Transcript Driver misjon både ute og hjemme - Den Frie Evangeliske Forsamling

årgang 109
de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
2–2013
Misjonsvekst
i Mexico
side 26
Kristi Menighet, Fredrikstad:
Driver misjon både
ute og hjemme
Kampanje:
Få DGB gratis
i tre måneder
side 30
Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi
hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.
Ef 4,32
Kommentar til
Stålsett-utval
utredning
Et offentlig utvalg, ledet av generalsekretær Sturla Stålsett, leverte
tidlig i januar sin utredning om en helhetlig tros- og livssynspolitikk til
kulturminister Hadia Tajik. Utredningen er lagt ut til bred høring.
B
jørn S. Olsen (bilde) har
ikke lest den fremlagte
rapporten,
men
vil
kommentere en del
av de saker som har
fremkommet
i
den
offentlige debatt i kjølvannet av
rapporten
Grunnlovsendring
Utvalget foreslår at §2 i den
Norske grunnlov endres slik at
ordet «kristen» blir radert ut. Etter
grunnlovsendringen i Stortinget i fjor
lyder §2 slik: Værdigrundlaget forbliver
vor kristne og humanistiske Arv. Denne
Grundlov skal sikre Demokratiet,
Retsstaten og Menneskerettighederne.
Det oppleves merkelig at et utvalg
nedsatt av regjeringen fremlegger
et forslag til en ny grunnlovsendring
kort tid etter at det har vært en stor
debatt i det norske samfunnet om den
endring som allerede er gjort, og som
ble godkjent av stortinget. Særlig
med tanke på at diskusjonen om
2
februar 2013
lgets
kristendommens rolle i grunnloven
var så grundig. Vi tror derfor at denne
debatten vil legges død.
Bønnerom i skolen
– Vårt grunnsyn er at tro og livssyn
er en naturlig del av livet også i det
offentlige rom, sa utvalgsleder Sturla
Stålsett da han presenterte utvalgets
innstilling til en ny helhetlig tros- og
livssynspolitikk. Som en konsekvens
av dette foreslår utvalget at det skal
gjøres enklere å praktisere sin tro,
uavhengig av livssyn. Utvalget foreslo
derfor at det skulle legges til rette for
bønnerom i skolene. Vi vet at mange
kristne elever og elevorganisasjoner
har slitt med å få tilgang til rom hvor
de kunne avholde lagsmøter etc.
Det oppleves derfor som positivt at
utvalget nå ønsker å gjøre det letter
for religiøse å få praktisert sin tro i
skolen.
Vigselsrett
Det har også vært sagt og skrevet mye
om utvalgets forslag til vigselsrett.
Utvalget foreslår at kirken og livs­syns­
organisasjonene skal fratas vigsels­
retten og at det kun skal være mulig
å vigsles borgerlig. Det er begrunnet
med at dette er en tydeliggjøring av at
det å inngå et ekteskap er en juridisk
handling som kan feires og markeres
livssynsmessig enten det er i kirke
eller andre trossamfunn, sier leder i
utvalget, Sturla Stålsett.
DFEF har, fordi man ikke har vært
et registrert trossamfunn, aldri hatt
vigselsrett. Praksis har derfor vært at
ektepar innenfor vår bevegelse har gått
til
fylkesmannen
eller en dommer
for å foreta den
juridiske delen av
ektepakten, mens
man har hatt selve
vielsen i den lokale
menighet. Her har
man også innfor
Gud og mennesker
gitt hverandre sitt ja.
Det er denne praksis
stålsettutvalget
legger opp til i sitt
forslag.
Vi
anser
dette
forslaget for å være
et godt forslag, i den grad at det
enkelte kirkesamfunn da har mulighet
til å legge sin egen teologiske
forståelse inn i ekte­
skapet, og ikke
blir styrt av de seku­lære­lover som
i dag visker ut Guds plan med det
gudgitte ekteskapet. Dette gir også
kirkesamfunn mulighet til å nekte
å velsigne ekteskap som er inngått
på feil premisser ut fra det enkelte
kirkesamfunns teologi.
Samtidig er det viktig at vi som
bevegelse fastholder vår tradisjonelle
holdning til økonomiske støtte fra
myndigheter. Denne skal være et
tilskudd som vi tar i mot, så lenge det
ikke stilles krav som gjør at vi må gå
på kompromiss med vår tro og vår
overbevisning. Som menigheter og
bevegelse gjør vi også lurt i å ikke
gjøre oss avhengig av disse midler.
Utvalget fremla også forslag på
at kriteriene for mottak av denne
støtten var at de vil oppheve religiøse
organisasjoners fritak fra kravet om
at lederverv må være åpne for begge
kjønn og uavhengig av seksuell
orientering.
Vi vet at Frelsesarmeens ungdom for
noen år siden ble fratatt statlig støtte
fordi de ikke var åpne for homofile i
lederstillinger eller i styret. Dette ble
imidlertid omgjort etter press fra de
kristne organisasjoner. Dersom dette
forslaget blir gjennomført vil vi som
bevegelse måtte gjøre regning med
å miste vår økonomiske støtte fra
myndighetene.
Stryker pengestøtte til små
menigheter og organisasjoner
Det er interessant å se at flere av de
forslag som utvalget har lagt frem er
overens med DFEF sin tradisjon og
lære. Samtidig er det et tankekors at
mange av disse tanker og forslag som
for oss kan oppleves positive, først
kommer som en konsekvens av at vi
i dag har et flerkulturelt samfunn. Vi
tenker på bønnerom i skolen samt
forslaget om å tillate religiøse plagg
i politi og rettsal. Utvalget vil også at
ordninger med skolegudstjenester
for elever må forutsette at også
andre trossamfunn får anledning
til å invitere elever til religiøse
samlinger i skoletiden. Det kan derfor
tilsynelatende virke som det på noen
punkter er andre trossamfunn enn de
kristne som blir tatt mest hensyn til i
denne rapporten.
Flertallet i Stålsett-utvalget foreslår
å stryke pengestøtten til menigheter
med under 100 medlemmer. Bak­
grunnen for forslaget er at man vil
sørge for at det kun er «seriøse»
organisasjoner som mottar stats­
støtte, og at den enkelte mottaker­
organisasjon har godt nok grunnlag
for å håndtere støtten.
Dersom dette forslaget blir gjenn­
omført vil 351 forsamlinger miste den
økonomiske støtten. Derav mange
menigheter innen DFEF.
Vi kan ha forståelse for grunnlaget for
dette forslaget, da det i dag opprettes
mange nye «livssynsorganisasjoner»
kun med det formål å søke statsstøtte.
Vi ser imidlertid at dette forslaget slår
bena under de organisasjoner som
har en såkalt «kongresjonalistisk»
struktur hvor hver menighet er
suveren og uavhengig, selv om man
er tilsluttet et større fellesskap, slik
som Pinsebevegelsen, DFEF og flere
av de frikirkelige, og vil således på
subjektivt grunnlag kjempe mot dette
forslaget
Overens med DFEF
Bjørn S. Olsen
NR 2 2013
3
ÅRGANG
109
ISKE FORSAM
LINGER
I NORGE
2–2013
Misjonsvek
st
i Mexico
DE FRIE EVANGEL
Unni og Gordon
Tobiassen er
forstanderpar i
Kristi Menighet,
Fredrikstad.
side 26
Kristi Menig
het, Fredrik
N R 2- f ebru a r 2013
stad:
Driver misjo
ute og hjem n både
me
Kampanje:
Få DGB gra
tis
i tre måned
er
side 30
Vær gode mot
hverandre, vis
medfølelse
hverandre, slik
og tilgi
Gud har tilgitt
dere i Kristu
s.
Ef 4,32
Tom Martin Nyberg
fra Hammerfest
11
ingen planer
om å bli kristen.
hadde
I dag er han elev på
Kraftskolen SBI
Det gode budskap har besøkt
Kristi Menighet i Fredrikstad.
Vi har blant annet intervjuet
pastorparet, snakket med
hjemvendte misjonærer og en
pensjonert kirurg som har
15
Organisasjonen
Menneskeverd
deler hvert år ut
Livsvernprisen.
For 2013 gikk
prisen til forfatter
Thorvald Steen.
Han utfordrer
etablerte oppfatninger
om annerledeshet.
Å drive
misjonsarbeid
26
i Mexico mens man bor i
Norge er med et ganske
todelt hjerte, skriver Rose
Høiland og tenker høyt
med penn i hånd.
Planleggingen for årets
Sommerstevne har kommet
langt. Mye gjøres for at
barna skal trives
på sommerens
storsamling
i Drammen.
4
40
februar 2013
16-26
studert skaperverket.
Innholdsfortegnelseside
Kommentar til Stålsett-utredning
2
Med Gud i hverdagen
6
Olje fra Sareptas krukke
7
DGB for 25 og 50 år siden
7
Bibelundervisning 8
Menighetsliv 9
Julamessa på Stord
10
Frelst og rusfri
11
Oppfølging av nyfrelste
12
CD: Fred og frihet
12
Anbefaling: Joseph Akinyele
13
FLK: Per Gisselsson
14
Livsvernprisen 2013
15
DGB besøker
Kristi Menighet, Fredrikstad 16 – 25
Ung og fri
24
Misjon
Misjonsvekst i Mexico
26
Gloria og Idett
28
Shadrak Mkhombe
31
Månedens preken
32
Minneord: Viktor Pettersen 34, 35
Minneord: Håkon Livollen
35
Skråblikk på Ordet 35
Nytt fra DFEF
37
Thorleifs hjørne
39
Barnas Sommerstevne 40
Leder
Ta vare på
eller støte bort
For noen dager siden så jeg en vakker naturfilm
på tv. En av scenene gjorde et sterkt inntrykk på
meg:
Et svanepar hekket i nærheten av en steinrøys.
Det var så idyllisk der den majestetiske svanen
ruget på eggene. Da ungene kom ble det verre.
Steinrøysen, med et utall av ganger, var et
ypperlig skjulested for mink som usett kunne
komme helt opptil reiret. Den ene ungen etter
den andre ble borte. Vi så i nærbilder hvordan
foreldrene hveste mot minken i en huleåpning
for å berge den siste ungen i flokken. Minken var
kjapp, svanene tunge og sene i sine bevegelser.
De hadde full oppmerksomhet mot den ytre
fienden og med sine store svømmeføtter tråkket
de ned og sparket bort sin egen unge i et iherdig
forsøk på å redde den. Det var en gavepakke for
minken som fikk servert en skadet unge rett ved
huleåpningen.
Teite svaner, kan vi tenke. Og det er ikke
vanskelig å være enige i at de handlet irra­
sjonelt. Men det er heller ikke vanskelig å finne
svært like eksempler blant oss mennesker, ja,
liketil i menigheten. Altfor mange ganger har
menigheten støtt bort dem de egentlig ville ta
vare på.
For noen år siden var det med hårfrisyre, klær,
sko, sminke og smykker tema som fikk enkelte
til å bruke hårde ord, kanskje spesielt mot
ungdommer. Jeg tror nok ledere og andre
som ivrig forfektet enkelte Pauli ord, gjorde
det i beste mening. De gjorde det bare så
forkjært. Det kan se ut som om det var
viktigere for dem å betjene en menighet
uten visse frisyrer, klestyper, smykker
og liknende, enn de menneskene som
menigheten bestod av. Kunne man ikke
kle seg, gre seg og te seg på «riktig» måte,
var det bedre at man holdt seg unna.
Mange gjorde det. De holdt seg
unna en menighet der de egentlig ønsket å tjene
Gud og bli bygget opp for å gå ut og få andre
med seg på veien.
Dette var også et av Jesu budskap de tre årene
han forkynte her på jorden: «De (skriftlærde og
fariseerne) binder tunge bører som ikke er til å
bære … selv vil de ikke løfte en finger for å flytte
dem.»
«… en dårlig tjener sier til seg selv: ‘Det varer
lenge før herren min kommer’, og så gir seg til
å slå de andre tjenerne og spise og drikke …».
Jesus viste ikke bare hvordan makthaverne
holdt andre nede, han forklarte hvordan det
skulle være: «Dere vet at de som blir regnet
som fyrster over folkene, undertrykker dem, og
stormennene deres styrer med hard hånd. Men
slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor
blant dere, skal være tjeneren deres, og den som
vil være først blant dere, skal være alles slave.»
Det som skjedde for 20, 30 år siden er det ikke
lett å gjøre noe med i dag. Selv om vi i dag i langt
større grad aksepterer den enkeltes valg av klær
og pynt, står likevel utfordringene der på samme
måte. Vi er ikke flinke til å rettlede de unge, for
eksempel i spørsmål om rus, forelskelse og
seksuelle relasjoner. Likevel forventer vi at de
skal leve etter slik vi selv tenker. Med den sterke
påvirkning som er i samfunnet i dag er dette ikke
lett.
Menigheten er en sårbar institusjon, menneskene
skjøre. Mange er som får uten hyrde. Vi er kalt
til å yte omsorg, være forståelsesfulle og samle
– også dem som har tråkket feil og forvillet seg
bort.
Her kan vi alle yte og ha hyrdesinn.
NR 2 2013
5
Med Gud i hverdagen
det verste til det
beste. For å nevne
noen kjente navn: Er
det mulig at Hitler
og Mor Theresa
tilhører samme art;
homo sapiens? Eller Frans av Assisi
og keiser Nero?
De talløse skarer av mennesker som
har kommet og gått til og fra planeten
Jorden; primitive, uvitende, fattige,
dyriske, onde – eller edle, kloke,
selvoppofrende, heltemodige, gode?
Menneskenes kjente historie er et
paradoks. Enkle svar finnes ikke.
Men «universet er ikke større enn et
menneske» (Gunnar Edman).
Har livet en mening? Vi finner ikke
svaret i historien, verken i fortiden
eller i nåtiden, men det er gitt oss et
svar i troen. Det er dypt personlig: «I
Kristus har han utvalgt oss før verden
ble skapt!» (Paulus).
Utvelgelse
«Ja, hva er viktigst:
Lyset eller øyet som
ser? For et dumt
spørsmål. Syn og
lys hører sammen.
Utvelgelse og tro
hører sammen.
Derfor: tro, så blir
du klar over at du er
utvalgt.»
(Emil Brunner)
Kan vi tenke oss at Gud har en
grunnleggende og entydig mening
med menneskene?
Det er umulig å finne svaret i selve
menneskeheten. Det er til og
med vanskelig å artsbestemme
mennesket. Menneskene er alt – fra
Hvem har han (Gud) utvalgt? «Men
det som går for å være uforstandig i
denne verden, utvalgte Gud seg for å
gjøre de vise til skamme. Det som står
lavt i verden, det som blir foraktet, det
som ingenting er, det utvalgte Gud seg
for å gjøre til intet det som er noe, for
at ikke noe menneske skal rose seg for
Gud» (Paulus).
Videre hevder Bibelen at Guds
utvelgelse innebærer et ganske ene­
stående privilegium. Det gir – ifølge
brevskriveren Paulus – svar på alle
fundamentale livsspørsmål; hvorfor
ble jeg født inn i denne verden?
Hvorfor lever jeg? Hvor går jeg hen
etter døden?
Bestemt til å være «et Guds barn»
med et liv til hans ære! Bestemt til en
evig arv av velsignelse høyt over alt av
denne verdens rikdom og velstand!
Bestemt til å ha «en annen ånd»
som et forskudd på et evig liv i en
fullkommen verden. Vi mangler ord
for å beskrive den.
Over den meningsløse menneskelige
virkelighet, har Gud gitt en meningsfylt
visjon som skulle forkynnes for
alle mennesker. Alle de vanskelige
spørsmålene har fått sitt endelige
svar i Kristus.
«Utvelgelse og tro hører sammen.
Derfor tro – og du blir klar over at du er
utvalgt!»
Det handler om din egenverdi – som
sant menneske.
Les Ef 1,1-14; 1 Tim 1-6.
Det gode budskap – 25 og 50 år siden
Festlig 50-årsjubileum i Rygge
Lørdag 21. november var dagen for feiring av 90
års-jubileet for Den Frie Evangeliske Forsamling
i Rygge. Festen startet kl. 17 og venner fra fjern og
nær var innbudt.
Det er virkelig fest når Guds folk samles til slike
anledninger: vakkert dekkede border, lokalet (bedehuset)
pyntet med blomster – ikke minst unge og eldre i sin beste
stas. Stemningen er en blanding av glede og forventning,
kanskje litt spenning. I dag er det virkelig noe ekstra.
Menigheten i Rygge er av de lykkelige med en del unge
familier, til dels nyfrelste. Finn Arne Lauvås og Randi
Filtvedt har i november hatt en god tid og noen har kommet
over på Herrens side. Dåp har det vært flere ganger.
En feststemt
forsamling i
menigheten
– dere kjenner
sikkert flere
av dem.
Misjonsutstillingen- en viktig informator
for DFEFs misjonsarbeid
Kort rapport fra arbeidet ved misjonsutstillingens
leder Magnus Bjerkeng
I 1987 besøkte Misjonsutstillingen 9 menigheter: Saron,
Sævelandsvik, -Betania, Nedstrand, -Salem, Mandal,
-Klippen, Vedavågen, Menigheten, Kopervik, -Salem,
Mjøndalen, Kristi Menighet, Fredrikstad, -Betel, Ski og
Eben Eser, Verdalen.
I tillegg til menighetens tilhørige har 2280 elever og lærere
fått informasjon om De Frie Evangeliske Forsamlingers
misjonsarbeid og om misjonen generelt. Interessen har
vært god og såkornet – Guds Ord, er hundre prosent
spiredyktig. Lovet være høstens Herre.
Frode Sunnhordvik
forteller om Swaziland
til barn i Kristi
Menighet, Fredrikstad.
e
Ol j e f r a
re p t a s k r u
kk
Sa
Et fast holdepunkt
Mye i livet er
omskiftelig. Iblant
kan man trenge
noen faste, opptrukne linjer med
klare grenser. Ved en anledning fant
svigerfar og svigersønn Laban og
Jakob dette nødvendig.
Laban hadde på mange måter opptrådt
svikefullt overfor Jakob. Jakob var
forelsket i Rakel og måtte betale
brudeprisen ved å jobbe for Laban i
syv år. Da tiden kom at de skulle gifte
seg, ga Laban ham søsteren Lea. Om
Jakob var bedugget etter bryllupets
festligheter vet vi ikke, men han
oppdaget ikke hvem han gikk til sengs
med før på morgenen. Han gikk i rette
med Laban og ble lovet å få Rakel hvis
han jobbet i syv år til. Da brudeprisen
på 14 år var betalt tilbød Laban ham å
fortsette i gjeterjobben med en del av
avkommet som lønn. En tid flekkete
avkom, en tid stripete, en tid droplete
– det Laban trodde det ville bli født
minst av. Dyr som ble stjålet eller
revet i hjel i Labans flokk, måtte Jakob
erstatte av sine dyr. Men Gud velsignet
Jakob. Småfeet fikk flekkete, stripete
og droplete avkom i mengde etter det
Laban hadde bestemt som Jakobs
lønn. Ti ganger forandret Laban
Jakobs lønn. Likevel gikk han forbi
Laban i rikdom og velstand.
Laban ble sur og skulte mot Jakob.
Men Jakob var en luring. Han snek seg
bort med sine koner, barn og alt sitt
gods.
Det gikk tre dager før Laban oppdaget
forsvinningen og syv nye dager før
han klarte å ta ham igjen. Der ble det
munnhuggeri. Men de endte med å
opprette en pakt.
Jakobs folk og Labans folk reiste
sammen en støtte og en steinrøys. De
sa at støtten og røysen skulle være
vitne om at ingen av dem skulle gå
forbi dette stedet, mot den andre,
med ondt i sinne. Så holdt de måltid
sammen.
Det kunne nok mange ganger være
godt for oss også å ha en fast støtte
i livet som dannet en grense vi ikke
skulle overskride. Riktignok har vi
en samvittighet som veileder oss i
de daglige avgjørelser. Dessverre
finnes det utallige eksempler på at
samvittighetens grenser sklir i forhold
til personlige behov. Det kan være
Kjære D. G.
Budskaps lesere
Vil nå sende dere alle
der hjemme en nyttårs hilsen her fra
Mahamba. Mahamba er for de aller
fleste der hjemme et ukjent sted, men
jeg håper at gjennom D.G.B. dere skal
bli kjent med stedet.
Som dere alle har sett i bladet så har
jeg giftet meg. Min mann, som er
misjonslege og arbeider på Mahamba
Methodist Hospital, har også hjulpet
oss på Edwaleni Klinikk i over 1,5 år.
Vi i vår misjon er takknemlige for den
hjelp vi har fått.
…
Kjærlig hilsen
Kjellaug og Walter Laufer.
Mabamba Methodist Hospital
P.O. Mabamba, Swaziland
i økonomiske saker, ved nasking,
selv ved menneskelig misbruk kan
samvittighetens grense ha blitt
skjøvet så langt at man oppfatter det
som helt greit.
De ti bud – skrevet i stein – kan være
en slik støtte i vårt liv. De kan stå som
en støtte og stilltiende overvåke hver
enkelt av oss: Du skal, du skal ikke…
En død steinstøtte og en taus steinrøys
bevitnet at både Laban og Jakob holdt
pakten de opprettet så lenge de levde.
Denne røysen skal
være vitne, og støtten
skal være vitne: Jeg
skal ikke passere
denne røysen på vei
mot deg, og du skal
ikke passere røysen
eller støtten på vei
mot meg for å gjøre
noe ondt
(1 Mos 32,52).
Vinterferie og
Bibelstudium
***
Det ser ut til at ekteparet Laufer og
misjonærene der ute har funnet en
grei ordning og vi er takknemlig for
at arbeidet ved klinikkene på denne
måte fortsettes som før.
Av brevet ser vi også at Str. Laufer (før
Str. Gamst) ikke lenger trenger å få sitt
underhold gjennom vår misjon, men
hun ser gjerne at det sendes midler til
klinikkarbeidet fortsatt.
Fra 18.–23. februar vil det
bli avholdt et bibelstudium
ledet av finske og svenske
forkynnere for svensk ungdom
fra Ørebromisjonen. Pris fra
kr. 12–14 pr. døgn. Herlig skiog skøyteterreng. Vi ønsker
også norske ungdommer vel­
kommen.
ESRA HVILEHJEM, Kapp,
Signe Taranger
Toten
NR 2 2013
7
Fra jødedom til kristendom - Del 1:5
Hva er jødedom?
Av Steinar Slotten
I dette studiet skal vi se på hvordan kristendommen vokste frem i
den første tiden. Undertittelen er fra jødedom til kristendom. Dette
understreker det faktum at kristendommen vokste ut av jødedommen.
J
ødedommen er bakgrunnsteppe for hele Bibelen, og
utgangspunktet for den
første menighet. Når vi leser
Det nye testamente (NT) er
Matteusevangeliet et godt
eksempel på nettopp dette. Her ser vi
tydelig at evangeliet om Jesus Kristus,
Guds sønn, ledes ut fra Det gamle
testamente og vi ser Guds løfter til det
jødiske folk.
På mange måter kan vi sette
likhetstegn mellom jødedommen og
jødenes historie. De første kristnes
store utfordring ble derfor først og
fremst hvordan de skulle definere
seg selv i forhold til jødedommen.
Hvordan skulle de avgrense seg i
forhold til de jødene som ikke delte
troen på Jesus som Messias? De
første kristne var jo fortsatt jøder.
Jødedommen var allerede oppsplittet
i forskjellige retninger og partier før
de Jesus-troende kom på banen. For
de første kristne var det ikke bare
at kristendommen måtte definere
seg i forhold til jødedommen. Det
er riktigere å si at de Jesus-troende
jødene måtte definere seg i forhold
til saddukeere, fariseere, essenere,
seloter, andre grupper, og flertallet av
ikke-troende jøder.
Hva er jødedom?
Jødedommen som religion er tett
knyttet til det jødiske folks historie. Det
8
februar 2013
hele begynte med det løfte Abraham
fikk. Da han omsider hadde fått den
sønnen han var lovt, åpenbarte Herren
seg igjen for ham og de opprettet en
pakt (1 Mos 17,1f).
Derfor sier jødene at deres religion
er et resultat av en avtale, en pakt,
som ble inngått mellom Gud og det
jødiske folk. Denne pakten fornyet
Gud med jødene på Sinai ved Moses
(2 Mos 19,6).
Hva menes med at jødene er «det
utvalgte folk»? De var etterkommere
av Abraham, Isak og Jakob, de store
skikkelser som var de første til å ta
avstand fra hedenskapet og erkjenne
at det kun finnes én Gud. Dermed
ble israelittene, som arvtakere fra
forfedrene, best egnet til å motta
overleveringen. Da folket stod samlet
ved Sinai fjell, ble det religiøse knyttet
til det nasjonale i utformingen av det
første bud: «Jeg er Herren din Gud»,
på den ene side og «som har ført deg
ut av Egyptens land», på den annen.
Derved kombineres proklamasjonen
av Guds eksistens og av Israels status
som fri nasjon.
Senere går de religiøse og nasjonale
seire i ett, hva enten de ble vunnet
under Moses eller Josva, under
domm­erne og kong David, eller under
makkabeerne. På samme måte blir
første og annet tempels fall i like
høy grad nasjonale som religiøse
katastrofer.
En livsstil
Ordet «jøde» kan angi både tilhørighet
til et folk (etnisitet) og tilhørighet til
en religion. I de fleste tilfeller angir
det begge deler. I Det mosaiske
trossamfunns egen forklaring frem­
kommer det tydelig at det er likhets­
tegn mellom å være en sann jøde
og jødedom. Folk og religion er
uatskillelig knyttet sammen. Dette er
et forhold som skulle vise seg å bli en
utfordring i den første menighets tid
(noe vi kommer tilbake til).
Det er viktig å forstå at jødedommen
som religion har utviklet seg over tid.
I begynnelsen fremgår det tydelig at
det var folket som var i fokus. De skulle
ikke blande seg med andre folkeslag,
noe som betød at de ikke skulle gifte
seg med ikke-jøder. Herren ber Moses
å pålegge folket dette og minne dem
om hvem de er (5 Mos 7,6; 2 Mos
29,45).
Jødene levde blant mange folkeslag,
og hvert av dem hadde guder. Spesielt
igjennom kongetiden er nettopp dette
jødenes store utfordring. Den mest
kjente konfrontasjonen var det Elias
som stod for da han utfordret Ba’als
og Astartes profeter på Karmel fjell
(1 Kong 18). En viktig del av jødenes
tilbedelse av den ene Gud, Jahvé, var
tempeltjenesten. Tabernakelet, og
senere tempelet, ble selve symbolet
på Guds nærvær blant sitt folk (2 Mos
25,8).
Men igh etsliv
Et folk uten land
År 587 f.kr. vil for alltid stå
som en merkedag i jødenes
historie.
Da
mistet
de
råderetten over landområdet
Gud hadde gitt dem, stedet
hvor løftene var knyttet til.
Ved bortførelsen til Babylon
mistet de også muligheten
til å utøve tempeltjenesten.
Jødene ble nå blandet med
andre hedningefolk.
Flere
partier
innen
jødedommen
Jødedommen var tradisjonelt
knyttet
til
nedtegnelsen
av loven og skriftene, kalt
Toraen. Likevel oppstod det
forskjellige
partier
blant
rabbinerne. De mest kjente
partiene fra NT er antagelig
saddukeerne og fariseerne.
gjorde sitt til at fariseerne
ble mer delaktig i vanlige
jøders
hverdagsproblemer.
Mange
rabbinere
hadde
egen
undervisning
for
yrkesgrupper og folk flest. De
fikk ofte ledende posisjoner i
samfunnet.
Esseere
Esseerne var på mange måter
fariseernes rake motsetning.
De var av prestefamilier og
isolerte seg i egne klostre. I
rene mannssamfunn vektla
de rituell renhet. Esseerne
bestrebet seg på å leve rent
og hellig, etter Moseloven,
inntil Gud selv ville gripe inn i
Jerusalem.
Selotene
Fariseere
Selotene hadde mest til
felles
med
fariseerne.
Alle de forskjellige partier
og grupper som her er
nevnt levde i en Messiasforventning. Selotene skilte
seg likevel ut gjennom sin
aktive motstandskamp. De
hevdet at det var Guds vilje å
kjempe militært for å frigjøre
Jerusalem. De gjorde mange
forsøk, mest kjent er det
som for ettertiden kalles den
jødisk-romerske krig i år 66-70
e.kr.
Navnet
betyr
muligens
«de som skiller seg ut» og
har sammenheng med de
gamle hasîdîm, «de lojale»,
åndelige
etterkommere
etter de skriftlærde på Esras
tid. Fariseerne fremhevet
betydningen av de muntlige
lovfortolkningene, som var
gitt igjennom årenes løp. I
denne muntlige tradisjonen
sidestilte de Talmud med den
skriftlige Toraen (Bibelen).
Disse
lovfortolkningene
Hva så med de jødene som
kom til troen på Jesus som
Kristus (gresk for Messias;
Herrens salvede), var de
fortsatt å regne som jøder?
Var dette bare et nytt parti
innen jødedommen eller
var det noe annet? Dette
spørsmålet ble stilt blant
jødene,
romerne og av de kristne selv.
Dette skal vi se nærmere på
neste gang.
Saddukeere
Gjennom
øverstepresten
Sadok regnet saddukeerne
sine aner tilbake til kong
Salomos tid. De ble derfor
sett på som en aristokratisk
overklasse. De anerkjente
ikke Talmud som likeverdig
den skriftlige loven. Dette
førte til at de også avviste
spørsmål som ikke var nedfelt
i Moseloven.
En potteplantemenighet?
Jeg tror kanskje nordmenn er de i verden
som har mest erfaring på potteplanter. Vi
elsker å fylle stuen vår med blomster. Vi
setter de i fine potteskjulere og dekorerer
stuen med blomster av alle slag. Vi vanner
og snur på de så de får litt sol på begge sider,
og plukker av det som visner og dør. Slik har
vi alltid fine og grønne planter.
Fordelen med å sette de i potter er at vi
kontrollerer de.
De får ikke blitt for store siden pottestørrelsen
bestemmer hvor store de kan vokse seg.
De sprer seg heller ikke i stuen. Aldri har
vel en potteplante blitt til flere uten at vi har
klippet avleggere av den. Det skjer bare ikke.
Våre potteplanter står der til pynt og vi er
eksperter på å vedlikeholde dem. Vel, i alle
fall noen av oss.
Er det slik vi vedlikeholder vår menighet? Vi
gir den god plass. Vi steller den så den alltid
ser pen og pyntelig ut. Vi gir den en flott
potteskjuler, men gir vi den virkelig de rette
vekstvilkårene? Er det rom for at den kan
vokse seg større? Har den nok jord? Og ikke
minst, får den mulighet til å formere seg?
Jeg husker jeg blant annet trodde
julestjerner var små søte blomster, helt til
jeg kom til Mexico og så at de var enorme
busker om de fikk lov til å vokse. Om de fikk
lov til å være i sitt element.
Det er Gud som gir vekst står det. Men hva
hjelper det om vi begrenser mulighetene
for vekst ved å kontrollere veksten inn i en
menneskeskapt form og tradisjon? Hvilken
vekst blir det når vi setter oss øverst og
bestemmer hvor og når og på hvilken måte
denne veksten skal skje? Vår oppgave
for at det skal bli vekst, er å sørge for at
vekstvilkårene blir opprettholdt. Når de er til
stede sørger Gud for vekst.
Slik jeg leser Bibelen er det en åndelig lov
som trer i virksomhet når vekstvilkårene
er der. Da blir det vekst. Det er rett og slett
uunngåelig.
Rose Høiland
SBI ressursteam
NR 2 2013
9
Julamessa
på Eben Eser, Stord
Lørdag 24. november
2012 samlast me igjen til
julamessa på Eben Eser,
Fredheim. Det er det
15. året på rad at denne
vert arrangert.
Tekst og foto: Snefrid Vikanes
Messa opna klokka 11, men allereie frå
10.45 kom det mange ivrige damer,
som ville kjøpa ferske smultringer,
julabrød, nordlandskaker og lefser.
Undertegna såg nesten eit snev av
panikk hos kjøparane, i tilfelle utselde
varer. Handelen gjekk unna som
«varmt hvetebrød» på ei lita stund.
På forhand har eldsjeler samla inn
ein god del gevinstar. Det har tidligare
vore laga ein god del handarbeid, som
det ikkje har vore så stor omsetnad på.
Å sitja på butikkar og selja lodd har og
vore praktisert, men det har ein gått
vekk frå no.
10
februar 2013
Det har ikkje vore tradisjon innan dei
frie med fest og basar, så det å sitja
og selja lodd på Rema 1000, Kiwi og
andre stadar, var ein god bøygd for
ein del av eldsjelene rundt dette. I dei
seinare åra er ein gått bort frå å sitja
ute å selja lodd, men det vert laga til
loddbøker.
Samlar til misjon
Søstermisjonen i menigheten har i alle
år samla inn pengar til «Nytt livs lys»
i Japan. Då Geirr Standal skulle reisa
ut for første gang, var menigheten på
Stord, den første som hadde ønske
om å støtta han økonomisk.
Første tysdag i månaden vert det
arrangert eldretreff, her er det åresal
og all inntekt på det, går til «Nytt håp»
i Brasil, mellom 3000 og 4000 kroner.
All inntekt som kjem inn på messa går
direkte til Nytt livs lys i Japan og Nytt
håp i Brasil.
Programmet for dagen var som følgje:
Åresal, informasjon frå Brasil og Kina,
nytt åresal, andakt med musikk- og
sanginnslag, sal av graut og vafler, nytt
åresal, hovudtrekning av loddbøkene.
Åresal:
Mange var spente då
gevinstar til åresalet vert trekt.
Misjonsinfo
Dagen vart opna med sången «Navnet
Jesus blekner aldri». Vidare fekk me
god informasjon av Inge Hamre, som
Musikantar: Med ulike instrumentar
spela Sara Rachel, Esther Andrea, Linda
Sophie og Gjermund Johnsen for oss.
har reist til Hong Kong og Kina,
som bibelbærar. Dei opplevde
i oktober at tollarane stoppa
fleire folk og ventetida på å få
passet igjen, kunne ta opp til
tre timer. Inge oppfordra til å
gi midlar til biblar. Inge heldt
og dagens andakt, henta frå
2. Johannes brev.
Grethe Gravdal informerte frå
Brasil og Nytt håp. Der ynskjer
dei å utvide tilbodet og kunne
ta imot fleire born.
Ekstra kjekt i år, var at me
hadde med oss to tidlegare
misjonærpar, som har jobba
ut frå Nytt livs lys. Det var Ada
og Harald Elvegård og Marit
og Erik Laukhammer. Sjølv
om dei no bur i Norge ligg nok
Japan og bibeltrykkeriet nært
til deira hjarta.
Åresal og auksjon
Kvart år er det stort enga­
sjement rundt åresalet. Alltid
lika spanande å sjå om ein
vinn noko. I år prøvde me oss
òg på auksjon av to kranse‑
kaker. Talette Lidal (svigerinne
av Roald Lidal) hadde laga
to kransekaker. Dei vart auk­
sjonert bort for 300 og 400
kroner.
Frelst og rusfri
Tom Martin Nyberg ble frelst og
rusfri da elever fra Kraftskolen
SBI evangeliserte Hammerfest.
Tekst og foto: Rose Høiland
Tom Martin Nyberg (21) fra
Hammerfest kommer ikke fra et
kristent hjem. Der var kirken et sted
man gikk om det var bryllup eller
barnedåp. Han hadde overhodet
ingen planer eller tanker om å skulle
bli kristen.
Men det var for noen måneder siden.
I dag er han elev på Kraftskolen SBI.
– Plutselig er jeg her, forteller han.
– Det er helt utrolig og veldig uventet.
En gjeng med tullinger
Forandringen kom i løpet av noen få
dager. Tjenestelinjen fra Kraftskolen
SBI kom til Filadelfia, Hammerfest.
Der gikk de på evangelisering og kom
også innom ungdomsklubben hvor
Tom Martin var på jobb.
– Rektor Reidar Gamst og noen av
elevene kom i kontakt med meg og
snakket med meg. Først tenkte jeg at
dette var en gjeng tullinger. Tenk at
folk kan bli så hjernevasket av slik tull!
– Men så feil jeg tok! Elevene Sindre
og Carina snakket med meg og
fortalte om hvordan de ble frelst. Det
satte tankene i gang.
Snudd på hodet
I tåka: Omgitt av damp står tre glade
kjøkkenpiker.
Frelst i Hammerfest:
Tom Martin ble en ny person da han ble frelst.
– Jeg skjønte plutselig at jeg trengte
å bli reddet. Jeg hadde snakket før
med mange og det fantes så mye rart.
Jehovas vitner kom på døren og da
kunne jeg godt snakke med dem. Men
dette var noe helt annet.
– Jeg herja mye. Stoff og alkohol var
et problem. Miljøet jeg befant meg
i var dårlig og farlig. Det skjønte jeg.
Jeg kjente jeg måtte bort fra det før
det gikk for langt.
– Reidar utfordret meg på møtet
samme kveld etter at jeg snakket
med Sindre og Carina. Han spurte
om jeg ville bli frelst. Da var jeg blitt
overbevist om at dette trengte jeg.
– Etter at jeg tok imot Jesus, ble jeg
søkkvåt av svette. Jeg kjente det
som om alt jeg hadde gjort feil ble
vasket ut av meg. Jeg ble renset.
Den tunge byrden jeg hadde over
skuldrene forsvant. Skuldrene mine
datt ned. Jeg kjente meg så lett, som
en ny person der og da.
Rett på bibelskole
– Dagen etterpå var jeg hele dagen på
Filadelfia sammen med elevene. På
møtet den kvelden ble jeg fylt med
Den hellige ånd. En sterk glede og
kraft bare smalt inn i meg. Jeg kjente
meg virkelig oppfrisket, rett og slett
piggere.
– Allerede før jeg ble frelst snakket
jeg masse med Reidar om bibelskole,
hva det var og hele opplegget. Jeg
takket faktisk ja til å komme før jeg
ble frelst. Rett og slett fordi jeg ville
bort fra rusen og det miljøet jeg var i.
Hvorfor ikke? Jeg hadde jo ikke noe å
tape, tenkte jeg.
Tom Martin forteller at etter han har
blitt frelst har Gud gitt han styrke og
han har vært fri fra rus. Den lille tiden
han har vært på SBI har vært helt
fantastisk. Mye har hendt.
– På bønnekonferansen fikk jeg
forberedt meg og vitnet om hva Jesus
har gjort i livet mitt. Nå ønsker jeg
bare at hele Norge skal bli frelst, ikke
minst Hammerfest, avslutter han.
NR 2 2013
11
Folk blir frelst –
er vi i stand til å
følge dem opp?
Tanker rundt behovet for
oppfølging av nye kristne
Tekst: Rose Høiland
Å bli frelst er lett, burde man tro.
Frelsen er gitt oss, gratis, idet vi tar
imot Jesus. Men så blir noen frelst,
og de uteblir fra menigheten. Vi
tenker at om dette var en sann og ekte
omvendelse, ville de kommet.
Slik sett har jeg møtt sulteforede
kristne, som fremdeles lever på det
de opplevde da de ble frelst for 40
år siden. Etter det har det vært lite
utvikling, og nå forventer de at alle
nye burde klare det samme slik at de
kan bevise sin tro og overgivelse.
Tidene har endret seg de siste tiårene.
Å bli frelst før var ikke så fjernt og
tåpelig som folk oppfatter det i dag.
Samfunnet hadde til dels et kristent
moralsyn. I dag er det å omvende seg
til kristen tro og lære en vridning på
360 grader.
Idet du tar imot Jesus, er det ikke nok
med at du kommer til tro på Jesus.
Hele ditt indre blir snudd på hodet.
Alt du har tenkt og ment og gjort
frem til det øyeblikket, blir revet fra
deg. Det er et indre Big Bang idet du
forstår at det faktisk er sant at Gud
skapte verden, og evolusjonen er feil.
At menneskenes fremskritt på jorden
ikke nødvendigvis er noen fremskritt,
men et opprør mot en levende Gud.
Plutselig er det mange ting med livet
ditt som Jesus renser deg fra, og du
står der og tråkker i ting som nå er
blitt syndig for deg. Samboerskapet.
Alkoholen. Røyken. Pengebruken.
Egoismen. Ting du nå bare vil ut av.
Du oppdager at det handler om et liv
også etter døden. Du ser alle de du
bryr deg om, på vei mot fortapelse.
Livet slik du levde det, er ikke lenger
ditt. Du lever for å behage Gud.
Kjære venner! Det å ta imot Jesus er
faktisk mer problematisk enn det vi
ofte fremstiller det. – Kom til Jesus!
Bli lykkelig, sier vi.
For mange betyr det å bli frelst at
en møter problemer og utfordringer
man aldri hadde forestilt deg. Jeg
møtte nettopp en ny kristen på flyet.
Hun ble frelst for et år siden. Hun
fortalte at det var det vanskeligste
året hun hadde hatt. Valget hadde
kostet. Familien forstod det ikke.
Utdannelsen
som
glassblåser
betydde plutselig ingenting. Hun
kjente at hun måtte jobbe med
mennesker, og bli sykepleier. Uten
husfellesskapet hun var blitt med i,
hadde det vært omtrent umulig. Med
stjerner i øynene, snakket hun om sin
nye kristne familie.
Vekkelse er på vei. Folk vil bli
frelst. Hvordan skal vi møte de
som kommer? Et lite søndagsmøte
dekker ikke de behovene de har. De
trenger undervisning, veiledning, og
oppmuntring. De trenger støtte og
hjelp. Mest av alt må de bli møtt med
omsorg, kjærlighet, og forståelse. Vi
må ta oss tid til dem slik at de kan bli
sterke troende som kan være med å
bringe vekkelsen videre.
Er vi klare for denne oppgaven?
Fredelige sanger med eksotiske instrumenter
I fred og frihet heter en cd som Synnøve Grøtteland Helland
har gitt ut sammen med Liv Valbjørg Bakke. Materialet til
sangene er hentet fra diktbøker av Halldis Reigstad samt
et par av Kjellaug Marie Bakke og ett av Marta Jordebrekk.
Synnøve Grøtteland Helland har satt tone til diktene.
– Diktbøkene er ofte med i tur-sekken. Inspirert av
storslått natur kommer de fleste melodiene ute i
stillheten, forteller Synnøve Grøtteland Helland på
telefon.
Med vevre, nesten skjelvende stemmer synger de
to kvinnene om å være i trygge hender, om stillhet,
tillit og miskunnhet. De synger om Guds hage, om det
stille suset og Jærens værslitte tre. De sier de ønsker
å formidle fred og frihet, som også er cd-ens tittel.
Et hefte følger med cd-en som cover. Der står alle
diktene sammen med flotte naturbilder, tatt av
Synnøve Grøtteland Helland.
Originalt er det at de har fått med en rekke eksotiske
instrumenter i tillegg til trommer, gitar og bass: Dobro,
12
februar 2013
weisenborn, lap steel, wurlitzer, mellotron og domra, for å
nevne noen utenom det vanlige.
For dem som liker sødmefylt musikk og sang er dette en
cd med 17 sanger som formidler ro og fred.
O.S.
I fred og frihet
Produsent:
Gunnar Tønnesen.
Liv Valbjørg Bakke og
Synnøve Grøtteland.
Helland.
Eget forlag.
synnoveg @online.no
Joseph Akinyele:
Mitt
vitnesbyrd
Jeg ble født søndag 9. januar 1972 i
en anglikansk kirke i Kaduna, Nigeria.
Mine foreldre var begge aktive i
menigheten. I denne anglikanske
menigheten vokste jeg opp.
Som 9-åring stod jeg ofte og
iakttok organisten som tråkket
på pumpeorgelet. Å stå der var
mer spennende enn å være på
søndagsskolen. Jeg drømte at jeg
ledet et lovsangsteam, selv om det
var et kor. Et kall skulle begynne å ta
form.
Den anglikanske kirken i Nigeria er
Nigerias statskirke og en mellomting
mellom protestantisk og katolsk
menighet. Her stod tradisjonene
sentralt og først som tenåring, da jeg
gikk på videregående, fikk jeg kontakt
med andre kristne. Jeg så en rekke
unge på min egen alder som sang
sanger. Det var de samme sangene
jeg kjente fra menigheten, men
det var noe annerledes. De mente
det de sang. Det vekket interessen.
Senere den kvelden ble jeg med
dem og så på filmen «En pilegrims
vandring» basert på John Bunyans
bok. Etter denne hendelsen dro jeg
hjem og fortalte pastoren om mine
opplevelser. Entusiastisk foreslo jeg
at vi burde ha både trommer og elgitar med i musikken. Pastoren mente
at slike ting kom fra djevelen og sa nei.
Jeg følte meg veldig forvirret. Jeg
trodde på pastoren, men samtidig
hadde det jeg hadde sett, vært
virkelig.
Jeg dro tilbake til skolen, og dit kom en
pastor som prekte livet mitt. «Om du
Joseph Akinyele
underviser i dag på Kraftskolen SBI.
Foto: Oddwin Solvoll
er født på en søndag, om dine foreldre
er eldstebrødre i menigheten, så gjør
det deg ikke til en kristen!» Der og
da forstod jeg at jeg måtte ha Jesus i
hjertet og var blant de første som gikk
frem.
Etter at lysene var slukket klokken 22
på internatskolen samme kveld jeg
tok imot Jesus, snek jeg meg ut. Jeg
måtte takke for den freden jeg kjente.
Takknemligheten var så stor at jeg
måtte uttrykke den. Mens jeg takket
begynte jeg å si ord jeg ikke forstod.
Det skremte meg først, siden jeg ikke
visste hva det var, men så fortsatte
jeg. Den natten i 1986 ble jeg fylt med
kraft og ild. Gud begynte siden å tale
til meg om kallet gjennom drømmer.
Den første drømmen kom i 1992. Jeg
så kallet mitt helt klart. I en drøm
så jeg at jeg prekte for hundrevis av
hvite mennesker. Frem til da hadde
jeg hatt lite kontakt med utlendinger
derfor forstod jeg ikke drømmen og
ignorerte den. I 1994 kom den samme
drømmen på nytt. Jeg forkynte i hvite
forsamlinger, men jeg så også at jeg
reiste. Det var ikke Afrika. En stemme
sa: «Du skal jobbe med det folket
jeg sender deg til. De er ikke ditt folk
men de skal bli ditt folk.» For tredje
gang gjentok drømmen seg i 1996. Da
visste jeg at jeg var kalt.
Siden den gang har jeg hatt mange
åpenbaringer, syner og profetisk
tiltale fra Herren, og fra mange av
hans tjenere, både norske og fra
utlandet.
Joseph Akinyele
Anbefaling
Misjons- og hjemmeutvalget
har på sitt møte 22. oktober
2012 behandlet menigheten
Oasens anbefaling av Joseph
Akinyele som forkynner
innen DFEF. MHU er glad for
å kunne tiltre denne anbe‑
falingen og ønsker Joseph
Akinyele velkommen som
forkynner innen vår sammenheng. Joseph har allerede
gjort seg bemerket ved sin
aktive deltakelse i våre felles
fora, både med undervisning
og sang. Vi oppfordrer DFEFs
menigheter om å åpne sine
dører for Joseph Akinyeles
tjeneste.
Med vennlig hilsen
Bjørn S. Olsen
NR 2 2013
13
For mange er nok en av talerne på Forkynner- og lederkonferansen, Per Gisselsson, en ukjent person. Vi bringer her en
presentasjon av denne energiske og utradisjonelle forkynneren. Red.
Per Gisselsson:
Gud tatoverte
unådde i hjertet
På motorsykkeltur i
Etiopia skjedde noe i hans
indre. Det var som om
Gud tatoverte de unådde
folkegruppene i hjertet til
Per Gisselsson.
Per kommer fra byen Gävle. Han ble
frelst i slutten av tenårene. Da forlot
han en kriminell løpebane og tok livet
med Jesus på alvor. Etter ti måneder
på bibelskole og misjonsteam kom
Per tilbake til Gävle og startet et raskt
voksende
ungdomsarbeid som vant mange
tenåringer for Jesus.
På en motorsykkeltur i Etiopia hvor
han, sammen med noen andre, ville
ta evangeliet til helt unådde områder,
skjedde noe i hans indre. Det var
som om Gud tatoverte de unådde
folkegruppene i hjertet hans. I dag
er dette hans og Marielles drøm og
lidenskap; å nå de unådde og gjøre
disipler.
Etter å ha giftet seg med Marielle og
jobbet sammen i SOS i flere år, var det
tid for
ekteparet Gisslesson å flytte til
misjonsmarken. Året var 2007, og
paret hadde to
sønner. De flyttet til Khon Kaen,
Thailand, for å grunnlegge en base
for arbeidet. Thailand var veldig
annerledes. Et høyteknologisk og
moderne land der nesten ingen visste
om Gud. Folk ble frelst og fem år
senere hadde de plantet en SOS-Kirke
i Khon Kaen og SOS fengsels-Kirken
samme sted. De har også startet en
bibelskole og en ledertreningsskole.
Arbeidet ledes nå av et nasjonalt
pastorpar.
– Vi forlot Khon Kaen med en dypere
lidenskap for Jesus og for de unådde
folkegruppene, sier Marielle.
Tøffing:
Da Per Gisselsson i slutten av
tenårene ble frelst, forlot han sitt kriminelle liv og
brenner nå for å gi evangeliet til unådde.
Foto: SOS-Kirken
Marielle og Per Gisselsson bor nå i
Stockholm. De er veldig engasjerte i
arbeidet og spente på hva framtiden
vil bringe.
– Livet er flott! Gud har store planer
for fremtiden og vi er så beæret over å
jobbe med SOS-Kirken, avslutter Per.
Forkynner- og lederkonferansen 2013 på Oven 14.–16. februar
Program
Torsdag
Kl. 13:00 Bønn og Lovsangsdag Brødsbrytelse - Faste Mulighet for samtale Bønnestasjoner
Kl. 17:00 Pause og registrering
Kl. 18:00 Kveldsmat
Kl. 19:30 Velkomstmøte med
Dennis Greenidge
Fredag
Kl. 10:00 Bønn og lovsang
Kl. 10:30 Informasjon fra MHU/
Samtale
Kl. 13:00 Middag
Kl. 14:30 Workshop “Visjon for
Norge” Innledning
ved D. Greenidge
Kl. 18:00 Kveldsmat
Kl. 19:30 Møte. Dennis
Greenidge taler
Menighetsmusikken
fra Betania, Rygge
synger
Lørdag
Kl. 10:00 Bønn og lovsang
Kl. 10:30 Undervisning
Tema: “Gud satte i menigheten” ved Nsongo Mfumu
A.K. Samtale i grupper om dette tema etterpå
KL. 14:30Undervisning
Tema: “Menighetens funksjon i samfunnet” ved Per
Gisselsson
KL. 17:00 Pause
Kl. 17:30 Kveldsmat
Kl. 19:00 Møte. Per Gisselsson taler Lovsangskoret fra
Sannhetens Ord Bibelsenter, Slemmestad
Korsang: I avslutningsmøtet synger lovsangskoret fra
Sannhetens ord fra Slemmestad.
menneskeverd
Kjemper for
mangfold
Forfatter Thorvald Steen fikk i januar tildelt Menneskeverds
Livsvernpris 2013.
– Jeg ble gledelig overrasket og synes det er veldig
hyggelig, sier Thorvald Steen om tildelingen av prisen.
Muskelsyk: Thorvald Steen ser det som en
stor ære å få tildelt Livsvernprisen 2013.
Foto: Oktober forlag
Forkynner
Per Gisselsson
SOS Church
Stockholm,
Sverige
Per er pastor i SOS
Church i Stockholm
og
en
nær
medarbeider
av
Johannes Amritzer. Han har, sammen
med sin kone Marielle, vært mi­sjonær
i Thailand, hvor han drev menighets­
ar­
beid og arbeid blant fanger. Han
har et hjerte for menighetsplanting
og misjon.
DFEF støtter organisasjonen Menn­
eske­verd. Den er en norsk organisasjon
som arbeider for å verne om livet fra
befruktning til en naturlig død.
Menneskeverd ble stiftet den 13.
april 2002 som en sammenslåing
av organisasjonene Norsk Pro Vita
og For Livsrett og Menneskeverd,
med ca. 9 500 medlemmer (2010).
Generalsekretær er Liv Kjersti
Skjeggestad Thoresen.
Organisasjonen vektlegger en prof­
esjonell og saklig tilnærming til de
ulike temaene den arbeider med.
Organisasjonen har kontakt med
myndig­
hetene, holder foredrag og
under­viser. Menneskeverd har tro på
holdningsskapende arbeid for å styrke
menneskers positivitet til menneskeverdet. Den har lokale lag og kontaktpersoner over hele landet.
Sårbar
Livsvernprisen deles hvert år ut til
personer, institusjoner eller organisasjoner som har bidratt til å verne
om menneskeverdet og skape håp og
livsmot hos mennesker i sårbare faser
knyttet til begynnelsen eller slutten
av livet.
– Jeg ble gledelig overrasket og synes
det er veldig hyggelig, sier Thorvald
Steen om tildelingen av prisen. Den
internasjonalt anerkjente forfatteren
utfordrer etablerte oppfatninger om
annerledeshet. Selv har Thorvald
Steen en muskelsykdom som hindret
ham i å satse på skihopping, forfatterens tidligere favorittaktivitet. Ellers
har ikke Steen latt seg begrense:
– Både denne prisen og standpunktene
jeg forfekter er viktig å holde frem i en
tid hvor sorteringssamfunnet har blitt
klart tydeligere. Man ser det gjennom
et helt livsløp. Det er enklere å velge
vekk fostre, ikke bare Downs men
flere egenartede individer, som de
med diagnose lik min egen.
Steen påpeker at en også kan se
symptomene senere i livsløpet, ved at
unge mennesker med ulike diagnoser
har vanskeligere for å få jobb og at
eldre blir usynliggjort og ses på som
en byrde istedenfor en ressurs.
Verdig vinner
Generalsekretær i Menneskeverd, Liv
Kjersti S. Thoresen gleder seg over å
gi prisen til Steen:
– Thorvald Steen formidler tydelig og
nært. Han tildeles Livsvernprisen for
sitt budskap om menneskers likeverd
og sin evne til å beskrive livets rikdom
uavhengig av sykdomssituasjon. Steen er en aktuell, sterk og verdig
prisvinner.
Forfatteren ser det som en stor ære
å tildeles en pris som tidligere er
gitt til professor Ola Didrik Saugstad,
filmregissør Margreth Olin og
skuespiller Marte Wexelsen Goksøyr.
Prisutdelingen finner sted på Hotel
Bristol mandag 4. februar hvor Olav
Gunnar Ballo deler ut prisen.
NR 2 2013
15
DGB besøker
Fredrikstad
Forstanderparet Unni og Gordon Tobiassen:
Nye landsmenn en
velsignelse for men
Hyrder sammen: I syv år har Unni
og Gordon Tobiassen vært forstanderpar
i Kristi Menighet, Fredrikstad.
Selv med nye medlemmer fra blant annet Iran og Irak, og med en svært Israelfokusert forstander, har man ikke Midtøsten-konflikter i Kristi Menighet, Fredrikstad.
Våre nye landsmenn er en velsignelse for oss, sier Unni og Gordon Tobiassen.
Tekt og foto: Oddwin Solvoll
J
Denne
16
eg har i alle år vært opptatt
av det profetiske ord. Der
er Israel sentral. Løsningen
på den store Midtøstenkonflikten mellom jøder og
arabere er Jesus.
ytringen
kommer
fra
februar 2013
forstanderen i Kristi Menighet (KM),
Gordon Tobiassen. Sammen med sin
kone Unni, som er pastorutdannet
med bachelor i teologi fra Ansgar,
betjener de menigheten i Fredrikstad
med ca. 200 medlemmer.
På invitasjon har Det gode budskap
tatt turen til Fredrikstad for å besøke
Kristi Menighet.
Fred før vekst
Gordon er ansatt i tre kvart stilling i
KM. I en fjerdedel av sin arbeidstid
reiser han for organisasjonen Ordet
og Israel.
I Fredrikstad står de som pastorpar
på syvende året. De opplever en
god tid i menigheten med vekst og
tilstrømming av barn og ungdom.
nigheten
som fotball, sier forstanderen og viser
til FFK (Fredrikstad fotballklubb) som
er i vinden og engasjerer de fleste i
byen, også mange i menigheten.
Tobiassen forteller at enkelte
menigheter i Fredrikstad skyver på
møtetiden når det er hjemmekamper.
Så engasjerte er de ikke i KM.
Satser på barn
– Barne- og ungdomsarbeid er viktig
for kontinuiteten i menigheten, sier
han. – Dette ønsker vi å satse på i enda
større grad enn før. Vi jobber med å
ansette en person i en stillingsprosent
for å gå inn i det voksende barne- og
ungdomsarbeidet. Det er viktig for
menighetens framtid, mener han. KM
er også engasjert i radioarbeid på Radio
Øst hvor de sender opptak fra møte.
Fredag er det innringningsprogram
med forbønn.
Pastortjenesten utfører Gordon i nært
samarbeid med sin kone, Unni.
– Min tjeneste er først og fremst i
møtene. Der har jeg min plass, sier
hun. Hun både forkynner, innleder,
vitner og betjener med forbønn.
– Jeg er nok best på det som har med
inspirasjon å gjøre. Jeg liker å være
nær mennesker og forkynne en til en.
I menigheten er mange av de eldre
omsorgsfulle og kjærlige. De ser deg.
Jeg tror det er derfor innvandrerne
kommer til oss. De har vært rundt i
menighetene i byen, men slår seg til
hos oss, forklarer hun.
Opptatt av kvinner
– Skal man ha vekst i menigheten
må det være fred innad, sier Gordon
og legger til: – Jeg har sett at
motsetninger i menigheter motvirker
vekst.
Forstanderen legger ikke skjul på at
det er på innvandrersiden at veksten
i det vesentligste er. Grunnen mener
han er at folk i menigheten har
engasjert seg og tar kontakt med
innvandrere.
– Vi har mange flotte medarbeidere i
menigheten. Det er viktig med gode
medarbeidere. Det er et være eller
ikke være å ha folk som bryr seg. I
Apostlenes gjerninger står det om
Peter at han stod frem sammen med
de 11. Menighet er lagspill, akkurat
Unni Tobiassen blir ofte invitert til å
forkynne på kvinnesamlinger. Hun
påpeker at kvinner og menn er ulike
med forskjellige behov. Kvinner
trenger å få være for seg selv noen
ganger. De blir mer frie når de er
alene. Da kan de være mer åpne og
ta imot det Gud har for dem, uttrykker
hun.
Når vi utfordrer henne på enkeltes
kvinnesyn og noen skriftsteder, svarer
hun:
– Jeg ser helt klart at Herren har bruk
for kvinner i sitt arbeid. Jeg ser Jesus
kalle kvinner. Ikke alle behøver å være
forkynnere. Vi har ulik utrustning. Det
Paulus skriver om kvinner mener jeg
ble sagt i en svært annerledes kultur.
Da kunne kvinner trampe i gulvet for å
lage støy og kaste sand og støv i luften
når det var noe de var uenige i eller
ikke forstod. Da var det nødvendig å
trekke noen linjer for å bevare roen.
Unni trekker også frem at kvinnelige
misjonærer har stått i store oppgaver.
Dette vet vi om i Norge, likevel har
vi en annen kultur på dette i våre
menigheter.
– Jeg opplever at i min menighet her i
Fredrikstad – og den er kjent for å være
konservativ – ønsker de meg og min
tjeneste velkommen. Kvinner er ofte
fargen og blomsten i menigheten. Jeg
ønsker velkommen at kvinner blir mer
fremtredende i bevegelsen, sier hun
og berømmer De frie venner for å ha
tatt mange steg på den veien.
Utfordringer og velsignelser
Vi spør Gordon om han har et lite
Midtøsten, med store konflikter, i
menigheten, med innvandrere fra
blant annet Iran og Irak, når han er så
Israel-fokusert.
– Det har jeg ikke merket noe til,
svarer han. – Men det er klart at med
nye landsmenn og et multikulturelt
samfunn i menigheten møter
vi utfordringer. Flere har store
personlige vansker. Noen har vært
utsatt for voldtekt, sett nære bli skutt,
er fratatt barn, eller flyktet og forlatt
barna. Alt dette møter deg som
traumer når forholdene rundt deg
roer seg og er trygge. Over halvparten
av ekteskap inngått i undertrykte
samfunn, oppløses når de opplever
friheten i Norge, forklarer han.
– Når vi har sagt ja til å ta oss av
innvandrerne, må vi også møte
utfordringene det medfører. Men
velsignelsene er også store, slår KMpastoren fast før han sier noe mer om
Israel:
– Mange fester mer lit til hva media sier
enn det som står i Bibelen om Israel.
Derfor er det stor uvitenhet på dette
området. Jeg er av de få som løfter
fram det profetiske budskapet. På
mine reiser for Ordet og Israel reiser
jeg minst blant de frie. Jeg opplever
at De frie venner er på retrett i forhold
til det profetiske ord. Men dette er
viktige tegn i tiden. Og løsningen for
fred i Midtøsten er Jesus, slår Gordon
Tobiassen fast.
NR 2 2013
17
DGB besøker
Fredrikstad
På slutten av
1800-tallet og
begynnelsen av
1900 gikk en vekkelse
over deler av Norge.
Menigheter som ble
dannet i kjølvannet av
denne kalte seg Kristi
Menighet.
Bryter brødet: Forstander
Gordon Tobiassen forretter nattverd i den 127 år gamle
menigheten, Kristi Menighet, Fredrikstad. Foto: Oddwin Solvoll
Kristi Menighet
– født i vekkelse
Fellesskapet menighetene imellom
var ikke sterkt nok til at de ble
stående som eget trossamfunn.
Mange gikk derfor inn i eksisterende
kirkesamfunn. Kristi Menighet finnes
i dag bare i Oslo, Fredrikstad og
Halden.
Den første av Kristi Menigheter i
Norge, menigheten i Halden, utviklet
seg fra et luthersk miljø til den i
1880 ble ordnet som en selvstendig
frimenighet.
Om Kristi Menighet i Fredrikstad står
det i bevegelsens organ «De Gamle
Stier» 15. november 1908:
«I 1885 var det fem brødre samlet i
byens utkant i bønn til Gud. Utilfredse
som de var med sin stilling, besluttet
de å løsrive seg fra den bestående
kirkegang og samles i Herrens navn
alene og etterfølge Apostlenes lære
og praksis. Disse brødrene hviler nå i
jordens støv.»
De fem brødrenes samling i 1885
resulterte i den formelle stiftelsen av
Kristi Menighet i 1887. Blant de fem
var fabrikkarbeider Ole Chr. Larsen,
kjøpmann Th. Olsen, Skomaker
Chr. Pedersen og skomaker Ove K.
18
februar 2013
Svensen. Fra 1885-1893 ble møtene
holdt i Storgaten og Tobiasstredet. Imidlertid er forholdene som førte
til dannelsen av Kristi Menighet,
Fredrikstad, noe tilslørt. Det som
er klart, er at Kristi Menighet var
den første forsamling, og i mange
år den eneste, som utelukkende
praktiserte dåp av troende. Når det
gjelder tidspunktet for stiftelsen
av menigheten foreligger det flere,
og
tilsynelatende
motstridende
opplysninger. I Fredrikstad bys historie
heter det:
«På Østsiden virket i begynnelsen av
1880-årene en svensk lekpredikant,
Ellingsen, støttet ved en fyrverker ved
navn Smith. Både Ellingsen, som
opprinnelig var metodist og Smith,
gled over til baptismen. I 1883 hadde
de dannet et «ny-evangelisk» samfunn
som kaltes Christi Menighet, og som
i slutten av 1880 årene bygget eget
forsamlingslokale, Seiersten Bedehus.
Dette solgte de sener til metodistene
og flyttet til Nygaten.» (Menigheten
tilbrakte ca. fem år i Seiersten Bedehus.)
Et annet årstall for KMs opprinnelse
i Fredrikstad finner vi i rektor August
Westerns bok «Fredrikstad 1814-
1914», hvor det står følgende:
«Kristi Menighet ble stiftet i 1887.
To år senere bygget menigheten sitt
første forsamlingshus, kalt Seiersten
Bedehus. Dette ble solgt til metodistene
og Nygaten 7 ble innkjøpt og ombygget.
Dette lokalet var i bruk til 1908, da et
nytt, mer tidsmessig lokale ble bygget
i Nygaten 14.»
Et av redskapene til dannelsen av
Kristi Menigheter i Norge var Justisråd
A. Holck. Han var på denne tiden
utsendt fra kirkesamfunnet «The
Disciples of Christ» i Amerika for å
virke for utbredelsen av apostolisk
menighetsforståelse i Norden.
En
utsending
fra
samme
misjonsselskap,
Niels
Devold
(1852-1920), hadde også stor
innflytelse. «Devold var eldste sønn
av O.A. Devold, som hadde bygget
ullvareindustri i Langevåg. Devoldslekten var Haugianere og aktive i
kristent arbeid» (Kjell Dahlene).
I dag har Kristi Menighet, Fredrikstad,
samarbeid med De frie evangeliske
forsamlinger og regner seg som
knyttet til denne bevegelsen. De har
satt 1885 som oppstartsår for sin 127
år gamle menighet.
Resultat: Pensjonert
professor Kjell Tveter har
studert i fire år før boken
han holder i hånden ble
ferdig.
Professor
hyller skaperverket
Kjell Tveter, professor emeritus i kirurgi og urologi, mener vår
verden er for kompleks til at tilblivelsen kan være tilfeldig. I boken:
«Livet – Skapelse eller tilfeldighet?» hyller han skaperverket.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
– Vi har en stor Gud. Men jeg synes
synd på ham – tror han gråter mye,
sier Kjell Tveter sakte hoderystende.
– Gud har skapt så fin verden for oss,
mens mange mennesker gjør hva de
kan for å redusere Guds allmakt og
krenke Guds hellighet. Det gjør meg
melankolsk og vemodig.
Sammen med sin kone Bjørg bor Kjell
Tveter (75) som sier dette, rett ved
kanalen i Fredrikstad. Daglig mater de
42 svaner som majestetisk siger opp
og ned kanalen midt i byen. Bjørg og
Kjell går jevnlig i Kristi Menighet.
Kjell er professor emeritus i kirurgi og
urologi med nyrer og urinveier som
sitt område. Han er også spesialist på
kreft i prostata. Nå er han pensjonist
og bruker tiden på noe ganske annet.
– Det startet med en tanke jeg fikk under en konfirmasjon. Under middagen
sa jeg noen ord til konfirmanten. Da
han takket etterlyste han litteratur om
innvendinger mot evolusjonslæren.
´Vi som tror på skapelsen har ingen­
ting å vise til,´ sa han. Det ble en utfordring for meg å skrive en bok som
kan være et verktøy for norsk kristenhet.
I fire år har Kjell Tveter sittet inne
på sitt kontor, studert og skrevet.
Resultatet har blitt boken: «Livet –
Skapelse eller tilfeldighet?»
– Jeg ville skrive en bok for skapelsen,
ikke imot noe. Derfor er dette en bok
som hyller skaperverket og ikke en bok
imot Darwin eller evolusjonslæren,
sier Tveter og kaster fram sitt første
argument:
– Det finnes ikke noe primitivt liv.
Selv den enkleste celle vi vet om
er svært kompleks, sier han og tar
fram en bok bak godstolen han sitter
i. Han ganger opp antall sider med
ca. antall ord pr. side og får at boken
består av 75.000 ord og ca. 500.000
bokstaver i en bestemt rekkefølge for
å gi boken mening. Det norske alfabet
består av 29 bokstaver mens «livets
alfabet», som han kaller det, består
av fire «bokstaver» eller kjemiske
forbindelser.
– Det enkleste liv vi vet om består
av 160.000 «bokstaver» som står i
en helt bestemt rekkefølge for å gi
mening til en celle som skal ta til seg
næring, vokse og formere seg. Det
er ikke mulig at det kan skje tilfeldig,
reflekterer professoren. – Én liten feil
i denne rekkefølgen vil få alt til å gå i
stå.
Da konkluderer Tveter at et intelligent
vesen må ha laget det første liv. Det
vesenet kaller han Gud.
Det var det enkle liv. Når han begynner
å snakke om menneskekroppen blir
tallene virkelig store.
– En menneskekropp består grovt
sett av 200.000 milliarder celler.
Hver celle består – ikke av 160.000,
men av 3,2 milliarder «bokstaver» i
bestemt rekkefølge. Hver celle har en
to meter lang DNA-streng som i detalj
beskriver dens egenskaper. Dette er
uhyre komplekst.
– Som kirurg har jeg jobbet med
skaperverket på makronivå. Jeg har
sett defekte organer som kunne
erstattes eller fjernes. De siste fire
årene har jeg studert skaperverket på
cellenivå. Det er en helt ny verden.
Det har vist meg at Gud er stor, sier
professoren. Nå ønsker han å bruke
tiden på å styrke folks tro på Gud. Han
ser at mange unge blir fratatt troen på
en skapende Gud under utdannelsen.
Der er det Darwins evolusjonslære
som ligger til grunn.
I tillegg til boken har Kjell Tveter har
laget en Powerpoint-fremvisning som
han bruker når han holder foredrag.
– Det har vist seg at det blir langt færre
frafalne i menigheter som underviser
om sann skaperforkynnelse minst
én gang i året, konkluderer forfatter
Kjell Tveter som gjerne besøker
menigheter.
NR 2 2013
19
DGB besøker
Fredrikstad
Teknisk misjonær:
Utførte
arbeid mange
blir frelst ved
Erik Laukhammer var teknisk leder ved bibel­
trykkeriet i Japan. Hans tekniske innsats ble til
millioner av bibler som fører folk til frelse.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
En rik tid:
Fra stuen i Fredrikstad tenker Marit og Erik Laukhammer på tiden
som misjonærer i Japan. Det var en rik tid, konkluderer de.
– Japanere er åpne og hyggelige.
Men overfor utlendinger er de litt
reservert. De vil finne ut hvor du står
før de knytter kontakt. Men når man
kommer inn på dem, får man en venn
for livet.
Det
forklarer
misjonær
Erik
Laukhammer som sammen med sin
kone Marit har vært i soloppgangens
land fra 1979 til 1991. Etter det
pendlet han Norge–Japan til 2000
mens familien var bosatt i Norge. Nå
har både han og Marit slått seg ned i
Fredrikstad og går i Kristi Menighet.
– I Japan var jeg teknisk leder på
trykkeriavdelingen. Der trykket vi
store opplag av Bibelen og bibeldeler
til innførsel og spredning, vesentlig i
Kina, forteller Erik og har mye godt å si
om japanere som arbeidskraft.
– Japanerne er veldig strukturerte.
Det medførte at vi som ledere måtte
planlegge arbeidet godt. Ellers ble
det bare kaos. De tar arbeidet meget
20
februar 2013
seriøst, jobber lange
dager og tar nesten
aldri ferie. Har de
to dager fri etter
hverandre har de hatt
en lang ferie, smiler
misjonæren.
Tiden i Japan var mens barna var små
og Marit var for det meste hjemme
som husmor med tre barn.
– Jeg trivdes godt i Japan, men
tankene var ofte i Norge. Vi nordmenn
hadde det fint sammen, men hver
gang jeg så et fly høyt oppe i luften
ønsket jeg at jeg var om bord. Da vi til
slutt skulle reise, ville jeg bare være
lenger.
Siden de kom tilbake fra Japan har
Erik vært eldste i Kristi Menighet,
på rundt 200 personer. Han er
også med i administrasjonen som
revisor og kontaktperson i forhold
til myndighetene når det gjelder
registrering og medlemslister. Og han
spiller gitar i menighetsmusikken.
Arbeidet i Japan var en berikelse. Det
medførte blant annet en del reising,
til Hong Kong, India, Nepal, Indonesia
og Sri Lanka. Noen av turene var Marit
med på, men for det meste reiste
Erik alene. Da kom han i kontakt med
mange mennesker som har tydelige
visjoner for sitt liv og en sterk drivkraft
til å gjennomføre dem, forklarer Erik
og trekker Roald Lidal fram som et
eksempel. Han var alltid rolig, men
meget målrettet.
– Siden jeg var engasjert i trykking av
bibler var ikke det et misjonsarbeid
hvor man kom i nær kontakt med
mennesker, slik evangelister gjør.
Men jeg vet at mange har blitt frelst
gjennom det arbeidet jeg var med på.
Det er tilfredsstillende, mener Erik.
Det er kanskje litt beskjedent sagt, for
han forteller også at det var andakter
hver dag på trykkeriet hvor alle
arbeidere deltok, ikke alle kristne. Og
en gang under en flom hadde de fått
vanninntrenging i kjelleren. Da kom
en forsikringsagent for å se på saken.
Da han var ferdig med oppdraget
ringte Erik etter drosje til ham. Mens
de ventet på bilen fortalte Erik om
bibelmisjonen og om Jesus som en
god venn. Da ble han interessert og
spurte mye om Jesus.
– Ja, en slik venn trenger jeg, sa han,
og de ba sammen.
– Guds ånd virker i det praktiske. Slike
hendelser løfter også meg, avslutter
misjonæren.
Innvandrerne –
en misjonsmark i Fredrikstad
– En dag jeg gikk på gata i Fredrikstad la
jeg merke til at det var mange fargede
i bybildet. ´Dette er en misjonsmark´,
tenkte tidligere swazilandmisjonær Kai
Jensen.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
Kai Jensen har fra 1988 til 2011 vært
misjonær i Swaziland sammen
med sin kone Sonja. En del av dette
misjons­
arbeidet holder de fortsatt
tak i, men konsentrasjonen er nå
rundt ­
innvandrere i Fredrikstad, en
kommune på ca. 70.000 innbyggere
hvorav ca. 10.000 er fremmedkultur­
elle.
Den tidligere Swaziland-misjonæren
begynte å holde møter på Veum
asyl­
mottak, siden i Kristi Menighet,
annen­hver tirsdag. Da kom også andre innvandrere, som ikke lenger bor
på asylet, innom. Det ble et attraktivt
miljø som innvandrerne selv søkte
mot.
Henter og bringer
– Vi måtte være flere om dette
arbeidet, forteller Kai om starten
på det lokale misjonsarbeidet. – Vi
knyttet til oss folk som har bil og som
kunne hjelpe til med hente og bringetjeneste.
Nå har menigheten kjøpt en minibuss
og kjører rundt i området og henter
dem som ikke kan komme seg ut selv.
I menigheten går nå folk fra Syria,
Eritrea, Irak, Iran, Nigeria, Etiopia,
Sri Lanka og Burundi. Menighetens
vaktmester kommer fra Iran.
– Flere har blitt døpt og lagt til
menigheten. Enkelte har fått opphold
i andre kommuner og må flytte fra
oss, forteller Kai.
Sonja og Kai er veldig innstilt på å hjelpe
til i det praktiske. De asylsøkerne som
får oppholdstillatelse i Fredrikstad
eller omegn, hjelper å bosette.
– Vi hjelper
dem å sette
i stand leiligheten med
gardiner og få
tak i rimelige
møbler,
sier
Sonja. Hun er
for tiden lite mobil og venter på å få
skiftet ut et hofteledd. – Så det er Kai
som kjører og henter møblene, smiler
hun.
– Vi blir glad i dem, svarer han. – Noen
asylsøkere blir utvist. Det er trist for
oss også når vi først har fått personlig
kontakt. Enkelte kan vi kommunisere
med på internett, noen støtter vi
økonomisk.
Egen sangbok
Til samlingene i menigheten har de
laget en egen sangbok med engelske
og norske sanger. Folk blir også
oppfordret til å synge på sitt eget
språk.
– Når vi skal lese fra Bibelen bruker vi
god tid. Mange er ikke så bevandret i
Skriften og trenger tid til å finne fram.
Så leser vi vers for vers slik at de kan
følge med på norsk og se betydningen
i sin egen bibel. Men de fleste snakker
nå etter hvert ganske bra norsk, sier Kai.
– Innvandrerne er en gruppe
mennesker som ikke har så stor
vennekrets i Norge. Derfor er de veldig
trofaste til å møte opp i samlingene
våre. Her nyter de fellesskapet og
sosialt samvær med nordmenn. Det
er ikke mange fora der innvandrere
treffer nordmenn, forklarer Sonja.
vekst: Med ansvar for
innvandrerarbeidet opplever Sonja og Kai
Jensen at det fører til vekst i Kristi Menighet.
Et par ganger både vår og høst,
arrangerer de møte med servering.
Dette er svært populære samlinger.
Etter møtet tar de frem maten de har
med.
– Det er festlig å se dem dandere
egen mat. Det er så mye rart: Fylte
drueblader kokt i olje, boller med fyll,
mye grønnsaker, mye sterk mat, men
godt, smiler Kai.
Rik tid
Mange av dem har hatt problemer som
er ufattelige for oss nordmenn. Vi ber
sammen og når de får bønnesvar – og
det hender ofte – står jubelen i taket,
beretter Kai og gir oss et eksempel.
En kvinne hadde kommet bort fra
mann og sønn i flukten. Det gikk tre
år uten at hun hørte noe til tross for
iherdig søking. Var de tatt til fange?
Var de drept? Hennes bønneemne var
stadig oppe. En dag ringte telefonen:
Mannen og sønnen var i Oslo, de lurte
på hvor hun bodde.
– Det er klart at slike hendelser
inspirerer oss også, avslutter Sonja og
Kai Jensen.
NR 2 2013
21
DGB besøker
Fredrikstad
Herrens måltid: Det formes en lang rekke som
sakte går frem og mottar nattverden en for en.
På møte i Kristi Menighet
Sangen lyder tydelig og musikken
taktfast når tilhørerne stemmer i en
fellessang til oppstart av søndagens
møte. Truls Jensen leder møtet. Han
kaller fram menighetsmusikken.
14 kvinner om menn stiller seg opp
på plattformen. Med tre trekkspill,
piano og gitar blir det fyldig musikk.
De synger klassiske bedehussanger.
Stemmene er klare, det er ikke
vanskelig å få med seg teksten.
Erik Skaar innleder møtet. Når
innledningen ser ut til å gå mot
slutten kommer en tungetale. Skaar
står allerede på talerstolen og tolker
tungene. Det er ressurser i denne
menigheten.
Foran i lokalet, nedenfor plattformen,
står et bord dekket til nattverd.
Forstander Gordon Tobiassen tar
plass bak bordet. Han leser litt fra Det
gamle testamente før han går over
til det kjente avsnittet hvor Paulus
formidler det han har mottatt fra
Herren. Tilhørerne stiller seg på rekke
og går sakte fram. En og en mottar
22
februar 2013
de Herrens måltid: «Dette er Jesu
legeme. Dette er Jesu blod».
Barna som er med i møtet kommer
fram sammen med noen voksne
ledere. Det blir god stemning
når de synger flere sanger med
bevegelser. Enkelte i salen er med
på bevegelsene. Etterpå går de ut fra
møtet for å ha sin egen samling.
Felles
bønn: Når
barna har
gått til sitt
møte er det
voksne folk
som sitter
igjen.
Musikk og sang:
Gordon Tobiassen
får hjelp med både
musikk og sang
når han griper til
gitaren i slutten av
møtet.
Gordon Tobiassen inntar talerstolen.
Han leser fra Bibelen og forkynner
et dagsaktuelt budskap. Tobiassen er
kjent for å flette Israel og situasjonen
i Midtøsten inn i sine taler. Mot slutten
av møtet tar han gitaren, får både
sang- og musikkstøtte og synger flere
kor før han runder av med bønn.
Populær
barnesamling
under møtet
– Vi er alltid først med i det offentlige møtet. En stund ut i møtet
blir vi ropt fram for å synge. Så går vi til vår egen barnesamling,
forteller Ann Vilde Larsen. Sammen med sin mann som var
syk denne dagen, er hun leder for barnesamlingene.
– Barna trives veldig godt her. Vi synger og har en tekst. Etter
det spiser vi, brødskiver og pålegg. Vi prøver å være sunne,
ler Ann Vilde.
Etter det kan barna tegne, bygge lego og spille fotballspill.
Det siste er veldig populært blant de de som begynner å
komme i skolealder.
– Vi har 30 innskrevne barn, men vi pleier å være rundt 20 i
hver samling. Det er ganske mange små barn, fra to til åtte år,
smiler før hun blir ropt på av et barn som trenger hjelp.
Populær
samling: Ofte har
ikke barna spist
hjemme før de
kommer på møte.
Da er det godt
med noe å bite
i på barnemøte,
forteller Ann
Vilde Larsen, her
sammen med en
barnemor, Nabila
Adam.
Ekspanderer:
Innvandrerne
trives godt i Kristi
Menighet, forteller
Seble Mariam
fra Etiopia, og
antallet øker. Det
er denne gruppen
som står for det
meste av veksten i
menigheten.
Finner seg
til rette i KM
En flott gjeng med fremmedkulturelle møter
trofast på møte i Kristi Menighet. Mange av
dem har ikke egen bil og det kan være vanskelig
med offentlig kommunikasjon søndag morgen.
Derfor har menigheten kjøpt en minibuss de
bruker til å kjøre folk til og fra møtene.
– Vi trives veldig godt i Kristi Menighet, sier
Seblewolk Mariam fra Etiopia. Hun har vært i
Norge i snart ni år. – Vi føler en veldig frihet her
og deltar ofte i bibelgrupper og bønnemøter. Vi
kan være fra syv til 15 personer.
Innvandrerne har sitt eget møte lørdag fra
klokken 15 til 17. Da ber de, deler Guds ord og
ber. Barna er også med.
– Noen ganger har vi med mat og spiser
sammen. Det er hyggelig, sier Seble. – Da
har vi med spesielle retter fra vårt eget land.
Den maten er som regel mer krydret enn den
norske, ler hun.
Innvandrerne har også dannet et familiekor
hvor de synger og spiller.
Gordon Tobiassen stikker hodet inn i samtalen:
– Innvandrerne har brakt mer liv og røre i
menigheten. Og Seble er som en mor for folket,
smiler han og klapper Seble på skulderen.
Opptatt: Laty Alex (4) fra Etiopia har full konsentrasjon om å tegne.
NR 2 2013
23
Det gode budskap besøker KM-teens
i Kristi Menighet, Fredrikstad.
Tekst og foto: Oddwin Solvoll
I trivelige
omgivelser får
ungdommene
undervisning i
ulike tema mens de
går på KM-teens.
Helt til høyre sitter
lederne, Gro Lise
Syversen og Frode
Skaar. Bare åtte av
de ni ungdommene
som følger
undervisningen var
til stede da Det gode
budskap besøkte
dem.
KM-teens i Fredrikstad:
Hensikten er å
tenke selv
og ta valg
Ni ungdommer fø
lger undervisnin
gen i KM-teens, Fr
er at de skal dan
edrikstad. Hensikt
ne seg en bakgru
en
nn for å tenke se
lv og ta valg.
Gro og Frode forteller Det gode budskap at målet med
– I mange år har det ikke vært konfirmasjons­
konfirmasjonsundervisningen er ikke først og fremst at
undervisning i regi av Kristi Menighet i Fredrikungdommene skal bli kristne. Likevel har de opplevd at flere av
stad. I fjor høst samlet vi de unge og det ble ni
de unge har bekjent seg som kristne både privat og på facebook.
ungdommer, flere av dem fra hjem utenfor me– I løpet av konfirmanttiden skal vi gjennom flere temaer. Vi
nigheten, forteller Gro Lise Syversen som samhar om evolusjon og skapelsen, om rus, ungdomsforelskelse,
men med Frode Skaar leder ungdommene i KMom å se sin neste, men også bibelske tema som den første
teens, som komf-gruppa kaller seg.
menigheten, tro, tvil, om valg og moral samt etikk, forklarer
Gro Lise Syversen har master i spes.ped, har jobbet
Gro.
i mange år i PPT og er i dag undervisningsinspektør.
– Vi inviterer personer med kjennskap til tema for å snakke
Frode Skaar er båtbygger av yrke. Han bygger
om det, sier Frode. – Hensikten er at de skal danne seg
trebåter, for det meste Tunejoller på 15, 16 fot.
en bakgrunn for å tenke selv og ta valg.
I samtale med ungdommene fikk vi se at de har et
I år er det ni KM-teens som følger undervisningen for
godt lag med dem. Begge lederne har vært aktive i
ungdommer i Kristi Menighet, Fredrikstad.
barne- og ungdomsarbeid i mange år.
24
februar 2013
Skjermbilde fra
guttogjente.no
ens
e
t
M
K
ing
n
s
i
v
under
Finn ut selv
m
o
k
a
s
Rett på
og grenser
sex
Du kan lese mer
om
kropp, sex, følels
er og samliv på
www.guttogjente
.no
Her kan du se vid
eo, lese spørsmål
og
svar og selv stille
spørsmål du lure
r på.
ing om et aktuelt, men
isn
rv
de
un
iv
at
m
or
inf
r
få
Ungdommene
setting.
s. De har om sex og grense
en
-te
KM
på
a
m
te
lig
ke
ns
va
– Hei! Jeg kommer fra Det gode budskap for å se
hvordan dere har det i KM-teens. Slik presenterte vi
oss da vi en tirsdags kveld dukket opp midt under
konfirmantundervisningen.
– Ja, da kommer du til rett tid, for i dag har vi om sex og
grensesetting, smiler en kvinne til oss. Hun er asiatisk av
utseende, men snakker tydelig Fredrikstad-dialekt. Siden
får vi vite at hun heter Gro Lise Syversen.
Legen underviser
For å snakke om tema har de i dag invitert lege Tormod
Johansen. Han holder et langt og informativt foredrag.
Ungdommene følger nøye med.
– Hva skjer i kroppen når man kommer i den alderen
dere er i nå? Da blir jentene tydeligere jenter og guttene
tydeligere gutter. Vi må vite en del fakta for å kunne ta
gode valg og sette egne grenser, forklarer Tormod. Han
kommer også inn på hva Bibelen sier om ungdomstiden
og forholdet gutter, jenter.
Etter foredraget er det åpent for samtale. Ungdommene
våger seg frampå med både synspunkter og meninger.
Ulikt er normalt
– Se på dere. Alle er forskjellige, det ser man tydelig. Slik
er det også med hele kroppen som vanligvis er dekket av
klær. Vi kan være forskjellige, likevel normale, sier Gro.
– Det er Gud som har skapt oss slik. Det er ikke noe hysj,
hysj eller stygt. Det er bare normalt, føyer Frode til.
Gro forteller litt om sin erfaring fra skolen:
– En tid var det mange på skolen som dusjet med bokser
etter gymmen. De turte ikke vise seg nakne. Det skjedde
spesielt etter at en av guttene ble mobbet. Han var blitt
ertet for tissen sin. Selv om han var helt normal ble han
flau og usikker. Det smittet over på gruppen. Få turte vise
seg nakne.
Gro snakker rett fram om et vanskelig tema. Og hun bruker
ord man ikke så ofte hører, især i menighetssammenheng.
De snakker videre om pornografi.
– Dere må være klar over at bildene i et pornoblad er
oppstilte og retusjerte. Hvis porno blir læreboka og man
tror det er slik man skal se ut, kan hvem som helst miste
selvtilliten, sier Gro. Hun fortalte også fra Ungdomsskolen
at noen skrøt av at de hadde hatt sex.
Rettledet eller villedet
– Skal man høre på andre er det lett å bli villedet. Det vi
prøver i dag er å gi dere en ballast og grunnpilarer i livet.
Når du blir kjæreste med en gutt eller jente, kan du trekke
fram noen av tankene vi har kommet med her og de kan
danne grunnlag for hva du velger, sa Gro.
Til slutt fikk alle en lapp som de kunne skrive et spørsmål
de lurte på, eller late som de skrev spørsmål. For alle
fikk lapp, alle skulle skrive og alle skulle levere den inn.
Slik blir det mest anonymt, forklarte legen, som fikk alle
lappene og ville svare på spørsmålene neste gang.
NR 2 2013
25
mexico
Sakte misjonsvekst i
Det er mye som må gjøres før misjons­
arbeidet i Mexico har vokst slik at det kan
stå på egne ben. Det er målet for all
misjon, å overflødiggjøre seg selv.
Tekst og foto: Rose Høiland
Å
drive arbeid i Mexico
mens man bor i Norge
er med et ganske todelt
hjerte.
Vi har startet en
menighet og et arbeid
midt i et område hvor det er store
behov. Det er fremdeles mye som må
gjøres før dette kan få vokse videre og
stå på egne ben.
Det er jo også målet for all misjon, å
overflødiggjøre seg selv slik at man
kan gi stafettpinnen videre.
billettene kjøpte vi til USA. Derfra
kjørte vi bil.
Lang reise
Flere muligheter
Denne julen dro hele familien på en
reise som tok flere dager fordi vi måtte
være økonomiske. De rimeligste
Samtidig har vi nå flere muligheter
enn før. Selv om ikke menigheten har
vokst så mye i antall ser vi en annen
vekst og at vi har flere mennesker i
26
februar 2013
Å være i Mexico nå, fyller hjertet med
begeistring og iver. Man vil jo bare få
mest mulig ut av den korte tiden man
har. Vi ser alt som kan gjøres og må
gjøres. Det å ikke stå midt i det dag
ut og dag inn, gir et annet perspektiv.
Samtidig som vi vet og har kjent på
vår egen kropp hvilke utfordringer vårt
team står overfor hver eneste dag. Det
er en åndskamp.
Hellig tre kongers dag:
Rino deler opp kringle i forbindelse med
feiringen. Kringla er tradisjon den 6. januar og
inni den er det flere små babydukker. Den som
får baby Jesus må være med å lage tamales og
innby til fest den 2. februar.
Evangelisering: Fire landsbyer fikk
utdelt innbydelser til menigheten. Med på
evangeliseringen var familien Høiland, teamet
og flere barn og voksne fra menigheten.
Flere mennesker har tilgang på bil
i området og det gjør at arealet hvor
vi lett kan evangelisere, er utvidet
til å gjelde andre omkringliggende
landsbyer. Vi har noen ivrige
menighetsmedlemmer som deler
troen sin med naboer, og vi har et
team som trofast reiser ut flere dager
i uka.
Et todelt hjerte
Mexico
menigheten som kan bidra til mer enn
det praktiske. Vi har nå lokale midt i
sentrum i den landsbyen vi holder til
i. Det er egnet for møter og rommer
flere enn de som er der til vanlig. Her
er det god plass enn så lenge. Vi har
muligheter til å gjøre så mye mer nå
enn den gang vi hadde møter ute på
en støvete tomt.
Samtidig ser vi hvor mye de ennå
trenger oss, ikke bare på det
økonomiske planet, men også det
åndelige. Når jeg er i Mexico vil jeg
ikke hjem. Så fort jeg er i Norge
jubler hjertet mitt over den tjenesten
jeg får være del av her. Vi innser at
det i grunnen er prisen vi må betale.
Et hjerte som roper etter vekkelse i
Norge og i Mexico på samme tid.
Men Herren er virkelig nær den som
har et sønderknust hjerte. Det har vi
fått erfare.
Gud har lagt en kjærlighet ned i vårt
hjerte for Mexico og jeg vet det er Guds
verk, for jeg tviler på at det er mulig
å kjenne en slik nød på menneskelig
vis. Gud gjør det mulig for oss å reise
mer, slik at vi enda sterkere kan bidra
til vekst i landsbyene i Sinaloa!
Mexico-misjon vil takke Ellen Åse Thu
for en kjempeflott jobb som kasserer.
Trenger ny
kasserer
Ellen Åse Thu, som har vært
kasserer for Mexico -misjonen,
trekker seg, da hun går inn i
andre oppgaver i menigheten.
Vi trenger derfor en ny kasserer
så snart som mulig. Fortrinnsvis
en person som bor på Østlandet.
Mexico-misjonen er dannet som
egen forening. Det overføres
penger månedlig til Mexico.
Arbeidet er trosbasert og vi har
i den siste tiden slitt med en litt
slunken kasse, og samtidig fått
sett hvordan Gud gjør under, om
igjen og om igjen. Oppgaven er
ikke spesielt tidkrevende, men
du må ha litt is i magen og du må
forvente at troen vil vokse.
Ta kontakt med Rose Høiland
46898135 om du kjenner i ditt
hjertet at du ønsker å engasjere
deg i vårt misjonsarbeid.
Trofaste medarbeidere:
Rocio, Rogelio, Luis og Tita
NR 2 2013
27
mexico
Nyfrelst: Gloria og Idett ble løst og satt i
frihet da de tok imot Jesus som Herre og frelser.
Satt i frihet
Slik gikk det til at en mor og datter
ble frelst og utfridd i Mexico.
Tekst og foto: Rose Høiland
V
i hadde evangelisert
hele dagen. Det var alt
mørkt, og flere ville
hjem, men jeg hadde
lovt Cuca å stikke innom
fordi hun hadde besøk
av en søster. Cuca går i menigheten i
Higueras.
Hun utbryter: – Noe gikk ut av meg.
– Ja, sier jeg og kjenner det er mer.
Det samme skjer en gang til. Nå ser
hun på meg med et klart blikk. Hun er
fri.
Fylt med Den hellige ånd
Rocio ber for Gloria. Frykten slipper
taket. Jeg forteller dem at de må ta
imot Den hellige ånd. Igjen legger vi
hendene på dem. Ånden fyller Idett
som fremdeles sitter på sengekanten.
Det kommer kraftig. Denne gangen
lar jeg henne falle ned på senga. Hun
ser forundret ut, og smiler salig.
Moren ser overrasket på meg. – Jeg
merket det også!
– Hun kommer til å sove godt i natt,
sier jeg.
Jeg skjønte med en gang hva det gjaldt
idet jeg kom inn på soverommet hvor
de var. Gloria, Cucas yngste søster, ser
desperat ut. På en seng sitter hennes
28 år gamle datter. Rundt løper de
to barnebarna. Det var for dem helt
normalt at mamma bare satt der og
vugget frem og tilbake mens hun
mumlet usammenhengende.
Besatt
– Se, sier Cuca. – Hun river av seg håret,
og spiser det! Jeg så noen tjafser igjen
med hår på hodet. Datteren på ti år
skrattet med den type latter som får
det til å gå kaldt nedover ryggen om
du ser på skrekkfilm. Hun var ellers
stum.
Flere år tilbake hadde Gloria bedt om
hjelp. Datteren gav ikke barnebarnet
mat. I stedet stengte hun seg inne på
et rom sammen med den lille jenta.
Hun ble sterkt underernært og døden
nær. Historier ble fortalt om okkulte
aktiviteter, om forbannelser som
trollmannen i nabohuset hadde kastet
over familien, og om overtroiske
handlinger de selv hadde gjort for å
beskytte seg mot dette.
Det de trengte var Jesus og
utfrielse. Den gang var det imidlertid
barnebarnet, Gloria ville vi skulle
hjelpe. Da barnevernet gav henne
foreldreomsorgen, stengte døra seg.
Hun skulle nå klare det selv.
Tid for utfrielse
I den siste tiden hadde jeg tenkt på
hvordan de hadde det. Gud må ha ført
de til landsbyen denne dagen slik at
jeg kunne møte dem.
Rocio, som vi jobber sammen med,
ble med meg. Rino måtte besøke
noen andre. Jeg setter meg på
sengekanten ved siden av Idett.
– Jeg kan be for deg. Jeg kan bruke
autoriteten jeg har i Jesus til å sette
Lykkelig: Selvfølgelig vet jeg at Gud elsker
meg sier hun og gleder seg over at mamma
har blitt frelst sier datteren Belen (7). Søsteren
ville bare gjemme seg for oss.
deg fri, men om du ikke er villig til å
ta imot Jesus Kristus som din eneste
Herre og Frelser, vil jeg ikke. Du vil
bli fri her og nå, men etterpå vil det
komme tilbake og det vil bli verre.
Hun ser på meg.
– Bare Jesus. Bare Jesus, sier hun, og
gynger frem og tilbake.
Jesus har vunnet seier
– Ingen avgudsdyrkelse! sier Gloria.
– Men trollmannen har kastet
forbannelser. Øynene lyser av frykt. –
Hva skal vi gjøre?
– Jesus har alt vunnet seier da han
døde og stod opp igjen, sier jeg. – Den
som har Jesus trenger ikke å frykte.
Tar vi imot Jesus, fyller han oss med
sin ånd, og den samme ånd som reiste
Jesus opp fra de døde blir da virksom
i våre liv. Han har overvunnet Satans
makt. Vil dere ta imot Jesus som
Herre og Frelser? Vil dere omvende
dere fra avgudsdyrkelsen og alle
trolldomshandlingene?
– Ja, svarer de.
Jeg leder dem til frelse, og legger
hendene på Idett. Jeg kjenner
åndskreftene som fyller henne med
søvnighet. Hun prøver å legge seg. –
Ikke hør på dem, sier jeg, og holder
tak så hun ble sittende. Da løftet noe
seg opp fra henne og for ut.
Rocio gir dem en bibel, og finner frem
Johannes evangelium.
– Det er viktig at den troen som er
plantet i hjertet nå får næring til å
vokse.
På besøk fire dager senere
Fire dager senere dro vi hjem til dem
i Culiacan. Det var syv år siden jeg
hadde vært i den bydelen. Det ble
kronglete å finne frem. Veisystemet
var endret. Etter flere omveier, var vi
der.
Den yngste datteren jublet. Hun
hoppet i en seng midt i rommet. Vi
hadde med matvarer. Jenta kastet seg
over cornflakespakken, og ville spise
med en gang. Vi så at Idett var helt
forandret etter utfrielsen. Hun strålte.
Det samme gjorde moren.
– Dere kom. Vi har ventet, forteller
hun. Idett hadde sminket seg og
farget det hun hadde igjen av hår.
Det hadde allerede vokst litt. De viste
stolt at de hadde lest i Johannes. Vi
underviste dem i Guds ord. Etterpå
nedba vi Jesu blods beskyttelse over
hjem og familie.
Imens vi var der løp tre mus under
kjøkkenbordet.
Forholdene
var
fryktelige. Noen venner hadde startet
menighet i nærheten. Vi tok kontakt
og de ville sørge for den videre
oppfølgingen. Tenk hvilken kraft vi har
i Jesu navn!
NR 2 2013
29
La meg få gi deg tre måneder
GRATIS abonnement på
Vi i De frie evangeliske forsamlinger
trenger å stå samlet. Vi er ikke så
mange og vi er spredt.
Vi vil at du skal få møte mennesker i bevegelsen. Vi bringer
nytt fra forsamlinger i Norge og misjonsnytt fra utlandet.
I bladet kan du lese solide bibelstudier og gode prekener.
Det finnes andre gode, kristne blader. Men ingen skriver så
mye om De frie venner som Det gode budskap.
Det gode budskap har en viktig funksjon ved å
være limet som holder bevegelsen
samlet. Vi som jobber med bladet
legger oss i selen for at det skal
bli et bra blad. Det får vi også
tilbakemelding om at det er.
Vårt ønske er at du etter tre måneder vil føle deg trukket
nærmere familien i De frie evangeliske forsamlinger og
fortsette å abonnere på Det gode budskap. Ønsker
du ikke det behøver du ikke gjøre noen ting. Da
stopper bladet av seg selv.
Men det hjelper ikke med
godt lim hvis det ikke når
frem til den som skal limes
til helheten. Føler du en
tilknytning til De frie venner
uten at du holder bladet
vårt, vær så snill å ta imot mitt
tilbud om gratis abonnement i
tre måneder. Det bør gi deg en
god pekepinn på om Det gode
budskap er noe for deg.
Ring Tina på telefon 33 06 54 54 eller mail:
[email protected] så får du bladet i tre
måneder.
swaziland
17 år gammel og fortsatt kugjeter, ble han
«oppdaget» og fikk begynne på skole. Siden har
Shadrack Mkhombe vært en verdifull mann for
swazilandmisjonen som lærer, pastor og inspektør.
Tekst og foto: Per Arild Weiby
Kugjeter ble pastor
og skoleinspektør
Pensjonistarbeider: Shadrack Mkhombe
er en aktiv mann. Kun hvitt hår og skjegg vitner
om høy alder.
J
eg kom sent i gang med min
utdannelse fordi jeg måtte
være hjemme og gjete kuer.
Men da en av brødrene mine
ble syk og trengte hjelp,
kom familien Kjær til vårt
hjem for å hjelpe. Da var det at jeg
ble «oppdaget» og tilbudt skolegang
på Nzongomane skole, selv om jeg
allerede var blitt 17 år. Jeg ble deretter
«adoptert» inn i Nzongomanefamilien. Etter barneskolen flyttet
jeg til Edwaleni misjonsstasjon for å
gå videregående skole der, forteller
Shadrack om sin oppvekst.
Shadrack Mkhombe er 68 år. Han har
for lengst passert pensjonsalderen
som er 60 år her i Swaziland. Da måtte
han si fra seg overlærerstillingen,
men er fortsatt engasjert i The Free
Evangelical Christian Fellowship
(FECF), både som pastor og som
skoleinspektør. Bare hvitt hår og
skjegg røper at han har blitt en eldre
mann.
Shadrack ble gift med Minah i 1977.
Sammen har de fått åtte barn,
fem jenter og tre gutter. De har tre
barnebarn. For to år siden opplevde de
det ufattelig triste at et av barnebarna
ble påkjørt av en bil og drept.
– Du har jobbet både som lærer,
sosialarbeider, som forkynner og pastor.
Nå som pensjonist er du FECFs skole­
ansvarlig og inspektør. Fortell om dette.
– Etter at jeg kom inn i misjons­
sammenhengen og «levde» med
dette til daglig, fant jeg det naturlig
å engasjere meg i virksomheten i
misjonen. Jeg kjente også et Guds
kall til å forkynne evangeliet og fikk
anledning til å gå på bibelskole.
Deretter fikk jeg stilling som ufaglært
lærer, fikk «in-service training» som
lærer (opplæring under arbeid)
og etter hvert, fast stilling.
Da
sosialdepartementet trengte en
«pålitelig og ærlig» person til å lede
arbeidet på Redd Barna-kontoret
i Nhlangano, fikk jeg anbefaling
av misjonærene. Så ble dette mitt
arbeidssted i mange år fremover.
Siden fikk jeg overlærerstilling
som jeg holdt inntil jeg gikk av med
pensjon for noen år siden. Jeg har i
denne tiden også fungert som pastor,
først på Nzongomane og inntil nylig i
Mazanga. Jeg er i dag som pensjonist,
FECFs skoleansvarlig og har kontortid
tre dager i uken
på Bethesda.
– Som representant for FECF
var du på besøk i
Norge i 1992. Hva
husker du fra det
besøket?
– Jeg husker godt
flyturen. Jeg hadde
aldri sett et fly før,
og da jeg forlot
Swaziland,
hang
de et skilt rundt
halsen min hvor det
stod: «Destination:
Oslo». Jeg klarte omsider å komme
meg fram.
– Norge var et annerledesland. Jeg
syntes jeg lærte mye. Endelig forstod
jeg mer av geografitimene jeg hadde
hatt på skolen. De lange dagene,
solen som skinte til klokken 22 om
kvelden, sjøen og hva en øy er for noe.
Alt dette var nytt for meg. Men jeg
husker også den varme mottakelsen
jeg fikk når jeg besøkte menighetene
og hvor snille det norske folk var. For
meg var det en uforglemmelig tur,
forteller Shadrack Mkhombe.
– Jeg vil gjerne hilse DFEF-vennene
og si tusen, tusen takk for at dere
sendte ut misjonærer til Swaziland
og for all den støtte og hjelp jeg
personlig og vi swazier har fått opp
gjennom årene. Må Gud velsigne
dere alle rikelig, avslutter den aktive
pensjonisten, Shadrack Mkhombe.
Planlegger:
Med almanakk, bibel og skoleplaner er
Shadrack Mkhombe aktivt med som skoleinspektør.
NR 2 2013
31
Månedens preken
Denne talen holdt Rachel Hickson i et eget møte for forkynnere
og menighetsledere under sommerstevnet på Solstrand.
Del2 av 2
Rachel Hickson:
Vend svik til
innsikt og erfaring
Prøvelser kan inspirere, eller til og med tvinge deg til å søke nærmere Gud.
På den måten kan det som var ubehagelig, vondt og motbydelig vendes til
innsikt og erfaring, egenskaper du ikke lærer på skolebenken, fremholder
Rachel Hichson i undervisningen om å takle motgang og svik.
Det kommer til å skje med deg at du må håndtere en tid
med svik. Det vil skje i menigheten og i familien. Det kan
være vold eller seksuelle og fysiske overgrep. Familien
og menigheten skulle være et trygt sted. I stedet ble det
utrygt. Vi kan rope til Gud: Hvorfor! Dette er ikke rettferdig!
Men i Guds ord står det ikke at brødre kanskje skal svikte
hverandre. De skal (Matt 10,21).
Den brutte tillit
Jeg vet ikke hva som er din brutte tillit. Kanskje har noen
lurt deg for penger? En normal reaksjon vil være at ´jeg
aldri kan stole på deg mer´.
«En gang kom det noen fra Benjamin og Juda til David
i fjellborgen. David gikk ut til dem, tok til orde og sa:
«Kommer dere til meg i fredelig ærend for å hjelpe meg,
så vil jeg helhjertet gjøre felles sak med dere. Men kommer
dere for å forråde meg til mine fiender, enda mine hender
ikke har gjort noen urett, måtte da våre fedres Gud se det
og straffe dere!» (1 Krøn 12,16-17.)
Hvor mange har erfart at Guds tidsplan er annerledes
enn vår? Den rettferdighetssansen vi har boende i oss
inneholder også hevn. Vi liker ikke når onde ting hender
med gode mennesker. Vi liker heller ikke når gode ting
hender med dårlige folk.
32
februar 2013
Overvinn hevntanker
Hvilken prosess kan vi sette i gang for å vinne over dette?
1: Gjør en bestemmelse: Jeg skal bestå prøven! Innse
at det er en test. Alle ledere må gå gjennom prøver.
Gjennom prøvene eksponeres hjertets motiver.
2: Søk lærdom av andre som har gjennomgått dette før.
Du finner det i alle Bibelens beretninger: Josef og
brødrene, Potifars kone og munnskjenken. David ble
sveket: Av sin egen far da profeten spurte: «Er dette
alle sønnene?» «Ja!» svarte Isai. Siden ble han sveket
av sin kone som kalte ham en idiot. Og han ble sveket
av sin sønn, Absalom. Jesus ble bedratt: Av Judas. Av
Peter som var en av Jesu tre nærmeste venner. I Jesu
største krise ville han ikke engang vedkjenne seg hans
navn.
Hvis Gud har tillit til deg, lar han deg gå gjennom
prøvelser. Ikke fordi han hater deg, men fordi han
stoler på deg.
Når ting blir vanskelig, se på Bibelens personer. Der er
det mye å lære.
3: Bevar en generøs ånd. Det er lett å bli selvsentrert:
«Ingen forstår hva jeg går gjennom». Hvordan kan vi i
stedet opptre i tider med motgang?
«Men til dere som hører på meg, sier jeg: Elsk deres
fiender, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem
som forbanner dere, og be for dem som mishandler
dere» (Luk 6,28).
Velsign dem! Velsign og forbann ikke (Rom 12,14).
4: For å vinne og komme styrket ut på den andre siden
kan du bestemme deg for å være ærbar. Bevar en god
holdning. Ikke gjør noe overilt eller ugjennomtenkt.
Spesielt i en tid med svingende følelser er det lett å ta
til hevn eller si noe du siden vil angre bittert på.
Se på Josef. Han forsøkte å leve rett, men havnet i
fengsel. Selv der bestemte han seg for å tjene på beste
måte.
Fall ikke i fristelse for å smiske. Finn noe hyggelig å si, også
om dem du ikke liker så godt – noe du mener.
5: Søk forsoning, ikke hevn. Noen ganger står det ikke
opp til deg å gjøre noe. Men så langt det er opp til
deg, søk forsoning. Forsoningen søker tilgivelse. Tilgi!
Kommer du gjennom fristelsen blir den til en
belønning. Josef ble leder i Egypt. Jesus ble frelseren,
David ble Bibelens mest markante konge.
Rachel Hickson
talte til forkynnerne i sommer-stevnet. Foto: O. Solvoll
Prøvelser inspirerer
Hvis du derimot ikke består prøven blir det et skritt på veien
mot nederlag. Ikke slik å forstå at nederlaget nødvendigvis
er et faktum etter en mislykket prøvelse. Men du har gått
ett trinn på veien dit.
Prøvelser kan inspirere, eller til og med tvinge deg til å søke
nærmere Gud. På den måten kan det som var ubehagelig,
vondt og motbydelig vendes til noe som gir innsikt og
erfaring, egenskaper du ikke lærer på skolebenken, men
som kommer av et prøvet liv i Guds nærhet.
NR 2 2013
33
Minneord etter Viktor Pettersen
En åndshøvding
har reist hjem
Her kommer en hilsen fra oss på Eben-Ezer, Ross­
fjordstraumen, om vår kjære åndshøvding, eldste og leder
av menigheten gjennom mange år, vår alles kjære Viktor
Pettersen (bilde) som forlot oss og gikk hjem til paradis
11.12. 2012.
Viktor ble født 21.9. 1936 på Langnes i Lenvik kommune.
Hans oppvekst var på gården Bjørkås. Her vokste han
opp alene og uten søsken. Barne- og ungdomsårene
tilbrakte han også på Langnes. I arbeidslivet begynte han
som gårdsgutt på gården Nordgård. Deretter var han ute
på anleggsarbeid i firmaet Selmer. Så reiste han for en
periode til Svalbard for å arbeide. Her ble han i ca. ti år.
Viktor kom så tilbake fra Svalbard i 1969 og begynte etter
hvert i bilbransjen. Han ble værende i bilbransjen fram til
han ble førtidspensjonert.
Viktor fant lykken i kjærlighetslivet da han fant sin kjære
Gudveig fra hjembygda. Kjærligheten mellom Gudveig og
Viktor førte til at de giftet seg i 1966. De reiste så sammen
til Svalbard for å arbeide og jobbet der i ca. tre år. Så flyttet
de tilbake til hjembygda hvor de bosatte seg og bygde sin
egen bolig. Der fikk de et koselig og gjestfritt hjem.
Etter hvert kom også de tre guttene til; Sverre, Bjørnar og
yngstegutten Frank Astor. De betydde alt for ham, sammen
med sin kjære Gudveig. De tre guttene giftet seg etter
hvert og de tre svigerdøtrene, Mona, Olga og Renate, ble
ham også veldig kjære. Så kom da også barnebarna etter
hvert, som også Viktor fikk gi sin store varme, kjærlighet og
omsorg til.
Viktor var som person ikke en som «albuet seg fram». Han
var vel heller ikke av dem som tok ordet i tide og utide når
man var samlet. Men når han tok ordet og delte sitt hjerte
og sine tanker, så var det med tyngde, klokskap, visdom
og med autoritet. Disse egenskaper kan man ikke kjøpe
med sølv og gull, de kom av levd liv og et hjerte som var
lyttende, åpent, ydmykt, og også i bønn og stillhet sammen
med Jesus sin frelser.
For de av oss som var så heldige å bli kjent med ham og
være sammen med ham, var Viktor en vi aktet høyt, fikk
dyp respekt for og som vi ønsker å gå i fotsporene av. Han
var blant dem som vi skulle ønske det var mange flere av.
Hans liv og lære samstemte. Hans ferd og oppførsel var
den samme i hjemmet blant sine kjære som den han viste
i arbeid og blant naboer og bygdefolket.
34
februar 2013
Etter at Viktor tok imot Jesus som sin personlige frelser ble
han etter hvert menigheten Eben-Ezers leder og en av de
åndshøvdinger vi så opp til, respekterte høyt og ønsket å
følge i fotsporene av. Han var vår rådgiver både i åndelige
og praktiske spørsmål.
Viktor var en av de få som kan settes i samme kategori som
Hans Nilsen Hauge når det gjelder liv og lære, åndelig og
praktisk. En av hans boktitler lød: «En ånden og håndens
mann», ja, dette kan også sies om vår kjære Viktor.
Han var omsorgsfull, kjærlig og full av varme. Bare å være
i hans nærhet, uten ord, så kjente vi det. Hans varme og
lune smil kunne smelte is.
Viktors aller nærmeste var selvfølgelig hans kjæreste eie.
Med måten han omtalte og behandlet sin kjære Gudveig,
var han et forbilde for alle ektemenn. Sine kjære gutter,
svigerdøtre og barnebarn stilte han alltid opp for. Det var
aldri et nei i hans munn når de ba om hjelp og han stilte
opp på kort varsel. Når guttene trengte råd og veiledning,
var alltid pappa der for dem.
Mye mer kunne vært sagt om vår kjære Viktor, men da ble
linjene altfor mange og spalteplassen altfor liten. Så la
meg avslutte min minnehilsen slik:
Tusen takk, kjære Viktor, for hva du var for oss alle, men
først og fremst for din kjære Gudveig, dine kjære gutter,
dine kjære svigerdøtre og barnebarn og din øvrige familie.
Tusen takk, kjære Viktor, for hva du viste oss gjennom din
ferd og din tale, av varme, kjærlighet og omsorg og et liv
til etterfølgelse.
En hovedpilar er borte blant oss. «Limet» og
samlingspunktet, en åndshøvding og veileder. Din
trygghet, omsorg, saktmodighet, varme og kjærlighet vil
være dypt savnet blant oss, og spesielt hos dine kjære.
Tusen takk, kjære Viktor! Vi vil savne deg dypt, men vi vil
gjemme, og låse fast, minnene om deg dypt i vårt hjerte
og sinn. Men vi sier ikke farvel for evig. Jeg sier: på gjensyn
i den evige herlighet i himmelen, hvor de frelste snart skal
rykkes i sky, hjem til en evig himmel, sammen med Jesus,
deg Viktor, og resten av den store hvite skare som ingen
kan telle.
Å, hvilken dag!
Vi lyser fred over Viktors varme, lyse og fine minne.
Med broderhilsen fra forstander
John-Willy Lien
«Tjenerne fra marken kalles hjem»
Viktor Pettersen
Skråblikk på Ordet
Ja, slik heter det i misjonssangen på nummer 76 i Schibboleth. To av
våre ledende brødre i Troms har i løpet av fjorårets siste måned fått
hjemlov. Tirsdag 11. desember døde Viktor Pettersen etter en lengre tids
sykeleie. Han ble 76 år gammel. Broder Viktor har i mange år vært leder
og kontaktperson for menigheten «Eben-Ezer» i Rossfjordstraumen.
På sin stille og rolige måte tjente han trofast Herren blant oss. Han var
også en praktisk mann noe som har kommet bedehuset Eben-Ezer
til stor nytte. Slik at det i dag fremstår som et vakkert og innbydende
menighetslokale. Sammen med sin hustru Gudveig hadde de et åpent
og gjestfritt hjem på Holmemo. Mang en Herrens tjener har fått nyte godt
av gjestfriheten, deriblant også undertegnede. Gud skal styrke familien
i sorg og savn. Men vi sørger ikke uten håp. Vi sees på oppstandelsens
morgen. Begravelsen foregikk fra Eben-Ezer i Rossfjordstraumen
19. desember, hvor forstander John Willy Lien forrettet.
Vi lyser fred over Viktor Pettersens minne.
Håkon Livollen
Utsikt
Cathrine Hemnes har vært lærer
for norske skolebarn i Argentina.
Nå jobber Cathrine i en barnehage
på Karmøy, men flere av hennes
tegninger pryder vegger i Rio Ceballo.
Her presenterer vi en kar som har
kommet seg høyt på strå…
Teksten på spansk blir på norsk:
La sinnet være
vendt mot det
som er der oppe,
ikke mot det
som er på jorden
(Kol 3,2).
Søndag 30. desember behaget det Herren å hente sin tjener Håkon
Livollen hjem. Et langt og aktivt liv er avsluttet. Håkon ble 89 år gammel.
Han kom opprinnelig fra Øyestad utenfor Arendal. I 1950 reiste han på
et kort besøk til Børselv i Finnmark. Det gav mersmak. I 1954 reiste
han nordover igjen og arbeidet på Solbrått aldershjem i Børselv fram
til 1961. I Børselv traff han Petra Andersen og de giftet seg i 1957. I
1961 flyttet de til Senja, Norges nest største øy, hvor Petra kom fra. På
Landøy like utenfor Gibostad slo de seg ned. Håkon var aktivt med i det
evangeliske arbeidet. Han og Petra drev søndagsskole i sitt eget hjem i
mange år. I tillegg var han eldstebror i Eben-Ezer, Rossfjordstraumen.
Dette var ved siden av sitt faste arbeid på Midt-Troms sykehjem.
Men Håkon hadde stor arbeidskapasitet og god helse. I 1985 døde
Petra. Etter noen år som enkemann giftet han seg på nytt i 1994 med
Margot Lorentzen, som ble enke i 1990. Margot ble en god og trofast
støtte for Håkon, en gudfryktig og oppofrende kvinne. På begynnelsen
av 1990-tallet bygget han søskenheimen Betania på sin eiendom. En
tidligere låve ble gjort om til et vakkert gudshus. Her har det vært avholdt
mange evangeliske møter. Ikke minst de såkalte «Jesusdagene» om
sommeren.
Håkon var en misjonsmann. Det er betydelige midler som er blitt
samlet inn til misjonen gjennom Misjonsringen Senja. Helt til det siste
var Håkon i aktivitet.
Det var bestemt misjonsmøte søndag 30. desember på søskenheimen.
Det måtte avlyses. For to dager før ble han sendt til sykehus og på selve
misjonsdagen fikk han flytte hjem.
Håkon Livollen har stridt den gode strid, fullendt løpet og bevart troen.
Han ble begravet fra Lenvik kirke på Bjorelvnes 8. januar under stor
deltakelse. Forstander John Willy Lien forrettet.
Vi lyser fred over Håkon Livollens minne.
Jan Veiby
NR 2 2013
35
Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes
Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes
Bestill et abonnement på
telefon 33 06 54 54
Påskemøter 2013
på Oven Leir og Konferansesenter
Nytt Livs Lys, India, ønsker varmt
velkommen til påskestevne i Østfold.
Talere:
Vidar Brautaset, Jermund Gjertsen og Arne Gundersen
Møtetider:
Skjærtorsdag kl. 1930, Langfredag kl. 1100 og 1930
Påskeaften kl. 1100 og 1930, 1. Påskedag kl. 1100 og 1930
For mer informasjon om måltider og overnatting kontakt
Marianne Spor tlf. 922 08 986 eller se våre nettsider:
www.nyttlivslys.no
Velkommen til
Gavelstad
Gårds- og turisthotell i
Vestfold
Din annonse her!
Ring 33 06 54 54
– Hotellet med en
familiær tone, et interiør
som skaper trivsel og
natur som tilfredstiller
alle behov
Tlf: 33 15 59 99
www.gavelstad.no
Nytt fra misjons- og hjemmekontoret
Misjons- og hjemmesekretærens
reiserute
I løpet av januar har Bjørn S. Olsen vært på
menighetsbesøk i Sion, Mosterhamn og i Klippen,
Vedavågen. I månedsskiftet januar, februar var han i
Karwi, India. Det foreløpige programmet for våren ser
slik ut:
1.-11. april til Swaziland.
19.-21. april juniorweekend i Volda, deltar på søndags­
møte i Betel.
25.-29. april tale Guds ord i Ukraina. I tillegg er det
planlagt deltakelse på mange dagsmøter med forskjellige samarbeids­organisasjoner.
Dersom menigheter ønsker besøk av misjons- og
hjemme­
sekretæren kan dette avtales direkte med
Bjørn.
Omorganisering av Det gode
budskap
På grunn av nye endringer fra myndighetene har det
kommet pålegg om at Det gode budskap må endre
organisasjonsform. Vi vet at mange av våre menigheter
har fått det samme pålegget. Dette gjelder de menigheter
som har vært organisert som en organisasjon med
begrenset ansvar (BA). Det gode budskap er nå opphørt
som egen organisasjonsform og er lagt inn som en
avdeling under misjons- og hjemmeutvalget. Dette vil
ikke få noen praktiske konsekvenser hverken for deg
som abonnent eller for de ansatte i bladet.
Saker som ønskes behandlet
under landsmøtet 2013
Saker til landsmøtet 2013 må være misjons- og
hjemmekontoret i hende innen 1. april 2013. Det
samme gjelder alle regnskap og rapporter som er
vedtektspålagt å rapportere til landsmøtet.
Landsmøtet går av stabelen i Drammen 9.-10. juli.
Misjons- og
Hjemmekontoret
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Konto: 8220.02.84050
Redaktør
Oddwin Solvoll
Fjordveien 26, 1532 Moss
Tlf: 970 26 449
E-post: [email protected]
Misjons- og
Hjemmesekretær
Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72,1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
E-post: [email protected]
Ekspedisjon
Det gode budskap
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Misjonskalenderen
desember 2012
Når status skal gjøres
opp for innsamlede
midler gjennom misjonskalenderen i 2012 må vi dessverre
registrere en negativ trend sett i forhold til 2011. Totalt i 2011 ble det samlet inn 289.587 kroner, mens det
tilsvarende tallet for 2012 ble 260.010 kroner. Dette på
tross av at misjonskalenderen for 2012 ble distribuert i et
vesentlig større antall en de tidligere år. Frem til oktober
lå vi nesten likt med året før. Det var innsamlet beløp i
november og desember som sviktet i så stor grad at vi
fikk dette resultatet.
Nå er vi inne i 2013 og vi håper at misjonskalenderen
som lå vedlagt i desembernummeret av DGB er oppe på
veggen og blir brukt aktivt, både til forbønn for misjonen,
men også med hensyn til givertjeneste.
Gud velsigner en glad giver.
Misjonskalenderens konto 8220.02.84069
Se her, jenter i alle aldre
Menighetene Misjonshuset, Moss og Kristi Menighet,
Fredrikstad, vil arrangere jentedag på Oven 13. april. Vi kommer
med mer informasjon i mars-utgaven av Det gode budskap. Vi
vil be dere allerede nå krysse av dagen i planleggeren.
Dette blir en spennende dag, det er vi ikke i tvil om.
Evy Martinsen
Kontorsekretær
Tina Celand
Heianveien 83, 3175 Ramnes
Mobil: 938 22 579
E-post: [email protected]
Kontakt Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. Portotillegg kr 50,–
til utland. Abonnementet er bindende og løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme
den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned).
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder
Haldor Aasebø
Høgevegen 12, 6260 Skodje
Mobil: 928 80 077
E-post: haldor.aasebo@
skodje.kommune.no
Konto 3000 15 47522
Trykk 07-gruppen
Grafisk design Reklamehuset Wera
www.wera.no
DGB på nett
www.detgodebudskap.no
NR 2 2013
37
Betesda Eiken
Onsdag
annenhver
Torsdag
Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior
kl. 19.00 one80 tennplugg
kl. 19.00 – 21.00 Bønn
kl. 19.30 Møte
kl. 20.00 one80 (en gang i måneden)
Velkommen
Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge
Søndag kl 18.00 Møte
Fredag kl 19.00 Møte
Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse
Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog
Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984
Epost: [email protected]
www.solstrand-camping.no
/solstrandcamping
Betania Åseral
Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver)
Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)
Søndag kl.11.00/19.00 Møte
www.betaniaaseral.no
Tlf: 382 56 437 - Fax: 382 59 221
Postboks 102, 4520 Lindesnes
Velkommen
Torsdag Fredag
Søndag
Søndag kl 11.00 Høytidsmøte
kl 19.00 Sang og musikkmøte
Torsdag kl 19.30 Bibelkveld
For oppdatert program:
www.sionmoster.no
Velkommen til DFEF i Stavanger
www.evangeliehuset.net
Tirsdag kl. 18.30 Bønn
Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte
Søndag kl. 17.00 Møte
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
19:30: Bønnemøte
18:30: Junior
20.30: Ungdomsmøte
11:00: Søndagskule • 18:00: Møte
Velkommen til SION
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Den Frie Evangeliske Forsamling
Fløenbakken 57, Bergen
Møter hver fredag og søndag kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Gudstjeneste søndager kl. 11.00.
Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak.
Velkommen til møtene
www.saronakra.no
Velkommen til DFEF i Bergen!
Klippen
Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE
Søndager Møte kl 18
Formiddagstreff
(kl 11 fra St.Hans til skolestart) Første onsdag i mnd kl 11 fra
feb–juni og sept–des
Torsdager kl 19
Varierer med møte, bønn og
samtale (og sangkafe kl 18)
Velkommen til Klippen
Annenhver torsdag kl 1730–1900
Mottak av klær til Øst Europa
(ikke januar og sommerferie)
E-post [email protected]
Tlf 90621552
www.floenkirken.no
I bønn: Syrisk kvinne løfter hendene.
Illustrasjonsfoto: OM
Husrom
og hjerterom
Det hele begynte med at
telefonen ringte. Tiffany,
som i lengre tid har
arbeidet i Midt-Østen, fikk
en solrik ettermiddag i
september en telefon om
en flyktningefamilie fra Syria
som trengte et sted å være.
– De har bodd på et hotel, men nå
hadde de ikke råd lenger, ble Tiffany
fortalt. – De står på gata og vet ikke
hva de skal gjøre.
Tiffany var helt klar over at de
ikke hadde så mange muligheter.
Flyktninger fortsetter med å strømme
over grensen til nabolandene hver
dag, noe som gjør det veldig vanskelig
å finne ledig husrom. Det tok ikke
lang tid for Tiffany å finne ut at hennes
eget hjem, hvor hun bor sammen
med mann og barn, var en opplagt
mulighet.
Familien som består av Amira
og hennes fire barn, kommer fra
muslimsk bakgrunn og har nå bodd
hjemme hos Tiffany i to måneder. Gud
har begynt å tale til hjertene deres på
en mektig måte siden de kom.
Amira ble fullsteding overveldet da
hun ble med på møte første gangen.
Det som slo henne mest var den
kjærligheten og tilgivelsen som vistes
av de kristne hun møtte. Noen dager
tidligere hadde flere mennesker
blitt drept under et politisk attentat
i nabolaget. Under møtet den
søndagen var det noen som ba kjærlig
for dem som hadde gjort dette.
– Jeg har aldri før vært på et sted
hvor jeg har hørt noe lignende, utbrøt
Amira. – I mitt land er det virkelig øye
for øye og tann for tann, og vi ville
ha bedt en forbannelse over slike
mennesker, ikke velsignelse.
Etter hennes første besøk i en kristen
menighet fortalte hun hvor utrolig det
hadde vært, så neste uke spurte noen
av barna hennes om de også fikk lov til
å være med.
Amira har sett Jesus i sine drømmer
flere ganger de siste ukene. I en
spesiell drøm holdt Jesus handa
hennes. Han sa til henne: – Amira, jeg
vil være med deg uansett hvor du går!
Om hun ikke allerede har tatt imot
Jesus, så er det nok ikke lenge før!
Vær med å be for denne familien og
de mange andre flyktningene fra Syria
– og for Tiffany og andre som vitner til
dem.
(Alle navn er forandret. Historien er
fortalt av Rachel Morris som er student
ved Sydney Missionary and Bible
College i Australia. Denne vinteren
tilbringer hun i Midt-Østen for å skrive
litt om noe av det Gud gjør i denne
delen av verden.)
Det er tydelig å se forandringen som
har skjedd med denne familien. Til å
begynne med forsvarte Amiras eldste
sønn, Abdullah, sin muslimske tro –
men Gud har virkelig talt til ham på en
sterk måte. Nylig kom Abdullah på et
møte og under lovsangen falt han på
kne. Han fortalte senere at han hadde
hørt Jesu stemme som sa på arabisk:
virkelig «Be meg om noe!» Så han ba
Jesus om å helbrede broren sin som
hadde vært syk. Hans andre bønn var:
«Jeg vil lære deg å kjenne bedre!»
NR 2 2013
39
Returadresse:
Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle
e»
grediensen
in
d
e
v
o
h
«
av
milier er en
fa
e
n
r
a
es det opp
b
g
g
g
o
le
r
å
i
Barn
å
gs
rstevner. O
e
m
m
o
g for barn
S
g
s
le
F
p
E
p
F
o
D
r
ik
r
fo
lds
de og innho
n.
n
e
n
n
e
p
s
t
» i Dramme
13
0
2
til å bli e
t
e
n
v
rste
er «Somme
d
n
u
e
g
n
u
og
S
BARNSTA
EVNE
SOMMER
2013
Planer for
tar form
Barneledere
Cecilie Hagby og en flokk medarbeidere
har allerede i lang tid arbeidet med
planene for «Barnas sommerstevne
2013». Det legges opp til et godt og
varierende program.
Vi har vært så heldige å få Kåre Skuland,
barnepastor i Jesus Church, til å ta seg
av møtene for de eldste barna. Torkjell
& Heidi Halvorsen fra Oasen, Solvoll,
godt kjent for sin fantastiske evne til å
formidle evangeliet til barna, tar seg av
de yngre barna, mens de aller yngste
blir tatt hånd om av Marie Skaret. Hun
er fra arrangørmenigheten Knoffen,
men studerer for tiden til førskolelærer
i Kristiansand.
Alt samlet
«Barnas sommerstevne 2013» kommer
til å ha base på Marienlyst skole, som
ligger rett over parkeringsplassen for
Drammenshallen. Marienlyst er en
to år gammel skole som byr på flotte
fasiliteter ute og inne.
Da DFEFs Sommerstevne ble
arrangert i 2010 var mye av arealet
rundt anleggsplass. Nå er situasjonen
helt annerledes. Området består
nå av parkeringsplass, gangstier og
grøntområder. Barna behøver ikke
krysse en eneste vei for noen av
aktivitetene, alt ligger samlet rundt
Drammenshallen.
Mer vil vi ikke røpe i denne omgang,
men – vi ønsker alle
VELKOMMEN TIL
DRAMMEN 9.-14. juli!
Spennende tiltak
I tillegg ligger Marienlyst fotballog friidrettsbane vegg i vegg med
hallen, og likeså Drammensbadet,
som er Norges største badeanlegg og
svømmehall og har er et fantastisks
tilbud for store og små. Vannsklier,
basseng, treningsstudio og mye moro.
I tillegg til disse aktivitetstilbudene,
blir det mange supre foretak for alle
barna. Film, baking, «kule triks» pluss
mye, mye mer.
Under kveldsmøtene blir det tilbud om
barnevaktordning for de aller yngste.
Kåre
Skuland
Heidi &
Torkjell
Halvorsen