Les artikkelen - Norsk CRPS

download report

Transcript Les artikkelen - Norsk CRPS

SER LYSERE PÅ LIVET: Kjetil kan for første gang håpe på å komme i jobb igjen. Nå brenner han
sterkt for at flere skal få Sativex på resept.
Får cannabis på resept
Han synes det smaker helt forferdelig. Men munnsprayen Sativex har gitt Kjetil Enlien (44) et nytt
og bedre liv.
Av Charlotte Lunde, Alf Øystein Støtvig (foto) 2. mars 2014
I form av en munnspray er cannabis nå blitt et lovlig legemiddel. Medisinen er bare godkjent til
pasienter med multippel sklerose (MS), men flere pasientgrupper opplever at de har effekt av
cannabis og skulle gjerne hatt Sativex på resept.
Kjetil Enlien har ikke MS, men diagnosen refleksdystrofi, også kalt komplekst regionalt
smertesyndrom. En sjelden tilstand med både smerter og kramper.
Diagnosen fikk han etter en arbeidsulykke for ti år siden.
Han beskriver seg som heldig som fått munnsprayen på resept.
FORDOMMER: – Jeg har gode og dårlig dager, men etter at jeg begynte med Sativex, er det
flere av de gode, forteller Enlien.
Tidligere fikk han smertestillende medisiner i form av morfin, men slet med bivirkningene.
– Morfin gjorde meg både sløv og passiv. Etter at jeg i høst begynte med Sativex, har jeg for
første gang tenkt at jeg håper jeg kan komme i jobb igjen, sier Enlien.
Han er provosert av at det han oppfatter som fordomsfulle oppfatninger av cannabis, selv til
medisinsk bruk.
– Dette legemiddelet har hjulpet meg så mye. Jeg har derfor et brennende engasjement for at
flere som sliter med de samme plagene som meg skal kunne få dette på resept, sier Enlien.
RUSAVHENGIGHETEN FJERNET: Stoffer i cannabisplanten er kjent for å kunne lindre smerte
og stive, spastiske muskler. Dette er typiske plager hos MS­syke, men også andre
pasientgrupper har lignende plager. I studier er det først og fremst effekten på MS­pasienter som
er dokumentert.
LOVLIG: Her er redningen for Kjetil Enlien, Sativex, som innholder cannabis og fjerner smerter
og kramper.
– I Norge er det bare lov til å forskrive Sativex mot spastisitet hos MS­syke når andre medisiner
er forsøkt først, forklarer overlege Antonie Beiske, nevrolog og daglig leder ved MS­Senteret
Hakadal.
– Det er ikke alle MS­pasienter dette passer for, men jeg har flere som opplever god effekt. I
legemiddelet er det også fjernet komponenter som kan gi avhengighet og rus, men det at det er
et cannabinoid – et cannabisstoff – gjør at regelverket rundt forskrivning er unødig strengt, mener
hun.
MISTET GANGFUNKSJONEN: «Marie» har MS og bruker Sativex med god effekt. Hun velger å
uttale seg anonymt fordi hun ikke tør å fortelle omgivelsene at hun bruker et preparat som
inneholder cannabis – selv om hun får det lovlig på resept.
– Jeg opplever det som tabu å bruke cannabis, selv om jeg får det på resept. Når folk spør meg
hvorfor jeg er blitt så mye bedre, tør jeg ikke fortelle dem at jeg bruker en medisin med cannabis.
– Jeg bor på et lite sted, og folk har så mange rare fordommer, sier «Marie».
Hun har hatt MS­diagnosen i fem år og opplevde først bedring etter at hun fikk munnsprayen. Før
hun fikk Sativex, måtte hun forsøke en rekke andre MS­medisiner, slik reglene er.
–Jeg var dårlig og hadde nesten mistet gangfunksjonen. Jeg prøvde Baklofen, men ble svimmel
og sløv, forteller tobarnsmoren.
Baklofen er et annet legemiddel mot spastiske muskler.
TIL UTLANDET: – Flere av de andre medisinene jeg fikk, gjorde meg både apatisk og likeglad.
Nå har jeg en helt annen energi og har aldri hatt så god livskvalitet etter at jeg ble syk, sier
«Marie».
Hun håper økt kunnskap og informasjon skal gjør det mindre stigmatiserende å bruke medisinsk
cannabis. Etter at Sativex ble mulig å få på resept i Norge, har 465 personer fått munnsprayen,
viser tall fra Reseptregisteret.
– I Norge har vi en streng narkotikalovgivning, påpeker overlege Sigurd Hortemo ved Statens
Legemiddelverk.
– Cannabis er i utgangspunktet klassifisert som en ulovlig narkotikum. Savitex er et
cannabis­produkt. Men nå som Sativex er godkjent som legemiddel i Norge, kan alle leger skrive
det ut på resept dersom han eller hun mener pasienten kan ha nytte av det.
Hortemo legger til at mange pasienter likevel reiser til utlandet og får tak i Sativex der – hvis de
har en diagnose som ikke faller inn under de norske reglene for cannabis på resept.
– Vi vet at en god del pasienter nå får cannabis på resept via leger i utlandet. Hvis de velger å
reise til Nederland og får dette utskrevet på lovlig vis der, har de full anledning til å ta det med
hjem og bruke det lovlig også i Norge, sier Hortemo.
ANFALLSFRI: I venteværelset på et norsk sykehus sitter Ole og venter på å komme inn til
legekontroll. Han fikk epilepsi med voldsomme krampeanfall i tenårene. Han har prøvd en rekke
antiepileptiske medisiner, uten å få kontroll på anfallene.
– Jeg leste på nettet at det i noen amerikanske stater bruker cannabis også for epilepsi, forteller
Ole.
Han var 17 år da han bestemte seg for å forsøke marihuana.
– Jeg begynte å røyke det rundt tre ganger i uken som et slags eksperiment. I ti måneder var jeg
anfallsfri. Så lenge hadde jeg aldri vært uten anfall siden jeg fikk diagnosen. Med en gang jeg
sluttet, kom anfallene tilbake, forteller 22­åringen.
Han går nå på skole og forsøker å skaffe seg en utdanning, men må skjule at han medisinerer
seg selv med illegal «medisin».
– Foreldrene mine er jo ikke så begeistret for dette. Det er jo ulovlig. Jeg synes derfor folk med
vanskelig epilepsi burde få en mulighet til å forsøke dette på resept, mener Ole.
Han skulle gjerne sett at munnsprayen var noe han også kunne forsøkt for sin diagnose, men
foreløpig er det vanskelig.
PLANLEGGER STUDIE: Overlegen Morten Lossius synes det er svært interessant at cannabis
virker anfallsdempende for Ole, som er hans pasient.
– Teoretisk sett er det holdepunkter for at dette kan være et nyttig middel for epilepsipasienter.
Dyrestudier har vist det, men foreløpig er det for dårlig dokumentert til at vi kan bruke det som
epilepsibehandling, sier Lossius, som er nevrolog og forskningsleder ved Spesialsykehuset for
epilepsi, Oslo universitetssykehus.
– Det finnes en del enkelthistorier om at noen har nytte av dette, men det må forskes mer på.
– Vi har planer om å rekruttere pasienter til en større studie, men det ligger litt frem i tid.
Ole er ikke i tvil.
– Jeg melder meg frivillig.