
de som lever under forhold ingen av oss ville akseptert. Vil de få et nytt og bedre liv
dersom vi avkriminaliserte mindre mengder
narkotika?
I praksis er det ikke sånn at politiet løper
etter denne gruppen misbrukere. Men, uten
en regel om kriminalisering bortfaller politiets hjemmelsgrunnlag bort.
NNPF er også opptatt av at kontrolletatene skal ha gode verktøy i kampen mot den
organiserte kriminaliteten og mot bakmen-
11
utdanningskonferansen
Seksjonssjef i POD, Hojem Ervik, gjorde
under åpningen rede for hvordan POD
oppfatter sin rolle i forhold til de temaene
som gikk som en rød tråd i åpningsforedragene . Hojem fortalte forsamlingen hva
som var Politidirektoratets rolle i forhold
til Justisdepartementet og forklarte at
det ikke var POD sitt ansvar å delta i den
politiske debatten rundt for eksempel legalisering.
Æresmedlem: Sigmund Øvland ble tildelt æresmedlemstittel på utdanningskonferansen,
for sitt engasjement i de ni årene han var styremedlem, men også det engasjementet og
innsatsen han har vist og utført etter dette, også som pensjonist. Sigmund blir beskrevet
som en god venn som lytter, flirer og tar deg på alvor. Gratulerer Sigmund!
nene i narkotikasaker. Dersom politiet mister muligheten til å jobbe mot brukermiljøene vil mye verdifull etterretningsinformasjon gå tapt og det vil bli vanskeligere å få
slått ut de store kriminelle nettverkene. Det
er korte avstander mellom bruker – og omsetningsledd. Skal våre tjenestemenn ha mulighet til å jobbe opp mot bakmenn, må de
begynne på det laveste omsetningsleddet,
som ofte også er brukere.
Forslaget vil også få konsekvenser for tollvesenet sitt arbeide. Det vil bli en vanskelig
oppgave å stå på Gardermoen og Torp med
narkotikahund– de vil markere på langt flere
enn tidligere og kontrollgjennomføringen vil
bli tilnærmet håpløs.
12
Kampen mot narkotika kan ikke bekjempes alene, her må vi alle stå sammen og gjøre hverandre gode. Innenfor området kontroll og etterforskning har vi med to etater,
som sammen utgjør grunnstammen av medlemsmassen i NNPF.
Et godt kontrollregime er et av de viktigste forbyggingstiltakene vi har i kampen mot
narkotika. Der andre land må fjerne sine tjenestemenn fra grenseovergangene har vi
fortsatt en effektiv grensekontroll. Målet må
være å ta ut stoffet før det kommer ut på
markedet, ta mottagerne og hindre at utbyttet kommer tilbake til bakmennene. Dette
krever godt samarbeid.
De kriminelle er ikke lenger bare krimi-
nelle, de er mulitikriminelle. Kriminalitetsbildet har endret seg, dette krever at både
toll og politi hever egen kompetanse slik at
vi er i stand til å møte disse utfordringene.
Kriminaliteten er internasjonal, derfor blir
samarbeidet med politi nasjonalt viktig, og
samarbeidet med politi og toll internasjonalt
helt nødvendig for tollvesenet.
Politi og toll har ulike oppgaver men felles mål. Der ute samarbeides det godt på
mange nivå. Jeg vil utfordre tolldirektøren
og politidirektøren til å gå sammen om å
møte disse utfordringene. Lage en arena
hvor dere kan si noe om hvordan kampen
mot hvordan dette kan gjøres og hva som er
trusselen
Situasjonen i politi Norge er i dag slik at
mange opplever at fagfeltet narkotika blir
prioritert bort. Dette handler om for lite ressurser, det finnes verken penger eller folk til
å jobbe med det samfunnet faktisk har behov for. I de siste månedene har vi lest om
politimestere og lensmenn som er bekymret
for situasjonen i eget distrikt. Vi leser om
ordførere, skoler og foreldre som ønsker et
synlig politi. Fraværet av dette gjør noe med
tryggheten til den enkelte borger og tilliten
til politiet.
Når vi ikke får jobbe med dette mister vi
verdifull kunnskap om miljøene, vi mister
fag kompetanse og motivasjon. Til dere politiledere som er her denne helgen – dere vil
se et brennende engasjement. Det er politifolk, tollere, representanter fra påtale, feng4-2010
utdanningskonferansen
sel og forsvaret, som alle bruker av sin fritid
til å få økt kunnskap. Ta vare på alle disse
flotte folkene, la oss får jobbe med det vi er
best på J
TOLLDIREKTØREN
For tredje gang på rad stod tolldirektør
Bjørn Røse på talerstolen. Tolldirektøren
fortalte at den elektroniske tilstedeværelsen
på ubemannede grenseoverganger snart var
på plass. Foruten å videreformidle sitt budskap og sitt brennende engasjement i narkotikadebatten, redegjorde Røse for sine og sin
etats synspunkt på utfordringer og resultatet knyttet til narkotikaliste, de store tollbeslagene av heroin og om økningen av innvendige smuglere, og opplyste forsamlingen
om at nå hadde toll sett flere tilfeller der
hasj ble smuglet innvendig.
Tolldirektøren mente at politikere ofte
led av handlekraftsyndromet. Et syndrom
som består i at når det aller beste er å ikke
gjøre noe, så velger politikerne å gjøre noe
bare for å vise at de gjør noe, og henvisningen var klart rettet mot justisminister
Storberget
og
resultatet
av
Stoltenbergutvalgets rapport om narkotika,
der de enkle løsningene igjen har kommet i
fokus.
BUSCH
Riksadvokat Tor Aksel Busch entret talerstolen som han gjort 19 ganger tidligere og
startet med å kommentere narkotikadebatten i media:
– Kriminalisering er viktig for å sette
grenser. Ikke la dere styre av det som har
vært av offentlige utspill i media. Ingenting
av dette er nedfelt på papir, forklarte Busch
minst like tydelig som alltid. Riksadvokaten
var også tydelig på at narkotikabekjempelsen skal gå med uforminsket styrke, der
fokus i hovedsak er to-delt; «Hindre nyrekruttering» og «Begrense innførsel og salg»
Videre påpekte Busch at den negative
innfallsvinkelen om hva politiet selv ikke
klarer eller får til ikke kan fortsette.
Budskapet var at politiet må fokusere på det
de gjør som er bra – og at det er det mye av.
– Etterforskningsstatusen må gjenvinnes,
den lokale styringen mot organisert kriminalitet kan bli bedre, samarbeidet mellom
distriktene må bli bedre og at det er av viktighet å få til en god utnyttelse av metodene
og teknologien som ligger til rette, forklarte
den tydelig riksadvokaten.
Etter åpningstalene var det igjen tid for
Riksadvokaten, der han gjorde nøye og klart
rede for statusen på etterforskningsmetodene.
Leder av Grønland politistasjon, Kåre
Stølen, avsluttet åpningen med å forklare
om det åpne markedet i Oslo, med et
tilbakeblikk fra 80-tallet og status i dag.
Konferansen ble avsluttet på en glimrende måte av Torleif Lundqvist som på ulike måter viste hvordan man kan bytte ut
snurpekultur med muligheter og livsglede.
4-2010
Riksadvokaten var tydelig
på at narkotikabekjempelse skal gå
med uforminsket styrke.
Lotteristipendet tildelt ungdomshus
Årets lotterioverskudd på 20.000 ble tildelt Søreide ungdomshus.
Søreide Ungdomshus i Ytrebygda bydel i Bergen er et samlingssted for barn og unge. I
huset kan ungdommene møtes og utfolde seg med mange ulike aktiviteter, alt ledet av
voksne som gir ungdommene trygge rammer. Huset er åpent fem dager i uka og om lag
40 ungdommer er innom hver kveld.
Sentrum av Søreide har et miljø med rus og kriminalitet. Ungdomshuset ønsker å være en
forebyggende aktør og målet er at de som vokser opp i området skal oppleve tilhørighet
til nærmiljøet og føle seg inkludert i et fellesskap.
Ungdomshuset står i fare for å bli nedlagt ved årsskiftet fordi Bergen kommune ikke har
bevilget penger til drift i 2011. Dette til tross for at antall skadeverk i området har sunket
dramatisk siden ungdomshuset ble etablert og et gryende kriminelt ungdomsmiljø ser ut
til å ha blitt oppløst. Mobystiftelsen som står bak driften av dette tilbudet til ungdommene,
gjør en fremragende jobb med disse positive tiltakene og er et godt eksempel på at det
nytter å gjøre en innsats. Tilstedeværelse av voksne og aktiviteter på ungdommenes premisser er utvilsomt en god oppskrift, helt i tråd med NNPFs tankegang.
Se hvem som fikk de andre prisene på neste side >>>
13
utdanningskonferansen
NNPF stipender 2010
NNPF-stipendet er et stipend som gis
til en person som over tid har gjort en
ekstraordinær innsats på narkotikafeltet. Stipendet er på 20 000 og er et
stipend som henger høyt.
ÅRETS NNPF-STIPEND
GIKK TIL LEDER
ORG.KRIM.
B ERGEN; SJUR M ICHELSEN.
FOR KILDEGRUPPEN VED
I
Michelsen har de siste 15 årene har denne
personen jobbet med etterretning og spaning, i hovedsak med informantbehandling
og
narkotikarelatert
kriminalitet.
Kandidaten har vært en pådriver for arbeidet med informanter i politidistriktet og har
opparbeidet seg bred erfaring på fagfeltet,
og har de siste årene utdannet distriktets informantbehandlere. Vedkommende har på
denne måten initiert mange store narkotikasaker. Kandidaten beskrives også som en
glimrende etterforsker og avhører.
Michelsen beskrives som en kollega som
er svært dedikert til sitt arbeid på narkotikafeltet, har stor gjennomslagskraft og en unik
evne til å reflektere over ulike problemstillinger. Alle lytter til det denne personen har
å si - arbeidskollegaer, ledelsen, garvede jurister og statsadvokater drar nytte av å diskutere lovverk, saksgang og arbeidsmetoder
med kandidaten. Vedkommende er opptatt
av å se mulighetene i lovverket, ikke begrensningene.
Michelsen beskrives som en naturlig samtalepartner i enhver kriminalsak, enhver faglig problemstilling og enhver personlig hverdagsprat med en kollega. Dette er en person
som ikke er redd for å ta ordet i enhver forsamling, og årlig fremfører han en kammertale ved tjenestestedet med både kraftige
spark og omsorgsfull humor.
NNPF-stipendet blir denne mannens andre utmerkelse i år, han er tidligere hedret
som årets kollega i sitt distrikt.
BRY DEG STIPEND
BRY DEG-stipendet er et stipend som deles
14
ut til noen som på en helt spesiell måte har
drevet BRY DEG arbeid. Stipendet er på 25
000, og er også i år gitt av Anne Grete
Eidsvig og Kjell Inge Røkke.
ha denne mannen med på laget, som til daglig befinner seg ved Gatepatruljen i Arendal,
Agder politidistrikt.
STIPEND FRA MEDIAHUSET
ÅRETS BRY DEG-STIPEND
TORBJØRN TROMMESTAD.
GIKK TIL
Trommestad har 13 års erfaring i etaten og
har utrettet mye innen narkotikaarbeidet i
løpet av disse årene. Kandidaten har jobbet
flere steder – på Sentrum politistasjon og
ved Narkotikaseksjonen i Oslo. Ved UROpatruljen hentet vedkommende verdifull erfaring som er brakt videre til hjemlige trakter hvor dette arbeidet er videreført ved
Forebyggende avdeling, Gatepatruljen. Her
er kandidatens arbeid en viktig faktor for avdelingens gode resultater.
Trommestad har et ekstremt høyt aktivitetsnivå og et bredt smil som trollbinder de
fleste. Med et begavet etterforskerhode, stor
kreativitet og høye integritet fremstår denne
personen som en svært dyktig politimann.
Kunnskapen om narkotika og doping er nærmest uttømmende og kandidaten er en
svært dyktig foreleser i faget, også som utdannet BRY DEG-foredragsholder.
Trommestad fremmer BRY DEG-arbeidet på en fremragende måte og er, ikke overraskende, nestleder i politidistriktets lokallag. Han har stor kapasitet og en driv som alle
kan la seg motivere av.
Arbeidet med ungdom
og kampen mot narkotika står i høysetet og
han viser med all tydelighet at det nytter å
bry seg!
Trommestad har aldri hatt noen verv i
NNPF’s styre, men han
har utrettet mye, mye,
MYE arbeid for foreninga og brukt mang
en time av sin fritid til
vårt arbeid.
NNPF er stolt av å
I år som i fjor går Mediahusets stipend til
tollvesenet og to enestående tollinspektører
som begge tjenestegjør ved Kontrollkontoret, i Tollregion Oslo og Akershus
M EDIAHUSETS STIPEND GIKK I ÅR TIL
THOMAS TALBOT OG MORTEN JOHANSEN
som har opparbeidet seg en unik kompetanse på doping. De har rettet søkelyset på den
organiserte smuglingen av doping råstoff og
innenlands produksjon og distribusjon av
dopingmidler. Gjennom etterretning, bruk
av informanter og samarbeid med kollegaer i
inn- og utland, har de to utrettet et arbeid
som har gitt svært gode resultater. De har
flere store beslag å vise til, bl.a. et av
Norgeshistoriens største dopingbeslag hvor
det ble avdekt ca 10 kg ren testosteron til en
gateverdi på svimlende 15 millioner.
Gjennom sitt fokus på området har de
avdekket organisert kriminalitet med kynisme og skyhøy avkastning på linje med
narkotikahandel.
Talbot og Johansen viser et ukuelig pågangsmot i en hverdag hvor de er pålagt å
prioritere den daglige tollkontrollen. De legger ned mye frivillighet og fritid i arbeidet.
Selv om de har jobbet frem saker som ikke
har blitt prioritert her til lands, har kandidatene iherdig jobbet videre med utland og
sambandstjeneste. Dette har bl.a . ført til at
en sak kom opp i Eurojust hvor det ble anbefalt å starte etterforskning nasjonalt.
Kandidatene beviser virkelig at det nytter å
stå på!
Talbot og Johansen har videre bidratt til
et utstrakt samarbeid mellom tollvesenet og
politiet, og har vært utmerkede ambassadører for sin etat. De har holdt utallige foredrag om temaet både innad i egen etat, i politietaten og for idrettsmiljøet. Under årets
NNPF-konferanse har de en egen post på
programmet.
4-2010
utdanningskonferansen
Døren inn
til det
hemmelige
landet
Det er ingen som blir så alene og så lojale
som barn i familier med rusmisbruk.
TEKST OG FOT: JØRGEN STEEN
– På et foredrag kom det fram en ti år gammel gutt
til meg, Han var der sammen med sin bestemor og
fortalte meg om en gang da politiet hadde kommet
hjem til ham, da foreldrene hans kranglet i fylla.
Det var nabodama som hadde ringt. Gutten hadde
gjemt seg, men den ene av politimennene hørte at
det var et barn som gråt – og fant gutten gjemt inne
i et skap. – Og vet du hva politimannen gjorde? Han
la politijakken rundt meg – og jeg som trodde han
skulle kjefte, forklarte gutten til Paal-André
Grinderud.
– Én handling kan forandre et barns liv, og det
var nettopp det politimannens handling gjorde.
Gutten er i dag politimann.
Paal-André Grinderud vokste opp i et hjem med
en alkoholisert mor. I fem år, fra han var 10 til han
ble 15, bodde han alene sammen med moren og tok
seg av henne. Han framstår i dag som et «løvetannbarn» – en betegnelse på barn og unge som klarer
seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige
oppvekstforhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelt misbruk. Han har skrevet en
rekke bøker og fått hele syv ulike priser for sin foredragsvirksomhet og sine bøker.
Paal-André Grinderud holder foredrag om sin
oppvekst og om livet som har fulgt ham etterpå.
Han har holdt foredrag i Norge og utlandet i 20 år,
og er fast foreleser på blant andre Politihøgskolen i
Bodø. Tema for hans foredrag er - Ekte nestekjærlighet er praktisk handling. Grinderud tar ikke honorar
for sine foredrag, men ønsker at oppdragsgiver skal
gi en gave til veldedige og gode formål lokalt der
han holder foredraget.
Guttens historie er god fordi den viser hvor viktig det er å bry seg og hvor vanskelig det kan være
for barn å bli institusjonalisert når det er foreldrene
som er ”gærne”. I tillegg understreket den engasjerte
Grinderud at politiet har en enorm påvirkningskraft.
Foredraget på utdanningskonferansen var gripende og historien om den lille gutten Paal-André
som vokste opp i et fint strøk i Drammen der alle
visste, men ingen brydde seg om å gjøre noe med
det, ga tilhørerne klump i halsen, latterbrøl og tårevåte øyne.
– Det er mye dritt i høye hæler – og alt skulle
pakkes inn. Men i alt det triste og jævlige fant jeg en
som brydde seg, en hjertevenn.
Viktigheten av det å bry seg og å være klar over
hvilken enorm påvirkning en eneste handling kan
ha for et barn som vokser opp i en familie med rusproblemer, klarte Grinderud til terningkast seks.
Foredraget bør oppleves og boken han ga ut i høst
fikk Aftenpostens kritiker til å uttale følgende: – Er
han høstens modigste forfatter? Det skulle ikke forundre meg.
– Og du, det gjør ikke noe om det ligger en
Troika i den politijakken heller…
4-2010
15
USA
California sa ne
Velgerne i California sa nylig et klart
nei til legalisering av cannabis. Selv
velgerne i USAs kanskje mest liberale
stat ønsket ikke enda et lovlig rusmiddel. Gode argumenter har fått
gjennomslag.
TEKST: ANDERS U LSTEIN, ACTIS
FOTO: JØRGEN STEEN
Debatten viste at argumentene for legalisering ikke holder vann. Det sentrale argumentet var at cannabis forbudet skaper flere
problemer enn det løser, og at en legalisering
vil bringe inn store skatteinntekter fra cannabisindustrien. Men slik er det ikke.
Forbudet av cannabis i USA i dag er faktisk langt mer liberalt praktisert enn det de
fleste i Europa forstår. 12 stater har allerede
dekriminalisert bruk og besittelser. Dette
betyr at brukere kan tas, men de ilegges forenklede forelegg eller advarsler. I andre stater ser politiet gjennom fingrene med mindre forhold og igjen andre steder kan politiet velge om de vil ilegge et forenklet forelegg på stedet eller foreta en arrestasjon. I
flere stater er det dessuten åpnet for bruk av
medisinsk marihuana. Slik sett er USA ganske lik Europa.
Likevel er det hele 750 000 amerikanere
som hvert år arresteres for bruk og besittelse
av cannabis. Dette tallet virker høyt, men så
å si ingen av disse resulterer i fengsel. Kun en
ca halv prosent av alle innsatte i amerikanske fengsler er der for bruk og innehav av
cannabis. En forskningsstudie viser at selv de
som sitter inne for besittelse i stor grad var
involvert i salg og smugling (Jonathan
Caulkins). Legalisering vil derfor ha en minimal effekt for fengselspopulasjonen i USA
(Peter Reuter).
Mange fremmer bildet av en feilslått narkotikapolitikk i USA. Det er ingen ende på
hva som går galt, men lite om hva som virker. Faktisk har USA en bemerkelsesverdig
reduksjon i narkotikabruk, ikke minst
sammenlignet med Europa og ikke minst for
de unge. Ungdommens bruk av all narkotika
har falt med 20-25 prosent mellom 2001 og
2008 også for cannabis alene (MTF 2008 og
SAMSHA 2008). Også bruk av alkohol og
tobakk går tilbake. Dette skyldes selvsagt
flere forhold, men å si at politikken er forfeilet ikke neppe riktig.
Narkotikarelatert kriminalitet og vold vil
heller ikke påvirkes stort av en cannabislegalisering. Det er sagt av enkelte at legalisering
16
i California ville ha en positiv effekt på den
narkotikarelaterte volden blant annet i
Mexico. Dette er svært usannsynlig. Dagens
kriminalitet i USA og i Mexico er i all hovedsak knyttet til sterkere stoffer som heroin, kokain og metamfetamin.
Cannabis er en relativt rimelig vare
sammenlignet med de hardere stoffene og
brukerne trenger i liten grad å begå kriminalitet for å skaffe seg penger. Pengene i cannabismarkedet er spredt på langt flere ledd og
personer og skaper derfor mindre alvorlig
kriminalitet.
En legalisering vil medføre at barn og
unge, og trolig problembrukere ikke får adgang til butikkene. I California var aldersgrensen tenkt å være 21 år. Dette vil skape
et stor svart marked for noen av de som bruker cannabis mest.
De er også slik at en regulert omsetning
ikke er problemfri. Et av de største problemene er nå illegal omsetning og bruk av legale legemidler. Data fra USA viser at sju av
de ti mest brukte stoffene blant de unge nå
er legemidler. Økningen i misbruk av legemidler er eksplosiv i USA. Dette skyldes trolig tilgjengelighet gjennom enten langing,
svart marked eller fra medisinskapet hjemme. Det er nærliggende å tro at cannabis
solgt over et narkopol, uten resept, vil også
kunne gi en stor lekkasje til de mindreårige.
Sist men ikke minst, økt tilgjengelighet
vil føre til økt forbruk. Ingen kan vite hvor
mye, naturlig nok. Det mest sannsynlige er
at de som alt bruker cannabis vil bruke mer.
Det er også en mulighet for at flere vil bruke
det. Det pekes ofte på at bruken av cannabis
i Nederland, der det er lov å røyke cannabis
i cannabis-kafeene, ikke er høyere enn i andre land. Dette er ikke riktig. Nederland ligger langt over det europeiske gjennomsnittet for 16-åringers bruk av cannabis, mens
samme aldersgruppe ligger akkurat på det
europeiske gjennomsnittet for alle andre
narkotiske stoffer utenom cannabis (ESPAD
2007). Likevel er det enkelte andre land
som har et høyere forbruk av cannabis enn
Nederland. Men også disse landene utpeker
seg med en liberal håndhevelse av cannabis
bruk, slik som Den tsjekkiske republikk. Det
finnes dessuten mange forhold som virker
inn på forbruket, ikke bare tilgjengelighet.
Det mest interessante er likevel at når en
i Nederland åpnet for de såkalte coffe shops
på 80 tallet økte bruken kraftig i Nederland
mens en ikke så en tilsvarende trend i andre
land. Forbruket blant de unge i Nederland
ble tredoblet når coffee shops ble etablert
(Rand corp). Økningen i resten av Europa
kom lenge etter på nittitallet.
Mens 28 prosent av unge i Nederland har
noen gang brukt cannabis (langt over det europeiske gjennomsnittet på 19%), ligger
Norge så å si på bunnen med kun 6%. Det
burde være en indikasjon på at noe fungerer
i Norge mens noe ikke fungerer så godt i
Nederland. Det er godt mulig at politikken i
Norge trenger forbedringer, men å gå i
Nederlands retning virker ikke fornuftig.
Er cannabis skadeligere enn alkohol? Og
er det ikke egentlig urimelig at en kan straffes for å besitte cannabis men ikke for alkohol? Flere fagfolk har pekt på at alkohol er
omtrent så farlig som heroin, mens cannabis
og enkelte andre stoffer er mindre farlige.
Dette spørsmålet kan selvsagt snus på hodet. Dersom alkohol er så farlig var det kanskje kontrollen av alkohol som burde skjerpes? Alle vet at alkohol har en sterk kulturell
og økonomisk forankring og selv om vi ville
4-2010
USA
nei til cannabis
Bare noen få prosent bruker cannabis jevnlig, mens ”de fleste” drikker. I USA er regelmessig bruk av alkohol vanlig blant 65% av
befolkningen, mens siste data fra SAMSAH
sier kun 6% av amerikanerne bruker noe
narkotisk stoff like regelmessig.
I global målestokk er bildet det samme.
Den samlende byrden av sykdom og dødelighet er 4-5 ganger større for alkohol enn
for narkotika (WHO). Det er en rimelig antagelse at årsaken til dette blant annet er at
narkotika er forbudt mens alkohol ikke er
det. Så snart en vare er lovlig finnes det en
rekke kontrollmetoder, slik som aldergrenser, åpningstider og monopoler. Likevel vet
vi at kontrollpolitikken for alkohol er stadig
under press og har en rekke svakheter.
Ingen regjering med ansvar for helse,
økonomi og velferd ønsker å ta sjansen på at
en legalisering av cannabis eller andre stoffer
ikke vil føre til en økning i antall skader. Selv
ikke relativt liberale land som Nederland,
Sveits og Portugal ønsker en legalisering.
Alkohol er trolig farligere enn cannabis
dersom en ser på adferden knyttet til drikkingen slik som vold, ulykker og akutte skader. Men bruk av narkotika i trafikken er i
dag et kraftig økende problem. En rekke
undersøkelser peker på at bruken av narkotika i trafikken kan være et like stort problem som alkohol. En stor fransk studie viste nylig at kjøring etter bruk av cannabis dobler risikoen for trafikkulykker med dødelig
utfall. I hele 7 prosent av ulykkene med dødelig utfall hadde sjåføren cannabis i blodet.
En studie fra USA viser at 17 prosent av alle
trafikkskadde under 18 år hadde cannabis i
blodet. En annen viste at omtrent halvparten av alvorlig skadde sjåfører under 20 år
hadde cannabis i blodet.
og faglig sett burde gjøre alkohol ulovlig for
å spare liv og helse, er det ikke støtte for dette i befolkningen. På lignende måte finnes
det en klar støtte for et forbud mot cannabis.
Det andre en må vurdere er selvsagt hva
som menes med ”farlig”. Det er sannsynligvis slik at alkohol er farligere for den enkelte
enn cannabis om en tenker på biologisk virkning på kroppen. Men en kan ikke kun se på
skadene på den enkelte men på samfunnet
som helhet. Alkohol er først og fremst skadeligst av alt fordi så mange bruker det. Og
cannabis er først og fremst mindre skadelig
fordi så få bruker det.
Cirka 80% av de unge i Norge har prøvd
alkohol mens kun 10% har prøvd narkotika.
4-2010
Til sist, det finnes solid forskning som viser at blant voksne med rusproblemer har
svært mange begynt tidlig med cannabis. At
det her er en sammenheng er det i dag ingen
tvil om. Det er selvsagt ikke en enkel årsakssammenheng, men skal en gjøre noe med risikofaktorene vil det å begrense bruken av
cannabis (og alkohol) blant unge være en
prioritet. Bruk av cannabis blant unge knyttes til skolefravær og motivasjonsproblemer.
Brukere av cannabis utvikler oftere depresjoner, selvmordstanker og psykose.
Nyere hjerneforskning viser dessuten at cannabis påvirker hjernen i langt større grad
enn man tidligere trodde. Cannabis kan føre
til en langvarig svekkelse av viktige kognitive
funksjoner, og ungdom er særlig utsatt fordi
hjernen fortsatt er i utvikling.
Dette betyr ikke at veldig mange vil få
disse skadene. Det er naturlig nok andre faktorer som også spiller inn men bruken av
cannabis kan være en avgjørende faktor.
Grunnen til at vi har en narkotikapolitikk er
at dette er en faktor som en faktisk kan gjøre noe med.
Selv om ikke veldig mange får store helseproblemer kan det ramme spesielt sårbare
grupper og det kan gjøre andre som ellers
fungerer bra mer sårbare for helse og sosiale
problemer. Det vi kan anta er at jo mer vanlig cannabis er i samfunnet, jo flere vil pådra
seg slike skader.
Rusmisbruk er ofte en sosial aktivitet og
del av sosiale relasjoner. Slik brukes rusmidlene og slik sprer bruken seg. Forebyggingen
må derfor omfatte alle, selv de resurssterke
og selvbevisste. Dette handler om god folkehelsepolitikk og om omtanke for andre.
Cannabis er avhengighetsskapende. Det
er riktig at denne avhengigheten ikke er så
sterk som avhengigheten til kokain og heroin. Men igjen må en huske at cannabis likevel er det narkotiske stoffet som flest
mennesker søker behandlingshjelp for, i
USA som i Europa. Det finnes viktig forskjeller i avhengighet men det er et faktum
at flere unge diagnostiseres som avhengig av
cannabis enn av alkohol (DSM IV). I USA er
det nå så og si like mange tenåringer som
søkte hjelp for cannabis som for alkohol i
2009. I Nederland oppgir 45 prosent som
søker rusbehandling for første gang at deres
primære problem er cannabis, men det tilsvarende tallet for kokain er 29 prosent og
12 prosent for heroin.
Til syvende og sist tror jeg avstemningen
om legalisering ble tapt fordi tilhengerne
ikke på noen måte klarte å forklare hvordan
legalisering for de voksne over 21 ville beskytte barn og unge. Folks erfaring er nok at
ja cannabis er lett å kjøpe for de unge, men
det blir da ikke bedre om en legaliserer det.
Så kan man gjerne snakke lenge om hvor
”ufarlig” cannabis er, men realitetene viser
noe ganske annet. Det er selvsagt en fare at
man også overdriver risiko og skader. Det er
nok av eksempler på det, ikke minst i media.
Vin framstilles ofte som sundt mens GHB
omtales som ”dødsdop”. Her står vi foran en
utfordring: folk flest leser ikke forskningsrapporter og fotnoter, de leser overskrifter.
Vi som er opptatt av forebygging og helsefremmende arbeid må finne et budskap som
gir minst mulig skader i andre enden samtidig som vi framstår som troverdige. Dette er
et ansvar for oss alle.
17
narkotika
Kan DU nok om nark
Er MDMA det samme som ecstasy? Er
hasjen pøn? Hva lukter GHB egentlig? Få vet mer om narkotikafaget i
politiet enn Pfb. Kjetil Hiorth og Pfb.
Tor Paulsen. Det var nettopp derfor de
to drevne førstebetjentene fra
Spesielle Operasjoner, org.krim Oslo,
ble hentet inn som foredragsholdere
ved årets NNPF-konferanse i Bergen.
TEKST OG FOTO: KJETIL VILKENSEN
– Det er viktig å ha god kunnskap dersom
man vil bekjempe narkotika, forklarer Kjetil
Hiorth. Dessverre har ikke politiet like god
kontroll med narkotikamarkedet i Norge nå
som før, ressurser blir spist opp av andre arbeidsfelt, som Nokas og Munch saken, samt
bekjempelsen av gjengmiljøet.
– Når man prioriterer noe må man også
legge vekk noe, sånn er det bare, fortsetter
Tor Paulsen.
En ting er sikkert, situasjonen har endret
seg de siste årene. Noe av det mest oppsiktsvekkende er at de elementære tradisjonene
er brutt i forhold til hvem som samarbeider
med hvem.
– Nå kan for eksempel mc-miljøene samarbeide med (norsk)pakistanere. Det var
utenkelig tidligere, opplyser Tor Paulsen.
Prisnivåene har også fått sine forandringer. Kiloprisen på amfetamin er halvert de siste årene, ned til ca 45.000 kr, avhenging av
kontakter, mengde og kvalitet.
MEFEDRON (4-metylmetkatinon)
■ Mefedron har en sentralstimulerende effekt og er syntetisk fremstilt.
Stoffet kom på narkotikalisten i forbindelse med hastevedtaket den
24.03.2010, sammen med blant andre gbl.
■ Trolig all mefedron som når Europa stammer fra produksjon i Kina.
Selgerne påstår at mefedron er et plantegjødsel eller badesalt, men dette
er bare løgner for å ha en dekkhistorie.
■ Grovt sett har mefedron en molekylstruktur som minner om designerdrugs
som f.eks MDA og MDMA. Sverige har hatt store problemer med mefedron
siden høsten 2008, og det kom på narkotikalisten til søta bror i mars
2009. 2.ledds grensen i Sverige starter på ca 10 gram, og prisen per gram
er 250-300sek.
■ Mefedron kan røykes, svelges, inhaleres eller injiseres, og selges i form av
pulver, tabletter eller kapsler, Mefedron kjøpes primært på nettet, og
rusen beskrives som en euforifølelse, mange sammenligner den med en
blanding av amfetamin, ecstasy og kokain. Det er en forholdsvis billig rus
som også kan gi en hallusinogen effekt i tillegg til den sentralstimulerende. Når erfarne amfetaminmisbrukere dropper speeden for å gå over til
mefedron, skjønner man litt hva dette stoffet har å by på.
■ Mefedron er beslaglagt i mange varianter, mest hvitt eller gult pulver, men
også i form av grønne tabletter som vist på bildet. Kallenavn er meff, krabbe eller reke (pga lukten) Britene bruker 4mmc, mcat, drone, meow og
bubbles. Foruten rekelukten, kan mefedron også lukte som en svært ubehagelig blanding av vanilje og blekemiddel, eller gammel urin.
■ I England var Mefedron et såkalt legal high fram til april i år, mens i f.eks
Irland og Sveits er det fremdeles lovlig.
■ Mefedron kan blant annet gi symptomer som høyt blodtrykk, angst, paranoia samt overstimulering av hjertet. Flere dødsfall rundt om i Europa
peker tilbake på bruk av mefedron.
18
Når det gjelder marihuana ble hovedåren
fjernet da de 244 dyrkningsfeltene ble avdekket i 2007 og 2008. Likevel er mye av
dagens marihuana fremdeles produsert i
Norge, selv om mesteparten kommer nå fra
Nederland. Hvordan ser man da hvilken marihuana som er utenlandsk, og hvilken som
trolig er produsert innenlands? Kjetil Hiorth
forklarer at den norske er grønn i fargen, og
kvernet ned til gress/krydderkonsistens,
mens den utenlandske er brunere og mørk i
fargen, toppskuddene er synlige, den er litt
mer klumpete i formen og man finner gjerne
frø i blandingen også.
Hasj var neste tema. Er den litt myk og
klebrig er den fersk og inneholder mye olje.
Jo sterkere lukt jo høyere kvalitet. Er den
hard er det dårlig kvalitet og er vanskelig å
varme opp og smuldre inn i tobakken. Pøn
er dritthasj. Boblings er pollenhasj som er så
PMMA
■ PMMA står for Parametoksymetamfetamin og klassifiseres som et sentralstimulerende stoff med toksiske egenskaper.
■ Årsaken til at det har dukket opp på markedet, kan
forklares på følgende måte: det illegale markedet i
Russland skrudde opp prisen på BMK (benzylmetylketon), et veldig mye brukt råstoff for produksjon av
amfetamin og metamfetamin. På grunn av prisforandringen benyttet man da i stedet råstoffet 4metoksy-BMK, som fremdeles holder en lavere pris
på markedet. Ut i fra dette råstoffet har man produsert frem PMMA.
■ På tross av sin korte levetid i kongeriket er det
registrert flere dødsfall som følge av PMMA den
siste tiden, og kallenavnet Death eller dr. Death sier
vel sitt..
■ En av grunnene til dødsfallene er trolig forvekslingen mellom PMMA og amfetamin/metamfetamin.
Selv om PMMA er langt mer giftig, starter rusen å
virke mye senere. Da har man gjerne økt inntaket
for å få satt i gang rusen, så når den først kommer
blir resultatet en meget stor belastning for kroppen.
PMMA er trolig på narkotikalisten når du leser
denne artikkelen.
■ Tidligere har PMMA blitt beslaglagt i form av tabletter, men pulver har dominert i senere tid. Det er
gjort beslag av PMMA alene, men også sammen
med amfetamin og metamfetamin.
■ Det er også vanskelig å skille disse tre på lukt
alene, da det stort sett er løsemidlene som benyttes i narkotikaen som man lukter.
4-2010
narkotika
rkotika?
full av olje at den bobler når man varmer
den. Mottatt?
Når det gjelder GHB har Motgift nylig
skrevet om dette. Verdt å nevne er imidlertid at det ikke finnes en motgift, så livreddende førstehjelp er eneste utvei. GHB brukes blant andre av kroppsbyggermiljøene, i
ungdomsmiljøer og blant slitne narkomane.
GHB lukter litt parafinaktig, og innad i brukermiljøene blir man anbefalt å drikke litt
og litt, siden reaksjonen kan være forskjellig
på stoffet fra dag til dag, samt at toleranse
kan utvikles.
Amfetamin og metamfetamin var neste
punkt i foredraget. I Norge er faktisk ca 56%
av beslaget fra første halvår i 2010 som KRIPOS
sitter
på,
metamfetamin.
Metamfetamin er et mer potent stoff enn
amfetamin, og gir derfor en sterkere rus.
Men fargen, lukten og konsistensen er så lik
på de to at selv brukerne ikke vet forskjellen
før rusen setter inn. Skumle greier....
Og hvis du fremdeles lurer, MDMA er
ikke det samme som ecstasy. Før var allikevel MDMA det virkestoffet som dominerte
i pillene, men slik er det ikke lenger. Nå har
virkestoffet CPP, eller 1,3-klorfenylpiperazin fått størst markedsandel innenfor denne
tablettsektoren.
Det forveksles ofte med amfetamin, og
selges også som dette på gateplan i Oslo.
De to betjentene snakket også en del om
nyere typer rusmidler i Norge. Vi skal her gå
inn på to av dem, Mefedron og PMMA
Endelig på lista
Nå er GBL og fenazepam endelig
skrevet inn på narkotikalisten. Men
blekket har knapt tørka før nye typer livsfarlig narkotika, som ikke er
å finne på listen, tar livet av unge
mennesker.
AV: LARS KOSTVEIT
Etter massivt trykk fra mange hold fikk
helse- og omsorgsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen endelig fart på sakene.
Motgift har skrevet om problemstillingen
i flere nummer og NNPF har jobbet aktivt
for at disse stoffene skulle komme inn på
listen. En saksgang som ofte har vist seg at
tar lang tid. Det er mange som har uttalt
at derivatregelen fort kan bli en sovepute,
noe prosessen rundt GBL viste med stor
tydelighet.
Det var i starten av mars at
Legemiddelverket sendte forslag ut på
høring, med kort frist, om å føre opp ti
nye
stoffer
på
narkotikalisten.
Høringsinstansene støttet forslaget. De ti
nye stoffene er Bentazepam, Bk-MBDB,
Bromo-Dragonfly, 1,4-butandiol, fenazepam, fluoramfetamin, GBL, klorfenylpiperazin, MBDB og mefedron.
– Myndighetene har nå besluttet å føre
opp GBL og ni andre stoffer på narkotikalisten. Dette vil gi oss muligheten til å slå
hardt ned på all bruk, besittelse og omsetning av disse stoffene, sier StrømErichsen.
FARLIG OG VANEDANNENDE
Det er Statens legemiddelverk som fastsetter narkotikalisten. Den inneholder
stoffer, planter eller droger som kommer
inn under FNs konvensjoner om narkotika
eller
psykotrope
stoffer.
Legemiddelverket kan også føre opp andre stoffer dersom de har lignende skadevirkninger som allerede oppførte stoffer,
slik som GBL. Disse nasjonale oppføringene skjer etter høring.
Legemiddelverkets oppgave er å vurdere hvor farlig et stoff er og hvor vanedannende det er. Et stoff som har vist seg
å være både meget farlig og vanedannende er PMMA. Siden i sommer har seks
unge mennesker omkommet etter inntak
av dette stoffet. I tillegg har det blitt funnet PMMA i flere prøver som er sendt
inne ved mistanke om kjøring i påvirket
tilstand, samt tatt beslag av pulveret.
Dette viser at stoffet er i omløp, men det
er ikke på narkotikalisten. – Dette er et
rusgivende og giftig stoff, og det bør inn
på narkotikalisten snarest. Nå kan produsentene omgå narkotikalovgivningen, sier
Merete
Vevelstad,
overlege
ved
Folkehelseinstituttet. En bekymring som
blant annet tolldirektør Bjørn Røse også
ga uttrykk for ved åpningen av årets
NNPF-konferanse i Bergen. Dersom
mange nok kommer på banen med bekymringer med dette stoffet også kan det
forhåpentligvis bli nye forslag til endringer på narkotikalisten, med korte høringsfrister.
Politiets bruk av informanter – et nødvendig onde
Markedet vedrørende politilitteratur
kan sies å være beskjedent. Til dette
kan det være mange grunner. Men at
det er et behov er utvilsomt.
Fagbokforlagets nye bok om politiets
bruk av informanter underbygger tydelig dette behovet.
Politiets bruk av informanter er i mange tilfeller avgjørende for oppklaring og forebygging av kriminalitet. Det er ingen politimetoder som byr på like store etiske, juridiske
og personlige utfordringer, og det er derfor
viktig med en dypere forståelse av hva det
faktisk innebærer å bruke informanter.
Boken har både en teoretisk og en praktisk
tilnærming og setter informantbegrepet og
bruken av informanter inn i en større kontekst. Etiske spørsmål er gjennomgående i
4-2010
boken, og begrepene aksess, motivasjon,
kontroll og velferd står sentralt.
Boken er først og fremst skrevet for alle
som er involvert i prosessen rundt bruken av
informanter. Politiledere på forskjellige nivåer og alle som driver med etterretning og
etterforskning, vil også ha nytte av boken.
I kombinasjon med at forfatter og politioverbetjent Anders Rasch-Olsen benyttet
sin
pappaperm
effektivt
og
at
Politihøgskolen så behovet for en bok informantbehandling, ble det bok av det. RaschOlsen har fagansvaret for etterretning ved
Asker og Bærum politidistrikt. Han var den
første som tok mastergrad i politivitenskap
ved PHS. Rasch-Olsen har lang erfaring som
informantbehandler og informantveileder
fra nasjonal og internasjonal tjeneste.
Boken selges ikke til privatpersoner som
ikke har tilknytning til politi og påtalemyndighet, forsvaret, tollvesenet eller fengselsvesenet.
19
leserbrev
Narkotikaflaskepos
Da bilen er midt på brua blir det kastet ut ei flaske med rød kork.
Sekunder senere farer en ny flaske av
samme type ut av bilvinduet. Begge
flaskene havner i Nybrufossen.
Førstebetjenten er ikke i tvil.
TEKST OG FOTO: HARALD H USUM
Sola tok godt tak da kveldsvakta begynte for
patruljen ved Kongsberg politistasjon en fredag sommeren 2010. De hadde ikke rukket
å drikke opp den første kaffekoppen før den
aldrende politiførstebetjenten fikk en telefon fra en kollega i Drammen. Kollegaen ønsket at patruljen skulle stanse en bil som
muligens var på vei til Kongsberg med narkotika. Jaktinstinktet til førstebetjent Arild
Nonstad våknet brått. Han hadde jaktet på
narkotikakriminelle en mannsalder og syntes
det var det viktigste politiet gjorde.
BLÅLYS
Patruljen gjør seg klar for biljakt. Den mistenkte bilen blir observert da den kommer
inn i Kongsberg sentrum. Patruljen følger etter. Det er to personer og en hund i bilen.
Kjøremønsteret på bilen er ikke helt naturlig. Patruljen setter på blålys for å stanse bi-
20
len for kontroll, men ingen i den mistenkte
bilen reagerer. Den fortsetter i rolig hastighet over Nybrua inn mot Kongsberg sentrum.
Da den mistenkte bilen er midt på brua,
ser patruljen at det blir kastet ut ei flaske
med rød kork. Sekunder senere farer en ny
flaske av samme type ut av bilvinduet.
Begge flaskene havner i Nybrufossen.
Førstebetjenten er ikke i tvil om annet enn
at det må være narkotika i flaskene.
Bilen blir stanset og personene pågripes.
Begge personene i bilen er tidligere kjenninger av politiet. De forteller at de hadde
kastet flasker ut i fossen, men dette var bare
noe «tomgods» som de ville bli kvitt.
Kongsbergpatruljen får bistand fra politiet i Øvre Eiker til å bringe personene inn til
arrest i Drammen. Så starter den spektakulære jakten på flaskene.
SVETT I PANNEN
Nybrufossen er et flott syn med et heftig
stryk. Gjenstander som havner her kan ende
opp på ufattelig mange steder. Hvor skal de
begynne å lete? Hva er i flaskene og hvor
mye? Er flaskene fortsatt flytende? Er korkene skrudd på? Det begynner å bli uvanlig
hektisk for kongsbergpolitiet en varm ettermiddag i juli! Førstebetjenten begynner å
svett lett i pannen.
Operasjonsleder i Drammen varsler
Kongsberg brann og redning som straks er på
vei inn til sentrum med båt for å hjelpe til
med å lete etter flaskene. Det er fem brannmenn på jobb og disse er mer enn villig til å
bidra i «narkotikaflaskepostjakten».
BLODET BRUSER
Førstebetjent
Nonstad
fra
Kongsbergpatruljen
kjører
ned
til
Gamlebrua som ligger ca 500 m syd for
Nybrufossen. Selv om han hadde vært i tjeneste en god del år, elsket han jobben sin
mer enn noen annen i kongsbergpolitiet.
Dagen ser ut til å bli starten på en arbeidsdag utenom det vanlige. Han kjenner blodet
bruse og pulsen banke hardere mot tinningene. Tankene spinner rundt i hodet hans: Var
flaskene flytende ville de vel komme ned til
brua, men var han for sent ute? Svetten pipler i den rynkete panna på den aldrende
politimannen mens han tråkker hardere på
gasspedalen i den likeså tilårskommende politibilen. Førstebetjenten hadde lenge ment
at narkotikagruppa burde fått en ny bil som
var innredet til den nylig godkjente narkotikahunden. Det var ikke noe særlig å kjøre
rundt i det gamle vraket som begynte å få en
brunlig farge av rust.
Idet han skrenser opp ved Gamlebrua, er
Kongsberg brann og redning i ferd med å
sette ut båten et par hundre meter ovenfor.
4-2010
leserbrev
st i Numedalslågen
Da ser den ivrige førstebetjenten ei flaske
med rød kork flytende i elva. Kunne dette
være en av flaskene, tenker politimannen
mens han myser utover elva. På dette stedet
er Lågen ganske rolig med noen små stryk og
strømmer her og der. Elva er likevel ganske
flomstor og ingen anbefalt badeplass.
Førstebetjenten følger spent flaska med øynene nedover elva. Men så kommer han til å
tenke på elva lenger ned, der er kraftstasjonen ved Teknologiparken. Blir flaska borte
om den havner inn i kraftstasjonen? tenker
han mens han følger flaska med øynene.
HAVHEST
Flaska nærmer seg elvebredden hvor politiførstebetjenten står. Veldig nærme egentlig.
Da den bare er 20 meter fra land er det bare
en ting å gjøre, fastslår den ivrige aldrende
politimannen. Han er dyvåt av svette i håret
som var tynnslitt på toppen etter mange år i
trofast polititjeneste.
Han bestemmer seg for å sikre flaska.
Bestemt kler han av seg uniformen og stuper
elegant ut i elva i bare trusa. Vannet er kaldt,
men det hindrer ikke politimannen i å
svømme utover i elva. At han kunne risikere
liv og lemmer for å berge flasken tenker han
ikke over. Han hadde jo fått den Store
Havhesten en gang tidlig på 80-tallet.
Kongsberg brann og redning har ennå ikke
observert hva som skjer og leter på feil sted.
4-2010
Den tøffe politimannen fosser fram mot
flaska. Han har enda ikke glemt sine svømmekunster selvom det er lenge siden han har
badet i Lågen, hvertfall i tjeneste. Det er forholdsvis høy vannstand etter vårflommen,
og nokså sterk strøm i elva. Den spreke politimannen kjenner det kalde vannet mot
kroppen, men lar seg ikke skremme. Det er
faktisk deilig avkjølende en varm sommerkveld, og egentlig ganske forfriskende med
en dukkert på jobben, tenker han mens han
skyver vekk tanker om temperatur og strie
understrømmer. Så er han der, griper flaska
omgående i det kalde vannet og bringer den
resolutt tilbake til land.
En modig og besluttsom «redningsaksjon» av den iherdige politimannen. Han
puster lettet ut og skjelver på hendene da
han skal undersøke innholdet i plastflaska
med rød kork. Hva kan dette være? Det viser seg at den inneholder gul/hvitt pulver og
den er omtrent halvfull. Selvsagt er det narkotika! Men hvor er flaske nr to?
Hele kveldssettet går med til å lete etter
den siste flaska. Kongsberg brann og redning
bruker båt og kjører opp og ned elva, mens
tre mann går langs elvebredden opp og ned i
kriker og kroker.
BINGO
plastflasker beveger seg i elva lager politipatruljen tre ”dummy” flasker som de kaster ut
i elva fra Nybrua. En flaske som har tilsvarende vekt, en som har dobbelt så mye vekt
og en tom flaske. Alle disse flaskene ender
opp i mottaket ved kraftstasjonen til
Teknologiparken. Hvorfor har ikke flaske nr.
2 havnet her?
Førstebetjenten på Kongsberg klarer ikke
helt å glemme flaske nr. 2 og bruker flere timer denne helgen på å lete. I et svakt øyeblikk banner han for seg selv og lurer på
hvorfor han ikke har fått de ekstra 25 000,- i
lønn alle andre har fått. Søndag kveld bestemmer patruljen seg for å gå en ny runde
langs land, nedover elva og opp mot
Nybrufossen. På vei opp mot Nybrufossen
ser den samme omtalte politimannen ei
plastflaske som står på hodet klemt mellom
to steiner. Innholdet er gul/hvitt pulver.
BINGO! Enda en fangst på den trofaste,
iherdige og pålitelige politimannen!
Begge gjerningsmennene ble varetektsfengslet. Etter et par avhør erkjente passasjeren i bilen at han hadde kastet ut to flasker fra bilen som inneholdt amfetamin.
Amfetaminen skulle leveres til en person i
Kongsberg. Det er slike dager som gjør at
politiyrket ikke kan sammenlignes med noe
annet yrke.
For å kunne gi en pekepinn på hvordan
21
opium
Sjakk matt
I et nytt forsøk på å bekjempe
opiumsproduksjonen i Afghanistan,
som står for 80-90 prosent på verdensbasis, kan ordtaket om å rope
«ulv-ulv» komme til sin rett.
TEKST: G RETHE LARSSEN
FOTO: N ILS R INNAN
Som mange andre verdensnyheter man har
hørt trettelig mye om, blir man mettet. Det
trenger til slutt ikke inn og vi blir nesten immune mot skarpe, uakseptable, horrible og
sterke inntrykk. Afghanistan er stadig i mer
enn bare ørkenvind, av mange årsaker. I lys
av krigen, drepte soldater og tilbaketrekking
av internasjonale tropper, finnes bøndene
som igjen står foran sin egen krig. Den tilsynelatende
evigvarende
opiumskrigen.
Afghanistan er landet hvor infrastruktur er
et fremmedord, men hvor det nesten er det
minste problemet. Det amerikanske militære har det siste halve året drevet en massiv
aksjonering mot produksjonen av opium og
har vært offensive mot bøndene for å få de
på ”sin side”. Organisasjonen Poppy
Radication Force har gitt bøndene tilbud om
heller å produsere mat som korn og mais
ved å gi de det de trenger til en ny start. De
lokker også med sivile prosjekter som å forbedre vann, skoler og legehjelp.
22
Der hvor tilbudet ikke har blitt etterkommet har US Marines ødelagt avlinger
med traktorer og macheter. I et land hvor
krig er hverdag, har ikke dette blitt akseptert
uten kamp. Det massive motangrepet fra
bøndene har vært med maskingevær og miner. Deres livsgrunnlag og det mange kan
best, er truet. Å produsere etterspurt
opium. Produksjonen er halvert i forhold til
i fjor. Dette ikke bare på grunn av nedslaktingen, men også dårlig vær og en pest på avlingene. Halvering har igjen tredoblet prisen. FN er derfor redd for at bøndene velger
opiumproduksjon framfor korn og mais selv
US Marines setter ennå mer massiv skyts inn
for å få bukt med produksjonen fra
01.01.2011
Mange av bøndene er svært Talibanvennlige. Moralen synes å stå høyere i kurs
hos dem enn hos det lokale politiet, mener
bøndene. Politistyrkene i Afghanistan er
upopulære og gjennomsyret av korrupsjon.
De sørger for sine pay-checks i form av
check-points satt opp langs veiene. Å beskytte bøndene mot Taliban er politiet sitt
dekke. For bøndene er det et tap-tap prosjekt. Enten tar Taliban av lasset, eller så gjør
politiet det. Å få politistyrken på rett kjøl i
framtiden kan også se utfordrende ut.
Eksemplet vises godt i et av årets inntak. Av
de 57 «studentene” var det 20 prosent som
strøk på narkotikatesten, like mange hadde
tuberkolose og en ble arrestert da han var
etterlyst talibaner. Fire rømte første natta,
det var tilløp til opprør da de så bilde av en
gris i messa og hele fem stykker kunne lese
og skrive.
Veisperringene må bøndene betale seg
gjennom i form av penger eller matvarer.
Det er ingenting igjen å selge når de endelig
ankommer markedet. De uniformskledde
sørger for sitt ”salt på bordet”. Men mange
av de korrupte og muligens korpulente herrer har til langt mer enn salt på bordet, og er
faktisk noen av landets rikeste på bakgrunn
av dette. Det er kanskje ikke så rart, når man
selv setter sine egne lønnsbetingelser.
Det er ropt ulv mange ganger. Det er ikke
første gang at dette og bøndene prøves. De
sistenevnte blir stilt mellom barken og veden. Hvis de ikke går med på å produsere
matvarer, ødelegges åkerne med makt. Hvis
de produserer matvarer, risikerer de å miste
hele avlingen til det korrupte politiet på
check-pointene. Mange av bøndene ønsker å
starte på nytt med legal produksjon. Det er
derfor et paradoks at ressursene legges inn
her i første omgang, og ikke der hvor korrupsjonen umuliggjør deres intensjoner om
et lovlydig liv uten en hverdag med trusler.
Bøndene må ta det valget de egentlig ikke
har ved nyttår. Synd tenker nok mange, når
andre spillere på brettet er langt mer verdifulle å ta før bonden..
Kilder: BBC og FN
4-2010
legalisering
Visepolitimester Roger Andresen om Oslos «hasjmarsj»:
– De blir færre og færre
Faksimile av Motgift 03-2010
I forrige utgave av Motgift kunne vi
lese om marihuanamarsjen som
arrangeres hvert år i Oslo.
Motgift tok en prat med visepolitimester Roger Andresen for å høre ledelsens synspunkter på saken.
TEKST OG FOTO: KJETIL VILKENSEN
– Dette er jo vrient, og la meg si det med en
gang, jeg har stor forståelse for at de som
skrev leserinnlegget føler denne frustrasjonen. Jeg har selv jobbet på URO her i Oslo
og kjent på følelsen av å ikke få gripe inn når
man ser at det blir begått straffbare handlinger, forklarer Andresen.
Andresen mener vi må se på hva som gagner legaliseringssaken best. Tidligere grep
politiet inn under marsjen, og det endte i
flere slåsskamper og bråk, samt oppslag i
mediene.
– For å gripe inn i disse folkemengdene,
så vet man fra tidligere at vi for det første
må ha trent på det, og det må gjennomføres
på en slik måte at alles sikkerhet blir ivaretatt. Da er spørsmålet om dette er et så alvorlig lovbrudd sett fra samfunnets side, at
det kan begrunnes i en så stor politiinnsats.
Det vil det sikkert være uenighet om, men vi
har altså valgt å ikke gjøre det, forklarer visepolitimesteren.
Andresen kan heller ikke huske at media
har dekket denne marsjen de siste årene.
4-2010
Dersom politiet grep inn ville medieoppmerksomheten sannsynligvis ha blitt stor,
noe som igjen hadde rettet fokuset på legaliseringsdebatten. Andresens oppfatning er at
politiets lave profil denne ene dagen, er
medvirkende til at omverden ikke får noe
særlig informasjon om at det demonstreres i
det hele tatt.
– Jeg er heller ikke så sikker på at det gir
så veldig utydelige signaler at politiet ikke
griper inn under denne marsjen, når vi er så
aktive ellers. Kampen mot de åpne rusmiljøene er i høysetet fram til minimum 2013 og
vi har en all time high innenfor pågripelser
og varetektsfengslinger så langt i 2010, så
det er i hvert fall ingen som skal komme og
si at Oslopolitiet ser gjennom fingrene på
narkotikamisbruk, påpeker Andresen.
Hvilke signaler mener du det sender ut til
publikum når vi ikke pågriper de som åpenlyst bruker narkotika under marsjen?
– Vi pågriper dem jo både før og etter
marsjen, men å pågripe for bruk under selve
marsjen ønsker vi ikke. Man må da heller
forklare publikum at vi ellers i året slår kraftig ned på narkotikabruken, at vi har et spesielt fokus på mindreårige, så da spørs det
om denne ene dagen har noe å si for totaliteten, forklarer Andresen.
Oslo er ikke alene om å være vertsby for
marsjene som ønsker cannabis legalisert.
Andresen har vært i kontakt med politiet i
flere av hovedstedene i Europa hvor utfordringene har vært vel så store som her i kongeriket. Politiet i disse byene har holdt en lav
profil, slik som Oslo i de senere år har valgt,
nettopp for å begrense mediainteressen.
– Jeg tror at legaliseringsfokuset blir mer
eller mindre borte hvis demonstrantene ikke
blir konfrontert av politiet under marsjen.
Om det ikke fremstår sånn nå, så blir det i
hvert fall en politisk markering om politiet
griper inn, da mot et budskap som i utgangspunktet ikke går hjem hos dagens norske
samfunn uansett.
– Det er ikke noe vits i å gå i dette toget
for å krangle med politiet, det vet de nå.
Men igjen, dette er et kjempedilemma, og
det er ikke gitt at vi har funnet den riktige
løsningen ennå.
– Det er jo interessant å se at i en by på over
600.000 innbyggere, så greier de ikke å
samle flere til å marsjere for saken sin. Jeg
syntes det er et godt poeng, at de har blitt
færre og færre. Kan det være en sammenheng? Da er det kanskje sånn at vi må svelge i oss den ene dagen, selv om jeg skjønner
at det kan være tungt, avslutter Andresen.
23
forsvaret
Eddie – et eget
narkotikaavsnitt
På fritiden har narkotikahunden
snust opp 4 kilo heroin, 1,5 kilo
kokain, 10 kilo hasj og flere tusen
piller.
TEKST OG FOTO: OLE MARTIN B ERG
Eddie ble adoptert av Narko-Sør for 5 år
siden. Han kom til Norge som et resultat
av samarbeid mellom Forsvaret og
Tollvesenet og gikk raskt inn i tjeneste
sammen med sin hundefører ”Tor”. Eddie
reiser til daglig rundt i forsvarets avdelinger og avdekker for det meste mindre
mengder med narkotika blant forsvarets
soldater og ansatte. Han har imidlertid
gjort seg mer bemerket på fritiden, men
flere store narkotikabeslag, blant annet
svimlende 4 kg heroin og 6 kg hasj som
han snuste seg frem til en under en luftetur en vårdag i Oslo.
Det store beslaget ble gjort i
Sinsenområdet, et område der Eddie ofte
pleier å markere sitt revir og kikke etter
interessante tisper.
– Jeg så at Eddie forsvant under et
gammelt uthus, og jeg trodde først det
var en dyr eller lignende der, siden han
var så interessert. Jeg skjønte imidlertid
snart at det var noe ganske annet på
grunn av den intense nysgjerrigheten
hans, og undersøkte stedet. Jeg må innrømme at størrelsen på funnet var overraskende. Funnstedet er på et offentlig
område og sjansen for å bli observert er
stor. Eieren(e) vil åpenbart heller risikere
å tape stoffet enn å bli tatt med det hjemme.
Eddie sine lufteturer i dette området
har så langt resultert i en rekke slump-
24
messige beslag av narkotika. Så langt er
fangsten halvannet kilo kokain, ca. 10 kg
hasj, 2.000 benzodiazepin-tabletter, og
nå altså 4 kg heroin. Det er ikke mange
politidistrikt som har like mye beslag!
– Funnene er formidable, sier politiførstebetjent Erik Kinn Rustad, faglig leder ved Narko-Sør. Det er åpenbart at
personer i området som driver med omfattende omsetning av narkotika. Våre
hunder har flere ganger gjort tilfeldige
funn på fritiden, men det har aldri vært
så omfattende som nå. Sakene viser med
all tydelighet hvilken viktig ressurs narkotikahundene utgjør. Uten disse ville
beslagene vært utenkelige, og narkotikaen ville vært ute på markedet. Sakene
medfører at noen taper mye penger, og
dette skaper uro i omsettermiljøene.
Narkotikaen er rutinemessig overlevert til Oslo politidistrikt til videre etterforskning, men det har ikke lyktes
Motgift å få tilgang på resultatet av etterforskningen.
Hundefører «Tor» har vært 8 år i tjeneste ved Narko-sør. Han ønsker ikke stå
frem med fullt navn og bilde i Motgift.
Han har fått negative reaksjoner fra personer i miljøet som åpenbart ser Eddie og
han selv som en alvorlig trussel mot deres
illegale virksomhet.
– Det er Eddie som fortjener skryt. Jeg
må bare følge godt med når jeg lufter
han. Han har en fantastisk nese for stoff,
og han har mange ganger vist meg at jeg
må stole mer på han enn på meg selv, sier
en stolt hundefører.
Motgift kan bare la seg imponere og
regner med å høre mer fra Norges mest
effektive narkotikaavsnitt i tiden som
kommer.
4-2010
forsvaret
t
■
■
■
■
■
■
Navn: ”Eddie”
Alder: 6 år
Nasjonalitet: Engelsk
Rase: English springer spaniel
Stilling: Narkotikahund
Arbeidssted: Forsvarets narkotikagruppe Sør-Norge (Narko-sør)
■ Fritidsinteresser: Løpne tisper og
jakt etter rekordstore narkotikabeslag
■ Idol: Laika – første hund i verdensrommet
■ Favorittfilm: Lady og Landstrykeren
4-2010
25
kommentar
Que vadis Toll?
Statistikk kan brukes til så mangt, alt etter hvor man vil eller hva man vil. Tallene fra deltakerlisten fra årets utdanningskonferanse i Bergen er av den enkle sorten. Det er
dermed ikke sagt at de er lette å forstå. Av 500 deltakere
var det kun 45 tollere. Under ti prosent. Ikke akkurat noe
å slå seg på brystet av.
KOMMENTAR: JØRGEN STEEN
Tidligere la NNPF press på politidistriktene for at de skulle gi polititjenestemenn- og kvinner fri fra tjeneste denne helgen og at de burde betale for denne muligheten til kompetansøkning. Det har gitt
frukter. Det er i dag kun et fåtall fra politiet som betaler konferansen
fullt og helt av egen lomme eller må ta feriedager denne helgen for å
kunne delta.
Tollvesenet har ikke fulgt med i utviklingen. Selv om jeg ikke er
så bevandret i Toll sin videreutdanningsmuligheter, vet jeg at mange
tollere ikke får delta da de har tjeneste og at de ikke blir gitt tilskudd
for å kunne delta hvis de ikke har tjeneste denne helgen. Kunnskap
er makt og de kontaktene som knyttes på tvers av etatene er verdt
sin vekt i gull.
26
Den gang da jeg jobbet som narkotikaspaner traff jeg tollere på
konferansen fra samme kontrolldistrikt. Vi utvekslet erfaringer, telefonnumre og det viste seg at vi hadde samme turnusuker.
Problemstillingene vi stod overfor var på mange områder like. Vi slo
derfor ofte kreftene sammen de helgene vi hadde – noe som raskt ga
resultater.
Tolldirektøren har de siste tre årene både engasjert og sjarmert
deltakerne til uante høyder. NNPF er stolte av å ha en så tydelig og
engasjert tolldirektør blant sine medlemmer. Men det virker som
om mellomlederne i Tollvesenet har et stort forbedringspotensiale i
å se mulighetene ved å sende deltakere fra sine kontrollsteder på utdanningskonferansen. Ikke bare vil de få muligheten til å være stolte
av sin egen direktør, men de kan ta med seg økt kompetanse og kanskje noen nye kontakter med seg tilbake til sitt daglige arbeid.
Et arbeid der kunnskap, engasjement, kontakter og informasjonsflyt er nøkkelord for gode resultater og fornøyde tjenestemenn, både
betjenten på grensen og lederen som presenterer resultatene videre.
Det er nesten ett helt år til utdanningskonferansen på Gardermoen;
Vel møtt tollere!
4-2010
V I STØTTER KAMPEN
M OT N A R KO T I K A
B
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge