Transcript Vinglete og liberalt på Politihøyskolen Ingen sensasjon for

04-2012
Vinglete og
liberalt på
Politihøyskolen
Ingen sensasjon
for Sensation
Hasjavvenning i
Kristiansand
Foto: Ole Martin Berg
støtter kampen mot narkotika
GRILLMAT
TAPAS
CATERING
OVERTIDSMAT
SVEINS GRILL
Solheimsgaten 37 - 5054 Bergen - Tlf 55 29 52 43
www.sveinsgrill.no
innhold
11
Nogot Åttot
Navnet Åtto betyr lykke. Ikke noe dårlig utgangspunkt når man skal
begynne som ny narkotikahund. Når du i tillegg snuser opp stoff før
godkjenning, kan vel navnet sies å være både velvalgt og treffende.
5
– Politihøgskolen må ha et felles og likeartet undervisningsopplegg om de sentrale
spørsmål knyttet til politiets narkotikabekjempelse.
7
Politiet er en av aktørene i samfunnet som
leverer flest bekymringsmeldinger til barnevernet. På den måten kan mange mindreårige med dårlige framtidsutsikter hjelpes.
14
Norsk Narkotikapolitiforenings utdanningskonferanse er den største arenaen for
ansatte i kontrolletatene til å holde seg
faglig oppdatert, bygge relasjoner og
utvikle nettverk.
20
25
28
Kristiansand kommune har siden 2005 satset offensivt på forskjellige lavterskeltilbud
som de har samlet under betegnelsen
«Hasjavvenning Kristiansand». Her tilbys en
rekke forskjellige program for å hjelpe ungdom og voksne med sin avhengighet.
Jonas Andersson fra Göteborg satt nesten
fire år i fengsel i Bolivia for smugling av
kokain. Det takker han Gud for. Han kom
hjem med kone, to barn og et rusfritt liv.
De siste årene har det vært avdekket en
rekke hasjplantasjer i Norge. Sett fra et kriminalteknisk ståsted, er det viktig at slike
plantasjer blir undersøkt og dokumentert
så likt som mulig i vårt rettsystem.
Neste nummer kommer i mars. Frist for innspill er 4. februar
MOTGIFT 4-2012
3
Nr. 04-2012. Årgang: 21
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
ISSN 1502-0045
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Ansvarlig redaktør:
Mette Rooth
Generalsekretær:
Lars Holmen
Redaktør:
Jørgen Steen
([email protected])
Redaksjon:
Ole Martin Berg, Lars Kostveit
Grethe Larssen, Roar Sellevoll
Kjetil Vilkensen, Jan Erik Bresil
Olav Kleiveland, Erik Onsager Stordal
André Stormorken,
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: [email protected]
Design:
Per Frederiksen - vinceweb.no
Trykk:
Zoom Grafisk, Drammen
URL:
www.nnpf.no
facebook.com/nnpfno
Vellykket!
Nikitas dansegruppe åpnet årets happening på en glitrende måte, og vi kan se tilbake
på nesten ett års forberedelser som endte med en meget vellykket utdanningskonferanse i Molde.
Tusen takk til alle som har bidratt.
Takk også til alle de 522 medlemmene våre som gjorde dagene så bra. Den sosiale rammen ble slik vi håpet på, og det var et sterkt faglig fokus gjennom helgen, med mange
gode foredragsholdere.
Som flere la merke til har vi fått et bredere fokus, og det er positivt. Det gjør at konferansen blir interessant for langt flere av våre medlemmer og det blir mer å velge i for
alle.
Vi er stolte av å ha med oss både tolldirektøren og riksadvokaten. De kom også i år
med interessante vinklinger og ny informasjon, som vi kan ta med oss tilbake til hverdagen.
Siste nytt i forhold til narkotikaforebyggende skoleinnsatser er at Oslo kommune og
Oslo Politidistrikt har laget en avtale for slik gjennomføring. De har som mål at skolene
i Oslo skal være fri for narkotika. Videre har de en målsetning om å besøke alle de videregående skolene i Oslo.
Det følger av politiloven at politiet skal jobbe forebyggende, og det følger av opplæringsloven at skolen skal arbeide for et rusfritt skolemiljø. Riksadvokaten har trukket
opp retningslinjer for hvordan slike innsatser skal gjennomføres. Stortinget og bystyret i Oslo har også bestemt at slike innsatser skal skje med skriftlig samtykke.
Den marginale faktoren blir dessverre tilgangen på narkotikahunder !
Er det så farlig med en stor og sterk kropp ? Ja, sier vi og har endelig fått flere med
oss. Det har ført til høringen om å forby bruk og besittelse av dopingpreparater. Derfor
bør vi begynne tankeprosessen i forhold til hvordan vi bør jobbe forebyggende og
holdningsskapende i mot doping i fremtiden.
Håper MOTGIFT kan være med å gi
motivasjon til arbeidshverdagen !
Mette Rooth
Epost: [email protected]
Bankkonto:
1607.55.71775
4280.14.27817 (Gavekonto)
Artikler og innlegg uttrykker ikke
nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens
holdning. Kopiering eller ettertrykk med
kildehenvisning kun etter avtale med
redaksjonen.
Vi takker våre annonsører for velvillig støtte, og vi ønsker alle være
lesere og annonsører en god jul og et godt nytt år!
Hilsen annonseavdelingen,
Tore, Erik, Jan Ove og Magne.
4
MOTGIFT 4-2012
PHS
AV ANDRÉ STORMORKEN
Vinglete og liberalt
på Politihøgskolen
– Politihøgskolen må ha et felles
og likeartet undervisningsopplegg
om de sentrale spørsmål knyttet
til politiets narkotikabekjempelse.
– Forskningens, og forskernes, frihet skal
selvsagt respekteres, men det er en feilvurdering om dette prinsipp gir seg utslag i ulik
omtale og vekting av gjeldende håndhevelsesdirektiver med basis i den enkelte
lærers oppfatning, fortsetter Riksadvokat
Tor Aksel Busch videre.
Under åpningen av NNPF’s utdanningskonferanse, i Molde kom NNPF’s styreleder
Mette Rooth med et stikk til lærere ved
Politihøgskolen vedrørende liberale holdninger til narkotika knyttet til undervisningen
i grunnutdanningen. Det er ikke lenger bare
professor Paul Larsson som ymter frempå
om at det hasj ikke trenger å være så galt.
En lærer ved Politihøgskolen har informert
at det har vært flere situasjoner knyttet til
de praktiske øvelsene i politifagene på skolen. Øvelsen det er snakk om skal ha sitt
utspring i en henvendelse til politiet, hvor
det er knyttet en bekymring til en kvinne.
Kvinnen skal være i LAR (legemiddel assistert rehabilitering), og få Metadon behandling, men man har ikke oppnådd kontakt
med kvinnen på et par dager. Politipatruljen
skal da foreta en vanlig velferdsjekk hos
kvinnen. Da patruljen kommer inn i leiligheten finner de kvinnen i live, men i dårlig forfatning. Det blir også funnet en mindre
mengde med hasj i leiligheten. Hva gjør
patruljen?
Under evalueringen går diskusjonen høyt.
Skal politiet bry seg med et gram eller to
med narkotika i forbindelse med en slik velferdsjekk, eller skal man overse det?
Læreren har opplyst til studentene at det
ikke er prioritert å ta fatt i narkotikaen som
er funnet. Det anses som en for stor belastning å pågripe kvinnen og sikte henne for
brudd på narkotikalovgivningen. Det er viktigere å ivareta hennes øvrige helse.
Til dette er Riksadvokaten tydelig;
– Politihøgskolen må ha et felles og likeartet undervisningsopplegg om de sentrale
spørsmål knyttet til politiets narkotikabekjempelse. Forskningens, og forskernes, frihet skal selvsagt respekteres, men det er
en feilvurdering om dette prinsipp gir seg
utslag i ulik omtale og vekting av gjeldende
håndhevelsesdirektiver med basis i den
enkelte lærers oppfatning.
Dette er klar tale fra Riksadvokaten. Det
skal ikke være slik at en lærer på Politihøg-
MOTGIFT 4-2012
Foto: Børge Sandnes
skolens personlige oppfatning vedrørende
narkotikalovgivningen, skal danne basis for
politihøgskolestudentenes utøvelse av
skjønn ved befatning av slike lovbrudd.
Det er null-toleranse for brudd på narkotikalovgivningen i Norge, og dette er fastsatt
i lov.
Å lære bort slike konduiteavgjørelser som
om det var enkle trafikkforseélser er skivebom. Trafikale lovbrudd er forseelser, mens
narkotikalovbrudd er forbrytelser.
Med bakgrunn i dette ble rektor på
Politihøgskolen, Håkon Skulstad, forsøkt
kontaktet
Rektoren ble bedt å ta stilling til følgende:
Politihøgskolen er landets utdanningsinstitusjon for nye politibetjenter i Norge.
Studentene skal gjennom sin utdanning
lære seg å håndheve loven, og påtale de
straffbare forhold som man kommer over.
Er det ansatte ved Politihøgskolen som
gjennom praktiske øvelser ber studentene
om å overse mindre mengder narkotika?
Og i hvilken grad mener rektor ved
Politihøgskolen at læreres personlige overbevisning vedrørende straffbare forhold,
skal kunne fremkomme gjennom undervisning på Politihøgskolen når denne overbevisningen er straffbar etter gjeldende lovgivning?
Rektor hadde selv ikke anledning til å svar
på disse spørsmål, men via kommunikasjonssjef Torill Gulbrandsen ble det opplyst
at rektor hadde lest igjennom, og godkjent
5
BEKYMRING
Vinglete og
liberalt på
Politihøyskolen
fortsatt fra forrige side
følgende svar:
– Politihøgskolens absolutte holdning er at
fagansatte ikke har anledning til å oppfordre til lovbrudd. Vi er kjent med en episode
for et år tilbake der en lærer skal ha uttalt
seg uheldig. Dette ble tatt opp med vedkommende. Det er ukjent at lærere ved
Politihøgskolen (utover dette ene tilfellet)
skal ha oppfordret, eller anbefalt studenter
om ikke å reagere i tråd med gjeldende
regelverk, her vedrørende narkotikalovbrudd.
Ingen lærere skal kunne meddele eller på
annen måte anbefale at det ikke skal reageres formelt korrekt på narkotikalovbrudd.
På bakgrunn av denne henvendelsen vil
dette nå bli minnet om i ulike møter med
fagansatte.
Samtidig er Politihøgskolen en høgskole
som ikke kan, eller ønsker, å pålegge faglig
ansatte å inneha eller fremme bestemte
oppfatninger om samfunnet rundt oss.
Dette må også gjelde norsk narkotikapolitikk.
Det er med andre ord anledning til, også
sammen med studentene, å reflektere over
eksisterende narkotikapolitikk, både i
Norge og andre land. Dette er noe ganske
annet enn å anbefale eller oppfordre studenter til ikke å reagere formelt korrekt på
lovbrudd.
Det skal aldri være tvil for studentene hva
som er gjeldende rett.
Politihøgskolen er en høgskole, der det skal
være åpning for diskusjon og debatt rundt
blant annet narkotika politikk. Når det gjelder et så viktig samfunnsinngripende onde
som narkotika er, kan insidenter og holdninger som i eksempelet fra undervisningen være med på å gjøre studentene usikre
på hvordan de skal agere i det virkelige
”politilivet”. De kommer ut fra første året
på Politihøgskolen med en oppfatning, blir
opplært av veileder til å agere konsekvent i
narkotika-saker, for så å måtte ta et nytt
standpunkt i forhold til gjeldende lovgivning under siste året på Politihøgskolen.
Når man ser at Norge har den laveste prosentandel unge som har debutert på narkotika i hele Europa, så har dette en sterk
sammenheng med kriminaliseringen av all
befatning med narkotika, og at forbud fungerer godt som en kontrollfunksjon. I land
som har legalisert/avkriminalisert narkotika i mindre mengder og til eget bruk, som
for eksempel Portugal, så scorer de høyest
på andel prosent unge som har debutert på
narkotika.
Det skal ikke være tvil om hvordan politiet
skal reagere i narkotikasaker, uansett
mengde.
6
Er politiet gode nok
Politiet er en av aktørene i samfunnet som leverer flest bekymringsmeldinger til barnevernet.
På den måten kan mange mindreårige med dårlige framtidsutsikter hjelpes.
Til tross for at forebyggende politiarbeid er
et satsningsområde, finnes det ingen sentrale datasystem eller maler som hjelper
politifolk til å skape gode bekymringsmeldinger.
Politifolk er pålagt å skrive en bekymringsmelding til barnevernet for forhold vedrørende en mindreårig som ikke er av bagatellmessig art. Det sier seg selv at dette
kan utgjøre mye arbeid. De fleste politifolk
har nok minst en gang tatt snarveien og
kopiert hele, eller deler av politirapporten
rett inn i en bekymringsmelding for å spare
tid. Flere fagpersoner i barnevernet har
uttalt at dette medfører mye uviktig detaljinformasjon og utelater relevante detaljer
som er uvesentlig i politirapporten.
Dessverre er det opp til det enkelte politidistriktet å lage maler for bekymringsmeldinger.
FOR DÅRLIGE DATAVERKTØY
Finnes malene, er de ikke koblet opp mot
for eksempel folkeregisteret. Alt av adresser og navn må hentes inn manuelt, før
man må spore opp hvilken kommune eller
bydel som skal ha bekymringsmeldingen. I
2012 henter politiet inn teledata via krypterte epost, men vi kan ikke produsere og
levere bekymringsmeldinger elektronisk
med automatisk oppkobling mot relevante
datasystem? Dette burde være enkelt å
integrere i for eksempel BL (Programmet
hvor alle straffesaker og politirapporter
produseres) med en sjekkliste for at tjenestepersonen skal huske all relevant informasjon. Om bekymringsmeldingen bør være
en del av straffesaksdokumentene eller
legge seg som et dokument utenfor straffesaken er en diskusjon som gjerne må tas i
denne sammenhengen. Noen politifolk
ønsker ikke å måtte argumentere for sine
synspunkt skrevet i bekymringsmeldingen
under en rettssak, mens andre hevder at
dette kanskje vil være med på å kvalitetssikre arbeidet som gjøres.
ARGUMENTER BASERT
PÅ FORSKNING, IKKE MYTER
Oslo Politidistrikt avdekket nylig en prostituert som livnærte seg av prostitusjon
samtidig som hun var mor for en liten gutt.
Politiet leverte en bekymringsmelding til
barnevernet, men ble etter kort tid kontaktet av saksbehandleren. Hun syntes det var
vanskelig at det moren gjorde ikke var
ulovlig og savnet saklig argumentasjon til
bruk i saken. Saksbehandleren lurte på om
politiet kjente til forskning rundt konsekvensene for barn når en mor prostituerer
seg. Et raskt søk avdekket en hel studie
som omhandlet dette temaet.
Politiførstebetjent Rune Solberg Swahn
ved Seksjonen for organisert kriminalitet i
Oslo politidistrikt har jobbet mange år med
forebyggende politiarbeid ved Manglerud
politistasjon og Gatepatruljen i Oslo. Han
har en Mastergrad i Politivitenskap og foreleste under årets Utdanningskonferanse i
Molde om risikofaktorer for at et barn skal
utvikle et rusmisbruk. Rune argumenterte
under foredraget for at han ønsker at politiet i større grad skal basere sin argumentasjon på forskning og mindre på myter.
- Det finnes ikke forskningsbaserte bevis
for å hevde at sjansen for å utvikle et
heroinmisbruk er svært stor hvis man starter med å misbruke cannabis, forklarer
Rune. Dette er et godt eksempel på en
MOTGIFT 4-2012
AV: JAN ERIK BRESIL
• FOTO: JØRGEN STEEN
på bekymringsmeldinger?
retorikk som mange i politiet har brukt.
Hvis man i stedet snur på argumentasjonen
og sier at av dem som misbruker heroin,
har så å si alle startet med å misbruke cannabis, har man god støtte i forskningen.
Denne vinklingen kan oppnå akkurat den
samme effekten i for eksempel en bekymringssamtale med en ungdom. Ungdom er
gjerne svært oppdatert, og hvis man blir
tatt i en slik feilslutning har man gjerne
mistet oppmerksomheten fra akkurat
denne ungdommen, forklarer Rune. Det er
en slik tankegang man ønsker at et kunnskapsbasert politi skal tilegne seg.
Hvordan vil barnevernet for eksempel
håndtere en bekymringsmelding om en
ungdom med flere venner som er tatt for
narkotikamisbruk, hvis ungdommen selv
MOTGIFT 4-2012
har rene urinprøver? Hva hvis man i denne
bekymringsmeldingen henviser til Willy
Pedersens forskning fra 2006 som viser at
en ungdom med to bestevenner som ruser
seg har en 70 prosent sannsynlighet for
selv å debutere med narkotika? Da må
bekymringen tas på alvor.
RISIKOFAKTORENE ER KJENTE
Forskning viser også at antallet risikofaktorer er med på å predikere hvordan det vil
gå med et barn. Slike risikofaktorer er godt
belyst gjennom forskning og
Helsedirektoratet har gjort disse tilgjengelig i «Veilederen om tidlig intervensjon på
rusområdet, Fra bekymring til handling».
Ett punkt på malen til bekymringsmeldinger
burde være å beskrive hvilke kjente risiko-
«Stygg andunge» eller svane? Gode bekymringsmeldinger kan bidra til å skape flere svaner.
faktorer politiet observerer i forbindelse
med arbeidet.
I disse tider med satsning på IKT i politiet
bør man få på plass et nasjonalt dataverktøy for bekymringsmeldinger i politiet. Det
bør ikke være den enkelte politimanns varierende innsats og kunnskapsnivå som
avgjør kvaliteten på bekymringsmeldinger
som leveres. Kanskje kan dette være med
på å skape flere svaner av de «Stygge
andungene» politiet avdekker hvert år.
7
LIVET
Engler og
Jag er en vacker och värdefull kille. Jeg banket
opp min kompiser, gikk på gayclubs for å lure
damer, lo når venner døde, og var likegyldig til
mine barn. Men jeg er en vakker og verdifull fyr.
En redd ”9-åring” står foran en solid bunke rollemodeller. Han
smiler usikkert i det han igjen skal fortelle sin historie til salen. En
viktig og rørende historie om en liten gutt i en nå 54-årig voksen
kropp som byr helt og fullt på det menneskelige aspektet ved å
være narkoman og alkoholiker. 30 års hardt misbruk har satt sine
spor, men Peter han er vakker og verdifull. Det har han måtte si
til seg selv hele sitt liv, og det er også hans innledning og avslutningsfrase på det ærlige foredraget. Spørsmålet er om han noen
gang klarer å overbevise seg selv om det, når det stadig vekk
spretter opp destruktive tanker som at han aldri er bra nok, jeg
klarer ikke, du duger ikke. Veien har vært smertefull og mildt sagt
kronglete, og mange vil nok si at han er en prototype på en med
dårlige odds - med en mamma som drakk og trillet piller og en
pappa som klasket golf i de timene han ikke jobbet. Som niåring
sniffet Peter sin første fille i pappas garasje.
HAR DET I KJEFTEN
Peter Jacobsson fra Sverige har delt sin selvbiografi på NNPF sin
utdanningskonferanse tidligere. Den største synlige forandringen
siden sist er munnpartiet. Det er ikke fordi han snakker ennå mer
og ennå fortere enn sist, men tennene som manglet da er nå på
plass som perler på første rad. I ti år har han gitt et røft, brutalt
og ærlig ansikt på hvordan det er å være misbruker, med og uten
tenner. Sine foredrag holder han i flere fora, og har klart å bruke
sin sårbarhet til å formidle et viktig budskap. Vi er alle vakre og
verdifulle. Vi betyr noe og er gode nok som vi er. Begrep som
dette blir sjeldnere og det går lengre mellom hver gang vi tror på
det. For i det forventningsfulle og krevende samfunnet vi prøver
å passe inn i, genereres mange masker. Peter forteller om sine,
og hvordan han har tatt de forskjellige av og på underveis i sin
”karriere”.
DYSFUNKSJONELL
Tomheten er det verste. Kanskje det kan leses ut fra Peters foredragsstil. Han er høyt og lavt, hit og dit og står svært sjelden stille der han gestikulerer og forteller om en oppvekst med mobbing,
angst og slåssing. Han klarer på en måte ikke roen ved å stå stille.
”Jeg har liksom alltid trodd at jeg var verdiløs, annerledes, utenfor og at jeg ikke hørte hjemme noe sted”, sier Peter. Derfor ble
de forskjellige maskene opprettet og satt på etter hvert som
tiden gikk. En liten redd gutt som ikke fikk mulighet til å håndtere
spekteret av følelser hjemmefra, har fått et dysfunksjonelt forhold til omgivelsene sine. ”Når min beste venninne døde, satt jeg
og lo høyt i kirken mens de andre gråt”. I dag synes han det er
usigelig trist å tenke på at dopet ble hans ”redning” fra vonde
følelser og skammen han hadde. Peter ble etter hvert nesten like
god til disse rollebyttene, som han ble til å sjonglerte mellom forskjellige rusmidler. Masken som den introverte og usynelige
kunne raskt endre seg til den ekstroverte og uspiselige rebellen.
Eller som fra klassens klovn til gjengens helt. Redselen som var
forankret fra barndommen ble til slutt til sinne, og Peter fikk en
utagerende oppførsel. Han sloss, dopet seg, havnet i fengsel,
drakk bort kone, barn og jobb og gjelden vokste i likhet med tomheten. Inntil for 15 år siden våget ikke Peter å kjenne på hva
denne tomheten innebar.
FOR ALLTID NARKOMAN
”Hei, jeg er Peter. Jeg er alkoholiker og narkoman. Jeg kommer
8
alltid til å være det”. Peter gjentar flere ganger at han ER det, og
ikke bare VAR det. Han velger å si det til andre og seg selv hver
eneste dag, hvis ikke kan det være at han plutselig stoler på at
han kan takle en øl eller to, en joint eller ti – siden han er forhenværende alkoholist og narkoman. ”Alkohol og narkotika var faktisk ikke mitt problem”, sier han. ”Der og da var det løsningen på
mine problemer”. Det å se en annen løsning enn rusen ble etter
hvert vanskelig, men til slutt ikke umulig. ”Men den kampen kjemper jeg hver eneste
dag”, sier han og ser tomt ut i luften. ”Det eneste jeg vet er at jeg
legger meg edru og rusfri i kveld”. Han gir aldri seg selv andre
løfter enn det. En liten gutt i en større kropp, men som nå tør
å møte sin frykt. Som setter ord på den, kjenner på den og
står i den. Han fronter den, erkjenner den og omfavner den.
Han byr på seg selv til de 522 individualistene som sitter i
salen på årets narkotikakonferanse i vakre Molde. Som
kommer i virke av sin profesjon, men som forlater salen
like sårbare som Peter, bare med en annen historie.
ALLES FRYKT
Han er fremdeles redd. Peter tilnærmer seg oss såkalte mer
vellykkede senere på kvelden. Han trer forsiktig inn i den
oppstemte og lattermilde festgjengen og trekker svakt på
smilebåndet. De fleste er mest opptatt av å snakke med
noen,synge til trubaduren som hoier på scenen mens de
holder en skummende pils i hånden og skåler med Peter i
luften. Vi har alle frykt.
Mange den samme frykt som Peter. Å bli ensom og forlatt. Å
være utenfor, uten tilhørighet noen sted. De fleste pakker
den inn, og setter på sin egen maske – som skjold mot vonde
tanker og følelser. Det er bare håndteringen av den som varierer.
Peter rykket helt tilbake til start,men han tar oss
allikevel med storm på målstreken.
Han byr, bukker og takker.
Hans egne ord om helgen er
verdt ett trykk. Både på
papiret og til brystet.
AV GRETHE LARSSEN
g demoner
Jag tror...
28/10 2012, kl. 21.30
.. på mänskligheten. . Nu har jag då äntligen kommit till
Sverige... och det har minsann tagit sin lilla tid... resan började
i Molde vid kvart i två tiden... och jag har hunnit med att åka
minibuss, flyg och tåg... om någon timme så är det tänkt att
jag ska sitta i min bil och köra de sista milen hem till mitt hus i
Brännebassalt... och det känns väl... så där... det är himla tomt
att komma hem när man har varit borta ett tag... och denna
gången så känner jag lite av en «konventkänsla» efter en helt
fantastisk upplevelse i Molde... och det mest fantastiska och
underbara är människorna... och då ska ni veta att jag ändå
har befunnit mig på en helt sinnessjukt vacker plats på vår
jord... i morse när jag vaknade så lyste solen över oss och när
jag satt och käkade frukost och tittade ut över fjorden mot de
snöklädda fjällen på andra sidan så var det nästan så att jag
fick nypa mig i armen... det var så vackert att jag nästan tappade andan.
Och ändå... det är inte naturen jag tänker på när jag tänker på
min resa till Norge... det är alla dessa vackra och värdefulla
människor som jag träffat denna helgen... så mycket värme
och omtanke... så mycket «välkommen vad skoj att just du är
här»... så mycket kärlek. . Jag är så himla glad över att alla
människor som jag mött den senaste tiden på min resa genom
livet... mina klasskompisar på Lunds Universitet... folket som
hälsade på oss i vår monter på drogmässan i Norrköping... och
nu senast... alla dessa helt underbara människor i Molde... alla
ni har gett mig en förnyad och mycket stark tro på mänskligheten.
Takk selv Peter – for at du tok av deg
maskene og delte din menneskelighet.
9
ØKONOMI
AV JØRGEN STEEN
OP Outback
Tiltalt som bakmann for et amfetaminparti på 108
kilo, bestemte politiet seg for å gå økonomien nærmere i sømmene. Noe de gjorde lurt i.
Høsten 2006 ble det tatt beslag i 26 kilo amfetamin, pakket i én
kilos pakninger. Etterforskningen viste raskt at det beslaglagte
partiet stammet fra et større parti på 108 kilo. Og bakmannen ble
pågrepet bare noen få måneder etter at saken hadde startet.
DOBBELTLIV
Det viste seg raskt at bakmannen, med tydelige knytninger til
David Toska og omgangskretsen hans, levde et dobbeltliv. Et dobbeltliv med kone og to barn i Norge og samboer og et barn i
Nederland. Et dobbeltliv uten legale inntekter, men med store
uforklarlige verdier i flere land.
Oslo politiets utbytte avsnitt ved seksjon for Organisert kriminalitet ble tidlig involvert og bakmannen ble siktet for heleri. Siktedes
økonomiske situasjon ble gjennomgått med lupe tilbake til 1998 og
ut 2005. Helerisaken ble prioritert og det ble satt ned et team
bestående i hovedsak av Utbytteteamets etterforsker, politirevisor
og saksansvarlig jurist - der fokus på det finansielle sporet kom
tidlig. En forutsetning for at de store verdiene ikke skulle forsvinne.
økonomi der siktede ikke hadde utført lønnet arbeid. Siktede henviste ofte til selvangivelsen for disse årene.
SIKRING AV VERDIER
I aksjonen der siktede ble pågrepet ble bankkonti sperret, tre kjøretøy beslaglagt og hefte av bolig foretatt. Aksjonen ble koordinert
med politiet i Nederland, som også sikret bolig, et kjøretøy og
betydelige verdier i innbo og løsøre. Boligene i Nederland og Norge
hadde vært gjenstand for betydelig renovering og oppussing etter
at siktede hadde kjøpt de over ett år tidligere – noe som politiet
etter hvert dokumenterte med beslag av blant annet siktedes oppussingsregnskap og taksering av boligene.
Like før aksjonen og pågripelsen av siktede hadde siktede gått til
innkjøp av en ny Mercedes Benz ML AMG til en verdi på over to
millioner.
Under ransakingen av siktedes bolig i Norge, en enebolig med god
utsikt over Oslofjorden, ble det også funnet kontanter. Kontanter
som var gjemt bak en list bak kjøkkeninnredningen. Beslag av en
seddeltellemaskin underbygget også siktedes store kontantøkonomi.
NEKTET Å FORKLARE SEG
Siktede var ikke villig til å forklare seg om sin økonomi. Og teamet
måtte gå økonomien detaljert i sømmene for å kunne avvise siktedes eventuelle forklaringer og historier. Privatforbruksberegningen
kom til å stå sentralt – og som viste en meget stor underdekning
(overforbruk) i de årene som var innbefattet i privatforbruksberegningen. Under rettsforhandlingene fremkom siktedes begrunnelser
på det som for politiet fremstod som hvitvaskingsmomenter, i en
SELV-ANGIVELSE OG HVITVASKING
Men en selvangivelse har sine svakheter – i og med at man ”angir
seg selv” og kan i teorien føre opp det en selv finner for godt.
Dette være seg om man vil ”blåse” opp sin egen formue for en lettere aksess til den svarte økonomien, oppgi utenlandske inntekter
som aksjesalg fra land som det er vanskelig å hente ut dokumentasjon fra, lån fra nærstående eller andre ikke-rélle lån, stor kontantbeholdning og ikke-ettersporbare tippegevinster. Som i lignende saker, hadde også denne bakmannen knytning til et aksjeselskap, der kombinasjonen med private utgifter og forretningsdrift
ispedd en blanding av hvit, grå og svart økonomi gjorde etterforskningen utfordrende. Beslag av krypterte datafiler med fil merket
”svarte penger” vekket også stor interesse uten at politiet lyktes å
med dekrypteringen.
SUKSESS
En grundig og tydelig prioritert etterforskning ga gode resultater.
Helerisaken ble ansett like viktig som narkotikasaken.
Tippegevinstene som ble oppgitt som legal inntekt ble avvist og
retten mente at for å ha vunnet så mye må det ha blitt spilt like
mye, og henviste til tilbakebetalingsprosenten ved slike spill.
Dokumentasjon knyttet til kjøp av Mercedesen viste at siktede
hadde betalt 900 000 i kontanter til en bilforhandler, uten at forhandleren hadde fulgt lovpålagte retningslinjer ved kjøp av gjenstander (forhandler ble anmeldt for brudd på Hvitvaskingsloven og
vedtok en bot på 75 000). Utenlandsetterforskningen ga resultater
ved det gode samarbeidet med politiet i Nederland viste seg å
være en avgjørende faktor for å sikre verdier og følge pengesporene i Nederland. Privatforbruksberegningen til politiet som ble lagt
til grunn spilte også en avgjørende rolle i domfellelsen.
KAUSJONSERLÆRING
Siktede ble nesten ble løslatt flere ganger i perioden siktede satt i
varetekt, da det ble foreslått løslatelse mot kausjonserklæring på
14 millioner fra nærstående, men ble avvist av lagmannsretten.
Bakmannen for amfetaminpartiet på 108 kilo ble også tiltalt for
heleri på overforbruk på 12,5 millioner.
Da dommen falt i Lagmannsretten ble bakmannen dømt til 16 år
ubetinget fengsel og inndragning av 9 169 405 (inkludert 1,6 mill.
knyttet til omsetning av narkotika). Et beløp politiet hadde sikret
seg ved å være tidlig ute i den parallelle helerietterforskningen. En
etterforskning som bydde på en rekke ulike utfordringer, men som
nok en gang viser at utholdenhet, et stabilt team og prioriteringer
gir resultatet. Gode resultater.
10
MOTGIFT 4-2012
HUND
TEKST GRETHE LARSSEN
• FOTO ELISABETH LØSNES/ØSTLANDS-POSTEN
NOGOT ÅTTOT
Navnet Åtto betyr lykke. Ikke noe dårlig utgangspunkt når man skal begynne som ny narkotikahund.
Når du i tillegg snuser opp stoff før godkjenning,
kan vel navnet sies å være både velvalgt og treffende.
Åtto sin nye arbeidsplass blir snart i narkotikagruppen på Larvik
politistasjon. Det ser i alle fall lovende ut for godkjenning, når han
avdekker en kilo amfetamin på en helt vanlig luftetur. For det var
nemlig ved det populære turområdet i Kilen ved Farris en fin høstdag i år, at Åtto fikk los. Han fikk ikke bare nese for kjenningen som
gikk forbi ham og hundefører Karina Fjeldstad på parkeringsplassen, men vis(s)te også veien videre.
AMFETAMIN OG GHB
I retning Verdens ende i Vestfold fant han stoffet bortgjemt, inne i
en kløft, langt der bak og delvis nedgravd i løvet. Mannen fra parkeringsplassen hadde prøvd å gjøre seg sånn passe flid, og ante
lite at hans lykke skulle slutte med piskeslag fra en logrende hale.
Som om ikke det var nok ble det senere avdekket en halvliter GHB
i leiligheten til mannen. Han innrømmet at amfetaminet i skogen
hadde vært både til eget bruk og for videresalg. Mannen er nå siktet for begge forhold.
MOTGIFT 4-2012
IKKE ALENE
Åtto befinner seg i godt selskap. Han er ikke den første eller den
eneste som har snuset opp narkotika ”off duty”. Og mest sannsynlig ikke fått overtidsbetalt for det heller. Det er ved flere tidligere
anledninger, faktisk i både Vestfold og i andre politidistrikter, funnet hasj og amfetamin på lufteturer rundt om. Det er ikke bare
hundene som avdekker ting på fritiden. Senest ved leting etter
Sigrid i Oslo ble det funnet fem kilo amfetamin i et skogholt av frivillig letemannskap. Som et ledd i narkotikabekjempelse er hundene et utmerket hjelpemiddel som må ansees som en bonus for de
forskjellige etatene. Som nogot attot på et vis.
GODT OG SANT
Kollegaer synes det er fryktelig morsomt at Åtto sin karrieren
startet slik. Det skaper motivasjon og tro på at han kommer til å
gjøre en like god og viktig jobb som sin forgjenger. Han er arvtakeren til Mira, en tiårig frøken som har sørget for mange fine beslag
som narkotikahund i Larvik igjennom årene. Hun går nå av med
pensjon når Åtto er godkjent for oppgaven. Noe det ser ut til han
er veldig klar for, når han skal opp til eksamen i desember.
BRILJANT KULE
Denne lufteturen satte startskuddet for Åtto. Og som en kule
løper han lekende lett videre til neste post. Og det er bare å henge
deg på, for Åtto vet tydeligvis å vise riktig vei.
11
RIKSADVIKATEN
et er alltid stille i salen når han fremfører sitt budskap. Man lytter liksom
på en annen måte. Når han snakker
så er det ofte med små pauser mellom
hvert ord på slutten av setningen. Liksom
for å markere at nå må du lytte ekstra
nøye. Eller kanskje det er for å klargjøre
neste setning. Han fremstår som mannen
du ikke kan målbinde.
D
Slettes ikke fordi han ikke er åpen for
andre idéer eller har en ovenfra og ned
holdning, men fordi det virker som alt er så
gjennomtenkt. Man føler at ingen ord blir
sagt uten at de er veid og funnet fornuftige. Når emnet han tar for seg er dagsaktuelle temaer er hver og en lydhør.
IKKE PÅ HØYDEN
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har mange
ansvarsområder, som det øverste leddet i
påtalemyndigheten i Norge. En av disse
områdene er etterforskning av narkotikasaker. Og det er med en viss bekymring han
ser at mye av fokuset nå er rettet mot
beredskap.
– Jeg er redd for at etterforskning blir skadelidende etter at man la frem Gjørv-rapporten. Noe det ikke er dekning for i de
grunnleggende prioriteringer som er satt
opp, sier han. Men han ønsker samtidig å
12
legge til at det var på sin plass med et
fokus på beredskap. Han mener bare at
begge deler må på plass, men innser at det
er utfordring å balansere dette.
– Vi er ikke på høyden når det gjelder kvalitet og jobbing overtid på etterforskningssiden, innrømmer Busch. Som er klar på at
etterforskning krever både kunnskap og
kompetanse.
– I gamle dager var det flere eldre etterforskere som tok ledelsen i større saker og
viste vei for de yngre. Nå er det mange
unge og flinke, men de mangler erfaringen.
KLARE DIREKTIVER
Før den skjebnesvangre dagen 22. juli i 2011
ble det gitt ut en Stortingsproposisjon som
tilsa at det skulle satses mer på etterforskning og politifaglig etterforskningsledelse.
Denne proposisjonen gikk i trykken og så
smalt det. I ettertid har politikerne hatt
mye fokus på beredskap og sikkerhet, noe
som har vært helt nødvendig og riktig.
Riksadvokaten var derfor spent når det
kom en ny proposisjon. Ville det kun stå om
beredskap i denne eller ville man videreføre
tankene fra den forrige?
– Jeg ble veldig glad når det var gitt like
klare direktiver i denne, sier Busch fornøyd.
Noen av punktene fra proposisjonen var:
- Påtalemessig ledelse av etterforskning er
særlig viktig for god måloppnåelse.
- Det skal være fokus på etterforskning og
samhandling mellom etterforskere og
ledelse
- Det skal satses mer på etterforskere og
etterforskningsledelse
Riksadvokaten stiller likevel spørsmål ved
om vi gir etterforskerne mulighet til å bli
gode, og ikke minst til å være gode. – Får
de tilfredsstillende tilsyn og veiledning i det
daglige? Politihøgskolen kjører mange gode
kurs for etterforskere og Kripos er med på
å heve det faglige nivået. Men jeg stiller
spørsmål ved om politimestrene i de ulike
distriktene legger forholdene til rette for at
dette skal skje, sier en litt bekymret Busch.
VIKTIGSTE TILTAK
Det øverste ledd i påtalemyndigheten i
Norge skal og må mene en del om essensielle spørsmål rundt etterforskning av narkotikakriminalitet. Tor-Aksel Busch er klar i
sin tale på hva som er det viktigste punktet
å få på plass.
– Bedre beskyttelse av informanter og
informantinformasjon er det viktigste tiltak
for å effektivisere bekjempelsen av organi-
MOTGIFT 4-2012
TEKST LARS KOSTVEIT
- FOTO OLAV KLEIVELAND
Stille
i salen
Enkelte folk har evnen til å få alle til å høre etter.
De fyller rommet. Riksadvokaten har denne evnen.
Man lytter og nikker bifallende.
sert kriminalitet. Heldigvis har Stortinget
fattet stor interesse for å få til en slik
beskyttelse. Spørsmålet har blitt forsinket,
delvis på grunn av 22. juli-saken, men også
fordi det er en vanskelig lovhjemmel, sier
en engasjert riksadvokat.
KRIMINELLE NETTVERK
Det er også sendt ut på høring et forslag
om å gå vekk fra betegnelsen ”gruppe” i
straffelovens § 60a. Høyesterett har tolket
begrepet om en kriminell gruppe restriktivt
og det er derfor ikke lett å innfri kravene i
lovteksten i narkotikasaker. Det sees på om
man heller bør operere med betegnelsen
”nettverk”. Bakgrunnen for dette er at
Stortinget vil ha flere dømt etter denne
paragrafen, og det er i tillegg foreslått at
det skal vektlegges ved straffeutmålingen.
Man ser at det har forholdsvis liten betyd-
MOTGIFT 4-2012
ning på antall år bak murene om man blir
dømt etter denne paragrafen eller om man
faller utenfor ”gruppebegrepet”.
Idømmelse etter §60a er også viktig med
tanke på at det forskjeller på hvor kriminelle skal sone sine fengselsstraffer. Blir man
dømt etter denne paragrafen står det at
man bør ”isoleres” fra andre fanger i større
grad. Noe som kan være med på å hindre
opplæring av andre kriminelle.
KRIMINALISERE BRUK AV DOPING
Det er også andre ting Riksadvokaten
mener at man nå bør se på i nær framtid.
En av disse tingene er å kriminalisere bruk
av doping. Dette har han tidligere vært av
en annen oppfatning om, men har nå snudd
i saken.
– Jeg har tvilt meg fram til at bruk av
doping bør være straffbart, men her må
man gå inn med en edruelig tilnærming.
Man må se på hvordan man skal komme til
kjerneområdet siden doping er så mangt. I
tillegg må man huske på at dette har konsekvenser på den økonomiske siden. Det
går ikke an å si at man ikke skal tilføre midler, eller pakke det inn ved å si at disse
sakene skal tas med i forbindelse med
andre straffbare forhold, sier en meget
engasjert Busch.
Og det er vel ingen grunn til å tvile på at
han har rett. Det er sjelden det når man
hører på mannen som har 15 år i sjefsstolen på påtalesiden.
Man bare lytter og nikker bifallende.
13
UTDANNINGSKONFERANSEN
– Vi kan gjøre
Norsk Narkotikapolitiforenings
utdanningskonferanse er den
største arenaen for ansatte i
kontrolletatene til å holde seg
faglig oppdatert, bygge relasjoner
og utvikle nettverk.
Norsk Narkotikapolitiforenings utdanningskonferanse er den største arenaen for
ansatte i kontrolletatene til å holde seg
faglig oppdatert, bygge relasjoner og utvikle nettverk. På utdanningskonferansen var
det 522 deltakere denne helgen.
Konferansen ble åpnet av leder Mette
Rooth;
RETT TIL ET VERDIG LIV
NNPF mener at norsk narkotikapolitikk må
bygge på menneskers rett til et verdig liv.
Med det mener vi verdighet for den enkelte, som at en rusmisbruker bør gis mulighet
til et liv uten rus, at tunge misbrukere ikke
trenger andre nye medikamenter, men heller et hjelpeapparat som er tilpasset den
enkelte.
Å sikre mennesker et verdig liv starter
allerede ved gode gjennomtenkte forebyggende tiltak.
Media har en tendens til å svartmale og
rette fokus mot det negative med dagens
ungdom, til dette er det å si at :
• Aldri har de tatt så lang utdannelse,
• Ikke på flere tiår har så få røyket,
• Og stadig færre drikker alkohol,
Jevnt over har ungdom god oppdragelse
og de gjør færre lovbrudd - men det betyr
ikke at vi skal slappe av, av den grunn.
Norsk narkotikapolitikk er vellykket!
Norge havner på 39. plass når man sammenligner europeiske ungdommers bruk av
illegale stoffer. Under fem prosent av norske femtenåringer svarer at de har brukt et
illegalt rusmiddel, noe som gir oss en sisteplass i den europeiske statistikken. Den sisteplassen skal vi være stolte av!
Gjennomsnittet blant unge i Europa er 17
prosent. Og i noen land har opp til 43 prosent av femtenåringene prøvd narkotika.
HOLDNING ER VIKTIGST
Fellesnevneren for landene med høyt narkotikamisbruk blant ungdom er at de har en
mer liberal narkotikapolitikk enn vi har i
Norge.
Den viktigste ressursen i kampen mot narkotika er holdningene hos innbyggerne. I
Norge viser undersøkelser at hele 88 prosent er imot legalisering av narkotika. Det
at vi har en så tydelig holdning mot narko-
14
tika i Norge er en styrke. Men det fordrer
at vi alle tør å uttrykke meningene våre.
Det offentlige kan ikke løse alle problemene i ruspolitikken alene, frivillige aktører
som NNPF er med og styrker norsk narkotikapolitikk!
Skal frivillige organisasjoner kunne gjøre en
god jobb, må arbeidet vårt verdsettes. Og
NNPF blir både sett og hørt. Det er en tillitserklæring at vi blir spurt når våre politiledere ikke svarer.
At resultatene fra de siste års undersøkelser er så positive, og at vi flere steder opplever dette i vår hverdag, gjør ikke at vi må
sette oss ned å være fornøyd !
Vi må ta med oss dette som en viktig motivasjon i vårt videre arbeidet med forebygging av narkotika. Vi skal bli enda bedre !
Som Riksadvokaten en gang så tydelig sa;
Det viktigste er ikke å vinne kampen mot
narkotika, men det viktigste er ” å ikke tape
den!”
NORGE SOM FOREGANGSLAND
Vi har dessverre ikke et velfungerende hjelpeapparat for unge som ruser seg. Det er
lettere å hjelpe en ungdom som akkurat har
begynt å ruse seg, enn å vente til han har
ødelagt mulighetene sine, og står uten skolegang, er i ett kriminelt nettverk og har
destruktive venner.
NNPF skulle ønske at vi i Norge kunne bli et
foregangsland i det rusforebyggende arbeidet.
Det er for enkelt å forvente at et ungt
menneske som stadig ruser seg, selv skal
kunne ta de fornuftige valgene i livet og på
mer eller mindre eget initiativ komme seg
ut av rusmisbruket.
MOTGIFT 4-2012
TEKST: LARS KOSTVEIT OG JØRGEN STEEN
• FOTO GRETHE LARSSEN, OLAV KLEIVELAND OG JØRGEN STEEN
e en forskjell
Et eksempel på dette har vi fra Nederland.
De har fått sterk kritikk og er nå i ferd med
å stramme inn sin løsslupne narkotikapolitikk.
Utfordringen i dag er at vi mangler en sentral strategi i det forebyggende arbeide.
Vår suksess blir i for stor grad avhengig av
enkeltindividers engasjement.
Her er det all grunn til å gi honnør til
mange av våre medlemmer som engasjerer
seg i BRY DEG arbeidet.
INFORMASJONSUTFORDRING
Når det gjelder Organisert kriminalitet finnes det mye informasjon rundt om i politi
og tollvesen. Likevel er situasjonen den at
vi ofte ikke får gjort noe med den informasjonen vi har. Om denne situasjonen blir
vedvarende kan det få flere negative konsekvenser.
De mest åpenbare er:
- Informasjonen blir for gammel til å kunne
brukes
- Informantene mister motivasjonen for å
hjelpe
- Frekvensen i bruken av ulike etterforskingsmetoder reduseres slik at kompetansen forsvinner.
Tollvesenet ser en mangedobling av saker
med smugling i kroppen. I disse dager starter et Nytt prosjekt som skal utprøves på
Gardermoen med lavdoserøntgen.
En av Utfordringene for tollvesenet er narkotikaforsendelser i brev og pakker. Her
har tollvesenet gjort en svært god jobb
med å belyse nye trender og utvikling med
hensyn til innførsel og omsetning av legal
highs.
SE MEG
Det samme gjelder for de mer langt kommende misbrukerne våre. Vi trenger ett
apparat som ser enkeltmennesket og legger til rette for at akkurat han eller hun
skal få muligheten til et rusfritt liv.
Hver og en har sine unike historier og
utfordringer, og trenger tilpasset oppfølging for å bli rusfri.
Rehabilitering dreier seg om å avruse, kartlegge individuelle behov, gi tilpasset
behandling og hjelp tilbake til en ny hverdag.
Vi kan gjøre en forskjell på individ nivå og i
lokalsamfunnet, om vi alene kan redde hele
verden er litt mer usikkert. Men Norge har
internasjonale forpliktelser.
Norge har skrevet under på en rekke konvensjoner som sier at det er forbudt å
bruke, besitte og omsette narkotika.
MOTGIFT 4-2012
Regjeringen la frem Stortingsmelding nr.
30
”Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk”
De legger vekt på at forebyggende tiltak
først og fremst skal utformes med tanke
på å hindre utprøving av narkotika.
Herunder kommer såkalt rekreasjonsmisbruk og rekruttering til rusmiljøer.
Regjeringen mener at straff for besittelse
og bruk, er viktige virkemidler for å gjennomføre forebyggende tiltak.
De beskriver viktigheten av effektiv og god
kontroll for å hindre smugling, illegal distribusjon og omsetning av narkotika, god kontroll med at legale narkotiske midler ikke
lekker til det illegale markedet, god kontroll
med produksjon, transport og lovlig handel
med virkestoffene som også benyttes i illegal narkotikaproduksjon.
Det er godt å se at regjeringen er så enige
med NNPF.
Dette samsvarer meget godt med NNPF
sitt svar i forbindelse med høringen om
”Alternative reaksjoner på mindre alvorlige
narkotikalovbrudd.”
NNPF tror på straff som forebyggende vir-
kemiddel - gjerne i kombinasjon med individuelt tilpassede tiltak!.
Røykeloven er et godt eksempel på hvor
effektivt man kan legge til rette for
endringer i samfunnet!
BEHOV FOR FLERE NARKOTIKAHUNDER
I mars stilte NNPF i Justiskomiteen på
høring om Forebyggende innsatser i skolen
og behovet for flere tjenestehunder i politiet. Der belyste vi;
NNPF `s holdning til bekjempelse av narkotika i skolen
Vårt ønske om klare landsomfattende retningslinjer for gjennomføring av forebyggende innsatser i skolen
Behovet flere narkotikahunder og god opplæring av tjenestemenn og hunder på PHS
Utfordringene med narkotikalisten og viktigheten av at den er oppdatert til enhver
tid.
Vi la inn et betydelig påtrykk før jul i fjor
for å få oppdatert Narkotikalisten. NNPF
har i flere sammenhenger foreslått at
Folkehelseinstituttet er mer egnet til å
holde listen oppdatert enn Statens legemiddelverk
Som NNPF også svarer i høringen til
Riksadvokatens Rundskriv i disse dager,
så mener NNPF at FHI både innehar tilstrekkelig kompetanse og ikke minst faglig
motivasjon til å gjøre dette arbeidet på en
mer betryggende måte i fremtiden.
Det er et tungtveiende argument for politiet og tollvesenets mulighet til å være premissleverandør for trendopplysning, at
arbeidet med narkotikalisten og arbeidet
med å utvikle avdekkingsmetoder er lagt til
samme institusjon.
Når det gjelder doping, hadde NNPF flere
oppslag i Dagens Næringsliv, samt at det
ble jobbet for å synliggjøre sammenhengen
mellom vold og doping.
NNPF har også vært høringsinstans i forbindelse spørsmålet om å - kriminalisere
bruk og besittelse av dopingpreparater.
Det er økende arbeidsledighet og økonomiske utfordringer i Europa og store deler
av verden. Det er ganske sikkert at dette vil
påvirke oss også, i fremtiden.
I alle tider – ved økonomiske problemer og
arbeidsledighet – så har det ført til økende
kriminalitet.
Vi må være klare til å ta disse utfordringene i lille Norge. Derfor er det viktig med
klare holdninger og tydelige både politiske
ledere men også politiledere. Vi skal være
med i denne debatten og hjelpe til å legge
disse føringene. Det krever at vi er oppdatert og synlige.
NARKOTIKA PÅ FESTIVALER
Deltakelsen hadde gått ned fra 20 000 på
Kalvøya i fjor til 7300 deltakere i år.
15
UTDANNINGSKONFERANSEN
NNPF er ganske sikker på at det arbeidet
politiet i Asker og Bærum hadde lagt ned i
forkant av arrangementet var svært
utslagsgivende. Det er viktig at politiet står
frem i slike situasjoner og NNPF vil rose
politimesteren i Asker og Bærum.
Fra NNPF`s ståsted er det svært positivt at
det lokale politiet la til rette for at andre
politidistrikter kunne delta for å heve sin
kompetanse.
Det er en unik læringsarena.
Slike arrangementer samler mange mennesker og det vil være narkotika der, enten
det er ute på byen eller det er en festival.
Det aller viktigste er å hindre nyrekruttering.
BRY DEG skal bli en folkebevegelse og der
er vi alle viktige støttespillere.
NNPF skal bidra til at dagens barn og unge
får lov til å vokse opp i et nærmiljø som er
rusfritt og med engasjerte og tydelige voksenpersoner. Dette er BRY DEG i praksis. Vi
vet at det virker.
Vi skal fremme forskningsbasert og analytisk arbeid som virker.
Vi skal også bruke den viktige erfaringsbaserte kunnskapen, den kunnskapen våre
medlemmer på grunnplanet produserer
hver dag. Den må bringes videre slik at nye
generasjoner politifolk slipper å gå opp
løypa på nytt.
Da må vi være villige til å tenke nytt, prøve
på nytt og gjøre ting annerledes hvis vi ikke
lykkes.
Vi må legge trykk på politikerne, motivere
politilederne og være med der beslutninger
tas.
EN FORSKJELL
Riksadvokat Tor Aksel Busch som har deltatt på 20 av foreningens 22 utdanningskoferanser var tydelig på innsatsen mot narkotikakriminaliteten skal være kraftfull med
en adekvat innsats.
– Når det gjelder synet på legalisering har
det ikke vært noen endring ved
Riksadvokatembetet de siste 25 år.
Avkriminalisering vil føre til at vi mister
kontroll på unge som er på vei mot en kriminell løpebane. Politiet skal ikke løpe etter
de slitne narkomane for å få høye oppklaringstall og pene resultater, men vi skal
være tilstede i de åpne rusmiljøene for å
hente informasjon. Dette gir muligheter for
å hindre nyrekruttering, forklarte
Riksadvokaten og avsluttet med en tydelig
beskjed til alle i foreningen; – Dere avgjør
selv om dere vil utgjøre en forskjell.
SPØRRENDE TOLLDIREKTØR
– Jeg har vært redd og skremt når liberaliseringssynspunktene har kommet i media
de siste årene. Redd for at regjeringen ikke
ville klare å stå imot presset. Men jeg roet
meg ned når jeg fikk lese alle høringssvarene på Stoltenbergutvalget sin rapport, svar
fra fagfolk som sier nei til legalisering og
nei til avkriminalisering. Derfor er det veldig
hyggelig lesning med EU sin statistikk på
hvor mange unge som har forsøkt på narkotika. Norge kommer nederst på listen,
noe som betyr at vi er på topp, forklarte
den var som vanlig engasjert og stivpyntede Tolldirektøren.
Røse viste og forklarte også hvor enkelt
det er å lage amfetamin og konferansedeltakerne ble innviet i det store utvalget av
16
prekursorer og pre prekursorer. – Dette er
en ni-trinns prosess hvor det tar ti minutter fra start til ferdig produkt. Ganske
skremmende, sa tolldirektøren som avslutett med å stille spørsmålet: – Har vi kjemisk narkotikaproduskjon i Norge?
GJØRE HVERANDRE GODE
Politidirektoratets representant, Morten
Ervik, sa ikke så mye om narkotika, men
situasjonen politiet i Norge er i og forklarte
at økt fokus på beredskap er grunn til å gi
bekymring for andre viktige oppgaver. Ervik
proklamerte også visjonen: Vi burde være
flinke til å gjøre hverandre gode.
MOTIVASJON
Siste foredrag, et motivasjonsforedrag av
Sturla Berg-Johansen og Susann Goksør,
fikk deltakerne til å reflektere, le og trolig
gråte litt. De formidlet deres ulike erfaringer i hva som er å betrakte som motivasjon ,
hvor ulike mål kan være og hvor viktig det
er å være positiv og glad i seg selv.
Utdanningskonferansen i Molde 2012 ble
avsluttet av leder Mette Rooth som ønsket
velkommen til Fornebu i 2013.
MOTGIFT 4-2012
Et av høydepunktene
Et av høydenpunktene på utdanningskonfersenen er utdelingen
av de årlige stipendene.
BRY DEG STIPENDET
ERIK KINN RUSTAD
NNPFs Bry Deg stipend tildeles en person
som på en særdeles utmerket måte har
jobbet for forebygging av narkotikamisbruk
og for å ha fremmet Bry Deg tankegangen
spesielt.
Stipendet er på kr. 25 000 og er også i år
gitt av Anne Grethe Eidsvik og Kjell Inge
Røkke.
Årets Bry Deg stipend ble tildelt en person
som på sin helt særegne måte har brukt en
betydelig del av sin fritid på å skape engasjement rundt narkotikaforebygging. Listen
er lang over de han har holdt foredrag for.
Bl.a. barn og unge, foreldre, politikere, hjelpeapparat, russ, idrettslag og foreninger,
messer, utstillinger, bedrifter, lokalsamfunn
og barnevern med mer.
Det som kjennetegner prisvinneren er at
han alltid møter mennesker med et åpent
sinn, han har en egen evne til å få de rundt
seg til å føle seg vel, hans empati og
omtanke for mennesker i vanskelige situasjoner er noe mange trekker frem når de
beskriver vedkommende.
Vinneren av årets Bry Deg stipend stiller
alltid opp for NNPF, han er et typisk ”Jamenneske” som på kort varsel kan steppe
inn der det blir behov. Han brenner for å
dele kunnskap og erfaring med kolleger og
andre. Prisvinneren har vært medlem av
NNPF siden oppstarten i 1991, og han er en
av svært få som har deltatt på samtlige av
NNPF utdanningskonferanser. Kandidaten
kunne for øvrig også hvert år fått prisen
for konferansens ”best kledte mann”.
Prisvinneren har jobbet ved
Narkotikaseksjonen i Oslo, Nannestad og
Gjerdrum lensmannskontor, avdeling for
organisert kriminalitet på Romerike politidistrikt og for tiden er han faglig leder i
Forsvarets narkotikaetterforskingsgruppe
SØR.
NNPFS LOKALSTIPEND
NIKITA OG DANSEGRUPPEN
NOISE MOLDE DANSEKLUBB
NNPFs lokallag i Molde har funnet at årets
stipend tildeles en gruppe yngre mennesker for å inspirere og stimulere deres allerede store engasjement blant barn og ungdom. I tråd med NNPFs tanker om at det
nytter å bry seg skaper gruppen med sin
leder et nettverk rundt barn og unge i sitt
nærmiljø. De fremmer samarbeid og er
gode forbilder for små og store. Lederens
bakgrunn og holdninger avgjør at han fremstår som en trygg voksenperson som barn
og unge ser opp til. Gruppen ble dannet i
mars 2011 og består av små og store som
allerede har gledet mange over det ganske
land, både på TV og i konkurranser.
Gruppens prestasjoner holder et meget
høyt nivå innen sin sjanger og utstråler all-
MOTGIFT 4-2012
Bry Deg stipendet ble tildelt Erik Kinn
Rustad
NNPFs hovedstipend ble tildelt Rune Utne
Reitan.
tid glede og treningslyst. Under åpningen
av årets utdanningskonferanse i regi av
NNPF hadde lederen og gruppen koreografert en stemningsfull dans til Vinnies låt
«Halve meg». Tema i dansen var at man skal
bry seg, ha gode holdninger og ta vare på
hverandre. Dansen rørte ved forsamlingen
og mottok strålende applaus. Innslaget
åpnet konferansen på en enestående måte
og ga god inspirasjon til konferansedeltagerne.
NNPFs lokal stipend er kr. 20 000 av loddsalget utført under konferansen.
dragsvirksomhet på Politihøgskolen, internt
i etaten og for eksterne aktører. Han har
vært en svært viktig bidragsyter på vegne
av norsk politi i arbeidet med ulike høringssvar. (Datalagringsdirektivet og
Metodekontrollutvalget er kun et par
eksempler) og innehatt verv i NNPF.
Felles for disse punktene er at de i all
hovedsak dreier det seg om kampen mot
narkotika, men på ulike plan. De virkelige
resultatene i dette henseende er allikevel
det Rune har bidratt til gjennom en rekke
etterforskninger, noen mer profilert enn
andre. Mang en narkotikaselger og bakmann, eller organiserte nettverk, i inn og
utland har fått merke lovens lange arm
med påfølgende lange rettssaker og dommer gjennom Runes iherdige innsats.
Noen andre saker hvor Rune har bidratt i
og/eller har ledet er: Drosjedrapsaken i
Nittedal, Orderudsaken, OP Kenwood og
Nokas.
Runes evner og interesser for fagfeltet
narkotika har brakt han dit han er i dag som norsk politi sin representant i Europol.
Rune har vært lensmannsbetjent ved
Nittedal lensmannskontor, narkotikaetterforsker ved Oslo politidistrikt, vært med i
Catch-prosjektet i regi av Politidirektoratet
og etterforsker/etterforskningsleder ved
Kripos, for å nevne noe.
Rune har en sterk personlighet, men er alltid rettferdig og rede til å argumentere for
sine synspunkter og standpunkter. Rune er
en markant fagperson som aldri bukker av i
en diskusjon, noe hans kolleger nok ville
nikket gjenkjennende til
Rune er en polititjenestemann med svært
høy kompetanse og stor gjennomføringskraft. Gjennom mange år har han vært en
foregangsperson i kampen mot narkotika.
Stipendet er på 25.000,-
MEDIAHUSETS STIPEND 2012
TRULS BRUNBORG
Mediahusets stipend på kr 10 000 ble tildelt en person som til tross for sin unge
alder og relativt korte tjenestetid har fremvist et engasjement og iver for narkotikaarbeid som allerede har gitt ringvirkninger.
Kandidaten er en inspirerende samarbeidspartner for sine kolleger, og evner å se helhetsbildet i narkotikaarbeidet. Prisvinneren
er utdannet Bry Deg instruktør, han søker
stadig ny kunnskap og han er både opptatt
av å fornye seg selv og å legge forholdene
til rette for at andre skal bli oppdatert om
narkotika. Våren 2012 blåste han kraftig liv
i NNPFs lokallag i Søndre Buskerud.
OBSERVASJONSPRISEN 2012
Observasjonsprisen gikk til Trond
Stakkeland, Rogaland pd.
NNPFS HOVEDSTIPEND 2012
RUNE UTNE REITAN
Rune utmerket seg tidlig som en dyktig
etterforsker – og etter hvert som etterforskningsleder – og har levert i høyt
tempo med svært høy kvalitet på mange
områder, noen eksempler: m etodeutvikling
innenfor skjulte og åpne etterforskningsmetoder, kompetanseoverføring ved fore-
17
PHS
Ikke rom f
Nulltoleranse er et sterkt ord. Et
ord som betyr at det ikke er rom
for vurdering eller skjønn. Men
ikke alle er av samme oppfatning.
Det er kanskje ikke så farlig med
disse prinsippene lenger.
De fleste har vært der. En gang i ungdommen gjorde alle og enhver noe dumt. Noe
man angret på i lang tid etterpå. De aller
fleste gjorde tabber det ikke ble noen konsekvens av. Man lærte at dette skal jeg
aldri gjøre igjen. Ofte så var også feilene av
en slik art at det uansett ikke ville fått
store utslag for mulighetene i fremtiden.
Andre blir tatt. Og feilene de gjør er av en
slik art at det stenger en del muligheter for
framtidsplanene. Ofte fordi noen har sagt
at valget man tok er så alvorlig at man ikke
kan godta brudd på disse reglene. Man
opererer med nulltoleranse. Eller gjør man
egentlig det?
BESITTELSE AV HASJ
Kort tid etter at skoleåret startet på sensommeren i år ble det oppdaget at en av
studentene som hadde påbegynt andre
studieår ved Politihøgskolen (PHS) var
anmeldt for brudd på narkotikalovgivningen. Vedkommende ble tatt for besittelse av
hasj og vedtok et forelegg. Ansatte ved
politidistriktet reagerte med vantro. En av
dem som hadde pågrepet studenten i 2003
jobber fremdeles på en avdeling som vedkommende skulle hospitere ved. Lokallaget
til Norsk Narkotikapoliti forening (NNPF)
sendte brev til rektor ved PHS, samtidig
som man tok kontakt med politimesteren i
eget distrikt.
NULLTOLERANSE
Regelverket til opptaket ved PHS ble gjennomlest. Kravet er plettfri vandel, men det
står at det kan gjøres skjønnsmessig vurdering dersom lovbruddet er av bagatellmessig art eller ligger langt tilbake i tid.
Men når det gjelder narkotikaforbrytelser
har PHS nulltoleranse. Det står det sort på
hvitt. Uten noen videre vurdering. Uten
unntak.
Men studenten ble kun flyttet til et annet
distrikt. Problemet ble ikke løst. Man valgte
bare å flytte på det. Det var kontakt mellom studenten og ledelsen ved PHS, men
det er ikke bekreftet hva som ble sagt i
disse samtalene.
– Leder av NNPF lokallag er svært kritisk til
at studenten som tidligere er straffet for
narkotikaovertredelse er omplassert fra
18
MOTGIFT 4-2012
TEKST OG FOTO LARS KOSTVEIT
for skjønn
sitt opprinnelige studiested, og skal få gjennomføre sitt praksisår
av studiene her. Det presiseres likevel uttrykkelig at det er saken
og prinsippet om at en tidligere narkotikastraffet skal få kunne
gjennomføre studiene sine ved utplassering fra Politihøgskolen
kritikken i første rekke er rettet mot og ikke mot studenten personlig.
ENE
DETTE ER SPØRSMÅL
:
PHS IKKE SVARTE PÅ
ttfri vandentene ikke har ple
nt med at en av stu
Hvordan ble PHS kje
del?
blemet?
løsning på dette pro
PHS når det gjelder
Hvilke tanker hadde
aktuelle studenten?
og hva ble sagt til den
Hva ble faktisk gjort
ikke fikk fortsette?
tum om at studenten
Ble det satt et ultima
m.m.
t arbeidsfortjeneste
ale studenten for tap
?
tte
tse
for
Var PHS villig til å bet
e skulle
d plettfri vandel ikk
for å hindre at en me
var
ne aktuelle saken? Hva
som har skjedd i den
Har PHS funnet ut hva
det som glapp?
denten
som skulle ta imot stu
m til hvilket distrikt
?
tet
trik
Hvordan kom man fra
dis
te
det
i
t til mannskapene
og hva har blitt sag
else i
lder fremtidig ansett
studenten når det gje
Hva har blitt sagt til
etaten?
Vil
kan skje i fremtiden?
gå at lignende saker
r vanHva er gjort for å unn
n i fremtiden sjekke
ma
n
rda
hvo
for
sekvenser
denne saken få kon
del på søkerne?
e lignende saker?
ha å si for fremtidig
Hva kan denne saken
At en feil i opptaket som også er innrømmet fra PHS, skal løses
gjennom en omplassering, som på sin side kan medføre arbeidsmiljøproblem og belastning for en rekke polititjenestemenn, er
noe PHS og den lokale politimester må ta ansvar for. På mange
måter oppleves dette som at PHS og lokal politimester skyver
problemene bort og ned i rekkene. Feilen burde således vært løst
på riktig nivå før den risikerer å skape nye problemer for mange.
Det er og har alltid vært et utvetydig prinsipp og krav at personer som er straffet for narkotikaovertredelser ikke kan bli ansatt
i og ei heller studere for å bli politi, og slik bør det også være i
fremtiden. Ren vandel har også stor betydning for yrkesstoltheten til polititjenestemenn og kvinner og gjøre.
Det er videre våre tjenestemenn som i forskjellige sammenhenger skal måtte forklare og diskutere prinsippene med både ungt
og voksent publikum om hvilken vandel som kreves av personer
som ønsker å bli polititjenestemenn/kvinner. I vårt politidistrikt
må vi nå forklare at slike krav til vandel ikke gjelder her. Det er
ikke vanskelig å se hvor ubehagelig og lite troverdig dette vil
kunne oppleves. Bakgrunnen for omplasseringen fra tidligere
studiested er jo blant annet nettopp dette, forklarer lederen i
lokallaget til NNPF i det politidistriktet studenten nå hospiterer i
en e-post.
MANGE SPØRSMÅL, FÅ SVAR
Motgift har forsøkt å få svar fra rektor ved PHS på en del spørsmål. For å få klarhet i hva som har skjedd i saken og hva dette vil
ha å si for fremtidig arbeid med vandelssjekk. PHS har ikke svart
på spørsmålene og det har således ikke kommet noen oppklarende informasjon.
– Det var en glipp at studenten fikk starte ved høgskolen, sier
rektor ved PHS, Håkon Skulstad, til bladet ”Politi Forum” (PF).
PHS har bestemt seg for å ikke reise skikkethetssak ut fra en
totalvurdering av håndteringen og den situasjonen som nå foreligger.
– Historien har sin opprinnelse for lang tid tilbake. Vedkommende
hadde skikket seg vel etter den konkrete hendelsen, og har samtidig oppnådd høy tillit der han har vært i mellomtiden. Det var
lett å se at det ikke var grunn for å nekte plassering hos oss, sier
politimesteren i det distriktet hvor studenten nå gjennomfører
praksisåret til bladet PF. Han utdyper at det ikke ville være mulig
å komme til noen annen konklusjon enn å gi vedkommende student begrenset politimyndighet, men han bekrefter samtidig at
plettfri vandel er et helt sentralt krav ved ansettelse i politidistriktet.
ALTFOR FÅ SVAR
Vi tok også kontakt med tjenestedet hvor studenten nå skal fullføre andre studieår. Men via en ansatt på stedet fikk vi beskjed
om at studenten ikke ønsket å si noe mer om saken. Så da blir
det til at ryktene fortsetter å florere på pauserommene rundt
omkring. Hva har PHS sagt om videre arbeid i politiet etter endt
utdannelse? Hvilke muligheter for å avslutte studiet ble diskutert? Hva vil PHS gjøre når det gjelder fremtidig vandelssjekk?
Hva tenker studenten om framtiden i etaten? Spørsmålene er
mange, men det er så altfor få svar.
MOTGIFT 4-2012
19
CANNABIS
Hasjavvenning
i Kristiansand
Kristiansand kommune har siden
2005 satset offensivt på forskjellige lavterskeltilbud som de har
samlet under betegnelsen
«Hasjavvenning Kristiansand».
Her tilbys en rekke forskjellige
program for å hjelpe ungdom og
voksne med sin cannabisavhengighet. Og det fungerer.
Avvenningsprogrammene har god statistikk
på tilbakefallsprosent. Nesten halvparten
av de som har gjennomført behandlingen
forblir rusfrie, noe som er høyt i forhold til
mange andre rusavvenningsprogram.
De forskjellige programmene hos
«Hasjavvenning Kristiansand» baseres på
pykolog Thomas Lundqvist´s metode, etablert helt tilbake til 1984.
FASER
Metoden er basert på de ulike fasene en
hasjmisbruker gjennomgår når han eller
hun slutter å røyke hasj, og teknikker som
kompenserer for svikt av de kognitive funksjonene som ikke er intakt. Fasene er ikke
isolert fra hverandre, men overlapper hverandre.
Den første fasen har et fysisk fokus, og
peiler inn på cannabisens medisinske effekt
og abstinenssymptomer. Fasen varer i 10 til
14 dager. I perioden er det viktig og møte
klienten tett og hjelpe med å kompensere
for manglende korttidshukommelse, samt
holde motivasjonen oppe. Tilbakefall i
denne fasen er ofte en flukt fra abstinenssymptomene.
Den andre fasen har et psykologisk fokus,
og fasen varer fra ca.10 til 21 dager.
Klienten kan få en følelse av ensomhet
samt en opplevelse av isolasjon. Uten nytilførsel av cannabis kan symptomer som
angst, uro og rastløshet øke. Det er naturlig at klienten da vil føle seg dårligere, men
det vil bli bedre. Også følelsesmessige
svingninger er vanlige i denne fasen og tilbakefall skyldes som regel at klienten ikke
klarer å håndtere de nye følelsene man
opplever.
Den tredje fasen har et psykososialt fokus,
og har strengt tatt ingen slutt. Utviklingen
20
av en cannabisfri identitet starter her.
Problemløsning på nye måter, hva er et
godt liv nå? Klienten starter en ny fase i
livet og denne er hele tiden i utvikling.
Tilbakefall i denne fasen skyldes ofte sorg
over en tapt del av livet, og at det er så
mye å ta igjen. Klienten kan ha vansker med
å nyorientere seg og mangler strategier
for løsning av hverdagsproblemer
KURSSTART
I 2005 startet Hasjavvenning Kristiansand
sitt første gruppebaserte hasjavvenningskurs. Siden har det blitt mange kurs, og
mange fornøyde deltagere. Ved bruk av
Lundqvist´s metode møtes gruppene i åtte
uker, to til tre ettermiddager hver uke, hvor
fokus settes på cannabisens forstyrrelse av
tankefunksjonen for våre hverdagslige problemer, samt abstinensene som er gjeldende for cannabis.
Selve abstinensplagene behandles så godt
som mulig gjennom massasje, akupunktur
og meditasjon. Hvert kurs har 4-8 deltagere, som må ha hasj som sitt største livsproblem, men likevel være motiviert for å slutte med cannabis. Dette, med mer kartlegges i et eget intervju før kurset.
For ungdom i startfasen som er tatt for
noe som har med cannabis å gjøre, kan det
holdes enkle bevisstgjøringssamtaler hvor
foresatte også kan møte. Her ønsker man å
bevisstgjøre ungdommen i forhold til sitt
cannabisbruk, og ofte kan dette være nok
til at de slutter å ruse seg.
BEVISSTGJØRINGSPROGRAM I FENGSEL
Hasjavvenning Kristiansand samarbeider
også med Kristiansand fengsel om et gruppebasert kurs hvor temaene er ganske lik
det gruppebaserte hasjavvenningskurset,
men at fokus ligger mer på en bevisstgjøring rundt eget bruk og mulighetene for å
endre dette.
KORTPROGRAM
Ikke alle har utviklet et kronisk cannabismisbruk, men de kan allikevel være i risikosonen. For å nå disse kandidatene holder
Hasjavvenning Kristiansand et kortprogram, gjerne for de aller yngste for å
komme inn tidligst mulig. Man får sammen
med foresatte en innføring i hva cannabis
er og hvordan den påvirker oss. For enkelte
kan dette være en inngang til et individuelt
hasjavvenningsprogram.
KUNNSKAP ER VIKTIG
Hovedfokuset på de forskjellige kurskveldene er i tråd med Lundqvist´s tre faser, alt
etter hvor deltagerne er med tanke på de
fysiske, psykiske, eller psykososiale abstinensene.
En typisk kurskveld inneholder for eksempel akupunktur, noen avslapningsøvelser,
en samtale om hvordan livet har vært siden
sist, samt hva man skal fokusere på til
neste kurskveld. I tillegg skal man hver
kurskveld ha forberedt seg på et spesielt
tema som både presenteres og diskuteres,
f.eks søvnproblemer, tanker om fremtiden,
følelser, identitet osv. Alle må fortelle sin
rushistorie. Da vil man også kjenne seg
igjen og lære av hverandre.
INDIVIDUELT HASJAVVENNINGSPROGRAM
Dette programmet startet opp i 2007 og
var et tilbud til ungdom under 18 år, men
nå også opp til 30 år. Her holdes 15 samtaler over 3 måneder hvor man i likhet med
de gruppebaserte kursene følger dem gjennom de tre fasene og samtidig gir abstinensbehandling. Foreldre er fortrinnsvis
involvert når deltagerne er mindreårige.
Ingen annen narkotika sitter så lenge i
kroppen som cannabis. Kursdeltagerne får
en god del informasjon om cannabis generelt, men også faglig påfyll om den kroniske
og kognitive påvirkningen cannabis har på
mennesker. For eksempel lærer man at
dagliglivet vårt styres av syv kognitive
funksjoner, som påvirkes negativt ved bruk
av cannabis over tid. Disse er våre språklige
evner, evnen til refleksjon, tankefleksibilitet, hukommelse, evnen til helhetstenkning,
evnen til å fornemme situasjoner/orienteringsansen og gestalthukommelse (hvordan
man skal oppføre seg, daglige rutiner osv).
Man lærer også en hel del om sammenhengen mellom cannabis og psykoser, noe som
han være en oppvekker for mange.
Dessuten må kursholdere evne å kommunisere bra med ungdom, samt møte dem med
åpenhet og respekt. Man lytter, bygger tillit
og bruker ulike metoder som sørger for at
alle får formidlet sine erfaringer og ønsker.
ENKLE SUKSESSKRITERIER
Hasjavvenning Kristiansand har noen enkle
suksesskriterier de ønsker å formidle for å
MOTGIFT 4-2012
TEKST KJETIL VILKENSEN
lykkes med å hjelpe mennesker fra cannabisavhengighet. Prosjekter av denne art må
først og fremst forankres bredt i ulike fagmiljø som møtes jevnlig. I tillegg må det
være et lavterskeltilbud som er lett å
komme i kontakt med, samtigig som hjelpen må komme raskt. Med tanke på kursholdernes viktige roller er det avgjørende å
ikke belære, eller gape over for mye eller
for mange. Man skal møte kursdeltagerne
med åpenhet og troverdighet, samt fokusere på å bygge selvfølelse og kunnskap
som istandsetter deltagerne til å ta egne,
sunne valg.
Kilder: www.hasjavvenning.no,
NNPFs utdanningskonferansen i Molde.
MOTGIFT 4-2012
21
3
1
0
2
r
fo
r
e
d
n
!
e
t
l
e
a
r
k
e
g
m
g
m
Ve
u
n
e
t
t
de
t
g
!
a
l
p
p
d
e
o
v
g
r
n
e
e
h
t
u
Brett
SENSATION
TEKST LARS KOSTVEIT
- FOTO JØRGEN STEEN
Ingen sensasjon:
Kroken på døra
De som selv ble anmeldt sa at de trodde minst halvparten
brukte narkotika på stedet. Mange utforsket stoffer de
ellers ikke ville prøvd. Ikke rart politiet er glade for at det
var siste gang.
Etter uttalelser som: ”Jeg brukte hasj 2-3 ganger når
jeg var 14 år. Dette er første gang jeg prøver noe
annet.” og ”Vet egentlig ikke hvorfor… kanskje på grunn
av stemningen, men jeg har aldri gjort det før… var nok
egentlig litt press fra de andre jeg var sammen med.”,
fant både arrangøren og Telenor Arena ut at nok var
nok. Begge utsagnene er fra personer som ble pågrepet på Sensation Innerspace i september i år. Pågrepet
for bruk av et narkotisk stoff de ikke hadde prøvd før,
henholdsvis amfetamin og MDMA.
Svarene som kom fram i undersøkelsen som ble gjort
på stedet viser at den såkalte ”rustrappen” ble utfordret av hver fjerde narkotikamisbruker. Nærmere halvparten av de som ble tatt for misbruk av narkotika på
arrangementet var personer som var førstegangsbrukere, nybegynnere, de som gikk på en ”sprekk” og de
som bare bruker ved spesielle anledninger. Man kan
anta at dette er en gruppe som kun brukte narkotika
fordi de var på Sensation. Ikke rart at politiet er fornøyd med at det er kroken på døra for Sensation på
Telenor Arena.
STERK AVSTAND
– Vi har lykkes med å komme skadefritt ut av femårskontrakten med arrangøren om å ha Sensation på
Telenor Arena, sa Øystein Flenning, daglig leder i
Euforum, som driver Telenor Arena, til Budstikka. Det
betyr at de siste tre arrangementene som det var
skrevet kontrakt for ikke blir noe av. Både han og daglig leder Peer Osmundsvaag i Atomic Soul, som er konsertarrangør, sier at politiets anbefalinger om å ikke
avvikle flere tilstelninger av denne typen var en av
flere grunner til at kontrakten ble avsluttet. I en pressemelding ble det understreket at både arrangør og
arena tar sterk avstand fra det narkotikamisbruket
som den storstilte politiaksjonen avdekket.
STOR SKUFFELSE
På nettsiden ”housebloggen.no” står det skrevet at
dette nok må anses som en seier til politiet på grunn
av alle som velger å bruke narkotika på slike arrangementer. Og at det er en stor skuffelse for alle de som
kun drar for å ha det gøy og danse til verdens beste
musikk. I tillegg står det: ”Hva vi mener om folk som
ruser seg på slike arrangementer kan vi ikke skrive på
trykk, men vi håper dette kan være en oppvekker for
de som velger å bruke narkotika på EDM arrangementer i Norge.”
IKKE STIGMATISERE
Lederen for Euforum vil presisere at de ikke vil stigmatisere noen sjanger av musikk, enten det er elektronisk
eller rock. Men sier også at det er viktig med arenaens
omdømme. – Vi kan si at det også er et element av
hvordan samfunnet oppfatter oss. Arenaen er opptatt
av sitt navn og rykte, men vi setter ikke kroken på
døren for en bestemt musikkgenre, sier Flenning. Med
bakgrunn i hele 137 pågrepne og det faktum at hele 17
personer måtte få behandling eller passes på etter
overdose av GHB, MDMA og ecstasy, er i alle fall politiet veldig fornøyde med at det nå er kroken på døra for
Sensation på arenaen.
MOTGIFT 4-2012
23
NOTISER
Sendte narkotika
til seg selv i posten
En 39-årig mann, nå bosatt i Oslo, er satt under tiltale for grov
narkotikakriminalitet av statsadvokatene i Troms og Finnmark,
skriver avisa Nordlys. Årsaken er at han i november 2010 kjøpte
164,5 gram amfetamin i Oslo, for deretter å sende det i posten
til sin egen bolig i Tromsø sentrum. Pakken ble beslaglagt av
politiet, og kun få dager senere ble det gjort et nytt beslag hos
mannen - denne gangen i Balsfjord, og på 1,3 kilo amfetamin. 39åringen har erkjent straffskyld. Saken ble ferdig etterforsket i
mars i fjor, men ble først sendt over til påtaleavgjørelse ett år
senere. – Det vil få utslag for straffeutmålingen, og det har politiet fått påpakning for, sier statsadvokat Lars Fause til Nordlys.
Forsettlig påkjørsel
Flere politibiler forfulgte en natt i oktober en
personbil som ikke stanset for kontroll i
Sandnes. Politiet ble til slutt nødt til å tvinge
bilføreren til å stanse med en forsettlig
påkjørsel. Bilføreren var bare 16 år gammel.
Han tilsto at han hadde brukt narkotika og
ble kjørt til legevakten for å ta blodprøve.
Brøt seg ut
med barbermaskin
Sjokoladekake med 4 kilo heroin
Politiet ved Manises-flyplassen i Valencia ble tipset om at kvinnen kunne ha
"lik i lasten" da hun fløy fra Brasil til Lisboa og så videre til Valencia.I sjokoladekakene som befant seg i bagasjen hennes, befant det seg hele fire kilo
kokain. Da nasjonalpolitiet ødela kakene kom narkotikaen til syne. Kvinnen
er fra Bolivia og reiste med 17 kilo bagasje - hvorav fire var kokain. Nå blir
hun i Spania i noen år.
En utenbygds, beruset mann i 20-årene
forvillet seg inn i en bygning i
Tordenskjoldsgate i Gjøvik en høstnatt, og
måtte bryte seg ut igjen via en frisørsalong.
Han brukte en barbermaskin til å knuse
vinduet, og skadet en hånd i prosessen.
Politiet kjørte mannen til legevakta.
STØTTER «BRY DEG»-PROSJEKTET
24
MOTGIFT 4-2012
TEKST: ERIK ONSAGER STORDAL
REHABLITERING
«…you won’t survive this…»
Jonas Andersson giftet seg med Deysi i fengselet.
Dette var noe Deysi sin familie krevde etter at hun sa hun var gravid med Jonas.
Rehabilitering
i verdens
tøffeste fengsel
MOTGIFT 4-2012
25
REHABLITERING
La Paz, hovedstaden i Bolivia. San Pedro Fengsel ligger midt i sentrum.
Barn, mordere og narkotikadømte
lever om hverandre.
«…jeg takker gud for at je
El penal de San Pedro
San Pedro er det største fengselet i
Bolivia med ca 1500 innsatte.
San Pedro har rykte for å være verdens
farligste fengsel. Det skjer i snitt fem
drap i måneden.
De innsatte lever i et eget samfunn
med restauranter, butikker. Mange innsatte jobber, eier eller leier egne leiligheter og noen innsatte har kone og
barn boende i fengselet. Det bor cirka
150 barn i fengselet.
Samfunnet er styrt av et hierarki hvor
det er penger som rår. Man jobber seg
oppover i systemet. Samfunnet er inndelt i seksjoner og hver seksjon velger
sine delegater som skal dømme overtredelser, overvåke salg av leiligheter
og innkreving av avgifter i fengselet.
Fangevokterne vokter hovedporten og
passer på at ingen fanger rømmer. De
vandrer aldri på innsiden utenom to
planlagte storaksjoner i året. Det arrangeres guidede omvisninger for turister.
De innsatte tjener gode penger på å
selge kokain til turistene.
Det kan se ut som løkkefotball i et fattigkvarter, med masse
tilskuere. Men dette er banen midt i fengselet. Lagene kommer
fra hver sin seksjon, og prestisjen er høy.
I San Pedro fengsel fungerer
arr som tatoveringer. Mange
og dype arr er forenlig med
høy status blant medinnsatte.
26
MOTGIFT 4-2012
REHABLITERING
eg ble tatt i La Paz…»
Carlos, som soner en dom på 20 år, har kona
Beatriz og deres to barn boende hos seg
permanent. Carlos har klart å jobbe seg litt
opp i systemet
Jonas Andersson fra
Göteborg satt nesten fire
år i fengsel i Bolivia for smugling
av kokain. Det takker han Gud
for. Han kom hjem med kone, to
barn og et rusfritt liv.
Flyplassen i La Paz, Bolivia 2002.
Narkotikamisbrukeren Jonas (27) dro på to
store kofferter. Sammen med bolivianske
suvenirer og masse klær, lå tre kilo kokain.
Hvis Jonas gjennomførte denne jobben,
ville all narkotikagjeld bli slettet. Slik gikk
det ikke.
bagasje, og fant nesten 3 kilo kokain.
Etter fire dager i en liten fengselscelle med
spy og avføring, ble han overført til Bolivias
mest beryktede fengsel, San Pedro, i
Bolivias hovedstad La Paz. Her lever fangene i et lite samfunn hvor penger rår.
Fengselsvaktene vokter utsiden av fengselets murer, da frykten for fangene er for
stor til at de tør å gå inn. 4-5 innsatte myrdes hver måned. Blant innsatte lever også
fangenes koner og barn.
Jonas fikk en dom på ni år og velkomstordene «You won’t survive this». Dette var
hans første møte med fengsel.
NARKOTIKAGJELD
«YOU WON’T SURVIVE THIS»
Jonas så ut som en ekte turist. Han var
høy, blond og hadde fylt ut adresselappene
på koffertene.
Men Jonas var nervøs. Det felte ham. Han
ble tatt til side av to politimenn i sikkerhetskontrollen. Spørsmålene haglet. Jonas
ble konfrontert med hvorfor han var nervøs, og hans svar var: - Jeg liker ikke politifolk.
Politimennene gjennomsøkte Jonas sin
Jonas hadde alle forutsetninger for ikke å
ende opp som narkotikamisbruker.
Oppveksten hans var sunn og stabil og han
hadde gode karakterer på skolen. – Det er
som regel noe i oppveksten som gjør at
man blir narkotikamisbruker. Jeg er beviset
på at det ikke alltid er tilfelle, sier han.
Jonas var med på å starte et lakkeringsverksted, men det gikk ikke slik de håpet.
Dette preget hverdagen, som tilslutt ble så
tung at efedrin ble løsningen for å komme
seg gjennom dagen.
– Kompisene mine sa at man fikk mye mer
energi av det. For meg var det en lettvint
løsning på problemene, sier Jonas.
Dette var starten på Jonas sitt liv som narkotikamisbruker. Misbruket av efedrin
utviklet seg og han ble stormisbruker av
diverse piller og amfetamin. Han kjøpte
stoffet på krita og opparbeidet seg stor
narkotikagjeld som han skulle tilbakebetale
som kurer.
GIFTET SEG
Dagene Jonas ventet på smuglerstoffet i
Bolivia tilbrakte han i en bar i en landsby
utenfor La Paz. Der møtte han Deysi
Aparicio, en boliviansk legestudent. Han
fortalte henne at han var turist og kjærligheten blomstret.
Da Deysi fikk høre at Jonas havnet i fengsel, forlot hun legestudiene og flyttet til La
Paz. Etter kort tid ble Deysi gravid. Jonas
og Deysi giftet seg i den katolske kirken i
fengselet og ble foreldre til Steffany og
senere Sebastian under Jonas sin tid på
San Pedro. Livet hans hadde blitt totalforandret.
Jonas arbeidet som turistguide og renholder i fengselet. Dette gjorde at han ble løslatt etter 3 år og 8 måneder. Han reiste
deretter tilbake til Sverige med kone og to
barn.
Tiden i San Pedro fengsel forandret livet
hans. Jonas ble rusfri og stiftet familie.
– Jeg takker Gud for at jeg ble tatt i La Paz.
Uten det hadde jeg ikke levd i dag.
Om Jonas
Navn: Jonas Andersson
Alder: 38 år
Bosted: Göteborg
Familie: Kona Deysi og barna Steffany
og Sebastian
Yrke i dag: Gruppesjef på lageret på Ica
Jonas, Deysi og barna Steffany og
Sebastian bor i dag i Göteborg hvor Jonas
jobber som gruppesjef på lageret på Ica.
MOTGIFT 4-2012
27
BEVIS
Kriminalteknisk fa
De siste årene har det vært
avdekket en rekke hasjplantasjer i
Norge. Sett fra et kriminalteknisk
ståsted, er det viktig at slike
plantasjer blir undersøkt og dokumentert så likt som mulig i vårt
rettsystem.
I midten av juni i år inviterte politioverbetjent Eva B. Ragde, Oslo politidistrikt, kriminalteknisk avsnit, til kriminalteknisk fagdag.
Hovedtema for fagdagen var narkotikasaker. Ca. 50 deltaker fra poltitidistriktene på
Østlandet, ble samlet på Soria Moria
Konferansesenter i Oslo. De fleste deltakerne var kriminalteknikere, men også deltakere som arbeidet innen ordenstjeneste,
etterforskning, og hundetjeneste deltok.
Politidirektoratet (POD) støttet fagdagen
økonomisk.
NARKOTIKASAK
Første del av fagdagen hadde fokus på
hvordan en narkotikasak bygges opp. Som
kjent for de fleste, er dette saker som i all
hovedsak bli initiert av politiet eller andre
samarbeidspartnere. Erfaringer gjort i Oslo,
viser at de har hatt stor nytte av å knytte
28
til seg en kriminaltekniker så tidlig som
mulig av etterforskning av større narkotikasaker. Selv om oppbygningen av en narkotikasak i mange tilfeller kan ta flere
måneder, har man sett store fordeler ved å
ha tett og nær kontakt med en kriminaltekniker gjennom hele saken. Før var det vanlig
at narkotikabeslaget ble beslaglagt og
transport inn for videre kriminalteknisk
undersøkelse. Praksisen nå er at kriminalteknikeren er med under planleggingen av
aksjonen, blir med ut når tilslaget skal skje,
og foretar innledende sporsikring av beslaget ute på stedet. Ikke bare er mulighetene
for adekvat sporsikring større, men rettssikkerheten blir bedre ivaretatt ved at bl.a.
faren for kontaminering reduseres betraktelig.
RIVOTRIL
Rivotril er et reseptpliktig legemiddel som
bl.a. brukes i behandlingen mot angst og
epilepsi. I Norge omsettes (på resept) det
hvert år ca. 450 000 tabletter lovlig. Det
illegale market er betydelig større. I flere
land i Europa er Rivotril ikke respetbelagt
noe som gjør tilgangen til Rivortril relativt
enkelt. I for eksempel Ungarn omsettes
tablettene for 50 øre pr. stk. I Norge kan
tabletten selges for kr. 20,- eller mer på
det illegale markedet. Med en fortjeneste
på opptil 40x, vil et smuglerparti på ca. 30
000 tabletter, gi stor fortjeneste.
HASJPLANTASJER
De siste årene har det vært avdekket en
rekke hasjplantasjer i Norge. Sett fra et kriminalteknisk ståsted, er det viktig at slike
plantasjer blir undersøkt og dokumentert
så likt som mulig i vårt rettsystem.
Plantasjenes størrelse kan variere fra små
plantasjer i et rom i en leilighet, til store
plantasjer hvor hele eneboliger/låver er tatt
i bruk. I Nederland er slike plantasjer mer
utbredt enn i Norge. Både taktiske etterforskere og kriminalteknikere fra Oslo politidistrikt, har vært i Nederland og sett på
hvordan politiet jobber med plantasjesaker.
Politiet i Nederland har utarbeidet en sjekkliste som inneholder punkter på hva som er
viktig å få dokumentert og hva som bør sikres. Oslo politidistrikt, kriminalteknisk
avdeling, har oversatt og tilpasset nevnte
sjekkliste. Denne kan fåes ved henvendelse
til pob. Ragde ved kriminalteknisk avdeling i
Oslo.
I Nederland har de erfart at de som har
etablert disse plantasjene også lager feller i
tilknytning til plantasjene. Dette for å skade
en eventuell inntrenger. Dette er et viktig
aspekt å vurdert ved tilslag mot plantasjer.
MOTGIFT 4-2012
TEKST OG FOTO LARS MAGNE GJERTSEN
agdag om narkotika
SYNTETISK CANNABIS
Fagdirektør Liliana Bachs, Nasjonalt
Folkehelseinstitutt (FHI), og seksjonsleder
Kari Frey Solvik, Kripos, holdt mot slutten
av fagdagen hvert sitt foredrag innen
temaet syntetisk narkotika.
Syntetisk cannabis er mer potent enn vanlig cannabis som innebærer at man trenger
mindre doser for å oppnå samme ruseffekt.
Brukerdoser regnes i milligram (mg) som
innebærer at selv små beslag utgjør store
mengder brukerdoser. Et beslag på ca. 1 kg.
syntetisk cannabis, utgjør opptil 100 kg
”vanlig hasj”. Dette gir ikke bare utfordringer med å finne stoffet ved ransaking, men
den kriminaltekniske sporsikringen kan
være utfordrene.
Effekten av cannabinioder øker mye mer
enn vanlig cannabis når dosene øker, noe
som kan øke skadevirkning. Forskning viser
en økning av psykosetilfeller blant cannabinioder, også etter kort tids bruk. Evnen til
planlegge og løse oppgaver reduseres også.
MOTGIFT 4-2012
I 2011 var det ifølge Kripos sin statistikk 90
beslag av syntetisk cannabis. Det blir utelukkende bestilt over Internett.
Forsendelsen blir ofte kamuflert som
annen vare, som badesalt, urter mv. (se
bilde).
I Norge er narkotikalovgivningen utformet
på en slik måte at det er kun de stoffene
som står oppført som er ulovlige. Når et
stoff blir forbudt og oppført på narkotikalisten, endres noe på den kjemiske formelen for å unngå lovverket. Solvik informerte
om at det arbeides med et nytt lovforslag
som skal ta høyde for dette. Et lovforslag
vil sannsynligvis komme ut på høring denne
høsten.
sjon. Selv om strafferammen er lav, er fortjenesten skyhøy. I 2010 startet politiet i
Oslo opprulling av en sak som omfattet
produksjon av dopingmidler.
Etterforskningen startet med beslag av en
pillepresse (se bilde) fra Kina.
Etterforskningen avdekket at utstyr og kjemikaler til produksjon, ble importert fra
Kina eller USA. Produksjonen var bygd opp
på en slik måte at eventuelle kjøpere skulle
få inntrykk av at dopingmiddelet kom fra et
seriøst firma. Blant annet ble de produsert
med fine etiketter med firmanavn og annen
informasjon på pilleglassene. I realiteten
kunne produksjonen foregå på et ”gutterom” uten noe form for HMS hensyn.
Utstyret som krevdes var ikke stort og lite
støyende.
”OPERASJON PILLEPRESSE”
Pob. Ragde orienterte om temaet doping,
et område innen politiet som blir relativt
lite prioritert. Dette kan skyldes at det ikke
er straffbart å besitte eller bruke dopingmidler, og at det er lave strafferammer
knyttet til innførsel, omsetting og produk-
TILBAKEMELDING
Tilbakemeldingen fra deltakere var ubetinget positivt. Det kreves mye arbeid for planlegging og gjennomføring av en slik fagdag.
Likevel er ønsket og behovet stor for flere
slike dager.
29
KOMMENTAR
AV JØRGEN STEEN
Om det
å være
god
Å være god er ikke lett. Det å være god
kommer til tider an på øyet som ser.
Men man blir sjeldent god alene.
Å bekjempe narkotikakriminalitet, enten du jobber
på en ordensavdeling i politiet, står og kontroller
kjøretøy fra danskebåten som toller eller jobber i en
narkotika-avdeling i Forsvaret, er ingen toppidrettsøvelse. Hva som oppfattes som god narkotikabekjempelse kan være alt ifra å få en tenåring til å
slutte med sitt rusmisbruk eller avdekking av en
trailer med hasj etter møysommelig spaning og
etterforskning. I toppidretten kan man bare lese
resultatlisten. I narkotikabekjempelsen er det noe
mer komplekst enn som så.
Arbeidsmiljø, trivsel, motivasjon er faktorer som
påvirker utførelsen av arbeidet, uansett hvor man er
ansatt. Å sette pris på og fokusere på det som er
bra er en egen evne i seg selv. Det at kollegaen din
er den største bidragsyteren til at arbeidsmiljøet er
supert. Det kan være like viktig som at du har den
beste teften eller at en annen kollega alltid sier ja og
er den som blir igjen og ferdigstiller saken når alle
småbarnsforeldre har dratt hjem. Det er mange som
fortjener en ekstra klapp på skulderen eller et stipend for den saks skyld.
Å gjøre hverandre gode kan fort bli en festtale. Men
å fortelle at andre er gode er ikke så vanskelig som
det kan virke. Det at de rundt deg er gode gjør ikke
deg dårlig. Tvert imot. De rundt deg trenger ikke å
være verdensmestere i sitt for at de skal få ros
engang.
Prøv det. Det virker.
30
MOTGIFT 4-2012
Både i Norge og internasjonalt
engasjerer Lions seg for å bygge opp under positive ungdomskulturer.
Vi finansierer «Det er mitt valg» - et
langsiktig forebyggende program
mot rusmisbruk og mobbing i skolen,
arrangerer ungdomsleire og støtter
en rekke andre ungdomsaktiviteter.
Har du lyst til å være med?
Ring oss på 23 24 46 30 eller gå
inn på www.lions.no og finn
din nærmeste klubb.
Hesthaugvegen 16 - 5119 Ulset - Tlf 55 53 96 00
B
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge