Transcript Karl Stokland er en veldig stor støtte for sin kone, misjonær Turid

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge
Nr. 8 • september 2010 • Årgang 106
Karl Stokland er en veldig
stor støtte for sin kone,
misjonær Turid Dahl
Stokland. Han arbeider
som skipper, men også
sosialarbeider og vaktmester
ved prosjektet Livets Tre.
På Vestlandsleiren i Liarvåg tar
juniorer hver sommer standpunkt for Jesus.
LES MER SIDE 10 - 12
Herlige Schibboleth - en ny
serie i DGB setter fokus på det
åndelige innholdet i sangene.
SE MER SIDE 18
Maria Lura har fått anbefaling
som forkynner i DFEF. Les
hennes vitnesbyrd.
LES MER SIDE 34 -35
“Du omskiftet min klage til dans for meg,
du løste mine sørgeklær av meg og omgjorde meg med glede” Salme 30,12
Ungdommer bar inn 10 tonn med bibler
Ungdommene fra
menigheten i Knoffsgate
i Drammen hadde en
uforglemmelig teamtur til
Kina med misjonær Vidar
Aronsen som reiseleder.
INNHOLDSRIKT PROGRAM: Ungdommene fikk oppleve mye på teamturen, både til «vanns og til
lands».
KNOFFENUNGDOM: Misjonær Vidar Aronsen
hadde med seg 21 ungdommer til Hong Kong
og Kina.
TUR ER KULT: Ut på tur, aldri sur. Tette bånd knyttes mellom ungdommene som reiser sammen.
Knoffen Ungdom «goes China»
Tekst og foto: Patrick Klöppel,
ungdomsleder Knoffen Drammen
NORGE / KINA: Bare fire dager etter
et fantastisk Sommerstevne la 21
ungdommer og ledere fra DFEF Knoffen
i vei mot Kina. De skulle oppleve 13
spennende dager med bibelbæring, treffe
kinesiske trossøsken, sightseeing og god
kinesisk mat.
Turen startet på Gardermoen hvor alle
tok med seg mest mulig bibler i bagasjen
til kinesiske kristne som lengtet etter
disse. Vi fløy så til Stockholm og videre
til Beijing. Her fikk vi en dag fri hvor vi
kunne slappe av etter flyturen og venne
oss til det asiatiske klimaet, med høy
luftfuktighet og høye temperaturer.
Dagen etter gikk ferden videre til Hong
Kong. Her ble vi innlosjert i leiligheter
som misjonen disponerer. Før vi skulle
begynne med bibelbæringen besøkte
vi en internasjonal menighet. Det ble
et fantastisk møte. Etter dette ble det
naturligvis sightseeing – vi var på båttur
i Aberdeen, så utsiktspunktet Victoria
Peak og avsluttet dagen med det berømte
lysshowet i Hong Kong sentrum.
Så skulle vi begynne å bære bibler. I løpet
av tre dager bar vi inn 10 tonn med bibler
til Kina. Motivasjonen vår for dette var
å høre at det var mange kinesiske kristne
som lengter mer enn alt etter en bibel. Vi
fikk også høre at det kineserne trengte fra
oss var ikke først og fremst at vi skulle
evangelisere med ord, men at vi skulle
hjelpe dem med å få bibler.
Erna Karin forteller om en opplevelse ved
den kinesiske tollen:
«Dette var andre gangen den dagen som
jeg skulle gå. Jeg hadde tenkt å legge
bagen min på skanneren, men isteden så
gikk jeg bare forbi. Da vinket vakta meg
inn, og da tenkte jeg bare; – å nei, nå
blir jeg stoppet en gang til. Så spurte han
meg hva jeg hadde i trillekofferten og jeg
svarte at det var bibler. Han la bagen opp
på bordet for å sjekke om det stemte, og
da han så at det var det så bare lukket han
igjen kofferten og så «gå». Deretter hjalp
han meg ned med kofferten, og så fikk jeg
gå. Jeg ble så overraska og glad at jeg
nesten hadde lyst til å grine»! »
Etter disse fantastisk slitsomme, men
opplevelsesrike dagene tok vi turen til
Yangshou, hvor vi skulle bo på et kristent
hotell. I Yanshou opplevde vi mye
spennende. Bl.a. rafting på bambusflåter,
grottevandring og en lengre båttur på en
elv omgitt av en fantastisk natur. Dessuten
fikk vi høre en del vitnesbyrd av våre
2
kristne brødre som jobbet på hotellet.
Spesielt en person gjorde inntrykk på oss,
broder Stephan. Han fortalte om hvordan
Gud hadde både frelst ham og helbredet
han fysisk. Han hadde vært en krøpling
fra han var liten gutt, etter en ulykke,
men gikk nå som bare det! I dag maler
han bilder med bibelvers på kinesisk som
mange kristne bruker til å evangelisere,
eller til å ha som minne. Mange av
ungdommene kjøpte med seg bilder hjem.
bestemt på å avlyse turen til Kina. Dette
gjorde at jeg la turen på hylla og regnet
med at det ikke ble noe.
Etter dette begivenhetsrike oppholdet
reiste vi tilbake til Beijing. Her ble
det en del shopping og sightseeing.
Selvsagt måtte vi se Den kinesiske mur
og «Fugleredet», Beijings OL-stadion.
En tur til Den himmelske freds plass og
Den forbudte by ble det også tid til. To
kvelder fikk vi møte venner fra menigheter
i Beijing. Disse fortalte om situasjonen
i Kina og delte sine vitnesbyrd. Det ble
noen skikkelig fantastisk og sterke møter.
Da vi reiste til Beijing fikk vi møte flere
brødre og søstrer i Herren. Disse traff vi
på restaurant om kveldene. Vi fikk beskjed
om å være diskré med hva vi sa på grunn
av mulig avlytting. Likevel ble det mange
fine stunder der vi fikk høre hva Gud gjør
gjennom unge kristne studenter i Beijing.
Noe som forbløffet meg var reaksjonen
fra de kinesiske brødrene da de fikk høre
at vi hadde tatt inn bibler til Kina. De ble
svært takknemlige over hva vi hadde gjort
og dette hadde virkelig inspirert dem til å
søke Gud og Hans Ord enda mer. Og da
snakker vi om mennesker som allerede ber
og leser Guds Ord flere timer hver dag.
Det ble en vekker for meg.»
Jarle Tolås om turen:
«Kinaturen sammen med ungdommene i
Knoffen var noe jeg hadde sett frem til i
nesten ett år. Min bror Håkon skulle også
være med. Dessverre ble pappa alvorlig
kreftsyk noen uker før vi skulle dra. Det
kom som et sjokk selv om vi på en måte
var forberedt på det. Vi var nå nesten
Pappa hadde vært i Kina og Hong Kong
et par ganger tidligere. Dette var turer
han hadde snakket varmt om og jeg viste
han brant for å bære Guds Ord inn i Kina.
Etter noen samtaler med mamma valgte
likevel jeg og min bror å reise, noe vi ikke
kom til å angre.
Ungdommene fra Knoffen takker Vidar
Aronsen, vår reiseleder for en spennende
og opplevelsesrik tur.
3
nr. 8 • september 2010
Historiske glimt
Bildet
Hvor er åpenbaringen?
Når hørte du sist Herrens stemme inn i ditt
liv? Tør vi innrømme at vi lever i en tid
som den gamle presten og lederen Eli, i en
tid hvor det sjelden kom ord fra Herren og
av syner var det få? At vårt største behov
i vår tid er ÅPENBARING fra Jesus
Kristus?
Leder ved redaktør
Leif Frode Svendsen
«I de dager kom
det sjelden ord
fra Herren, og av
syner var det få.»
(1. Samuelsbok 3, 1b)
Tør vi innrømme at vi lever i en tid med
enveiskommunikasjon – hvor Gud aldri
slipper til. Når talte Herren direkte til deg
sist? Når fikk du sist en åpenbaring ut fra
Guds ord, i et møte – i en bønnestund? Når
tillot møtelederen i din menighet stillhet
i ettermøtet? Vi kjører vårt program, og
slipper aldri Herren til?
I Ordspråkene kan vi lese at «uten
åpenbaring går folket vill». For å leve et
pulserende, overnaturlig kristenliv er vi
avhengig av Guds overnaturlige stemme.
Selvsagt gjennom budskapene i møtene,
men like mye i daglig andaktsliv og i
forbønntjenesten.
Som lederskap for bevegelse og
menigheter: Hvilken åpenbaring fra
Jesus styrer livet og tjenesten din? Vi
hører fra Misjons- og hjemmeutvalget
et stort hjertesukk: De er overarbeidet
av reparasjons- og vedlikeholdsarbeid. I
menighetene brukes energien på å spikre
sammen en taler- og tjenesteliste? Vi lever
i en tid hvor Herren kun er tilskuer til alle
våre aktiviteter?
Tiden er kommet hvor vi på nytt må lære
å si: «Tal, din tjener hører». Vi kan ikke
lenger være fornøyd med å få hjulene
til å gå rundt. Vi trenger åpenbaring fra
himmelen som kan revitalisere DFEF som
bevegelse og enkeltmenigheter. Det kan jo
være flott å sette opp et flott bibelvers som
visjon for menigheten, men uten at denne
4
sannheten er åpenbart på guddommelig
vis, blir det bare teori. Ledere i våre
menigheter trenger kanskje å diskutere
mindre – lytte mer?
DFEF har opplevd en drastisk nedgang
av misjonærer. Jeg er overbevist om
at det er mange misjonærer som enda
ikke er forløst ut i tjeneste – på grunn
av mangel på åpenbaring. Jeg husker
faktisk misjonsmøter i stevnene våre
hvor mennesker opplevde guddommelig
åpenbaring og kall til tjeneste. Min bønn
er at Gud gjennom Det Gode Budskap
kan åpenbare seg for mennesker med
guddommelige kall til tjeneste i Guds
rike. At du i våre konferanser og stevner
risikerer å høre Guds vidunderlige stemme
og kall til tjeneste. Men da trenger vi
kanskje møteledere som er mindre opptatt
av alle punktene (vi skal bli mer og mer
effektive) i programmet, og mer opptatt av
å lytte til Herrens stemme og Guds vilje
for møtet.
På sensommeren talte jeg i en juniorleir
i Liarvåg. Et av budskapene Herren la
på meg var dette: «Tal, din tjener hører».
Vitaliteten, energien i det å være kristen,
er mer enn noe annet at Jesus lever. Han
er dypt og inderlig interessert ikke bare
å høre vår stemme, men formidle sin
stemme og åpenbaring inn i våre liv. For
min egen del: Det finnes ingenting mer
spennende enn å oppleve Herren tale
direkte, inn i mitt liv – og inn i andres liv
gjennom meg. Og min store lengsel er at
jeg enda mer kan komme inn i dette.
Tør vi revurdere alle våre aktiviteter?
Hvilken åpenbaring lå en gang bak
oppstarten av aktivitetene i menigheten?
Vil Herren revitalisere denne, eller vil han
gjøre noe helt nytt?
Her ser vi et koselig
bilde, fra et gammelt
Barnerøsten. Er det
noen som vet hvor
dette bildet ble tatt
og hvem som er på
bildet? Ta kontakt
med redaktøren!
105 år siden 1. oktober 1905
Ap. gj. 24, 14-15
”Men dette vedgår jeg for deg, at jeg etter den Guds vei som de kaller en sekt,
tjener jeg således min Gud, at jeg tror alt det som er skrevet i loven og profetene,
og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en oppstandelse foregår
både av rettferdige og urettferdige” (Paulus).
- Heller være nede i sannhetens avgrunn, enn oppe på falskhetens høyder.
- Bedre å være Kristi pasient, enn doktor i teologi.
51 år siden 20. september 1959
Veien til seier
”Lovet være Gud som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus.” 1. kor. 15, 57
Seieren er en gave. Kristus må få gi oss seieren. Den oppnås ikke ved å streve i
egen kraft, men når vi begynner å stole på at Han vil gjøre det for oss. Seier kan
bare oppnås ved tro. Den mottas i tro, og bevares i tro på giveren.
Fra øyeblikk til øyeblikk stoler vi på Ham, og fra øyeblikk til øyeblikk er seieren
vår. Den er gitt en gang for alle, men grunnen må holdes fra stund til stund. Det
skjer ved å forbli i Ham, den eneste som både kan gi oss seier og bevare den for
oss. Hold med å forsøke og stol på at Han vil gjøre det. Tro på Hans ord og hvil
i Hans nåde.
Seieren får vi erfare ved å en gang for alle overgi oss til ham, og så fra øyeblikk
til øyeblikk, fra dag til dag – å stole på det han virker i oss og leder oss.
5
37 år siden 15. februar 1973
De kom med en kvinne grepet i hor,
hun var dødsdømt, forpint og forknydt
en setning fra Jesus og kvinnen ble fri
hun var frelst og fikk livet på nytt.
Hun gikk for å hente litt vann i smug,
kvinnen ved Sykars brønn.
Hånet og utstøtt hun gikk for seg selv
til hun møtte sin frelser Guds sønn.
Sakkeus blev funnet, han trodde så vidt
at løvet ham helt hadde gjemt.
Jesus fikk se ham og kalte han ned
til et møte som aldri blev glemt.
Saulus fra Tarsus med loven i hånd
på vei til en syrisk by.
En stemme fra himmelen, et blendende lys
og han fødtes i sannhet på ny.
Selv møtte jeg Jesus! Nei, han møtte meg
der jeg gikk imot avgrunnens rand.
Et budskap om nåde og allting blev nytt.
nå går jeg mot himmelens land.
Vil du møte Jesus på skynd deg og kom.
Det er liv i hans løfter og ord.
De er redning for alle, ja også for deg
det er frelse for alle som tror
Andersen, Nyheim
nr. 8 • september 2010
Karl Stokland –
skipper og
støttespiller
Portrettet / Karl Stokland
og lærer ved Skoleskipet Gann.
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
En feriereise i 2004 med gode venner
til Brasil satte livet «på hodet» for den
trauste «vatsingen».
BRASIL: Karl Stokland er ikke utsendt
som misjonær fra DFEF i Norge, men ser
allikevel på seg selv som en misjonær.
– Min rolle er først og fremst som en
støttespiller for Turid. I kraft av å være
en kristen, er jeg en misjonær. I praksis
fungerer jeg som en sosialarbeider og
vaktmester i arbeidet, sier Karl Stokland.
Han trives veldig godt i skyggen av sin
kone, og har ikke behov for å få seg noen
fin tittel.
Misjonær Turid Dahl Stokland har sin
beste støttespiller i mannen Karl.
– Hvis du ser bort fra savnet av familie og
venner, savner jeg egentlig ikke det gamle
livet mitt. Hjemme var det mye mer «kav
og jag», livet er på en annen måte her. Og
jeg setter stor pris på takknemligheten hos
brasilianerne. Her skal det ikke så mye til
for å gjøre andre glad, sier Karl Stokland.
Sammen med fem brødre vokste han opp i
Nedre Vats, i en god kristen hjem. Bortsett
fra et lite opprør i ungdomsårene har han
hele veien bekjent seg som kristen. På
den gamle skolen på hjemstedet, som ble
omgjort til Kårhus bedehus, har han vært
med som leder både i søndagsskole og
ungdomsarbeid.
Sjømannen
Sitt levebrød har han stort sett hatt på
sjøen, de tre, fire siste årene som styrmann
og skipper i Bømlorederiet Eidesvik.
– Det er jo veldig praktisk at de har
oppdrag utenfor kysten av Brasil.
Tidligere har han bak seg mange år i
sjøkartverket i staten, hvor han gjorde
oppmåling langs norskekysten og
Svalbard. De tre siste årene før han flyttet
til Brasil hadde han arbeid som styrmann
En japansk dame, “Teresa”, inviterer Turid
og Karl på sushi og japanske middagsretter
innimellom. Skikkelig koselig!
Karl Stokland er en humørspreder, med godt barnetekke. Her fra et barnemøte i slummen.
6
– Jeg ble betatt av Turid, og det var
gjensidig og vi bestemte oss for å bli
bedre kjent. Våren 2005 reiste jeg
nedover for et lengre opphold, og det
så ut som det «skulle gå dette her».
I januar 2006 giftet vi oss hjemme på
Karmøy, og har siden vært fastboende i
Brasil.
Karl er en humørspreder på prosjektet, og
lærer stadig mer portugisisk.
– Nå går jeg mye å «putler» for meg
selv på prosjektet med forskjellig
vedlikeholdsarbeid. Det blir det ikke så
mye læring av. Jeg sliter spesielt med
forkynnelse. Nå klarer jeg å forstå vanlig
samtale, forstår nok 90 prosent, men
snakker nok dårlig. Om ikke lenge vil jeg
begynne å kurse ungdommene, og regner
da med å lære mer.
Utrolig følsomme
Hverdagene til Karl inneholder mange
positive ting, men det er også noen
utfordringer.
Som hobbysnekker liker han godt å lage
møbler til prosjektet.
– Folk blir veldig lett misunnelige på
hverandre, derfor lager jeg ting som bord
og skap kun i nødstilfelle. Men jeg trives
med å snekre, lage ting.
Vil vokte byggeprosess
Det planlegges en større utvidelse
av prosjektet, hvor det skal bygges
storhusholdningskjøkken og en større
matsal. Her vil Karl følge nøye med.
– De har en spesiell byggeskikk her, så jeg
vil følge godt med under byggeprosessen.
Spesielt vil jeg påse at de legger
fuktsperrer i gulv og lager skikkelig
drenering rundt bygget. Ofte er de ikke så
nøye med dette, og vannet trekker lett opp
i gulv og vegger.
– Vi lever jo i en totalt annerledes
kultur enn vår egen. Som nordmenn
er vi «trauste og seige», men her kan
du såre noen uten at du tenker på det.
Folk er utrolig følsomme og det kan
være slitsomt. Perioden hvor Turid ledet
menigheten var ekstra plagsom, folk
ringte nærmest til alle døgnets tider. Ofte
måtte vi kjøre ut på kvelden for å «slokke
branner», noen var blitt såret av hva vi i
Norge vil kalle «barnslige bagateller». Nå
som Turid kun leder prosjektet, og har gitt
fra seg hovedpastoransvaret, har vi det
mye bedre.
Turid og Karl jobber bevisst med å utvikle
prosjektet.
Sammen med Turid trives han aller mest
på husmøtene. Her deltar han både med
vitnesbyrd og bønn.
Alt i alt trives Karl godt i Brasil.
– Jeg prøver å vær med
hver gang! Her forstår
du folk mer direkte
og det er enklere å
forstå samtalen. Og
uten tvil er dette
den arbeidsmetoden
vi har vunnet mest
mennesker for Jesus
på.
7
– Vi har ikke noe «deadline» for hvor
lenge vi skal arbeide her nede. Så lenge
det er behov for oss blir vi her. På samme
tid har vi begge lyst til å komme hjem før
vi blir for gamle. For at dette skal skje er
vi avhengige av at flere ting må komme
på plass. Økonomisk sett må vi få plass
mer støtte fra bedrifter, stat, kommune
og privatpersoner her nede. Vi må også
rekruttere ressurspersoner til å ta over
lederansvaret.
– Nedre Vats-karen må, dessverre,
innrømme at han har det veldig greit. Vi
bor på en flott plass og har fått en god del
gode venner i Brasil.
Husk på Karl og Turid i dine bønner.
Sammen utgjør de et fantastisk bra
team, som utfyller hverandre og støtter
hverandre! Ikke minst skaper de håp
og frelse for cirka 180 fattige barn fra
slumområdet Vila Estazao i Mogi das
Cruzes.
nr. 8 • september 2010
TILBEDELSE: Ungdommene deltok ivrig
med i lovsangen og opphøyelsen av Jesus.
GLADE DELTAKERE: Her ser vi glade ungdommer på Kornsjø.
Ungdomsleiren på
Kornsjø samlet 60
ungdommer, hvor
flere ble herlig frelst.
Ungdommer frelst!
Ungdomsleir på Kornsjø
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Patrick Klöppel
KORNSJØ: Ungdomsleiren, som neste år
blir arrangert på Oven Leirsted (Halleluja),
for ungdommen østpå tok helt av fra første
kveld. Cirka 60 deltakere, mange på leir for
første gang, fikk alle et radikalt møte med
Jesus gjennom budskapene til Geirr Standal
og Håkon Tolås.
- Tema for leiren var ut fra Matteus
9, 35-38, og handlet om å gå ut med
evangeliet. Men vi kan ikke gå ut med noe
vi ikke har, derfor måtte frelsesbudskapet
komme først. Som en konsekvens av
frelsen blir nøden født etter å bringe Jesus
videre til andre, sier Geirr Standal til Det
Gode Budskap.
Han opplevde virkelig at ungdommen
handlet på Ordet og utfordringene.
- Allerede fra første kvelden merket
8
vi at Gud virket, 8-10 ungdommer ble
frelst, og flere opplevde konkrete kall til
misjon og tjeneste. Når jeg ser hva som
skjer i blant ungdommen i dag, blir det
utrolig spennende å se hva som vil skje
de nærmeste årene. Jeg forventer at vi
vil se flere bli reist opp som forkynnere
og misjonærer i blant oss, sier Standal
optimistisk.
Han berømmer også leirsjefene, Jarle Tolås
og Morten Tangen.
- De står trofaste på sin post, har tro på
ungdomsleir og har et hjerte som brenner
for de unge.
Håkon Tolås, som er ansatt i en 50 prosent
stilling i Sion Mosterhamn, talte også i et
møte, men tok seg hovedsakelig av å lede
lovsangen.
Ungdommer talte Guds ord
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Daniel Sjøen
Pål Pedersen trente
opp syv ungdommer til
å tale i kveldsmøtene
i ungdomsleiren på
Solstrand.
HVEM VINNER: Her ser vi en gjeng som skal
se hvem som klarer å spise flest pølser...
Ungdomsleir med
predikanttrening
AUDNEDAL: Hele 80 deltakere og
ledere var samlet til ungdomsleir på
Solstrand tredje til åttende august.
Pinsevennen Pål Pedersen talte i
åpningsmøtet og bibeltimene, men trente
opp syv ungdommer til å tale i de andre
kveldsmøtene. De fikk god opplæring!
- Treningen foregikk over to lange dager,
med undervisning om alt fra prekenoppsett
til hvordan vi burde oppføre oss som
forbilder. Det ble også en del prat om
kommunikasjon. Den andre dagen brukte
vi tid på å lage selve talene, hvor Pål gav
nytting tips til hvordan vi kunne utvikle vår
egen personlige stil, sier Daniel Sjøen.
Sammen med de andre talerne fikk han
oppleve å se mange 15 – 16 åringer ta
imot Jesus. Allerede første kvelden var
det forløsning i ettermøtet. Flott var det å
se vanlige ungdommer bli brukt av Gud
i møtene. Honnør også til ”Fillsong”,
lovsangsteamet fra Pinsemenigheten i
Lyngdal som gjorde en kjempeinnsats i
møtene.
smerter i nakken. Han merket bedring
med en gang, og når vi siden ba for han i
kveldsmøtet forsvant all smerten. Igjen var
det jo vanlige ungdommer som ba – helt
utrolig, sier Daniel.
Spesielt var også samholdet mellom
deltakerne under årets leir. Det var ingen
klikker, men her var alle venner. Etter
møtene samlet de fleste seg i peisestuen,
hvor latteren satt løst.
Alt i alt; nok en vellykket ungdomsleir
på Solstrand. Det blir spennende å følge
mange av de unge forkynnerne fra denne
leiren videre.
FRISKT OG GODT: Som en del av
teamchallenge, måtte ungdommene spise
vannmelon. Her ser vi Tore Simonsen Mikkelsen
”hive” innpå.
Positivt var det også at over halvparten av
deltakerne prioriterte å gå på bønnemøtene
i forkant av møtene.
- En som hadde vært i en bilulykke ble
først bedt for i bønnemøtet. Han sleit med
9
nr. 8 • september 2010
Juniorer i syndenød
På en gammel skole i Liarvåg i Tysvær
kommune, som til daglig fungerer som
menighetslokale, blir det hver sommer
arrangert minior- og juniorleir.
- Mange voksne vil kanskje si at
forholdene er litt kummerlige her,
men barna trives, sier Gunn Synnøve
Hammersland fra Sion Mosterhamn.
Hun har selv gode minner fra stedet,
først som deltaker og siden som leder
gjennom mange år.
I 2010 er hun tilbake som juniorleder.
BRENNER FOR BARNA OG LEIRARBEID: Sverre
Nilsen, Gunn Synnøve Hammersland og Svein
Konrad Sjursen var med som ledere for juniorene fra
Sion Mosterhamn.
- Egentlig var det helt tilfeldig! Det var
mangel på ledere, og i Sion på Moster
ble det oppfordret om at noen godt
voksne kunne være med. Jeg ble derfor
med som en ”voksenkontakt”. I min
alder er det jo ikke like greit å være
nattevakt, ikke har jeg kreativiteten til
å gjøre masse aktiviteter heller. Men –
jeg kan være en åndelig mor, og møte
den åndelige hungeren du møter hos
juniorene, sier Gunn Synnøve.
Alle ville følge Jesus
Fokus på Vestlandsleiren
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Gunn Synnøve
Hammersland fikk en ny
forståelse av viktigheten
av leirarbeidet under en
juniorleir i Liarvåg.
Det ble en flott leir! Leirpresten
forkynte evangeliet med inspirasjon og
drama. Tre yngre ledere fra Karmøy
var utrolig flinke å dramatisere. I det
siste kveldsmøtet på lørdagen utfordret
leirpresten at alle som ville følge Jesus,
som ville ta imot han, måtte stå opp
på stolene og bekjenne for alle: Jeg vil
tilhøre Jesus! Alle juniorene reiste seg
opp – og ba en ”herme-frelses-bønn”
med leirpresten. Herlig!
I etterkant av møtet tok en 12 år
gammel jente kontakt med Gunn.
- En jente stoppet meg i gangen etter
møtet, og spurte om vi kunne ta en
prat. Vi gikk inn i møtesalen, som stod
ledig. Hun begynte å gråte, og spurte
om jeg ville be for henne. Hun ville bli
frelst. Litt overrasket spurte jeg om hun
ikke var frelst. Men det hadde skjedd
så mye, det var noe som manglet – og
hun ønsket virkelig at navnet hennes
måtte stå klart i livets bok. Hun var i
syndenød, vi ba sammen, og hun fikk
begynne på nytt.
Det var en herlig opplevelse. Tre 12 år
gamle jenter i tillegg, ville gjerne prate
med meg. De var også i syndenød,
ønsket å ta imot Jesus – og jeg fikk be
frelsesbønnen også med dem. Senere
10
på kvelden kom det flere, og de var
virkelig berørt av budskapet de hadde
hørt, sier Gunn Synnøve glad.
Ånden virket gjennom
forkynnelsen
Helt klart ser hun i ettertid Åndens verk
i juniorene.
- Alle juniorene ble jo på en sunn og
enkel måte utfordret til å ta imot Jesus,
bekjenne at de ville følge ham i det ene
kveldsmøtet. Bare det i seg selv er jo
ufattelig stort. Så kom noen av de eldste
jentene i etterkant og ønsket litt mer
hjelp. Og jeg fikk nåde til å hjelpe dem.
Det merkelige var at jeg gjennom leiren
ikke hadde fokusert spesielt på disse
eldste jentene, men heller prøvd å følge
opp de yngste. Men her virket Ånden
gjennom forkynnelsen.
Juniorleiren har påvirket Gunn Synnøve
på en positiv måte.
- Du kan vel si at leiren forvandlet
tankesettet mitt – og jeg fikk et nytt syn
på leirarbeidet. Juniorene har en stor,
åndelig hunger – en hunger som jeg
som voksen kan møte. Ja, leirarbeidet
er virkelig et av vårt største misjonsfelt!
I forkant av leiren har det vært en
bønn i mitt liv, at Gud måtte gi meg
kjærlighet for barna og juniorene, ikke
bare mine egne, men andres barn også.
Etter leiren fikk jeg en e-post fra en av
deltakerne, hvor hun takket meg for
at jeg var til hjelp for henne. Det er en
stor oppmuntring at denne jenta kunne
oppleve Guds kjærlighet gjennom mitt
liv. Jeg er også takknemlig for alle som
ba for leiren.
JUNIORLEIR: Her ser vi deltakerne og ledere under juniorleiren i Liarvåg i august.
slik kan en bruke mulighetene flere steder.
Derfor er det viktig at menighetene satser
på leirarbeid og gjør et grundig arbeid i
forkant for å sende barn og ungdom på
leir. Tenk ikke bare på dine egne, men
tenk også på naboens barn. Senere i livet
blir det mye vanskeligere å fange dem inn,
sier Gunn Synnøve.
Drømmen om utvidelse av stedet er hun
- Det hadde vært supert! Vi hadde fått
plass til flere, og kanskje fått med flere av
de lederne som er skeptiske til forholdene
i dag.
opp som leder på leiren. Til neste år håper
vi flere våkner opp for muligheten til å
være en ”åndelig mor” på leirene i DFEF.
Fantastisk er det at Gunn Synnøve
Hammersland tok utfordringen og stilte
Mangler engasjement for Liarvåg
Fokus på Vestlandsleiren
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
MOSTERHAMN: Bjørn Rino Jacobsen
(bildet), eldste i Sion Mosterhamn, har
helt siden 1995 vært med i styret for
DFEF Vestlandsleiren. Sammen med
styremedlemmer fra Betania Kopervik,
Ebeneser Skudeneshavn, Klippen
Vedavågen, Saron Åkrehamn og Betania
Liarvåg. Han innrømmer ærlig at det
mangler folk som brenner for leirstedet.
- Jeg håper inderlig at flere i menighetene
kunne våknet opp, og ikke minst sett den
store betydningen leirarbeidet har for barna
som kommer hit, sier Jacobsen.
Hun tror det er viktig at DFEF satser
enda mer på leirarbeid.
- Noen voksne vil kalle forholdene
kummerlige i Liarvåg, men barna trives.
Tenk om disse jentene ikke hadde
reist på leir. Da hadde de ikke blitt satt
på valg – eller kanskje ikke hatt den
muligheten til å ta imot Jesus. Nå er
det slik at denne aldersgruppen sjelden
blir satt på valg, derfor er leirarbeidet
ett utrolig viktig misjonsarbeid. Ikke
bare i forhold til menighetsbarna, men
for naboer og venner. Ca. halvparten av
leirdeltakerne fra Moster kommer fra
familier som ikke går i menigheten, og
veldig positiv til.
Bjørn Rino Jacobsen
fra Sion Mosterhamn
ønsker at det skal være
”bånn gass” med leirer i
Liarvåg.
De siste årene har mesteparten av
deltakerne på leirene kommet fra Sion
Mosterhamn, mens Betania Liarvåg ofte
har hatt flere deltakere enn hele Karmøy til
sammen.
- Vi er privilegerte på Moster som har
ledere som ivrer etter å få barna med seg
på leir. Jeg tror at hvis lederne selger
leiren gjennom hele året, og selv har lyst
til å reise, så får barna selv lyst til å reise.
11
Uansett viser tilbakemeldinger vi får fra
barn og foreldre at dette arbeidet er utrolig
viktig. Her blir beslutninger tatt som varer
livet ut.
Som leder for styret til Vestlandsleiren
innrømmer han at de ”mangler den siste
piffen”. Og han nøler litt på spørsmålet
om hva som må skje for at flere skal se
betydningen av leirarbeidet.
- Helt ærlig! Vi trenger en vekkelse i blant
oss! Jeg har sett i referater og på bilder
tilbake til 1988, (fra 1988 ble det inngått
fast heltidsleie med kommunen) hvor
dugnadsånden var på topp og folk møtte
opp helg etter helg for å bygge opp stedet.
Mange brant for Liarvåg og leirarbeidet! I
dag har vi harde tider i forhold til dugnader
og det har vært noen få, tapre sjeler
som har dratt lasset. I år 2004 gikk vi 6
menighetene inn i dialog med kommunen
og fikk overta plassen og ”skolen” av
kommunen, for en symbolsk sum. Men
engasjementet har dalt etter det.
nr. 8 • september 2010
Til tross for lite engasjement har
Betania Liarvåg, som nå har alle
sine møter på leirstedet, gjort en flott
dugnadsinnsats.
- De har totalrenovert møtesalen, og
dette året er det tatt tak i matsalen
nede, hvor også Magnus Pedersen og
en gjeng fra Klippen har gjort en flott
innsats, med å støpe nytt golv. Vennene
i Betania har også stått for videre
renovering av matsalen og malt en del
av lokalet utvendig. Uten deres innsats,
hadde lite og ingenting blitt gjort. Til
høsten/vinteren håper vi å få ordnet
jentedusjen og toalettene. Hvis vi klarer
å ”tromme” sammen en dugnadsgjeng...
Han ser at stedet med dagens standard
har sine begrensninger.
- For barn og juniorer fungerer stedet
helt fint i dag, mens ungdommene
derimot krever mer komfort. Uansett
er det utrolig viktig å nå barna og
juniorene! Men vil menighetene dette?
Er viljen til stede, kunne vi sikkert
fått til finansieringen til utbygging og
oppgradering. Dette ville igjen økt
bruken av stedet. Men spørsmålet er
om menighetene er villige til å satse på
Vestlandsleiren?
Fokus på Vestlandsleiren
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
KARMØY: I 1995 var Hein Sandhaaland
med på sin første juniorleir i Liarvåg, og
har siden sett på arbeidet blant juniorene
som sin tjeneste for Jesus.
- På denne tiden hadde vi to juniorleirer
om sommeren og to weekender på høsten
– og alle leirene var ”sprengt” av deltakere
fra Bergen i nord til Skudeneshavn i sør,
sier Sandhaaland.
En ting er at bedehus
blir lagt ned, men det
som er trist er at ingen
nye dukker opp.
Det er Guds tid –
og alt er mulig for Gud
Drømmer om utbygg
Hein Sandhaaland fra Klippen Vedavågen brenner
for Vestlandsleiren. Ja, iveren er så stor at han har
laget tegninger av et flott og praktisk utbygg...
- I den mest aktive leirperioden, hvor
vi hadde mange deltakere fra Klippen
Vedavågen, var 8 av 10 deltakere fra
ikke-kristne hjem. Det er flott at vi når
menighetsbarna, men jeg har et ekstra
stort hjerte etter å nå de ”utenfor”. Derfor
brenner jeg for at vi må utvide leirtilbudet
og mer aktivt arbeide med å få barna på
leir.
Han er endelig kommet med i
leirkomiteen for Liarvåg, og har mange
ideer om hvordan en kan utvikle tilbudet.
Oppstart av speiderarbeidet Royal Rangers
(RR) gjorde at praktikeren og teknikeren
fikk lyst til å engasjere seg i barnearbeidet.
- Jeg tror vi må bli flinkere til å tenke tema
i forhold til leirene, slik at vi kan nå flere
interessefelt.
- Tidligere hadde jeg hjulpet til med
mange praktiske oppgaver, og tenkte at
det samme kunne jeg gjøre i RR. Men
det gikk ikke lang tid før jeg kom inn i en
åndelig tjeneste, og egentlig hadde mer
ansvar for den åndelige biten, enn den
praktiske.
På hobbybasis driver Hein som arkitekt,
og har laget ferdig tegninger av et nytt
leirsted i Liarvåg. Ja, etter årets leirer har
han utviklet tegningene enda mer.
Barnearbeidet ser han på som en
misjonstjeneste.
Fullt hus: Konferansen ble avholdt i Filadelfia Hammerfest.
ILDSJEL: Hein Sandhaaland med tegninger
av et nytt ubygg. Nå er tegningene på
”drømmestadiet”, men det forteller litt om
hvor viktig Liarvåg og leirene er for Hein.
- Ved å utvide leirstedet ville vi fått plass
til flere deltakere, og ikke minst kunne
tilbudt lederne gode boforhold. I dag har
egentlig både møte- og matsalen ikke
plass til mer enn 60 deltakere og ledere,
men med utbyggingen vil det være plass
til over 80. Dette ville også gjort det
12
enklere med helårsdrift på stedet.
Uten å påstå han er ekspert på feltet,
regner han med at nybygget kan bli reist
for rundt cirka to millioner kroner.
- Nå er tegningene mine foreløpig bare
på ”drømmestadiet”. Når det er sagt er
det på tide at eiermenighetene løfter opp
leirarbeidet og gir det større plass. Det
finnes rett og slett ikke et mer effektivt
misjonsarbeid enn dette.
Ikke minst tror han menighetene må jobbe
enda sterkere med å få flere på leir.
- Slik det er i dag, hadde det ikke vært
arrangert leir uten alle deltakerne fra Sion
Mosterhamn. Til neste år vil jeg arbeide
enda sterkere for at vi kan få flere barn
på leir fra Vedavågen, for leirene må vi få
opp og gå!
Husk på Hein og de andre medarbeiderne
som jobber med leirene i Liarvåg. De står
i en tøff åndskamp, hvor djevelen gjør alt
for å hindre barna i å ta et standpunkt for
Jesus i ung alder.
Nord-Norgeskonferansen 2010
Hammerfest
Tekst og foto: Rose Høiland
Det kan sies mye og mangt om situasjonen
for våre venner i nord, og det eksisterer
nok mange forskjellige meninger om hva
som bør gjøres, men en ting kunne vi alle
enes om, og det er at det er behov for en
ny vekkelse over våre to nordligste fylker.
Jesus-sentrert forkynnelse
I sentrum for denne vekkelsen bør vi
finne en ny og gjennomstrømmende
begeistring for Jesus som er opphavsmann
til vår frelse. Og det var virkelig en sterk
Jesussentrert forkynnelse som preget
konferansen. Hovedtalerne Bjørn Olsen og
Reidar Gamst hadde begge sterke budskap
som på mange måter utfylte hverandre. I
løpet av de to dagene vi var samlet hadde
flere fått et nytt og fornyende møte med
Jesus og vi fikk kjenne kraften av hans
oppstandelse.
Det har lenge vært et faktum at flere av
våre venner i nord sliter med oppmøtet og
merker at flere og flere av de trofaste faller
bort. Da kjennes det godt å kunne samles
alle, og i forsamlingen var det foruten
Filadelfia Hammerfest sine medlemmer
folk fra Børselv, Lakselv, Honningsvåg,
Smørfjord, Alta, Breivikbotn, Tromsdalen,
Senja og Småland i Sverige. Med andre
ord en fullsatt forsamling.
Tanker om fremtiden
Hva er fremtiden for DFEF I Nord-Norge?
Dette opptok mye av tiden under NordNorgesutvalgets styremøte. Bjørn Olsen
startet med noen refleksjoner rundt det.
«En ting er at bedehus blir lagt ned, men
det som er trist er at ingen nye dukker
opp. Det er naturlig at ting skjer og at vi
nå i dag er langt mer mobile og fleksible,
og kan samles fra forskjellige steder.»
starter Bjørn med å si. Å si at situasjonen
er håpløs, bør være forbudt. For Gud er
ingenting umulig.
Vi kan velge å akseptere at det er slik
det er. Når sistemann slukker lyset kan
stiftelsen selge og lukke dørene. Eller skal
vi nå foreta en kursendring? Hva kan vi
så gjøre annerledes? Fortsetter vi slik vi
gjør nå, så går det mot slutten for de fleste
menighetene. Hva skjer om 20 år? Det er
en høy gjennomsnittsalder i menighetene i
nord. Hvert år blir den høyere.
Forandring er naturlig. Livet går i faser.
Hvordan griper vi ting an, i en ny tid og en
ny fase. Om vi hadde blanke ark hva ville
vi gjort da? Ville vi gjort det annerledes?
«Ja» – vet jeg de fleste ville svart.
Spørsmålet blir jo da: «Hvorfor driver vi
da slik vi gjør»?
Rick Warren sier at menighetens siste ord
før den går under er: «Slik har vi aldri
gjort det før – derfor kan vi ikke gjøre det
slik». Det er derfor viktig at vi har et åpent
sinn.
Hva bør gjøres?
«Hvordan skal vi gripe det an? Skal vi
satse i hver lille bygd, eller satse i de store
13
sentrene. Skal vi hente inn krefter utenfra
eller bruke det vi har?» avsluttet Bjørn
Olsen.
Flere kom med synspunkter og tanker
rundt det de opplever som utfordringer.
Mange satte stor pris på å få besøk
utenfra. Det var til oppmuntring og hjelp.
Andre ytret tanker om det å stå mer samlet
og støtte hverandre i de små fellesskapene
som er rundt. Kanskje en tanke hadde vært
å legge flere møter til hjemmene? Et annet
moment som dukket opp var behovet for
ny undervisning om disippelgjøring.
Det kom flere gode innspill som kan være
med å sette i gang noen tankeprosesser.
DFEF Nord står foran mange utfordringer
og det er viktig at vi kan være med å
be for menighetene og særlig NordNorgesutvalget at de skal velge gode og
bibelske strategier for fremtiden i nord.
Menighetsoversikt
Vestre Jakobselv – 2 personer
Børselv – 15 personer
Kjøllefjord – 5 personer
Honningsvåg – 3 personer (ikke bedehus)
Hammerfest – 15 personer
Breivikbotn – 25-30 personer
Tromsdalen – 20 personer
Senja – ?
Rossfjordstraumen – ?
Det har tidligere gått mektige vekkelser
over hele Nordkalotten. Vær med å be
om at Herren på ny besøker vår nordlige
landsdel med fornyelse og vekkelse.
nr. 8 • september 2010
Slipp det gamle rammeverket
I dag er Herrens tid – Bjørn Olsen under
åpningsmøtet på Nord-Norgestevnet.
Nord-Norgeskonferansen 2010
Hammerfest
Tekst og foto: Rose Høiland
HAMMERFEST: «Hvem liker twist»?
spør Bjørn i sin innledning. Flere rekker
nølende opp hånda. – «Hvem vil ha
twist?» spør han litt senere. Noen nikker
og smiler, tenker nok det hadde smakt.
Plutselig drar han frem fra prekenstolen
en hel pose TWIST og kaster utover. Alle
ler og smiler, men ingen tør å forsyne seg.
Barna kaster seg over sjokoladen.
Med det trekker Bjørn frem et velkjent
Bibelord. «Man må bli som et barn for å
komme inn i Guds rike.» Du må ta imot og
sette din lit til Gud.
Joh. 11;40; Jesus sier til henne: «Sa jeg
deg ikke at dersom du tror, skal du se
Guds herlighet»?
«Lasarus kom ut»
Lasarus ble veldig syk. Marta og Maria
søkte om hjelp hos en de visste kunne
hjelpe. Det var Jesus. Imens blir bare
Lasarus sykere og sykere. De sendte noen
av gårde for å få tak i ham. Budskapet de
brakte var, «den du elsker, er syk». De var
sikker på at han ville komme.
Jesus sier at denne sykdommen ikke er til
døden, og utsetter reisen. Det står ikke hva
han gjorde i de dagene han ventet, men
han ville at folk skulle se og bli grepet.
Disiplene er forundret, og folk i Betania
er bedrøvet siden han ikke kommer. De
hadde satt sin lit til han, og i stedet dør
Lasarus.
Marta og Maria sørget og gråt over broren
som var død, og at Jesus ikke hadde grepet
inn. Jesus sier; «vår venn Lasarus sover.
La oss gå og vekke ham. For deres skyld
er jeg glad jeg ikke var der, slik at dere
kan få tro.»
De skulle ikke tro, men det skulle skapes
tro i hjertet. Troen skulle bli gitt dem. «La
oss gå», sier Jesus. Da de kom frem hadde
Lasarus ligget i graven i fire dager.
Marta løp han i møte med ordene: «Hadde
du vært her, var min bror ikke død». Med
andre ord: Du kommer for sent. Tiden er
ute. Du har gjort feil. Vi hadde en avtale.
Men hun viser at hun ikke har mistet troen
helt. «Alt du ber om vil Han gi deg.»
Hun mistet ikke troen på hvem Jesus var,
men hun hadde mistet troen på denne
situasjonen. «Lasarus skal stå opp igjen.»
Marta er enig, men tenker på fremtiden, da
de døde skal gjenoppstå.
«For meg er livet Kristus og døden en
vinning. Men dersom det at jeg lever i
kjødet gir frukt av mitt arbeid, da vet jeg
ikke hva jeg skulle velge.» Fil. 1;21-22.
Født for sent?
Min generasjon og de som er yngre har
ett problem. Vi er født for sent, sier Bjørn.
Vekkelsen var jo i 1930. Da var det tider.
Da var det åndsfylte sanger. Da ble folk
frelst. Etter krigen tok det slutt. Med andre
ord, vi ble født for sent. For vi har bare
hørt om de flotte gamle tidene.
Hadde du bare kommet nå? Det er nesten
ingen igjen mange steder. Hva nå? Blir det
slik at siste mann som forlater lokalet bare
slokker lyset etter seg?
«Ja jeg vet vi skal oppstå på den siste
dag... I himmelen.»
Tilbake til historien om Lasarus. Jesus
sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Vis
meg hvor dere har lagt han»!
Jesus gråt over den manglende troen.
Han kom ned til trøbbel og ble sint på
vantroen. Derfor ber han i Johannes 17
14
og lurer på om han finner troen på jorden
når han kommer tilbake? Han tenker på
den type tro som sier til fjellet; vik i Jesu
navn! Ha derfor tro til Gud!
«Lasarus kom ut hit», sier Jesus og
Lasarus kommer ut. Det er Guds tid.
Det var ikke fire dager tidligere eller i
fremtiden på oppstandelsen den siste dag.
Men det var Guds tid i dag, her og nå.
Er det for sent? – NEI! I dag, i 2010 er det
muligheter, aller mest for Gud.
«Søringene» leder i lovsang og fellessang: Fra venstre: Rose Høiland, Jon Lauvstad og Reidar
Gamst.
Hest eller traktor?
Hvis du skulle ut og pløye i dag, ville du
brukt hest eller traktor? Vi lever i 2010.
Gud har gitt oss nye redskaper vi kan
benytte oss av. Vi må ha ny vin i nye
vinsekker. Ny vin inneholder dynamis
(kraft) som gjør at de gamle sekkene
sprekker. De tåler det ikke. Vinsekkene er
rammeverket som vi har laget.
Ønsker vi en ny vekkelse? Da må du
slippe det gamle rammeverket. Det er
Guds tid. Vi kan sitte og synge: «Hør hvor
det stormer der ute, her er det fredfylt og
tyst...». Men Gud vil skape liv! Han vil
vi skal vinne mennesker for ham, at alle
mennesker skal bli frelst.
Jesus kom ikke med våpen. Han kom med
ydmykhet. Det passet ikke inn i det bildet
jødene hadde, så de tok ikke mot ham.
Den beste tiden for deg er NÅ. Det er den
eneste tiden vi har. Dagen i går er over. I
dag er dagen.
I Josva 5;2 ser vi at noe kom inn i folket
som gjorde at Gud ikke kunne gi dem det
han ønsket. De var fylt med vantro. På
grunn av vantro måtte en hel generasjon
med mennesker dø i ørkenen. Så kom en
ny generasjon som ikke kjente til det som
hadde vært før.
Josva møter høvdingen for Herrens
hær. «Stedet du står på er hellig, ta av
sandalene.» En veldig overgivelse siden
en soldat ikke kan gjøre mye nytte for seg
uten sko. Høvdingen over Herrens hær
er her. Han råder over Norge. Han har
fremdeles makt, og han har ikke sovnet.
Han er klar over hva som skjer. Vi er her,
og vi setter vår lit til Han. I dag er Herrens
dag. Det er Guds tid. La han få sin vei
med deg.
Forrettet under brødsbrytelsen: Vidar Tjomsland var
på konferansen for å informere om BUR, men stilte
også opp i andre oppgaver.
Barna er med og synger: På lørdagen hadde
barna et eget opplegg. Ann Mari Christensen
stod med ansvaret for dette.
Styremøte: Bjørn Olsen med et innspill om DFEF Nord
sin fremtid. Ved siden av sitter Steinar Christensen
Fikk en kveitejukse i gave:
Avtroppende styreleder for
Nord-Norgesutvalget Harald
Gamst
15
nr. 8 • september 2010
MISJON – vår utfordring
Aktuelt
Synspunkt:
Vidar Aronsen
Men – spørsmålet blir
jo da om behovene
er mindre, siden vi i
Vesten sender ut færre
misjonærer. Svaret er
et klart og rungende
NEI!
AKTUELT SYNSPUNKT: Under årets
landsmøte ble det lagt fram tall som viste
en ganske så dramatisk nedgang i antall
aktive misjonærer innen DFEF. På to år har
vi opplevd nesten en halvering av antall
misjonærer. Dessverre er ikke dette kun en
tendens innen våre rekker, men man ser den
samme utviklingen innenfor andre små og store
misjonsorganisasjoner i Norge.
Mens norske misjonsorganisasjoner i år 2000
hadde 814 i helttidstjeneste ute (over 12 mnd),
var tallet sunket til 564 i 2008, og dette bildet
avtegner seg i alle vestlige såkalte ”misjonærsender-land”. Land som tidligere var kjent for
pionervirksomhet på misjonsfeltene.
Under mine mange opphold i Kina har jeg
møtt utallige kristne som forteller om de gamle
pionermisjonærene fra Norge som beredte
grunnen for den vekkelsen vi ser i Kina i dag.
Men – spørsmålet blir jo da om behovene
er mindre, siden vi i Vesten sender ut færre
misjonærer. Svaret er et klart og rungende NEI!
Tar en f.eks ”10/40-vinduet” som strekker seg
fra Nord-Afrika til Kina, finner vi to tredjedeler
av verdens befolkning, altså over 4 milliarder
mennesker. 95% av folket som bor innenfor
dette området er ikke evangelisert! Her finner
vi over 90 prosent av verdens unådde folkeslag,
og de 50 landene som er minst evangelisert
i verden. Her finnes mesteparten av jordens
muslimer, buddhister, hinduer.
Disse er unådde. Men - det er forskjell på
unådde og unåelige! I dag er muligheten. Et
eksempel er Mongolia. I 1989 var det fire kristne
i landet. I dag regner man med at det finnes
nærmere 40 000 kristne i Mongolia, i til sammen
390 menigheter. Antallet misjonærer i landet er
i dag 370, derav 220 fra Sør-Korea. Tallet på
kristne øker med hele 20 prosent per år!
Det kan se ut som de ikke-vestlige landene nå
har tatt over som hovedaktør på misjonsfeltene.
I 1973 rapporterte ”Christianity Today” i
en rapport at det fantes 3.411 ikke-vestlige
misjonærer i verden. Dette antallet har nå økt til
103.000!!
Mens den vestlige misjonsbevegelsen eldes
og slakker farta, ser vi nærmest en eksplosjon
av nye utsendinger fra Asia og Sør-Amerika.
Sør-Korea alene sender nå ut over 1.100 nye
misjonærer årlig! I 1980 hadde Sør-Korea 80
misjonærer. Nå er det over 13.000 sørkoreanske
misjonærer som står i langtidstjeneste i land over
Vidar Jenssen
hele verden!
Så – hva skyldes dette? Jeg tror det er flere
faktorer. Men, tre faktorer jeg mener er helt
klare er; Jesus-begeistring, nød for de ufrelste
og forkynnelsen! Skal vi opprettholde et
misjonsengasjement i den vestlige verden, ja
i De Frie Evangeliske Forsamlinger, så MÅ
misjon forkynnes. Paulus sier at ”troen kommer
av forkynnelsen” (Rom. 10:17). Dette tror jeg
ikke bare gjelder troen til frelse, men også troen
til tjeneste, overgivelse og offer.
Snakker du med nåværende og tidligere
misjonærer, vil du av mange av dem høre
hvordan misjonskallet ble tent mens de satt og
hørte på hjemkomne misjonærer berette fra
misjonsfeltene. Utfordringen gikk ut; - og hjertet
begynte å banke spesielt! Forkynnelsen av
misjon fødte kall i menneskers liv!
I dag opplever jeg det slik at misjon sjelden
blir tatt fram i forkynnelsen. Ja, emnet tjeneste
generelt. Og kanskje har vi blitt så fokusert
på korttidstjeneste, teamturer og andre raske
løsninger, at det å gå inn i en livstidstjeneste
nærmest blir sett på som noe sært og nærmest
et klenodium som vi henter fram under
sommerstevner og lignende. Jeg tror og mener
at vi fortsatt må løfte fram dette med å gi sitt liv
til tjeneste for Herren. Gå på Hans løfter og på
Hans ord!
”Vi kan ikke tie om det vi har sett og hørt” – sa
Peter og Johannes (Ap.gj. 4,20). Spørsmålet er
da om vi har opplevd noe i våre liv som vi ikke
kan holde tett om! Er Jesus så viktig for oss,
skaper han en sånn begeistring i oss at vi bare
MÅ få formidlet dette videre? Er vår tro noe å
bringe videre til neste generasjon og til verden
forøvrig?
Kjære venner! Høsten er fortsatt moden, og
arbeiderne få! Vil DU være med å bringe
verdens mest fantastiske budskap ut til de som
ennå ikke har hørt?
Det er behov nok! La oss sammen løfte fram
misjonens store sak, la oss løfte fram behovene.
La oss gjøre sangen vi så ofte synger; ”Jesus
her er jeg send meg….” til noe mer enn ord,
nemlig til et JA til et liv i tjeneste for den Frelser
og Herre som en dag sa; ”Meg er gitt all makt
i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle
folkeslag til disipler!” (Matt. 28:19)
Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne
få. Be derfor høstens herre at han vil drive
arbeidere ut til sin høst! (Luk 10:2)
LIv Kjersti Skjeggestad
16
Vidar Aronsen
Lengter du
etter mer?
Jeg må for min egen del
innrømme at jeg fortsatt
har mer land å innta i Guds
rike. I forhold til tro, Åndens
fylde – ja, et liv mer preget
av Jesus, har jeg fortsatt en
vei å gå.
Ingen kan «slå seg på brystet» og
mene en er kommet til veis ende.
Nok er nok. Appetitten din er
kanskje ikke på topp lenger?
Nå mener jeg at du aldri kan bli
mer fylt av Jesus, enn du er fylt av
Guds ord. Du kan aldri bli mer fylt
av Guds ånd, enn du fyller deg
opp med ordene fra Bibelen. Troen
vokser ved forkynnelsen av Guds
ord.
Lengter du etter vekkelse? Lengter
du så sterkt at du fyller deg med
Guds ord? Det Gode Budskap
skal være mer enn et nyhetsblad.
Målet er at bladet kan inspirere og
utfordre deg til å komme dypere
inn i Ordet, inn i Guds rike.
Herlig sagt:
«Faith is not the result of striving.
It is the result of surrender». (Tro er
ikke et resultat av å streve, men et
resultat av overgivelse.)
– Bill Johnson
Fra innholdet:
- Leif Frode Svendsen:
Fokus på helbredelse
- Lederskole
ved Reidar Gamst
- Preken ved
Bertha Kasborg:
”Prøvelser og fristelser”
Visdomsord
av Bjarne Staalstrøm
Fattigdom på
ekte kjærlighet
«Det kan selvfølgelig ikke være tale om at kjærlighet gjør blind.
I høyden kan man si det om forelskelsen. Ekte kjærlighet gjør
mennesket klarsynt, nesten profetisk. Å se et elsket menneskes
verd innbærer jo å se en mulighet, det som ennå ikke er
virkeliggjort, men som bør virkeliggjøres» (Viktor Frankl).
Umiddelbart kan det se ut som
psykoanalytikeren Frankls syn på
kjærligheten ikke var særlig romantisk.
Forelskelsen kan selvfølgelig utvikle
seg til ekte kjærlighet. Da vil den
vare – å utvikle seg – og ettersom
man ser den elskedes feil og mangler.
Det er viktig å forstå at for Frankl
var kjærlighet ikke et direkte begrep.
Den er først og fremst et forhold
mellom mennesker. I romantikken og
i parforhold handler kjærlighet om
erotikk. Det å være erotisk tiltrukket
av et menneske, behøver nødvendigvis
ikke å ha noe med kjærlighet å gjøre.
Mange av dem som i en opphetet
stund sier: «Jeg elsker deg», kan
kvelden etter si det samme til en annen
seksualpartner. I psykoanalysen er det
ikke uvanlig å mene, at de som gjør
andre mennesker til en forbruksvare,
og beruser seg uhemmet i sine lyster,
avslører fattigdom på ekte kjærlighet.
En annen tysk psykoanalytiker,
Binswanger, er opptatt med
kjærligheten som et ontologisk eller
antropologisk fenomen. Kjærligheten
er for alle. Verden er ikke fattig på
kjærlighet. All humanisme, all godhet,
vennlighet, ansvarlighet og omsorg er
av kjærlighetens vesen. Menneskene
har en lang historie om bestialitet,
men også en fremragende historie om
kjærlighet. Flere anerkjente filosofer
17
tolket det som Guds tilstedeværelse i
verden. Menneskene er ikke bare onde,
ellers ville verdenssamfunnet bare vært
ondt. Kjærligheten bygger det sosiale
fellesskapet slik at det fungerer, også
med omsorg for de svake. Den som
har kjærlighetens klarsynthet ser Gud
i et vennlig ord, et smil, en hjelpende
hånd, et tegn på nærhet. Gud har ikke
i sin majestet trukket seg tilbake fra
det han skapte (monoteisme), men han
er til stede i menneskers liv. Gud er
kjærlighet! Derfor er ikke kjærligheten
fraværende.
Kjærligheten er på en gang både prerefleksiv (vi velger ikke våre følelser)
og intensjonal (bevisst rettet mot
andre). Den blir synlig i det vi gir
den til andre. Å ville det beste for et
medmenneske, ligger i kjærlighetens
vesen. Det er klart uttrykt både i det
kristne evangelium og i humanismen:
«Alt hva du vil menneskene skal gjøre
mot deg, skal du gjøre mot dem».
Skal nasjonene overleve, må
kjærligheten fylle hele tidsstrukturen;
fortid, nåtid og fremtid. Historien
beviser det!
«En dråpe kjærlighet er mer verd
enn et helt hav av vitenskap» (H. A.
Francke).
Les 1. Johs. brev 4, 8-19.
nr. 8 • september 2010
Herlige
Schibboleth
Bakgrunn: Jeg skal i noen korte avsnitt vise sangene i Schibboleths
teologiske innhold. Disse sangene er DFEFs identitet og det som gjorde
oss til en bevegelse i Norge. Schibboleth var den viktigste sangbok under
vekkelsen i 1907. Man kan kanskje spørre om det har noe å si å kjenne våre
fedres tanker? Har det noen betydning å vite hva friheten i Kristus betød for
de som viste oss veien? Du får dømme selv. Jeg skal ta for meg sangene til
noen av de mest kjente innen DFEF i de første årene.
Schibboleths teologiske innhold
Tekst: Asbjørn Froholt
Sannheten
skal sette
dere fri
«Vårt borgerskap i himlen er. Så siger Faders
ord. Hvorfra vi venter Jesus kjær, som udi oss
nu bor.»
Her vil jeg gjengi en sang Erik Andersen Nordquelle skrev
under en konflikttid innen bevegelsen i 1902/1903 som splittet
flere forsamlinger. Denne teksten er fra cirka 1903 og Norges
frigjøring hadde lenge vært emne:
Ad1: Det var en åpenbaring for Nordquelle at han ikke bare
var borger av det norske riket, men var tildelt borgerskap i et
annet rike – Kanaan – og at dette riket korresponderte med
hans innvortes menneske.
1. Vårt borgerskap i himlen er, Så siger Faders ord. Hvorfra vi
venter Jesus kjær, som udi os nu bor.
Ad2: Vi har løfte om at kroppen vår skal forvandles og bli ham
lik.
2. Han skal forvandle, så det står, Vårt legem’ som vi bær. Hans
store kraft jo det formår. Det bliver som Hans er.
Ad 3: Det snakkes mye om å ødelegge miljøet i vår tid. Det
snakkes om å ødelegge verden. Historien lærer oss at alle
kulturer har gått i oppløsning av indre forurensning. Når man
forkaster Guds Ord vil verden forgå.
3. Han ga oss jo sin troes Ånd, Vi tror det han har sagt, Thi
himmel, jord de skal forgå, Hans ord de står ved makt.
4. Han skrev sitt ord i hjertet inn. Det står for evig fast. Det fyller
helt min sjel og sinn, Om jord og himmel brast.
Ad 4: Når moralen ikke lenger finnes i en kultur. Intet er synd
eller galt, da går systemet i oppløsning. Våre fedre så klart at
det må være holdninger i oss som er basert på Guds Ord.
5. Ja, Gud skje lov, jeg hviler godt På Ordets faste grunn. Hvor
herlig er det jeg har fått, Det himmel er hver stund.
Ad 6,7 og 8: Jesus skal komme igjen. Vi skal ikke la oss lure
av at det tar tid. Han vil at alle mennesker – om mulig – skal
bli frelst.
6. Han siger selv: jeg er og var, o, hvilken harmoni! Og komme
skal jeg og igjen, jeg jubler glad deri.
7. De sige skal: hvor blir det av det som han lovet har, thi alle
ting forbliver jo, just sådan som de var?
8. Men en dag for Herren den er som De tusen, lange år. Og tusen
år just som en dag, Ja, så i Ordet står.
9. Ta ei et ord fra Herrens ord, Men fryd deg deri glad. Thi tar du
bort, Han tar din del Fra Livets bok og stad.
Ad 9 og 10: Det er evige ord som kommer til å overleve alle
moter. Livet vi lever må ha en base på Ordets grunn og vi
skal vokte oss fra å ta noe bort eller legge noe til.
For Nordquelle og alle våre fedre var det opplevelsen av
himmelen i de helliges forsamling – i møtene – som var
høydepunktet – de Helliges forsamling er menigheten.
Ta deg tid til å lese de gamle sangene. De har evige sannheter
med seg.
10. Han selv som vitner disse ting Sier: Ja, jeg kommer snart. Og
bruden svarer: Amen, ja! Velkommen, brudgom snart!
18
Vi trenger å løfte fram Guds
løfter om helbredelse for de
syke. For løftene er mange, og
de skaper tro i hjertene.
Fokus på helbredelse
Undervising: Leif Frode Svendsen
Del 1/ 12
HELBREDELSE: «Så kommer da troen av det budskapet en
hører, og budskapet kommer av Kristi Ord» (Rom. 10;17).
Troen blir ikke født ved at vi snakker med folk om deres plager,
smerter, skrøpeligheter og sykdommer. Troen blir ikke født ved
at vi synes synd på noen. Ikke misforstå; vi skal selvsagt vise
medfølelse og være interessert i mennesker. Men troen kommer
«av Kristi ord». Troen blir født når vi hører Guds sannhets
ord. Jeg er glad i ordene i Johannes 8;32: «Da skal dere kjenne
sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri».
Forstår du rikdommen i frelsen?
Paulus sier: «For dere ble kjøpt med en høy pris. Gi derfor Gud
ære i deres kropp og i deres ånd, for begge hører Gud til» (1.
Kor. 6;20). Legg merke til at vår kropp og sjel er kjøpt med en
høy pris. I Romerne 10;9 står det: «...skal du bli frelst». Det
greske ordet for frelse er det samme som blir brukt i Markus
6;56: «Og alle (se syke) som rørte ved ham, ble friske». Begge
ordene, frelst og friske, ble oversatt fra ordet sozo. Det er også
brukt i følgende skriftsteder:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Hvis vi ønsker å se syke bli helbredet, må vi undervise dem i
Guds ord og løfter. Ved sykesengen skal vi vise medfølelse, men
mer enn dette trenger vi å holde fram Guds løfter. Evangeliet er
en Guds kraft til frelse, derfor kan vi være frimodige.
Uttrykket frelse har mange dybder. Vi tenker ofte at frelse kun
gjelder sjelen, men ut fra Guds ord forstår vi at dette gjelder
både kroppen og sjelen. Vi leser jo: «Han ble såret for våre
overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen ble lagt på
ham for at vi skal få fred, og ved hans sår har vi fått legedom».
Markus 5;23: Blir frisk
Markus 16;16: Frelst
Lukas 8;36: Blitt frisk
Apostlenes gjerninger 2;21: Frelst
Efeserne 2;8: Frelst
Lukas 18;42: Frelst
Jakob 5;15: Reddet
Markus 5;28: være fri
Lukas 17;19: Frelst
Apostlenes gjerninger 4;9: Helbredet
Apostlenes gjerninger 4;12: Frelst
Like fullt det er Guds vilje at alle mennesker skal bli frelst, er det
Hans vilje at alle skal bli helbredet.
19
nr. 8 • september 2010
Lederskap begynner med en innstilling
LEDERSKOLEN: Temaet ut fra equip denne gang er: Ledere tenker og oppfatter
verden annerledes enn etterfølgere. Mange oppfatter lederskap mest basert på
kunnskap og teknikker. I virkeligheten starter lederskap ut fra en rett innstilling, for da
kan en endring finne sted. En sa det slik: Den største oppdagelsen i min generasjon,
er at mennesker kan forandre livet ved å forandre innstillingen sin. Jesus uttrykte
dette klart og tydelig at vi må få hjertet på rett plass før vi kan få livet i rett stand. For
eksempel: For det hjertet flyter over av, det taler munnen. Matt. 12:34. For som han
tenker i sin sjel, slik er han. Ord. 23,7. Virkelig forandring skjer fra innsiden og ut.
Lederskolen / Reidar Gamst
Del 10: Lederskap begynner
med en innstilling
Bibelske prinsipper for innstilling
1. Min innstilling når jeg begynner en oppgave vil påvirke
resultatet mer enn noe annet.
For som han tenker i sin sjel, slik er han. Ord. 23,7. I veldig mange
situasjoner er slaget vunnet før vi er i gang. Det går på vår innstilling.
Det vil si om vi er fulle av tro og håp, eller er negative og tviler på om
det blir noe resultat.
Et eksempel på dette er da Moses sendte 12 speidere inn i landet som
ga forskjellig utslag:
Jesus delte livet sitt med
dem. Ha ga bevisst livet sitt
til disiplene som eksempel
de kunne studere. Han visste
at de ville lære fortere hvis
han viste dem, og ikke bare
fortalte dem.
Josva og Kaleb
a.
Så frukten i landet
b.
Så seg selv i Guds hender
c.
Var optimistiske for fremtiden
d.
Oppmuntret til å gå ut i tro
også forskjell på ledere. En kan se ulikt på det,
derfor trenger en lære å se ut fra rett perspetiv.
6. Min innstilling er min beste venn og verste
fiende
Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet
utgår fra det. Ord. 4,23
Salomos ordspråk minner oss om hvor viktig
innstillingen til livet er. Fra hjertet utgår livet. Tenk
på det – det er ofte innstillingen som skiller deg
fra seier. Ofte kommer disse ting frem: hovmod,
grådighet, utukt, misunnelse, vrede, fråtseri, og
likegyldighet. Det har med innstilling å gjøre.
Men riktig innstilling kan kompensere for det du
mangler av ressurser. Mange ledere har oppnådd
store ting uten andre ressurser enn troen og
innstillingen til Jesus Kristus.
«Et godt menneske bærer fram det som godt er, av
hjertets gode forråd. Og et ondt menneske bærer
fram det onde av sitt onde forråd. For det hjertet
flyter over av, det taler hans munn.» Luk. 6,45.
Innstillingen er en drivkraft for tjenesten. Veldig
mye av tjenesten baseres på innstillingen som
kommer ut av deg både i ord og kroppsspråk. Om
en leder oppfattes likegyldig overfor en annen,
vil det skape likegyldighet og avstand. Om en
leder bryr seg overfor en annen, vil det skape
engasjement og nærhet.
4. Min innstilling kan vende problemene mine
til velsignelser
7. Min innstilling, ikke mine resultater, vil
gjøre meg lykkelig
«La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus
De 10 andre speiderne
a.
Så vanskelighetene i
landet
b.
Så seg selv som små
og svake
c.
Var pessimistiske for
fremtiden
d.
Hindret folket i å gå
videre
2. Min innstilling til andre mennesker avgjør deres innstilling
til meg
Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal
bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med,
skal det måles igjen til dere. Luk. 6,38. Mennesker kan sammenlignes
med speil. De gjenspeiler innstillingen til lederen sin. Dette må ledere
i ulike funksjoner forstå for å få de riktige frukter. Og som dere vil at
menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. Luk.
6,31
Her får du fire viktige ledersteg i forhold til mennesker:
a. Husk navnene deres. Det er veldig viktig for dem for å føle seg
betydningsfulle
b. Anerkjenn potensialet deres. Det er veldig viktig å oppleve at når
en har fått noe av Gud at det blir oppdaget, respektert og lagt til
rette for å få leve ut
c. Be om deres hjelp. Det er viktig for dem å kjenne seg nyttige
d. Belønn innsatsen deres. Det er veldig viktig for dem å kjenne seg
verdifulle.
20
3. Min innstilling er det som skiller suksess fra
fiasko
Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke
holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men
uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på
seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han
i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret
han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på
korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og
gitt ham det navnet som er over alle navn» Fil. 2,59.
«Men når jeg så på alt det som mine hender hadde
gjort, og på den plage det hadde kostet meg, da
så jeg at alt sammen var tomhet og jag etter vind.
Det er ikke noen vinning å nå under solen. Fork.
2,11. Jeg skjønte at de ikke har noe annet gode
enn å glede seg og nyte godene i livet. Men når et
menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne
seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er
også det en Guds gave.» Fork. 3,12-13.
Tre faser av et problem:
a. Erkjennelse: Vi har et problem
b. Evaluering: Hva gikk galt?
c. Valg: Her kommer innstillingen din.
Tankene dine er viktigere enn tingene i livet ditt.
Alt for mange tenker at bare de flytter til et annet
sted og kommer i et annet miljø, skal alt bli så mye
bedre. Ledere må bli helbredet fra den.
Drømmer kan komme eller skuffelsene. Vi kan
begynne å bygge opp eller begynne å anklage.
Vi kan trå til eller bli sinte. Vi kan gå videre eller
gi opp. Gud vender alt til det gode, altså til og
med problemene kan bli velsignelse. Derfor må
omstendighetene ikke styre, men innstillingen
rettes mot Jesus.
Har du noen gang tenkt disse tankene:
a. Hvis jeg bare fikk tjene et annet sted, ville jeg
vært lykkeligere
b. Hvis jeg bare kjente den personen, ville jeg
vært tilfreds
c. Hvis ting var annerledes her, ville alt vært greit
d. Hvis jeg ikke hadde gjort det, ville jeg ha det
bedre med meg selv.
5. Min innstilling kan gi meg et særskilt
perspektiv på livet
«Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for
den som tror.» Mark. 9,23.
Noen ser på tingene slik de er og sier hvorfor?
Andre ser på tingene som ikke er og sier hvorfor
ikke? Den største forskjellen mellom en leder og en
etterfølger er perspektivet, måten vi ser det på. Men
Vi har mange tanker som berører både tjenesten og livet
veldig sterkt. Innstillingen din er knyttet nært til tankene,
og er viktig for hvordan du fungerer. Også hvilken tro du
har til det Gud vil gjøre og bruke livet ditt til. Innstillingen
din viser også hvilken tro du har til Jesus Kristus fremfor
dine omgivelser og egne tanker.
21
nr. 8 • september 2010
Prøvelser og
Først: Det er «en ild». Peter kaller det
så. «Dere elskede! Undre dere ikke
over den ild som kommer over dere
til prøvelse, som om det hendte dere
noe underlig; men i samme mon som
dere har del i Kristi lidelser, skal dere
glede dere, for at dere i hans herlighets
åpenbarelse kan glede dere med jubel.»
«For nå er tiden da dommen skal
begynne med Guds hus; men begynner
det med oss, hva blir da enden for dem
som ikke vil tro Guds evangelium? Og
blir den rettferdige vanskelig frelst,
hvor skal det bli av den ugudelige og
synderen?» (1. Pet. 4, 12-13; 17-18).
Hvorfor prøven kommer, har vi, den
enkelte av oss absolutt intet overblikk
over så lenge det står på. Men en ting
står klart som Nordstjerna: «Guds
vilje». Hele Skriften bevitner det.
Her står vi ute på stupet, ser ned og
forsøker å finne bunnen, men forgjeves.
Svimmel og redd kryper vi inn og
gjemmer oss i klippens rift.
Prekenen / Bertha Kasborg
Fra Missionæren 1952
Hva er de – og hvorfor
kommer prøvelse eller
fristelse oss i møte på
vår vandring hjemover.
For ja – vi skal hjem:
«Vårt borgersamfunn er i
himlene».
Det kan bli belgmørkt for den aller
beste. La oss se litt på noen av våre
brødre i Bibelen. Hva med Elias?
Han kom fra alle tiders bønnemøte på
Karmel (les 1. Kongebok 18, 36-40).
Herren svarte med ild. Herren lot det
regne så det suste. Elias var så fylt av
Herrens ånd at han bant klærne om seg
og sprang foran Kong Akabs kjøretøy
fra Karmel helt til Jisreel. Men ikke før
de var kommet til Jisreel og Akab hadde
forklart Jesabel om bønnemøtet på
fjellet, så begynte prøven for Elias.
Jesabel ble nemlig rasende og sendte
beskjed til Elias: «Gudene la det gå meg
ille om jeg ikke i morgen på denne tid
gjør med ditt liv som det er gjort med
Baal-prestene». Jesabel stod det under
budskapet.
Se på Elias, han er ute i hardt vær.
Han har absolutt ikke overblikk over
situasjonen. Med en gang han får
budskapet fra Jesabel, drar han til
Beerseba, som hørte til Juda. Der lar
han gutten sin bli igjen og selv drar han
en hel dagsreise ut i ørkenen, uten mat
og uten vann. Han må ha helt mistet
motet på å leve! Der setter han seg
22
under en gyvelbusk. «Og han ønsket
seg døden», og sa: «Det er nok, ta nå
livet mitt, Herre». Så la han seg ned
og sovnet, der under busken. Alene i
ørkenen, uten mat og vann, så legger
han seg til å sove. Så likeglad med alt
som det går an å være, – sov og sov,
jeg vet ikke hvor lenge, kanskje heller
ikke Elias vet det. Han vil sove døden
på seg, lengre er det ikke å komme.
Og det er samme Elias som dager
tidligere sprang av fryd. «Han måtte
være sangviniker og melankoliker i
blanding». Det var så store svingninger.
Men Bibelen har, her som så ofte ellers,
det rette tverrsnitt av mannen: «Elias
var et menneske under samme vilkår
som vi», heter det i Jakob 4, 17.
Det gikk hardt inn på Elias med denne
trusselen fra Jesabel. Der lå han og
stønnet i søvne. Så syntes han hørte noe
som sa: «Stå opp og spis», og da han
så seg om, lå det en kake, sterkt på hete
steiner og det stod en krukke vann ved
hans hodegjerde. Og han åt og drakk og
la seg ned igjen og sov videre. Jeg tror
det var Elias sin engel som passet på
han med mat, og hjalp ham. Visselig en
Herrens engel, men vi har alle sammen
hver for oss en engel, og dette var Elias
egen. Denne rørte ved ham og sa: «Stå
opp og et, ellers blir veien for lang for
deg». Og Elias stod opp, åt og drakk, og
ble så styrket at han gikk i førti dager og
førti netter, like til det Guds berg Horeb,
og der gikk han inn i hulen. Var det den
samme hule eller «klippekløft» som
Moses satt den gang han så «Herrens
herlighet»? (2. Mosebok 33, 22) Det er
noe merkelig med dette berget Horeb,
også Elias skulle, som Moses gå ut og
stå på fjellet. «Og Herrens ord kom
til ham.» Var det Sønnen, den senere
Jesus, som talte med ham? Den samme
«Sønnen» som Elias senere, sammen
med Moses skulle møte og samtale med
på forklarelsens fjell.
Å, rikdomsdyp, Guds visdom, hvor
ufattelige og usporlige hans råd og veier
er. VI sitter i det lave, våre Frelser over
sol, vi sitter mellom graver, Han på sin
kongestol, – vi synger VI i salmen, det
er sant. Men han har gitt oss sitt ord, og
vi vil tro på ham, for han har det evige
livs ord.
fristelser
For Elias var tjenesten nesten ferdig,
i hvert fall for «denne gang», her på
jorden. Elisa var hans ettermann og i ett
nå, i ett øyeblikk, mens de to gikk og
snakket sammen, kom en gloende vogn
og gloende hester, og Elias for i stormen
opp til himmelen. Det var noe annet enn
å sove under gyvelbusken. Husk på det,
kjære medvandrer, til herligheten.
Bare en til fra denne kjære Boka,
som hadde en hard prøve, som heller
ikke så noen mening i å sitte i fengsel
mens Jesus gikk omkring i nabolaget
og helbredet og talte. Det var døperen
Johannes. Han hadde døpt Jesus
og som den største profet født av
kvinner, prekte og døpte han, og ropte
pekende på Jesus: «Se der Guds lam,
som bærer verdens synd». Et usselt
kvinnemenneske utvirket at den store
forkynner ble fengslet. Det tok svært på
ham. Det var fristelens bekmørke natt
som rådde der han satt i fengselet. At
ikke Jesus, var rett i nærheten, hjalp han
ut! Kunne han ha tatt feil? Kunne han
ha sett feil med den duen som dalte ned
over Jesus? Var det et synsbedrag? Og
røsten: «Dette er min Sønn den Elskede,
i hvem jeg har velbehag». Var også den
røsten et bedrag? En innbildning? I den
dampige kjellerluften som i overført
mening også krøp inn i sjelen, kom
spørsmålet: «Kanskje skal vi vente en
annen»? Og på det spørsmålet måtte
han ha svar, så han sendte beskjed
og spurte Jesus: «Er du den som skal
komme, eller skal vi vente en annen»?
Jesu svar åpenbarer at Skriften er
urokkelig. Ikke skulle Johannes alene
kjenne ham etter Skriftene, men han
kunne granske videre og se Lammet
bære verdens synd. Johannes skulle
ikke komme levende ut av fengselet.
Jesus visste det. Var det Herodias som
hadde slik makt at Johannes hode
ble båret inn på et fat. Det syntes så.
Men det virkelige svaret, den riktige
løsningen, er den samme som det jeg
begynte mitt vitnesbyrd med i denne
artikkelen: Hvorfor prøven kommer, har
vi absolutt intet overblikk over så lenge
den står på. Men en ting står klart som
Nordstjerna: «Det er Guds vilje»!” Det
er da også løsenordet her i spørsmålet
om makten over Johannes, det var ikke
Herodias for ham, det var Guds vilje!
Det var den Eviges Råd.
BØNN
Hvorfor kunne ikke Johannes få være
med på Salen på pinsedagen? Han måtte
da ha egnet seg som en støtte blant
brødrene i den nye menighet. Hvorfor
er han ikke med der? Hvorfor mister
han livet slik som den hellige historie
forteller det? Hvorfor? Jo, Jesus sa rett
ut at han tilhørte den gamle pakt og
var dens største profet. Og han kunne
simpelthen ikke leve lengre, for hans
legeme skulle være blant dem som gikk
ut av graven etter Jesu oppstandelse,
sammen med de mange, mange. Det var
jo «mange av de hensovedes helliges
legemer» som da stod opp og gikk inn i
byen og viste seg for mange. Det måtte
være underlig for Johannes disipler å
se den åpne graven hans. Kanskje viste
han seg for dem også? Jeg tror det.
Den «skyen» som tok Jesus bort fra
disiplenes blikk på Himmelfartsdagen,
da de stod og stirret etter ham, den
var en innholdsrik sky. Job var der!
Legg merke til hans uttalelse om
sin gjenløser. Hvorfor leser du ikke
skriften med grundighet og ærefrykt?
Det er ikke menneskeord. La deg
ikke rive med i massenes uansvarlige
aksjeselskap, vær deg selv, med
personlig kontakt med Gud, ikke bruk
andres maske eller stil. Herren steller
med oss personlig, en for en i livet, som
når vi går ut fra dette livet. Personlig
gudsfrykt, personlig tro.
Jeg må slutte for denne gang. Ennå et
skriftsted må med: «Salig er den mann
som holder ut i fristelse, for når han har
stått sin prøve, skal han få livets krone,
som Gud har lovet dem som elsker
ham».
Herre, jeg fant dine ord og jeg åt dem
De var til fryd og glede for mitt hjerte.
Herre, om alle som er plaget av fortvilelse
Kunne bli fri fra sin smerte.
Fyll deres tanker med glede og fred.
Midt i alt mørke jeg vet du er med.
Herre, du er vår hyrde, du vet om vår nød
Du går ved vår side i trengsel og død.
Er tunellen mørk og lang
Ofte både krokete og trang.
Så fins det et lys lenger fram,
Når vi ser på Jesus, verdens frelsermann.
Du kom til vår jord for å tilgi vår synd,
Du drar oss opp fra motløshetens dynn.
Herre, du ser all sykdom, elendighet og død,
Vis dine barn hva din lidelse betød.
Du helbredet de syke og lindret all nød,
Bibelen sier du er den samme som før.
Da kan jeg fryde meg og glede meg i deg,
For du hjelper meg når vanskeligheter møter
meg.
Gunn Synnøve Hammersland
23
nr. 8 • september 2010
Det er en glede i vente (her nede)!
BIBELUNDERVISNING
Misjonær Tore Johannessen
BIBELUNDERVISNING: Ofte har vi fokuset
på hvor vanskelig det vil være å gi opp ting for
Gud, og ikke på den gleden som venter oss.
Vi har kanskje vært flinke til å fortelle om alt
det vil koste å følge Jesus i Norge, og i en del
sammenhenger glemt at det også er en glede
i vente her nede. Kanskje det er derfor det er
lettere å følge hva vi føler, enn å følge det som
Gud har befalt oss om å gjøre?
Det kan hende synd har ført deg inn i den
situasjonen som du er i akkurat nå, og du vet hva
Gud har sagt du skal gjøre, men alle følelsene
dine stritter imot. Det kan være du har en
kjæreste som ikke er kristen og som du har et
Dette er kun utdrag av en serie som seksuelt forhold til. Du vet hvor smertefullt dette
heter: Det er Gud som har gitt deg bruddet kan være, derfor sier følelsene dine at du
følelser.
ikke vil gi slipp på dette forholdet.
Du kan lese eller lytte til denne
undervisningen i sin helhet på:
www.bibelundervisning.com
Tore er vokst opp i Møllergaten 40
i Oslo, og virker som misjonær i
Nord-Thailand blant Shan-folket,
flyktninger fra Burma.
Det er Gud som har gitt deg
følelser – del 11
Grunnen til at du ikke klarer å gi det opp, er rett
og slett at du ikke helt stoler på at det finnes en
glede på andre siden. Når du har gått igjennom,
kan Gud faktisk gi deg noe som er mye, mye
bedre. Hvis du klarer å ha fokuset på dette, vil du
også klare å gå igjennom de lidelser som du vil
møte, kanskje bare for en kort periode også. Det
er dette Heb. 12:1-4 snakker om.
La meg også ta med her hva Hebreerbrevet
faktisk sier i kapittel 12. Dette kapittelet handler
faktisk om synd, og at det er synd som så ofte
henger fast ved oss. Det handler om hvordan
vi skal stå den imot og hvordan Gud oppdrar
oss i forhold til synd. Ofte når vi skal oppdra
folk til ikke å synde eller gjøre noe galt, som i
samfunnet vårt, fokuserer vi ofte på loven og de
negative konsekvensene. Vi bruker dette som
motivasjonsfaktor til ikke å synde eller gjøre
noe galt, men hva er det Bibelen snakker om
her i Hebreerbrevet? Den sier faktisk at det er
en glede som venter oss når vi står imot og ikke
synder.
«For å oppnå den glede som ventet ham, led han
tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå
satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på
ham som utholdt en slik motstand fra syndere,
for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli
motløse. Ennå har dere ikke gjort motstand like
til blodet i deres kamp mot synden.»
Den beste motivasjonsfaktoren for ikke å synde,
er faktisk å fokusere på den glede som vi får
når vi står imot og ikke synder. Igjen så er det
en religiøs tankebygning her som mange har,
som sier at dette handler om gleden i himmelen
en gang, men det er det ikke hvis du leser hele
sammenhengen. Ofte er den lidelsen vi må gå
igjennom ved å stå imot synden kort, og glede
og fred er i vente på den andre siden. (Se Heb.
12,10-12.)
Det å bryte med ting i livet vårt, som for
eksempel syndevaner, kan ofte være smertefullt.
Hvis du har opplevd som meg, mye avvisning,
må du først møte frykten, og gå igjennom den
før du oppnår gleden ved å være fri på den andre
24
siden. Det som ofte skjer er at vi føler at ingen
ting hender, så vi blir motløse og gir opp. For å
bli fri og oppnå den glede som Gud har for deg,
har du en viktig rolle å spille. Din frihet og glede
kommer ikke ved at du bare ønsker det, eller som
et mirakel som bare detter ned i hodet på deg.
Du må ta et valg om å tro at Gud har det beste
for deg, holde fast ved det og ikke gi opp! Ikke
bli trett og motløs og si: Dette kommer aldri til å
skje meg. Selv om du ikke føler for det, bestem
deg for å si: Gud har noe fantastisk godt for meg,
han har gode planer for meg! Jeg føler det ikke,
men det er dette jeg vet er sannheten. Gjør dette
hver gang du blir fristet til å bli motløs og gi opp.
Spennende og
berikende opplevelse
Alt kommer ikke på «en fjøl»
SOLSTRAND: Da jeg fikk oppdraget til
å skrive litt om 60+ på Solstrand – nølte
jeg litt, men vertskapet for leiren sa ”ta det
som en ære” og en ære er det å skrive, og
en virkelig ære å være deltaker på dette
flotte arrangementet som kalles 60+.
I dag så har vi blitt opplært til at alt skal komme
på en fjøl. Alt skal servers oss og ting skal
komme når vi ønsker det og på vår måte, og vi
vil gjerne følge etter det som føles godt her og
nå. Men dette er djevelens forførende strategi.
For ofte må vi gå igjennom ting for å oppnå den
glede som venter oss, og vi må lære oss til å stole
på Gud.
Overgi din vei til Gud
Jeg hadde før veldig vanskelig med å forstå dette
med å gi alt til Gud, eller gi opp sine rettigheter
til Gud og overgi alt til ham, forsake alt. Jeg
trodde det handlet om å glemme og legge vekk
alle drømmer og visjoner jeg hadde. Jeg var også
redd for at når jeg overgav alt til Gud, ville jeg
ikke oppleve noe glede før jeg kom til himmelen
en gang. Jeg tenkte ikke konkret slik, men jeg
følte at det var sånn.
En gang spurte jeg Gud: Hva betyr det egentlig
å overgi alt til deg, jeg vet det ikke betyr å legge
vekk sine drømmer, men hva betyr det? Jeg følte
ganske tydelig han sa til meg: Det betyr å stole
på meg. Når vi legger våre liv, våre drømmer og
håp i hans hender, velger vi å stole på ham. Vi
stoler på Ham at han vil oppfylle våre drømmer,
visjoner, bønner, håp osv på sin måte og i sin
rette tid.
Sal. 37,5: «Overgi din vei til Herren, stol på
Ham, Han skal gjøre det». (BGO)
Ikke vær redd for hva slags planer Gud har for
livet ditt. Ikke vær redd for at hvis du følger det
som Gud har for deg, vil ikke det som er det
beste for deg skje deg! Det beste vil skje deg når
du legger alle dine planer i hans hender og stoler
på Ham (Les gjerne Salme 37:1-7).
Ikke se på dine egne evner og muligheter, men
stol på Gud. Frykt ikke, bare tro.
Lær deg til å søke hva som er Guds vilje, ha
visdom, og ikke følg etter følelsene dine. Husk
at følelsene skal følge etter deg, du skal ikke la
følelsene få styre deg og over hva Guds ord sier.
Husk at Gud har gitt deg kraft til å kontrollere
dine følelser (2. Tim. 1:7). La ikke denne verden
fortelle deg noe annet! Hvis den gjør det er det
en løgn!
Pensjonistleiren Solstrand
Tekst: Ånen Nilsen
Foto: Kåre Dahl
Pensjonistleiren er
”omdøpt” til 60+, noe
som har ført til et større
aldersspenn blant
deltakerne.
Vi ble møtt med frisk og fin sang fra
Solbjørg Aanensen og Magny Tønnessen
– gamle gode sanger ”med innhold”
feiet gjennom lokalet med god hjelp
fra våre gitareksperter John Jakobsen
og Jens Andreas Lidal. Fellesmusikken
eller ”mannskoret” som det ble kalt,
stilte opp i hver eneste samling, og
gjennomgangstonen kom fra den kjente
sangen ”Han har åpnet perleporten”.
Kjell Ohldieck – stevnets taler førte
oss inn i det sentrale av evangeliet –
Vår rettferdiggjørelse i Jesus Kristus.
Budskapene som han fremførte var absolutt
det beste vi kunne få. Fra syndefallets
faktum til rådet som ble satt i Himmelen
for å redde menneskeheten fra en evig
atskillelse fra Gud. Vi fikk malt Kristus
for våre øyne, så jeg tror at vi alle fikk
et nytt møte med Jesus Kristus, Han som
forsonet verden ved de manifesterende
ordene på Golgata ”Det er fullbrakt”. Der
Han avvepnet makter og myndigheter
og stilte Satan og hele hans hær åpenlyst
til skue da Han selv, Jesus viste seg som
SEIERSHERREN. Det er gjerne slik
forkynnelse våre menigheter behøver for
å gi nytt liv til menneskene. Kanskje det
er første steg for at menigheten kan få
oppleve vekkelse. Etter at Kjell på en fin
måte mintes våre kjære evangelister som
på så kort tid ble hentet hjem, mante han
oss alle til å ta opp ”arven” – å være med å
forkynne Jesus Kristus.
Solstrand camping – ble overtatt av noen
menigheter i De Fri Evangeliske i 1963.
I løpet av årene frem til i dag fremstår
Solstrand som et moderne leirsted med
25
høy standard. For oss som var der for 40
år siden, var det virkelig en opplevelse å
komme tilbake til stedet. Vi ble møtt med
smil og velkommen fra våre hyggelige
ledere – Sverre Vedøy og Jakob Erga,
som også var ledere på bibeltimer og
møtene ellers. Etter kveldsmøtene møttes
vi i peisestuen til kaffe, kaker og sosialt
samvær, et sted for fornyelse av tidligere
venner – og stedet for å finne nye venner.
For ikke å snakke om den fantastiske
måltiden som ble servert i spisesalen. Fra
frokost og kveldsmat med nydelig buffet
med varm rett, og til fantastisk gode
middager hver dag. Kjøkkenpersonalet
og daglig leder ble behørig takket med
blomster for godt utført arbeid.
Pensjonistleirene har vært aktiv på
Solstrand de siste 26 årene, og mange har
blitt rikt velsignet opp gjennom årene.
Det nye begrepet ”60+” er nytt av året og
utvilsomt har dette ført til at aldersgrensen
har gått ned. Deltakerne på årets 60+ var
en livskraftig flokk fra 60 år og opp til 85.
Fantastisk flott med den bredden.
Deltakerne ble invitert til Svennevik (nye
lokale) hvor Torhild og Sigmund Vea, tok
oss med på en veldig interessant historie fra
oppstarten av menigheten og frem til i dag.
Over all forventning ble vi også traktert
med kaffe, vafler og bløtkake. Vi ønsker å
takke disse ”ildsjelene” for det arbeidet de
utfører og for den flotte opplevelsen vi fikk
sammen på Svennevik.
Hva nå? Dette må vi publisere til andre
mennesker. Her samles – ikke bare Frie
venner – men mennesker fra mange
samfunnslag. Jeg vet du syntes det var en
opplevelse for deg å være på Solstrand,
både menneskelig og åndelig, Skal vi
sammen gjøre 60+ enda større? Vi har et
flott sted å tilby – og enda mer, vi har en
Åndelig påfylling som vi alle behøver.
Hjertelig takk til alle deltakerne, lederne og
til Kjell taleren vår.
nr. 8 • september 2010
Misjon:
side 26:
• Nytt fra MHU
• Misjonskalender
side 27:
• Fokus på Sri Lanka
side 28:
• Fokus på Mexico
side 30:
• Fokus på Brasil
side 31:
• Misjonsglimt
side 32:
• Misjonskvitteringer
Nytt fra misjons- og hjemmekontoret
Takk til Lars og Daina Gundersen for Referat fra LM 2010
Alle deltagere til LM 2010 som var registrert
deres innsats i Latvia
Gjennom mange år har Lars Gundersen vært
utsendt fra Knoffen Drammen som misjonær
til Latvia. De siste årene har Lars dessverre
lidd av en kronisk sykdom som har hindret
han i å fortsette tjenesten på den måten han
hadde ønsket. Med bakgrunn i dette har Lars
Gundersen, sammen med sin kone Daina og
deres barn nå besluttet å tre ut av den offisielle
rollen som heltidsmisjonærer.
MHU tar Lars Gundersen sin beslutning til
orientering, og vil takke Lars for den innsats
han har gjort for DFEF og det latviske folk
gjennom sin misjonærtjeneste. Vi beklager
at hans helsetilstand er av en slik karakter at
den setter en stopper for hans tjeneste, men vil
samtidig velsigne hans videre engasjement for
Latvia gjennom sin prosjektbaserte tjeneste.
Lars Gundersen sin misjonskasse vil fortsette
som en prosjektkasse som vil samle inn
midler til forskjellige prosjekt i Latvia. MHU
vil anbefale misjonsvennen å støtte denne
misjonskassen også i fremtiden.
Misjonskalenderen
500.000
400.000
300.000
200.000
170.700
100.000
I juli måned 2010 kom
det inn kr. 31.050,00
I juli måned 2009 kom
det inn kr. 21.900,00
Til sammen i år har
det kommet inn kr.
170.700,00
Til sammen i 2009 var
det kommet inn kr.
180.500,00
Vi har som det fremkommer
av tallene en økning på
10.000,- i gaver i juli i år
kontra juli i fjor. Dette
gjorde at vi minsket noe
på etterskuddet som har
vært tidligere i år. Vi håper
at dette er en tendens
som vil vedvare. Takk til
alle som gjør seg bruk av
misjonskalenderen, både
til å gi økonomiske gaver,
men også til å bli inspirert
til bønn og forbønn for den
enkelte misjonær, og deres
arbeidsoppgaver.
og hadde betalt avgiften, vil i løpet av kort
tid motta referatet fra landsmøtet. De vi har
registrert e-postadresse på vil motta denne
digitalt, mens de andre vil motta den pr. post.
Det var mange, og viktige saker som ble
behandlet, så den enkelte deltager og menighet
gjør vel i å lese referatet og oppfriske de
forskjellige vedtak.
På siste MHU
møte behandlet
MHU en
anbefaling fra
menigheten
Oasen på
Maria Lura
som forkynner.
MHU tiltrer
anbefalingen
og oppmuntrer
menigheter rundt omkring i landet til å gjøre
seg bruk av Maria Lura sine tjenestegaver. For
nærmere omtale av Maria, se omtale et annet
sted i bladet
0
26
Dramatisk for misjonær
Støtte til fellesadministrasjonen
Det blir i skrivende stund sendt ut brev til
alle våre menigheter med oppfordring om å
slutte opp om landsmøtevedtaket vedrørende
økonomisk støtte til fellesadministrasjonen.
Det er av stor betydning for misjons- og
hjemmekontoret at den enkelte menighet er
sitt ansvar vedrørende fellesskapet bevisst og
innbetaler sin andel.
SRI LANKA: Misjonær Svend Svendsen
skulle bare tale Guds ord i et møte i
menigheten Assemblies of God. Vel
framme kom en mann mot ham, og Svend
oppfattet raskt at mannen ikke var i humør
til noe ”koseprat”.
Ragnhild Kihle til Brasil
Selv om Ragnhild Kihle har nådd pensjonsalderen for lenge siden, har hun fortsatt et
sterkt engasjement for Brasil i sitt hjerte og i
sitt daglige virke. I løpet av september måned
reiser Ragnhild til Brasil for å sette i gang
oppussing av skolen som hun i sin tid var med
å bygge opp.
Skolebygningen begynner å merke at det
er noen år siden den ble bygget, og trenger
oppussing både utvendig og innvendig. MHU
vil på denne måten oppfordre misjonsvennene
til å gi en ekstra gave til dette arbeidet.
Gaven kan gis på kontonummer:
0532.08.73950 som er kontoen for
skoleprosjektet.
Anbefaling av Maria Lura som
forkynner blant DFEF
ØDELAGT BIL: Som du ser av bildene, ble alle vinduene i bilen knust.
- Han prøvde å dra meg ut av bilen, men
klarte det ikke, og jeg fikk kjørt bilen noen
hundre meter bort. Men han kom løpende
etter og begynte å knuse alle vinduene i
bilen med motorsykkelhjelmen sin. Flere
ganger traff han også meg, forteller han til
Det Gode Budskap.
Misjonen i Sri Lanka
Tekst: Leif Frode Svendsen
Foto: Privat
Misjonær Svend
Svendsen har opplevd
nok spenning på
en stund. På vei til
et møteoppdrag
opplevde han et
brutalt angrep.
Heldigvis klarte Svend å beskytte ansiktet,
og fikk kun noen kuttskader på hendene
og et sår på ryggen. Folk rundt oppfattet
situasjonen og etter et lite basketak ble han
tatt hånd om til politiet kom.
- Det viste seg at mannen var en tidligere
ansatt ved trykkeriet, som hadde fått
sparken på grunn av gjentatt, dårlig
oppførsel. Nå ville han hevne seg, og selv
om jeg ikke hadde noe med oppsigelsen,
ble jeg valgt siden jeg var ansatt ved
trykkeriet og ikke minst var norsk.
Midt oppi all dramatikken, opplevde han
Guds beskyttelse.
- Jeg må innrømme at de første dagene
etter angrepet var tøffe, men allerede første
natten talte Gud til meg: ”Hvem stoler du
på? Det er enkelt å si i medgang, men hva
med motgang?” Jeg fikk virkelig erfare
Guds godhet. Han talte til meg gjennom
to bibelvers: ”For jeg er Herren din Gud;
jeg har grepet din høyre hånd og sier til
deg: Vær ikke redd! Det er jeg som hjelper
deg.” Og Esaias 50, 7: ”Herren min Gud
kommer meg til hjelp, derfor skammer jeg
meg ikke.”
27
Svend fikk god pleie på et lokalt, primitivt
sykehus, og fikk sove godt. Siden ble han
overflyttet til et bedre privatsykehus, hvor
han fikk full helsesjekk.
- Jeg fikk bekreftet at kroppen var helt fin
og fikk også slappe litt av.
I ettertid vil ikke Svend la seg overmanne
av frykten.
- De første dagene etter jeg kom hjem satt
opplevelsen fortsatt litt i meg, men Gud
hadde talt så klart om at jeg skulle ha fred
i mitt hjerte. Derfor tillot jeg ikke frykten
å ”snike seg inn”, men fokuserte på hvem
jeg er og hva jeg har i Kristus. Han er vårt
tårn, beskyttelse osv. Vi sjekker jo at døren
hjemme er låst hele tiden, men det er vanlig
sak i grunn. I tjenesten min er jeg nødt til
å kjøre en del, og kan ikke leve med frykt.
Nå er jo satans fremste våpen frykt, men
heldigvis kan vi avkle hans makt. Jesus har
sagt: Jeg har all makt i himmel og på jord!
Heldigvis er ikke angrepet som Svend
opplevde – dagligdags kost.
- Nei, det er ikke vanlig. Men når du står
i en tjeneste for Herren, og vi opplever
framgang, merker vi at vi står en frontlinje.
Nå skjedde dette med meg litt tilfeldig
denne gangen, vedkommende hadde nemlig
tenkt å angripe en annen. Men jeg tror
virkelig Gud har full kontroll og holder fast
på det, avslutter Svend.
Husk på familien Svendsen i Sri Lanka
i dine bønner. Og be ikke minst om at
Herrens verk gjennom deres tjeneste
fortsatt må ha framgang og være preget av
Guds beskyttelse.
nr. 8 • september 2010
Fokus på Mexico
Tekst og foto: Rose Høiland
GODE BRØDRE: Her ser vi misjonær Arnt Rino Høiland sammen med Per Vidar tidligere i år.
En artikkel i Det Gode
Budskap vekket opp
misjonsengasjementet
i Per Vidar Tislevoll. I
dag tjener han Jesus
blant barnehjemsbarn i
Mexico.
• Våre venner i Mexico driver
et barnehjem og i flere år har
de kjempet for å få et ordentlig
sted til barna og familien sin.
Først da vil de ha kapasitet til
å ta imot og hjelpe enda flere
barn
• Jeg skrev om arbeidet i Det
gode budskap fordi jeg ønsket
å hjelpe dem i deres situasjon.
• Per Vidar Tislevoll har tenkt
seg på bibelskole, men planene
endres. Han sitter på Stord og
lurer på hva han skal gjøre nå.
• Han leser Det gode budskap og
tenker – dit skal jeg reise
• Et år senere kommer han
for første gang ned til
barnehjemmet.
• Sommeren 2010 reiser han ut
igjen for en ny periode blant
barna på barnehjemmet drevet
av «Ministerios puentes».
Norske Per Vidar alias «Peter»
Ble vaktmester og miljøarbeider på barnehjem i Mexico
GIZEL OG LIZETH: Tvillinger fra Higueras hvor familien Høiland driver menighet. Gizel er hjerneskadet fra fødselen og ville nok ikke vært i live i dag om
ikke hun hadde fått plass på hjemmet.
NORGE / MEXICO: Egentlig skulle Per
Vidar Tislevoll på bibelskole, men det ble
endring i planene. Da han satt på Stord
og lurte på hva han nå skulle gjøre, leste
han om barnehjemmet i Mexico i Det gode
budskap, og tenkte: «Dit reiser jeg».
Da hadde han drømt om å gjøre noe slikt
i flere år. I løpet av et års tid la ting seg til
rette. Biler ble solgt og jobben avsluttet. I
fjor reiste Per Vidar ned for første gang til et
barnehjem som ikke hadde eget hus. Intens
varme, vanskelig bossituasjon og husbygging
ventet der.
Per Vidar ble fort til Peter og barna kaller
han ofte Peter Pan. Møtet med Mexico
var i det store og hele positivt til tross for
alle utfordringene. Han trivdes med folk
og særlig barna. Maten og den varme
kulturen var lett å omfavne, og i følge andre
medarbeidere er Per Vidar nok egentlig
innerst inne en mexicaner.
Barnehjemmet bodde midlertidig på et
leirsted tilhørende en misjonsorganisasjon,
og Per Vidar leide seg et lite hus i samme
kvartalet hvor barnehjemmet skulle bygges.
Der var arbeidet så vidt påbegynt og sammen
med lederen Virgil Reiss fulgte mange
timer på tomta. Stadig vekk ble de avbrutt
av pengemangel og andre akutte behov på
28
hjemmet.
Per Vidar har alltid likt å fikse gamle biler
og det skulle komme godt med. Flere av
bilene fungerte dårlig og alt som trengte å
bli fikset kunne han ta seg av. For lederne
på hjemmet har innsatsen til Per Vidar vært
svært velkommen, etter flere år med mye
strev, var det godt å få inn en ny medarbeider
med friskt mot og mye energi.
To rom og kjøkken ble løsningen
Da tiden kom og de måtte flytte ut fra
leirstedet, var fremdeles ikke det nye
hjemmet klart, og der stod plutselig hele
familien Reiss med sine 15 barn uten bosted.
Det Per Vidar hadde, var to rom og kjøkken,
og for å løse situasjonen, tilbyr Per Vidar
sitt eget hjem til barnehjemmet. Familien
Reiss flytter inn sammen med alle jentene
og en annen medarbeider, mens guttene på
hjemmet flyttet inn i et eget rom de får leid
ved siden av nybygget. Per Vidar bosatte seg
i det uferdige huset.
«Var det vanskelig for deg å gi opp huset
ditt»?” spør jeg og får raskt til svar «Nei,
kunne jeg ikke gjort det i den situasjonen de
var i, hadde jeg ikke hatt noe der å gjøre. Jeg
kom for å hjelpe. Noe annet var uaktuelt. Det
gjorde ingenting. Å vite at man hjelper er
noe som gir glede.»
Språket har nok i følge Per Vidar vært en
mye større utfordring. Det å uttrykke seg
og forstå. I menigheten hvor de går til
møtene, har han blitt godt tatt imot. Han
kan kjenne atmosfæren, men prekenen får
han derimot ikke alltid like godt med seg.
15 barn på et lite areal betyr at de ofte
oppholder seg ute i gata, og i kvartalet
hvor de holder til bor det også minst 50
andre barn. Bosituasjonen har ført til at de
har blitt mye mer kjent med naboene, og
de fått dele livene sine med de som bor
rundt. Resultatet er at flere tenåringer er
blitt frelst, og flere er på vei.
– Barnehjemmet trenger i dag rundt
100 000 kroner bare for å kunne bygge
det aller mest nødvendige. De har få
støttepartnere og har ikke økonomi til å
leie inn arbeidsfolk til byggingen.
Kom i kontakt med Per Vidar:
[email protected]
Et ublidt møte med varmen fikk han også,
og opplevde å bli så dehydrert at han
måtte til sykehus for intensiv behandling.
Først etter et påfyll med to liter intravenøs
væske kunne han dra hjem. Varmen er
krevende og Per Vidar lærte den harde
veien hvor viktig det er å ta vare på seg
selv i varmen.
I vår kom Per Vidar hjem på et kort
opphold. Da var han nok noe sliten etter
alt som hadde skjedd, men til tross for at
det ble litt lite tid hjemme, og dårlig med
ferie, lengtet Per Vidar tilbake til livet
der. Spesielt savnet han barna. De trenger
så mye omsorg og mennesker som bryr
seg. Guttene der venter nå ivrig på å få
sin «Peter Pan» tilbake. De gleder seg til
å sitte på lasteplanet til pickupen hans når
han tar dem med til nærmeste badested for
en liten dukkert. Om ting kan være trangt
og vanskelig, så er det mye lettere å glede
seg over de små tingene.
BADETUR: Det er et stort høydepunkt for barna
når Per Vidar tar dem med i bilen til nærmeste
badeplass.
Ønsker å hjelpe
Å kunne hjelpe barnehjemmet slik at de
får bygget ferdig, ikke bare hovedhuset,
men også et hus til hvor barna skal
innkvarteres er noe Per Vidar gjerne
ønsker å kunne bidra til. Samtidig har
han et ønske om å hjelpe barna og få lede
dem til Jesus. Det er ikke bare barna på
barnehjemmet som ligger han på hjertet,
men også barna i kvartalet der de holder
til.
Uroligheter og kriminalitet er noe Per
Vidar ikke bekymrer seg mye for. Løftene
i Bibelen står han på og det er godt å
kjenne at han kan få være med å bety noe
for andre.
29
nr. 8 • september 2010
Misjonsglimt / Torleif Sørlie
Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste
i Operasjon Mobilisering. Gjennom
sin tjeneste som personalsjef ved
hovedkontoret til misjonsorganisasjonen
legger han til rette for at 4 500
misjonærer fra 80 nasjoner effektivt
kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han
framover gi glimt fra arbeidet han er med
om.
Bilproblemer til glede for mange
GLAD I MAMMA: Mauricio sammen
med sin mor i deres hjem i slummen.
Fokus på prosjektet Livets Tre
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
Mauricio Martinho
Santos (18 år) har
vært knyttet til Livets
Tre siden starten for
snart ni år siden. Han
innrømmer ærlig at
uten prosjektet hadde
livet hans vært veldig
annerledes.
– På prosjektet lærte vi mange ting, viktigst av alt var
kanskje det å respektere andre mennesker. Men jeg har
lært å be for maten, være takknemlig, og ikke minst lært
mye fra Guds ord. Nyttig har det også vært å lære å spille
litt gitar, fløyte, få litt engelskkunnskaper og ikke minst
lære litt snekkerarbeid sammen med Karl, sier Mauricio
takknemlig.
En av mine kollegaer var for noen år tilbake misjonær i Iran.
Arbeidet var tungt og vanskelig i dette muslimske landet, med
mye motstand og lite med synlig frukt. Mye av tiden gikk med
til å distribuere kristen litteratur – noen ganger i det skjulte, noen
ganger litt mer åpenlyst. Kristne menigheter var få og små.
For en tid tilbake traff John igjen en kristen iraner som gjerne
ville gi ham en oppmuntring, og fortalte følgende historie:
«En av mine venner, som er pastor i Iran, skulle en dag ta en
del kristen litteratur fra en by til en annen. Underveis fikk han
plutselig problemer med bilen, og da han i et veikryss skulle
svinge til høyre så låste rattet seg. Det var rett og slett umulig å
svinge! Hva skulle han nå gjøre? En tanke slo ned i ham: Hva
om han kjørte til neste veikryss, svingte til venstre der, så til
venstre igjen i neste kryss – så kom han kanskje tilbake inn på
den veien han egentlig skulle tatt? Det var forsøket verdt.
Om ikke lenge kom han til neste veikryss og der sto det en mann.
Det var best å spørre først om han trodde planen hans kom til å
virke.
• - Unnskyld, kan du si meg om jeg svinger til venstre her, og
så til venstre igjen – om jeg da kommer tilbake på veien til
B..?
• - Før jeg svarer på ditt spørsmål, må jeg stille deg
et spørsmål, sa den andre mannen. – Har du noen
Nytestamenter i bilen? Du skjønner det, at for tre år siden
kom det noen som delte ut nystestamenter i vår landsby. Jeg
fikk tak i ett, og etter å ha lest det tok jeg i mot Jesus. Etter
hvert har det blitt 20 av oss som treffes regelmessing for å
studere skriftene, men vi har bare ett på deling. I går kveld
ba vi til Gud om at han måtte gi oss flere testamenter. Gud sa
til oss at neste dag ville det komme noen til dette veikrysset
som kunne hjelpe oss. Så derfor står jeg her og derfor spør
jeg om du har Nytestamenter?
Fremover vil han fortsatt motta hjelp fra Livets Tre.
Gleden var stor da en hel eske med Nytestamenter ble overrakt!»
– Legger det seg til rette med studier på universitet, noe
vi oppmuntrer til, vil vi være med å betale utgiftene til
studiene, sier misjonær Turid Dahl Stokland takknemlig.
Hun er nemlig selv veldig glad over å se at det går bra
med barna som er knyttet opp mot hjelpeprosjektet.
I følge evangelist Lazarus Yeghnazar fra organisasjonen 222
Ministries, vokser menighetene i Iran i dag så raskt at de har
problemer med å ta seg av alle de nye kristne, og det er vanskelig
å få tak i nok bibler. De hevder at gjennom deres virksomhet
alene blir over 3000 frelst hver måned. Deres internettside har
nesten 200.000 besøkende hver måned. Yeghnazar sier at de
kristne i Iran ikke ber om forfølgelse, men de vet at dette ofte
skaper menighetsvekst. I løpet av de siste ukene har det blitt
kjent at den iranske pastoren Youcef Nadarkhani står i fare for å
bli henrettet på grunn av kristen virksomhet.
Prosjektet redder liv
BRASIL: Misjonær Turid Dahl Stokland
startet sitt prosjekt rettet mot slumbarn
midt inne i slumområdet. Siden ble arbeidet
flyttet bort fra slummen, til et stort område
med mer tjenelige lokaliteter. Men mange
av barna som fikk hjelp i begynnelsen, er
fortsatt knyttet opp mot Livets Tre.
sammen med dem som tidligere. Nå har jeg
noen færre, gode kamerater, og er aktiv i en
lokal menighet
Mauricio var 10 år da han først møtte Turid
og ble en del av hjelpearbeidet. Noe som han
påstår har reddet livet hans.
– På ettermiddagstid har jeg også tatt et
grunnleggende, ettårig mekanikerkurs.
Men drømmen er å utdanne meg videre
på universitetet, og utdanne meg til å bli
danselærer.
– Allerede før jeg var 10 år hadde jeg prøvd
narkotika, og mange av vennene mine
var allerede avhengige. Uten at jeg hadde
begynt på prosjektet hadde jeg vært ute på
gaten, drevet med narkotika, vært en tyv,
kanskje drept, vært i slåsskamper – og ikke
minst, vært med å ødelegge andres liv, sier
Mauricio.
Han har tatt avstand fra mange av de gamle
kameratene.
– Jeg prater jo med de gamle vennene mine,
som i dag er på skråplanet, men er ikke
30
For øyeblikket holder han på å fullføre
videregående utdannelse, noe dessverre
mange ikke har anledning til.
Som for mange andre trues drømmene av
behovet for et levebrød mens han studerer.
– Min mor har ingen inntekt, er syk i
tuberkulose og diabetes, og eneste hjelpen
hun får er litt mat fra noen slektninger. Jeg
ser derfor behovet for å tjene litt penger,
slik at jeg kan hjelpe henne. På sikt er jo
drømmen min å få kjøpt et hus utenfor
slummen til meg og min mor.
Det er ikke enkelt for en 18-åring å få jobb
i Brasil, og så langt har han bare hatt noen
enkle strøjobber, innen mekanikk og som hjelpegutt for et
byggefirma.
Gjennom Livets Tre har den unge gutten fått en ballast
som vil hjelpe han til et godt liv.
31
nr. 8 • september 2010
Terje Rygh 60 år
MISJONSKVITTERINGER: Innkommet fra 1. januar til 30. juni 2010
SWAZILAND
Swaziland-misjon
Barnearbeid kr. 71.900,00
Kasserer: Berit Weiby
Sødal Terrasse 3 B,
4630 Kristiansand
Bankgiro: 3060.22.48492
SØR-AFRIKA
Santa og Torleif Sørlie
Innkommet kr. 107.600,00
Kasserer: Kjell Tangen
Magnhildrud Alle 9,
1809 Askim
Bankgiro: 8220.02.84298
Postgiro: 0532 1358308
INDIA
Anna Marie Grøthe
Innkommet kr. 35.340,00
Kasserer: Roald Halvorsen
Nyli Ringv.30, 4844 Arendal
Bankgiro: 7310.30.46065
Postgiro: 0530 1825058
Midler til A. Hogstads
skolestipend
Evang.arbeid. kr. 9.850,00
Skolestipend: kr . 85.880,00
Kasserer: Vidar Aronsen
Kastanjeveien 16 A,
3022 Drammen
Bankgiro: 2200.52.42499
Postgiro: 0540 0841146
SRI LANKA
Svend T. Svendsen
Innkommetkr. 25.290,00
Kasserer: Elise Klokk
Storsteinvegen 11, 6100 Volda
Bankgiro: 3991.40.10431
JAPAN
Kjersti og Vidar Aronsen
Innkommet kr. 270.171,00
Bibelspredning kr. 24.600,00
Evangelisk arb. kr. 2.400,00
Skolearbeid kr.
Gave India kr. 40.000,00
Kasserer: Ståle Pettersen
Klarinetten 3 B,
3033 Drammen
Bankgiro: 6138.06.24345
Postgiro: 0530 1875772
Lisbeth og Harald Bjerkeng
Innkommet kr. 96.873,00
Bibelspredning kr. 3.000,00
Kasserer: Magnus Bjerkeng
Museumsveien 2
1807 Askim
Bankgiro: 3000.18.03693
Inga og Roald Lidal
Innkommet kr. 164.494,00
Bibelspredning kr. 59.500,00
Kasserer: Jorunn Løklingholm
5440 Mosterhamn
Bankgiro: 3495.20.41810
Postgiro: 0530 3188349
ARGENTINA
Irene og Jan Andrè Langåker
Innkommet kr. 103.865,00
Prosjekt kr. 70.400,50
Bygg kr.
Kasserer: Alf Inge Flokketvedt
Nettaveien 21,
4275 Sævelandsvik
Bankgiro: 3361.12.24422
Anita og Jan Bjarne Skrøvje
Innkommet kr. 35.176,00
Kampanjevirks. kr. 16.100,00
Kasserer: Tor Arne Lohne
Røsslyngbakken 2,
4513 Mandal
Bankgiro: 3138.51.24557
Postgiro: 0540 0761053
Olaug og Berner Solås
Innkommet kr. 164.051,00
Kasserer: Marit Einarsen
Rundhagen 11,
4276 Vedavågen
Bankgiro: 3361.64.08998
Barnehjemmet Los Sarmiento
Barnehjem kr. 38.909,74
Kasserer: Helge Nupen
Veamyr 80, 4276 Vedavågen
Bankgiro: 3108.07.07560
Postgiro: 0530 5652573
BRASIL
Turid Dahl Stokland
Innkommet kr. 146.581,50
Sosialt arbeid kr. 26.275,00
Kasserer: Anne Maud Sjøen
Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen
Bankgiro: 3361.11.39360
underhold
Bankgiro: 3361.11.39379 sos
arb.
Ragnhild Kihle
Innkommet kr. 15.350,00
Skoleprosjekt kr. 32.043,00
Kasserer: Harald Aasheim
Valeurgt. 7 A, 3181 Horten
Bankgiro: 1638.11.54487,
underhold
Postgiro: 0532 0873950 til
skoleprosjekt
Barnehjemmet i Cambara
Barnehjem kr. 176.064,00
Kasserer: Turid Linnerud
Postboks 50, 1801 Askim
Bankgiro: 1100.10.88655
Eva og Geirr Standal
Innkommet kr. 31.110,00
Evang.arbeid kr. 42.000,00
Barnearbeid kr.
Geiteprosjekt kr.
Kasserer: Tanja Naglestad
Njerveåsen, 4521 Spangereid
Bankgiro: 3138.10.25244
Sosialprosjektet «Nytt Håp»
Innkommet kr. 242.088,00
Kasserer: Grethe Gravdal
Nysæterneset 37, 5415 Stord
Bankgiro: 3361.10.37185
Evangelisk arbeid i Brasil
v/May-Lise og Gunnar Standal
Innkommet evang.arb.
kr. 21.899,00
Kasserer: Turid og Finn Oddvar
Rygh
Austadveien 70,
3034 Drammen
Bankgiro: 5140.05.39425
Postgiro: 0530 2907848
MEXICO
Rose og Rino Høiland
Evangelisk arb. kr. 39.789,00
Prosjekt kr.
Kasserer: Ellen Åse Thu
Kongeveien 22, 3188 Horten
Bankgiro: 9004.05.21207
GRØNLAND
DFEF Grønlandsmisjonen
Innkommet kr. 16.500,00
Kasserer: Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72,
1791 Tistedal
Bankgiro: 1607.55.04482
Postgiro: 0823 0798800
FRANKRIKE
Åse og Stig Andreasson
Evangelisk arbeid
kr. 35.110,00
Kasserer: Magnus Frosterød
Sjulerød, 1592 Våler
Bankgiro: 1080.17.88055
SPANIA
Borghild og Eddie Bakke
Innkommet kr. 145.605,50
Evang. arbeid kr. 36.410,00
Støtte til husleie kr. 20.000,00
Prosjekt «Sions berg»
kr. 4.900,00
32
Kasserer: Arna Fossdal
Planteskogvegen 21 C,
4438 Sira
Bankgiro: 3030.23.38651
Tordis og Daniel Dahl
Evang. arbeid kr.
Kasserer: Mette Olsen
Skutebergv. 26,
4276 Vedavågen
Bankgiro: 3361.64.08920
Postgiro: 0530 2703452
Tone Dysjaland
Innkommet kr. 82.236,00
Kasserer: Unni Sele
Turnveien 2, 4352 Kleppe
Bankgiro: 3290.20.33717
LATVIA
Daina og Lars Gundersen
Innkommet kr. 11.671,00
Evangelisk arbeid kr. 7.682,00
Kasserer: Øyvind Gamst
Vinneslia 13, 3057 Solbergelva
Bankgiro: 5194.05.02865
Postgiro: 0531 4826657
De Frie Evang. Forsamlinger
Østeuropamisjonen «En
hjelpende hånd»
Innkommet kr. 14.500,00
Kasserer: Ådne Fardal Klev
Fokvelland, 4580 Lyngdal
Bankgiro: 3085.30.12625
Postgiro: 0530 1619725
UKRAINA
Arbeid i L`viv
Innkommet kr. 6.200,00
Nasjonale arbeidere kr. 1.800,00
Kasserer: Vidar Tjomsland
Omlandsneset 11,
4616 Mandal
Bankgiro: 3138.25.45470
Vil nå studenter
Betel Volda ønsker å nå alle høyskolestudentene i Volda. Derfor spanderte de gratis
taco.
VOLDA: Fra en bil utenfor lokalet
kjørte en powerpoint presentasjon.
Her ble det invitert til gratis taco,
og hele 120 unge mennesker var
innom lokalet! Dette var selvsagt et
lavterskeltilbud, men det var mange
interessante samtaler rundt bordene.
Erfaringen med arrangementet gjør at
vennene satser videre utover høsten.
Dette burde jo, som eldste Gunnar
Andaas, sier det – være en god ide til
andre menigheter. Hvite lokaler er jo
perfekte for lysreklame for Jesus!
(red)
(Foto: Gunnar Andaas)
NORGE
De Frie Evang. Forsamlinger
Misjons- og Hjemmeutvalg
Innkommet kr. 24.574,00
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Bankgiro: 8220.02.84050
En av våre trofaste forkynnere, Terje
Rygh, fylte 60 år 4. august. Terje er både
en håndens og åndens mann. Han har i
mange år drevet som snekker ved siden av
forkynnergjerningen. Det har nok gjort den
økonomiske situasjonen lettere, selv om det
også kan være krevende. Han har i hvert fall
vært bygningsarbeider i dobbel forstand.
Nå har imidlertid Terje avviklet sitt
tømrerfirma for å reise som predikant på
heltid. Som forkynner har Terje særlig
lærernådegaven. Han er grundig i sin
undervisning, og har stor kunnskap om de
temaer som har tar fram. Han har derfor
vært mye benyttet som lærer på flere
bibelskoler rundt om i landet. Også vår egen
Smyrna Bibelinstitutt nyter godt av hans
bibelundervisning. Terje har en beskjeden
og stillferdig framferd som skaper tillit og
trygghet. De senere år har Terje hatt sitt
åndelige hjem i Betel, Horten. Noe vi er svært
takknemlige for. Terje bor sammen med sin
kone Hanne Marit like ved idylliske Løvøya,
nord for Horten.
Kjære Terje: Vi gratulerer deg med dagen og
ønsker deg fortsatt Guds rike velsignelse over
liv og tjeneste.
De Frie Evang. Forsamlinger
Arbeid i Nord-Norge
Innkommet kr. 51.850,00
Kasserer: Liv-Berit Gundersen
Tomtegt. 31, 3012 Drammen
3046 Drammen
Bankgiro: 2200.26.61334
Postgiro: 0532 1271881
Jan Veiby, Betel Horten
(Dessverre falt denne gratulasjonshilsenen
ut av augustnummeret. Redaktøren beklager
sterkt feilen som ble gjort.)
33
nr. 8 • september 2010
Anbefaling av ny forkynner
Vitnesbyrdet til Maria Lura
har vokst (både menneskelig og åndelig).
Jeg traff Oddbjørn da jeg var tenåring og
ble håpløst forelsket i den beste mannen
i verden og vi giftet oss tidlig og i løpet
av fem år hadde vi fått fire skjønne barn.
Så når jeg som 24-åring hadde fire små
barn, så var jo det ikke i tankene mine i
det hele tatt at jeg engang skulle forkynne
evangeliet.
Jeg var, som ungdom ganske beskjeden og
hadde dårlig selvbilde, og likte ikke å høre
min egen stemme. Jeg kunne godt synge i
møtene, men likte ikke å be høyt og vitne
for folk.
PRESENTASJON: Jeg er født og
oppvokst i Danmark, i en kristen familie
hvor mor og far er gudfryktige mennesker.
Men opplevde tidlig at jeg ikke kunne leve
på mamma og pappa sin tro og måtte selv
få en personlig opplevelse med Herren.
Så når jeg som 11-åring var på et
sommerstevne, og under et kveldsmøte
ble spurt om jeg ville motta Jesus som
min personlige frelser, så svarte jeg
umiddelbart JA. Samme kveld kom en
kvinne bort og la hendene på meg og
begynte å be, og der og da ble jeg døpt
i Den Hellige Ånd og talte i nye tunger.
Den uken svevde jeg liksom på en sky,
og ble også døpt i vann samme uken juli
1986.
Jeg har helt siden denne sommeren hatt en
lengsel at Gud skulle få bruke mitt liv slik
han ville.
Nå er det slik at alt har sin tid og Herren
har det ikke så travelt som vi ofte har det.
Og jeg har kjent at kallet til å forkynne har
vokst frem litt etter litt, ettersom jeg selv
Men for cirka seks år siden opplevde
jeg at jeg kom inn i en åndelig krise, og
følte jeg ikke strakk til på noen som helst
områder. Og jeg fikk en veldig nød i mitt
indre og begynte å lese skriften nøye
(noe jeg ikke hadde gjort tidligere) og
opplevde til min fortvilelse at det jeg
leste i skriften, ikke var min erfaring, det
var ikke en virkelighet i mitt eget liv, og
dermed kom tvilen på om jeg egentlig var
skikkelig frelst.
Jeg visste ikke hva det betydde, det å
leve i seier, og trodde i alle fall ikke at
jeg kunne oppleve et seirende og rikt
kristenliv, jeg som var så svak.
Men jeg har jo sett i ettertid at det var
Guds nåde som førte meg til slutten av
meg selv, slik at han alene skulle bli mitt
liv. Og når jeg var kommet til det punkt
hvor jeg ropte til Herren at: «Nå klarer
jeg ikke mer, jeg får ikke til å leve dette
kristne livet», så kom Herren og åpenbarte
sitt ord for meg og det forvandlet hele mitt
liv. Det var spesielt Paulus sine brever
som ble så vidunderlige for meg, hvor han
utdyper hva frelsen egentlig handler om,
og jeg begynte å forstå at ALT HANDLER
OM JESUS KRISTUS.
Jeg begynte å forstå hva det innebærer
at jeg er flyttet inn i Kristus og at han
ved sin Ånd har tatt bolig i meg og jeg
skjønte plutselig hva Paulus mente når
han skrev: «Det er hans verk at dere er i
Kristus Jesus, han som er blitt oss visdom
34
fra Gud, rettferdighet, helliggjørelse og
forløsning». Da var det jo ikke lengre
Maria det dreide seg om, men Jesus. Og
jeg fikk blikket bort fra meg selv og over
på HAM. Og fikk erfare den oppstandne
Kristus på en måte som jeg aldri hadde
gjort før. Halleluja, evangeliet er fortsatt
en Guds kraft, og når det ved Guds Ånd
blir åpenbart for våre hjerter, så skjer der
en forvandling i vårt indre.
Jeg fikk en frimodighet som jeg ikke
hadde tidligere og en trang til å dele
dette som Gud hadde vist meg i sitt ord,
og begynte å være med å vitne og synge
om hvor stor Kristus er og hva han har
tilveiebrakt for oss, både i vår egen
menighet og andre steder.
Det ble bare helt naturlig mer og mer
forkynnelse av Guds ord og jeg kjente
at et forkynnerkall vokste frem, og flere
Herrens tjenere har vært oppmerksomme
på dette og oppmuntret meg til å følge
kallet som Herren har lagt ned.
Oddbjørn og jeg kjente derfor i fjor, at det
var riktig å selge huset vårt i Arendal og
flytte for å ta et år på bibelskole sammen
før jeg begynner mer aktivt i tjenesten.
Noe vi ikke har angret på. Herren har lært
oss begge veldig mye dette året.
Nå har vi begge en lengsel etter å være
der Herren vil ha oss, og det er jo først og
fremst i samfunnet med Ham. Han har jo
ikke først og fremst kalt oss til å jobbe for
ham, men til SAMFUNN MED HAM.
«Gud er trofast, som kalte dere til samfunn
med sin Sønn Jesus Kristus» (1. Kor.
1,9). Og ut ifra dette samfunnet gir han en
tjeneste som han selv virker i oss. Og for
min del så er det å forkynne evangeliet om
Jesus Kristus, det som Gud har kalt meg
til.
Jeg har en lengsel etter å se mennesker på
kne for Gud. Og ønsker å «male» Jesus
Kristus for mennesker slik at de får en
lengsel etter Ham, og slik at han blir det
største i deres liv. Det blir jo bare et rikt
kristenliv hvis vi forstår hva vi eier Jesus
STOR FAMILIE: Her ser vi Oddbjørn og
Maria med barna (fra venstre): Anne Lise,
Benjamin, Daniel og Mattias.
Kristus. Og, takk og lov, i Ham har vi
ALT.
Det er som vi synger i en sang: «Om
ingenting vi føle kan, i bibelen det står,
at alt vi mangler, eier Han, og Jesus
han er vår».
Jeg må også få lov å si at jeg er veldig
glad i DFEF, og kjenner at Herren
har ledet oss hit. Kristusfokuset og
forkynnelsen som bevegelsen er
kjent for, om rikdommen i Herren,
har forvandlet mange menneskers
liv. Og jeg er overbevist om at
hvis vi løfter opp Kristus Jesus og
viser Han frem i all sin herlighet,
så vil Den Hellige Ånd fortsatt
sanksjonere, og utslaget vil bli
vekkelse og fornyelse. For Herren
har ikke forandret seg.
Så jeg har en lengsel etter å være
et redskap i Guds hånd, og ser det
som et privilegium å forkynne
det glade budskap. Ta gjerne
kontakt med meg om du ønsker
møtebesøk.
Kontaktinfo:
Adresse. Gjelstadveien 16,
3178 VÅLE
Email: [email protected]
Mob : 971 89 796
35
nr. 8 • september 2010
De Frie E
vangelisk
e Forsam
linger i N
orge
Pris. kr. 50
,-
Julen 20
10 • Årga
ng 106
Ingen velsignelse i samboerskap
Klar tale / Fokus på samboerskap
To av landets fremste familieforskere,
sosiologiprofessorene An-Magritte
Jensen og Kari Moxnes ved NTNU i
Trondheim, mener barn av samboende
foreldre er langt mer utsatt for
fattigdom og fravær av far, enn barn av
gifte foreldre.
Samboere vil ikke arve Guds
rike. Guds ord er klart at
Guds ramme for kjærlighet
mellom mann og kvinne er
ekteskapet.
Stadig flere barn fødes i samboerskap,
som langt oftere ender i brudd enn
ekteskap. Tidligere undersøkelser har
vist at risikoen for brudd er dobbelt
så stor som ved ekteskap. Langt de
fleste barna blir boende med mor
etter samlivsbrudd, og siden far oftest
har høyest inntekt, ender flertallet av
barna hos den parten som har svakest
økonomi. Siden samboerskap er den
vanligste samlivsformen for par med
lav økonomisk og sosial status, har
barn i denne gruppen størst risiko for
å oppleve fattigdom, hevder forskerne.
Det er også i denne kategorien foreldre
oftest ender i strid med hverandre etter
et brudd, samtidig som de ofte flytter
lengre fra hverandre enn ressurssterke
eller gifte par i samme situasjon.
Samboerskap svekker også systematisk
faderskapet, slik at fedrene ofte blir en
helt fraværende ressurs, uten samvær
med barna, sier Jensen. I dag bor cirka
275 000 barn i Norge sammen med bare
en av sine foreldre.
I vår tid er samboerskap allment
akseptert i folket, til tross for
alle minusene i lovverket og i
forskningsrapporter som ovenfor.
Bibelen omtaler samboerskap som hor
og sier at de som lever slik, ikke skal
arve Guds rike (1. Kor. 6,9; 7,2;
1. Tess. 4, 2-5). Gud er en kjærlig far,
og innstiftet det livslange ekteskapet
som ramme om kjærligheten mellom
mann og kvinne (Mark. 10, 7 og Ef. 5,
31). Hvor viktig dette er for Gud, ser vi
36
ut fra det sjette bud: «Du skal ikke bryte
ekteskapet», eller «bedrive hor».
I 1. Mosebok 2, 24 kan vi lese at:
«mannen skal forlate sin far og sin mor
og bli hos sin hustru, og de skal være
ett kjød». Dette betyr at mannen går
fra en juridisk og sosial sammenheng
og over i en annen, hvor det blir klart
for alle at disse to ved å inngå ekteskap
har dannet en ny enhet som skal vare
livet ut. Les Matt. 19, 3-. Ut fra Guds
ord kommer en ikke utenom en juridisk
bindende bekreftelse på at ekteskapet
er inngått. Samfunnets ordninger for
ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom
de ikke bryter med Guds ord. For
en som er kristen vil det også være
naturlig at ekteskapet inngås under
Guds ord og bønn. Men vi må ikke
glemme at ekteskapet, ut fra Bibelen,
er en juridisk forandring av livslang
sivilstatus som foretas i full åpenhet og
bekreftes av ekteparet, deres foreldre og
myndighetene.
Samboerskap er bygget på subjektive
følelser og private avgjørelser.
Samboerskap viser manglende vilje til
å ta en avgjørelse og et ønske om å leve
seksuelt sammen uten å ta på seg den
forpliktelsen Bibelen knytter til slikt
samliv.
Det som er veldig alvorlig, er at
samboere ikke vil arve Guds rike. De
kan kanskje kalle seg kristne, men lever
i synd – og har ikke sitt navn skrevet i
«livets bok». Nå er det veldig gledelig
å se at mange samboere som blir frelst,
etter en tid blir minnet om at de lever
i synd, omvender seg og i mange
tilfeller gifter de seg. I menighetene er
vi forpliktet til å holde fram Guds ord i
forhold til ekteskapet, slik at samboere
kan bli advart om sin stilling og kan få
mulighet til å omvende seg.
Med ønske
en velsigne r om
t julehøytid
«I dag er
det født
dere en
frelser i
Davids b
y; han er
Luk. 2:11
Kristus,
Det Gode Budskaps julehefte
Herren.
»
er nå under produksjon.
Det blir et flott julehefte med mye godt og tradisjonelt julestoff,
noveller, andakter, julenøtter, kryssord, juledikt mm
Det blir noe for enhver smak og for små og store!
!
n
o
j
s
i
Vil du selge juleheftet, kontakt elspedisjonen,
Det Gode Budskap
Skinneneveien 236
3178 Våle
Kontakt: Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Go
37
rov
p
d
nr. 8 • september 2010
De Frie
ke
Evangelis
ge
ger i Nor
Forsamlin
Støtt
5
ar
Nr. 1 janu
10
Årgang
2009 •
1, 2
har mistet
vil
een Ungdom
Frelsesarm sstøtte fordi de ikke
soldater.
stat
millioner i
samboende tne
ofile eller
kris
hom
alle
ette
for
ans
ger
ringvirknin
r, også
Dette vil få domsorganisasjone
ung
n den sosiale
rda
hvo
barne- og
r
, og vise
det vårt.
vårt eget BUR mer og mer styrer lan
en
ensretting 10 og 11
E
LES MER SID
med din menighetsannonse
her!
Abonnere på
Det Gode Budskap?
Ring Tlf. 33 06 54 54
arbeider
Vedavågen
l fra Klippen tet ”Livets Tre” i
Ruben Dah
slumprosjek
som en
for tiden ved sil. Her fungerer han
har en
Bra
og
lo,
Sao Pao
nge barna,
l” for de ma
livsglade
”SFO-onke men med varme og
sam
20
og
tid
herlig
SIDE 19
e. LES MER
ner
silia
bra
Kontakt redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135!
Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge
Søndag kl. 18.00 (kl. 19.00 juni-august) Møte
Fredag kl. 19.00 Møte
Tirsdag kl. 12.00 Søstermisjon / kl. 19.00 Musikkøvelse
Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog
Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984
Epost: [email protected]
Hobby
Aluminiumskanoer
fra 12’ - 16’
Kan padles, roes, seiles eller
brukes med el. påhengsmotor.
Veier lite, svært stabile.
www.norcana.no
Kontakt: Asbjørn Egeland
nde
veldig give
nd står i en
er en
Tone Dysjala te i Spania, hvor hun
sende
nes
misjonstje i et spennende og vok s
n
Alfa
ressursperso eid ut fra turistbyen
på
sarb
menighet r om hennes tjeneste
29
me
og
SIDE 28
del Pi. Les
ene LES MER
misjonssid
fra
r han ikke
å! Så vike ne 22, 6
g
al
sk
an
” Ordspråke
en vei hg - am
e dmpin
l e“Lirærs dted
g l e iml ielg h e te r - hy t te r
en un- gca
han blir
selv når
- rom
ku r s/ kon f er an s e s e l s kap - k i o s k
w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o
Solstrand Camping
DFEF i Norge
Velkommen til
Betania, Kristiansand!
tlf. 472 89 778
Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal
Telefon: 38 25 64 37 • Mobil: 916 18 148
Faks: 38 25 92 21
• Tomter
5440 Mosterhamn
Mobil 901 72 549
Fax 53 42 66 78, tlf priv: 53 42 65 33
Vil du ha
en bank som
kjenner deg?
E-post: [email protected]
Torsdag 19:30: Bønnemøte
Fredag 18:30: Junior • 20:30: U-møte
Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte
For oppdatert program:
Søndagkl 11 Høytidsmøte
Kl 19 Sang og musikkmøte
Torsdag kl 19.30 Bibelkveld
Velkommen til DFEF i Stavanger
www.evangeliehuset.net
Tirsdag kl. 18.30: Bønn
Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte
Søndag kl. 11.00 og 19:00: Møte
• Grøfter
Direkte import fra Canada
flere
Det er 50 sesongplasser
forttecamping-vogner,
men her er det
året, hvor
evkull de sitt. Her gjelder
astisk el
egen
r et fant te kall over livet
ventelister.
ha
sin
I
ne
SB
n
heller fin
r konkre
aftskole
og
Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping.den,
• Komplette løsninger
• Byggefelt
DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid
gjennom hele sommeren. Utenom leirsesongen leies stedet ut til
menighetsweekender, selskaper og konferanser/seminarer.
en
Kr
e ha
assen, m olen på side 2, 36
ommen
n store m
sk
av ungd
å følge de sus. Les mer om
det ikke
Je
e.
ed
m
en
id
en
ss
ungdom
vei samm
• Natursteinsmuring
Janne Larsen
kunderådgiver
Tlf. 38 17 35 96
www.sionmoster.no
Velkommen til SION
Den Frie Evangeliske Forsamling
Fløenbakken 57, Bergen
ÅKREHAMN
Den Frie Evangeliske Forsamling
Møter hver fredag og søndag kl. 19.00
Kveldsåpen kafé en fredag
i måneden
Velkommen til møtene
Redaktør:
Leif Frode Svendsen
Kvartnesveien 20
4276 Vedavågen
Mobil: 480 03 520
E-post: [email protected]
[email protected]
Ekspedisjon:
Det Gode Budskap
Skinneneveien 236
3178 Våle
Kontakt: Tina Celand
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Hørmann garasjeporter og portautomatic
Støtt
med din sannonse her! Kontakt
redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135!
Velkommen til DFEF i Bergen!
www.floenkirken.no
Kontorsekretær:
Tina Celand
Skinneneveien 236,
3178 VÅLE
Mobil: 938 22 579
E-post:
[email protected]
Misjons- og
Hjemmesekretær:
Bjørn Olsen
Grimsrødhøgda 72
1791 Tistedal
Telefon: 55591002
Mobil: 99594764
E-post:
[email protected]
Drammensveien 269
3420 Lierskogen
Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10
Ta kontakt på telefon 38 17 35 00
eller www.sparebankenpluss.no for
mer informasjon. Det er alltid hyggelig
å prate med kjentfolk.
Gudstjeneste søndager kl. 11.00.
Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak.
www.saronakra.no
Misjons- og Hjemmeutvalget
Skinneneveien 236
3178 Våle
Tlf. 33 06 54 54
Fax: 33 06 54 55
E-post: [email protected]
Konto: 8220.02.84050
Misjonskalenderen:
Konto: 8220.02.84123
Mange kjenner oss som banken for kristne
organisasjoner i Norge. Det du kanskje
ikke vet, er at vi også kan være din bank.
Vi har lang erfaring med oppfølging av
personkunder over hele landet.
Misjons- og Hjemmeutvalgets leder:
Werner Lidal
5440 Mosterhamn
Telefon: 53 42 64 42
Mobil: 404 03 562
E-post:
[email protected]
Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIK
Terminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES
Manager/operator for Carten Shipping as
DGB på nett:
www.detgodebudskap.no
38
Kontonr: 3000 15 47522
Trykk: Hegland Trykk
Layoutmedarbeider:
Johannes Ådnanes
Det gode budskap kommer ut
11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 550,- pr. år.
Portotillegg kr. 50,- til utland.
Alle henvendelser vedrørende
abonnement, betaling og
adresseforandring skal rettes til
ekspedisjonen.
Innsendt stoff til bladet må
innkomme den 20. i måneden
før utgivelse (ca. den 15. i hver
måned)
Støtt
med din sannonse her! Kontakt
redaktøren eller annonsemedarbeider tlf. 468 98 135!
Hollundsdalen, 5430 Bremnes
Tlf. 53 42 85 40
E-mail: [email protected]
www.innvartrapp.no
39
7EPXZIVOIX1ERHEP
8PJ*E\
nr. 8 • september 2010
B-BLAD
Returadresse:
DET GODE BUDSKAP
Skinneneveien 236, 3178 Våle
Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse
– Gunnar Andås er daglig
leder for bygderadio Vest
Rundt om i Norge har
mange nærradioer
blitt lagt ned, men da
Bygderadioen i Volda var
truet med nedleggelse
bestemte Gunnar Andås
seg for å gripe inn og
redde radioen.
Reddet bygderadioen
Fokus på Volda
Tekst og foto: Rose Høiland
VOLDA: Bygderadioen satte på slutten av
80-tallet med så stor gjeld at nedleggelse
var uunngåelig. Gunnar ble da med i
styret og radioen har siden blitt drevet på
dugnad, og hatt et økonomisk overskudd.
Et AS ble opprettet og Gunnar står i dag
som daglig leder og medeier. Radioen
eier i dag lokalene hvor de holder til og
sendingstiden utvides stadig.
Volda og Ørsta Bygderadio AS startet
sendinger i februar 1989. Radioen dekket
bygdene Volda og Ørsta, men i 2000 ble
radioen slått sammen med Radio Vest i
Herøy og navnet ble endret til Bygderadio
Vest.
Opptil 6000 mennesker får med
seg møtet på Betel
Det er ikke småtteri når Betel Volda nå
sender sine møter på radioen. De når ut til
hele syv kommuner: Volda, Ørsta, Hareid,
Herøy, Ulstein, Sande og Vannylven. Her
bor det omtrent 45.000 mennesker, og
lytterprosenten kommer ofte opp i 15 %.
Alle Betels møter blir tatt opp og sendt på
radioen søndag formiddag. Ikke mange
menigheter har så mange tilhørere som det
Betel Volda har.
Radioen er et samarbeid og
dugnadsprosjekt imellom ulike aktører i
lokalsamfunnet, og ikke bare de kristne.
Av menigheter som er med, er det kun
Betel som har vært med fra starten. I
dag er det flere menigheter som har egen
sendetid i radioen. Hver søndag kveld
samarbeider flere menigheter om en felles
sending.
At radioen har gjort seg synlig i bygda
er det ingen tvil om. Imens vi i de frie
kjenner Gunnar for hans engasjement i
Sri Lanka er han i Volda mest kjent for
radioarbeidet.
Å nå mennesker med evangeliet er
drivkraften til Gunnar når han satte i gang
med dette. Kallet til å nå mennesker har
alltid vært der og det har ingen betydning
hvor man befinner seg. Der man er kan
man nå ut.