De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 4 • april 2011 • Årgang 107 I Mjøndalen har flere tenåringer blitt frelst, og folk har opplevd å bli Åndsdøpt.

LES MER SIDE 26 - 27

I Padrauna , India går Guds rike fram med stormskritt og mye spennende kan rapporteres fra arbeidet.

SE MER SIDE 32 -33

Sommerstevnet 2011 blir arrangert på Karmøy 5. – 10. juli 2011. Misjonær Vidar Aronsen har fortsatt et brennende kall for menneskers frelse.

LES MER SIDE 30 - 31

“For Gud, som sa: ”Lys skal stråle fram fra mørket”, han har også latt lyset skinne i våre hjerter for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram

” 2. Korinterbrev 4, 6

Leder ved redaktør

Leif Frode Svendsen

For hver vanlig bibel som bæres inn i Kina blir fem mennesker frelst. For hver Studiebibel, som gis til pastorer og ledere, regner en med at 25 kinesere blir frelst.

Misjonsropet lyder

- vil du gå til Asia?

De Frie Evangeliske Forsamlinger har aldri hatt færre misjonærer, og nedgangen de siste årene må beskrives som dramatisk. Midt oppi dette bildet har vi misjonsarbeid i flere land som opplever framgang og vekst – uten misjonærer fra Norge. De nasjonale har overtatt hovedansvaret, og bærer arbeidet videre. Akkurat det bør være en kongstanke i alt misjonsarbeid, at misjonæren blir overflødig – og heller kan flytte videre for å starte arbeid på nye steder. Som en tradisjonell misjonsbevegelse, som har bygd opp misjonsarbeid over lengre tid flere steder, vil det være naturlig at behovet for misjonærer minker. Utfordringen blir å sette fokus på nybrottsarbeid og finne behovene på andre misjonsfelt. Kanskje er det her vi har sviktet? Redaktøren besøkte på nyåret Japan, Hong Kong, Indonesia og Kina. I Japan har DFEF tradisjonelt hatt flere misjonærer ute, men fra høsten 2011 er kun Inga og Roald Lidal tilbake i tjeneste her. Misjonær Vidar Aronsen er knyttet opp til arbeidet, men har sin base i Norge, med de begrensningene det gir. For å opprettholde tett kontakt med Norge – og ikke minst bevare misjonsinteressen varm for Japan, trengs det norske misjonærer her. Det er spesielt behov for folk med utdannelse innen trykking og administrasjon. Mennesker med en brann etter å tjene Jesus med de gavene Gud har gitt dem!

I Hong Kong er det stort behov for

norske misjonærer i fulltidstjeneste. Her er tjenesten konsentrert om å bære bibler inn til Kina, administrere arbeidet og lede grupper fra Norge. Erfaringene viser at for hver vanlig bibel som bæres inn i Kina blir fem mennesker frelst. For hver Studiebibel, som gis til pastorer og ledere, regner en med at 25 kinesere blir frelst. Du skal dermed ikke bære inn mange bibler før du har vært med å bygge opp en stor menighet... Vil du være med å be om at Jesus vil drive ut arbeidere til Asia? Kanskje er dette noe som virker på ditt hjerte? Som bevegelse kan vi være stolte over å ha misjonærer engasjert i Europa. I Spania gjør Tone Dysjaland og Borghild og Eddie Bakke en stor innsats for å vinne spanjoler for Jesus. Som aldri før trenger vi å sette fokus på vår egen verdensdel. Ta Spania, hvor en regner med at det er under en prosent evangeliske kristne. I det muslimske landet Indonesia regner en med at cirka 30 prosent av befolkningen er kristne. Mens Brasil har cirka 25 prosent evangeliske kristne, er det i Frankrike 80 prosent av befolkningen som aldri har holdt i en bibel! Vi er inne i en siste innhøstningstid før Jesus kommer igjen. Som aldri før trengs det arbeidere på høstmarken! Igjen trenger vi å be om at Gud kaller ut mennesker til misjonstjeneste!

2

Historiske glimt

Bildet

Gladsang i Mjøndalen

Denne gangen har vi hentet et historisk bilde fra Salem Mjøndalens nye hjemmeside: www.salem mjondalen.no. Kanskje noen kjenner historien bak dette koselige bildet?

Ta forøvrig en titt på hjemmesiden til Salem, og du vil finne flere historiske bilder og nyttig informasjon om forsamlingen.

Det Gode Budskap 1. april 1905

Det er så godt å kjenne, at alene til Gud min sjel er stille, thi fra Ham kommer forventning. Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes. Det er godt at kjenne, at når man forlater seg på Ham, er man trygg, hvor man end kommer. Det så godt å kjenne, som David siger, at Herren er min tilfalne del og mitt beger, du gjør min lodd herlig. En lodd er tilfallen mig, som er liflig og en arv, som behager mig, så det er trygt og sikkert i Hans lune favn – halleluja.

Det Gode Budskap 20. april 1972

Som menighetsledere og forkynnere må vi stadig tenke ekspansjon og gå inn for en utvidelse av Guds rikets grenser. Ikke rent sjelden medfører det enn viss risiko, men uten at vi er risikovillige blir det aldri et effektivt menighetsarbeide eller en effektiv tjeneste.

Det er bedre å feile og lære i vår streben for Guds rike og menighetens ekspansjon, enn aldri å få jorden tilsådd med uforkrenkelig sed. La oss ikke glemme: «Først utsed – deretter høste».

Arvid Myreng, bibeltime under Predikantkonferansen 1972

Det Gode Budskap 1. april 1988 Påske

Det hendte hin påske Jesus ble ført hen Via Dolorosa til Golgata kors, veien var tung for Guds hellige Sønn, men eneste veien til Frelse for oss.

Et under skjedde på Golgata kors – da Jesus vår Frelser og Stedfortreder ropte sitt Fullbrakt for oss, la veien åpen for syndere til himmelens rettigheter.

Påske – du dronning av Israels høytider med hellig forankring i Skaperens giv, med løfter om fred – om den evige vår, om Guds trofaste bistand mens tidene går, for alle som tror – det evige liv.

Øystein Ranlo

3

nr. 4 • april 2011

Familiemannen Kjell Rune sammen med Anja Cecilie og barna: Nicolai (til venstre), Stina Helene og Benjamin.

– Kjell Rune, ungdomsleder på Betania Vigeland

Viktigere å ha Jesus enn å være kul!

Til tross for at Kjell Rune er en familiemann, gift, med tre barn, stopper det han ikke fra å tilbringe mye tid i helgene sammen med Betania Vigeland sine ungdommer. Hvorfor kan du lese her.

4

Portrettet / Kjell Rune Ødegaard

Tekst: Rose Høiland Foto: Privat VIGELAND: Kjell Rune er en Betaniagutt. Han vokste opp i menigheten og har vel alltid vært der. Som ungdom var han ikke spesielt engasjert. Kjell Rune forteller: – I 20 årsalderen ble jeg mer søkende og bevisst. Da tok jeg noen valg som gjorde at jeg havnet på bibelskole. Etter at jeg kom tilbake, ble jeg engasjert i ungdomsarbeidet og har vært det siden. Det var ikke noe jeg egentlig hadde tenkt på, men ting ble snudd litt opp ned. Jeg fikk andre prioriteter. Menighetslivet ble viktig. Sammen med kona Anja Cisilie er de begge svært aktive i menigheten.

Hva er viktigst for deg som ungdomsleder?

– Jeg ønsker at ungdommene skal få øynene opp for hvem Jesus virkelig er, og at de får en opplevelse med han. Det er det som forandrer livet. Ungdommene må få tak i Jesus som en trofast venn de kan holde seg til gjennom hele livet. Alt vi gjør, er jo for at ungdommene skal få oppleve det. Vi har ikke lav terskel med liten Jesus-del på våre ungdomssamlinger. Hoveddelen er møte hvor ungdommene for høre og erfare, sier Kjell Rune og fortsetter.

– Vi har mye lovsang og ønsker de skal oppleve Guds nærvær gjennom det. Samtidig ønsker vi at de ser Jesus gjennom oss som ledere og at vi kan vise dem Jesu kjærlighet på en riktig måte.

Ungdommene velger bibelskole

Ungdomslederen har hele syv ledere med seg i ungdomsarbeidet, og det er de som selv har passert tjue. Men det å være ungdomsleder byr på en god del utfordringer. Kjell Rune har nå vært med gjennom flere utskiftinger av ungdom. Flere av de som var ungdommer da han startet som leder, er nå selv gift og har fått barn. Utskiftinger fører til at man alltid er i en oppbyggingsfase. Man bygger opp noe, så forsvinner disse personene, og man må begynne på nytt.

Selvfølgelig merkes det når pådriverne reiser. Kjell Rune har fulgt ungdommer fra de var 13 til de nå er over 20, og har sett mange som reiser videre på team eller bibelskole. Minst fem ungdommer fra Betania går på bibelskole i vinter.

– Spør de om råd, anbefaler jeg jo det. Men de har nok funnet det ut av seg selv at de vil investere sitt liv i det. Alle ungdommer burde reise på bibelskole.

Til tross for at fem unge reiste på bibelskole, så kom tre tilbake etter ett år på bibelskole. – Vi merker forandringen. Det er kjempebra, sier Kjell Rune som på ingen måte ønsker å holde noen igjen.

Ungdom som kommer har mer bagasje

En annen utfordring Kjell Rune tar frem har å gjøre med tida vi lever i. – Ungdom vokser opp i en tid med masse påvirkning fra alle kanter. Guds ord skiller seg mer og mer ut fra det verden syns er OK. Mange tenåringer har opplevd altfor mange tøffe ting som de bærer på. De har med så mye bagasje, og ofte kan det være vanskelig å nå inn. På den andre siden er disse utfordringene med å skape lengsel og mange søker etter mer.

Rik tid blant sørlandsungdom

– Jeg tror nok dette er noe som er mer generelt for hele distriktet og ikke bare vi på Betania. Men det har vært en 2-3 år nå hvor det har skjedd utrolig mye positivt. Mange har blitt fylt med Den Hellige Ånd. Det er stadig ting som

5

nr. 4 • april 2011

Ungdommene på Betania vet å sette pris på ungdomslederen sin. Her har også noen unge fra Betania Spangereid lurt seg med på bildet...

skjer. Vi var på hyttetur nettopp, og ei med vondt kne ble bedt for. Hun ble helbreda.

En gruppe som kaller seg GIRA er veldig opptatt av evangelisering. De er ute og vitner, deler ut vafler utenfor butikken. Flere av Betania sine ungdommer har vært med å drive frem Ny generasjons-arbeidet på skolen. Det er en fin måte å få ut evangeliet på. På Betania regner en med rundt 20-30 ungdommer. De fleste har vært innom barnearbeidet på et eller annet tidspunkt. Ungdomsarbeidet høster mye av det ellers rike barnearbeidet i menigheten, men grunnlaget danner menighetsbarna. Halvparten er nok menighetsbarn og resten er venner de har invitert med seg.

– Ungdomsmiljøet er nok noe todelt. Det er en del som er ivrige med og pådrivere, og andre som er mer tilbakeholdne og reserverte. Det er viktig med rom for alle. Utenom ungdomsmøtene har de dermed to cellegrupper, for gutter og jenter. Det var kona Anja som startet jentegruppa og det har blitt et viktig sted fordi man kan ta opp temaer og snakke sammen. – Det blir mer tid der til bibelstudium og det er selvsagt de mest ivrige som er med der.

Er ingen «kul» ungdomsleder

– Jeg har aldri prøvd å være kul, og føler meg ikke som den «kule» ungdomslederen. Jeg ønsker å leve evangeliet og forkynne det. Så får de ta imot de som vil. – Vi har jo et lederteam hvor alle kan bidra med sine sterke sider og vi utfyller hverandre så godt vi kan. Men i ungdomsarbeidet må en ofte gjøre ting en kanskje ikke er så flink til. Da kan jeg bane vei og gå foran. Vi trenger ikke være proffe i alt. – Det er viktig å se potensialet i de som er blant oss. Vi tar de vi har, og lar de få prøve seg, og gir de alle muligheter slik at de kan lykkes. Jeg liker at andre skal få prøvd seg. Som ungdomsleder tar jeg nok lite plass. Jeg trenger ikke kontroll og slipper mer enn gjerne andre folk til, avslutter Kjell Rune.

6

Karmøyhallen, like utenfor sentrum av Kopervik er åsted for årets Sommerstevne. De fleste aktiviteter for barna, overnatting og servering av måltider vil skje ved Karmøy Folkehøyskole.

Sommerstevne på Karmøy

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

DFEFs Sommerstevne arrangeres i Karmøyhallen på Karmøy 5. – 10. juli 2011.

Velkommen til Karmøy

DFEFs fire menigheter på Karmøy har gode tradisjoner som arrangør av Sommerstevnet. I år blir stevnet arrangert like utenfor Kopervik, som er det største tettstedet på Karmøy med cirka 15 000 innbyggere. Alle aktiviteter, bespisning og overnatting skjer like i nærheten av hallen. Ved Karmøy Folkehøyskole, som ligger kun et steinkast fra hallen, er det 100 ledige senger for de tilreisende. Selve forhandlingene og flere av aktivitetene for ungdommen skjer på DFEF Betania Kopervik, som ligger 150 meter fra hallen. For campinggjestene har arrangøren leid et større jorde, ovenfor Betania, hvor det vil bli lagt til rette med strøm og vann. Her vil campingvognene være skjermet fra trafikkstøy og ikke bli forstyrret av ungdomsopplegget. Alle barneaktivitetene skjer ved Karmøy Folkehøyskole, og det vil derfor være enkelt å levere og hente barna. Ja, årets stevne blir rett og slett veldig kompakt, hvor alt skjer i en radius på 300 meter! Karmøy er Nord-Rogalands største kommune med 40 000 innbyggere. Kopervik er administrasjonssentrum, og har foruten dette kommunens eneste gågate. Karmøy har en rik historie og er knyttet til store og dramatiske hendelser i vårt land. Professor Magnus Olsen går så langt at han

7

karakteriserer Avaldsnes som Norges første hovedstad. Her hadde nemlig Harald Hårfagre sin hovedkongsgård og stedet er nevnt flere ganger i Snorres kongesagaer. I dag kan du se Olavskirken, som Håkon Håkonson lot bygge i 1250. Norges høyeste bautastein, kjent som Jomfru Marias Synål står nesten inntil kirkeveggen mot nord. Sagnet sier at når toppen av denne treffer kirkeveggen vil dommedag inntreffe. Ellers er Skudeneshavn, med sin særegne og vakre trehusbebyggelse fra 1800-tallet verdt et besøk. Visnes, nordvest på øya, er et historisk sted hvor det ble drevet med gruvedrift. Kopperen i Frihetsgudinnen i New York stammer herfra. I dag fremstår stedet som et interessant museums- og rekreasjonsområde. Med flott sommervær må du besøke en av de mange, nydelige sandstrendene på vestsiden. Med mye vind er forholdene perfekte for windsurfing. Med 50 bedehus og kirker står kristen- troen sterkt på Karmøy. Akkurat Kopervik er nok et av stedene som har minst kristen virksomhet og kristne. Derfor er håpet at Sommerstevnet kan sette Jesus på kartet i byen, ja i hele kommunen. Vi håper mange prioriterer årets Sommerstevne på Karmøy.

nr. 4 • april 2011

- Vil formidle begeistring for Jesus Sommerstevnet Vidar Jenssen – taler i åpningsmøtet

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Pastor Vidar Jenssen taler i åpningsmøtet under Sommerstevnet i Karmøyhallen i Kopervik sjette juli.

KARMØY: Vidar Jenssen (bildet) begynte som pastor på Saron Åkrehamn på høsten 2008. Sammen med kona Anne Laila og guttene Mathias (9 år) og Steffen (12 år) har de funnet seg godt tilrette i menigheten. - Jeg opplever at vi er privilegert som får tjene i en menighet med så mange gode folk og engasjerte medarbeidere, sier en optimistisk pastor til Det Gode Budskap.

Så du er fornøyd med utviklingen i menigheten siden du ble innsatt i tjeneste?

- Det er vanskelig å svare på! Du kan vel si at vi har hatt en positiv utvikling, spesielt i barne- og ungdomsarbeidet. På samme tid som vi har utfordringer som alle andre. For oss har det vært viktig å gjøre menigheten mer aktuell for nye mennesker, og da spesielt barnefamilier. Disse forandringene er enkle å takle for den yngre generasjonen, som lever i forandring hele tiden. Men for noen kan forandring også bringe med seg usikkerhet og jeg føler vel at dette er utfordrende. Vi kan jo ikke slå oss til ro med at vi har det bra nå, men må tenke langsiktig. Å skape en menighet som når nye, er attraktiv for barn og unge og skaper trygge rammer rundt mennesker er vanskelig. Jeg kjenner at jeg trenger Guds hjelp noe enormt, sier en ydmyk pastor.

Deltid – kun på papiret

Jenssen har sammen med kona Anne Laila en 50 prosents stilling i menigheten. Yrkesmessig har han tittelen kommunikasjonsrådgiver, og er for øyeblikket utleid fra eget selskap til lokalavisen Karmøynytt. - I praksis jobber jeg nok mye mer enn det stillingsprosenten tilsier i menigheten, og stillingsprosenten er synlig kun på lønnsslippen. Med eget firma er jeg så fleksibel og fri som jeg ønsker. Hjertet mitt handler jo først og fremst om menigheten, noe som er vanskelig å kombinere med en vanlig jobb, sier Jenssen.

8

På samme tid som han har hjertet sitt i lokalmenigheten, er han opptatt av være med på

”noe som er større enn seg selv.”

Det er hovedgrunnen for hans engasjement i Stiftelsen TV Inter Norge. - Jeg er glad for at lederskapet på Saron ser at vi som lokalmenighet kan ha betydning for andre. Vi er med i et større bilde! I 2009 ble jeg valgt inn som styreleder i Stiftelsesstyret for TV Inter. Sammen med de andre styremedlemmene handler vår jobb om å få inn penger til TV Inters produksjoner som ”Pastor på prøve”, ”Tårnagentene” og ”Fride på skipet”.

Fra mørke til seersuksesser

Høsten 2009 så det veldig mørkt ut for TV Inters videre eksistens, ikke minst ved at TV 2 vedtok ikke å forlenge kontrakten med TV-pastoren. Heldigvis kan vi fortsatt se Egil Svartdal på TV2! Blant annet takket være en stor støttekampanje på Facebook, iscenesatt av akkurat Vidar Jenssen og det som Egil Svartdahl har beskrevet som en veldig sta styreleder.

- Det så mørkt ut en stund, men det som skulle bli et kriseår ble det beste noen sinne. Pastor på prøve har 200 – 300 000 seere uke etter uke, og Tårnagentene som ble sendt i jula hadde 2 millioner seere. ”Fride på skipet” var det mest sette barneprogrammet på NRK 3 i 2010. Dette handler ikke om meg, men et ambisiøst styre som virkelig ønsket å få det til. Ekte lagarbeid, enkelt og greit, sier Jenssen. Gjennom 17 år har Egil Svartdal gjestet norske tv-skjermer og blitt hele Norges pastor. - Gjennom ”Pastor på prøve” gjør Egil Jesus synlig for hele landet. Ja, han har bygd opp mye tillit gjennom sin lune personlighet og ikke minst gode egenskap til å lytte til folk og tiden. Det er ikke uten grunn at han samler fulle kirker, idrettshaller og bedehus overalt hvor han taler Guds ord. For meg er han blitt en venn, pastor og et stort forbilde. Under åpningsmøtet taler Jenssen tradisjonen tro over stevnets motto som dette året er: ”Hvem er Jesus?” - Det er jo et tema som er like vanskelig som det er enkelt. Mitt ønske og bønn er at jeg skal få formidle en begeistring for Jesus! En begeistring som gir den enkelte lyst til å fortelle andre om Han. Jeg gleder meg allerede til å delta! Jeg tror jeg brukte 1 sekund på svare ja da jeg ble spurt, sier han og smiler.

Han har også en bønn om at Sommerstevnet skal bety noe for Karmøy og da spesielt for Betania Kopervik. - I og med at stevnet blir arrangert i Kopervik håper jeg vennene her vil få en opptur i etterkant og vinne terreng i byen. På samme tid som de besøkende kan ha opplevelser som får forvandlende betydning for menighetene de representer over hele landet. Det trenger vi som bevegelse, avslutter Jenssen.

9

nr. 4 • april 2011

Betania Kopervik ligger i kort gåavstand fra Karmøyhallen og Folkehøyskolen. Noen av kveldene vil det også bli flere arrangementer i Klippen Vedavågen. Denne damen skuer utover kyststripen utenfor Skudeneshavn og vokter inngangen til byens flotte park. Et landemerke! Inntil veggen på en av Norges eldste kirker, Avaldsneskirken, finner du Norges lengste bautastein – Jomfru Marias Synål. Når toppen av denne berører veggen, sier sagnet at dommedag vil skje. En byste av Tormod Torfæus (1636 – 1719) er en av Koperviks mest berømte personer, en islansk-norsk historiker som blant annet har skrevet det første verket om Norges historie etter at Snorre Sturlassons ”Heimskringla” på 1200-tallet. Trehusbebyggelsen i Skudeneshavn er Norges mest bevarte, og det er en opplevelse å gå en tur i de trange gatene. Her er det flere museum og verdens minste kafe (hvor de selger nystekte, herlige vafler). Et glimt fra parken i Kopervik, hvor det vil være et stort friluftsmøte. På dette jordet like utenfor DFEFs lokale, Betania, vil det bli gode forforhold for tilreisende campinggjester.

10

Påmeldingsskjema DFEFs Landsmøte/Sommerstevne 6.-11. juli 2010

PERSON INFORMASJON Navn: Adresse: Postnr./Sted Mobil / Tlf: ANTALL FAMILIEMEDLEM MER Voksne

Påmeldingsskjema

E-mail: Barn 3-5 år

DFEFs Landsmøte/Sommerstevne 6.-11. juli 2010

Barn 0-2 Barn 6-8 Ungdom PERSON INFORMASJON Navn: Jeg er heltidsreisende predikant/misjonær (gjelder også pensjonerte heltidsreisende) ANKOMST INFO ANTALL FAMILIEMEDLEM MER Barn 0-2 Postnr./Sted Barn 9-12 E-mail:

Middag

kr. 100,- per pers. -

Kveldsmat

ANKOMST INFO Barn 6-8 Ungdom

får halv pris på måltidene!

Jeg/vi ankommer .......................dag

Tirsdag kvelds Onsdag middag Onsdag kvelds Torsdag middag Torsdag kvelds Jeg har begrenset mobilitet og trenger overnatting med lett adkomst.

Jeg/vi reiser igjen .......................dag

Fredag middag MÅLTIDER

Middag

Fredag kvelds m/dessert kr. 150,- per pers. -

Kveldsmat

Lørdag middag kr. 80,- per pers.

Lørdag kvelds

Barn under 12 år får halv pris på 3 år g ratis PRIVAT

Tirsdag kvelds

ORDNER INNKVARTERING SELV

Onsdag middag Onsdag kvelds Torsdag middag Torsdag kvelds Fredag middag Fredag kvelds Lørdag middag Lørdag kvelds Søndag middag

Aktive og pensjonerte heltidsreisende predikanter/misjonærer med familier får frokost i hjemmene de bor. Middag og kvelds er gratis. Gjelder for barn t.o.m 16 år.

ANTALL: Dobbelt rom m. frokost

DETTE GJELDER KUN OM PÅMELDING OG INNBETALING AV REGISTRERINGSGEBYR HAR SKJEDD INNEN FRISTENS UTLØP: 1. JUNI! PÅMELDINGSGEBYR KR. 250,-

ANTALL: Trippelrom m. frokost Tar med eget laken, dyne- og putetrekk OVERNATTING:

PRIVAT

(gjelder kun predikanter og misjonærer)

ORDNER INNKVARTERING SELV

(eller trenger ikke overnatting) Madrass i sovesal

Karmøy Folkehøyskole kr. 445,- kr. 695,-

ANTALL: Madrass på gulv i rom med foreldre m. frokost EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN: ANTALL: Trippelrom m. frokost

kr. 995,-

Tar med eget laken, dyne- og putetrekk Campigvogn uten strøm Campinghytte m. sengetøy* Campinghytte uten sengetøy* (* må ha med egen dyne og pute samt trekk og laken) ANTALL Enkeltrom m. frokost ANTALL dobbeltrom m. frokost EGEN CAMPINGVOGN VED DRAMMENSHALLEN: Campigvogn m. strøm Campigvogn uten strøm

Påmeldingen sendes:

Campinghytte m. sengetøy* Campinghytte uten sengetøy*

www.sommerstevnet.no

eller aller helst: Registrer deg på: www.sommerstevnet.no

Påmeldingsgebyret MÅ innbetales for å få reservert rom/plass. Gebyret skal innbetales av alle som deltar under landsmøtet og sommerstevnet.

Pris: Kr. 250,- for voksne, kr. 400,- for familier, kr. 100,- for ungdom (13-20år)

eller registrer deg på:

www.sommerstevnet.no

11

17.03.2010 22:49:22

nr. 4 • april 2011

Påmeldingsskjema_2010.indd 1 17.03.2010 22:49:22

Hovedprogram - Landsmøtet/Sommerstevnet Tirsdag

Kl. 19.00 Forhandlingene INFO:

Under forhandlingene tas det opp saker fra fellesarbeidet i DFEF. Foruten rapporter og regnskaper tas det opp forskjellige saker. Her er alle som har tilknytning til en av De Frie Evangeliske Forsamlingers menigheter velkommen. Nytt av året er det at kun de som har mandat fra sin lokale menighet har stemmerett.

Onsdag

Kl. 10.00 Sted:

Betania Kopervik

Forhandlinger Sted:

Betania Kopervik

Kl. 14.00 Kl. 18.30 Kl. 18.40 Kl. 19.00 Kl. 22.00

Torsdag

Kl. 09.15 Kl. 10.30 Kl. 10.30 Forhandlinger Sted:

Betania Kopervik Infostand for Barnas Landsmøte i hallen er åpen.

Lovsang før møtet Åpningsmøtet Taler:

Vidar Jenssen, pastor Saron Åkrehamn.

Møteleder:

Yngve Eriksen

Sang:

Husorkester og sangere med Mads Pedersen i spissen.

Barna har sitt eget møte på Karmøy Folkehøyskole. Her deltar Heidi og Torkjell Halvorsen med team.

Ungdomstreff Taler:

Daniel Sjøen

Sang:

SommuBandet

Bønnesamling Info:

Et halvtimes bønnemøte åpent for alle.

Sted:

Karmøyhallen, bønnerommet

Barnemøte Info:

Det er i år ett samlet barnemøte for alle barna. Her vil Edel Merete Dahl med team fra Klippen Vedavågen ha regien.

Sted:

Karmøy Folkehøyskole, gymsalen

Bibeltime: ”Hvem er Jesus – fra Israel?” Info:

Pastor Gordon Tobiassen taler. Han har en profetisk tjeneste i forhold til Israel og endetiden.

Kl. 11.30 Aktiviteter for barna Info:

Barna kan fram til klokken 12.30 delta på forskjellige aktiviteter i og ved Karmøy Folkehøyskole.

12 Kl. 11.45 Kl. 18.40 Kl. 19.00 Kl. 22.00

Fredag

Kl. 09.15 Kl. 10.30 Kl. 10.30 Kl. 11.30 Kl. 11.45 Kl. 18.40 Kl. 19.00 Bibeltime: ”Hvem er Jesus – Frelseren?” Info:

Pastor Birger Wroldsen Junior, fra pinsemenigheten Troens Ord taler Guds ord.

Lovsang før møtet Vekkelsesmøte Taler:

Evangelist Haakon L. Martinsen

Sang:

Felleskor fra Saron og Klippen / husband med sangere

Info:

Evangelist Martinsen er en av veldig få forkynnere i DFEF som fortsatt reiser på fulltid. På før - og ettersommeren har han stått i spissen for flere teltmøter, blant annet i Hardanger.

Barna har sitt eget møte på Karmøy Folkehøyskole. Her deltar Heidi og Torkjell Halvorsen med team.

Sted:

Karmøyhallen

Ungdomstreff Taler:

Leif Frode Svendsen

Sang:

SommuBandet

Bønnesamling Info:

Et halvtimes bønnemøte åpent for alle.

Sted:

Karmøyhallen, bønnerommet

Barnemøte Sted:

Karmøy Folkehøyskole, gymsalen

Bibeltime: ”Hvem er Jesus – disippelgjøreren?” Info:

Pastor og rektor Reidar Gamst taler Guds ord.

Aktiviteter for barna Info:

Barna kan fram til klokken 12.30 delta på forskjellige aktiviteter i og ved Karmøy Folkehøyskole.

Bibeltime: ”Hvem er Jesus – i det Gamle Testamente?” Info:

Forkynner Finn Arne Lauvås taler Guds ord.

Lovsang før møtet Vekkelsesmøte Taler:

Egil Svartdal

Sang:

Husband med sangere

Møteleder:

Forkynner Roy Wareberg

Info:

Egil Svartdal er hele Norges pastor gjennom forskjellige tv-programmer på TV2. Han har allerede flere ganger samlet fulle hus under større folkemøter på Karmøy.

Sted:

Karmøyhallen

Kl. 22.00 Ungdomstreff Taler:

Egil Svartdal

Sang:

SommuBandet

13

nr. 4 • april 2011

Lørdag

Kl. 09.15 Kl. 10.00 Kl. 10.30 Kl.11.00 Kl. 11.30 Kl. 12.15 Kl. 18.40 Kl. 19.00 Kl. 22.00

Søndag

Kl. 11.00 Bønnesamling Info: Sted:

Karmøyhallen, bønnerommet

Bibeltime: ”Den barmhjertige samaritan” Taler:

Generalsekretær i Bistandsnemda Jørn Lemvik

Møteleder:

Per Arild Weiby

Barnemøte Sted:

Karmøy Folkehøyskole, gymsalen

Tematime: Misjon og bistand Taler:

Generalsekretær i Bistandsnemda Jørn Lemvik:

Møteleder:

Per Arild Weiby

Aktiviteter for barna Info:

Barna kan fram til klokken 12.30 delta på forskjellige aktiviteter i og ved Karmøy Folkehøyskole.

Folketog til Kopervik og stort friluftsmøte for hele familien. Info:

Evangelist Haakon L. Martinsen taler og flere sangkrefter deltar. Det er VRIMLEDAG i Kopervik denne dagen, hvor handelsstanden gjør sitt for å skape fest i byen denne dagen.

Lovsang før møtet Det store misjonsmøtet Taler:

Pastor Paulo Antonio de Oliveira, president for den brasilanske misjonsbevegelsen CIBI.

Møteleder:

Bjørn S. Olsen

Sang:

Husband med sangere

Info:

Barna vil denne kvelden delta i møtet, og i begynnelsen være med om en innmarsj. Alle hjemmeværende misjonærer er med i møtet.

Sted:

Karmøyhallen

Ungdomstreff Taler:

Evangelist Haakon L. Martinsen

Sang:

SommuBandet

Sted:

Karmøyhallen

Høytidsmøte med brødsbrytelse Taler:

Evangelist Ole Kristian Iglebæk og forkynner Helge Nupen (leder brødsbrytelsen)

Møteleder:

Gunnar Bauge

Sted:

Karmøyhallen, bønnerommet

Måltid:

INFO:

Alle måltider blir servert ved Karmøy Folkehøyskole, som ligger et steinkast nord for Karmøyhallen, og øst for Betania.

14 Frokost (onsdag - søndag) Middag Middag Kveldsmat NB! lørdag ons - lør Kl. 08.00 Kl. 13.00 Kl. 14.00 Kl. 17.30

OPPFINNSOMME:

Heidi og Torkjell Halvorsen vil ha en god hånd om barnemøtet på kvelden.

KREATIV:

Edel Merete Dahl vil ha med seg flere medhjelpere i barnemøtet på formiddagen.

Barnas Sommerstevne Sommerstevnet på Karmøy

Tekst: Leif Frode Svendsen Heidi og Torkjell Halvorsen vil delta som talere under selve møtet om kvelden. På formiddagen vil Edel Merete Dahl, fra Klippen Vedavågen delta sammen med et team av medhjelpere fra Karmøy.

Det blir et stort barnemøte på formiddagen og under selve møtene på Karmøy.

Tradisjonen tro vil det bli forskjellige aktiviteter for barna, alt fra fotball til hobbyaktiviteter. På lørdagen deltar alle barna på det store misjonsmøtet, hvor de vil åpne møtet med en flott innmarsj med alle misjonens flagg! Årets stevne er veldig familievennlig, ikke minst takket være at alle aktivitetene skjer innen en radius på 300 meter. En egen informasjonsstand for barneopplegget vil være åpen i Karmøyhallen en halv time før kveldsmøtene. Det blir mer om barneopplegget i neste nummer!

Brasiliansk kirkeleder til Sommerstevnet

Pastor Paulo Antonio de Oliveira fra Brasil blir hovedtaler under misjonsdagen i Sommer stevnet på Karmøy.

Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Pastor de Oliveira er for øyeblikket leder for CIBI (Concencao das Igrejas Batistas Independentes) i Brasil. Dette er DFEFs samarbeidspartner i Brasil, og alle våre misjonærer og arbeidet de er med om er knyttet opp mot denne bevegelsen. Misjonærene May-Lise og Gunnar Standal kjenner godt denne kirkelederen fra sin tid i Brasilia. Her plantet ekteparet en menighet som de Oliveira siden ble pastor for. Det er en ettertraktet folketaler som besøker Karmøy, med en forkynnelse som ligger på pinselinjen. Han har teologisk og administrativ utdannelse – og er en sentral personlighet i brasiliansk kristenliv. Pastor de Oliveira taler i flere møter på lørdagen, som tradisjonelt er misjondagen i stevnet.

15

nr. 4 • april 2011

Aktuelt Synspunkt:

Liv Kjersti Skjeggestad

NØD! Uten nød i hjertet for de som enda ikke kjenner Jesus, kan vi diskutere og prøve ut all verdens strategier og løsninger, uten at det gir de resultatene vi lengter etter.

Møtet med menneskeverdet

For noen uker siden skjedde det noe spesielt i vandrehallen i Stortinget. En representant av folket, Marte Wexelsens Goksøyr stoppet opp statsminister Jens Stoltenberg. På seg hadde hun en t-skjorte med påskriften ”Utrydningstruet”. Dette skjedde etter at spørsmål om ultralyd i 12 uke, og ikke uke 18 som i dag, var oppe til debatt i spørretimen. Marte er en av mange mennesker i Norge som har Downs syndrom og i en kronikk i en avis hadde den modige 29 år gamle kvinnen stilt spørsmålet ”har jeg ikke rett til å leve?”. på det ufødte liv, så velger flere å avslutte graviditeter på grunn av sykdommer hos barnet. Jeg ønsker ikke å dømme noen kvinners valg. Jeg tror ikke at ekstremisme og harde ord virker. Jeg skjønner vordene foreldres fortvilelse i slike vanskelige situasjoner. Samtidig så synes jeg mennesker som Marte fortjener å leve. Jeg møter ukentlig foreldre som har valgt livet for sine handikapede barn. Som alle foreldre føler de at deres barn er deres største gleder. Saken vakte debatt og AP fikk plutselig et behov for å begrense mulighetene for vanlige mennesker å kunne komme inn i vandrehallen – av sikkerhetsmessige hensyn. Jeg fylles med en mistanke om at det mer handler om den vanskelige følelsen som man kan få når politikk får et ansikt. Marte ble et slikt ansikt. Som kristen og som pastor har jeg et avklart syn på abort, selv om møtet med menneskers forskjellige situasjoner også utfordrer meg. Jeg har stor respekt for kvinner som i uhyre krevende situasjoner vurderer å avbryte et svangerskap. Det finnes situasjoner der det kan finnes gode argumenter for. Graviditeter som følge av voldtekt, overgrep, eller der det er fare for mors liv – har ingen enkle og avgjorte svar. Som kristne er jeg vi forpliktet til å stå på livets side. Vi er forpliktet til å tale menneskeverdets sak. I våre menigheter skal det være rom, ja ikke bare rom, men begeistring over hvert menneske som er til. I vår menighet har vi en familie med en herlig gutt. Et av mine sterkeste øyeblikk som pastor hadde jeg en julaften for to år siden. Denne gutten sang Glade jul solo. Han sang for full hals, med glede, glød, begeistring og iver. Det var ikke ett tørt øye på Saron i det øyeblikket. Det var fantastisk! Vi snakker om velskapte barn. Jeg tror at alle barn i alle fasonger og varianter er vel skapt, noen bare trenger oss foreldre mer. Jeg hørte om en kvinne som hadde fått et multifunksjonshemmet barn. Legene kalte moren inn og fortalte dette med det største tungsinn og alvor. Hvorpå denne moren uttalte: Tenk at Gud valgte meg til å få en slik fantastisk oppgave i livet. Situasjonen med Marte i vandrehallen gav imidlertid ”det uønskede liv” et ansikt. Dette handler om hvem som er ”friske” nok til å få leve, og hvem skal få sette den grensen. Kreftene som prøver å senke kravet for ultralyd bruker nemlig mennesker med Downs syndrom som et eksempel. I tidskriftet Dagens medisin påpeker medisinsk genetiker ved Haukeland Universitetssykehus, Gunnar Houge at dette er en av lidelsene som kan påvises ved en ultralyd allerede i 12. uke. ”Det betyr at de fleste får svar innen utgangen av uke 12 eller like etter, men uansett innen grensen for når det kan foretas utskrapning dersom hun velger å avbryte svangerskapet”, skriver Houge I Bibelen står det i Matt:25,40 «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste, gjorde dere mot meg.» I denne setningen ligger det ingen fordømmelse. Kun et løfte om at Jesus ser på de minste i blant oss som viktige. Han stiller seg i gapet mellom det “perfekte” livet og det prøvede livet. Der vil han at vi som medmennesker og menigheter også skal stille oss. Tenk om vi i stedet for å se håpløsheten heller stilte oss opp for mennesker i slike vanskelige situasjoner og sa: vi skal hjelpe! Det handler om hvilket samfunn vi ser for oss. Og ingen av oss er jo perfekte heller.

De harde fakta fra virkeligheten viser også at når vi blir mer liberal i forhold til undersøkelser

Vidar Jenssen LIv Kjersti Skjeggestad

16

Vidar Aronsen Fylt av?

«For hva hjertet flyter over av, det taler munnen.» Matteus 12, 34b Jeg har en kamerat som imponerer meg veldig – for han har en slik flott karakter. Ja, noen ganger føler jeg meg nesten som verdens sløveste kristen når jeg er sammen med ham. Der jeg tuller om en ting, er han karakterfast og ren. Og det har inspirert meg til å bygge opp min egen karakter. Hva er hemmeligheten til en forvandling? Til en forbedring? Du kan jo alltids prøve å ta deg sammen en periode! Tenke gode tanker. Noe av hemmeligheten ligger i hva du fyller opp livet ditt med. Hva flyter hjertet over med? Hva påvirker munnen din?

Gud har åpenbart for meg betydningen av Guds ord, og jeg erfarer stadig hvor viktig det er at jeg er trofast i forhold til bibellesningen. Det å studere Guds ord! Jeg håper du har en «MYE JESUS KRISTENDOM» – hvor kristenlivet ditt ikke bare er fokusert på aktiviteter. Hvor du har en livsstil uten det personlige forholdet til Jesus? Det er bra å være aktiv som kristen i forhold til aktiviteter, ikke misforstå. Men det viktigste er at du og jeg har et grunnfestet vennskap med Jesus. Dette vennskapet utvikles gjennom den tiden vi bruker alene med Jesus, gjennom bibel og bønn. Det er jo litt rart, men jeg ser mer og mer betydningen av livet mitt blir preget av Guds ord. At jeg legger vekk underholdning av forskjellig slag for å fylle hjertet mitt med Guds ord. Og det er flott; jeg merker det påvirker karakteren min! Det gjør noe med livet mitt, med det som kommer ut av meg! Fyll deg derfor med Guds ord, og la det flyte ut!

Rettferdig straff Visdomsord

av Bjarne Staalstrøm

«Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for slik som Han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt»

(Apostelen Johannes)

Begrepet straff er ofte misforstått. Rettferdig straff er aldri det samme som hevn.

«Menn blir ikke hengt for å stjele hester, men for at hester ikke skal bli stjålet.»

Wisløff) (Georg Halifax)

«Rett nok blir ordet «en hevner» brukt om øvrigheten i Rom. 13, 4. Men det greske ordet betyr klart «en som håndhever retten». Straff skal ikke være hevn, det vil si det er ikke om å gjøre at forbryteren skal lide så mye vondt som mulig. Straff er en håndhevelse av retten.»

(Carl F. Dessverre er det slik, at enhver rettsstat må kjempe mot overtredelser av loven og idømme straffer. Ingen protesterer mot systemet, men det kan være delte meninger om straffeutmålingene. Noen ganger skjer også det vi kaller «justismord», det vil si en og annen dømmes og straffes som uskyldig. Det paradoksale er, at mens alle mener at en nasjon trenger et rettssystem, er det også mange som kritiserer Jesus for hans radikale konsekvenslære.

«Det et menneske sår – det skal det høste.»

Man kan diskutere læren om evig fortapelse og undre seg over hva Jesus mente med «ildsjøen» eller «stedet der ormen ikke dør og ilden ikke slukner». Våre kirkefedre (Augustin) var kloke. De spør overfor Jesu harde tale: Snakker han om seg selv? Så selv for seg den pine og ubeskrivelige lidelse han skulle gjennomgå i kors og trengsel? Det var jo ikke menneskene som skulle straffes for sine misgjerninger, det var ham selv! Slik Esaias profeterte:

«Straffen ble lagt på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom».

(53, 5) Helvetet var ikke bestemt for menneskene, men for satan og demoniet. Menneskene er i demonenes vold! (Stein Mehren) Det kristne evangelium gjør ikke bare påstander. Det beskriver en virkelighet. Verdenssamfunnet er som et synkende skip i storm og kav, uten styring og håp. Også psykoanalytikeren Sigmund Freyd betvilte om menneskeheten hadde muligheter for å overleve. Ville menneskene ødelegge seg selv? Hvis man er i ferd med å forlise, diskuterer man ikke premissene for redning. Verden går ikke fortapt – den er fortapt! Når alt er sagt – er dette fremdeles sannheten: Kristus er verdens eneste håp! Les 1. Pet. 1, 3

17

nr. 4 • april 2011

Et Guds menneske som ventet Predikant Yngvar Pettersen Mange personer utgjør billedgalleriet vi møter i innledningen til Lukas evangeliet. En av dem er gamle Simeon – hele hans biografi er nedtegnet i noen få vers, som lar oss stifte bekjentskap med et Åndens menneske. La oss stanse en stund ved gamle Simeon.

Den som lytter

Simeon bar sitt navn med rette, for det betyr: «En som lytter, som hører». Kjennetegnet på et Guds menneske er at det har lyttende ører, for uten det er man ikke et Guds menneske. Bibelen viser oss dette særtrekket ved GT profeter, og i sin undervisning legger Jesus stor vekt på hvor viktig det er å lytte på rett måte. Se i Lukas 8,18 med flere. Simeon hadde dette lyttende hjerte, denne åndelige finfølelse som fanger opp røsten fra Gud, og han opplevde en herlig ledelse i sitt liv: «Han kom drevet av Ånden...»

En rettferdig mann

Han var en rettferdig mann. Det gikk på hans livsstil og levesett, i sitt forhold til sine medmennesker. Simeon fór ikke med fusk, han var sannferdig. En du kunne stole på. Er det slik i vår hverdag?

Han var Gudfryktig

Dette taler om hans stilling innenfor Gud, om hans indre liv, med de åndelige kvaliteter som skal særprege Guds mennesker til enhver tid. Dette hadde selvfølgelig ikke med frykt, redsel å gjøre, i negativ betydning, for betydningen av «Gudfryktig» er: «Å ta vare på det beste.» Simeon gjorde det, han tok vare på det viktigste, det åndelige og evige. Et Gudfryktig menneske er altså klartseende og klokt, det lar seg ikke lure til å satse på verdier som er kortsiktige. Er vi slike mennesker i vår samtid? «Å ha respekt og ærefrykt for den høyeste majestet...» Vi lever i en tid hvor respekten og ærefrykten for Gud er på vikende front i vårt folk, respekten for det hellige blir borte og dermed skjer det oppløsning av normer som gjør at alt flyter... «Å bøye seg for Guds vilje.» Dette taler om ydmykhet som eier store løfter og som bringer rik velsignelse med seg. Gjennom våre liv skal velsignelsens strømmer flyte til andre mennesker. Slik var det jo med Simeon, ja, endog så lang tid etter hans død, flyter velsignelsens strømmer også i vår egen tid...

Han ventet på Israels trøst (Lukas 2, 25)

En «venten» som gjorde at han speidet oppover. Dette forteller oss at han kjente Skriftene, hans «venten» var forankret i Guds løfter om Frelseren som skulle komme. Slik er det også med vår «venten» på Jesu gjenkomst, den har sin forankring i Herrens egne løfter, hvor Han igjen og igjen forsikrer oss på at

«jeg kommer igjen for å ta dere til meg, for at dere skal være der hvor jeg er».

Joh. 14, 3

Det profetiske Ord skaper og nærer troens lengsel, og det er avgjørende viktig at vi er kjent og fortrolig med profetordet, så vi er profetisk orientert i disse avslutningstider. Simeon trodde på Guds løfter, og troen gjorde ham sterk og frimodig. Slik skal Profetordet også styrke i dag og gjøre oss frimodige og trygge, både i vår «venten» og vårt vitnesbyrd til verden. Vantroen sier: «Han kommer ikke, slik som det har vært fra skapningens begynnelse vil det alltid være...». Men troen sier: «Herren kommer»! (Og legg gjerne til ditt halleluja.)

Åndens ledelse

Simeon hadde Åndens ledelse i sitt liv, han mottok himmelske meldinger, og selv om han måtte vente lenge, kom han ikke på skam. Det er noe triumferende i hans ord: Nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for MINE ØYNE HAR SETT DIN FRELSE... (Lukas 2, 29-30) Nei, den som våger å satse på Guds løfter, kommer aldri på skam. Aldri! Aldri! Aldri!

Til slutt – han lovet Gud

En rettferdig, gudfryktig, åndsfylt mann, står nå ved sitt livs høydepunkt, og synger sin lovsang til Guds ære, og hans lovsang bæres opp av indre visshet og profetisk inspirasjon. For Simeon ser Forsonerens verdensomspennende gjerning, ikke bare for seg selv og Israels folk, men for hele verden. Derfor synger han fortsatt sin sang...

18

La det skje med meg som du har sagt Tillater vi fornuften vår å dominere våre liv, vil den ta Ordets plass – og begrense Guds gjerninger i blant oss.

Fokus på helbredelse Undervisning: Leif Frode Svendsen

HELBREDELSE: (Johannes 1, 1-3).

«I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til»

Du kan ikke skille Gud fra hans ord. Han er ikke bare i sitt ord, men han står også bak sitt ord. Ikke ett av hans ord vil svikte:

«For jeg vil våke over mitt ord og sette det i verk»

(Jeremias 1, 12). Har du tenkt på at manglende tro på Guds ord, er manglende tro på Gud selv. Din holdning til Guds ord betyr utrolig mye. Maria fikk besøk av en Herrens engel, og fikk høre Guds ord:

«Frykt ikke Maria, får du har funnet nåde hos Gud. Og se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus... Den Hellige Ånd skal komme over deg, og kraften fra Den Høyeste skal overskygge deg»

(Lukas 1, 30-31; 35). Gjennom hele verdenshistorien har vi sett hvordan fornuften har forsøkt å sette til side disse ordene. Tillater vi fornuften å dominere, vil den ta Ordets plass, for det appellerer ikke til sansene å handle på Guds overnaturlige Ord. Men Maria svarte:

«La det skje med meg som du har sagt»

(Lukas 1, 38). Du må lære deg å legge til side fornuften og kunnskapen du har i hodet, og være klar over at:

«Det menneskene av naturen trakter etter, betyr fiendskap mot Gud, for vår onde natur bøyer seg ikke for Guds lov, ja, den kan ikke gjøre det»

(Romerne 8, 7). I Jesu tjeneste ser vi hvordan folket ble totalt overrasket over Jesu ord.

«De var slått av undring over hans lære. For han talte med myndighet»

(Lukas 4, 32). Halleluja! Jesus talte med autoritet og hans ord hadde kraft og makt. Hvor som helst og når som helst de trodde på hans ord, ble det umulige mulige. Hvordan er det i ditt liv? Er det et fjell av problemer og sykdommer foran deg? Vet du at et ord fra Herren kan omskape hele din situasjon og bringe deg utfrielse og seier?

19

nr. 4 • april 2011

- Må ikke bli generasjonsrasister! Prekenen / Egil Svartdal Forkynner- og lederkonferansen (FLK) 2011 Undervisning på fredagen Referent: Leif Frode Svendsen Egil Svartdal har tro på flergenerasjons menigheten, og har tro for at hver enkelt generasjon er best til å vinne sin egen generasjon for Jesus.

PREKENEN: I sin undervisning under FLK satte Egil Svartdal fokus på flergenerasjonsmenigheten, dens muligheter og utfordringer. Dette er et kortfattet referat fra undervisningen. For ikke mange år siden var det vanlig at flere generasjoner bodde under samme tak. I dag er det blitt en sjeldenhet, og det betyr at når vi samles i Guds hus, er vi som en familie uten trening. I dag besøker vi bestemor på spesielle merkedager – vi lever ikke sammen, deler ikke liv. Ikke til å undres at det oppstår konflikter, utfordringer og spenninger i dagens menighet. Vi mangler trening i å omgås hverandre på tvers av generasjonene. Lykkelig er den menighet som har generasjonsmotsetninger, for det må bety at det er flere enn EN generasjon i menigheten. I stedet for å se oss blinde på alle utfordringene, bør vi se mulighetene i en flergenerasjons menighet.

Stafettløpet

Du kan gjerne sammenligne situasjonen med et stafettløp. Det er ett løp, men flere etapper. Og i selve overgangene mellom etappene er vi mest sårbare. Vi må tenke på at noen har gitt oss evangeliet, og at vi skal gi det videre. Hvem hadde avgjørende innflytelse på at du i dag kan kalle deg en kristen? I 2. Timoteus 2, 1-2 kan vi lese om å overgi evangeliet til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre. En leder er mer enn på en spasertur. Det skal komme noen etter oss og vårt kall er å gi det videre. Trofasthet i tjenesten handler ikke bare om at jeg holder på til jeg ikke orker mer, men at jeg gir det jeg har fått videre til andre, som igjen kan lære andre. Hvem trener du for øyeblikket?

20

Bibelen er en ærlig bok, som ikke bare bringer oss suksesshistorier. Den beskriver både gode og ulykkelige generasjonsskifter. Overgangen fra Kong Saul til Kong David var en ulykkelig historie. Det ble sagt: «Saul slo tusener, men David slår ti tusener». Saul opplevde at hans etterfølger var mer populær enn seg selv, var mer åndelig. Saul hadde en såret stolhet. Gud må bevare oss små, for at vi skal kunne glede oss over at andre blir større. Saul fikk et kjempeproblem, og tenkte på hvordan han skulle bli kvitt David. Dette er dessverre sant om mange generasjonsskifter. Bibelen forteller oss også om lykkelige generasjonsskifter – om profeten Elias og Elisja. «Ildprofeten» som utfordret 400 Baalprester, før han siden gjemte seg under gyvelbusken. Vi kan lese hvordan den gamle profeten, går sin siste tur, og gir ved hvert veikryss den unge lærlingen frihet til å velge veien selv. Siden han gir frihet, høster han tilhørighet. Jeg vil gå sammen med deg! Den eldre profeten spør hva han skal gjøre for sin lærling, og får et frekt svar: «Gi meg en dobbelt del av din ånd». Altså: Gi meg dobbelt opp av det du har! Kanskje du har problemer med dette? Du har selv og kan lite, mens de som kommer etter har og kan mer. Elias gir av hele sitt hjerte, en dobbelt del. Vi kan så lese at Elias ånd hvilte over Elisja. Slik må det være med oss: «Vår velsignelse, vår hånd må hvile over de som kommer etter oss». Vi må glede oss over deres framgang – og over at de faktisk går forbi oss.

Fire generasjoner sammen

En menighet består av hva du kan si er fire generasjoner. Ett løp – fire etapper. Etappene er forskjellige, men seieren er den samme – vi tar gull sammen. Med fire generasjoner tenker jeg på: Oldeforeldre, 0 – 60 år; besteforeldre, 40 – 60 år, småbarnsforeldre, 20-40 år og barn og unge, 0 – 20 år. Vi ser at mennesket blir kjønnsmodent i 14-15 års alder. I vår tid har vi forskjøvet livssyklusene – hvor vi stadig blir eldre, uten å bli voksne.

Menneskesyn

Vårt menneskesyn handler om menneskeverd. I samfunnet dyrkes det vellykkede, produktive, det lønnsomme og det mangler verdier. De som blir en belastning for oss; hva gjør vi med dem? Vi lever i et sorteringssamfunn hvor vi kan velge bort for eksempel foster som har påvist Downs syndrom. En 90 åring kan være syk, senil, men er allikevel verdt for Gud, for oss – fordi du er til! I Guds forsamling må menneskeverdet stå sterkt – og vi må passe oss for ikke å bli generasjonsrasister. Les Markus 8, 36-37. Det er viktig at vi ikke legger menneskeverdet til produktivitet, lønnsomhet – men alle mennesker, i alle aldre er like verdifulle for Gud. Menigheten skal være en protest mot sorteringssamfunnet – den skal være et forsonet fellesskap. Midt i en verden av segregering og rasisme finnes det mennesker som på tvers av alder, kjønn og sivilstatus er ETT. Jesus rev ned skilleveggene, og vi er forsonet. Ikke i musikkstil, kultur, men vi er ett i Jesus Kristus. Dette er en enhet som skal ligge i bunn av det vi skal løse av utfordringer. I flergenerasjonsmenigheten overfokuserer vi på problemene, utfordringene og undervurderer mulighetene. Blir vi selvopptatt øker generasjonsmotsetningene. Spenningene øker når vi fokuserer innad og ikke utad. I Apostlenes gjerninger 2, 6 og 11 kan vi lese at folk fra forskjellige land hørte om Guds storverk på sitt eget språk. Hver generasjon har en spesiell mulighet og et spesielt ansvar for å vinne sin egen generasjon for Jesus. Består menigheten av kun eldre mennesker? Dere når kanskje ikke de unge, men dere kan bli «verdensmestere» i å nå deres egen generasjon. Kanskje er det slik at du har hatt en sangtjeneste i menigheten gjennom mange år? Og nå har andre overtatt stafettpinnen på plattformen. Husk at det finnes andre steder du kan synge for Jesus! Finn et nytt publikum! Fokuserer utover! I 2. Mosebok 20,12 kan vi lese om å hedre våre foreldre, de som har gått foran oss. Det er et løfte med konsekvens. Slik jeg behandler de som går foran meg, behandler vi de som kommer etter oss. Det begynte ikke med oss, slutter ikke med oss. Vi høster noe vi ikke har sådd og sår noe vi ikke høster. Vi må så langt det er mulig få med oss de velsignelsene som ligger i røttene våre.

Fortsettelse i neste nummer.

21

nr. 4 • april 2011

Er du med og befolker himmelen?

LEDERSKOLEN: Så har vi en ny smakebit fra equip. Denne gang handler det om hvordan nå frem til den frukt og det resultat som er Guds hensikt. Ingen kan gjøre noe oppdrag for Jesus Kristus, og nå frem til det resultatet en er kalt til, om en ikke følger de rette prinsipper. Her skal du også som leder være med å hjelpe folk frem til de rette frukter.

Lederskolen/ Prinsipper for å utføre oppdraget som er gitt av Gud. Forfatter: Reidar Gamst

«I dette er min Far herliggjort, at dere bærer mye frukt, og dere skal være mine disipler.» Joh. 15, 8

Målet for virksomheten og oppdraget vi står i er ikke å se bra ut, holde møter og overleve. Målet er å bære frukt på grunnlag av det oppdrag Gud har gitt deg. Som leder er du kalt til å være med å endre den verden vi lever i, og øke befolkningen i himmelen gjennom det vi gjør.

Del 17 Longefellow skrev: «Vi dømmer oss selv etter hva vi føler vi er i stand til å gjøre. Andre døm mer oss etter hva vi har gjort.»

Hardt arbeid er nødvendig, men det er ikke alene en garanti for resultatet. Aktivitet er ikke det samme som Guds resultat. Vi må lære å arbeide etter Guds hjerte, og ikke bare hardere. I denne delen skal vi se på noen fremgangsmåter som bygger på de prinsipper som gir frukter. En sa dette: «Verden bryr seg ikke om hva en mann eller kvinne vet – det som teller er hva de gjør».

Prinsipper og praksis for å få oppdraget gjort 1. Det som snakkes om, blir gjort

Ledere som utmerker seg skaper en frukt gjennom budskapet de gir til dem de leder. Budskapet fra Guds hjerte gir det høyeste mål og oppdrag for folk, og gjør noe med dem som lytter.

Hvordan kan vi hjelpe folk til å huske det vi sier:

a. Relasjon – Hvem er det som sier det? Om folk bare hører og snakker med andre, vil de ikke huske det du har sagt. Din relasjon er derfor veldig viktig.

b. Repetisjon – Hvor ofte blir det sagt? Du kan ikke regne med at folk bare tar det i mot ved en formidling. La budskapet komme oftere frem når det er lagt deg på hjertet, og på ulike måter.

c. Relevans – Treffer det? Budskapet må ha et mål som viser tydelig hva det gjelder. Og det trengs å formidles på en måte som kan forstås og tas i mot.

d. Respons – Praktiserer jeg det som er sagt? Folk husker lite av det de hører, men mest av det de ser.

2. Det man får opplæring i, blir gjort

Folk må bli utrustet til å gjøre oppdraget som blir gitt dem. Folk vil ikke bli involvert i en tjeneste de ikke er utrustet til. Derfor trenger de opplæring og disippelgjøres Grunner til at folk er lite effektive a. De vet ikke hva de er satt til å gjøre b. De vet ikke hvordan de skal gjøre det c. d. De vet ikke hvorfor de skulle gjøre det Hindringene ligger utenfor deres kontroll.

Det meste av dette handler om opplæring til å komme inn i det oppdrag Herren vil. Her er lederne veldig viktig, for å lede mennesker inn i det de ikke vet, til å ta imot det de skal få til utrustning fra Gud, og lede de til å gi Jesus kontroll

3. Det som bedømmes, blir gjort

Longefellow skrev: «Vi dømmer oss selv etter hva vi føler vi er i stand til å gjøre. Andre dømmer oss etter hva vi har gjort». Som leder er det viktig at du tar deg tid til å bedømme folk, slik at du ikke dømmer dem.

Målene våre bør være:

a. Konkrete b. Målbare c. d. Oppnåelige Relevante e. f. Overførbare Bibelske Når vi bedømmer mennesker etter slike mål, vil du kunne lede dem slik Herren har kalt deg til

4. Det som blir konfrontert, blir gjort

Vi kan vite at det er vanskelig å handle overfor folk i en vanskelig situasjon. Ofte vil vi heller være bekvemme enn å konfrontere mennesker med det en vet.

Et relevant spørsmål:

- Tok jeg konfrontasjonen så fort det lot seg gjøre?

- Skilte jeg mellom personen og den gale handlingen?

- - Konfronterte jeg det vedkommende kunne endre?

Var jeg konkret?

Flere spørsmål kunne vært nevnt. Men konfronterer du etter Guds hjerte, vil ting bli endret i folks liv

5.

Det som blir belønnet, blir gjor t

Folk responderer på tilbakemeldinger. Vi elsker å se frukter når vi har lagt ned så mye av våre krefter for Jesus og menigheten. Derfor er det viktig å gi tilbakemeldinger til folk, ikke bare for å ære innsatsen, men vise til frukten av det den personen har gjort. Da vil den personen vokse

Men når du gir ros, så tenk på:

a. Vær oppriktig b. Se etter rette anledninger c. d. Si det først Gjør det privat e. f. Gjør det offentlig Vær konkret g. Husk å følge opp ordene med handling Guds ord sier at vi skal gi hverandre ros, for det er også til gagn for Jesus. Vi kan ta motet fra hverandre ved å snakke negativt om og til hverandre. Da vil mange gi opp, og bare gå bort fra sitt oppdrag. Derfor er det så viktig for ledere å rose med ekte ord, som setter fokus på Jesus, gir inspirasjon og tro, og som gir frukten som bygger opp folk. Da vil det samme skje som skjedde med Timoteus da Paulus oppmuntret han, at han ble tent opp igjen, og fylt med kraft, kjærlighet og sindighets ånd. Det gjorde at Timoteus oppfylte oppdraget som var gitt ham.

22 23

FAR

En liten gutt vandret om Han var så undrende og rar Han lurte på om han ikke hadde en far Alle må jo ha en far Det visste han som var så stor en kar Var han forlatt alene mon tro?

Nei, han hadde en mor som var så snill og god Men en far som er stor og sterk En som kunne hjelpe når han hadde litt verk En far han kunne støtte seg til Vise vei og lede da han var i tvil «Kjære Jesus, jeg trenger en far Vil du hjelpe meg du som er alles far?» «Min sønn, jeg er din far Den farløses far Og enkers forsvarer Som leder ved alle farer» «Du får kanskje ikke alle svar - men jeg vil være, og er din far!»

Gunn Synnøve Hammersland

nr. 4 • april 2011

Når mister jeg frelsen?

Mister jeg frelsen når jeg synder

Hva skal til for at jeg ikke er en kristen lenger? Mister jeg frelsen når jeg synder? Eller hvor mye må jeg synde for å miste den? Hvis jeg har tatt imot i tro ved nåde, kan jeg da miste frelsen igjen? Kan jeg leve i synd å komme til himmelen? Kan jeg ha begått den utilgivelige synd, og spottet Den Hellige Ånd? Hvordan får jeg frelsesvisshet?

Dette er en del spørsmål som mange sitter med, og jeg tror at gjennom undervisningen vil du få svar på dem. hun følte seg ofte fordømt av det og hadde nesten følelsen av at hun mistet frelsen når hun gjorde det. Hun fortalte meg også at hun hadde vært på en kino en gang, og hun følte dette var en stor synd. Hun var redd for at hvis Jesus kom tilbake når hun var der, ville hun ikke bli med.

Nå er det kanskje ikke helt slik det er for deg, men hvis du føler at hver gang du synder er Gud sint på deg, og spesielt hvis du har gjort de store synder så har du kanskje mistet frelsen, så går dette litt ut på det samme.

Utgangspunktet for denne undervisningen var at jeg for rundt fem år siden mistet en god venn av meg. Han døde fordi han falt i å drikke seg full.

Jeg visste at denne vennen min ikke gikk fortapt selv om årsaken til at hans død var at han drakk seg full, men jeg klarte heller ikke helt å forklare hvorfor han ikke gikk fortapt, jeg fikk ikke helt satt ord på det. Denne vennen min var fra Burma, jeg jobber også med et folkeslag fra Burma (shanfolket).

To gale retninger: En gang frelst alltid frelst

Denne retningen sier at når vi har tatt i mot Gud så er du frelst en gang for alle, og du kan ikke miste den igjen. En ekstrem nådeforkynnelse eller en liberal forkynnelse vil sannsynligvis gå under dette. Du kan også finne noen i Norge som tror at fordi man er barnedøpt så er man frelst og en kristen og man kan ikke miste den igjen. Så dette går litt ut på dette.

Undervisning / Misjonær og bibellærer Tore Johannessen Jeg tror mange satt med denne tanken: Fikk han tid til å omvende seg fra synden før han døde? Og hvis han ikke gjorde det, gikk han da fortapt?

Ovenfor resten av staben vår følte jeg også det var viktig å forklare dette, at min venn ikke gikk fortapt. Jeg tror mange satt med denne tanken: Fikk han tid til å omvende seg fra synden før han døde? Og hvis han ikke gjorde det, gikk han da fortapt?

Da jeg var liten hørte jeg av og til noen som sa:

”Ikke synd, for kanskje du ikke vil komme med når Jesus kommer tilbake!”

Jeg husker jeg av og til var livredd for dette. For jeg visste at jeg ikke alltid klarte å leve syndfritt. Jeg husker jeg en kveld hadde lagt meg, og så hørte jeg ikke moren og faren min i stua. Da kom frykten og sa:

”Kanskje Jesus har kommet tilbake og du er ikke blitt med!”

ikke bare en gang, men flere. Så jeg sto opp, og måtte sjekke om moren og faren min fremdeles var der. Dette skjedde Da jeg vokste opp opplevde jeg også at det var viktig å ikke strikke, vaske eller gjøre noe slags arbeid på en søndag, gjorde man det var det en synd. Jeg hadde en bestemor som heklet mye, og dette var jo arbeid og man skulle jo ikke gjøre noe slikt på en søndag. Men av og til gjorde hun det allikevel, og

Mister frelsen ved synd (den loviske forkynnelsen)

Da jeg vokste opp fikk jeg høre at jeg måtte være veldig forsiktig så jeg ikke syndet, for hvis Jesus kom igjen og jeg gjorde en synd ville jeg kanskje ikke komme med. Jeg gikk ofte rundt og følte meg fordømt, og var redd for at jeg hadde gjort noe som gjorde at jeg hadde mistet frelsen. Denne retningen sier at du mister frelsen når du synder, og du må skynde å omvende deg og be om tilgivelse når du har gjort noe galt. Hvis du ikke gjør dette, og dør i en ulykke eller at Jesus kommer igjen, vil du gå fortapt. Så denne retningen sier at vi kan bli frelst, ikke frelst, frelst, ikke frelst også videre på grunn av synd. Og det kan skje mange ganger på samme dag.

Denne retningen går litt under det jeg har nevnt til å begynne med i denne artikkelen. Det jeg tror er at vi ikke går fortapt hver gang vi synder, og synd i seg selv gjør ikke at vi mister den, men vi kan velge å fornekte troen. Og det siste kan synd lede oss til.

24

SOMMU Karmøyhallen 6. – 10. juli 2011

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen

Med talere som Egil Svartdal og evangelist Haakon L. Martinsen blir det sus over ungdomstreffene i SOMMU på Karmøy.

Evangelist Haakon

sangere og musikere fra distriktet leder lovsangen i møtene. Etter ungdomstreffene blir det arrangert åpent hus på Betania Kopervik, bare noen minutter fra Karmøyhallen. Her blir det satt fokus på det sosiale! Aktiviteter blir arrangert på dagtid, fra klokken 14.00 – 17.00. Husk på møtene i bønn! Be om at treffene blir ultrabra, og at mange ungdommer får møte Gud! Ungdomstreffene er tradisjonelt de møtene under Sommerstevnet hvor de mest spennende tingene skjer. Med våkne og åpne ungdommer får Gud spillerom ved Den Hellige Ånd. Derfor har du grunn til å glede deg til SOMMU! Foruten at Egil Svartdal taler i ungdomstreffet på fredagen, deltar evangelist Haakon L. Martinsen klokken 22.00 på lørdagen. Onsdag taler Daniel Sjøen, ungdomsleder fra Saron. Det blir et spennende bekjentskap! På torsdagen taler Leif Frode Svendsen. Et eget SOMMU band med ”kremen” av

25

nr. 4 • april 2011

Undervisning:

Martin ble tolket av Rose E. Høiland i møtene i Salem Mjøndalen.

Evangelisten Martin

Ungdom

Tekst og foto: Rose Høiland

Martin Ruddick fra Teesside, England ble frelst i en karismatisk fornyelse på 80-tallet.

Martin er gift med Margaret og de har ni barn. De har bodd hele sitt liv i Teesside. Martin og Margaret kom til Jesus gjennom en karismatisk fornyelse tidlig på 80-tallet. De har ledet og arbeidet i lokale menigheter helt til 2006 da Gud kalte Martin til en tverrkirkelig tjeneste som evangelist.

Martin og hans team reiser til mange ulike nasjoner og forkynner evangeliet og oppmuntrer menighetene. Han besøker India, Afrika, Kazakstan, Sardinia, Spania, Frankrike, Estland, Italia, Pakistan, Russland og flere. Nå også Norge. Mens jeg ble litt mer kjent med vårt nye bekjentskap, fortalte de meg om hvordan de nå går inn i en helt ny tjeneste som vil føre til mye mindre reising. I det området av England hvor de bor, lever det omtrent 600 000 mennesker. Rundt 3000 er kristne. Derfor vil de fremover starte en helt ny menighet der. Sammen er de et team på åtte mennesker som skal plante denne menigheten. Fokuset vil være å vinne nye mennesker med evangeliet. Det er også fokuset for Martin gjennom hans tjeneste frem til nå, at mennesker skal bli frelst og fylt med Den Hellige Ånd. Han ønsker å oppmuntre mennesker til å komme nærmere Gud, og få et dypere forhold til Han.

Martin ble frelst som 18 åring. Han vokste opp i et ikke kristent hjem. Han var med i en gategjeng som stadig kom på kant med politiet. Kameraten leste Bibelen og begynte å stille eksistensielle spørsmål. Dette gjorde Martin urolig og han begynte også å søke. Han bøyde knær, og Gud ledet dem etter hvert sammen med kristne som kunne undervise dem, og de fikk gitt sine liv til Gud.

26

Fornyelse:

Tenåringer ble frelst og flere opplevde åndelig fornyelse. Her et glimt fra forsamlingen under ett av møtene.

Døpt i Ånden og talte i tunger

Ungdom / Tenåringer frelst i Mjøndalen

Tekst og foto: Rose Høiland

Martin Ruddick jobber på tvers av bevegelser og kirkesamfunn. Han forkynner evangeliet og oppmuntrer lokale menigheter til vekst og fornyelse. Nylig besøkte han Salem Mjøndalen sammen med en av sine medarbeidere, Ian Deffew.

Hjerte for Norge:

Martin Ruddick og hans medhjelper Ian Deffew trives i Norge. Ian benyttet sjansen til å kjøpe med seg lomper og Troika sjokolade til familien, som har norske aner.

MJØNDALEN: Det ble en inspirerende helg for menigheten i Mjøndalen og de tilreisende som også kom innom. Knoffen hadde innstilt sine møter den helga og deltok på møtene. Mens Ian var med og delte personlige vitnesbyrd om hva Gud hadde gjort i hans liv og ledet i lovsang, underviste Martin om enkle og grunnleggende sannheter som rørte folk i hjertet.

Tenåringer valgte Jesus

På ungdomsmøte fredagskvelden var det en 6-8 tenåringer som ga til kjenne at de ønsket å følge Jesus. Forstander Kjell Ohldieck uttrykte etter møtet at det var godt å kunne få føre disse ungdommene et steg videre på veien. Ungdomsmiljøet i Mjøndalen er preget av at hovedtyngden er tenåringer som ikke har noe som helst kristen bakgrunn. De er lite vant med lange møter. Derfor var det knyttet en del spenning til hvordan de ville møte en så radikal forkynnelse. fullbrakte verk på Golgata. På søndagen handlet det om «Den Hellige Ånd» og kraften vi har tilgjengelig som Guds barn. Med hverdagslige og enkle vitnesbyrd og illustrasjoner fikk han frem et tydelig budskap om det mest vesentlige i det kristne livet. For vårt liv og tjeneste som kristne er alt basert på det intime personlige Gudsforholdet. Dette var det Martin ønsket å oppmuntre forsamlingen til.

Ble fylt med Den Hellige Ånd

Søndagens utfordring gikk på å gå dypere med Herren. Teksten var fra Esekiel 47 om elven hvor engelen førte Esekiel ut på dypet. Er vi villige til å la Gud måle opp enda nye tusen alen i våre liv og føre oss enda lenger ut på dypet? Mange søkte forbønn og ønsket å komme videre. De ønsket å komme dypere. Noen opplevde å bli fylt med Den Hellige Ånd og talte i tunger for aller første gang.

På lørdagen var det to bibeltimer som handlet om Guds farshjerte og Jesu Både yngre og eldre tok imot budskapet og der var det ingen forskjell. Alle ønsket det samme. De ønsket mer kraft, mer Jesus og mer av Den Hellige Ånd i sine liv.

27

nr. 4 • april 2011

Misjon:

side 28:

• Misjonskalender

side 28:

• Fokus på Japan

side 30:

• Fokus på India/Japan

side 30:

• Fokus på India

side 35:

• Nytt fra MHU

side 35:

• Misjonsglimt 0 500.000

400.000

300.000

200.000

Misjonskalenderen

I februar kom det inn 16.930,- gjennom giroen i misjonskalenderen. Dette er en halvering i forhold til tilsvarende måned i 2010 hvor det kom inn 32.000,- Dette medfører at vi totalt for de første to månedene i 2011 har samlet inn 34.969,- mens det i tilsvarende periode i fjor var kommet inn 55.500,-.

100.000

34.969

KJØKKEN?

Frem til jordskjelvet kom var det ryddig og fint her, men nå trengs det mye nytt på kjøkkenet.

DRAMATISK:

Roald Lidal måtte kaste seg under skrivepulten under jorskjelvet. Heldigvis ble det ingen alvorlige skader på bygget og trykkpressene.

VEL HJEMME:

Familien Bjerkeng, Lisbeth, Harald, Benjamin og Sarah ble tatt imot av Magnus og Ruben Bjerkeng på Gardermoen (Foto: Bjørn S. Olsen).

Norske misjonærer i Japan

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen / Roald Lidal

Misjonærene Inga og Roald Lidal ser den forferdelige katastrofen i Japan som en mulighet til å dele evangeliet.

28

- Panikken større enn trusselen!

11. mars 2011 kommer for alltid til å stå i historiebøkene som en av de mest dramatiske i Japans historie. Et jordskjelv som målte hele 8.9 – 9.0 på Richters skala med den påfølgende flodbølgen tok over 25 000 liv. I etterkant har en hel verden blitt skremt av faren for kjernefysisk stråling fra atomkraftverket i Fukushima. I dramatikken som oppstod i etterkant, og alle spekulasjonene om strålefaren i Tokyo (180 kilometer i luftavstand fra Fukushima) valgte misjonærfamilien Bjerkeng i samråd med DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg å reise hjem og landet på Gardermoen 19. mars. Med barna Sarah og Benjamin i tankene ble det tryggest for Lisbeth og Harald å reise hjem. De hadde uansett planlagt hjemreise i løpet av sommeren. Misjonærene Inga og Roald Lidal har i skrivende stund ingen planer om å reise ut av landet. - Visst var skjelvet skremmende sterkt også her hos oss, men vi opplevde ingenting i forhold til de som ble rammet hardest og de som opplevde tsunamien. Det verste her nå er jo faren for stråling fra atomreaktorene i Fukushima. De er ca. 180 km i luftlinje fra oss, og vi er nok av den oppfatning at slik situasjonen står nå, er frykten og panikken en større trussel enn selve strålingen. Selvsagt kan dette forandre seg, men vi blir foreløpig på vår post. Vi har også viktige oppgaver her, og så lenge ikke situasjonen forverrer seg betydelig, kommer det ikke på tale for oss å forlate landet.

Hvordan opplevde dere tiden etter katastrofen?

- Vi opplever bensinmangel! Faktisk fikk vi fylle tanken etter en halv times kø om søndag, men mange har ikke vært like heldige. Matvarebutikker har stort sett tomme hyller, men vi har forsyninger for mange dager. Et annet problem som følge av at atomkraftverket i Fukushima er satt ut av drift, er mangel på strøm. Hele området rundt Tokyo har planlagte strømkutt på ca. 3,5 time hver dag. Dette fører til vanskeligher med bl.a. togtrafikken. Vi har ingen tog som kommer og går fra oss til Tokyo, og det skaper mange problem. Dessuten har vi fortsatt etterskjelv. I dag tidlig gikk det ut advarsler om et forestående skjelv med en styrke fra 7 til 7,5. Skjelvet kom, men det var langt svakere enn fryktet. Vi har også hatt en rekke rystelser videre utover dagen, men ikke så mange og sterke som i går. Livet er med andre ord langt fra tilbake til normalt, men vi prøver å fungere som best vi kan midt i all den smerte, sorg og fortvilelse som denne fryktelige naturkatastrofen har ført med seg til hele Japans folk.

På trykkeriet ble det ingen alvorlige skader, men i kontorfløyen ramlet de fleste takplatene ned. Bokhyller, skrivepulter med mer gikk også overende, så det var en større ryddejobb å gjøre. Men vennene mister ikke motet, og ser heller på katastrofen som en mulighet til å nå det japanske folk med evangeliet. - Vi har forøvrig arbeidet mye med planer om å trykke opp meningsfull litteratur for å bruke både i katstrofeområdene og ellers i landet. Dette har rammet et helt folk, og vi tror dette kan være Guds time for Japan. Vi har aldri før opplevd at så mange har sett håpløsheten og mørket inn i øyene. Skarene er i sannhet uten Gud og uten håp i denne verden. Vi tror vi gjennom lokale menigheter kan ha en viktig oppgave med å skaffe nytestamenter, mangabøker, hefter osv. Vi har faktisk planer om en storstilt aksjon. I mange år har vi bedt japanske kristne om hjelp til å sende Guds ord til Kina og mange andre land. Nå er tida for oss til å få hjelp utenfra til å hjelpe japanske kristne til å kunne gi håpets og gledens evangelium til de mange som er i sorg og fortvilelse.

Vi setter STOR pris på forbønn og omsorg i denne tida. Be også om at denne fryktelige katastrofen må føre til at mange japanere ser lyset fra evangeliet og får del i det evige livet, avslutter Roald Lidal i en kommentar til Det Gode Budskap.

29

nr. 4 • april 2011

Lykkelig familie:

Kjersti og Vidar sammen med tvillingene Mona og Malin, Mathias og Erna Karin.

Fokus på misjonærene Kjersti og Vidar Aronsen

Tekst og foto: Leif Frode Svendsen / privat

Misjonærene Kjersti og Vidar Aronsen har funnet seg godt til rette i Drammen og Norge. Og fortsatt brenner kallet etter å spre evangeliet.

Misjonærer med base i Norge: - Kallet har forsterket seg!

I 2007 flyttet familien Aronsen hjem til Drammen, etter 2 år i Sri Lanka og 14 år i aktiv tjeneste ved New Life Ministries (tidligere New Life League) sitt bibeltrykkeri utenfor Tokyo, Japan. - Overgangen fra Japan har gått overveldende bra. Ja, mye bedre enn vi hadde håpet på. Erna Karin (18 år), Mathias (17 år), Mona og Malin (begge 12 år) har funnet seg godt til rette. Alle er de aktive i Knoffen, noe som er til stor glede for meg og Kjersti, sier misjonær Vidar Aronsen til Det Gode Budskap. På hjemmebane tar Kjersti de tyngste løftene, og er en flott støtte for mannen sin. - Kjersti arbeider som kontorleder på deltid for Norsk Gideon. En veldig allsidig jobb som hun trives godt med. Ellers er hun en god støtte for meg, og vi står sammen om kallet og tjenesten. Uten hennes innsats hjemme, kunne ikke jeg gjort det jeg gjør ute.

virke ut fra Norge. - I forhold til tjenesten i Kina spiller det egentlig ingen rolle hvor du bor. Familiemessig har vi nå et større nettverk, noe som gjør det enklere for Kjersti og barna når jeg er ute på reise. Vi tok et valg av hensyn til familien og ikke minst barnas skolegang, og opplever at Gud har velsignet oss i den avgjørelsen vi tok. Ellers har vi fått større nærhet til de som støtter oss og står med oss i tjenesten. Det optimale er klart å bo ute, men vår misjonstjeneste, slik den er nå, er ikke avhengig av det. Hadde vi for eksempel hatt ansvaret for en menighet ville det jo vært nærmest umulig. Jeg ønsker virkelig å løfte opp tanken om å gå inn i en livstidstjeneste for Herren. Det er ofte snakk om kortidstjeneste, team-opphold osv. Dette er flott, men jeg tror det er nødvendig at vi fortsatt løfter fram dette at det virkelig går an å leve et helt liv i tjeneste for Jesus.

Gå inn i livstidstjeneste!

Han opplever at det er mange fordeler ved å Misjonæren, med base i Norge, hviler ikke på sine laurbær, men er aktiv som aldri før for misjonens sak i Asia. I fjor hadde han seks reiser til Kina og to reiser til India.

30

- Min hovedoppgave er i forhold til bibeldistribusjonsarbeidet i Kina. I Hong Kong har vi en avdeling kalt Life Couries International (LCI), hvor jeg sitter i styret for virksomheten. Stein Engen fra Drammen er også med i dette styret, i tillegg til en fra Hong Kong og en fra USA. Dette innebærer også et personalansvar for de 15-20 fulltidsarbeiderne våre. Flere ganger i året er jeg reiseleder for flere grupper av bibelbærere fra Norge. Det å bringe norske misjonsvenner inn i Kina, og la dem møte kinesiske kristne. Ja, å la de med egne øyne få se hvor stor innflytelse bibelarbeidet har, er noe jeg prioriterer. - Jeg har også et spesielt ansvar i forhold til undergrunnskirken i Kina, hvor vi konkret støtter tre bibelskoler og via misjonskassa vår er med og underholder to kinesiske evangelister. Dette gir meg også nyttige signaler om bibelbehovet i landet, signaler som jeg formidler videre til vår avdeling i Hong Kong.

Åpne dører i Norge

Med basen i Norge har Vidar opplevd at Gud har åpnet mange dører for å informere om bibelarbeidet og forkynne Guds ord. - Mitt kall handler helt konkret om bibelspredning og litteraturmisjon. Derfor ser jeg det som viktig å informere i Norge og har til tider mange misjonsmøter i menigheter både i og utenfor vår egen bevegelse. Det er et privilegium å bringe ut gode nyheter om at Guds menighet vokser som aldri før. Siden vi kom hjem har Gud åpnet en dør for meg i forhold til ”vanlig” forkynnelse, noe som jeg setter høyt. Stort sett er jeg ute hver eneste helg når jeg er hjemme. Misjonsengasjementet må opp i blant oss! Og jeg ønsker virkelig å være med og løfte opp rikdommen i det å tjene Gud. For det er jo skremmende at vi for øyeblikket opplever nærmest ingen rekruttering av nye misjonærer. Foruten det sterke engasjementet i bibelmisjonen, har Vidar et spesielt ansvar i forhold til India. - Jeg har mye kontakt med Shant, lederen for arbeidet i Karwi. Arbeidet her har i

Arvtaker:

Misjonær Roald LIdal (til venstre) sammen med medarbeideren Mike Iwasaki som har tatt over oppgavene Vidar tidligere hadde ved trykkeriet.

lang tid stått ovenfor store utfordringer og arbeidet trenger mye forbønn fra vennene. I Padrauna, en annen stasjon hvor DFEF har sterke koblinger, skjer det mye positivt. Her er det store muligheter for å utvide arbeidet. Arbeidet her er under paraplyen til en stor kristen bevegelse, The Fellowship og Free Baptist Churches in North India, noe som er veldig sunt og utviklende for arbeidet.

På reise med misjonær Vidar Aronsen forstår du at hans engasjement handler om et tydelig kall fra Gud. - Kallet er fortsatt veldig brennende! Jeg føler meg privilegert som gjennom 20 år har fått stå i en heltidstjeneste. Selvsagt har det ikke hele tiden vært like enkelt, men det har hele veien vært spennende og givende. Tanken på alle de millioner av mennesker vi har fått nå med evangeliet er overveldende. Du kan gjerne si at kallet mitt heller har forsterket seg. Fortsatt er drivkraften å se mennesker frelst. Og dette får jeg oppleve på nært hold! Å tjene Jesus er utrolig givende, avslutter Aronsen.

31

nr. 4 • april 2011

DYKTIG:

Ina Thomas (i midten fremst) sammen med sine døtre Grace og Hannah. Ina Thomas har tatt over stafettpinnen etter den norske misjonæren Ambjørg Hogstand, og har en heldig hånd over arbeidet.

Fokus på India

Tekst og foto: Misjonær Vidar Aronsen

- Fortsatt kommer folk fra de omkring- liggende landsbyene og spør etter ”tante”, forteller Ina Thomas, som siden Ambjørg reiste fra India, har hatt ansvaret for misjonsarbeidet i Padrauna.

Trofaste faddere:

med “sine” to barn. Her ser vi Margrete og Arvid Stenbråten fra Harestua sammen

Store muligheter for vekst!

På tampen av fjoråret satte jeg igjen kursen mot India og Padrauna. Misjonsstasjonen hvor misjonær Ambjørg Hogstad fra Lier/ Drammen i flere tiår la ned en formidabel innsats for Guds sak. Menighet, sykearbeid, skolevirksomhet, utdeling av mat, brønnboring i landsbyer, oppbygging av hus etter flom osv., kan nevnes som de spor Ambjørg har etterlatt seg i Padrauna.

- Fortsatt kommer folk fra de omkring- liggende landsbyene og spør etter ”tante”, forteller Ina Thomas, som siden Ambjørg reiste fra India, har hatt ansvaret for misjonsarbeidet i Padrauna.

- Misjonen nyter fortsatt godt av Ambjørgs tjeneste, forteller Ina. Folket har en dyp respekt for det arbeidet hun la ned blant Indias fattige. 80% av befolkningen i Padrauna er muslimer, men respekt for den kristne misjonsstasjonen sitter dypt i folket.

Per S. Høiland fra Vigeland, Margrete og Arvid Stenbråten fra Harestua samt Stein Engen fra Drammen var med på denne turen til Padrauna. De er alle faddere for skolebarn ved misjonens skole. Formålet med turen var å få hilse på noen av de barna som de gjennom mange år hadde støttet slik at de kunne får en skolegang.

THE FELLOWSHIP

Samtidig med at gruppen fra Norge var på besøk, avholdt “The Fellowship of Free Baptist Churches in North India“ sitt årsmøte i Berøa-kirken. Misjonen i Padrauna er under denne “paraplyen” som består av en rekke menigheter, skoler, sykehus m.m i Nord India. Det er hevet over enhver tvil at det er en styrke å stå i et fellesskap med andre, slik de gjør i Padrauna.

Det var en flott opplevelse å være sammen med delegatene til årsmøtet. ”The Fellowship” sine menigheter har nærmere 5.000 tilhørige. De driver et utstrakt evangeliseringsarbeid og i 2010 døpte de nær 300 nyomvendte. De lærer opp evangelister og menighetsplantere og håper i 2011 på 200 nye menigheter. Mange uttrykte takknemlighet over samarbeidet med misjonen i Norge og stor takk for den innsatsen Ambjørg Hogstad la ned i India, til hjelp for de aller fattigste.

Mat hører med når folket samles, så store gryter ble tatt i bruk for å lage brenn sterk curry som delegatene fikk servert på langbord utenfor Berøa-kirken (vi norske fikk heldigvis en mildere utgave…).

BERØA KIRKEN

Berøa-kirken var fylt til trengsel den ene søndagen vi fikk vært med på møte der. Vidar Aronsen talte og lederen for The Fellowship, broder Isaiah, tolket. Mange av de som kom til kirken hadde gått i flere timer fra omkringliggende landsbyer. Mange søkte forbønn og det var flott å kjenne hvordan Herren berørte hjertene. Pastoren i kirken er en ivrig kar som stadig tar sykkelen fatt for å besøke landsbyene for å vitne om Jesus. Tydelig at det gir resultater. Forsamlingen besto av eldre, voksne, ungdommer og barn. Dette tyder godt for framtiden.

FADDERBARNA

Hovedformålet med reisen til Padrauna var, som nevnt, at faddere skulle få møte sine fadderbarn. Noen av fadderne har støttet skolebarn i Padrauna gjennom flere tiår. Mange av disse som har fått støtte er nå voksne og har avsluttet sin skolegang. Det er hevet over enhver tvil at hjelpen de har fått fra Norge har vært med på å gi dem et bedre liv. Det var sterkt og gripende å oppleve møtet mellom elever og faddere.

Vi ble mottatt på skikkelig indisk vis, med hornorkester, blomsterkranser og en oppvisning fra elevene og taler fra både lærere og elever.

NYE DATAMASKINER

For et drøyt år siden hadde de et innbrudd på skolen i Padrauna hvor flere datamaskiner ble stjålet. Det ble oppfordret til å være med å bidra til å få kjøpt inn nye maskiner. Kr. 25.000,- har kommet inn til dette prosjektet og fire nye datamaskiner, skjermer, skriver/ skanner og spenningsregulatorer er nå kjøpt inn og på plass. Elever og lærere er storfornøyd med de nye maskinene.

BEHOV FOR MER PLASS

Misjonens skole i Padrauna har i dag drøyt 800 elever. Men det kunne vært flere. Det er stor søkning til skolen, men plassen begrenser inntaket. Allerede nå må enkelte

32 TAKKNEMLIG:

Per Høiland, som har støttet fadderordningen i Padruna, i et av klasserommene.

klasser dele klasserom. Der undervises de kun med ei finérplate som skille mellom klassene. En klasse har vært nødt til å flytte ut på verandaen. Over 40% av barna på skolen kommer fra muslimske hjem! Hver dag får disse barna høre evangeliet, så det er virkelig en flott mulighet til å nå ut med budskapet om Jesus! Hver skoledag starter med sang og bønn.

Vi har nå utredet muligheten for å utvide skolen. Vi legger opp til to byggetrinn. For begge byggetrinnene er det snakk om å bygge på eksisterende bygg en etasje. Det første byggetrinnet vi satser på vil gi skolen fem nye klasserom og vil koste 120.000 kroner. Vi tror og håper at misjonsvenner rundt i Norge vil være med og realisere disse planene.

Neste byggetrinn vil omfatte seks nye klasserom og et laboratorium for kjemiundervisning. Men - vi tar ett trinn av gangen!

Det er fantastisk å se at det grunnlaget som Amgbjørg Hogstad i sin tid la, bygges videre på. En flott medarbeiderstab er med på å drive det omfattende arbeidet. Mange av lærerne har jobbet ved skolen i mellom 15-23 år, ledere for spedalsksykehuset har vært med i 27 år. Dette er vitnesbyrd om at misjonen er en god plass å arbeide og et godt fellesskap arbeiderne i mellom. Hver morgen samles lærerne til bønnemøte i huset til Ina. Det er gripende å se deres ønske om å formidle Jesus til elevene!

Skulle du som leser dette ønske å støtte byggeprosjektet på skolen, kan gaver sendes til: DFEF INDIAMISJONEN, konto 2200.52.42499. Merk overføringen ”NYBYGG”

Karrygryte

: Denne karen gjorde en imponerende innsats som kokk...

Hyggelig samvær:

Her ser vi langbord utenfor menigheten Berøakirken.

Framtiden:

Fire pcer er finansiert gjennom god støtte fra Norge.

Skoletaxi:

Her ser vi Sten Engen fra Drammen sammen med skolebarn som hentes med taxi...

FADDERORDNING I PADRAUNA

321 barn i Padrauna får skolegang gjennom faddere fra Norge. For kr. 400,- får et barn skolegang, bøker og uniform i ETT år! Kunne du tenke deg å gå inn som fadder? Ta kontakt med Vidar Aronsen, e-mail: [email protected]

eller tlf. 452 78 650

33

nr. 4 • april 2011

Tusenvis har fått hjelp av Anna Maries stødige hånd gjennom over 60 års tjeneste i Karwi, India.

Anna Marie Grøthe 90 år

Tirsdag 12. april fyller veteran-misjonær Anna Marie Grøthe 90 år. Under DFEFs første landsmøte i Drammen i 1947 ble to unge damer presentert som nye misjonærer til India. Det var Aase Jørgensen og Anna Marie Grøthe. Året etter, i 1948, satte de kursen mot India. Det var ikke flyforbindelse den gangen, så ferden gikk med båt. Tre måneder tok reisen fra Oslo til Bombay, deretter flere dager med tog og diverse transportmidler før de ankom Karwi i Nord-India. Sammen med de nye misjonærene på reisen, var også Anna Jensen, som allerede i flere tiår hadde tjent Herren som misjonær i Karwi, India. I Karwi ventet også misjonær Ambjørg Hogstad, som kom ut to år tidligere.

Da de to unge misjonærene reiste ut, var det med tanke på å aldri mer returnere til Norge. Men, etter noen år ble det hjemmeopphold, men det har ofte tatt både 7, 10 og 15 år mellom hver gang.

Nær 63 år har gått siden Anna Marie satte sin fot på indisk jord for første gang og fortsatt er hun i Karwi.

I gjennom årene har hun fått være med å bygge opp et stort arbeid i Karwi. En stor kirke og et sykehus sto ferdige i 1980, en skole ble satt opp på 70-tallet. På det meste betjente de over 100.000 pasienter i året ved sykestua/sykehuset. Skolen har hatt over 1.200 elever på det meste. I tillegg er flere boliger for medarbeidere reist på misjonsstasjonen. Under alle bygge-operasjoner på stasjonen, har Anna Marie vært den drivende byggelederen som har hatt kontroll på det hele og sørget for at ting gikk som de skulle.

Gjennom arbeid i landsbyene som omkranser Karwi, under store hindufestivaler i området, ble evangeliet delt ut gjennom mange, mange år. Hvor mange som gjennom misjonens arbeid har fått hjelp både til legeme og til et møte med Jesus, er det ingen som vet. Men at det er mange, er hevet over enhver tvil.

Pga. høy alder og noe sviktende helse er ikke lenger Anna Marie aktiv på sykestua, men fortsatt er hun på plass i «bongalowen» på misjonsstasjonen i Karwi.

Kjære Anna Marie. Det er mange, mange i Norge som i dag vil hylle deg på din store dag og gratulere så mye med dagen. Vi ønsker deg alle en fortsatt god alderdom, og Guds velsignelse over de dager som ligger foran.

Hilser deg med: 1. Kor 1:8-9: Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

For dine venner i Norge, Vidar Aronsen PS: Om noen ønsker å sende Anna Marie en hilsen, er adressen: Anna Marie Grøthe, N.E.Mission, 201205 Karwi, Distr. Chitrakoot, U.P. India.

34

Nytt fra misjons- og hjemmekontoret februar 2011 Japan

Når dette skrives er situasjonen i Japan fortsatt ustabil og spredningsfaren i forhold til radioaktivitet stor. I løpet av noen få minutter fikk millioner av mennesker hele sin livssituasjon snudd opp ned. Selv om trusselen om jordskjelv på mange måter er en normal del av hverdagslivet i Japan, var det ingen som hadde forutsett konsekvensene av jordskjelvet som rammet Japan så hardt denne gang.

Midt oppe i dette har våre Japanmisjonærer nå opplevd at deres hverdag også er blitt berørt. Heldigvis ble NLL trykkeriet spart for de store skader, og trykkingen av Guds ord kan fortsette som tidligere. Men de opplevelser og den redsel som våre medarbeidere i Japan har opplevd er det nok de færreste av oss som kan sette oss inn i. I samtaler med misjonærene i Japan har vi på kontoret gjort det helt klart for både Bjerkengs og Lidal at vi lar det være opp til den enkelte å bestemme hva de vil gjøre i en slik situasjon. Lidal har bestemt seg for å fortsette sin viktige tjeneste i Japan, og vil benytte den anledning som er nå til å spre ut evangeliet til et folk i nød. Bjerkengs har besluttet seg for å reise til Norge, en avgjørelse som vi helt og fullt stiller oss bak. Vi mener at første prioritet i de valg man blir stilt overfor i slike situasjoner er barna og deres sikkerhet og trygghet. Dette har også vært de mest tungtveiende grunner til at Harald og Lisbeth Bjerkeng, sammen med barna Sara og Benjamin nå er hjemme i Norge. Vi vil oppfordre alle lesere av DGB til å huske på våre medarbeidere i bønn.

Forkynnerdager

De forkynnerdager som det var informert om i forrige nummer av DGB er flyttet til høsten. Nærmere bestemt til datoen 12.-14. september. Nærmer informasjon om sted og opplegg blir sendt ut til alle våre forkynnere i løpet av våren.

Landsmøtet 2011

Vi minner igjen om at alle regnskap og årsrapporter fra de forskjellige misjonærer og misjonskasserere, leirer og institusjoner, grupper og menigheter må være misjons- og hjemmekontoret i hende innen 1. april. Det betyr at dersom dette ikke er gjort innen dette leses, er man for sent ute. MHU har møte 29.-30. april. Der vil saksdokument til landsmøtet gjennomgås. Umiddelbart etter dette vil det sendes ut til de forskjellige menigheter til drøftelse. Dette betyr at menigheten vil få saksdokumentene i hende ca. uke 19.

Misjonsglimt

/ Torleif Sørlie

Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er med om.

Har du hørt?

Hvis du har fulgt godt med i nyhetene, så husker du kanskje navnet Toowoomba. Det var en av de byene som var hardest rammet av flommen i Australia i desember. I september i fjor reiste Elizabeth Izaac fra Toowomba til Birmingham i England, hvor OM har et treningssenter. Der fikk hun i oppgave å lede et team med jenter i Coventry, en stor flerkulturell by som ligger midt i landet. Men hvorfor sendte Gud henne hele veien dit?

Elizabeth forteller: «De siste månedene har jeg arbeidet med Hillfields Evangeliske Menighet i nærheten av sentrum. Her har vi delt ut mat til de eldre, servert kakao og kaffe til folk på gata, ledet barneklubber og ungdomsgrupper, arbeidet med internasjonale studenter og arrangert forskjellige samlinger, bl.a. en lysfest som var et alternativ til Halloween.» «Vi har møtt så mange mennesker som er i desperat behov av å møte Jesus. Gjennom samtaler og praktisk hjelp, håper vi at vi har gjort nettopp det. Vi har fått god kontakt med de mest utenkelige mennsker, som f.eks. med George – en 90 år gammel krigsveteran som gir oss en stor klem hver gang vi treffes. Han sier jeg er hans stebarnebarn! Og så er det mennesker som Geoffrey, som har vært døv siden fødselen. Vi kommuniserer ved å skrive på papirlapper som vi finner. Eller en 18 år gammel jente som strever med spiseforstyrrelser.» Siden Elizabeth kom til England, har Gud brukt henne og teamet hennes på en spesiell måte i menneskers liv – mennesker som har stor betydning for Gud. Samtidig har dette vært en tid hvor Han har ledet henne og forberedt henne på det neste steget.

«Etter treningsprogrammet hadde jeg planlagt å reise rundt i Europa, men skjønte snart at det kom ikke til å skje. Merkelig nok ble jeg ikke skuffet – snarere tvert imot! Gud hadde planer for meg, og jeg kunne ikke vente på å finne ut hva det var. Jeg var ikke sikker på hva som skulle skje, men jeg hadde et sterkt ønske om å nå ut til mennesker som lever på samfunnets skyggeside i Europa. Jeg begynte derfor å ta kontakt med flere av OMs ledere i Europa.» «For ikke lenge siden så snakket jeg med et lite team i Zurich, Sveits. De er aktivt involvert i å nå ut til narkomane, ungdommer, barn og prostituerte. Ikke lenge etter fikk jeg klarsignal til å dra dit. Så fram til jul i år skal jeg jobbe i sentrum av byen. I samarbeid med kristne organisasjoner og menigheter, vil OM nå ut til mennesker i nød, både legemlig og sjelelig.» Når Elizabeth nå går over i en ny tjeneste, så vil det nok bli mange nye utfordringer. Hun må lære et nytt språk, og vil møte mennesker som har større utfordringer i livet sitt enn de hun møtte i Coventry. Men det er ikke vanskelig å se hvordan Gud brukte tiden hun var i England til å forberede henne på denne nye opplevelsen – å fortsette med å bringe de gode nyhetene om Jesus til de som aldri har hørt de før.

35

nr. 4 • april 2011

Kommentar:

Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen Foto: Fra arkivet

Det er fritt opp til hver enkelt person innen DFEF som ønsker å være med å påvirke og arbeide for fellesskapets beste til å gjøre dette via MHU. Enten ved selv å stille seg til rådighet ved neste valg til MHU, eller ved å foreslå eller stemme på kandidater som du selv har tillitt til. Dette er demokratiets styrke. Men når utvalget er valgt er det også demokratiets styrke å verne om det samme utvalget.

Hva er MHU?

Etter å ha fulgt med i DFEF sitt fellesarbeid gjennom en del år, både utenfra og innenfra, finner jeg tiden moden til å skrive litt om dette temaet: Hva er MHU? Det enkle svaret på dette spørsmålet er at MHU er DFEF sitt misjons- og hjemmeutvalg. Hva som er MHU sin oppgave og virkemåte kan man lese mer om dersom man tar for seg DFEF sine vedtekter. Dette overlater jeg til den enkelte leser å gjøre selv.

Jeg vil imidlertid i denne artikkel ta en annen vinkling til dette spørsmålet. Personlig er jeg ansatt som misjons- og hjemmesekretær i DFEF og er derfor ikke en del av det valgte MHU som består av 9 medlemmer samt 3 varamedlemmer.

Dette er sakens kjerne. MHU er et valgt organ satt til å forvalte og tjene bevegelsen til det beste for fellesskapet. Det fremkommer ofte, i forskjellige sammenhenger, mange kritiske kommentarer om MHU. Noen med rette, og andre ufortjent. Noen kommentarer blir gitt offentlig, og kan således drøftes på en åpen måte. Andre kommentarer blir kastet ut i lukkede rom, internt i små grupperinger eller regionalt og kommer sjeldent frem i det offentlige. Atter andre kommenterer MHU på en slik måte at det fører til ryktespredning og misforståelser. Dette igjen kan føre til splittelse og ufred og tjener ikke til fellesskapets beste.

Jeg opplever av og til at MHU tillegges holdninger og intensjoner som undergraver det enkelte utvalgsmedlems integritet og utvalgets omdømme. Det snakkes om MHU som et utvalg som jobber ut fra sin egen agenda og som tilrøver seg autoritet og makt, mer enn de har mandat til. Det stilles spørsmål ved MHU sine vedtak og handlinger, med tillegging av hensikt og handlingsmåte som ikke har rot i virkeligheten. Det fremlegges også som om MHU er en statisk gruppering med mennesker som går i takt og som ikke lytter og tar hensyn til omgivelsene.

Sannheten er følgende: MHU består av personer valgt av landsmøtet som ut fra et villig hjerte har sagt seg villig til å ofre av sin dyrebare fritid for å investere i det fellesskapet som heter «De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge». Ingen av de som sitter i MHU oppnår hverken økonomisk gunst, ære og berømmelse, eller noen annen vinning ved å sitte i utvalget. Ingen av dem jeg kjenner sitter heller i MHU for å tilrøve seg makt eller autoritet. Hvert enkelt utvalgsmedlem sitter i MHU for på best måte og foreta de veivalg og fatte de vedtak som anses å være til det beste for fellesskapet. Så hender det at vedtakene kan skape uenighet eller misforståelser ute i bevegelsen, men da er det viktig å tenke at MHU muligens har andre perspektiv, eller annen informasjon tilgjengelig som gjør at man foretar de vedtak som man gjør.

MHU er ikke en statisk gruppe med mennesker. Tvert imot består MHU av høyst forskjellige mennesker, både med hensyn til alder, kjønn, bakgrunn og regional tilhørighet. Noen er pastorer eller ledere i lokale menigheter, andre er menneskelig sett mer beskjedent titulert, men ikke mindre viktige av den grunn. Den eneste fellesnevner for alle utvalgsmedlemmene er at de ydmykt ønsker å tjene Gud og fellesskapet. Man kan godt ha divergerende oppfatninger og forståelse internt i MHU, noe som innimellom fører til diskusjon og debatt. Men når vedtaket er fattet står hele MHU bak det.

Det er fritt opp til hver enkelt person innen DFEF som ønsker å være med å påvirke og arbeide for fellesskapets beste til å gjøre dette via MHU. Enten ved selv å stille seg til rådighet ved neste valg til MHU, eller ved å foreslå eller stemme på kandidater som du selv har tillitt til. Dette er demokratiets styrke. Men når utvalget er valgt er det også demokratiets styrke å verne om det samme utvalget. Jeg har i denne sammenheng lyst til å utfordre hver enkelt til en trippel filtertest anbefalt av Sokrates:

36

I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent den store filosofen og sa: «Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?» «Vent litt,» svarte Sokrates. «Før du forteller meg noe, ønsker jeg at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test.» «Trippel filter?» «Det stemmer,» fortsatte Sokrates. «Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant?» «Nei,» sa mannen, «faktisk har jeg bare hørt om det». «Greit,» sa Sokrates. «Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra?» «Nei, tvert imot ...» «Så,» fortsatte Sokrates, «du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg?» «Nei egentlig ikke ...??» «Vel,» konkluderte Sokrates, «hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?»

Sigmund Vea 70 år

Menigheten Betel Svennevik vil med dette gratulere Sigmund Vea som fylte70 år den 22. mars. Sigmund har i en mannsalder vært en trofast medarbeider i Guds rike og han har betydd svært mye for menigheten. Betel har alltid ligget på Sigmunds hjerte og sammen med sin Torhild har han lagt ned en stor innsats i ulike virkegrener. Trofasthet er et ord som på en god måte beskriver Sigmund. I svært mange år har han også vært med i eldsterådet – en tjeneste han fortsatt står i.

I mange år var Sigmund bestyrer på Solstrand Camping. Det var en tid preget av stor utvikling for leirstedet. Etter at han gikk av med pensjon, har han sammen med Torhild fortsatt som vertskap på pensjonistleiren til stor velsignelse. Fortsatt er Sigmund aktiv som forkynner og de som er under hans hørelse, får høre et åndsfylt budskap der Ordet står i sentrum.

Mange har nytt godt av hans varme og omtanke som sjelesørger. Menighetsmusikken har i mange år vært under kyndig ledelse av Sigmund der de gode, gamle sangene har blitt sunget til stor velsignelse. Torhild og Sigmund har begge et stort hjerte for arbeidet blant de eldre og samlinger og treff byr alltid på det beste av åndelig og legemlig føde. Engasjementet for Guds folk – jødene – er også stort.

Den store dagen ble feiret på Betel 19. mars sammen med familie og venner. Vi vil med dette gratulere så mye med den store dagen og ønske Sigmund og hans familie Guds velsignelse over liv og tjeneste.

For menigheten Betel Svennevik,

Willy Gill jr.

Geir Myhra

Frode Falk 50 år

Fra en av våre lesere, og en del av forkynnerskaren, Dag Arne Saltnes har vi fått tilsendt en liten gratulasjon og bilde:

«Min kompis Frode Falk fyller 50 år 4. mai – Salem Mjøndalens glade trubadur og eldstebror, en allsidig musiker...»

Redaktør

: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien 20 4276 Vedavågen Mobil: 480 03 520 E-post: [email protected]

[email protected]

DGB på nett:

www.detgodebudskap.no

Ekspedisjon:

Det Gode Budskap Skinneneveien 236 3178 Våle Kontakt: Tina Celand Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: [email protected]

37 Kontonr: 3000 15 47522 Trykk:

Europrint

Layoutmedarbeider:

Johannes Ådnanes

Det gode budskap

kommer ut 11 ganger i året. Abonnements prisen er kr. 550,- pr. år. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen.

Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned)

nr. 4 • april 2011

Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21 Mobil: 916 18 14 • E-post: [email protected]

www.solstrand-camping.no

Betania

Åseral

Onsdag kl.17.00

Junior

(annenhver) Fredag kl 20.00

Ungdomsmøte

(annenhver) Søndag kl.11.00/19.00

Møte www.betaniaaseral.no

Velkommen Betesda

Eiken

Onsdag kl. 17.30

one80 junior

annenhver kl. 19.00

one80 tennplugg

Torsdag Fredag Lørdag kl. 19.00 – 21.00

Bønn

kl. 19.30

Møte

kl. 20.00

one80

(en gang i måneden)

Velkommen

Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte Fredag kl. 19.00 Møte Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 Epost: [email protected]

Møter lørdag kl 19.30 og søndag kl. 18.00

Bibelkveld torsdag kl 19.30

Se oppdatert møteprogram på www.evangeliehuset.net

Velkommen til DFEF i Stavanger

Torsdag 19:30: Bønnemøte Fredag 18:30: Junior 20.00: Ungdomskafé • 22:00: U-møte Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte

For oppdatert program: www.sionmoster.no

Velkommen til SION Tirsdag kl. 18.30: Bønn Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte

Velkommen til Betania, Kristiansand!

Misjons- og Hjemmeutvalget

Skinneneveien 236 3178 Våle Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: [email protected]

Konto: 8220.02.84050

Misjonskalenderen:

Konto: 8220.02.84069

Å K R E H A M N Den Frie Evangeliske Forsamling Møter hver

fredag

og

søndag

kl. 19.00

Kveldsåpen kafé en

fredag

i måneden

Velkommen til møtene

www.saronakra.no

Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn Olsen

Grimsrødhøgda 72 1791 Tistedal Telefon: 55591002 Mobil: 99594764 E-post: [email protected]

Kontorsekretær: Tina Celand

Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: 938 22 579 E-post: [email protected]

38 Gudstjeneste søndager kl. 11.00.

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møte program og nedlasting av møteopptak.

Velkommen til DFEF i Bergen!

www.floenkirken.no

Misjons- og Hjemme utvalgets leder: Werner Lidal

5440 Mosterhamn Telefon: 53 42 64 42 Mobil: 994 05 887 E-post: [email protected]

Hobby

Vil du ha en bank som kjenner deg?

Janne Larsen kunderådgiver Tlf. 38 17 35 96 Mange kjenner oss som banken for kristne organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke vet, er at vi også kan være din bank.

Vi har lang erfaring med oppfølging av personkunder over hele landet.

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller www.sparebankenpluss.no for mer informasjon. Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk.

Støtt med din sannonse her! Kontakt redaktøren eller annonse medarbeider tlf. 468 98 135!

• Natursteinsmuring • Komplette løsninger • Grøfter • Tomter • Byggefelt

7EPXZIVOIX1ERHEP 8PJ*E\ 5440 Mosterhamn Mobil 901 72 549 Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33 Hollundsdalen, 5430 Bremnes Tlf. 53 42 85 40 E-mail: [email protected]

www.innvartrapp.no

Drammensveien 269 3420 Lierskogen Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10

Hørmann garasjeporter og portautomatic

Manager/operator for Carten Shipping as Projektorar, lydanlegg eller tolkesystem?

39

[email protected]

- 70 07 85 11 - www.andaas.com

nr. 4 • april 2011

B-BLAD

Returadresse: DET GODE BUDSKAP Skinneneveien 236, 3178 Våle Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse

Her vitner Thavaseelan (i midten) om at han har fått oppleve hva det betyr å ha Jesus i hjerte. Til høyre står Kinsley, og til venstre Vidar Tjomsland som utførte dåpen.

Kan man annet enn å være glad?

Fokus på Mandal

Tekst: Tone Merete Drangsland Bilde: David Drangsland Søndag 6. mars var en stor høytidsdag på Salem i Mandal. To flotte brødre som søker asyl her i Norge, valgte å la seg døpe! Gledestårene tittet frem i øyekroken hos flere. Ja, det er virkelig stort det som skjedde. Thavaseelan Mahalingam er fra Sri Lanka. I mange år har han tenkt, meditert og filosofert mye. Han ønsket virkelig å finne ut hvem Gud var. Han ble dratt i mange retninger. Kunne det tenkes at Gud hadde åpenbart seg på forskjellige måter i forskjellige kulturer? Kunne det tenkes at Budda, Krishna, Jesus osv egentlig var den samme Gud? I høst startet menigheten opp engelsk bibelstudium for asylsøkere. Der har Thavaseelan og Kingsley møtt opp trofast. Allerede på første samling skjedde det noe med Thavaseelan. Han begynte å tro på Bibelens Gud og nå har han Jesus i hjertet sitt. Kingsley Ndukwo kommer fra Nigeria. Han har alltid hatt Jesus i hjertet sitt. Men, han har aldri følt seg klar til å la seg døpe før nå. Da det ble kjent at Thavaseelan hadde bestemt seg, lød det spontant fra Kingsley: "I want to baptise too! I am ready!" Jesus sa: "Meg er gitt all makt i Himmelen og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Dette er vårt oppdrag. Og, når vi ser slike fantastiske resultater, så kan vi ikke annet enn å være KJEMPEGLADE!!

Kingsley døpes.