Transcript 03b-2014 - Norsk Narkotikapolitiforening

TEMA
:
GRENSER
03b-2014
Foto: Jørgen Steen
Alt innen inn- og utvendig
sol- og innsynsskjerming
Fred. Olsen & Co.
Fred. Olsensgt. 2
Sentrum – 0159 Oslo
LA DEG INSPIRERE
Telefon 22 34 10 00
Ramstadsletta 18 - 1363 Høvik
Tlf 67 53 20 00 - www.markisehuset.no
JK TAK AS • FABRIKKVEIEN 16 - 4033 STAVANGER - TLF 45 46 45 40
T v e t e n v e i e n 1 1 - 0 6 6 3 O s l o - T l f 2 3 2 0 7 1 0 0 - w w w. n p b y g g . n o
innhold
13
Opptegnede grenser på kartet kan fort være en hemsko opp mot godt
samarbeid. De første som skjønte dette var mobile vinningskriminelle,
men det tok heldigvis ikke så lang tid før politiet i Vestfold skjønte det
samme.
5
Verktøykassen til tollvesenet i kampen
mot organisert kriminalitet har etter
manges mening god plass. Hunder og
skannere er gode hjelpemidler. Nå har
kassen blitt utvidet med kamera som
overvåker grensen.
20
Norsk politi har de siste årene hatt et
sterkt fokus på mobile vinningskriminelle. Satsningen har gitt gode resultater. Nå bør satsningen dreies mer
over på person/miljø og ha mindre
fokus på kriminalitetstype.
8
En tur på by´n begynner eller avsluttes gjerne med en matbit. Men ofte er
det like greit at man ikke vet hvor
maten kommer fra.
24
Tenker du på den frekke lommetyven i
Barcelona som den enkleste sort?
At så lenge du har forsikringen i
orden, får nødpass og har sperrenumeret til Visa, Kan du kan slå deg til
ro? Da må du tro om igjen,
11
Som små flittige maur bærer de tungt
over landegrenser. Men halvannen til
en drøy kilo over normalvekt tynger
nok hodet mer enn kroppen, når bagasjen er narkotika.
28
Kriminelle nyter godt av mindre grensekontroll og mangel på kapasitet til å
forhindre kriminalitet.
Norge har blitt et Eldorado for bakmenn.
Neste ordinære nummer kommer i desember. Frist for innspill er 1. november 2014
MOTGIFT 3B-2014
3
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
Nr. 02-2014. Årgang: 23
ISSN 1502-0045
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Ansvarlig redaktør:
Øyvind Buraas
Generalsekretær:
Lars Holmen
Redaktør:
Ole Martin Berg
([email protected])
Redaksjon:
Jørgen Steen, Lars Kostveit
Grethe Larssen, Roar Sellevoll
Olav Kleiveland, Erik Onsager
Stordal, André Stormorken,
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: [email protected]
Design:
Per Frederiksen - vinceweb.no
Trykk:
Zoom Grafisk, Drammen
URL:
www.nnpf.no
facebook.com/nnpfno
Epost: [email protected]
Bankkonto:
1607.55.71775
4280.14.27817 (Gavekonto)
Artikler og innlegg uttrykker ikke
nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens holdning.
Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning
Politiet er inne i en spennende tid hvor vi er klare til å ta fatt på omorganisering av etaten. Så snart de nødvendige politiske beslutninger er fattet, skal
etaten tilpasse seg en struktur med færre politidistrikt og en mer helhetlig
oppgaveløsning. I denne prosessen er det viktig at vi tar med oss gode erfaringer fra ulike deler av landet og at vi bruker det nettverket som foreningen
gir. For å lykkes er det viktig at vi går inn i omorganiseringen med hevet hode,
og at vi ikke lar endringsprosessen tappe oss for produksjonskraft.
Bruk og besittelse av dopingmidler ble kriminalisert i juli 2013. På bakgrunn av
dette ble det, nærmest selvsagt, registrert en økning i dopingsaker fra andre
halvdel av 2013. Lovendringen har gitt oss nye muligheter til å avdekke og til
å påtale doping som er et betydelig samfunnsproblem. Utfordringen ligger i
at kontrolletatene trenger å tilegne seg kunnskap om fenomenet, både i forhold til forebygging, avdekking og straffeforfølging. I lys av dette jobber en
prosjektgruppe nedsatt av Norsk Narkotikapolitiforening med å ferdigstille et
dagskurs som vil kunne gjøres tilgjengelig for ansatte i kontrolletatene. En
felles plattform med kunnskap vil kunne bety enda flere saker og enda flere
beslag.
Tollvesenet hadde en voldsom økning i narkotikabeslag fra 2012 til 2013.
Første halvår 2014 viser fortsatt høye beslagstall. Det er beslaglagt mindre
amfetamin på grensen, men det er en stor økning i beslag av kokain i forhold
til året før. Det samme gjelder Cannabis og nye psykoaktive stoffer.
Ser man på Kripos sin narkotikastatistikk som omhandler både Tollvesenet og
Politiets saker, viser denne rekordhøye tall for første halvår av 2014. Aldri
tidligere har det blitt opprettet så mange narkotikasaker i Norge. Dette kan,
som Kripos skriver, være et uttrykk for økt press på grensene og større tilgjengelighet, men også være et parameter på kontrolletatenes prioriteringer
og innsats.
Økt produksjon av narkotikasaker de siste årene er en positiv utvikling som
både Tollvesen og Politi skal ha ros for. Det er likevel grunn til å holde fokuset i tiden fremover slik at en klarer å opprettholde avdekkingen. Det er viktig
å ha en fornuftig balanse mellom innsatsen mot brukermiljøene på den ene
siden og de organiserte nettverkene på den andre siden. Produksjonen av
narkotikasaker må ikke motiveres av enkle måltall og oppklaringsprosent,
men være et resultat av kunnskapsbasert arbeid gjennom bruk av analyser og
fornuftige prioriteringer. Vi må ha flere delmål for arbeidet, både fokuset på
forebygging og avdekking av unge misbrukere, i tillegg til en kraftfull innsats
mot organisert og grenseoverskridende kriminalitet.
Som voksne må vi selv være med å ta ansvar for
hva slags samfunn vi vil ha. Engasjer deg, snakk
med andre foreldre, gjør deg opp en mening, stå
for noe. Vi må møte de unge med kunnskap og
fornuft, slik at voksne kan ta oppgaven som
gode rollemodeller og gode forbilder.
Øyvind Buraas
kun etter avtale med redaksjonen.
4
MOTGIFT 3B-2014
KAMERA PÅ GRENSEN
TEKST OG FOTO: ROAR SELLEVOLL
I denne
lysstolpen
henger
Tollvesenets
nyeste våpen
i kampen mot
narkotikasmulging:
Et kamera som
overvåker
ubemannede
grenseoverganger.
MOTGIFT 3B-2014
5
KAMERA PÅ GRENSEN
Verktøykassen til tollvesenet i
kampen mot organisert kriminalitet har etter manges mening god
plass. Hunder og skannere er
gode hjelpemidler. Nå har kassen
blitt utvidet med kamera som
overvåker grensen.
Bare i Tollregion Øst-Norge er det 45
kjørbare grenseoverganger, de fleste
uten fast bemanning av Tollvesenet.
Nå overvåkes flere overganger ved
hjelp av kameraer. Tjenestemenn som
Motgift har vært i kontakt med roser
både egen ledelse og det nye tekniske
hjelpemiddelet. Ledelsen får ros for
”stå-på-vilje” i kampen mot bevilgende
og lovgivende myndigheter, mens
utstyret beskrives som en liten revolusjon i kampen mot narkotika og
annen ulovlig grensekryssende kriminalitet.
NYTT HJELPEMIDDEL
Både skanner og hunder er viktige
verktøy for tolltjenestemennene, men
med en mer utfyllende verktøykasse
står etaten nå bedre rustet til å
avdekke smuglingsforsøk på grensen.
Motgift var med under en demonstrasjon av utstyret. Det er liten tvil om at
det nye verktøyet har åpnet mange
nye muligheter for etaten - en etat
som beslaglegger mer enn brorparten
6
av den narkotikaen som tas i Norge.
For vaktleder ved Svinesund tollsted
har hverdagen, om mulig, blitt enda
mer hektisk og utfordrende. Via to
skjermer skal mange ubemannede
grenseoverganger skal følges med på,
og rett som det er blir patruljebiler
sendt for å forta kontroller på småveier som fører inn i landet.
Prøveprosjektet er nå på vei over i en
driftsfase, og skal rulles ut nordover
langs vår langstrakte grense: – Dette
er jo samfunnsbeskyttelse i praksis!,
sier en engasjert vaktleder før han
kommer med noen kraftige gloser om
en grensepassering som allerede har
blitt automatisk slettet.
KORT LAGRINGSTID
Datatilsynet har gitt mange pålegg når
det gjelder plassering, bruk og ikke
minst lagring. Motgift ble meget imponert over måten etaten har tatt i bruk
det nye verktøyet og hva man har
oppnådd av resultater. Ikke minst er
dette imponerende med tanke på hvilke lovmessige begrensninger som ligger på bruk av systemet. Det er bare å
håpe at lovgivende myndigheter gjør
noe med den alt for korte lagringstiden av informasjonen – her er det et
stort potensial for bedre utnyttelse av
systemet.
BARE ET HJELPEMIDDEL
Både ledelse og tjenestemennene som
er knyttet opp mot kameraprosjektet
er enige i at dette er bare et hjelpemiddel. Informasjon som fanges opp
via skjermene krever mange tjenestemenn for nærmere vurdering og eventuelle operative tiltak. I kombinasjon
med andre verktøy som bruk av scanner og narkotikahundene har kameraovervåkingen bidratt til flere store
narkotikabeslag. Og nesten daglig en
mengde øl-, vin- og sigarettbeslag.
FRA PROSJEKT TIL DRIFT
Flere andre europeiske land har tatt i
bruk kameraovervåkning tidligere.
Både dypt inne i de finske skoger mot
Russland og ved ferjeankomster fra
Afrika til Spania har tilsvarende utstyr
vært i bruk lenge. I Norge var dette et
prøveprosjekt som ble evaluert i 2011
og som nå settes i drift flere steder i
landet. Foruten langs hele landegrensen vil systemet nå også bli benyttet
ved flere ferjeterminaler.
Så er det bare å håpe at Datatilsynet
gjør noe med rammene for lagring av
informasjon. I dag slettes all informasjon automatisk etter 1 time, noe som
etter manges mening er altfor tidlig.
Tollvesenet ønsker seg mye lengre
lagringstid – gjerne opptil ett år.
MOTGIFT 3B-2014
KAMERA PÅ GRENSEN
Ikke en toller i sikte?
Tro om igjen.
Nytt verktøy
gir nye
muligheter
Nå overvåkes grensetrafikken fra minutt til minutt!
MOTGIFT 3B-2014
7
SMUGLING
«Det tar bare noen minutter før over 650 kilo kjøtt og kyl
Langt
fra
kortreist
En tur på by´n begynner eller
avsluttes gjerne med en matbit. Men ofte er det like greit
at man ikke vet hvor maten
kommer fra. Den er faktisk
mange likhetstrekk med narkotika; den er verken kortreist, lovlig innført eller godt
for kroppen.
La det være helt klart; Det finnes seriøse og gode restauranter i alle prisklasser i Oslo sentrum. I alle fall noen.
Men hadde alle vært klar over hva de
puttet i munnen under en tur på byen,
ja da hadde nok mange tenkt seg om
en gang eller to til.
Det er torsdag ettermiddag. Ungene
er levert på skolen, solen skinner og
bilturen fra Oslo til et sted utenfor
Göteborg går som en drøm.
Aircondition i bilen, musikk som
bringer tankene tilbake til en barndom i et land langt borte og lite trafikk gjør at turen er som en ferietur
for de to eldre norskregistrerte kjøretøyene. I Göteborg står varebilen
som avtalt på en parkeringsplass,
heldigvis i skyggen. Det tar bare noen
minutter før over 650 kilo kjøtt og
kylling har blitt flyttet fra varebilen
til den ene norske bilen. Turen hjem
til Norge går tregere. Det er varmt,
nesten 30 grader, og behovet for
drikke både til bil og sjåfør melder
seg. En god stopp sør for Strømstad
er på sin plass.
8
42.000 KILO KJØTT
Uten at det er en prioritert oppgave
for Tollvesenet så tok etaten over
42.000 kilo kjøtt i 2011. Og det var ikke
et rekordår. Det er narkotika som er
hovedprioriteten til etaten som har
som mål å stanse mest mulig av det
ulovlige på grensen. Og det er ikke
bare narkotika som innføres ulovlig,
Tollvesenet gjør over 100 beslag hver
dag, hele år gjennom, hvorav 8 daglige
beslag er narkotika. For kjøtt er det
ikke uvanlig med beslag på over 500
kilo, i 2011 var det største enkeltbeslaget på 1.580 kilo. Dette ble gjort i en
Toyota Hiace som var rett og slett
bygd for denne type smugling. Både
fjærer og støtdempere var oppgradert
til å kunne frakte slike mengder smuglergods.
Det er 25 kilometer igjen til riksgrensen og ute er det 25 grader. Siste
stopp før grensepassering er like før
gamlebroen ved Svinesund. Den nye
broen og E6 vil man for alt i verden
MOTGIFT 3B-2014
TEKST ROAR SELLEVOLL. FOTO TOLL
lling har blitt flyttet fra varebilen til den ene norske bilen.»
smuglerkjøtt blir omsatt uten problemer.
Men denne gangen var tollerne lurere, for en stoppost like etter grensepassering dukker opp som troll av
eske og spillet er over. For denne
gang. Bilen er full av kjøtt og tollerne
får ikke gjort mye annet på dette
skiftet. Rapport må skrives, kjøttet
må veies og bli avhendet på forsvarlig måte. Og det siste er ikke gjort på
et blunk, og jobben er ikke behagelig.
Det varme sommerværet har gjort at
tiningsprosessen har startet og blodet ligger i dammer på gulvet i bilen.
Av helsemessige årsaker er det uaktuelt for tollvesenet å avstå kjøttet
til sykehjem eller lignende, kjøttet må
rett og slett tilintetgjøres.
MULTIKRIMINELLE
Begrepet multikriminelle er mye brukt
de siste årene. De som smugler narkotika inn til landet gjør også innbrudd,
gjennomfører ran og hvitvasker utbyttet både inn- og utenlands.
Kjøttsmugling er kanskje ikke det man
først tenker på når det er snakk om
organisert kriminalitet, men all den tid
det er et stort marked er det også
noen som ser sitt snitt til å tjene
penger ulovlig.
Og et marked for mat er det selvsagt,
også i de sene nattetimer når utelivsbransjen har sitt høyeste aktivitetsnivå. Når man står i kø foran et gatekjøkken eller slenger innom et sted
som serverer nattmat tenker man
kanskje ikke over hvor maten egentlig
kommer fra. Primærbehovet er å få i
seg noe mat, raskt og gjerne billig.
unngå – og følgebilen drar over RV
118 for å se om det er noen tollkontroll. Ingen tollere er å se, og bilen
som er fullastet med kjøtt setter kursen mot Norge over gamlebroen.
Dette er noe man har gjort mange
ganger før, på det meste flere ganger
i uken. Det er ikke like bra betalt som
for å frakte narkotika, men så er
straffenivået noe helt annet. En bot
kan man leve med, verre med en tur
bak murene.
MOTGIFT 3B-2014
STORE PENGESUMMER
Ingen vet sikkert hvor mye narkotika
som blir innført hvert år, ei heller har
man noen god oversikt over hvor
mange kilo kjøtt som hvert år blir
ulovlig innført. Men at man snakker
om store mengder er det liten tvil om.
Og profesjonaliteten rundt smugling
av kjøtt står ikke lengre noe tilbake for
smugling av narkotika. Følgebil, kontraspaning og egne kurerer er helt
vanlig i ”kjøttsmuglerbransjen”. Og det
er snakk om store pengesummer, billig
I en leilighet ikke langt unna gatekjøkkenet han leverte et halvt tonn
kebabkjøtt til tidligere denne uken
sitter en fornøyd kurer og teller
penger mens han tar noen dype drag
av en joint. Etter han ble tatt i august
har han gjort 6 vellykkede turer og
butikken går nå med godt overskudd
igjen. En bot i ny og ne må man regne
med, aldri så surt det er å betale den.
Og etterspørselen er det ikke noe i
veien med, allerede neste uke er det
planlagt to nye turer. En til Oslo og
en til Bergen.
Mat er en viktig del av utelivsbransjen.
Men den er ofte verken kortreist, lovlig innført eller sunn. Akkurat som
narkotika.
9
BESLAG
FOTO: TOLLVESENET
Tatt med 44 kilo hasj
Narkotikahunden Hatrick avdekket 44 kilo hasj i belgisk personbil
i juli.
Kjøretøyet ble stoppet etter at det
hadde kjørt inn i Norge via E-18 ved
Ørje. Den 28-årige belgiske statsborgeren som kjørte bilen, sa at de skulle
til Oslo og være i hovedstaden noen
dager. Her skulle han og den 54 årige
kvinnelige passasjeren besøke en
slektning.
Tollerne på Ørje mistenkte smugling.
Den utvidede tollkontrollen avdekket
44,7 kilo hasj i den belgisk registrerte
bilen.
Narkotikahunden Hatrick søkte på
personbilen og hunden markerte for
funn av narkotika flere steder.
Kjøretøyet ble skannet etter hundemarkeringene. Skanneroperatøren
kunne se flere pakker som var skjult i
gulvet på bilen.
Tollbeslaget er veid til 44,7 kilo med
hasj.
Østfold politidistrikt ble umiddelbart
kontaktet og politiet overtok ansvaret
for de mistenkte smuglerne og narkotikaen.
10
MOTGIFT 3B-2014
SMUGLING
AV GRETHE LARSSEN
Svelg og lev i håpet
Som små flittige maur bærer de
tungt over landegrenser. Men
halvannen til en drøy kilo over
normalvekt tynger nok hodet mer
enn kroppen, når bagasjen er narkotika.
Hun merker ikke svettedråpen i pannen
i den kalde ankomsthallen. Som en brikke i et stort puslespill vet hun at hun
ikke er viktig nok til å vite mer enn det
hun akkurat trenger. Hun står apatisk
og ser på sin mann. Han er engstelig.
Rundt ham sirkulerer høye og lave,
tykke og tynne, mørke og lyse, unge og
gamle. Fra og til Brussel, Warszawa og
London. Paris, Milano og Amsterdam.
Madrid, København og Oslo. Hennes
bror lemper bager fra bagasjebåndet.
Han er målrettet uten mimikk. Et lite
nikk fra ham og hun håper hun vet hva
som venter. Like så som hennes pust,
stopper verden opp et øyeblikk. Med et
magedrag tar hun seg sammen. Det har
jo gått bra før. Hun skimter én der
borte i blå skjorte i det hun entrer tollfilteret med blytunge ben.
Hun skjønner
at den høye
oddsen de
spilte med
gikk rett
i dass.
MOTGIFT 3B-2014
- Hello, custom control. Can you come
with me please? Hun hører hva blåskjorta sier og følger lydig med mens
panikken kommer snikende. Hun registrerer at hennes mann sine ben tripper
der han står og svarer på spørsmål fra
en annen blåskjorte. Etter å ha famlet
fram sitt id kort ser hun sin bror i sidesynet. Han som virket så fattet for
korte minutter siden, svaier mens hendene skjelver.
-What? Hun hører ikke etter. Stemmen
som spør er langt borte. Den blir overdøvet av hennes egne hjerteslag. Hun
svarer hva hun tror blir riktig i øresuset.
Hun har tenkt på at dette kunne skje.
Men hun hadde ikke villet tenke på alt.
Hun hadde tenkte mest på et liv med
mer penger som formentlig skaper
lykke. De hadde fablet og drømt, snakket og ledd, tenkt og hvisket om sin
fremtid. Hvor lett det egentlig hadde
virket å komme dit. Hvor lett det var å
11
SMUGLING
Det ble en noe annen «exit» for henne enn det som var planlagt.
bli lokket med sedlene hun så mannen hadde kommet hjem med og lagt
på kjøkkenbordet tidligere.
Mindre enn et døgn hadde gått siden
hun svelget tungt i en steril leilighet.
Gule avlange kuler ligger hardpakket
foran henne, og skålen ble tømt mens
hun tenkte forlokkende på nye muligheter. Hun hadde fått litt trening nå.
Hun legger en og en på tunga før hun
svelger. De første femogtjue går
glatt. De neste femogtjue føles større og halsen blir sårere. De siste seks
går tregt. Hun er forsynt, men fornøyd. For kun tre dager siden var
antallet 54. I bussen på vei til flyplassen ser hun spørrende på sin mann.
Han har i løpet av fire timer svelget
120 av de klarplastpakkende kulene.
Han føler seg uvel. Hennes bror sitter
stille og har visst svelget det vanlige.
100 kuler. På rutine sklir de ned hver
uke.
- Take off your shoes please. Hun
føler klumpen i magen som en potetsekk i det hun kler av seg. Hun klarer
ikke tenke gjennom millioner av tanker som fyker rundt. Den uttørkede
munnen gjør det vanskelig å prate.
Skjelvende hender gjør det vanskelig
å kneppe opp blusen. Hun vil bare
våkne opp, gni seg i øynene og føle at
den dårlige smaken i munnen kommer fra nattens vonde drøm.
- Yes, okay, yes. Hun må spille med.
12
Være overbevisende. Klarer hun det,
får hun nok gå. Blikket til blåskjorta
er granskende og hun skjønner etter
hvert at hun ikke lenger får gå. Det
er ikke lenger den exit’n fra flyplassen hun hadde opplevd tidligere. Hun
klarer ikke å overbevise dem. Hun
sprekker utvendig.
- I have something to tell you. Hun
bryter gråtende sammen og har mistet oversikten, tidsperspektivet, seg
selv og fremtiden. Hun hører stemmen til sin mann, fremdeles sittende i
visitasjonsrommet når hun blir loset
til sykehuset. – No, I don’t have anything. Hun føler seg plutselig tom og
alene. Hennes bror står stiv i masken
blant hvitkledde når hun ankommer
sykehuset. Hun skjønner at utveien
for ham er blitt lik hennes selv. Så
kom det til en slutt. En slutt som sjelden ble nevnt dem i mellom i hjemlandet.
Hun ser de gule ti grams kulene blir
samlet i en klar plastpose. Det som
var hennes billett til fremtiden uten
bekymringer har blitt hennes små
ovalformede fiender. De hvitkledde
mumler uforståelig – hun skjønner
hun er ferdig mens de peker på det
transparente bildet. Akkurat som det
ser hun rett igjennom sin mann som
kommer gående der borte i gangen.
Han går slukøret mot rommet hun
var i, og hans indre kommer for en
dag.
- No, that is not me. I don’t have
anything, prøver han å overbevise seg
selv, de blå og hvite skjortene. Til
siste slutt vil han kjempe. Eller fornekte. Han har sett sin kone og vet.
Vet at hun har brutt sammen, men at
hun beskytter ham. Men bildet taler
for seg selv., sier de blå og hvitkledde. Reisen har tatt slutt. Følget på tre
er på sykehuset gjennom natten. De
varme kulene har fått en like kald og
steril slutt som da ferden startet.
Som små grådige maur har de brukt
seg selv som bagasje mer enn en
gang. Noen ganger reiste de til
London, andre ganger Oslo. Noen
ganger var de to, andre ganger fem.
Flere ville inn i den maurtua. Som
hvilken som helst par, turister eller
familie ankom de Norge, gang på
gang, på alt annet enn ferietur.
Nettverket av villige kurerer utvidet
seg i takt med pressende livssituasjoner, etterspørsel, verdensproblematikk, lovnader og grådighet.
- Can I call somebody? Hun vil gjerne
spørre det hun håper er en engel i
hvitt. Men den hvitkledde svarer ikke i
det hun blir ført ut av sykehuset, tom
i magen og tung til sinns. Hun skjønner at den høye oddsen hun spilte
med gikk rett i dass.
MOTGIFT 3B-2014
TEKST: ERIK STORDAL
TYVERI
• FOTO: POLITIET
23 båtmotorer som var stjålet i Vestfold ble beslagslagt i Polen.
Grenseløst
Opptegnede grenser på kartet
kan fort være en hemsko opp mot
godt samarbeid. De første som
skjønte dette var mobile vinningskriminelle, men det tok heldigvis ikke så lang tid før politiet i
Vestfold skjønte det samme.
Sjøen ligger speilblank og solen skinner fra en skyfri himmel. Ungene har
vaniljeis-bart og eimen av solkrem ligger tjukk i den altfor varme bilen. Det
er endelig helg og hele familien skal ut
med far sitt flotte leketøy. Kjølebokser
fylt med duggfrisk bayer, reker og
hvitvin bæres ut av bagasjerommet,
mens ungene løper rundt på brygga.
MOTGIFT 3B-2014
Alle gleder seg til bading og steiking i
solen midtfjords. På vei utover flytebrygga er det barnelatter som fyller
luften helt frem til far overdøver alle
med ord som ikke er laget for sarte
barneører. Der båtmotoren skulle
hengt akter, er det kun et tomrom
igjen. Mor innser, samtidig som hun
forsøker å roe ned sjokkerte barn, at
det ikke blir noen båttur denne helgen.
Og heller ikke noen god stemning.
GRENSELØS
I Vestfold innså de i 2007 at det ville
være vanskelig, om ikke umulig, å
bekjempe mobile vinningskriminelle på
egenhånd. Gjerningsmenn bryr seg
ikke om fylkesgrenser, mens politiet
ofte ikke kjenner til hva nabodistriktet
sliter med. De startet derfor OP
Grenseløs, og to år etter ble Telemark,
Søndre Buskerud og Asker og Bærum
politidistrikt med i samarbeidet.
Styringsgruppen består av de fire politimestrene fra distriktene, og en leder
for Grenseløs, Odd Skei Kostveit. Med
seg på laget har han fire jurister og 13
etterforskere.
Prinsippene for arbeid mot mobile vinningskriminelle er at personfokus er
like viktig som saksfokus. Dette er
nettverk av kriminelle og distriktsgrenser er irrelevant. – Mobile vinningskriminelle kjennetegnes ved at de
kommer til Norge hovedsakelig for å
13
TYVERI
Dette er grenseløst
Startet i Vestfold politidistrikt i 2007
Fire politidistrikter laget en forpliktende samarbeidsavtale
begå kriminalitet, og reiser raskt ut
igjen med tyvgodset. Ofte gjennomfører de ”raid” som kan strekke seg over
store avstander, sier Skei Kostveit.
i 2009
Etterforskningsansvar for all mobil vinningskriminalitet
Øremerkede ressurser
Felles forståelse
Deling av kunnskap og erfaringer
Fra oppstart i 2009 til juni 2014 har Grenseløs hatt
ansvaret for 911 pågrepne personer
Etter at litauere i flere år har vært den største gruppen
pågrepne, er det nå rumenere som dominerer
Strategisk plan:
Prioriteringer:
Ran
Grove tyverier fra bolig
Grove tyverier fra person på offentlig sted
Grove tyverier fra bedrifter
Pinkode-snapping/skimming
Strategiske mål og virkemidler:
Fri flyt av mannskaper internt i Grenseløs
Kompetansedeling (også til andre enheter i Grenseløs)
Samarbeid med UP
Særskilte etterforskningsmetoder
Lik annen organisert kriminalitet
Metodikken som brukes av etterforskerne er mye av den samme som
brukes mot narkotikakriminalitet.
Etterretning, elektroniske spor og
aktiv bruk av varetekt er midler som
tas i bruk for å stanse nettverkene. I
tillegg forsøker man å få domfellelser
etter straffelovens § 60 a.
– Etter at § 60a ble endret, vil vi få
flere domfellelser for organisert kriminalitet i MVK-saker. I en Grenseløssak i Drammen er flere personer tiltalt
etter § 60a for et stort antall grove
tyverier av bankkort fra eldre personer med etterfølgende uttak fra
konto, forteller Skei Kostveit. Det er
nylig avsagt en dom i Sandvika, hvor
fire personer er domfelt etter § 60a
for omfattende tyveri av fra elektronikk-butikker ved bruk av folierte vesker.
Internasjonalt samarbeid
Filosofi:
Sømløst samarbeid mellom de fire distriktene
Kompetansedeling internt og til andre distrikter
Øremerking av ressurser
Omvendte trekkregler – trekke i stedet for å skyve
14
OP INTERAKCJI
I en fireårs-periode fra 2007 til 2011
var det mange som opplevde å få ødelagt flotte båtturer på grunn av mobile
vinningskriminelle. Politidistrikt med
felles grenser klarte ikke å se at det
var identiske forhold som ble utført
med kun få kilometers avstand. Helt
fram til 2011, da «Grenseløs» søkte om
midler til en samordnet etterforskning. Etter en omfattende analyse så
man at gjerningsmennene kom fra et
begrenset geografisk område i Polen.
Dette nettverket ble knyttet til en
rekke «raid» med til sammen over 100
stjålne båtmotorer. Målet med etterforskningen var å pågripe hovedmenn
og helere i Polen, beslaglegge stjålne
motorer og overføre straffesakene til
Polen for iretteføring. Man håpet at en
slik intensiv også ville begrense denne
type kriminalitet i området og samtidig
føre til utstrakt kontaktetablering for
videre samarbeid i andre saker.
OP SAMHANDLING…
Etter å ha fått tildelt midler for å
knuse nettverket som drev med tyverier av båtmotorer, ble det gjennomført et oppstartsmøte i Polen med
politi og påtale. Man ønsket et operativt samarbeid med pågripelser både i
Polen og Norge. Sakene skulle iretteføres i Polen, men man så etter kort
tid at det var flere problemer knyttet
til dette. Det er ulike regler for bevisinnhenting og bevisførsel, noe som
vanskeliggjør å benytte bevis som er
vanlig i norske rettsaler. Tjenestemenn
fra Norge, som hadde kalt samarMOTGIFT 3B-2014
TYVERI
Omfattende analysearbeid er helt
avgjørende for gode resultater. Pob.
Signe Fadum gjorde en stor innsats i
dette arbeidet.
fra ulike åsteder i Norge og Sverige.
Året etter ble sju personer pågrepet i
Polen, og det ble beslaglagt 23 båtmotorer som var stjålet i Vestfold. Saken
i Polen er klar for behandling i polske
domstoler.
FELLESTREKK
Det er mange fellestrekk ved mobile
vinningskriminelle og nettverk som
driver med annen type organisert kriminalitet. – Vi ser klare likheter i de
sakene vi jobber med, og for eksempel
kriminelle nettverk som driver med
innførsel av narkotika. Bakmennene
bytter ut kurérene sine ofte og de er
selv vanskelige å ta siden de sitter i
hjemlandet og styrer geskjeften. I våre
saker, som i de fleste andre av en viss
størrelse, går det mye tid til omfattende analysearbeid. Dette er tidkrevende, men helt nødvendig, sier Skei
Kostveit.
beidsprosjektet for OP Interakcji i den
tro at dette betydde samhandling, fikk
seg en liten overraskelse da kollegaer
fra Polen etter en god stund forklarte
at «interakcji» ble oppfattet som et
vanlig ord for mer intim samhandling…
OP Fjord ble derfor navnet i Polen.
MOTGIFT 3B-2014
FLERE PÅGRIPELSER
I november 2012 fanget spanere fra
Grenseløs opp et nytt tyveri-raid, og
etter å ha fulgt gjerningsmennene inn i
Sverige stanset politiet en lastebil,
hvor det var kjørt inn en engelskregistrert varebil. I lasterommet på varebilen lå det båtmotorer som stammet
Et annet fellestrekk er nødvendigheten av at politiet klarer å se på tvers
av distriktsgrenser, og velger mer
samarbeid. I tillegg kan sikkert de fleste distrikt ha godt av å se på noe av
filosofien til Grenseløs. ”Omvendte
trekkregler” hvor man trekker saker i
stedet for desperat å skyve dem fra
seg, er noe politiet ikke er kjent for.
Og de eneste som har fordel av mangelen på samarbeid er de kriminelle
som ikke bryr seg en døyt om hvilket
distrikt de befinner seg i.
15
HUND
Utdannes til å vokte Schengen-g
– Hva skal vi nå da m
Buzzard søker iherdig etter gjenstaden som eieren har gjemt.
Snart skal hund og eier opp til
eksamen for å kunne utdanne nye
ekvipasjer til å vokte grensene til
Schengen.
– Målet er at opplæringen hund og eier
nå er gjennom skal bidra til at kvaliteten på denne tjenesten i hjemlandet
skal øke.
Det sier Pål Henrik Instebø. En av fire
hovedinstruktører med ansvar for å
utdanne de nye instruktørene på
vegne av Frontex (se fakta).
27 HUNDER MED EIERE
Silvar Rattas kommer fra Estland. Den
16
engelske springer spanielen har han
hentet i Sverige.
I ei uke gjennomgår nå han, og 26
andre ekvipasjer fra 22 land intens trening på Politihøgskolens hundeskole
på Sæter.
– Norge ble spurt om å være vertskap
for endel av opplæringen. Da er det jo
Sæter som er stedet for vår del, siden
hundetjenesten til Politihøgskolen ligger her, sier Instebø.
EKSAMEN I ROMANIA
Erfaringen og kompetansen til hund og
eier som deltar på kurset er ikke lik,
gjennom masse prøver skal de imidlertid ta seg fram til å gå opp til eksamen
som skal avholdes over to uker i
Romania om en måneds tid.
LEK OG LYSTBETONT
Da har deltakerne vært gjennom hele
seks måneder med opplæring.
– Opplæringen baseres på at det hele
skal være lystbetont. Gjennom lek skal
hundene etappevis ende opp i bruk til
å finne narkotika, eksplosiver og i kriminalsøk, forklarer Instebø.
LIK TJENESTE
Med deltakere fra så mange land på
felles opplæring, er målet at denne
type hundetjeneste skal bli så lik som
mulig i hele Schengen-området.
Når nåværende deltakere skal lære
opp nye hunder og eiere i sitt eget
hjemland, vil kompetansen spres videre til enda flere ekvipasjer, som ikke
bare benyttes i hjemlandet, men også i
hele Schengen. I fjor ble 25 ekvipasjer
MOTGIFT 3B-2014
AV: VIDAR NYGÅRDSETER, AVISEN GLÅDALEN
• FOTO: OLE-JOHNNY MYHRVOLD, AVISEN GLÅDALEN
Til venstre: Engelsk springer spanielen Buzzard gjør seg klar til nye søk sammen
med eier Silvar Rattas. Om en stund er det de som skal lære opp nye ekvipasjer i
hjemlandet Estland.
grensen:
matfar?
med såkalte patruljehunder uteksaminert gjennom samarbeidsprosjektet.
– Får vi gjennom like mange hunder og
eiere nå, vil vi ha uteksaminert 50
ekvipasjer på to og et halvt år, sier
Instebø.
FRONTEX
EU-orgaan med ansvar for samordning av EU-landenes
kontroll og overvåking av sine grenser mot ikke-EU-land
Opprettet av EUs Ministerråd i 2005.
Har hovedkontor i Warszawa.
Har som oppgave å sørge for at alle land følger samme
praksis i håndheving av reglene for personer og varer som
krysser grensen mellom EU-land og ikke-EU-land.
Fire hovedinstruktører leder kursingen av hundeekvipasjene på Sæter.
MOTGIFT 3B-2014
17
Tips!
Gi bort en flott
gave med
mening!
Ved å bestille disse flotte
gavene støtter du Norsk
Narkotikapolitiforening
sin «Bry deg»-kampanje
som fokuserer på forebyggende lokale tiltak mot
narkotika.
Kamp mot narkotika gir
resultater!
Se utvalg og bestill på
www.brydeg.no
TRENDY gaver
med MENING!
Vet du nok om narkotika?
• Stoffkunnskap – hva finnes, hvordan ser det ut m.v.
• Indikasjoner på narkotikamisbruk
• Narkotikasituasjonen – trender og utviklingstrekk
• Hvordan forebygge i bedriften, lokalmiljøet og familien
Gi barn og
unge mulighet
til å vokse opp i
et miljø uten
narkotika.
NNPF holder kurs og seminarer.
seminarer.
Kontakt oss på [email protected]
[email protected]
Norsk NarkotikaPolitiForening - BRY DEG - SI NEI TIL NARKOTIKA
www.brydeg.no
www
.brydeg.no mailadresse: [email protected]
Flere utlendinger siktes
for lovbrudd i Norge enn før
Antall siktelser mot utlendinger for lovbrudd i
Norge er doblet på ti år. Det meste av økningen
skyldes innvandring fra andre Schengen-land.I
2001 sto utlendinger for 7.000 siktelser, det vil
si 4 prosent av det samlede antallet siktelser.
I 2010 var tallet steget doblet til 13.800, en andel på 8
prosent. Det viser en ny rapport som Oxford Research
har utarbeidet på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet
(UDI).
En stor del av denne økning kan tilskrives statsborgere
fra Schengen-området, fastslås det i rapporten.
Asylsøkere og personer uten lovlig opphold står for
rundt hver femtiende siktelse for lovbrudd i Norge.
Den nøyaktige andelen er usikker, men anslagene varierer fra 1,4 prosent til en øvre grense på 2,5 prosent,
ifølge Oxford Research. Analysegruppen mener 2,0
prosent er et rimelig mellomanslag.
Asylsøkere og utlendinger uten lovlig opphold er spesielt overrepresentert i statistikken over siktelser for
narkotikalovbrudd.
Rekordstort kokainbeslag
Narkotikapartiet som ble funnet utenfor Irland i
sluttemn av september kan være det største
som er gjort i europeisk farvann i år.
Rundt et tonn kokain til en gateverdi på opp mot én
milliard kroner skal ha vært lastet om bord i yachten
som ble stoppet av den irske marinen, melder Daily
Mail ifølge TV2.
Beslagets størrelse er ikke bekreftet, men stemmer
opplysningene som gjengis i britiske medier, kan dette
være det største kokainbeslaget som er gjort i europeisk farvann i år.
De tre mennene som befant seg i yachten gjorde ingen
motstand da de ble stoppet i den koordinerte aksjonen
som involverte flere lands myndigheter.
Den 19 meter lange yachten skal ha vært holdt under
oppsikt siden den forlot karibisk farvann og krysset
Atlanterhavet. Den befant seg rundt 200 nautiske mil
unna Irlands sørligste punkt og hadde entret irsk territorialfarvann da den ble stormet.
Ifølge Irish Independent var det enorme narkotikapartiet ment for det britiske og europeiske markedet.
MOTGIFT 3B-2014
KRONIKK
Bekjempelse av utenlandske kr
Norsk politi har de siste årene
hatt et sterkt fokus på mobile
vinningskriminelle. Satsningen
har gitt gode resultater. Nå bør
satsningen dreies mer over på
person/miljø og ha mindre fokus
på kriminalitetstype.
EU utvidelsene i 2004 og 2007 internasjonaliserte kriminaliteten i Norge.
Kriminalitetsbildet ble mer dominert
av utlendinger og særlig kriminelle fra
Polen, Litauen og Romania. Vestfold
politidistrikt var blant de første som
satte fokus på dette og opprettet i
2007 det som ble kalt Operasjon
Grenseløs. Dette var en innsatsstyrke
rettet mot mobile vinningskriminelle.
Senere kom andre prosjekter, mest
kjent er vel Operativ vinning på
Majorstua i Oslo.
Satsningene hadde gode grunner, og
kom på plass av flere årsaker. For det
første fordi samarbeidet mellom politidistriktene måtte bli bedre. Tiden da
kriminelle kunne farte fra det ene distriktet til det andre uten å bli tatt tak i,
er nå imidlertid tilbakelagt.
Politidistriktene samhandler tett og
godt; kriminalitetsbekjempelsen er
blitt grenseløs. For det andre var politiet i ferd med å miste kontroll over de
vinningskriminelle. Stadig flere opplevde at kriminelle tok seg inn i hjemmet
deres. En politimester sa det slik: ”Det
gikk på æren løs”. Også denne utfordringen kan nå langt på vei utkvitteres. I Grenseløs-regionen (Telemark,
Vestfold, Søndre Buskerud og Asker
og Bærum PD) ble det i 2009 registrert 852 boliginnbrudd mot 565 i
2013. Samme gode tendens ses andre
steder, ikke minst i Oslo.
Det var flere grunner til at Norge ble
ansett som et attraktivt nedslagsfelt
for vinningskriminelle fra utlandet. De
mest anerkjente kriminalitetsdriverne
er lave straffer for vinningskriminalitet, gode soningsforhold, liten oppdagelsesrisiko og store verdier. Siden
2007 er straffenivået langt på vei
doblet for mobil vinningskriminalitet.
Det er kommet på plass soningsoverføringsavtaler og publikum generelt er
blitt noe mer påpasselige med sine
eiendeler (selv om det fortsatt er mye
å hente her). Jeg er ikke i tvil om at
dette har vært sterkt medvirkende
årsaker til at vinningskriminaliteten nå
er under bedre kontroll. At vi dessuten
20
har fått på plass en betydelig straffskjerpelse for ulovlig retur etter utvisning, bidrar også godt til vår evne til
kriminalitetsbekjempelse.
Skyggesiden av politiets berettigede
fokus på mobil vinningskriminalitet,
har vært mindre fokus på annen type
kriminalitet begått av utenlandske kriminelle. Potente organiserte kriminelle
nettverk fra Litauen, Polen og
Romania, har vokst seg stadig større
og sterkere innenfor sprit og tobakksmugling, narkotikainnførsel og menneskehandel. Vi opplever nå at flere
tidligere godt kjente vinningskriminel-
le, har penslet sin kriminelle virksomhet over til narkotika. Organiserte kriminelle fra Litauen har kontroll på en
betydelig del av amfetaminmarkedet i
Norge. Det er litt tidlig å konkludere
sikkert, men det er grunn til å frykte
at mange mobile vinningskriminelle er i
ferd med å bli mobile narkotikakriminelle.
Minst like bekymringsfullt er en annen
type kriminalitet som har fått stadig
sterkere fotfeste, den såkalte arbeidsmarkedskriminaliteten. Kripos opererer med en foreløpig definisjon som
lyder: «Med arbeidsmarkedskriminaliMOTGIFT 3B-2014
AV: POLITIINSPEKTØR KJELL JOHAN ABRAHAMSEN, VESTFOLD POLITIDISTRIKT
• ARKIVFOTO
iminelle trenger et nytt fokus
tet menes i denne sammenheng ulike
former for grove lovbrudd i arbeidsmarkedet som undergraver og utkonkurrerer det seriøse arbeidslivet, herunder bruk av ulovlig arbeidskraft,
grov sosial dumping og tvangsarbeid
samt fiktiv fakturering, hvitvasking av
kriminelt utbytte og kamuflering av
straffbare handlinger i legal virksomhet.». Arbeidsmarkedskriminalitet er
svært samfunnsskadelig fordi den
undergraver det system som vår velferdsstat er fundert på. Vi ser også at
organiserte kriminelle fra utlandet
etablerer seg innenfor arbeidsmarkedskriminalitet. Denne kombinasjon tar
MOTGIFT 3B-2014
kriminaliteten til et helt nytt nivå og
representerer intet mindre enn en
samfunnsfiende. På samme måte som
norsk politi slo tilbake mobile vinningskriminelle, må vi nå slå tilbake
arbeidsmarkedskriminelle.
Mitt budskap er ikke at politiet skal
slutte å ha fokus på mobil vinningskriminalitet. Publikum har krav på
beskyttelse mot profesjonelle vinningskriminelle. Poenget er at politiet
bør innrette seg slik at man settes i
stand til å rette innsatsen mot de miljøer som til enhver tid vurderes som
mest samfunnsskadelig uberoende av
om det er vinningskriminelle, arbeidsmarkedskriminelle eller narkotikakriminelle. Det krever robuste, fleksible
etterforsknings- og spaningsenheter
med en tilstrekkelig stor etterretnings- og analyseenhet. Fleksibilitet er
etter mitt skjønn en nøkkel for fremgang og suksess; stivnede og fastlåste
organisasjoner vil ikke makte å henge
med i det stadige kappløpet mellom
politi og røver. Den fremtidige politidistriktsstrukturen vil forhåpentligvis
berede grunnen for slike enheter. Det
er avgjørende for politiets evne til kriminalitetsbekjempelse.
21
NOTISER
To kilo hasj
i bagasjen
Narkotikahunden Ollie
avdekket to kilo hasj i buss.
Støtt NNPFs arbeid
- bli støttemedlem!
Svinesundtollerne kontrollerte
om ettermiddagen 9. september
en utenlandsk buss.
Narkotikahunden Ollie søkte på
passasjerer og bagasje og hunden markerte for funn av narkotika i ei veske som lå inne i
bussen.
Veska tilhørte en 48-årig
rumensk statsborger som sa at
han skulle besøke venner i
Norge og at han hadde fått
overlevert veska.
Tollkontrollen avdekket at
veska inneholdt to kilo hasj.
Mistenkte og narkotikaen ble
overlevert til mannskap fra
Østfold politidistrikt etter tollkontrollen.
ENKELTMEDLEMSKAP:
Ordningen retter seg mot enkeltpersoner som ønsker å støtte opp om
arbeidet som drives av Norsk Narkotikapolitiforening, men som ikke fyller
kriteriene for ordinært medlemskap jfr. Vedtektene § 2.
Støttemedlemskap koster kr. 300,- pr år
I medlemskapet inngår
- Informasjonsmagasinet Motgift
- Årlig kalender
- Nyhetsbrev fra NNPF
- Bry Deg veggdiplom
- Rabatt på treningstøy fra Sanitas
- NNPFs Fjordkraft strømavtale
Bry Deg – det er gull!
Gullsmedmester Gjert A. Karlsen ved
Utsira Design har et hjerte for «Bry
Deg». Gjennom noen år som aktør i
utelivsbransjen og bekjente som havnet på kjøret, stiftet han bekjentskap
med rusproblemene i Haugesund. Han
deltok også på Torbjørn Nerviks ”Bry
Deg”-kurs, og ble da klar over dette
arbeidet er drevet frem av engasjerte
ildsjeler uten økonomisk støtte. Dette
satte han på ideen om å lage gullsmykker med håndjern-motiv.
Smykket koster kr. 1.600,- i gull og kr.
500,- i sølv. For hvert smykke som
selges mottar «Bry Deg» kr. 100,-.
Bestilling gjøres via
[email protected], telefon
952 70 756 / 52 22 33 55, eller i NNPFs
nettbutikk.
22
FAMILIEMEDLEMSKAP:
Ordningen retter seg mot familier som ønsker å støtte opp om arbeidet
som drives av Norsk Narkotikapolitiforening.
Familiemedlemskap koster kr. 500,- pr år
I familiemedlemskapet inngår
- Informasjonsmagasinet Motgift
- Årlig kalender
- Nyhetsbrev fra NNPF
- Bry Deg veggdiplom
- Rabatt på treningstøy fra Sanitas
- NNPFs Fjordkraft strømavtale
STUDENTMEDLEMSKAP:
Ordningen retter seg mot studenter ved Politihøgskolen og Tollskolen.
Studentmedlemskap koster kr. 150,- pr år.
Studentmedlemskap gir tilgang til
- En årlig fagdag om narkotika i henholdsvis Oslo eller Bodø.
- Informasjonsmagasinet Motgift
- Nyhetsbrev fra NNPF
- Årlig kalender
- Rabatt på treningstøy og treningsdagbok fra Sanitas.no
- Rabatt på elektronisk pupillometer fra DC-apps
- NNPFs Fjordkraft strømavtale
MELD DEG INN PÅ WWW.NNPF.NO
MOTGIFT 3B-2014
ID
AV GRETHE LARSSEN
PASSET
påskrevet!
Tenker du på den frekke lommetyven i Barcelona som den enkleste sort?
At så lenge du har forsikringen i orden, får nødpass og har sperrenummeret til Visa,
kan du kan slå deg til ro? Da må du tro om igjen, for frekkhet kjenner ingen grenser.
I et samfunn ansett for å være trygt,
godt og noe distansert fra resten av
verden, har vi fremdeles små sjanser
til å bli rammet av både naturkatastrofer, ran eller forfølgelse. Og tjuvradden i Barcelona er jo bare et svakt
ferieminne. Som på en del andre
områder tror naive vi at det ikke kan
skje oss. Nå leser vi om enkelte tilfeller der folk som har fått regninger og
krav dumpet i postkassen. Vi hører
oftere om ID tyverier og kjenner et
sekund på den kjipe følelsen stakkaren
må ha. Men tenker du noen gang på at
tjuven i deilige Spania for noen år tilbake tok mer enn bare kontantene i
lommeboka mens du skylte ned parmaskinken med sangria? At ethvert
dokument med din uskyldig informaMOTGIFT 3B-2014
sjon og identitet lett kan solgt til en
nederlandsk storsvindler eller narkobaron?
FOR MORO SKYLD
Jeg setter meg foran Mac’n og googler ”fake passport”. På et halvt
sekund får jeg opp 4,8 millioner treff.
Jeg blir først litt forvirret av nettside
på nettside som ser svært seriøse og
”ekte” ut. Nettsidene fremstår nemlig
som lovlig under et dekke av at formålet med denne informasjonen er ”Just
for fun”. Under teksten ”Never try this
– but if you should” kan jeg fint lese
meg fram til hvordan jeg mekker mitt
eget falske bankkort. Med en kjapp tur
på Claes Ohlson, en ikke så hardt prøvet tålmodighet, photoshop og min
fotoprinter, har jeg mitt alias. I min
egen stue har jeg klart det, og jeg er
svært nysgjerrig på hva som skjuler
seg under isfjellet. Kripos hjelper meg
med å belyse saken.
FLERE IDENTITETER
Når det gjelder all organisert kriminalitet er falske dokumenter knutepunktet. Innen narkotika, vinning, terrorisme eller annen lyssky virksomhet. Ikke
minst innefor økonomisk kriminalitet.
Eller om du ønsker å komme inn på de
hippeste nattklubbene, spille fotball i
et annet land eller er menneskesmugler. Benytter du falske dokumenter
kan du mest sannsynlig oppnå det du
vil. Som for eksempel å ha ett ekte og
ett falsk pass om du kommer til Norge
23
ID
for å drive narkotikakriminalitet. Blir
du tatt, fremviser du det falske og blir
mest sannsynlig dømt på dette. For
tror du at en kriminell vil benytte seg
av en identitet hvor vedkommende er
domfelt fra før? Eller om han eller hun
er etterlyst gjennom Interpol? Det blir
forsiktig antatt at det sitter mange på
falsk identitet i norske fengsler.
NORSKE ID KORT
Falske dokumenter deles inn i flere
kategorier. Hel-falske som er fullstendig uekte og ofte laget på fabrikker.
Forfalskede, som er ekte, hvor det
kanskje bare er byttet ut et bilde.
Camouflage passport er pass fra land
som ikke eksisterer, som for eksempel
Zanzibar, British West Indies og
Rhodesia. Det finurlige her er at dette
ikke er ulovlig hvis ekte personalia blir
brukt. Landet eksisterer jo ikke, derav
ikke dokumentfalsk. Look-alike passport er der hvor det stjålne passet
ditt muligens dukker opp og har mest
verdi. Dokumentet er helt inntakt, men
den som bruker det bare ligner på deg.
Og så har du rene fantasidokumenter,
som for eksempelet norsk nasjonalt ID
kort. Sistenevnte var det som ble
avdekket av tollvesenet på Rygge da
det ankom en mann med et tosifret
antall belgiske ID kort for noen år tilbake. Disse var for øvrig meget bra
laget, men det trenger ikke å være det
for at man skal kunne skli igjennom.
Eksempelvis en nederlenderen som
klarte å reise verden rundt i tre år på
et dårlig selvlaget norsk ”identiteskarte”.
Det er ingen informasjon på at falske
pass blir laget i Norge. De blir mest
sannsynlig laget i utlandet og smuglet
inn. En del som benytter seg av et
falsk pass eller annen dokumentasjon,
reiser ikke i det landet hvor nasjonaliteten er stjålet fra. Nederlenderen var
sannsynligvis aldri i Norge. Men det er
avdekket at asylsøkere i Norge benytter falske norske pass. I våres globale
og til dels urolige verden er markedet
enormt. På Amazon.com. selger de
bøker der man i detalj får beskrevet
hvordan man lager seg dokumenter,
hva man trenger av utstyr og hvordan
24
komme deg unna med det. Et annet
eksempel er Drivers license, hvor du
kan kjøpe deg et førerkort. Man har
sett tilfeller hvor noen med disse har
dukket opp på biltilsynet, og blitt forsøkt byttet inn i ekte norske førerkort.
FULL PAKKE
Men har du penger kan du få hele pakken. La oss si at du vil ha en ny identitet og trenger et pass. Hvis leverandøren er blitt en dreven businessmann,
sier han kan skaffe deg nytt pass til
eksempelvis USD 600,-. Men i tillegg
tilbyr et nasjonalt ID kort, et førerkort
og kanskje også et bibliotekskort, bare
du betaler 200 mer. Men du må ikke
tro det stopper her. Har du behov for
en helt ny identitet som virkelig er
troverdig kan en slik eksklusiv pakke
fint leveres. Du får alle ovennevnte
dokumenter, samt bankkonto, dokumenter på bil, hus, hytte, adresse,
yrkeshistorikk, attester og hva din
kone bedriver og hvor gamle dine tre
fiktive barn er. Det er ofte her den
økonomiske kriminaliteten kommer
inn. Det er rapportert flere tilfeller av
svindel hos de største bankene i
Norge.
KOMMANDORAID
I Ukraina ble det tidligere avdekket et
gammelt boktrykkeri som kun fungerte som en fabrikk for produksjon av
falske pass. Det er funnet fabrikker for
dette i London, Paris, Tyrkia, Tsjekkia,
Kosovo og Thailand. I sistenevnte land
ble det beslaglagt ca 2.500 falske pass
klare for levering, og et par hundre av
disse var skandinaviske. Det foregår
også med jevne mellomrom kommandoraid av armerte transporter som
kun inneholder dokumenter. I Litauen
og andre baltiske stater har det lenge
vært modus at de dårlig stilte i samfunnet selger sine pass og melder det
stjålet etter et par måneder. Det er
likegyldig for mange av dem, om de
lever to eller flere steder i verden. For
det er ikke bare innenfor hardkokt kriminalitet at dette blir brukt. I disse
dager er det blitt en kjent sak med
ulovlig arbeidskraft. Eksempelvis er
polakker ansett som populær arbeids-
kraft i Norge, mens Litauerne henger
litt bak. Hva da med å fremvise et
polsk pass istedenfor, slik at sommerjobben er i boks. Dette varierer med
årstidene, og de tilpasser seg markedet ettersom hva som er populært.
MOTGIFT 3B-2014
ID
I all organisert
kriminalitet er falske
dokumenter knutepunktet
Gevinsten er også stor, og med stadig
større folkevandringer blir dette en
stor samfunnsutfordring.
Desperate seeking passport
Når det gjelder moduser, trender og
priser kan det være alt fra en desperat
person som faktisk betaler sitt falske
dokument med å være narkotikakurer.
Man har også sett en del folk i transitt.
De reiser på sitt eget dokument til
land som er visumfrie. I transitthallen
blir de møtt av en annen, får overlevert nye dokumenter og reiser på
disse videre til bestemmelsesstedet.
En finurlig sak var irakeren som reiste
fra Finland til Singapore. I kofferten
hadde han et falskt pass. Dette dårlige
passet, samt sitt eget boardingkort fra
Finland ga han til en annen mann i
Singapore. Den andre mannen i
Singapore gikk så gjennom kontrollen
med det falske passet og ble avslørt.
Boardingkortet hans viste at han tilsynelatende kom fra Finland, så han ble
sendt dit. Der søkte han om asyl.
Falske visum er også en ting som blir
benyttet og man vet at nigerianere
selger falske visum på nett. De sender
referansenummer og de desperate
henvender seg til konsulatene med
lang nese. Og man ser for eksempel
kinesere som har visumfri inngang til
Venezuela og Algerie på grunn av billaterale avtaler. De tar seg opp igjennom
Mellom Amerika og inn fra Mexico til
USA eller fra Nord Afrika til Europa
gjennom Italia eller Spania.
Eksemplene er like mange som problemet er stort.
Rumenerne igjen vil gjerne ha litauiske
pass.
Det som kontrollorganer, stortingsrepresentanter og Ola Nordmann i
utgangspunktet trodde var vanskelig,
er latterlig enkelt. Dette er en industri
MOTGIFT 3B-2014
som forsiktig blir anslått til å produsere for omtrent 500 milliarder pr. år og
det narkotikabakmenn oftere og oftere trer inn i, i tillegg til smugling.
Straffen er langt mindre og risikoen
for å bli tatt som bakmann er minimal.
GARDEMOEN
Norges hovedflyplass ble åpnet i 1998
og var bygget for å håndtere en trafikk
på 17 millioner passasjerer i året. I
2013 reiste snaut 23 millioner til og fra
flyplassen. Og med stadig økende
antall reisende på verdensbasis, bygges nå derfor Gardermoen ut for å
håndtere 28 millioner passasjerer i
2017. Tilstrømningen til Norge kommer over alle grenseoverganger, men
Gardermoen har hittil i år hatt …… På
landsbasis har UDI registrert 7467
asylsøknader, mens PU (politiets
25
ID
PASSET
påskrevet!
utlendingsenhet) har fram til september 2014 uttransportert 1581 personer
som er ilagt en straffereaksjon i
Norge. Dette er en økning på 240 fra i
fjor.
UTNYTTER SÅRBARE
Trender forandrer seg fra uke til uke.
De kriminelle ligger som vanlig, et hakk
foran. Når de ser at grensekontrollen
strammes inn et sted, finner de nye
smutthull. 51,2 millioner mennesker
var på flukt ved årsskiftet 2013/2014.
Dette er det høyeste antallet som er
registrert siden flyktningstrømmene
etter andre verdenskrig. Tallene føyer
seg inn i en oppadgående trend, og
internt fordrevne er gjorde et byks fra
28,8 millioner i 2012 til 33,3 millioner i
2013, mens flyktninger øker fra 16,4 til
17,9 millioner.
Dette vil si at det er like mange potensielle kunder for de som produsere
falske dokumenter. I tillegg kommer
alle de som har behov for en ny identitet av ulike grunner. BBC har blant
annet laget en dokumentar hvor de
beviste hvor enkelt det var å skaffe
seg falskt pass. I løpet av kort tid
26
skaffet reporteren seg falske pass fra
20 forskjellige land og kom seg inn i
Storbritannia to ganger. Flere av de
kriminelle er så sikre på at dokumentet de leverer er så bra, at de gir
garantier og forsikringer sammen med
dem.
EVIGVARENDE GJELD
TV2 laget en dokumentar om norske
pass kjøpt på gaten og anslo en verdi
på 12.000,- pr stykk. Prisene avhenger
dog av flere faktorer. Hvor stor er
etterspørselen, hva er populært, hvilke
folk kjenner du, i hvilket land er det et
miljø for din nasjonalitet, hvor er det
minst kontroll og hva slags utstyr kan
sjekke ekteheten av passet. De operative tjenestemennene får det vanskeligere med å avdekke falskneri. Den
største utfordringen i dag er at ID
kort blir mer og mer brukt istedenfor
pass. Det er selvfølgelig Schengen og
et større europeisk felleskap som
bidrar til dette, og ikke minst at det
blir bedre og bedre teknisk utstyr for å
lage det på hjemmekontoret. - Jeg
tenker ettertenksomt på bankkortet
jeg laget hjemme på Mac’n.
Biometriske pass er vel og bra det,
men problemet er at vi henger for
langt bak når det gjelder kontroll av
dem. Hvem er det som har utstyret
som kreves? Lite praktisk at politi og
toll skal ha en komisk plassert dokumentleser i belte. Dessuten kan det
også bli lagt inn ulik informasjon på
chipen i hvert enkelt land. Skulle dette
allikevel være lett tilgjengelig eliminerer ikke dette look-alike passport. I tillegg skal man tenke på at alle pass har
sin verdi. En nigerianer som skaffer
seg et pass fra Zimbabwe er mer eller
mindre sikret asyl i Norge. Uansett blir
mange evig slave for å nedbetale disse
falske dokumentene.
EN SISTE SPREKK
Tilbake foran Mac’n surfer jeg gjennom
forsider på bøker i all former om kreative smuglingsmetoder, i tillegg til
bøker gitt ut om hva du må tenke på
når du lager et falsk dokument. Som
hånd i hanske ligger de i samme gate.
Akkurat i den gata hvor du satt når du
ble ranet. Så det du trodde bare var et
dårlig ferieminne, kan bli en sprekk
langt større enn den rett ved baklomma.
MOTGIFT 3B-2014
BRY DEG
«BRY DEG» i arbeidslivet
Norsk Narkotikapolitiforening har
utviklet et forebyggende program
for bedrifter som har behov for
hjelp til å ta utfordringene med
rus på alvor.
Kursprogrammet har bl.a. som formål
å øke sikkerheten, redusere sykefravær forbundet med rusmidler, øke
trivselen, skape gode holdninger og
sikre bedriftene et godt omdømme.
Programmet er delt i tre moduler, med
ulike målgrupper i hver modul.
MODUL 1:
Dagseminar (8 timer) rettet mot toppledere i bedriften. Seminaret tar for
seg hvordan en bedrift kan utarbeide
og implementere en fungerende
rusmiddelpolicy. Veien til en velfungerende ruspolicy er sammensatt.
Derfor er kunnskap, involvering og
engasjement avgjørende faktorer for
et vellykket resultat.
Modulen skal ansvarliggjøre ledere på
høyere ledd i virksomheten.
De gis tilbud om opplæring i hvordan
de kan implementere rusmiddelpolicy i
bedriften. I løpet av modul 1 får deltagerne en oppdatert forståelse av:
a. Dagens rusmiddelsituasjon, der
forståelsen av hvordan de enkelte
ansattes ”private forhold til rus” har
betydning for bedriftens drift.
b. Hvordan bedriftens tydelighet om
rusmiddelbruk spiller inn overfor
bedriftens muligheter til å begrense
den menkelte ansattes problemer.
Legge tilrette for virksomhetens
MOTGIFT 3B-2014
beste og hvordan arbeidsmiljøet kan
påvirkes positivt mht eksisterende
holdninger til rus.
c. Grunnleggende rusmiddelkunnskap
med fokus på hvordan ledelsen bør
gå frem for å følge opp de enkelte
saker etter avdekket rusproblem.
Det gis videre en innføring i hvordan
rusmiddelbruk kan avdekkes i første
linje.
MODUL 2:
Kurs i Tegn og symptomer på
narkotikamisbruk:
2 dagers kurs (16 timer)
Målgruppen er personalledere,
HMS/HR, verneombud, tillitsvalgte og
andre ressurspersoner i bedriften.
Kurset gir en meget grundig innføring i
hvordan avdekke rusmisbruk.
Modulen skal bevisstgjøre ressurspersoner i bedriften For å gjøre disse (HR/
HMS/Verneombud m.v.) i stand til å
ivareta sin rolle i det rusforebyggende
arbeidet i bedriftene. Tidlig intervensjon er avgjørende for å kunne ramme
misbruket og ikke misbrukeren. Her er
det viktig å ha kunnskap nok til å
kunne avdekke og gi råd i tilfeller der
andre henvender seg til ressurspersonene med sin bekymring. Kurset i
«Tegn og symptomer på narkotikamisbruk» legges opp med ekstra vekt på
generelle indikasjoner tilpasset den
enkelte bedrift/næring.
Kursmateriell som inkluderes er
«Illustrert informasjonsmateriale om
narkotika, alkohol og doping» (NNPF
2008), «Tegn og symptomer på narkotikamisbruk» (Vett og Viten 2009).
MODUL 3:
I erkjennelse av at de ansattes og
deres familiemedlemmers forhold til
rus har direkte påvirkning på bedriften, blir det gjennomført kveldseminar
for ansatte og deres familier. Vi benytter oss av begrepet «24-timers medarbeideren» for å beskrive tanken bak
modul 3.
Modulen inneholder et foredrag «Bry
Deg –arbeidsliv og familieliv» for
ansatte og deres familier etter invitasjon fra bedriften/næringen.
Gjennom modul 3 får deltagerne i tillegg til en god motivasjon for å skape
et godt arbeidsmiljø, også en god forståelse av
■ Viktigheten av en aktiv
rusmiddelpolicy fra bedriften.
■ Bedriftenes ønske om å ramme
misbruket – ikke misbrukeren
■ Viktigheten av dialog om rusmis
bruk
■ Security & Safety knyttet til
rusmisbruk hos ansatte og ledere
■ Synergien av god kunnskap om
rusmidler til den enkeltes private
situasjon som foreldre/foresatt.
■ Hvordan den enkeltes rusmisbruk
påvirker andre.
■ Generelle kunnskaper med
refleksjonsverdi om narkotikasituasjonen i samfunnet.
Alle deltakere får utdelt «Illustrert
informasjonsmateriale om narkotika,
alkohol og doping»
Videre oppfølgning av den enkelte
bedrift etter avtale.
27
KOMMENTAR
Det får da være
GRENSER
Kriminelle nyter godt av mindre grensekontroll og
mangel på kapasitet til å forhindre kriminalitet.
Norge har blitt et Eldorado for bakmenn.
renser er kanskje noe mange forbinder med geografi. Det er et skille mellom land eller mellom områder
i et land. Opprinnelsen til dette var trolig at det for å
organisere livet innenfor et geografisk område, var mer
håndterbart når det ikke var for omfattende. Da kunne man
også definere hvor andre hadde lov, eller ikke lov til å gå.
Geografiske grenser er ofte resultat av forutgående konflikter og krig, og ved å sette grenser, slapp man å hele
tiden jage inntrengere. Så langt, så vel.
G
Vi ser at imidlertid at grenser til stadighet er kilde til konflikter, både mellom nasjoner og grupperinger innad i nasjoner. For tiden ser det ut som konfliktene i hovedsak er
motivert ut av religiøse motiv, men historien har også vist,
at naturressurser, som mineraler, olje og gass spiller en
betydelig rolle. Det er ikke alltid, at årsakene til konfliktene
er like åpenbare.
I vår del av verden er konfliktnivået når det gjelder de definerte geografiske grensene, forsvinnende små. Vi har for
lengst gitt opp å få Jemtland og Herjedalen tilbake fra
svenskene, det eneste som er i nærheten av konfliktfylt, er
vel striden om naturressurser i mer arktiske strøk, der
Norge har betydelige interesser.
KRIMINELLE UTNYTTER SVAKE GRENSER
For å vokte våre grenser, har vi kontrolletater som forsvaret, tollvesenet og politiet. De skal passe på at ikke Gud og
Hvermanns tråkker inn i landet og tar seg til rette.
Innføringen av Schengen-samarbeidet i 1995 medførte
28
større flyt av mennesker og varer mellom landene som
hadde sluttet seg til avtalen. Norge sluttet seg til avtalen i
2001, sammen med de andre nordiske landene.
Det var en god porsjon skepsis til konsekvensene av å åpne
grensene, blant annet frykt for større flyt av kriminelle og
asylsøkere mellom landene. Med avtalen skulle man imidlertid få større mulighet til å drive etterforskning og avdekking av kriminalitet på tvers av landegrensene. Hvordan
gikk egentlig dette?
I media får vi stadige historier om kriminelle som slipper
unna rettsforfølgning, fordi politiet ikke har kapasitet til å
etterforske og iretteføre sakene. I mange saker vet man
ikke engang identiteten til gjerningspersonene, fordi de
mangler ID-papirer, de må løslates, og kan fortsette sin
kriminelle karriere. Mange hevder at kriminelle kalkulerer
med dette når de kommer til landet. I tillegg vokser kriminelle nettverk frem. Dette er mafialignende grupper som
ganske skruppelløst utnytter sårbare mennesker til å fremme deres interesser, -les skaffe enda mer inntekt.
Det er ikke lenger bare narkotika som bidrar til å fylle lommene på disse bakmennene. De samme menneskene er i
dag involvert i bl.a. vinningskriminalitet, prostitusjon og
menneskehandel. Utbyttet blir hvitvasket og pløyes tilbake
som forretningskapital og fremstår som en lovlig business.
Metodene for å hvitvaske penger er blitt mer sofistikert, og
vanskeligere å spore.
MOTGIFT 3B-2014
AV: ALE MARTIN BERG
Åpnere grenser byr på utfordringer, det er ikke nytt.
Grensene før Schengen-avtalen bød også på utfordringer i
forhold til samarbeid mellom land, når kriminaliteten ble
mer grenseoverskridende. Man sitter imidlertid igjen med
det inntrykk, at kontroll-etatene ikke har klart å følge med
på utviklingen. Vi har på den ene siden mistet kraften til å
forebygge, og på den andre siden heller ikke kapasitet til å
foreta kontroll og etterforskning av kriminelle grupperinger, selv om man har opprettet avdelinger som skal ivareta
organisert kriminalitet rundt i politi-norge.
ET SPØRSMÅL OM HVOR MYE MAN KAN
SKVISE UT AV EN TØRR SITRON
Dette er ikke ment å være at angrep, verken på Schengenavtalen eller våre tjeneste-menn, og –kvinner, som gjør så
godt de kan innenfor de rammene de til enhver tid må forholde seg til. De jobber i mye motbakke. Men det er urovekkende at mafia-lignende grupper ser ut til å ha fått fotfeste
i Norge. Samtidig ser vi at terror-nettverk vokser frem av
konfliktene i midt-Østen, og PST melder om konkrete terrorplaner på norsk jord. Dette skjer samtidig som det pågår
en intens diskusjon innad i EU om hvorvidt datalagringsdirektivet går for langt ut over det grunnleggende personvern borgerne bør ha.
kontroll-etatene er ikke svaret på utfordringene alene.
Heller ikke omorganisering av kontroll-etatene. Nå er både
politiet og tollvesenet inne i nye store prosesser med forventet effektivisering. Det kan være vel og bra, men det er
likevel et spørsmål om hvor mye man kan skvise ut av en
tørr sitron.
FOR PUBLIKUM HANDLER DET
STORT SETT OM BORTFORKLARINGER
Lovgivning og metodebruk er ikke minst viktig. En utfordring med nye metoder, er at flere av de er svært ressurskrevende, og lett blir prioritert bort i en travel hverdag, der
man måles på saksbehandlingstid og oppklaring av saker.
For samfunnet, ikke bare i Norge, er det viktig at problemet
ikke vokser fra oss før vi får ut fingeren. Trygghet er den
viktigste ingrediensen i et velferdssamfunn som vårt, og
publikum forventer at noen tar ansvar i tøffe tider. Både
metoder, ressurser, kompetanse og grenseoverskridende
samarbeid er nøkkelord for oss som har vårt virke i bransjen. Men for publikum handler det stort sett om bortforklaringer på hjelpen de ikke fikk når de trengte den.
Det finnes en grense for hva folk flest vil finne seg i når
tryggheten trues. La oss håpe vi ikke trenger å finne det ut.
Det er med andre ord en økende trussel mot vårt velferdssamfunn, og store utfordringer i forhold til hvordan vi skal
møte denne trusselen. Økte økonomiske bevilgninger til
MOTGIFT 3B-2014
29
FOTO: TOLLVESENET
BESLAG
Tatt med heroin og kokain
– Vi skal til Oslo på ferie, sa de to albanske søstrene som ble stoppet av tollere fra Kongsvinger på
E-16 ved Øiermoen.
Tollerne reagerte på at kvinnene kjørte en Volkswagen
Passat stasjonsvogn med norske registreringsskilt.
Kvinnene sa at de var på veg til Oslo, at de kom fra
Albania og at de ikke hadde med seg tollpliktige varer.
Tollerne bestemte seg for å kjøre bilen til Magnormoen
kontrollstasjon til en grundig tollkontroll. Da tollerne
avdekket at det var gjemt to pakker i bilens karosseri, ble
Hedmark politidistrikt varslet om funn av narkotika. En
patrulje fra Kongsvinger politistasjon overtok senere
ansvaret for 28-åringen som kjørte bilen, hennes ett-årige
datter og den 20 år gamle søsteren som var passasjer.
Smuglingsforsøket er etterforsket av Hedmark og Follo
politidistrikter og Kripos.
Den videre kontrollen av kjøretøyet avdekket totalt 18
pakker med i alt seks kilo kokain og 2,5 kilo heroin i bilen.
– Dette er det største tollbeslaget av kokain i Norge til nå
i 2014, sier kontorsjef Morten Nystuen ved tollkontoret i
Kongsvinger.
30
MOTGIFT 3B-2014
Joseph Koener Service
S J Ø D A L S V E G E N
2 5
-
5 3 0 5
F L O R V Å G
-
T L F
9 0 0
8 2
7 8 9
Ramnesveien 747 - 3175 Ramnes - Tlf. 33 30 66 20 - www.tenvik.com
KVITHUL - 7100 RISSA
B
Vi bryr oss
Derfor støtter vi
Norsk Narkotikapolitiforenings
forebyggende arbeid for barn
og unge.
www.onesubsea.com
www.onesubsea.com
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge