Transcript Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter

Helsehjelp til pasienter uten
samtykkekompetanse som motsetter seg
helsehjelp
Kløveråsenseminaret
Bodø 30. og 31. mai 2012.
Ved Gerd Sylvi Sellevold, Lovisenberg diakonale høgskole
Demensomsorgens overordnede mål
• Demensomsorgens overordnede mål bør være å
beskytte og opprettholde et så godt liv som mulig for
personer med demens og deres nærmeste (Bolmsjö m fl. 2006)
Fritt oversatt
• Helsepersonelloven: § 4 Krav til faglig forsvarlig og
omsorgsfull hjelp
– Helsepersonell skal møte pasienter med respekt,
verdighet, innlevelse og imøtekommenhet ut fra
deres subjektive forutsetninger (Molven 2006)
Gerd Sylvi Sellevold, 10.05.12
PRL. Kapittel 4 A.: Helsehjelp til
pasienter uten samtykkekompetanse
som motsetter seg helsehjelpen mv.
•
Formål:
– Yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig
helseskade
– Forebygge og begrense bruk av tvang
Et juridisk og etisk dilemma
Helsepersonell –
loven, §7.
Pasientrettighet
s-loven
Straffeloven §242
– 2. ledd
Pasientrettighetsloven, Kap. 4 A
• Pasientrettighetsloven Kap. 4 og
Kap. 4 A
• Pårørendes rolle når pasienten som
mangler samtykkekompetanse
motsetter seg helsehjelp
PRL § 4-1. Hovedregel om samtykke
•
Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke,
med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet
gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten
samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må
pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin
helsetilstand og innholdet i helsehjelpen.
•
Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake.
Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den
som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om
betydningen av at helsehjelpen ikke gis.
PRL.§ 4-2. Krav til samtykkets form
•
Samtykke kan gis uttrykkelig eller
stilltiende. Stilltiende samtykke anses å
foreligge dersom det ut fra pasientens
handlemåte og omstendighetene for øvrig
er sannsynlig at hun eller han godtar
helsehjelpen.
PRL § 4-3. Hvem som har samtykkekompetanse
•
Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten
mangler kompetanse til å samtykke etter annet
ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder,
psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn
legge forholdene best mulig til rette for at
pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf. § 35.
•
Avgjørelse som gjelder manglende
samtykkekompetanse skal være begrunnet og
skriftlig, og om mulig straks legges frem for
pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler
pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen
legges frem for annet kvalifisert helsepersonell.
Samtykkekompetanse
• En autonom pasient:
– Kompetent pasient
– Konsistent ønske
– Adekvat informasjon
– Frihet fra ytre press
– (Slettebø 2007)
PRL: § 4-6. Samtykke på vegne av myndige
som ikke har samtykkekompetanse
•
•
1. ledd
Dersom en myndig pasient ikke har
samtykkekompetanse, kan den som yter helsehjelp
ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite
inngripende karakter med hensyn til omfang og
varighet.
PRL: § 4-6. Samtykke på vegne av myndige
som ikke har samtykkekompetanse
2. ledd
•
Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for
pasienten, kan gis dersom det anses å være i
pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten
ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal
det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste
pårørende om hva pasienten ville ha ønsket.
•
Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig
for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert
helsepersonell.
•
Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste
pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert
helsepersonell har hatt av oppfatninger
§ 4-6. Samtykke på vegne av myndige som
ikke har samtykkekompetanse
3. ledd
•
Helsehjelp etter første og annet ledd kan ikke gis
dersom pasienten motsetter seg dette, med mindre
annet følger av særlige lovbestemmelser.
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).
§ 7. Øyeblikkelig hjelp
Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må
antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger
som følger av pasientrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig
helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og
selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.
Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal
helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.
Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell
påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.
Straffelovens § 242 - 2. Ledd
•
Paa samme maade straffes den som
rettsstridig forlader i hjelpeløs Tilstand
nogen som staar unders hans Varetægt,
eller han pligter at ledsage, befordre,
motage eller paa anden Maade drage
Omsorg for, Eller lader nogen saadan
Person forblive i hjelpeløs Tilstand, saavel
som den, som ved Forledelse eller
Tilkyndelse medvirker hertil.
Tvang
•
Tvang: ”fravær av samtykke”
•
Tvang: ”bruk av redskap som hindrer
pasientens bevegelsesfrihet eller tilgang til
egen kropp, fysisk holding ved
undersøkelse eller behandling og i
forbindelse med omsorgstiltak, overvåking
med elektroniske hjelpemidler, og
tilsetting av medisiner i mat og drikke
uten pasientens vitende og vilje (Kirkevold
2005)
(HOD 2006)
Hyppigst utførte tvangstiltak/uke:
809 beboere, 10613 tvangstiltak
 Forekomsten av demens hos personene (76%)
 Tilsetting av medisiner i mat og
drikke uten beboers vitende og vilje
 Bruk av sengehest uten samtykke
fra beboeren
 Holding av hender, føtter eller
hode under stell
 Fiksering av beboer i stol med sele
eller belte
 Fysisk tilbakeholdelse
 (Kirkevold 2005)
3316
3108
1147
608
337
Vanligste begrunnelser for tvangstiltak:
1.
For å få til et minimum av stell
2.
Hindre beboeren i å falle ut av seng eller
stol
3.
Fordi beboer spytter ut eller nekter å ta
medisinen
4.
For å gjennomføre en nødvendig
medisinsk behandling
(Kirkevold 2005)
Utsatte pleiesituasjoner
•
•
•
Vask og dusj
Stell av negler
Tannpuss og munnstell
– (Hem m fl. 2010)
§ 4 A-3. Når pas motsetter seg helsehjelp
•
Tillitsskapende tiltak må ha vært forsøkt
•
Om pas fortsatt opprettholder sin
motstand kan det treffes vedtak om
helsehjelp dersom
– Unnlatelse kan føre til vesentlig helseskade
– Helsehjelpen anses nødvendig
– Tiltakene står i forhold til behov
§ 4A-4. Gjennomføring
 Dersom vilkårene i A 4-3 er oppfylt, kan
helsehjelp gjennomføres med tvang eller
andre tiltak for å omgå motstand hos pas
 Varslingssystemer og
bevegelseshindrende tiltak kan anvendes
 Helsehjelpen skal vurderes fortløpende og
avbrytes straks lovens vilkår ikke er
tilstede
 Obs ikke har ønsket virkning, uforutsette negative virkninger
§ 4A-5 Vedtak 1
•
Vedtak treffes av helsepersonell som er ansvarlig for
helsehjelpen – for inntil 1 år av gangen
•
Alvorlig inngrep for pas : *inngrep i kroppen, *innleggelse
eller tilbakeholdelse i institusjon, *bruk av reseptbelagt
medikamenter, *motstand mot bevegelseshemmende
tiltak, *stor grad av motstand
– Vedtak av ansvarlig helsepersonell i samråd med annet
kvalifisert personell
•
Eget vedtak når hovedformål er pleie og omsorg
•
Innhente informasjon fra pårørende om pas
ønsker
§ 4A-5 Vedtak 2
 Vedtaket journalføres, eller et eget skriftlig
vedtak legges ved pas journalen
 Begrunnelsen skal være tilstrekkelig:
 Pas helsetilstand som ligger til grunn for
vedtaket
 Hvordan vurderes vilkårene for å gi helsehjelpen
 Hvilke tillitsskapende tiltak er prøvd
 Hvilke tiltak gjennomføres
 Hva har pårørende og annet helsepersonell
uttalt?
 (Ot.prp.nr. 64 – 2005-2006, 4.6.6.9)
Gap mellom loven og gjeldende praksis?
•
Skriftlig forordnet (27%), Skriftlig dokumentert i
etterkant (33%)
•
Hvem forordner og utfører?
• (Kirkevold 2005)
Yrkesgruppe
Lege
Sykepleier
Hjelpepleier
Den som er på jobb
Forordner
9,5%
42,2%
11,2%
15,3%
Utfører
0,4%
10,6%
22,5%
61%
§ 4 A-6 Underretning
•
Pas og pas’ nærmeste pårørende skal
underrettes om vedtak etter § A-5 snarest
mulig
•
Informasjon om klagerett til pas og
pårørende med kopi til overordnet
ansvarlig for helsehjelp
•
Kopi av vedtak etter §A-5 sendes
helsetilsynet i fylket
§ A 4-7 og § A 4-8 Klaging,
overprøving og kontroll
•
Rett til å påklage vedtak til helsetilsynet
innen 3 uker
•
Helsetilsynet kan av eget tiltak overprøve
vedtak etter § A 4-5
•
Helsetilsynet skal av eget tiltak vurdere
behovet for helsehjelpen etter 3 mnd.
• Hvordan forebygge og begrense
bruken av tvang?
Trekk ved pleieres adferd som bidrar
til aggresjon hos pas med demens
•
Konfronterende kommunikasjon
•
Mangel på respekt for pasientens følelser
•
Dårlig tid
– Manglende utholdenhet (Solum m fl 2008)
•
Manglende forberedelse for at noe skal skje
» (Somboontanont m fl. 2004)
Tilrettelegging av fysisk og psykososialt miljø
 Avdelinger tilrettelagt for personer med
demens klarer å ivareta beboernes
rettigheter og unngår bruk av tvang
bedre enn vanlige sykehjemsavdelinger
 Utøves hyppigst blant personer med
alvorlig grad av demens, avvikende
adferd,  evne til ADL (Kirkevold 2005)
•
Gode rammer for arbeidet:
• Tid
• Organisering
• Rett prioritering
Personsentrert omsorg
•
Verdsette personen med demens og deres
omsorgspersoner
– PERSONEN med demens og ikke personen med
DEMENS
•
Møte personene som individer
•
Betrakte verden ut fra personen med demens
sitt perspektiv
•
Skape et positivt sosialt miljø hvor personene
med demens opplever velvære
» (Brooker 2004).
Forebygging av tvang
•
Er autonomi en umulighet for pasienter med
demens?
•
Samarbeid og medvirkning med pårørende
•
Kjennskap til pasienten som person, tidligere liv
etc
•
Kvalitetssystem med prosedyrer, avviksmeldinger
og kontroll
•
*** Kompetanse om demens og om
kommunikasjon og samhandling med personer
med demens
•
Opplæring og refleksjon knyttet til etisk vanskelige
situasjoner (Lislerud og Smedby 2008)
Forebygging av tvang forts..
•
Pasientene føler seg anerkjent og opplever
kontroll når pleierne
– Har fokus på her-og-nå situasjoner
– Unngår å stille spørsmål som skaper forvirring
– Senker tempo og skaper rolige og oversiktlige
situasjoner
• Video – opptak av samhandlingssituasjoner
» (Moser 2008)
•
Initiativ, vilje og kompetanse hos personer
med demens
Forebygging av tvang forts…
•
Den hårfine balansen mellom tvang og
frivillighet
– Å lirke det til
– Motstand mot måten og ikke
handlingen? (Hem m fl. 2010)
– «Time out»
(LDH – CGS prosjektet)