Transcript Fredsbarnet - Den Frie Evangeliske Forsamling

årgang 108
Nr 11 – Desember 2012
de frie Evangeliske
Forsamlinger
i Norge
Betania, Åseral,
feirer 50 år
Gå hjem til dine
egne og fortell alt
det Herren har
gjort for deg, og
at han har vist
barmhjertighet
mot deg.
Mark 5,19
Fredsbarnet
Noen ganger kan utsiktene til fred virke håpløse og svake, men Gud kan snu
selv de mørkeste situasjoner. Misjonær og antropolog Don Richardson forteller
hvordan Gud åpnet hjertene til et stammefolk i New Guinea for evangeliet.
Sawi-folket var et voldelig samfunn
av hodejegere som praktiserte
kannibalisme og æresdrap. Men
deres uhyggelige kultur inneholdt en
forunderlig tradisjon som fungerte som
en nøkkel til deres forløsning.
Mens Carol og Don Richardson lærte
språket og levde sammen med folket,
ble de mer og mer oppmerksomme på
gapet som skilte deres kristne livssyn
fra sawienes verdensbilde. I ​​deres øyne
var det Judas, ikke Jesus, som var helten
i evangeliene. Jesus var en ynkverdig
mann, bare til å le av. Kjærlighet og
tilgivelse var ikke noe de krigerske
stammene hadde forstand på.
En hendelse fikk Don Richardson til
å oppdage en forløsende analogi som
pekte på Kristus tydeligere enn noe
bibelsted kunne. Det han oppdaget var
sawi-begrepet fredsbarn.
Tre landsbyer var i konstant kamp på
dette tidspunktet, med grusomme tap
for alle parter. Utryggheten gjorde at
Richardson vurderte å forlate stedet.
Carol gjorde en stor innsats med å
behandle syke, så for å holde dem der,
kom sawi-folket sammen og bestemte
seg for at de ville slutte fred.
De stridende parter kom sammen til
seremonier. Små barn ble utvekslet,
fredsbarn. En mann gjorde spesielt
inntrykk da han løp mot fiendens leir
og bokstavelig talt ga sønnen til en hatet
fiende. Da Richardson observerte dette,
skrev han: «En mann kunne faktisk gi
sin egen sønn til sin fiende!»
Ifølge tradisjonen var fredsbarnet
en garanti for at tidligere
uoverensstemmelser ikke skulle tas opp
igjen. Fredsbarnet ble tatt godt vare på i
fiendens leir.
Don Richardson brukte denne
analogien for å forklare at Gud ofret sin
egen sønn for å skape forsoning med
menneskene. Dette var noe sawiene
2
desember 2012
kunne forstå. Å sammenlikne Jesus med
et fredsbarn fikk mange landsbyboere
til å omvende seg til kristendommen.
En oversettelse av Det nye testamente
på sawi ble publisert. Og Carol fikk
behandle nesten 2500 sawi-pasienter.
Hyrdene fra Betlehem var de første av
mange til å sette sitt håp til fredsbarnet.
Deres liv ble virkelig revolusjonert av et
barn, fordi Guds veier ikke er våre veier
og hans vei til fred er helt forskjellig fra
andre tenkelige veier.
Dette skal dere ha til tegn: Dere skal
finne et barn svøpt og ligger i en krybbe.
Med ett var engelen omgitt av en
himmelsk hærskare som lovpriste Gud
og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og
fred på jorden blant mennesker Gud har
glede i!» (Luk 2,12-14).
Hvem kunne unngå å se det utrolige i
at Israels utfrielse var en baby i oksens
krybbe? Kunne dette inspirere til håp
for dem som trengte det så sårt? Men
denne babyen var deres eneste håp for
fred. Og hyrdene trodde det.
Mange tror veien til fred er gjennom
materiell velstand. Hvem ønsker ikke å
bli velsignet med komfort og trygghet?
Men velstand skaper ikke fred.
Kos deg
i julen
med
ÅRGANG
108
JULEHEFT
E 2012
DE FRIE
EVANGELIS
KE
FORSAML
INGER
I NORG
E
Med ø ske
om en
velsignetnju
lehøytid
For så hø
yt
Joh 3,16
79829 medle
msblad JUL20
12.indd
har Gud els
ket verden
at han ga
sin sønn
1
05.11.12
11:58
Kjøp julehefte til deg
selv eller for videresalg.
Jesus har lovet at selv om hver hånd
er imot oss, vil han veilede oss til
fred. La ikke hjertet bli grepet av
angst (Joh 14,1), sa han. Når Herren
gir oss sin fred kan vi si med David:
Jeg frykter ikke noe ondt (Sal 23,4).
Jesus velsigner oss med en fred
verden ikke kan gi. Derfor kan heller
ikke verden ta den bort. Uansett
hvor mektige våre fiender kan virke,
enten de er mennesker, hendelser,
omstendigheter eller systemer, er
Jesus sterkere. Vi har hans løfte:
Dette har jeg sagt dere for at dere
skal ha fred i meg. I verden har dere
trengsler. Men vær frimodige, jeg har
seiret over verden! (Joh 16,33).
Det erklærte Simeon da han kikket
på fredsbarnet og sa: Herre, nå lar du
din tjener fare herfra i fred, slik som
du har lovet. For mine øyne har sett
din frelse (Luk 2,29-30).
Håpet om fred ble født i Midtøsten.
Fred kan også bli født i hjertene til
dem som setter sin lit til fredsbarnet.
Dette er julens budskap.
Kilde: Wikipedia/OS
Ved kjøp av
opptil 49 stk:
- kr 40,- pr hefte
(selges for kr 50)
over 50 stk:
- kr 35,- pr hefte
(selges for kr 50)
Frakt inkludert.
TIPS: Å selge
julehefter kan være en
god inntekt for barn
og juniorgrupper.
Ring eller meil Tina:
Tlf: 33 06 54 54.
E-post: tina.celand@
dfef.no.
NR 11 2012
3
DGB besøkte Åseral
da Betania feiret
50 årsjubileum.
ÅRGANG
108
Nr 11 – Desembe
r 2012
DE FRIE EVANGEL
ISKE
FORSAMLINGER
I NORGE
Betania, Å
se
feirer 50 å ral,
r
Nr11
Gå hjem til dine
egne og forte
for deg, og at
ll alt det Herr
han har vist
barmhjertighet en har gjort
mot deg.
Mark 5,19
N O VEM BER 2012
En underlig skikk
åpnet for evangeliet
hos en krigersk stamme på
New Guinea.
2
12–17
Det var høye
smørbrød
og flotte kaker da Det gode budskap
OSSE kritiserer
Norge for ikke å ta
10
besøkte Betania, Åserals 50-års jubileum.
jødehat på alvor.
Innholdsfortegnelseside
Kunst er Catrine Hemnes
formidle
Guds ord på.
måte å
22
En førstereisgutt
drar til India og
opplever mye rart
– som er hverdagen
30
4
desember 2012
for andre.
Fredsbarnet 2
Med Gud i hverdagen
6
Olje fra Sareptas krukke
6
DGB for 25 og 50 år siden
7
Bibelundervisning 8
Menighetsliv 9
OSSE kritiserer Norge
10
DGB besøker Åseral12 – 17
Velkommen til FLK
18
Omtale: Dennis Greenidge
19
Superlørdag på Åkra
20
Ung og fri
22
Misjon: 100 år i Kongo
24
Leserbrev: Frelst i 50 år
25
Dysjaland gjør disipler i Spania
26
Krisetid 27
Misjonerer shanfolk i Thailand
28
Fortsatt behov ved trykkeri i Japan
29
MHU besøker India 30
Månedens preken
32
Misjonskvitteringer 34
Skråblikk på Ordet
35
Nytt fra misjons-og hjemmekontoret
37
Thorleifs hjørne 39
Gjensyn med Milly og Oddny 40
Leder
Jesu fødsel
startet en ny epoke
I en natt, i en bortgjemt by, i et lite land, for et par tusen år
siden, ble et lite guttebarn født under kummerlige forhold.
Det var i og for seg ingen sensasjon. Det som gjorde denne
fødselen spesiell var at den lille gutten ikke hadde en jordisk
far.
Han hadde Gud til far, han levde et spektakulært liv, han
døde en tragisk død. Men det endte ikke der for Jesus fra
Nasaret. Han stod opp igjen fra det døde og dannet en ny
tidsepoke for hele menneskeheten. Lovens tidshusholdning
var over og vi gikk inn i Den nye pakt. Det nye testamente ble
undertegnet mellom Gud og mennesker.
Vi markerer dette tidsskiftet ved beskrivelsen av vår
tidsregning. Vi sier vi lever i år 2012 etter Kristi fødsel,
forkortet e.Kr. Eller vi kan si at David levde i år 1090 f.Kr.
Det er jesusbarnets komme til jorden som markerer et
tidsskille.
Denne tidsangivelsen har vært brukt i hele den vestlige
verden og i store deler av verden for øvrig. Nå er det
krefter som ønsker å bytte e.Kr. med eat (etter alminnelig
tidsregning) eller evt (etter vår tidsregning).
I vår sekulariserte og multireligiøse verden er det mange
som ikke liker å bli minnet om Jesu fødsel når de skal angi et
bestemt årstall. Det er en underlig vegring.
Mange personer har hatt stor betydning for den
samfunnsmessige utviklingen vi i dag nyter godt av. Tenk
hvilken medisinsk betydning det har hatt å kunne «se» inn i
kroppen ved hjelp av røntgenstråler. Det kan
vi takke den tyske fysikeren Wilhelm
Röntgen for. Fortjenestefullt har
han fått sitt navn knyttet til det å
ta et røntgenbilde.
Da den engelske fysikeren
Michael Faraday oppdaget den
elektriske kraften, var flere
fysikere involvert. Faraday
fikk sitt navn knyttet til måling
av elektrisk kapasitans,
farad, den italienske
vitenskapsmannen Alessandro Volta til elektrisk spenning,
volt, og den franske fysikeren André Ampère til enheten for
elektrisk strøm, ampere.
På ulike områder har betydningsfulle personer fått sitt navn
knyttet til sin oppdagelse. Vi nevner: Becquerel, Celsius,
Hertz, Joule, Newton, Ohm og Watt. Listen kan lages meget
lang.
Skulle vi bli misunnelige på disse oppdagerne som har gitt oss
verdifulle måleenheter og for eksempel kalle ampere for ´etter
alminnelig strømmåling´? Det måtte i så fall være fordi vi
hadde noe personlig imot André Ampère.
Nylig åpnet Store norske leksikon for debatt på sin Facebookside med uttalelsen: «Vi er i ferd med å bytte ut ´før Kristus´
med ´før vår tidsregning´. Problemet er at de færreste vet hva
fvt betyr. Tips? Råd? Innvendinger?»
Store norske fikk både råd og innvendinger. I løpet av tre
døgn fikk de 500 kommentarer med beskyldninger om å
være feige, anti-kristelige, muslimselsker, men også politisk
korrekt, redd for muslimer og et ledd i Arbeiderpartiets plan
om å innta alle maktposisjoner i samfunnet og slette Jesus
Kristus ut av historien.
Dette er ikke første gang sekulære makter vil radere ut
kristendommens betydning for vårt moderne samfunn.
Under den franske revolusjonen på 1700-tallet, ville de
innføre begrepene «avant Notre ère» (før vår tid) og «Notre
ère» (vår tid). Etter krigen ville det ateistiske kommuniststyre
i DDR innføre «unsere Zeitrechnung» (vår tidsregning) for å
fjerne referansen til kristendommen fra språket.
I Norge har ikke kristne latt seg affektere av at onsdag og
torsdag kommer fra det norrøne Odins dag og Tors dag.
Om man skulle endre årsbenevnelsen, er årstallet like fullt
knyttet til Jesu Kristi fødsel. Det er smålig og virker litt
nervøst å forsøke å skjule at vår tidsregning, som brukes over
det meste av verden, springer ut fra den kristne kulturarv.
NR 11 2012
5
Med Gud i hverdagen
Den uunngåelige lidelsen
Av Bjarne Staalstrøm
«Slik har livet
mening like til siste
åndedrag,
for alltid er det
mulig å virkeliggjøre verdier
gjennom måten vi
tar den uunngåelige
lidelsen på».
Viktor Frankl
Det finnes mennesker som føler seg
knust av fortiden, av en eller annen
type sorg som ble til langvarig lidelse.
Fantes det helbredende medisiner for
Ol je f ra
Dersom vi leter etter meningen i livets
skiftende omstendigheter, vil vi aldri
finne noen sammenheng i puslespillet.
Vårt liv er ikke bare skapt av «den
genetiske dypvannsstrømmen». Alle de
merkelige tilfeldighetene vi møter, har
også avgjørende betydning for hvordan
det til sist ble.
Det finnes en forventning til «meningen
med livet» som ødelegger vår lykke; det
er troen på at en kraft utenom oss selv
(Gud) blander seg inn i vår skjebne.
Livet er først og fremst vårt eget ansvar!
I det meningsløse, lidelsen og sorgen
– er den hjelp man kan få utenfra,
alltid begrenset. Bare den som greier
å hente fram sine skjulte ressurser og
virkeliggjøre verdier ved den måten en
tar den uunngåelige lidelsen på, greier å
finne mening i hver ny dag, og skape seg
en framtid – uavhengig av fortiden.
Gud er tilstede i lidelsen, ikke for å
befri oss fra den, men for å lære oss noe
gjennom den.
ep t a s k r u k
Hvor er Jesus?
Julen nærmer seg med stormskritt.
Vi har nesten ikke tid å være dagen
ut på jobben fordi det er så mye
som må ordnes før jul. Lutet for å
trosse vær og vind, kanskje også
av tunge handleposer, farer vi fra
den ene forretningen til den andre.
Handelsstanden har fått oss dit den vil.
Julen har blitt en kjøpefest – ikke en
markering av frelserens komme.
90.000 familier gjør julens innkjøp på
krita, leser vi i avisen. 20 prosent av
disse klarer ikke å betale når regningen
kommer. Det er 18.000 familier, rundt
70.000 personer, som blir tynget av
gjeld etter juleutskeielsene. Julens
høytid har blitt en fest som trykker
den svake ned i fattigdom. Den kan
markere et skille mellom de som har og
de som ikke har. En gledens høytid har
6
Livet er meningsløst!
«Til syvende og sist skal ikke mennesket
spørre hva meningen med livet er, men
oppleve seg selv som den livet retter
spørsmålet til. Livet spør ham, livet
stiller spørsmålene til ham (henne),
og det er menneskets sak å svare på
spørsmålene idet han tar ansvar for sitt
liv».
(Viktor Frankl)
ke
r
Sa
alle sjelens sår, ville verden ha sett
annerledes ut for mange mennesker.
Psykoterapien og sjelesorgen kan gi
profesjonell hjelp til å bearbeide sorgen,
skuffelsen, sinnet og avmakten. Men
ofte blir det en håpløs kamp mellom
følelsene og fornuften. Uansett er det en
langvarig prosess «mot lyset».
desember 2012
for mange blitt til dager man ønsker å
gjemme seg bort. Mange barn gruer seg
til jul og foreldre som drikker mer enn
de burde.
Men julens budskap er egentlig en
vakker fortelling om hvordan den svake
kan reise seg opp fra elendigheten. Det
handler om et nyfødt barn som var så
sterkt at datidens største krigsmakt
følte seg truet. Det handler om et meget
ungt par som var kommet i «ulykkelige
omstendigheter» før de rakk å gifte seg.
De ble ikke tatt imot av sine slektninger,
der det var naturlig å overnatte. Likevel
ble de hyllet av konger og majesteter. De
var meget fattige da de la ut på sin reise.
Fyrstelige gaver gjorde dem rike da de
fortsatte mot Egypt.
Da Jesus ble voksen valgte han seg det
som mange kan betrakte som dårlig
selskap. De som ønsket å baktale og
forakte ham fikk mange anledninger til
det. «Storeter og vindrikker», «han er
besatt», sa de om ham. Men samfunnets
utskudd holdt seg nær til ham og fikk
beskyttelse. Det var dem som anså seg
for å være rettroende som forfulgte
ham. Mennesker med politisk makt
korsfestet ham.
Hvor ville Jesus ha vært i dagens Norge?
Ville han hatt sitt tilholdssted i Kirken,
i M40 i Oslo eller landets største
frimenighet, OKS? Jo da, Jesus var å
finne på tempelplassen i Jerusalem.
Der tok han et radikalt oppgjør med
hvordan handelsstanden invaderte
guddommelige enemerker. Han veltet
pengebordene og slapp fri både duer,
sauer og okser. De mektige i samfunnet
så ikke med blide øyne på denne
selvtekt.
Nei, i dagens Norge tror jeg vi hadde
vært sikrest på å treffe Jesus hvis vi
lette etter ham på benken utenfor Polet,
Den svenske og meget
særpregede forfatteren
Emil Gustavsson, skriver
om Rom 8,28: «Gud har
befalt hele verden og alle
ting å tjene hans barn, og alt
virker sammen under Guds
overoppsyn til å fremme hans
hensikter med de hellige».
Ofte er evighetsperspektivet
den eneste trøst i lidelsens
mørke rom.
bak et skur på brygga eller på
Plata, på Rådhusplassen og i
Skippergata i Oslo. Dette er
byens horestrøk, her vanker
narkomane, pillemisbrukere
og andre som er utstøtt fra
samfunnets gode borgerskap.
De går kanskje ikke kledd
reglementert. De lukter
antakelig ikke godt. De kan ikke
nødvendigvis gjøre opp for seg i
en butikk.
Det er ikke stas å være i den
gjengen som vanker på disse
stedene. Men det var slike steder
Jesus ferdes – og fortsatt vandrer.
Det er til disse han ble sendt som
Legen som leger de syke, som
Frelseren som ble født for de
fortapte.
Gjør en innsats for en
vanskeligstilt denne julen!
La oss ta julen tilbake og sette
Jesus i sentrum.
Det gode budskap – 25 og 50 år siden
Baptistpresten som fikk
ettermæle som «predi­
kantenes fyrste», hadde
syn for denne sannhet da
han skrev: «Gud være takk
for de harde vintre! De har
blåst mang en skute hjem
som ellers ville ha seilt sin
undergang i møte. Gud være
takk for lidelsen! Den har
vært Kristi hyrdehund som
har hentet mange hjem før
de forvillet seg helt inn i
ulvens gap. Lovet være herren
for ilden! Den har brent ut
slagget. Lovet være Gud
for filen! Den har filt bort
rusten».
25 år siden
Turid Dahl: Menighetene må
fremelske barneevangelister
Turid Dahl tilhører De Frie
Evangeliske Forsamlinger. Men hun
er åpen for alle henvendelser. – Hvis
bare tiden strekker til. Hun er nemlig
«booket» innfor et år om gangen!
Hun forteller at hun gjerne vil hjelpe
nye barneevangelister i gang. Lønn
kan hun ikke love, men interesserte
kan få være med en stund for å lære å
hjelpe til.
– Så lenge jeg kan huske har jeg hatt
et kall til å arbeide «på heltid» som
forkynner. Helt fra jeg var ganske liten
lekte jeg møter med dokkene mine. Jeg
husker en hedningedokke som alltid ble
frelst, smiler Turid.
– Siden det var så få jenter som reiste
her til lands, regnet jeg med at det var
misjonær ute jeg skulle bli, og begynte å
forberede meg til det.
50 år siden
En befriet slaves første kjøp
En rik kristelig sinnet mann som gikk
over et torg i Sydamerika, så en slavinne
fremstillet til salg. Den stakkars kvinne
var meget bedrøvet, og hennes stilling
gjorde så sterkt inntrykk på mannen,
at han kjøpte henne og skjenket henne
friheten. Han sendte henne heller ikke
tomhendt fra seg, men gav henne så
mange penger, at hun hadde nok å leve av
i lang tid.
Men hva gjorde den befridde slavinne?
Hun vendte om til samme sted, hvor hun
selv hadde stått bundet til svære lenker,
før hun fikk sin frihet, og så seg om etter
noen hun kunne befri med de pengene
hun hadde fått. En eldre slavinne stod og
Misjonskassererens hverdag
Roald Remes innlegg i Misjonskonfe­
ransen `87 på Verdalen, gav en klar
oversikt over de arbeidsoppgaver og
de ansvarsområder som påhviler en
misjonskasserer.
Misjonsarbeidet består av forskjellige
tjenester, det er forbønn, givertjeneste,
misjonskasserer og ikke minst,
misjonærens tjeneste.
Når misjonærene er villige til å dra ut på
misjonsfeltene og dermed forsake mange
ting her hjemme, står vi i gjeld til å hjelpe
dem.
En del
av våre trofaste
misjonskasserere gjennom mange år. Foto:
Edvin Andreassen. Misjonskonferansen `86.
Prisstigning på
Det Gode Budskap
Bladkomiteen for Det Gode Budskap
har maktet det utrolige, – å holde
kontingenten på samme nivå i fire – 4 år.
Fra 1. januar -88 blir kontingenten på Det
Gode Budskap kr. 250,støtte seg opp til muren. Da den befridde
slavinne fikk øye på henne, vaktes hun
til medlidenhet og kjøpte henne med de
pengene hun selv hadde fått.
Slik er det med et sant Kristi sinn. Er vi
selv blitt befridd fra syndens slaveri og har
erholdt Guds nåde, bør vi ofre tid, krefter
og egne bekvemmeligheter for å redde
andre ut av samme elendighet.
1962–1963
Når vi nå sier vårt siste ord gjennom «Det
Gode Budskap» 1962 er vi takknemlig
for at vi med Samuel kan avslutte med å
si: «HITTIL HAR HERREN HJULPET».
Vi takker også for trofaste abonnenter og
medarbeid
Jeg tror på Jesus Kristus
Læren om Jesus Kristus
er hjørnesteinen i kristen­
dommen. Kristendommen
er ikke bygd opp rundt et
sentralt lærepunkt, men
rundt en person, Jesus
Kristus.
Av Gordon Tobiassen
Jesus Kristus er den andre person i
guddommen. Han er Guds sønn. Han
er Gud. Jesus er ikke en gud, men han
er Gud. «I begynnelsen var Ordet, og
Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud»
(Joh.1.1). Her slår Johannes fast: Jesus er
Gud. Videre i v.18: «Ingen har noensinne
sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i
Faderens favn, han har forklart ham».
Jesus som Gud
Johannes identifiserer her i vers 18 Jesus
som Gud. Sønnen har sitt utspring
i Faderen, og han er kommet for å
åpenbare Faderen for menneskene.
Han er ikke bare kommet fra Gud, han
er Gud (vers 1). Men som Gud er han
den andre personen i guddommen,
den enbårne Sønnen. Enbåren, betyr
at han ikke er skapt av Gud på et visst
tidspunkt. Hadde han vært skapt, ville
han ikke vært Gud. I stedet er han
kommet fra Gud på et visst tidspunkt,
med et bestemt formål: Å vise
menneskene hvem Gud er, for å frelse
dem og føre dem tilbake til samfunn
med Gud.
Jesus som Guds Sønn
Jesus kunne forenes med menneskelig
natur, men ikke med menneskelig synd.
Likesom en edel gren kan podes inn
i et uedelt tre uten å oppta i seg treets
uedle natur, slik ble Kristus podet inn
i slektens tre uten å oppta i seg slektens
synd. For ingen ting er umulig for
Gud (Luk 1,37). Som sant menneske og
som sann Gud var Jesus Kristus, Gud
i mennesket. Gud og menneske i én og
samme person. Han var hundre prosent
Gud og samtidig hundre prosent
menneske. Gud kom selv til jorden i
Sønnens skikkelse, og han gjorde det vi
selv ikke kunne. Jesus, unnfanget ved
Den hellige ånd, født av jomfru Maria.
Menneskesønnen Jesus
(Heb 2,14-17; 1 Kor 15,45) Da Jesus
vandret her nede var han ingen
åndeskapning, men et menneske av
kjøtt og blod. I og med at Guds sønn,
Jesus Kristus ble menneske som oss,
kunne han identifisere seg med oss som
menneske. Med andre ord kunne han
forstå hvordan du og jeg kan oppleve
hverdagen. Ved at han ble menneske
kunne han også gjenopprette det som
det første mennesket, Adam, hadde
gjort feil, da han og Eva syndet og førte
synden inn i verden. Dette gjorde Jesus
ved selv å ikke synde. Det er derfor
Bibelen kaller Jesus for den siste Adam.
Ved å dø sonoffer-døden på korset,
gjeninnførte Jesus forsoning og et evig
liv for den som tror og tar imot.
Jesus, Guds bilde
(Heb 1,3; 1 Tim 3,16) Mange barn ligner
sitt opphav. Jesus ikke bare ligner, han
er en tro kopi av Gud selv. Han er Guds
bilde. «Den som har sett meg har sett
Faderen, sa Jesus. Joh.14.9 Jeg og Faderen
vi er ett» (Joh 10,30). Når vi leser om
Jesus i Bibelen, kan vi vite at slik han
er, slik er Gud. Han er Gud kommet
i menneskekropp. Da Jesus vandret
her nede, helbredet han syke, kastet ut
demoner, oppvekket døde og gjorde
Menighetsliv
Menighet
à la carte
Er det menigheten vi skal
servere til mennesker?
vel mot alle mennesker. Disse
gjerninger gjør Jesus også i dag
ved Den hellige ånd, gjennom
sin menighet og den enkelte
kristne som stiller seg disponibel
og lar Den hellige ånd få virke
i og gjennom skrøpelige kar, så
Kristus blir herliggjort ved det
som skjer. Vi skulle sett mer av
hans gjerninger iblant oss. Da er
oppfordringen: Gi Ordet og Den
hellige ånd mere plass i ditt liv
(Mark 16,17-18).
Tre grunner til at Jesus tok på seg
menneskets natur
For å identifisere seg med
menneskene og vise hvordan et
virkelig menneske egentlig skal
være. Når en ser på Jesus, ser
en bilde av hvordan et virkelig
menneske, et Guds menneske,
skal være, tenke og handle. Det er
først i Jesus Kristus vi ser et ekte
menneske.
For å vise menneskene hvem Gud
egentlig er. Han er Gud kommet
i kjød, og Guds herlighet stråler
frem fra Kristi ansikt (2 Kor 4,6;
Heb 1,3; Joh 1,14).
For at han som menneske på
stedfortredende vis skulle lide
for hele menneskeslekten. Fordi
det er bare et sant og syndfritt
menneske, som kunne dømmes
for menneskehetens synd og dø
i deres sted, og deretter stå opp
igjen. Som Gud kunne han selv
betale prisen. Altså måtte han
være både Gud og menneske.
Kristi sanne guddommelighet og
sanne menneskelighet er forenet
i én person. Den guddommelige
natur blir ikke menneskelig og
den menneskelige natur blir ikke
guddommelig. Disse to naturer
kommer ikke til å bli adskilt.
Jesus, den evige Gud, har for evig
tatt på seg menneskeskikkelse.
Etter at hans kropp oppstod og
ble herliggjort, og han igjen har
satt seg ved sin fars høyre hånd,
er hans guddommelige natur for
evig forenet med hans herliggjorte
kropp. Hans guddommelighet
blir ikke lenger begrenset av hans
menneskelighet, denne forening
er evig. Dette er gudsfryktens
hemmelighet (1 Tim 3,16).
Jesus, sann Gud, sant menneske,
Guds sønn, Menneskesønn,
kommer til å bli beundret,
betraktet, opphøyet, tilbedt og
herliggjort i evigheters evighet.
La Jesus Kristus begeistre deg
denne høytid. Da kan du si: Gud
være takk for sin usigelige gave!
Med ulike aktivitetstilbud, i delikate og
moderne fasiliteter prøver vi å bringe
et relevant tilbud til dagens moderne
mennesker. Målet er flere stamkunder
som kommer tilbake uke etter uke fordi
de trives. Noen menigheter er som
femstjerners restauranter. Andre tilbyr en
enkel meny med god norsk tradisjonskost.
Noen reiser langt for å komme til sin
favoritt. Andre gleder seg over variasjon og
besøker ulike menigheter rundt om.
Evangelisering handler for mange om å
vise frem menigheten til mennesker. – Bli
med i vår klubb. Se hvor fint vi har det,
heter det. Er ikke stolthetsfølelsen der i
forhold til menigheten, lar vi det være.
– Jeg kan jo ikke evangelisere mennesker
når jeg ikke har et skikkelig tilbud å
invitere til, tenker vi. Og i en travel
hverdag ser vi at det å være med i en klubb
som opptar tid og krefter ikke alltid står så
høyt på ønskelista til utenforstående.
Det er først etter at man er blitt frelst at
behovet for menighet virkelig dukker
opp, og da er det ikke aktivitetene folk vil
ha, men et levende fellesskap med andre
troende. Dette behovet gjør seg først
gjeldende etter å ha fått et personlig møte
med Jesus. Før det skjer, gir menighet liten
eller ingen mening.
Evangelisering handler ikke om å promo­
tere menigheten, men å vise mennesker
hvem Jesus virkelig er. Reklamen er ikke
en attraktiv menighetsmeny, men Guds
kjærlighet manifestert blant oss. En
kjærlighet som springer ut fra et nært
og levende forhold til Jesus. Menighet
er frukten av vekkelse. Den oppstår når
mennesker blir frelst og knyttes sammen
ved Den hellige ånd i et kjærlighetens
bånd. Den er et produkt av Åndens enhet.
– Jesus, spreng våre rammer og la oss se
menigheten gjennom dine øyne.
Rose Høiland
SBI Ressursteam
NR 11 2012
9
enfor
lder oppsyn ut
et vaktmann ho
pn
væ
be
En
ll
Solvo
Vok ter:
foto: Oddwin
salem. Begge
Knesset i Jeru
OSSE kritiserer Norge for ­
anti-israelske holdninger
Etter et fem dager langt besøk kritiserer Organisasjonen
for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) Norge for
intoleranse mot jøder og muslimer og mener at politiet
ikke tar hatkriminalitet på alvor.
Under sitt fem dager lange norgesbesøk
undersøkte Organisasjonen for
sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE), rasisme, diskriminering,
integrering og toleranse i landet.
Den reagerte blant annet på hvordan
konflikten mellom Israel og Palestina
dekkes i mediene. Organisasjonen
advarer mot at sterke anti-israelske
holdninger kan utvikle seg til
antisemittisme.
Det er symptomatisk at NRK-radio
brakte denne nyheten i en kort
nyhetssending klokken seks om
morgenen – ingenting senere.
10
desember 2012
Etterlyser sikkerhet
Politiet i Norge tar ikke hatkriminalitet
alvorlig nok viser den internasjonale
rapporten.
– Dette er urovekkende og krever at
politiet endrer arbeidsmetode og fokus,
sier likestillings- og diskriminerings­
ombud Sunniva Ørstavik, som også
tidligere har stilt krav til myndighetene
om tiltak mot hatkriminalitet.
Delegasjonen etterlyser sikkerhetstiltak
knyttet til det jødiske miljøet og
reagerer blant annet på nordmenns
syn på konflikten mellom Israel og
palestinerne. De advarer mot at anti-
israelske holdninger kan utvikle seg til
antisemittisme.
– Vi må slå like hardt ned på jødehets
som all annen form av rasisme og
diskriminering, sier Ørstavik på
Likestillings- og diskrimineringsombud
nettsider, og understreker hvor
viktig det er ikke å glemme de små
minoritetsgruppene.
Stereotype forestillinger om jøder
eksisterer i det norske samfunnet.
12,5 prosent av befolkningen har
utpregede fordommer mot jøder. 19
prosent sier seg enige i påstanden om
at “verdens jøder arbeider i det skjulte
for å fremme jødiske interesser”. Disse
tallene ble lagt frem tidligere i år i
rapporten “Antisemittisme i Norge?
Den norske befolkningens holdninger
til jøder og andre minoriteter” utført
av Senteret for studier av Holocaust og
livssynsminoriteter.
Kunst: På det
parkliknende området utenfor Knesset pryder en
menorah, en syvarmet lysestake, omgivelsene.
Usynlig rasisme
OSSE-delegasjonen reagerer også på
«tallrike eksempler på at muslimer
diskrimineres på arbeidsmarkedet og
boligmarkedet».
– Den usynlige rasismen preger
hverdagen til tusenvis her i landet.
Hvordan skal man komme videre med
livet sitt uten et sted å bo og uendelige
jobbsøkeravslag? Vi må alle jobbe
for et mer tolerant samfunn og større
mangfold i arbeidslivet, mener Sunniva
Ørstavik.
I sin rapport kritiserer delegasjonen
også at jødisk kosher-slakt og muslimsk
halal-slakt er forbudt i Norge. Den viser
til en lovparagraf av 1929 med kosher-
forbud. Forbudet
fremstår som et gufs
fra mellomkrigstiden,
mener delegasjonen.
I dag begrunnes forbudet
med at dyr ikke skal
slaktes uten bedøvelse,
men i rapporten pekes
det på at både samer og
jegere har fått unntak fra
disse reglene. For jøder og
muslimer er slaktemetoden
religiøse påbud.
Jødenes talsmann i Norge,
Ervin Kohn, sier til Dagen
at dette punkt ikke har vært
prosedert for myndighetene.
– Hvis vi skulle slakte på
kosher-vis i Norge ville maten
bli meget dyr. Vi har ikke råd
til å holde en jødisk slakter her
siden vi er så få jøder i Norge,
peker Kohn på.
Det jødene i Norge likevel er
oppbrakt over er det prinsipielle
i forbudet. Loven som forbyr
kosher-slakt trådte i kraft i 1930
og har ikke noe med dyrevelferd
å gjøre.
– Loven er ren antisemittisk, sier
Ervin Kohn og siterer daværende
leder av Bondepartiet (dagens
Senterpartiet), Jens Hundseid, som
senere også ble statsminister.
– Det Hundseid sa i Stortinget ved
avslutningen av debatten omkring
kosher-forbudet var grotesk: «Vi har
ingen forpliktelser til å utlevere våre
husdyr til jødenes grusomheter, vi har
ikke invitert jødene hit til landet, og vi
har ingen forpliktelse til å skaffe jødene
dyr til deres religiøse orgier», uttalte
Hundseid. Selv om en opphevelse av
loven vil ha liten praktisk effekt, vil det
være av stor prinsipiell betydning, sier
Ervin Kohn.
– Det foreligger ingen planer om å
foreslå endring av dyrevelferdsloven for
å tillate avliving uten bedøvelse, fastslår
landbruksminister Trygve Slagsvold
Vedum til NRK i sakens anledning.
Fordommer mot jøder
En undersøkelse foretatt av Holocaustsenteret i Oslo på oppdrag fra norske
myndigheter, viser at hver åttende
nordmann har fordommer mot
jøder. Og hver fjerde nordmann, 26
prosent, mener det er riktig at «jøder
ser på seg selv som bedre enn andre».
Undersøkelsen viser at hver tiende
nordmann, eller 9,7 prosent, viser
antipati mot jøder, mens 8 prosent sier
de ikke vil ha jøder som nabo eller
venner. Det er noe mindre forekomst av
jødefiendtlige holdninger hos kvinner,
unge og dem med høyere utdannelse
enn hos menn, eldre og dem med lav
utdanning.
Koordinator for undersøkelsen, forsker
Øivind Kopperud ved HL-senteret,
understreker overfor NTB at man ikke
kan slå seg til tåls med at det generelle
omfanget av antisemittiske holdninger
er relativt begrenset. 12,5 prosent av
befolkningen tilsvarer for øvrig over
600.000 personer.
– Flere av enkelttallene er direkte
skremmende, sier Kopperud, og
understreker at det er det politisk og
økonomisk stabile Norge vi snakker om.
Han viser i tillegg til tallene nevnt
ovenfor også til at 38 prosent likestiller
Israels behandling av palestinerne
med nazistenes behandling av jødene
under andre verdenskrig, at en av fire
mener at jøder i dag utnytter minnet
om holocaust til sin egen fordel, og at 12
prosent gir jødene selv skylden for at de
er blitt forfulgt. I Sverige er tilsvarende
tall 2 prosent, i Tyskland 10 prosent.
Trass i kritikken legger rapporten ikke
skjul på at Norge er «en eksemplarisk
stat når det gjelder menneskerettigheter
og likhet».
Delegasjonen besto av den pensjonerte
irske høyesterettsdommeren Catherine
McGuinness, rabbiner Andrew Baker
fra American Jewish Committee
og ambassadør Adlil Akhmetov fra
Kasakhstan.
I de fem dagene de tre
delegasjonsmedlemmene var i Norge,
møtte de barne-, likestillings- og
inkluderingsminister Inga Marte
Thorkildsen og 44 representanter for
ulike organisasjoner, kirkesamfunn og
offentlige etater.
OS
NR 11 2012
11
,
a
i
n
a
t
e
B
a
d
t
t
a
s
l
l
u
F
0
5
t
e
r
i
e
f
,
Å seral
Det var tid for å kaste et
blikk bakover og se hvilke
spor menigheten i Betania,
Åseral, har satt, etter 50 års
virke.
I Åseral: Oddwin Solvoll
I en pyntet og fullsatt sal kunne
forstander Ole Kristian Iglebæk og Jan
Sigvald Thorsland ønske velkommen
til menigheten Betania, Åserals 50
årsjubileum. Så mange ville være med
og feire menighetens jubileum at også
kjellerlokalet var dekket og det var
videooverføring ned.
For anledningen var et husorkester
trommet sammen med Ole Kristian
Iglebæk på trekkspill, Terje Govertsen
på piano samt gitar, bass og trommer.
Kristen eksport
– Betania, Åseral, har eksportert så
mange unge kristne at for eksempel vår
søstermenighet i Kristiansand vil få
problemer hvis alle vender hjem, sa Ole
Kristian Iglebæk i innledningen, med
et lurt glimt til forstander Govertsen fra
Kristiansand.
Mange hadde hilsninger til menigheten,
blant andre Åserals ordfører, Oddmund
Ljosland. Han har tidligere vært
ungdomsleder i Betania.
12
desember 2012
– Jeg var heldig og fikk vokse
opp i en solid kristen menighet og
med kristne foreldre, sa han. – Jeg
ser at menigheten har hatt en positiv
utvikling. Det legges merke til i det
politiske miljøet, forsikret ordfører
Ljosland og la til at menigheten hadde
et godt skussmål lokalt.
– Denne menigheten utgjør en stor
forskjell for veldig mange i Indre
Agder, slo ordføreren fast.
Blomster og hilsninger
Flere av nabomenighetene kom med
hilsen og blomster. MHU-sekretær
Bjørn S. Olsen hilste på vegne av
bevegelsen De frie evangeliske
forsamlinger.
Sangevangelistene Egil og Arne har
betydd mye for menigheten i Åseral.
Arne Gundersen kunne ikke komme til
jubileet da han var i Spania. Men han
ble oppringt og holdt en kort hilsen:
– Dere har vært i mine tanker i hele
dag. Jeg har svært mange gode minner
fra Åseral, sa Arne Gundersen og sang
til slutt O, store Gud på spansk sammen
med spanske venner.
På sparket ble alle som hadde gått på
søndagsskolen i Betania oppfordret til
å komme på plattformen og synge Min
båt er så liten. Salen ble nesten tom og
plattformen over-fylt. Også den gamle
menighetsmusikken gjenoppstod og
sang: Mitt hjerte er mettet av Guds
velbehag. Dette gikk så bra at de tok
likegodt en sang til.
Fest: Betania var festpyntet
og fullsatt da menigheten
feiret 50 årsjubileum.
Delikat: Maren Gundersen
og Arvid Nesland forsyner seg av de påsmurte
snittene.
Møteledere: I jubileumsåret er det Ole Kristian Iglebæk som er
menighetens forstander. Sammen med Jan
Sigvald Thorsland ledet han festsamværet.
Super-8 film
En av eldstebrødrene, Ole Tom
Haddeland, holdt en gjennomgang av
menighetens historie. Et utdrag av den
gjengis annet sted på Åseral-sidene.
Det ble også vist gammel Super-8 film
fra menighetens første tid med bygging
og leirliv, til stor glede og gjenkjennelse
for mange.
Som seg hør og bør var det servering i
festsamlingen. Det var høye smørbrød
og lefse med gomme og kalvesus, en
velsmakende rett fra Sørlandet basert
på kalvekjøtt og kraft. Litt senere var
det kaffe og kaker. Kjøkkenpersonalet
hadde gjort en fantastisk innsats. Det var
rikelig og lekker mat og kaker til alle.
DGB besøker åseral
Aktivitetslederne
er med i menig­
hetsledelsen
I Betania, Åseral, er aktivitets­
ledere representert i det forum hvor
avgjørelser tas. Det gode budskap
har hatt en prat med menighetens
lederskap.
– I praksis ledes menigheten av et
lederskap som består av fem personer
i tillegg til eldstebrødrene, forklarer
Ole Tom Haddeland. Han er med i
lederskapet og er en av menighetens tre
eldstebrødre. En til to ganger i året har
hele ledelsen felles samling.
Det gode budskap har samlet
lederskapet til en samtale om
menighetens drift og utfordringer. Det
er de fem fra lederskapet som møter til
samlingen. Der er det både kvinner og
menn, unge og voksne. I tillegg deltar
forstander Ole Kristian Iglebæk fast på
lederskapets møter.
Avspeiler aktivitetene
– Lederskapet avspeiler de ulike
aktivitetene i menigheten. Vi ser
viktigheten i at ledere for alle
aktivitetsgrener er med der avgjørelsene
i menigheten tas, sier Lisbeth
Thorsland.
Lederskapet planlegger møtene
framover, drøfter hvem de vil ha
besøk av og tar stilling til økonomiske
investeringer. For fire år siden
gjennomgikk lokalet en omfattende
oppgradering.
– Da var det vi unge som foreslo at vi
skulle investere i nytt lyd- og lysanlegg.
Det ble kostbart, men det gjør også
at vi har topp kvalitet på lyd- og
lyseffekter, noe ungdom setter spesielt
pris på, forteller Svenn Tore Thorsland.
Sammen med Ingrid Haddeland leder
han ungdomsarbeidet.
I praksis ledes
menigheten av et lederskap av både kvinner,
menn, unge og voksne. Fra venstre står: Elin Reiersdal, Svenn Tore
Thorsland, Ingrid Haddeland, Ole Tom Haddeland og Lisbeth Thorsland.
Stor betydning for miljø
Åseral er en bygd med rundt 900
innbyggere. Her betyr Betania mye for
det lokale barne- og ungdomsmiljøet.
Det fikk vi selv merke da vi overvar
fredagens ungdomstreff. Det var «stinn
brakke» med både helt unge og ganske
voksne ungdommer.
I tillegg til ungdomstreff annenhver
fredag er det juniorsamling annenhver
uke og barnetreff (små barn sammen
med en voksen) en gang i måneden. Det
er også søstermisjon månedlig og møter
hver søndag, annenhver formiddag og
kveld. Parallelt med formiddagsmøte er
det søndagsskole.
Utfordringer
– Hvilke utfordringer står menigheten
overfor?
– Vi ønsker å få inn i menigheten flere
unge familier. Det er en utfordring –
ikke bare for menigheten, men for bygda
generelt, at de unge må reise ganske langt
for å fullføre utdannelsen. Da er det lett
at de blir borte, sier Elin Reiersdal.
– Det er også en utfordring å ta vare på
unge som har gått fast i menighetens
barne-, junior- og ungdomsarbeid, men
ikke går videre inn i menigheten. Det
er noe av grunnen til at vi gjerne vil ha
to unge med oss i lederskapet, ytrer Ole
Tom.
– Hva gjør dere med den utfordringen,
spør vi de unge.
– Vi kommer med vårt syn i ulike saker.
Vi kan forklare hva de unge liker og
ikke liker. I tillegg prøver vi å trekke
lovsangsteamet inn i møtene. Det kan
bli en god overgang inn i menigheten
for noen, mener de to.
Trenger real ombygging
– Vi har også en utfordring i det at
vi holder til i et gammelt bygg. Det
er en høy trapp opp fra bakkenivået.
Det er trapper ned i kjelleren hvor
toalettene ligger. Det blir ikke lett for
handikappede og eldre med redusert
førlighet å bevege seg her. Vi trenger
en real ombygging, aller helst med et
påbygg, forklarer Ole Tom.
Da Det gode budskap besøkte
menigheten var lederskapet opptatt med
å gjøre klar for 50-års markeringen.
De har invitert forkynnere, gjester og
sangere, funnet fram gamle historier og
filmer.
– Vi vil ikke bare se bakover og mimre.
Vi er en levende menighet. Vi skal
markere 50 år med virksomhet, men vi
vil også se framover mot nye mål, sier
lederskapet i Betania, Åseral.
NR 11 2012
13
Hygge: Kristine Austegard, Tomas Eike
Tveiten, Maren Gundersen og Dagny Marie
Haddeland hygger seg med pizza og brus i
et hjørne av lokalet. Ungdommene trives på
Betania og går fast på ungdomsmøtene.
Møte: Lokalet er så godt som fullt
når bygdeungdommen samles til
ungdomsmøte på Betania.
Sulten: Kristin
Gundersen selger pizza
til Åsmund Seland. Siden
en ungdomssamling på
Betania varer i mange
timer, er det godt med
litt å bite i underveis.
Ungdomsmøter som
utgjør en forskjell
Ungdommene i Åseral ser fram til fredagen det er
ungdomsmøte på Betania. Foruten møte er det salg av
mat, og drikke, samt konkurranser.
På ungdomsmøte i Åseral: Oddwin Solvoll
Den fredagen det er ungdomsmøte
på Betania, ser mange av Åserals
ungdommer fram til. Da Det gode
budskap var på besøk fikk vi høre
av mange at det var kult å gå på
ungdomssamling på Betania.
Annenhver fredagskveld er det
ungdomssamling som starter med et
møte. Lovsangsteamet synger, det er
innledning og tale. Siden blir det mer
løst arrangement med salg av pizza,
brus og konkurranser og leker.
Debuterte
Vi talte rundt 70 ungdommer til stede på
selve møtet. De var i alder fra kanskje 13
14
desember 2012
år til langt over 20, flere tilreisende. Med
så mange samlet i den verste fnise- og
tulle-alderen, gikk møtet forbausende
fredelig for seg. Samtlige satt rolig og
fulgte med, selv om døren bak stod åpen
og en og annen kom og gikk. Møtet ble
ledet av Svenn Tore Thorsland.
Sara Bjørndal (15) innledet samlingen.
Noen hvisket oss i øret at det var hennes
første gang. Hun var flink. Leste fra
Heb 13,5 og sa litt om Gud som har
planlagt noe for oss hver dag. Vi må
bare legge alt i Guds hånd.
Ufrelst og tøff
Arvid Nesland (20) talte for
ungdommene. Han tok utgangspunkt i
Jesu liknelse om Den fortapte sønn og
relaterte hendelsene til eget liv.
– Jeg var ufrelst og
tøff. Men kamerater
tok meg med på møter.
Etter hvert ble jeg en
kristen. Jeg bekjente
det på den videregående
skolen, men da andre
slengte dritt etter
meg, var jeg på nippet
til å gi opp. Den store
forvandlingen kom da
jeg ble med på leir på
Solstrand. Jeg trivdes ikke spesielt
godt. Men på det aller siste møtet
var jeg framme til forbønn. Da ble
jeg møtt av Den hellige ånd. Det
var så sterkt. Nå har jeg kraft til
å stå imot hvis noen slenger dritt
etter meg, sa Arvid og inviterte
til frelse. Flere hender kom etter hvert
opp og Arvid ropte ut: – Nå blir det fest
i himmelen!
Årlig utflukt
Ungdomssamlingene ledes av et
ungdomsstyre der Svenn Tore er
formann. Styret planlegger samlingene
og en helgeutflukt i året. De siste årene
har de vært på Berøa, et bedehus
ombygd til leirsted.
– Der er det plass til 23, men vi har vært
opp til 42, forteller Svenn Tore.
Lørdag er det skidag og søndag har
de fått løyve til å kjøre snøscooter. Da
kjører de tur innover heia med 18, 20
scootere.
At Betanias ungdomsarbeid betyr noe
for lokalsamfunnet, bekreftet ordfører
Oddmund Ljosland i jubileumsfesten.
– Betanias innsats for ungdom gjør en
forskjell for veldig mange i Indre Agder,
slo ordføreren fast.
DGB besøker åseral
Brå overgang for
stillferdige Ingrid
Det ble en brå overgang for stillferdige
Ingrid Haddeland, da hun begynte på
Disippeltreningsskolen i Australia. Ikke bare
måtte hun vitne, men på engelsk.
Stillferdig: Det var en bratt lærekurve for beskjedne Ingrid Haddeland som ikke bare måtte stille seg fram og vitne, men gjøre det på engelsk.
I dag er hun en av ungdomslederne i Betania, Åseral, og hun underviser Tentro-elevene.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
Ingrid Haddeland beskrives som en
beskjeden, stillferdig jente som aldri
åpnet munnen i offentlige møter. For
seg selv gikk Ingrid og funderte på livet.
– Jeg kjente at hvis jeg skulle få noe
Lyd og lysmiks
Opplæring: Det er Svenn Tore Thorsland som
har ansvar for styring av lyd og lyseffekter som
menigheten investerte i da de pusset opp lokalet
for fire år siden. Da Svenn Tore dette året går
på bibelskolen SBI, har han hatt opplæring for
nye ungdommer. Her er det Jørgen Lauvsland
og Thomas Thorsland som styrer lyd og lys mens
Svenn Tore overvåker det hele.
ut av kristenlivet, måtte jeg gjøre noe.
Jeg søkte på en bibelskole som heter
Disippeltreningsskolen (DTS) og kom
inn i Australia, forteller hun til DGB.
Byen Darwin, hvor skolen holdt til, er
på størrelse med Kristiansand. Det var
en stor overgang for Ingrid som har
vokst opp på heia, nesten to mil fra
Åseral.
Tre elever
– Da skolen startet viste det seg
at det bare var tre jenter som
møtte fram. Det var meningen å
avlyse, men de kjørte likevel fullt
skoleopplegg, forteller åseralingen.
Oppholdet i Australia ble en
utfordring for beskjedne Ingrid.
Ikke bare måtte hun stille seg fram
og avlegge vitnesbyrd i forsamlinger.
Det måtte skje på engelsk.
– Særlig i begynnelsen var det en
tøff tid, innrømmer Ingrid. – Siden
vi bare var tre, måtte vi stille opp
hver gang. Det gikk ikke an å snike
seg unna iblant.
Ingrid letter litt på sløret om den
første tiden i Australia. Overgangen
virket nesten for stor. Hun ville spy
og bare reise hjem.
– Jeg hadde ikke annet valg enn
å stole på Gud. Da var det godt å
merke at han bar meg gjennom den
første, vanskeligste perioden, sier hun.
Bratt lærekurve
For Ingrid Haddeland ble det en
bratt lærekurve. Ikke først og fremst
i bibelfagene. Hun har gått i Betania,
Åseral siden hun var liten og tilegnet
seg mye bibelkunnskap. Det var den
praktiske gjennomføringen som var en
nesten uoverkommelig utfordring.
– Jeg har erfart at når man føler seg
liten i seg selv og må stole på Gud, det er
da det blir best, forteller Ingrid.
Leder i menigheten
Nå er hun med i ungdomsstyret i
menigheten og en av dem som leder
ungdomsmøtene. I tillegg har hun
undervisningen for Tentro-elevene i år.
Ingrid Haddeland har nettopp flyttet
til Mandal der hun jobber som revisor.
Hun kjører stadig de 85 kilometerne for
å komme på møter og Tentro-samlinger
i Åseral.
– Jeg har fått mange positive
tilbakemeldinger fra folk i menigheten
som er redd at jeg skal slutte, nå når jeg
har flyttet, sier hun. – Det er hyggelig
med oppmuntring og at de setter pris på
min innsats, avslutter jenta som fortsatt
er naturlig beskjeden.
NR 11 2012
15
Friske synspunkt på
menighets­engasjement
De har rundet flere milepæler, Kristine og Ottar Haddeland som har vært med
fra menighetens første tid. Erfaringene har gitt dem friske synspunkter på
ungdom, ledelse og kvinnelig engasjement i menigheten.
16
desember 2012
DGB besøker åseral
Naturskjønt: På et småbruk i idylliske
omgivelser har Kristine og Ottar Haddeland levd
hele sitt liv. I den samme dalen var oppstarten
på menigheten.
elektrikeren hadde, ble det motstand.
Vi er på besøk og sitter i stua til Kristine
og Ottar Haddeland utenfor Åseral.
De forteller fra den første tiden og
hvordan elektriker Egil Solheim var
den direkte årsaken til oppstarten av
Den frie evangeliske forsamlingen
Betania, i Åseral. Elektrikeren fikk etter
hvert følge av kokken Arne Gundersen.
Sammen ble de sangevangelistene Egil
og Arne, kjent langt utover de fries
rekker.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
– Det var i en tid vi hadde feil på
det elektriske anlegget i bygda, så en
elektriker fra Kristiansand E-verk ble
sendt opp hit. Feilene var mange og
elektrikeren ble værende en stund. Han
ble naturlig nok kjent med folk der han
gikk fra hus til hus. Da det ble kjent
at han både kunne synge og tale, ble
det tillyst møter. De ble holdt i noen
hjem og i skolehuset. 40, 50 personer
ble frelst. Mange av dem var ikke av
samfunnets støtter, de var glade i
alkohol. Nå ble de stødige borgere. Da
det etter hvert ble kjent hvilket dåpssyn
Vekkelse og uenighet
– Vi var ikke så aktive på møtene i
den tiden. Jeg var anleggsarbeider og
jobbet som kranfører i hele Sør-Norge.
Kristine hadde det travelt hjemme med
tre barn som vi fikk på to år, forteller
Ottar. Siden gikk han et år på skole og
ble elektromaskinist på kraftverket.
Med et mer stabilt familieliv ble
Kristine og Ottar også mer aktive i den
kristne virksomheten. Ottar har vært
eldste i en årrekke, og er det fortsatt.
Etter den første vekkelsen ble det
uenigheter i bygda, minnes de to. Noen
var for og noen imot, enkelte ville ikke
snakke med de på den andre siden.
– Det har alltid lett for å bli mer
uenighet på små plasser, skyter Kristine
inn. – Vi har nok med oss selv og den
store verden er langt unna.
De synes det er fint med ungdommene
som ikke har historiens belastning å dra
på. Til Betania kommer ungdommer
fra alle kirkesamfunn og Betanias unge
besøker andre menigheter.
– Men de vet hvor de hører hjemme, sier
eldstebroren og legger til: – Vi kan godt
besøke naboen, men vi behøver ikke
flytte inn der.
Overgang vanskelig
Selv om Ottar står som eldste har han
trådt litt tilbake og lar et lederteam
forestå den daglige ledelsen.
– Overgangen mellom ungdom og
voksen er ikke enkel i en menighet.
Derfor har vi tatt med Ingrid og Svenn
Tore i lederskapet. De har et godt lag
med unge, sier han på sin rolige måte.
– Trivsel har nesten alt å si i den tiden,
føyer Kristine inn. – Går de av tvang,
blir de ikke lenge, sier hun.
Det er ikke ofte vi møter en slik
åpen holdning til yngre og kvinner
i menighetsledelse, og ber dem
kommentere det.
– Det viktigste er egenskapene, ikke
kjønnet. Noen kvinner kan både synge,
tale og lede. Det er det ikke alle menn
som kan. Vi ser på frukten når talen og
ledelsen er god. Men i forhold til enkelte
bibelord kan dette være vanskelig. Jeg
tror kanskje Paulus sa det han sa om
kvinner, til kvinner i sin tid. De hadde
kanskje ikke den utdannelsen og var
så vidsynt som kvinner er i dag. Nå
tror jeg arbeid og ansvar er likt for
kvinner og menn, selv om det kan være
vanskelig å forstå i forhold til enkelte
bibelvers, innrømmer Kristine.
Menighetens framtid
– Det er for så vidt en milepæl at
menigheten runder 50 år. Det er fint at
det blir markert. Jeg vet at det har vært
mye engasjement knyttet til jubileet,
sier Ottar sindig. – For meg betyr det
kanskje mer at man når personlige
milepæler i livet. Man forandrer seg
med alderen. Ved 50-års alderen er det
et generasjonsskifte. De unge har ikke
den historikken vi eldre har. Det kan
være bra. Så slipper de å dra på mye
tung unødvendig ballast. Det viktigste
er at ungdomsarbeidet blomstrer. De er
menighetens framtid, mener Ottar.
Han forteller at ungdomsarbeidet en
tid var ganske labert. Det var de unge i
lederskapet som ønsket å pusse opp og
modernisere lokalet.
– Nå har vi et innbydende og praktisk
lokale å invitere de unge til. Det er
veldig viktig at alle trives når de
kommer innenfor våre dører. Da kan
det hende de kommer igjen.
– Det var absolutt nødvendig å pusse
opp lokalet. Selv om det er uvant for
meg med blinkende lys og røykmaskin.
Jeg likte ikke røyken. Jeg mener ikke
den er ugudelig, bare uvant. Men de
bruker den ikke på vanlige møter, så da
plager det ikke meg, smiler Kristine.
NR 11 2012
17
Velkommen til
Forkynner- og lederkonferan
Tema: “Gud satte i menigheten ...”
Forkynner- og lederkonferansen for 2013 vil
gå av stabelen på Oven leir- og konferanse­
senter i perioden 14.-16. februar 2013.
Sett av dette tidspunktet allerede nå.
Oven leir- og konferansesenter ligger i
Råde kommune i Østfold. Pris for hele konferansen er 850 kroner for enkeltpersoner
og 1350 kroner for ektepar. Dette inkluderer alle måltider
samt privat innkvartering. Dersom man melder seg på etter
1. februar er prisen 1050 kroner.
Overnattingsmuligheter er:
• Internatrom på Oven
• Privat innkvartering
• Hotell, Marché, Rygge - tlf 69235100 ligger 20 minutters
kjøring fra Oven nordover langs E6. nsen 2013
Dennis Greenidge har et hjerte for Norge. En tittel
over hans liv kan være: å nå de ufrelste og utruste de
hellige. I februar kommer Greenidge til Forkynner- og
lederkonferansen på Oven.
Dennis Greenidge (53) er født på
Barbados og vokst opp i London.
Men det er Norge som ligger hans
hjerte nærmest, sier han selv. Han
er seniorpastor i organisasjonen
Worldwide Mission Fellowship
(WWMF) i London. Det er en raskt
voksende flerkulturell, multietnisk kirke
med medlemmer fra over 20 nasjoner.
De har en lidenskapelig forpliktelse til
prinsippene i Guds ord.
Det var Dennis´ far, som for over 30
år siden plantet denne kirken. Under
pastor Dennis´ dynamiske lederskap
har den vokst og blomstret.
Pastor Dennis har reist med evangeliet
til over 40 nasjoner og er mentor for
pastorer og ledere i mange samfunnslag
i disse landene. Han er en produktiv
formidler av den bibelske sannhet og en
anerkjent internasjonal konferansetaler.
Følg med på nettsidene når
hele programmet er klart.
Det er allerede avklart at
hovedtaler i konferansen blir
Dennis Greenidge.
Påmelding innen 1. februar
på www.dfef.no/FLK2013 eller
på telefon til Dag Martinsen,
906 09 936
Preget av kraft
Hans personlige liv i ydmykhet, bønn
og uopphørlig integritet, har vært
en inspirasjon for mange mennesker
rundt om i verden. Hans lidenskap er å
forkynne «det levende ord til en døende
verden». Hans tjeneste er preget av
Guds kraft og kjærlighet med åndelige
og fysiske helbredelser.
Gabrielle.
Dette er Worldwide Mission
Fellowships visjon:
– Å reise opp troende i Kristus til
et forpliktet liv i hellighet, bønn,
kjærlighet og tilbedelse.
– Gjennom bibelsk undervisning
og å utruste de hellige til effektive,
gudfryktige ledere i lokalsamfunnene
der Gud har plassert dem.
– Gjennom evangeliske tiltak, å
forkynne budskapet om Guds rike
og kjærlighet til sårede mennesker
og dermed forene de ufrelste med sin
himmelske far.
– Å utvikle team som kan påvirke og
endre lokalsamfunn og hele nasjoner
med Kristi kjærlighet og hans rikes
kraft.
– Å utvikle en lokal menighet
som beriker medlemmenes liv og
lokalmiljøet.
Oddwin Solvoll
Dennis er velsignet med en nydelig
kone, Helene og to døtre, Sarah og
NR 11 2012
19
Hovedansvarlige: Arvid Alsaker og
May Hellen Damås sørger for et variert og
spennende program hver lørdag på Saron
Supre lørdager
på Saron, Åkra
Arvid Alsaker drømmer om å samle så mange barn som
mulig slik at de kan få høre om Jesus.
Tekst og foto: Rose Høiland
For to år siden la menigheten Saron på
Åkrehamn om søndagsskolearbeidet.
De byttet til lørdag og gjorde om
litt på innpakning og innhold.
Superlørdagen slo fort an blant
åkrafolket. Fra å ha søndagsskole med
rundt 40 barn, samles det nå 60 til 80
barn i alderen null til13 år og rundt
40 voksne. De fleste av de voksne er
menighetsfremmede.
Tidligere var det tradisjon med
grøtservering på lørdag. Dette ble slått
sammen slik at alle barn og voksne
nå samles til grøt i kjelleren etter
samlingen. Det gir tid til å bli kjent
og skape nye relasjoner med de som
kommer.
På superlørdag skjer det alltid noe. Her
er det sang og glede, andakt og mye
spennende. Alle barn får utdelt lodd,
og flotte premier gjør trekningen til
20
desember 2012
et høydepunkt. I dag holdt misjonær
Irene Langåker andakt, og etterpå var
det «vil du bli misjonær?»-quiz.
Menigheten har også investert
penger i å invitere artister utenfra.
Jarle Waldemar har vært der, Sevenjentene, og Ruben Gazki for å nevne
noen. Superlørdag er nok det største
evangeliseringsfremstøtet menigheten
har, og i desember arrangeres
«stjernedryss i adventstid». Det
er advent-samlinger alle søndager i
advent. Forrige året kom det opp til 200
på møtene.
Den dagen Det gode budskap
besøkte superlørdagen var det finale
i «My voice to God». Det har vært en
sangkonkurranse som har vart hele
høsten.
– Det er ikke helt en konkurranse
da, forteller hovedansvarlig Arvid
Alsaker. Vinnerne er trukket ut, ikke
stemt frem. Førstepremie er å få spille
inn sangen i et profesjonelt lydstudio. Vinnerne ble Hanna Alsaker og Helene
Eriksen etter at finalebidragene ble
fremført og vinnerne trukket.
– Så hva ønsker dere å oppnå med
superlørdagen? – Å samle flest mulig barn og voksne så
de kan høre evangeliet! Her i området
bor det rundt 7.000 mennesker. Det er
fremdeles mange å ta av. Menigheten
Saron teller rundt 130 medlemmer,
stort og smått. Superlørdagen er den
dagen som samler flest folk. Vi har
fått mange positive tilbakemeldinger
på at oppe i alt som skjer så kommer
budskapet om Jesus frem. En gang
ba vi til frelse med en mamma under
Åkrahamn
Flinke gutter: Johannes Østevik
og Ola Alsaker er blant guttene som
holder kontroll på det tekniske.
grøtserveringen, forteller Arvid
Alsaker mens han stadig instruerer
guttegjengen som forbereder alt det
tekniske i forkant av samlingen. Gutter
i alderen ti til 12 år er ivrige med i
mediegruppen. Arvid trives veldig godt i jobben som
leder for dette viktige arbeidet. Han
brenner for barna og liker å holde
på med tekniske ting. Og det er mye
teknikk som skal på plass. Her er det lys
og lyd, videomix og websendinger ute
på nett. På superlørdags facebookside
blir statusen oppdatert om at de snart
skal begynne og at man også kan følge
med live. All annonsering foregår via
facebooksiden og sms. Det er
det som fungerer. Trivsel er
uansett det som gjør at folk
kommer tilbake. Etter at
samlingen er ferdig og folk er
på vei ned til grøtserveringen
står pastor Vidar Jenssen
og hilser på folk. Spesielt
merker han seg en ny familie
som ikke har vært der før.
Kontakten som skapes på
lørdagene er svært viktig
for menigheten. I følge
pastoren er denne samlingen,
menighetens viktigste gjennom
hele uka. Vinnere: Hanna Alsaker
og Helene Eriksen er trukket ut som
vinnere og får spille inn sangen sin i lydstudio.
NR 11 2012
21
Funderer: Cathrine
oppfordrer unge til å
bruke kreativiteten Gu
d har lagt ned i dem.
Kunst inspirert
d
r
o
s
d
u
av G
Cathrine Hemnes deler malerier og
tankestreker med Det gode budskaps
lesere. Kunst er hennes måte å
formidle noe fra Gud. Tek
st: Rose Høiland
Foto: Privat
22
desember 2012
Interessen for å tegne og male har Cathrine hatt siden hun
var liten, men det var først på Hedmarktoppen folkehøyskole
hun så at hennes kreativitet var noe Gud var interessert i.
– Der forstod jeg at Gud ønsket å være involvert i den
delen av livet mitt. Han er en kreativ Gud. Han har gitt oss
talenter, og han er med.
– Hva inspirerer dine malerier?
– Det er et vanskelig spørsmål, men det er en måte
å utrykke meg på. Jeg har også fått veiledning og
kunnskap som har gitt meg lyst til å utvikle meg mer
og gjøre det mer.
– Jeg ser det som en stor del av mitt kristne liv, selv
om det er mest på hobbybasis jeg maler. Her kan jeg
bli brukt av Gud.
Å inspirere og motivere andre er viktig for
Cathrine. At unge blir inspirert til å våge å
drømme, ikke gi opp og ha tro på seg selv slik at de
våger og gå på de drømmene de har. – Guds ord
er min inspirasjonskilde. Han gir styrke og hjelp.
Bibelvers og ordtak gir meg inspirasjon.
negativitet. Alt
handler om fasaden
– Hvorfor maler du så ofte sauer?
og materialismen.
– Jesus er jo hyrden og vi er sauene. Sauene
følger hyrden og trenger hyrden. Spesielt liker Er det ytre bra blir
man lykkelig. Vi har
jeg den historien i Bibelen om den ene sauen
ett liv, og det skal vi
som blir borte. Alle er like viktige, også den
leve her. Vi er ikke
ene lille sauen.
skapt for å holde alt
for oss selv. Alle har
Andre dyr som har fått plass på lerretet er
sjiraffen, elefanten og leoparden. På hver sin noe å dele. Alle kan vise
kjærlighet.
måte illustrerer de sannheter i Guds ord.
– Gud er kreativ. Vi har
kontakt med Gud. Derfor
er vi kreative. Alle har
en boks, men er den åpen
eller lukket? Ting som
skuffelser, stress og mangel
på oppmuntring kan få
mange til å legge det vekk.
Boksen må være åpen skal du
kunne gjøre de tingene Gud
har lagt ned i deg. Han gir oss
interesser så vi skal like det vi
holder på med. Han har gitt oss
det for at vi skal bruke det. Vi
ærer Gud når vi gjør det, og slik
kan vi velsigne menneskene rundt
oss.
– Det er ikke bare å sette seg ned og
skape noe. For meg går det litt i berg- og
dalbane. Jeg tar det frem når jeg ønsker
det. Det kan komme en idé eller tanke i
hodet. Noen ganger kan det gå opptil tre
måneder uten at jeg rører et lerret.
Gud har gitt oss kreativiteten
– I barnehagen har jeg ansvar for
kreativitet og kristendomssamling
hver onsdag. Barnehagen har utvidet
formålsparagraf. Barna lærer å være
kreative. Vi utforsker mye, og det
elsker de. Det er mer enn tegning
og maling, også sang, dans og
musikk. Da har jeg med gitaren
forteller Cathrine som innrømmer
at hun også har andre interesser og
talenter.
– Kreativitet er viktig for meg, men
å inspirere mennesker er viktigst.
Vi lever i en verden med så mye
– Det er viktig at du spør deg selv:
Hvilke gaver har du? Bruker du de?
Har du lagt det vekk? Er du en god
forvalter av det Gud har gitt deg?
Om Cathrine
Navn: Cathrine Hemnes
Alder: 27
Skole: Tegning, form og farge.
Jobb: Assistent i barnehage
Et spennende juleminne
– I fjor arbeidet jeg som praktikant
for familien Langåker i Argentina.
Da feiret jeg jul der. Jeg var med
fantastiske mennesker og vi hadde
det kjekt i lag. Olaug og Berner
Solås og familien Langåker var
der sammen med meg. Det er det
å komme sammen som teller. Jeg
hadde gjort det samme med min
familie hjemme, men det ble en
veldig annerledes opplevelse siden
jeg var så langt hjemmefra.
Det kommer jeg aldri til å glemme.
NR 11 2012
23
Rigmor og Nils Johansson
Anne og Alf Berdinessen
DFEFs arbeid i Kongo
markerer 100 år
Sigrid Steffensen
Arbeidet i Kongo markerer 100 år, og selv om det er rundt 20 år siden DFEF hadde
misjonærer der, så har innsatsen fra våre misjon­ærer satt spor. Det vil vi markere med et
lite historisk tilbakeblikk.
Tekst: Rose Høiland DFEF sendte i sin tid ut flere misjonærer
til Kongo. I løpet av årene ble det
mange som reiste og det finnes ikke en
fullstendig oversikt over alle sammen.
Noen av de misjonærene som ble
utsendt fra DFEF var Sigrid Steffensen,
Åse Karin og Trygve Buin, Arna
Vatland, Reidun og Harald Grønlund,
Oddvar Berg, Rigmor og Nils
Johansson, Eline Severinsen og Alf og
Anne Berdinessen. Misjonen DFEF var
endel av ble startet i 1913 og markerer
nå at de er 100 år. I dag drives arbeidet
videre først og fremst av nasjonale
medarbeidere.
Sigrid Steffensen var den som etablerte
arbeidet i fransk Congo, i dag Kongo.
Målet var egentlig belgisk Congo, som
siden skiftet navn til Zaire og videre
til Kongo. Men det skulle bli Kongo
som ble hennes virkefelt og siden
fulgte andre misjonærer etter dit.
Hovedfokuset for arbeidet i Kongo var
hele tiden evangelisering.
24
desember 2012
DFEFs engasjement i Kongo tok slutt
på 90 tallet da alle misjonærer i hui og
hast måtte forlate landet på grunn av
urolighetene der. De fikk bare noen
dagers varsel på å forberede hjemreisen.
Misjonærenes liv i Kongo var i stor
grad preget av uroligheter og i blant
annet dagboknotater utgitt av Rigmor
Johansson kan man få et innblikk i
hvordan hverdagen kunne forholde seg
for de som oppholdt seg i Kongo den
siste perioden.
På baksiden av hennes dagbokutgivelse
kan vi lese:
«Fra 1970-1993 har vi tilsammen
arbeidet i Congo i ca. 13 år. Vår siste
periode som skulle være begynnelsen
til enda et nytt virkefelt, ble i stedet
slutten på vårt virke. Vi rakk bare fire
dramatiske måneder som endte i en
hastig hjemreise.
drept. Forut for den verste striden gikk
vekkelsens ånd spesielt over NordCongo. Mange ble frelst. Det beviser at Guds verk har fremgang
og vekst tross alle ytre omstendigheter.
Gud bor ikke i hus bygget av menneske­
hender, men han lever i deres hjerter
som tror.
Både du og jeg kan være skuffet over
enkelte ting som ikke ble slik vi hadde
trodd. Bare evigheten vil vise hvilke
resultater det ga.»
Mine dagbøker gjør at alle opplevelser
og tanker under våre år i Congo aldri
vil bli glemt.
Det er helt klart at våre misjonærer i
Kongo øste ut av sine liv og sådde inn
i mennesker gjennom hele tiden de
virket der, gjennom med- og motgang,
prøvelser og seier. Derfor er det en stor
oppmuntring å se at dette arbeidet
har fortsatt. Det vokser fremdeles og
har båret frukt også i årene som har
fulgt. Etter 100 år ser vi at mennesker
fremdeles blir berørt, og arbeidet med å
fremme Guds rike i Kongo går videre.
Under de fire årene som er gått siden
vi kom hjem, har det skjedd mye
vondt i Congo. Mange tusen har blitt
Må Gud velsigne arbeidet i Kongo
videre og alle de som har vært involvert
i forkynnelsen av evangeliet i Kongo. Kongo
På leserbrevsiden kan leserne skrive innlegg med sine egne meninger.
Skriv gjerne til [email protected]. Det gode budskap eller DFEF, går ikke
nødvendigvis god for innholdet i leserbrevene. Redaksjonen forbeholder
seg retten til å forkaste og forkorte innlegg. Alle innlegg skal undertegnes
med fullt navn.
Milepæl: Rigmor og Nils
Johansson har vært frelst i 50 år.
Frelst i 50 år
I år er det 50 år siden Nils og jeg, Rigmor Johansson, ble
frelst. Egil og Arne sto i en vekkelse i Kristi Menighet i
Halden. Edvin Andreassen var forstander i menigheten.
Jeg hadde blitt med ei venninne
på møte. Jeg hadde vært borte fra
Gud noen år og opplevde at jeg var
mektig kalt av Gud før jeg i det hele
tatt hadde gått på et eneste møte.
Ved middagsbordet en dag sier jeg til
mannen min Nils at jeg ville gå på et
møte for å høre to sangevangelister. Nils
ble ikke glad og svarte: – Jeg vet hva det
vil si.
Avgjørelsen var i grunnen allerede tatt.
Jeg ville bli en kristen. I ettermøtet
hadde jeg veldig lyst til å gå frem, men
jeg sto lengst bak på galleriet og det var
fullt av folk, så jeg våget ikke å gjøre noe
så drastisk. Edvin Andreasson sto på
plattformen ved siden av Egil og Arne.
Jeg hadde en følelse av at han så rett på
meg. Plutselig gikk han ned og da jeg
hørte skritt i trappen visste jeg at han
ville komme til meg. Han banet seg veg,
kom rett til meg og sa: – Du er kalt av
Gud! Han spurte også om jeg ville gå
fram til første benk, men det ble for
mye. Da han foreslo at vi kunne bøye
kne der vi sto var det greit. Nils tok
imot frelsen ti dager senere.
Fra første stund ble Edvin vår åndelige
far og en god veileder. Hans kone,
Ingeborg, var på den tiden mere i
bakgrunnen, de hadde jo tre små barn.
Et år gikk og vi begynte å kjenne på at
vi hadde misjonskall. Etter et møte en
kveld måtte vi spørre Edvin om hva
han mente om det, var det bare noe vi
innbilte oss?
– Det har jeg følt på lenge, var svaret
vi fikk. Å få lov å sitte under Edvins
talerstol var virkelig et privilegium.
Hans bibelundervisning gav oss mye og
ble en rettesnor for oss gjennom livet.
Han var en god veiviser og hjalp oss
med mange praktiske ting i forbindelse
med vårt kall. Edvin og Ingeborg
Passiar: Rigmor Johansson slår av en
prat med sin åndelige far, Edvin Andreassen.
hjalp oss både åndelig og praktisk. I
alle disse 50 år som har gått siden den
gang har vi hatt jevnlig kontakt og vi
gleder oss over den omsorg de alltid
viser. Vi er takknemlige til Herren
som gav oss slike åndelige foreldre. De
har kommet opp i høy alder og helsen
skranter (Edvin ble 87 år 19. november).
Vi ønsker å hedre dem og takke dem
med 2 Kor 4,16: Derfor mister vi ikke
motet, for selv om vårt ytre menneske
går til grunne, blir vårt indre menneske
fornyet dag for dag.
Hilsen Rigmor og Nils Johansson
Mandal
NR 11 2012
25
Manuales: Spania-misjonær Tone
Dysjaland viser frem bøkene som blir brukt til
disippeltreningen i forsamlingen.
Misjons-oppdraget
– å gjøre disipler
Av spaniamisjonær Tone Dysjaland
forskjellige nasjoner. I løpet av årene
har vi utviklet, laget og produsert tre
«manuales» (bok om veiledning på
spansk og engelsk). Denne brukes hver
uke i disippel-gjøringen.
Realiteten er at folk som kommer og
blir frelst, har svært forskjellig religiøs,
sosial og kulturell bakgrunn. Derfor ser
vi det som viktig og fundamentalt for
den enkeltes videre vekst og vandring,
at de blir instruert i Guds ord og får
innsikt og oversikt over den bibelske
kulturen.
Misjonsbefalingen får en annerledes
betydning for oss fordi vi ikke behøver
å fysisk reise til en annen nasjon for å
gjøre disipler. I Albir har vi mennesker
fra 104 forskjellige nasjoner rett utenfor
stue- og kirke-døren. Innenfor kirkedøren har vi for tiden mennesker fra 25
Nyfrelste får medvandrer
Med det samme en person blir frelst,
får vedkommende en mentor, en
medvandrer som er klar til å vandre
sammen med den nyfrelste i løpet
av de fire, fem månedene disippelgjøringen varer. Dette er noen flotte
Jeg vil gjerne ta deg med et
par minutter til forsamlingen
vår, Apostolic Christian
Fellowship i Albir, Spania, for
å vise deg hvordan vi på en
praktisk måte «disippelgjør
nasjonene».
Fullført: Avgangselevene i juni fra første og andre året har hatt undervisning to timer
i uken. Her står de sammen med sine lærere.
og lærerike uker hvor du får være med
og veilede den nyfrelste i de første steg
på troens vei. Dette koordineres av
cellegruppelederen sammen med sonelederen for de 21 cellegrupper vi for
tiden har.
De første fem ukene samles den
nyfrelste og mentoren en gang i uken
i ca. halvannen time for å gjennomgå
betydningen av tekstens innhold,
bibelversene og spørsmålene i manualen
som den nyfrelste har lest og praktisert
i løpet av uken. Videre fortsetter
oppdagelses-reisen, vandringen
sammen, i 11 uker til på samme måte.
Etter denne perioden er det manualens
«Mine første steg som en seirende
tjener» blir gjennomgått. I løpet
av disse fire, fem månedene er det
gripende og mektig å se hvordan en
person blir forvandlet, blir trygg og
spania
sikker i frelsen, og blir en tjenende og
aktiv Jesu disippel. Som mentor får
du også være med i en vekst-prosess
hvor den nyfrelste oppdager hvorfor
han/hun ble frelst, og finner sin plass
i Kristi legeme i henhold til kall,
utrustning og tjeneste. De kan også
ta bibelkurset via internett både på
spansk og engelsk. Bibelinstituttet er
registrert og godkjent av det spanske
undervisningsdepartementet.
Gruppene er vekst-stedet
I vår forsamling ACF, er celle-gruppene
«vekst-stedet» hvor den enkelte troende
får utvikle seg, trene de «åndelige
musklene» og praktisere nådegavene.
Som en konklusjon vil jeg komme med
denne oppfordringen: Ingen som har
vært frelst i mer enn fem måneder, ung
eller gammel, burde gå glipp av den
store velsignelsen det er å praktisere
misjonsbefalingen, ta Jesu siste ord
på alvor - å disippelgjøre nasjonene.
Det handler også om menighetsvekst
og plante nye forsamlinger. Kan du
forestille deg at den personen du
«gjorde til disippel», blir en brennende
verdens-evangelist, eller forstander
for en nyplantet forsamling, en
innflytelsesrik forretningsmann eller
kvinne? Eller en hengiven barne- og
ungdomsleder?
Denne grensesprengende tanken leder
meg til følgende spørsmål: Hva var det
Jesus forestilte seg da han så på sine 12
disipler og gav dem misjonsbefalingen?
Meg er gitt all makt i himmel og på
jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag
til disipler, idet dere døper dem til
Faderens og Sønnens og Den Hellige
Ånds navn og lærer dem å holde alt
det jeg har befalt dere. Og se, jeg er
med dere alle dager inntil verdens ende
(Matt 28,18-20).
Leirglede: Ungdomsflokken som dro på leir
i august sender en hjertelig takk til deltakere
og vertsfolk,
med Leif Frode
Svendssen i spissen,
på bibelcampen
på Solstrand. De
samlet inn et godt
offer som gjorde det
mulig at syv av disse
ungdommene kunne
dra på leir.
Knipe: Borghild og Eddie Bakke opplever krisetider i de tre menighetene de forestår i Spania.
Økonomiske
­krisetider i Spania
Borghild og Eddie Bakke har ansvar for tre menigheter
i Malaga-provinsen i Spania, mens landet opplever
økonomisk vanskelige tider.
Som dere alle sikkert vet, opplever
Spania krisetider. Det influerer også
på menighetene. Brødre og søstre er i
sannhet avhengige av å stole fullt og
helt på sin mester og herre.
Rosa er en av kvinnene i menigheten.
Vi har bedt for henne at hun må
få seg arbeid. Det har hun nå fått.
Takken og æren går til Gud! Han har
svart på bønn. Fremdeles venter hun
på lønn fra arbeidsgiveren, og gjett
om hun gleder seg. Da skal hun få
sin sønn (15 mnd) tilbake fra Sevilla.
Han er hos familien der, for hun
hadde ikke mulighet til å ha ham i
barnehagen her.
Ca. 33 prosent av befolkningen
i Andalucia er arbeidsløse. For
ungdom under 25 år er tallet ca. 53
prosent.
En bror i menigheten fikk på dagen
redusert sin lønn med 50 prosent.
En kvinne og en mann i menigheten
i Marbella, arbeidet i tre måneder.
Enden på det hele var at de fikk ingen
lønn. To andre menn ble ganske
enkelt oppsagt på dagen. Slik kunne
vi fortsette å fortelle om tragiske
tilfeller.
Høsten har også kommet til Spania.
Dagene er kortere, og kjøligere, selv
om det også er fin sol.
Så vil vi si til den enkelte av dere:
Tusen hjertelig takk for forbønn, og
for midler. Og tusen takk for at du vil
være med og be for arbeidet videre
framover.
Gud velsigne dere alle.
Borghild og Eddie Bakke NR 11 2012
27
Oppdrag: I åtte år har Tore Johannessen arbeidet blant shan-folk
som har flyktet fra Myanmar til Thailand.
Misjonerer
shan-folket
fra Myanmar
En konkret hendelse ledet Tore
Johannessen til Thailand for å arbeide
med shanfolket fra Myanmar.
Tekst: Oddwin Solvoll
– Burma, eller Myanmar som det nå
blir kalt, kunne vært det rikeste landet
i Asia. På grunn av vanstyre er det det
fattigste. Det er frodig, de kan dyrke og
høste året rundt, det er mye edelstener
og det er høye fjell så de kan produsere
ren kraft.
Dette forteller Tore Johannessen på en
kort reise til Norge i sommer. Vi møtte
misjonæren som har slått seg ned i
Thailand for å jobbe med shanfolket fra
Myanmar.
Unådd folkeslag
– Det var en konkret ledelse som
førte til at jeg begynte å jobbe med
shanfolket. Jeg var engasjert i Ungdom
i oppdrag (UiO) og deltok på UiOs
bønnesamling på Skjærgårds. Der var
det en som oppfordret alle til å be for et
unådd folkeslag, forteller han.
Da Tore lukket øynene så han tydelig
bokstavene S-H-A-N. Siden kom han
tilbake til UiOs base på Grimerud gård
ved Hamar. Der møtte han lederen Alv
Magnus som nettopp hadde kommet
hjem fra Thailand. Under et foredrag
snudde han seg og skrev på tavlen:
S-H-A-N. Han hadde besøkt et unådd
folkeslag.
– Det var en sterk opplevelse for meg.
Likevel var det en prosess på syv, åtte år
før jeg ble sikker på at dette var noe jeg
skulle engasjere meg i, sier Johannessen.
28
desember 2012
Et spredt folk
Han forteller at shanfolket er en
egen etnisitet med nært slektskap til
thaifolket. De har en egen stat innenfor
Myanmars grenser. Et ustabilt politisk
regime har ført til at mange har flyktet
over grensen til Thailand. Shanfolket
teller rundt fem millioner. De er spredt
over Myanmar, Thailand, Laos og i
Kina.
– Noe av mitt fokus er å trene lokale
ledere. Det har oppstått en del
husmenigheter etter det evangeliske
arbeidet som har vært drevet der. Jeg er
der sammen med dem og støtter dem i
det evangeliske arbeidet.
Tore forteller om en mor som har vært
med helt siden han kom til Thailand.
Moren, Pi Mo og datteren Nong Mjau
var buddhister, men ble kristne. De
har vært med i husmenigheten i åtte
år nå. Moren er nå gift på nytt og den
nye mannen er også frelst og med i
menigheten. Nong Mjau er nå 12 år og
går på skole.
– Vi driver en skole, men vi vil helst
at barna går på offentlig skole. Der får
de papirer for utdannelsen. Vår skole
er ikke godkjent. Derfor tar vi bare
imot de barna som ellers ville gått
hjemme uten utdannelse, forklarer
Johannessen.
Underviser en til en
Tore Johannessen har arbeidet blant
shan-folket i åtte år. Han knytter
vennskap, veileder og underviser, mye
en til en.
– Skal man kunne bli venner med dem
går mye på å ha kulturforståelse. Man
må forstå hvordan de tenker for å kunne
veilede i åndelige spørsmål, forklarer
Tore. Selv om han har bodd blant
folket i åtte år, er kulturen så innfløkt
at det stadig kommer nye utfordringer,
medgir han.
Etter en kort tur i Norge begir Tore seg
tilbake til shanfolket der han har sitt
kall og virke.
Harmløs: Pi Mo heter hun og tilhører en
husmenighet. Tore har tatt henne med til legen
på grunn av
svulsten. De vil
ikke operere den
bort, sier den
er ufarlig, bare
skjemmende.
Elev: Nong
Mjau er nå 12
år og går på
skole. Hun har
kommet inn på
den offentlige
skolen hvor
hun får
papirer på
skolegangen.
Thailand
Lager jul for shanfolket
– Vi er i full gang med å forberede julen for
shanfolket, skriver Tore Johannessen i en meil.
– Det skjer mye positivt blant shanfolket
nå, men situasjonen er likevel vanskelig for
mange og forandring vil ta lang tid. Det er
fremdeles mange flyktninger i Nord-Thailand,
her vi jobber, mange av dem er Shan og vi
jobber med å hjelpe dem og gi dem håp.
Julefester
Vakkert: Mange bor på enkelt vi
midt i risåkeren.
Hvert år arrangerer vi julefester for shanfolket, vi når ofte ut til et sted
mellom 800-1.000 Shan. De fleste har aldri hørt julens budskap før. Det
er få kristne blant dem. De er det vi kaller et unådd folkeslag.
Tore Johannessen
Når unådde: Gjennom julens budskap og en festlig forestilling,
kan vi nå mange med evangeliet, forteller Tore Johannessen.
Gransker:
En gruppe
kinesiske
gutter studerer
Bibelen. Foto:
DGB-arkiv
Fortsatt behov
ved bibeltrykkeri
– Jeg er glad for å kunne rapportere om en bror har gitt
midler for produksjon av 50.000 sårt tiltrengte kinesisk
studiebibler, skriver Roald Lidal i en meil fra Japan. I forrige
nummer av Det gode budskap fortalte vi at 70 prosent av
bibeltrykkingen har falt bort.
En midlertidig krise har blitt avverget,
men trykkeriet vil fortsatt ha
utfordringer i tiden som kommer.
Vi har fortsatt et akutt behov for
finansiering av vanlige kinesiske bibler.
Spørsmålet er ikke om vi klarer å
skaffe nok bibler som kan bæres inn i
verdens mest folkerike nasjon. Men vil
de troende måtte vente lenge på å få sin
egen bibel, rett og slett fordi vi ikke har
økonomiske ressurser til å trykke flere?
Vi har i tro bestilt papir for ytterligere
100.000 bibler. Vi tror at Guds folk vil
ta imot utfordringen vi står overfor. For
bare 200 yen (ca. 14 kr) kan vi trykke og
levere en bibel av høy kvalitet til Kina.
I dag leste jeg et brev fra en evangelist
i Anhui-provinsen i Kina. Brevet var
skrevet til en annen organisasjon som
arbeider for å møte landets enorme
bibel-behov. Han skrev følgende:
«Jeg har vært en omreisende evangelist
i mange år i fjerntliggende områder av
vår provins. I lang tid har vi kjempet for
å få tak i bibler, men nå som du leverer
Guds ord til oss, har vi fått en ny styrke
og dybde som tidligere manglet i vår
tjeneste.
Mange ganger har vi forkynt evangeliet
i en landsby, for siden å komme tilbake
og finne at beboerne tror og mener
mange falske ting. Det er fordi de
ikke har en bibel til å rettlede dem i
sannheten.
Gud velsigne deg og takk så mye for at
du gir oss bibler.»
Roald Liland
Misjonær i Japan
Inga og Roald Lidal kan kontaktes
på e-post: [email protected]
Kasserer: Jorun Løklingholm
E-post: [email protected]
Bank: 3495 20 41810
Post: 0530 31 88349
Gudshus: Bethelkirken i Karwi.
DFEF sitt arbeid i India
I 100 år har DFEF hatt et misjonsengasjement i India. Det hele
startet med at Dagmar Gregersen (Engstrøm) og Agnes Thelle
reiste ut i 1910. Senere samme år kom også Henrik Engstrøm.
Tekst og foto: Bjørn S. Olsen
Det var vel først og fremst Anna Jensens
arbeid som fikk størst betydning for
DFEF i de første årene. Hun reiste ut i
1914. Etter hvert kom det misjonærer
på «løpende bånd». I 1948 reiste Åse
Jørgensen og Anne Marie Grøthe ut.
Disse har hatt sitt hovedvirke i Karwi.
Åse Jørgensen avsluttet sin aktive
tjeneste i Karwi i 2006, mens Anne
Marie Grøthe fortsatt holder til i Karwi.
Strålende eksempel
Arbeidet på misjonsstasjonen i Karwi
var i sin glanstid et strålende eksempel
på hvorledes misjonærer var med på
å skape en forandring i samfunnet.
Karwi var en liten landsby med stor
nød. Fattigdom, analfabetisme, og
sykdommer skapte store utfordringer.
I dette området bosatte misjonærene
seg og bygget opp et diakonalt arbeid
som skapte en bedre hverdag for de
lokale beboere. De bygget både klinikk
og skole, parallelt med kirkebygg og
evangelisk virksomhet. På det meste
gikk 1.300 elever på skolen og 1.000
behandlinger ble foretatt hver dag
på klinikken. I tillegg ble det oppført
boliger både for leger og andre ansatte
samt for evangelister. I dag fremstår
misjonsstasjonen i Karwi som et lite
samfunn i samfunnet. Skolen og
klinikken ligger på hver sin side av
byen.
I dag opplever vi dessverre at DFEFs
diakonale- og misjonsarbeid i Karwi
bare fremstår som en skygge av
seg selv. Mye av dette skyldes at
samfunnsutviklingen i India har
gått fremover og at det i dag finnes
overetablering av skoler samt at staten
har bygget sykehus i de fleste områder.
Dette gjør at «konkurransen» om
«kundene» har blitt større og man må
kunne tilby noe de andre ikke kan tilby.
Visjon må fødes
Samtidig er det ikke til å stikke under
stol at vi som bevegelse har hatt store
utfordringer rundt vårt engasjement i
Anne
Marie
Grøthe
hun de siste årene har hatt
to slag, og hun er for tiden
helt avhengig av pleie og
av hjelpemidler. Hennes
slektninger i Norge og
misjons- og hjemmeutvalget
har flere ganger gjort
forsøk på å bringe denne
trofaste Herrens tjener
tilbake til Norge, men
uten å lykkes. Noen
Svekket helse: ganger har hennes vilje
Anne Marie Grøthe har hatt en lang tjeneste som misjonær i India. stanset tilbakevendingen
til gamlelandet, mens det
I en alder av 92 år bor Anne Marie
andre ganger er helsetilstanden som har
Grøthe fortsatt i det landet hun har viet
stoppet det.
sitt liv til. Dessverre er Anne Maries
Ved vårt besøk fikk vi bruke en del tid
helsetilstand sterkt svekket etter at
sammen med Anne Marie og hennes
fosterdatter Doris. Det var ikke mulig
30
desember 2012
Muntre: Glade barn
deltar på møte i Bethelkirken.
Karwi de siste årene. Mye av disse
utfordringer går på at de som skal
drive arbeidet videre gjør dette ut fra
de rette innstillinger og forutsetninger.
En visjon kan ikke arves, den må
fødes. Misjonærene som har bygget
opp arbeidet i Karwi har gjort dette
ut fra sterke visjoner og har etterlatt
seg en god arv. Utfordringen vi nå står
overfor i Karwi er å finne den som
vil bære visjonen videre. Alt ligger
til rette for at vi som bevegelse også i
fremtiden kan skape en forskjell for
beboerne i Karwi og områdene rundt.
Titusener av mennesker venter fortsatt
på å få høre evangeliet om Jesus Kristus
forkynt både gjennom ord og gjennom
handling. Vi oppfordrer misjonsvenner
til å huske Karwi i deres bønner. Be om
at Gud oppreiser mennesker som vil
bære visjonen videre.
å holde en konversasjon med denne
Herrens kvinne i Karwi, men små
utvekslinger av ord og uttrykk var det
mulig å forstå. Likeledes var det mulig å
tyde hennes mimikker og delaktighet i
samtalen som gikk rundt bordet. Anne
Marie forstod og kunne til en viss grad
gjøre seg forstått på både på Hindi,
engelsk og norsk.
Selv om DFEF for år tilbake offisielt
avsluttet Anne Marie Grøthes tjeneste
som misjonær for bevegelsen, med
bakgrunn i hennes høye alder, føler vi
likevel at vi har en moralsk forpliktelse
til å sørge for at Anne Marie få en verdig
avslutning på sin jordiske livsreise. Hun
har levd et liv som har satt spor etter
seg i Karwi. Hun står igjen som en av
kjempene i Guds arme.
India
En førstereisgutts
betraktning av India
I løpet av livet har jeg vært i mange land og
opplevd mange kulturer. I tjenesten som misjons- og
hjemmesekretær har jeg fått besøke mange av de
landene som DFEF har engasjement i.
Det er en stor berikelse å få reise rundt
i verden på denne måten og lære andre
kulturer å kjenne på en måte man
ikke får gjort som charterturist på
pakkereise. Etter hvert blir man ganske
blasert i forhold til det å reise, samtidig
som man verdsetter mer det gode livet
hjemme i Norge.
Når jeg nå skal prøve å beskrive India er
det vanskelig. Ikke fordi det ikke er mye
å skrive om, men fordi det er vanskelig
å beskrive noe som er så diametralt
annerledes enn hva vi er vant til.
Lyder og lukter
Hvordan skal man beskrive lyden av
biler som tuter, sykler som ringer,
tuktuker som brummer og mennesker
som skriker? Hvordan skal man
beskrive lukten av tusenvis av små bål
som brenner i de små handelsbodene
hvor de lokale forsøker å skape seg
en inntekt ved å koke mat og selge
til forbigående sultne? Eller lukten
av de små søppelbålene som brenner
rundt omkring på veiskuldrene. Eller
lukten av ekskrementer fra hunder,
okser, bøfler, geiter, griser og andre dyr
som lever sine liv i sameksistens med
mennesker i de travle gatene.
Hvordan beskriver man synet av det
mangfoldet av fargerike stoff som
kvinnen draperer rundt seg når de
beveger seg i det offentlige rom og
som kalles for sarier. Et fargekart
av dimensjoner. Eller fasaden
på bygningene som er malt i all
verdens farger, alt etter som hvilke
farge de måtte ha på lager hos den
lokalefargehandler.
Hvordan beskriver man trafikken i et
land hvor det ikke finnes trafikkskilt,
hvor det for oss vestlige ser ut som
om det er anarkistiske tilstander i
kjøremønsteret. Et land hvor man
tilsynelatende mener det er viktigere
med et godt signalhorn på bilen enn
gode bremser. Et trafikkmønster hvor
den minst prioriterte part i trafikkbildet
er fotgjengeren. Selv feet og løsbikkjene
slipper letter fra det i trafikken enn
mennesker, som ikke har annet valg
enn å gå til fots. Hvordan beskriver man
et land hvor det ikke er fullt i bilen før
bilen kneler på grunn av tyngden på
summen av mennesker og bagasje?
Soloppgang ved Ganges
Hvordan kan man beskrive opplevelsen
av å vandre langs bredden til den hellige
elven Ganges en morgen ved soloppgang
og se hvorledes hinduene valfarter til
Renselse: Det var en opplevelse å se indere bade i
Ganges skitne og bakteriefylte vann.
elva for å foreta renselsesbadet i en av
de mest bakteriefylte elver i riket. En elv
hvor man på den ene bredden brenner
døde lik og heller asken ut i vannet,
mens man på den andre siden fisker fisk
og selger på det lokale marked. En elv
hvor religion møter kommersialisme,
hvor man må forhandle pris med de
lokale hellige menn før man kan få en
velsignelse, eller få gravlagt sin kjære
ved å helle asken ut på elven.
Spennende land
Hvordan beskriver man et land med 1,2
milliarder mennesker, hvor 90 prosent
av befolkningen regnes som unådde
i forhold til kristentroen? Et land
hvor troen på gjenfødelsen som et
vesen av lavere stand i neste liv er den
styrende faktor for folks valg. Et land
hvor menneskets verdi er avhengig
av hvilken kaste du tilhører. Et land
hvor kveget har bedre livskvalitet enn
menneskene.
Hvordan beskriver man India? Et
spennende land med store muligheter
for Ham som er veien, sannheten og
livet. Et land som pirrer sansene og som
man gjerne kommer tilbake til. Et land
å bli forelsket i. Et misjonsland!
Førstereisgutten:
Bjørn S. Olsen
Misjons- og hjemmesekretær
NR 11 2012
31
Hvor kloke var egentlig
De vise menn?
Det var kunnskapen som gjorde at De vise menn ble
benevnt som vise. La oss se på hvilke egenskaper de hadde
som gjør at vi fortsatt kan kalle dem vise. Kan vi ta til oss
noe av den visdommen?
32
desember 2012
I lystig lag har spørsmålet vært stilt:
Hva hadde skjedd hvis tre vise kvinner
oppsøkte Jesus i stedet for tre vise
menn? Svar: De ville ha spurt om veien
så de kom fram i tide, de ville ha hjulpet
til ved fødselen, rengjort stallen og hatt
med søte små antrekk som Jesusbarnet
kunne brukt.
Månedens preken
Men Bibelen forteller om vise menn,
ikke kloke kvinner. Vi tenker gjerne
på disse mennene som en del av
juleevangeliet, selv om de ikke var
til stede den første julen. De kom
sannsynligvis ikke før godt over et år
senere.
Hvor mange var det? De fleste antar
tre siden det nevnes tre gaver. Men det
kan ha vært mer. Vi vet ikke. Hvem
var de? De hadde viet livet til studium
av stjernene, men mer enn det, vet vi
ikke. Hvor var de fra? Noen har antydet
Arabia, Babylon, Persia. Vi vet ikke
annet enn at de kom fra øst.
Forholdene rundt disse mennene forblir
et mysterium, selv den dag i dag. Alt
vi egentlig vet om disse menn er at de
ble kalt kloke menn. Spørsmålet i dag
er: Hva gjorde dem så vise? Og enda
viktigere; hvordan kan vi være like
dyktige i dag?
I. De var kloke i sin beslutning om å
søke Jesus
De erkjente at Gud hadde noe viktig
på gang. Disse vitenskapsmenn brukte
sin viten til å oppsøke og finne jødenes
konge. De hadde ikke all kunnskap da
de startet, men de hadde nok til å vite at
de trengte å søke.
Ikke alle vitenskapsmenn i dag blir ledet
til å erkjenne Gud. Mange har i stolthet
vendt seg bort fra Herren. Men disse
mennene hadde en overbevisning, ikke
bare om Guds eksistens, men om Guds
aktive inngripen i menneskeheten.
Rom 1 og Sal 19 taler om Guds kraft
og kreative håndverk demonstrert på
himmelen. Mens de studerte i natten
ble deres oppmerksomhet trukket til en
bestemt stjerne. Noen av våre moderne
vitenskapsmenn har gjort antakelser om
denne «stjerne». De har antyder at det
kunne være en komet, eller en stjerne
som gikk i nova, eller kanskje en spesiell
krysning av planetene. Egentlig trenger
vi ikke å forstå hvordan Gud utførte et
bestemt mirakel før vi aksepterer det.
II. De anerkjente at Guds ord ble
åpenbart for dem
Da disse kloke menn gjorde sine
undersøkelser, hadde de bare Det gamle
testamente til rådighet. Vi kan ikke
vite hvor mye av Ordet de faktisk leste.
Men én ting vet vi: De måtte ha nok
kunnskap om Skriften til å vite at en
Messias skulle komme. De hadde ikke
alle svarene, men de hadde nok til å
vekke hungeren etter mer.
Du og jeg har mye mer informasjon.
Vi har hele Guds ord, både Det gamleog Det nye testamente. Gud ønsker å
snakke med deg, hvis du er villig til å
lytte. La Gud tale til deg gjennom sitt
ord.
III. De var kloke i måten de søkte etter
Jesus
Det er mulig at disse mennene måtte
reise over 100 mil i sin søken. I Matt
2,16 leser vi at Herodes besluttet å drepe
alle guttebarn under to år. Det kan være
en indikasjon på at det tok det dem
nesten to år for å finne hvor Jesus var
etter at stjernen dukket opp. Det var
et langtekkelig søk. Det betyr at de var
innstilt på å søke til de fant svaret. Dette
var ikke et øyeblikks innfall. De var
bestemte på å lete til de fant. Er du like
fast i dine åndelige søk?
Kanskje var de gjenstand for
latterliggjøring (følge en stjerne?!). I
så fall ble de ikke skremt fra sitt mål.
Var denne reisen kostbar? Uten tvil.
De trengte mat og losji for en lang
tidsperiode. Ble de noen gang lei? Var
det til tider sykdom? Mistet de noen
gang motet? Følte de noen gang for å
avslutte? Antakelig er svaret på alle
disse spørsmålene «ja». Men de holdt ut.
Hvor sulten er du i din søken etter Gud?
IV. De var kresne i sitt søk
De vise menn var kloke nok til å søke
råd. Men de var kresne i hva de kunne
akseptere og hva de avviste. Da Herodes
hørte mennenes budskap søkte han
også råd. Kongens menn var kloke i
hodet, men ikke i hjertet. De fortalte ut
fra Skriften hvor Messias skulle fødes
(Matt 2,5-6 og Mika 5,2). De vise menn,
som var virkelig kloke, var villige til å
akseptere dette som retning for neste
etappe.
Men de var kloke nok til å forstå
kongens baktanker. Kong Herodes sa at
når de fant denne Messias ville også han
komme og tilbe. Fine ord, men de kom
fra et hjerte fylt av sjalusi og hykleri.
Det forstod Østens menn.
V. De var besluttsomme i sin søken
Gud ledet mennene til bestemmelses­
stedet. Men hvilken overraskelse møtte
dem! De trodde de skulle til en konge,
men kom til en fattig familie. En ting er
å begynne et søk. Noe ganske annet er å
akseptere resultatet det fører til.
De vise menn ble ikke avsporet av
kjødets lyst, nytelsen og komforten i
Herodes´ slott. Er du den type person
som alltid spør «hva får jeg ut av dette?»
De ble ikke avsporet av hva de så.
Kristus så ikke ut som en konge. Han så
ut som en vanlig jødisk gutt fra en fattig
jødisk familie. Men de så noe utover det
fysiske utseende og merket Guds kraft
og tilstedeværelse.
De ble ikke avsporet av stolthet. Voksne,
velstående menn var ydmyke nok til å
bøye kne, tilbe og anerkjenne denne lille
pjokken. Er du villig til å legge din vilje
i Guds hånd? Er du forberedt på å gjøre
ting på Guds måte?
De var kloke i sin hengivenhet ved
avslutningen av sin søken (Matt 2,11).
Når de endelig hadde funnet Messias,
ga de ham gaver en konge verdig. Hør!
Det er ikke nok bare å oppdage hvem
Jesus er. Vi kommer til kort hvis vi bare
oppdager visse sannheter om ham uten
også å gi oss til ham i tro og tilbedelse.
VI. De ga kostbare gaver
Gull til en konge. Dette edle metallet
har åpenbar verdi. Det er en gave som
passer å gi til kongelige. Gud fortjener
det aller beste vi har – og mer enn det.
Røkelse til Den hellige. Røkelse er nevnt
mange ganger i Bibelen. Den ble brukt
til den seremonielle røkelsen i jødenes
tilbedelse, både i forbindelse med offer
og bønn. Denne aromaen var alltid
til stede i templet. En slik velduft er et
bilde på lovsang og tilbedelse av Jesus
som Guds hellige. Gi ham alltid denne
gaven.
Myrra til offerlammet. Myrra er en
aromatisk salve utvunnet fra trær
og busker i både Nord-Afrika og i
hele Østen. Myrra ble brukt i Egypt i
mumifiseringsprosessen. Det var en
forsmak på Jesu offer.
For 2000 år siden ble Jesus født. Gud ble
menneske. Har du søkt ham og funnet
ham ennå? Hva kan du gi ham denne
julen som er verdig en hellig konge? Vi
har sett på flere punkter som viser at De
vise menn var vise.
Vær vis du også!
Kilde: yahoo, sermon/OS
NR 11 2012
33
MISJONSKVITTERINGER:
Innkommet fra 1. januar til 30. september 2012.
SWAZILAND
Swaziland-misjon
Barnearbeid
kr.75.500,00
Evangelisk arbeid
kr. 50.000,00
Helsearbeid kr. 2.400,00
Kasserer: Berit Weiby
Sødal Terrasse 3 B, 4630 Kristiansand
Bankgiro: 3060.22.48492
SØR-AFRIKA
Santa og Torleif Sørlie
Innkommet kr. 177.152,00
Kasserer: Kjell Tangen
Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim
Bankgiro: 8220.02.84298
Postgiro: 0532 1358308
INDIA
Anna Marie Grøthe
Innkommet
kr.45.050,00
Kasserer: Roald Halvorsen
Nyli Ringv.30, 4844 Arendal
Bankgiro: 7310.30.46065
Postgiro: 0530 1825058
Midler til A. Hogstads skolestipend
Evang.arbeid.kr.
Skolestipend:
kr.31.390,00
Datamaskiner til skolen kr.
Kasserer: Vidar Aronsen
Kastanjeveien 16 A, 3022 Drammen
Bankgiro: 2200.52.42499
Postgiro: 0540 0841146
SRI LANKA
Svend T. Svendsen
Innkommetkr.
Kasserer: Bjarne Helgesen
Askeveien 7, 3181 Horten
Bankgiro: 3991.40.10431
JAPAN
Kjersti og Vidar Aronsen
Innkommet
kr.336.232,00
Bibelspredning
kr.97.046,00
Evangelisk arb.
kr. 16.900,00
Diverse kr.
Gave India kr. 43.181,00
Kasserer: Hanne Falk Gabrielsen
Eventyrveien 40, 3055 Krokstadelva
Bankgiro: 6138.06.24345
Postgiro: 0530 1875772
34
desember 2012
Inga og Roald Lidal
Innkommet kr. 280.262,00
Bibelspredning
kr.51.200,00
Kasserer: Jorunn Løklingholm
5440 Mosterhamn
Bankgiro: 3495.20.41810
Postgiro: 0530 3188349
Eva og Geirr Standal
Innkommet
kr.4.742,50
Evang.arbeid
kr.19.350,00
Annetkr.
Kasserer: Tanja Naglestad
Njerveåsen, 4521 Spangereid
Bankgiro: 3138.10.25244
ARGENTINA
Sosialprosjektet ”Nytt Håp”
Innkommet
kr.341.241,00
Kasserer: Grethe Gravdal
Nysæterneset 37, 5415 Stord
Bankgiro: 3361.10.37185
Irene og Jan Andrè Langåker
Innkommet kr. 147.591,00
Prosjekt kr. 1.500,00
Bygg kr.
Kasserer: Alf Inge Flokketvedt
Nettaveien 21, 4275 Sævelandsvik
Bankgiro: 3361.12.24422
Anita og Jan Bjarne Skrøvje
Innkommet kr. 49.223,00
Kampanjevirks.
kr.31.257,00
Kasserer: Tor Arne Lohne
Røsslyngbakken 2, 4513 Mandal
Bankgiro: 3138.51.24557
Postgiro: 0540 0761053
Olaug og Berner Solås
Innkommet
kr. 269.200,00
Kasserer: Marit Einarsen
Rundhagen 11, 4276 Vedavågen
Bankgiro: 3361.64.08998
BRASIL
Turid Dahl Stokland
Innkommet kr. 231.212,00
Sosialt arbeid kr. 44.900,00
Kasserer: Anne Maud Sjøen
Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen
Bankgiro: 3361.11.39360 underhold
Bankgiro: 3361.11.39379 sos arb.
Ragnhild Kihle
Innkommet kr. 9.500,00
Skoleprosjekt
kr.113.391,50
Kasserer: Harald Aasheim
Valeurgt. 7 A, 3181 Horten
Bankgiro: 1638.11.54487, underhold
Postgiro: 0532 0873950 til skoleprosjekt
Barnehjemmet i Cambara
Barnehjem
kr.292.370,00
Kasserer: Turid Linnerud
Postboks 50, 1801 Askim
Bankgiro: 1100.10.88655
May-Lise og Gunnar Standal
Innkommet evang.arb. kr. 54.899,00
Kasserer: Turid og Finn Oddvar Rygh
Austadveien 70, 3034 Drammen
Bankgiro: 5140.05.39425
Postgiro: 0530 2907848
MEXICO
Rose og Rino Høiland
Evangelisk arb.
kr. 119.256,50
Prosjektkr.
Kasserer: Ellen Åse Thu
Kongeveien 22, 3188 Horten
Bankgiro: 9004.05.21207
FRANKRIKE
Åse og Stig Andreasson
Evangelisk arbeid kr. 37.950,00
Kasserer: Magnus Frosterød
Sjulerød, 1592 Våler
Bankgiro: 1080.17.88055
SPANIA
Borghild og Eddie Bakke
Innkommet kr. 337.947,50
Evang. arbeid kr. 92.000,00
Støtte til husleie kr. 40.000,00
Prosjekt ”Sions berg”
kr. 20.672,50
Kasserer: Arna Fossdal
Planteskogvegen 21 C, 4438 Sira
Bankgiro: 3030.23.38651
Tordis og Daniel Dahl
Evang. arbeid
kr. 8.000,00
Kasserer: Mette Olsen
Skutebergv. 26, 4276 Vedavågen
Bankgiro: 3361.64.08920
Postgiro: 0530 2703452
Tone Dysjaland
Innkommet
kr.76.350,00
Barne- og ungdomsarb. kr. 9.709,00
Leiropphold ungdom kr. 5.662,00
Kasserer: Unni Sele
Turnveien 2, 4352 Kleppe
Bankgiro: 3290.20.33717
LATVIA
Daina og Lars Gundersen
Innkommet kr. 12.700,00
Evangelisk arbeid
kr.
Kasserer: Øyvind Gamst
Vinneslia 13, 3057 Solbergelva
Bankgiro: 5194.05.02865
Postgiro: 0531 4826657
De Frie Evang. Forsamlinger
Østeuropamisjonen ”En hjelpende
hånd”
Innkommet
kr.107.350,00
Kasserer: Ådne Fardal Klev
Fokvelland, 4580 Lyngdal
Bankgiro: 3085.30.12625
Postgiro: 0530 1619725
Bra bla´
Abonnerer
til mange
Jeg leser alltid hele bladet, men ikke
alt på én gang. Når jeg har en ledig
stund tar jeg fram Det gode budskap
og leser videre fra der jeg var kommet.
Noen artikler er ekstra gode. Dem
vil jeg ta vare på. Det vil si, jeg tar jo
vare på hele bladet – til konas store
fortvilelse. Hun vil ha det ryddig, men
jeg vil ta vare på de gode artiklene
som treffer meg.
Jeg har ikke mindre enn fem
abonnement på Det gode budskap. Jeg
vil så gjerne at barna mine skal lese alt
det fine som står i Budskapet og holde
seg orientert blant De frie venner.
Derfor abonnerer jeg; ett blad til meg
og kona, resten til barna mine.
Jeg vil også oppfordre andre til å gjøre
det samme: Gi et abonnement på Det
gode budskap til noen du mener bør
lese det!
Johannes Wilskog
Rygge
UKRAINA
Arbeid i L`viv
Innkommet
kr.17.300,00
Nasjonale arbeidere
kr. 2.700,00
Kasserer: Vidar Tjomsland
Omlandsneset 11, 4616 Mandal
Bankgiro: 3138.25.45470
Nå er det jul
NORGE
Skråblikk på Ordet
De Frie Evang. Forsamlinger
Arbeid i Nord-Norge
Innkommet
kr.75.758,00
Kasserer: Liv-Berit Gundersen
Magnus Barfotsgt.62
3046 Drammen
Bankgiro: 2200.26.61334
Postgiro: 0532 1271881
Nå er det jul, tenk så stort
Nå feirer vi det Frelseren har gjort.
Han forlot himmelens glede
Ble født som et menneske og lagt i en
krybbe her nede.
For Kongenes Konge så det fattig ut,
men englene sang på marken ut:
Ære være Gud i det høyeste og Fred på
jord,
Messias er født, vår konge god.
Det var jubel den natten i Betlehem
Maria var i undring for alt som var
hendt.
Den mørke natten ble strålende lys
Engleskaren sang av jubel og fryd.
Se, jomfruen skal bli med barn og føde
en sønn, og de skal gi ham navnet
Immanuel – det betyr: Med oss er Gud
(Matt 1,23).
Gunn Synnøve Hammersland
NR 11 2012
35
Bestill et abonnement
på telefon 33 06 54 54
Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes
Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes
Vil du bli Det gode budskaps
Ambassadør
Vi trenger ambassadører over hele Norge for å
representere Det gode budskap og melde fra om små
og store hendelser som skjer blant de frie venner.
• Du må kunne følge med i hva som skjer på ditt lokale plan
• Du bør kunne uttrykke deg godt skriftlig
• Du bør ha et digitalt kamera og håndtere dette greit
Send meil til [email protected] Fortell om deg selv. Eller ring
970 26 449 for mer info. Hører fra deg!
Oddwin Solvoll
Redaktør
Velkommen til
Gavelstad
Gårds- og turisthotell i
Vestfold
Din annonse her!
Ring 33 06 54 54
36
desember 2012
– Hotellet med en
familiær tone, et interiør
som skaper trivsel og
natur som tilfredstiller
alle behov
Tlf: 33 15 59 99
www.gavelstad.no
Nytt fra misjons- og hjemmekontoret
Som det fremkommer et annet sted i dette
bladet har representanter fra MHU vært
ute på enda en misjonsreise, denne gang
til India. Det ligger innenfor misjons- og
hjemmeutvalgets arbeidsoppgaver å sørge
for god kontakt mellom misjonærene/
misjonsarbeidet i utlandet og bevegelsen i
Norge. Det er i utgangspunktet lagt opp til
to planlagte misjonsreiser i året. I tillegg
hender det at man må reise på mindre
planlagte turer.
Utfordringer i Karwi
Misjons- og hjemmeutvalget jobber aktivt
med å evaluere DFEF sitt engasjement i
Karwi, med tanke på å finne en løsning
for det videre arbeidet på stedet. De
siste årene har Karwi hatt særdeles stor
oppmerksomhet fra MHU sin side, uten
at vi dessverre har opplevd å komme
videre i utfordringene. Det vil bli for
innfløkt å skulle informere om de faktiske
utfordringer vi har hatt og har i Karwi,
men mye av problematikken handler
om kulturelle forhold og om juridiske
forskjeller mellom Norge og India. Disse
forskjeller gjør det vanskelig for DFEF
som misjonsbevegelse å få kontroll over
eiendom og pengeforbruket på stedet. Som
aktør innen det arbeidet som drives i Karwi
opplever vi at vi nå står ved et veiskille hvor
fremtiden for vårt engasjement blir avgjort.
Misjons- og hjemme­sekretæren på menighetsbesøk
Misjons- og hjemmekontoret ønsker å være
et bindeledd mellom de lokale menigheter
Misjons- og
Hjemmekontoret
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Konto: 8220.02.84050
Redaktør
Oddwin Solvoll
Fjordveien 26, 1532 Moss
Tlf: 970 26 449
E-post: [email protected]
og fellesskapet i bevegelsen. Derfor er det
innenfor misjons- og hjemmesekretæren
sine arbeids­oppgaver å besøke de lokale
menigheter. I høst har Bjørn S. Olsen vært på
besøk i Eiken og Åseral, i Verdalen, Mjøndalen samt i Skudeneshavn.
På et menighetsbesøk ønsker sekretæren
å være med i flest mulig samlinger for
på den måte å få et godt bilde av det
engasjement som råder i menighetene
samt å nå flest mulig med informasjon og
oppmuntring. I tillegg søkes det å få til et
møte med lederskapet hvor man fra hver
side informerer om det arbeid som drives,
samt har dialog om felles utfordringer og
muligheter.
Etter nyttår har misjons- og hjemme­
sekretæren åpen kalender og tar gjerne
imot invitasjon fra menigheter. Kostandene
for den lokale menighet ved et besøk av
sekretæren blir det samme som for besøk
av en forkynner, møtehonorar samt reiseutgifter.
Misjonskalenderen
oktober 2012
Pr. 31. oktober 2012 ligger
innsamlede midler gjennom misjonskalenderen
på eksakt samme nivå som
i 2011. Det er totalt samlet
inn 218.500,-. Det betyr at
det i oktober måned var
en liten nedgang i inn­
samlede midler i forhold
til året før. VI takker
trofaste givere til misjonen
for de midler som blir gitt
på denne måten.
God jul og et godt nyttår
Vi på misjons- og hjemmekontoret vil på
denne måten få ønske alle en riktig god
jul og et velsignet nyttår. Vi vil takke alle
dere som rundt i det ganske land gjør en
tjeneste for Guds rikes utbredelse i Norge,
i de forskjellige aktiviteter og møter som
drives gjennom de lokale menigheter. Vi
vil også hilse til våre misjonærer som tjener
Gud i fremmede land i andre kulturer. God
jul også til alle dere som på en eller annen
måte er engasjert i de felles tiltak som vi har
innen DFEF.
Misjons- og
Hjemmesekretær
Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72,1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
E-post: [email protected]
Ekspedisjon
Det gode budskap
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Misjonskalenderens
konto 8220.02.84069
Kontorsekretær
Tina Celand
Heianveien 83, 3175 Ramnes
Mobil: 938 22 579
E-post: [email protected]
Kontakt Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. Portotillegg kr 50,–
til utland. Abonnementet er bindende og løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme
den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned).
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder
Haldor Aasebø
Høgevegen 12, 6260 Skodje
Mobil: 928 80 077
E-post: haldor.aasebo@
skodje.kommune.no
Konto 3000 15 47522
Trykk 07-gruppen
Grafisk design Reklamehuset Wera
www.wera.no
DGB på nett
www.detgodebudskap.no
NR 11 2012
37
Betesda Eiken
Onsdag
annenhver
Torsdag
Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior
kl. 19.00 one80 tennplugg
kl. 19.00 – 21.00 Bønn
kl. 19.30 Møte
kl. 20.00 one80 (en gang i måneden)
Velkommen
Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge
Søndag kl 18.00 Møte
Fredag kl 19.00 Møte
Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse
Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog
Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984
Epost: [email protected]
www.solstrand-camping.no
/solstrandcamping
Betania Åseral
Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver)
Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)
Søndag kl.11.00/19.00 Møte
www.betaniaaseral.no
Tlf: 382 56 437 - Fax: 382 59 221
Postboks 102, 4520 Lindesnes
Velkommen
Torsdag Fredag
Søndag
Søndag kl 11.00 Høytidsmøte
kl 19.00 Sang og musikkmøte
Torsdag kl 19.30 Bibelkveld
For oppdatert program:
www.sionmoster.no
Velkommen til DFEF i Stavanger
www.evangeliehuset.net
Tirsdag kl. 18.30 Bønn
Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte
Søndag kl. 17.00 Møte
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
19:30: Bønnemøte
18:30: Junior
20.30: Ungdomsmøte
11:00: Søndagskule • 18:00: Møte
Velkommen til SION
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Den Frie Evangeliske Forsamling
Fløenbakken 57, Bergen
Møter hver fredag og søndag kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Gudstjeneste søndager kl. 11.00.
Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak.
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
Velkommen til DFEF i Bergen!
Klippen
Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE
Søndager Møte kl 18
Formiddagstreff
(kl 11 fra St.Hans til skolestart) Første onsdag i mnd kl 11 fra
feb–juni og sept–des
Torsdager kl 19
Varierer med møte, bønn og
samtale (og sangkafe kl 18)
Velkommen til Klippen
Annenhver torsdag kl 1730–1900
Mottak av klær til Øst Europa
(ikke januar og sommerferie)
E-post [email protected]
Tlf 90621552
www.floenkirken.no
arbeidet de drev. Han kaller seg ikke
kristen, men de er glade for at han har
en slik positiv holdning.
Det var på et av disse besøkene at Linda
la merke til høvdingens trette føtter.
Hælene var tørre og sprukne. Tåneglene
gule og krokete. Vi skjønte at det ikke
lenger var noen kvinne som hadde
omsorg for ham på hans gamle dager.
Linda spurte forsiktig om vi kunne tilby
litt fotpleie. Han nikket alvorlig, og for
å bekrefte svaret så han ned på de skitne
bena sine.
Linda og jeg fant fram bøtte, salt, salve
og negleklipper. Sakte vasket vi føttene
hans, skrapte vekk den inngrodde
møkka. Modig viste han fram den ene
fingeren sin, fingertuppen manglet etter
en ulykke for mange år siden. Mens jeg
holdt handa hans, tenkte jeg på hvor
mye Gud elsker denne rynkete handa.
Ved høvdingens
føtter
Når vi arbeiderved Jesu side, uansett hvor vi er eller hva vi
gjør, vil mennesker huske vellukten vi etterlater oss.
Mahahe er en idyllisk landsby som
ligger langs elva Kavango i Namibia.
Høye, sterke eukalyptustrær står rundt
de små husene som er laget av strå
og stein. Rundt oss kan en se typiske
landsbyscener: Unge jenter med
vannkanner på hodet, magre hunder
som tar en lur i skyggen, kaklende
høner, menn som plystrer mens de
bygger et nytt hus.
– Vi var på vei til å besøke høvdingen
i Mahahe, forteller Madeleen Olwage.
– Fordi han er den øverste lederen i
landsbyen, hadde jeg ventet å møte en
militæraktig mann, streng, kortfattet
og overmodig. Men da sønnen hans tok
oss til hytta hvor han bodde, var det
mer som å treffe en bestefar. Han hadde
det gamle, tålmodige ansiktet av en
vis mann. Han var stillferdig og smilte
mye.
Det var for seks måneder siden at en av
OM Namibias arbeidere, Linda, hadde
bestemt seg for å flytte til Mahahe. Hun
insisterte på at det var viktig å ha et
godt og tillitsfullt forhold til høvdingen.
– Jeg føler det nesten som om jeg er
hans datter, sier hun.
Jeg kunne se hvorfor. Med en gang
aksepterte han oss som om vi var hans
egne barn. Da vi spurte om livshistorien
hans, snakket han ivrig om livet som
arbeider i sør-afrikanske gruver. Etter
at et misjonærpar kom til Mahahe for
tre år siden, viste han stor velvilje mot
Jeg smurte salve på hendene og føttene
hans da han plutselig spurte om den
deilige lukta. Salven var parfymert med
magnoliablomster.
– Dette var en god madie, konkluderte
han.
Jeg bare stirret på han. Madie er
kjælenavnet mitt! Nå fikk jeg også lære
at madie betyr velluktende salve eller
krem på det lokale stammespråket.
I det øyeblikket følte jeg Guds ånd
oppmuntre meg. Noen ganger føler vi
at vi ikke har mer å gi i vår tjeneste enn
disse små, upåaktede gjerningene. Noen
ganger må vi rett og slett bare vaske
føttene til en høvding og la Gud gjøre
resten. Når vi arbeider ved Jesu side,
uansett hvor vi er eller hva vi gjør, så
vil mennesker huske den vellukten vi
etterlater oss.
Og det er nok.
Thorleif Sørlie
Misjonær og personalleder i
Operasjon Mobilisering
NR 7 2012
Returadresse:
Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle
Gjensyn
med Milly
og Oddny
På sangkafé på Oven ble det
gjensyn med Milly og Oddny og
sangene de pleide å synge.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
– Jeg må innrømme det med en gang:
Jeg var forelsket i Milly og Oddny, røpet
Terje Søgaard da han innledet sangkafémøtet på Oven. Det var han som hadde
fått søstrene Kårtvedt til Råde for å
synge sine kjente sanger.
Det var på slutten av 1960-tallet
og begynnelsen av 1970-årene at
Milly og Oddny var ettertraktede
sangevangelister. De ga ut flere plater,
både EP og LP-er. Men plutselig ble de
borte.
I kafé-pausen fikk Det gode budskap en
prat med søstrene.
– Hvor ble det av dere, dere ble søkk
borte?
– Så helt borte var vi vel ikke. Vi
giftet oss og bosatte oss med 50 mil
imellom. Det gir sine begrensninger.
Vi fikk etter hvert fire barn hver noe
som krever mye oppmerksomhet
hjemme, forklarer de to. Selv om de
var aktive på hjemmebane, deltok de i
ulike arrangementer som teltmøter og
kampanjer, blant annet fast innslag i
Sarons Dal-stevnet.
sikalsk ut vikling.
har det vært en mu
m
hje
rt
vå
ert
e før.
hv
i
aktive
ertoaret de hadd
Mens vi har vært
har det samme rep
m
so
y
Sangsøstre:
dn
Od
og
illy
det gamle, sier M
Men vi holder på
Nå er barna voksne, Milly har avsluttet
sitt arbeidsliv og Oddny kommer snart
etter. Det gir muligheter for til en viss
grad å ta opp igjen evangelisten som
fortsatt bor i dem.
Milly heter i dag Iversen og bor på
Nesodden. Oddny Omdal er bosatt i
Kristiansand. De har henholdsvis syv
og seks barnebarn.
Fikk prestebesøk
Søstrene Kårtvedt vokste opp på Åsane
utenfor Bergen. De tilhørte Kirken og
det var der de begynte å synge sammen.
– Da vi døpte oss kom presten på besøk.
Han mente det godt, ville advare oss.
Men vi hadde da allerede gått inn i
Tabernaklet, forteller Milly.
De kristne ungdommene i Bergen
holdt mye sammen. Milly og Oddny
var derfor mye sammen med
ungdommene fra Skostredet 17.
Men sangevangelistene reiste mest i
pinsemenigheter.
– Først reiste vi bare på fritiden.
Etter hvert gikk all fritid med til
møtevirksomhet. Da begynte vi å
reise på heltid, forklarer Oddny. – Det
varte i tre år. Så giftet vi oss og etablerte
oss på hver vår kant.
Selv om sangsøstrene ikke har vært så
synlige, har de vært aktive i hver sin
menighet.
Samme sanger
– Det er helt utrolig at folk vil høre oss
igjen. Vi har bare de samme sangene vi
hadde før, sier Milly og forteller at da
Terje Søgaard ringte og spurte om de
kunne komme, advarte hun ham at de
ikke hadde noe nytt, bare det de sang
før. ´Men det er det vi vil høre,´ hadde
Terje svart da.
– I det siste har jeg kjent at hvis Gud
åpner vei, er vi nå i en livsfase hvor vi
har anledning til å besøke menigheter.
Det kjenner vi begge for, ytrer Oddny.
De påpeker at de ikke forkynner, men
kan vitne i møtene.
Jesus, med deg vil jeg leve her, var en av
sangene de sang sammen.
– Det var den samme lyd, den samme
stemmen som vi husker så godt, var
kommentaren fra salen.