Transcript En halv seier - Norsk Narkotikapolitiforening

En halv
seier
side 24
Nr. 2 - 2011 - 20. årgang
Foto: Jørgen Steen
Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening.
Innhold:
RC – Research Chemicals. . . . . . . . . . . . side 5
Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 6
8
Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 7
Med kroppen som pakke . . . . . . . . . . . . side 8
«Bry Deg» i Spania
– foreldre, integrering og grenser . . . . side 10
Rusede bilister skal tas . . . . . . . . . . . . . side 12
20.000 på hvit danseaften . . . . . . . . . . side 13
10
Kurérturen som endte på likhuset . . . . side 19
Narkotikarelatert mord
på 17 åring i Sverige . . . . . . . . . . . . . . . side 20
Den 21. Utdanningskonferansen . . . . . side 22
En halv seier for
narkotikabekjempelsen . . . . . . . . . . . . side 24
Kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 26
Neste Motgift kommer i september.
Frist for innlevering er 5. august.
2-2011
20
24
lederen
FORNUFTEN
seiret og
TYDELIG
ledelse
Partiene kommer til å lande med et mageplask skrev NNPF i et innlegg i VG høsten 2009,
det handlet om datalagringsdirektivet (DLD).
Etter vårt syn har diskusjonen vært preget av mye synsing og lite fakta. Vi er opptatt av at
tilgangen til narkotika i Norge reduseres. For å klare dette må politiet ha god evne til å avdekke narkotikanettverk som opererer i Norge, og straffe de ansvarlige. DLD er et av
mange nødvendige verktøy for å nå dette målet, vi er glade for at våre folkevalgte politikere
så dette. Innføringen av DLD er ikke en inngripen i individets rettigheter. DLD er en styrke
for personvernet og den enkeltes rettssikkerhet.
Sensation White gikk av stabelen på Telenor Arena i midten av april. 20.000 festglade
mennesker kledd i hvitt inntok dansegulvet og lot seg rive med av musikken. For de av oss
som var med på den forrige houseperioden kunne vi konstantere at vi var de eneste som
var blitt ti år eldre, ellers var lite forandret.
I forkant av arrangementet gikk ledelsen ved Asker og Bærum politidistrikt aktivt ut i media.
De formidlet følgende budskap:
«Personer som «blir tatt» kan forvente seg strenge reaksjoner i form av et forelegg. Husk at
et forelegg kommer på rullebladet og kan ødelegge videre utdanning og karrieremuligheter. Dersom personer i bestemte risikoutsatte yrker tas for stoffmisbruk, er politiet forpliktet
til å varsle arbeidsgiver. Vi har lagt en plan for hva vi skal gjøre med dem vi ikke ønsker å
ha der. Brorparten kommer for å ha en kjempeopplevelse i Telenor Arena.»
Dette liker vi!
En politiledelse som er tydelige på konsekvensene av å bruke, besitte og omsette narkotika. Her deltar vi aktivt i samfunnsdebatten og formidler et viktig budskap ut i lokalmiljøet.
Tydelige ledere bidrar også til å skape engasjement hos egne ansatte. Blant mange av våre
medlemmer finner vi et stort engasjement og mye idealisme, og det bar den operative politiinnsatsen preg av.
Vi vet ikke om dette er starten på en ny housekultur, men det er all grunn til å ta med seg
all erfaring og læring fra arrangement som dette. «Extrema Outdoor» skal igjen arrangeres
på Kalvøya i slutten av juni, og mot politiets anbefalinger valgte politikerne i Asker og
Bærum å gi arrangørene en ny sjanse.
Gjennom NNPF sine lokallag har Asker og Bærum politidistrikt invitert tjenestemenn fra
andre distrikt til å delta på disse arrangementene, men så langt har ingen meldt sin interesse. Jeg tror vi må forvente flere slike arrangementer i årene fremover, også andre steder i
Norge. Jeg kan ikke forstå at politi-Norge ikke benytter muligheten til å høste erfaring i forhold til gjennomføringen og ikke minst trendene vi ser.
Det er ikke for sent å ta imot denne invitasjonen!
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
ISSN 1502-0045
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Ansvarlig redaktør:
Anette Glende Gultvedt
Redaktør:
Jørgen Steen ([email protected])
Redaksjon:
Svend Arne Eriksen
Ole Martin Berg
Lars Kostveit
Grethe Larssen
Roar Sellevoll
Aslak Berge
Torgeir von Essen
Kjetil Vilkensen
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: [email protected]
Design:
Per Frederiksen - www.vinceweb.no
Trykk:
Zoom Grafisk, Drammen
URL:
www.nnpf.no
Epost:
[email protected]
Bankkonto:
1607.55.71775
Zoom Gratisk
er miljøsertifisert og har rett
til å benytte svanemerket.
Anette Glende Gultvedt
Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis
NNPFs eller redaksjonens holdning.
Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning
kun etter avtale med redaksjonen.
Abonnement koster kr. 200,- pr. år
og bestilles på www.motgift.no.
Vi takker våre annonsører for velvillig støtte!
4
Medlemmer i NNPF får bladet
gratis tilsendt i posten
2-2011
snpf
RC – Research Chemicals
I kampen mot nye narkotikatrender
ligger Norge etter. Jeg er på foredrag
under SNPF-konferansen og kjenner
at kjemiens formler er i ferd med å
forvirre meg langt ut av lesesalen.
TEKST: KJETIL VILKENSEN
Foredraget
handler
om
”Research
Chemicals” der Henrik Enkelkes fra ungdomsseksjonen i Stockholms län står på podiet.
”Research Chemicals”, eller forkortelsen
RC, er samlebetegnelsen på designerdop
som blir laget og markedsført med tilnærmet samme molikylære strukturer som de
man finner på narkotikalisten. Disse er ikke
klassifisert, på tross av veldig lik rusgivende
effekt. Lite eller ingen forskning har blitt
gjennomført på disse preparatene, så brukerne må selv skaffe seg sine egne erfaringer,
derav navnet ”Research Chemicals.”
RC selges fortrinnsvis på nettet, via
hjemmesider eller krypterte e- postadresser.
Eksempler på nettsider er: www.ravegardener.org, www.rc-express.info og www.spicenordic.com.
Flere av sidene har tidligere hatt betalingsordninger gjennom VISA, Nordea,
Handelsbanken osv, men dette skal nå være
ryddet opp i. Og om noen av substansene
nærmer seg klassifiseringsdatoen, ja da blir
det billigsalg på nettet og man selger ut det
man måtte ha av akkurat den molekylstrukturen. Dette er god business, mye penger
inn, samt liten grad av straff om man skulle
bli tiltalt.
For å forklare nærmere om de forskjellige
RCene, deler foredragsholderen inn i fire
kategorier:
■
■
■
■
Fenetylaminer
Syntetiske katinoer
Tryptaminer
Syntetiske cannabinoider
FENETYLAMINER
Et nitrogenholdig molekyl hvor enkelte er
hallusinogene, mens andre har sentralstimulerende effekt på mennesker. Varianter
av denne finnes naturlig i både planter og
dyr. Eksempler er 2-CD, 2C-1, 2C-T-2 og
2C- T-7.
SYNTETISKE KATINONER
Et amfetaminalkaloid som relateres til
sammensetningen av katinon, en av de
psykoaktive hovedingrediensene i khat.
Varianter er: Mefedron, Metedron,
Plefedron og MDPV.
TRYPTAMINER
Skjermdump fra ravegardener.org
2-2011
5
snpf
En gruppe molekyler med varianter ut i fra
strukturen til tryptaminskjelettet. Vi har
allerede noen naturlige tryptaminer i hjernen, for eksempel signalsubstansene melatonin og serotonin. Eksempler på tryptaminer
er LSD, DMT, DPT og 5-MeO-DIPT.
Narkotikahund tok tenåringer
De to tenåringsguttene ble pågrepet i Glasshuset i Bodø natt til en lørdag i mai for overtredelse av narkotikalovgivningen.
Det var ei fotpatrulje med narkotikahund som stanset guttene.
- Hunden reagerte på de to, opplyser operasjonsleder Øystein Røsnes i Salten politidistrikt.
Politiet benytter ofte narkotikahund under sine patruljeringer i Glasshuset.
Det ble gjort et mindre beslag av narkotika på de to guttene i slutten av tenårene.
SYNTETISKE CANNABINOIDER.
Motgift har allerede skrevet om disse nye
preparatene som gir rus tilnærmet den
THCen i cannabis gir.
Eksempler er JWH018, JWH-250, JWH098 med flere.
Produktene selges gjerne utad som vekstmateriale/plantegjødsel med tilnavn som
Spice, Genie, Black Widow mfl.
Politi «undercover»
på kjøpesentre
Avlutningsvis nevnte Engelkes en motiverende sak for alle som jobber med narkotika. Da tilslaget på en leilighet ikke gikk etter planen endte stort sett hele beslaget i
toalettet. Hva gjør man da? Jo, man tar beslag i dovannet. Ut fra innsendt beslag til
analyse ble det totalt sikret ca 14 gram mefedron fra dovannet, og kort fortalt ble hovedmannen i etterforskningen tildelt alt i alt
seks år bak murene av tingretten.
På foredraget til Jonas Hartelius, den
kjente vitenskapelige
rådgiveren ved
Svenska Carnegie Institutet og forfatter av
et titalls bøker om narkotikaproblematikken, ble temaet gruppeklassifisering tatt
opp. Dette har vært et tema i Sverige lenge,
der det er konkludert med at det på grunn
av rettssikkerheten ikke skal gruppeklassifiseres narkotika. Begrunnelsen er at hver enkelt substans skal undersøkes om den faktisk har en rusgivende effekt, eller om det
bare er en ufarlig vare. Til forskjell gruppeklassifiseres det i Storbritannia, med den
bakgrunn at RC har samme molekylskjelett,
og rettsvesenet har ikke møtt noe særlig
motgang på dette. Hartelius gjentok imidlertid at det er ingenting som tilsier en forandring hva angår gruppeklassifisering i
Sverige i uanskuelig framtid.
De syntetiske cannabinoidene var også et
tema under dette foredraget. Interessant at
bokstavene JWH er initialene til den amerikanske professor emeritus i organisk kjemi,
John W. Huffman, som forsket fram disse
substansene tilbake på 80 og 90 tallet.
Huffman og hans team utviklet cannabinoide sammensetninger for å se effekten på disse opp mot forskningen på multippel sklerose (MS), AIDS og kjemoterapi. Huffman
er lite fornøyd med hva hans substanser nå
blir brukt til, og har også måtte tåle harde
anklager for misbrukspotensialet.
Avslutningsvis viste Hartelius følgende
foil på storskjermen til ettertanke:
- Om missbruket av narkotiska ämnen fortsätter att öka i samma takt som under de
senaste femtio åren skulle det utgöra en katastrof vars följder på ett eller annat sätt
skulle angå var och en av oss, Louis Lewin:
Phantastica (1931).
6
— Vi gjør dette fra tid til annen, når vi har mange folk tilgjengelige, sier politibetjent Harald Windheim ved Bergen nord politistasjon.
Fredag gikk betjenter fra stasjonen sivilpatrulje både på Øyrane Torg (bildet) og på
kjøpesentrene i Åsane. Hovedmålsettingen med de sivile kjøpesenterbesøkene er å
avdekke omsetning av narkotika. Ledelsen ved Øyrane Torg har den senere tiden
mistenkt at dette foregår i større utstrekning enn tidligere, og uniformert politi har
flere ganger vært tilkalt. (Bygdanytt.no)
22-åring tatt med 830 kilo hasj
Guardia Civil har gjort et forholdsvis stort beslag av hasj i Villaricos i Almeria. De fattet mistanke til en båt av typen RIB, som kom inn fra havet.
De satte ut flere patruljer langs kysten og fant raskt ut hvor båten tok seg inn til land. Det var
to personer om bord, men den ene klarte å stikke av fra politiet.
Mannen, som ble arrestert, er 22 år og innbygger i Melilla. Hasjen var pakket i 25 store pakker, og veide til sammen 830 kilo.
Beslagla marihuana
En «kjenning» i Notodden ble i mai tatt for oppbevaring av narkotika.
Det hele startet med at politiet sjekket en moped på utsiden av et boligkompleks i
Notodden. Eieren oppdaget dette og kom ut, og ba politiet bli med inn.
Og det som møtte politiet der var noe marihuana. Dette ble beslaglagt og eieren, en
32-åring, kan vente seg en bot.
5 tatt for narkotikamisbruk
Fem personar på Sunnmøre vart tatt for narkotikamisbruk etter ein politiaksjon i mai.
Stranda og Sykkylven lensmannskontor aksjonerte mot eit hus i ei av bygdene i distriktet,
opplyser politiet.
Der vart fem personar pågripne, mistenkte for å bruke og ha narkotika.
Politiet tok 100 cannabisplanter, 60 gram marihuana og nokre gram kokain, opplyser operasjonsleiar ved Sunnmøre politidistrikt, Arild Reite.
Saka blir etterforska av Stranda lensmannskontor. Dei fem personane vart sleppt fri etter avhøyr.
2-2011
notiser
83 pågrepet i narkotika-aksjon
Et samarbeid mellom de fire lensmannskontorene på Øvre Romerike
har ført til at 83 personer ble tatt
for bruk, besittelse eller oppbevaring av narkotika helgen før 17. mai
Hensikten med storaksjonen var å uroe
narkotikamiljøene i kommunene. De pågrepne var i alderen fra 16 til 45 år. Av be-
Skjerpet
grensekontroll
i Danmark
Danmark gjeninnfører streng
grensekontroll av utlendinger
på riksgrensen mellom
Danmark og Tyskland.
Det gikk et flertall i det danske folketinget inn nylig.
Kameraovervåking av biler
som krysser grensen er et av
tiltakene som vil bli innført for
å stanse narkotika- og menneskesmuglere. Observatører
mener dette kan bryte
Schengen-avtalen.
slagene som ble gjort var det 50 gram
amfetamin og 100 gram hasj som var
mest alvorlig.
■ Nes: 23 pågrepne personer i alderen
I tillegg skal det ha blitt avdekket bruk av
blant annet kokain.
■ Ullensaker: 12 pågrepne personer
■ Nannestad: 21 personer pågrepet.
Dette er resultatet for de enkelte lensmannskontorene:
Hovedparten er i 20- til 35-årsalderen.
De fleste som ble tatt fikk forelegg og ble
senere løslatt.
6 til 51 år.
■ Eidsvoll: 27 personer pågrepet i
alderen 20 til 45 år
Rusmistenkt krasjet
med barn i bilen
En småbarnsmor er mistenkt for å
ha kjørt i påvirket tilstand da hun
krasjet i en lyktestolpe i Hurdal i
mai. I bilen var hennes to små barn.
Kvinnen i slutten av 20-årene fra
Eidsvoll er mistenkt for ruskjøring,
etter at hun i 20-tiden lørdag kveld
krasjet i en lyktestolpe på riksvei
120 i Hurdal.
Det ble også funnet marihuana på
kvinnen, som mistenkes for å ha
kjørt i påvirket tilstand. Barna var
begge under fem år gamle.
Alle tre ble sendt til Ahus for sjekk.
Kvinnens førerkort ble beslaglagt.
Både i Norge og internasjonalt
engasjerer Lions seg for å bygge opp
under positive ungdomskulturer.
Vi finansierer «Det er mitt valg» - et
langsiktig forebyggende program
mot rusmisbruk og mobbing i skolen,
arrangerer ungdomsleire og støtter
en rekke andre ungdomsaktiviteter.
Har du lyst til å være med?
Ring oss på 23 24 46 30 eller gå
inn på www.lions.no og finn
din nærmeste klubb.
2-2011
7
vest-afrika
Med
KROPPE N
som pakke
Det kommer mange personer med
opprinnelse Vest–Afrika til Norge.
Noen har sommerfugler i magen før
de reiser, men stadig flere har magen
full av narkotika når de kommer. Og
de har ofte en sterk historie å fortelle.
AV ROAR S ELLEVOLL
FOTO G RETHE LARSSEN
Prostitusjon, bedrageri på e–post og
shari´a–dommer om steining av kvinner er
for mange synonymt med Vest–Afrika generelt og Nigeria spesielt. Dessverre figurerer
personer fra dette området på topp på enda
en statistikk; kurerer som bruker kroppen
som pakke til narkotikasmugling.
«Fredag ble jeg truet på livet ved at de satte
en pistol mot bakhodet mitt. Det var en
tung reise gjennom Europa. I Sverige måtte
jeg på do. Da kom det ut 30 kuler med mye
blod. Så måtte jeg vaske disse igjen. Og jeg
svelget dem på nytt. Det var en lidelsens
vei. Det var en virkelig lidelsens vei.»
8
Dette er deler av historien til en mannlig
kurer som ble pågrepet med magen full av
kuler med kokain. Hans historie er langt fra
unik, og for mange vestafrikanere er et liv i
Europa den store drømmen, en drøm som
ofte blir til et mareritt.
Noen smugler narkotika høyst frivillig,
hvor motivet er raskt å tjene 2.000 euro for
en tur til Norge. Men trusler og vold blir stadig mer vanlig. Mange tvinges til utsette seg
selv for nedverdigende handlinger og kroppen integritet blir krenket på det sterkeste.
En kvinnelig kurer forteller følgende;
«De to mennene tok av meg buksen og trusen, samtidig som en tredje person presset
den store kulen inn i min vagina, for deretter å presse de åtte små kulene inn i rektum.
De holdt meg så hardt at jeg ikke hadde en
sjanse til å motsette meg at de presset kulene inn, slik som fortalt. Jeg ropte nei flere
ganger når de gjorde dette.»
Uansett om kurerene gjør dette frivillig
eller under tvang, så rekrutteres de ofte fra
lavere sosiale lag, der fattigdom og arbeidsledighet dominerer. Det rekrutteres bevist fra
dem som har ingenting fra før. En ulovlig
Stadig fler med opprinnelse fra land i
Vest-afrika blir fristet til innvendig smugling.
innvandrer fra Vest–Afrika i Spania er et enkelt bytte for kyniske bakmenn når man skal
finne seg en som er villig til å bruke kroppen
som transportmiddel for narkotikasmugling.
Denne kvinnelige kureren ble tatt tredje
gangen hun kom til Norge. Tolltjeneste2-2011
vest-afrika
En 50 år gammel baltisk kvinne hadde utrolige 202 kuler med hasj i kroppen,
til sammen over 2,1 kilo, da hun kom med fly fra Marokko via Spania. Foto: Tollvesenet
På seks år har tollens beslag
etter innvendig smuglig hatt
nær en åtte-dobling, fra 8 beslag i 2004 til 62 beslag i 2010.
«Etter å ha utført den første
turen bestemte jeg meg for
aldri å gjøre det igjen. Det var
det mest nedverdigende jeg
hadde gjort og jeg fikk store
psykiske problemer. Men de
truet meg til nye turer. De slo
meg, de låste meg inne og de
truet med å ta livet av noen fra
min familie. Jeg tok nye turer,
men ble tatt. Heldigvis.
Jeg vil ha livet mitt tilbake.»
Foto: Tollvesenet
mennene som utførte kontrollen sier at kureren gråt lenge da hun ble tatt, både av fortvilelse og av lettelse. En mannlig kurer
gjennomførte hele 22 turer før han gikk seg
fast i nettet til tollerne.
STADIG FLERE BLIR TATT
For noen år tilbake avdekket Tollvesenet 5–6
innvendige kurerer hvert år. Nå tar man over
5 kurer hver måned. 62 personer som ankom landet i 2010 ble tatt med narkotika i
kroppens hulrom. Ingen vet hvor mange
som ikke ble tatt. Og den gamle ordtaket
om at ”alle smugler” gjelder også for de som
bruker kroppen som pakke. Det smugles
uavhengig av kjønn, alder, religion, hudfarge
og etnisk bakgrunn.
vei overtatt for kokain og heroin når det
gjelder innvendig smugling. Frem til mai
2011 har 15–20 kurerer ankommet Norge
med hasj i kroppen. På mange måter er det
overraskende at man smugler en stofftype
som har så mye lavere verdi enn kokain og
heroin. Men dette viser bare hvor desperate
kurerene er for å tjene penger og hvor lett
det er å verve en person som er villig til å la
seg utnytte – enten frivillig eller under
tvang.
NY REKORD
I gjennomsnitt har kurerene 600–700 gram i
kroppen, fordelt på kuler á ca. 10 gram. Av
og til gjøres det beslag på mellom 1 og 1,5
kilo, og kureren kvitterer ut rundt 100 kuler.
Tidligere benyttet kurerene utelukkende
fly som transportmiddel. I dag fanges en
fjerdedel av disse kurerene av tolltjenestemenn som jobber ved andre grenseoverganger enn flyplasser. Tog, bil og buss blir
stadig mer vanlig.
Utrolige 202 kuler, til sammen over 2,1
kilo, med hasj var det en 50 år gammel
kvinne fra Baltikum hadde i kroppen da hun
kom med fly fra Marokko via Spania. Dette
er utvilsomt ny rekord etter norske forhold,
ifølge tollvesenet.
NY TREND - NYE UTFORDRINGER
VEST-AFRIKA
Hasj i kroppens hulrom var tidligere høyst
uvanlig. Nå har denne stofftypen langt på
2-2011
Stadig flere innvendige kurerene har opprinnelse VestñAfrika, et område som til sam-
8
6
13
34
35
38
62
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
men har en befolkning på 350 millioner.
Minst. Kanskje det er snakk om over 400
millioner.
Nigeria er det mest befolkede landet i
denne regionen, med over 150 millioner
innbyggere. Flere og flere nigerianere søker
lykken utenfor landets grenser. De er nå etablert i alle land i Europa, store deler av det
amerikanske kontinentet og i den senere tiden i flere asiatiske land. Store barnefamilier
med enorme nettverk er kjennetegn på det
nigerianske samfunnet. Dette nettverket går
utover Nigerias grenser og utvides til å gjelde nigerianere bosatt i andre land. Dessverre
brukes slike nettverk også i kriminell
sammenheng – og de har vist seg veldig effektive.
Drømmen om et liv i Europa blir fort til
et mareritt når kyniske bakmenn utnytter
personer som kommer fra fattige kår i
Vest–Afrika. Trusler mot familien i hjemland er vanlig om man ikke stiller kroppen
sin til disposisjon for narkotikasmugling – eller prostitusjon.
Se også side 19
9
bry deg
«Bry Deg» i Spania – foreld
Verden har etterhvert blitt relativt et lite
sted, ser man bort fra askeskyer og andre
reiseforpurrende fenomener, så tar det i
dag forsvinnende kort tid å forflytte seg
fra en del av verden til en annen. Vi nordmenn reiser mer enn noen gang, og vi
bosetter oss også på helt andre breddegrader enn her nord.
AV LARS HOLMEN
Grunnene for å reise er mange, enten det er
en avslappende ferietur, eller at man tar med
bestemor, svigermor og syv små skrikerunger
på flyttelasset for en mer permanent tilværelse. Den gang nordmenn emigrerte til
Amerika for å dyrke jord og jakte etter annen lykke, var sikkert utfordringene for familiene mange. Nye steder, nye mennesker
og ikke minst nye skikker, normer og regler.
Likevel er dagens situasjon og utfordringer
ganske annerledes.
Fra å bo sammen med hele storfamilien
der barna vokste opp i så vel foreldre som
besteforeldres normsett, er dagens globetrotter-familier noe mer løselig sammensatt.
Ei har de kanskje like god tid til hverandre
heller. I integreringen av barna i sine nye lokalsamfunn, blir ungene påvirket av helt nye
og svært ofte ganske mye mer liberale normsett enn hva vi er vant til hjemmefra.
Spesielt gjelder dette i forhold til rus og
holdninger til narkotika. For eksempel vil
trolig en nyinnflyttet familie med barn i skolealder være eksponert for helt andre rusnormer på solkysten av Spania, enn om de
flytter til Indre Arna, Dokka eller Nordfjord.
NOK REKLAME FOR NARKOTIKA
Både i Norge og i en rekke andre land som
har hatt en relativt restriktiv og suksessfull
ruspolitikk, ser vi stadig offensiv bruk av
cannabislogoen i markedsføringen for å få
spredd narkotika til flest mulig.
I Spania ser de derimot ikke ut til å trenge
denne reklamen lenger, de har tilsynelatende kommet i mål med normoppløsningen rundt hasj og marihuana. Stoffene har
blitt så vanlig at selgerne ikke trenger bekymre seg for å få omsetning på stoffet sitt.
Typiske legaliseringsprodukter som alt fra
caps, bademadrasser og Bob Marley-inspirerte ”hattifnatti” gadgets med det sagtakkede bladet er betydelig mindre synlig i dag
enn for bare noen få år siden i Spania. Endringen har skjedd nesten umerkelig de
siste 4-5 årene, sier den erfarne norske politisambandsmannen Knut Winther i Malaga.
Sammen med tre andre kolleger fra den felles nordiske sambandsmannstjenesten i
10
Spania, er de inspirerte deltakere på kurs i
forebygging av rusmisbruk hos unge.
BRY DEG I SPANIA
Sambandsmennene er på ”Bry Deg” kurs, et
historisk kurs for norske politifolk i utenlandstjeneste. Det vil kunne gi sambandstjenesten en ekstra dimensjon i deres kontakt
med norske/nordiske bosatte i Spania.
Kurset gjennomføres på den Norske ambassaden i Madrid, med god nærhet til steder
der du også kan se hvor synlig narkotikamisbruket i den Spanske hovedstaden er. På en
kort spasertur fra ambassaden går vi forbi en
skole der selv den mest fraværende må legge
merke til at jointer prepareres både i og
utenfor skolegården i pauser.
CHILLER’N I PARKEN
Tar vi en tur i en av Madrids mange og flotte parker, er det heller ikke spesielt annerledes. Påfallende mange har for vane å dele
røykepinnen med hverandre, der de sitter
lettere henslengt i solen på formiddagen. Å
studere cannabisens ulike rusfaser er også
en enkel øvelse her, om man da har anledning til å bruke noen timer på gresset. Fra
kortvarig fnisestemning hos våre to naboer
på gresset, glir de raskt over i en langt mindre underholdende og kraftig fraværende
væremåte.
Når foreldre tar opphold i andre land, har
de ofte med seg barna. Nye kulturer og nye
vaner i barnas vennemiljø kan i mange tilfeller være en utfordring å takle for norske foreldre i utlandet. Nettverk, tydelige grenser
og foreldre som involverer seg i de nye oppvekstmiljøene, vil være av stor betydning for
å gi barna de beste forutsetninger for å få et
best mulig opphold i utlandet, et opphold
som vil forme dem resten av livet.
2-2011
ldre, integrering og grenser
Kurs i Madrid
Nordiske sambandsmenn fra politi og tollvesen gjennomgikk NNPFs Bry Deg instruktørkurs i begynnelsen av april.
Kurset ble gjennomført på den norske ambassaden i Madrid og vil kunne gi sambandstjeneten en tilleggsdimensjon i deres kontakt
med norske/nordiske bosatte i Spania. I forbindelse med kurset ble alle ansatte m/familier invitert til å delta på gjennomføringen av
Bry Deg foredraget på ambassaden.
Deltagerne på Bry Deg kurset (f.v) Rabbe
von Hertzen (Finsk politisambandsmann i
Malaga), Knut Winther (politisambandsmann
i Malaga), Lars Holmen(Bry Deg koordinator
i NNPF), Thor Atle Pedersen (politisambandsmann i Madrid), Terje Slettbakk (tollsambandsmann i Madrid) og Stine Johnsen
(Norske Ambassades politiattachékontor)
2-2011
11
trafikkrus
Illustrasjonsfoto. Ulykken på bildet har ingen tilknytning til saken
Rusede bilister skal tas
Regjeringen bevilger 21 millioner kroner for å avsløre bilister som kjører i narkotika- og pillerus.
Bevilgningen på 21,3 millioner kroner skal brukes til mer presist
analyseutstyr for blodprøver av narkotiske stoffer, skriver
Dagsavisen.
Pengene kommer i revidert nasjonalbudsjett, ifølge samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).
Lovendringen som likestiller straffen for å kjøre påvirket av narkotika med ordinær promillekjøring, trer i kraft 1. januar neste år.
12
På lista over rusmidler finner man blant annet amfetamin, kokain, GHB og cannabis, men også reseptbelagte legemidler med rød
varseltrekant, som valium, smertestillende og sovepiller.
Hvert år blir 10.000 sjåfører i her i landet mistenkt for å ha kjørt
i ruspåvirket tilstand. I halvparten av tilfellene er det mistanke om
alkohol. I 4.600 tilfeller er det mistanke om narkotika- eller pillemisbruk. I 90 prosent av tilfellene stemmer mistankene.
Åtte av ti rusførere som ble tatt i fjor var tidligere straffet, det
samme gjelder halvparten av dem som ble tatt for å kjøre så fort at
de mistet førerkortet.
2-2011
20.000 på hvit danseaften
Det er trangt
Det er hett.
Det er mørkt.
Og hvitt, hvitt og hvitt.
2-2011
13
14
2-2011
TEKST OG FOTO JØRGEN STEEN
Hvit danseaften
Klokken nærmer seg seks kvelden før palmesøndag. Solen skinner lavt, men
varmt over Fornebulandet i Bærum. Ut fra en bobil parkert på Oksnøya strømmer det ut hvitkledde og festklare deltakere. Med retning mot Telenor Arena.
Klare for en dansefest uten like. Bussene fra Oslo sentralbanestasjon går hvert
femte minutt og fra busstoppet på Oksnøya strømmer det ut hvitkledde feststemte jenter og gutter, alle i tyve-års alderen. Allerede før klokken seks er det
lange køer. Køer som bare øker etter hvert som solen går ned.
Aldri før har det blitt arrangert et så stort
houseparty i Norge og antallet billettkjøpere
er tre ganger så mange som da Hyperstate
ble arrangert i Oslo Spektrum for ti år siden.
Forventningene er mange og til tider til å
ta og føle på. For noen har forventningspresset blitt for stort og allerede før portene åpner klarer enkelte ikke å stå rett opp og ned
i den tiltagende køen. Mange har betalt
1.500 kroner for billetten som skulle sikre
dem enklere inngang og tilgang til alle barområder inne på området. Vel fremme ved
2-2011
«Deluxe» inngangen må de snu da garderoben de var lovet ved kjøpet, ikke har gått i
orden.
Facebooksiden «Sensation til Norge»
oppnådde over 35.000 tilhengere. Da først
kvelden er kommet er det tidlig er tydelig at
de tidlig hvitkledde ankommende er i et
sprudlende humør og har lengtet etter denne happeningen. De kan nesten ikke vente
med å danse.
Fortsetter på neste side >>>
15
Hvit danseaften
Polititjenestemenn og kvinner i sivilt ser få
tegn på misbruk av narkotika blant denne
horden. Førstemann som blir pågrepet fortviler over sin manglende rettskunnskap.
Ved ankomst til billettkontrollen tok han
frem tre jointer og stilte spørsmålet om han
kunne ta de med inn. Det kunne han ikke.
Foruten de to hovedinngangene for de
med vanlig billett og deluxe billett, var det
egen vipinngang og artistinngang, i tillegg til
den umerkede inngangen til den midlertige
politiposten. Fire av de betalende vip-éne
gikk feil og med høy partyfaktor snudde de
seg undrende rundt, henvendte seg til en
edru person i hvitt inne på politistasjonen og
spurte; – Är inte detta vip-en? Har vi gått
fel? Politimannen de hadde henvendt seg til
svarte nei på det første spørsmålet og ja på
det andre. Alle fire partysvenskene ble deretter bøtlagt for narkotikamisbruk og inngangsbilletene ble klippet i to.
Vaktene fra ProSec er nærmere 200 i antallet i tillegg til anleggsvaktene fra G4S.
Politiet er både i uniform og sivilt, ambulansepersonell og brannmenn er også å se, men
det er mengden av hvite deltakere som dominerer ute, men fremfor alt inne.
– Ta bilde av oss, sier en hvitkledd humførfylt 20-åring fra Romerike. Og han var
ikke alene om å ville komme på film.
Hvorfor jeg har kamera rundt halsen virker
ikke interessant, bare at det blir tatt bilde.
Etter å ha fått samme spørsmål en titalls
ganger på noen få timer er det bare å konstatere at «realitygenerasjonen» vil bli sett. Og
mange hadde et antrekk, var ikledd maske
og hadde fargede linser som vitnet om nettopp dette. Enkelte av antrekkene hos de
kvinnelige hvitkledde overlot lite til fantasien. En av jentene som stilte seg opp og jeg
tok bilde av ville se på bildet der og da, for å
se hvor mye av puppene som syntes, noe
som var litt for mye. Hun var veldig fornøyd
med det hun fikk se, selv om bildet ikke egnet seg på trykk. Om bildet skulle legges på
nett, eller i dagspressen, brydde hun seg ikke
noe om.
I midten av arenaen henger det lysende
enorme baller over DJ-scenen. Scenen ser liten ut på avstand, men ligger noen meter
over bakken og det virker som om den er
plassert over et akvarium som stadig skifter
farge og form. Ut fra dj-sirkelen går det to
lange tarmer. Deltakerne kan gå fra den ene
til den andre siden av scenen i tunnelene
16
under tarmene. Oppå tarmene spruter det
vannfontener i takt med den fengende musikken. Og stemningen, tydelig underbygget
av musikken, stiger idet de grasiøse og lettkledde danserinner kommer frem mellom
vannfontenene, enten de bare danser eller
kaster ut fargesprakende forvokste badeballer ut over det gispende publikumet.
– Jeg har bare brukt ecstasy to ganger
tidligere, og det var også på house party som
dette, bare litt mindre i målestokk, sier Jens
på 22 fra Trondheim. Han sitter litt slukøret
inne på politistasjonen etter å ha blitt pågrepet av politiet like etter at han kom inn. –
Jeg tok en halv knips på bussen fra Oslo og
den andre halve da jeg kom inn. Jens forteller at han har betalt 1.500 for billetten, i tillegg til fly og hotellovernatting. Nå venter
han bare på å skrive under forelegget for
bruk av narkotika, noe han har erkjent. Jens
er derimot ikke klar over at arrangøren ikke
ønsker at de som blir tatt for narkotika får
komme inn igjen og at politiet kommer til å
klippe over deluxe armbåndet hans. – Jeg
har aldri prøvd narkotika annet enn de tre
gangene jeg har vært på housefest. Det er
nok ikke Jens alene om.
Kontrollen ute varierer. Første gang jeg
står i «deluxe køen» blir jeg ransaket og kamerabagen grundig undersøkt. Neste gang,
mens solen er iferd med å forsvinne, er kontrollen like god. En time senere blir bare
armbåndet kontrollert. Neste gang kommer
jeg meg inn uten å bli kontrollert i det hele
tatt.
Oppe på vip-området er det stille tidlig
på kvelden. Det går til og med å prate med
deltakerne der. – Jeg fikk vip-billetten av en
på jobben, sier Christian Fredrik da jeg spør
hvorfor han er her. – Bongene også, tillegger
han med et smil, før han forsvinner med to
drinker redbull og vodka. Bartenderen på sin
side har sin fulle hyre med å fylle vodkaglassene med redbull, der han må åpne hver
eneste boks og sette boksen på hodet. – Alle
vil ha redbull og vodka smiler bartenderen,
som allerede før klokken ni denne kvelden
står med klissvåte sko og ligger etter med
bestillingene. Bonger som er kjøpt før du ankommer baren er eneste gyldige betalingsmiddel og selges i antall på fem eller ti.
Når det nærmer seg midnatt er det fullt
inne på politistasjonen. – På vip-en og i
loungene er det bare å plukke, sier en av tjenestemennene før han haster videre. En an-
nen litt eldre tjenestemann er oppgitt over
at deler av vip-en mangler lys og at det ligger
til rette for narkotikamisbruk. Men så kommer det en i full kanindrakt inn på «stasjonen», mistenkt for bruk av narkotika. Etter
sjekk viser det seg at han er negativ, noe som
er positivt for kaninmannen. Noe motvillig
tar han på seg kanindrakten og kommenterer selv hvor våt av svette han er inne i drakten. Etter at han har hoppet ut, velger jeg å
teste ut informasjon jeg har fått om at det er
på toalettene det snortes mest.
Og det er nedslående. Bokstavelig talt.
Jeg går inn på et avlukke bare for å oppdage
at skohælen til han i båsen ved siden av stikker ut under skilleveggen før jeg hører den
umiskjennelig lyden av luft som trekkes inn
gjennom nesen. Så slår jeg ned dolokket i
mitt eget avlukke, stryker fingeren over lokket og ser meliskonsistensen samle seg på siden av pekefingeren min. Dette gjentar jeg
på flere toaletter på ulike områder inne på
arenaen. Resultatet blir det samme hver
eneste gang og etter 10-12 dobesøk med
lokket nedslått går jeg ned på dansescenen
for å klarne hodet i et håp om å få tilbake
lysten av å være tilstede denne lørdagskvelden.
Musikken og lysshowet har bygd seg opp
siden åpningen fem timer tidligere. Mange
er ekstatiske der de svinger seg rundt, hopper og danser med lyssticks i regnbuens farger. Glade, svette, slitne og ikke helt nyktre.
Og det er mye trangere om plassen nå. Ikke
bare på dansegulvet, men overalt. På tribunen, i gangene ved kiosk og barområdene, på
vipen og ved bongutsalgene og på toalettene. Stemningen øker og infernoet nærmer
seg. Jeg har derimot mistet helt piffen.
Bortimot 80 personer ble pågrepet for
bruk og eller besittelse av narkotika. Tallet er
ikke oppsiktsvekkende, men det kunne vært
det tidobbelte eller mer, hadde kontrollen
vært bedre og politiets ressurser større. Det
betimelige spørsmålet er vel om en slik happening er ønskelig og om Telenor Arena er
stedet. Men det må ha vært en økonomisk
gullgruve for arrangøren.
20.000 møtte opp på «Sensation Ocean
White» lørdag 16. april på Telenor Arena.
Enten man befant seg på det enorme
dansegulvet eller strøk fingeren på dolokket
var det bare hvitt som gjaldt denne kvelden
på Telenor Arena. En kveld utenom det vanlige. Heldigvis.
2-2011
Kvelden før kvelden
Hele 15 gram MDMA, 10 gram amfetamin, 5 gram kokain, 17 LSD drypp,
noe ketamin og over 50 ulike tabletter skulle gjøre neste kveld til årets
opplevelse. Slik ble det ikke.
forklaringer om større mengder narkotika
som ble beslaglagt. En av disse unge mennene hadde en real partypakke som en dyktig
narkotikahund fant på hotellrommet.
Nesten 15 gram MDMA, 10 gram amfetamin, 5 gram kokain, 17 LSD drypp, noe ketamin og over 50 tabletter av ulik art skulle
gjøre neste kveld til en uforglemmelig opplevelse. Gutten ga uttrykk for at han visste
veldig godt hva som ikke står på
Narkotikalisten og hadde også gått til innkjøp og brukt MDPV. Det første han sa til
politiet når han ble spurt om hva han hadde
brukt var at han hadde tatt MDPV (et stoff
som både skal være lett hallusinogent og
sentralstimulerende) og at de derfor ikke
kunne pågripe han. Men det hjelper lite å
påstå sin uskyld når man også har brukt
Ketamin og kokain kort tid før pågripelsen.
TEKST LARS KOSTVEIT
FOTO POLITIET
Kvelden før Sensation Norway 2011 ble arrangert på Telenor Arena tok en noe bekymret hotelldirektør kontakt med politiet.
Hotellet som han driver ligger ikke langt
unna arenaen og han hadde skjønt at «noe
var i gjære». Han opplyste til politiet at han
lurte på hva han hadde i vente og spurte om
politiet kunne ta seg en tur innom i løpet av
kvelden. Tjenestemenn i sivilt tok seg noe
senere en tur i hotellkorridorene. Det tok
ikke lang tid før de kunne konstatere at hotelldirektøren hadde hatt grunn til å kontakte dem.
KJEDELIG VORSPIEL
ÅTTE PÅGREPNE
Det startet med en som hadde forlatt rommet sitt en liten tur og som raskt ble pågrepet for besittelse av narkotika. Deretter ballet det på seg og enden på visa ble at åtte
unge gutter og jenter ble fraktet til Bærum
politistasjon. For seks av de pågrepne ble sakene avsluttet med forelegg for bruk og besittelse av narkotika. De hadde ruset seg på
2-2011
blant annet MDMA, kokain, amfetamin,
metamfetamin, benzodiazepiner og hasj.
Flere av dem var også i besittelse av flere ulike typer narkotika.
PARTYPAKKE
For de to siste som ble pågrepet ble oppholdet i arrestene noe lenger og de måtte avgi
Det var tydelig at guttene var samkjørte på
hva de skulle kose seg med under sitt opphold på østlandet. Den andre guttensom var
i besittelse av for store mengder til å kunne
få et forelegg, hadde også kjøpt inn amfetamin, MDPV, metamfetamin og MDMA.
Han oppga at han hadde med seg all narkotikaen fra sitt hjemsted.
Vorspielet ble avsluttet lenge før planlagt
og det spørs vel om beslagene og besøket
hos politiet også la en demper på det som
skulle være årets store høydepunkt.
17
«…amfetaminen fikk jeg for å
slippe noen foran i dokøen…»
«…jeg kunne ikke gå på dass én gang
uten å bli tilbudt sterkere og sterkere…»
Og kvelden
etter kvelden
Uten penger, i sokkelesten og med
hjernen på tur i en drømmeverden
der småstein og fuglemøkk er
XTC. Det er ikke alltid like lett å
lande etter en heftig fest.
AV LARS KOSTVEIT
Det er ikke et særlig godt tegn når man
midt i 30-årene, over et halvt døgn etter
at alle andre avsluttet festen, går rundt
uten sko og desperat forsøker å komme
inn igjen i festlokalet. Det er heller ikke
noe godt tegn på egen situasjon når man
forsøker å spise både grus og fuglemøkk
i den tro at det er piller. Piller som vil
gjøre at utskillelsen av signalstoffer i
hjernen går enda mer bananas.
VANSKELIG Å SI NEI TAKK
Mannen fra Møre ble påtruffet utenfor
Telenor Arena på søndag ettermiddag,
dagen etter at 20.000 hadde danset og
hygget seg innendørs. På spørsmål om
hvor mange han mente hadde vært ruset
18
på Sensation antok han at sikkert
18.000 hadde inntatt ulovlige rusmidler.
– Jeg synes det var altfor mye. Jeg kunne
ikke gå på dass én gang uten å bli tilbudt
sterkere og sterkere... Det må være vanvittig vanskelig å takke nei takk. Man
trenger ikke å være et svakt menneske
en gang. Uttalelsene kom han med til to
politifolk som forsøkte å finne en bag
han mente å ha satt igjen utenfor arenaen. De lette alle tre iherdig, men resultatet ble kun en enslig sko. Da hadde de
allerede vært på Legevakten og innom
arresten en tur.
IKKE SOM HYPERSTATE
Forskjellen på å være på et slikt arrangement med og uten bruk av narkotika er,
ifølge mannen, antall timer man holder
ut. Man holder ikke koken i like mange
timer uten ulovlig rus, uttalte han. Han
hadde deltatt på seks «Hyperstate-arrangement» tidligere, men sa at dette var
det villeste han hadde vært med på.
Hyperstate hadde vært mer oversiktlig i
forhold til rus og deltagere.
GRATIS
Det var, etter eget utsagn, ikke
en hardbarka narkoman som
hadde en tung søndag. – Jeg tok
en av mine fire doser i året.
Amfetamin fikk jeg for å slippe
noen foran i dokøen. Jeg måtte ikke en
gang betale for det. Allerede ved midnatt hadde han blitt kontaktet inne på
arenaen og blitt bedt om å si fra dersom
han trengte noe beroligende. Ifølge møringen ble han tilbudt «hele rekka» med
piller for å ha noe å lande på. Som ga uttrykk for at ting hadde gått for langt. –
Det er ingenting vi kan gjøre for å stoppe det. Man må rett og slett bare la vær
å arrangere det. Eller ha like mye politifolk på dansegulvet som vanlige folk.
På spørsmål fra den ene tjenestemannen på om han ville ha latt sin datter eller sønn dra på et slikt arrangement var
svaret klart:
- Nei, jeg ville ikke det.
2-2011
innvendig
Kurérturen som
endte på likhuset
Mange risikerer lange fengselsstraffer
for å smugle narkotika i kroppens
hulrom, men hva om det går hull på
en av forpakningene?
AV TORGEIR VON E SSEN
En sen juni kveld på den internasjonale flyplassen i Miami ankommer et fly fra Bogota.
Tollerne på flyplassen fatter mistanke da en
spansktalende mann «Pablo» passerer. Han
blir tatt til side for kontroll.
STIV AV SKREKK
Noen av oss har vel kjent det krible litt i
kroppen når vi går forbi tollerne på flyplassen. Det er noe ubehagelig ved å bli kontrollert, men for «Pablo» skyldtes det flakkende
blikket og svetteperlene i pannen noe helt
annet. I fordøyelsessystemet hans sirkulerer
flere dusin med kuler fylt av kokain.
KONDOMEN SPRAKK
Pablo fortsetter å svette under kontrollen.
Han virker desorientert og klarer ikke å fokusere på hva tollerne sier til ham. Det er
som å være på en karusell. Til slutt klarer
han ikke å stå på beina lengre, noe er fryktelig galt. Han vet med seg selv at en av de
sammenknytede kondomene, fulle av kokain, må har sprukket, men han fortsetter å
blånekte når tollerne spør om han har svelget narkotika, og forteller i stedet at han var
ute på fylla kvelden i forveien. Det begynner
å haste.
Han trenger legehjelp, og våkne tollere,
som ikke finner historien om høyt alkohol-
2-2011
inntak troverdig, tilkaller stedlig ambulansepersonell, som beslutter å ta med «Pablo» til
sykehus. På vei til sykehuset innrømmer
«Pablo» å ha svelget 41 kuler med kokain.
Ambulansen kjører det remmer og tøyler
kan holde til sykehuset hvor «Pablo» blir lagt
inn på akuttmottaket.
INGEN ENGLEVAKT
Helsepersonellet på akuttmottaket kjemper
en kamp mot giftstoffet i kroppen til
«Pablo», men livet hans står ikke til å redde,
og under sju timer etter «Pablo» ble kontrollert i passkontrollen er han død av overdose.
OBDUKSJON
Obduksjonen av liket blir en erfaring noe
utenom det vanlige, for de ellers så erfarne
patologene. Det blir avdekket 48 kuler med
kokain, i tillegg til en kule i meget dårlig forfatning, hvor forgiftingen trolig stammer fra.
Turen som skulle gi familien til «Pablo» en
fremtid hjemme i Colombia, har i stedet
gjort at barna hans må vokse opp uten sin
pappa.
POPULÆRT Å SVELGE
Den siste tiden har tollvesenet avdekket
flere og flere som svelger narkotika, noe som
både har sammenheng med økt fokus på fenomenet, men også kan tilskrives en økning
av antall svelgere.
Metode og modus er i stadig endring, noe
som krever at både tollvesenet, grensekontrollører og politi holder seg oppdatert.
Mange er ikke klar over hvilken risiko de tar
ved å svelge de narkotiske stoffene.
– Tidligere har det utelukkende vært pulverstoffer som har blitt smuglet innvendig,
men i det siste har en sett en oppblomstring
innenfor hasj også, forteller førstetollinspektør Jørn Inge Kvåle.
19
sverige
Narkotikarelatert mord
I slutten av august 2009 forsvant
17–åringen Adam Berg sporløst. Nå
er to jevnaldrende dømt for det makabre drapet.
AV TORGEIR VON E SSEN
Adam Berg vokste opp i nærheten av
Sveriges hovedstad Stockholm. Med en far
som ikke var tilstede, og en mor som var rusmisbruker, hadde Adam oddsene mot seg. I
tidlig ungdom begynte også Adam å ruse seg
jevnlig. Han kom i kontakt med andre likesinnede og begynte å selge cannabis.
Den 20. august 2009 forsvant Adam
plutselig. Ingen visste hvor han var blitt av.
Hans mor meldte ham savnet til politiet,
men politiet hadde få spor å følge. Hvor var
Adam Berg?
SMÅKNARKAR
Sommeren 2009 drev Adam «big business»,
og det er i etterforskningen kommet frem at
Adam i løpet av sommeren solgte ett kilo
med cannabis. Han handlet på krita, og betalte tilbake etter hvert som han fikk penger.
Det siste sikre livstegnet en hadde fra Adam
var på kvelden den 20.August.
Hvorfor var han forsvunnet? Var det en
handel som hadde gått galt eller noen han
skyldte penger? Politiet iverksatte en omfattende etterforskning, men stod uten så veldig mange spor.
LEDETRÅDER
Først åtte måneder etter starten av etterforskningen kom politiet dukket to andre
ungdommer opp i saken; Jonny (Fredrik
Paues) og Nico (Alexander Hellström).
Ingen av dem var særlig villig til å prate., og
de påstod hardnakket i avhør at de ikke
kjente den savnede i stor grad, men politiet
kunne bevise det at guttene ikke snakket
sant og ante ugler i mosen.
Til slutt tok en politimann, som i mange
år hadde vært nært knyttet til Jonny affære
og spurte rett ut hva som hadde hendt.
Jonny klarte ikke å lyge og fortalte at Adam
var drept. Han påviste også liket, i nærheten
av Bålsta, noen mil fra Stockholm, i et skogholt.
BRUTALT DRAP
De viste seg at Nico hadde formidlet cannabis til Adam, fra en tredjeperson. Han hadde
levert ett kilo sommeren 2009, og det var
planlagt ny leveranse på høsten. Når de skulle avtale et møte for å levere mer, bestemte
Nico seg for drepe ham. Alt ble nøye planlagt, både tid, sted og drapsvåpen; en ham-
20
2-2011
sverige
rd på 17 åring i Sverige
mer. For at ikke politiet skulle kunne spore
opp hvor de hadde vært tok de også ut simkortene sine.
Adam, som trodde han skulle få overlevert en ny leveranse ble lurt til å bli med
dem ut i skogen ved Bålsta. De to gjerningsmennene hadde avtalt et spill seg imellom,
og da Jonny spurte Nico hvor han hadde
telefonen, tok Nico opp hammeren og slo
Adam i hodet med all kraft. Første hammerslaget sendte Adam i bakken med et
brak. Han ble liggende desperat i fosterstilling mens han forgjeves forsøkte å beskytte
hodet sitt med armene sine. Nico ga seg
ikke og målrettet slo han ytterligere tre slag
med hammeren mot Adams tinning. De to
gjerningsmennene var nå tilgriset av blod.
Adam pustet fortsatt, men var ute av
stand til å gjøre motstand. Nico forsøkte å
kvele ham med en pose, men han klarte ikke
å få det tett nok til å kvele Adam.
Et nytt hammerslag mot hodet, og den
unge gutten ble liggende livløs i skogen.
UKLARE MOTIV
Politiet og påtalemyndigheten er sikre på at
2-2011
narkotika var en del av motivet for drapet,
men det er uklart om de to guttene handlet
på eget initiativ eller om de handlet på oppdrag fra andre. Et helt klart motiv kommer
kanskje aldri for en dag.
LAVE STRAFFER
Sakene var oppe i tingretten, og guttene ble
dømt til henholdsvis 11 og 9 års fengsel. I
lagmannsretten ble straffen redusert til 6 ?
og 6 års fengsel. Nico ble i tillegg til drapet
også dømt for to mishandlinger. De lave
straffene med tanke på sakens karakter har
blitt diskutert på nettforum i Sverige.
EN GAMMEL KJENNING
For hovedetterforsker Katrin Sjöstrand, kriminalinspektör
ved Våldsektionen
i
Västerort, ble saken veldig spesiell. Som aspirant for 14–15 år siden, var hun på husbråk hjemme hos Nico. Naboer hadde ringt
til politiet og klaget på bråk. Nico var da
bare noen år gammel. 15 år seinere kom hun
tilbake til samme leilighet.
– Jeg har gått mange runder med meg
selv i forhold til om det er noe jeg burde eller skulle ha gjort den gangen for 14–15 år
siden, sier Sjöstrand.
21
gardermoen
Velkommen til
NNPFs 21. Utdanningskonferanse 2011!
Konferansen holdes i år på Clarion Airport Hotel Gardermoen helgen fredag 21. – søndag 23.oktober 2011.
Vi forventer et stort antall deltagere i år.
Konferanseutvalget har lagt ned et stort arbeid med årets program.
På høstens konferanse er hovedtemaet ”Organiserte narkotikanettverk”,
men det vil også i år være en stor bredde i programmet slik at det skal være
et godt tilbud både for generalister, spesialister, forebyggere, etterforskere,
påtalejurister og ansatte i tollvesenet.
Mer informasjon om programmet kan du finne på våre nettsider www.nnpf.no.
Påmeldingen starter i månedskiftet mai/juni og det vil være smart å
melde seg på tidlig da tidlig påmeldte blir prioritert ved romfordelingen.
Gjør deg klar til årets faglige høydepunkt!
22
2-2011
notiser
Nytt stort
narkofunn i Lesja
Politiet i Lesja og Dovre har gjort et
nytt betydelig narkotikabeslag i form
av mengder valium og hasj. Først fant
politiet 100 såkalte blåvalium i en bil
som to romsdalinger satt.
Politiet hadde mistanke om at tablettene ikke var det eneste narkotiske
stoffet i mennenes kjøredoning.
Derfor ble det hentet en narkotikahund til Dombås. Den luktet seg
raskt fram til 30 gram hasj, som var
godt gjemt i bilen. Politiet vil ikke si
hvor i bilen stoffet ble funnet.
Før hasjen ble funnet, var de to mennene løslatt etter avhør og beslag av
valium-tablettene. Men da hasjen
kom for en dag, ble karene tatt inn til
nytt avhør.
Nå har de to karene erkjent også
eierskapet til hasjen.
Det politiet i Lesja og Dovre nå lurer
på er om det narkotisk store beslaget
var tiltenkt miljøet i Lesja og Dovre.
De to mennene som er siktet i saken,
bor begge nær opp til Lesja, og politiet undersøker nå nærmere om stoffet var tiltenkt det lokale miljøet.
Pågripen
for bruk av narkotika
En torsdag kveld i mai pågreip politiet
ein person i Husnesparken i
Kvinherad, mistenkt for bruk av narkotika. Politiet beslagla også ei mindre mengd narkotika som personen
hadde på seg. Personen, som er ein
kjenning av politiet, vil bli meldt for tilhøva. I samband med pågripinga gjorde politiet også ein ransaking i heimen til vedkommande, der dei fann
det dei meiner er tjuvegods. Dei vil no
arbeida vidare med å undersøkja kor
tjuvegodset kjem frå, og spora det tilbake til åstaden. (kvinnheringen.no)
Tippeligaspiller
siktet i narkotikasak
Sarpsborg 08–spilleren som er siktet
i en grov narkotikasak i Oslo hevder
han ikke kjente til at det ble oppbevart narkotika i leiligheten han ble pågrepet i.
Det skriver Sarpsborg 08 i en pressemelding som er publisert på klubbens hjemmeside. Klubben opplyser
også at spilleren rutinemessig har levert urinprøve til klubben og at denne
var negativ.
Seks personer ble pågrepet i april i
forbindelse med narkotika-aksjonen..
2-2011
Illiustrasjonsfoto. Barna på bildet har ingen tilknyning til saken.
Sjuåring hadde 18 poser heroin i skolesekken
Narkotikapolitiet i Pittsburgh i USA har tatt
affære etter at en lærer fant poser med
heroin i sekken til en sju år gammel elev
ved Quentin Roosevelt Elementary School
i Carrick, melder CBS.
Narkotikaen skal ha blitt oppdaget da eleven kuttet seg i fingeren med et barberblad. Da læreren gjorde noen undersøkelser, ble det oppdaget 18 poser med heroin i sekken og i skapet hans.
Politiet i Pittsburgh tok i går ettermiddag
med seg en narkotikahund til skolen for å
lete etter mer heroin på skolen, uten resultat.
Kilder i politiet opplyser om at gutten skal
ha sagt at han fant stoffet på farens sove-
rom. Politiet gjennomsøkte guttens hjem,
men fant ikke spor av narkotiske stoffer.
Gutten skal også ha sagt at han har gitt
heroin til tre av sine skolekamerater.
Det er uklart om han overleverte heroinen
på skolebussen, på skolens område eller
begge deler.
De hvite pakkene bar navnet «Magic
Ticket» og hadde bilde av en kanin som
kommer ut av en hatt.
Talskvinne for de offentlige skolene i
Pittsburgh opplyste at tre foreldre har kontaktet skoledistriktet etter at barna deres
har kommet hjem med narkotika.
Skoledistriktet sende informasjonsbrev om
hendelsen til samtlige foreldre.
Ministerkone dømt
for narkotikasmugling
Manglet spanere
– mistet bakmenn
Kona til Sør–Afrikas minister for etterretning
ble i april I år dømt til tolv års fengsel for narkotikasmugling.
Retten i provinsen KwaZulu–Natal fant det
bevist at Sheryl Cwele hyret unge kvinner
som kurerer for å frakte ulovlige rusmidler.
Cwele opplyser at hun vil anke dommen, og
ektemannen hennes, etterretningsminister
Siyabonga Cwele, ønsker ikke å gi noen
kommentar før ankesaken er behandlet.
Sherryl Cwele har en stilling som kommunal
direktør for helse og offentlige tjenester.
En polsk kurér ble i fjor stanset av tollerne
på Svinesund med nesten et kilo heroin i
magen, og sa ja til å lede politiet til bakmennene – men politiet hadde ikke folk til å gjøre jobben.
I dommen mot polakken fra Halden tingrett,
står det at mannen var villig til å samarbeide
med politiet for å få tatt bakmennene som
ventet på stoffet i Oslo.
«...men det ble det likevel ikke noe av grunnet kapasitetsmangel hos politiet», står det i
dommen.
23
nnpf
Datalagringsdirektivet innføres:
En halv seier for nar
Debatten om EUs Datalagringsdirektiv (DLD) har rast det siste drøye
året. Meningene har vært sterke og
frontene steile. Den 4.april 2011 besluttet Stortinget at direktivet skal
innføres i norsk rett, men i en noe
mildere variant enn hva en splittet
regjering foreslo.
KOMMENTAR: R UNE UTNE R EITAN
NNPF
For å kunne redusere tilgangen til narkotika
er EUs datalagringsdirektiv et viktig direktiv.
Trafikkdata har vært en viktig grunnpilar i
etterforskningen av mange alvorlige narkotikasaker, særlig for å kunne finne frem til
bakmenn som ikke selv er i befatning med
stoffet. En undersøkelse foretatt av Kripos
viser at trafikkdata blir innhentet i 59% av
alle alvorlige narkotikasaker (straffelovens
§162, 2. og 3.ledd). Trafikkdata ble vurdert å
ha stor betydning i 84% av disse sakene. Når
man i tillegg legger til at trafikkdata pr i dag
totalt brukes i ca 2.000 alvorlige straffesaker
hvert år (hvorav ca 400 grove narkotikasaker) skjønner man at det ikke er et marginalt etterforskningsmiddel slik noen av motstanderne har forsøkt å anføre.
Noe av det mest spesielle med debatten
om DLD er at det blir stilt spørsmål ved de
faglige innspillene til et samlet politi og påtalemyndighet. Til tross for at faginstansene
som burde hatt greie på etterforskning har
understreket viktigheten av trafikkdata som
bevis, tviler motstanderne av direktivet på
dette. Dette til tross for at behovet for trafikkdata er gjennomdokumentert i forbindelse med høringsrunden. Faginstansene blir
anklaget for å være en partsinstans i høringen, og at man løgnaktig fremstiller behovet
for trafikkdata. Dette er ganske drøy kost for
etater som i alle andre sammenhenger har
høy troverdighet og ansees som objektive.
Debatten har vært preget av tidlig inntatte politiske standpunkt, og en søken etter argumenter som underbygger det inntatte
standpunktet mer enn et forsøk på å komme
til en riktig konklusjon. Denne tilnærmingen
må delvis tilskrives medias aktive rolle i debatten, og kravet om å få uttalelser før saken
har vært på høring hos faginstansene. Politi
og påtalemyndighet ønsker normalt ikke å
være en aktiv samfunnsdebattant i politiske
spørsmål. En kan likevel stille seg spørsmålet
om dette er riktig når debatten utvikler seg
slik den gjorde i forbindelse med DLD.
24
Debatten om DLD har vært langvarig og
intens. Twitter må hatt en voldsom oppsving
og viser at ikke alle meningsytringer som
kommer direkte fra hjernen, tilsynelatende
uten filter, er like gode. Det har vært mange
rare utspill fra personer som har begrenset
kunnskap. Regjeringens høringsnotat var
mangelfullt, både om politiets behov og
DLDs betydning for personvernet. Blant annet inneholdt notatet lite om hvordan de
2-2011
nnpf
rkotikabekjempelsen
Innvendingene mot DLD kan oppsummeres
i følgende hovedpåstander;
■ Politiet har ikke behov for trafikkdata;
andre metoder kan benyttes eller at
politiet kun bruker trafikkdata i et
fåtalls saker
■ DLD er lett å omgå
■ DLD innebærer overvåking av alle
■ DLD er i strid med EMK eller
konstitusjon
Disse hovedmomentene dukket opp med
ujevne mellomrom, båret frem av ulike aktører. Det var påfallende mange uten fagkunnskap som mente mye om politiets behov, og hvordan etterforskning bør
gjennomføres. Men reelle alternativer til trafikkdata ble ikke skissert.
Omgåelsesmomentet var i grunnen i offside før det ble lansert. Politiet har benyttet
trafikkdata i mange år, og det har bevislig
stor nytte for politiet. At denne nytteverdien
skulle forsvinne bare fordi formålet med lagringen ble endret fra teleselskapenes behov
for fakturering av kundene til politiets etterforskningsbehov fremstår som uforståelig.
Det kunne vært sagt mye om de ulike argumentene for og mot DLD, men vi lar det ligge nå.
DLD er reelt sett en avveining mellom
personvern og behovet for kriminalitetsbekjempelse. At den enkelte konkluderer ulikt
ut fra sitt eget ståsted er helt naturlig, eksempelvis at man mener at fri kommunikasjon uten kontroll er viktigere enn oppklaring av alvorlige straffesaker. Begge deler er
helt legitime standpunkt. Problemet oppstår
når konklusjoner trekkes ut fra et villedende
faktagrunnlag.
PERSONVERNET
Foto: Werner Male
innhentede trafikkdataene skulle sikres slik
at de ikke kommer på avveie. Derfor kom
hele debatten skjevt ut fra hoppkanten, og
dette kom aldri inn på rett spor igjen.
2-2011
Motstanderne av DLD mente også at dersom man er tilhenger av personvernet må
man være mot innføringen av direktivet.
Men personvernet har flere sider, blant annet personvernet til de som utsettes for kriminalitet. Dette kan være de som er utsatt
for grov vold fra en ukjent gjerningmann, de
som er offer for grove tyverier fra bolig og
mister gjenstander med stor verdi, eller de
indirekte ofrene for kriminalitet slik som pårørende for rusmisbrukere som har et intenst ønske om at Norge ikke skal være et
attraktivt
narkotikamarked. I
denne
sammenheng ble Finland domfelt i EMD
(K.U mot Finland) for å ikke ha ivaretatt
personvernet til en 12 år gammel gutt (som
fikk sin identitet misbrukt på en annonse for
pedofile) ved at de ikke hadde innført mekanismer som gjør det mulig å identifisere og
straffeforfølge personer som krenker noen
andres liv, helbred og retten til privatliv.
Dette personvernperspektivet kom lite frem
i debatten.
HVA BLE RESULTATET?
Høringsrunden ble avsluttet i april 2010, og
dette resulterte i et forslag fra regjeringen
som ble oversendt Stortinget i desember
2010 (Prop 49L). Regjerningen var splittet,
men de foreslo innføring av DLD i norsk
rett med 1 års lagringstid.
Arbeiderpartiet (Ap) var eneste parti
som var for DLD, og de var derfor avhengig
av å finne en eller flere alliansepartnere for å
få flertall i Stortinget. Høyre (H) var eneste
parti som ikke tidlig tok et klart standpunkt,
og partiet fikk derfor en viktig rolle i den avsluttende debatten om DLD. Resultatet var
at Ap og H inngikk et kompromiss som sikret flertall i Stortinget når saken ble behandlet 4. april 2011. Kompromisset resulterte i
at det blir innført en generell lagringsplikt
på 6 måneder for alle typer trafikkdata som
skal lagres i henhold til DLD. Dataene er i
praksis samme type informasjon som lagres i
dag, men noen ekstra datatyper kommer i
tillegg, blant annet tapte anrop for telefondata og epostdata (hvem som sender epost
til hvem, ikke innhold).
Det er satt et generelt strafferammekrav
på 4 års fengsel, 3 år dersom det gjelder organisert kriminalitet og 5 år for basestasjonsdata. I tillegg er det innført domstolskontroll
av alle anmodninger om trafikkdata. Sånt
sett er det en betydelig innskjerping både i
forhold til hvilke saker politiet kan bruke
trafikkdata i og en større kontroll med politiets tilgang. Det ble også fremforhandlet en
del andre krav om hvordan data skal sikres,
rapportering om bruk mv. Iverksettelsen
skal utsettes til politiregisterloven trer i
kraft, men senest skal det iverksettes i april
2012.
Til tross for dette vil vi mene at resultatet
er en halv seier for narkotikabekjempelsen.
Innføringen av DLD gir for det første forutsigbarhet over hvilke data som skal lagres for
etterforskingsformål. For det andre skal data
lagres i lengre tid enn i dag (pr i dag lagres
data i 3-5 måneder for teledata, og kun i meget begrenset grad for IP-data). Dette gir
bedre forutsetninger for å løse alvorlig kriminalitet slik som grove narkotikaforbrytelser. Ideelt sett skulle man ønske at lagringstiden ble lenger for å kunne finne frem
til bakmenn for narkotikavirksomheten som
ofte holder avstand til narkotikaen og hvor
telefonnummer skiftes ofte. Politiets etterforskning vanskeliggjøres ved at det innledningsvis er vanskelig å vite hvilke telefonnummer som er sentrale.
Men alt i alt bør vi være fornøyd.
25
kommentar
Oppe og nikker?
Narkotikakunnskap er så mangt. Det
kan være alt fra kunnskap om
hvor et houseparty skal
arrangeres til tiden det tar
fra inntak av PMMA til
effekten slår til. En
kunnskapsoppdatering som har sine
kilder fra beslag på
grensen, samtaler
med misbrukere
og spaning i ulike
forumer på nett.
En kunnskap som
kan redde liv.
KOMMENTAR:
JØRGEN STEEN
Narkotikaprodusentene på sin
side er som alle andre industrier,
den må henge med i tiden for å
tjene penger. Forandring av molekylstruktur for å smyge seg rundt loven er
en kjent metode. Å skjule narkotika i flytende væske en annen.
Mye av kunnskapsinnhentingen i narkotikafaget baserer seg på
tilstedeværelse, noe NNPF tydelig har understreket betydning av.
Men hvordan skal man dele denne informasjonen? Det er på det
26
rene at slik informasjon ikke egner seg i skuffen på politistasjonen, men må ut til
mange. Foreldre, skoler, frivillig engasjerte, barnevern, media og andre i
toll og politi.
Det er ikke nok å vente på
et foredrag i ny og ne eller
en oppdatert Illustrert. I
gamle dager kunne man
ringe Narkotikainformasjonskontoret
ved
Oslo politidistrikt. I
dag må man google.
Og googling er noe
annet. Da kan man
raskt skaffe seg informasjon man ikke
kjenner kilden til – og
da er man like langt.
På Sensation of
White i april gjorde
man seg en rekke erfaringer, både på det narkotikafaglige planet og på logistikk og prioriteringer. Det
stedlige politiet hadde innhentet informasjon fra ulike kilder i
forkant og sitter nå på god og meget delingsverdig informasjon i etterkant. Informasjon som både foreldre og
politimannen i gata bør ha kunnskap om.
Savnet etter en informasjonsdatabase der objektiviteten er god, kilden er sikker og deling er enkelt, blir bare større for
hver dag som går. Og det vi ikke vet - har vi vondt av.
2-2011
V I STØTTER KAMPEN
M OT N A R KO T I K A
B
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge