Transcript Informasjonsplikt v

Saltens samhandlingsprosjekt
Bodø 11. mars 2014
Førsteamanuensis dr. juris
Ali Kjellevold
Alice
Kj ll
ld
Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

I offentlige dokumenter er det nå
gjennomgående at pårørende skal få en
større og tydeligere plass
plass. Pårørende skal
sikres nødvendig informasjon og skal
sammen med pasienten ha innflytelse over
utformingen av hjelpetilbudet til den de er
pårørende for. Pårørende skal betraktes som
en ressurs, og en skal være oppmerksom på
pårørendes egne
p
g behov.






Pårørende må få tilgang til nødvendig informasjon,
råd, veiledning og opplæring
Det må legges til rette for at pårørende får formidle
pasientens ønsker og behov,
behov samt påberope
pasientens rettigheter
Pårørende må involveres i utformingen og
gjennomføringen av helse- og omsorgstjenestene til
dem de er pårørende for.
Pårørende må betraktes som en ressurs, og deres
kunnskaper om pasienten må anerkjennes av
helsepersonell
Helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom
på pårørendes egne behov for offentlige tiltak
Barn som pårørende må gis særlig oppmerksomhet



synliggjør, anerkjenner og støtter pårørende som
synliggjør
står i krevende omsorgsoppgaver
bedrer samspillet mellom den offentlige
g og
g den
uformelle omsorgen, og styrker kvaliteten på det
samlede tjenestetilbudet
legger til rette for å opprettholde
pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjør det
enklere å kombinere y
yrkesaktivitet med omsorg
g
for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig
sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og
sosiale problemer
 (Meld. St. 29 (2012-2013) s. 22 og s. 61-62).

Tiltak som støtter pårørende og styrker
samspillet mellom helse- og
omsorgstjenestene og pårørende
◦ Fleksible avlastningsordninger
◦ Pårørendestøtte, informasjon, opplæring og
veiledning
◦ Samspill og samarbeid
◦ Forbedring av omsorgslønnsordningen
◦ Forskning og utvikling
M ld S
Meld.
St. 29 (2012
(2012-2013)
2013) s. 22 og s. 61
Dette er begrunnet i:
◦ Pårørende kan bidra for å ivareta pasientens og brukerens behov
og interesser
◦ Pårørende kan bidra i dialogen og samhandlingen med helsehelse og
omsorgstjenesten
◦ Pårørende har egne behov som må ivaretas
◦ Pårørende
På
d er viktige
ikti
omsorgspersoner
Det forutsetter blant annet at pårørende får tilstrekkelig
informasjon, veiledning og opplæring, og blir anerkjent og hørt på
å
Begrep
g p
Pårørende og nærmeste pårørende
Pårørendeinvolvering og pårørendestøtte
Taushetsplikt, opplysningsrett og
opplysningsplikt
Informasjonsplikt versus taushetsplikt
Den rettslige reguleringen
Oppsummering
Muligheter og begrensninger
Avslutning



Hovedregelen: Pårørende og nærmeste pårørende
er den / de pasienten oppgir som pårørende
Det er nærmeste pårørende som har oppgaver og
rettigheter
g
etter helselovgivningen
g
g
Viktig å avklare hvem som er nærmeste
pårørende
Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b; helseog omsorgstjenesteloven §§ 9-3 og 10-1.
Den p
pasienten oppgir
ppg som nærmeste p
pårørende
Den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt
med pasienten, med utgangspunkt i regulert rekkefølge
(ektefelle, registrert partner, personer som lever i
ekteskapslignende eller partnerskapslignende
samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre
eller andre med foreldreansvar
foreldreansvar, myndige søsken
søsken,
besteforeldre, andre familiemedlemmer som står
pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig)
Ved tvungent psykisk helsevern: nærmeste pårørende +
den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende
kontakt med pasienten
Pasienten kan endre valget av nærmeste pårørende
Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b

Personellet gir pårørende generell
informasjon
Personellet gir pårørende spesifikk
informasjon
Helse og omsorgstjenesten tar i mot
Helseinformasjon fra pårørende
Informasjonsutveksling – samhandling

På
Pårørendestøtte
d



 Helse- og omsorgspersonell har taushetsplikt hovedregelen
 Mange unntak fra taushetsplikten som gir adgang til å
videreformidle opplysninger
 I mange situasjoner er det en plikt for helsepersonellet
å videreformidle opplysninger til nærmeste pårørende
Helsepersonelloven kapittel 5; pasient- og
brukerrettighetsloven kapittel 3

Generell informasjonsformidling kommer ikke
i konflikt med taushetsplikten


Pårørende som henvender seg skal gis
generell informasjon om rettigheter, vanlig
praksis saksbehandling
praksis,
saksbehandling, mulighet for
opplæring og faglig informasjon om aktuelle
lidelser og vanlig helsehjelp som ytes
Slike generelle opplysninger er ikke underlagt
taushetsplikt
Forvaltningsloven § 11, helsehelse og omsorgstjenesteloven §§ 2
2-2
2 og
3-3, spesialisthelsetjenesteloven § 3-8

”Vi
Vi visste ikke hva dette handlet om og fikk jo
ingen informasjon. Vi fikk jo også beskjed om at
det var best vi holdt oss unna… Men noen kunne
vell ffortelle
ll oss det
d d
da, at når
å h
han er psykotisk
k i k så
å
må han skjermes for inntrykk og da er det ikke
sikkert det er så lurt å besøke han
han, men dere kan
jo komme hit å snakke med oss hvis det er noe
dere har å spørre om eller noe dere lurer på. Jeg
h dd ikk
hadde
ikke noe d
der å gjøre,
j
rett og slett.
l
D
Det var
det inntrykket jeg fikk, og det holdt hele veien.”
 Engmark, Alfstadsæther & Holte, Diagnose schizofreni.
Foreldres erfaring, Oslo, Folkehelseinstituttet.

Sykehuset skal særlig ivareta følgende
oppgaver: «… opplæring av pasienter og
pårørende»
 spesialisthelsetjenesteloven § 3-8 nr. 4
Mindretallet foreslo:
«Kommunen skal tilby råd, veiledning og opplæring
til p
pårørende til p
personer som mottar helsetjenester
j
i
hjemmet etter § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a eller
personlig assistanse etter § 3-2 første ledd nr. 6
bokstav b når pårørende anmoder om det» (Innst
(Innst.
424 L (2010-2011) s. 41)
Ble nedstemt!
Men i alle fall en g
generell plikt til opplysning,
g råd og
g
veiledning (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3)
Opplysningsrett
Ved samtykke
I den utstrekning den som har krav på taushet samtykker
Når opplysningene er kjent
«Når pårørende har kjennskap til pasientens diagnose, vil
generell informasjon om diagnosen ikke representere
brudd på taushetsplikten. Helsepersonell bør ta rede på
hva pårørende allerede er kjent med, før det eventuelt
henvises til taushetsplikten» (Veileder IS-1512)

Helsepersonelloven §§ 21, 22 og 23

Helse- og omsorgspersonell har i en del
tilfeller en plikt til å gi opplysninger til
nærmeste pårørende
Det betyr

Pårørende har en rett til å få informasjon
Ved pasientens samtykke har nærmeste pårørende
rett til informasjon
 Det er informasjon om pasientens helsetilstand
og den helsehjelpen som ytes
 Pasienten har anledning til å gi et begrenset
samtykke
 Pasienten kan trekke sitt samtykke
y
tilbake
 Samtykket skal være frivillig og informert
 Innhenting av samtykke er en prosess – ikke en
engangsforeteelse
f
l
Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3

«LDPS har ikke egne skriftlige retningslinjer og
prosedyrer for håndtering av informasjonsutveksling
når samtykke foreligger. Lov om pasient- og
brukerrettigheter sier i §3-3
§3 3 at "Dersom
Dersom pasienten
samtykker til det skal pasientens pårørende ha
informasjon om pasientens helsetilstand og den
h l h l som ytes."" Dette sier lite
helsehjelp
l om både
båd fform og
omfang av informasjon. Utifra journal og det faktum
at dere er representert
p
i ansvarsgruppen
g pp ser det ut til
at dere får relevant informasjon, men dere ønsker
tydeligvis mere deltaljinformasjon. Dersom dere
ønsker mere detaljer,
detaljer som f.eks.
f eks laboratorieutskrifter,
laboratorieutskrifter
kan dere få dette via deres datter, som har krav på
utskrift av egen journal, eller i dialog med behandler.
◦ Ikke er mulig å innhente samtykke fra en pasient
som vanligvis er samtykkekompetent
◦ Ikke
Ikk kl
klare iindikasjoner
dik j
på
å att pasienten
i t ikk
ikke vil
il att
pårørende skal få informasjon - da kan det legges
til g
grunn et antatt samtykke
y
◦ Informasjon kan i disse tilfellene også begrunnes i
hensynet til pårørende
◦ Nødssituasjoner
N d it
j
Informasjon om helsetilstand og helsehjelp – så
langt forholdene tilsier det
 Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3
Pasienten var alvorlig deprimert. I følge journalen skulle
pasienten selv informere den nærmeste pårørende om
helgepermisjonen Nærmeste pårørende fikk aldri den
helgepermisjonen.
informasjonen. Helsetilsynet uttaler at en alvorlig
deprimert pasient ikke skal ha ansvar i forhold til en
slik
lik viktig
ik i iinformasjon,
f
j
og at avdelingen
d li
må
å påta
å seg
ansvaret for å informere og avtale med de pårørende
alle praktiske forhold rundt en hjemmepermisjon.
Helsetilsynet kom til at den manglende informasjonen
til pårørende stred mot institusjonens informasjonsplikt
i henhold til pasientrettighetsloven § 3-3.
Statens helsetilsyn den 13. april 2005.


Når pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine
interesser på grunn av fysiske eller psykiske
forstyrrelser,
y
demens eller p
psykisk
y
utviklingshemming har både pasienten og
nærmeste pårørende rett til informasjon
Informasjon
f
om helsehjelp og helsetilstand og
andre opplysninger for å vurdere risiko etc.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3, jf § 3-2

Viktigheten av at omsorgspersonen får
nødvendig informasjon for å utføre sine
oppgaver
ppg
◦ Baseres på samtykke
◦ Fritak fra taushetsplikt hvis det ellers vil kunne oppstå
særlig
li vanskelig
k li eller
ll alvorlig
l
li situasjon
i
j
((nødssituasjon)
d i
j )
helsepersonelloven §§ 22 og 23. nr. 4
Nærmeste pårørende har ikke taushetsplikt, men forventes å
opptre med diskresjon

En hovedregel om opplysningsplikt til
foreldre når barnet er under 16 år
 Pasient- og brukerettighetsloven § 3-4


Når pasienten er under 16 år
Når informasjonen er nødvendig for å
oppfylle foreldreansvaret – inntil pasienten er
18 år
◦ Unntaket fra informasjonsplikten når barnet er over
12 år og ikke ønsker at foreldre skal informeres ut
fra grunner som må respekteres
 Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4

Anne er 17 år og er til behandling for en
moderat depresjon ved en psykiatrisk
poliklinikk Hun forteller at hun har brukt hasj
poliklinikk.
tre ganger. Hun vil ikke at foreldrene skal ha
kjennskap til dette. Anne har et lettvint
forhold til hasj og mener at hasj ikke er
skadelig. Behandlerne er usikre på om bruken
av rusmidler er mer omfattende enn det Anne
rapporterer,
pp
, og
g frykter
y
økende bruk.



Pasientens rett til personvern – helsepersonellets
taushetsplikt
Opplysningsrett ved samtykke og visse andre
forhold (helsepersonelloven kapittel 5 om
taushetsplikt og opplysningsrett)
Helsepersonellet har en plikt til å bidra til å
ivareta barnets behov for informasjon og
nødvendig oppfølgning.
 Helsepersonelloven § 10 A og § 25
 Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a


Pårørende vil ofte ha kunnskaper om og
kjennskap til pasienten som har vesentlig
betydning i en behandling
Ved manglende innhentning av opplysninger
pårørende sitter inne med,
med kan det stilles
spørsmål om helsepersonellet har handlet
faglig forsvarlig
forsvarlig, jf.
jf helsepersonelloven § 4
Det dreide seg om en førstegangsinnleggelse der
man ikke kjente pasienten, og det var ikke
opparbeidet noen form for behandlingsallianse
g
.
Etter Helsetilsynets vurdering burde
observasjonstiden vært brukt til å samle inn
kunnskap om pasienten fra eksterne instanser,
samtidig som han ble nøye observert i avdelingen.
Grad av depresjon
p j ville dermed kunne blitt fastslått
mer nøyaktig, og man kunne ha kartlagt bedre.

Helsetilsynet er av den oppfatning at en
korrekt og utfyllende
selvmordsrisikovurdering i tillegg til den
aktuelle kliniske tilstand også skal omfatte
komparentopplysninger. Den pårørende som
hadde tatt et ansvar for pasienten, og som
også besøkte ham under oppholdet, kunne
sannsynligvis ha bidratt med utfyllende
opplysninger
pp y
g
Her dreier det seg om å dokumentere viktig informasjon
som pårørende har gitt.
Helsetilsynet
H
l til
t er av d
den oppfatning
f t i att llege A b
burde
d h
ha
sørget for å journalføre pårørendes informasjon slik at
den ble tilgjengelig for senere behandlere. Det vises til
at de pårørende
å
hadde viktige opplysninger om tidligere
alvorlige hendelser, som de skal ha videreformidlet ved
inntakssamtalen. Lege
g A journalførte
j
kun legevaktens
g
opplysninger og egne betraktninger. Dersom senere
ansvarlig lege hadde hatt kjennskap til de
opplysningene pårørende ga om disse alvorlige
hendelsene, ville vurderingsgrunnlaget vært mer korrekt
og risikovurderingen kunne ha fått et annet utfall.
Muligheter:
Taushetsplikten står vanligvis ikke i veien for
informasjon
j
til nærmeste pårørende.
Tvert i mot!
Det er en plikt
å gi til generell informasjon og veiledning
gi informasjon
j
om p
pasientens helsehjelp
j p og
g
åg
helsetilstand til nærmeste pårørende
 Ved samtykke
 Når forholdene tilsier
 Når pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser
Det er adgang til å gi opplysninger når
opplysningene gis den som fra før er kjent med
disse.
Helse- og omsorgspersonell kan alltid høre på
pårørende!
 Innenfor reglene
g
om taushetsplikt
p
skal helsepersonell
p
bidra til at barnet får informasjon og oppfølgning
 Så langt
l
pasienten
i
ikke
ikk motsetter seg d
det k
kan d
det gis
i
taushetsbelagte opplysninger til samarbeidende personell for
å følge opp barnet.
 Det som er kjent for barnet kan det snakkes om
 Det kan gis generell informasjon
Lovgivningen
Kommunal plikt til informasjon, råd, veiledning og
opplæring er ikke godt nok regulert
Barnet som pårørende har ikke rett til informasjon
om foreldres sykdom når forelderen ikke samtykker
til videreformidling av opplysninger.
Bør nærmeste
B
t pårørende
å
d i større
t
grad
dh
ha rett
tt til
informasjon også når pasienten ikke samtykker?
Hvordan forstå «forholdene tilsier»?

Praksis
◦ Manglende kjennskap til den rettslige reguleringen
av informasjonsplikt versus taushetsplikt?
◦ Manglende forståelse for pårørendes roller og
betydning av pårørendeinvolvering ?
◦ Manglende prioritering av pårørendeinvolvering ?
◦ Annet?

Den nye pårørendepolitikken
◦
◦
◦
◦
◦
◦
Synliggjøre
Likestilling
Fleksibilitet
g
Veiledning
Avlastning
Verdsetting
 NOU 2011:11 Meld St. 29 (2012-2013)
• Meld. St. 34 (2012-2013)
(2012 2013) Folkehelsemeldingen God helse
– felles ansvar
• Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg
• Meld.
Meld St.
St 10 (2012
(2012-2013)
2013) God kvalitet - trygge tjenester
• Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan
(2011-2015)
• St.
S meld.
ld nr. 47 (2008
(2008-2009)
2009) S
Samhandlingsreformen
h dli
f
• NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg
j
i omsorg
g
• NOU 2011: 11 Innovasjon
• Prop 91L (2010-2011) Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester
• Innst.
Innst 424 L (2010-2011)
(2010 2011) Innstilling fra helsehelse og
omsorgskomiteen om lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester