Transcript Motgift - Norsk Narkotikapolitiforening

Sprenger
grenser
side 19
Nr. 2 - 2010 - 19. årgang
Bry deg på
Vestbredden
Foto: Lars Holmen
annonser
Fred. Olsen & Co.
Fred. Olsensgt. 2
Sentrum – 0159 Oslo
Telefon 22 34 10 00
- et bedre liv
gjennom bedre helse
Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening.
Innhold:
Narkotikaundervisningen
på PHS opp i røyk . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 5
Weedshop . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 6
6
Nulltolleranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 7
Notiser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 8
Coffeeshops. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 9
Om det å selge seg . . . . . . . . . . . . . . . . side 10
Vestbredden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 12
10
Rusa på rastefletter . . . . . . . . . . . . . . . side 16
Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 18
Svinesund sprenger alle grenser . . . . . side 19
Notiser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 22
Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 23
12
Ikke fritt fram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 24
Kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 26
Neste Motgift kommer i september.
Frist for innlevering er 1. august.
2-2010
16
lederen
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
ISSN 1502-0045
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Ideologi og
profesjonskamp
Mitt første halvår som leder av NNPF har vært lærerikt, utfordrende og morsomt. Jeg kan
også fylle på med adjektiver som provosert, frustrert og irritert. Har dette gjort noe med motivasjonen min? Nei, alt dette har bidratt til å bevisstgjøre meg på det viktige arbeidet vi som
forening gjør.
Harald Eia sitt program ”hjernevask” har skapt diskusjoner og stort engasjement. Det har vi
kunnet se gjennom engasjerende avisinnlegg, TV debatter og gjerne med en humrende skadefryd over alle de forskere som har snublet foran TV kamera. Jo da, vi vet at det klippes og
settes sammen for å skape god underholdning. Derfor hevdes det fra enkelte at seriøs
forskningsdebatt skal foregå på universitetene. Likevel tør jeg hevde at det vi har sett er forskere som er mer styrt av ideologi og profesjonskamp enn nysgjerrighet og åpenhet.
Gjennom vitenskapelige metoder skal vi være åpne for alle perspektiver for å forstå virkeligheten. Det betyr at gjennom forskning skal sosiologer og kriminologer si noe om hvordan det
er der ute i den virkelige verden. Denne gruppen forskere er i stor grad premissleverandører
inn i den offentlige debatt, og på den måten påvirker de beslutningene til våre folkevalgte politikere. Skal dette fremstå som troverdig, forventer jeg at forskerne også har kunnskap om
virkeligheten. Det hjelper ikke å være en strålende arkitekt hvis du tegner et hus som ikke
kan bygges.
Hvorfor ta opp dette i Motgift?
Jeg har som leder i NNPF deltatt i flere debatter om norsk narkotikapolitikk. Jeg går inn i
debatten med en vilje og et ønske om å påvirke ved å formidle det budskapet vi står for og
tror på. Ofte sitter jeg igjen med et stort spørsmålstegn og lurer på om vi som deltar i debatten befinner oss på samme planet. Det er jo nesten så man kan ”bli satt ut” når velutdannede hever røsten og snakker med faglig akademisk tyngde og tilnærming. Jeg lar meg også
fascinere av en nesten total mangel på ydmykhet og vilje til å se at også andre kan utrykke
egne meninger.
NNPF sine medlemmer kan si noe om virkeligheten. Det er vi som snakker med ungdommen, som ser de svakeste av våre tyngste misbrukere og som snakker med fortvilede foreldre. Den kunnskapen vi har er verdifull og bør vektlegges når beslutningene skal tas.
Nesten gang jeg møter en med mye lenger utdannelse enn meg, og som litt hoverende smiler av NNPF sitt budskap tenker jeg å svare på følgende måte: Som agronom har jeg begge
beina på bakken, fingeren i jorda og jeg vet hvordan virkeligheten ser ut!
Anette Glende Gultvedt
Ansvarlig redaktør:
Anette Glende Gultvedt
Redaktør:
Jørgen Steen ([email protected])
Redaksjon:
Svend Arne Eriksen
Ole Martin Berg
Lars Kostveit
Grethe Larssen
Roar Sellevoll
Aslak Berge
Torgeir von Essen
Kjetil Vilkensen
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: [email protected]
Design:
Per Frederiksen - www.vinceweb.no
Trykk:
Åkessons tryckeriaktiebolag
Emmaboda, Sverige
URL:
www.nnpf.no
Epost:
[email protected]
Bankkonto:
1607.55.71775
Åkessons tryckeriaktiebolag
er miljøsertifisert og har rett
til å benytte svanemerket.
Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis
NNPFs eller redaksjonens holdning.
Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning
kun etter avtale med redaksjonen.
Abonnement koster kr. 200,- pr. år
og bestilles på www.motgift.no.
Vi takker våre annonsører for velvillig støtte!
4
Medlemmer i NNPF får bladet
gratis tilsendt i posten
2-2010
PHS
Narkotikaundervisningen
på PHS opp i røyk
Mangelen på undervisning i narkotikafaget er så stor på Politihøgskolen
at studentene selv har måttet leie
inn ekstern kompetanse til å holde
foredrag på kveldstid.
TEKST
OG FOTO
KJETIL VILKENSEN
Valgfag i narkotika har også forsvunnet fra
studieplanen på Politihøgskolen. Politistudentene Sindre Kolstad og Jan Kåre
Aasmyr tenker tilbake på første klasse på
PHS, og sitter egentlig igjen med kun ett
punkt, nemlig «Tegn og Symptomerkurset».
– Det var et veldig bra og omfattende
kurs, men man vil jo alltid lære mer om et
så spennende tema som narkotika. Spesielt
kunne vi tenkt oss mer av den praktiske
treningen, kurset var
mye teori, sier
Sindre. Jan Kåre er enig. ”Tegn og
Symptomer er et veldig bra arbeidsverktøy
for polititjenestemenn både for å identifisere brukere på en god måte, men også
med tanke på forebyggende arbeid, for å
finne førstegangsbrukere og så videre. Men
det må mer praktisk trening til for å mestre faget godt, forklarer de ivrige studentene unisont.
VARIERENDE ERFARINGER
FRA PRAKSISÅRET
Jan Kåre påpeker at det er obligatorisk å
benytte Tegn og Symptomer i praksisåret,
men utover det avgjør veileder ofte mye av
arbeidsfokuset ellers i praksisåret.
– Noen veiledere brenner for eksempel
veldig for trafikk eller forebyggende. Da
får man gjerne ikke det fokuset på narkotika som studenene ønsker. Selv om narkotika går igjen i mye forskjellig politiarbeid,
som trafikk, vold og vinningskriminalitet,
har flere studenter ønsket at veilederne
gav dem en mer praktisk innføring i narkotikafaget, spesielt med tanke på hvordan
man skaffer seg inngang.
– Enkelte studenter har opplevd at deres veileder ikke har gitt dem nok påfyll på
dette området, og de sitter igjen med et
hull i undervisningen når tredjeklasse
kommer. Med en større praktisk innføring
første året på skolen, ville studentene hatt
større mulighet til å gripe inn i slike situasjoner på eget initiativ i praksisåret uten å
hele tiden støtte seg på veileder, forteller
Sindre.
SIGN
På grunn av mangel på undervisning i nar2-2010
kotikafaget på PHS, samt en stor interesse
for dette faget blandt studentene, satte
noen få ildsjeler sammen en interessegruppe i 2009, kalt SIGN,
Studentenes
Interessegruppe for Narkotika. SIGN ønsker primært å rette fokus på det praktiske
ved narkotikafaget
– Studentene uttrykte et ønske om å
lære mer om narkotika, utover det PHS
hadde å by på.
Primus motor i SIGN har vært Audun
Larssen, som er en meget engasjert student
på området. Vi har hatt flere foredrag og
mange studenter har måttet snu i døren
fordi auditoriet har vært stappfullt, forteller Jan Kåre, som er aktiv i SIGNs interessegruppe.
Til nå har SIGN arrangert tre foredrag,
et fra Gatepatruljen i Oslo, et om hvit inngang, og et om informantbehandling i regi
av Org. Krim i Oslo. Det kommer et også
ett nytt foredrag i mai, også denne fra Org.
Krim i Oslo. Det skal være en innføring i
spaning for nyutdannede.
PHS STØTTER
Selv om SIGN arrangerer sine foredrag
utenom fagplanen og vanlig skoletid, har
Sindre og Jan Kåre inntrykk av at PHS stiller seg positiv til SIGN. Spesielt Ole Vidar
Øiseth, mannen bak «Tegn og Symptomerkurset», har kommet med råd og veiledning, samt vært aktuell til å foredra selv.
PHS har også stilt opp med lokaler, kaffe
og kake.
Sindre, som er studentrådsleder for
2010ñkullet, forteller at det tidlig var oppe
i studentrådet at «tema narkotika» var noe
studentene ville ha mer av. Av pengepot-
ten PHS har bevilget studentrådet gikk det
gladelig noen kroner til SIGNs foredragsholdere.
MER PRAKTISK OG POLITIRETTET
– Vi ser på dette tiltaket som meget positivt og relevant for studentene, forteller
Sindre. Det er et gjennomgående tema at
studentene og PHS kan være uenig om hva
de enkelte fagene skal inneholde. Det er
ikke bare innenfor temaet narkotika at studentene ønsker mer praktisk, politirettet
arbeid, fortsetter studentrådslederen.
Fordypningsfag om rus er borte fra fagplanen, og det er kun ett fåtall med
case–trening studentene får i andre –og
tredjeklasse. I tillegg har de litt undervisning i Kriminalkunnskap om rus og hvordan dette virker inn i kriminalitetsbildet.
– Etter endt skolegang ønsker jeg å jobbe forebyggende med ungdom og rus, og
derfor hadde Gatepatruljen i Oslo passet
meg ypperlig, forteller Sindre.
Jan Kåre på sin side vil ha jobb på et
lensmannskontor, hvor man kan følge saker mer fra A til Å, men også jobbe med
forebyggende narkotikaproblematikk og
avdekke ungdommer på vei inn i rus.
– Det er jo ofte vi, politiet, som kommer i kontakt med ungdommen først og
har mulighet å bidra til at ruskarrieren
stanses tidlig, understreker Jan Kåre.
Studentenes initiativ og engasjement er
det ikke noe å si på. Det er det derimot på
undervisningsplanene til PHS, som er
nærmst fritt for narkotika. I motsetning til
ellers i samfunnet.
– Studenter har kommet tilbake i tredjeklasse og følt seg litt på bar bakke i forhold til praktisk arbeid med narkotika.
5
salg
Nye høyder på nett
Trenger du et dyrketelt eller en
digitalvekt med iPhone utseende, er
du bare noen tastetrykk unna.
AV JØRGEN STEEN
W-shop eller www.weedshop.no om du vil,
gjør det flere subbutikker i Norge har gjort
før og enkelte gjør fortsatt, selger brukerutstyr og dyrkeutstyr for cannabis.
Men dette er utelukkende en nettbutikk
der kjøperen ikke trenger å bevege seg lengre enn til Posten for å hente varene.
VELG OG VRAK
Her kan du kjøpe blunts, bonger, dyrkeutstyr, mekkeutstyr, filter, vekter og vaporizere. Det er da også angitt hvor mange gjenstander i hver kategori som er til salgs.
Dyrkeutstyr topper denne listen med hele
92 ulike gjenstander, være seg gjødsel,
hydrosystemer, dyrketelt, ventilasjon eller
komplette lamper.
PERSONALIA
På nettsiden til W-shop er både organisasjonsnummer, mobiltelefonnummer, kontonummer, e-post og postadresse oppgitt.
Foretaket er oppgitt å hete W-Shop men er
registrert som Brauti Netthandel i
Brønnøysundregistrene og bransjen som enkeltpersonforetaket er registrert i er reklamebyråer. Foretaket ledes av 28 år gamle
Einar Brauti.
DOM I LARVIK
Over 10 år tilbake prøvde Larvik politidistrikt en slik sak, som til slutt endte i
Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det som saken i hovedsak viste, var at det er viktig å begrunne at det er en fare for at brukerutstyret
kan bli benyttet til en straffbar handling –
bruk av narkotika, jfr. strl. 37 b ”.. kan en
ting inndras når det på grunn av dens art og
forholdene for øvrig er fare for at den vil bli
brukt til en straffbar handling..”
Arna
To menn i 20-årene ble vekket og konfrontert av politiet.
Ein næringsdrivande i Arna ringte
en søndag ettermiddag politiet og fortalde at to personar i 20-åra hadde
sovna inne i næringslokala. - Dei to
personane var rusa, og hadde også på
seg mindre mengder narkotika. Dette
blei dei melde for, fortel politiførstebetent Vidar Almberg ved Bergen Nord
politistasjon. (Bygdanytt)
6
I saken fra Larvik ble det lagt vekt på at
samboeren til forretningens innehaver tidligere var straffet for befatning med narkotika. Inndragningssaken ble enda sterkere da
man hadde å gjøre med en person som hadde erkjent å ha brukt narkotika med gjenstand kjøpt fra forretningen i Larvik. Da var
det ikke bare en fare for, men faktisk bevis
for at varene ble benyttet til en straffbar
handling.
DOM I DRAMMEN
I Drammen et par år tilbake gikk politiet til
aksjon (se MOTGIFT 4/2007) etter at de
hadde foretatt grundige undersøkelser knyttet til kundene til og eieren av Hemp House
midt i Drammen sentrum. En ansatt i ble
pågrepet i forretningen med hasj og marihuana, oppdelt i salgsdoser. Politiet påstod
inndragning av brukerutstyr og pakkeutstyr
– noe både tingrett og lagmannsretten var
enig i. I tillegg til selve inndragningen gikk
Tingretten langt i sin beskrivelse av hva slags
butikkdrift som ble drevet fra Hemp House.
Retten mente den gang at de beslaglagte
varene var av en slik art at de er egnet til
røyking av narkotika, dvs. Straffbare handlinger. Forholdene for øvrig, nemlig kundekrets og forretningens profil, medførte etter
rettens syn at de ville bli brukt til straffbare
handlinger.
FRITT I OSLO
Oslo er på mange måter et fristed for mye
ulovlig og tydelig stedet der man lettest slipper unna kontroll. I hovedstaden finnes det
flere butikker som åpenbart gjør omsetning
på salg av gjenstander som politiet andre
steder i landet kan inndra. Dette er butikker
som Crop Shop, Hemp House, Shangri La
for å nevne noen.
Inndragningsdommene fra Larvik og
Drammen er tydelige i sin sak, der politiets
innsats og prioritering av ressursbruk har
vært avgjørende. Nettbutikken W-shop i
Oslo selger gjenstander som tydelig brukes
til å utføre straffbare handlinger. Spørsmålet
er bare hvor lenge de kan gjøre dette, uten at
politiet griper inn.
2-2010
nulltolleranse
Forsterket innsats i Oslo
Oslopolitiet har for alvor satt inn styrken mot det åpne
rusmiljøet i hovedstaden.
TEKST KJETIL VILKENSEN
FOTO JØRGEN STEEN
densforstyrrelser i områdene, samt at oppholdsforbud kan benyttes
for å holde personer unna. Ved økt trafikk-kontroll i områdene ønsker man å inndra flere førerkort fra både selger og kjøper. Tett samarbeid med barnevernet og hyppige bekymringsmeldinger kan føre
til fratagelse av omsorg for barn i de straffesakene hvor det er aktuelt.
Sammen
med
Politiets
Utlendingsenhet,
PU,
og
Utlendingsdirektoratet, UDI, har Oslo politidistrikt satt seg ned og
planlangt en samordnet innsats for å bekjempe og forebygge narkotikavirksomhet primært i fem spesielt utsatte områder;
– Jeg er godt fornøyd med innsatsen så langt, og forsikrer om at politiet skal trygge både bomiljøet og oppveksten for barn og unge i de
nevnte områdene fremover, forklarer Kåre Stølen, stasjonssjef ved
Grønland politistasjon.
■
■
■
■
■
Grønland
Grunerløkkaområdet
Vaterlandsområdet
Nedre del av Karl Johan
Området rundt Oslo Sentralbanestasjon
Den 21 april 2009 sendte politimesteren i Oslo ut en ordre der fokus ble satt, og planen er å holde trykket oppe i første omgang ut
2013.
OPPSIKTSVEKKENDE STATISTIKK
Videre legger Stølen frem en tydelig og oppsiktsvekkende statistikk:
■ Hittil i år er det skrevet 2066 anmeldelser, som er en 100 prosent
økning fra 2009
■ I fjor ble det pågrepet 79 kjøpere som fikk 10 000 i forelegg
■ Frem til mai måned i år ble det pågrepet 350 asylsøkere i området
■ Grønland politistasjon alene har skrevet 398 bekymringsmeldinger til barnevernet bare på de tre første månedene i år.
10 000 I FORELEGG FOR KJØP
Bøtesatsene for kjøp er satt opp til et minimum på 10.000 forelegget, samt at selgere skal søkes fengslet med påfølgende hurtig pådømmelse og ubetinget dom.
– Husk på at disse områdene også er der hvor det skjer mest ran, legemsbeskadigelser med kniv og grovt tyveri fra person, i tillegg til all
narkotikavirksomheten, understreker stasjonssjefen.
I tillegg skal man utvise og uttransportere utenlandske selgere som
benytter asylinstituttet for å drive narkotikavirksomhet. Oslopolitiet
har også tatt i bruk andre virkemidler for å rydde opp i rusmiljøene.
Fra april i år ble det innført nulltolleranse for drikking og andre or2-2010
Stølen avslutter med å oppfordre statlige og kommunale aktører til å
komme mer på banen.
– De har et ansvar her de og, avslutter den tydelige stajonssjefen.
7
notiser
Slutt på produksjonen
Midt i april avslørte politiet i Troms en
marihuanaplantasje. Det ble funnet
planter i full blomst, flere hekto ferdigprodusert marihuana, et mindre parti
hasj og 70 000,- i kontanter. Ifølge
Yngve Myrvoll, narkotikagruppen i
Troms politidistrikt, skal beslaget være
betydelig. Politiet mistenker at det har
pågått produksjon og distribusjon av
marihuana over lengre tid. En mann i
30-årene er pågrepet, men politiet gir
seg ikke med denne pågripelsen siden
de mener det foregår lignende produksjon flere steder i Tromsø.
Rusken-aksjon
ga narkotikabeslag
Storaksjon på Stord
Politiet på vestlandsøya aksjonerte mot flere adresser og resultatet ble seks pågrepne.
Aldersspennet var mellom 20-50 år og de skal alle tilhøre det kjente narkotikamiljøet på
Stord. – Me slo til mot fleire ulike adresser i Leirvik og Sagvågsområdet, sier Lensmann Odd
Harald Hovland til bladet Sunnhordaland. Det ble beslaglagt mindre mengder hasj og tabletter. – I tillegg beslagla med til saman 30 000 kroner i kontanter, som me meiner var planlagt brukt til kjøp av narkotika, forteller Hovaland, som også legger til at det ikke er ofte at
politiet på Stord aksjonerer på denne måten.
Rekordstort kokainbeslag i Tyskland
I april beslagla tollere i Hamburg 1,3 tonn kokain. Det er det største beslaget av det narkotiske stoffet i Tyskland noensinne. Tollerne kom over narkotikaen da de undersøkte kasser
med trebriketter. Innholdet viste seg å være 1244 pakker med kokain, som ifølge politiet var
av svært høy kvalitet. Det anslås at den samlede gateverdien på partiet er 40 millioner euro,
rundt 320 millioner kroner. Det er sju personer som er siktet i saken.
Elever fra Øren skole i Drammen var
ute for å plukke søppel under den årlige Rusken-aksjonen i slutten av april.
En av de mest nysgjerrige ble oppmerksom på en stein som det lå en
lighter oppå. Selvsagt måtte 6-klassingen snu steinen og under denne fant han
en pose med en større mengde små, lysegrønne piller. Politiet antar at det kan
være snakk om ecstasytabletter.
Fagleder ved narkotikagruppen på
Drammen politistasjon, Rune Bakkeli,
er skremt over funnet som ble gjort i et
område der barn leker. – Om dette viser seg å være narkotika, kan det være
livsfarlig for barn å putte det i munnen
for å teste hva det er, sier han til
Drammens Tidende. Ikke langt unna
det første funnstedet, fant elevene en
pistol liggende i skogen. Denne viste
tegn av tidens tann og det er umulig og
å si om det kan være noen sammenheng mellom gjenstandene som ble
funnet av de ivrige søppelplukkerne.
Mange pågrepet i Steinkjer
Gigantbeslag i tankbil
Narkotikapolitiet i Bolivia stanset en tankbil litt utenfor Galindo ved Cochabamba. I tanken
ble det funnet 1035 kilo kokainbase. Beslaget ble gjort i samme byen hvor de to norske kvinnene har sittet fengslet for å ha hatt 22,5 kilo i bagasjen. Bolivia er verdens tredje største
produsent av kokain og er et transittpunkt for kokain fra Peru på veien til Nord-Amerika. –
Hittil i år har politiet i Bolivia beslaglagt 10,6 tonn kokain, sier Bolivias politisjef Oscar
Nina.
8
I løpet av halvannen måned har politiet
i byen innerst i Trondheimsfjorden tatt
hele 40 ulike personer for befatning
med narkotika. De siste fem ble tatt i
løpet av to dager i slutten av april. Et
ektepar i slutten av 20-årene ble pågrepet med 200 gram hasj i sin felles bolig.
– Begge to har erkjent kjøp, salg og
bruk av hasj, sier etterforskningsleder
Trond Garberg ved Steinkjer politistasjon. Dagen etter ble en familiefar i
30-årene pågrepet for bruk av hasj. –
Mannen har erkjent at han over tid har
røykt hasj av og til og han vil få forelegg
for misbruket forteller Garberg. For å
avslutte en uke med mange narkotikasaker ble ytterligere to Steinkjer-menn
pågrepet for hasjrøyking påfølgende
natt. Disse ble stoppet i en bil og erkjente de faktiske forhold.
2-2010
Nederland
Begynnelsen på slutten?
Nederland forbindes med tulipaner, tresko, gode skøyteløpere og coffee shops. Det siste kan det snart være
slutt på, i alle fall for utlendinger.
TEKST: ROAR S ELLEVOLL • FOTO: JØRGEN STEEN
Det er ikke fritt frem for coffee shops i Nederland lengre. Snarere
tvert imot strammer både sentrale og kommunale myndigheter inn
regelverket. For turister kan det snart være slutt på fristedene for
cannabisrøyking. Flere kommuner vurderer nå å innføre pliktig medlemskap, et medlemskap forbeholdt nederlandske statsborgere.
250 METERS GRENSE
Coffee shopene må overholde vilkår som maksimum 500 gram lette
stoffer på lager til enhver tid, ikke selge mer enn 5 gram til hver kunde pr dag, ikke reklamere for virksomheten, 18 års aldersgrense og
ikke selge alkohol eller andre stoffer.
Det er i overkant av 700 coffee shops i Nederland, men tallet er
synkende. Nye retningslinjer som ble vedtatt i 2008 medfører at alle
coffee shops som ligger nærmere enn 250 meter fra videregående
skoler må stenge innen 2011. For Amsterdam betyr dette at 43 av
byens 226 steder må stenge.
Med en omsetning på 2 milliarder euro årlig, sysselsetting av 4
500 mennesker og skatteinntekter på over 400 millioner euro er det
liten tvil om at disse stedene er viktige for den nederlandske økonomien.
2-2010
78 prosent av innehaverne av coffee shops i Amsterdam har en kriminell fortid.
Kritikere av coffee shopene påpeker at myndighetene har etablert en lovlig inngangsdør for narkotikakundene, men en ulovlig
bakdør for narkotikaleverandører.
NARKOTIKATURISTER
Nederland er en magnet for såkalte narkotikaturister. Ordførere i
nederlandske grensebyer er bekymret for den belastning narkotikaturismen påfører lokalbefolkningen, som kjøring i påvirket tilstand,
ulovlig parkering, ulike forseelser som naskeri og offentlig urinering,
samt gatesalg av narkotika.
Det diskuteres nå hvorvidt man bør innføre passkontroll i coffee
shopene, slik at kun innbyggere i Nederland får kjøpe narkotiske
stoffer. I 2006 innførte Maastricht et forbud for kommunens coffee
shoper mot å selge stoff til kunder som ikke er bosatt i Nederland.
En coffee shop som brøt dette forbudet ble bøtelagt. Eieren brakte
saken inn for retten. Nederlandske domstoler slo fast at forbudet var
i strid med diskrimineringsforbudet i nederlandsk grunnlov. Saken er
brakt inn for EU-domstolen, men per april 2010 er ikke dom avsagt.
Et av hovedproblemene med nederlandsk narkotikapolitikk er at
kommunene ikke har en samkjørt politikk for å få bukt med problemene. Et økende antall kommuner verken innvilger eller fornyer lisenser til driften av coffee shopene. Flere coffee shop-eiere opplever
problem med å få lån i banken, da flere av de største bankene nekter
å ta dem inn som kunder. Det blir rett og slett vanskeligere å drive et
fristed for cannabisrøyking i Nederland.
Noen hevder at innstrammingene er begynnelsen på slutten av
coffee shopene.
9
doping
Om det å s
Kapasitet er et tilbakevendende tema for
de fleste og man må jobbe knallhardt for å
selge inn saken sin hos overarbeidede politifolk. Heldigvis var det tilslutt noen som
fant det opportunt å avdekke norgeshistoriens største pulverbeslag av doping.
TEKST OG FOTO LARS KOSTVEIT
10
2-2010
doping
selge seg
triktet og la der frem sin sak. Heldigvis ga ledelsen grønt lys for å aksjonere.
REKORDSTORT
I boden var det nemlig ikke bare en 120 kilo
tung pillepresse, men også norgeshistoriens
største pulverbeslag av doping. Nærmere 9,2
kilo av ulikt pulver, i tillegg til mer enn 1200
tabletter. Det var mye som tydet på at man
hadde sett for seg storstilt produksjon av doping. Om lag 75 000 tomme ampuller og
kapsler inngikk i beslaget.
KAN VÆRE VANSKELIG
Mengden innført utstyr tilsier at
det lages veldig mye doping innenfor
landets grenser.
INGEN HJELP
Det er frustrerende å jobbe i lang tid med kartlegging av
kriminelle organisasjoner, for så å bli
møtt med en kald skulder. Avvisninger på
grunn av kapasitetsproblemer er noe man
fort kan bli vant med når man som toller ber
om bistand fra politiet. Eller som en av tollerne frustrert uttaler: – Det er ikke riktig at
man må selge seg som ei hore for å få politiet til å se på saken sin...
Høsten 2009 avdekket tollere en pillepresse
som ble innført til Norge. De henvendte seg
til politiet i Oslo for å få til et samarbeid for
å avdekke produksjonssted, men fikk ingen
hjelp fra Norges største politidistrikt. Etter
iherdig jobbing klarte tollvesenet selv å spore pillepressen til et lager i hovedstaden. Og
det skulle vise seg at en person som var godt
kjent av tollvesenet fra tidligere, disponerte
akkurat denne boden.
PÅ SINE KNÆR
LAGES MYE DOPING
Over en lengre tidsperiode hadde tollvesenet identifisert og kartlagt flere organisasjoner som driver med innførsel, produksjon og
omsetning av steroider. De hadde også observert at store pengebeløp gikk til land som
Kina, Thailand og USA. I løpet av samme
periode registrerte Tollvesenet i Oslo at det
ble innført store mengder utstyr til dopingproduksjon, noe som er helt lovlig å ta inn til
landet selv om alle vet hva det brukes til.
2-2010
Tidlig i 2010 fant tollerne ut at den samme
mannen disponerte en postboks i et nabodistrikt til Oslo. Med hjelp av polititjenestemenn fra dette distriktet fikk man beslaglagt
pakker som lå i denne boksen. Pakkene inneholdt penger som trolig er betaling av steroider. Tollene ønsket at politiet skulle pågripe
vedkommende som leide postboksen og ransake lageret med pillepressen. Men så lettvint var det ikke. De ivrige tollbetjentene
måtte be om audiens hos ledelsen i politidis-
Sjefen for kontroll Oslo toll, Ellen Bye, vil
heller fremheve det gode samarbeidet som
er mellom politi og toll, enn å kritisere i enkeltsaker. – Det er et unikt samarbeid
mellom de to etatene, men i enkelte saker
kan det selvfølgelig være vanskelig å få
gjennomslag for ”sin” sak. Doping er et stort
samfunnsproblem som har utviklet seg over
tid. Flere aktører burde tatt dette mer på alvor, både politi, toll og domstolene, uttaler
en engasjert sjef. Hun vil også poengtere at
tollvesenet er flinke på målrettet jobbing og
avdekking av de ”gode objektene”. Men her
er også forskjellen mellom etatene.
Tollvesenet skal avdekke, mens politiet skal
etterforske. – Jeg forstår frustrasjonen hos
tollere som føler at det ikke blir tatt tak i saken de jobber med. Men alt handler om ressurser og penger til å kjøre løpet helt ut,
medgir Bye.
IKKE TOPP PRIORITERT
Selv om det ble et rekordstort beslag er det
ikke ”ekspertene” i distriktet som nå står for
etterforskningen. Avdelingen som ellers
etterforsker de tyngste sakene har ikke kapasitet, men har sendt saken til en annen etterforskningsavdeling.
Da er det bra at ivrige tollere og politibetjenter ikke gir opp selv om man gang på
gang møter negativ respons på grunn av
mangel på kapasitet. Og tollerne setter på
nytt i gang med store prosjekter selv om de
vet at må ”selge seg” for å få bistand i politietaten.
11
bry deg
Bry Deg på Ves
Deltakere, tolker og instruktører utenfor politiskolen i Jericho
– I like it!...
Ordene spruter mens Yousef spretter
energisk opp fra stolen, slår et par
kjappe uppercuts i luften mens smilet
brer seg som solen over ørkenlandskapet utenfor. Bry Deg prosjektet har
akkurat blitt presentert for ledelsen
av det palestinske politiet i Ramallah.
De liker det - Vi er i gang med å lage
rusforebyggende strategi på
Vestbredden!
AV: LARS HOLMEN
I det okkuperte området sitter flere medlemmer av parlamentet i fengsel.
Presidenten kan ikke skrive under nye lover,
og politiet er ikke herre i eget hus. Her skul-
12
(Foto: Portvaken ved Jericho Police Training School)
le man tro at narkotikaforebygging ikke stod
høyt på dagsorden. Men så feil kan man faktisk ta. Gløden og engasjementet for Bry
Deg tankene står fjellstøtt i havet av utfordringer for politiet i Palestina.
I løpet av våren har EUPOL COPPS,
Palestine Civil Police og NNPF sammen laget nye foredrag, plakater og brosjyrer. Dette
skal politiet på Vestbredden bruke i sitt forebyggende arbeid. Innholdet, rammen og tankene bak, er hentet rett ut fra NNPFs Bry
Deg prosjekt.
I september 2009 kontaktet politirådgiver Birger Tvedt i Eupol Copps NNPF. Etter
to år som police adviser i Ramallah, så den
lune ringreven fra Kristiansand at det var behov for et eget narkotikaforebyggende program. Et som inneholdt mer enn ”skremsler,
død og fordervelse”. Det var på tide å prøve
noe nytt, og styret i NNPF bestemte seg for
å ta utfordringen fra den omreisende sørlendingen. Resultatet ble 70000 brosjyrer, 5000
plakater, 2 spesialtilpassede foredrag og et 4
dagers instruktørkurs. Kurset ble gjennom-
ført like før påske på Jericho Police Training
School, med en lettere svett Bry deg koordinator fra Norge som foreleser.
VERDENS ELDSTE BY
Jericho regner seg som verdens eldste by,
10000 år, stedet der Joshua etter gamle fortellinger gikk og gikk og gikk så lenge at selveste bymuren ramlet sammen foran føttene
på han. På vei inn til sentrum, ligger treet
som den kortvokste tolleren Sakkeus klatret
opp i for å få overblikk da menneskesønnen
kom på besøk. Fjelltoppen bak byen var også
åstedet, der djevelen etter sigende fristet
med evig rikdom, når den samme var ute i
40 dager for å gruble. Med andre ord, en by
godt vant med å skape historie. En fin ramme for å sette varige spor i narkotikabekjempelsen...
POLITISKOLE I UTVIKLING
Jericho police training school er i ferd med å
bli bygget opp til en moderne politiskole.
Forlegning, undervisningslokaler, ekserser2-2010
bry deg
estbredden!
..
.
..
Israelsk kontollpost på Vestbredden. (Foto: Lars Holmen)
plass med ærestribune, idrettshall og utendørs svømmebasseng. Jericho ligger tross alt
400 meter under havet, så temperaturen er
det ingen ting å si på. En etterlengtet forandring fra de fire klasserommene som i dag
utgjør skolen, men som likevel fungerer etter hensikten.
BRY DEG KURS
Etter hilsningstale fra sjefen for det palestinske narkotikapolitiet samt noen velvalgte
ord fra Mr Birger, var vi i gang med undervisningen. 12 kursdeltakere, som hver repre-
senterte hvert sitt politidistrikt på
Vestbredden, la for dagen en ekte interesse
og glede for å få nye impulser. Spesielt at de
nå fikk et undervisningsopplegg, som gjorde
de i stand til å sende like signaler over hele
Vestbredden, ble godt mottatt. Iveren fra
kursdeltakerne var det ingen ting å si på. Til
tross for at kurset ble holdt på engelsk, og
ble tolket fortløpende til arabisk, var det
både fart i diskusjonene og «schwung» over
spørsmålene fra salen. Ønsket om fornyet
kunnskap, nye impulser og dedikerte kurselever var et gjennomgående inntrykk
gjennom hele kurset. Så var det heller ikke
de sløveste knivene i skuffen som skulle brynes.
PATOS MED ROMKLANG
De ulike politidistriktene hadde for en tid
tilbake fått bærbare datamaskiner og prosjektorer. Disse fikk trimmet seg i løpet av
kurset. Etter to dager med grunnleggende
opplæring om hvordan Bry Deg foredraget
holdes, var det tid for elevene til å kaste seg
utpå scenen selv. I denne fasen av kurset tok
vi like godt over hele politiskolen. Godt
hjulpet av kraftig romklang i skjønn forening med lokal gestikulering, ble det stor
Muren som Israel har satt opp rundt
Vestbredden. Fra grenseovergangen
nær Ramallah. (Foto: Lars Holmen)
2-2010
13
bry deg
Fire palestinske gutter på vei hjem
fra trening i Jerusalem fikk stor
sans for Birger Tvedt sin t-skjorte.
(Foto: Lars Holmen)
patos over fremføringen. Her lå man absolutt ikke etter i evnen til innlevelse og karisma som foredragsholder. Her skulle det
øves!
Ibrahim øver på
presentasjon av
foredraget.
(Foto: Lars
Holmen)
Mr Birger og hans svenske kollega Bertil
Isberg Johansson tok ansvar som hjelpeinstruktører når vi delte elevene inn i grupper
av tre og tre. Det var også disse som hadde
tilpasset kurset til lokale forhold, og sammen med en glødende inspirert tolketjeneste, oversatt kurset og foredragene til arabisk.
Innad i gruppene vekslet elevene på å holde
foredrag, og gi tilbakemeldinger til instruktøren. I følge skolens kjøkkenpersonale kunne man høre diskusjoner om empiri og Bry-
EUPOL COPPS
■ 53 internasjonale og 17 nasjonale
medlemmer fra politi, påtale, domsstol, advokater, fengsel og menneskerettigheter. Birger Tvedt er eneste
norske representant og har ansvar for
å utvikle politiets etterforskningskapasiteter.
■ EU sin politimisjon for de palestinske
områder har hovedkvarter i Ramallah
på Vestbredden. EUPOL COPPS har
ansvar for å koordinere giverlandenes
bistand på politisiden. Skal ha som
fokus et langsiktig arbeid der det gis
støtte til palestinske myndigheter i å
etablere et effektivt politi og rettsvesen.
14
deg foredrag til langt på natt. Det var elevene som på eget initiativ holdt kveldstjeneste med powerpoint og laserpeker.
Siden elevene kom fra hele Vestbredden,
var de forlagt på skolens midlertidige internat. Til informasjon for den innvidde leser;
Dronning Astrids gate fortoner seg som rene
Waldorf Astoria i sammenligning. Å ha elevene samlet på skolen gjennom hele kurset
var faktisk en forutsetning for å kunne
gjennomføre kurset innen tidsplanen. Noe
annet ville vært ganske upraktisk, med tanke
på antallet Israelske kontrollposter elevene
måtte ha passert hver dag. Da hadde det
ikke blitt mye tid igjen til undervisning!
TYDELIGE BUDSKAP
Når de nye instruktørene skal ut i sine lokale miljø og holde Bry Deg foredrag, vil det
heretter være tydelig for enhver at de har et
felles budskap. Sammen med innholdet i
foredragene, vil plakater, brosjyrer og ikke
minst de nye T-skjortene med «Bry Deg-si
nei til narkotika» på arabisk, gi det hele et
tydelig språk. Alle elevene fikk T-skjorter
produsert for formålet med hjelp av NNPF.
Disse ble straks ansett som «daglig antrekk»
under kurset.
At tydelige budskap vises, og at holdningene mot narkotika er hjertelig tilstede,
fikk vi også tydelig erfare på vår ferd rundt
om i den historiske geografien. Et utall av ju-
2-2010
bry deg
blende tilrop med det velkjente «tommel i
været signalet» fulgte oss gjennom ØstJerusalems gater på kveldstid. Så vel drosjesjåfører, tilfeldige ungdommer på gaten og
andre, ga tydelig tilkjenne at dette var et
budskap de også ville gi sin støtte til.
POLITI FOR POLITI
Politiet på Vestbredden har ikke all verdens
gode arbeidsvilkår i det daglige. Tradisjonelt
har ikke politimannens ord gitt mange utslag på vektskålen i deres rettsystem. Her råder påtalemakt og politiske føringer på en
måte gjør at våre hjemlige politiske «hopp
og sprett» prioriteringer fremstår som en
veloverveid langsiktig strategi. Palestina består av den okkuperte Vestbredden og Gaza.
Gaza styres av en valgt regjering fra Hamas,
mens Vestbredden styres av en valgt president fra Fatah. Fatah og Hamas samarbeider
definitivt svært dårlig, og definerer hverandre som terrorister. I 2009 skulle Palestina
avholdt parlaments- og presidentvalg, men
de to partiene har ikke klart å enes om
gjennomføringen.
Siden Vestbredden ikke er et eget land,
har de heller ikke full råderett over egen jus.
Som lovverk innen narkotikabekjemping
brukes israelsk lov samt et dekret fra den palestinske presidenten. Så lenge parlamentet
ikke kan komme sammen, og følgelig ikke er
beslutningsdyktig, kan/vil ikke presidenten
skrive under bl.a. den nye narkotikaloven.
Iretteføring av narkotikasaker er heller ingen enkel øvelse på det okkuperte området.
Foruten Forsvaret har Israelere etter israelsk lov ikke adgang til Vestbredden.
Derimot skal narkotikasmuglende arabere
som er bosatt i Israel, straks overleveres til
israelske myndigheter. I henhold til Osloavtalen har alle krav på å få sin sak rettsbehandlet i det området de har registrert bosted. Dette mangelfulle samarbeidet
mellom palestinsk og israelsk politi fører
ofte til at narkotikasaker ikke får en avgjørelse i retten.
Palestinsk politi og rettsvesen sliter også
med å få gjennomført rettssaker på grunn av
begrenset bevegelsesfrihet. Vi fikk høre
mange eksempler på at sakens aktører ikke
når frem til hovedforhandlingene, fordi de
blir holdt igjen i israelske sjekkposter på vei
til rettssaken.
DIPLOMER OG FANFARE
Etter fire hektiske kursdager opprant så tiden for diplomutdeling. La det være sagt
med en gang, det var betydelig mer fres over
diplomutdelingen her enn på våre hjemlige
Bry Deg instruktørkurs. Honnør, nasjonalsang, høytlesning fra Koranen, taler, generaler, presse, virak og æresbevisninger er åpenbart de ingrediensene som tydeligst skiller
seg fra kursene i Norge. Men innholdet i Bry
Deg er fortsatt likt for alle…
Vestbredden
■ Vestbredden (Cisjordan) er et landområde i landskapet Palestina, vest for elven
Jordan. Området avgrenses av Israel i
nord, vest og sør, og av Jordan i øst.
Vestbredden er på 5844 kvadratkilometer (litt større enn Oslo og Akershus til
sammen). Befolkningen består av 2,5
millioner palestinere. Dertil henimot en
halv million jøder i godt over hundre
bosetninger som alle anses å være i
strid med folkeretten, fordi de er opprettet på okkupert territorium. Etter
seksdagerskrigen
i
1967
har
Vestbredden vært okkupert av Israel.
Med resolusjon 242 av november 1967
krevde FNs sikkerhetsråd at Israel
måtte trekke seg tilbake fra territorier
okkuper t i løpet av krigen. Om
Sikkerhetsrådet med dette mente en
fullstendig tilbaketrekning fra hele
Vestbredden og Gaza eller bare fra deler
av området, er en av de fortsatt pågående kontroversene i Midtøsten-konflikten.
■ Oslo-avtalen fra 1993 før te til at
Vestbredden ble inndelt i enkelte områder med begrenset palestinsk selvstyre, områder med delt kontroll og områder under fortsatt israelsk kontroll.
Området tenkes å inngå i en mulig fremtidig palestinsk stat sammen med
Gazastripen. Forhandlinger om en slik
løsning skulle etter planen sluttføres
innen utgangen av 2008.
(Wikipedia.com)
Ibrahim fra Bethlehem, Raed fra
Hebron og Yousef fra hovedkvarteret
i Ramallah. Engasjerte deltakerne på
Bry Deg kurs
(Foto: Birger Tvedt)
2-2010
15
reggae
Rusa på rast
Forestillinger om et teppe av ganja,
mosegrodde dreadlocks og rytmer fra
Bob Marley tar oss med inn i rastafarianernes rike.
TEKST OG FOTO: TORGEIR VON E SSEN
Vi er i Drøbak for å møte reaggeartisten
BI.BA, som er på ferie i Norge, for å høre om
livet som rastamann. Heltidsartisten/ –musikeren er opprinnelig fra Madagaskar, men er
bosatt i Frankrike.
IKKE FØRSTE GANG
– Hvorfor har du kommet til Norge?
– Det er et fantastisk land, og så bodde
jeg her et år for seks år siden. Nå var det en
mulighet, og da ville jeg gjerne komme tilbake.
– Er ting slik du husker det?
– Veldig mye er det samme, men vi trodde vi var kommet feil, da vi gikk ned trappen
fra bussterminalen på Grønland. Oslo har
endret seg veldig og det er mange flere utlendinger her nå og åpenlyst salg av narkotika.
PÅ HÅRET
BI.BA er rastafarianer, som vil si at han
tror på Jah, og lever et strengt liv avholden
fra alkohol og grisekjøtt i tråd med religionen hans.
– Jeg kan egentlig ikke si at jeg er en hundre prosent ekte rastafarianer. De ekte rastafarianarane går ikke med sko, de spiser
grønnsaker og bor ikke i byer. Mange tror at
håret er nok til at man blir regnet som rasta,
men det er det ikke. Jeg har ingen respekt
for alle de som sier «peace and love» og går
rundt og slår seg på brystet. De er hyklere,
sier BI.BA.
– Hvorfor gror en rastafarianer egentlig
håret?
– Det stammer fra Det gamle testamentet og historien om Moses, som inngikk en
pakt med Gud, blant annet om at han skulle
la håret vokse.
– Hvor lenge har du spart for å få så
langt hår?
– Jeg har spart i ti år. Det vokser slik naturlig når en vasker det med såpe og gnir litt
i håret.
»
Det er ikke så
veldig fristende
å bli sløv og
tiltaksløs
BERUSENDE MEDITASJON
– Hva sier religionen din om narkotika?
– Ganja er en måte å meditere på, som av
veldig mange blir misbrukt av andre. Det
heter seg og at en ikke skal blande alkohol
med ganja. Det er likevel flere som gjør det,
og dette ender galt.
16
– Hvorfor røyker ikke du?
– Røykingen av marihuana har mange
helsemessige ulemper, og det er sjanser som
jeg ikke er villig til å ta. I tillegg er det ikke
så veldig fristende å bli sløv og tiltaksløs. Jeg
prøvde da jeg var ung, men fant ut at det
ikke var noe for meg. Senere har jeg prøvd et
par ganger, sier BI.BA.
TOPPSKUDDET BOB MARLEY
Mange profiler, og kanskje spesielt Bob
Marley, har for legaliseringsbevegelsen og
2-2010
reggae
stafletter
Rastafari
■ Grunnlegger var Marcus Garvey på
1920–tallet i arbeidet for de svartes frigjøring.
■ Religionen bygger på bibelen og har
Jah, en kortform av Jehova, som sin
gud. Navnet forekommer flere plasser i
bibelen. Derav uttrykket, ”hallelu Jah”
som betyr ”lovpris Gud”
■ Haille Selassie, Etiopias tidligere keiser, ses på som en inkarnasjon av Gud.
Han het Ras (prins) Tafari, før han ble
kronet.
■ Sentralt i religionen står lengselen etter
Sion, det forgjettede land, som man
mener er Etiopia eller Afrika generelt.
Mange av etterkommerne av de afrikanske slavene har omtalt samfunnet
rundt seg som et eksilens Babylon.
■ Dreadlocksene oppstod som en agitasjon på svart selvrespekt. Den svarte
middelklassen har kjemmet og farget
håret, mens rastafarianerne forkaster
dette som et forsøk på å tilpasse seg
den hvite manns verdisystem.
■ Rastaer legger vekt på en sunn livsstil
og tar avstand fra voldsbruk.
■ Ganja er det viktigste sakramentet, og
rastaer hevder å ha funnet belegg for
bruken flere plasser i bibelen.
■ Reaggemusikken er bygget på tradisjonell afrikanske trommer, ska, bluebeat
og kristne salmer.
Kilde: Wikipedia
rastafarianere vært som det ultimate toppskuddet, ofte avbildet i en sky av cannabisrøyk.
– Det er sant at Bob Marley røykte, men
det gikk ofte flere dager hvor han ikke røykte. Det har vært for mye ensidig fokus fra
utenforstående på cannabis, men når det er
sagt så er cannabisrøyking blant ungdommen blitt motedrug, spesielt i Frankrike. Alle
røyker nå om dagen.
– Er ganja obligatorisk i religionen?
– På Jamaica er det sånn at 95% av innbyggerne røyker ganja, men allikevel jobber
de. I andre land er de som røyker ofte sett på
som sosiale tapere.
LEGALISERINGSDEBATTEN
–Hva tenker du i forhold til legaliseringsdebatten?
– Det er flere som dør i trafikken i
Frankrike på grunn av alkohol enn marihuana.
– Jeg tror at det er som med små barn, at
når man sier «ikke gjør det», så blir barna
nysgjerrig på hva det er, og jeg tror det had-
BI.BA – Bingy band
■ Født
18.3.1976
i
Majunga
på
Madagaskar.
■ Sivilstand: Kjæreste
■ Hans egentlige navn er Casimir Benjamin.
■ Han
er
aktuell
med
albumet
«Madagascar» i Frankrike.
■ Fra før har han gitt ut to album, «Ny mpanjaka» i 2002 (Madagaskar) og «Oh
Jah»2008 (Frankrike).
■ Han har også laget tre musikkvideoer fra
det første albumet; «Ny mpanjaka», «Fety»
og «Fandrosoana».
2-2010
de vært færre som hadde røyket marihuana,
dersom det ble legalisert. Det er selvfølgelig
en sjanse for at det hadde tippet andre veien
også, men da er det bare å reversere prosessen, sier BI.BA.
I DEN BERØMTE BÅSEN
BI.BA forteller at han flere ganger ukentlig
blir stoppet av politiet i Frankrike på grunn
av utseende. En dag ble han stoppet tre
ganger av den samme patruljen, på en og
samme dag. Også da han bodde i Norge ble
han kontrollert, og på skolen hvor han studerte måtte han ved to anledninger avgi
urinprøve for å bevise sin uskyld i forhold til
narkotikamisbruk.
For to år siden ble BI.BA stoppet av en
militærpolitipatrulje utenfor Nantes i Paris,
mens han var ute og kjørte bil.
– Det første de ville se var askebegeret i
bilen. De spurte ikke om bilens papirer eller
førerkortet mitt. Etter å ha sett igjennom
hele bilen, sa de at jeg var heldig som ikke
hadde noe i bilen.
– Jeg ønsker ikke å bruke ordet rasisme,
som misbrukes av veldig mange utlendinger.
Det er mer snakk om uvitenhet, og manglende evne til å se enkeltmenneske, og i stedet generalisere. På en måte er jeg litt utsatt.
Jeg treffer hele tiden den samme typen politifolk på grunn av utseendet mitt, og det har
enkelte ganger satt tålmodigheten min på
prøve.
AUTOGRAFJEGERE
Det er ikke bare politiet som stopper BI.BA.
Mange stopper ham for å spørre om han har
narkotika å selge. Med økende popularitet
blir han daglig også gjenkjent på gaten av
fans, som ønsker å ta bilde sammen med
ham. Det er kanskje ikke så rart, med tanke
på hans spesielle utseende.
ARBEIDSLØSE FORBILDER
BI.BA’s likhet til Bob Marley, utseendemessig, er slående, men ble først hekta på reagge etter å ha hørt den britiske gruppen
UB40, som har navnet sitt fra et søknadsskjema
for
arbeidsledighetstrygd
i
Storbritannia.
– Den første sangen jeg hørte var «The
King». Det var først etter hvert som jeg lærte engelsk at jeg fikk sansen for Bob Marley.
Favorittsangen er ”One drop” hvor han synger ”I know Jah never let us down”, sier
BI.BA.
– Hvorfor tok du valget om å bli rastafari?
– Det var ikke et valg, men noe som kom
naturlig. Jeg hadde en vanskelig barndom, og
tilbragte ungdomstiden min hos min onkel,
som slo meg mye. Jeg husker at jeg savnet
min mor mye. En kveld når min onkel slo
meg var jeg utrolig trist og hørte sangen til
UB40, den gjorde at jeg knakk sammen i
gråt og fikk en slags åpenbaring der og da.
Rastafarianere tror på Jah, som tilsvarer
Gud i Bibelen. Etter Bob Marley var det en
del som begynte å tilbe Haille Selassi også,
som den reinkarnerte guddommeligheten.
– Musikken jeg framfører er en måte å
prise Gud på, på samme måte som David
priste Gud gjennom Salmenes bok i Bibelen,
sier BI.BA i det vi takker for intervjuet, og
ønsker han lykke til med de siste forberedelsene for hans kommende album, i studio.
For øvrig samme plass som Pete Dorothy
har vært i studio.
17
notiser
Ikke akkurat skiturister
Under bagasjerommet i en Kia fant
tollvesenet på Svinesund 91 kilo hasj.
De benyttet seg både av narkotikahunden Asti og scanner for å avdekke det
store partiet. Det nederlandske ekteparet forklarte at de skulle på skiferie i
Norge, men turen gikk heller til politistasjonen der de satt i klisteret.
Feil retning med
en hekto under panseret
Politiet i Søndre Buskerud hadde trafikkontroll på E-18 ved Brakerøya i
Drammen, men det var en som ikke
hadde lyst til å bli stanset. Sjåføren
bråsnudde da han så kontrollen og kjørte i feil retning på E-18 mot Asker.
Tjenestemennene i nabodistriktet la ut
spikermatter, men føreren fortsatte den
ville flukten med flere punkterte dekk.
Det ble en ny snuoperasjon på motorveien før bilen til slutt ble stanset ved
Liertoppen. Den skremte bilisten forsøkte å stikke til fots, men ble tatt igjen
av ivrige politifolk med stor jaktlyst.
– Vi undersøkte bilen og fant 100
gram amfetamin gjemt i motorrommet. I tillegg kjørte han med stjålne
skilter, sier Hans Christian Gundesø,
operasjonsleder ved Søndre Buskerud
politidistrikt. Den pågrepne viste seg å
være en 37 år gammel mann fra Agder.
Nytt filter i plastik
Transparente (gjennomsiktige) «Cones», med og uten smak er laget av 100 prosent organisk
plantemateriale. Dette gjør at den brenner jevnt. Conen har et ferdig, lite filter som forhindrer at noe av tobakken faller ut.
Hver cone er 11 cm og kommer ferdigrullet i en forseglet, plasthylse som garanterer ferskhet, inkludert en stappepinne. Man kan fylle conen, putte den tilbake i hylsen og røyke den
senere. CYCLONES CLEAR kommer i REGULÆR (uten smak) og i smakene BLÅBÆR,
FERSKEN og DRUE.
Foto: Torgeir von Essen
Tvillinger på
6 år med kokain i trusa
Mor og far skulle med fly til London og
med på reisen var deres 6 år gamle tvillinger. Moren og de to unge guttene
hadde kokain stappet ned i trusa melder news.com.au. Moren hadde fått
plass til tre kilo, mens barna hadde til
sammen 700 gram. Funnet ble gjort på
Murtala Mohammed internasjonale
flyplass i Lagos, Nigeria. Foreldrene ble
pågrepet, mens barna ble overlevert til
familiemedlemmer.
Mange pågrepet på Voss
Politiet i den kjente skibygda pågrep i
en aksjon i april ni personer for bruk,
kjøp og salg av narkotika. Pågripelsene
skjedde etter at politiet beslagla nærmere 300 gram hasj uken før. Fem av
de pågrepne har fått forelegg for bruk
av hasj, mens noen av beslagene var så
store at sakene havner i retten skriver
Avisa Hordaland. Samtlige involverte
har adresse på Voss.
18
Over en tredjedel av fjorårets beslag på en dag
I løpet av en dag i midten av februar i år fant tollerne på Svinesund 20 kilo heroin. Beslagene
ble gjort i to reservedekk i to ulike biler, med ti kilo i hvert dekk. Den ene bilen var fra
Østerrike, mens den andre var tyskregistrert. Beslaget er godt over en tredjedel av hele fjorårets heroinbeslag, som var på 57 kilo. Til sammen ble det pågrepet tre personer i de to sakene. – Vi har beslaglagt veldig mye narkotika i år, men det er klart at 20 kilo heroin på én
og samme dag er nærmest unikt, sier kontorsjef for grensekontrollen på Svinesund, Wenche
Fredriksen, til NRK.
2-2010
Svinesund
Svinesund
sprenger alle grenser
Beslagene står i kø…
2-2010
19
Svinesund
Svinesund spreng
Avanserte skannere, mange tjenestehunder og flotte kontrollfasiliteter til
tross; det er tjenestemennene som er
årsakene til de gode resultatene på
Svinesund.
TEKST OG FOTO:
ROAR S ELLEVOLL
OG SVEND ARNE E RIKSEN
Rekordbeslag på rekordbeslag har vært
gjennomgangsmelodien når tolldirektør
Bjørn Røse har uttalt seg i media. Motgift
dro til Svinesund for å finne svaret på suksessfaktoren bak de flotte tallene i statistikken.
Svaret var enkelt: Dyktige tjenestemenn.
REKORDÅR I 2009
– ENDA BEDRE I 2010?
Wenche Fredriksen tar imot oss oppe i tårnet, hvor hun fra sin kontorplass kan skue
utover hele det imponerende anlegget ved
tollstasjonen på Svinesund.
– 2009 var et rekordår for oss når det
gjelder beslag av narkotika, men så langt i år
ligger vi foran skjema, opplyser en stolt kontorsjef. Vi blir tatt med rundt på den imponerende kontrollstasjonen og får først en
omvisning ved skannerenheten. Et objekt
blir tatt ut til utvidet kontroll og vi får med
oss et hundesøk også. Mens vi står med
skannerbildet i hånden og ser på ”Storm”
søke over objektet er det lett å la seg imponere over hjelpemidlene som tollvesenet rår
over.
1. tollinspektør
Roger Moen ser
det meste…
Storm lukter det
meste…
også tobakk…
– Det er tjenestemennene sin fortjeneste
at vi sprenger alle rekorder, sier Fredriksen
uoppfordret. – Misforstå meg rett, både
skanner og hundene er fantastiske hjelpemidler, men grunnpilaren i arbeidet er de
dedikerte og dyktige tjenestemennene som
står på dag etter dag.
EN UVANLIG DAG PÅ JOBBEN
Hun trekker spesielt ett vaktlag som på en
dag i februar avslørte hele fem alvorlige
overtredelser, hvorav to beslag var på 10 kilo
heroin hver. Der mange vaktlag hadde satt
seg godt tilbake i stolen og lagt beina på bordet etter et heroinbeslag på 10 kilo kastet
gjengen på Svinesund seg ut i kampen mot
de kriminelle umiddeltbart – og noen timer
senere var beslag nummer to av 10 kilo heroin et faktum. I mellomtiden hadde man
tatt over 16 000 narkotiske tabletter og 75
kilo khat. En uvanlig – og hyggelig – dag på
jobben.
20
FOKUS PÅ TJENESTEMENNENE
I snitt innpasserer det over 10.000 personbiler og rundt 1.000 lastebiler med gods –
hver
dag
–
over
Svinesund.
Objektsutvelgelse er et sentralt begrep for
tjenestemennene.
Kompetanseoverføring
blir vektlagt og interne kurs i opptreden i
kontrollsonen holdes hele tiden. Sjefen for
tjenestemennene på Svinesund er krystallklar når vi spør henne hva hun ville brukt en
eventuell ekstrabevilgning til: Flere tjenestemenn. Hun ønsker tilført flere, nye menneskelige ressurser før hun vil ha ny skanner.
FLERE TJENESTEMENN
– Men jeg vil ikke bare ha flere nye personer
2-2010
Svinesund
nger alle grenser
Beslagstall - 2009
Fredrikstad/Svinesund:
Amfetamin
Hasj
Heroin
Kokain
173 kilo
950 kilo
50 kilo
29 kilo
Totalt
227 kilo
1502 kilo
89 kilo
58 kilo
Tollinspektør
Petter
Christiansen har
alltid et
smil på lur.
Kontorsjef
Wenche
Fredriksen
har full
oversikt …
■ Svinesund er et grensested nær Halden
og Strömstad. Her forenes Sverige og
Norge over Ringdalsfjorden som på
svensk side kalles Idefjorden. Når man
kommer lengre inn i fjorden, kalles den
på norsk side Iddefjorden. Trafikken
forbi Svinesund er stor (i 2005 passerte i snitt 16 500 biler pr. dag) og består
av grensehandlere, turister og pendlere
over bruene - av fritidsbåter og lastebåter under bruene. 10. juni 2005 ble den
nye brua over Svinesund offisielt åpnet
av Kong Harald og Kong Carl Gustaf.
Bompengefinansiering tok til 1. juli
2005.
■ Det er kun ved den gamle brua det går
å stoppe for å se og fotografere, og
fremdeles går en betydelig del av trafikken over denne, selv om bompenger
betales på begge
■ Det nye tollstedet langs nye E-6 ble
åpnet og tatt i bruk 10.juni 2005.
i kontrollen, jeg er også opptatt av å videreutvikle de dyktige tjenestemennene som
allerede er på plass, sier Fredriksen. Det høres ut som om hun har studert go´fot teorien
til Nils Arne Eggen; – Vi må gjøre de dyktige
tjenestemennene i kontrollsonen enda bedre
på det de er gode på.
Det er ikke alle som passer til kontrollar2-2010
beid, men på Svinesund er vi også avhengige
av dyktige tjenestemenn i ekspedisjonsfasen
av gods. Samspillet er viktig og vi må hele tiden utvikle spisskompetansen innenfor disse
områdene, avslutter Fredriksen mens en kollega forteller at det er gjort et større khatbeslag. Nok en kurer har gått i garnet til tollerne på Svinesund.
■ En av de store utfordringene for tjenestemennene på Svinesund er at da må
dekke både den nye E-6 veien og veien
over gamle brua. Store deler av trafikken foregår fortsatt over Rv 118 og den
gamle brua. Noe av grunnen til dette er
blant annet flere handlesentre i området. Mange tror også at kontrollfrekvensen er lavere på denne veien.
21
notiser
1%-klubb i Haugesund
MC-klubben Outlaws er i ferd med å
etablere seg i Haugesund, noe som bekymrer både politiet og politikerne. –
Problemet er at Outlaws er en kriminell motorsykkelorganisasjon, som er
mest kjent for narkotika, torpedovirksomhet og trusler, sier politistasjonssjef
Jørn Schjeldrup. Det manes nå til
kamp mot de kriminelle MC-bandene.
Politiet i vestlandsbyen har også fått
hjelp av Kripos til å utarbeide en trusselvurdering..
Bruker mer og mer
Det månedlige forbruket av heroin per misbruker har økt med cirka 50 prosent fra midten av
1990-tallet til slutten av 2000-tallet, samtidig som prisen har sunket med over 70 prosent.
– Å forebygge og redusere injeksjon av heroin i Norge er fortsatt den største utfordringen på
narkotikaområdet i Norge, selv om andre stoffer også utgjør et problem, sier SIRUS-forsker
Ellen J. Amundsen på forskning.no.
I 2007, som er det siste året det er komplette grunnlagsdata for SIRUS´ beregninger, var det
mellom 8.600 og 12.600 sprøytemisbrukere i Norge. Tallet omfatter injisering av alle typer
stoffer. Fra 1996 til 2007 har nesten 3100 misbrukere dødd som følge av overdose.
814 kilo kokain beslaglagt
I en følgebil som skulle ha blitt brukt
under årets utgave av Dakar-rally fant
spansk politi 814 kilo kokain. Lastebilen
kom tilbake fra rallyet til den spanske
havnebyen Bilabo og politiet opplyser at
den var påmalt reklame for at den skulle
se ut som en skikkelig følgebil. I tillegg til
det hvite pulveret ble det funnet 4,5 kilo
hasj, 15.000 ecstasytabletter, to våpen og
64.000 dollar i kontanter. Man antar at
den kjente ferieøya Ibiza skal ha vært målet for narkotikaen.
Hellas mest illegalt
Fire år for 500 gram
En nigerianer som ble stoppet i tollen på Helganes i november 2009 hadde svelget 38 kapsler. Tollerne hadde først mistanke om at disse inneholdt kokain, men analysene viser at mannen hadde svelget 479,7 gram heroin og 41,62 gram koffein og paracet. Etterforskningen
har konkludert med at vedkommende egentlig skulle ha svelget 100 kapsler, men han klarte
ikke innta mer enn 38 på Alicante før han satte kursen mot Haugesund. Dommen for smuglingen ble fire år innenfor murene.
22
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har målt
verdien av dop og sexsalg og grekerne
kommer dårlig ut på prostitusjon. I det
kjente ferielandet står salg av sex og
narkotika for bortimot en prosent av
den
samlede
verdiskapingen.
Nederland topper den samme statistikken når det kun gjelder narkotika.
Norge havner helt på bunn i en
sammenligning over syv land som SSB
har utarbeidet. Andelen av samlet verdiskaping ligger på cirka 0,04 prosent
for landet vårt, mens det i Danmark utgjør 0,14 prosent. SSB har beregnet
forbruk, import, innsatsvarer, priser og
volum, men vedgår at det bygger på ”et
svært
usikkert
prisgrunnlag”.
Innenlands mener SSB at ”kommersiell
dyrking av cannabis” utgjør 12 millioner kroner, mens importen av narkotika
er anslått til 830 millioner. Avansen er
på skyhøye 52 prosent, noe som gjør at
verdien av samlet forbruk i Norge er
anslått til 1,8 milliarder korner.
2-2010
notiser
Personen eller scooteren
på bildet har ingenting
med saken å gjøre.
I håp om å finne igjen noen stjålne skutere ble all trafikk på
Skaidi stoppet natt til fredag. Politiet fant ingen skutere,
men derimot narkotika.
Mellom 01.00 og 05.30 natt til fredag stoppet politi fra Porsanger og
Alta all trafikk på Skaidi i et forsøk på å finne spor etter de mange
snøskuterne som den siste tiden er stjålet.
– En av førerne som ble stoppet var i besittelse av cirka 30 tabletter
og to gram amfetamin, som han erkjente å ha tilegnet seg samme
natt, sier Leinan Mathiesen.
Ifølge han er Skaidi et viktig knutepunkt for kriminelle, og et sted de
vil følge godt med på.
– Det er et viktig knutepunkt, og noe vi vil konsentrere oss om fremover, sier lensmannen.
(Finnmark Dagblad)
Ruskontrakt i Salten
Heretter kan ungdom som er tekne med
hasj få tilbod om for- og ettersamtale
med Felles ansvar, rustesting i 12 månader og rusførebyggande samtale med
ruskontakten i sin kommune i Salten.
Første ungdom vart presentert for tilbodet i Region indre i dag.
Ungdomane som får tilbodet må velje
å teikne ein kontrakt med Felles ansvar,
der dei samtykkjer til rustesting utført av
politiet i Salten.
Dei må også vedkjenne seg at føremålet med deltakinga deira er å få oppføl
2-2010
ging og hjelp til å hindre at dei rusar seg.
Vidare seier dei at dei i løpet av
kontraktsperioden ikkje vil gjere seg
skuldige i nokon straffbare handlingar.
Dersom det likevel skulle skje, vil politiet behandle det på normal måte.
Dersom vilkåra i kontrakten også elles
ikkje vert følgde, vil straffesaka bli gjenopptatt, og ungdomen risikerer då ein
annan straffereaksjon. Ordninga er i
startfasen, men Felles ansvar har stor tru
på at den vil ha god verknad.
Flotmyr
En 44 år gammel mann ble pågrepet av
en politipatrulje på Flotmyr ved 11.30tiden fredag. Han var da i besittelse av
mindre mengder narkotika. (Radio
Haugaland)
Sortland
En ungdom i slutten av tenårene erkjente natt til 1. mai kjøp og bruk av narkotika på Sortland. Vedkommende befant
seg i et kjøretøy som ble stanset av politiet på natten.
23
Nederland
IKKE FRIT
Dagens narkotikapolitikk i Nederland ble utviklet på 1970tallet, og er basert på et pragmatisk synspunkt: Dersom man
ikke kan løse narkotikaproblemet, må man heller prøve å
kontrollere det. Det overordnete mål er minst mulig skade;
ikke minst mulig bruk.
TEKST: ROAR S ELLEVOLL
FOTO: JØRGEN STEEN
En egen komité har blitt nedsatt for å vurdere narkotika- og alkoholpolitikken i Nederland. Komitéen la frem sin vurdering i juli
2009 og det antas at forslag til mulige lovendringer vil bli fremmet i
2010. Et av forslagene fra komitéen er opprettelsen av et sentralt organ som skal forhindre at narkotikapolitikken går ut på dato og samtidig sørge for at myndighetene reagerer raskere på nye utfordringer.
coffeeshops. Man håper dermed å minimere faren for at de nye brukerne utsettes for tyngre narkotiske stoffer og kriminalitet.
I flere fagkretser har man problematisert hvorvidt grensen
mellom lette og tunge stoffer er hensiktsmessig. Kritikere har stilt
spørsmål om hvorvidt det helsemessige aspektet er tilstrekkelig ivaretatt ved dagens politikk. I september 2009 informerte den daværende regjeringen parlamentet om at en ekspertgruppe ville bli bedt
om å vurdere skillet mellom lette og tunge stoffer. Regjeringen ønsket ikke å ta stilling til spørsmålet før ekspertenes vurdering foreligger.
Et av de største paradoksene med dagens politikk er, ifølge kritikere, at kriminelle bakmenn skor seg på produksjon av lette stoffer.
Ettersom kriminalitet forbundet med lette stoffer ikke er redusert,
mener flere at politikken mangler troverdighet. Flere akademikere
har uttalt at nettopp på grunn av dette, gir skillet mellom lette og
tunge stoffer liten mening. Andre har uttalt at narkotikakriminalitet
neppe reduseres ved å legalisere produksjonen av lette stoffer.
THE OPIUM ACT
TUNGE OG LETTE STOFFER
Skillet mellom såkalte tunge og lette stoffer er et vesentlig poeng i
nederlandsk narkotikapolitikk. Myndighetene ønsker at eventuelle
nye brukere utforsker lette stoffer i trygge omgivelser, noe som betyr
24
I utgangspunktet skiller ikke nederlandsk lovgivning – The Opium
Act - seg fra andre europeiske lands lovgivninger. Det er forbudt å
produsere, besitte, oppbevare, selge og importere/eksportere narkotiske stoffer. Men i forhold til lette stoffer skiller narkotikapolitikken
2-2010
Nederland
TT FRAM
seg vesentlig fra andre land. Selgerne i «coffeeshoper» risikerer ikke
tiltale ved salg av inntil 5 gram lette stoffer pr kunde. Besittelse av
cannabis til personlig bruk får heller ikke rettslig etterspill. Dyrking
av inntil 5 cannabisplanter medfører ikke straffeforfølgelse, men politiet beslaglegger og destruerer planter som oppdages.
ANTALL MISBRUKERE
En fersk undersøkelse viser at 5,4 prosent av nederlandske borgere
mellom 15 og 64 år er cannabismisbrukere. Gjennomsnittet for
Europa er 6,8 prosent. Men ser man på andelen 15 og 16 åringer
som har prøvd cannabis er snittet hele 28 prosent i Nederland – tilsvarende tall for Norge er 6 prosent.
Tallet på misbrukere av tunge stoffer er relativt lavt i Nederland
sammenlignet med flere andre land. Ifølge en rapport hadde
Nederland i 2008 ca 33.500 misbrukere som er avhengige av tunge
stoffer, men tallet er synkende.
BEHANDLING
For yngre narkotikamisbrukere og «nyere» misbrukere, tilbys avrusning og naltrexone-behandling, samt psykososial støtte. Om dette
ikke lykkes og misbruket fortsetter, forsøkes det med metadonbehandling. Ca 13.000 personer mottok i 2006 metadonbehandling.
2-2010
Som siste utvei gis heroin på medisinsk resept. Målet er å gi misbrukerne et verdig liv og en relativt normal livsfunksjon. Hvorvidt heroin skal gis, vurderes på grunnlag av blant annet lengde på avhengighet, behandlingshistorikk og misbrukerens egne preferanser. I starten av 2009 mottok ca 600 misbrukere i 14 byer gratis heroin.
Nederland har hatt sprøyteprogram siden 1980-tallet, og hadde i
begynnelsen 115 program. I 2007 hadde Nederland 32 sprøyterom
hvor narkomane kunne innta ulovlig stoffer.
UTFORDRINGER
Nederlands narkotikapolitikk byr på flere utfordringer og det er
flere sider ved politikken som er omstridt. Mye tyder på at man kan
stå foran en endring i politikken, ettersom flere kritiske røster ønsker
å gjøre det vanskeligere for organisert kriminalitet å få grobunn. For
tyngre stoffer er regelverket strengt i Nederland og flere ønsker å
styre politikken i samme retning når det gjelder de lette stoffene.
Kilde:
Kildegrunnlaget for artiklene er en utfyllende rapport om narkotikasituasjonen i Nederland, skrevet av Johannes Hafsahl, cand.jur og master
i rettsvitenskap, under et opphold i Nederland. Den nordiske PTNsambandskvinnen Ylva Carlsson og sambandsstatsadvoktat Kim Sundet
ved Eurojust har bistått Hafsahl under utarbeidelsen av rapporten.
25
kommentar
Tåke og utydelighet
I disse dager uteksamineres rekordmange politibetjenter fra
Politihøgskolen(PHS). I tre år har de tatt til seg kunnskap om
politifaget, og hatt praksis i politidistriktene.
Dette er morgendagens politi og morgendagens politiledere som skal
være med å forme framtiden. Hvilken kunnskap og hvilke holdninger
tar de med seg inn i etaten i forhold til narkotikaspørsmål?
KOMMENTAR: ØYVIND B URAAS – NARKOTIKAPOLITISK UTVALG, NNPF
For de aller fleste som jobber innenfor narkotikafeltet i kontrolletatene, er dette et fagområde hvor man med utgangspunkt i en
genuin interesse lærer mens man går.
Kunnskap og innsikt i arbeid med narkotikaspørsmål bygger på erfaring. Likevel må
denne interessen pirres og kommende politi- og tollbetjenter må gjøres nysgjerrig på å
lære mer. Man må også ha et godt grunnlag
både teoretisk og praktisk før man kan stå på
egne bein.
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
har i flere år uttrykt bekymring for narkotikafagets plass i fagplanen ved PHS. NNPF
har i den siste tiden fått henvendelser fra
studenter ved skolen, de etterlyser mer
kunnskap for å bli satt i stand til å gjøre en
god jobb når de kommer ut i etatene.
Studentene har også stilt spørsmålstegn
ved PHS sin posisjon som kunnskapsprodusent etter at Paul Larsson, forsker og PHS
ansatt, hadde innlegg i Morgenbladet 11. desember 2009. I denne artikkelen signaliserer
Larsson et ønske om å myke opp narkotikalovgivningen, og støtter legaliseringsbevegelsen sitt syn om å oppheve lovforbudet
mot besittelse og bruk av narkotika. PHS har
som mål at kritisk og konstruktiv forskning
skal bidra til å gjøre politiet mer kunnskapsbasert, og til å utvikle politivitenskapen som
en praksisnær disiplin. NNPF mener at dette
er nødvendig for at PHS og norsk politi skal
ha den nødvendige tyngde og troverdighet.
Likevel har flere PHS studenter og medlemmer i NNPF stilt seg undrende til et slikt
innlegg.
Er det dette som er PHS eller
Politidirektoratet sitt syn på narkotikaspørsmålet? Er disse signalene førende for hvordan norsk politi skal prioritere og arbeide i
forhold til narkotikaspørsmål i fremtiden?
Det er lett å forstå at studentene føler seg i
26
villrede. De opplever mangel på undervisning og kunnskap på området, samtidig som
signalene fra en av høgskolens ansatte er at
politiet og andre kanskje burde bruke tiden
på andre viktigere oppgaver enn narkotika.
Etter invitasjon fra Paul Larsson holdt
Jack Cole fra LEAP – Law Enforcement
Against Prohibition – et foredrag på PHS i
mai i år. Organisasjonen jobber for å myke
opp og forandre narkotikapolitikken i USA.
Det er nødvendig å ta disse diskusjonene,
men for noen framstår dette som et bidrag
fra Politihøgskolen i legaliseringsdebatten.
Dessverre er det ikke bare PHS som er
utydelige i narkotikadebatten. Publikum
forventer at politiet skal være synlige og tydelige i media. Med noen hederlige unntak
er det få av våre toppledere som er tydelige
på dette området. Lokalt finnes det politistasjonssjefer og lensmenn som tar ansvar.
Paul Larsson sitt syn på denne saken er ikke
representativt for politiet i Norge.
Tolldirektør Bjørn Røse og politiinspektør
Kåre Stølen er et eksempel til etterfølgelse.
Fravær av tydelige myndighetspersoner gir
fritt spillerom for legaliseringsbevegelsen.
Med sine over 2200 medlemmer har
NNPF en viktig posisjon og stor tyngde i
narkotikadebatten. Vi mottar daglig henvendelser fra privatpersoner, ideelle organisasjoner og offentlige etater. Foreningen er en
viktig høringsinstans som bidrar med synspunkter og argumenter i narkotikapolitikken. Nylig var NNPF i et møte med
Stoltenbergutvalget for å bidra med kunnskap og synspunkter vedrørende situasjonen
for våre tyngste rusmisbrukere, og hva som
må til for at denne gruppen skal få et verdigere liv. NNPF er også representert i
Kompetansegruppen for narkotikaspørsmål
i Politidirektoratet. I sum bekrefter vår posi-
sjon, og at den kunnskap vi besitter er viktig.
NNPF representerer oppdatert, troverdig
og ”gatenær” kunnskap om narkotika. Denne
posisjonen er viktig og NNPF må levere kvalitet og framstå som troverdig i sitt arbeid
for å lykkes videre. Kanskje er det på tide å
vie erfaring og ”gatekunnskapen” enda større
plass i helheten. Selvsagt er statistikk og
forskning viktig, men for å kunne se helheten må man ikke glemme de som jobber
innen narkotikafeltet og føler problematikken på kroppen daglig. Det er disse tjenestemennene som møter den slitne misbrukeren, som snakker med fortvilte pårørende og
som bruker tid på ungdommen for å kunne
gjøre en forskjell. I noen akademiske miljøer
har ikke de erfaringene disse ildsjelene besitter noen verdi, og den blir ikke ansett som
relevant så lenge den ikke er basert på forskningens prinsipper. Heldigvis er det flere og
flere som verdsetter NNPF sin kunnskap og
erfaring. Foreningen har mange engasjerte
medlemmer som skal ha æren for dette.
Kontrolletatene har en viktig posisjon i
arbeidet med å forebygge narkotikalovbrudd
og andre kriminelle handlinger. Nettopp det
at befatning med narkotika er forbundet
med fare for straffereaksjoner, vil i mange
tilfeller være riset bak speilet som setter
hjelpeapparatet i posisjon til å gjøre jobben
sin. Alternative straffereaksjoner er et godt
tiltak hos ungdommen, men så lenge disse er
basert på frivillighet og egen motivasjon
trenger vi loven i bakhånd. Løsningen er
ikke å bygge ned kontrolletatene og sørge
for fri flyt av narkotika. Den store utfordringen ligger i å forene alle gode krefter og
sette kontroll- og hjelpeapparatet i stand til
å håndtere narkotikaproblematikken som vi
ikke kan snu ryggen til. Det nytter å bry seg!
2-2010
B
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge