DFEFs beste evangelist - Den Frie Evangeliske Forsamling

Download Report

Transcript DFEFs beste evangelist - Den Frie Evangeliske Forsamling

årgang 107
# 7 | august 2011
Nytt design
samme gode budskap!
De Frie Evangeliske
Forsamlinger
i Norge
leirarbeid
DFEFs beste evangelist
Historisk leir med nytt
bygg på Oven i sommer
Lær gutten den vei han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.
Ordspråkene 22, 6
august 2011
1
#7
Innhold
#7 – august 2011
Nyhetsstoff
Vått og flott
Sommerstevnet på Karmøy må sies å være vellykket,
hvis du ser bort fra 108 millimeter pøsende regn.
Les om Sommerstevnet på
10
s. 14–18, 26, 38–41
Portrettet
Cathrine Hemnes har sagt opp jobben sin for å reise
til Argentina for å være lærer til Daniel, Ruben og Julia
Langåker. Hun ønsker å leve i Guds vilje, og ikke minst:
Hun ønsker å leve et rikt liv for Gud.
Det er bedre å tenne et lys
enn å forbanne mørket.
Kinesisk ordtak
Fokus på Islam
Gordon Tobiassen har skrevet ny bok og setter
denne gangen fokus på islam.
Historien formes
gjennom deg og meg
Åpning av nybygg
Dere er jordens salt!
Matteus 5, 13
Jesus sammenligner vår
funksjon som kristne på jorden
med saltets funksjon. Salt gir
smak! Mat som i seg selv ikke
smaker noe særlig blir smakfull
og god dersom den blir tilført
litt salt. «Hvem vil ete det som
er smakløst uten å sette salt
til?» Som kristne er det vår
oppgave å sette smak på den
verden vi lever i. Den som liker
denne smaken er Gud selv.
Vårt nærvær overgir verden til
Guds nåde. Uten oss ville det
ikke vært noe som kunne gjort
denne verden akseptabel for
Gud. «Vil du da også rive bort
2
Se mer side 19
Oven Leirsted feirer nybygget første helgen i
september og håper på mange besøkende fra hele
den rettferdige sammen med
den ugudelige?» (1. Mos 18,
23) Nærværet av rettferdige
mennesker er en avgjørende
faktor når Gud skal håndtere
et samfunn.
I din familie, på ditt hjemsted
er du med å forme historien
gjennom ditt personlige
forhold til Jesus Kristus. Mer
enn du aner, bringer ditt liv,
rettferdiggjort i Jesus Kristus,
Guds nærvær og velsignelse
inn i dine omgivelser.
Leif Frode
august 2011
landet.
Les mer på siste side.
Misjon
Kall til misjon
Som aldri før er det behov for misjonsarbeidere, og
Operasjon Mobilisering leder Paul Maiden vil gjerne
mobilisere 800 nordmenn til misjonstjeneste.
Se side 4–6
29
Ser ikke kristne ledere?
Paven påstår at pinsevenner og katolikker har den
samme Jesus. I månedens kronikk setter misjonær
Stig Andreasson søkelyset på at dette er en sannhet
som ikke holder stikk.
Les mer på side 27–28.
Få kristne i Spania
I Spania står Tone Dysjaland i en spennende
Følg Bibelen
fra Japan
til Kina
A
C
, KINA
HONG KONG
Følg Bibelen og Det Gode
Budskaps redaktør på
reise i Bibelens fotspor, fra
Nytt Livs Lys sitt trykkeri
utenfor Tokyo, Japan – til
landsbygda i Kina.
B
TOKYO, JAPAN
elensdring
b
i
B van
ONESIA
JAKARTA, IND
misjonstjeneste, i et av de landene i Europa som har
AUGUST 2011
færrest evangeliske kristne.
Les mer side 33–35
Herren er min hyrde
meg nu intet fattes mer,
Oppbyggelig
fri fra syndens byrde
er jeg salig her.
Saktelig jeg ledes hen
Med Gud i hverdagen
av mitt hjertes beste venn.
Gjennom flere generasjoner har Bjarne Staalstrøm
Til den skjønne gressgang
velsignet lesere av Det Gode Budskap med gode
visdomsord. Les hans ord om ekteskapet på side 9.
med de stille vanne nær,
og i nådeveldet
kveger jeg meg der.
Jahve x 7
B. W.
I Bibelen åpenbares det syv navn på Gud. Les den
interessante undervisingen om dette på side 36.
106 år siden 1. januar 1905
Ungdom
SOMMU
Se flere bilder fra SOMMU på Karmøy, som samlet
opp mot 500 unge på ungdomstreffene.
Se side 38–39
38
Her ser vi en felles ungdomsmusikk på gamle Klippen
på Vedavågen, antagelig på 80-tallet engang. Kanskje
kjenner du igjen noen på bildet? Til høyre ser vi Misjons- og
hjemmeutvalgs medlem Åge Dahl. (Foto: Kåre Dahl)
august 2011
3
–
4
august 2011
– Misjon
angår
oss
alle
Fakta om OM
Operasjon Mobilisering er en
internasjonal og tverrkirkelig
misjonsbevegelse som
har som mål å mobilisere
menighetene til misjon. Der
menighetene ikke finnes eller
de står for svakt, hjelper de
til med menighetsplanting.
De samarbeider med
kjente organisasjoner som
Wycliffe, Frontier og Mercy
Ships. Hovedfokuset er den
muslimske verden, India og
Europa. OM har i dag 6100
fulltidsarbeidere fordelt på
112 land og arbeiderne
kommer fra 100 land.
Foruten det har de
en rekke korttidsOM
har som mål
arbeidere.
å mobilisere
menighetene
til misjon!
Peter Maiden, leder for misjonsorganisasjonen
Operasjon Mobilisering, har jobb til 800 nordmenn!
Møte med Peter Maiden, internasjonal leder for Operasjon Mobilisering
Tekst: Rose Høiland Foto/india: Marianne opsal Marøy
Misjon er en global oppgave
Er misjon fremdeles nødvendig? Trenger vi
flere misjonærer?
– Ja, vi trenger misjonærer, svarer Peter
kontant og fortsetter. – I dag er Europa
like mye en misjonsmark som alle andre
steder. Misjon er en global oppgave. Den
gjelder hele menigheten. Vi sender nå ut
misjonærer fra hele menigheten i hele
verden, til hele verden. Misjon er blitt fra
«hvorsomhelst» til «hvorsomhelst».
Det er en radikal endring siden det pleide
å være fra vesten til resten. Vi har fått et
større og mer helhetlig bilde av misjon, og
demonstrasjonen av evangeliet har økt.
Vi må hjelpe der nøden er størst
– Behovene er der i like stor grad,
kanskje større enn før. Vi i OM ønsker å
involvere oss mer i å hjelpe nød lidende
og fattige. I utgangspunktet er vi ingen
nødhjelpsorganisasjon, men det handler om
å identifisere seg med mennesker i nød. Det
vil bringe større fruktbarhet til evangeliet
at vi identifiserer oss med mennesker.
Vi bryr oss om deres behov, og ønsker å
ivareta deres rettigheter. Da vil de spørre:
Hvorfor identifiserer du deg med oss? Og vi
får muligheten til å formidle evangeliet og
Guds kjærlighet.
Peter tar frem en av kampsakene til OM,
Dalitene i India. Dalit er de kasteløse. Selv
om kastesystemet er opphevet finnes det
millioner av Dalit folk i India. Hvem vil bry
seg om de?
– OM har startet over 100 skoler for Dalit
Foto: OM
Peter Maiden kommer fra Carlisle,
England hvor den internasjonale
administrasjonen til Operasjon
Mobilisering (OM) ligger. Han har vært
leder for OM siden 2003, men har hatt
lederoppgaver innen organisasjonen i
omtrent 20 år før det.
OM er en organisasjon som viser oss at
misjon fremdeles er et brennaktuelt tema
for den kristne verden. OM vokser stadig
i utbredelse og omfang, og bare det siste
året har 400 nye arbeidere kommet til.
Men det er ikke vestlige land som står for
mesteparten av denne veksten. Veksten
kommer i stor grad fra det globale sør. Det
er nå en hel verden som mobiliseres for
misjon.
Peter Maiden: Internasjonal leder
i OM, men også en anerkjent
bibellærer i England. Sammen med
sin kone Win har han tre barn og åtte
barnebarn.
august 2011
5
barn, barn ingen andre vil røre ved. Videre
ønsker vi å hjelpe kvinner i Dalit, for det er
kvinnene og barna som er hardest rammet.
De svakeste av de svake trenger evangeliet,
men da må man hjelpe.
– Vi består jo av mange ulike grupperinger.
Her har vi mennesker fra ulike land med
forskjellig kulturell bakgrunn, men også
ulik teologi og menighetsbakgrunn.
Samtidig som det jobbes på mange
forskjellig områder. Min oppgave er å holde
ting sammen og sørge for at vi går fremover.
Det betyr at jeg må holde frem vår
hovedvisjon og våre grunnleggende verdier
og samtidig opprettholde relasjonene.
Guds herlighet må bli gjort kjent i hele verden
Hva lengter du etter?
– Jeg vil se Gud bli herliggjort. Han alene
fortjener å bli opphøyd. Jeg ønsker at hans
herlighet skal bli kjent i hele verden, og at
mennesker fra alle stammer skal bli dratt
imot å tilbe Ham.
Peter forteller at han opprinnelig var
Bibellærer, og kom for å undervise på
en OM konferanse på begynnelsen av
70-tallet. Etter konferansen ble han
oppringt og bedt om å hjelpe til i ett års tid
da en av lederne plutselig sluttet.
Har jobb til 800 nordmenn
OM har kun åtte norske fulltidsarbeidere.
Har du noen kommentar til det?
– Er det sant? Har vi bare åtte? Norge har en
stor historie i sitt engasjement for misjon.
Det er et mysterium for meg at ikke flere
nordmenn er involvert i vårt arbeid. Åtte
nordmenn kan bli til 800! Vi ville hatt jobb
til dem alle. Det er ikke noe problem!
– Det har blitt et langt år, sier han og smiler,
og angrer ikke på det.
På det tankefulle blikket ser vi at han
allerede i full gang med å sysselsette sine
nye norske misjonærer.
– Det er jo mulig vi ikke har investert så
Hvordan kan man være leder for så mange
mennesker? Hva er din oppgave?
mye i å rekruttere nordmenn, legger han litt
tankefullt til.
– Vi trenger datapersonell her. Mangelen
på datakyndige mennesker er med å
holde arbeidet tilbake, og på grunn av
visumregler i England er det en fordel om
de er Europeere.
Hvilke utfordringer ser du fremover?
– Jeg går av med pensjon om to år, og vi
forbereder oss til et lederskifte. Der trenger
vi den rette strukturen og den rette lederen
som kan fortsette å bringe ting fremover.
Vi trenger å se på hvordan vi gjør ting. OM
ble startet ut fra vestlig tankegang, og det
er noe vi må jobbe med, slik at det kan bli
bedre for «ikke-vestlige» å arbeide hos oss.
– Min kjærlighet ligger i å undervise Guds
Ord. Å pensjonere meg betyr at jeg vil preke
og undervise. Det blir mye reising, men jeg
kan bestemme min egen agenda.
Peter er også eldste i sin lokale menighet
og han er en anerkjent bibellærer i England.
I beredskap
foto: Kristianne opsalMArøy
Operasjon Mobilisering (OM)
legger vekt på å være klare og
forberedt til å gå inn på steder
hvor det skjer ting som åpner
opp for evangeliet.
6
august 2011
– Midt-Østen er et område hvor ting
skjer hele tiden. Hva vil skje framover? Vi
må være klare til det som kommer. Det
samme gjelder nordafrikanske nasjoner
som er blitt rystet i den siste tiden. Her
må vi mobilisere oss og be. Vi vet jo ikke
hva som vil skje, men vi ønsker og har
apparatet klart til å kunne stå i beredskap
og gå inn å hjelpe i slike tider. Vårt mål
er å kunne gi respons på en god måte
til behovene som dukker opp, uansett
hva de måtte være, sier Peter Maiden,
internasjonal leder for OM.
Ivrig forteller han videre. – I India opplever
vi nå at 3000 menigheter slutter seg til
våre menighetsbevegelser, og vi ønsker å
kunne hjelpe våre brødre og søstre. Mer
enn 2500 av OMs arbeidere er i India, og
det er få vestlige. De aller fleste av dem er
indere.
– I Japan driver vi nå nødhjelpsarbeid. Vi
samarbeider med menigheter i Sendai
området som er det stedet hardest ramma
av tsunamien. Der støtter vi menigheter
økonomisk og med materiell.
– Vi har en fordel med at vi er overalt,
og har som regel allerede folk der
hvor krisene bryter ut, og vi kan gi
respons. Det er ikke fordi vi er en
nødhjelpsorganisasjon, men våre folk som
er der, ønsker å gi respons på folks behov,
avslutter Maiden.
Alle møter ble
Dåp i hvert møte siden
mai; Betania Grimstad
opplever igjen vekst.
Livstegn fra Betania Grimstad
Tekst og foto: Astrid E. Valborgland
Etter to særdeles krevende år
i 2010–11, har vi fått nytt mot og en ny
forventning i menigheten.
Menigheten valgte i årsmøtet 2010 å gå
for en «restart», og utarbeidet i den
forbindelse en avtale som alle som ønsket
å ta ansvar og ha stemmerett i menigheten
måtte skrive under på. De som fortsatt
ønsket å være tilhørige, uten å forplikte
seg gjennom en avtale med menigheten,
hadde etter dette vedtaket ikke lenger
stemmerett i menighetsmøtet. Det er til nå
ca 40 personer som har skrevet under en
slik avtale.
Et interimsstyre på 10 personer ble valgt
til å styre menigheten i en overgangsfase.
To pastorer fra distriktet, Kjell Haltorp
og Gjermund Igland tilbød seg å støtte
menigheten i en periode, og dette var også
til fantastisk stor hjelp. Interimsstyret sitter
enda, men vil i løpet av høsten avløses av et
permanent lederskap.
Alle aktiviteter unntatt bønn og
samtalemøter samt søndagsmøter ble satt
på vent, men vi fikk ganske raskt satt i gang
et nytt barne- og ungdomsarbeid som vi
dåpsmøte
kaller for Connection. De har hatt møtene
sine hver 14. dag, og samler cirka 50 barn
i 5. – 8. klasse hver gang. Stadig nye barn
dukker opp, mange fra menighetsfremmede
hjem, og til sammen har over 80 forskjellige
barn vært innom en eller flere ganger. Til
høsten starter vi opp med ungdomsarbeid
(One80) i samarbeid med Betania
Kristiansand. Det er også en stor glede å
fortelle at vi fra høsten får en ny barne- og
ungdomsarbeider i menigheten. Det er
Lillian Østreim som blir ansatt
fra 1. august i 30% stilling. Hun vil bl.a. lede
det nye ungdomsarbeidet one80 som starter
til høsten, hjelpe til i Connection og ha
ansvar i forbindelse med familiemøtene. Vi
ser frem til dette, og kjenner at det er en del
av Guds plan for menigheten vår fremover.
På årsfesten den 13. mars hadde vi
pastorinnsettelse, og ønsket Arve
Bækkelund velkommen som pastor i 30%
stilling. Han ble presentert sammen med
kona Sølvi, som allerede er gått inn som
frivillig i barnearbeidet, og de tre døtrene
Julie, Emma og Leah. Representanter
fra to av byens menigheter deltok i en
forbønnshandling, og «hjelpepastor»
Gjermund Igland stod for selve
innsettelseshandlingen.
Arve er en benådet forkynner, og en sterk
inspirator i menigheten. Vi har også et
knakende godt lovsangsteam, og mange
dyktige enkeltpersoner som fyller ulike
oppgaver fra alt som har med lyd å gjøre
til andre praktiske gjøremål. Utover våren
Betania Rygge ønsker velkommen til stevne
Søndag 28. august kl. 11.00 og 14.30
Osvald Instebø taler og synger.
Fellesmusikk fra Eidsvoll og Betania.
Mat og drikke fåes kjøpt.
har vi sett flere nye komme til møtene våre,
og fra midten av mai har vi hatt dåp hver
søndag, og en mandag, der både unge og
eldre har valgt å la seg døpe. Til sammen
har 13 døpt seg bare siste måneden. Arve
uttrykte selv at det er nesten for galt å ta
sommerferie nå, når ting skjer så tett og så
sterkt. Nye dåpskandidater kommer hele
tiden, så dåp i møtene kan bli det normale
fremover. I tillegg skal over 50 barn fra
menigheten visstnok ha meldt seg til leir på
Solstrand i sommer.
En av de eldre sa på en bønnesamling at
dette kan tyde på at lederskapet lar seg lede
av Hyrden for menigheten, og når det skjer,
vil det være håp for en menighet. Dersom
den utviklingen vi nå ser i menigheten
fortsetter, vil Betania Menighetssenter
være å regne med som en svært levende
faktor i Grimstad. Det er vårt ønske at
hele Grimstad skal få merke at Betania
Menighetssenter er en levende menighet
hvor Gud virker, og at Jesus er verdens
frelser.
Betania Rygge
Alle er hjertelig velkommen!
august 2011
7
med gud i
Hvor fisker du?
hverdagen
På sensommeren prøver vi som familie å komme oss
ut på sjøen. Makrellen er på plass i havet og barna
elsker dette fisket. Ja, for det blir litt mer spennende
å fiske når du får litt fangst.
Hvor og når fisker din menighet? I hvilket hav satser de? Nå er det
slik at undersøkelse etter undersøkelse viser at 80 prosent blir frelst
før de er 20 år, de fleste før de er fylt 15 år. Snakk om makrellfiske!
Her er det fisk å få! Havet sprudler …
Men hva skjer i menigheten? Vi satser på et tradisjonelt
møtekonsept, med hovedfokus på den fisken som nesten ikke biter.
Selvsagt er dette fisket ikke uten resultater – og viktig som annet
fiske. Men allikevel: Hvor satser vi ressursene våre?
Barn og ungdom
lengter etter Jesus.
For igjen å oppleve vekkelse og vekst i blant oss,
trenger vi å satse på rett fiske. Vi trenger å satse
enda mer ressurser på barne- og ungdomsarbeid.
Ikke minst trenger vi å løfte fram alle de som
arbeider på dette fiskefeltet. De trenger oppmuntringer – de
trenger støtte og ikke minst: Vi trenger flere arbeidere i barne- og
ungdomsarbeidet. Vi trenger mennesker som legger vekk sin høye
posisjon, sin viktige stand – og bøyer seg ned for å nå barn og
ungdom for Jesus.
Det er nok av folk som ber om vekkelse, uten å gjøre noe. Vekkelse
kan gjerne staves med: «Hardt arbeid». Kanskje du
skal reise deg fra bønnestedet ditt for å engasjere
deg i barne- og ungdomsarbeidet. Uansett
alder, ferdigheter og utrustning er det bruk
for deg.
Vi lengter etter vekkelse? Ja – vekkelsen
venter på oss! Markene er hvite til høst:
Barn og ungdom lengter etter Jesus.
Her trengs det arbeidere; i alle aldre
– med ulike talenter – mennesker
som elsker Jesus og elsker å fiske
mennesker!
Les
Forkynneren
5, 9–12
«I virkeligheten er troskapen
vel så viktig for et rett
ekteskap, som kjærligheten.
Å bygge et ekteskap
utelukkende på erotisk
tiltrekning og forelskelse
er å bygge på sand …
Leif Frode Svendsen
Troskapen derimot, er
redak tør
grunnfjellet i ekteskapet.»
Sigurd Opdahl
Av Bjarne Staalstrøm
Illustrasjon [smak & se]
8
august
2011
august
2011
FOTO: The Great Vermin/Flickr.com, fotobehandling: [smak & se]
Din
ektefelle
– din beste venn
Man kan ikke miste de følelsene
som aldri har vært tilstede. Enhver
ekteskapsrådgiver, det være seg prest,
psykiater, sosialpedagog osv. oppdager
snart at mange ekteskap aldri har bygget
på sterke følelser. Mennesker møter
hverandre, tiltrekkes og finner ut at de vil
bygge et hjem sammen. Selv om ektefellene
har sine hete stunder, har samlivet bygget
mer på fornuft enn sterke følelser. De fleste
har en drøm om et hjem, og mange skaper
spennende familier og storfamilier på
troskap, lojalitet og ansvarfølelse. Ethvert
sosialt storsamfunn bygger på familien.
Jeg har ofte sitert den engelske historikeren
Arnold Toynbee, som hevder at romerrikets
fall ikke skyldtes svekket militærmakt,
men familieoppløsning. Sannheten er at
kjærligheten kan vinnes etter hvert som
dager og år går.
«Ekteskapet kan – på grunn av dets
fundamentale intimitet – i større grad enn
noen annen form for menneskelig samkven
Det er blitt sagt
at et lykkelig
ekteskap er som
et hus som må
bygges hver dag!
bringe frem det verste så vel som det beste i
menneskene. Men det kan også – hva det ofte
gjør – bygge opp to uerfarne unge mennesker
til omtenksomme, vennlige, ansvarsbevisste
borgere.» Agnes Sligh Turnbull
«Det gjelder ikke først og fremst å finne
den rette – men å være den rette.» Leland
Foster Wood
Det finnes en utrolig mengde litteratur om
ekteskapet. Dessverre ser det ikke ut til at
det hjelper i særlig grad. Kanskje kommer
Det gjelder ikke først å
fremst å finne den rette –
men å være den rette.
det av at man forventer kjærligheten som en
irrasjonell følelse. Spørsmålet er om man
kan lære seg å elske et annet menneske?
Den berømte forfatteren Rose Pastor Stokes
mener det: «Noen ber om å få den mannen
Fast spaltist, Bjarne Staalstrøm (88), er også tidligere redaktør i DGB. Han har hatt stor
betydning for De Frie Venners Evangeliske Forsamlinger gjennom generasjoner.
de elsker, men min bønn er annerledes: Jeg ber
ydmykt til himmelen om at jeg må elske den
mannen jeg får!»
Kjærligheten er også en utfordring, og et
lykkelig ekteskap er «som et hus som må
bygges hver dag!» Andre Maurios
Noen ektefeller er plaget av de fikk den nest
beste. De ble kanskje i unge år forsmådd av
en kjæreste og led av stor kjærlighetsorg.
Det var idealet som forsvant. Så valgte de
den nest beste, og fant seg til rette med det.
Da det godt å vite at: «Det er ikke mangel
på kjærlighet som ødelegger de fleste ekteskap,
men mangelen på vennskap.» Friedrich
Nietzshe
Noen ganger har jeg gitt unge mennesker
dette rådet: «Velg til ektefelle kun en
kvinne som du ville velge til venn, dersom
hun var mann!» (Og omvendt.)
Les Forkynneren 5, 9–12.
august 2011
9
Jeg har
utvalgt
Kjekk lærerinne: Her ser vi Cathrine sammen med Ruben (til venstre),
Julia og Daniel. Som helt klart kommer til å ha mye moro sammen.
10
august 2011
deg,
og ikke fo kastet deg!
Cathrine Hemnes reiser i september
ut som misjonsarbeider til Argentina.
Cahtrine Hemnes (26 år), fra Skudeneshavn
har vært en kristen hele livet, og kan ikke huske
noen spesiell dato for sin frelsesopplevelse. Hun har
alltid vært en aktiv kristen og satt menigheten høyt.
vet jeg ikke, men det virket kjedelig. Men når
jeg søkte Gud fikk jeg ikke fred for noen andre
alternativer.
I dag ser hun tilbake på et helt utrolig år på
bibelskolen, ett år som hun ikke ville vært foruten.
– På samme tid som jeg var aktiv i menighetsarbeid, slet jeg med å leve opp til andre sine
forventninger. Den alltid «snille og gode»
Cathrine ble rett og slett trøtt og begynte å gå
«tom», sier Cathrine Hemnes ærlig til Det Gode
Budskap.
Hva var det som manglet?
Til tross for fast jobb i en barnehage og
engasjementet i en flott menighet, var det noe som
manglet.
– Selv om jeg hadde et godt liv, bar jeg på en uro
inni meg. Alt jeg holdt på med ble et ork, og jeg
drømte om et rikere liv med Gud. Jeg lengtet etter
en større visshet om hvem Gud er og hva han ville
bruke meg til. Min svoger traff meg gjennom noe
han sa i et vitnesbyrd: «Når viktige valg skal tas
i livet, er det viktig at du tar avgjørelsen innenfor
Gud.»
Midt i det som utenfra så ut som et perfekt liv,
bestemte Cathrine seg for å søke permisjon fra
jobben for å gå på bibelskole.
– Jeg har hele tiden sagt at jeg aldri kunne tenke
meg å gå på Kraftskolen. Hvorfor jeg var så negativ
Portrettet
/ Cathrine Hemnes
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Olga Geniva Hemnes
(Studio Vest)
– Underveis har det vært perioder hvor jeg
vurderte å reise hjem. Det har vært tøffe tak,
mange utfordringer, men gjennom alt har jeg fått
er rikere bilde av Gud og utviklet meg enormt. I
et trygt og varmt miljø har jeg fått tett oppfølging
og ikke vært alene med kampene og spørsmålene
mine. Du kan jo tenke at det er kjekt å gå på
bibelskole i forhold til all kunnskapen du får. Men
for meg har det beste vært at jeg har fått ERFART
hvem Gud er, blitt enda mer kjent med Ham og
erfart at Han har brukt meg. Personlig har jeg
dette året gått gjennom noen tøffe tak, men det har
hjulpet meg til å gå noen nye trossteg og gjort meg
sikrere på meg selv.
En kunstnerisk og kreativ person
… det var noe
som manglet.
Cathrine har utdannelse innen kreative fag, med
tre år på tegning, form og farge fra videregående
og ett år med kunst og håndverk ved høyskolen på
Stord.
– Etter videregående skole begynte jeg rett på
førskoleutdannelsen, men var veldig beskjeden,
taklet det ikke og sluttet. I stedet ble det begynte
jeg på Hedmarktoppen Folkehøyskole med
august 2011
11
fokus på kunst og kreativitet. Det har vært både
nedturer og oppturer i livet mitt, noe som mye
skyldes dårlig selvtillit. Ikke minst har jeg vært
usikker på dette med Guds vilje og Hans plan for
mitt liv.
I dag møter vi en selvsikker, ung kvinne som er
sikker på seg selv. Som om en måned reiser til
Argentina for å være lærer for tre misjonærbarn.
– Jeg har fått
erfart hvem
Gud er!
Dette første året i Argentina vil fungere som et
andre år på Kraftskolen SBI. Det gjør at hun vil
få god oppfølging fra bibelskolen, noe hun er
takknemlig for.
– Dette med å reise ut til et misjonsland har jeg
tenkt på i mange år. Men hvor skulle jeg reise? På
Solstrand fikk jeg kontakt med misjonær Irene
Langåker, og det la seg tilrette med et privat besøk
hos dem i Rio Ceballos, Argentina for to år siden.
Besøket gav mersmak, uten at jeg tenkte så mye
mer over det.
– Jeg er med for å undervise Ruben, Daniel og
Julia og vil følge den norske fagplanen. Vi vil
benytte et klasserom på leirstedet Rio Ceballos,
hvor jeg også vil disponere en leilighet. I fire dager
skal jeg ha ansvaret for undervisningen, mens
de den femte dagen vil ha spansk. Selv vil jeg
også begynne på språkkurs så raskt som mulig.
Ellers er jeg forberedt på at familien Langåker vil
reise en del, og derfor må vi nok ha et fleksibelt
undervisningsopplegg.
Jeg har utvalgt deg
Misjonærene Irene og Jan Andre Langåker har
fire barn, hvor tre av dem fram til i fjor gikk på
argentinsk skole. De reiser ut i september etter ett
år hjemme, og ønsker nå at barna skal følge norske
læreplaner. På hver sin kant, uten å samtale om
det, hadde de tenkt at de kunne spørre Cathrine
om å være barnas lærer i Argentina.
– På en måte ble jeg overrasket over forespørselen,
men må innrømme at jeg var åpen for å gjøre noe
slikt. Mange tanker kom: Hvorfor meg? Kan Gud
12
august 2011
bruke meg? Men oppi det fikk jeg to bibelvers.
I Esaias 41, 9-10 står det: «Jeg har utvalgt deg og
ikke forkastet deg …» Og i Salme 37, 3–5 hvor det
blant annet står: «Legg din vei i Herrens hånd,
stol på ham, så griper han inn.» Det ble rett og
slett for mange tilfeldigheter til å svare nei på
utfordringen.
Legg din vei i
Herrens hånd, stol
på ham, så griper
han inn.
Det er spennende når unge mennesker satser
på Guds rike. Husk på Cathrine i dine bønner
og gjerne med en kjærlighetsgave. Du kan
støtte henne gjennom misjonærene Langåkers
misjonskonto – husk å merke giroen med
«Cathrine».
Når fornekter jeg Gud?
Du fornekter ikke Gud og mister din frelse når
du synder, men når du gir etter for synd igjen og
igjen kan den lede deg til å fornekte Ham.
La meg vise deg et skriftsted som viser det
Synden kan lede deg
jeg har sagt, og som er et nøkkelskriftsted i denne
undervisningen.
til fornektelse av Gud
«Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham.
Fornekter vi, skal også han fornekte oss. Er vi troløse,
så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg
selv.» 2. Tim 2,12 f
Så hvis vi er troløse, det vi si: Faller i synd, er han
trofast mot sitt ord. Men hvis vi fornekter Gud, vil
Gud fornekte oss. Dette tar egentlig brodden ut av
denne teorien om: En gang frelst, alltid frelst.
Gud har lovet å gi deg frelse ved tro, og ikke ved
gjerninger (Ef 2,8). Han er trofast mot dette ord.
Så selv om du skulle falle og gjøre synd, er Gud
trofast og rettferdig og han vil ikke gjøre med oss
etter våre synder. Han vil tilgi deg for dem, selv
om det skulle være den 1000 gangen du har gjort
den samme synden. Gud er trofast mot deg, og vil
tilgi. Det seg være en stor synd eller en liten en. Se
1. Joh 1,9 og Sal 103,10–12.
Så lenge du ikke velger å fornekte Gud, er Gud
trofast mot sitt ord. Gud vil faktisk aldri straffe
deg for synd lenger, for straffen for synd ble tatt
bort for 2000 år siden ved Jesus. Men når du
synder gir du en åpen dør for fienden, djevelen, til
at han kan komme inn å gjøre med deg etter dine
synder.
Mistet Peter frelsen da han fornektet Jesus?
Jeg ønsker bare å ta med her også. Vil det si at
hvis noen spør deg om du er en kristen og du da
fornekter at du er det, har du da mistet frelsen? Jeg
vil faktisk svare nei på dette.
Da jeg gikk på videregående, så ble jeg litt mobbet
og jeg hadde et veldig dårlig selvbilde. På en
måte ønsket jeg å si at jeg var en kristen, men på
en annen side opplevde jeg en del mobbing og
jeg ønsket ikke å bli mer mobbet fordi jeg var en
kristen. Jeg var faktisk litt redd for at de skulle
Del 4
Når mister jeg
frelsen?
Bibelundervisning
/ Tore Johannessen
Derfor var jeg på
denne tiden redd
for at hvis Jesus
skulle komme
igjen, så ville jeg
ikke komme med.
finne det ut.
De to årene jeg gikk på Maskin og
mekanikerlinjen, visste så å si ingen at jeg var en
kristen. Men en dag var det en som så at jeg hadde
et kristent kort i lommeboka, og han spurte: «Er
du kristen?» Jeg dro veldig på det og svaret ikke
konkret ja på det. Siden jeg gjorde dette, mistet jeg
da frelsen? Nei, så absolutt ikke!
Jeg husker jeg følte meg veldig fordømt for at ingen
på skolen visste at jeg var en kristen, når noen
spurte meg: Du vitner vel om Jesus skolen? Igjen
så løy jeg egentlig og sa litt unnvikende: Jo, jeg
gjør vel det. Jeg visste at jeg ikke burde fornekte at
jeg var en kristen, og at jeg ikke burde lyve bort at
jeg ikke vitnet på skolen. Derfor var jeg på denne
tiden redd for at hvis Jesus skulle komme igjen, så
ville jeg ikke komme med.
Hva var årsaken til at jeg fornekte at jeg var en
kristen? Jo det var frykt!
I mitt hjerte ville jeg det ikke, men ut av frykt
gjorde jeg det.
Du kan dra en parallell til dette med det Peter
opplevde da han fornekte Jesus tre ganger før Jesu
ble korsfestet, og jeg tror faktisk heller ikke han
mistet frelsen fordi han fornektet at han kjente og
var en av disippelen av Jesus.
Jeg mener Jesus understreker dette da Jesus spør
Peter tre ganger (i Joh 21, 16–18): «Elsker du meg
Peter?»
Gud ser til våre hjerter, og det er i våre hjerter at vi
fornekter Gud. Peter hadde ikke fornektet Jesus
med sitt hjerte, han elsket fremdeles Jesus, men
det var frykt som førte til at han fornektet med sin
munn.
Det var også frykt som gjorde at jeg ikke bekjente
at jeg var en kristen på videregående, men i mitt
hjerte ønsket jeg å følge Gud. Og jeg hadde ikke
mistet frelsen, selv om jeg av og til var redd for det.
august 2011
13
Fantastisk: Mange lot seg imponere av et
lokalt storband av unge musikere som virkelig
fikk det til å «svinge» i hallen.
Nåde personifisert –
Jesus
Kreativ: Vidar Jenssen hadde lagt
ned mye arbeid i forberedelsen av
sin preken.
Vidar Jenssen forkynte
evangeliet på kreativt vis i
åpningsmøtet i Sommerstevnet.
Han la vekt på at nåden, og
pekte på at Jesus er alt du
trenger.
Sommerstevnet / Åpningsmøtet
Jesus er alt du trenger,
han er full av nåde.
Klart vitnesbyrd: Ordfører Kjell Arvid
Svendsen (til venstre) gav et klart vitnesbyrd
om Jesus. Her ser vi han sammen med
møteleder Yngve Eriksen, Vidar Jenssen
(med mikrofonen) og Misjons- og
hjemmesekretær Bjørn S. Olsen.
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Med et skikkelig storband, med
ungdommer fra hovedsakelig Klippen
Vedavågen, ble det skikkelig «sving»
over åpningen av Sommerstevnet. Yngvar
Eriksen ledet møtet, og slapp tidlig til
Karmøys ordfører, Kjell Arvid Svendsen.
Han begynte med litt info om Karmøy, for
så å snu helt om og gi et varmt vitnesbyrd
om Jesus. Han avsluttet med et ønske for
alle de folkene han møtte og de han tjente i
kommunen; at de alle skulle bli kjent med
Jesus og eie himmelen.
Vidar Jenssen, pastor fra Saron Åkrehamn,
var kveldens taler og tok utgangspunkt i
Lukas 9, 20: «Hvem sier dere at jeg er?»
Svaret gav Jenssen med engang: «Han,
Jesus er alt du trenger! Hvem er Jesus? Han
er alt du trenger! »
Han gikk videre inn på flere sannheter
14
august 2011
om Jesus. Fra Johannes 1, 14 hvor det står:
«Full av nåde og sannhet». Jesus er nåde
personifisert og manifestert. Sjelden har
vi sett endetidstegnene komme i raskere
tempo. Tør vi spørre oss selv: Hva driver
vi på med? Vi trenger en fornyelse av
våre sinn, slik at vi igjen kan bringe ut
budskapet. Jesus er alt du trenger, han er
full av nåde. Ikke en eneste situasjon, et
levd liv, eller vanskelige omstendigheter er
for vanskelig for Jesus.
Jeg er … Jesus er nå
Jesus kommer med sin nåde NÅ. Han
holder ikke tilbake noe i vår tid. Nåden
påkaller forøvrig vår respons. Vi er nødt
til å ta stilling til nåde. Hvordan er nåden
involvert i ditt liv i dag? I din kalender? I
dine vei valg for livet? Har du virkelig lagt
livet ditt i Hans hender?
Nåden er ny hver dag, og vi må leve våre liv
i en stadig fornyelse. Og stadig vekk blir vi
invitert til å oppdatere, til å gå videre. I 2.
kor 4, 18 kan vi lese om å ha rett fokus, ikke
ha det synlige for øyet, men det usynlige.
På kreativt vis forkynte Jenssen evangeliet,
og i avslutningen var det noen sjeler som
gav respons på utfordringen om å søke:
«Han som er alt du trenger».
Vellykket start for
delegatordningen
For første gang i DFEFs historie
var delegatordningen i funksjon.
Og hele 90 delegater fra hele
landet deltok.
Sommerstevnet / landsmøtedelen
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Sommerstevnet til DFEF begynner alltid
med en landsmøtedel, hvor fellesarbeidet blir
satt på dagsordenen. Foruten gjennomgang
av rapporter, regnskap og budsjetter, var
hovedsaken dette året godkjenning av nye
vedtekter og nytt mandat for Omsorgsrådet.
Kjell Ohldieck (pastor Salem Mjøndalen) og
Haldor Aasebø (fra DFEF i Skodje) ble valgt
som ordstyrere, mens Stian Heimtun (Klippen
Vedavågen) og Morten Eriksen (Saron
Åkrahamn) ble valgt som referenter.
Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen
hadde en god gjennomgang av Misjons- og
hjemmeutvalget (MHU) sin rapport og
regnskap. Han kunne fortelle at MHU
i 2010 behandlet 69 saker, hvor flere har
vært tidkrevende. Han nevnte blant annet:
Situasjonen i Argentina, med flytting av et
barnehjem; misjonsarbeidet i India, saker
knyttet til Møllergaten 40 og Betania Grimstad
og opprettelse av nytt bistandsprosjekt i
Swaziland, pluss bygging av nytt kirkesenter.
MHU har også jobbet med en strukturell
gjennomgang av DFEF, har revidert
misjonsstrategien, gjort klar nye nettsider og
grafisk profil og jobbet med gjenopptagelse av
straffesak mot tidligere misjonær.
MHU har et arbeidsutvalg (AU) som har hatt
seks møter og behandlet 14 saker. I forhold
til misjonen, satser MHU på å gjøre minst to
misjonsreiser i året. Dette ikke bare for å drive
«brannslukking» og ta seg av vanskelige saker,
men også for å oppmuntre misjonærer og få
et innblikk i tjenesten til den enkelte. I 2010
har MHU besøkt Brasil, Grønland, India og
Swaziland.
Olsen presenterte også flere organisasjoner
hvor DFEF er representert, alt fra Kirkens
Nødhjelp til Familie og medier. Han etterlyste
forøvrig en person som kunne gå inn som
styremedlem i Menneskeverd.
Han tok seg også god tid til å gå inn på
misjonærene og de forskjellige feltene disse er
engasjert. DFEF har også arbeid på Grønland,
Øst Europa og Frankrike, selv om vi for
øyeblikket ikke har aktive misjonærer her.
Etter en gjennomgang av situasjonen i Norge,
tok Olsen seg tid til å sette ekstra fokus på
leirarbeidet og leirstedene til DFEF (Oven,
Solstrand, Sjånes og Vestlandsleiren).
Få kommentarer
Stort underskudd
Videre satte Olsen fokus på Forkynner- og
ledergruppen (FLK) og deres arbeid. Han tok
seg også tid til å sette fokus på Redaksjonsrådet
og arbeidet med Det Gode Budskap. Rådet er
ment å være en støttespiller for redaktøren.
Dessverre gikk bladet med nær 180 000 kroner
i underskudd i fjor, og Olsen oppfordret
menighetene til å støtte bladet gjennom
støtteannonser og gaver.
DFEF har også fått en egen beredskapsgruppe i
forhold til seksuelle krenkelser, hvor forkynner
Helge Nupen (Klippen Vedavågen) er leder.
Herlig lovsang:
Mads Pedersen
ledet lokale
musikere og
sangere i de fleste
kveldsmøtene.
Fra venstre:
Ingvar Hemnes,
May Synnøve Rygh,
Henriette Torkelsen
og Camilla Hemnes.
I etterkant av hans gjennomgang var det flere
som kom med kommentarer. Pastor Gordon
Tobiassen (Kristi Menighet) satte et kritisk
søkelys på Kirkens Nødhjelp sin holdning mot
Israel. Han mente også at Anne Marie Grøthe
i India burde stå i oversikten over misjonærer
til DFEF. Han tok siden også ordet og la inn et
godt ord for Det Gode Budskap – og etterlyste
mer reklame for bladet i våre fellessamlinger.
I en replikk påpekte Kjell Ohldieck at
Kirkens Nødhjelps engasjement i Midtøsten
bare er en liten del av det totale arbeidet til
organisasjonen. Misjonær Vidar Aronsen
påpekte hadde to små kommentarer på navn
som var utelatt i rapporten, og dette kommer
med i referatet.
Årsrapporten ble deretter enstemmig vedtatt.
MHU sitt regnskap viste forøvrig et positivt
resultat på 232 539 kroner. Driftsinntektene var
på 2 306 515, mens kostnadene beløp seg til 2 113
509 kroner.
Regnskapet ble enstemmig vedtatt.
Deretter ble Stiftelsens årsrapport og regnskap
presenter og enstemmig vedtatt av delegatene.
august 2011
15
Ordstyrerbordet med Haldor Aasebø (til venstre)
og Kjell Ohldieck. I bakgrunnen ser vi referentene:
Morten Eriksen (Saron) og Stian Heimtun (Klippen).
Nytt omsorgsråd i DFEF
DFEF har fått et nytt
omsorgsråd, med nye
«formålsparagraf» og forenklet
arbeidsprogram.
Sommerstevnet / landsmøtedelen
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Allerede tilbake i 2001 etterlyste Yngvar
Pettersen (forkynner fra Salem Mjøndalen)
en gjennomgang av Omsorgsrådets (OR)
mandat, slik at det kunne skje en tilpasning til
en ny tid. Ti år etter var jobben endelig gjort.
Evy Martinsen (Misjonshuset Moss), Gunnar
Standal (pastor Knoffsgate Drammen) og
Kjell Ohldieck (pastor Salem Mjøndalen) har
det siste året vært i en arbeidsgruppe som har
jobbet med å utrede, forenkle og klargjøre ORs
intensjon og oppdrag.
Det ble foreslått en del endringer i ORs
vedtekter og mandat, uten at alt gikk igjennom.
Spesielt punktet om å utelate «misjonærene»
under ORs «formålsparagraf» møtte stor
motstand og ble nedstemt. Yngvar Pettersen
16
august 2011
berømmet gruppens arbeid, men påpekte at
grenseoppgangen mellom misjonærer ute og
hjemme var vanskelig. Werner Lidal (eldste fra
Sion Mosterhamn) ønsket ikke at misjonærene
skulle utelates fra ORs ansvarsområde og
fikk støtte av flere, blant annet misjonærene
Roald Lidal og Vidar Aronsen. Etter forslag
fra ordstyrerbordet ble misjonærene ført inn i
formålsparagrafen til rådet. Det ble også vedtatt
at valg av medlemmer til OR blir flyttet fra
Forkynner- og lederkonferansen til landsmøtet.
Dette ble enstemmig vedtatt.
Ohldieck presenterte arbeidsoppgavene
til omsorgsrådet videre:
1. OR skal sørge for å alltid ha oppdaterte og
tilgjengelige prosedyrer for hvordan man
håndterer vanskelige situasjoner. OR skal også
inngå avtaler
med kompetente fagmiljøer, som det kan
henvises til og som er lett tilgjengelige når
situasjoner krever det.
2. OR har ansvar for minst ett seminar på en
av DFEFs fellessamlinger hvert år. Seminaret
skal relatere til OR oppgaver, og medvirke til å
forebygge konflikter og vanskelige situasjoner.
3. Det skal gjennomføres medarbeidersamtaler
med alle DFEFs ansatte og forkynnere, etter
utarbeidet mal, minst en gang pr. år. Der det er
mulig og naturlig skal samtalene gjennomføres
av det lokale eldsteråd. MHU har ansvar
for medarbeidersamtaler med de sentralt
ansatte. Øvrige samtaler er det ORs ansvar å
gjennomføre. Det er ORs ansvar å se til at slike
samtaler blir gjennomført, og gjennomføringen
rapporteres inn til OR.
4. OR står til tjeneste for menigheter, ledere og
forkynnere som er i konfliktsituasjoner og andre
vanskelige situasjoner. Om nødvendig kan OR
gå inn i situasjoner og konflikter relatert til
menigheter, ledere og forkynnere uten at noen
av partene har bedt om det.
5. OR har ansvar for sjelesorg- og
omsorgsarbeidet i Landsmøtene. Dette må
forberedes og planlegges i samarbeid med
hovedkomiteen for LM.
6. OR er avsvarlig for oppfølging etter en
konflikt er løst, eller en stor påkjenning er lagt
bak. OR må legge en plan for det i hvert enkelt
tilfelle. (henger sammen med nummer fire).
Ellers ble det informert om generelle
retningslinjer for ORs arbeid.
• OR er et selvstendig organ som rapporterer
begrenset til MHU og LM. Det avholdes minst
et møte mellom MHUs AU og OR pr. år, her har
man bl.a. en gjennomgang av
grenseoppgangen mellom OR og MHUs
oppgaver.
• MHU stiller midler til disposisjon for
OR slik at rådet kan utføre sine oppgaver.
OR utarbeider et enkelt budsjett som skal
godkjennes av MHU.
• OR er underlagt taushetsplikt. Dersom saker
er av en slik karakter at andre personer/organ
må involveres, må det innhentes tillatelse fra
berørte parter.
• Ingen medlemmer av OR skal opptre alene,
det skal alltid være minst to av OR medlemmer
tilstede i samtaler og drøftinger.
• Hele OR skal møtes minst fire ganger i året,
inkludert møtet med MHUs AU.
I etterkant fikk arbeidsgruppen solid
støtte for sitt arbeid, og de fleste kom med
positive kommentarer. Margrunn Søgaard
(Møllergaten 40) poengterte det ansvaret vi
har som kristne i forhold til å bære hverandres
byrder og vise omsorg. Det er veldig flott med
retningslinjer, faglighet, medarbeidersamtaler.
Oppi alt det må en ikke glemme Kristi liv, om å
elske hverandre. Jesus er vårt eksempel.
Flere poengterte at OR fikk rett til å gå inn i
saker på eget initiativ – og flere gav sin støtte
til dette. Vidar Jenssen (DFEF Saron) mente
det kunne være farlig å bli en tredje part i en
konflikt, og mente heller at en burde involvere
andre, lokale menigheter til å involvere seg.
For å få OR i gang så raskt som mulig, hadde
arbeidsgruppen allerede forespurt flere personer
om å stille til valg. Prosessen i forhold til dette
valget var flere skeptisk til, men etter at flere
hadde kommet med sine innlegg, ble følgende
personer valgt inn i rådet: Kjell Ohldeick,
Tore Stray, May-Lise Standal og Misjons- og
hjemmeutvalget vil også utnevne en av sine
styremedlemmer som medlem i OR. Vidar
Jenssen påpekte at ved neste valg om tre år,
burde en yngre person bli utnevnt. Dette ble
notert i referatet.
?
8
2
e
k
u
i
e
t
ø
m
s
d
Lan
Leirstyret for Oven fikk ikke stor
nok støtte til at uke 28 ble fast
uke for Sommerstevnet.
Sommerstevnet / landsmøtedelen
K aftsente
i DFEF
Skolesenteret til DFEF på
Solvoll i Våle ønsker å være
mer enn Kraftskolen SBI.
Sommerstevnet /
landsmøtedelen
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Rektor Reidar Gamst brenner
for at skolesenteret på Solvoll skal bli et
ressurssenter for hele DFEF. Han pekte
på store muligheter i forhold til å støtte
menigheter, forkynnere og misjonærer.
Han så også muligheter i forhold til å hjelpe
til med nybrottsarbeid og ikke minst de
store mulighetene innen TV-arbeidet (mer
om dette i et senere nummer av DGB).
I etterkant av hans innlegg kom
det tungebudskap, et av flere under
forhandlingene.
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
På vegne av Oven Leirsted brakte
Monica Hagen Tolås (Knoffsgate Drammen)
fram et ønske om at Sommerstevnet legges
fast til uke 28. I dag står det i vedtektene at
stevnet fortrinnsvis legges til uke 28. En slik
vedtektsendring ville være til stor hjelp for
avviklingen av leirene på Oven.
«Jeg tok meg ut enkle mennesker i tidligere
tider, mennesker jeg fylte med min Ånd. Ikke
kaller jeg deg til noe du ikke mestrer, jeg som
kaller utruster også. I denne tid må du se
muligheter i vanskeligheter som reiser seg. Det
redskapet SBI er, er en del av min vingård.
Vær med å tjen meg med dine talenter, med
den utrustning jeg har gitt deg.
Du lever i denne verden, er underlagt de lover
og regler som gjelder her. Det er også åndelige
lover som gjelder, og det er viktig at du får
øyensalve, så du forstår de prinsipper jeg har
gitt deg i mitt ord. Den åndelige verden vokser
oppover, med den gave og utrustning jeg har
gitt deg. Grav ikke ned dine talenter, grav
dem heller opp. Å vokse i nåde og kjennskap,
i erkjennelse av at uten meg kan du ingenting
gjøre. Jeg skal virke i deg, gjennom deg og du
skal tjene med den gaven jeg har gitt deg – til
menighetens oppbyggelse. I denne stund,
opptenn den gave som er i deg …»
Hun fikk støtte fra flere, men gjennom debatten
ble det klart at hun ikke ville få støtte nok til
vedtektsendringen. Det ble pekt på at ved å ha
stevnet fast i uke 28 ville en også unngå kollisjon
med Skjærgårdsgospel. Mens andre mente det
måtte være opp til arrangøren(e) å bestemme uke,
ikke minst i forhold til alle de frivillige som ville
bli engasjert. Forslaget falt – 19 var for, 71 stemte
i mot.
Fra tidligere er det klart at Sommerstevnet i
2012 blir arrangert på Solstrand. For 2013 var det
kommet inn to innbydelser. Flere menigheter
i Vestfold ønsker igjen å invitere stevne i
Drammen, mens Solstrand også ønsket stevnet.
Etter flere innlegg ble det klart at stevnet blir
arrangert i Drammen i 2013, mens Solstrand vil
arrangere stevnet i 2014.
På tampen av forhandlingene reklamerte Frank
Søgaard (pastor Møllergaten 40, Oslo) for
innvielseshelgen for nye Oven Leirsted første
helgen i september. Han reklamerte også for en
storfeiring av M40 (125 års jubileum) til neste år.
august 2011
17
«Sildiregnets tid
er ikke forbi!»
Det ble en særdeles våt opplevelse for sommerstevnets
campinggjester. Lørdagen kunne lokalfolket melde om
108 mm regn på 15 timer. Det må vel nesten sies å være
stevnerekord? Med vann til knes ute på campingplassen
hjalp det lite med paraply, og de som sov i telt fikk gleden
av å sove på vannseng. Men med humøret på topp var det
noen som uttalte at her strømmer det velsignelser både
ute og inne. Søndagen måtte det traktor til for å få fraktet
campingvognene ned til Betania.
Dagens helt: Jens Høynes fra Vedavågen kom som en reddende
engel med sin solide traktor og fikk alle campingvognene ut fra
den «sørpete» campingplassen. Foto: Leif Helge Langåker
Ute på oppdrag
Gud gav opphold slik at sommerstevnets evangeliseringsfremstøt gikk som planlagt.
Sommerstevnet / Friluftsmøte Tekst: Rose Høiland Foto: Bjørn Olsen
Mange var det nok som
tenkte at det ikke ville bli noe
tog til sentrum eller gatemøte
under lørdagen i stevnet.
Regnet var i ferd med å sette en
naturlig stopper for det. Men i
det flaggparaden stilte seg opp
og vi gjorde oss klare til avgang,
ble det opphold.
Ganske raskt strømmet
nysgjerrige til og svært mange
ble stående og høre på hele
møtet. I gjennom skylaget
glimtet også noen solstråler til.
Dag Arne Saltnes sang og vitnet
med gitaren sin og til slutt holdt
Rundt 300 av sommerstevnets
deltakere la i vei ned mot
sentrum. Fremst i toget
marsjerte misjonærene. Barnas
agenter stemte i med gode
gamle søndagsskolesanger som
alle kunne. Vi sang hele veien
ned til gågata.
Vel fremme, stilte vi oss opp.
Det ble flere søndagskolesanger
fra scenen. Barna kunne få
sminket seg med teatersminke
og noen delte ut ballongdyr.
18
august 2011
Håkon Martinsen en appell
som utfordret mengden, og
under innbydelsen var det 5–6
stykker som rakk opp hånda.
Noen delte ut Sommerstevne
aviser og flere tok nysgjerrig
imot. Guds Ord ble sådd ut og
vi vet at Ordet ikke vender tomt
tilbake. Vår bønn må være at
denne lørdags formiddagen må
gi ettervirkninger i Kopervik.
Ikke før vi var kommet tilbake
til middagen, fosset regnet ned
i nye strie strømmer. Snakk om
mirakel!
m
o
k
o
b
l
l
e
u
t
k
a
d
Me
islam
Etter mange års studium har forstander Gordon
Tobiassen (58) gitt ut boken: «Islam viser ansikt».
Tekst og foto: Boe Johannes Hermansen
– Jeg tror islam som religion
– Hvilke frukter er det islam
representerer en av de store,
representerer?
Invitér en
muligens den største, forførende
– Frykt og hat er dominerende
makt i verden. Koranen lærer at
muslim hjem! i det radikale islam. Hatet mot
Allah hadde ingen sønn, men
Israel og USA, og mot de kristne
tre døtre. Her er det store skille,
i mange land hvor islam står
Bibelen lærer at Gud sendte sin
sterkt. Sharia-lovene strider mot
enbårne sønn som redningsmann og
menneskerettene, de er fordømmende,
frelser til vår jord, sier Tobiassen, som er
undertrykker og påbyr straffemetoder med
forstander i Kristi menighet i Fredrikstad.
drap av homofile og annerledes tenkende.
Han påpeker at det ikke er muslimene,
men islam som religion det settes
fokus på i boka. – Det er vår oppgave å
møte muslimene med Jesu hjertelag og
kjærlighet.
Et kjærlighetens møte
Frukter av islam
– Hovedtyngden av muslimene er
vennligsinnede og veldig hyggelig
mennesker. Inviter de gjerne hjem. Det
er viktig å bygge relasjoner. Mange av
dem har lite kontakt med nordmenn,
flere er arbeidsledige og har ulike sosiale
problemer, tilføyer Tobiassen.
Tobiassen har studert islam i omlag 20 år
og mener uvitenheten er stor, også blant
politikere og i media.
– Den kamp som raser i Midt-Østen er
først og fremst en åndskamp mellom Jesus
Kristus og islams Allah. Som en av de
største verdensreligionene representerer
islam en åndsmakt som er inspirert av
mørkets krefter. Det er viktig å se på
fruktene av denne religionen, fremholder
Tobiassen.
Tobiassen understreker at han er opptatt
av at vi ikke skal møte muslimene med hat
eller avvisning, men med Jesu hjertelag og
kjærlighet.
– Et av de største problemene her i landet
er mangel på integrering av innvandrere,
inkludert muslimene. Vi er blitt noen
store egoister og bryr oss mindre og
mindre. Livets lykke er å bry seg, påpeker
MAKT: Gordon Tobiassen
påpeker i sin bok at islam som
religion representerer en av
de store, muligens den største
forførende makt i verden.
Tobiassen, som også utfordrer menigheter
til bedre å inkludere innvandrere.
Kristi menighet er et eksempel på at det er
mulig å gjøre noe.
– Vi har ti forskjellige nasjonaliteter i
menigheten, med faste samlinger for folk
fra Etiopia, Sudan og Eritrea. Men vi skulle
gjerne nådd enda lenger, tilføyer han.
Anbefaler ikke brenning
– Hvordan vil du kommentere brenningen
av Koranen som den amerikanske pastoren
foretok for en tid siden, og som fikk dramatiske
følger?
– Det er ikke veien å gå, en slik handling
skaper bare større avstand og hat.
Resultatet blir mot-provokasjoner. Vi
liker ikke når bibler brennes, vi skal vise
hverandre respekt.
Tobiassen forteller at i de fleste muslimske
land har det kristne budskap svært trange
kår. Det er ofte med livet som innsats at
mennesker velger å følge Jesus. Det er en
sterk opplevelse å møte slike mennesker.
– Jeg tar frem flere eksempler på slike
personer i boken, forteller Tobiassen. Han
har vært forkynner og forstander i over 40
år innen De Frie Evangeliske Forsamlinger
i Norge, og har også utgitt en rekke bøker.
august 2011
19
Fisker mennesker
og spann»
Glenn Meberg og Hilde Løland brenner for
leirarbeidet, og ser på det som en berikelse å
være med på tidenes høstarbeid i DFEF.
Leirarbeidet – DFEFs beste evangelist
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
– Undersøkelser viser at 85 prosent blir
frelst før de er 13–14 år. Og de fleste som tar
et standpunkt i DFEF, gjør det på leir.
I forhold til det å være en menneskefisker,
vil jeg være hvor fisken er. Slik jeg ser det, er
leirarbeidet det viktigste vi holder på med,
sier Glenn Meberg fra Betania Grimstad
til Det Gode Budskap. Sammen med Hilde
Løland fra Betania Kristiansand var han
leirsjef under juniorleiren på Solstrand.
Hilde nikker til det Glenn sier, og kan
bringe seiersrapporter fra juniorleiren.
– Vi kommer rett fra formiddagsmøtet,
hvor ti juniorer har bekjent at de ville tro
på Jesus. Flere av disse kommer fra ikkekristne hjem. Ja, to juniorer kom til meg
litt tidligere i leiren og fortalte at de nå ville
begynne i Betania, sier Hilde begeistret.
De prioriterer en uke av egen ferie til å være
med som ledere på leir.
i «bøtte
– For meg er det inspirerende å ofre denne
uken, for det viser meg at evangeliet
fungerer i praksis. I menighetssammenheng
driver vi ofte et såmannsarbeid uten å se
resultater. Mens på Solstrand ser vi folk
i «bøtter og spann» som blir frelst. Ja,
leirarbeidet er som et drivhus hvor barna
blir tatt på alvor til ånd, sjel og kropp. Ved
at vi får gi dem så mye Guds ord over flere
dager ser vi resultater, sier Glenn.
Hilde er helt enig.
– Det er absolutt ikke ett offer å være med,
heller en berikelse. Tenk at her kan du
bruke noen dager av ferien din til å lede 50
til 100 mennesker til Jesus. Flere trenger å få
øynene opp for hva som er viktig i livet.
Utfordringen på Solstrand er at mange barn
står på venteliste, uten å komme seg på leir.
30. mai var leiren full!
– Vi kunne fått enda flere med oss på
leir fra Kristiansand, spesielt venner av
menighetsbarna våre. Men vi tør ikke å
invitere flere da det ikke er plass til flere enn
120 deltakere. Håpet at vi til neste år vil få
en ekstra leir, gjerne for de yngre juniorene,
slik at vi kan få enda flere til å komme, sier
Hilde.
– I forhold til Solstrand savner vi en som
kan trekke i trådene. Det hadde vært
positivt hvis DFEFs Barne- og ungdomsråd
(BUR) kunne hatt et hovedansvar for
leirene og hatt en langsiktig planlegging og
visjon. I fjor ble jeg spurt en uke før leiren
startet, sier Glenn.
Han regner med å være tilbake til neste år,
med enda flere barn enn dette året.
– I år var det 38 deltakere fra Grimstad,
neste år satser vi på minst 50! Alle som var
med i år, vil være med igjen, og de vil ha
med seg vennene sine.
Når skal DFEF egentlig våkne opp for
viktigheten av leirarbeidet? Her er det noen
enorme høstmarker av barn som kan vinnes
for evangeliet.
Hilde Løland og Glenn Meberg (fremme
til venstre) brenner for leirarbeidet. Her er
de foran barn og ledere på sommerens
juniorleir.
20
august 2011
Historisk
paradigmeskifte
på Oven
Bjørn Olsen var leirprest under den første leiren
på nye Oven Leirsted. Han opplever at Oven Leirsted
nå står foran et historisk paradigmeskifte.
Spennende splash: Tradisjonen tro var det volleyball «splash» under leiren på Oven.
Her ser vi noen deltakere i ivrig bevegelse for å fange vannballongen i lakenet …
august 2011
21
Historisk
paradigmeskifte
på Oven
Bjørn Olsen var leirprest under den første leiren på
nye Oven Leirsted. Han opplever at Oven Leirsted nå
står foran et historisk paradigmeskifte.
Fokus på leirarbeidet
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Paradigmeskifte Er et systematisk
skifte i måte å tenke på som er av
betydelig størrelse og rekkevidde.
(Wikipedia)
Bjørn Olsen, pastor fra Kristi Menighet i
Halden og Misjons- og hjemmesekretær i
DFEF har de åtte siste årene vært kreativ
leirprest på den første juniorleiren på
Oven.
– For meg er det stort «kick» å formidle
evangeliet til 120 barn. Selv om jeg angret
på at jeg svarte ja når alt skal forberedes i
mai, er det verdt prisen. Tenk å få være med
å forme disse barna. Du får også se mer
resultater her enn du gjør som pastor i en
menighet, sier Bjørn S. Olsen.
I årets leir har han lagt vekt på Esaias 9, 6
og alle navnene som Jesus benevnes ved.
– For meg har det vært viktig å formidle
Jesus til barna, ikke minst å gjøre de
kjent med flere sider av Frelseren. Som et
nøkkeleksempel har jeg brukt et kinderegg,
tre overraskelser i ett; Gud Fader, Jesus
Kristus og Den Hellige Ånd.
Han synes nye Oven Leirsted er blitt et
fantastisk sted.
– Når alle de små tilpasningene er gjort
får vi et praktbygg av dimensjoner. Sett
fra barnas ståsted er det kanskje ikke den
Gamle bord: Det eneste som er tilbake i
matsalen (fra tidligere) er de gamle benkene og
bordene, som fortsatt gjør god nytte. På sikt vil
det komme nye stoler og bord …
store aha-opplevelsen, for de er det store å
bo i telt. Men du kan gjerne snakke om at
vi står foran et historisk paradigmeskifte
på Oven. Her har DFEF fått et ufattelig
bra redskap til å utvikle leirarbeidet.
Stiftelsen for Oven står foran en stor
utfordring, ikke minst i forhold til å finne
balansen mellom leirarbeidet og utleie til
andre. Primærmålet videre må jo være å
legge tilrette for kristen virksomhet, at
evangeliet kan formidles her som tidligere.
Selv fikk han æren av å være med på
Fornøyde leirdeltakere: Dette er et historisk
bilde som viser alle deltakere og ledere under den
første juniorleiren på Nye Oven Leirsted.
den offisielle åpningen av leirstedet,
med snorklipping og stor festkake.
Tryllekunstneren Ruben Gaski var spesielt
invitert, og foruten masse trylletriks,
forkynte han evangeliet.
– Oven har gitt et positivt løft for DFEF
på Østlandet, bare tenk på den store
dugnadsinnsatsen. Ta for eksempel
Misjonshuset i Moss som står bak 1000
dugnadstimer, Knoffen Drammen har
bidratt med cirka 600 timer. Det å løfte i
flokk og jobbe sammen er positivt.
Hvor mange ganger har du vært på Oven?
Hva synes du om nye Oven?
Har du lært noe om Jesus?
Andrea Pettersen (9 år), Slevik
Andrea
22
august 2011
– Første gang jeg er her, og har hatt det bra.
– Fint!
– Husker bare litt. Gud er kjærlighet!
Christopher
Kjøkkengjengen: Historisk bilde! Disse laget maten under første
juniorleir, på et ultra moderne kjøkken. Legg merke til «sleiva»,
som er laget av Gunnar Hushovd fra Sande.
Tre generasjoner: Bjørn med barnebarnet Rebekka
og sønnen Andreas.
På Oven
– 50 år på rad!
Bjørn Tangen er hva du kan kalle en skikkelig
Oven veteran. I hele 50 år på rad han vært
med som deltaker og leder på leir.
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Bjørns mor, Åse Tangen brant veldig
for Oven, og tok tidlig sønnene Bjørn og Kjell
med på leir.
– Syv år gammel skulle vi på familieleir, men
mamma var uheldig å brekke foten. Men på
sykehuset insisterte hun på at vi skulle til Oven,
og fikk reise. Etter det ble det flere familieleier
før jeg var gammel nok til å reise på juniorleir
og siden ungdomsleiren. Naturlig ble det å være
leder på leirene etter en tid, sier Bjørn.
far sammen med en kamerat til Askim for å
hente mer.
Engasjementet for Oven arvet han fra sin mor,
som så nødvendigheten av å sende barna på leir.
– I tur og orden sendte hun barnebarna på
leir, 19 i tallet. Og i år er for første gang fjerde
generasjon Tangen på juniorleir, nemlig Rebekka
(10 år).
Han har noen vage minner fra de første leirene.
Og Oven har hatt stor betydning for egen tro og
hele familien.
– Jeg husker at vi første året overnattet i
kjelleren under møtelokalet. Et annet år var det
for lite poteter til en middag, og da syklet min
– For min egen del har leirene betydd enormt.
Jeg husker spesielt noen veldig sterke møter
med Yngvar Pettersen. For mine egne gutter
har leirarbeidet vært en velsignelse, og spesielt
ungdomsleirene med David Flanders har betydd
enormt mye.
Han fryder seg over den nye bygningen, og har
vært aktivt med sammen med flere fra Askim.
– Vi har hatt ansvaret for matsalen i forhold
til fliselegging, sparkling og maling og lagt
himlinger i taket. Fra Askim har vi vært 23
forskjellige personer som har deltatt.
En ting som virkelig er spesielt med Oven, er
alle personene som brenner for stedet og ser
viktigheten av leirarbeidet. Bjørn Tangen er
absolutt en av disse heltene.
Christopher Murphree (11 år), Larkollen
Rikke Elvestad (10 år), Gressvik
– I fjor var jeg innom en dag, men dette er min første,
skikkelige leir. Splash var ekstra bra, og puslespillet var
en god ide.
– Jeg er glad for at vi kan på do inne, kjekt med god plass
inne og flotte møbler.
– Vel, jo – faktisk det. I går på møtet var det quiz, og
jeg lærte mye av svarene som kom. Visste du at to av
disiplene til Jesus var brødre?
– Min første leir, og har hatt det helt
supert – koser meg veldig.
– Veldig fint, er glad det er «innedoer»,
for jeg er ikke glad i «utedoer».
– Ja, jeg har lært flere av Jesu navn. Han
blir kalt Under, rådgiver og veldig Gud.
Rikke
august 2011
23
e
g
i
l
e
d
e
Det kj
forsvant på Oven
Guro Helene Midtling (15 år)
bekjente seg som kristen, men
syntes det var kjedelig på
gudstjenestene i kirken.
VED TELTET: Guro Helene
Midtling sammen med
de juniorene hun var
gruppeleder for under
juniorleiren.
– og full av energi til å stå opp for Jesus.
På Selbakk Ungdomsskole er hun den
eneste kristne i klassen. Foruten at hennes
bestevenninne er kristen, er det få ungdommer
som tror på Jesus.
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
– De tolker det på feil måte, tror det handler om
å være perfekt. Men forstår ikke at det først og
fremst handler om en å tro på, en som du kan be til
når du trenger det. Det er godt og trygt å vite at jeg
har Jesus med meg hele tiden.
Oven Leirsted betyr utrolig mye for utrolig
mange. Guro Helene Midtling er dette året leder
på juniorleiren, men har tidligere vært deltaker
på flere leirer. Hun bor i Trondheim, men med
nær familie i Svelvik og Drammen, hadde hun en
kobling mot Oven og ble invitert med på leir.
– Å komme til Oven forandret livet mitt. Her
fikk jeg høre hvor høyt jeg var elsket av Gud – og
det ble endelig formidlet på en måte som jeg
forstod. Det å synge om Gud og kjenne det gode
fellesskapet var styrkende for meg, sier Guro.
Vel hjemme i Trondheim, etter leiren, var det ikke
lenger kjedelig å være kristen.
– Jeg kunne sprunget rundt til alle og sagt: Jeg er
en kristen! Leiren gjorde meg mye sikrere på troen
24
august 2011
Det er godt og
trygt å vite at jeg
har Jesus med
meg hele tiden.
Leirene på Oven har gitt henne verdifullt påfyll
sommer etter sommer.
– Disse leirene lever jeg lenge på. Ja, det jeg får
gjennom en uke på Oven, gir meg styrke til å
være kristen gjennom resten av året. Og det
jeg selv har fått, ønsker jeg nå å være med å gi
til andre juniorer. Derfor er jeg med som leder
denne sommeren. Og i august reiser jeg på
ungdomsleiren, slutter Guro og løper avgårde.
Jentene hun er gruppeleder for i «splashvolleyball-laken-konkurransen» skal spille en
viktig kamp og trenger hennes støtte.
AUD I FARTA: Ja, her er en dame som elsker Jesus og har en
flott gave å formidle Frelseren videre til barna.
GLADE DELTAKERE: Minorleiren (1. – 4. klasse) er
nok den mest populære leiren på Vestlandsleiren
i Liarvåg. Her er alle deltakerne.
Hvordan har du hatt det på leir?
Hva har vært morsomst på leir?
Hva synes du om møtene på leiren?
Lydia Simonsen 9 r
fra Mosterhamn
Gøy
Å hoppe i hoppeslottet
Gøy
June Grøn s 9 r
fra Mosterhamn
Kjempegøy
Bibeltimene, egentlig alt var
gøy, men vist jeg bare kunne velge
en ting blir det bibeltimene. Det var
her jeg ble kristen.
 Det synes jeg var veldig gøy da.
Det er gøy å høre når Aud snakke.
Papu Marcos 7 r
fra Mosterhamn
Bra
Å hoppe i hoppeslott
og kjøpe godteri
Bra
Sammen med Jesus i Liarvag
24. – 26. juni var det igjen miniorleir i Liarvåg.
47 barn og 11 voksne hadde en flott helg
sammen på vestlandet! Barna kom i fra Jæren,
Karmøy og Mosterhamn.
Miniorleir Vestlandsleiren i Liarvåg
Tekst og foto: Marita Ådnanes
Aud Djupvåg talte under alle samlingene på leiren, og temaet
var «sammen med Jesus». Barna fulgte godt med på hva Aud
ivrig fortalte. Hun sa etter leiren: «Jeg er takknemlig for at jeg
har fått lov til å være med. Det er det største en kan få lov til.»
Det var fantastisk å se at barn fra kristne og ikke kristne
hjem fikk lære Jesus å kjenne. Utenom møtene var det veldig
populært å handle i kiosken, hoppe i hoppeslott, spille fotball,
gå å bade, dra på gårdsbesøk og prate sammen på rommene
både før og etter leggetid.
Lørdag kveld hadde vi en hyggelig leirkveld hvor mange barn
var med og bidrog med sang, leste bibelvers, fortalte vitser og
var med på forskjellige leker. Barna hadde det veldig morsomt
og mange lo så tårene trillet.
Leirsjef Torbjørn Hammersland forteller:
– Leiren har vert helt super! 47 fantastiske barn. Flott vær.
Kjempekjekke leirplass, og så bra møter der vi har vert
sammen med Jesus.
august 2011
25
Agenter for Jesus: Edel Merete (bak
erst) og Benedikte
gjorde stor suksess som agenter i Som
merstevnet.
Agenter pa Sommerstevnet
Superagentene Edel Merete Dahl og
Benedikte Sørdal Klinkenberg hadde
stor suksess under barnemøtene i
Sommerstevnet.
Barnesiden / Barnas Sommerstevne
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Det var spennende møter under Barnas Sommerstevne
på Karmøy. Superagentene Benedikte og Edel Merete
fortalte om Jesus på en spennende og kreativ måte. De
hadde laget film og fullførte agentoppdrag med Jesus
i sentrum.
Det var eget band som deltok i møtene med kul
musikk. Arvid Alsaker, en mann fra Saron på Åkra
gjorde en flott innsats som møteleder. Ja, det var moro
å være på barnemøtene! Og det ble så fullt i gymsalen
noen dager at de måtte åpne opp til en stor stue. Alle
møtene ble filmet av juniorer, og du kunne se alt som
skjedde i møtet på to stormskjermer. Det var skikkelig
proffe saker altså!
Det er moro å se unge mennesker gi alt for Jesus. Vi
gir stor honnør til Edel Merete, Benedikte, ja – alle som
var med på sang og musikk og de som filmet alt som
skjedde i møtene … Et stort apparat av store og små
frivillige.
26
august 2011
Stappfullt: Under barnemøtet på
formiddagen måtte de åpne opp dørene
til en ekstra sal for å få plass til alle.
mjau -
Når kristne ledere
ikke ser
Pave Benedict XVI holder en gullmonstrans opp foran seg under
aftenmessene i St. Peterskirken
i Roma. En monstrans er et rikt
utstyrt gjenstand til fremvisning av
det innvidde nattverdbrød i den
romerskkatolske kirke.
Jesus trenger ikke å ofre seg flere ganger! Hans forsoningsverk
er fullbrakt! Utfører han da ikke en prestetjeneste i himmelen? Jo
visst, men den består ikke i at han igjen og igjen ofrer seg for våre
synder, men at Han alltid går i forbønn for oss.
KRONIKK Misjonær Stig Andreasson
For en kort tid siden reiste seks
ledende representanter for den svenske
Pinsebevegelsen til Roma og Vatikanet
sammen med like mange representanter
for den katolske kirke i Sverige. Blant
dem fantes Stockholms katolske biskop.
Reisen var en fortsettelse på den dialog
som regelmessig har funnet sted mellom
pinseteologer og katolske teologer siden
2003. Rett etter hjemkomsten fra besøket i
Vatikanet og audiensen hos paven sa en av
de ledende pinsevennene: «Jeg kan ikke
se annet enn at katolikkene tror på den
samme Jesus som vi i Pinsebevegelsen.»
En advarsel fra Bibelen dukket opp i min
tanke da jeg leste dette. Det var apostelen
Paulus ord i 2. Kor. 11,4 hvor det står: «For
om det kommer en til dere og forkynner en
annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om
dere får en annen ånd, som dere ikke før har
fått, eller et annet evangelium, som dere ikke
før har mottatt – da tåler dere det så gjerne.»
Vi må altså være våkne.
Se opp! Noen forkynner en annen Jesus!
En lang rekke sekter og retninger har Jesus
med i sine læresetninger. Enten vi lytter til
Mormonene eller Jehovas vitner eller leser
liberale protestantiske teologers bøker, så
gjør vi imidlertid den samme smertefulle
oppdagelse. De forkynner alle på hver sin
måte enn annen Jesus enn den som Bibelen
forteller om. For å kunne skille disse
annerledes Jesus-skikkelsene fra den sanne
Kristus må vi prøve dem i Skriftens lys.
Hvordan er så den Jesus som den katolske kirke
forkynner?
Å påstå at Roms kirke ikke skulle forkynne
august 2011
27
Jesus trenger ikke å
ofre seg flere ganger!
Hans forsoningsverk
er fullbrakt!
den samme Jesus som alle evangeliske
kristne, inkludert pinsevennene, virker
sikkert helt uhørt, for ikke å si blasfemisk
for mange. Alle vet jo at den katolske kirke
tror på den bibelske, historiske Kristus,
født av en Jomfru, død for våre synder og
oppstanden på tredje dag. Derom vitner
den nåværende pavens «Jesusbok» helt
tydelig. Men spørsmålet er hva slags bilde
av Jesus og Hans forsoningsverk den
katolske kirke egentlig formidler til oss.
Sentrum i den katolske gudstjenesten er
messen. Om den sier katekismen: «Kristus
fornyer i den hellige messe sitt korsoffer.
Korsofferet og det hellige messeofferet er det
samme offer. Det hellige messeofferet er den
nye pakts bestandige, ublodige offer i hvilket
Kristus gjennom prestens hender frambærer
seg under vinens og brødets skikkelser til
sin himmelske far». En prest, virksom i
Norge, ved navn pater Müller sier: «I
Hebreerbrevet leser vi at Jesus er prest til
evig tid. Vi leser videre: En yppersteprests
oppgave er å frembære gaver og ofre, og vi leser
i fortsettelsen: Men da må denne (Jesus) ha
noe å frembære. Vi spør: Hvilket offer bærer
han så frem for Faderen i himmelens Aller
28
august 2011
Helligste? Det kan ikke være noe annet enn
hans livs selvhengivelsesoffer, som nådde sin
fortettede time da han hang på korset. Når
vi så tror at det er denne samme oppstandne
og himmelfarne yppersteprest som er tilstede
under messen, da må vi ha lov til å hevde
at han også her legger sitt livs offer frem for
Faderen – til hans ære og menneskehetens
frelse.»
Den katolske Jesus er altså en Frelser
som daglig i himmelen frembærer seg
selv til Faderen som et soneoffer for
verdens synder. Men ikke bare der oppe
i himmelen. På alteret i alle katolske
kirker gjør han det samme, ved prestens
hender. Det katolske presteskap har
nemlig fått makt til å bokstavelig forvandle
messens brød og vin til Jesu legeme og blod.
Hva sier Bibelen om Jesus og Hans
forsoningsverk?
I Hebreerbrevet leser vi: «Heller ikke
gikk han (Jesus) in der (i himmelen) for
å ofre seg flere ganger. Jesus har båret
frem et eneste offer for synder og har
deretter for alltid satt seg ved Guds høyre
hånd.» Gud være takk! Jesus trenger ikke
å ofre seg flere ganger! Hans forsoningsverk
er fullbrakt! Utfører han da ikke en
prestetjeneste i himmelen? Jo visst, men
den består ikke i at han igjen og igjen ofrer
seg for våre synder, men at Han alltid går i
forbønn for oss.
I Bibelens lys blir den katolske Jesus
en karikatur av den sanne Kristus.
Dette har våre venner fra den svenske
pinsebevegelsen av alt å dømme ikke
oppdaget. Ikke en gang etter åtte års
teologiske samtaler! De kan ikke se noen
forskjell! Vi får bare håpe at de ikke hører
til den kategori av mennesker som Paulus
sier «alltid vil lære, men aldri kan komme til
sannhets erkjennelse». (2. Tim. 3,7) Noen
kanskje tror at jeg har et spesielt dårlig
forhold til pinsevenner siden jeg skriver
om dette. Det stemmer ikke. Våre beste
naboer i hjembygden var pinsevenner. Jeg
har forkynt Ordet i pinsemenigheter både
i Norge, Sverige, Frankrike og Belgia og
samarbeidet med pinsemisjonærer. Men jeg
ser med sorg at vår tids pinseledere virker
veldig annerledes enn sine forgjengere. Det
er dessverre tilfelle også i andre kristne
kretser.
a
C
hong kong, kina
Tokyo, japan
s
n
e
l
e
b
i
B vandring
B
jakarta, indonesia
august 2011
29
– Drømmer om å
kjøre bibelpressene
24 time i døgnet
Misjonærene Inga og Roald
Lidal står i en utrolig velsignet
og betydningsfull tjeneste med
bibelproduksjon i Japan.
30
august 2011
Utenfor Tokyo, på stedet Saitama finner du Nytt Livs Lys sitt
bibeltrykkeri. Helt siden starten har misjonærer fra Norge vært
aktivt med i arbeidet, og i dag er misjonærene Inga og Roald Lidal
utsendinger fra Norge. Hvert år trykker de 3–5 millioner bibler og
15 millioner bibeldeler og hefter. Hovedtyngden av biblene blir
sendt til Kina og andre land hvor kristne ikke har sin egen bibel.
1
A
Her begynner det! Chihaya Tsutsumi leder layoutavdelingen. Her tar
de imot datafilene fra bibler på alle verdens språk og gjør dem klar
til trykk på trykkplater. Når de er ferdige med sitt arbeid, sender de
filene ned til førtrykksavdelingen. De seks medarbeiderne har travle
og lange dager med å klargjøre alle filene de mottar fra bibelselskap
og organisasjoner over hele verden.
C
HONG KONG, KINA
TOKYO, JAPAN
lens
e
b
i
B vandring
B
JAKARTA, INDONESIA
AUGUST 2011
Misjonærene Inga og Roald Lidal
står i en spennende tjeneste ved New
Life Ministries i Japan. De har over 40
års tjeneste bak seg ved trykkeriet, som
i sin tid ble grunnlagt av en amerikaner
og siden bygd opp av de norske
pionermisjonærene Hildur og Anfinn
Andaas. Misjonstrykkeriet har som mål å
trykke fem millioner bibler og 15 millioner
evangeliseringshefter hvert år.
– Behovet for bibler er enormt – og det
står på midler hele veien. I India og flere
afrikanske land kunne vi «pøst» inn
med mangabibler, hvor hvert eksemplar
garantert ville bli lest av mottakeren, så vel
som flere andre. I forhold til Kina har vi
tidligere hatt problemer med å levere, men i
��
dag er den største utfordringen å få inn nok
midler til selve trykkingen av bibler, sier
Roald Lidal til Det Gode Budskap.
Kostnaden ved å trykke et eksemplar av
mangabibelen eller en pocketutgave av en
kinesisk bibel er kun 10 kroner.
Dessverre ble det ikke trykket like mange
bibler i 2010 som enkelte tidligere år.
– I dag kommer omtrent 28 prosent av
våre gaveinntekter fra Norge, mens resten
kommer fra japanske givere. Private
personer gir mest, men flere menigheter gir
også en månedlig støtte. Når du ser hvor
rimelig vi kan produsere en vanlig bibel eller
en mangabibel, er alle gaver viktige for oss.
– I fjor trykket vi forholdsvis mange
studiebibler, og disse biblene krever
like mye papir som tre vanlige bibler.
Studiebibler er viktige, spesielt for pastorer
og evangelister. Nyfrelste vil sjelden få
en slik bibel. Selv om vi gikk fra fem til
tre millioner trykte bibler, var derfor
ikke nedgangen stor i forhold til papir
og tonnasje. Men vi ønsker selvsagt å
kjøre pressene 24 timer i døgnet, noe som
dessverre ikke alltid er tilfelle.
New Life Ministries er en paraplyorganisasjon som inkluderer seks
menigheter og andre kristne virksomheter.
– Vi er organisert som en stiftelse med
syv styremedlemmer, hvor jeg er leder.
august 2011
31
Store bestemmelser blir tatt av årsmøtet,
hvor medlemmer av de forskjellige
organisasjonene kan møte. Dette skaper
trygghet fordi ingen enkeltpersoner kan ta
bestemmelser om store kursendringer, og
ikke minst beskytter det eiendomsmassen.
For øyeblikket er det 60 ansatte ved
trykkeriet, og Inga og Roald skulle gjerne
sett at flere nordmenn meldte seg til
tjeneste.
– Det er vanskelig å få tak i profesjonelle,
kristne trykkere. For de rette personene
er det absolutt mulighet til å bli engasjert
hos oss. For det første må de ha et kall
fra Gud til å reise, de må ha spesifikke,
menneskelige kvalifikasjoner vi kan benytte
oss av. I forhold til språk må de mestre
engelsk, og helst ha administrative evner.
De er åpne for flere norske misjonærer, og
ønsker å sette fokus på dette i Norge.
– De siste 15 årene har det vært en veldig
stillstand i forhold til mennesker som sier
opp jobben, selger huset og overgir seg
hundre prosent til misjonens sak. Det
populært med korttidsarbeidere og team,
og dette er ikke negativt. Men vi trenger
mennesker som kan overgi seg til arbeidet
over lengre tid, avslutter Lidals.
Misjonsarbeidet som går ut fra
bibeltrykkeriet i Japan kan egentlig ikke
måles med menneskelige øyne. Noen
hevder at for hver bibel som bæres inn i
Kina, blir 10–15 mennesker frelst. Foruten
millioner på millioner av bibler til Kina,
gjør trykkeriet en formidabel innsats for
å distribuere bibler til andre land hvor det
er skrikende behov etter det skrevne Guds
ord. Som bevegelse er vi privilegerte som
får være med i dette mektige arbeidet!
Ved førtrykksavdelingen, også kalt CTPavdelingen blir bibelfilene på datamaskinen
lagt over på plater som igjen blir sendt
til trykkeriavdelingen for produksjon. På
bildet ser vi Takura med en ferdig plate.
Datageniet Toguchi tilhører også denne
avdelingen.
2
Mangaprosjektet
Mangaprosjektet har hele
tiden ment å handle om
evangelisering. Derfor ble
det startet en «non-profit»
stiftelse, NEXT.
– I såkalte stengte land for
evangeliet, er det en fordel
å ha et nøytralt navn, og det
gjør det enklere for oss å
distribuere mangabiblene,
sier misjonær Roald Lidal.
Denne stiftelsen distribuerer
rettighetene i forskjellige
land, og får royaltyinntekter
fra salget. Disse inntektene
igjen går til å dekke utgiftene
ved å tegne og skrive
bøkene. Lidal er leder av
denne stiftelsen.
Gå til:
nextmanga
.com
fra japan til kina
Tokyo, Japan – Jakarta, Indonesia –
Beijing, Kina
Fakta
Flere kinakjennere melder at det høyst
sannsynlig er så mange som 130 millioner
evangeliske kristne i Kina. Myndighetene
ønsker en streng kontroll av registrerte og
uregistrerte menigheter, og det trykkes kun
to til fire millioner bibler lovlig i landet. På
landsbygda er det nærmest umulig å få tak i
sin egen bibel. DFEF er involvert i New Life
Ministries, som gjør en stor innsats for å gi
32
august 2011
kinesiske kristne sin egen bibel. Framover
vil du kunne følge Bibelen fra trykkeriet
utenfor Tokyo og til kristne inne i Kina. De
bringer biblene ut hvor behovene er størst.
Du kan gi din gave til bibler til:
Bibelmisjonen Nytt Livs Lys
Kontonummer: 3060.19.41933
Adresse
C/O Georg Lidal
Vardåsveien 68
4637 Kristiansand S.
VISJONÆRE: Tone Dysjaland, en
av DFEFs tre misjonærer i Spania,
sammen med Emilio og Yvonne.
Fremgang i Albir
Et internasjonalt kristent felleskap har vokst
frem i Albir. For 13 år siden kom Emilio Sevilla
til området sammen med sin kone Yvonne
Alexander. I dag er det en livskraftig menighet der
med rundt 120 aktive medlemmer.
Tone Dysjalands tjeneste i Spania
Tekst og foto: Rose Høiland
ALBIR, SPANIA: Emilio ble sendt av menighetsfellesskapet han
tilhørte ned til Benidorm, for å hjelpe til i en tospråklig menighet
der siden han også kunne engelsk. Frem til da hadde han virket
i en menighet i Bilbao. Kallet til å starte en helt ny menighet lå
imidlertid på Emilios hjerte. Så da menigheten i Benidorm ble
drevet videre av andre, startet familien Sevilla opp med møter i Albir.
Møter på en campingplass
De holdt sine første møter på en campingplass. Her fikk de være,
uten å betale leie. – Hver uke måtte vi rigge opp og ned lydutstyr,
Spania
og møtene ble holdt utendørs. Etter to år
hadde vi blitt en 20–25 mennesker og behovet
for å leie et sted gjorde seg gjeldende, erindrer
Emilio.
I denne perioden ble også Tone Dysjaland
med i menigheten. Hun hadde til da vært med
i menigheten i Benidorm, og kjente Emilio fra tiden han var der.
Her ble hun fort en del av arbeidet og menigheten har blitt både et
åndelig hjem, og en arbeidsplass hvor hun trives.
De fikk leid et lite lokale, som selvfølgelig gjorde det mer
komfortabelt med møtene. Men det var en utfordrende tid rent
økonomisk. Ofte stod valget mellom å gi pastoren lønn eller betale
husleien. – Gud var trofast med hele tiden, og vi klarte oss, kan
Emilio konstantere.
– Den beste
verdien er folka.
Menigheten fortsatte å vokse i antall. Etter en stund var det 50–60
mennesker som samlet seg til møter i et rom på 30 kvm. Det ble
fryktelig trangt. – Igjen trengte vi et nytt sted. Vi kom over dette
lokalet som vi fremdeles bruker den dagen i dag. Det var et stort
trosprosjekt. To på en gang. Ikke nok med at månedsleien var fire
august 2011
33
ganger så høy, men det måtte også pusses opp. Vi
hadde ikke penger til det. Det eneste vi hadde var
et stort rom. Det måtte deles inn slik at det kunne
fungere til alle menighetenes aktiviteter, forteller
Emilio. Det var en stor beslutning.
Ønsker en kjærlig menighet
– Men vi gjorde det, sier Emilio med trykk.
Deretter vokste menigheten fra 50–60 til det
den er i dag med rundt 150–160 møtebesøkende.
Fremdeles blir lokalene utbedret, og det er enda
plass til flere.
– For å regnes som medlem må man være
innskrevet. Av våre møtebesøkende er det nok
en 30 som kommer regelmessig som enda ikke er
medlemmer. 120 står registrert her, informerer han.
– Da vi startet denne menigheten talte Gud til
meg at menighetens natur skulle være kjærlig.
Uansett hvor stor menigheten vokser seg, ønsker
vi at det skal være som en familie. Vår lederrolle
er å være foreldre. Jeg ønsker å fungere som en
farsfigur.
De som er medarbeidere her må være medlemmer
og skal de få en oppgave i menigheten, må de
gjennom en frigjørelsesprosess. Vi forventer at
våre medlemmer beskytter vitnesbyrdet til
menigheten, og gir tiende. Vi har rundt 100
av våre medlemmer som gir tiende, derfor
kan jeg si at vi i dag har en sunn økonomi.
Alltid åpen dør
– Du blir
bare kjent med
mennesker ved
å bruke tid med
dem. Jeg kjenner
alle med navn
og kan ta en
kaffekopp
med alle.
– Min dør er alltid åpen. Folk kan komme til
meg å snakke med meg når de ønsker det, og
be med meg. Er døren lukket, sitter jeg i møte.
Medlemmene har god tilgang til meg. Jeg jobber
i menigheten hver dag 12–13 timer. Det er min
familie så det gjør ingenting.
– Du blir bare kjent med mennesker ved å bruke
tid med dem. Jeg kjenner alle med navn og kan ta
en kaffekopp med alle.
– I menigheten har vi rundt 30 ungdommer.
Etter møtet hver søndag spiller jeg fotball med
dem. Jeg kan jo ikke være med alle igjennom
alle situasjoner. Cellegruppene er viktige og
cellegruppelederne tar seg av folk der.
Ellers har menigheten eldste, diakoner og
menighetstjenere som er med og bidrar på hver
sitt plan. Relasjoner må bygges og der står ikke
Emilio alene, forstår vi ut fra det han kan fortelle.
– Den beste verdien er folka. Menneskene i
menigheten er det jeg verdsetter mest, gjentar
Emilio en ekstra gang for å være sikker på at jeg
fikk det med meg.
HERLIG LOVSANG: Her ser vi Dysjaland til
venstre i bildet. Det er ikke få musikanter
og lovsangere hun har trent opp
gjennom årene.
En apostolisk
visjon
«Vi må se lenger enn
den lokale menigheten.»
Emilio Sevilla
– For om lag 12 år siden, gikk jeg gjennom
en forandringsprosess. Jeg så utvidelsen av
Guds rike med andre øyne. Det var ikke
bare ut fra den lokale menigheten. Før
tenkte jeg veldig på den lokale menigheten,
og jobbet ut fra det. Nå så jeg både Spania
og Europa.
Pastor for hele byen
– Jeg begynte å preke annerledes. Vi skulle
ha sosial innflytelse i samfunnet. Samlet så
jeg dette at vi var en apostolisk menighet
og jeg var pastor for byen, ikke bare
34
august 2011
menigheten. – Vi planter menigheter andre
steder, og jobber hele tiden for at vi skal nå
ut lengre enn Albir.
Forandringen har ført til at Emilio søkte å
bli med i et større internasjonalt miljø hvor
han kunne utveksle ideer og erfaringer
med andre som ser dette på den samme
måten.
Med i et apostelteam
I dag er han med som en del av Ed Silvosos
team i Europa. Målet er å forandre
nasjonene. Emilio er en del av ICA som
etyr International Coalition of Apostles.
Her står han i tett forbindelse med Peter
Wagner, og John Kelly er hans apostoliske
mentor.
– Mitt ønske er å være sammen med
mennesker som har hatt påvirkning på
byer, nasjoner og steder. Hvis jeg gjennom
de kan lære noe som jeg kan ta med til mitt
land, ønsker jeg det.
Ønsker et forandret Albir
– Dette er bakgrunnen for at vi ser på oss
selv som en apostolisk menighet, og har
innført det i navnet. Vi ønsker at Albir skal
bli forandret.
– Jeg går til kommunehuset og kan
snakke med ordføreren, fordi vi har fått
den innflytelsen her. Vi ber offentlig for
kommunestyret, og de har gitt oss eget
skilt som viser veien til lokalet vårt, og nå
har vi også fått egen infostand på torget.
En av strategiene våre er å adoptere gater
i Albir hvor vi ber. I min gate er det en
katolsk kirke, så jeg ber for presten der. Vi
har nå blitt kjent og spist pizza sammen.
SPONSET SKILT: Menigheten i Albir har et godt
forhold til de kommunale myndighetene, som
sponset dette skiltet som viser rett vei …
Evangeliet
i Spania
Pastor Emilio Sevilla om den
åndelige situasjonen i Spania:
– Det er kun 0,8 % kristne i Spania. For
åtte år siden var det rundt 0,4%, men
mange latinere har kommet de siste årene
for å jobbe i Spania. Dette har ført til vekst
i de evangeliske menigheten. Uten latinere
ville den spanske menigheten ha mistet
medlemmer og gått tilbake.
– Spanjoler blir frelst i menigheten i
Albir, men for hver spanjol som blir frelst
kommer det fire latinere. Latinere bringer
masse støtte til menigheten. De har sterke
menigheter der de kommer fra. Mange
kommer og kjenner evangeliet fra før, og
de bringer familien inn til menigheten.
– En spansk menighet har i snitt mellom
50 og 150 medlemmer. Det finnes to
megamenigheter i Spana med opp mot
1000 medlemmer i Barcelona og Madrid.
– Det finnes en karismatisk gruppe i den
katolske kirke og jeg tror de er frelst.
Problemet er undervisningen og troen blir
uttrykt feilaktig, men det finnes mange
oppriktige troende. Vi ønsker å hjelpe
katolikker som tror så de kan uttrykke
sin tro på en god og rett måte. Det vil
være en øyeåpner for dem, som vil skape
forandring.
august 2011
35
Det som Jesus gjorde
for oss på korset har
en ufattelig rikdom.
Les om Herrens syv
forløsende navn.
Fokus på helbredelse
Undervisning:
Leif Frode Svendsen
Herrens syv forløsende navn
HELBREDELSE: Dr. Scotfield peker i sin bibeloversettelse om de forløsende navnene. Han peker på
Guds stadige og åpenbaring av seg selv. Videre: «I sitt forløsende forhold til mennesket, har Jehova syv
sammensatte navn som åpenbarer ham som en som møter alle menneskers behov.»
Disse syv navnene er:
Jehova-Shamma Herren er der, er
tilstede (Esekiel 48, 35). «Og se, jeg er med
dere alle dager inntil verdens ende» (Matteus
28, 20). Vår forløser lever; og vi kan alltid
nyte hans vidunderlige nærvær. Vi kan lese
i Efeserne 2, 13: «Men i Jesus Kristus er nå
dere som før var langt borte, kommet nær ved
Kristi blod».
Jehova-Shalorn Herren er fred
(Dommerne 6, 23-24). Jesus sier: «Min fred
gir jeg dere» (Johannes 14, 27). Dette er
snakk om en guddommelig, overnaturlig
fred som gir oss hvile selv i de verste
prøvelser. Denne velsignelsen finner vi
forsoningen, for vi kan lese at «straffen lå
på ham, for at vi skulle ha fred» (Esaias 53,5).
«… ved at han gjorde fred ved blodet på hans
kors» (Kolosserne 1, 20 b).
Jehova-Raah Herren er min hyrde
36
august 2011
(Salme 23, 1). Jesus ble vår hyrde ved at han
gav sitt liv for sauene (Johannes 10, 11 og
15). Tenk så trygt, å ha en hyrde som passer
på oss, og dette privilegium er tilveiebrakt
gjennom forsoningen.
Jehova-Jireh Herren vil skaffe et offer
(1. Mosebok 22, 14). Kristus var det
offeret som ble skaffet for vår fullkomne
forløsning. Han tok på seg hele straffen,
engang for alle.
Jehova-Nissi Herren er mitt merke,
eller seierherre eller høvding (2.
Mosebok 17, 15). Det var da Kristus
triumferte på korset, over alle makter og
myndigheter (Kolosserne 2, 15) at han
gjennom forsoningen gav oss det forløsende
privilegium å si: «Men Gud være takk, som
gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus»
(1. Kor 15, 57).
Jehova-Tsidkenu Herren er vår
rettferdighet (Jeremias 23, 6). Jesus bar
våre synder på korset, og vi kan ta imot
rettferdighetens gave (Romerne 5, 17), som
er en velsignelse av forsoningen.
Jehova-Rapha «Jeg er Herren,
din lege» (2. Mosebok 15, 26). Dette er
åpenbart for oss for åpenbare et forløsende
privilegium: Vi kan bli helbredet.
Faktisk ser vi ut fra Guds ord, at den første
pakten Gud inngikk etter at de hadde gått
gjennom Rødehavet, som et forbilde på vår
forløsning, var helbredelsepakten.
R.A. Torrey skriver i boken Guddommelig
helbredelse: «På samme måte som en får
del i førstegrøden av den åndelige frelse i
dette livet, får vi del i førstegrøden av vår
fysiske frelse i dette livet. Kristi evangelium
inneholder frelse for både legeme og
sjel. Jesus Kristi forsoningsdød gav oss
ikke bare fysisk helbredelse, men også
oppstandelsen, fullkommengjørelsen og
helliggjørelsen av våre legemer.»
Bli med på møte !
Betesda Eiken
Onsdag
kl. 17.30 one80 junior
annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg
Torsdag
kl. 19.00 – 21.00 Bønn
Fredag kl. 19.30 Møte
Lørdag kl. 20.00 one80 (en gang i måneden)
Velkommen
Annonsér i Det gode budskap! tlf 33 06 54 54
Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge
Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte
Fredag kl. 19.00 Møte
Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse
Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog
Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984
Epost: [email protected]
Betania Åseral
Solstrand Camping
Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal
Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21
Mobil: 916 18 14 • E-post: [email protected]
w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o
Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver)
Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)
Søndag kl.11.00/19.00 Møte
www.betaniaaseral.no
Velkommen
Torsdag Fredag
Søndag
Søndag kl 11.00 Høytidsmøte
kl 19.00 Sang og musikkmøte
Torsdag kl 19.30 Bibelkveld
Velkommen til DFEF i Stavanger
www.evangeliehuset.net
Tirsdag kl. 18.30 Bønn
Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte
Søndag kl. 11.00 og 19:00 Møte
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
19:30: Bønnemøte
18:30: Junior
20.00: Ungdomskafé • 22:00: U-møte
11:00: Søndagskule • 18:00: Møte
For oppdatert program:
www.sionmoster.no
Velkommen til SION
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Møter hver fredag og søndag kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
Den Frie Evangeliske Forsamling
Fløenbakken 57, Bergen
Gudstjeneste søndager kl. 11.00.
Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak.
Velkommen til DFEF i Bergen!
www.floenkirken.no
august 2011
37
LOVSANG: Daniel Dahl (til
høyre) gir alt i lovsangen …
o
Kult Sommu pa Karmoy
Det var opp mot 500 ungdommer som deltok på
ungdomstreffene under årets SOMMU.
Ungdom / SOMMU
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Simon Dahl
Ungdomstreffene under
Sommerstevnet er ofte de møtene
hvor det skjer mest. Dette året
satset arrangørene på en miks
av lokale talere, musikere og
sangere. Gjestetalere var Egil
Svartdal (fredagen) og Haakon L.
Martinsen (lørdag). Første kvelden
talte Daniel Sjøen, 18 år, fra Saron.
Med et friskt budskap traff han
hjertene.
Foruten selve treffene var det
lagt opp til sosiale samlinger på
Betania Kopervik utover de sene
nattetimer. Det er flott å se hvordan
unge fra hele landet menger seg
sammen, og vennskap dannes
fra øst til vest. Ja, det er nesten
blitt slik at mange ungdommer
«tvinger» foreldrene sine til
å reise på stevet. For å treffe
venner fra andre steder i landet.
Høydepunktet på Betania: Beat
for beat.
På ettermiddagene var det
forskjellige aktiviteter, hvor
hinderløypa på Blikshavn (Øst
Karmøy) var et høydepunkt. Her
var det mange som fikk prøvd ut
egne grenser.
Til neste år blir SOMMU arrangert
på Solstrand – og planleggingen
starter i august.
ELSKER UNGDOM:
Haakon L.
Martinsen elsker
å forkynne til
ungdom, og gledet
seg til treffet på
lørdagen.
38
august 2011
OPPHØYDE JESUS: Ungdommen var
ikke bare tilskuere til det som skjedde på
plattformen, men deltok selv i lovsangen.
T-shirts: Her ser vi alle de ti
lagene, med forskjellige farger
på t-shirtsene.
o
o
110 pa tenaringsleir
Landsbykampen ble en stor suksess
under Tenåringsleiren på Solstrand.
Her var det alt fra ekle til fysisk
krevende oppgaver.
Tenåringsleiren på Solstrand
Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Marte Dahl
Joakim Skavern talte Guds ord
i leiren, og gikk frimodig inn på
forskjellige tema som seksualitet,
Gud Faders kjærlighet og Gud som
livredder. Han talte lettfattelig og
tenåringene grep det han sa. Mange
handlet på det de hørte og søkte
forbønn.
Deltakerne ble delt inn i 10 lag, hvor
de kjente minst en fra tidligere.
Det var forskjellige aktiviteter,
alt fra nattmanøver til skiløp over
fotballbanen. Landsbykampen,
med alle aktivitetene, var en stor
suksess som fortsetter neste år.
Disse leirene på Solstrand er
livsviktige for tenåringene, hvor
mange tar en beslutning om å følge
Jesus. Andre igjen blir mer trygge i
troen og grunnfestet i Guds ord.
Ekkel mat: Nikolai Naglestad
gir alt i landsbykampen, her
graver han i en ekkel smørje
på leit etter en liten dings.
Cecilie Støle liker tydeligvis
ikke det hun ser …
Ledere: De fleste lederne
på tenåringsleiren er
ikke så mye eldre enn
tenåringene, men gjør en
fantastisk innsats.
Hver gruppe vil også få tilsendt innkallelse og sakspapirer
i posten, i august.
Saksliste
1 Valg av
- Møteleder
- 2 referenter
- 2 til å undertegne protokollen
- 2 til tellekorps
2 Godkjenning av saksliste og forretningsorden
3 Godkjenning av årsberetning for 2010
4 Godkjenning av regnskap for 2010
5 Arbeidsprogram for 2012
6 Valg av
- 3 styremedlemmer for 2 år
- 2 varamedlemmer for 1 år
- 2 medlemmer til valgkomiteen
7 Orientering om BURs arbeid og planer
Valg
Følgende personer i styret er på valg
- Stian Lauvås, Vedavågen (tar gjenvalg)
- Lars Barkve, Spangereid (tar gjenvalg)
- Inger Mæland, Våle
(tar ikke gjenvalg)
- Sølvi Tømmerbakk, Våle
(tar ikke gjenvalg)
- Gerd Evelyn Mydland, Vigeland (tar ikke gjenvalg)
Nye kandidater
- Elin Myra, Spangereid
- Anne Karin Gamst, Våle
- Christina Huru, Stavanger
23/9-11
årsmøte
kl 19 00
Med vennlig hilsen
DFEFs Barne- og ungdomsråd
Vidar Tjomsland
Administrasjonsleder
Kontaktinformasjon
DFEFs Barne- og Ungdomsråd
Omlandsneset 11, 4516 Mandal
Tlf 38 26 16 86 Mob 930 22579
E-post [email protected]
august
2011
www.dfef-bur.no
BEKJENTGJØRING AV
BURs ÅRSMØTE 2011
BURs årsmøte avholdes fredag den 23. september 2011
kl. 19.00 på Solstrand Camping i Lindesnes kommune.
39
Gospel: Utsnitt fra
Stavanger Gospelchoir under
misjonsmøtet på lørdagen.
ns- og
Nytt fra misjo
et juli 2011
hjemmekontor
Takk til landsmøte- og
sommerstevnearrangørene
Fra misjons- og hjemmekontoret sin side
vil vi på denne måten rette en stor takk til
alle de på Karmøy som var med på gjøre så
sommerstevnet og landsmøtet ble planlagt
og gjennomført på slik en god måte.
Sommerstevnet er et stort arrangement
med mange små og store detaljer som
skal på plass for at det skal oppfattes som
et helhetlig og godt arrangement. Som
deltagere opplevde vi at de fleste detaljer
var nøye gjennomtenkt og at arrangementet
gikk av stabelen uten noen store problem.
Vi vi også spesielt rette en takk til de
som deltok i arrangeringen av barnas
og ungdommens sommerstevne. Det
er veldig viktig at våre barn og unge
trives i disse samlingene slik at hele
familien får en god opplevelse ved det å
delta på sommerstevnet. Vi opplevde at
arrangementet for våre barn og unge på
årets sommerstevne fenget både små og
store.
Nye net t side
De nye nettsidene til DFEF er nå tilgjengelig
på www.dfef.no. Her finner du
informasjon om det meste av det som
rører seg innen DFEFs fellesarbeid. Alle våre
misjonærer har fått egne Facebook-profiler
som er integrert på nettsiden. Dersom du
vil følge med på de enkelte
misjonærers hverdag kan du
trykke på «liker-knappen» på
misjonærens Facebook side.
Det er også opprettet en egen
Youtube-kanal som heter DFEFnorge. Her
vil du finne filmer som er relatert til DFEF.
f
40
august 2011
Misjonskalendere
mai og juni 2011
Misjon: Familien Langåker reiser ut
til Argentina, og ble bedt for under
misjonsmøtet på lørdagen.
Delegatordningen på landsmøtet
For første gang ble det gjennomført en delegatordning
i forbindelse med landsmøtet. Det var knyttet stor
spenning til den nye ordningen både i forhold til
antall fremmøtte til møtene og til den praktiske
gjennomføringen. Vår opplevelse av delegatordningen er
at den fungerte etter intensjonen og at flere enn vanlig
deltok under landsmøtet. En del av våre menigheter
hadde tatt ordningen på alvor og gjennomført
behandling av landsmøtesakene i menigheten på
forhånd. Vi tror at denne ordningen på sikt vil bidra til et
sterkere engasjement rundt fellesskapet, og at den også
vil være med på å gjøre så flere kan være med på de
vedtak og avgjørelser som bli fattet.
Dersom noen har andre erfaringer i forhold til den
nye ordningen er det fint om disse blir delt med oss i
administrasjonen, slik at vi kan forbedre den praktiske
gjennomføringen til neste år.
I mai 2011 kom
det inn 22.330,–
mens det i tilsvarende
måned i 2010 kom
inn 23.250,–
I juni måned i år
kom det inn 17.270,–
mot 21.550,–
i tilsvarende måned i
fjor. Begge måneder
samlet viser altså en
tilbakegang på til
sammen 5.000,–.
Totalt for første
halvår 2011 er
det samlet inn
127.257,– gjennom
Misjonskalenderens
konto 8220.02.84123
Forkynnerdager
12. – 14. september
Vi minner om de planlagte forkynnerdager i
september. Samlingen er for alle forkynnere
registrert i DFEF sin adressebok med anbefaling
fra DFEF. Samlingen blir på Gavelstad hotell i
Lågendalen. Nærmere informasjon blir sendt ut
til forkynnere via epost.
Vi gjør deg synlig og
gir budskapet ditt kjøtt på beina!
Ring Anne Olaug, 48 26 -7-7 50
sett din annonse i
tlf 33 06 54 54
misjonskalenderen,
mens det i tilsvarende
periode i fjor var
samlet inn 140.650,–.
Trenden er altså
en tilbakegang i
innsamlet beløp.
Vi håper at denne
trenden kan snues i
det siste halvåret slik
at vi kan nå målet på
350.000,–.
Økonomisk
bidrag til
fellesskapet
Vi minner menigheter om
vedtaket som ble fattet på
årets landsmøte vedrørende
økonomisk bidrag til
fellesskapet. Henstilling i
år går ut på å betale kr.
350,– pr. menighetstilhørig.
Beløpet innbetales til
misjons- og hjemmekontoret
på bankkontonummer
8220.02.84050.
august 2011
41
Ekspedisjon
Det Gode Budskap
Skinneneveien 236
3178 Våle
Redaktør
Leif Frode Svendsen
Kvartnesveien 20
4276 Vedavågen
Mobil: 480 03 520
E-post: [email protected]
[email protected]
DGB på nett
www.detgodebudskap.no
Kontakt Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post:
[email protected]
Konto 3000 15 47522
Trykk United Press
Det gode budskap
kommer ut 11 ganger i året.
Abonnementsprisen er kr 550,– pr/år.
Portotillegg kr 50,– til utland.
Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen.
Innsendt stoff til bladet må innkomme
den 20. i måneden før utgivelse (bladet
kommer ut rundt den 15. i hver måned).
Grafisk design
www.smakogse.no
Dagliglivets vanlige gjøremål slipper en ikke
unna, selv ikke som misjonær. Å være på
flyttefot ser ut til å være en vanlig del av
livet, i alle fall for oss.
På under seks år flytter vi nå inn i hus nummer
fire. Vi har lenge visst at vi hadde frist på oss til
å flytte i august, men det gjorde ikke ting mye
lettere. Hus med fire soverom er ikke lett å finne i
denne delen av landet. Hadde vi bare hatt vårt eget
så hadde vi slippet alt dette maset!
På en kjøretur for å lete etter hus, kom vi
gjennom et boligområde som så ganske
innbydende ut. Et stille sukk gikk opp til Gud:
Kunne vi ikke få lov til å bo her? Nesten i samme
øyeblikk sier Santa at hun hadde sett en annonse
samme dag om et hus som var ledig her. Vel
hjemme igjen fant vi annonsen og kjørte straks
tilbake for å se på huset. Så flott! Vi må ringe
til megleren med en gang! Dette er helt sikkert
svaret på våre bønner!
Det varte likevel nesten en uke før vi fikk en
avtale for å se huset innvending. Den dagen
måtte jeg på et møte i Birmingham, så Santa og
Clarissa gikk for å se. De var så begeistret, huset
hadde alt vi kunne ønske oss – til og med fikk vi
lov til å ha katter der! Så de ringte med en gang
til kontoret for å legge inn en søknad. Skuffelsen
var stor – desverre var det noen som hadde betalt
Misjons- og
Hjemmeutvalget
Skinneneveien 236
3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Konto: 8220.02.84050
42
august 2011
Misjons- og
Hjemmesekretær
Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72
1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
E-post: [email protected]
s
leif e
Torhjørn
Huslige sysler
depositum 10 minutter tidligere. Huset var ikke
lenger ledig.
Kjære Gud, hvordan kunne det være mulig? Her
trodde vi at du hadde gitt oss huset vi hadde
bedt om, og så er det noen som snapper det opp
rett foran nesa på oss? Hadde vi misforstått så
fullstendig, eller var det bare våre følelser som
hadde kommet i veien? Jeg må innrømme at jeg
at var veldig skuffet, og kanskje litt sint på Gud
akkurat da.
Nå måtte vi bare fortsette med husjakta, og
det var sannelig ikke mye å jakte på. En tur til
megleren dagen etterpå for å høre om det var
noen muligheter for at vi likevel kunne få huset
ga ikke positive resultater. Depositumet var
betalt, og det var ikke mulig å legge inn en ny
søknad. Men hvis det mot all formodning skjedde
noe, så kunne de jo ringe oss. Som om det var noen
sjanser for det! Dagen etter ringte telefonen. Det
var megleren. Hvis vi fremdeles var interessert
i huset, så kunne vi få det. Den første søkeren
kunne av en eller annen grunn ikke ta det.
Unnskyld da, Gud, at jeg var både skuffet og
sint på deg. Jeg burde jo ha visst at du hadde
kontrollen. Var det bare for at du ville teste troen
mitt litt? Jeg innser at den vaklet nok noe akkurat
da. Men nå er alt bra igjen, i alle fall til neste
testen kommer! Misjonær Torleif Sørlie
Misjonskalenderens konto 8220.02.84123
Kontorsekretær
Tina Celand
Heianveien 83,
3175 Ramnes
Mobil: 938 22 579
E-post: [email protected]
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder
Werner Lidal
5440 Mosterhamn
Telefon: 53 42 64 42
Mobil: 994 05 887
E-post: [email protected]
Dennis Greenidge
taler på konferansen
8.–11.
september
2011
Bønn og vekkelseskonferanse
i Betesda Eiken
Talere Dennis Greenidge,
Solfrid Quist Natvig, Hans
Martin Skagestad og Ole
Kristian Iglebæk
Lovsang Sean Ballantyne
fra London, Håkon Tolås,
Katrine Raen Vatne og
Lovsangsteamet
Torsdag 8. september
kl.19.30 Møte
Ole Kristian Iglebæk
MULIGHET FOR OVERNATTING
Hvis du skulle ha behov for
overnatting denne helgen kan
du ta kontakt med Helga Åkre
Nøkland på tlf 41631610.
Helga driver Askeladden
Ressussenter, der de har flotte
dobbeltrom med høy standard
til utleige. (se bilder på www.
askeladdsenter.no)
Ca 5 minutter med bil / 30
minutter å gå fra Betesda.
Det må være minst 10 stk
påmeldte for at det serveres
ferdig frokost. Hvis ikke er det
et stort kjøkken til egen
disposisjon.
Fredag 9. september
kl.10.00 Undervisning
v/Solfrid Quist Natvig
Kl.12.30 Undervisning
Kl. 19.30 Møte Dennis
Greenidge
Priser for overnatting
Kr 590,– per pers u/frokost
Kr 690,– per pers m/frokost
Lørdag 10. september
Kl. 10.00 Bønn og lovsang
Kl. 13.30 Undervisning
Kl. 19.30 Møte
Dennis Greenidge
Arrangører
Søndag 11. september
Kl. 11.00 Møte i Betania Åseral
Dennis Greenidge taler
Betania Åseral
Betesda Eiken
Mer info
www.betaniaaseral.no
august 2011
43
P
LT
OR
E
TO B
Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men ettersendes med opplysning om ny adresse
Oven Innvielsesfest
Leirsted
Tredje og fjerde september (lørdag og søndag)
blir det stor innvielsesfest på nye Oven Leirsted.
I sommer ble den første juniorleiren arrangert på nye Oven
Leirsted, med snorklipping og festmøte. Lørdag 3. september er det
høytidelig åpning av det nye leirstedet for ALLE generasjoner.
I selve innvielsesmøtet taler veteranforkynneren Bjarne
Staalstrøm. Han har vært med helt fra starten på Oven, og har selv
mange flotte opplevelser fra leirstedet.
E-post: [email protected]
www.detgodebudskap.no
Disse dagene er alle hjertelig
velkommen til Oven Leirsted!
Programmet
Lørdag 3. september
Høytidelig åpning
oven leirsted
Lørdag 3. september
Fra kl 12.00 Omvisning
Kl. 14.00
Innvielsesmøte
Kl. 16.00
Felles bespisning
Gruppesamtaler om fremtiden for Oven
Kl. 18.00
SNOREN
KLIPPES:
Tidligere i år
ble nye Oven
Leirsted tatt i
bruk for første
gang, og i
forbindelse
med den første
juniorleiren
ble dette
markert med
«snorklipping».
TA
PO
GE
Returadresse: Det gode budskap, Skinneneveien 236, 3178 Våle EN NOR
.
P. P
b
ST
Familiekonsert
Søndag 4. september
Kl. 12.00
Familiemøte
Mellom møtene er det aktiviteter for alle
aldersgrupper og salg av mat mv.
Kl. 16.00
Vekkelsesmøte