Transcript 03b-2012 - Norsk Narkotikapolitiforening

T E M A
:
U T E L I V
03b-2012
Foto: XXXXXXX
innhold
24
LANGT FRA KORTREIST
En tur på by´n begynner eller avsluttes gjerne med en matbit.
Men ofte er det like greit at man ikke vet hvor maten kommer
fra. Den er faktisk mange likhetstrekk med narkotika; den er
verken kortreist, lovlig innført eller godt for kroppen.
5
Utelivet i Drammen er variert og
mangfoldig, selvom det meste er
sentrert rundt Bragernes Torg og
Union brygge.
20
Med kidnapping, drap, korrupsjon og
gerilja finansieres kokainproduksjonen
i Colombia og eksporten videre til
Europa og Norge. Så la oss se litt mer
på hva det medfører når det på do
sniffes kokain på Grünerløkka i Oslo.
MOTGIFT 3b-2012
9
18
Oslo: Lite synlig politi i gatene.
Overskjenket ungdom. Vold og trusler.
Offentlig drikking og urinering. Dårlig
køkultur og trafikkfarlige situasjoner.
Ildsjelene som står for ro og orden i
utelivet i Trysilfjellet er spart for
ordensproblemer og narkotikatrafikk .
– Dette takket være et stort fokus hos
driverne og godt samarbeid mellom
utestedene og politiet.
23
26
Regelverket rundt servering av alkohol til mindreårige er svært strengt.
Selv om stedet er flinke til å kontrollere legitimasjon, er det mange som
bruker «fake legg». Slik avslører du
falske id-bevis.
I snart seks år har de samarbeidet
med Norsk Narkotikapolitiforening,
Politiet og Lions Club Haugesund for å
gjøre utestedene mindre attraktive for
brukere og selgere av narkotika.
3
Nr. 03b-2012. Årgang: 21
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
ISSN 1502-0045
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Ansvarlig redaktør:
Mette Rooth
Generalsekretær:
Lars Holmen
Redaktør:
Jørgen Steen
([email protected])
Redaksjon:
Ole Martin Berg, Lars Kostveit
Grethe Larssen, Roar Sellevoll
Kjetil Vilkensen, Jan Erik Bresil
Olav Kleiveland, Erik Onsager Stordal
André Stormorken,
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: [email protected]
Design:
Per Frederiksen - vinceweb.no
Trykk:
Zoom Grafisk, Drammen
URL:
www.nnpf.no
facebook.com/nnpfno
Epost: [email protected]
Bankkonto:
1607.55.71775
4280.14.27817 (Gavekonto)
Artikler og innlegg uttrykker ikke
nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens
holdning. Kopiering eller ettertrykk med
kildehenvisning kun etter avtale med
redaksjonen.
Vi kan utgjøre forskjellen
Narkotika blant folk på byen har vært et problem lenge og utelivsbransjen
melder og om at terskelen for å bruke stoff er mye mindre nå enn tidligere.
Flere utesteder opplever at det har vært en økning i bruk av narkotika de
siste to til tre årene. Dette stemmer med vår egen oppfatning. Ser vi til de
siste årenes undersøkelser, er det ikke unaturlig. Vi har inntil nylig hatt en
økning i bruk av narkotika blant unge, og som vi i NNPF hevder, er vi bekymret for bruken blant de “unge voksne” fra 17 år og oppover.
Beruselsesnivået er høyt. både på gaten, på offentlige transportmidler, på vei
til byen og inne på skjenkestedene der overskjenking ofte skjer. Vi opplever
offentlig drikking, urinering, støy, økende vold, trafikkfarlige situasjoner og
lite synlig og tilgjengelig politi. Dette er beskrivelsen av flere norske byer på
natterstid og vi ser et betydelig forbedringspotensiale.
Politiet i Asker og Bærum tok utfordringene med Sensation Innerspace på
alvor. De rapporterer at :” 50 prosent av de pågrepne var førstegangsbrukere, nybegynnere, gikk på en sprekk, eller bruker narkotika kun ved en sjelden
anledning» Sånn kan vi ikke ha det!
Hvis vi ser på årsak er det ikke overraskende at det er høyt forbruk blant
unge voksne. Det var de som satte nye rekorder opp igjennom starten på
2000 tallet i ungdomsundersøkelsene til blant annet SIRUS.
Det som er bra, er at vi nå ser en positiv trend blant ungdommene. De ruser
seg generelt mindre og jeg håper vi er istand til å opprettholde trykket mot
denne gruppen også når de går over i de “unge voksnes “ rekker. For det er
vår nye utfordring – vi må bli bedre på forebyggingen rettet mot de over 17
år. Det betyr ikke at vi har lykkes blant dagens ungdomsskoleelver og kan
rette blikket mot de som går på videregående. Nei, vi må gjøre begge deler!
Jeg er stolt over å se hvor bra det jobbes i lokallagene våre med denne gruppen. De har allerede startet samarbeid russen flere steder. Det er viktig, og
jeg tror vi kan oppnå gode resultater og det vil gi ringvirkninger til hele denne
gruppen “unge voksne”.
Selv har jeg nå startet arbeidet med videregående skoler i Manglerud krets,
og sist uke kunne en rektor fortelle at han ikke på sine 10 år hadde sett en
elevmasse som tydelig drakk mindre alkohol, røyket mindre og som han sa; “
sannsynligvis også ruser seg mindre på narkotika.”
Fortsettelsen blir spennende !
God lesing
Mette Rooth
4
MOTGIFT 3b-2012
DRAMMEN
TEKST OG FOTO OLAV KLEIVELAND
Mangfoldig
uteliv i Drammen
Drammen ligger fire mil sydøst
for Oslo og kommunen har ca
65.000 innbyggere. Byen blir delt
i to av Drammenselva, og kalles
gjerne Elvebyen. Drammen er en
av norges ti største byer, og med
sin nærhet til Oslo og tett befolkede områder tiltrekker bysentrum seg mange mennesker.
Utelivet i Drammen er variert og
mangfoldig, selvom det meste er sentrert rundt Bragernes Torg og Union
brygge. Sistnevnte er et kultursenter
med flere aktører lokalisert i gamle
papirhaller fra den tiden byen hadde
stor papirindustri. Drammen har de
siste årene gjennomgått en stor
endring, og mye av bykjernen har fått
et kraftig ansiktsløft.
På Bragernes Torg er det på et lite
areal rundt torget mer enn 10 utesteder som trekker mange gjester hele
MOTGIFT 3b-2012
uken, men spesielt i helgene. Stedene
tiltrekker seg alle typer mennesker
som ønsker å ferdes ute i nattetimene.
i tilegg er det flere steder å få kjøpt
seg mat på vei hjem, og det er god tilgang til transport hjem rett utenfor
døren til utestedene.
Politiet er synlig i bybildet på nettene.
Mange besøkende mener at det ikke
finnes noen annen by i Norge hvor
politiet er så tilstede i nærheten av
utestedene som i Drammen. Vi har
snakket med en av politiets operative
uteledere i Drammen, Arne Guddal.
SAMARBEID POLITI OG UTELIV
Arne Guddal er stolt av å være politimann i Drammen, og han er stolt av
det samarbeidet politiet og utelivsbransjen har i byen.
– Jeg tror samarbeidet vi har med
sjenkestedene og vaktene er unikt i
landet, sier Arne og peker på at det er
politiet som selv utdanner vaktene. På
kurset får også deltakerne et kurs i
5
DRAMMEN
hvordan man gjenkjenner tegn på narkotikamisbruk. På denne måten får
både politiet og de ansatte i bransjen
et eierforhold til hverandre og problemene de felles må forsøke å løse.
Politiet er aktive utenfor, men også
inne på utestedene, hver eneste helg.
Og dette gir resultater.
– Når politiet og vaktene tidlig på kvelden er tydelige på hva slags holdninger de ønsker får man igjen for det
senere på kvelden. Arne kan vise til
statistikk som sier at vold og ordensforstyrrelser har falt dramatisk i perioder hvor alle aktørene har felles
agenda med å sette ned foten tidlig.
I tilegg er Drammen heldig som har
flere politienheter i områdene rundt,
slik at man kan trekke inn ressurser
fra distriktene hvis det er mye å gjøre i
bysentrum.
MASSIV ENDRING
Det har skjedd en massiv endring i forbindelse med problemene i Drammen
de siste årene. Det at alle vakter må
ha kurs for å jobbe i dørene gir resultater. Og er man blitt vakt må man
også vise holdninger som er forenelig
med yrket. Hvis ikke blir godkjenningen raskt trukket tilbake. Og det er det
mange eksempler på.
– Blir man tatt for vold på fritiden,
narkotikabruk eller andre tilsvarende
saker mister man umiddelbart sin godkjenning, forklarer Arne. Han forteller
videre at før i tiden var det ikke uvanlig at vakter hadde slagvåpen tilgjengelig når de var på jobb. Han har til og
med opplevd at vakter har dratt opp
slagvåpen i situasjoner hvor han selv
var involvert. Men det er heldigvis veldig mange år siden. Doping og narkotikabruk har også til tider vært et problem blant vakter, men er noe man så
og si ikke ser idag, ifølge Arne.
Det er ikke lenge siden en av gatene i
Drammen mistet sine utesteder. I den
gaten var det mange flere voldsepisoder, og grunnene til det var mange.
Grunnen til at det er færre episoder
ved utestedene ved torget kan ha
noen av disse forklaringene; Området
er godt opplyst, folk trenger ikke
trenge seg opp på et fortau, det er
ingen parkeringsplasser i umiddelbar
nærhet, det er kort vei til taxi og stedene har ikke musikk og stil som erfaringsmessig tiltrekker seg klientell
som lager mer støy.
Arne er meget fornøyd med slik situasjonen er i dag, og har få negative
opplevelser med bransjen. Men han
6
mener det fortsatt foregår oversjenking:
– Det er altfor mange altfor fulle folk
som ramler ut av utestedene fortsatt.
Han mener Norge må se til Sverige
som for en tid tilbake tok kontroll og
mange problemer ble borte.
En annen ting Arne til tider ser er
rasisme mot borgere fra tidligere østblokk. – Mange av disse jobber hardt
hele uken, og har også behov for å ta
seg en tur ut på fridager. Når de da
ikke kommer inn skaper dette frustrasjon og aggresjon, noe som igjen fører
til problemer i bybildet. Bortsett fra
det ser han få kritikkverdige forhold.
– Vi har et tett samarbeid med kom-
munen og mattilsynet. Guddal forklarer at det er sjelden at utesteder må
stenge. Det han derimot savner er mer
bruk av videoovervåking. Det er ikke
datatilsynet så positive til, men Arne
poengterer at dette kun vil bli brukt til
etterforskning av kriminalitet, ikke
overvåking.
– Kameraer ville kunne gitt oss en mye
lettere jobb i etterforskningen av voldsepisoder i bysentrum.
DET UORGANISERTE UTELIVET.
– Men sier Arne, – Som de fleste
andre store byer har også Drammen
et uorganisert uteliv som han mener
MOTGIFT 3b-2012
DRAMMEN
«.... og lenger inn i lokalene fant
vi store mengder øl, sprit, vin, tobakk og kjøtt.»
man må holde i sjakk. De uorganiserte
stedene har verken lov å servere drikke eller mat. Men mange gjør det. På
disse stedene ser man ofte at aktører
fra det man vet er organiserte kriminelle miljøer. Det serveres smuglet
alkohol og smuglet kjøtt og tobakk.
Jeg snakket med en jeg tok for å selge
smuglersprit. Han sa at det er jo billig
for ungdommen når de får en flaske
sprit for 350 kroner. Ungdommer får
jo ikke handle på polet en gang. Arne
forklarer at det noen steder nesten er
som å se en Sopranos-episode. På
hjørnet sitter sjefene som styrer
«butikken», mens løpegutter og stråmenn er innom og får oppdrag og
MOTGIFT 3b-2012
ordre. Og det som styres herfra har
en direkte link til de som kjøper narkotika og som i helgene sloss i narkotikarus.
ker i form av straffereaksjon også. Jeg
har eksempel på at et sted som hadde
en flaske på bordet som fikk 35.000 i
bot med innehaver som ansvarlig.
Derfor er dette en av tingene Arne
prioriterer når han er på jobb. Stedene
er gjerne bare åpne på natten. De
åpner kanskje ikke før etter midnatt,
men holder det gående til langt ut på
morgenen. Og satsingen har gitt
resultater han mener byen Drammen
som helhet har nytte av.
– Vi gikk innom et slikt sted og så at
det var flasker på bordene. Lenger inn
i lokalene fant vi store mengder øl,
sprit, vin, tobakk og kjøtt. Og det vir-
Arne mener dette er en god måte å
fjerne de uønskede elementene på slik
at det ikke er attraktivt å holde på. Og
det er viktig å holde kontroll tidlig slik
at det ikke får vokse og utvikle seg i
fred.
– Det blir litt som å ta Capone på noe
annet enn det som er hovedproblemet, avslutter den engasjerte operative utelederen.
7
VAKTHOLD
AV JAN ERIK BRESIL OG ANDRÉ STORMORKEN
Illustrasjonsfoto: Ole Martin Berg.
Nye krav om vakthold
Den 1. april 2011 markerer et historisk skille når det gjelder vakthold i utelivsbransjen. Ny Lov og
forskrift om vaktvirksomhet
trådde da i kraft. Dette innebærer
nye regler å forholde seg til, spesielt for ansatte og utesteder
som driver egenvakthold.
Etter denne datoen må ikke bare vaktselskap søke politiet om tillatelse til å
drive vakthold, men også utesteder
som driver egenvakthold med egne
ansatte. Ansatte som driver egenvakthold må etter de nye reglene også
gjennomføre godkjent vekterutdanning, men dette trer først i kraft når
Politidirektoratet har fastsatt nytt
opplæringsprogram for vektere.
Meningen med det nye regelverket og
opplæringsprogrammet er blant annet
å få en mer nasjonal likhet på utdanning av ordensvakter.
Politibetjent Monica Tranø har ansvar
for kontroll med utelivsbransjen i SørTrøndelag politidistrikt, som blant
8
annet har byene Trondheim og Røros.
Hun forklarer at den nye loven om
vaktvirksomhet ikke definerer hvilke
utesteder som blir pålagt å ha godkjente Ordensvakter. Kriteriene for
dette ligger fortsatt i Serveringslovens § 16: «Når politiet finner det
påkrevet, skal det ved serveringssted
holdes ordensvakter godkjent av politiet». Tranø forklarer at politimesteren
i Sør-Trøndelag pålegger slikt vakthold
ut fra stedets plassering, risiko for
voldsutøvelse og annen kriminalitet.
Typisk gis slike pålegg til steder med
gjentatte ordensforstyrrelser og bråk.
De stedene som får slike pålegg må
holde godkjente ordensvakter. Den
største forskjellen for vaktene blir det
nye opplæringskravet når det foreligger fra POD. Ryktene vil ha det til at
den nye vekterutdanningen blir mer
omfattende en tidligere.
Når det gjelder politiets kontroll av
utestedene i Sør-Trøndelag så gjøres
dette gjennom jevnlige vandels- og
oppsøkende kontroll av vaktselskaper
forklarer Tranø. I tillegg jobbes det
aktivt opp mot utelivsnæringen der
kontroll av ordensvakter inngår.
Politiet har flere sanksjonsmuligheter i
etterkant av slike kontroller.
Utestedet kan bøtelegges eller stenges midlertidig i henhold til Serveringsloven. Ordensvakter kan miste godkjenningen sin i opptil fem år og vaktselskaper kan straffes med bøter eller
fengsel inntil tre måneder. I alvorlige
tilfeller kan vaktselskaper miste sin tillatelse til å drive vakthold.
På www.politi.no kan du finner mer
informasjon om de nye endringene.
Egenvakthold:
Bruk av egne ansatte som
ordensvakter
Dørvakter/ordensvakter som er
pålagt et serveringssted iht
Serveringslovens § 16, går inn
under begrepet egenvakt.
MOTGIFT 3b-2012
OSLO
AV KJETIL VILKENSEN
Utfordringer
i Sentrum
Lite synlig politi i gatene. Overskjenket ungdom.
Vold og trusler. Offentlig drikking og urinering.
Dårlig køkultur og trafikkfarlige situasjoner.
Med ca 1.050 skjenkesteder har Oslo-politiet nok å stri
med. Politistasjonen med desidert flest utesteder i sin
krets, Sentrum politistasjon, har imidlertid jobbet med
hovedstadens utelivsproblematikk i flere år, og tjenestepersonene ved Etterretning Sentrum har mer en ett ess i
ermet for tiden som kommer.
Jeg sitter på kontoret til Lasse og Arild fra Etterretning
Sentrum, og får en innføring i hva politiet legger ned av
arbeid for å bekjempe utelivs-problematikken.
– Natt til lørdag og søndag, fra klokken 00 til 05 genereres over 50 prosent av alle voldssaker, lommetyverier,
personran og voldtekter. Dette tidsrommet er kun syv
prosent av samlet tid for hele uken. Det betyr at det er i
dette tidsrommet politiet og andre må sette inn et ekstra
MOTGIFT 3b-2012
trøkk, dersom vi skal klare å gjøre noe med disse urovekkende tallene, sier de to ivrig.
– Vår oppgave er å verne om lovlig virksomhet. Vi forsøker å veilede og legge til rette slik at seriøse aktører skal
kunne lykkes. I andre enden skal man slå ned på vold,
svart omsetning og narkotika, og ta de som driver ulovlig
business, forteller Lasse.
Sammen med Arild ramser han opp en rekke tiltak og
samarbeidsprosjekter som politiet både har initiert, og
deltar på.
BREDT SAMARBEID
Hver uke holdes tirsdagsklubben, et times uformelt møte,
hvor blant annet aktører som Oslo kemnerkontor.
næringsetaten, skatt øst og brannvesenet stiller. Her blir
siste uken gjennomgått, og flere utesteder har blitt stengt
som et resultat av dette samarbeidet. De som bevisst velger å drive på kant med loven, vil oppleve at det ikke er
lett å lykkes med dette, når kontrollapparatet samarbeider på denne måten.
9
OSLO
Hver fredag fra kl. 2200-2300 holder Etterretning Sentrum en
parole på stasjonen hvor mange av aktørene som er på jobb i
helgene møter. Her stiller representanter fra natteravnene,
uteseksjonen, brannvesenet, vektere, taxiinspektører med fler
for å få oppdatert seg før helgen, samt å utveksle nyttig informasjon med politiet. Det kommer også noen få ordensvakter,
men dessverre er det mange som må møte på egen fritid, uten å
få en krone fra arbeidsgiver. – Vi håper at flere utesteder ser
utbytte av å sende sine respektive ordensvakter på denne parolen og innser nytten av dette samarbeidet. Det er cirka 2.000
ordensvakter totalt i Oslo, og på mange måter er de jo politiets
forlengede arm ute på gaten, forteller Lasse. – Om vi evner å
styre og veilede dem rett, er vi mannsterke langt utover politipatruljene.
PULS
I tillegg til møter og paroler har Etterretning Sentrum vært med
å utvikle et nytt webbasert datasystem med navnet PULS. Her
kan alle aktører fra utelivsbransjen som er medlem, logge seg
inn å føre bortvisninger, trusler som har funnet sted, spesielle
hendelser, tyverier, hvor mange og hvem som er på jobb og så
videre. Det kan bli et unikt verktøy for både politiet og utestedene. Politiet er mer oppdatert fra minutt til minutt, samtidig
som utestedene får et enkelt verktøy å logge aktuelle hendelser
og kommunisere med politiet. Man kan benytte dette systemet
med det man har for hånden av datautstyr som mobiltelefon,
nettbrett, laptop med mer. Det har lenge vært mangel på oversikt og rapportering fra utelivsbransjen, men her kan nå f.eks
sjefen for et utested være på feire langt fra Norge, logge seg
inn, og sjekke hvordan helgen var med tanke på omsetning, hendelser og antall gjester. Og kanskje best av alt: programmet er
verken kostbart eller vanskelig å bruke.
– Dette vil koste hvert utested ca fem halvlitere øl per måned,
opplyser Lasse.
Utfordringene:
Ca 1.050 skjenkesteder
Overskjenket ungdom
Vold og trusler
Offentlig drikking
og urinering
Dårlig køkultur
Trafikkfarlige situasjoner
Som om ikke dette var nok fikk jeg også innblikk i et spennende
prosjekt som har pågått i Oslo i ca et år nå:
SALUTT - SAMMEN LAGER VI UTELIVET TRYGGERE
Hovedmålet med prosjektet er å redusere og forebygge overskjenking, vold og ordensforstyrrelser, skjenking til mindreårige,
samt å gi en økt trygghetsfølelse på byen til Oslos befolkning.
Modellen kommer fra Stockholm, hvor prosjektet har fungert så
bra at alle utesteder har implisert modellen.
Strategien er inndelt i tre:
- SAMARBEID OG DIALOG MELLOM BRANSJE OG MYNDIGHETER
Partene får knytte kontakter som vil være nyttig i det daglige
arbeidet, samt skal den gode dialogen stå i sentrum.
- OPPLÆRING OG KOMPETANSEHEVING
Alle parter blir kurset for å øke egen kunnskap bl.annet alkoholloven og hvordan man griper inn i situasjoner på en god måte.
- ØKT KONTROLL OG TILSYN
Intensivering av for eksempel skjenkekontroller og bøtelegging
av bartendere vil virke gunstig inn på alkoholserveringen.
Prosjektet er som nevnt allerede i gang i Oslo. Et avgrenset
område på ca 40-50 utesteder er nå med, som et mini-Oslo.
Likeså er et hemmelig referanse-område valgt ut, så man kan
sammenligne de to områdene over tid. Målet er etterhvert at
hele Oslo, og Norge på sikt skal følge denne modellen, som
stammen fra STAD-prosjektet i Stockholm, hvor modellen nå er
implementert i på alle utestedene i byen.
Man skulle tro at dette vil føre til en nedsatt inntjening hos utestedene, men erfaring fra Sverige viser det motsatte. Flere har
benyttet seg av utelivet i Stockholm etter at overskjenkingen og
10
MOTGIFT 3b-2012
OSLO
TEKST OG FOTO LARS KOSTVEIT
«- man vet rett
og slett ikke
hvor man har
dem hen…»
Myter og klisjéer
i utelivsbransjen
Det er som oftest et snev av
sannhet i myter og forestillinger
folk har. Ordensvakt Richard
Noer kan langt på vei bekrefte
mange av mytene rundt narkotika i utelivsbransjen.
«I Oslo vest bruker man kokain på
byen».
Dette kunne vært en overskrift på forsiden av Dagbladet, rett ved siden av
en oppskrift på hvordan man skal
bringe damene til himmelen og vel så
det med ti enkle knep. Mytene om narkotikamisbruk er mange, men ordensvakt Richard Noer kan bekrefte at
det er tydelige skiller i hovedstaden på
hva gjestene bruker av ulovlige
rusmidler. Han har jobbet i ni år på
mange ulike utesteder og kan fortelle
et utall episoder hvor folk har en forholdsvis snodig oppførsel som følge av
narkotikamisbruk. Og han ser tydelig
MOTGIFT 3b-2012
at rusvanene er forskjellige mellom
øst og vest.
KOKAIN I VEST, PARTYDOP I ØST
– Jeg ser mye misbruk og en god del
av det er forholdsvis åpenlyst. Når
man står i døren ser man jo hvem som
henger med hvem og jeg kunne lett
pekt ut mange som driver med stoff.
Både hvem som bruker når de er på
byen og hvem som selger, sier Richard
Noer fra Langhus. Han har jobbet
lenge i bransjen og har erfaring fra
mange serveringssteder, både i hovedstaden, og øst for byen i Follo. Den
siste tiden har han jobbet mest i Oslo
vest. – Det er mye kokain på utestedene vest i byen, mens det er mer partydop, som ecstacy og MDMA, i sentrum. Enkelte av brukerne er lette å
plukke ut, men det blir vanskeligere
med blandingsrus. Er det noen som
”tygger” veldig mye er det lett å luke
dem ut. En annen ting er at det er lett
å snakke med folk for å lage seg en
oppfatning av hvor ruset de er ved
rein alkoholfyll, men dette er ofte vanskeligere med narkotikarus. Man vet
rett og slett ikke hvor man har dem
hen, forteller Richard som synes det
er lettere å plukke ut misbrukerne
etter flere år i bransjen.
MER VANLIG
Etter å ha sett utviklingen gjennom ni
år mener Richard at det er blitt mer
vanlig å bruke kokain. – Det er så klart
også mulig at jeg har blitt flinkere til å
se på gjester om de er rusa på kokain
eller annet, men når jeg jobbet i Ski for
nærmere ti år siden tok jeg ingen for
åpenbart misbruk. I dag er det mange
prosent av gjestene på mange utesteder som bruker narkotika når de er på
byen, sier ordensvakten, som mener
det ikke er tvil om at bransjen han jobber i kunne hatt godt av kurs i Tegn &
symptomer på bruk av narkotika
(Arrangeres av Norsk Narkotikapoliti
forening). Nesten alt han kan om tegn
11
OSLO
på bruk av ulovlige rusmidler har han lært
selv.
En litt oppgitt Noer kan også fortelle at
det blir litt slitsomt noen ganger. – De som
ruser seg skjønner nok også at jeg vet hva
de driver med. Når jeg står ved toalettene
og det kommer to mann inn sammen, hender det ofte at de kun vasker hendene og
går ut igjen når de oppdager at jeg står
der. Det er tydelig at de egentlig hadde
andre planer for dobesøket, men de tør
ikke når de ser meg av frykt for å bli kastet
ut.
KONGER
– Det er mange ”konger på haugen” der
ute. Gutter i 30-årene, som ønsker å gi
inntrykk av at de har mye penger, sammen
med jenter i tidlig 20-årene, sier Richard
med et lite flir om munnen. Mytene og klisjeene blir bekreftet mens Noer forteller
om hva som skjer på vestkanten i Oslo.
Gutta vil vise seg som storkarer og kjøper
bord og tar spanderbuksene på. Kokain og
andre typer narkotika er nok vanlig på
både vorspiel, ute på byen og på nachspiel,
mener Richard.
Flere ganger har han også forhindret neddopa jenter å bli med menn inn i taxier.
Han har da tatt kontakt med mannen og
spurt dem hva jenta heter og andre kontrollspørsmål, noe som har ført til at mannen forlater stedet alene. – Det er trist når
uskyldige jenter blir utnyttet på denne
måten. Det er også kjedelig å se gjester
som er stamkunder, og som jeg ser hver
helg, som forfaller. Det er ikke de samme
personene etter kort tid med narkotikamisbruk, forteller Noer, som selv vokste
opp i et rusbelastet miljø og har hatt venner som nå går på heroin.
BALANSEGANG
Han mener at det hadde vært fint hvis
politiet viste seg mer på utestedene. Jo
oftere besøk av politiet, jo bedre er det, er
hans mening. – Det er mange episoder
hvor jeg får tips om hvem som selger stoff,
men det er ikke akkurat hver gang jeg
varsler lovens lange arm. Erfaringen er at
politiet gjør lite med det, og det er ofte
vanskelig for dem å plukke misbrukerne ut
inne i lokalene. Richard har også vært med
på mange overdoser og har tilkalt ambulanse flere ganger. – Det er mest i sentrum
at vi opplever dette, antageligvis fordi det
her brukes mer partydop. Jeg har vært
borti et tilfelle av kollaps etter inntak av
GHB på vestkanten, men det er sjeldnere
at gjester trenger helsetilsyn her, sier den
erfarne ordensvakten.
Et annet aspekt man må ta hensyn til er
ryktet til utestedet. – Det blir en balansegang for de som driver stedet. Gjestene
som legger igjen mye penger kan ofte også
være de som bruker mye stoff. Eierne er
12
redd for å miste kunder og det samme kan
fort gjelde firmaet som leier ut ordensvakter. Dersom vaktene er knallharde på alt
de ser av misbruk kan arbeidsgiveren fort
miste kontrakten med utestedet. Man kan
på en måte ikke tømme lokalet for gjester,
det er dårlig butikk, innser Noer.
BRANSJEKVELDER
På spørsmål om utelivsbransjen gjør noe i
forhold til problemet med narkotikamisbruk, svarer Richard at man har gjort forsøk noen steder. Enkle tiltak som å fjerne
dolokkene, kappe dørene til toalettbåsene
slik at man lettere kan se at det er flere
der inne og andre mindre tiltak har han
sett. Men det er mye som er uprøvd og
enkelte av stedene mener nok at imaget er
viktigere enn å hindre bruk av narkotika
blant gjester som hver helg legger igjen
store pengesummer.
– I tillegg må jeg også innrømme at en del
av de som selv jobber i utelivsbransjen
bruker narkotika. På bransjekvelder på
søndager er det helt klart en del misbruk.
Noen utesteder opererer også med egne
nachspiel med noe ”godt til kaffen” for
bartendere og spesielt inviterte etter
stengetid, så lysten til de store tiltakene
mot narkotika kan nok variere en del. Jeg
vet også om personer i bransjen som har
fått sparken etter å ha brukt narkotika,
men de som driver partystedene har ofte
skylapper på, erkjenner Noer.
SKJENKETIDER
Når det kommer til spørsmålet om å redusere skjenketiden og stenge utestedene
tidligere er Richard skeptisk. – Jeg tror det
vil virke negativt inn på ordensproblematikken og antall voldsepisoder på byen.
Erfaringsmessig er det omtrent 30 prosent
av gjestene som drar hjem mellom klokken
to og tre på natten. Dersom man kutter
åpningstiden til klokken to vil det si at det
er opptil 30 prosent flere berusede personer i drosjekøer og foran kebabkioskene.
Regnestykket tror jeg da blir enkelt, jo mer
folk i køene, desto mer bråk. Et annet
aspekt ved tidligere stenging er at en del
da ikke er ferdig med festingen og man vil
kanskje oppleve flere som drar på nachspiel hjemme hos andre. Dette kan fort medføre mer bråk hjemme hos folk, noe som
ikke alltid blir rapportert. Ting blir ordna
opp i på egen hånd og det kan bli høye
mørketall, mener Noer.
«Det er
mange
«konger på
haugen» der
ute…»
Ordensvakten har ikke tall på hvor mange
ganger han selv har blitt truet på livet verbalt. I tillegg har han blitt sprayet med CSgass av medlemmer fra en av de kriminelle
gjengene i hovedstaden og blitt truet med
kniv. Uansett skjenketider og tiltak mot
narkotika må han nok belage seg på at
dette vil gjenta seg så lenge han står i
døren. Det er ingen lek å holde styr på
rusa mennesker.
MOTGIFT 3b-2012
OSLO
Richard Noer:
- 30 år
- Ordensvakt i ni år
- Jobbet ved over 30 ulike
utesteder
- Gjennomført alt av kurs for
ordensvakter
- Deleier og daglig leder i
Security Services Uteliv AS,
datterselskap av Security
Services AS med ca 45
vektere ansatt
Historier fra utelivsvirkeligheten:
For en tid tilbake var det en gjest, med en noe spesiell oppførsel, på et utested på Oslo vest. Gjesten krevde å få gratis drinker siden han hadde hatt stand på stedet hele
dagen. Bartenderen tilkalte en dørvakt for å ta en prat med
gjesten og det viste seg at mannen hadde jobbet på en
stand på varemessen i Lillestrøm fra morgen til kveld. Det
han ikke hadde fått med seg var at han hadde forflyttet seg
til hovedstaden og at ivrige messefarere hadde blitt byttet
ut med fiffen. Det spørs om mannen kun hadde drukket
kaffe på jobb denne dagen…
Richard Noer var på jobb og ble oppmerksom på en person
som røyket en joint. Han tok kontakt med mannen for å be
han forlate utestedet, og ble noe overrasket da vedkommende tilbød han resten. Richard takket høflig nei og vedkommende måtte tusle ut i de mørke nattegatene.
Eimen fra uteservering var ikke til å ta feil av og Richard
tok kontakt med en klynge med fem mann som stod tett
sammen og røyket hasj. Vedkommende som stod med jointen, en kjent norsk rapper, forklarte at han hadde bursdag i
dag og at det da måtte være greit å ta seg en liten blås.
Richard hadde ikke samme syn på saken…
MOTGIFT 3b-2012
På en av rundene sine inne på et utested var Richard inne
på herretoalettet. Inne fra en av avlukkene hørte han knitring i papir, en lyd som kan antas å komme fra innpakning
til narkotika. Richard klatret opp på en liten benk utenfor
og tittet over kanten. Der så han en mann på knærne og
med hodet ned mot dolokket. Bak han stod kameraten,
men på grunn av høy grad av rus reagerte han lite selv når
Richard forsøkte å få kontakt med et lite ”Hei!”. Mannen
som stod på kne reagerte derimot med litt sinne siden han
trodde det var kompisen bak som maste. Ingen av dem fikk
nyte resten av kvel
den på det utestedet…
En av de sykeste tingene Richard har opplevd på jobb er
når han tok en titt over kanten på en bås på et toalett og
så en gjest som tydeligvis manglet dopapir. Mannen løste
dette ved å ta av seg t-skjorten, tørke seg bak for så å ta
på seg samme t-skjorte igjen. Historien forteller for så vidt
ingenting om vedkommende hadde ruset seg på ulovlige
stoffer...
13
SENSATION
En opplevelse helt u
14
MOTGIFT 3b-2012
TEKST OG FOTO JØRGEN STEEN
utenom det vanlige
Telenor arena var fylt med hvitkledde, dansekåte og feststemte
unge mennesker. Musikken, lysshowet og effektene virker nesten totalt oppslukende – hadde
det ikke vært for den store
andelen som ble pågrepet for
narkotikalovbrudd.
På arrangementet som ble avholdt i
september på Fornebu i Bærum ble
det anmeldt 137 personer for brudd
på narkotikalovgivningen. Ett tall som
MOTGIFT 3b-2012
mer reflekterer politiets innsats enn
faktisk prosentandel som var påvirket av illegale rusmidler.
MER ENN HALVPARTEN
BRUKTE NARKOTIKA
I undersøkelse foretatt på stedet av
de pågrepne for brudd på narkotikalovgivningen opplyste halvparten at
de trodde mer enn femti prosent av
festivaldeltagerne benyttet ulovlig
rusmidler under arrangementet. Eller
som en av de pågrepne, en gutt på 24
år tatt for bruk av MDMA (virkestof-
fet i blant annet ecstasy) opplyste
etter spørsmål;
– Jeg er sikker på at halvparten som
er her har brukt. Det er klart det er
mye dop på et sted, men det er jo
ikke den tunge narkomandopen. Det
er jo et fest dop. Jeg har kontroll og
klarer å moderere meg.
– En som var skikkelig oppstemt
spurte meg om jeg ville ha noe, og
det tenkte jeg da var en god idé…vet
ikke hva jeg fikk (mann 29 år, brukt
amfetamin).
15
SENSATION
FORKASTELIG
Helsepersonell som var tilstede under
arrangementet syntes det var urovekkende mye bruk av narkotika, og som
en av dem uttalte: – Det er helt forkastelig. Jeg håper ikke dette arrangementet blir arrangert neste år. Åtte personer ble fraktet fra stedet i ambulanse.
Sy av disse knyttes til narkotikabruk i
form av overdoser (GHB og
MDMD/ecstasy). I tillegg var det ti personer som måtte ligge til observasjon
på grunn av overdose på GHB.
REALITYGENERASJONEN
– Ta bilde av meg a, skriker en ung jente
mens hun drar i den hvite skjorten min,
stiller seg opp, danser og mister det
hun for anledning bruker som brystholder. Hun smiler mens hun uten beskjedenhet trekker opp antrekket sitt igjen.
Hvor fotografiet ender opp er det et
fravær av nysgjerrighet på. Og hun er
ikke alene. Det er mange artige, oppsiktsvekkende og spektakulære
antrekk, fra heldekkende latexdrakt til
hotpants og englevinger der lite eller
intet overlates til fantasien. Det handler ikke bare om å danse, men også om
å bli sett. Og om misbruk av narkotika.
Og dette er tydelig et arrangement
som tiltrekker seg realitygenerasjonen.
Uten tvil.
VET IKKE HVA DE HADDE BRUKT
I undersøkelsen ble det stilt spørsmål
om hvorfor de anmeldte hadde brukt
narkotika under Sensation. 87 prosent
av de som svarte (90 personer) forklarte at de brukte narkotika fordi de
ønsket en bedre festopplevelse.
Det ble solgt narkotika både på innsiden og i området utenfor arrangementet. EN gutt på 20 år forklarte at han
ble tilbudt narkotika av flere. – Ett gram
med MDMA gikk for tusen kroner.
Det ble beslaglagt en rekke forskjellige
narkotiske stoffer og flere av dem som
ble pågrepet visste ikke selv hva de
hadde brukt. Politiet synes dette er
skremmende og at dette viser at
mange er ukritiske til hva de inntar.
NON STOP
Etter hvert som kvelden blir natt, blir
musikken, effekten og lysshowet mer
intenst. Trengsel i barområder, trengsel
på gulvet og trengsel ved do. De som
har danset i mange timer allerede, fortsetter som de stevner når klokken bikker over midnatt og fremstår som
toppidrettsutøvere i sin utholdenhet.
Eller bare påvirket av sentralstimulerende narkotika. Og litt energidrikk.
16
MOTGIFT 3b-2012
SENSATION
Dette er Sensation
■ Sensation ble grunnlagt av nederlenderen Duncan Stutterheim og ID&T.
■ Sensation startet tregt i 2000 med et event som ikke hadde kleskode og
■
■
■
■
■
MOTGIFT 3b-2012
som trakk 20 000 gjester. Året etter var det planlagt et tilsvarende
show,men da broren av grunnleggeren, Miles, døde i en bilulykke ønsket
Duncan at alle gjestene skulle gå i hvite klær. Det kom dobbelt så mange
gjester i 2001 og nærmere 80 prosent av alle gjestene hadde kledd seg i
hvitt. Det er dette eventet som er opphavet til slik det kjennes i dag.
Arrangøren er det nederlandske firmaet ID&T.
Ca 7 300 deltakere
18 års aldersgrense
178 personer ble innbragt mistenkt for brudd på narkotikalovgivningen.
137 ble anmeldt.
Polititjenestemenn fra åtte politidistrikter deltok i tillegg til et stort antall
vakter fra Telenor arena, brannvesen, og helsepersonell.
17
TRYSIL
Trysil:
Fokus og samarbeid
Ildsjelene som står for ro og orden i utelivet i Trysilfjellet er
spart for ordensproblemer og narkotikatrafikk .
– Dette takket være et stort fokus hos driverne og godt samarbeid
mellom utestedene og politiet.
Utelivet i Trysilfjellet består naturlig
nok av turisttrafikken og er størst på
vinterstid – i tiden mellom jul og
påske. Her er det potensiale for både
mye bråk, slossing og narkotikatrafikk når glassene heves og det er
brygget til fest på de mange utestedene Trysil har å by på. Men utelivet i
Trysil er godt rustet for dette, i hvert
fall i følge daglig leder av «Ski Pub’n»
og «Ski Bistro’n» Anne Marit Myhre
som har stått midt oppi det i hver
sesong i 18 år. – Vi har stort fokus på
å bekjempe bruk av narkotika på utestedene og har nulltolleranse når vi
avdekker dette, sier hun.
SAMARBEIDET
Myhre forteller at utelivsbransjen er
strålende fornøyd med samarbeidet
med politiet. – Her i Trysil er vi så heldige at vi har politiet tilgjengelige for
oss hver helg i sesong og høytider.
Politiet er synlige i gatebildet stort
sett hele tiden når det er mye folk på
utestedene. Her er nok Trysil heldigere enn mange andre bygder. Dog
kunne vi selvfølgelig ønske oss enda
flere patruljer tilgjengelig når det blå-
18
ser som verst. Vi har også den utfordringen at arresten ligger i Hamar, så
skjer det noe og politiet må dit med
en arrestant blir patruljen borte en
god stund. Men her samarbeider politiet godt med patruljer både i
Elverum og Hamar som ofte møter
dem på halvveien.
Myhre sier at de har lite problemer
med bruk av narkotika på utestedene.
Hun tror dette er fordi de har gitt det
så mye fokus og at det er slått hardt
ned på dette konsekvent over flere
år. Dørvaktene kontakter politiet når
de tar en bruker og skurken blir kastet ut fra utestedet umiddelbart.
- Det er blitt avdekket bruk av både
hasj, amfetamin og kokain og det kan
også være enkelte tilfeller av ecstacy
i omløp uten at jeg kjenner omfanget
av dette, sier Myhre.
Og samarbeidet med politiet stanser
ikke her. Utestedene i Trysilfjellet har
hvert år et felles møte med politiet i
forkant av sesongen. Der planlegger
de sammen hvordan de skal hanskes
med fylla som kommer veltende inn-
over den lille bygda helt øst i
Hedmark. Dette møtet holdes også i
forkant av både jul og påske, når det
er mest turister i Trysil.
FELLES «VANDREVAKT»
Utestedene har også et godt samarbeid seg i mellom. – Vi har en såkalt
felles vandrevakt som beveger seg i
uteområdene og bistår folk som
trenger hjelp utenfor utestedene. D3
et kan være folk som ikke kommer
inn på utestedene eller som trenger
hjelp til andre ting. Vi har også en felles vaktordning etter stengetid når
alle velter ut av utestedene. Da har vi
egne vakter i storgata i Trysilfjellet
og i kebab-køen. I tilegg har vi egne
vakter som styrer taxi-køen, sier
Myhre.
Dørvaktene opplever at disse fellestiltakene er viktige og svært forebyggende for å forhindre bråk og slossing etter utestedene har stengt. En
dørvakt vi har snakket med nevner
også videovervåkning og mer belysning i utemiljøet som tiltak som har
ført til en enklere hverdag som dørvakt.
WEEKEND-TURISTER
Enkelte ganger kommer det store
gjenger som erfaringsvis sørger for
mye trøbbel, og som kanskje har vært
MOTGIFT 3b-2012
TEKST ERIK ONSAGER STORDAL
på besøk tidligere. – Hos disse store
gjengene jobber vi hardt med å finne
«gjenglederen». Når vi finner ham, gir
vi ham ansvar for gutta sine. Vi presenterer hvordan vi vil ha det og
lager en «en for alle»-regel. Også her
samarbeider vi på tvers av utestedene, og dersom de ikke følger våre
spilleregler hender det at vi utestenger de fra alle utestedene i sentrum av Trysilfjellet. Dette har vi
samarbeidet om i flere år og det fungerer veldig bra, fastslår Myhre.
De som sørger for gjentatte tilfeller
av bråk, kan bli utestengt for resten
av sesongen.
Dørvaktene opplever veldig lite bruk
av våpen blant gjester. En av dørvaktene som har 12 års erfaring fra
Trysil har aldri opplevd dette. Det
nærmeste han kommer, er for
mange år siden da en hissig gjest
brukte - treffende nok - en skistav
som slagvåpen.
SKJENKEKURS
Myhre innrømmer at de har helt sikkert mye å lære når det kommer til å
avdekke brukere av narkotika. – Vi
jobber tett med politiet med å skille
ruspåvirkning fra alkoholpåvirkning,
men har mye å lære på dette området. Våre dørvakter har fått litt opplæring i å se tegn og symptomer på
bruk av narkotika gjennom dørvaktMOTGIFT 3b-2012
kurset som politiet arrangerte og litt
gjennom «Bry Deg»-konseptet, men
vi skulle gjerne hatt mer. Dette er et
felt man aldri blir utlært på. Jeg vurderer faktisk å få til et kurs for dørvaktene mine allerede nå i vinter før
sesongen starter, sier den engasjerte lederen.
I Trysil samarbeides det også om at
skjenkingen av turistene foregår på
ansvarlig vis. Her sendes ikke bare
bar- og serveringspersonellet på
skjenkekurs, men også dørvaktene. –
I Trysil har vi satt som krav at dørvaktene sendes på kurset ”ansvarlig
skjenking”. I forkant av fjorårssesongen sendte vi 100 personer fra
både bar- og resturantpersonalet og
dørvakter på kurs. Det vil bli et nytt
kurs i forkant av kommende sesong,
forteller Myhre.
Dørvaktene er vekterutdannet og
lokale. – De som står i døra på
”Laaven” (les: afterskisted nr 1 i
Trysil) er håndplukkede familiefedre
fra bygda som er sendt på vekterutdanning. Veldig greit så slipper vi å
leie inn eksterne. Feil dørvakter er
katastrofalt for et utested, fastslår
en av dørvaktene vi har snakket med.
Illustrasjonsfoto. Nico D
på utendørsscene
under DC Al In i Trysil.
• FOTO OLA MATSSON, SKISTAR
Trysil
Fylke: Hedmark
Nabokommuner: Åmot, Engerdal,
Elverum og Sverige
Innbyggertall: Fra 6.782 normalt
til ca 50.000 i høysesong.
Avstand fra Oslo: 210 km
Hovednæring: turisme og skogbruk.
I påsken i 2009 hadde politiet i
Hedmark en sivilaksjon i utelivet i
Trysil. Her var fokuset på å avdekke misbruk av narkotika på utestedet Laaven. I rapporten fra
aksjonen står det at det var ca
800 gjester. Resultatet var 19
kontrollerte ungdommer, 3 ble
tatt med for å avgi urintest hvorav 1 testet positivt på bruk av
hasj.
19
KOKAIN
Its all about
Med kidnapping, drap, korrupsjon
og gerilja finansieres kokainproduksjonen i Colombia og eksporten videre til Europa og Norge. Så
la oss se litt mer på hva det medfører når det på do sniffes kokain
på trendy Grünerløkka i Oslo.
Si Colombia og de aller fleste tenker
kokain, FARC- geriljaen og kidnappinger. Si kokain og mange tenker
Colombia. Landet har lenge hatt rykte
som å være et av verdens farligste og
ryktet er ikke tatt helt ut av intet.
Sammen med Bolivia og Peru er det
verdens største på produksjon av
kokain, mens Mexico, Venezuela og
Vest Afrika fungerer som transittland
for videreførsel til USA, Europa og
vårt lille rike land Norge.
Noen timer tidligere blir kulene vasket og gjort rene for dritt på et
hotellrom. De små kulene i vakuumpakket plast har blitt sprettet opp
med en møkkete kniv. Og de ru fingrene fremstår som en mettet kontrast når de stryker over det myke
hvite gullet.
20
FARC forårsaker store vansker for
fattige bønder i deler av landet. De
tvinger dem å dyrke koka, som geriljaen så foredler til kokain. De kriminelle
miljøene som kjemper om kontroll
over kokaintrafikken – som vi kan kalle
kokainmafia - rår ikke over de midler
samfunnet ellers disponerer for å
organisere sine aktiviteter. Her er
ingen skriftlige avtaler som en kan
saksøke motparter for å bryte, ingenting kan meldes til politiet, og en kan
ikke gå ut i pressen for å få belyst
avtalebrudd. Disse gruppene må etablere sitt eget regime for å sikre sine
interesser, og i dette regimet er det
bare vold som gjelder.
sjonelt benyttet seg av to mekanismer: vold og penger. Enten oppnår
man det man ønsker ved å tilby penger – altså korrupsjon – eller ved trusler og vold. Og ofte kombineres disse
to. Dommerne i den mest kjente mafiabyen i Colombia, Medellín, fikk i sin
tid valget av kokainbaronen Pablo
Escobar. Bli drept eller å bli rik:
Plomo o plata – bly eller sølv.
Kokainmafiaen er imidlertid ikke bare
avhengige av å nedkjempe eller forsvare seg mot rivaliserende grupper,
de trenger også at samfunnet rundt
dem fungerer på et sett de er tjent
med. For eksempel vil man prøve å
sikre at tollvesenet ikke ransaker et
bestemt skip, at en offentlig anklager
unnlater å ta ut tiltale mot et mistenkt
mafiamedlem og så videre. For å
oppnå dette har kokainmafiaen tradi-
Den utmattede kvinnen ynker seg
mens hun ligger i fosterstilling.
Hennes siste minne fra hjemlandet
har brent seg fast på netthinnen,
samtidig som det også brenner i
kroppen. Hun er sår, uttørket, kvalm
og forvirret. Hun har nettopp kvittert
ut 56 kuler fra mage og tarm i et
kaldt hvitt badekar. Hun forvises til
et mørkt lagerlokale og stues sammen med andre ”maur” i påvente av
neste oppdrag. Som kurer, slave, prostituert eller svart arbeidskraft. I
beste fall.
Konsekvensene av kokaintrafikken er
altså langt mer omfattende og mer
alvorlige for produksjons- og transittlandene enn det en kan få inntrykk av
gjennom nyhetene, som stort sett
rapporterer fra volden mellom de rivaliserende gruppene. En rekke samfunnsinstitusjoner er under sterkt
press i disse landene.
Presset mot disse påvirker også moralen og det man kan kalle kulturen i
samfunnet: Hvis politi eller domstoler
lar seg true eller bestikke, mister
befolkningen tilliten til staten og lovene. Hvis de derimot ikke lar seg presse
eller true, og dermed blir gjenstand for
hevnaksjoner fra kokainmafiaen, øker
MOTGIFT 3b-2012
AV GRETHE LARSSEN
t the money
etterspørselen og prisene å stimulere
produksjonen.
Colombiansk politi beslaglegger tonnevis med kokain. Mye av kokainet
som ikke tas finner ifølge politimyndighetene sin vei til Mexico. Ifølge FN
kjøper narkotikakarteller i Mexico
kokain fra Colombia og selger det
videre på det europeiske markedet. I
sommer ble det i en pressemelding fra
Det hvite hus opplyst at USA har klart
å redusere kokainforbruket med 40
prosent under Barack Obamas regjeringstid. Og siden prisen på kokain
også er høyere i Europa skaper det
mer profitt for kriminelle i SørAmerika. Ikke minst ”takket” være rike
land som Norge.
De meksikanske narkotikakartellene er
også beryktet for å være hensynsløse
og brutale. Narkobanden markerer seg
ved blant annet å hugge av hodet på
sine rivaler. I tillegg har de plassert
hoder til politimenn på utstillingsplass
på flyplasser i Latin-Amerika. I tillegg
finansieres våpentrafikken og terror
av de store verdiene det ligger i narkotikaproduksjon.
det sannsynligheten for at en politimann eller en dommer i neste omgang
vil gå med på deres krav. Uansett
påvirker korrupsjonen og trusler om
vold måten samfunnene fungerer på.
De små barna hennes står med hjerteskjærende blikk og en pistol rettet
mot hodet i det hun drar. Deres bønn
om hjelp og lengsel etter trygghet
kan hun ikke oppfylle, hun fikk ikke
ett eneste alternativ. Døde barn eller
sletting av uoppgjort gjeld. Som sagt;
ingen alternativ.
Hun voldtas gjentatte ganger før hun
drar.
Det har dessuten åpnet seg nye markeder for kokain, i Russland, i Kina, og
ikke minst har markedet i Europa
vokst eksplosivt. Uansett hvor enorme
mengder som beslaglegges fortsetter
MOTGIFT 3b-2012
Mannen hennes skyldte penger. Ikke
fordi han var korrupt. Ikke fordi han
var narkolanger. Men fordi han var
bonde. Avlingen var laber og vannmelonen han prøvde å betale med var
for liten. Strupen ble skåret over
foran øynene hennes, barnas og
resten av landsbyen.
Den ulovlige, internasjonale produksjonen og handelen med narkotiske
stoffer har de siste tiår fått enorme
dimensjoner. FN beregner at det årlig
omsettes narkotika for mellom 300 og
500 milliarder amerikanske dollar,
altså en sum med ufattelig mange nuller omgjort i norske kroner. Dette gjør
narkotika til verdens nest største illegale handelsvare, bare overgått av
våpenindustrien (som sammen med
menneskehandel stadig bytter plass
på topp tre listen). Det antas at om lag
70% av den årlige totale omsettingsverdien av ulovlig narkotikahandel,
hvitvaskes og investeres i lovlig virksomhet. Det vil si at de svarte tusenlappene blir til hvite millioner gjennom
eiendom og uteliv, handelsvarer og
næring . Men det finansierer også i
stor grad ulovlig virksomheter som
menneskehandel, terror, prostitusjon
og krig.
Generelt preges både den ulovlige
produksjonen av og handelen med
narkotika av den såkalte «ballongeffekten». Lykkes man å redusere produksjonen i ett geografisk område,
øker den i et annet. Og lykkes man å
øke beslagene langs en etablert smuglerrute, legges smuglingen over til
andre ruter. Dette gjelder både globalt, regionalt og nasjonalt.
Globalt er det ingen tegn til at misbruksproblemene avtar. De synes
tvert om å øke samtidig med at det
finner sted en globalisering av misbruksmønstrene. Heroinmisbruk er
eksempelvis blitt et problem i LatinAmerika, delvis som følge av at
Colombia på 90-tallet utviklet seg til å
bli en betydelig opiumsprodusent.
Misbruk av amfetamin og andre sentralstimulerende stoffer er økende i
alle verdensdeler. I Vest-Europa er det
mye som tyder på at ecstasy og andre
designer drugs allerede er de nest
mest misbrukte stoffene etter cannabis. Samtidig har crack (en spesiell og
billigere variant av kokain) fått innpass
i enkelte områder i Europa, blant annet
i England, Frankrike, Spania og
Portugal. Tidligere ble dette stoffet
nærmest utelukkende misbrukt i USA
og er svært avhengighetsskapende. I
Sentral- og Øst-Europa har det vært
en markert økning i misbruket av
heroin og kokain. I store deler av
Afrika har man vært vitne til en betydelig forverring av misbrukssituasjonen de siste år, med økt misbruk av
både heroin, kokain og syntetiske stoffer. Norge er i så måte ikke skånet fra
den globale utviklingen, men bare
bidratt til å øke etterspørselen med
sin rikdom.
De hadde planer. Drømmer.
Hverandre. Sitt lille kosmos under de
forutsetninger som var. Lykke.
Kjærlighet. Håp. Ødelagt av de som
etterspør og sniffer det hvite gullet
pakket i dritt. I kveld, i morgen og
sannsynligvis for evig og alltid. It’s
all about the money.
Kilder: FN, Nytid, Goldencolombia og Internett.
21
AKTUELT
Ny rapport om arbeidsmiljøet i hotell- og restaurantbransjen
Arbeidstilsynet har i en pressemelding bekjentgjort en større undersøkelse om arbeidsmiljøet i
bransjen.
Hotell- og restaurantbransjen er en av de raskest voksende i Europa med nesten 8 millioner europeiske
arbeidstakere. Bransjen er karakterisert av mange unge,
kvinner og utenlandske arbeidstakere.
Størstedelen av virksomhetene er små, spesielt innen
restaurant-, pub- og kafévirksomhet med under 10
arbeidstakere.
Rapporten er laget av Det europeiske arbeidsmiljøorganet, EU-OSHA. Den gir innsikt i arbeidsmiljøutfordringer i
bransjen og god praksis både på arbeidsplassen og på
policynivå.
Ett av god praksis-eksemplene kommer fra Sverige.
Prosjektet ”Kroger mot knark”, der 33 nattklubber jobber
sammen for å skape en tryggere arbeidsplass for de
ansatte. De har utviklet retningslinjer for hvordan håndtere narkotikamisbrukere (både gjester og kolleger)og
hvordan de kan gripe inn i en situasjon. Prosjektet gir
også opplæring og råd på hvordan eks. dørvakter kan
gjenkjenne misbrukere, hvordan håndtere dem og hvordan nattklubben kan bygges slik at den blir mest mulig
trygg for de ansatte. Bruken av narkotika har gått ned i
klubbene som deltar og prosjektet har hatt positive
resultater på de ansattes arbeidsmiljø.
Solgte narkotika
fra restaurant
Restauranten på Playa Blanca på ferieøya Lanzarote
hadde mer enn mat og drikke på menyen, melder
Spaniaavisen.no.
Den fungerte som et utsalgssted for narkotika i tillegg. Da
Guardia Civil slo til mot restauranten i påsken fant de store
mengder stoff, utstyr til å veie og pakke stoffet og 1.000 euro i
kontanter.
Politiet arresterte fire personer de mener er sentrale i det noe
spesielle utslaget. To var fra Spania mens de to andre var fra
Marokko.
Prøvde å selge narkotika til sivilt politi
En 17-åring ble nylig pågrepet
med to liter GHB og 600 tabletter
Rivotril på Trondheim sentralstasjon, kan adressa.no fortelle.
Han ble påtruffet av sivilt politi som
reagerte på at ungdommen var synlig
beruset. Gutten tok kontakt med politiet, og spurte om de ville kjøpe av
varene han hadde.
- Dermed måtte han bli med til politistasjonen, sier Anders Sunde-Eidem
ved Heimdal politistasjon. 17-åringen
skal være en kjenning av politiet fra
før, og være involvert i et rusmiljø i
Trondheim.
- Han erkjente forholdet på politistasjonen, og saken vil bli etterforsket
videre. Vi har også et samarbeid med
barnevernet, siden brukeren er så ung,
forteller Sunde-Eidem. Det er svært
bekymringsverdig at en så ung bruker
blir tatt med en så stor dose, avslutter
han.
(Foto: Politiet)
Dette er GHB
■ GHB er et syntetisk fremstilt rusmiddel.
■ Stoffet kan være svært farlig å innta fordi det er liten forskjell mellom
doser som fører til rus og doser som fører til bevisstløshet og død.
■ GHB skal ha blitt gitt til personer som har vært utsatt for seksuelle
overgrep, og betegnes derfor «date rape drug».
■ Virkningene av stoffet likner alkohol og kan fremkalle rus der brukeren
føler seg oppstemt.
■ Alvorlige overdoser av GHB kan føre til vrangforestillinger, kramper,
pustevansker og bevisstløshet.
Kilde: Folkehelseinstituttet
22
MOTGIFT 3b-2012
LEGITIMASJON
AV JAN ERIK BRESIL OG ANDRÉ STORMORKEN
• FOTO POLITIET
Slik avslører du falsk ID
■
SE ETTER TEGN PÅ NERVØSITET
■
SJEKK BILDET OPP MOT
PERSONEN FORAN DEG.
Husk at hårfasong og farge kan
endres,
■
SJEKK OM PERSONEN KAN
DETALJER FRA KORTET.
Spør gjerne med uvanlige vinklinger
som stjernetegn eller lignende.
■
SE ETTER TEGN SOM UJEVN
OVERFLATE, UJEVNE KANTER,
RARE TALL OG MANGLENDE
VANNMERKER.
Sammenlign gjerne med ett
tilsvarende kort du vet er ekte.
■
BE OM ENDA EN LEGITIMASJON.
Personer over 18 år har ofte minst to
forskjellige med seg.
Dette bankkort
et er et typisk
eksempel på et
bankkort hvor
fødselsdato er
skrapet
Regelverket rundt servering av
alkohol til mindreårige er svært
strengt. Utesteder står selv
ansvarlige for å kontrollere alderen på dem som får servering.
Selv om stedet er flinke til å kontrollere legitimasjon, er det
mange som bruker «fake legg».
Den vanligste måten for mindreårige å
komme seg inn på utesteder er ved å
låne legitimasjon fra en venn som er
gammel nok. Dette er vanskelig å
avdekke siden selve legitimasjonen er ekte. Det eneste man i
slike tilfeller kan gjøre er å sjekke
detaljene, og om bildet stemmer med
personen som står foran deg.
AMATØRER
Noen ungdommer forfalsker sin egen
legitimasjon. Den vanligste måten å
gjøre dette på er ved å skrape det
siste tallet i fødselsåret slik at for
eksempel et «4» tall ser ut som et «1»
tall. Denne typen forfalskning gjøres
ved å skrape med en skarp gjenstand
Få en hvit
på kjøpet
Dette tilbudet kom
vi over i Oslo. Et
øyeblikk trodde vi
at legaliseringen av
narkotika hadde
tatt fart, inntil vi
ble gjort oppmerksom på at det
gjaldt hobbymaling…
Foto: Ole M. Berg
MOTGIFT 3b-2012
som nål eller kniv. Slik forfalskning er
lett å avdekke hvis man bruker litt tid.
SPESIALISTER
I noen miljø finner man personer som
har spesialisert seg i å forfalske
andres legitimasjon for småpenger.
Slik forfalskning skjer gjerne ved å
etse bort laminering for så å sette inn
nytt fødselsnummer ved bruk av data
og printer. Til slutt påføres en ny form
for laminering. Slike kort avslører man
lettest med lys eller ved å føle etter
ujevnheter på kortet. Det finnes også
spesielle lys laget for sjekk av legitimasjon. Disse gjennomlyser kortet og
avslører eventuelle skygger.
Ved å søke på «forfalske bankkort» på
internett finner man flere forum som
gir oppskrifter på forfalskninger. Det
finnes også egne nettsider i utlandet
som spesialiserer seg på å produsere
identitetskort med personopplysninger du selv bestemmer. Disse kortene
ligner ofte ikke på vanlige ID-dokumenter.
Det enkleste og sikreste grepet man
kan innføre på sitt utested er å kreve
to godkjente ID-dokument i døra.
Flere steder har innført dette med
stort hell. Både bruk, anskaffelse og
produksjon av falske legitimasjon er
straffbart. Det samme gjelder bruk av
en annen persons legitimasjon.
23
SMUGLING
«Det tar bare noen minutter før over 650 kilo kjøtt og kyl
Langt
fra
kortreist
En tur på by´n begynner eller
avsluttes gjerne med en matbit. Men ofte er det like greit
at man ikke vet hvor maten
kommer fra. Den er faktisk
mange likhetstrekk med narkotika; den er verken kortreist, lovlig innført eller godt
for kroppen.
La det være helt klart; Det finnes seriøse og gode restauranter i alle prisklasser i Oslo sentrum. I alle fall noen.
Men hadde alle vært klar over hva de
puttet i munnen under en tur på byen,
ja da hadde nok mange tenkt seg om
en gang eller to til.
Det er torsdag ettermiddag. Ungene
er levert på skolen, solen skinner og
bilturen fra Oslo til et sted utenfor
Göteborg går som en drøm.
Aircondition i bilen, musikk som
bringer tankene tilbake til en barndom i et land langt borte og lite trafikk gjør at turen er som en ferietur
for de to eldre norskregistrerte kjøretøyene. I Göteborg står varebilen
som avtalt på en parkeringsplass,
heldigvis i skyggen. Det tar bare noen
minutter før over 650 kilo kjøtt og
kylling har blitt flyttet fra varebilen
til den ene norske bilen. Turen hjem
til Norge går tregere. Det er varmt,
nesten 30 grader, og behovet for
drikke både til bil og sjåfør melder
seg. En god stopp sør for Strømstad
er på sin plass.
24
42.000 KILO KJØTT
Uten at det er en prioritert oppgave
for Tollvesenet så tok etaten over
42.000 kilo kjøtt i 2011. Og det var ikke
et rekordår. Det er narkotika som er
hovedprioriteten til etaten som har
som mål å stanse mest mulig av det
ulovlige på grensen. Og det er ikke
bare narkotika som innføres ulovlig,
Tollvesenet gjør over 100 beslag hver
dag, hele år gjennom, hvorav 8 daglige
beslag er narkotika. For kjøtt er det
ikke uvanlig med beslag på over 500
kilo, i 2011 var det største enkeltbeslaget på 1.580 kilo. Dette ble gjort i en
Toyota Hiace som var rett og slett
bygd for denne type smugling. Både
fjærer og støtdempere var oppgradert
til å kunne frakte slike mengder smuglergods.
Det er 25 kilometer igjen til riksgrensen og ute er det 25 grader. Siste
stopp før grensepassering er like før
gamlebroen ved Svinesund. Den nye
broen og E6 vil man for alt i verden
MOTGIFT 3b-2012
TEKST ROAR SELLEVOLL. FOTO TOLL
lling har blitt flyttet fra varebilen til den ene norske bilen.»
smuglerkjøtt blir omsatt uten problemer.
Men denne gangen var tollerne lurere, for en stoppost like etter grensepassering dukker opp som troll av
eske og spillet er over. For denne
gang. Bilen er full av kjøtt og tollerne
får ikke gjort mye annet på dette
skiftet. Rapport må skrives, kjøttet
må veies og bli avhendet på forsvarlig måte. Og det siste er ikke gjort på
et blunk, og jobben er ikke behagelig.
Det varme sommerværet har gjort at
tiningsprosessen har startet og blodet ligger i dammer på gulvet i bilen.
Av helsemessige årsaker er det uaktuelt for tollvesenet å avstå kjøttet
til sykehjem eller lignende, kjøttet må
rett og slett tilintetgjøres.
MULTIKRIMINELLE
Begrepet multikriminelle er mye brukt
de siste årene. De som smugler narkotika inn til landet gjør også innbrudd,
gjennomfører ran og hvitvasker utbyttet både inn- og utenlands.
Kjøttsmugling er kanskje ikke det man
først tenker på når det er snakk om
organisert kriminalitet, men all den tid
det er et stort marked er det også
noen som ser sitt snitt til å tjene
penger ulovlig.
Og et marked for mat er det selvsagt,
også i de sene nattetimer når utelivsbransjen har sitt høyeste aktivitetsnivå. Når man står i kø foran et gatekjøkken eller slenger innom et sted
som serverer nattmat tenker man
kanskje ikke over hvor maten egentlig
kommer fra. Primærbehovet er å få i
seg noe mat, raskt og gjerne billig.
unngå – og følgebilen drar over RV
118 for å se om det er noen tollkontroll. Ingen tollere er å se, og bilen
som er fullastet med kjøtt setter kursen mot Norge over gamlebroen.
Dette er noe man har gjort mange
ganger før, på det meste flere ganger
i uken. Det er ikke like bra betalt som
for å frakte narkotika, men så er
straffenivået noe helt annet. En bot
kan man leve med, verre med en tur
bak murene.
MOTGIFT 3b-2012
STORE PENGESUMMER
Ingen vet sikkert hvor mye narkotika
som blir innført hvert år, ei heller har
man noen god oversikt over hvor
mange kilo kjøtt som hvert år blir
ulovlig innført. Men at man snakker
om store mengder er det liten tvil om.
Og profesjonaliteten rundt smugling
av kjøtt står ikke lengre noe tilbake for
smugling av narkotika. Følgebil, kontraspaning og egne kurerer er helt
vanlig i ”kjøttsmuglerbransjen”. Og det
er snakk om store pengesummer, billig
I en leilighet ikke langt unna gatekjøkkenet han leverte et halvt tonn
kebabkjøtt til tidligere denne uken
sitter en fornøyd kurer og teller
penger mens han tar noen dype drag
av en joint. Etter han ble tatt i august
har han gjort 6 vellykkede turer og
butikken går nå med godt overskudd
igjen. En bot i ny og ne må man regne
med, aldri så surt det er å betale den.
Og etterspørselen er det ikke noe i
veien med, allerede neste uke er det
planlagt to nye turer. En til Oslo og
en til Bergen.
Mat er en viktig del av utelivsbransjen.
Men den er ofte verken kortreist, lovlig innført eller sunn. Akkurat som
narkotika.
25
ROGALAND
AV LARS HOLMEN
BRY DEG uteliv i Haugesund
Utelivsbransjen i Haugesund tar sin del av ansvaret
for at de representerer byens største rusarena. I
snart seks år har de samarbeidet med Norsk
Narkotikapolitiforening, Politiet og Lions Club
Haugesund for å gjøre utestedene mindre attraktive
for brukere og selgere av narkotika.
Gjennom prosjektet «Bry Deg – uteliv» har flere hundre
ansatte i en rekke utelivsbedrifter blitt skolert i hvordan
holdninger kan omsettes til konkret handling. På denne
måten har de vært med på å gjøre narkotika mindre trendy
i byens uteliv.
Det er en uomtvistelig sannhet at det foregår narkotikamisbruk i utelivet. Prosjekt «Bry Deg-uteliv» ble startet
høsten 2006 i Haugesund, hvor hele utelivsbransjen ble
invitert til å ta del i et narkotikaforebyggende prosjekt rettet mot både ansatte og gjester i utelivet. Formålet med
prosjektet var å skape engasjement både blant eiere, ansatte og gjester. Ved opplæring, informasjon og kunnskapsbygging ville de involverte begrense bruken av narkotika på
utestedene. Samarbeidet kom i gang mellom utelivsbransjen, frivillig arbeid fra NNPFs lokallag i Haugaland, og etter
hvert lokalt politi som så gevinsten av arbeidet. Den lokale
Lions Club har hele veien støttet prosjektet økonomisk slik
at frivilligheten og engasjementet fikk blomstre.
- Senest i helgen avdekket to av våre vakter fire personer
som viste seg å ha brukt narkotika på et av utestedene, sier
Ola Johansen, daglig leder av Vaktco i Haugesund. Firmaet
står for brorparten av all vaktvirksomhet i utelivet i
Haugesund, og han er full av lovord om hva «Bry Deg-uteliv» har skapt av synergier:
– Den største feilen med dette prosjektet er at det ikke er
implementert på et nasjonalt nivå. At et så viktig prosjekt
er prisgitt frivillighet og enkeltpersoners engasjement
hører ingen sted hjemme. Alkoholkonsumet får jo skylden
for det meste av voldsutøvelsen rundt om i landet på nattestid, men jeg er sikker på at i 40-50 % av tilfellene er det
narkotika inne i bildet, og dét er det fullt mulig å gjøre noe
med, sier Johansen.
KUNNSKAP ER MAKT
I tillegg til kursing av ansatte om narkotika, stoffkunnskap,
indikasjoner og informasjon om trender, har det blitt lagt
ned et betydelig arbeid i å profilere utelivsbedriftenes
holdninger til narkotika. Gjennom plakater, merker, strøartikler, trøyer og flyers blir byens befolkning og bransjens
gjester gjort klar over prosjektet. Engasjementet har fått
god omtale i lokalmedia, og blir sett på som et godt tiltak
for å gjøre byen til et bedre sted å oppholde seg. –Eierne
av utestedene har ryddet opp i en del personalutfordringer,
de minst 90 % av gjestene som jo har et betydelig avklart
forhold til narkotika tør nå å stå frem og si at de er enige i
det vi holer på med. De få som i mange år har forsøkt å
alminneliggjøre narkotikamisbruk og gjort det trendy, har
mistet en viktig arena for ukulturen sin, og lederskikkelsene
i byens narkotikamiljø har fått en alvorsprat. De får en
advarsel om at de ikke har noe i byens uteliv å gjøre med
salgspakningene sine. De må gjerne komme og ha det hyggelig som alle andre gjester, men den ukule hobbyen deres
kan de la ligge igjen hjemme. Det fine er at når vi står sam-
26
men som bransje om dette, så opplever vi aldri trusselsituasjoner eller forsøk på represalier fra miljøene som vi henvender oss til. Selv de mest garvede stoffselgerne i byen
respekterer holdningen og arbeidet vi gjør sier Johnsen.
PLAKATER PÅ
DO OG TYDELIGE DAMER
Det skal vanskelig gjøres å gå ut på byen i Haugesund i dag
uten å legge merke til utelivsbransjens holdning til narkotika. Det har blitt satt opp informasjonsplakater ved inngangsdørene, i serveringsområdet og på veien inn til toalettene. Selv mens du står med dine edlere deler i hånda og
skal lette på trykket, blir du minnet på at narkotika ikke er
smart å drive med. -For bransjen handler det om å ta et
ekstra ansvar for at du som gjest ikke tar unødig belastende valg, når du høyst sannsynlig har svekket vurderingsevnen din betydelig med alkohol allerede sier Johansen.
Den gamle frasen om at «jeg er imot narkotika» holder ikke
i det lange løp når du som ung jente er med på nachspiel
etter en lang arbeidsnatt i bar. Tidligere har mange av de
ansatte følt seg presset til å akseptere narkotika når de har
blitt med på fest etter jobben.
– På grunn av «Bry Deg utelivsprosjektet», har vi fått tilbakemeldinger om at jentene nå på en helt annen måte enn
tidligere får gjennomslag for at narkotika ikke skal være en
naturlig del av nachspielet. Gutta er jo interessert i å ha
dem med, og da lar de stoff være stoff for å unngå at
damene forsvinner. Respekten for jobben til jentene og hva
som kreves av dem her kommer i første rekke. Så si hva du
vil, men tydelighet og engasjement kan påvirke flere enn du
skulle tro, avslutter Johansen.
MOTGIFT 3b-2012
BRUKERUTSTYR
TEKST JAN ERIK BRESIL OG ANDRÉ STORMORKEN
Rullepapir av typen
«kingsize» brukes til å
lage «jointer»
Nye produkter som gir
jointen kamuflerende
lukt eller smak
Noen røyker
cannabis med piper
Digitale narkotikavekter
kamuflert som vanlige
gjenstander
Speil og snifferør for
bruk av pulverstoffer
som skal sniffes
Marihuana-kvern eller
«Grinder» kamuflert
som et batteri
• FOTO POLITIET
Narkotikabruk i utelivet,
hva skal du se etter?
Utelivet har dyktige bartendere
og serveringspersonell som daglig
vurderer ruspåvirkning opp mot
serveringsloven. I tillegg har
mange utesteder godkjente
ordensvakter i døren, men hva
skal disse se etter?
Utelivsbransjen har alltid vært et sted
som er utsatt for narkotikaproblematikken. Bransjen møter alt fra tunge
narkotikamisbrukere til mindreårige
som bruker narkotika for første gang.
Arbeidsgivere vil også kunne møte
problemet blant sine ansatte.
På den andre siden er dette en bransje
med unike muligheter til å forebygge
narkotikamisbruk. Mange utesteder
har et godt samarbeid med politiet og
det innføres tiltak som bakefett på
toalettlokk, ekstra belysning og vakt
på toalettene. Her tar vifor oss hva
man kan se etter når man går runden i
lokalet eller kontrollerer en veske ved
inngangen.
MOTGIFT 3b-2012
HVORDAN SKILLE ALKOHOLRUS
FRA ANNEN TYPE RUS
Det finnes synlige tegn å se etter for å
avdekke narkotikamisbruk. Norsk narkotikapolitiforening tilbyr blant annet
«Tegn og symptomer kurs» over hele
landet. Det å kunne vurdere slik symptomer krever både kunnskap og erfaring, men selv for erfarne politifolk er
det vanskelig å skille alkoholrus fra
annen type rus. En måte å gjøre dette
på er når man finner brukerutstyr.
Hvilke type brukerutstyr man skal se
etter varierer i forhold til profilen på
utestedet og hvilket klientell som går
der. I utelivet er det først og fremst
cannabis, pulverstoffer og piller som
misbrukes. Piller krever ikke noe brukerutstyr og er derfor vanskeligere å
avdekke. Det viktigste å vite når det
gjelder piller er at det kreves synlig
resept på lovlige legemidler.
Cannabis misbrukes i Norge helst i
form av hasj eller marihuana. De fleste
misbrukerne røyker marihuana og hasj
i større rullepapir enn tradisjonelle
sigaretter. Funn av slike store rullepa-
pir, eller «kingsize» som de gjerne kalles, er sammen med forskjellige typer
filter det vanligste tegnet på
Cannabismisbruk. Legg merke til at
avrevet papp på røykpakker eller vanlige oransje «Rizzla» kan være et tegn
på at noen har laget filter til en «joint».
Noen ganger finner man også utstyr
som brukes til å lage «jointen».
Marihuanakvern og diverse hjelpemidler for å få til den tradisjonelle formen
er vanlig. Kniv eller saks som er brent
er gjerne brukt til å dele opp hasj. I tillegg har det de siste årene blitt mer
og mer vanlig blant yngre misbrukere
med produkter som skal kamuflere
lukten, eller tilføre smak på «jointen».
Ved funn av digital vekt er mulighetene store for at personen omsetter
narkotika på ditt utested. Mange av
disse produktene har gjerne form og
farge som skal kamuflere hva det er.
Når det gjelder pulverstoff er det fortsatt det tradisjonelle sminkespeilet,
bankkort eller barberblad for oppdeling og snifferør. Enkelte steder i landet er det også mer vanlig å «skyte»
amfetamin med sprøyte.
27
MUSIKK
Artistenes krav på scenen:
Ikke så crazy
som du tror
De aller fleste har hørt om kjente
artister som sender ville og crazy
krav gjennom sin rider før de skal
holde konserter. Ryktene har
vært mange om «fjell av kokain»,
lass med prostituerte med mer.
«Nina» er en som kjenner godt til
slike ridere fra sin jobb som konsertvert.
Vi møter Nina på et utested sentralt i
byen. Hun har en lang og variert bakgrunn fra utelivsbransjen. For tiden
jobber hun på en av de store og kjente
scenene i en by på østlandet.
Før hun begynte som konsertvert, har
hun jobbet som dørvakt, og inne på
utesteder. Her har hun har opparbeidet seg en god kompetanse på rus og
rusbruk, både legale og illegale, opp
gjennom årene.
I utgangspunktet er vi nysgjerrige på
og opptatt av de myteomspunnede
ridere (uttales raider) som alle artister
leverer til konsertarrangørene i forkant av en konsert. Man har jo hørt om
artister og band med ganske heftige
krav opp gjennom.
IKKE TID TIL Å RUSE SEG
Nina ler, og sier at hun nok må skuffe
oss. For det er ikke slik at disse
Riderne er spesielt heftige. Ikke de
hun har vært i kontakt med i hvert fall.
Det stemmer nok godt at det kunne
være mye rart på for eksempel
Rideren til Guns´N´Roses, eller Rolling
Stones gutta i sin tid, men ikke nå,
dessverre. Nina har jobbet som
28
konsertvert siden 2006, og har kanskje opplevd én gang at en artist har
bedt om illegale midler på Rideren sin.
Nina mener dette har sammenheng
med at artistene og bandene er profesjonelle, og er der for å gjøre en jobb.
– Det er jo tross alt slik at når store
artister kommer til Norge, så kommer
de gjerne samme dag, eller kvelden i
forveien. De er veldig opptatt med rigging og forberedelser til konserten,
forklarer Nina. – Når skal de da ha tid
til ruse seg, spør hun retorisk.
– Som regel er det alltid et krav om
alkohol på Rideren, og ofte brukes
dette til å feste med roadiene. Men,
det er jo ikke slik at det ikke forekommer at artister bruker narkotika på
scenen. Artistene kan ha dette med
selv, eller så har noen i crewet skaffet
dette til veie. For eksempel Roadiene
eller lydmenn osv. Det kan nok også
tenkes at det smugles noe narkotika
inn blant utstyret til artister som er på
turne, forklarer Nina.
– Min erfaring er at det ikke er ofte
artistene spør om narkotika utenom
rideren heller, men det har skjedd.
Men det har som regel vært mindre,
ukjente band som har kommet og
spurt mer direkte om noen kan fortelle hvor man kan få tak i noe, sier den
erfarne konsertverten.
DET RARESTE PÅ EN RIDER
Nina ler av spørsmålet og tenker seg
godt om. – Jo… for omtrent seks
måneder siden var det en artist som
skulle ha en hund å gå tur med mellom
lydprøven og selve konserten. Det var
litt sært medgir hun. Men utenom det
så er det lite fiksfakserier og spennende på disse Riderne.
– Det er nok heller at disse artistene
kjenner litt til norske forhold, og ikke
er interessert i å bli tatt av politiet,
fordi de ikke har tid. De skal jo som
regel rett av gårde til en ny konsert,
understreker Nina.
MOTGIFT 3b-2012
AV JAN ERIK BRESIL OG ANDRÉ STORMORKEN • FOTO PIOTR CIUCHTA, SXC
Politiet opp mot artister som misbruker narkotika?
Politiførstebetjent Geir Nerland
er leder for Gatepatruljen ved
Grønland politistasjon i Oslo. Han
kan fortelle at de ansatte på
Gatepatruljen de siste to årene
har hatt større tilstedeværelse på
det man fra et forebyggende perspektiv kan kalle «risiko-arrangementer».
«Risiko-arrangementer» er konserter
og festivaler hvor man har sett og
hørt at risikoutsattungdom ofte trekRIDER er en bestillingsliste fra artister til
arrangøren som ofte handler om mat og
drikke. Men ofte er det også en ”sikkerhetssjekk” for å se om arrangøren leser alt med
liten skrift også. Bla annet har noen band
bestilt store skåler med bare lilla M&Ms. Når
de ikke får dette, men vanlige flerfarget
M&Ms så er det et tegn på at arrangør ikke
bryr seg om detaljene, og dette kan overføres til sikkerheten på scenen.
ROADIE er en person som assisterer et
band under konserter og turneer, ved f.eks.
å sette opp utstyr, høyttalere og instrumenter.
MOTGIFT 3b-2012
ker til. I forkant av slike arrangementer vil det ofte bli benyttet åpne kilder
i forhold til hvilke artister som kommer på festivalene, og hva disse artistene er kjent for tidligere. Er det artister eller band som offentlig har promotert legalisering og bruk av narkotika vil tjenesten hos de ansatte på
Gatepatruljen bli konsentrert rundt
arrangementet. Politiet vil da være tilstede i forkant av konserten i forhold
til omsetning av narkotika, samt
underveis i mengden for å forsøke å
fange opp personer som åpenlyst bruker narkotika. Vi opplever at dette har
en forebyggende effekt ved at rykter
om sivilt politi på området sprer seg.
Førstebetjenten forteller at de for
cirka ett og et halvt år siden var en
konsert med en verdenskjent Hip-Hop
artist i Oslo. Denne artisten er en del
den amerikanske Wu-Tang-Clan gruppen, men var nå på egen turne. På
bakgrunn av politiets kjennskap til
utstrakt bruk av cannabisrelaterte
produkter under slike konserter, ble
det sendt flere sivilkledde politifolk til
stedet. Politiet kunne etterpå melde at
det ble pågrepet flere personer i køen
inn mot konsertstedet, samt en aktiv
narkotikaselger inne foran scenen
allerede før konserten var startet.
Under konserten tok artisten frem en
«joint» og røyket denne på scenen,
foran publikum. I tillegg oppfordret
han alle som hadde ”good shit” å røyke
dette sammen med han. Det viste seg
at artisten dro på et kjent utested i
Oslo sentrum rett etter konserten.
Også her ble det brukt narkotika
åpenlyst. Artisten ble da pågrepet av
sivilt og uniformert politi og kjørt til
arresten. Dette medførte litt utfordringer for artisten, for det var ikke
mange timene før han og crewet hans
skulle videre med fly til Moskva for
neste konsert. Det endte med en bot
på 10 000 kroner for et forhold som
vanligvis straffes med en bot på 2-3
000 kroner. Politijuristen la stor vekt
på at artisten var et stort forbilde for
mange og at en slik adferd er veldig
negativ i et forebyggende perspektiv.
29
DET NYTTER Å BRY SEG
AV JØRGEN STEEN
Mer enn bare ett tall
illustrasjonsfoto
En fredag kveld i Asker sentrum noen år tilbake.
Lene på 22 satt i baksetet på den sivile politibilen. Ti
minutter tidligere hadde hun danset og sett glad ut
på et utested i byen. I løpet av de minuttene som
hadde gått hadde Lene blitt pågrepet for bruk og
besittelse av amfetamin. Lene var knust. Hun gråt.
Hun hulket.
På vei inn til politiarresten fortalte hun at hun sommeren
året før hadde blitt voldtatt. Og like etter startet hun med
amfetamin. Nå var det hennes eneste vei vekk for å flykte
fra minnene og skadene episoden hadde påført henne.
Polititjenestemenn, i dette tilfellet fra narkotikaavdelingen,
har mange muligheter i slike situasjoner. Det eneste de ikke
kan gjøre er å se bort fra det straffbare forholdet. Men
mulighetene spenner seg fra å sette henne i arresten og
overlate henne i den vanlige kjeden; med venting i arrest,
avhør, venting, utferdigelse av forelegg og dimittering til
den mer medmenneskelige varianten for unge rusmisbru-
30
kere med flere utfordringer enn bare rusmisbruk. Noe som
ofte er tilfelle. Oppfølging, hjelp til å ta kontakt med avdelinger, ressurssentra, terapi og rådgiving, Utekontakten
med flere.
Tjenestemennene valgte i dette tilfellet varianten med
bistand, hjelp og oppfølging. Lene ble også kontaktet og
møtt av tjenestemennene flere ganger, og hun fikk det
bedre, og klarte med hjelp å slutte med sitt narkotikamisbruk. Og flyttet vekk fra miljøet hun befant seg i.
Lene kunne fort blitt bare ett tall. Og mange blir nok det:
i en statistikk som leses og brukes som all annen statistikk.
Viktig for noen, mindre viktig for andre. Lene ble ikke bare
ett tall. Hun fikk hjelp og støtte til å forandre sitt liv. Til det
bedre. Noe statistikken ikke sier noe om. Ikke er dette en
nyhet du får lese om i avisen heller. Men en del av hverdagen for de som bekjemper narkotikakriminaliteten. På alle
nivåer.
Tjenestemennene gjorde ikke bare jobben sin. De brydde
seg også. Noe vi alle kan bli flinkere til.
MOTGIFT 3b-2012
STØTTER «BRY DEG»-PROSJEKTET
Både i Norge og internasjonalt
engasjerer Lions seg for å bygge opp under positive ungdomskulturer.
Vi finansierer «Det er mitt valg» - et
langsiktig forebyggende program
mot rusmisbruk og mobbing i skolen,
arrangerer ungdomsleire og støtter
en rekke andre ungdomsaktiviteter.
Har du lyst til å være med?
Ring oss på 23 24 46 30 eller gå
inn på www.lions.no og finn
din nærmeste klubb.
B
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge