Transcript Telemedisin, e-helse og samtykke

NST Faktaark
August 2013
Telemedisin, e-helse og
samtykke
Samtykke er som hovedregel grunnlag både for medisinsk
behandling og for behandling av pasientinformasjon. Dette
faktaarket presenterer noen sentrale aspekter knyttet til
samtykke i forbindelse med helsehjelp og informasjonsbehandling, med særlig fokus på bruk av telemedisin/e-helse.
Hva er samtykke?
Et samtykke er en ensidig viljeserklæring fra avgiver som
gir noen andre rett til å gjøre noe basert på samtykket. Det
at samtykket er ensidig betyr at den som avgir samtykket
bestemmer om samtykke skal gis eller ikke gis, og avgiver kan
når som helst trekke det tilbake. Denne ensidigheten skiller
samtykke fra en gjensidig forpliktende avtale som inngås
mellom to eller flere parter.
Samtykke til e-helse-/telemedisinsk
behandling
All medisinsk behandling er basert på samtykke. Med unntak av
enkelte tvangshjemler, vil enhver undersøkelse eller behandling være et ulovlig inngrep i en persons autonomi dersom
personen ikke samtykker. Helsepersonell kan i langt de fleste
tilfeller presumere (anta) at pasienten samtykker til alminnelig
kjent behandling.
Spørsmålet er om pasienten må gi mer eksplisitt – uttrykkelig
– samtykke til å bli behandlet ved bruk av telemedisinske
tjenester.
Svaret på dette vil i noen grad være avhengig av hva slags
tjeneste det er snakk om. For eksempel er en tjeneste som
teleradiologi så vidt utbredt og av en sånn karakter at det
sjelden vil være nødvendig å be om uttrykkelig samtykke. Er
det derimot snakk om å tilby pasienten undersøkelse, behandling eller oppfølging via en ny og mindre kjent telemedisinsk
tjeneste, bør det innhentes uttrykkelig samtykke fra pasienten,
og dette bør dokumenteres (se under).
Det beste rådet vi kan gi i forhold til dette er at dersom man
som tjenesteyter er i tvil om pasienten er innforstått med den
måten behandlingen gis på eller man av ulike grunner tror
at pasienten vil ha meninger om bruk av en telemedisinsk
tjeneste, så bør man være føre var og få uttrykkelig samtykke
fra pasienten.
I alle tilfeller skal pasienten informeres om den medisinske
behandling vedkommende mottar eller skal motta. I denne
prosessen vil pasienten som ellers få grunnlag for å vurdere om
hun eller han ønsker å motta behandlingen på den foreslåtte
måten, med andre ord om vedkommende vil gi sitt samtykke.
Samtykke til informasjonsbehandling
Både lov om behandling av personopplysninger, lov om
helseregistre og helsepersonelloven legger til grunn at all
behandling av helseopplysninger skal være basert enten på
samtykke eller lovhjemmel. Eksempler på det siste er plikt til å
føre journal iht. helsepersonelloven. Et annet eksempel er ulike
registre som iht. helseregisterloven kan og skal føres, også uten
pasientens samtykke.
Selv om helsepersonelloven pålegger helsepersonell plikt til å
føre journal uten pasientens samtykke, forutsetter deling av
informasjon og innsyn i journal etter helsepersonelloven §§ 25
og 45 presumert samtykke fra pasienten. Dette ligger i formuleringen «Med mindre pasienten motsetter seg det…».
Pasienten skal imidlertid gis informasjon om hvordan opplysninger om dem skal behandles og hvem informasjonen
eventuelt skal deles med, og hvorfor. Dette gir pasienten
grunnlag for å reservere seg mot at informasjonen deles.
På samme måte kan en pasient kreve at hele eller deler av egen
pasientjournal skal være «sperret» for noen eller alle. Dvs. at
det under normale omstendigheter ikke skal gis tilgang til den
innenfor de grenser pasienten har satt.
Dersom helsepersonellet er i tvil om pasienten vil samtykke til
at informasjonen behandles, for eksempel ved at den deles med
annet helsepersonell, skal pasienten informeres om hvordan
informasjons-behandling¬en skal foregå, hvem informasjon
skal deles med og hvordan det skal gjøres. Dette gir pasienten
grunnlag for å vurdere om hun eller han ønsker å samtykke.
Krav til samtykke
For at et samtykke skal være gyldig, stilles det krav både til den
som avgir det og til måten det blir avgitt på. Vi skal her gå kort
gjennom de viktigste kravene.
Fritt og utvunget
Det er et grunnkrav for at et samtykke skal være gyldig at det
er avgitt uten tvang eller press av noe slag. Et samtykke som er
tvunget frem eller som avgiver har blitt presset til å gi, vil alltid
være ugyldig.
Et samtykke kan alltid og uten forbehold trekkes tilbake når
som helst. Pasienten skal informeres om dette.
Avgivers samtykkekompetanse
Med «samtykkekompetanse» mener vi her at den som gir et
samtykke skal være i stand til å forstå informasjonen som gis
og fatte beslutninger på grunnlag av det.
>>
www.telemed.no
Alder
I utgangspunktet må man være myndig – over 18 år – for
å kunne avgi samtykke på egne vegne. Den «medisinske
myndighetsalder» er imidlertid 16 år. Fra da av kan barnet
samtykke på egen hånd. Foreldre samtykker på vegne av sine
barn. Barn skal alltid tas med på råd i spørsmål som angår deres
helse. Fra barnet er 12 år skal barnets mening tillegges stor vekt.
Mental kapasitet
Uavhengig av alder må den som avgir samtykke være mentalt
i stand til å forstå hva vedkommende gir sitt samtykke til.
Dersom personen av en eller annen grunn varig eller midlertidig er ute av stand til å vurdere samtykket og konsekvensene
av det, vil ikke et samtykke være gyldig.
På helsefeltet er det praktiske og vanligste eksemplet pasienter
med ulike grader av demens. En dement person kan mangle
samtykkekompetanse selv om vedkommende ikke er umyndiggjort.
Informasjon/informert samtykke
Det er et vilkår for at et samtykke skal være gyldig at den som
avgir samtykke har fått tilstrekkelig informasjon til å kunne
vurdere konsekvensene av å samtykke – og av ikke å gjøre det.
Det spiller ingen rolle hvordan informasjon gis. Det avgjørende
er at det gis god nok informasjon og at den gis på en måte som
pasienten forstår. Informasjon kan gis muntlig, via e-post, via
nettsider, i form av brosjyrer eller på andre måter.
Måter å samtykke på
Mottakerens ansvar
Den eller de som skal gjøre noe basert på noens samtykke, har
et særlig ansvar. Vedkommende er den som skal vurdere
avgiverens kompetanse og som skal bidra til samtykkets
gyldighet ved å gi tilstrekkelig informasjon.
Det er følgelig viktig at den som skal gjøre noe basert på
pasientens samtykke, har oversikt over hvilke krav som stilles til
et samtykke. I tilfeller der spørsmål om samtykke skal dokumenteres i pasientens journal, skal mottaker av samtykke gjøre
dette (se under).
Dokumentasjon av samtykke
Det finnes ikke flere typer samtykke. Samtykke er «enten-eller».
Enten har man gitt/fått et gyldig samtykke eller så har man
det ikke. Men det finnes flere måter å gi samtykke på. Med få
unntak stilles det ingen formkrav for samtykke. Det kan avgis
skriftlig, muntlig eller på andre måter.
Når helsepersonellet innhenter samtykke i samtale med
pasienten, skal dette dokumenteres i pasientens journal. Det
bør dokumenteres hva slags informasjon pasienten har fått
og hva vedkommende har gitt uttrykk for i forhold til aktuell
behandling eller informasjonsbehandling. Dersom pasienten
trekker et avgitt samtykke, skal dette nedtegnes i journalen.
Uttrykkelig samtykke
Kontaktpersoner
Et uttrykkelig samtykke er et bekreftende svar på et spørsmål
av typen «samtykker du til ….?» Uttrykkelig samtykke kan være
skriftlig eller muntlig.
Presumert samtykke
Et presumert – eller antatt – samtykke er basert på en
antakelse om at avgiver samtykker, uten at vedkommende
uttrykkelig har sagt (eller skrevet) at hun/han gjør dette. Et
typisk eksempel på et presumert samtykke er pasienten som
møter til time hos fastlegen. Legen kan da uten tvil presumere
(anta) at pasienten ved dette samtykker til å bli undersøkt og/
eller behandlet.
Leif Erik Nohr
[email protected]
Tlf. 901 43 166
Ellen K. Christiansen
[email protected]
Tlf. 416 84 705
Se www.telemed.no/faktaark for andre faktaark i serien.
Tromsø, august 2013.
Forskning og samtykke
Det kreves et informert, frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart
samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning,
med mindre annet følger av lov, jf. helseforskningsloven § 13.
www.telemed.no