Transcript Presentasjon Rettigheter til helsehjelp for personer uten fast

Rettigheter til helsehjelp for personer
uten fast opphold i Norge
19. September 2013
Bente E. Moe, avdelingsdirektør for
minoritetshelse og rehabilitering
Min bakgrunn
•
•
•
•
•
Fysioterapeut
Helsesjef i Ski kommune
Kommunepolitiker
Ansatt i Helsedirektoratet siden 2003
Nå: avdelingsdirektør i avdeling minoritetshelse og
rehabilitering
2
Helsedirektoratets overordnede mål
• Bedre kvalitet i helse- og
omsorgstjenesten
• Redusere forskjellene i helse og
levekår
• Fremme faktorer som gir god helse i
befolkningen
3
Helsedirektoratets roller:
• Fagorgan på folkehelse og
helsetjenesteområdet
• Forvaltningsorgan med myndighet til å
anvende og fortolke lover og regelverk
innenfor sektoren
• Iverksette vedtatt politikk i tråd med føringer
fra departementet
4
Helselovgivning for alle
•
•
•
•
•
Helse- og omsorgstjenesteloven
Tannhelsetjenesteloven
Spesialisthelsetjenesteloven
Psykisk helsevern loven
Pasient- og brukerrettighetsloven
5
Hva er likeverdige helse- og omsorgstjenester?
• Hva menes med likeverdige tjenester?
Et tjenestetilbud som tar hensyn til at folk er forskjellige
– og som tilrettelegger og tilpasser systemene sine etter menneskene de er
til for å tjene.
• Sikre at pasienter/brukere og pårørende med innvandrerbakgrunn har lik
tilgang til og bruk av helsetjenester som befolkningen for øvrig
• Sikre at de er kjent med og forstår strukturer og organisering av
helsetjenestene
• Sikre at de tar del i aktuelle helse- og behandlingstilbud
• Sikre at de nyttiggjør seg og involveres i tilbud som gis
|6
Lovgrunnlag: Likeverdige tjenester
• Diskrimineringslovverket (indirekte diskriminering)
• Forvaltningsloven
• Aktivitetsplikten for offentlige myndigheter:
innebærer at informasjon må tilrettelegges for ulike
brukergrupper, tilrettelegging for god
kommunikasjon og verktøy for å se brukernes behov
og synspunkter
• Krav om likeverdige tjenester går som en rød tråd
gjennom helselovgivningen
|7
Om innvandrerbefolkningen
8
9
Faktagrunnlag- innvandrerbefolkningen
• Landsgjennomsnitt 14%
– 593 300 innvandrere, 12%
– 117 100 norskfødte med innvandrerbakgrunn, 2%
•
•
•
•
Oslo 189 400, 30%
Drammen 25%
Lørenskog 23%
Innvandrerbefolkningen består av
arbeidsinnvandrere, familiegjenforente, flyktninger
og asylsøkere, og papirløse
SSB april 2013
| 10
Personer uten fast opphold i Norge –
hvem er de?
•
•
•
•
•
•
•
Turister – turistvisum 3 mnd
Utenlandske studenter
Arbeidsinnvandrere for periode < 6 mnd
Asylsøkere
Flyktninger
Ofre for menneskehandel
«Papirløse»
11
Rett til helsehjelp for personer uten lovlig
opphold i Norge
12
FOR 2011-12-16 nr 1255: Forskrift om rett til helse- og
omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket
§ 1. Rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten
§ 2. Fulle rettigheter til helsehjelp
§ 3. Rett til øyeblikkelig hjelp
§ 4. Barns rett til helse- og omsorgstjenester
§ 5. Rett til helsehjelp som ikke kan vente mv.
§ 6. Rett til nødvendige omsorgstjenester
§ 7. Rett til helse- og behandlingsmessige opplysninger
§ 8. Ikraftsetting
13
§ 1. Rett til vurdering fra spesialisthelsetjenesten
• Rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30
virkedager.
• På bakgrunn av henvisning, om nødvendig skal
supplerende opplysninger innhentes eller pasienten
innkalles.
• Raskere vurdering ved mistanke om alvorlig eller
livstruende sykdom
14
§ 2. Fulle rettigheter til helsehjelp
Rett til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven
kapittel 2 gjelder fullt ut bare for personer som har lovlig
opphold i riket og som enten
• a) har fast opphold i riket, det vil si opphold som er ment
å vare eller har vart minst 12 måneder, unntatt opphold
som omfattes av folketrygdloven § 2-17, eller
• b)er medlemmer av folketrygden med rett til stønad ved
helsetjenester, eller
• c)har rett til helsehjelp i henhold til gjensidighetsavtale
med annen stat (konvensjonspasienter).
15
§ 3. Rett til øyeblikkelig hjelp
• Rett til øyeblikkelig hjelp fra
kommunen
• Rett til øyeblikkelig hjelp i
spesialisthelsetjenesten
16
§ 4. Barns rett til helse- og omsorgstjenester
• Personer under 18 år som ikke oppfyller vilkårene
etter § 2 har, i tillegg til øyeblikkelig hjelp som nevnt i
§ 3, rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester
fra kommunen etter pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd og
nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
etter § 2-1b andre ledd første og andre punktum,
med mindre hensynet til barnet tilsier at hjelpen
ikke skal ytes. I tillegg gjelder pasient- og
brukerrettighetsloven § 2-3 til § 2-5.
17
Barns rett til helsehjelp
• Barn uten
oppholdstillatelse
har samme rett til
helsetjenester som
andre barn med
unntak av:
Rett til å stå på
fastlegeliste og
reisekostnader
18
§ 5. Rett til helsehjelp som ikke kan vente mv.
Alle personer som oppholder seg i riket, har rett til følgende
helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre
ledd og § 2-1b andre ledd første og andre punktum:
• a) helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten
fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt
funksjonstilstand, alvorlig skade eller sterke smerter. Dersom
vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og
alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse, har
vedkommende uansett rett til psykisk helsevern
• b) nødvendig helsehjelp før og etter fødsel
• c) svangerskapsavbrudd etter bestemmelsene i abortloven
• d) smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1
• e) helsehjelp som ikke bør vente til frihetsberøvelsen er
opphørt, dersom vedkommende er undergitt frihetsberøvelse
som nevnt i folketrygdloven § 2-17.
19
§ 6. Rett til nødvendige omsorgstjenester
• Personer som ikke er norske statsborgere, som har lovlig, men ikke
fast opphold i riket, jf. § 2 bokstav a, og som ikke kan dra omsorg for
seg selv, har kun rett til nødvendige omsorgstjenester etter pasientog brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd inntil vedkommende i
praksis kunne forlatt landet, med mindre annet følger av avtale som
Norge har inngått med vedkommende persons hjemland eller av
multilaterale avtaler eller konvensjoner.
• Personer som ikke har lovlig opphold i riket, og som ikke kan dra
omsorg for seg selv, har rett til nødvendige omsorgstjenester etter
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd inntil
vedkommende etter utlendingsloven og forskrifter gitt i medhold av
loven, har plikt til å forlate landet.
• Asylsøkere som er i statlig mottak, eller personer som har tilbud om
opphold i statlig mottak, har ikke krav på omsorgstjenester etter
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a andre ledd, med mindre de
er bosatt i kommune i henhold til særlig avtale mellom
utlendingsmyndighetene og den enkelte kommune.
20
§ 7. Rett til helse- og behandlingsmessige opplysninger
Helse– og omsorgstjenestene skal gi den som søker
eller trenger helse- og omsorgstjenester, de helse- og
behandlingsmessige opplysninger vedkommende
trenger for å ivareta sin rett.
Dette gjelder alle nivåer i helsevesenet
21
§ 8. Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft 1. januar 2012. Fra samme
tidspunkt oppheves § 1 i forskrift 1. desember 2000 nr.
1208 om prioritering av helsetjenester, rett til
nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett
til behandling i utlandet og om klagenemnd
(prioriteringsforskriften) og kapittel 1 i forskrift 4.
desember 1992 nr. 915 til lov om sosiale tjenester mv.
22
Rettigheter til helsetjenester for turister
• Rett til øyeblikkelig hjelp
• Europeiske
helsetrygdkortet
23
Helseerklæringer og torturdokumentasjon
• Helseerklæringer i utlendings- og asylsaker er
nødvendig for å ivareta rettsikkerhet i behandling av
søknad om beskyttelse og tilrettelegging av opphold i
landet.
• Helseerklæringer kan være viktig , både i forhold til å
dokumentere tortur, forfølgelse og andre
menneskerettighetsbrudd, samt i forhold til opphold
på humanitært grunnlag.
• Ved dokumentasjon av torturskader, se Istanbulprotokollen og IR-10-11-01 Om behandling av
utlendingssaker med anførsler om helsemessige
forhold (UNE).
| 24
asylsøkere / reflektanter VS papirløse / udokumenterte /
uten lovlig opphold:
•
På hvilket tidspunkt defineres asylsøker som ”papirløs” / å være ulovlig i landet? Eksempel på
personer uten lovlig opphold: blir boende i statlig mottak, endelig avslag uten fast bopel
(UFB), ingen identifikasjonspapirer, refleksjonsperioden utløpt, osv.
•
•
Asylsøkere med endelig avslag som oversitter utreisefrist er uten lovlig opphold.
Imidlertid er asylstatus taushetsbelagt og kun asylsøker selv kan opplyse andre (som
helsepersonell) om oppholdsgrunnlag.
•
Antatte ofre for menneskehandel tilbys å søke refleksjonsperiode (det er ikke anledning til å
være både reflektant og asylant samtidig).
•
Medlemskap i trygden opphører når saken er ferdigbehandlet i siste instans, dvs ”datoen for
endelig avslag på klage”. Pasienten har etter dette tidspunkt rett på øyeblikkelig helsehjelp,
og skal som hovedregel betale for tjenestene selv.
•
Noe helsehjelp gis det fortsatt refusjon for (til tidligere medlemmer i folketrygden) etter
folketrygdloven kap. 5 (lab, røntgen og poliklinikkbehandling. Sykehusbehandling refunderes
ikke) ”fram til vedkommende faktisk forlater landet” (jamfør Forskrift om trygdedekning for
asylsøkere og deres familiemedlemmer §2).
| 25
Enkelte som søker om beskyttelse i Norge er allerede
registrert som asylsøkere i andre land
• Ifølge Dublin-konvensjonen skal en søknad om
beskyttelse behandles i det landet søker først
ankom.
• Konsekvenser for rett til helsehjelp for søkere
med dublinstatus er et fortolkningsspørsmål:
| 26
Dublin-saker
Alternativ 1:
Når det er konstatert at Norge ikke er første søkerland for vedkommende, er
ikke vedkommende lenger å betrakte som asylsøker i Norge og har følgelig
ikke de rettigheter som følger av forskrift om asylsøkere. Vedkommende skal
derfor returneres fra Norge til dette landet, og har i det landet status som
asylsøker, jamfør AID som hadde ansvar for forskriften inntil 01.01.2010.
Alternativ 2:
En person som har søkt beskyttelse (i Norge eller i et konvensjonsland) er i
den perioden søker oppholder seg i landet under søknadsbehandling per
definisjon asylsøker i Norge med tilhørende rettigheter i henhold til forskrift,
jamfør UDI (JD overtok forskriften fom 01.01.2010.)
| 27
Taushetsplikt
28
Taushetsplikt, videresending av
helseopplysninger, tolkebruk
•
•
•
•
•
•
Generell taushetsplikt gjelder
Taushetsplikt er ikke til hinder for effektivt samarbeid
Opplysningsplikt
Tolkeportalen
Pårørende og barn skal ikke benyttes som tolk
Ansvarlig for helsetjenesten skal bestille og betale for
tolk.
| 29
Taushetsplikt og menneskehandel
• Helsepersonell som mistenker at noen er utsatt for
menneskehandel bør melde fra til mottaket.
• Taushetsplikten skal ivaretas, og hvis personen er
over 18 år må vedkommende samtykke til å sende
slik melding.
• Dersom personen er under 18 år, har ansatte i
helsetjenesten plikt til å melde fra til barnevernet
ved mistanke om menneskehandel. I slike tilfeller er
det ikke nødvendig med samtykke, jamfør
helsepersonellovens § 33.
| 30
Taushetsplikt & Samtykke
• Den som yter helsehjelp, skal føre journal etter
bestemmelsene i helsepersonellovens kapittel 8 - §§ 39 flg.
og forskrift om pasientjournal.
• Journaler skal ikke håndteres av andre enn helsepersonell.
Pasienten har rett til innsyn i egen journal. Pasienten har
videre rett til retting og sletting av journal i henhold til visse
vilkår.
• Pasienten har også rett til å motsette seg utlevering av journal
eller opplysninger i journal, jamfør pasientrettighetslovens
kapitel 5.
• Oversendelse av helseopplysninger forutsetter i
utgangspunktet samtykke fra pasient.
| 31
Finansiering av helsetjenester
32
Finansiering av helsetjenester
• I transittmottakene er helsetjenestene
gratis for beboerne, og de betaler ingen
egenandel.
• Egenandel ved henvisning til
spesialisthelsetjenester dekkes av
helsekontorene og refunderes av UDI.
• Samme refusjonsordning gjelder for
legemidler til akutt tannhelsebehandling.
| 33
Finansiering – betaling
Spesialisthelsetjenesteloven
• Regelverket pålegger sykehuset å dekke behandlingsog forpleiningskostnader hvis det er på det rene at
pasienten ikke kan betale dette selv.
• Det kan ikke kreves forhåndsbetaling for øyeblikkelig
hjelp og for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
som ikke kan vente
34
Rett til helsetjenester for asylsøkere og
flyktninger
• Veileder IS-1022
35
Nasjonal strategi for innvandrerhelse
Helseutfordringer
• Kunnskap hos
helsepersonell
• Kunnskap hos
innvandrerbefolkningen
• Kommunikasjonsproblemer
36
Kunnskap hos helsepersonell
• For lite systematisk kunnskap om sykdom/helse og bruk av
helsetjenester blant innvandrerbefolkningen.
• For lite fokus på minoritetsperspektiv i relevante
spørreundersøkelser og brukererfaringsundersøkelser pga
manglende tilrettelegging og manglende registrering av
landbakgrunn.
• Andre sykdomsmønstre og høyere sykelighet blant enkelte
innvandrergrupper. For eksempel generelt dårligere psykisk
helse. Sårbarhet ved migrasjon og tilpasning til nytt samfunn.
Helsemessige konsekvenser av marginalisering og
diskriminering.
| 37
Kunnskap hos deler av innvandrerbefolkningen
• Dårlig kjennskap til organisering av helsetjenesten Underforbruk/feil bruk av tjenester (noen
innvandrergrupper er underrepresentert i bruk av
enkelte tilbud/bruker feil tjenestenivå)
• Helseinformasjon og informasjon om helsetjenester
er ikke tilrettelagt og når ikke frem. Aktuelle brukere
vet for lite om helse/sykdom og aktuelle
helsetjenester.
| 38
Norskferdigheter
| 39
Mangelfull kommunikasjon
• Forebyggende helsearbeid når ikke frem til utsatte
grupper
• Risiko for feilbehandling/-diagnostisering pga dårlig
kommunikasjon mellom helsepersonell og
pasient/bruker.
• Underforbruk av kvalifiserte tolker.
Familiemedlemmer og andre ikke-kvalifiserte
personer brukes av helsepersonell som tolk.
| 40
Utfordringer knyttet til bruk av tolk
• Mangelfulle rutiner for bestilling av tolk
• Begrenset tilgjengelighet på kvalifiserte tolker
– Tilstedetolk
– Nettolking
– Telefontolking
• Tidkrevende
• Kostnader
| 41
Takk for
oppmerksomheten !
42