Transcript Bjørnar Alexander Andreassen

Hva styrer de overordnede
prioriteringene i helsesektoren?
Bjørnar Alexander Andreassen
| Bjørnar Alexander Andreassen
|1
Helsetjenesten i Norge
Norge 2005:
• 4 606 363
• 2,3 mill sysselsatte
• BNP 1942 mrd
Helsetjenesten 2005:
• 176 mrd
• 9,2 % av BNP
• 250 000 ansatte
• 10,2 mill fastlegekontakter
• 5,1 mill polikliniske kons
• 925’ utskrivninger
• 690’ dagbehandlinger
| Bjørnar Alexander Andreassen
|2
Samlede utgifter til helsetjenester pr innbygger pr år
i utvalgte land
7000
6000
5000
$ PPP
USA
Norge
4000
Danmark
Sverige
3000
Storbritannia
Finland
2000
1000
0
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
2004
År
Source: OECD Health Data 2006
| Bjørnar Alexander Andreassen
|3
Viktig å huske på:
Vi hører ofte at Norge skårer svært høyt på undersøkelser om
livskvalitet, levestandard og tilfredshet med helsetjenester. Og
tallenes tale er klar:
• For sjette år på rad har FN kåret Norge til verdens beste
land å leve i, målt ut fra inntekter, utdanningsnivå og
forventet levealder.
• Et stort flertall av oss er tilfreds med kommunen vi bor i og
med Norge som et land å leve i. To tredjedeler synes at
Norge er nær eller svært nær idealet om et perfekt land
ifølge regjeringens nye innbyggerundersøkelse.
• Også fastlegetjenesten skårer høyt. Hele 75 prosent av
oss setter fastlegen øverst blant tjenester vi er fornøyd
med. For sykehusene er tallet 70 prosent – de er bare slått
av Folkebiblioteket og Vinmonopolet.
| Bjørnar Alexander Andreassen
|4
Hvordan står det
til i norsk
helsevesen?
| Bjørnar Alexander Andreassen
|5
Hvorfor opplever vi at det er krise?
•
Aldrende befolkning
• Medikaliseringsbølgen
• Medisinsk teknologisk
utvikling
• Legemiddelindustrien
• Juss: pasientretter,
tidsgaranti, fritt
sykehusvalg
• Konkurranse om
pasientene
| Bjørnar Alexander Andreassen
|6
Holdninger hos helsepersonell
•
Mye behandling er bedre
enn lite
•
Nytt utstyr er bedre enn
gammelt
•
Ved krav til omstilling,
skyves pasienten foran
| Bjørnar Alexander Andreassen
|7
Flere bidra til kriseopplevelse
•
Medias makt
•
”Politikkens logikk”?
•
Politikerne vil ikke ha råd. Gjelder
både Stortinget og ministrer.
Politikerne baserer seg ikke på
prinsipielt / langsiktig arbeid i
kontroversielle saker
| Bjørnar Alexander Andreassen
|8
Hvorfor må vi prioritere i Norge – ett av verdens
rikeste land?
•
•
•
•
Økte forventninger
Ikke nok helsepersonell til å
kunne tilby alt som forventes
Vi må velge hvem som skal
prioriteres.
Uten bevisste valg risikerer vi
at de som trenger det mest
ikke får fortrinn
| Bjørnar Alexander Andreassen
|9
Hvem skal få?
•
Brukes ressurser ett
sted, kan de ikke brukes
andre steder. Det går
alltid utover noen.
• Svake grupper stilles mot
hverandre – det er
realiteten
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 10
Fordelingsmekanismer
•
Priser/egenbetaling:
De med størst
betalingsvilje og
betalingsevne
prioriteres
•
Gratis/svært billige
tjenester: Tildeling av
plass i kø og ventetid
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 11
Flere fordelingsmåter….
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 12
Prioriteringsoppgave
•
Hvem skal ha forrang?
•
(ressurser, oppmerksomhet,
kompetanse)
•
Hvem skal få først og hvem
må vente?
•
Hvilke prinsipper og verdier
skal legges til grunn for
valgene?
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 13
Overordnet prioritering
•
Demokratisk helsevesen: Stortinget
bestemmer overordnete rammer
•
•
•
•
Til spesialisthelsetjenesten ved
bevilgninger og tildelingsbrev til RHF-ene
Til kommunehelsetjenesten gjennom
bevilgninger til kommunal sektor, som
deretter bestemmer fordelingen på
kommunale helsetjenester
Øremerking av midler til spesielle tjenester
Stortinget vedtar lover og forskrifter som gir
plikt til å tilby visse tjenester
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 14
Samlet ramme kan endres – lover kan endres
•
•
•
Ved å endre parti ved
Stortings- og
kommunevalg
Ved å la være å
gjenvelge politikere
innenfor et gitt parti
Ved å velge andre
politikere i et gitt parti
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 15
Prinsipper for prioriteringer i Norge
•
1987 Lønning I:
Alvorlighet
•
1997 Lønning II:
Alvorlighet
Effekt av behandling
Kostnadseffektivitet
•
1999 Lov om pasientrettigheter
(Pasientrettighetsloven)
•
2000 Prioriteringsforskriften
•
2004 Rett til behandling med individuell frist
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 16
Pasientrettigheter og
helsehjelp
Plikt til å vurdere alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten
Plikt til å gi helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (RHFenes sørge for ansvar)
Plikt til å oppfylle retten til nødvendig helsehjelp
Øyeblikkelig hjelp
Nødvendig helsehjelp
med individuell frist
| Bjørnar Alexander Andreassen
Ikke plikt til å gi
helsehjelp i
spesialisthelsetjenesten
Plikt til å yte annen helsehjelp
(ikke rettskrav for den enkelte pas)
Helsehjelp med informasjon
om når behandling forventes å bli
gitt
Informasjon
om at man ikke får
behandling i
spesialisthelsetjenesten
| 17
Virkeligheten i forhold til praktiseringen av
prioriteringsforskriften
•
Meget store forskjeller i tildeling av rett til
nødvendig helsehjelp
•
mellom RHF-ene
• mellom HF innenfor samme RHF
• mellom sykdomsgrupper
• mellom sykdomsgrupper innenfor samme RHF
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 18
Rettigheter i prioriteringsforskriften
•
Vurderingsgaranti:
• Henvisning skal ha blitt vurdert i løpet av 30
virkedager. Ny ventetidsgaranti for barn og unge
under 23 år med psykiske eller rusrelaterte lidelser:
10 virkedager
•
Dersom prioriteringsforskriftens tre hovedvilkår er
innfridd:
• (Juridisk) rett til nødvendig helsehjelp
• Individuell, juridisk bindende frist for start
helsehjelp. Ny maks-frist for barn og unge under 23
år innen psykisk helsevern og rus: 65 virkedager
•
Noen av dem som ikke får ”rett til nødvendig helsehjelp”,
har krav på behandling, men ingen juridisk rett og ingen
juridisk bindende frist
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 19
Prioriteringsforskriftens hovedvilkår
•
•
•
Prognosetap (alvorlighet)
Forventet nytte
Kostnadseffektivitet
Relative i forhold til hverandre,
alle tre vilkår må være oppfylt
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 20
Hensikten med prioriteringsforskriften
•
Skal sikre ”likhet for loven”
•
uansett bosted, kjønn, alder, sosial tilhørighet
• uansett sykdom
•
Skal sikre at de alvorligst syke som er i størst
behov for helsehjelp blir behandlet først
• Skal bidra til at en ikke prioriterer
behandlinger som ikke har tilstrekkelig effekt
• Skal bidra til at en ikke prioriterer svært dyre
behandlinger med liten effekt
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 21
Prioriteringspraksis: Politisk uakseptable forskjeller
(kilde Norsk pasientregister)
Andeler avviklede pasienter med rett til nødvendig helsehjelp fordelt på
omsorgsnivåer. 2004 - 2006
0,9
0,8
0,7
0,6
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Sør RHF
Helse Vest RHF
Helse Øst RHF
0,5
0,4
0,3
0,2
0,1
| Bjørnar Alexander Andreassen
Dagbehandling
Innleggelse
Gjennomsnitt
av 2006
Gjennomsnitt
av 2005
Gjennomsnitt
av 2004
Gjennomsnitt
av 2006
Gjennomsnitt
av 2005
Gjennomsnitt
av 2004
Gjennomsnitt
av 2006
Gjennomsnitt
av 2005
0
Gjennomsnitt
av 2004
Andel avviklede pasienter med rett til nødv. h.hjelp
1
Poliklinisk behandling
| 22
Oppdrag til Helsedirektoratet og RHF-ene fra
Helse- og omsorgsdepartementet:
”Lag en helhetlig strategi og identifiser tiltak
som kan gi større sikkerhet for at
spesialisthelsetjenesten driver sin
virksomhet i samsvar med gjeldende normer
for prioritering.”
Svar fra Helsedirektoratet og RHF-ene:
Samarbeidsprosjektet ”Riktigere
prioriteringer i spesialisthelsetjenesten”
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 23
Prosjektorganisering
Helsedirektoratet
De regionale helseforetakene (RHF)
Styringsgruppe
Sekretariat
Nasjonal prosjektgr
Ekspertgruppe
1
2
Legeforeningen
Utvikle et nasjonalt
system for monitorering
(følge med på hvordan det
går) innenfor prioritering
30
32 arbeidsgrupper som
skal utvikle veiledere
innenfor sine fagfelt
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 24
Første steg i strategien:
Vertikal prioritering – innenfor fagområdene
•
Mål:
Pasienter med samme sykdom eller
lidelse skal ha samme rettigheter uansett
hvor de bor - ”likhet for loven”
•
Virkemiddel:
Nasjonale veiledere for
•
rettighetstildeling
• fastsetting av individuell frist for
når helsehjelp senest skal starte
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 25
Sammensetningen av arbeidsgruppene
Hver av arbeidsgruppene består av
• en til to representanter fra hvert RHF innenfor det
aktuelle fagfeltet. En av fagpersonene skal
komme fra et universitets-HF
• en representant fra annet fagfelt
• en allmennlege
•
en representant fra brukerorganisasjonene
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 26
Fire oppgaver for arbeidsgruppene:
•
Utarbeide en liste over tilstander

•
Tilstandene skal være dekkende for om lag 80 % av
henvisningene. Lista skal omfatte både tilstander som
sannsynligvis vil få prioritert helsehjelp og tilstander som
vil ikke bli prioritert.
Vurdere hver av tilstandene på lista i forhold til de tre
hovedvilkårene i prioriteringsforskriften

Konkludere om pasientgruppen/tilstanden sannsynligvis
skal gis rett til prioritert helsehjelp eller om pasientgruppen
sannsynligvis ikke skal gis slik rett.
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 27
Arbeidsgruppenes oppgaver forts.
•
Finne fram til forhold og kjennetegn som
enkeltpasienter kan ha, og som kan føre til at
rettighet og eventuell frist for enkeltpasienter
kan bli annerledes enn det som er veiledende
for tilstandsgruppen.
•
Gi en veiledende lengste medisinsk forsvarlig
frist for start helsehjelp til grupper som
anbefales prioritert helsehjelp
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 28
Norge er ett helserike
•
Nasjonale prioriteringsveiledere
- må bygge på felles grunnlag:
Vurderinger i forhold til prioriteringsforskriften
- må sikre åpenhet og gjennomsiktighet:
• Vurderingene bak konklusjonene må kunne spores
• Eventuell uenighet skal noteres
- vurderingene skal så langt som mulig bygge
på dokumentert kunnskap
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 29
Prioritert helsehjelp
•
•
Begrepet ”rett til nødvendig
helsehjelp” er vanskelig å forstå
Spesielt ubegripelig:
•
•
•
”Du har ikke rett til nødvendig
helsehjelp, men skal møte til
behandling dd.dd.”
I dette prosjektet er begrepet
”nødvendig helsehjelp” blitt
erstattet med ”prioritert
helsehjelp”
Helsedir sikter mot å få endret
lovformuleringen i tråd med
dette
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 30
Tildeling av rett til nødvendig helsehjelp nå
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 31
Andre steg i strategien:
Horisontal prioritering
(mellom fagområder)
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 32
Lovpålagte kommunale oppgaver
•
•
Kommunale helsetjenester er
ikke omfattet av
prioriteringsforskriften
Kommunehelsetjenesteloven
§1-1 Landets kommuner
skal sørge for nødvendige
helsetjenester for alle som
bor eller midlertidig
oppholder seg i kommunen
• §1-2 Kommunene skal ved
sin helsetjeneste fremme
folkehelse og trivsel og gode
sosiale og miljømessige
forhold, og søke å forebygge
og behandle sykdom, skade
eller lyte….
•
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 33
Lovpålagte tjenester forts…Helsetjenesten
oppgaver §1-3
•
•
•
•
Fremme helse og forebygge
sykdom, skade eller lyte
organisert som miljørettet
helsevern,helsestasjonsvirksomhet, helsetjenester i
skoler
Diagnose og behandling av
sykdom, skade eller lyte
Medisinsk habilitering og
rehabilitering
Pleie og omsorg
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 34
Funksjoner som skal løse oppgavene
•
•
•
•
•
•
•
•
Allmennlegetjeneste, herunder
fastlegeordning
Legevaktordning
Fysioterapitjeneste
Sykepleie, herunder helsesøster og
hjemmesykepleie
Jordmortjeneste
Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg
og pleie
Medisinsk nødmeldetjeneste
Transport av behandlingspersonell
Hvor er ergoterapeutene?
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 35
Kommunal prioritering i
helse- og sosialsektoren, 2004
Forebygging - skoleog
helsestasjonstjenest
3%
Botilbud i institusjon
4%
Forebyggende
arbeid, helse og
sosial
1%
Diagnose,
behandling,
rehabilitering
10 %
Tilbud til personer
med rusproblemer
2%
Pleie, omsorg, hjelp i
hjemmet
38 %
Pleie, omsorg, hjelp i
institusjon
42 %
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 36
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
•Oppnevnt av Helse-og omsorgsdepartementet
•Mandat forankret i Nasjonal Helseplan (2007 –
2010)
•Rådet er rådgivende –skal ikke overta ansvar
eller myndighet fra andre organer
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 37
Medlemmer i
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
25 medlemmer :
•Ledere fra den sentrale helseforvaltning
•Direktørene i RHFene
•Faglige ledere i spesialisthelsetjenesten
•Representanter kommuner og primærhelsetjenesten
•Brukerorganisasjoner
•Universitets-og høyskolesektoren
•Helsedirektøren er rådets leder
•Sekretariat ved Nasjonalt Kunnskapssenter for
helsetjenesten
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 38
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 39
Helsedirektoratets samfunnsoppdrag
•
Helsedirektoratet skal styrke hele
befolkningens sosiale trygghet og helse
gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers
av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå.
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 40
Helsedirektoratets overordnede mål
•
Fremme faktorer som gir god helse i
befolkningen
• Bedre kvaliteten i helsetjenesten
• Redusere forskjellene i helse og levekår
• Bedre grunnlaget for sosial inkludering for alle
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 41
Helsedirektoratets visjon og verdier
Visjon:
God helse og omsorg for alle
Verdier:
Helsedirektoratets virksomhet skal være preget
av:
• Faglig styrke
• Åpenhet
• Samarbeid
• Service
• Effektivitet
• Engasjement
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 42
Helsedirektoratets roller
Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag med
utgangspunkt i rollene som:
• Fagorgan
• Regelverksforvalter
• Iverksetter av politikk på helse- og
omsorgsfeltet
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 43
Nasjonale retningslinjer og veiledere
Helsedirektoratets nasjonale styringsprodukter
skal kategoriseres som
•nasjonale retningslinjer
•nasjonale veiledere
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 44
•
Nasjonale retningslinjer ikke direkte rettslig
bindende for mottagerne, men bør langt på vei
være styrende for de valg som skal tas
•
Nasjonale retningslinjer gir uttrykk for hva som
anses som god praksis på utgivelsestidspunktet
•
Nasjonale retningslinjer gir anbefalinger og råd som
bygger på oppdatert faglig kunnskap fremskaffet på
systematisk og kunnskapsbasert måte
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 45
Nasjonale retningslinjers status i forhold til
profesjonsansvar
•
Nasjonale retningslinjer skal være et hjelpemiddel ved
de avveininger tjenesteyterne må gjøre for
å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten
•
Ved å følge oppdaterte nasjonale retningslinjer vil fagpersonell
bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet
•
Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de
nasjonale retningslinjene, bør en dokumentere dette og være
forberedt på å begrunne sine valg.
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 46
Kriterier for valg av tema for utarbeidelse av
nasjonale retningslinjer
•
•
•
store sykdomsgrupper
områder med fare for svikt i pasientsikkerhet
områder med klinisk usikkerhet vist gjennom stor
spredning i klinisk praksis eller behandlingsresultater
• behov for å tydeliggjøre oppgaver og ansvar og bedre
samhandling mellom primærhelsetjenester og
spesialisthelsetjenester
• stor ressursbruk/områder med stor helseøkonomisk
betydning
• helsepolitiske prioriterte områder
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 47
Nasjonal helseplan
•
Nasjonal helseplan viser veien videre
•
Med Nasjonal helseplan (2007-2010)
ønsker regjeringen å gi et samlet bilde av
hvordan de ulike deler av helsetjenesten
henger sammen og er avhengig av
hverandre for at pasienten skal få et godt
tilbud. Målet er å styrke og samordne
innsatsen for likere og mer rettferdig
fordeling av god helse.
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 48
•
I løpet av året skal regjeringen legge fram
Nasjonal helse- og omsorgsplan som en
stortingsmelding. Den skal bli et viktig redskap
for riktige prioriteringer i den samlede helseog omsorgstjenesten. Blant annet arbeider de
nå med et nytt system for beslutninger om
innføring av nye og kostbare metoder i
helsetjenesten. Dette blir tatt inn i Nasjonal
helse- og omsorgsplan.
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 49
Hva dreier prioritering seg om?
•
Vi må alltid velge hvordan vi
skal bruke tilgjengelige
ressurser
•
Spørsmålet er ikke om, men
hvordan en skal prioritere,
og etter hva slags kriterier:
•
•
•
Tilsiktede og utilsiktede
Mer eller mindre bevisste
Erkjente eller ikke-erkjente
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 50
Indirekte prioriteringer?
•
•
Innsatsstyrt finansiering:
påvirker hvordan ressursene i
spesialisthelsetjenesten
fordeles?
Primærlegenes takstsystem
påvirker hvordan
allmennlegene bruker tida si?
•
hvilke pasienter som får
kortere eller lengre
konsultasjoner
• hva som gjøres med
pasientene
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 51
Stykkprisfinansiering
•
•
•
•
Fremmer høy produksjon
Kan føre til strategiske
tilpasninger?
Kan føre til systematisk
feilallokering av ressursene?
Komplisert beregningssystem,
krever stort administrativt
apparat for registrering,
beregning og kontroll
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 52
Prioriteringer….
•
krever kontinuerlig
innsats for forståelse og
legitimitet
• har ingen fasitløsning:
•
ny kunnskap, offentlig
debatt, vurderinger og
revurderinger gir endrede
prioriteringer.
Slik skal det være i en
demokratisk
helsetjeneste
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 53
•
Stortingsmelding nr 47
Samhandlingsreformen ligger nå i Stortinget,
og skal behandles 27. april. Meldingen har
tydelig analyse av utfordringene og klare
visjoner om hvordan vi skal møte fremtidens
utfordringer.
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 54
St.meld. nr. 47
(2008-2009)
Samhandlingsreformen
Rett behandling – på rett sted – til rett tid
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 55
•
«Samhandlingsreformen» skal bøte på noen
av de største utfordringene i Helse-Norge på
sikt. Flere eldre og flere med kroniske og
sammensatte lidelser er viktige stikkord.
Reformen skal bidra til å dempe
kostnadsveksten i helsesektoren. Den skal
også bedre situasjonen for dagens
«svingdørspasienter» som opplever at de
ulike delene av helsevesenet «samhandler»
dårlig.
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 56
Hva er de viktigste tiltakene som er foreslått?
•
«MEDFINANSIERINGSANSVAR». Kommunene skal overta deler av regningen
som Staten i dag betaler for sykehusene. Dette «medfinansieringsansvaret»
tilsvarer ca. 13 milliarder. Endringen skal motivere kommunene til å begrense
bruken av dyre sykehustjenester og satse mer på forebygging.
•
FLYTTER OPPGAVER. Regjeringen vil satse mer på den kommunale
helsetjenesten – legevakter, sykehjem, skolehelsetjeneste, helsestasjon og
lignende. I tillegg får kommunene nye oppgaver knyttet til rehabilitering og
forebygging.
•
STYRING AV FASTLEGENE. I dag plikter norske fastleger å bruke en dag i uken
i det offentliges tjeneste. Regjeringen vurderer å øke dette til to dager.
•
MER KOMMUNESAMARBEID. Budskapet til kommunene i meldingen er
krystallklart: Samarbeid! Regjeringen vil at små kommuner skal gå sammen om å
bygge ut «helsesentra» lokalt.
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 57
Hvordan vil man merke reformen?
•
BEDRE SAMHANDLING. De som i dag er
«kasteballer» i systemet skal oppleve at sykehjem,
sykehus og andre institusjoner samarbeider bedre.
•
FLERE LEGER LOKALT. Kommunen din skal legge
større beslag på fastlegene i kommunen. Og i tillegg
skal kommunene nyte godt av økningen i leger i
helsesektoren fremover.
I perioden 2002 til 2008 var det 1800 leger som
begynte i spesialisthelsetjenesten mot 250 i
kommunalhelsetjenesten. Dette bildet skal snus.
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 58
Hvilke pasienter vil merke mest?
De som sliter med overgangene mellom helsetjenestenivåene vil
forhåpentligvis etter hvert merke positive effekter av reformen. Dette kan
særlig gjelde eldre og kronikere med store og sammensatte behov.
•
ELDRE. Mange eldre er så friske at de ikke behøver å ligge på sykehus.
Samtidig er de for syke til å klare seg selv hjemme. Samhandlingsreformen vil gi
kommunene mer penger og større ansvar for å sikre eldre i en slik situasjon et
lokalt tilbud.
•
KRONIKERE. Pasienter med kroniske lidelser som demens, KOLS, diabetes og
rus vil få hjelp til å manøvrere på tvers i helsevesenet. Regjeringen ønsker også
at kommunene skal etablere flere tverrfaglige team som skal kunne gi kronikerne
et «helhetlig» tilbud.
•
RISIKOGRUPPER. Overvektige som røyker, drikker og spiser usunt kan vente
seg mer oppmerksomhet fra fastlege og det kommunale helseapparatet.
Vektleggingen av bedre forebygging skal på sikt gi bedre – og tidligere –
oppfølging som skal gjøre sykehusopphold unødvendig. Billigere og bedre.
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 59
Hovedkilder
•
•
•
•
•
•
•
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3128548
.ece
http://www.helsedirektoratet.no/omdirektoratet/roller
http://nesstar2.shdir.no/npr/
www.helsedirektoratet.no
http://www.kvalitetogprioritering.no/
http://www.kvalitetogprioritering.no/Saker/12004.cms
http://www.smartcom.no/kunnskapssenteret/v2/?id=49
85
| Bjørnar Alexander Andreassen
| 60