Transcript 11. juli 2010. - Den Frie Evangeliske Forsamling

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
Nr. 4 • april 2010 • Årgang 106
På Solstrand var nær 60
tenåringer samlet til
Tentroweekend.
LES MER SIDE 28 - 29
Les om arbeidet i Padrauna,
India – vårt glemte misjonsfelt.
SE MER SIDE 32 - 33
Vi presenterer programmet for
Sommerstevnet i Drammen 6. – 11. juli 2010.
Kvinnene samlet seg til herlige
hjertedager i Betesda Eiken.
LES MER SIDE 38 - 39
“Lovet være Gud, vår Herre Jesus Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny
til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.” 1. Peter 1, 3
Møter varme
og frelse i Knoffen
I Drammen har flere
portugisisktalende blitt
frelst, og en gruppe
samles jevnlig til bønn,
bibelstudier og sosialt
samvær.
Arbeid blant portugisere i Drammen
LYKKELIGE: Portugisisktalende i Drammensområdet er veldig glad over å samles i Knoffen.
Tekst og foto: Rose Høiland
DRAMMEN: Etter 34 år i Brasil har
May-Lise og Gunnar Standal startet
en bibelgruppe for portugisisktalende
i Knoffen, sammen med brasilianeren
Ariana
. I starten kjente de
ingen andre brasilianere og det var bare de
tre på de første samlingene, men de ba til
Gud, og det begynte å åpne seg dører og i
dag samles en god gjeng hver tirsdag.
Jeg besøkte gruppen en tirsdag, og det
ble en inspirerende samling for meg. For
det første fordi jeg alltid stortrives når jeg
møter den latinamerikanske varmen, men
også fordi jeg kunne kjenne atmosfæren
når vi ba og sang lovsanger sammen.
Gunnar delte med oss et ord fra første
Johannes brev om det å leve i lyset, det å
ha samfunn med Gud og hverandre. Noen
detaljer var det nok jeg ikke helt fikk med
meg, men stort sett kunne jeg følge med
på alt som skjedde og fant ut at spansk
fungerte også blant en gruppe brasilianske
kvinner og en ung gutt fra Angola.
En gruppe i vekst
Gruppen ble startet for å evangelisere
blant portugisisktalende. Fokuset har
vært at alle som kommer skal finne et
sted hvor de kan føle seg hjemme og bli
ønsket velkommen. Noe som kan være et
stort behov for innvandrere som kommer
til Norge. To kvinner kommer sent til
samlingen, men da stoppet vi bare litt opp
for å ønske de velkommen.
til på Sommerstevnet til sommeren, og
mulighetene for at du møter en brasilianer
ved grillen er faktisk ganske stor.
De aller fleste var ikke kristne da de
begynte i gruppen, og de som samles
har alle svært ulik bakgrunn. Nå har
flesteparten tatt imot Jesus, og en av
kvinnene har døpt seg. Etter det jeg
opplevde på den samlingen så ser jeg
ikke bort fra at det snart kan bli flere.
De nyfrelste hadde fått bibler til jul og
for flere var det utfordrende å slå opp i
Bibelen når et avsnitt skulle leses. Enda
har de ikke opplevd så mye av det kristne
livet, men de er sultne etter Guds Ord.
En bursdag kan aldri markeres for ofte i
latinamerikansk kultur og for å ikke måtte
feire bursdag hver uke så feiret de alle
som hadde bursdag i løpet av de to siste
månedene med kake og kaffe. Heldig for
meg så falt feiringen på akkurat den dagen
jeg var på besøk. Lovsangsteamet som
hadde øvelse i storsalen befant seg også
plutselig sammen med oss og fikk seg et
aldri så lite kakestykke.
Det var sterkt fokus på bønn og alle skrev
sine bønnebegjær på lapper og la dem i en
eske. På den måten kunne alle være med å
be. Gruppen kom i gang som et resultat av
bønn, og ved hjelp av forbønn når de ut til
stadig flere.
En del av menigheten
Studiegruppen er ikke ment som en egen
liten portugisisktalende menighet, men
inngår som en del av Knoffen. Noen er
allerede involvert i andre aktiviteter i
menigheten, selv om det også kan være
en del språkbarrierer for de som ikke
kan så mye norsk. Jeg får vite at de blant
annet kommer til å være med å hjelpe
2
Noen å identifisere seg med
Det å være sammen å snakke om løst
og fast er viktig på gruppen. Mange
av kvinnene der hadde norske/svenske
ektemenn så dette var kanskje det eneste
stedet de kunne snakke på sitt eget språk.
En av kvinnene hadde bodd i Norge i over
20 år. Hun kom hele veien fra Asker for å
kunne være med. Der bor hun med norsk
mann og tre barn.
Å komme til Knoffen og være sammen
med denne flotte gjengen viste meg noe av
det utrolige mangfoldet innvandringen til
Norge har. De aller fleste som kommer hit
søker jo etter noe, fred, en bedre fremtid
og et bedre liv. Det beste vi kan gi er
faktisk budskapet om Jesus.
Ariana fikk møte
gjestfrihet hos Guds folk
Arbeid blant portugisere i Drammen
Tekst og foto: Rose Høiland
Ariana
bor i Drammen og
har sammen med
May-Lise og Gunnar
Standal startet et
arbeid hvor de når ut
til portugisisktalende i
Drammen og omegn.
DRAMMEN: Til tross for at hun går på
skole og jobber deltid som tolk ser Ariana
på seg selv som evangelist og misjonær.
For nesten 10 år siden giftet hun seg med
en norsk mann og ble med til Norge for å
bosette seg her. Hun møtte sin tilkommende
på universitetet, søt musikk oppstod – og
tilværelsen ble snudd på hodet.
Ariana er 100 % brasilianer, men har funnet
seg godt til rette i Norge selv om det tok litt
tid. I Knoffen har hun etter flere års leting
etter et åndelig fellesskap funnet seg en
menighet.
Katolsk oppvekst
Barndommen i Brasil var preget av mange
3
problemer. På alle måter var det vanskelig
med sykdom, økonomiske problemer og
stor ufred i hjemmet. Foreldrene til Ariana
kranglet veldig ofte og mye, og det gikk
ikke lenge før faren utøvde vold mot sin
kone – og de skilte lag. Ariana var 12 år da
det skjedde.
Olivia, Arianas bestemor er den første i
familien som tok imot Jesus. Hun begynte
å be for alle sine og da Ariana var 18 gikk
hun og moren til en kristen menighet hvor
de begge tok imot Jesus. Ikke lenge etter
ble de begge døpt og med i menigheten.
Dette førte til store endringer i familien,
ikke minst er det fred i familien og
takknemlig kan hun fortelle at Gud har
nr. 4 • april 2010
ganger så jeg menighetslokaler, men følte
meg usikker på om dette var en evangelisk
menighet. Er dette et bra sted å gå? Jeg
visste jo ingenting om norske forhold, sier
hun.
Er du fra Brasil?
Ariana hadde vært på Maxi storsenter rett
ved Knoffen og sett lokalet og tenkt – dit
skal jeg gå en dag, men noe holdt henne
tilbake. Etter lang tid med denne tanken
kjente hun en søndag – «i dag skal jeg
gå»!
sørget for at alle i dag kan snakke med
hverandre og ha et godt forhold. Flere i
familien går fremdeles i den menigheten
hvor de ble frelst.
– Hvis du har en bestemor som ber for
deg, kommer du til å bli frelst, sier hun
med stor overbevisning.
Alene som kristen i Norge
De første årene bodde Ariana og mannen
på Kongsberg. Der kjente hun seg veldig
alene som kristen. Hun hadde kun Bibelen
sin og noen cd-er mamma hadde sendt fra
Brasil.
– Jeg gikk i gatene og lette etter tegn til
kristne mennesker, og jeg ba til Gud og
spurte: Gud – hvor er ditt folk i Norge?
– Etter hvert flyttet vi til Drammen.
Jeg så noen kristne programmer på tv
og internett. Jeg lette fremdeles etter
informasjon, og lette etter kristne jeg
kunne ha fellesskap med. Hele tiden ba
jeg: «Sett Guds folk i min vei». Jeg fant
etter hvert noen menigheter, og jeg gikk
litt på møter her og der, men fremdeles
uten å finne det jeg lette etter. Noen
Om innvandring
Det er 423.000 innvandrere i
Norge og 86.000 norskfødte med
innvandrerbakgrunn. Det vil si 10,6 % av
befolkningen i Norge er innvandrere.
47 % av innvandrerne har bakgrunn fra
Asia, Afrika og Latin-Amerika.
En innvandrer er en som har bodd i
Norge i minst seks måneder
I 1950 var 1,4 % av befolkningen født i
utlandet.
Det ble en helt spesiell opplevelse. Alle
hilste og spurte: «Er du fra Brasil»? «Men
hvordan kunne de vite det?»
– Videre fortalte de meg at forstanderparet
hadde bodd i Brasil i 34 år, og så hentet
de May-Lise. Og hun pratet til meg på
flytende portugisisk!
Ariana ble helt overveldet og det føltes
uvirkelig. Kunne virkelig noen som var
norsk snakke så godt portugisisk? MayLise snakket jo som en brasilianer. Gunnar
og May-Lise inviterte henne hjem til seg
på kaffe, og de ble kjent med hverandre.
– Tenk at de åpnet hjemmet sitt for meg og
tok imot meg som deres gjest! Dette måtte
være Guds folk. Og nå vet jeg at det er de,
en kjempestor velsignelse for meg og de
andre i gruppen vår.
kjente jo bare norske folk. Jeg ønsket å
vinne andre brasilianere for Jesus, men i
alle de årene jeg hadde vært i Norge hadde
jeg ikke møtt noen.
…og Gud åpner dører
Til å begynne med gikk det litt tregt.
De var kun tre, men sammen ba de.
Så begynte Gud å åpne dører. Ariana
begynner å treffe brasilianere overalt.
Etter så lang tid i Norge uten å treffe noen,
var det spesielt, men et vitnesbyrd og en
bekreftelse om en Gud som gjør alt i sin
tid.
Ariana forteller begeistret historien sin, og
har mange ting på hjertet som hun gjerne
deler med andre. Hun gir uttrykk for at
Gud har forandret henne gjennom alt som
har skjedd den siste tiden.
– Gud har gjort meg mer sosial slik at jeg
kan snakke åpent og fritt med brasilianere.
Slik var jeg ikke før. Gud kaller nemlig
den han vil, og når han kaller så skal han
også gjøre det. Han setter mennesker i vår
vei. Han gir oss styrke og legger ord i vår
munn, avslutter Ariana.
Norge har sendt misjonærer til så mange
land og nå kommer folk fra alle land til
Norge som også trenger evangeliet. I ditt
eget hus, over en kopp kaffe kan du bli en
misjonær.
Gud bekrefter et kall…
Informasjon om sommerstevnet
Filmopptak under
Sommerstevnet
Eldstebror i Salem, Terje Hushovd
er en ivrig fotograf og videomann!
Videoopptak er hans store hobby og
han har proft utstyr og sitt eget studio i
hjemmet sitt i Krokstadelva.
Terje kommer du helt sikkert til å se
under Sommerstevnet. Han vil gjøre
opptak av alle møter og disse vil
være tilgjengelige for salg påfølgende
dag. Han vil også produsere en
«Sommerstevne DVD». Denne
vil inneholde litt fra møtene,
samtale med noen av forkynnerne,
«sett og hørt», barnas landsmøte,
ungdommens arrangementer,
misjonærer, osv.
Møtene han tar opp vil også bli sendt
på Web-TV. Dette vil være en flott
mulighet for de som ikke kan komme
på stevnet, å kunne følge med i hva
som skjer! Nærmere informasjon
om hvordan man kobler seg opp mot
møtene på Web-TV, vil komme i et
senere nummer av DGB.
Utstillere / stands
Stevnekor
Det vil ikke bli fri tilgang til utstilling/
salgsstander under Sommerstevet 2010,
men en forhåndsavtale er påkrevet. De
som ønsker plass, må henvende seg til
hovedkomiteens leder Vidar Aronsen
på [email protected] innen 1. JUNI.
Utstillere må selv sørge for bord og
annet utstyr de måtte trenge.
Tradisjon tro vil det også i år settes
sammen et «Stevnekor». Dette
vil bli ledet av Trygve Sverreson
(bildet). Vidar Finsrud og Håkon
Tolås vil traktere tangentene. Alle
Østlandsmenighetene innen DFEF har
fått innbydelse til å være med, så vi
håper på et stort kor!
Forkynnere og
misjonærer
Påmelding
Hovedkomiteen minner om at alle som
ønsker å delta under årets Sommerstevne
må registrere seg. (Se påmeldingsskjema
i bladet) Dette er også en måte å ta ansvar
i fellesskapet. Påmeldingsskjema sendes:
Sommerstevnet 2010 v/Stein Engen,
Strømbakken 9, 3046 Drammen. Du kan
også melde deg på over internett: www.
sommerstevnet.no. Stein Engen (bildet)
har ansvar for påmeldingene til årets
sommerstevne.
Hovedkomiteen minner om at alle
nåværende og pensjonerte forkynnere/
misjonærer med familie får tilbud om
privat innkvartering og bespisning
(barn t.o.m. 16 år). For å få både
innkvartering og måltider MÅ man
melde seg på til årets stevne SENEST
1. juni. Dette er en betingelse.
Det ble naturlig for Ariana å begynne
i Knoffen, og sammen med Gunnar og
May-Lise begynner de å snakke om
ting Gud hadde talt til henne om i lang
tid. Sammen skulle de starte opp en
portugisisktalende bønnegruppe.
– Dette var det jeg lengtet etter, men jeg
Stadig flere norske menn og kvinner
gifter seg med utenlandske ektefeller.
I 2001 var 1 av 5 ekteskapsinngåelser
mellom norsk og utenlandsk. Flest menn
gifter seg med utenlandske kvinner.
Vårt Land kan også fortelle at 3 av 5
innvandrere har bakgrunn fra et kristent
land (katolsk eller protestantisk).
Innvandrere utgjør i dag en stor del av
samfunnet, og de er vår nye misjonsmark.
4
Flere innvandrere er allerede kristne og
trenger å bli inkludert i våre menigheter.
De er ressurser vi må ta på alvor, ikke
bare med tanke på å nå ut til egne
landsmenn i Norge, men også for å nå ut
til nordmenn.
(Tallene er hentet fra Statistisk
sentralbyrå pr. 01.01.09)
(Rose)
Bespisning
Barnas Sommerstevne
Det blir lagt opp til et flott og artig opplegg
for barna. Det blir forskjellige alternativer
mht. aktiviteter, hvor man melder seg på ved
ankomst. MERK: Foreldre/foresatt må være
registrert for at barna skal kunne være med på
Barnas Sommerstevne. Barnas stevne koster
kr. 100,- per barn for hele uka. Cecilie Hagby
(bildet) er leder for Barnas sommerstevne.
5
Menigheten i Drammen er velsignet
med mange gode medarbeidere. En av
dem er Eva Mikkelsen. Hun er kokke av
yrke og har da, ikke overraskende ansvar
for bespisningen under sommerstevnet.
Middag og kvelds blir servert på Danvik
(samt frokost for de som bor der). Utenfor
Knoffen vil det bli grilltelt, og i Strømsø
Menighetshus vil vi ha åpen kafè det
meste av tiden. Eva Mikkelsen (bildet)
skal sørge for at ingen sulter under
stevnet...
nr. 4 • april 2010
Markene er hvite til høst
- inne i våre lokaler!
Jesus forkynte klart: «Markene er hvite til
høst; men arbeiderne er få». Underforstått:
Det er mange mennesker som er klar til å
høstes inn, men det mangler disipler til å
vinne disse. Det som er et stort paradoks er
at vi faktisk har møter og samlinger i våre
menigheter som samler mange ufrelste,
uten at vi ser oss som menneskefiskere.
Leder ved redaktør
Leif Frode Svendsen
Kirketorget
må ikke bli et
kosested for
kristne, men et
evangeliseringsog møtepunkt
mot ufrelste.
I mange menigheter er det ikke de vanlige
møtene som samler flest ikke-kristne, men
heller familiemøter, barnefester, møter
med barnevelsignelse, grøtservering på
lokalet, konserter, misjonsmesser og møter
for barn. Her samles barnefamiliene, unge
foreldre og besteforeldre som stolt vil se
sitt barn synge i barnekoret, lese opp et
bibelvers og spise god mat. Disse har nok
sin barnetro, men trenger å bli født på ny.
Mange steder er det i menigheten to
forskjellige verdener: På familiemøtene
og barnemøtene kan det være mange ikkekristne foreldre som trofast følger barna
sine. Men her er ikke de som «tilhører»
menigheten, for de er kun opptatt av møter
hvor de ikke trenger å gi, men kan få, få,
få?
Det som er alvorlig, er at de samme som
ber om at barna skal bli frelst, de som
kanskje med ord uttrykker lengsel etter
vekkelse, ikke møter opp på de møtene
hvor det er flest ufrelste. Hvis du møter
opp, er du kanskje så egoistisk og lite
bevist på ditt arbeid som vitne at du
velger det trygge, nemlig å sette deg med
de kristne vennene dine. Og i det skjulte
smugtitter du på de «fremmede», de som
skaper utrygghet – de som trenger Jesus.
Kjærligheten er virkelig blitt kald hos de
fleste?
Det er et stort paradoks at du kanskje i
en sosial setting kan gi uttrykk for at du
lengter etter at mennesker skal bli frelst.
Men i det praktiske viser du med dine
handlinger det motsatte.
6
Noen sier: «Vi har ikke vekkelse, fordi
vi ikke er klar for det enda. Menigheten
er ikke i rett skikk». Kanskje det ligger
noe her? Jesus sier: «Markene er hvite
til høst»! Med andre ord: Overalt er det
mennesker som lengter etter å bli frelst.
Det forbauser meg å høre vitnesbyrd fra
mennesker som desperat, gjerne i flere
år lengter og søker etter Jesus. Selv om
de omgås aktive kristne, ses ikke det
lengtende hjertet.
Selvsagt samles folk i våre menigheter for
sjelden. Ofte er det slik at når vi samles i
en mer sosial setting trekkes vi automatisk
mot de vi kjenner. Vi har behov for å prate
sammen. Men dessverre blir dette behovet
oppfylt i samlinger hvor vi skulle brukt
oppmerksomheten vår til å bli kjent med
nye mennesker og skape nye relasjoner.
Det er supert at flere menigheter i DFEF
satser på å bygge kirketorg i front av
møtesalen. Det skaper et møtepunkt hvor
du kan få prate med mennesker over en
kopp kaffe. Når barna synger, kan foreldre
som ikke er frelst, oppleve en koselig
atmosfære, hvor de får kontakt med
folk som elsker Jesus. Men kirketorget
må ikke bli et kosested for kristne, men
et evangeliserings- og møtepunkt mot
ufrelste.
Det er jo rart hvordan de fleste ting
blir påvirket av vårt forhold til Jesus.
Dess mer jeg har fått åpenbart av Jesu
kjærlighet, dess sterkere vil jeg elske
mine medmennesker. Vår utfordring er
å oppleve en Jesus-vekkelse i eget liv,
hvor vi blir satt i brann for Jesus. Hvor vi
ikke kan tie om det vi har sett og hørt...
Hvor hjertet vårt begynner å banke for de
fortapte. Og det står: «Følg meg – og jeg
vil GJØRE dere til menneskefiskere...»
Historiske glimt
Bildet
Dette bildet viser
en julefest - i en
“svunnen tid”.
Har du en ide
om hvor og når
bildet ble tatt?
Og kanskje er det
noen “kjendiser”
på bildet?
104 år siden,
15. april 1906
Sverige: Gud skal ha takk for Det Gode Budskap,
hvilket alltid har vært like kjærkomment for meg.
Hvor deilig er det, at fra alle hold høre bekreftelse
på, at Gud er trofast, som bevarer sine og fører
dem fram i herlighet. Ja, hans løfter allesamman
er trofaste og sanne. Derfor jubler mitt hjerte, och
min Ande tilbeder honnom – mitt alt – halleluja.
Emil Gullberg
50 år siden,
1. april 1960
Jeg har mange ganger kommet i kontakt med unge
og eldre som ikke har frelsesvisshet. Det hele er så
tåkete og uklart, og i stedet for glede og tilfredshet
bærer de på en stadig angst for at de ikke er
virkelig frelst. Spørsmålet er klart: Hva skal jeg
gjøre for å få frelsesvisshet? Like klart er det at
du ikke kan ta den, – du må få den. Finn fram
Bibelen og slå opp 1. Joh. 5, 12-13 hvor det står:
«Den som har Sønnen, har livet». Har du Jesus?
Har du mottatt Jesus? Om ditt svar er ja, – så
har du evig liv. La din bønn i denne stund bli en
takkebønn: «Takk Gud for at jeg har mottatt Jesus
Kristus som min Frelser». Den eneste sikre vei
til frelsesvisshet er å lese Guds ord om Frelsen i
Kristus under bønn og Den Hellige Ånds lys og
hjelp. Den som søker av hele sitt hjerte skal finne.
(Daniel Dahl)
26 år siden,
15. april 1984
Sangen om Jesus skal aldri forstumme,
Golgata-tonen skal aldri dø bort.
Aldri, nei aldri de frelste kan glemme
sangen om Jesus og hva han har gjort.
Gudslammets blod har oss kjøpt ifra
jorden,
synden er sonet og dødsbrodden brutt.
Lovens fordømmelse, Sinais torden,
svant for Guds nåde, og sorgen er slutt.
Kampen han stred i Getsemane hage,
Den gang den dødsbitre kalken han
drakk,
den skal ei glemmes. I netter og dage
syng om den atter, med lov og med takk.
Tenk, når vi engang skal samles om
tronen,
hjemme i himmelen med skaren så stor!
Sangen om Lammet og Golgata-tonen,
synges for evig i jublende kor!
Veien han gikk opp til Golgata høyde,
segnende under den byrden han bar.
Under mitt kors han så villig seg bøyde!
Syng det igjen, at for min skyld det var.
Willy Rudolph
Det var ei nagler som holdt ham til treet,
Kjærlighets rep ham til korstreet bandt.
Å, at hver synder i verden fikk se det:
Lyset i dødsnattens mørke opprant!
«Se, det er fullbrakt», han ropte i døden.
Ennå det lyder med seirende klang.
For millioner som frelstes fra nøden,
er det blitt emnet for hjertenes sang.
7
nr. 4 • april 2010
Fikk heldigvis sparken!
Portrettet /
Lilia Luzires Quispe Ordones
og Terje Bakken
Tekst: Leif Frode Svendsen
Terje Bakken var overbevist om at meningen med livet var ha en
god jobb og vellykket karriere. Men innerst inne lengtet han hele
tiden etter å møte Jesus.
PORTRETTET: Terje Bakken er hva
vi kan kalle en ekte «Hisøyagutt», en
lykkelig familiemann, som sammen med
Lilia fra Peru har tre barn: Ariane (2 år),
Kenneth Mikael (3½ år) og Kristin Mariel
(4½ år).
Han er utdannet dataingeniør, og etter
studiene i Trondheim flyttet han tilbake
til hjemstedet og fikk jobb i storkonsernet
Ericsson.
– Før var jobben alt for meg, meningen
med livet. Det handlet om å realisere seg
selv, mitt talent innen teknikk – ja, jeg
hadde en egen teori om at arbeidsplassen
var til for meg. Men på samme tid var jeg
misunnelig på de av kollegaene mine som
hadde et kristent fellesskap. Noen ganger,
før helgen, ymtet jeg litt frampå til noen
av dem, i håp om å bli invitert med på et
møte. Men det skjedde aldri, sier Terje.
Under en ferietur i Sverige i 2002,
sammen med flere kollegaer, traff han
Lilia.
– Etter mange år som lykkelig singel, var
jeg blitt mer moden for et forhold. Under
en fest traff jeg Lilia, som var på besøk
hos en venninne. Raskt rablet jeg ned
mailadressen min på en flik av en serviett,
og på den måten fikk vi kontakt.
Respekt for Gud
Lilia er født og oppvokst i Peru, i en
katolsk familie, og hadde stor respekt for
Gud.
MED
JESUS I
FAMILIEN
DET
BLIR ET
LYKKELIG
HJEM: Lilia
og Terje
sammen
med sine
tre herlige og
aktive barn:
Ariane (2 år),
Kenneth
Mikael
(3½ år)
og Kristin
Mariel
(4½ år).
– Syv år gammel savnet jeg noe i livet
mitt, men visste ikke helt hva. Under en
messe i en katolsk kirke husker jeg at jeg
tenkte det måtte være fint å ha Jesus med
seg i livet. Jeg ba til Gud, men lengtet
fortsatt etter noe mer. 10 år gammel,
i 1979 ble jeg med en venninne til en
evangelisk søndagsskole. Det var noen
norske misjonærer fra Norsk Luthersk
Misjonssamband som drev med møter
for barn, hadde små hobbyaktiviteter,
sang med oss og fortalte om Jesus. De
snakket ikke om Jesus som en figur på et
alter, men som en venn, en nær venn som
du kunne snakke med. Det var jo det jeg
hadde savnet, sier Lilia.
Hun husker enda den gode sjokoladekaken
8
de serverte, og akkurat den gjorde sitt til
at den lille jenta ville gå på flere møter.
Hun tok med seg søsknene sine og var
aktivt med til hun var 15 år. Under en
ungdomsleir forstod hun viktigheten av å
ta en bestemmelse.
– En hel uke med undervisning om
Jesus. Fantastisk! En dag spurte en
av misjonærene oss: Vil dere ta imot
Jesus? Han elsker deg – og venter på
deg! De strålte ut Guds kjærlighet, og
jeg var bestemt: Dette vil jeg ha! Det er
jo dette jeg har savnet hele livet. Den
bestemmelsen har holdt siden, selv om det
har vært mange vanskeligheter. Om ikke
jeg var trofast, holdt han meg oppe, sier
Lilia.
Gjennom kontakten med de norske
misjonærene fikk hun i 1994 mulighet
til å reise til Norge som au pair. Hun
ble utplassert først på Vestlandet, siden
på Østlandet. Et tredje år gikk hun på
folkehøyskole i Oslo.
Jeg vil at pappa skal bli frelst
Vel hjemme i Peru igjen, opplevde hun
alles mareritt. En fyllekjører kjørte ned
faren hennes, som ble alvorlig skadet og
havnet i koma.
– På denne tiden passet jeg på et hus for
en norsk misjonær. Uten at jeg visste
om ulykken til pappa, leste jeg i en
andaktsbok: «Den dagen du får angst, kall
på meg, og jeg skal svare deg. Alt du ber
om i Mitt Navn vil jeg gi deg...» Uten å
tenke meg om, ba jeg: «Jeg vil at pappa
skal bli frelst». I det samme øyeblikket var
det pappa ble påkjørt, og vel framme på
sykehuset fant jeg ham i koma. Mens jeg
holdt ham i hendene ba jeg ham ta imot
Jesus og ba deretter for ham. Ikke lenge
etter døde ham, forteller Lilia gråtkvalt.
Hun er ikke helt sikker på om pappa tok
imot, men velger å leve i håpet.
Senere i 2002, etter at Lilia og Terje hadde
blitt godt kjent med hverandre gjennom
mange samtaler via telefon og gjennom
brevkontakt over nettet, kom hun tilbake
til Norge på besøk.
– Ericsson hadde da valgt å legge ned sin
avdeling i Arendal og jeg stod uten jobb.
Det gjorde det litt problematisk å bli gift,
men gav oss muligheten til å reise til Peru
sammen og bli gift der. Du kan jo nesten
si det var en velsignelse å bli arbeidsledig.
Aller best var det at Terje møtte en person
som tok ham med på kristne møter. Og på
9
vårparten 2004 bestemte han seg for å bli
en kristen.
– Tidligere hadde jeg fulgt min mor som
ledsager på et alpha-kurs, og flere kristne
gjorde inntrykk på meg. En gammel
klassekamerat, Trond Johansen, markerte
seg som en kompromissløs kristen –
og det gjorde veldig inntrykk på meg.
Heldigvis kom Lilia inn i livet mitt,
og hun inviterte meg med på et møte i
Salemkirken i Oslo. Siden ble vi med i en
bibelgruppe med tilknytninger til Betania,
og fant ut at vårt hjem skulle bli Betania,
sier Terje.
Hvor raskt kan jeg bli døpt?
Ivrige bibelstudier, summen av Guds
ord viste Terje sannheten om dåpen, og
spørsmålet ble: Hvor raskt kan jeg bli
døpt?
– I prosessen fram mot møtet hvor jeg
skulle la meg døpe, ble det en del rare
spørsmål jeg måtte svare på. I familien
min står den lutherske tradisjonen sterkt,
men uansett hva jeg leste i Bibelen,
falt det på plass at jeg måtte la meg
døpe. Siden to av våre barn hadde blitt
barnedøpt var det viktig for meg ikke å
gjøre det enkleste valget, men være sikker
på valget mitt var bibelsk fundamentert.
Lilia på sin side hadde større kamp
angående dåpen.
– Selv om jeg hadde gått på møter i
pinsemenigheter, og trivdes med det, var
læren om dåpen noe som ikke gjaldt for
meg. Men å følge Terje og hans prosess
gjorde noe med meg. Dåpen handler ikke
om alder, men om å gjøre noe for Jesus, å
være lydig mot Hans ord. Jeg måtte derfor
følge min manns eksempel.
I samme møte som Terje ble døpt, ble
barna barnevelsignet.
Det er en stor opplevelse å møte denne
flotte familien på Hisøya i Arendal. De
har virkelig fått oppleve Jesu kjærlighet.
For Terje, som lenge trodde at karriere og
jobb var meningen med å leve, er nå det
viktigste å leve for Jesus. Og de har funnet
sitt hjem i DFEF Betania.
– Det er virkelig et hjem som betyr mye
for oss. Her merker vi at folk elsker oss
og får møte Gud på en spesiell måte.
Bibelgruppen er forankret her og vi får
også være med å tjene Jesus! Og hvilken
menighet har forkynnelse i møtene på fire
språk, spør Terje stolt.
nr. 4 • april 2010
Drammenshallen
blir åsted for DFEFs
Sommerstevne
2010. Hallen ligger
i Knoffsgate 18,
bare et steinkast fra
arrangørmenigheten
«Knoffen» sitt lokale i
samme gate.
Ypsilon og pariserhjul 2: Ypsilon broen har
blitt et nytt landemerke i Drammen sentrum
Nesjarstatue i julisol: En ny strandpromenade strekker seg på begge sider av
Drammenselva. Her skal vi ha bønnevandring torsdagen under stevnet.
Drammenshallen: Drammenshallen hvor alle møtene
under sommerstevnet vil finne sted.
Velkommen til
et kompakt Sommerstevne 2010!
Velkommen til Drammen
Kompakt stevne
Tekst Vidar Aronsen, leder for hovedkomiteen
Foto: Birgitte Simonsen Berg / Pressebilder
Årets landsmøte/sommerstevne blir
kompakt! Med det menes at det er nærhet
til alle fasiliteter. Man kan rett og slett
parkere bilen ved ankomst og la den stå til
man skal hjem på søndag, etter det store
familiemøtet!
Fem minutters gange fra hallen ligger
Danvik Folkehøyskole, for øvrig
Norges største. Danvik blir vårt hovedovernattingssted, samt at forhandlingene
under landsmøtedelen vil foregå her.
Alle måltider vil bli servert i den lyse og
trivelige spisesalen på skolen.
Fem minutters gange i motsatt retning
finner man First Ambassador Hotel. Her
har vi også reservert et større antall rom
for bruk under stevnet.
I samme gate som hallen, altså Knoffsgate,
finner vi som sagt, DFEFs lokale. Her vil
juniormøtene bli avholdt for de mellom
9-12 år. Ungdommen vil også bruke
Drammenshallen er en av Norges største
idrettshaller, totalt 7500 m2. Hallen
ligger sentralt på Strømsø i Marienlyst
idrettspark.
Hallen ble åpnet i 1978 og var Nordens
største hall med bruttoareal på 7500 m2.
På 80-tallet, ble alle store konserter, med
de aller største internasjonale
stjernene, arrangert her. Fortsatt er det
store kommersielle arrangement.
DFEFs landsmøte har blitt avholdt i
Drammenshallen tidligere, både i 1985
og i 1991 var Frie Venner fra hele landet
samlet. Med store områder rundt, nærhet
til overnattingssteder m.m, er hallen
et særdeles godt egnet sted for et slikt
arrangement.
Holmennokken bad og sol: Nå er det mulighet
å nyte sol og strand midt i Drammen sentrum!
lokalet som samlingssted på nettene, etter
Ungdomstreffa, som jo finner sted i hallen.
De yngste barna (3-5) vil samles i en
barnehage ved Drammenshallen, mens de
mellom 6-8 vil ha sitt samlingssted i en
gymsal i hallen. Aktiviteter av forskjellig
slag vil skje i og rundt hallen.
Kafé
I Knoffsgt. 2, som er Strømsø
Menighetshus, vil vi ha kafé åpent det
meste av dagen. Det blir et flott sted å
samles til en god prat over en kaffekopp
og en nystekt vaffel! For de som ikke
ønsker å kjøpe seg en hel middag på
Danvik, vil det bli pølsesalg i kafeen.
Vi har lagt vekt på å legge til rette for
det sosiale under stevnet. I tillegg vil
det etter kveldsmøtet være «Kveldskafé» her, hvor det vil være forskjellige
sang og musikkinnslag. Utenfor lokalet i
Knoffsgate 6, vil det bli grilling i et stort
grilltelt etter kveldsmøtene!
Konserter
Under sommerstevnet vil det bli konserttilbud for alle generasjoner! Fredag
ettermiddag vil barna få tilbud om BarneGospel-Fest med sanggruppa SEVEN.
Alle barna får være med å lære sangene
til SEVEN og deretter blir det duket for
Sweet Sunday: Drammens gruppa SWEET
SUNDAY med David Aaserud i spissen vil spille
under ungdommens konsert lørdagskvelden..
10
Knutepunkt med mange
kvaliteter
stor familiekonsert med SEVEN hvor også
deltagende barn vil være med!
Lørdag kveld blir det to parallelle
konserter. Ungdommen samles til konsert
med den franske gruppa «C3 Paris Band».
Les mer om disse annet sted i bladet.
Drammensbandet «Sweet Sunday» vil også
delta. Dette blir et knall-arrangement for
ungdommen!
Samtidig med ungdommens konsert, vil
det i Drammeshallen være en konsert for
de som er hakket eldre… «En sång innom
meg» har vi kalt dette arrangementet.
Navnet er tatt fra en av Roland Utbults
sanger. Han vil få hoveddelen av konserten,
men det vil også bli sang og musikk fra
både lokale krefter og folk fra våre egne
rekker. Vi tror dette skal bli en festaften
med Guds nærvær gjennom mye god sang
og musikk!
Ja, vi kunne fortsatt… men sier enkelt og
greit: VELKOMMEN TIL DRAMMEN!!
Drammen ligger i Buskerud ved enden av
drammensvassdraget. Byen har drøyt 60.000
innbyggere og Drammens-regionen er den raskest
voksende region i Norge. Drammen er for øvrig den
tettest befolkede byen i Norge!
Litt fakta om Drammen
Tekst Vidar Aronsen
Foto: Birgitte Simensen Berg
INFO: Byen ligger ca. 40 km syd for
Oslo og er knutepunkt for et veinett
som går sør-, øst-, vest og nordover. For
mange har nok Drammen opp igjennom
årene vært et eneste stort veikryss
man raskt har kjørt igjennom. Men –
Drammen har endret kraftig karakter de
siste årene. Det har vært satset stort på
å gjøre Drammen til en livlig og trivelig
by, og det har lykkes! Drammenselva
er renset opp, så vannet er rent og
fint. Dette har resultert i flere små fine
badestrender og holmer midt i byens
sentrum.
«– Drammen har mange veldig store
kvaliteter, men ikke minst er det
gangstiene og strandprome­naden langs
elva som gjør at byen er noe annet enn
det den var. Det er ingen andre norske
byer som er i nærheten. Du må nesten til
Barcelona for å finne noe sånt noe, sier
Erling Dokk Holm i Dagens Næringsliv.»
Gyldenløve brygge – boliger 2: Det er flere
sjarmerende båthavner langs Drammenselva.
11
Ja, strandpromenaden med den flotte
brua Ypsilon, er helt særegen. Den
strekker seg langs Drammenselva på
begge sider og er et yndet utfartssted
for «fotturister» i byen. Deler av
promenaden vil vi under stevnet bruke til
en Bønnevandring torsdag ettermiddag
under stevnet. Da håper vi at alle stiller
opp og er med i bønn for by, folk og
land!
Ellers har byen fine småbåthavner hvor
det er et yrende liv om sommeren.
Papirbredden og Union brygge, en helt
ny tilvekst til Drammen, er helt klart
verdt et besøk! Byen har et rikt utvalg av
koselige spisesteder og er «omringet» av
flere store handlesenter.
Ellers må jo det nye flotte
Drammensbadet nevnes. Det åpnet
i 2008 og ligger 100 meter fra
Drammenshallen. Det er et eldorado for
barn og voksne. Er det fint vær, hvilket
vi tror på under stevnet, er det et stort
utendørs badeanlegget åpent. Skulle
været bli labert, er innendørs anlegget
åpent!
Velkommen til noen dager med flotte
møter, sosiale samvær og en trivelig by!
nr. 4 • april 2010
Hovedprogram
LØRDAG 10. juli
19:00
MISJONSMØTE
Taler: Broder Yun
Møteleder: Misjonssekretær Bjørn S. Olsen
Sang: Roland Utbult, C3 Paris Band
Drammenshallen
KONSERT: “En sång innom meg”
Drammenshallen
TIRSDAG 6. juli
kl. 17:00
Kveldsmat
Danvik
22:00
Kl. 19:00
Forhandlingsmøte
Danvik
SØNDAG 11. juli
ONSDAG 7. juli
Kl. 10:00
Forhandlingsmøte
Danvik
Kl. 13:00
Middag
Danvik
Kl. 14:00 -
Forhandlingsmøte
Danvik
19:00
Drammenshallen
ÅPNINGSMØTE:
Taler: Kjell Ohldieck
Møteleder: Gunnar Standal og Vidar Aronsen
Gjest: Ordfører Tore Opdal Hansen
TORSDAG 8. juli
09:15-09:45
Bønnesamling
Bønnerom i hallen
10:00 - 11:15
TEMATIME: UT i nærmiljøet
Taler: Reidar Gamst
Møteleder: Ingrid Graatrud Pettersen
Drammenshallen
11:30 - 12:45
TEMATIME: Ut i Norge
Taler: Gunnar S. Standal
Møteldere: May Lise Standal
Drammenshallen
15:30
Bønnevandring på Strandpromenaden
Drammenshallen
19:00
KVELDSMØTE:
Taler: Raymann Karlsen
Møteleder:
Drammenshallen
22:00
Kveldskafè med Trygve Sverreson
Strømsø menighetshus
FREDAG 9. juli
09:15-09:45
Bønnesamling
Bønnerom i hallen
10:00 - 11:15
TEMATIME: UT i Europa
Taler: Misjonær Stig Andreasson
Møteleder: Frode Falk
Drammenshallen
11:30 - 12:45
TEMATIME: Ut i verden
Taler: Misjonær Geirr Standal
Møteleder: Øyvind Midje
Drammenshallen
16:00
STOR FAMILIEKONSERT m. “SEVEN”
Drammenshallen
19:00
KVELDSMØTE
Taler: Broder Yun
Møteleder: Vidar Aronsen
Sang: Roland Utbult
22:00
Kveldskafè med Dag Arne Saltnes m. fl.
Strømsø menighetshus
LØRDAG 10. juli
09:00
Bønnesamling
10:00
Markering av DFEF-misjons 100 års jubileum
Besøk av nåværende og tidligere misjonærer
Møteledere: Ruben Vea og Åge Dahl
11:45
Avmarsj til Bragernes Torg
12:30
FRILUFTSMØTE
Appell: Gordon Tobiassen
Sang: Roland Utbult, barna m. fl.
Kl. 10:00
FAMILE-/AVSLUTNINGSMØTE:
Talere: Heidi & Torkjell, Turid Dahl Stokland
Møteleder: Stein Engen
Sang: Roland Utbult
BRØDSBRYTELSE: Yngvar Pettersen
Drammenshallen
Kl. 12:00
Avslutningsmiddag
Danvik
Familiemøte
Vi tar opp suksessen fra i fjor og avslutter Sommerstevnet med et stort familiemøte. Heidi og Torkjell Halvorsen, som også blir med under Barnas sommerstevne, vil delta sammen med misjonær Turid Dahl Stokland. Yngvar Pettersen forretter brødsbrytelsen. Vi håper folk i alle aldre vil fylle hallen!
Noe for enhver smak!
Sang og musikk er en viktig del av vårt
menighetsliv innen DFEF. Årets sommerstevne blir intet unntak. En rekke sangkrefter vil være engasjert i løpet av uken.
Ikke alle er listet i programmet, men vil bli
fylt inn etterhvert. Det er heller ikke alltid
lett å finne sangere og stiler som passer alle.
Men vi tror vi har klart å sette sammen et
opplegg slik at det blir noe for enhver smak.
Et Lovsangsteam og Stevnekor vil være
aktive i møtene. I helgen blir den svenske
sangeren Roland Utbult med oss. Eldstebror
i Evangeliekirken Moss, Trygve G. Blix blir
med som forsanger og solist under tematimene.
Det franske lovsangsteamet “C3 Paris Band”
vil synge i Ungdomstreffa, men vil også delta bl.a i Misjonsmøtet lørdag kveld. Drammensgruppa “Sweet Sunday” deltar på konserten på lørdag.
To av kveldene vil vi ha KVELDS-KAFÈ. Torsdag vil Trygve Sverreson spille. Han er en
meget dyktig og lidenskapelig jazz-pianist.
Fredag kveld vil Dag Arne Saltnes stå for
sangen. Han er en fantastisk gitarist og synger gjerne de “gode gamle sangene”!
Lørdagskvelden blir det konserter både for
ungdommen og for de med litt flere år på
nakken.
Drammenshallen
Bragernes Torg
12
13
nr. 4 • april 2010
UNGDOMS-program
LØRDAG 10. juli
19:00
MISJONSMØTE
Taler: Broder Yun
Møteleder: Misjonssekretær Bjørn S. Olsen
Sang: Roland Utbult, C3 Paris Band
Drammenshallen
22:00
KONSERT: “En sång innom meg”
Drammenshallen
ONSDAG 7. juli
Kl. 22:00
Start på SommU
Taler: Øystein Gjerme
Drammenshallen
Kl. 24:00-03:00
Lounge / Nattkafè
Knoffen
14:30
Aktiviteter for dem som ikke blir med på
bønnevandringen....
- Juv-klatring - Offroadsykkel-utfor-løp
Drammen
22:00
SommU
Taler: Øystein Gjerme
Drammenshallen
24:00 - 03:00
Lounge / Nattkafè
Knoffen
TORSDAG 8. juli
BARNAS
TIRSDAG 6. juli
Barn 3-5 år
kl. 18.00
15:30
Bibeltime / Workshop
TEMA: Ut i skolen!
Taler: Hans Martin Skagestad
Danvik
22:00
SommU
Taler: Hans Martin Skagestad
Drammenshallen
24:00 - 03:00
Lounge / Nattkafè
Knoffen
LØRDAG 10. juli
22:00
Konsert med C3 Paris Band og
Sweet Sunday
??
24:00-03:00
Lounge / Nattkafè
Bragernes Torg
Miniorer 6-8 år
Juniorer 9-12 år
PØLSEFEST i Danvik Barnehage
ONSDAG 7. juli
kl. 19:00
Vi deltar på Åpningsmøtet før juniorene går samlet til Knoffen for eget juniormøte
TORSDAG 8. juli
10:00
Barnemøte i Strømsø Barnehage Miniormøte i gymsalen
Juniormøte i Knoffen
11:00
Aktiviteter
Aktiviteter
15:30
FREDAG 9. juli
SOMMERSTEVNE
Aktiviteter
Vi deltar på bønnevandring på Strandpromenaden
19:00-21:00
Lekerom tilgjengelig
Juniormøte i Knoffen
FREDAG 9. juli
10:00
Barnemøte i Strømsø Barnehage Miniormøte i gymsalen
Juniormøte i Knoffen
11:00
Aktiviteter
Aktiviteter
Aktiviteter
14:30
Øvelse med SEVEN før konserten
16:00
SEVEN - konsert
19:00
Vi deltar i Drammenshallen med flaggbæring og kinesisk sang. Ikke eget møte!
LØRDAG 10. juli
Barnemøte i Strømsø Barnehage Miniormøte i gymsalen
10:00
Juniormøte i Knoffen
11:30
Tog til Bragernes torg
12:00
Deltar på torgmøte med sang m.m
19:00-21:00
Lekerom tilgjengelig
Barnas festmøte i Knoffen
SØNDAG 11. juli juli
Stort familie-avsutningsmøte i Drammenshallen
10:00
E
BEAT
Øystein Gjerme og Hans Martin Skagestad blir med
som forkynnere under SommU. I tillegg blir det
masse knall musikk med C3 Paris Band og Evig Arv
fra Drammen under Sommu-treffa.
Mer stoff om SommU i neste utgave av bladet!!
14
aret
n Sk na
m
d
E
rky
Beate var for fo ste
s
n
ng
har a for de y
nelsen -5 år.
,3
barna
ELIN
m.team
Elin Myra skal stå for
forkynnelsen til miniorene
sammen med et team fra
Svennevik/Spangereid.
Mer informasjon om
aktiviter m.m kommer
i neste nummer av
bladet! FØLG MED!
S
THOMA
HEIDI og
TOKJELL
Heidi og Torkjell Halvorsen
og Thomas Hofmo vil ha ansvaret fro Juniormøtene! Dette
blir knallbra!
Velkommen til Barnas Sommerstevne 2010
15
nr. 4 • april 2010
OVERNATTINGSTILBUD
Påmeldingsskjema
DFEFs Landsmøte/Sommerstevne 6.-11. juli 2010
PERSON INFORMASJON
Da
ANTALL FAMILIEMEDLEMMER
Navn:
Voksne
Barn 0-2
Adresse:
Barn 3-5 år
Barn 6-8
Postnr./Sted
Barn 9-12
Ungdom
Mobil / Tlf:
le
o
k
s
y
ø
h
e
nvik Folk
vne. Her
r vårt ste
sentrum fo
lir
b
åltider inn­
le
o
samt alle m
lkehøysk
,
o
F
d
m
e
st
ik
v
e
n
n
a
D
e fin
len ligger fe
lingsmøten
ngdom. Sko lle møtene
u
r
fo
r
le
vil forhand
a
også sovesa
llen, hvor
tas. Her blir ge fra Drammensha
rges største
o
N
r
e
ik
n
v
a
n
g
a
D
rs
.
e
re
tt
minu
il væ
ne er nylig
erstevnet v
lle romme
m
A
m
r.
o
S
ve
r
le
e
e
d
un
rom og trip
antall
m, dobbelt
ole, mht.
ro
r
sk
lt
y
te
ø
e
ke
h
h
n
e
e
g
lk
ili
m
fo
do
to le
Det er tilbu også en enebolig og
d
a
b
t
e
g
e
oppusset.
r
r
e
, ha
n få). Det
fra noen få
å
pelrom (ku
e, bortsett
på gulvet p
n
e
ss
m
ra
m
d
o
a
R
m
.
e
ra
lig
å
st
e
p
k
g
e
e
n
n
rn
tilgje
til e
beboe
Det er plass
sseng som
a
.
b
tt
e
le
m
a
m
to
ø
g
o
get sv
kolen har e
alle rom. S
.
e
tt
y
ben
Danvik kan
kr. 350,er døgn:
getøy:
n
PRISER p
se
g
o
kr. 670,st
m. froko
sengetøy:
Enkeltrom
g
o
st
kr. 260,ko
o
m. fr
st:
ko
o
fr
.
m
Dobbeltrom
t
e
kr. 1.560,rass på gulv er m. frokost:
Ekstra mad
ss
la
kr. 1.560,ks sengep
st:
Enebolig, se sengeplasser m. froko .
ks
rom
ter er i alle
Leilighet, se
E-mail:
ANKOMST INFO
Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende)
Jeg/vi ankommer .......................dag
Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst.
Jeg/vi reiser igjen .......................dag
Barn
u
får ha nder 16
lv pri
sp
målti
dene å
!
MÅLTIDER
Middag kr. 100,- per pers. - Kveldsmat kr. 75,- per pers. (Frokost er inkl. for de som bor på Danvik og hotellet)
pu
er dyner og
putetrekk,
OBS - Der
n, dyne- og
ke
la
!
et
eg
on per døgn
Tar du med
tt per pers
ba
ra
i
,50
gis kr.
Jeg/vi bestiller herved følgende antall måltider, SKRIV ANTALL i ruta: (bindende bestilling)
Tirsdag kvelds
Onsdag middag
Onsdag kvelds
Torsdag middag
Torsdag kvelds
Fredag middag
Fredag kvelds
Lørdag middag
Lørdag kvelds
Søndag middag
Aktive og pensjonerte heltidsreisende predikanter/misjonærer med familier får frokost i hjemmene de bor. Middag og kvelds
er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år. DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 1. JUNI!
OVERNATTING:
PRIVAT
ORDNER INNKVARTERING SELV
(gjelder kun predikanter og misjonærer)
DANVIK FOLKEHØYSKOLE:
(eller trenger ikke overnatting)
ANTALL: Enkelt rom m. frokost
UNGDOMs SOVESAL: (15-25 år)
FIRST AMBASSADOR HOTEL:
Madrass i sovesal m. frokost
ANTALL Enkeltrom m. frokost
EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN:
CAMPINGHYTTE VED DRAMMEN CAMPING:
Tar med eget laken, dyne- og putetrekk
ANTALL dobbeltrom m. frokost
Campinghytte m. sengetøy*
(* må ha med egen dyne og pute)
Drammen Camping (10 min kjøring fra Drammenshallen)
har 20 hytter med fire senger i hver. Hyttene har en veldig
enkel standard, men er et greit alternativ for de som ønsker en rimelig overnatting:
PRISER:
Hytte m fire senger
Hytte m fire senger og sengetøy
kr. 200,- per døgn.
kr. 50,- per døgn.
kr. 350,- per døgn.
kr. 400,- per døgn.
ANTALL: Trippelrom m. frokost
Madrass i sovesal
Campigvogn m. strøm
Campinghytter
Vi planlegger plass for campingvogner ved siden av
Drammenshallen. Kommunen har gitt oss et forbehold,
nemlig at plassen kan ende som anleggsplass under
sommerstevnet. Om dette blir situasjonen, vil vogner bli
plassert på Drammen Camping eller annen egnet plass i
byen. Kjøring ca 10 min fra Drammenshallen.
PRISER:
Vognplass:
Strøm:
ANTALL: Dobbelt rom m. frokost
ANTALL: Madrass på gulv i rom med foreldre m. frokost
Egen campingvogn
First Ambassador Hotel
First Ambassador Hotel ligger i fem minutters gange fra Drammenshallen, midt i Strømsø sentrum. Koselig hotell med god service.
Rom MÅ bestilles før 1. mai for å være garantert plass.
PRISER:
Enkeltrom m. frokost
Dobbeltrom m. frokost
kr. 550,- per rom
kr. 750,- per rom
Campigvogn uten strøm
Campinghytte uten sengetøy*
(* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken)
Påmeldingsgebyret må være innbetalt for å få overnattingsplass. Påmeldingsgebyret sendes til:
Bestilling av overnatting skjer f.o.m. 20. april kl. 08.00 på
telefon: 32 83 09 97 og 92 69 86 96
HUSK: “Først til mølla får først malt”!
Den Frie Evangeliske Forsamling, konto: 1503.12.98099. MERK overføringen: “Registrering Sommerstevnet”
Påmeldingen sendes: DFEF Sommerstevne 2010 v/ Stein Engen, Strømbakken 9, 3046 Drammen
E-post: [email protected] - Fax: 32 83 98 70 - Tel: 32 83 09 97 - Mobil: 92 69 86 96
eller registrer deg på: www.sommerstevnet.no
16
Påmeldingsgebyret MÅ innbetales for å få reservert rom/plass.
Gebyret skal innbetales av alle som deltar under landsmøtet og sommerstevnet.
Pris: Kr. 250,- for voksne, kr. 400,- for familier, kr. 100,- for ungdom (13-20år)
17
nr. 4 • april 2010
Men det som var en vinning for meg,
det har jeg for Kristi skyld aktet som tap.
Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi
kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre,
er så meget mer verd. For hans skyld har
jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at
jeg kan vinne Kristus.
Fellesskap
Aktuelt
Synspunkt:
Vidar Aronsen
DFEF er en bevegelse
med en løs struktur.
Derfor er det desto
viktigere at vi står
sammen om de
tingene som binder
oss sammen.
AKTUELT SYNSPUNKT: Som du sikkert
vil se andre steder i denne utgaven av
DGB, er vi godt i gang med planlegging
og forberedelser til årets Sommerstevne.
Jeg skal innrømme at dette arrangementet
fyller både mye tid og tanker om dagen!
I skrivende stund sitter jeg i en av Kinas
største byer. Jeg er her med elever fra SBI og
vi har det kjempeflott … men – selv her går
mye av tankene til sommerens storsamling
innen DFEF.
nødvendigvis. Men jeg er heller ikke enig
i alt Drammens Tidende skriver, men jeg
beholder nå abonnementet på min lokalavis.
Jeg blir litt trist når jeg hører at frie venner
kan si opp bladet fordi det står en artikkel
eller to som de ikke liker. Kjære venner,
bladet er viktigere enn som så! Det er med
på å holde oss sammen, holde oss oppdatert
på hva som skjer i de andre menighetene i
landet, hva som skjer på våre misjonsfelt
osv.. Et viktig redskap!
DFEF – ja, hva er nå det? Dette spørsmålet
har vi nok fått noen og enhver fra folk
“utenfra”, men jeg tenker nå “innenfra” –
hva eller hvem er vi?
Og så da, Sommerstevnet (må innrømme at
det er en lang prosess å bli vant med å kalle
det Sommerstevnet og ikke landsmøtet). En
utrolig viktig samlingsplass i vår bevegelse.
Kanskje står ikke alltid mine “favoritt”predikanter eller sangere i programmet,
men allikevel; her treffer jeg venner fra
nesten alle DFEFs menigheter i Norge.
Venner som vi ser bare denne ene gangen i
året, gamle kjente fra leire... ja, lista kunne
fortsette. Men det jeg vil fram til er at
dette arrangementet er med på å gi oss en
fellesskapsfølelse; jeg hører til her! DETTE
er MIN familie! Dette arrangementet er
med på å binde oss sammen. Ja, et kraftig
lim i vår eksistens som bevegelse, som “frie
venner”.
Jeg er stolt av å være “fri venn”! Her har jeg
vokst opp, tilhører en god menighet og her
står jeg plantet i en tjeneste, og jeg føler meg
privilegert. DFEF er nok en sammensatt
organisme. Sangstiler, møteformer m.m. kan
nok variere en del fra menighet til menighet,
MEN det er allikevel noe som holder oss
sammen, som binder oss... et lim.
Jeg ser i alle fall tre “lim-elementer”;
Misjonen, Det Gode Budskap og
Landsmøtet/Sommerstevnet. Disse tre
elementene holder og binder oss sammen.
Derfor føler jeg at det er så viktig at vi
hegner om nettopp disse tre elementene.
DFEFs misjon kan se tilbake på 100 års
virksomhet i år. Evangeliet er sådd ut til
tusener på tusener gjennom evangelisering,
helsearbeid, skoler, barnehjem,
snekkerarbeid, trykkeri, osv. ... og dette har
vi fått stå sammen om! Så kan vi også få
stå sammen når vi, om Herren ikke kommer
tilbake før, ser fram mot nye 100 år med
misjon på alle verdens kontinent.
Bladet vårt, ja jeg våger å kalle det “vårt”,
Det Gode Budskap, er jeg stolt av å være
leser av. Enig i alt som står der? Nei, ikke
Det er med spenning og forventning vi ser
fram til 6.-11. juli. Vi håper så inderlig at
mange tar turen til Drammen disse dagene.
At vi faktisk prioriterer disse dagene og
denne samlingen, selv om det kanskje er
noe enda mer “spennende” et annet sted
i landet (gresset virker alltid grønnere på
den andre siden av gjerdet!). DFEF er en
bevegelse med en løs struktur. Derfor er
det desto viktigere at vi står sammen om
de tingene som binder oss sammen. Sees i
Drammen! (Og husk; at om du smugleser
denne artikkelen i et lånt DGB, kan du tegne
ditt eget abonnement under Sommerstevnet!)
Vi sees!!
Kristus er
alt du trenger
Prekenen / David Wilkerson
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
PREKENEN: Matteus forteller oss at
Jesus talte til folkemengdene i lignelser.
”Alt dette talte Jesus til folkemengden i
lignelser, og uten lignelser talte han ikke
noe til dem, for at det skulle bli oppfylt
som er sagt ved profetene: Jeg vil åpne
min munn i lignelser, jeg vil fremsi det
som har vært skjult fra verdens grunnvoll
ble lagt” (Matt. 13, 34-35). I følge
Kristus inneholder hver lignelse en utrolig
hemmelighet - du finner en skjult sannhet
om Gud i alle lignelsene.
”Himmelens rike er likt en skatt som var
skjult i en åker. En mann fant den, og
Fra innholdet:
- Lederskole
ved Reidar Gamst
- Evangelist
Mikael Kristiansen:
Brudens fullkommenhet
- Preken ved
David Wilkerson:
”Kristus er alt du trenger”
LIv Kjersti Skjeggestad
18
Hva står åkeren for? Det uttrykker den
kristne verden, hvor evangeliet er blitt
forkynt og mottatt. Kirken er selvfølgelig
en del av denne åkeren. Mannen som
arbeider på åkeren representerer enhver
som tjener Jesus. Denne mannen hadde
lært fra en pålitelig kilde at skatten var
begravd et eller annet sted på åkeren. Det
samme blir vi fortalt i dag; ”I Ham er alle
visdommens og kunnskapens skatter skjult
til stede (Kol. 2, 3). Mens andre arbeidere
Skjønnheten ved korset
Vi lever i en tid hvor mange menigheter
og sammenhenger rydder bort korset.
Dette henger sammen med at mennesker
ikke skal ”forstyrres”, ”støtes bort”.
Men uten forkynnelsen om korset, finnes
det ikke noe evangelium. Uten at du bøyer
deg ned ved Jesu Kristi Kors finnes det
ingen, overnaturlig frelse. Korset står som
en stor bauta i Guds ord – og åpenbarer
for oss seier over synd og djevel – og viser
oss vei inn i Guds nærhet og himmelens
paradis.
Mange ser bare det groteske med korset;
en grusom henrettelse av et uskyldig
menneske. Men korset er som en uslepen
diamant, den har en skjult skjønnhet.
Vidar Jenssen
gjemte den igjen. I sin glede gikk han
så bort og solgte alt han eide, og kjøpte
åkeren” (Matt. 13, 44).
Alt i alt handler Jesu Kristi kors om en
rettferdig, hellig og kjærlig Gud. Som
rettferdig Gud kunne han ikke se på
all ondskapen menneskene gjør, og
måtte fremme en rettferdig straff. Men i
kjærlighet tar Jesus Kristus på seg straffen
for alle mennesker – ”Se der Guds lam som
bærer bort verdens synd”. Det er en form
for skjønnhet i at et menneske ofrer seg i
kjærlighet for et annet menneske. Og på
denne måten blir korset det kjæreste vi
eier.
Jesus sier: ”Uten at såkornet faller i jorden
og dør, blir det ingen frukt.” På samme
måte: Uten at Jesus døde på korset; hadde
det ikke vært noe frelse.
Redaktør Leif Frode Svendsen
Vidar Aronsen
19
nr. 4 • april 2010
er halvhjertede, begynner denne mannen å
grave desperat.
Hvem er denne mannen? Han
representerer enhver hengiven tjener
som har hørt hva profeten talte om Jesus.
”Jeg vil åpne min munn i lignelser, jeg vil
fremsi det som har vært skjult fra verdens
grunnvoll ble lagt” (Matt. 13, 35). Denne
mannen bryr seg ikke om hva andre tenker
om ham, og har satt seg fore å grave opp
Guds skjulte skatt.
Alle ressurser i Kristus
Hva er denne skatten han søker etter? Det
er den utrolige oppdagelsen at Kristus
er alt han trenger. Hans skatt er å vite
all glede, ledelse og hensikt, ja selve
himmelens skatter – er hans i Jesus.
Det betyr ingenting hvilke prøvelser og
vanskeligheter som møter ham, for Han
har blitt gitt alle ressurser i Kristus.
Når denne mannen til slutt finner denne
skatten; gjør han en underlig ting: Han
skjuler den umiddelbart. ”En mann fant
den, og gjemte den igjen” (Matt. 13,
44). Hvorfor skjule denne nyoppdagede
rikdommen?
Vi finner en ledetråd i Paulus sitt
vitnesbyrd. Apostelen skriver: ”Men da
han som utvalgte meg... Og kalte meg ved
sin nåde... Besluttet å åpenbare sin Sønn i
meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet
om hedningene, da samrådde jeg meg ikke
med kjøtt og blod. Heller ikke drog jeg
opp til Jerusalem til dem som var apostler
før meg. I stedet drog jeg... Til Arabia”
Gal. 1, 15-17. Paulus hadde fått en utrolig
åpenbaring av Jesus – så hvorfor holde det
hemmelig? Det var fordi denne skatten
var så totalt dyrebar for ham, kjærere enn
noen annen ting. Du skjønner, Paulus
hadde fastet, bedt – søkt med iver. Han
tjente Gud med iver, som en fariseer, men
uten kunnskap om sannheten (se Rom. 10,
2). Og da han hadde funnet sannheten om
Kristus, ville han ikke bli frarøvet denne.
Så han drog ut i Arabias ørken for å skjule
sin skatt. Han ønsket ikke at noen skulle
føre han ut på et sidespor fra denne store
åpenbaringen av Kristus. Vil ikke høre
noen andres mening akkurat nå.
Jeg ser for meg denne arbeideren i åkeren,
som fant skatten og frydet seg over den.
Men øyeblikkelig kjente han: ”Skatten må
jeg eie helt og fullt!” Dersom jeg gjør det,
vil den bevare meg til min dødsdag.
Paulus er et eksempel på dem som har
oppdaget den uvurderlige skatten i hjertets
åpenbaring av Jesus Kristus. Men: Det var
ikke nok for ham bare å beundre Jesus og
undres over ham. ”Jeg trenger at han lever
i meg. Jeg må ha ham som selve livet.
Trenger ikke mer teologi om Frelseren,
men kun å kjenne Jesus og eie Ham. Jeg
ønsker at Jesus skal leve gjennom meg, og
at mitt gamle selv skal dø.”
Kristi hellighet ved troen alene.
I lignelsen ser vi at arbeideren ”solgte alt
han eide”, og ut fra grunnteksten forstår
vi at det her skjedde en byttehandel. Et
bytte uten hjelp av penger. Med andre ord:
Det som søkes kan ikke kjøpes for penger.
Dette åpner opp for en videre betydning
av lignelsen: Jesus sier: ”Du kan ikke
kjøpte åndelige ting med materielle ting.”
Paulus levde ut denne sannheten, for
han eide ingenting annet enn klærne han
hadde på kroppen og litt teltmakerverktøy.
”Men det som var en vinning for meg,
det har jeg for Kristi skyld aktet som tap.
Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi
kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre,
er så meget mer verd. For hans skyld har
jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at
jeg kan vinne Kristus” (Fil. 3, 7-8).
”Gi meg det beste av din tid. Gi meg
all din tillit og fortrolighet – alle dine
bekymringer. Da vil du vinne Kristus.
Du vil eie hans visdom og intimitet, alt
uten penger. Si meg Paulus, er det å vinne
Kristus verdt alt dette for deg?”
Kjøp uten penger
Faderen, vår Skaper, eier alle ting. Og
han eide marken der skatten ble begravd.
Dette betyr at Han var den som begravde
den der. Nå visste han at mannen som
gravde på åkeren var fattig; rike menn
trenger tross alt ikke å gjøre kroppsarbeid.
Så denne landarbeideren måtte komme
til eieren og kjøpslå om åkeren. Vi kan
ikke kjøpe åndelige ting med penger
– så hvordan kan vi kjøpe noe fra vår
Himmelske Far? Esaias svarer: ”Og dere
som ingen penger har, kom – kjøp uten
penger og uten betaling vin og melk”
(Esaias 55, 1). Og gjennom århundrene
har rike menn forsøkt å oppnå evig liv ved
å gi opp sine rikdommer. De oppgav slott,
landeiendommer, rikdommer, juveler, fine
klær – alt i et forsøk på å vinne Kristus.
De ble fattige, men Jesus ble ikke funnet
på dette viset.
Gi Kristus alt – vinn Kristus
Jeg tror Paulus tilbrakte sine måneder
i Arabia i byttehandel med sin Far.
Jeg ser Ham for meg mens han spør:
”Herre, hvordan kan jeg eie Kristi fulle
rikdommer? Hva kommer det til å koste?”
Faderen svarer: ”Det vil jeg fortelle deg
Paulus. Gi meg all din selvrettferdighet
– så vil jeg gi deg Kristi rettferdighet.
Gi meg alle dine gode gjerninger, alt ditt
strev for å behage meg. Og jeg vil deg
20
”Gi meg alle dine målsettinger,
ambisjoner, planer og håp. Jeg vil gi deg
Kristus selv til å leve i deg og gjennom
deg. Hans ønsker vil bli dine. Og du
vil kjenne glede og lykke som ingen
anstrengelser noensinne vil kunne gi deg.”
Paulus vant Kristus! Han kom fra ørkenen
med denne skatten i sitt fulle eie! Han
kunne vitne: ”Den gamle Paulus er død,
Kristus lever i meg. Alle mine ambisjoner
er borte. Alt jeg tidligere ønsket å gjøre
eller å bli har jeg lagt igjen i ørkenen.
Jeg har funnet mitt livs skatt, og han er
alt tilstrekkelig for meg. Jesus er alt jeg
noensinne vil trenge.”
Du kan spørre: Hvor er det skjulte
mysteriet i lignelsen om skatten? Paulus
gir oss svaret: ”Denne hemmelighet har
vært skjult fra evighet av og gjennom alle
slekter, nå er den blitt åpenbart for Hans
hellige. For dem ville Gud kunngjøre hvor
rik på herlighet denne hemmelighet er
blant hedningefolkene, det er: ”Kristus i
dere, håpet om herlighet” (Kol. 1, 26-27).
Himmelens skatt lever i deg og er eid av
deg! Hemmeligheten er Kristus i deg!
Bakgrunn: David Wilkerson er
nok mest kjent i Norge for boken: ”Korset og springkniven”. Til
tross for høy alder, står han fortsatt som hovedpastor i Times
Square Church i New York.
Forkynnelsen hans kjennetegnes av et stort Kristusfokus, og
ikke minst er han en profet i
tiden, som forkynner mye om
Jesu gjenkomst. Dette er første
del av et forkortet referat fra
en tale Wilkerson talte i Times
Square Church med overskrift:
”Det dyrebare i å eie Kristus.” Del
2 av møtereferatet kommer i
neste nummer.
Korset
– universets sentrum
Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi
skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi
kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget
mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for
skrap, for at jeg kan vinne Kristus.
Påskehilsen: Pastor og forkynner
Gordon Tobiassen
Jeg skal stanse litt ved korset, og
overskriften har jeg hentet fra Lyder Enghs
bok: «Korset – universets sentrum!» Det
er skrevet og sunget mye om det midterste
korset som ble reist på Golgatahøyden for
snart 2000 år siden.
Korset står som symbol på fornedrelse og
forbannelse. Det var de verste forbrytere
som ble hengt på et kors. Men Gud gjorde
dette forbannelsens tre til et seierssymbol
og seierstegn for sin menighet. Korset er
det første Guds store nei til synden, som
hadde brakt skilsmisse mellom Gud og
oss mennesker. Gud ordnet opp, han holdt
oppgjør med synden ved sin sønns død
på korset. Korset er videre den største
begivenhet i frelseshistorien, enda større
enn oppstandelsen. For Korset er seieren –
Jesu oppstandelse tredje dag er triumfen.
Jesus og død og oppstandelse har vært og
skal alltid være, så lenge vi er her til huse,
menighetens seiersbudskap.
Korset er det høyeste uttrykk for Guds
kjærlighet. Der overgav livets Herre det
han elsket høyest, sin enbårne sønn, til
døden. Korset er det største bevis på
Guds rettferdighet. Der skånte Gud, som
verdens dommer, ikke engang sin egen
sønn for å vise sin rettferdighet. I alle de
århundrer som var gått før Golgata hadde
Gud aldri straffet synden hundre prosent.
I sin langmodighet hadde han båret over
med de synder som før var gjort. All denne
overbærenheten var mulig, fordi Gud så
frem til korset (Rom. 3;26).
Ved korset avvæpnet han maktene og
myndighetene. Ved sin død gjorde han
til intet den som hadde dødens velde,
djevelen. Derfor lød ropet fra det midterste
kors, langfredag ettermiddag: «Det er
fullbrakt!»
«For Ordet om korset er vel en dårskap for
dem som går fortapt, men for oss som blir
frelst er det en Guds kraft.» 1. Kor. 1;18
Korset peker oppover, det betyr at saken
mellom Gud og oss mennesker er ordnet
ved Jesu død. Korset peker utover, det
vil si at dette frelsesverket gjelder alle
mennesker. Han døde for en fortapt
menneskeslekt. Det er et evig liv å få del i
ved å se på det Jesus har gjort.
Budskapet om Jesu død og oppstandelse
er seiersbudskapet som har trengt frem
over hele verden og forvandlet skarer av
mennesker i land etter land og kontinent
etter kontinent. Fremdeles er korset
universets sentrum og det er fortsatt Guds
kraft til frelse for hver den som tror på det
som skjedde der på Golgatahøyden for
2000 år siden.
Så vi kan hilse hverandre; ikke bare med
god påske, men: Han er oppstanden, ja –
Han er virkelig oppstanden! Halleluja for
seieren han vant.
Påskemorgen slukker sorgen, slukker
sorgen til evig tid.
Den har oss givet, lyset og livet, lyset og
livet i dagning blid.
Påskemorgen slukker sorgen, slukker
sorgen til evig tid.
21
nr. 4 • april 2010
Det er ikke klokt det du gjør...
LEDERSKOLEN: Temaet ut fra equip denne gang: Delegering av oppgaver og
fostring av mennesker. Når Guds tjenere bestemmer seg for å gå på Guds kall til å bli
ledere, tar de et viktig standpunkt. De tar en revolusjonerende avgjørelse med hensyn
til hvordan de gjennomfører tjenesten sin. De evaluerer ikke lenger seg selv bare ved
hva de selv kan gjøre. Verdiene deres er nå avhengig av hva de kan gjøre gjennom
andre og lede dem til. Det er dette vi kaller Jetro-prinsippet
Lederskolen / Reidar Gamst
Del 7 Delegering av
oppgaver og fostre
mennesker
Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds
ord for å tjene ved bordene. Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt
vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven. Apg. 6;2-3
I 2. Mosebok 18;17-27 presenterer Jetro dette prinsippet for Moses: Da sa Moses'
svigerfar til ham: «Det er ikke klokt det du gjør her. Du må jo bli altfor trett, både du
og dette folk som er med deg. For dette arbeid er for tungt for deg, du makter ikke å
gjøre det alene».
Jetro gikk videre med å gi Moses kloke råd om hvordan han skulle delegere
arbeidsbyrdene til andre, og multiplisere antallet tjenester som ble ytt til andre. Skriften
sier: Moses hørte på sin svigerfar og gjorde alt det han sa.
En leder kan ofte føle at vedkommende må utrette alt alene. Dette vil imidlertid føre
til at man sliter seg ut, som Jetro påpeker. Som resultat av dette gjorde Moses visse
forandringer, og begynte å utruste andre og dele ansvaret.
Syv endringer Moses gjorde for å bli en leder (2. Mos. 18)
1. Han ble en bønnens mann
Men hør nå på meg! Jeg vil gi deg et råd, og Gud skal være med deg. Tre du fram for
Gud på folkets vegne og legg deres saker fram for ham.
2. Han forpliktet seg til å kommunisere
Forklar budene og lovene for dem. Lær dem den vei de skal vandre og den gjerning de
skal gjøre.
3. Han la frem visjonen
Forklar budene og lovene for dem. Lær dem den vei de skal vandre og den gjerning de
skal gjøre.
4. Han utarbeidet en plan
Forklar budene og lovene for dem. Lær dem den vei de skal vandre og den gjerning de
skal gjøre.
Å utvikle nye ledere kan
være hardt arbeid, og det
er kanskje grunnen til at
mange ikke delegerer
oppgaver og fostrer
mennesker?
5. Han valgte ut og trente ledere
Velg deg så ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn,
som hater urettferdig vinning. Sett dem til førere over dem, noen over tusen, noen over
hundre, noen over femti og noen over ti!
6. Han ga grønt lys til å tjene, basert på deres evner og gaver
De skal skifte rett mellom folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg
med, men hver liten sak skal de selv dømme i. Slik letter du byrden for deg selv, og de
bærer den sammen med deg.
7. Han gjorde bare det de ikke kunne gjøre
De skal skifte rett mellom folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg
med, men hver liten sak skal de selv dømme i. Slik letter du byrden for deg selv, og de
bærer den sammen med deg.
22
Solskinnsord:
Sangen
i våre hjerter
I vers 23 ser vi resultatet av Moses’ foranding: Styrken til Moses
og fred til folket: Dersom du gjør dette, og Gud pålegger deg det,
da vil du kunne holde ut. Da vil også alt folket her kunne gå hjem
i fred.
Sangen i våre hjerter, en lovsang til vår Far.
Budskapet vi bringer: Guds kjærlighet fyller
tomme kar.
Fra tjener til leder
Det er forskjell på en tjener og en leder. Mens alle ledere også er
tjenere, er ikke alle tjenere ledere. Se hvordan de skiller seg fra
hverandre:
Tjener
Leder
Tjener mennesker
Tjener mennesker
Møter folks behov direkte
Gjør andre i stand til å møte
folks behov
Opplever glede ved å gjøre
oppgaven
Opplever glede ved å utruste
andre til å gjøre jobben
Spiller forsvar for å overleve
Spiller angrep for å gjøre
fremskritt
Reagerer på behov som
oppstår i øyeblikket
Skaper muligheter til å veilede
andre
Fokuserer på umiddelbare
behov
Fokuserer på langsiktig visjon
Passer på andre
Utruster andre
Et hjerte fylt av sang vet det er elsket og forstått.
Da forblir hjerte fylt av sang, selv om en er såret
og forslått.
Faderens nærhet gir livet mening, under hans
vinger finner du ly.
Han gir deg trøst og oppmuntring, du kan
starte livet ditt på ny.
Freden kommer tilbake, gleden strømmer inn.
Du får føttene på klippen, blir forvandlet i ditt
sinn.
Sangen i våre hjerter, en gave i fra Gud.
Sangens årsak ble født da englene kom med
gledesbud.
Grunner til at ledere ikke lykkes til å utvikle
mennesker
En ny sang i våre hjerter
Sangen som leger mange smerter.
1. De innser at det å utruste mennesker er hardt arbeid
2. De er usikre eller har dårlig selvfølelse
3. De føler at de er de eneste som er kvalifisert til å gjøre
jobben
4. De stoler ikke på andre
5. De har dårlige vaner og ubibelske perspektiv
6. De har liten tro på folk
7. De vet ikke hvordan de skal trene andre
8. Det er lettere å lede etterfølgere enn ledere
Gunn Synnøve Hammersland
Utvikling og fostring av andre krever energi, tid, planlegging og
utrusting. Dette er en fremadrettet måte å lede på, i stedet for å
lede som en reaksjon på ting som allerede er skjedd, slik mange
ledere dessverre driver menigheten på. Det betyr at du har tro
på og tillit til andre, og evnen til å gi fra deg kontroll. Hvis du
forplikter deg til å utruste andre, vil du oppdage at Jetros løfte går
i oppfyllelse i livet og lederskapet du står i.
Hvordan utvikler og fostrer vi andre mens vi
delegerer tjenesten?
1. Kjenn deg selv. (Vær kjent med hvilke sterke sider du gir
videre til andre i tjeneste.)
2. Kjenn den personen du fostrer. (Identifiser vedkommendes
svakheter og styrker.)
3. Definer oppdraget klart og tydelig. (Ikke utelat noe.)
4. Undervis i grunnlaget for oppdraget. (La dem vite hvorfor
det er så viktig.)
5. Samtal og ha dialog med den som er i fostringsprosessen.
(Snakk om hvordan de vil vokse.)
6. Tilbring tid sammen med dem for å bygge relasjon. (Invester
tid.)
7. La dem se på deg i tjenesten din. (La dem observere deg som
forbilde og lære av tjenesten din.)
8. Gi dem ressursene og den myndigheten de trenger.
(Tilrettelegg det de trenger for å gå fremover.)
9. Oppmuntre dem til å se hva som skjer med dem. (Hjelp dem
til å tolke veksten sin.)
10. Gi dem frihet til å gjøre feil. (Fortell dem at de kan lære
underveis.)
11. Få jevnlig rapporter og gi anerkjennelse. (Oppmuntre dem
hele tiden underveis når de trenger det.)
23
nr. 4 • april 2010
Livssyklus
Brudens fullkommenhet
Prekener av
evangelist Mikael
Kristiansen – del 4
Det Gode Budskap
1958
Det er rettferdiggjørelsen som
gir oss inngang i
himmelen.
SERIE: Dette er brudgommens vitnesbyrd
om sin brud. Han så ingen feil eller
mangler ved henne. Men bruden ser seg
selv på en helt annen måte. Hun ser seg
selv sort – og utbryter: ”Sort er jeg...”
(Høysangen 1, 5-6). Den som Herren
utvelger, har alltid små tanker om seg selv.
Herren sier til Saul: ”Da du var fattig i dine
egne øyne, salvet Herren deg til konge...”
(1. Sam 15, 17). Før Herren kalte Esaias
til profetembete, fikk han se seg selv sort,
uren og uverdig. Og han utbryter: ”Ve meg!
Jeg er fortapt. Jeg er en mann med urene
lepper.” Da Jesus åpenbarte sin herlighet
i Peters fiskebåt, fikk Peter se sin synd og
utbrøt: ”Vik fra meg Mester, for jeg er en
syndig mann.” Paulus så seg selv som ”den
største av alle syndere og den svakeste av
alle de hellige (1. Tim 1,5; Ef 3, 8).
Både loven og Guds Ånd har som oppgave
å overbevise oss om synd, så hver munn
skal bli tilstoppet og all verden bli skyldig
for Gud.
Men Gud være takk. Ånden overbeviser
også om rettferdighet (Joh 17, 8-9). Og
det er denne rettferdigheten bruden sikter
til når hun sier: Sort er jeg, dog yndig.”
Og det er i denne rettferdighet (Guds
rettferdighet) brudgommen ser bruden uten
feil eller brøst. For å skaffe denne renhet og
fullkommenhet hengav Jesus seg til døden.
For at han selv kunne fremstille menigheten
for seg i herlighet, uten flekk eller rynke
eller noe sådant, men at den kunne være
hellig og ulastelig (Ef 5, 25-27). Det kleber
synd eller ufullkommenhet ved Kristi
legeme. Er hodet hellig, så er legemet det
også, og er roten hellig, så er grenene det
også (Rom 11, 16).
”Ren og rettferdig,
himmelen verdig,
er jeg i verdens
Frelser alt nu.”
Kristus har forvervet oss en evig og
fullkommen rettferdighet. Gud være takk!
Det er rettferdiggjørelsen som gir oss
inngang i himmelen. Alle i himmelen er
kledd i lange, hvite kjortler. Og alle er like
hvite – og bare hvite. Ingen rager høyere
eller finere enn den annen. Ikke alle er
kommet like langt i helliggjørelse. Der er
det forskjell på oss. Men rettferdiggjørelsen
er lik for oss alle. Derfor må de lange, hvite
kjortlene være rettferdiggjørelsen. Da den
forlorne sønn kom hjem, fikk han straks
den beste kledning på. Ingen hadde finere
klær enn ham, selv om de hadde vært i
”fars hus” i lange tider. Rettferdighetens
kappe omsvøper den som tror på Kristus og
hans offer. Fryd deg du sjel som bærer den.
Og gå frimodig din vei mot bryllups salen.
Jesus venter deg der! Fred være over Guds
Israel!
Visdomsord
«Enhver står alene på jordens hjerte – gjennombåret av en solstråle – og med ett er det aften.»
av Bjarne Staalstrøm
Salvator Quasimoto
Alle har rettighet til å være
hovedpersonen i sitt eget livs arena
– selv om det er andre mennesker på
jorden. Jordens bankende hjerte har
nok til alle. Den Allmektige kjenner
ditt navn!
kjenner ingen grenser... Bokstavelig
talt – gjennomboret av en solstråle...
Solen er ditt liv! I din kosmiske
eksistens – en velordnet klynge av
atomer – er du en bitte liten brøk
av universet – av samme stoff. Og
allikevel er vi alle biologiske og
kosmiske så egenartet at det ikke finns
maken komposisjon. Solen gir deg
sprudlende liv – fra sekund til sekund
skriver den stadig din historie – dine
60 billioner kroppceller «ernæres»
stadig av cirka 25.000 trillioner
atomer (oksygenet) som du puster inn
i hvert åndedrag...
En kort stund – et øyeblikk – står
du der på jordens hjerte. Du lever!
Hele denne tiden skjer det noe; glede
– sorg, arbeid – hvile, drømmer –
skuffelser, alltid videre – i rasende
fart.
Menneskenes galskap gir noen få
overflod, og millioner fattigdom –
uten håp. Til sist står enhver alene på
jordens bankende hjerte – med sin
ensomhet og nød – eller sin overflod.
Alene med alle paradoksene: Hvorfra?
Hvorfor? Hvor hen? Ensomheten
Og like plutselig «er det aften». Du
er i ferd med å forberede avgangen.
De fleste prøver innbitt å kjempe for
status – kreativitet og verdighet så
lenge som mulig. Men år og alder
har alle odds imot seg. Sykdom og
svakheter, fysisk og psykisk – er en
med de synder som før var gjort», det
er: Med syndene under gamlepaktens
tid. Nå viser han sin rettferdighet ved
at han tar bort synden, soner den ved
Jesu død på Golgata. Nådens rikdom
har vært innestengt. Og det var bare
en nøkkel som kunne passe der, det
var rettferdighetens nøkkel satt inn i
låsen på nådens dør. Gamlepaktens
gudstjenestes kjeruber, engler, som var
symbol på Guds rettferdighet, hadde
vinger. Disse vingene skulle de holde
utstrakt og sitt ansikt skulle kjerubene
vende mot Nådestolen, det lokket
som lå over arken, kisten, som de bar
med seg, Israels barn, overalt på sin
vandring.
Universet er ikke større enn et
menneske! Barneårenes pre –
refleksive år er som et pust – før det
bevisste menneske står der alene
med sine lengsler og drømmer
om livets eventyr – «på jordens
hjerte». Menneskenes hjertelag
følger bokstavelig talt – jordens og
universets rytme. JEG! Finns det noe
menneske som ikke er universitets
sentrum – for seg selv? I så fall betyr
det selvutslettelse, tap av integritet,
intethet. Ikke noe menneske fortjener
en slik skjebne.
ubønnhørlig skjebne.
Apostelen Paulus kaller det
«forgjengelighetens trelldom». Og
allikevel finns det en kilde til sinnets
fornyelse som gir mot og kreativitet –
til siste slutt. Den flyter fra Jesu Kristi
kors!
Den amerikanske misjonæren
og forfatteren Stanley Jones
hadde en særegen opplevelse ved
Michigansjøen. Stedets gravplass lå
like ved stranden – og fra benken hvor
han satt – kunne han se et stort kort
mot solnedgangen. Det var et vakkert
syn, men det fikk enda mer mening da
en fugl plutselig satte seg på toppen av
korset – vendt mot den blødende solen
– og sang de vakreste triller.
«Med ett er det aften». Hvor ble det av
livet?
«Bare vendt mot korset i solnedgang,
er det mulig å synge håpets melodi.»
(Les Esekiel 47,1 flg;
2. Kor 4,16-18.)
OPPMUNTRING:
Forsoningen er
nøkkelen til nåderikdommen
I forsoningens tegn:
Predikant M.K. Kleppe
Først trykket i Missonæren, 1952
Når en sjel søker hen til
Jesus, blir den tatt under
beskyttelse av selve Guds
rettferdighet.
24
Det første ordet vi skal betrakte, finnes i
Romerbrevet femte kapittel, vers 20 og 21:
«Men hvor loven kom til for at fallet skulle
bli stort, men hvor synden ble stor, ble
nåden enda større for at likesom synden
hersket ved døden, så skulle også nåden
herske ved rettferdighet til et evig liv ved
Jesus Kristus, vår Herre.»
Ved forsoningen på Golgata møtes nåde
og rettferdighet. Gud «hadde båret over
er kommet. Gud ser i rettferdighet på
den bestenkende nådestol, ser med
velbehag på den. Det at kjerubene
brer sine vinger over Nådestolen, det
vil si at når en sjel søker hen til Jesus,
blir den tatt under beskyttelse av selve
Guds rettferdighet.
Dette er jo «en skygge av
virkeligheten», som skulle komme og
25
nr. 4 • april 2010
Følelser og sannhet
BIBELUNDERVISNING
Misjonær Tore Johannessen
Frykt er en ånd (2. Tim. 1,7; se eng. King
James) som vil prøve å produsere negative
følelser i deg, og ved disse følelsene vil han
prøve å bevege deg til å gjøre og tro ting som
ikke er logiske eller imot sannheten.
En person har frykt for å glemme og låse døren
før han går hjemmefra. Han går ut døren,
sjekker at han har låst, går hundre meter, og må
tilbake for så å sjekke igjen. Han går til bilen,
men igjen føler han at han ikke har låst, så igjen
går han tilbake. Han får endelig satt seg i bilen,
men på veien til jobben er han igjen usikker
om ham låste døren, og må tilbake igjen for å
Dette er kun utdrag av en serie som sjekke. Hva er problemet til denne personen? Er
heter: Det er Gud som har gitt deg det at han er glemsom og alltid glemmer å låse,
nei det er det ikke. Han vet han har låst, han vet
følelser.
det som et faktum, men problemet hans er at
han ikke føler at han har låst, og må tilbake for
Du kan lese eller lytte til denne
å sjekke.
undervisningen i sin helhet på:
www.bibelundervisning.com
Dette var et eksempel, men jeg vet at i dag er
det mange som har lignende fobier. Det kan
Tore er vokst opp i Møllergaten 40 være frykt for høyder, frykt for trange rom,
frykt for å være sammen med andre mennesker,
i Oslo, og virker som misjonær i
frykt for å fly osv.
Nord-Thailand blant Shan-folket,
flyktninger fra Burma.
Det er Gud som har gitt deg
følelser – del 7
Hvis du er det vi kaller
for bibeltroende kristne,
tror det som Bibelen
sier, vet du ofte hva som
Bibelen sier, men fordi
du ikke alltid føler at det
som den sier er riktig,
tror vi ikke helt på hva
sannheten egentlig sier.
Selv om du er kristen
er du ganske sikkert
blitt påvirket av denne
følelsesmessige styrte
verden. Som at vi tror
ikke det er sant før vi
føler eller ser det.
Det kan også være frykt for ikke å bli akseptert
som kan føre til spiseforstyrrelser, frykt for
avvisning, menneskefrykt, frykt for sykdommer
etc. Selv om noe av det man frykter kan ha
noe sannhet i seg, er de ofte mye, mye større
en det som er logisk. Ta flyfrykt for eksempel.
Det er en sannhet at fly styrter av og til, men
det er svært lite sannsynelig at du vil være i et.
Det er mer sannsynelig at du vil bli drept i en
bilulykke på veien til flyplassen enn at du skulle
dø i en flyulykke.
Hva er årsaken til disse fobiene, jo vi føler at
det er slik, derfor tror vi det. Selv om vi kanskje
vet hva som er sannhet, er følelsene mer reelle
for oss enn hva som er sant.
I en del tilfeller så blir også mennesker så
bedratt av sine følelser så de ikke engang vet
hva som er sant.
Jeg har sett en økning av frykt, og det i mange
merkelig og ulogiske former i de siste årene, og
jeg tror det har mye med at vi lever i et samfunn
som mer og mer lar seg styre av sine følelser.
Hvis man ikke er en kristen og tror på Bibelen,
er det også mye vanskeligere å skille hva som er
sant og ikke.
La ikke frykt få lov til å styre ditt liv og ut av
den gode plan Gud har for deg! Finn ut hva
sannheten sier, og kjemp imot frykten!
Følelsen av fordømmelse
Fordømmelse er en form for frykt, det er en
frykt for avvisning, en følelse som fryktens ånd
26
flittig bruker. Den kommer ofte når vi vet vi har
gjort noe galt.
Du har sikker hørt sannheten om at Gud er god,
han er kjærlighet og er full av nåde, men fordi
dine følelser ikke forteller det, har du problemer
med å tro sannheten. For når vi gjør en synd,
føler vi at Gud ikke er fornøyd med oss lenger,
at han vil avvise oss og mislike oss. Dette er
hva vi føler, men er dette sant? Nei.
Påskesamling i Betania
Annenhver uke samles vi til barnemøte i Betania Liarvåg. Da synger
vi, setter alltid av god tid til andakt og iblant har vi små aktiviteter.
Barna som går på barnemøtene er utrolig flinke til å fylle plassen sin.
Den står sjelden tom. Det gleder oss ledere storlig.
Vi kan også føle at vi må gå i skammeboksen
når vi har gjort en synd, at vi virkelig må føle
fordømmelse og skam for hva vi har gjort. Når
vi gjør det, vil Gud kanskje tilgi oss, eller gi
oss en ny sjanse. Igjen, vi kan vite at det ikke er
slik, men det er slik vi kan føle.
Siste barnemøte før påske hadde vi påskesamling. Barna fikk male hver
sitt egg og en av mødrene hadde laget påskemuffins. Kjempestas og
kjempekos!
> Følelser starter med våre tanker, og når vi
tenker på en ting vil vi begynne å føle det, og
våre følelser kan bekrefte det vi tenker, derfor
kan vi tro at det er sant.
Følelsen av maktesløshet og
håpløshet
Har du noen gang følt at denne situasjonen
kan jeg aldri vinne over, disse omstedighetene
vil jeg aldri komme ut av eller de vil aldri
forandre seg for meg, eller denne svakheten
jeg har kan jeg aldri klare å overvinne. Dette
er følelser av maktesløshet og håpløshet, som
også fryktens ånd står bak. Er dette følelser
som Gud vil du skal ha, og er det sannhet? Nei!
Disse følelsene er faktisk rot til de fleste av dine
negative følelser og frykt. Frykten for at du
aldri vil lykkes og følelsen av mislykkethet for
eksempel, har rot i at du føler at det er håpløst å
prøve, du har prøvd så mange ganger at du føler
deg helt maktesløs. Det var et skriftsted som
Gud viste meg en gang da jeg følte meg veldig
maktesløs. Efeserne 3,20: «Men han som kan
gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller
forstår, etter den kraft som er virksom i oss».
Jeg liker veldig godt den engelske Aplified
Bibelen, hvor det står: «Etter den kraft som er
virksom i oss, har makt til å gjøre super, utrolig
mye mer og langt ut over alt som vi kan våge å
spørre eller tenke. Uendelig (over) mye mer enn
våre høyeste bønner, ønsker, tanker, håp eller
drømmer».
Vi har en utrolig stor Gud, og han kan gjøre
utrolig, uendelig mye mer enn det vi kan håpe
på eller drømme om!
• Ikke la følelsene dine fortelle deg sannheten,
men bekjenn og følg sannheten til følelsene
kommer på linje med den!
FLOTTE PÅSKEEGG: Fornøyde
barn med hver sitt egg i lag med
hjelpelederen, Eli-Ann.
Andakten handlet om at Jesus er den gode hyrde, den gode hyrde setter
sitt liv til for fårene, Videre at Jesus er
døren. Den som går inn gjennom den skal
bli frelst. Flotte løfter for dette livet og
for det som kommer. Vi holder på å lære
oss en ny sang som lyder slik:
Spørsmålet er bare hvor går din vei,
vandrer du på veien som til himmelen
går.
Jesus er den veien som leder hjem,
vandre i tro på den.
Så kunne vi ønske dem alle en flott
påskeferie.
PÅSKEKOS: Regine og Rebecca
klar til å forsyne seg med
nydelige påskemuffens.
Hilsen lederne Ingrid og Eli
Kul tegnekonkurranse!
Vinn premier!
Flere lesere har etterlyst en
tegnekonkurranse for barn
i Det Gode Budskap!
VINN PREMIER: Nå må alle barn som leser Det
Gode Budskap (eller en pappa, bestemor, tante
kan oppmuntre barn) til å sende inn tegninger
til Det Gode Budskap. Hvert nummer vil
vi trekke ut en vinner som får
en flott premie fra sportsutstyr
leverandøren Umbro.
Kanskje din barnegruppe kan delta og
sende inn tegninger? Det blir annonsert
vinnere i hvert nummer!
Send tegningene til:
Det Gode Budskap
v / redaktør Leif F. Svendsen
Kvartnesveien 20
4276 VEDAVÅGEN
27
nr. 4 • april 2010
Frelst og
åndsdøpt på Tentro
Tenåringer ble frelst og åndsdøpt på en weekend på
Solstrand.
Tentro-weekend på Solstrand
Tekst: og foto: Leif Frode Svendsen
SOLSTRAND: 60 deltakere og 15
ledere deltok på den tradisjonelle
Tentroweekenden på Solstrand 12. – 14.
mars. Med det var 15 menigheter fra Vestog Sørlandet representert.
Helge Nupen tok i sin tid initiativ til denne
weekenden, som i dag har DFEFs Barneog ungdomsråd som arrangør. Tradisjonen
tro var David Flanders fra England med
som hovedtaler.
JUBEL: Kjekke tenåringer og ledere på Solstrand.
Fire på Tentro Weekend
Fokus på Tentro
Tekst: og foto: Leif Frode Svendsen
Her møter du fire deltakere på Tentro Weekend på Solstrand.
SOLSTRAND: De fire deltakerne svarte på to enkle spørsmål:
1. Hvordan har du opplevd Tentro?
2. Har du møtt Jesus gjennom Tentro?
Jakob Dahl,
Klippen Vedavågen
Marie Langeland,
Fredheim Stord
1. – Det har vært kjekt,
har fått svar på mange
forskjellige ting som jeg
har lurt på i forhold til
kristendommen. Turen vi
hadde til Hovden har vært
høydepunktet så langt.
1. – Veldig kjekt! Det
har vært helt annerledes
enn opplegget vennene
mine har i kirken. Kjekt å
møte nye folk, og denne
weekenden har vært helt
topp!
2. – Jesus betyr alt! Du
kan vel si at jeg vier
nærmest hele uken min til
Jesus. Ikke så mye annet
jeg er opptatt med!
2. – Jeg er kristen, tror på
Ham, han døde for meg,
og merker at han svarer på
bønn – er med meg.
28
- David treffer tenåringene 100 prosent
med sin kreative evangelieformidling.
Og denne leiren fører seg inn i rekken av
positive opplevelser, hvor tenåringene blir
frelst, og flere ble også åndsdøpt. Mange
får jo den ”jevne” undervisningen hjemme
i menighetene, men på leir får du mer
fokusert undervisning, og den enkelte blir
satt på valg, sier Nupen.
Han er selv hovedleder for en større
gruppe som kommer fra Karmøy.
- På Klippen Vedavågen har vi de
seneste årene selv hatt større kull, men
ser allikevel at det er veldig fint å knytte
kontakter med andre. I dag er vi fire
DFEF- og tre pinsemenigheter som samles
på Klippen hver fjortende dag. Her deler
jeg og Kristine Midtun på å undervise.
Positivt er det ikke minst for de mindre
menighetene, som bare fra en til tre elever
å komme med i et større fellesskap.
- Det er jo ekstra verdifullt for de
menighetene som ikke har så mange, og
vi satser på å ha et opplegg som gjør at
alle blir godt kjent. Kort tid etter oppstart
på høsten satser vi mye på en ”bli-kjentweekend”, og har hatt turer til Liseberg
i Sverige, og besøkt et ”team-building”
senter i Danmark.
- Det er et veldig godt hjelpemiddel,
ikke minst i forhold til ungdom uten
menighetsbakgrunn. Sammenlignet med
tidligere opplegg er det nok litt mindre
bibelundervisning, dette for å nå flere.
Men som taler føler jeg meg fri til å legge
inn ekstra bibelundervisning når jeg
kjenner for det, så vi følger ikke opplegget
100 prosent slavisk. Men det er uten tvil et
meget bra utgangspunkt.
Mange menigheter i DFEF har erstattet
Tenbibelskolekonseptet med Tentro – og
opplevd oppsving ved det. Flere steder i
landet har flere menigheter gått sammen,
og på den måten fått større miljøer. Det
gjør det enklere å stå fram som kristen, og
ikke minst få gode, kristne venner.
Nupen anbefaler gjerne Tentro til andre
grupper i DFEF.
Mariell Nordvik,
Betania Arendal
(kommer fra Åmli)
1. – Tentro har vært veldig
koselig! Høydepunkt? Før jul
lagde vi kaker, og en tur til
Mandal hvor vi møtte masse
folk var moro.
2. – Du kan vel si jeg er
VELDIG kristen! Begge
foreldrene mine er veldig
aktive, ja – jeg er vokst inn i
det på en måte. Jeg ber ofte og
merker at Jesus er med meg!
Amalie Hagen, Betania
Vigeland
(kommer fra Vigmostad)
1. – Jeg har hatt det veldig greit!
Vi har gjort veldig mange ting og
jeg opplever jeg har fått mye ut av
Tentro. Høydepunktet var nok å
kjøre gokart i Søgne, sammen med
Tentro på Svennevik og Mandal.
2. – Føler jeg har lært mye, og fått
interesse av å lære enda mer, blitt
mer motivert. Og jeg kaller meg
kristen!
29
nr. 4 • april 2010
Nytt fra misjons- og hjemmeutvalget
Saker til landsmøtet 2010
Misjon:
side 31:
• Nytt fra MHU
side 32:
C3 Paris Band til Drammen
C3 Paris Band blir en av hoved-attraksjonene under
årets SOMMU i Drammen.
SommU 2010
som er gruppas talsman.
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Pressebilde
De er veldig overgitt oppdraget med å
bringe ut Jesus til folket.
PARIS: I forrige nummer kunne du lese at
Hillsong kom til Drammen. Det overrasket
mange, og var nok en sannhet med visse
modifikasjoner. Men: C3 Paris Band er
ledet av unge folk som har studert lovsang
ved Hillsong Australia! Så det så!
C3 er en raskt voksende menighet i Paris,
Frankrike. C3 Paris Band har holdt på to
år, og er veldig opptatt av være noe mer
enn bare et band.
– Vi er ikke bare en gruppe, men vi er en
ung gjeng med lovsangere, overgitt til å
se Jesus lyse og bli løftet opp i Paris – og
videre ut i verden, sier Francois Guernier,
– Salme 149, vers 1a er vårt utganspunkt:
«Halleluja! Syng for Herren en ny sang...»
Dette er vår motivasjon og drivkraft. Med
vår sang ønsker vi å se vår by forvandlet,
våre familier, venner, arbeidskollegaer –
at de skal få møte Jesus. Ved oppstarten
for to år siden var drømmen vår at vi med
våre talenter, gaver og utrustning innen
musikk kunne lage en ny «sound», stil for
å nå det franske folk.
Folkene i lovsangsgruppen har vanlige
jobber, men har stadig reist mer ut for å
lovprise Jesus.
30
– Stadig har Gud åpnet dører for oss, og
vi har spilt forskjellige steder i Frankrike
og Sveits – og nå Norge. Men vi er veldig
opptatt og overgitt til vår lokale menighet
og tjenesten vi har.
I bandet er det yngste medlemmet,
Nathan, bare 17 år. Han uttaler:
– Jeg vil tjene Gud med hele mitt hjerte,
noe som virkelig er vårt hjerte og misjon.
Vi vil tjene Gud med vår pasjon, hele vårt
hjerte – og når vi er helhjertede for Jesus,
Gud vil støtte oss helhjertet!
Det blir helt klart en stor opplevelse for
DFEF å få dette lovsangsbandet på besøk
under årets stevne. Med Øystein Gjerme
og Hans Martin Skagstad som talere i
møtene, sammen med lokale sangere og
musikere – er dette noe du overhodet ikke
må vurdere å gå glipp av!
Det blir mer om menigheten C3 Paris i et
senere nummer.
• Fokus på India
side 34:
• Fokus på Japan
side 35:
• Misjonsglimt
Vi vil igjen minne om at saker som ønsket
tatt opp til drøftelse under landsmøtet 2010
må være misjons- og hjemmekontoret
i hende innen 1. mai. Saker som blir
meldt inn etter dette tidspunktet vil ikke
komme med på sakslisten. Det er mange
og til dels store saker som skal behandles
på dette årets landsmøte. Noen av disse
sakene vil bli sendt ut til menighetene til
høring i forkant. Vi ber om at menighetene
berammer et menighetsmøte så tett opp
til landsmøtet som mulig slik at sakene til
landsmøtet kan behandles i menigheten før
de behandles på landsmøtet.
MHU vil fremlegge revidert
misjonsstrategi, revidert hjemmestrategi
samt en sak om hvordan DFEF i fremtiden
skal behandle seksuelle krenkelser. I
tillegg vil det bli valg til Misjons- og
hjemmeutvalget. Det vil også bli tatt opp
til drøftelse hvorledes en gjennomgang
av DFEF sin struktur skal gjennomføres.
Vi håper så mange som mulig av DFEF
sine tilhørige legger turen til årets
forhandlingsmøter.
Misjonærer på hjemmeopphold
I løpet av mars måned kommer både
familien Langåker og ekteparet Solås
(bildet) til Norge fra sine tjenester i
Argentina. Solås vil bli hjemme til over
sommeren, mens familien Langåker
planlegger å være i Norge til over
sommeren 2011. Husk på Argentina i dine
bønner, både de nasjonale som står trofast
i tjenesten i Argentina, og våre misjonærer
som kommer hjem, at de må finne hvile og
nye krefter i den viktige tjenesten de står i.
Fri kost og losji for DFEF sine
forkynnere på sommerstevnet,
under en forutsetning…
Som tidligere år vil det også i år være et
tilbud til alle DFEF sine misjonærer og
forkynnere med familie (for barn inntil 16
år) om at de kan nyte godt av fri kost og
losji (privat innkvartering) på landsmøtet/
sommerstevnet. I år, som i fjor, vil vi
presisere at dette kun gjelder dersom man
har meldt seg på sommerstevnet og betalt
påmeldingsavgiften i tide. Vår oppfordring
er derfor å være ute i god tid både med
påmeldingen og med innbetalingen av
avgiften. Påmeldingen må være gjort
innen 1. juni. Det nytter ikke å dukke opp
på Sommerstevnet å gjøre krav på fri kost
og losji.
Det har også i år gått ut et brev til alle
DFEF sine menigheter med oppfordring
om å innbetale kr. 1.200.- til dekning av
kostnadene forbundet med dette tilbudet
til våre trofaste misjonærer og forkynnere.
Vi ber om at alle menighetene følger opp
landsmøtevedtaket om å dekke sin andel
av utgiftene ved dette.
31
Annonser i Det Gode Budskap.
Vi vil oppfordre så mange som mulig av
DFEF sine menigheter til å gjøre seg bruka
av muligheten til å annonsere de ukentlige
møtene i DGB. På denne måten kan hver
menighet profilere seg, samtidig med at
man støtter økonomien til DGB.
Samtidig vil vi også gjøre oppmerksom
på muligheten til å annonsere i DGB for
firmaer og selvstendige næringsdrivende.
Med en annonse i DGB vil du både
profilere ditt firma, selge produkter,
samtidig med at du støtter Det Gode
Budskap økonomisk.
For tilbud på annonse kontakt Rose
Høiland på mob. 468 98 135.
nr. 4 • april 2010
DYKTIGE MEDARBEIDERE: Staben ved spedalsksykehuset.
På besøk i Padrauna
Etter oppfordring fra eldsterådet i
Drammen, tok jeg i februar en tur til
Padrauna for å se på virksomheten og for
å opprette kontakten igjen.
TROFAST TJENER: Ina,
Grace og hennes sønn
Samuel.
Fokus på Padrauna, India
Tekst og foto: Misjonær Vidar Aronsen
Ambjørg Hogstad
hadde stor nød for de
unådde, og var først
og fremst en dyktig
evangelist. I dag finner
du mange vitnesbyrd
om hennes liv og
tjeneste i Padrauna.
VERDIFULL FADDERODNING: 800 barn
får undervisning ved misjonens skole.
Mange ved hjelp av fadderordning fra
Norge.
Jeg ankom Delhi tidlig på morgenen den
2. februar og fløy så videre til Gorakpuhr.
Her ble jeg møtt av Grace, Ina Thomas
sin datter. Etter ca. to timers kjøring var vi
framme i Padrauna. Det er 27 år siden sist
Kjersti og jeg besøkte Padrauna, så jeg var
spent på å se misjonsstasjonen igjen.
Padrauna
– vårt glemte misjonsfelt
INDIA: I 1946 satte Ambjørg Hogstad kurs
for India, for å ta fatt på sin første periode
som misjonær. Ambjørg var utsendt fra
DFEFs menighet i Drammen og Berøa
Lierstrand. Målet for reisen var Karwi, i
India og hun utførte sin misjonsgjerning
under Anna Jensens ledelse.
Hun ble i Karwi til ut på 50-tallet. Da satte
hun kursen mot Santal-land og arbeidet fram
til 1967 blant santalfolket i Sentral-India.
I 1967 kom Ambjørg til Padrauna. Det var
da en liten misjonsstasjon der, eid av den
svenske Ørebromisjonen. Hit kom Ambjørg
som eneste utlending og forble den eneste
hvite i dette området til hun avsluttet sin
tjeneste i India i 1995. I 1997 var hun ute
på besøk for siste gang. Da fikk hun være
med på innvielsen av noe som hadde vært
hennes drøm i mange år; Berøakirken.
Ambjørg hadde en stor nød for de unådde.
Hun var først og fremst en evangelist.
Men i tillegg drev hun en liten klinikk på
misjonsstasjonen. Snart startet hun også opp
med skole, og i dag står en stor fin skole med
800 barn der, som et vitnesbyrd om hennes
liv og tjeneste.
32
Et glemt misjonsfelt?
Etter Ambjørgs død i 2002, har nok
misjonsstasjonen i Padrauna på mange
måter gått i glemmeboka for vår bevegelse.
Riktignok har det i alle år vært en
fadderordning for skolebarn ved skolen i
Padrauna. Denne ordningen er administrert
gjennom DFEF i Drammen. Et par
søstermisjoner har også trofast husket på
arbeidet.
Ina Thomas kom til Padrauna i 1970. Hun
var da en ung dame og Ambjørg kjente
henne fra Karwi. Ina Thomas ble som en
datter for Ambjørg og sto trofast ved hennes
side. Fortsatt er Ina, i det hun nærmer seg 70
år, leder for arbeidet i Padrauna.
Ina har gjort og gjør en flott innsats i
Padrauna. Skolen drives etter «English
Medium Standard» og hun har en flott
lærerstab med seg. Ina har besøkt Norge
ved flere anledninger mens Ambjørg levde.
Hun leser og snakker fremdeles veldig godt
norsk.
På misjonsstasjonen ble jeg møtt av
Ina Thomas. Hun gjennomgikk en
knetransplantasjon i fjor høst, så hun var
ikke så rask til bens lenger, men hun var
optimist og hadde ikke lenger smerter i
benet.
Det var veldig koselig å treffe Ina igjen,
og det var tydelig at det var populært med
besøk fra Norge. Hun følte nok på at de
hadde blitt delvis glemt etter at Ambjørg
reiste hjem i 1995, og siden døde i 2002.
Kontakten med vennene i Norge ble
veldig svekket.
Andre dag i Padrauna sto et besøk på
skolen for tur. Arbeidet i Padrauna
er innlemmet i noe som kalles «The
Fellowship of The Free Baptist Churches
in North India». Styreformannen for
denne «paraplyorganisasjonen» pastor
Samuel Isaiah kom også. Skolebarna
hadde dannet skolekorps og med dem
marsjerende inn på plassen, ble vi ønsket
velkommen av 800 skolebarn. De var
helt fra førskoleklassen til 12. klasse. De
hadde en lang oppvisning for gjestene.
er et prosjekt for framtiden. I de minste
klassetrinna delte tre klasser et klasserom.
Det sier seg selv at det egentlig er en
uholdbar situasjon. Stakkars lærer! Men –
de står virkelig på for å gjøre det beste ut
av situasjonen. Skolen har et godt rykte i
byen og distriktet. Med mer plass kunne
de fått flere elever.
Jeg hadde også to møter med lærerstaben.
Det var en fantastisk flott gjeng. Bortsett
fra to unge nyutdannede lærere som
hadde jobbet ved skolen i to år, hadde
de andre vært ved misjonens skole fra
10-25 år. Det er imponerende og etter min
mening et bevis på godt samhold, gode
arbeidsforhold og et lærermiljø hvor man
sammen jobber målrettet. De ga uttrykk
for trivsel, men plassmangelen var helt
klart et problem.
Neste dag dro vi ut for å se på
spedalsksykehuset som Ambjørg Hogstad
i sin tid sto som ansvarlig for. Til tross
for at de indiske myndighetene hevder
at spedalskhet ikke lenger eksisterer i
India, behandler sykehuset store mengder
pasienter årlig. Det var gripende å se
den omsorgen de fikk på sykehuset.
Rent og pent var det overalt også! De
hadde en syskole for døtre av pasienter.
Her lært de å sy klær og kunne på
den måten livnære seg etter endt kurs.
Sykehusets leder Shanju Sharan hadde
arbeidet ved sykehuset i 25 år. Det var
tydelig at han hadde et stort hjerte for de
HUN SÅDDE; GUD GAV VEKST: Ambjørg
Hogstad, tegnet av en av lærerne.
spedalske. Jeg var også i tre landsbyer
og fikk møte tidligere pasienter. Disse
hadde blitt hjulpet med mikrolån, hadde
små forretninger og var blitt godtatt
i lokalsamfunnet. Det vanlige er at
spedalske blir kastet ut av landsbyene.
Berøakirken står som et flott vitnesbyrd
midt på misjonsstasjonen. Her hadde de
i flere år vært uten pastor, men de siste
to årene hadde pastor Surrender Singh
stått i denne viktige tjenesten. Han gjør
en flott jobb. Kirken er godt besøkt, og
han bruker mye tid på å gå rundt i byen
og evangelisere. Kona hans er lærer på
skolen.
Konklusjonen var at det var flott å besøke
Padrauna igjen. Arven etter Ambjørg
Hogstad lever videre, og som mange sa
der ute; – Det søster Ambjørg var med
å sådde, det ser vi i dag fruktene av. Vi i
DFEF bør få Padrauna på kartet igjen og
huske på våre venner der med forbønn og
offer!
Etter oppvisningen fikk vi omvisning
på skolen og besøkte de enkelte
klasseromma. Skolen ble bygget ut i
2002, men er egentlig i desperat behov
av mer plass. En ny annen etasje på deler
av skolen ville gi 8 nye klasserom. Dette
OPPMUNTRENDE BESØK: Vidar Aronsen
sammen med noen av skolebarna.
33
nr. 4 • april 2010
Misjonsglimt / Torleif Sørlie
Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste
i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin
tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret
til misjonsorganisasjonen legger han til
rette for at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner
effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han
framover gi glimt fra arbeidet han er med om.
Under oppsikt
Trykkeriet: Glimt fra bibelproduksjonen
New Life League i Japan
Tekst: Hentet fra Roald Lidals månedsbrev
for februar 2010 og oversatt av Harald
Bjerkeng
Evangeliet går
fram som aldri før;
og profetordet fra
Malakias 4;2 går i
oppfyllelse. «Men
for dere som frykter
mitt navn, skal
rettferdighetens sol
gå opp med legedom
under sine vinger;
og dere skal gå ut og
hoppe som gjøkalver.»
Verdensvid vekkelse
gir mangel på bibler
JAPAN: Vi får lov til å være med på noe
som går langt ut over det vi forstår. Gud
har sagt at han ikke vil at noen mennesker
skal gå fortapt, men at de skal få oppleve
samfunnet med Jesus nå, og i all evighet.
La deg inspirere av disse fakta om hva Gud
gjør nå.
Evangeliet har fremgang og store skarer
av mennesker kommer til tro på han som
er veien, sannheten og livet. Guds rike
har stor framgang. Her er noen fakta fra
Wycliffe Bible translators, Bible League
International, US Center for World Mission,
samt Roald Lidals egne erfaringer:
– I løpet av de siste 3 årene har 1.100
fulltidsarbeidere startet menighetsarbeid
blant 338 tidligere unådde folkegrupper.
– Hinduer, muslimer og buddister gir
respons på evangeliet som aldri før.
– Mange muslimer har fått møte Jesus
gjennom forskjellige media, som radio, tv
og internett.
– Nylig ringte en person inn til et
tv-program fra Saudi-Arabia. Han fortalte
«Vi er nå 50.000 her i Saudi-Arabia som er
34
disipler av Isa al masih». En annen innringer
fortalte: «Vi har 1.000 muslimer her i
Europa som gjerne vil vite hvordan vi kan
bli frelst».
– Vi ser en oppblomstring av nye mediamuligheter gjennom internett, iPod,
mobiltelefon og andre portable medier. I
fjor meldte Global Media Outreach om
17 millioner treff på deres 91 evangeliske
nettsider. Av disse oppgav 3 millioner at de
hadde tatt et standpunkt for å følge Jesus
Kristus. Nærmere 700.000 oppgav navn og
adresse slik at de kunne bli kontaktet for
oppfølging. En menighet i Orlando, Florida
har som mål å utdanne 5.000 internettmisjonærer for å håndtere responsen
de får på sitt mediaarbeid.
– Innen 2010 ønsker teknologi-bedrifter
å sende opp 16 satellitter, slik at alle
mennesker på kloden (6,5 milliarder) vil ha
tilgang til internett og på den måten kunne
nås med evangeliet.
– Kina opplever fortsatt den største
vekkelsen i historien.
– Andre sørøst-asiatiske land og mange
afrikanske nasjoner opplever også vekkelse.
Vi har aldri noen gang sett en åndelig oppvåkning av
slike dimensjoner.
Dette er utrolig gode nyheter, men det gir også store
utfordringer.
– Man antar at 500 millioner troende på verdensbasis
ennå ikke har en bibel.
– Man antar at ytterligere 200 millioner kristne ikke har
en bibel de kan lese i, fordi det finnes ikke en bibel på
deres språk.
– Nærmere 2.400 språkgrupper har ennå ikke tilgang til
en bibel på deres eget morsmål.
– Vi tror at 50 til 60 millioner kristne i Kina fortsatt
venter på en bibel. David Aikman skriver i sin bok fra
2003, «Jesus in Beijing»: «Dersom den nåværende vekst
i antall troende fortsetter, vil 20-30 prosent av Kinas
befolkning være troende innen 30 år».
Som enkeltindivider kan vi ikke nå alle, men sammen
kan vi ved Guds nåde utføre noe som monner. Når
enkeltmennesker blir forvandlet, blir familier forandret.
Når familier blir forandret, kan det forvandle samfunn,
byer og land.
Husk på våre misjonærer som arbeider med å produsere
bibler; misjonærene Inga og Roald Lidal og Lisbeth og
Harald Bjerkeng, samt Kjersti og Vidar Aronsen.
Den deilige middagen var så
vidt over, klokka nærmet seg
midnatt. Ikke uvanlig å spise
middag på denne tiden av
døgnet i Midt-Østen. Jeg var
på besøk hos gode venner og
samtalen rundt bordet dreide
seg om så mangt. Plutselig
ringer telefonen, noe som
heller ikke er så uvanlig på
denne tiden av døgnet. Fatima*
bare lot den ringe, det var
sikkert bare en venninne som
ville slå av en prat. Kort etter
ringte det igjen, denne gangen
brydde hun seg heller ikke med
å svare. Men da det ringte for
tredje gang, tenkte hun kanskje
det var noe viktig og tok
telefonen. Riktig nok var det
en venninne, men det var ikke
bare for å slå av en prat. Sarah
virket veldig nervøs. Hun
fortalte at sikkerhetspolitiet
hadde nettopp ringt og stilt
vanskelige spørsmål. Siden hun
og mannen hennes, Mustafa,
hadde blitt kristne visste de
at politiet hadde dem under
oppsikt. Mustafa hadde blitt
opplært som terrorist og hadde
hatt som oppdrag å brenne
kirker og gjøre livet vanskelig
for de kristne i landet. Nå
som han hadde gått over til
«fienden», var han under stadig
overvåkning.
Først ville politiet vite hva de
visste om Faruq, mannen til
Fatima. Først sa de at de ikke
visste hvem de snakket om.
«Selvfølgelig vet dere hvem
vi snakker om», var svaret.
«Han kommer jo regelmessig
hjem til dere når dere har
husmøter, og han preker også»!
35
Spørsmålene gikk raskt over til
opplysninger om Fatima. Hva
var hennes telefonnummer?
Hvor bor hun? Hva driver hun
med?
Fatima kunne ikke forstå
hvorfor politiet nå var ute etter
henne. Hva hadde hun gjort
som fikk de til å reagere slik?
Hvis hun virkelig hadde gjort
noe «galt» så var det forståelig.
Riktignok var hun aktiv i
menigheten, men hva kunne
det være? Det er ikke uvanlig
med angivere, folk som utgir
seg for å være kristne, men
som egentlig bare er spioner
for sikkerhetspolitiet. Kunne
det være at hun hadde blitt
sett sammen med en av sine
venninner som nylig hadde
blitt en kristen? Hadde de
kanskje kommet inn i hennes
e-post og sett hvem hun har
kontakt med? Spørsmålene var
mange, svarene uteble.
Noen få timer etter denne
opprivende telefonsamtalen
satt jeg på flyet hjem igjen.
Hjem til trygge Europa hvor vi
har full frihet og trenger ikke
være redde for politiets trusler.
Etter dette besøket har jeg
kanskje fått litt større forståelse
for mine brødre og søstre
som lever under vanskelige
forhold. Er ikke så sikker på
hvordan jeg hadde reagert om
telefonsamtalen hadde dreid
seg om meg...
*Alle navn er forandret på
grunn av sikkerhetsmessige
årsaker
nr. 4 • april 2010
KLASSIKEREN:
Fokus på Swaziland
I dag er det ingen norske misjonærer i
Swaziland, men et nasjonalt råd fører
pionerenes arbeid videre.
Tekst: Asbjørn Froholt
Foto: Fra arkivet
Klassikeren
De Frie Evangeliske Forsamlingers
misjon 100 år – del 2
Tekst: Asbjørn Froholt
DFEFs misjon i
Swaziland var en viktig
del av misjonsarbeidet
til bevegelsen. Det
var ikke den første
plassen frie venner fra
Norge kom til, men
Swaziland var nok
landet (sammen med
Kina) med flest frie
misjonærer helt fram
til nyere tid.
Som nevnt i 1. artikkel var det norske
misjonærer i landet før 1910, men det
var fra 1910 misjonsarbeidet skjøt fart
innen DFEF. Det var enda ikke noe skille
mellom frie venner og pinsevenner så det
kan være vanskelig å skille dette fram til
omkring 1920. Splittelsen som fulgte etter
at T. B. Barratt stiftet pinsemenigheten
i Møllergaten 38 i Oslo i 1915 ble både
vond og langvarig. Det skal ligge her,
men vi skal likevel konstatere at mye av
misjonsarbeidet og mange misjonærer
hadde god kontakt i begge leirer de
første årene, og de fleste som reiste ut i
begynnelsen hadde sterke opplevelser fra
møtene i Nordquelles lokale i Torggaten
7, og mange av dem døpt av Nordquelle
ettersom Barratt var metodist på denne
tiden. Barratt ble døpt i 1913.
De reiste ut i 1912. Det var Thora (født
Spilling i 1881 fra Nord-Audnedal)
og Peder (1877) og de hadde med seg
datteren Jenny (f. 1902) og søsteren til
Peder, Tomine (f. 1880) som reiste ut i
1914. De kom fra Sør-Audnedal – et par
mil vest for Mandal. Mer stoff kan leses i
DFEFs 75 års jubileumsskrift som fås hos
artikkelforfatteren.
til eget bruk og noen måtte leve på «legd»
de siste årene av livet. Jeg husker selv at
Anne Nilsen bodde i vårt hjem i lang tid
etter at Bernhard, mannen hennes, døde.
De hadde vært i Kina i mange år. Anne
kunne ikke reise som forkynner og hadde
ingen ting etter et langt liv i misjonens
tjeneste. Vi hørte aldri en klage.
Det begynte for alvor i 1912 med familien
Evenstad.
De første misjonærene reiste ut i tro
på at Gud skulle åpne en vei for et
misjonsarbeid. Før 1985 hadde det vært
minst 55 misjonærer i Swaziland utsendt
fra DFEF. Stoff om dette kan man finne i
jubileumsskriftet fra 1985.
De var de første som reiste ut til Swaziland
og som representerte DFEF hele livet.
36
1989
Bente og Gunnar Jørgensen (danske)
Ruth og Hilmar Kjær
Borgny Viblemo
Inger og Olav Fjalestad – tiltrådte som
MUs sekretær
Ruth Kaupang
Reidun Løland – avsluttet tjenesten
Marit Lindland
2004
Borgny Viblemo
Kai og Sonja Jensen
2005
Borgny Viblemo avsluttet tjenesten.
Kai og Sonja Jensen – fortsatte arbeidet
for misjonen hjemme med kortere
perioder ute i Swaziland.
1991
Bente og Gunnar Jørgensen (danske)
Ruth og Hilmar Kjære (Kjær var dansk)
Borgny Viblemo
Ruth Kaupang – avsluttet tjenesten
Marit Lindland – avsluttet tjenesten
Torleif og Santa Sørlie reiste til Sør-Afrika
Kai og Sonja Jensen
Litt om begynnelsen i Swaziland
Laura Strand (1878–1971) kom
til Swaziland i 1909. Hun var fra
Namdalen og reiste ut for Skandinavisk
Alliansemission i USA. Hun hadde sitt
hovedsete i New Haven. Hun gikk senere
inn i pinsebevegelsen.
Anna Østereng (1874–1947) fra Båstad
reiste ut til Swaziland i 1910 og arbeidet
sammen med Laura Strand. Hennes
hovedsete var Eben-Ezer misjonsstasjon.
Også hun gikk etter hvert inn i
pinsebevegelsen.
Hilma Hermansen (1882–1945) kom til
Swaziland i 1911. Hun hadde gjennomgått
et kurs i sykepleie omkring 1905. Hun
var døpt av Nordquelle like før hun reiste
ut. Hun arbeidet også i Skandinavisk
Alliansemission den første tiden. Også hun
gikk inn i pinsebevegelsen.
Ruth Kaupang
Lilly Engeset – siste året hennes
Reidun Løland
1996
Kai og Sonja Jensen
Thora og Peder Evenstad foran med søsteren
Tomine Evenstad bak til høyre og datteren
Jenny.
Peder Evenstad var skomakermester og
ble frelst i 1898 og døpt av Nordquelle.
Han opplevde det han betegnet som sin
åndsdåp i Torvgaten 7 i julen 1906. I 1911
på 17. mai reiste de fra Oslo med båt.
De reiste i Nordquelles ånd – uten noen
organisasjon i ryggen i tro på at Gud var
med dem. Men selv om Gud var med dem
måtte de gjennom både «ild og vann» før
de endelig kunne starte misjonsarbeidet i
Swaziland i slutten av 1914. I 1915 kunne
Evenstad skrive hjem om at en sjel var blitt
frelst. Det første året bodde de i et hus av
bølgeblikk på 3x5 meter. De hadde ingen
utsendermenighet. De hadde ikke lønn fra
noen, men hadde en kasserer i Norge – en
adresse man kunne sende penger til. Man
måtte aldri be om penger for da stanset
midlene, men leve i tro på at Gud ville
fylle deres behov. De samlet ikke til eget
forbruk, men alt de fikk og alt de bygde
tilfalt misjonen. Mange kom hjem etter et
langt liv i Herrens tjeneste med få midler
Kai og Sonja Jensen (bildet over) reiste i
menighetene innen DFEF og samlet inn
midler til bygging av hus både for pastorer
og foreldreløse barn. I dag er de tilbake i
Swaziland for å fortsette hjelpen.
I dag er det Kai og Sonja Jensen
som holder bevegelsen oppdatert om
situasjonen der, og de driver et flott sosialt
og praktisk arbeid som er verd en egen
artikkel.
I tillegg til misjonen i Swaziland har
DFEF også i de senere årene fått midler
gjennom Aksjon Håp for å arbeide blant
HIV-smittede og AIDS-syke.
Navn på misjonærer i Swaziland de siste
25 årene. Tallene er hentet fra DFEFs
adressebok:
1985
Bente og Gunnar Jørgensen (danske)
Ruth og Hilmar Kjær (Ruth var dansk)
Borgny Viblemo
Inger og Olav Fjalestad
Bente og Gunnar Jørgensen
Ruth og Hilmar Kjær (Kjær var dansk)
Borgny Viblemo
Kai og Sonja Jensen
2001
Bente og Gunnar Jørgensen
Ruth og Hilmar Kjær (Kjær var dansk)
Borgny Viblemo
Kai og Sonja Jensen
2002
Bente og Gunnar Jørgensen
Ruth og Hilmar Kjær
Borgny Viblemo
Kai og Sonja Jensen
2003
Bente og Gunnar Jørgensen
Hilmar Kjær (Ruth døde)
Borgny Viblemo
Kai og Sonja Jensen
Hiv- og aidsprosjektet Naticc blir
grunnlagt, hvor Per Arild Weiby er
prosjektleder.
37
Per Arild Weiby (på bildet over sammen
med Benedict Xaba), tidligere misjonær
i Swaziland, har gjennom mange år fulgt
opp flere Norad-prosjekter i landet. For
øyeblikket leder han arbeidet med nytt,
stort menighetssenter i Nhlangano. Mange
kjenner godt til hiv- og aidsprosjektet
Naticc, som er veldig anerkjent.
Betania Kristiansand har fortsatt en
misjonskonto for Swaziland, som støtter
flere prosjekter i landet. Blant annet har
de gitt støtte til et møtetelt til bruk ved
møteaksjoner og menighetplantninger.
nr. 4 • april 2010
BRENNENDE: Her er sentrale aktører i en
super Jesus Kvinne weekend i Eiken. Fra
venstre: Kari Edvardsen, Katrine Raen Vatne,
Bente Hobbesland, Ann Kristin Naglestad og
Mona Edvardsen.
KOSELIG: Det var en koselig setting, hvor
talerne fikk gode stoler å sitte i. Her ser vi Kari
Edvardsen fortelle om sin frelsesopplevelse.
Katrine Raen Vatne
drømte om å gjøre noe
for å nå kvinner i de
indre bygder av Agder
med evangeliet om
Jesus. Det var hun ikke
alene om!
Hjertedager
i Betesda
Kari Edvardsen delte
sin frelsesopplevelse
med 150 kvinner i
Betesda Eiken.
Jesus Kvinner i Eiken
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
EIKEN: Hele 150 jenter var samlet til en
stor kjærlighetsfest i Betesda lørdag 13.
mars. Predikant Ole Kristian Iglebæk stod
i spissen for en dugnadsgjeng av menn
som la alt til rette for en helaften med god
mat. Den åndelig føden fikset kvinnene
selv.
– «Gøy på landet, gøy på landet, sånt
no har’ke vi i byen», begynte Anne
Christiansen (bildet nederst) og gav
honnør til initiativtakerne for et supert
arrangement. Hun var invitert som en av
flere talere til jentehelgen i Eiken. Selv
talte hun i møter torsdag og fredag, og var
sentral i festen på lørdagen.
Sterkest inntrykk lørdag kveld gjorde nok
vitnesbyrdet til Kari Edvardsen, enken
etter evangelisten Aril. Ærlig vitnet om
hun om sin «kjærlighetshistorie», veien til
Jesus.
– Aril og jeg giftet oss tidlig, var ikke fylt
Drømmer blir virkelighet
18 år. Og tidlig ble vi foreldre. Innlagt
på Flekkefjord sykehus, ventende på
vår førstefødte, lå jeg på rom med Tora.
Hver kveld kom hennes mann, Andreas
og Aril på besøk. Vi ble litt kjent med
dette ekteparet. En lørdagskveld fortalte
Aril meg at han ville gå på kino, en film
med Burt Lancaster. Men neste morgen
kom Andreas først, og fortalte meg: «Aril
kjeme snart, er nede i bakken. Han va med
meg på møde i går kveld, og blei frelst».
Jeg holdt på å få hjertestopp, fortalte Kari
ærlig.
Dette var nemlig ikke i hennes tanker. At
hun skulle bli kristen.
– Det var rett og slett ikke så greit.
Mamma var frelst, men ikke pappa.
Min første tanke var: «Nå blir vi
delt?» Andreas fortalte videre om Arils
omvendelse: «Du skal se, han ble så glad,
omfavnet gamle koner, og vel ute i gatene
omfavnet han lysstolpene – ja, jeg gjorde
som jeg ikke kjente ham». Jeg tenkte:
«Han må ha blitt galen». Og jeg likte ikke
at han hadde tatt dette valget.
Kari forstod at med Arils omvendelse ville
livet bli annerledes.
– Ute av sykehuset visste jeg at nå ville
livet bli veldig annerledes. Slutten var
det på fest og liv. Endelig kom han inn
på rommet og fortalte meg nyheten. For
min del var det som det kom et stort
svelg mellom oss. Jeg tenkte ikke på at
jeg selv måtte bli frelst, men så bare alt
38
det negative. Ivrig fortalte han om sin
opplevelse, og freden i hjertet. Jeg på min
side var forvirret og opplevde mye kamp.
Jeg kunne jo ikke bli bedre, og forstod rett
og slett ikke Guds storhet. Egentlig ville
jeg høre Jesus til, men det måtte gå seg litt
til med meg. Men til slutt fikk jeg hvile
i det Jesus hadde gjort, og forstod at jeg
ikke trengte å stole på egne følelser.
Arils nye liv gjorde inntrykk på den unge
moren.
– I oppveksten var jeg vant med at
mamma var aktiv i bedehusmiljøer og
flere foreninger. Men når Aril kom hjem,
brukte han en hel time i bønn – alene på
et rom. Det var ikke noe vanlig kristenliv
med Aril, men noe helt nytt – ja, med Aril
ble kristenlivet noe helt utrolig.
Også Anne Christiansen og Karis datter,
Mona delte sine hjertehistorier, før møtet
gikk mot avslutning. Igjen fikk Kari si litt,
og fikk fram et lite hjertesukk.
– Det er ikke så vanskelig som det ser
ut å bli en kristen. Det er jo så enkelt og
fint; det eneste du trenger er å si ja til
Jesus. Ofte gjør vi det vanskelig for folk,
det blir så veldig høytidelig, mens det i
virkeligheten er en vanlig, og enkel ting å
si ja til Jesus.
Det hører med til historien at flere kvinner
møtte Jesus i møtet, ja – festen ble utvidet
til himmelens sal ettersom det var flere
som ble frelst.
Aktive Jesus Kvinner
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
EIKEN: De to siste årene har Katrine
Raen Vatne kjent på å gjøre noe for
kvinner i Agder. Men det tok tid før alle
drømmene gikk i oppfyllelse.
- Jeg har stått som fylkesleder for Jesus
Kvinner i Agder og har lenge kjent for et
lokalt engasjement. Det å samle kvinner
fra de indre bygder en gang i halvåret. I
fjor fikk jeg et års permisjon fra jobben
min, kjente for å frigjøre mer tid barna
mine, men også skape rom og tid for å
handle på noe av det jeg opplever Gud har
lagt ned i hjertet mitt, sier Katrine Raen
Vatne til Det Gode Budskap.
Når tankene kom å gjøre noe for kvinnene,
var det stadig et navn som kom til henne.
- Jeg visste hvem Ann Kristin Naglestad
var, men kjente henne ikke. Men tok
kontakt og delte drømmene mine med
henne. De samme tankene hadde hun båret
på i mange år, og vi ble enige om å samles
for å samtale og be sammen. Begge
gangene vi møttes, kjente vi oss klare for å
gjøre noe, på samme tid som vi kjente for
at ikke alt var helt klart enda. Siste gangen
vi ba sammen, ønsket vi virkelig at hvis
drømmene våre kom fra himmelen, måtte
Gud legge ting til rette.
datter av Kari og Arild Edvardsen, inn
på ”chatten” min. Jeg kjente henne ikke
personlig og ble litt overrasket. Mannen
min Svein satt ved siden av meg og
fulgte spent med på samtalen. Hun gikk
direkte på meg: Hun hadde tanker om å
samle kvinner i området, og hadde tenkt
på Eiken og navnet mitt. Selv hadde hun
lenge bedt om en arena hvor hun kunne
dele noe av nøden og brannen i hjertet.
Og hun så en flott mulighet til å få ut
evangeliet til kvinner. Ikke minst var hun
handlekraftig: Vi må gjøre dette nå!
I forkant av arrangementet ble kvinnene
med menighetstilknytning oppmuntret til
å gi ut boken ”Love story” (2005), som
i stor grad handler om hennes møte med
Jesus. Hele 250 bøker ble levert ut!
I møte med lederskapet i Betesda Eiken,
med predikant Ole Kristian Iglebæk i
spissen, fikk hun bare begeistring og
heiarop.
I etterkant av arrangementet, er Katrine
strålende fornøyd med arrangementet.
- Anne Christiansen, leder for Jesus
Kvinner ”måkte” også plass i kalenderen
for å delta, og gav oss veldig verdifulle
erfaringer i spikringen av møteopplegget.
- Det å levere ut denne boken i seg selv,
har skapt en god bevissthet blant oss. Du
fikk på en måte et kick til å gjøre noe i
forhold til ufrelste venninner. Ja, denne
biten har vært veldig gøy, og gitt en
positiv effekt. Faktisk har folk kommet til
tro gjennom denne boken.
- Det som jeg hadde sett på innsiden,
drømt om på forhånd, ja – det ble akkurat
slik. Vi kjenner tilfredshet og glede over at
Gud fikk gjort alt han ville ha gjort denne
helgen, avslutter Katrine Vatne Raen.
LOVSANG: “Trioen” fra Betania Kristiansand, som har et stort hjerte for Eiken, sang til rik
velsignelse på lørdagen.
To dager etter satt Katrine på internett, og
var inne på Facebook.
- Plutselig kommer Mona Edvardsen,
39
nr. 4 • april 2010
FESTSTEMTE: Her er festkomiteen: Fra venstre: Terje Søgaard, Ruth Ellingsen, Ann Lisbeth Bjerknes og Reidar Isebakke.
Misjonshuset i Sarpsborg 100 år
Jubileumsfest
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Raymond Haslien, DagenMagazinet
Lørdag 6. mars var
det jubileumsfest hos
Den Frie Evangeliske
Forsamling i Sarpsborg.
SARPSBORG: Misjonshuset i
Sarpsborg ble innviet 6. mars 1910.
Festen var godt planlagt, lokalet
pyntet og langbord var satt fram til
et festmåltid. Faste møtebesøkende,
hele forstanderrekka fra etter krigen
og fram til i dag var invitert, og alle
så nær som en hadde mulighet til å
komme. Redaktøren var også invitert,
men hadde dessverre ikke mulighet til
å møte. Gjester fra DFEFs menigheter i
Østfold var også representert.
Til DagenMagazinet forteller Reidar
Isebakke litt fra de første årene.
– På slutten av 1800-tallet var det stor
åndelig aktivitet i Sarpsborg. Over i
det nye århundre blåste pinsevekkelsen
over landet og det oppstod mange
misjonsgrupper i byen. Det var i en slik
misjonsgruppe tanken om en menighet
oppstod.
Det første viktige steget fram mot
menighet kom da en kjøpmann ga fra
seg tomt til et lokale.
– Det var bare en liten gruppe
mennesker, de fleste Borregårdarbeidere, som klarte å samle sammen
40
VETERANEN: Hvem
visste at Bjarne
Staalstrøm begynte sin
mangeårige karriere
i DFEF i Misjonshuset
Sarpsborg?
byggesummen på 9.400 kroner.
Bjarne Staalstrøm, kveldens festtaler,
delte fra sin tid i Misjonshuset.
– Jeg begynte som ungdomsforstander
i 1945 og frem til 1947. Jeg kom fra
Metodistkirken i byen og hadde studert
teologi under krigen og fikk kallelsen
i 1945. Det skulle bli starten på min
karriere i DFEF.
Til DagenMagazinet fortalte Staalstrøm
om et positivt, åndelig klima i byen
etter krigen.
– Det var lett å samle folk,
spesielt ungdom. Vi hadde en stor
ungdomsgjeng og hadde utposter
flere steder i distriktet som Greåker,
Hafslundsøy og Kilevold. Det ble
holdt møter tre ganger i ukene på disse
stedene. Når det var søndagsmøter
i Misjonshuset, kom mange fra
distriktene til møtene, erindrer
Staalstrøm.
«Ryktene» forteller om en positiv fest,
hvor spesielt Staalstrøm oppmuntret og
utfordret vennene gjennom sin festtale.
Øystein Østerhus forfremmet til herligheten
Det er med blandede følelser vi har
mottatt meldingen om at vår kjære bror
Øystein Østerhus, etter en tids sykdom,
andre april 2010, på Langfredag ble
forfremmet
til herligheten.
Øystein fikk påvist diagnosen
hjernesvulst for en tid tilbake, og det
har etter dette gått raskt nedover med
Øystein sin fysiske tilstand. Han har
de siste uker vært pleiepasient, med sin
kone Grethe trofast ved sin side. Nå
er Øystein fri fra sine lidelser, og vi
som kjente han vet at han var en person
som hadde himmelen som mål og som
så frem til den dagen han kunne motta
seierskransen. Nå har han fullført løpet,
bevart troen og nådd målet.
41
Så vet vi at for de som er igjen vil
sorgen være en naturlig reaksjon. Vi
vil derfor i denne tiden oppfordre til
spesiell bønn for hans kone Grethe, barn
og barnebarn som så alt for tidlig mister
deres mann, pappa og
bestefar.
Øystein ble 62 år gammel.
Bjørn Olsen
Misjons- og hjemmesekretær
(vi mottok denne meldingen like før
bladet gikk i trykken, og vil følge opp
saken i neste nummer. Redaktør Leif
Frode Svendsen)
nr. 4 • april 2010
Valg på LM-2010
Navn:
Werner Lidal
Gunnar Standal
Thore Nilsen
Ruben Vea
Helge Nupen
Kjell Tangen
Roy Wareberg
Åge Dahl
Øystein Østerhus
Kjelfrid Moe
Liv Anne Torsland
Astrid Verdal
Valgt 1. gang
2004
2006
2002
2006
2008
2000
2004
2004
2008
2008
2008
2006
Sist valgt
2008
2006
2006
2006
2008
2008
2008
2008
2008
2008
2008
2008
Hobby
På valg
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Nei
Nei
Nei
Nei
Ja
Ja
Ja
Kan gj.velges
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Tar gj.valg
Ja
Ja
Nei
Nei
Ja
• Natursteinsmuring
• Komplette løsninger
• Grøfter
Kommentar:
Leder
Medl.AU
• Tomter
• Byggefelt
Ble valgt for to år
Nestleder
5440 Mosterhamn
Mobil 901 72 549
Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33
Ja
Ja
Ja
Nei
Nei
Ja
Dette er andre informasjon fra valgkomiteen. De som er
på valg har blitt forespurt om de tar gjenvalg. Svarene
viser i tabellen. Valgkomiteen må ha forslag på aktuelle
kandidater. Kandidater som blir foreslått må være spurt om
å stille, og ha svart ja.
Varamedlem
Varamedlem
Varamedlem.
Vil du ha
en bank som
kjenner deg?
Forslag kan sendes til:
Valgkommiteen
v/Haldor Aasebø
Høgevegen 12
6260 Skodje.
Tlf. 92 88 00 77
7EPXZIVOIX1ERHEP
8PJ*E\
Janne Larsen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 35 96
E-post:
[email protected]
Drammensveien 269
3420 Lierskogen
Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10
Mange kjenner oss som banken for kristne
organisasjoner i Norge. Det du kanskje
ikke vet, er at vi også kan være din bank.
Vi har lang erfaring med oppfølging av
personkunder over hele landet.
Den Frie Evangeliske Forsamling
Fløenbakken 57, Bergen
Velkommen til DFEF i Bergen!
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
Redaktør:
Leif Frode Svendsen
Kvartnesveien 20
4276 Vedavågen
Mobil: 480 03 520
E-post: [email protected]
[email protected]
DGB på nett:
www.detgodebudskap.no
Manager/operator for Carten Shipping as
Velkommen til
Evangeliehuset i Stavanger
www.floenkirken.no
Tirsdag kl. 18.30: Bønn
Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte
Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte
Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK
Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES
Torsdag kl. 19.30
Søndag kl. 11.00 og 19.00
Hollundsdalen, 5430 Bremnes
Tlf. 53 42 85 40
E-mail: [email protected]
www.innvartrapp.no
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Møter hver fredag og søndag kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
Ekspedisjon:
Det Gode Budskap
Skinneneveien 236
3178 Våle
Kontakt: Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
42
Kontonr: 3000 15 47522
Trykk: Hegland Trykk
Layoutmedarbeider:
Johannes Ådnanes
Det gode budskap kommer ut
11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år.
Portotillegg kr. 50,- til utland.
Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og
adresseforandring skal rettes til
ekspedisjonen.
Innsendt stoff til bladet må
innkomme den 20. i måneden
før utgivelse (ca. den 15. i hver
måned)
DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet,
har et aktivt leirarbeid gjennom hele
sommeren.
Utenom leirsesongen leies stedet ut
til menighetsweekender, selskaper og
konferanser/seminarer.
Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det ventelister.
Støtt
Det er stort sett alltid ledige plasser for
tilfeldig camping.
med din sannonse her! Kontakt
redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135!
leir s ted - camping - leiligheter - hytter
- r om kur s/konf er anse selskap - kiosk
w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o
DFEF i Norge
Gudstjeneste søndager kl. 11.00.
Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak.
Hørmann garasjeporter og portautomatic
Ta kontakt på telefon 38 17 35 00
eller www.sparebankenpluss.no for
mer informasjon. Det er alltid hyggelig
å prate med kjentfolk.
Misjons- og Hjemmeutvalget
Skinneneveien 236
3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Konto: 8220.02.84050
Misjonskalenderen:
Konto: 8220.02.84123
Kontorsekretær:
Tina Celand
Skinneneveien 236,
3178 VÅLE
Mobil: 938 22 579
E-post:
[email protected]
Misjons- og
Hjemmesekretær:
Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72
1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
E-post:
[email protected]
43
Solstrand Camping
Postboks 102,
4523 Sør-Audnedal
Telefon: 38 25 64 37
Mobil: 916 18 148
Faks: 38 25 92 21
E-post: [email protected]
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder:
Werner Lidal
5440 Mosterhamn
Telefon: 53 42 64 42
Mobil: 404 03 562
E-post:
[email protected]
nr. 4 • april 2010
B-BLAD
Returadresse:
DET GODE BUDSKAP
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse
Harald Gamst gikk av etter 23 år
i Nord-Norgesutvalget.
Takk til Harald Gamst
Nord-Norgesutvalget ble opprettet i september 1986.
Dette ble gjort for at menighetene i Finnmark kunne ha
en felles kasse hvor det ble utbetalt lønn til predikanter og
misjonærer som besøker menighetene.
Hver menighet sender penger til felleskassa hver måned.
Dette fungerer veldig bra. På den første konferansen
i 1986 ble det valgt et utvalg på fire personer. Det var
formann, kasserer og to styremedlemmer. Det er også to
varamedlemmer. Nord-Norgesutvalget kommer sammen
to ganger i året. De legger blant annet opp reiseruter for
predikanter. Nå består utvalget av fem personer og to
varamenn.
Hvert år, en helg i august, møtes vennene i nord til NordNorgeskonferanse. Noe som er til stor velsignelse og
inspirasjon. Venner fra Troms deltar også. Mange av
våre predikanter og misjonærer har vært hovedtalere på
konferansen.
Harald Gamst ble valgt som leder på den første
konferansen og var det frem til konferansen i august 2009.
Han har vært en dyktig leder, men vi forstår at han ønsker å
trekke seg etter 23 år.
Terje Gamst ble valgt til ny leder av utvalget. Vi i NordNorgesutvalget ønsker å takke deg Harald for det arbeidet
du har nedlagt i alle disse år. Det har nok ikke alltid vært
like lett, men du har virkelig stått på. Vi ønsker både deg og
din kjære Astrid alt godt og Guds rike velsignelse.
Hilsen fra Nord-Norgesutvalget